hØyrepolitikk manifest tankesmie for all framtid?manifesttankesmie.no › ... › 2 › 2015 › 09...

HØYREPOLITIKK FOR ALL FRAMTID? TISA-AVTALEN OG FOLKESTYRET OVER FELLESTJENESTENE

RAPPORT NR. 2/2015 ! MANIFEST TANKESMIE

Kolstadgata 1, 0652 Oslo • [email protected] • www.manifesttankesmie.no

Rapporten er utarbeidet av Ida Søraunet Wangberg og Lars Gunnesdal i Manifest Tankesmie og Helene Bank, spesialrådgiver i For velferdssta-ten. Nei til EU har bidratt med finansiering. ISBN: 978-82-8353-001-8

INNHOLD:

SAMMENDRAG ................................................................................................................... 3

INNLEDNING........................................................................................................................ 4 Flere mål med forhandlingene.................................................................................................... 5 Handler ikke bare om handel ...................................................................................................... 6 Norske offensive interesser ......................................................................................................... 7 Offentlige tjenester under press? ............................................................................................... 8

INNHOLDET I TISA.............................................................................................................. 9 Markedsadgang for utenlandske selskaper ............................................................................ 10 Nasjonal likebehandling............................................................................................................. 10 Negativ listing ............................................................................................................................... 10 «Frys» og «skralle» .......................................................................................................................11 Nasjonale reguleringer ................................................................................................................11 Usikker tvisteløsning .................................................................................................................. 12

TISA OG OFFENTLIGE TJENESTER................................................................................... 14 Boks 1: Hva regnes som en offentlig tjeneste i Norge? ......................................................... 14 Mange offentlige tjenester holdes ikke utenfor .................................................................... 14 Usikre unntak ............................................................................................................................... 15 Boks 2: Sterke næringsinteresser ønsker liberalisering...................................................... 16 Høyere utdanning med i avtalen............................................................................................... 17 Private utdanningstjenester...................................................................................................... 17 Helsetjenester............................................................................................................................... 18 Helseturisme................................................................................................................................. 19 Kommunale vikarpooler ........................................................................................................... 20 Post under press .......................................................................................................................... 20 Telekom......................................................................................................................................... 20 Boks 3: Norge trekker opp stigen etter seg ............................................................................. 21

TISA OG EØS...................................................................................................................... 22 Boks 4: EØS – Omfattende avtale med viktige unntak.........................................................22 Privatisering av offentlige tjenester.........................................................................................23 Nasjonale reguleringer ...............................................................................................................23 Konkurranseregler og forbud mot offentlig støtte ...............................................................24 Offentlige innkjøp ........................................................................................................................24 Offentlig egenregi.........................................................................................................................25 Boks 5: EUs betingelser for egenregi og utvidet egenregi ...................................................27

OPPSUMMERING .............................................................................................................. 28

NOTER OG FORKLARINGER .............................................................................................30

RAPPORT NR. 2/2015 2

høyrepolitikk for all framtid? 3

SAMMENDRAG ! Norge er et av 50 land som for tiden deltar i forhandlinger om en ny han-

delsavtale for tjenester, kalt TiSA (Trade in Services Agreement). Målet er at avtalen skal sette en global standard for avregulering av tjenester.

! Avtalen kan komme til behandling i løpet av inneværende stortingsperiode. Forhandlingene føres bak lukkede dører, så det er takket være lekkasjer at en rekke kontroversielle forslag nå er kjent. AUTOMATISK OG IRREVERSIBEL

! Det mest dramatiske ved TiSA er ambisjonen om å gjøre avtalen mest mulig irreversibel. En avregulering til fordel for kommersielle interesser vil ikke kunne reverseres innenfor avtalen av et nytt politisk flertall etter neste valg.

! Landene som forhandler må aktivt liste opp alle tjenester de vil unnta fra TiSAs forpliktelser. Alt som ikke listes opp, inkludert tjenester som ikke er funnet opp ennå, vil automatisk avreguleres og åpnes for kommersielle aktører. NORSKE KONSEKVENSER

! Norges regjering vil legge høyere utdanning og en rekke helsetjenester inn under TiSAs handelsregler. Regjeringen vil også frasi Norge muligheten til å stramme inn på frislippet av den omstridte bemanningsbransjen.

! Norge presser på for å gi private utdanningsaktører et særlig vern gjennom

TiSA. Resultatet kan bli at folkevalgte i Norge står uten adgang til å begren-se privat profitt og markedsandeler hos kommersielle interessenter innen skole og barnehage.

! Regjeringen har i sitt åpningstilbud bedt om å få unnta blant annet syke-hustjenester, grunnskole og videregående utdanning, sosiale tjenester, of-fentlig transport, vann og kloakk. Alle unntak må imidlertid forhandles om.

! TiSA kan medføre enda sterkere innsnevring av innbyggernes demokratis-ke kontroll over utformingen av offentlige tjenester enn EØS-avtalen re-presenterer. TiSA kan gjøre det ulovlig for norske kommunestyrer å føre driften av konkurranseutsatte tjenester tilbake til egenregi. FOLKESTYRET KAN SAKSØKES

! Forretningslobbyister som European Services Forum jobber for at private selskaper skal gis rett til å saksøke staten for tapt fortjeneste, hvis sel-skapet mener en demokratisk vedtatt lov kan stride mot TiSAs handelsreg-ler. Hvis de får gjennomslag for dette, vil innsnevringen av folkestyret til fordel for kommersielle aktører forsterkes.


INNLEDNING

I oktober 2012 innledet norske myndigheter hemmelige forhandlinger om handelsavtalen Trade in Services Agreement (TiSA). Norge, EU og 21 andre land deltar i forhandlingene. Disse landene står til sammen for omtrent 70 prosent av verdenshandelen med tjenester, og kaller seg «Really Good Friends of Services».1 «De gode tjenestevennene» har som uttalt mål å forhandle fram en avtale for avregulering av tjenester som langt overgår den eksisterende handelsavtalen med tjenester, GATS, (General Agreement on Trade in Services) i Verdens Handelsorga-nisasjon (WTO).2 Fundamentet for Norges offisielle handelspolitikk er, ifølge Utenriks-departementet, handelsregimet i WTO, da det «bidrar til å sikre at den globale økonomien er basert på internasjonalt samarbeid og en åpen og regelbasert handelspolitikk».3 Men siden 2008 har det så å si vært stillstand i WTO-forhandlingene, blant annet fordi industrilandene har nektet å forhandle om tema som er relevante for utviklingslandene. Etter påtrykk fra sterke næringslivsinter-esser4, har mange land de siste årene tydd til såkalt «nye tilnærmingsmåter» for å fremme en avregulering av verdenshandelen som det ikke er enighet om i WTO.5 TiSA er en slik «ny tilnærmingsmåte».

Landene som deltar i TiSA-forhandlingene er: Australia, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, EU (28 medlemsland), Hong Kong, Island, Israel, Japan, Liechtenstein, Mexico, New Zealand, Norge, Pakistan, Panama, Paraguay, Peru, Sveits, Sør-Korea, Taiwan, Tyrkia og USA. KILDE: Regjeringens nettsider.6 Parallelt med TiSA-forhandlingene pågår det forhandlinger om flere andre kontroversielle handelsavtaler. EU og USA forhandler om TTIP-avtalen (Transat-lantic Trade and Investment Partnership).7 USA, Canada, Mexico og en gruppe land i Asia forhandler om en tilsvarende avtale for Stillehavsregionen, kalt TPP (Trans-Pacific Partnership).8 I tillegg kom Canada og EU i oktober 2013 til politisk enighet om den omfattende avtalen CETA (Comprehensive Economic and Trade Agree-ment).9 Alle disse avtalene innebærer en styrking av store selskapers makt, innflytelse og beskyttelse på bekostning av de enkelte landenes rett til å demokra-tisk regulere næringslivet i allmennhetens interesse.


USA og EU spiller en sentral rolle som pådriver for mange av disse avtalene. Påfallende nok er ingen av de store framvoksende BRICS-landene (Brasil, Russ-land, India, Kina og Sør-Afrika) involvert i noen av avtalene.10 Dette leses av mange som et forsøk på å begrense disse landenes, og kanskje særlig Kinas11, innflytelse på reglene som skal styre verdensøkonomien.12 Det er i dette lyset man må lese Europaminister Vidar Helgesen (H), når han skriver:

Først og fremst dreier TTIP seg om at det vestlige fellesskapet over Atlanteren kan gjenvinne konkurransekraft og evnen til å sette globale standarder. Øko-nomisk styrke er i sin tur avgjørende for Europa og USAs evne til å investere i vår felles sikkerhet.13

KILDE: WikiLeaks.14 FLERE MÅL MED FORHANDLINGENE TiSA-landene har flere mål med de pågående forhandlingene. For det første ønsker man at deltakerlandene skal «fjerne luften» mellom det faktisk gjeldende nivået på avregulering av tjenester, og det man er forpliktet til internasjonalt. I dag har mange land i praksis færre begrensninger på handel med tjenester enn det de har forpliktet seg til i GATS (WTO sin tjenesteavtale). Denne «luften» gir et politisk handlingsrom som gjør det mulig å innføre nye reguleringer på et område som er avregulert. Fjerner man dette handlingsrommet, kan det i praksis bli svært vanskelig for en valgt regjering å reversere politikk vedtatt av en tidligere regjering. For det andre ønsker man å drive fram ytterligere liberalisering gjennom å kreve at hvert land tilbyr en like stor grad av liberalisering som i den mest langtgående frihandelsavtalen de tidligere har undertegnet. For det tredje er det et mål at avtalen skal sette en global standard for handel med tjenester. Denne standarden ønsker TiSA landene skal bli en del av WTO-rammeverket etter hvert. Derfor er avtaleutkastet i hovedsak basert på WTOs tjenesteavtale, GATS.15 Alle WTO-medlemmer har forpliktet seg til å følge en rekke regler og prosedyrer, blant annet om hvordan nye avtaler skal tre i kraft . En gruppe med land, slik som «de gode tjenestevennene», kan ifølge reglene ikke inngå en avtale seg imellom som ikke gir de samme betingelsene til alle WTO-land, uten at det er konsensus om dette. Det er derfor fortsatt usikkert om TiSA kan bli en del av WTO-avtalen.16 Landene som ikke er med, vil i så fall måtte presses eller bli forsøkt overtalt – én etter én om nødvendig - til å godta innholdet i avtalen.17


HANDLER IKKE BARE OM HANDEL 2000-tallets handels- og investeringsavtaler handler ikke lenger om å senke tollsatser, men i økende grad om å fjerne reguleringer som anses som «handels-hindringer». I praksis betyr det ofte lover og forskrifter som har samfunnspolitiske formål. Dermed begrenses rommet for politikk innenfor landegrensene. De offentlige reguleringene som ønskes fjernet er ikke nødvendigvis til hinder for handel som sådan, men er ulike former for reguleringer som næringslivet ønsker å fjerne fordi de på en eller annen måte innskrenker mulighetene til profitt.18 Denne typen avtaler har møtt mye kritikk, blant annet fra Joseph Stiglitz, nobel-prisvinner i økonomi, som mener at økonomer som støtter slike avtaler baserer seg på «tvilsom, tilbakevist økonomisk teori som kun framholdes fordi den tjener interessene til de rike.»19 TiSA har skapt stor bekymring blant fagbevegelse, folkelige bevegelser og akademi-kere, både internasjonalt og i Norge. 345 organisasjoner med flere hundre millio-ner medlemmer har skrevet under et opprop mot avtalen, der de skriver at forhandlingene «følger den vanlige konsernstrategien med å bruke handelsavtaler til å forplikte land til en ekstrem liberalisering og avregulering».20 I begynnelsen av september 2015 ble også Uruguay det første landet til å trekke seg fra forhandling-ene.21 Avgjørelsen kom blant annet som et resultat av stort press fra landets fagorganiserte, som kulminerte i en stor generalstreik.22 Også i Norge mobiliserer stadig flere norske organisasjoner og enkeltpersoner mot TiSA.23 Kritikken har spesielt handlet om konsekvensene for offentlige tjenester og muligheten til å regulere blant annet miljø og arbeidsforhold, samt hemmelighol-det som omkranser avtaleforhandlingene. Her hjemme fremmet for eksempel hovedstyret i kommunenes interesseorganisasjon KS i juni 2015 et krav om konsekvensutredning av TiSA og TTIP, der de ønsket at «potensielle negative resultater for kommunenes og fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres åpent».24 LO krever også konsekvensutredning, inkludert konsekvenser dersom Norge ikke tilslutter seg TiSA. I et vedtak fra 15. juni 2015, skriver de:25

LO ser det som en forutsetning at en TISA-avtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med tjenester i offentlig sek-tor og velferdstilbudet slik det er definert i Norge. Det må ikke legges hind-ringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter.

Videre stiller LO som forutsetning at det skal være mulig å: […] gjennom politiske vedtak gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sekto-rer som tidligere har vært privatisert.

Statssekretær i Utenriksdepartementet Morten Høglund (Frp) er ofte ute i mediene for å forsikre om at TiSA-kritikerne ikke har noe å frykte.26 Regjeringen vil likevel ikke gi innsyn i forhandlingene, som foregår i hemmelighet. Enkelte av forhandlingsdokumentene er merket med at de ikke skal offentliggjøres før fem år etter at avtalen er inngått.27 Senterpartiet og SV la våren 2015 fram et forslag i Stortinget der de krevde offentliggjøring av sentrale dokumenter i forhandlingene,


blant annet «kjerneteksten». Ifølge Liv Signe Navarsete (Sp) var bakgrunnen for forslaget at hun og andre folkevalgte fikk vite mer om TiSA gjennom WikiLeaks enn av egen regjering.28 Forslaget ble nedstemt med argumenter om at det ville skade forhandlingene å offentliggjøre slike dokumenter. Bare få uker etterpå publiserte WikiLeaks lekkasjer fra forhandlingene som omfattet kjerneteksten Sp og SV etterlyste offentliggjøring av, samt mange flere.29 Til sammen gir disse lekkasjene et visst innblikk i hva det forhandles om, og hva som kan bli konsekvensene av avtalen.30 Likevel er mye fremdeles unntatt offent-ligheten, og forhandlingene pågår fortsatt bak lukkede dører. NORSKE OFFENSIVE INTERESSER Norge har allerede en svært liberalisert tjenestesektor, som i stor grad er åpen for utenlandske tjenesteleverandører. Denne liberaliseringen har spesielt skjedd gjennom EØS-avtalen, som er en avtale mellom EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. I TiSA-forhandlingene har norske selskaper sterke interesser i færre reguleringer av forsikringstjenester, ingeniørtjenester, skipsfart, telekom-munikasjon og energitjenester i andre land. Dette kan innskrenke disse landenes muligheter til å utøve aktiv næringspolitikk på samme måte som det Norge har gjort.31 Samtidig innskrenker norske krav mot andre land også vår egen handlefri-het, fordi det dermed forventes at Norge skal være lydhøre for krav fra andre land om liberalisering av våre tjenestesektorer. Statssekretær i Utenriksdepartementet Morten Høglund (Frp) beskriver hva TiSA kan bety for norske selskapers offensive interesser i utlandet på denne måten:

Det norske tjenestemarkedet er begrenset. Istedenfor å møte nasjonale stengsler i utlandet, gir dette norske firmaer en helt annen tilgang til å tilby sine tjenester på utenlandske markeder. […] Alle har lyst på en løsning, men vi har aller mest å tjene på en vellykket TiSA-avtale.32

Særlig er det markedene i land som Kina, India, Brasil, Indonesia, Russland og Sør-Afrika som beskrives som relativt lukkede for norske selskaper.33 Ingen av disse landene er imidlertid med i TiSA-forhandlingene. Men den langsiktige planen for Norge og gruppen «Really Good Friends of Services» er som nevnt at avtalen skal sette en global standard på tjenesteområdet, og på sikt bli en del av WTO-systemet etter at den er ferdigforhandlet. Den norske regjeringen sier i sin stortingsmelding om handelspolitikk at målet med TiSA er å:

[…] skape forutsigbarhet for at eksisterende åpenhet mellom partslandene ikke blir reversert, og å la et større antall land ta del i de markedsåpningene som er gitt gjennom bilaterale og regionale frihandelsavtaler.

Videre skriver regjeringen at:

[…] en forutsetning for å kunne delta og forhandle fram forbedrede rammevil-kår for tjenestehandel, er at Norge viser vilje til å binde vårt allerede åpne tje-nestemarked for utenlandske tjenestetilbydere.34

Regjeringen synes å ha stor tiltro til at alt som er bra for norske tjenesteeksportø-rer, er bra for Norge. Utenriksminister Børge Brende (H) beskriver gjerne avtalen i


positive ordelag, uten innvendinger av noe slag om mulige uheldige konsekven-ser.35 Det sies altså lite om hva som kan være potensielle negative effekter ved en slik avtale, og hvilke grupper i det norske samfunnet, eller i andre land, som kan tenkes å komme dårligere ut.36 OFFENTLIGE TJENESTER UNDER PRESS? Det eneste forhandlingsdokumentet den norske regjeringen har offentliggjort er Norges åpningstilbud, et dokument som viser hvilke tjenesteområder norske myndigheter ønsker å forplikte seg til å underlegge TiSA, og hvilke tjenesteområ-der de ønsker å unnta fra avtalen.37 Dette dokumentet sier noe om prioriteringene til norske myndigheter i forhandlingene, men vi aner ikke hvilke unntak som utsettes for press fra andre lands forhandlere, og som dermed kan bli endret i Norges endelige forpliktelser.38 Bortsett fra dette har regjeringen i liten grad uttalt seg om noe av det som har skjedd i de ti rundene med forhandlinger de har deltatt i etter at åpningstilbudet ble offentliggjort i 2013.39 Denne rapporten er derfor ingen fasit på hvordan den endelige TiSA-avtalen og Norges forpliktelser kommer til å se ut. Rapporten er i stedet et forsøk på å samle og sammenstille den informasjonen som er tilgjengelig om TiSA og hva avtalen kan komme til å bety for offentlige tjenester i Norge. Dette er et puslespill der mange av brikkene mangler, men der vi likevel kan ane hva som kan bli konsekvensene. Som vi skal se, kan TiSA få dyptgripende og i praksis irreversible konsekvenser for muligheten til å utøve demokratisk styring med viktige tjenesteområder. Avtalen kan også bli et hinder for progressiv politikk på områder som klima, velferd, arbeidsliv, distriktspolitikk og miljø.40 Derfor strider det mot demokratiske verdier vi holder høyt i Norge når forhandlingene foregår i hemmelighet, uten innsyn fra offentligheten. Det allerede liberaliserte tjenestemarkedet i Norge skyldes i stor grad vår tilknyt-ning til EU gjennom EØS-avtalen41. Når regjeringen ønsker å «binde vårt allerede åpne tjenestemarked for utenlandske tjenestetilbydere» gjennom TiSA, vil det kunne bety at bestemmelsene i EØS-avtalen gjøres bindende, samtidig som de utvides til å gjelde selskaper fra andre TiSA-land.42 Allerede innskrenker EØS-avtalen det politiske handlingsrommet i styringen av offentlige tjenester som settes ut til private aktører. Vi vil derfor se på om TiSA-avtalen vil kunne føre til ytterligere begrensning av det demokratiske handlingsrommet på visse områder.


INNHOLDET I TISA Handel med tjenester på tvers av landegrenser er i utgangspunktet litt mer komplisert enn handel med varer, fordi de ikke like enkelt kan pakkes i en contai-ner og sendes av gårde. En vanlig måte å beskrive tjenester på, er «alt som du ikke kan slippe på foten din». I motsetning til vanlige varer, som kan sendes over store avstander, involverer ofte salg av tjenester at en person (eller organisasjon) yter noe til en annen person (eller organisasjon).43 TiSA er basert på WTO-avtalen GATS (General Treatment on Trade in Services), som trådte i kraft i 1995. Men sammenliknet med GATS inneholder TiSA en rekke nye elementer for å sikre raskere og mer bindende avregulering. Avtaleutkastene som har blitt lekket fram til nå, viser at TiSA-avtalen etter alt å dømme kommer til å bestå av en «kjernetekst», der de generelle reglene står beskrevet. I tillegg har man såkalte «annexes», eller vedlegg, for ulike tjenestesek-torer og spesielle regler. Vedleggene som er lekket så langt dreier seg om nasjonale reguleringer, profesjonelle tjenester, internasjonale maritime transporttjenester, e-handel, finanstjenester, telekommunikasjon, offentlige innkjøp og flyt av personer over grensene. Kjerneteksten beskriver fire ulike måter handel med tjenester kan foregå over landegrensene, som avtalen dekker:

! Levering av en tjeneste fra et land til et annet. For eksempel når et nettca-sino registrert på Malta har kunder som befinner seg i Norge som spiller på nett.

! Levering av en tjeneste i et land til forbrukere fra et annet land. For eksem-pel dersom du som nordmann bosatt i Norge reiser til Polen for å få utført en kosmetisk operasjon.

! Levering av en tjeneste gjennom kommersiell tilstedeværelse i et annet

land. For eksempel når en norsk filial av et internasjonalt konsulentselskap selger tjenester til norske kunder i Norge. TiSA er derfor også en investe-ringsavtale på tjenesteområdet.44

! Levering av en tjeneste gjennom flytting av arbeidstakere over grensene.45

For eksempel når en entreprenør leier inn et spansk elektrikerfirma til et oppdrag på et norsk byggeprosjekt, og firmaet sender spanske elektrikere til Norge for å jobbe med prosjektet.

Avtalens hovedformål er å sikre markedsadgang for TiSA-landenes tjenestebedrif-ter, og å sikre at disse selskapene ikke får dårligere behandling i TiSA-land enn det landets egne tjenestebedrifter gjør. Hvert lands åpningstilbud i forhandlingene er en oversikt over hvilke tjenesteom-råder landet ønsker skal være forpliktet av avtalen, og hvilke de ønsker å unnta avtalen. Hvert land setter opp en liste med hvilke områder de vil forplikte til avtalens regler om markedsadgang (Market Access), og hvilke områder de vil unnta avtalens regler om nasjonal likebehandling (National Treatment).


MARKEDSADGANG FOR UTENLANDSKE SELSKAPER Dersom et land forplikter et tjenesteområde til avtalens regler om markedsadgang, gir det selskaper fra andre TiSA-land rett til å levere tjenester på dette området gjennom de fire måtene beskrevet over. Inngår man forpliktelser om markedsad-gang, sier man samtidig fra seg muligheten til å styre tjenestemarkeder for samfunnspolitiske formål. Offentlige myndigheter kan for eksempel ikke stille krav til lokalt eierskap, begrense omfanget eller veksten i tjenesteområdet på noen måte, eller utføre tjenestene gjennom offentlig egenregi.46 Forhandlingspartene i TiSA forplikter ulike tjenesteområder til reglene om markedsadgang gjennom såkalt positiv listing. Det vil si at hvert land fører opp de tjenesteområdene man ønsker at reglene skal gjelde for. Hvor mange områder som havner på lista til slutt kommer an på hvordan forhandlingene går. NASJONAL LIKEBEHANDLING Dersom et land binder en tjenestesektor til avtalens regler om nasjonal likebe-handling, betyr det at man må gi selskap fra andre TiSA-land samme vilkår på hjemmemarkedet som det nasjonale tjenesteleverandører har. Reglene om nasjonal likebehandling vil også kunne gjelde offentlig støtte.47 Det kan altså bli ulovlig å gi offentlig støtte, for eksempel gjennom programmer som Innovasjon Norge, til norske bedrifter dersom man ikke tilbyr de samme vilkårene til selskap fra andre TiSA-land. I ytterste konsekvens vil dette også kunne gjelde offentlig støtte som gis til det vi regner som offentlige tjenester. Dette punktet er foreløpig uavklart i de lekkede dokumentene, men under GATS-avtalen gjelder følgende regel:

Dersom et land ønsker å gi støtte til et nasjonalt, men ikke til et utenlandsk selskap, må det ha bedt om et unntak for nasjonal likebehandling på dette om-rådet i sitt tilbud.48

Om dette også vil gjelde offentlige virksomheter er uklart. Likebehandling innebæ-rer at utenlandske og nasjonale aktører skal behandles likt om de er «like», noe offentlige aktører og private selskaper i utgangspunktet ikke er. Likevel kan det argumenteres for at tjenestene de leverer er «like».49 Reglene om nasjonal likebehandling kan også hindre en praksis der man stiller formelt sett like vilkår, men som likevel virker konkurransevridende til fordel for lokale tjenesteleverandører. Det står ikke oppgitt i avtalen hva slags vilkår dette kan være, men man kan tenke seg at det for eksempel kan dreie seg om å stille krav til språk eller kjennskap til lokale forhold. NEGATIV LISTING Landene i TiSA må be om unntak fra nasjonal likebehandling gjennom såkalt negativ listing. Det betyr at man må føre opp alle områder man ikke ønsker skal bindes av avtalen. Dermed blir også framtidige tjenester som ikke er funnet opp ennå underlagt TiSA, med mindre noe annet beskrives i kjernedokumentet eller landenes unntak. Prinsippet kalles ofte «list det eller mist det», og er en av flere vesentlige endringer sammenliknet med GATS-avtalen.50 Professor Jane Kelsey skriver i sin analyse av avtaledokumentene:


Bruken av negativ listing er designet for å utvide myndighetenes bindinger under TiSA langt forbi forpliktelsene under GATS. Den legger et lands framti-dige reguleringskapasitet åpen for feil, utelatelser, uforutsette hendelser, eller en ivrig liberaliserende regjering som er innstilt på å binde hendene til sine etterfølgere.51

«FRYS» OG «SKRALLE» De mye omtalte «frys»- og «skralle»-klausulene gjelder for reglene om nasjonal likebehandling.52 «Frys»-klausulen innebærer at graden av tjenesteliberalisering «fryses» til det nivået det er på idet avtalen trer i kraft. Det betyr at det ikke vil være mulig å innføre nye regler som innebærer fordeler for lokale selskaper sammenliknet med utenlandske senere.53 «Skralle»-klausulen har fått navn etter pipenøkkelen som bare virker når man skrur den ene veien. Klausulen innebærer at dersom et TiSA-land etter avtaleinn-gåelsen går lenger i å liberalisere et tjenesteområde, så kan ikke denne endringen reverseres på et senere tidspunkt.54 Et TiSA-land kan altså bare gå i retning av mer liberalisering og avregulering, men ikke reversere denne utviklingen dersom ny kunnskap tilsier det, eller dersom et nytt politisk flertall ønsker det. Både frys- og skralle-klausulen kan gjøre det umulig eller svært dyrt å innføre nye reguleringer eller gjeninnføre gamle reguleringer som på en eller annen måte kan tolkes som forskjellsbehandling av utenlandske selskaper.55 I GATS-avtalen kan et land trekke tilbake forpliktelser det har gjort i tidligere forhandlingsrunder, mot en forhandlet kompensasjon til andre WTO-medlemmer.56 Både EU og USA har benyttet seg av denne muligheten, som riktignok krevde omfattende forhandlinger.57 Vi vet ikke om det vil finnes en slik mulighet i TiSA, da dette er ett av flere til nå uavklarte punkter i de lekkede forhandlingsdokumentene.58 Sannsynligvis blir det vanskeligere å trekke tilbake forpliktelser i TiSA på grunn av reglene om frys og skralle.59 Statssekretær i Utenriksdepartementet Morten Høglund (Frp) har uttalt at regjeringen «ikke kommer til å godta en klausul om irreversibilitet».60 Likevel beskrives skralle-klausulen på følgende måte, uten å problematiseres, på regjering-ens nettsider:

TiSAs skrallebestemmelse betyr at et land ikke kan gjeninnføre en bestemt ordning som forskjellsbehandlet og som den tidligere har fjernet på et område der landet har tatt forpliktelser. For eksempel har Norge et krav om fast bo-sted for daglig leder i en bedrift etablert i Norge. Dette har Norge i åpningstil-budet gjort gjenstand for skralle. Dersom dette kravet fjernes fra norsk regel-verk, vil skrallen fange dette opp, og kravet vil ikke kunne gjeninnføres.61

NASJONALE REGULERINGER Regler om nasjonale reguleringer i handelsavtaler har tidligere møtt stor motstand i WTO. TiSA-avtalens vedlegg om nasjonale reguleringer er det også stor uenighet om, ifølge de lekkede forhandlingsdokumentene. TiSA-landene forsøker å utforme en avtaletekst som sikrer at kvalifikasjonskrav, søknadsprosedyrer, tekniske standar-


der og lisenskrav ikke utgjør «unødvendige» handelshindringer. Dersom det blir enighet blant landene, er det mulig vedlegget blir en del av avtalens kjernetekst utover i forhandlingene.62 Blir TiSA-landene enige om omfattende regler for nasjonale reguleringer, kan det få store konsekvenser for hvert lands demokratiske frihet til å utforme egne regler og prosedyrer for å styre samfunnet. Reglene vil antakeligvis også gjelde for reguleringer som ikke er direkte hinder for handel på tvers av landegrenser, men som på en eller annen måte kan begrense muligheten til profitt. Den amerikanske interesseorganisasjonen for handelsnæringen, National Retail Federation, forventer at TiSA-landene skal:

[…] arbeide for å lette reguleringer som påvirker varehandel, inkludert restrik-sjoner på butikkstørrelse og åpningstider, som, selv om det ikke nødvendigvis er diskriminerende, påvirker storskala varehandelsbedrifters evne til å oppnå effektiv drift.63

Blir slike begrensninger på nasjonale reguleringer en del av den endelige avtalen, kan et lands regulering av for eksempel åpningstider, arbeidstid og arealbruk tolkes som brudd på TiSA-avtalen. Resultatet kan bli en kraftig begrensning av mulighe-ten til å regulere arbeidsliv, miljø og forbrukerrettigheter. Selv om den foreløpige avtaleteksten slår fast TiSA-landenes «rett til å regulere», blir denne retten sannsynligvis svært utvannet, ettersom den bare kan utøves i tråd med avtalens mange forpliktelser.64 Kort fortalt innebærer det at man bare har rett til å regulere dersom reguleringene ikke strider mot avtalens regler. Til syvende og sist blir det opp til det oppnevnte tvisteløsningsorganet å avgjøre hvordan de ulike bestemmelsene i avtalen skal tolkes.65 USIKKER TVISTELØSNING Det er fremdeles uklart hvilken tvisteløsningsmekanisme som blir gjeldende for TiSA. En tvisteløsningsmekanisme er den måten konflikter om eventuelle brudd på handels- og investeringsavtaler blir avgjort på . Det kan enten skje mellom deltakerlandene, gjennom en såkalt stat-stat-mekanisme, eller ved at et selskap kan gå til sak mot en stat de mener har brutt avtalen, gjennom en såkalt investor-stat-mekanisme. I de lekkede forhandlingsdokumentene står det foreløpig ingenting om hvilken tvisteløsningsmekanisme det forhandles om, men EU har blant annet uttalt at de ønsker seg en «effektiv» mekanisme, som skal ses i lys av mekanismen som gjelder i WTO.66 I WTO-systemet brukes en stat-stat-tvisteløsningsmekanisme, som innebærer at en stat går til sak mot en handelspartner på vegne av et selskap som mener at betingelsene i en inngått handelsavtale er brutt. Det er som nevnt tvil om TiSA-avtalen i det hele tatt vil kunne bli godkjent som en del av WTO-systemet67, og tvisteløsningen kan dermed ende opp med å bli en parallell variant av WTOs eksisterende stat-stat-tvisteløsningsordning.68 Den sterke lobbygruppen European Services Forum, der blant andre Telenor er representert, jobber imidlertid for en investor-stat-tvisteløsningsmekanisme i TiSA.69 TTIP-avtalen og flere bilaterale investeringsavtaler (BITs) inkluderer en slik løsning, som innebærer at et selskap kan gå direkte til sak mot en stat som for eksempel har innført reguleringer som de mener er til skade for deres framtidige


fortjeneste. Sakene foregår utenfor statens nasjonale rettsapparat, og kalles ISDS (Investor-State Dispute Settlement).70 Under slike ordninger er det bare selskaper som kan saksøke stater, og ikke motsatt.71 Saker mellom stater gjennom WTO-systemet var den vanligste formen for tvisteløsning fram til begynnelsen av 2000-tallet.72 Dette mønsteret har endret seg radikalt de siste årene. Over 100 stater har til nå blitt saksøkt av hovedsakelig europeiske og amerikanske investorer i over 600 ulike saker, ifølge UNCTAD.73 Bare i 2014 ble det registrert 42 nye slike saker. Det er uklart hvordan TiSA vil virke sammen med andre handels- og investerings-avtaler på dette punktet. Colombia er for eksempel bekymret for om TiSAs most favoured nation-bestemmelse vil gjøre ISDS gjeldende for Colombias TiSA-forpliktelser. Denne bestemmelsen innebærer at de «beste» betingelsene som gjelder i andre avtaler med andre land automatisk vil gjelde for alle TiSA-land.74 Det samme problemet kan Norge komme opp i dersom vi inngår bilaterale investeringsavtaler som inkluderer investor-stat-tvisteløsning. Regjeringen ønsker slike avtaler på tross av massiv kritikk. En forkjemper for at Norge skal inngå flere BITs, er professor i statsvitenskap Helge Hveem. Han mener at kritikken mot slike avtaler bunner i «den innarbeidede ideen om at nasjonal suverenitet skal trumfe andre aktører og hensyn».75 Bak denne posisjonen ligger altså en tanke om at et multinasjonalt selskap nærmest skal kunne sidestilles med, eller ha forrang over, en nasjons folkevalgte organer. Blant kritikerne er flere ledende norske jurister som mener bruken av internasjo-nale voldgiftstribunal, som ISDS-tvisteløsning innebærer, vil bety en myndighets-overføring som er i strid med grunnloven.76


TISA OG OFFENTLIGE TJENESTER I de siste tiårene har vi fått et stadig større innslag av kommersielle aktører som utfører tjenester finansiert av det offentlige. Dette er en form for privatisering av tjenestene. Konsekvensen av dette er at tjenestene blir mer preget av forretnings- og markedstenkning enn av forvaltningsprinsipper og fellesskapsløsninger, selv om de fremdeles finansieres og tildeles av det offentlige. Etter en periode med relativt lav vekst i privat sektor, har offentlige tjenester blitt et attraktivt investeringsområde for private kapitalinteresser. Risikoen er liten – det offentlige er en sikker betaler –, etterspørselen er jevn, og avkastningen har tidvis vært bedre enn innen annen næringsvirksomhet.77 Selv i økonomiske nedgangstider trenger folk helsetjenester, sykehjem, utdanning og vann. Behovene for blant annet eldreomsorg vil også øke i stort omfang i tiårene som kommer, i takt med at befolkningen blir eldre. Gjennom TiSA ønsker sterke næringslivsinteresser å få økt markedsadgang til de offentlige tjenestene, og å gjøre velferdstjenester til en internasjonal handelsvare.

BOKS 1: HVA REGNES SOM EN OFFENTLIG TJENESTE I NORGE? Offentlige tjenester er en betegnelse på tjenester som ikke organiseres eller finansieres gjennom markedet, men gjennom fellesskapet, enten det er stat, fylke eller kommune. Hvilke tjenester som er offentlige og hvilke som regnes som private varierer fra land til land. I Norge er for eksempel de aller fleste helsetjenes-ter offentlige, mens det amerikanske helsevesenet for eksempel har en overvekt av private helseinstitusjoner og en høy andel privat finansiering. Hva som regnes som offentlige tjenester varierer også over tid. Tjenester som tidligere tilhørte offentlig sektor, som post, vannforsyning og samferdsel, har blitt privatisert i mange land de siste tiårene. Samtidig ser vi også en trend i retning av rekommunalisering og renasjonalisering av tidligere privatiserte tjenester, etter hvert som man oppdager privatiseringens uheldige konsekvenser.78 Et kjennetegn ved mange offentlige tjenester er at det ikke er størrelsen på lommeboka di som avgjør om du har tilgang til dem. Mange offentlige tjenester, som utdanning og helsetjenester, finansieres gjennom skatt. De fleste offentlige tjenester har man rett til som innbygger i et land. Noen betaler man ikke for, mens andre har en liten egenandel, slik det for eksempel er i Norge for helsetjenester og barnehageplasser. Andre igjen er basert på selvkost, som vann og renovasjon. Offentlige tjenester kan bestå av både helse-, utdannings- og sosialtjenester, og tjenester av mer teknisk art, som for eksempel vannforsyning, kloakk, renovasjon, post, transport og telekommunikasjon. MANGE OFFENTLIGE TJENESTER HOLDES IKKE UTENFOR Landene som forhandler om TiSA er tydelige på at de ønsker en omfattende og dyptgripende avtale, «with no a priori exclusion of any sector or mode of supply»,79 altså en avtale der ingen sektorer eller leveringsmetoder holdes utenfor. TiSA skal omfatte «enhver tjeneste i enhver sektor, unntatt tjenester som leveres gjennom myndighetsutøvelse».80 Gjennom mediene har regjeringen derfor prøvd å møte bekymringer i norsk offentlighet med at offentlige tjenester ikke er en del av


forhandlingene.81 Men definisjonen av begrepet «tjenester som leveres gjennom myndighetsutøvelse» er smal. For å regnes som «myndighetsutøvelse» må en tjeneste verken ytes på kommersiell basis, eller i konkurranse med en eller flere tjenesteleverandører.82 Dette gjør det generelle unntaket for offentlige tjenester svært begrenset. Det vil bare dekke tjenester som utelukkende utføres av det offentlige med egne ressurser og egne ansatte, også kalt egenregi. I praksis vil det derfor kun gjelde et lite fåtall av offentlige oppgaver, som forsvar, politi og rettsvesen. Unntaket vil ikke gjelde offentlige tjenester der det finnes aktører som driver kommersielt parallelt med det offentlige tilbudet. Det at det finnes noen privatskoler med kommersielle eiere i Norge, fører dermed til at grunnutdanning ikke automatisk er unntatt avtalens bestemmelser. Det er også uklart om innslag av egenbetaling kan tolkes som at tjenesten ytes på kommersielt grunnlag.83 Innslag av egenbetaling finner vi for eksempel i helseve-senet og barnehagesektoren, samt i tjenester som vannforsyning, renovasjon, post, offentlig transport og liknende. Alle former for konkurranseutsatte offentlige tjenester er i prinsippet med i avtalen, fordi de ytes i konkurranse med en eller flere tjenesteytere. Det samme vil gjelde for tjenester med såkalt fritt brukervalg, der det offentlige fremdeles betaler, men man kan velge om man ønsker at tjenesten skal utføres av det offentlige eller private aktører. USIKRE UNNTAK Mange land har bedt om unntak for en rekke offentlige tjenester i sine åpningstil-bud i forhandlingene, for å skjerme dem fra avtalens bestemmelser.84 Norge har blant annet bedt om unntak for utdanningstjenester (grunnutdanning og videregå-ende utdanning, ikke høyere utdanning), sykehustjenester, sosiale tjenester, jernbanetransporttjenester, vannforsyning og kloakktjenester.85 Hvorvidt disse unntakene blir stående gjennom forhandlingsprosessen, er høyst usikkert. Landene som deltar i forhandlingene må forplikte seg til et like høyt eller høyere nivå av tjenesteliberalisering enn det de har gjort i en hvilken som helst frihandels-avtale tidligere. Dette har man lagt inn for å sikre at startpunktet for forhandlinge-ne går lenger enn tidligere forpliktelser. Og det er bare startpunktet. Landene som deltar i forhandlingene er ventet å gå lengre, både gjennom å ta på seg nye forplik-telser, og ved å gå med på nye regler.86 Partene utøver også press overfor hverandre for å sikre de offensive interessene til eget næringsliv. Blant de lekkede forhandlingsdokumentene som er publisert av WikiLeaks, finner vi dokumenter med krav fra en forhandlingspart til en annen, blant annet en samling krav fra EU overfor Israel. Her skriver EUs forhandlere at Israels åpningstilbud er et «veldig dårlig tilbud, telekom, distribusjon og transport må forbedres; utdanning, helse og rekreasjon må forpliktes.»87 I den lekkede tidsplanen for forhandlingsrunden i juli 2015, kommer det fram at forhandlingsrunden åpnes med en gjennomgang av forhandlingspartenes reviderte åpningsposisjoner.88 Disse vet vi ingenting om, det er hemmeligholdte dokumen-ter. Om Norges unntak blir stående, er avhengig av hvor sterke interesser selskaper i andre TiSA-land har av å komme inn på disse markedene. Det er også usikkert hvor viktig de norske forhandlerne anser unntakene for offentlige tjenester å være,


veid opp mot eksportinteressene norske selskaper har i liberalisering av blant annet shipping og telekom i andre TiSA-land. BOKS 2: STERKE NÆRINGSINTERESSER ØNSKER LIBERALISERING Telenor er ett av 21 selskap som sammen med BusinessEurope (paraplyorganisa-sjonen NHO er medlem av) har startet European Services Forum (ESF). Forumets formål er å påvirke handels- og investeringsavtaler som inngås mellom ulike land. TiSA er en nøkkelprioritering for ESF, som ifølge egne ord er «en sterk forkjemper for et ambisiøst TiSA-resultat».89 ESF driver knallhard lobbyvirksomhet overfor EU og andre lands forhandlere, og presser blant annet på for at EU skal gå med på å fjerne restriksjoner på dataflyt over grenser, noe som får alvorlige konsekvenser for personvernet. ESF jobber for at TiSA-landene skal ta på seg store forpliktelser når det gjelder markedsadgang og offentlige innkjøp, og ønsker seg en avtale som gir selskap basert i EU-land rett til å legge inn anbud i alle anbudskonkurranser utlyst av offentlige enheter, enten det er sentrale eller lokale myndigheter, skoler, universiteter, sykehus og liknende. Lobbyorganisasjonen uttrykker bekymring overfor debatten om investor-stat-tvisteløsningsmekanismen (se avsnitt om tvisteløsning under). Organisasjonen mener det førende prinsippet i slike tvisteløsningsmekanismer bør være å beskytte EU-selskaper mot diskriminerende behandling av vertsmyndigheter, heller enn å beskytte myndigheter mot saker ført av selskaper.90 Forholdet mellom EU og ESF har blitt beskrevet som «omvendt lobbyisme», siden EU selv har ytret et ønske om at næringslivet skal samle seg om krav til EUs forhandlere.91 EUs sjefsforhandler Michel Servoz har uttalt: «Vi fikk forhandlings-posisjonene vi inntok bekreftet av ESF, slik at vi kunne være sikre på at de tilfreds-stilte deres behov.» EU har også gitt ESF eksklusiv tilgang til de hemmelige forhandlingsdokumentene. Mens fagforeninger kun hadde ett møte med fagfore-ninger om handel med tjenester i 2012, hadde ESF mer enn 20.92 På internasjonalt nivå finnes også en sammenslutning for tjenesteselskaper kalt Global Services Coalition93, og i USA finnes den tilsvarende organisasjonen Coalition of Services Industries.94 Alle driver lobbyvirksomhet rettet mot TiSA-forhandlingene. Amerikanske storselskaper som opererer innenfor tjenestesekto-ren har også opprettet nettverket «Team TiSA», som har som hovedmål å sikre en ambisiøs avtale som legger til rette for massiv liberalisering av tjenestesektoren. Nettverket er ledet av seks store selskaper, deriblant IBM, Citigroup og Walmart. Blant medlemmene er Alliance for Global Health and Competitiveness, en paraplyorganisasjon for private internasjonale helsekonsern.95 I Høyre-Frp-regjeringens politiske plattform kommer det tydelig fram at regje-ringens ideologiske overbevisning er at offentlige tjenester knapt fortjener noen særstilling i økonomien:

Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig sektor.96

Jussprofessor Ole Kristian Fauchald har uttalt til Adresseavisen at det er «realis-tisk at utfallet blir mer liberalistisk enn det regjeringen sier de jobber for, for eksempel med strengere krav til offentlige reguleringer».97 Om unntakene for


offentlige tjenester ikke uthules i denne omgang, vil presset fortsette i kommende forhandlingsrunder. Når regjeringen snakker om velferdstjenester og TiSA, nevner de ofte at utdanning, sykehustjenester og sosiale velferdstjenester er unntatt i åpningsposisjonen. Dette er identisk med kravet fra Arbeiderpartiet til TiSA-forhandlingene, de mener også at utdanning, sykehustjenester og sosiale velferdstjenester skal holdes utenfor.98 Blir de norske unntakene stående, er det likevel verdt å se på hva Norge ikke har valgt å skjerme fra avtalen. I Norges åpningstilbud ser vi i detalj hvilke tjenesteom-råder regjeringen ønsker å binde til avtalen, og hvilke den ønsker å holde utenfor. Her er det flere påfallende «hull» i vernet av offentlige tjenester. HØYERE UTDANNING MED I AVTALEN Den norske regjeringen har i åpningstilbudet ønsket å unnta grunnutdanning99 og videregående utdanning fra bestemmelsene om markedsadgang og nasjonal likebehandling. Høyere utdanning ønsker de derimot ikke å unnta.100 Innen forskning og utvikling er det kun bedt om unntak for naturvitenskaplige og tverrfaglige forsknings- og utviklingstjenester.101 Dersom åpningstilbudet blir stående, forplikter altså norske myndigheter seg til å gi selskaper fra andre TiSA-land full og likeverdig markedsadgang innen høyere utdanning i Norge. I tillegg forplikter myndighetene seg til å gi disse selskapene samme behandling som norske utdanningsinstitusjoner. Det kan også inkludere å ta del i konkurransen om norske studenter med medfølgende offentlig finansiering. TiSA-reglene om markedsadgang betyr blant annet at man ikke kan ha restriksjo-ner på hvilken type juridisk enhet som leverer en tjeneste. Dette kan innebære at det ikke blir mulig å behandle ideelle forsknings- og undervisningsstiftelser annerledes enn kommersielle utdanningskonsern. Den norske regjeringen ser altså ikke på universiteter og høyskoler som offentlige tjenester som bør skjermes fra avtalens bestemmelser, på tross av at de finansieres av det offentlige og har samfunnsmessig viktig rolle. Flere EU-land, blant dem Finland, Sverige og Østerrike, ønsker derimot å unnta høyere utdanning fra avalen.102 TiSA vil sannsynligvis også regulere prosessen med godkjenning og autorisering av utdanningsinstitusjoner gjennom vedlegget i avtalen om nasjonale reguleringer, som legger føringer på statenes mulighet til å regulere tjenester som er underlagt TiSA. Hvilke konsekvenser dette vil få i praksis vet vi ikke før et selskap eventuelt bestemmer seg for å klage på det de mener er unødvendige reguleringer og godkjenningsprosedyrer. PRIVATE UTDANNINGSTJENESTER Mens de norske forhandlerne har bedt om unntak for grunnskole og videregående utdanning, ser det samtidig ut til at de er sterke pådrivere for avregulering av utdanningstjenester under vedlegget til avtalen om «profesjonelle tjenester». Sammen med tre andre land foreslår Norge at private utdanningstjenester, fra barnehage og grunnskole til høyere utdanning og voksenopplæring, skal inn i definisjonen på «profesjonelle tjenester». Korea, Japan, Mexico, Chile og Taiwan er alle imot at private utdanningstjenester skal inn på denne lista.103


På grunn av intern uenighet er det vanskelig å si hvilken status vedlegget om profesjonelle tjenester får i den endelige avtalen. Følgende avtaletekst er foreslått, under tittelen «Cross-border supply of Professional Services»: «Hvert land skal ta på seg forpliktelser uten begrensninger for å tillate grensekryssende levering av profesjonelle tjenester» (vår utheving).104 Blir denne formuleringen stående, kan det bli vanskelig å reservere seg mot forpliktelsene i vedlegget. Dette eksemplet brukes også av japanske forhandlere i et dokument der de beskriver bekymringer rundt avtalens ulike forpliktelsesnivåer. De japanske forhandlerne er bekymret for om reglene som ikke tillater å gjøre unntak i enkelte vedlegg også kan gjøre unntak fra forpliktelser i andre deler av avtalen ugyldige. De er også bekymret for om disse reglene kan undergrave de enkelte TiSA-landenes mulighet til å iverksette eller beholde ulike politiske tiltak for å for eksempel fremme forbrukerbeskyttelse.105 Det kan altså virke som at de norske forhandlerne presser på for at alle TiSA-landene skal forplikte seg til å åpne opp utdanningssektorene sine for private tjenesteleverandører fra andre land. Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Forskerforbundet har uttalt seg sterkt kritisk til dette. I et brev til utenriksmi-nister Børge Brende skriver de blant annet at «det bør være utdanningspolitiske og ikke handelspolitiske avveininger som skal styre utdanningssystemet. Det er derfor svært kritikkverdig at Norge tilsynelatende presser på for å utvide virkeområdet for avtalen til å omfatte private utdanningstjenester».106 Den internasjonale lærerorganisasjonen Education International oppfordrer også Norge til å trekke sin støtte til dette forslaget.107 HELSETJENESTER Den norske regjeringen har bedt om unntak for sykehustjenester og sosiale tjenester i åpningstilbudet sitt. Men det som kalles «medical services» har de bundet til avtalen. Denne tjenestekategorien inkluderer generelle og spesialiserte helsetjenester som konsultasjoner innen barnemedisin, gynekologi, nevrologi og psykiatri, kirurgiske konsultasjoner, ulike medisinske behandlinger som dialyse, cellegift, strålebehandling, og analyse og tolkning av medisinske bilder som røntgen, EKG og endoskopi. Den norske regjeringen har også bundet fødsler og relaterte tjenester, sykepleietjenester, fysioterapi eller ambulansetjenester til avtalen.108 Reglene om nasjonal likebehandling og markedsadgang vil altså gjelde for slike tjenester, og det er vanskelig å si hvordan dette vil påvirke offentlige helsetjenester. Det kan tenkes at andre TiSA-lands helsekonsern vil kunne kreve lik rett til å motta offentlige subsidier som de private selskapene helsevesenet har avtaler med, fordi dagens ordning kan tolkes som diskriminerende. Høyre-Frp-regjeringen har innført det de kaller «fritt behandlingsvalg» i rusom-sorg og psykiatri. Dette er en ordning hvor pasienter eller brukere selv kan velge hvor de vil motta behandling som det offentlige finansierer. Det er mulig å velge kommersielle selskaper som ikke tidligere har inngått avtaler med det offentlige helsevesenet. Dette er en reform som innebærer et frislipp for kommersielle aktører og som letter tilgangen deres til offentlige helsekroner. Reformen har fått mye kritikk, blant annet fra Helse Sør-Øst, som mener ordningen kan gjøre det vanskeligere å sikre helhetlige pasientforløp og god samhandling når det åpnes for


nye aktører som ikke har avtale med det offentlige. Helseforetaket frykter også at rask vekst hos private leverandører vil kunne tappe det offentlige helsevesenet for fagfolk.109 Foreløpig er ordningen med fritt behandlingsvalg begrenset til rus og psykiatri, et område som regjeringen har bedt om å få unnta fra TiSA sammen med andre sosiale tjenester. Men dersom ordningen utvides til å omfatte behandlinger som er bundet til TiSA-avtalen, som for eksempel dialyse, cellegift og strålebehandling, vil det kunne få store konsekvenser. Siden frys- og skralle-klausulene da vil gjelde, kan det bli vanskelig å reversere ordningen, så lenge helsekonsern fra andre TiSA-land nyter godt av ordningen. HELSETURISME Blant de lekkede forhandlingsdokumentene er en samling forslag om helsetjenes-ter, som ble presentert av Tyrkias delegasjon i september 2014. Tyrkias forslag går ut på å fremme såkalt helseturisme. Helseturisme innebærer at pasienter fra et land får med seg forsikringspenger eller offentlige midler for å dekke utgifter til medisinsk behandling i et annet land.110 Tyrkia ser ut til å ha sett seg ut en rolle som en stor tilbyder av helsetjenester i Europa111, med konkrete planer om å kunne behandle opptil 750 000 utenlandske helseturister årlig.112 I forslaget ses ikke helsetjenester på som en offentlig og sosial tjeneste, men som et markedsorientert system der innbyggere i et land er forbrukere i et globalisert helsemarked. Tyrkia mener at ventelistene i mange land kan kortes ned dersom folk lettere kan reise til andre land for å få behandling. Dessuten kan helsetjeneste-ne på denne måten bli billigere, fordi land med færre reguleringer og et lavere lønnsnivå kan yte helsetjenester til en lavere kostnad.113 For Norge og andre land med høyt lønns- og kostnadsnivå, vil konsekvensene kunne bli dramatiske dersom dette blir en del av TiSA-avtalen. Dersom offentlige helsekroner går til helseforetak i land som Tyrkia framfor til vårt eget offentlige helsesystem, blir det enda færre midler til investeringer og opplæring av helseper-sonell. Dette kan igjen virke selvforsterkende på det problemet som skal løses av disse forslagene – nemlig lange ventelister. Dersom land begynner å sette ut store deler av helsetjenestene sine til utlandet, vil det også kunne rettferdiggjøre lavere investeringer i det offentlige helsevesenet og mindre satsing på opplæring og rekruttering av egne helsearbeidere. Dette kan også svekke et lands helseberedskap ved store ulykker og andre kriser. En ordning med omfattende helseturisme finansiert av offentlige midler krever en omlegging av finansieringen av helsevesenet fra rammebevilgninger til stykkpris-ordning og forsikringer. På denne måten blir det lettere å ta med seg helsekronene ut av landet. Dersom dette blir en del av TiSA, kan landene som forplikter seg til avtalen derfor oppleve et press for å legge om finansieringsordningene i helsevese-net. Ordningen vil også kreve et enormt helsebyråkrati som skal godkjenne ulike behandlingssteder i andre TiSA-land. Samtidig er det helsevesenet i pasientens hjemland som må ta seg av eventuelle komplikasjoner og andre problemer som vil kunne oppstå etter behandling i et annet land.114 For landene som blir mål for helseturismen vil ordningene også kunne få alvorlige konsekvenser. Helsepersonell vil bli omdirigert fra offentlige tjenester til helsetje-nesteeksport, fordi denne sektoren vil kunne tilby bedre betaling og bedre fasilite-


ter. Dette vil svekke det offentlige helsevesenet. Ordningen vil også kunne føre til at utdanning og opplæring av helsepersonell, finansiert av skattebetalerne, vil bli brukt på utenlandske pasienter framfor helsetjenester til de samme skattebetaler-ne. Pasientene vil kunne oppleve å bli isolert fra familie og annen støtte når de blir behandlet i utlandet. Dessuten kan godkjenningen av utenlandske klinikker komme til å skje uten at man tar hensyn til språk, religion eller kulturelle forhold som er viktige for pasienten.115 Tyrkia ser for seg at forslaget om helsetjenester og pasientmobilitet blir til et eget vedlegg til TiSA-avtalen. Det står ingenting i forslaget om det vil være mulig å reservere seg fra vedlegget, eller om det vil være obligatorisk for alle TiSA-land.116 KOMMUNALE VIKARPOOLER Regjeringen har ikke bedt om unntak for bemanningsbransjen i sitt åpningstilbud i TiSA-forhandlingene. I Norge er det ingen begrensninger på om et bemanningssel-skap kan etablere seg eller tilby sine tjenester, og mange har hovedkontor og datterselskap utenfor Norge, som for eksempel Adecco, Manpower, ISS og Orange Group. Med bemanningsbransjen som en del av TiSA, kan det i praksis bli umulig å innføre tiltak som strammer inn på frislippet av bransjen. Flere kommuner har etablert egne «vikarpooler», fordi de har erfart at det er billigere enn å leie vikarer gjennom bemanningsselskaper og fordi de får bedre kontroll med vikartjenestene. TiSA kan imidlertid sette en stopper for dette. Gjennom reglene om markedsadgang kan det bli ulovlig å opprette en kommunal vikarpool med monopol på vikartjenester innen de kommunale helsetjenestene. Dette vil nemlig svekke markedsadgangen til de kommersielle bemanningsbyråe-ne. POST UNDER PRESS Den norske regjeringen har bedt om unntak for posttjenester i TiSA-avtalen, men det er uvisst om dette unntaket blir stående. Store selskaper som Fedex og Deutsche Post har sterke interesser i avregulering av ulike lands postvesen, og driver begge aktiv lobbyvirksomhet opp mot TiSA-forhandlingene. FedEx har levert en liste med ønsker til de amerikanske forhandlingene, der de blant annet ønsker like konkurransevilkår mellom offentlige og private leverandørtjenester. Selskapet ønsker å fjerne reguleringsfordelene som en del nasjonale postvesener fremdeles har. Men disse fordelene er gitt for at postvesenene også skal kunne levere post til deler av landet som private budfirma ikke er villig til å levere til, i hvert fall ikke til samme priser som i de mest sentrale strøkene. Dersom de nasjonale postvesenene mister disse fordelene, vil det bli vanskelig for dem å oppfylle mandatet de har om å gi rimelige posttjenester til lik pris, over hele landet.117 TELEKOM Telekommunikasjon er viktig infrastruktur, og var fram til 1990-tallet å regne som offentlig infrastruktur i mange land.118 I Norge forvaltet staten all telekommunika-sjon mellom 1899 og 1998. Televerket ble i 1994 omgjort til et statsaksjeselskap, som i 1995 fikk navnet Telenor. I 2000 ble Telenor delprivatisert og børsnotert, men den norske staten er fremdeles majoritetseier i selskapet. Gjennom årene som eneste leverandør av telekomtjenester i Norge, bygget Televerket seg opp og


utviklet teknologi som har ført til at Telenor i dag er et internasjonalt konkurran-sedyktig teleselskap med virksomhet i mange land. I dag har Telenor omtrent 33.000 ansatte i utlandet, og i underkant av 4000 i Norge. Telenor har sterke interesser i TiSA-avtalen, og driver altså knallhard lobbyvirk-somhet opp mot forhandlingene (se boks 1). Selskapet ønsker å få på plass en handelsavtale som blant annet forbyr land å ha restriksjoner på hvor stor andel av telekommunikasjonstjenestene i landet som kan være eid av utenlandske aktører. Med andre ord ønsker den norske regjeringen og Telenor å hindre andre land i å gjøre det samme som Norge gjorde da vi bygde opp Televerket til å bli et konkur-ransedyktig selskap. Det samme ser vi på energifeltet, der Norge er en pådriver for å gjøre oppbyggingen av selskaper som Statoil ulovlig (boks 3). BOKS 3: NORGE TREKKER OPP STIGEN ETTER SEG Den norske oljesektoren ble bygget opp ved hjelp av sterk offentlig styring og streng regulering av de utenlandske oljeselskapene. Norge hadde erfaring med å forholde seg til utenlandske storselskaper som var ute etter å berike seg på ande lands naturressurser gjennom vannkraftutbyggingen.119 Da det ble funnet olje på norsk sokkel, hadde ikke Norge mye oljekompetanse å skryte av. Vi trengte de utenlandske selskapenes ekspertise, men det ble stilt en rekke krav, og Statoil ble opprettet som en statlig virksomhet for å sikre norsk styring og kontroll over oljen. Til store protester fra amerikanske oljeselskap fikk Statoils datterselskap kontroll med rørledningsnettet fra Ekofisk-feltet til kontinentet. Da konsesjonene for Statfjord-feltet, et av verdens største oljefelt, ble delt ut, fikk Statoil 50 prosent, mens selskapene Esso, Shell, Conoco og Mobil fikk andeler på mellom 10 og 15 prosent hver. Vedtaket ble gjort under den norske regjeringens uttalte mantra: «Nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinen-talsokkel». Norske selskaper og myndigheter kjemper i dag for å «trekke opp stigen etter seg», gjennom å hindre andre land i å ta i bruk samme virkemidler som den norske oljeformuen og det norske industrieventyret er bygd opp gjennom.120 Norge har i TiSA-forhandlingene lagt fram et forslag til regler på energifeltet sammen med Island. Der står det blant annet at medlemslandene skal forplikte seg til å fjerne «distortions originating from the dominant position of [national] energy companies», noe som trolig ville gjøre det ulovlig for andre land å lære av den rollen Norge ga Statoil da den norske oljesektoren ble bygget opp.121 Dette er en sak Norge allerede har frontet i flere år gjennom WTO-systemet.122 For å si det med oljehistoriker Helge Ryggviks ord: Norge (har) fått en økonomi hvor hovedaktørene har samme underliggende interesser som de selskapene den første norske oljepolitikken hadde som mål å beskytte landet mot.123


TISA OG EØS Norge har allerede gått langt i å liberalisere tjenestesektoren og å åpne den for internasjonal konkurranse gjennom EØS-avtalen. Landene som deltar i TISA-forhandlingene, er forventet å tilby en like stor grad av liberalisering som i den mest langtgående frihandelsavtalen de tidligere har undertegnet. Det er derfor naturlig å sammenligne TISA-avtalen med den eksisterende EØS-avtalen.124

BOKS 4: EØS – OMFATTENDE AVTALE MED VIKTIGE UNNTAK EØS står for «Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet», og er en avtale mellom EU og EFTA-landene Norge, Liechtenstein og Island som trådte i kraft 1. januar 1994. EFTA-landet Sveits er ikke med i EØS, men har en egen bilateral handelsavtale med EU. EØS-avtalen legger rammene for Norges tilknytning til EUs indre marked, med fri flyt av «de fire friheter»; varer, tjenester, kapital og arbeids-kraft.125 Som med TISA er hovedformålet med EØS å fjerne handelshindringer gjennom å innføre likt regelverk i de ulike landene som er tilsluttet avtalen. EØS-avtalen er avgrenset sammenlignet med et fullt EU-medlemskap. Bare omtrent en av ti nye lover som vedtas av EU blir tatt inn i EØS-avtalen.126 EØS-avtalen omfatter følgende områder:127 * Frihandel med varer (unntak for jordbruks- og fiskeriprodukter) og fri bevegelig-het for kapital, tjenester og personer. * Felles konkurranseregler. * Forbud mot «konkurransevridende» offentlig støtte og krav om anbud. * Felles veterinært regelverk. * Samarbeid om bl.a. miljøvern, utdanning og forskning. * Konsultasjonsordninger der EØS-landene blir rådspurt om framtidig EU-regelverk som kan gjelde for EØS. * Overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen som skal håndheve EØS-regelverket (regulert i egen avtale). * Norge betaler omtrent 4,8 milliarder kroner i året for EØS-medlemskapet. De såkalte EØS-midlene, som er en tilskuddsordning for de østeuropeiske EU-landene utgjør 3,4 milliarder.128 Avtalen omfatter blant annet ikke:129 * EUs tollunion og handelspolitikk. I WTO-forhandlingene snakker EU- kommi-sjonen på vegne av alle medlemslandene, men ikke for EFTA-landene. * Den felles landbrukspolitikken. * EUs fiskeriforvaltning. * Pengeunionen (ØMU), med felles valuta (euro) og sentralbank. * Samordning av skatte- og avgiftspolitikken. Vi har større frihet til å føre en egen skatte- og avgiftspolitikk. * Den utenriks- og sikkerhetspolitiske samordningen. EU skal snakke med én stemme i internasjonale fora. Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen sier til Nationen at han er sikker på at TiSA ikke kommer til å gå lenger enn EØS:

Innanfor EØS-avtalen er det mange kommunar som har konkurranseutsett drifta av sjukeheimar, og deretter teke drifta tilbake. Eg er viss på at denne av-talen på ingen måte kjem til å gå lenger enn EØS-avtalen.130


EØS og TiSA har begge som mål å legge til rette for mer handel med tjenester på tvers av landegrensene gjennom liberalisering og «harmonisering» av de enkelte landenes regelverk. Målet er å sikre selskaper markedsadgang og likebehandling i andre TiSA- eller EØS-land. Selv om det er mange likheter mellom EØS-avtalen og avtaleutkastet til TiSA, er det også vesentlige forskjeller mellom avtalene. Det er derfor interessant å se på om TiSA-avtalen vil gå lenger på enkelte områder enn det EØS-avtalen gjør. På hvilke måter fører avtalene til press i retning av konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester? PRIVATISERING AV OFFENTLIGE TJENESTER Da EØS-avtalen ble godkjent av Stortinget i 1992, ble det hevdet at de fleste offentlige tjenester ikke skulle omfattes av avtalen. Likevel har det vist seg at offentlige tjenester som renovasjon, samferdsel, helse- og sosialtjenester har blitt sterkt berørt av EØS-avtalens konkurranseregler og direktiver.131 Gjennom nye direktiver har EØS-avtalen ført med seg markedsretting og privatise-ring av offentlige tjenester.132 De to første postdirektivene har pålagt konkurranse på pakker og brev ned til 50 gram, og EUs tredje postdirektiv pålegger konkurranse om brevpost også under 50 gram.133 EUs mange jernbanedirektiver har pålagt medlemslandene en gradvis liberalisering og markedsretting av jernbanen. Konkurranse i godstrafikken på jernbanen ble pålagt fra 2007 gjennom et EU-direktiv. Et av forslagene i EUs jernbanepakke IV, som er under behandling nå, er å pålegge anbudsutsetting av alle togstrekninger som drives med offentlig støtte.134 Norge og de andre EFTA-landene har likevel en avtalefestet vetomulighet mot EU-direktivene som implementeres gjennom EØS. Denne ble for første gang brukt av den rødgrønne regjeringen i 2011 i forbindelse med EUs tredje postdirektiv.135 I juni 2015 stemte likevel det borgerlige flertallet på Stortinget direktivet gjen-nom.136 Det er lite trolig at TiSA vil gå like langt i å presse fram privatisering, i hvert fall så lenge de ulike TiSA-landene får beholde sine unntak fra avtalen. NASJONALE REGULERINGER Da EØS-avtalen ble vedtatt av Stortinget, ble det lagt til grunn at EØS kun skulle gjelde den frie flyten over landegrensene og eventuell forskjellsbehandling mellom utlendinger og egne borgere. I ettertid ser vi at EØS-avtalen også griper inn i mange rent innenlandske ordninger, som på en eller annen måte tolkes som å ramme den frie flyten på markedene. Overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen har i en rekke saker påpekt at norske lovregler er i strid med EØS-avtalen også i tilfeller der de ikke diskriminerer mellom nordmenn og utlendinger. Dette skjedde blant annen med ervervsloven, reglene om hjemfallsrettigheter i vannkraft og om eierskap i finansinstitusjoner.137 EUs tjenestedirektiv, som ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen av Stortinget i 2009, legger begrensninger for hva det offentlige kan stille som krav til tjenestele-verandører i anbudskonkurranser.138 Der man tidligere kunne stille krav om at tjenesteleverandørene fulgte norske tariffavtaler i gjeldende bransje, har tjeneste-direktivet innskrenket denne muligheten til å kun gjelde bransjer der tariffavtalen


er allmenngjort.139 Allmenngjøring betyr at tariffavtalens minstelønnssatser gjøres gjeldende for alle arbeidstakere i bransjen, også de som ikke er fagorganisert. Det er grunn til å tro at TiSA-reglene om nasjonale reguleringer vil kunne overstyre innenrikspolitiske hensyn på samme måte som det EØS-avtalen har gjort. KONKURRANSEREGLER OG FORBUD MOT OFFENTLIG STØTTE EØS-avtalen skal legge til rette for fri konkurranse på tvers av landegrensene i EU/EØS-området gjennom et omfattende regelverk som både omfatter offentlig og privat næringsvirksomhet. Der en offentlig virksomhet konkurrerer med private, kan ikke den offentlige virksomheten gis noen fortrinn, verken når det gjelder tilgang på informasjon, måten tjenestene prises på eller beslektede tjenesteavtaler (kryssubsidiering).140 All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er også i utgangspunktet forbudt.141 Våren 2014 slo ESA fast at ordningen der fylkeskommuner tilbyr tannhelsetjenes-ter til voksne mot betaling, strider imot EØS-reglene om offentlig støtte. Grunnen var at prisene hos fylkestannlegen var den samme over hele fylket, selv om det er dyrere å drive klinikker på bygda enn i byen. ESA mente man derfor risikerte å bruke statsstøtte ment for barn og andre grupper med rett til gratis tannbehandling til å gjøre tannlegen billigere for voksne. Dette er ulovlig ifølge EØS-avtalen, fordi det gjør det vanskeligere for private tannleger å konkurrere med det offentlige. Fylkestannlegene er bekymret for at ESA-dommen vil føre til dyrere tannhelsetje-nester i grisgrendte strøk, og at bestemmelsene trolig vil medføre en svekkelse av den offentlige tannhelsetjenesten.142 TiSA-reglene om nasjonal likebehandling likner på disse reglene, og kan komme til å virke på samme måte. Tannhelsetjenester er heller ikke unntatt TiSA. Dersom regjeringen får beholde de unntakene de har bedt om i åpningstilbudet, blant annet sosiale velferdstjenester, vil imidlertid TiSA virke på et mer begrenset område enn det EØS-avtalen gjør når det gjelder disse tingene. OFFENTLIGE INNKJØP EØS-avtalen krever at større offentlige innkjøp legges ut på anbud i hele EØS-området. Dette gjelder også offentlige finansierte tjenester som settes ut til private leverandører. Lovreglene gir private tilbydere rett til å gå til sak mot myndighetene dersom de mener at reglene ikke har blitt fulgt. Det kan føre til stans av anbudspro-sessen mens saken avklares og kan gi selskap rett til erstatning.143 Reglene gjelder kun dersom en offentlig aktør velger å kjøpe tjenester fra private tilbydere framfor å tilby tjenesten selv i egenregi, og dersom verdien av innkjøpene og prosjektene er over en viss størrelse. Disse terskelverdiene er i dag en million kroner for sentrale statlige myndigheter og 1,55 millioner kroner for kommuner og andre virksomheter. For bygg- og anleggsprosjekter er terskelverdien 39 millioner kroner.144 Norske myndigheter har selv valgt å sette en lavere nasjonal terskelverdi, 500.000 kroner, som innebærer at alle offentlige innkjøp over den summen, men under EUs terskelverdi må settes ut på anbud (men ikke i hele EØS-området).145 I perioden 2009-2012 var størrelsen på 72 prosent av alle utlyste offentlige kontrakter mindre enn EØS sin terskelverdi, og hadde derfor ikke behøvd å bli utlyst.146 Omfanget av


anbudsutsetting i Norge er derfor langt større enn EØS- og det egne norske regelverket faktisk krever. I dag skilles det i EØS-avtalen mellom såkalte prioriterte og uprioriterte tjenester. Helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester, kulturelle og religiøse tjenester kalles uprioriterte fordi de opprinnelig ble ansett som lite egnet for konkurranse. Disse tjenestene er i dag unntatt EØS-reglene for offentlige anskaffelser. Derfor har norske myndigheter kunnet arrangere begrensede anbudskonkurranser kun for ideelle aktører innen barnevern og rusomsorg.147 Kommersielle aktører klaget inn denne ordningen til EFTAs overvåkningsorgan ESA. De mente ordningen brøt med EUs regler om fri konkurranse om offentlige innkjøp, ikke-diskriminering og friheten til å etablere selskaper og levere tjenester. Men klagen fikk ikke medhold, fordi ESA konkluderte med at Norge hadde rett til å reservere offentlige kontrakter av denne typen for ikke-kommersielle virksomheter.148 Med EUs nye anskaffelsesdirektiv, som vil tre i kraft i 2016, vil det ikke lenger være mulig å gjennomføre egne anbudsrunder kun for ideelle aktører. I stedet vil de ideelle aktørene måtte konkurrere med kommersielle selskaper om kontrakter med det offentlige. EUs terskelverdi for helse- og sosialtjenester økes imidlertid til omtrent 6 millioner kroner.149 Det norske Forenklingsutvalget anbefaler likevel at Norge opprettholder sin særegne lave terskelverdi på 500.000 kroner, også for helse- og sosialtjenester, ut fra et «forenklingsperspektiv».150 KS har tidligere uttalt seg kritisk til å operere med en slik lavere grense, med begrunnelsen at det innsnevrer det kommunale selvstyret, og at det vil kunne bidra til økte saksbehand-lingskostnader og mer byråkratisering.151 TiSA-reglene om nasjonal likebehandling vil antakeligvis innebære at selskaper fra andre TiSA-land vil kunne delta i anbudsrunder om konkurranseutsatte offentlige tjenester som ikke er unntatt avtalen. I avtaleutkastet til TISA er ikke terskelverdi-er nevnt i det hele tatt. Det kan derfor være en mulighet for at TISA-reglene vil gjelde for alle offentlige innkjøp i forpliktede tjenestesektorer, uavhengig av hvor små kontraktsbeløpene er.152 Det er i hvert fall en reell mulighet for at TiSA-reglene om nasjonal likebehandling og markedsadgang vil sette en stopper for å høyne disse terskelverdiene, med begrunnelse om at det vil innskrenke markedet. TiSA skiller ikke mellom prioriterte og uprioriterte tjenester, men gir som kjent hvert land mulighet til å unnta visse tjenesteområder fra avtalen. Dersom Norges unntak blir stående, blir blant annet sosiale velferdstjenester unntatt avtalen, noe som gjør den mindre omfattende enn EØS. OFFENTLIG EGENREGI EØS gir lokale og sentrale myndigheter et visst handlingsrom til å selv definere hvilke offentlige tjenester som skal underlegges konkurransereglene og hvilke som ikke skal det. Det er først når en offentlig tjeneste konkurranseutsettes, altså når man henvender seg til markedet, at konkurransereglene i EØS gjøres gjeldende. EØS-reglene har et tydelig prinsipielt skille mellom forretning og forvaltning, mellom tjenester som myndighetene kjøper av private aktører og tjenester som det offentlige yter selv. Det er ingenting i EØS-avtalen som tvinger stat og kommune til å konkurranseutsette tjenester, men når de først bestemmer seg for å gjøre det, blir de svært omfattende konkurransereglene med ett gjeldende.153


I regjeringens veileder til EØS-reglene om offentlige anskaffelser står det tydelig: Det offentlige står fritt til å organisere sin virksomhet på den måte som det finner mest hensiktsmessig for å løse sine oppgaver. Denne friheten gjelder også valg av fremgangsmåte når forvaltningen skal dekke sitt behov for varer, tjenester eller bygg- og anleggsarbeider. Det betyr at en offentlig oppdragsgi-ver står fritt til å bestemme om de vil dekke sin etterspørsel av eksterne leve-randører eller om de vil ta i bruk egne ressurser. I det siste tilfellet sier man at det offentlige utfører leveransen i egenregi. Dersom en ytelse leveres i egenre-gi, foreligger det ingen kontrakt i anskaffelsesrettslig forstand og anskaffelses-regelverket kommer ikke til anvendelse. Det har ikke noen betydning at to en-heter innenfor samme oppdragsgiver inngår en avtale. Bare dersom det of-fentlige bestemmer seg for å dekke sitt behov for varer og tjenester ved bruk av eksterne leverandører, kommer anskaffelsesregelverket til anvendelse.154

Dette innebærer også at det offentlige står fritt til å ta tjenestene tilbake i egenregi når en kontrakt med en privat aktør utløper, dersom den private tjenesteleveran-døren bryter kontrakten, eller dersom det offentlige velger å kjøpe seg ut av kontrakten (se boks 5). Dette gjelder imidlertid ikke på tjenesteområder der EØS har pålagt konkurranse gjennom direktiver. Dersom et land forplikter et tjenesteområde til TiSA-reglene om markedsadgang, mister man antakeligvis denne handlefriheten. Reglene om markedsadgang forbyr blant annet offentlige monopoler, fordi dette hindrer utenlandske selskaper i å operere på det gjeldende tjenesteområdet. Å ta tjenester inn i offentlig egenregi kan også være et brudd på TiSA-reglene om nasjonal likebehandling, og på denne måten komme inn under «frys»- og «skralle»-klausulene. Reglene kan tolkes på en måte som gjør at offentlig egenregi oppfattes som en forskjellsbehandling av en nasjonal aktør (kommunen eller staten) på bekostning av selskaper fra andre TiSA-land. Dermed vil det kunne bli svært vanskelig å reversere konkurranseutsetting og privatisering av områder som ikke er unntatt TiSA.


BOKS 5: EUS BETINGELSER FOR EGENREGI OG UTVIDET EGENREGI EØS-avtalen gir muligheter til å ta tjenester som har vært konkurranseutsatt tilbake i offentlig regi. Følgende betingelser må være oppfylt:155

i) Kontrollkravet: Det kreves samme kontroll med virksomheten som skal utføre en tjeneste i offentlig egenregi (inkludert utvidet egenregi, se under) som med en avdeling eller etat i kommunal virksomhet. Kommunale – og interkommunale foretak og – selskap vil fra 2016 måtte defineres som «utvidet egenregi» dersom de har som mål å yte offentlige tjenester. Det er også mulig at ikke-kommersielle aktører kan komme inn under denne nye regelen fra EUs nye direktiv om offentlige anskaffelser. Men da må en del endring-er i organisasjonsform og lovgiving til. Det offentlige må ha styrerepresentasjon og utøve kontroll på andre måter, for eksempel gjennom kontrakter og forskrifter. Dette er en løsning som Danmark har brukt for sine privatskoler i mange år, og på denne måten unngått kommersialisering av utdanningssektoren. ii) Ingen private eiere i offentlig selskap: Det kan ikke være noen private eiere i en virksomhet som leverer offentlige tjenester i egenregi. Dette gjelder både kommunale og statlige virksomheter. Én privat eier er nok til at tjenestene som virksomheten utfører, må på anbud. iii) Omsetningskravet: Skal en offentlig virksomhet vurderes som egenregi, må hovedparten, definert som minst 80 prosent, av virksomheten være rettet mot det offentlige. Hvis et interkommunalt avfallsselskap utnytter ledig kapasitet på innsamlingsturer til å ta med næringsavfall, er det greit, så lenge inntektene fra denne virksomheten er mindre enn 20 prosent av omsetningen. Hvis innsamling av næringsavfall blir hovedaktiviteten, i konkurranse med andre private, kan det spøke for egenregi. Hvis for eksempel en kommune velger å ikke konkurranseutset-te renhold, men krever at de kommunale renholderne skal tilby renholdstjenester til private for mer enn 20 prosent av omsetningen i tillegg til å gjøre rent for kommunen, kan det komme i strid med omsetningskravet. Utvidet egenregi: En egen bestemmelse i EUs nye anskaffelsesdirektivet angir vilkårene for i hvilke tilfeller en privat aktør, for eksempel en stiftelse, kan utføre oppdrag for det offentlige gjennom såkalt utvidet egenregi, uten at kontrakten underlegges konkurransereglene. Dermed kan for eksempel en kommune inngå en løpende avtale direkte med en ideell aktør, uten at avtalen må ut på anbud. For at dette ikke skal stride mot konkurransereglene i EØS-avtalen må krav i)-iii) oppfylles. Det innebærer at det offentlige må utøve en viss kontroll med den ideelle aktøren, i tillegg til at mer enn 80 prosent av finansieringen må komme fra det offentlige.156 Det er lov å ta tilbake tjenester i offentlig egenregi etter at de har vært privatisert. Det offentlige kan ta tjenestene tilbake i egenregi når kontrakten går ut, dersom leverandøren driver ulovlig eller på annen måte bryter kontrakten, eller man kan kjøpe seg ut av et kontraktsforhold. Det finnes stadig flere eksempler på at kommuner og stater tar ulike tjenester tilbake til offentlig drift og eierskap.157


OPPSUMMERING Ut fra det vi vet i dag, vil TiSA kunne legge større begrensninger på offentlige tjenesteyting enn dagens EØS-avtale. Det generelle unntaket for offentlige tjenester er svært snevert, og mekanismer som negativ listing, frys- og skralle-klausuler og regler om nasjonal regulering kan få store konsekvenser for de offentlige tjenestene som blir bundet til avtalen. EØS-avtalen opererer med et viktig prinsipielt skille mellom forretning og forvaltning; dersom offentlige myndigheter foretrekker å tilby en tjeneste med egne ressurser og dermed ikke ønsker å kjøpe den på et marked, kommer EØS-reglene heller ikke til anvendelse. TiSA inneholder muligheten til å holde på et offentlig monopol gjennom å forhandle fram et unntak for dette tjenesteområdet, men dersom området først er åpnet for utenlandske selskaper, vil det ikke være mulig å ta tjenestene tilbake i offentlig egenregi. Norge har i forhandlingene unntatt for en rekke tjenester, blant annet sosiale tjenester, sykehustjenester, posttjenester, jernbane, vannforsyning og liknende. Norge har ikke bedt om et helhetlig unntak for verken utdanningssektoren eller helsesektoren, men har tilbudt å åpne opp blant annet høyere utdanning og helsetjenester som ikke innebærer sykehusinnleggelse. Norge er også en aktiv pådriver for å få private utdanningstjenester inn i avtalen, muligens på en måte som gjør det umulig å reservere seg fra. Disse forpliktelsene vil kunne føre til en bindende markedsretting av disse tjenestene, som det vil bli vanskelig å endre på et senere tidspunkt. Selv om Norge har unntatt en del offentlige tjenester og norsk lovverk, er det ikke sikkert de norske forhandlerne får gjennomslag for disse ønskene i de videre forhandlingene. Dessuten vil regjeringens forhandlere komme i situasjoner der de vil bli bedt om å gi opp unntak for å få markedsadgang for norskregistrerte selskaper. Videre vil kommende forhandlingsrunder etter at avtalen er inngått innebære ytterligere liberalisering av tjenesteområder som i første omgang har vært unntatt avtalen. Som Unio skriver i sitt notat om TISA-avtalen:

De som forsvarer offentlig interesser og ønsker å beskytte særskilte offentlige tjenesteområder fra å være omfattet av avtalen, må kjempe og vinne ved hver forhandlingsrunde. Mens de private interessene bare behøver å vinne en gang.158

FOLKEMAKT MOT KAPITALMAKT I TiSA-avtalen anses alle tjenester først og fremst som en handelsvare, og alle personer er først og fremst å regne som «konsumenter».159 Samme grunnholdning finner vi hos Høyre-Frp-regjeringen, som mener «velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester».160 De senere årene har vi imidlertid sett hundrevis av eksempler på rekommunalise-ring og renasjonalisering av offentlige tjenester både i Norge og rundt om i verden, etter mange mislykkede forsøk med privatisering og konkurranseutsetting. De påståtte besparelsene viste seg å utebli, eller det offentlige mistet styring med tjenestene og økonomien.161 Reverseringene har kommet blant annet på områder som vann- og elektrisitetsforsyning, kollektiv transport, renhold og renovasjon. Denne utviklingen har neppe gått de store multinasjonale selskapene som presser


på for en avtale hus forbi. De vil derfor ønske at TiSA-avtalen i størst mulig grad setter en stopper for slike reverseringer i framtiden. Får de gjennomslag for det, risikerer vi å ende opp med en avtale som svekker det politiske handlingsrommet for å kontrollere og styre offentlige tjenester i Norge. TiSA vil også kunne svekke folkevalgte myndigheters mulighet til å regulere andre viktige politikkområder som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter. Det er uansvarlig å inngå en slik avtale uten å vite hva som blir konsekvensene, og uten en offentlig debatt der all relevant informasjon legges på bordet. Det er også viktig å ikke se på de pågående TiSA-forhandlingene isolert. Den norske regjeringen jobber parallelt for at Norge skal få innpass i TTIP-avtalen, som forhandles fram mellom EU og USA.162 Samtidig er den i ferd med å utarbeide en modell for framtidige bilaterale investeringsavtaler (BITs).163 Felles for disse framstøtene er at de vil innebære mer liberalisering og bedre markedsadgang for store selskaper, noe som risikerer å undergrave norske myndigheters rett til å regulere markeder og utøve politikk.164 Summen av dette vil være et begrenset rom for å føre en progressiv politikk som fremmer vanlige folks interesser på bekost-ning av de store selskapene og markedet. Høyres stortingsrepresentant Linda Helleland ga i 2014 uttrykk for et sterkt ønske om å innføre endringer som ikke kan reverseres ved et eventuelt regjeringsskifte i 2017. «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilba-ke,»165 sa Helleland om behovet for å komme i gang raskt med regjeringens jernbanereform. Det er nettopp dette TiSA handler om: Skal regjeringen få lov til å binde oss opp til høyrepolitikk for all framtid?


NOTER OG FORKLARINGER 1 https://en.wikipedia.org/wiki/Really_Good_Friends 2 «Trade in services: towards a plurilateral agreement», Library of the European Parilament, 17.07.2013: http://www.europarl.europa.eu/RegData/bibliotheque/briefing/2013/130591/LDM_BRI(2013)130591_REV1_EN.pdf 3 Meld. st. 29 (2014-2015), Globalisering og handel. Muligheter og utfordringer for Norge i handelspolitikken, side 8: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-29-20142015/id2413532/ 4 Raoul Marc Jennar, «Demokratiets dårlige venner», L e Monde Diplomtique, september 2014: http://www.lmd.no/?p=14833 5 Utenriksdepartementet, «WTO: Doha-runden – bakgrunn og oversikt», 28.11.2012: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/handelspolitikk/wto/wto---doha-runden/wto-doha-runden---bakgrunn-og-oversikt-.html 6 Kart hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa_nytt/ 7 «Transatlantisk trøbbel. Handels- og investeringsavtale mellom EU og USA (TTIP)», Manifest-rapport 3/2014: http://manifesttankesmie.no/rapport-3-2014/ 8 TPP-forhandlingene består i tillegg av landene: Brunei, Chile, New Zealand, Singapore, Australia, Peru, Vietnam, Malaysia og Japan. I tillegg har blant annet Colombia, Filippinene, Thailand, Taiwan og Sør-Korea vist interesse: https://en.wikipedia.org/wiki/Trans-Pacific_Partnership 9 http://ec.europa.eu/trade/policy/in-focus/ceta/ 10 Kina har vist interesse for å delta i TiSA, men blir enn så lenge holdt utenfor. India er direkte skremt av innretningen på avtalen, og ønsker ikke å delta. Se Helene Bank, «TiSA og TTIP: Politisk sprengkraft i detaljene», 23.06.2015: http://www.velferdsstaten.no/Tema/Verden/?article_id=131074 11 Kina, på sin side, er pådriver og midtpunkt for en rekke regionale avtaler i Asia, blant annet den potensielt enorme RCEP (Regional Comprehensice Economic Partnership) som inkluderer India, Japan, Sør-Korea, Australia, New Zealand og de 10 ASEAN-landene. Se Pepe Escobar, «Welcome to the trade deal wars», Asia Times, 28.08.2015: http://atimes.com/2015/08/welcome-to-the-trade-deal-wars-escobar/ 12 Hege Medin og Arne Melchior, «Økonomiske virkninger av en frihandelsavtale mellom EU og USA», notat utarbeidet av NUPI for Finansdepartementet, 02.10.2013, side 4: https://www.regjeringen.no/contentassets/528f8ba592584822af816c271ec3d0e1/nupi_okonomiske_virkninger_av_en_frihandelsavtale.pdf 13 Vidar Helgesen, «TTIP er mer enn klorkylling», NRK Ytring, 13.05.2015: http://www.nrk.no/ytring/ttip-er-mer-enn-klorkylling-1.12358961 14 https://wikileaks.org/TiSA/press.html 15 «Spørsmål og svar om TiSA-forhandlingene», regjeringen.no, 08.12.2014: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tidligere-nyhetsbrev/tisa-forhandlinger/id2341665/ 16 Likevel er det fortsatt usikkert hvorvidt TiSA kan etableres som en egen tilleggsavtale (plurilateral handelsavta-le) til GATS, siden det etter WTO-reglene bare kan oppnås «eksklusivt gjennom konsensus» blant resten av WTOs medlemsland. Det er imidlertid lite sannsynlig at alle WTO-landene vil bli enige. Alternativt må avtalen innfri en rekke betingelser, som blant annet går ut på at den må dekke et stort antall sektorer, og at omfanget av handel som blir påvirket er stort. Det er usikkert om en avtale som i utgangspunktet ligner så mye på en eksisterende avtale vil kunne passere slike kriterier. Konsekvensen kan bli at det TiSA-landene tilbyr av liberalisering, også vil gjelde for samtlige WTO-land, gjennom den såkalte most favoured nation-regelen, som gjelder i WTO. Den innebærer at de «beste» vilkårene som tilbys ett land, også må gjelde for alle andre land. Dermed vil vilkårene som vil gjelde for TiSA-land også måtte gjelde alle andre WTO-land. Se: Chakravarthi Raghavan, «How the US is Using a Secret Agreement on Services to Wriggle Out of Its WTO Obligations, The Wire, 17.07.2015: http://thewire.in/2015/07/17/how-the-us-is-using-a-secret-agreement-on-services-to-wriggle-out-of-its-wto-obligations-6459/ 17 Ellen Gould, « The Really Good Friends of Transnational Corporations Agreement», Public Services Internatio-nal og Our World is not For Sale, 30.09.2014, side 9: http://www.world-psi.org/sites/default/files/documents/research/report_tisa_eng_lr2.pdf 18 «PSI Special Report: The Really Good Friends of Transnational Corporations Agreement», side 19. 19 Joseph Stiglitz, «On the Wrong Side of Globalization» New York Times, 16.03.2014: http://opinionator.blogs.nytimes.com/2014/03/15/on-the-wrong-side-of-globalization/ 20 «International Civil Society Sends Letter to Governments Opposing Proposed ’Trade in Services Agreement (TiSA)’», 16.09.2013: http://ourworldisnotforsale.org/en/signon/international-civil-society-sends-letter-governments-opposing-proposed-trade-services-agreeme 21 «Sier nei til TiSA», Klassekampen, 09.09.2015. 22 «Victory! Uruguay abandons TiSA negotiations», Eyes on trade, 08.09.2015: http://citizen.typepad.com/eyesontrade/2015/09/victory-uruguay-abandons-tisa-negotiations.html


23 Helene Bank: «TiSA og TTIP: Politisk sprengkraft i detaljene», For velferdsstaten, 23.06.2015: http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=131074 24 «Lokal og regional handlefrihet må sikres i internasjonale handelsavtaler», 29.06.2015: http://www.ks.no/fagomrader/samfunn-og-demokrati/europapolitikk/lokal-og-regional-handlefrihet-ma-sikres-i-internasjonale-handelsavtaler/ 25 Vedtak i LOs sekretariat 15.06.2015: http://lo.no/PageFiles/13022/LOs_posisjon_tisa_ttip.pdf 26 «- TiSA endrer lite i Norge», Dagsavisen, 02.05.15: http://www.dagsavisen.no/innenriks/tisa-endrer-lite-i-norge-1.355028 27 https://www.wikileaks.org/tisa/press.html 28 «– Vi får vite mer fra Wikileaks enn fra vår egen regjering», Dagens Næringsliv, 06.06.2015: http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/06/06/0847/Stortinget/-vi-fr-vite-mer-fra-wikileaks-enn-fra-vr-egen-regjering 29 Alle de lekkede Wikileaks-dokumentene er tilgjengelig her: https://www.wikileaks.org/TiSA/ 30 Som en respons på dokumentlekkasjer fra de parallelle TTIP-forhandlingene, opprettet EU nylig et eget «leserom», der politikere kan lese dokumenter, men ikke ha med seg telefon eller ta notater. Tilsvarende rutiner eksisterer allerede for amerikanske politikere som ønsker innsyn i forhandlingsdokumentene til TPP-avtalen. Se «TTIP controversy: Secret trade deal can only be read in secure ’reading room’ in Brussels», The Independent, 18.08.2015: http://www.independent.co.uk/news/world/europe/ttip-controversy-secret-trade-deal-can-only-be-read-secure-in-reading-room-in-brussels-10456206.html 31 Helene Bank, «Angrep og forsvar i norsk handelspolitikk», i Nei til EUs temahefte Vett 1 2014: Rettferdig handel? 32 «- TiSA endrer lite i Norge», Dagsavisen, 02.05.15. 33 Meld. st. 29 (2014-2015), Globalisering og handel – Muligheter og utfordringer for Norge i handelspolitikken, side 108. 34 Meld. St. 29 (2014-2015), Globalisering og handel – Muligheter og utfordringer for Norge i handelspolitikken, side 110. 35 Børge Brende, «Avtale kan gi eksportvekst», Dagens Næringsliv, 08.04.2015: http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/04/08/2157/Globalt/avtale-kan-gi-eksportvekst 36 Odd Tarberg, «Kven er tiltenkt rolla som taparar i spelet om TiSA-avtalen?», Nye meninger, 28.08.2014: http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread313313/ 37 «Norges åpningstilbud i TiSA-forhandlingene», lagt fram 15.11.2013: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa_tilbud/id746660/ 38 EU publiserte i mars 2015 sitt forhandlingsmandat, datert fra mars 2013. Der framkommer det hvilke elementer EU ønsker at avtalen skal inneholde, og hvordan man skal utforme avtalen for å hindre framtidig reversering. Da Utenriksdepartementet publiserte sitt posisjonspapir en uke senere, var det derimot et nyskrevet dokument som ikke ga mye konkret informasjon utover at Norge skulle «bidra konstruktivt i forhandlingene». Se: http://www.attac.no/2015/03/19/ud-har-ikke-offentliggjort-noe-nytt-om-tisa/ 39 Unntaket er møter med bl.a. de ulike aktørene i arbeidslivet, og regjeringens nettside «Spørsmål og svar om TiSA». Dette blir i hovedsak påstander fra regjeringens side om hvordan avtalen vil komme til å bli, fordi regjeringsmandatet og kjernetekstene Ikke er gjenstand for konsekvensutredning og faglig og politisk debatt. Se også «Frykter ny avtale vil true velferden», Adresseavisen 15.07.2015. 40 Det vil i prinsippet være mulig å justere eller si opp inngåtte handelsavtaler som TiSA i framtiden, selv om betingelsene på dette punktet i avtaleteksten ennå ikke er avklart. Men historisk er det svært få land som i praksis har tatt den politiske belastningen det er å trekke seg fra en inngått avtale. 41 Regjeringen skriver på sine nettsider: «Det norske åpningstilbudet vurderes å være blant de mest ambisiøse i TiSA –gruppen, slik vårt Doha-tilbud var det. Dette speiler at Norge i stor grad har et liberalisert tjenestemarked, ikke minst som resultat av reformer inngått som følge av EØS-avtalen.» Se: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisaTiSA_posisjon/id2401136/ 42 Globalisering og handel. Muligheter og utfordringer for Norge i handelspolitikken, side 110. 43 http://www.waronwant.org/media/ttip-ceta-tisa-and-public-services 44 Lise Rødland, Demokrati mot finans. En rapport om frihandelsavtaler og handlingsrom mot kapitalflukt, Handelskampanjen, 2014: http://www.handelskampanjen.no/files/documents/Demokrati_mot_finans_web_enkeltsider.pdf 45 «Trade in Services Agreement (TiSA) Core Text (April 2015)», publisert av WikiLeaks 01.07.2015, article I-1.2: https://www.wikileaks.org/tisa/core/TiSA-Core-Text.pdf 46 Dette gjelder regler som begrenser antall tjenesteoperasjoner, verdien av tjenestetransaksjoner, antallet personer som jobber innenfor en tjeneste eller andelen av utenlandsk kapital eller utenlandsk eierskap i en tjenestesektor. Det betyr at man ikke kan ha offentlige monopoler, eksklusive avtaler med enkelte tjenesteleve-randører eller krav til spesielle organisasjonsformer. Se «Trade in Services Agreement (TiSA) Core Text», article I-3.2. 47 Scott Sinclair og Hadrian Mertins-Kirkwood, «PSI Special Report: TiSA vs Public Services», Public Services International, 28.04.2014, side 9: http://www.world-psi.org/en/psi-special-report-tisa-versus-public-services


48 «GATS, Fact and Fiction», WTO, 2001, side 8: https://www.wto.org/english/tratop_e/serv_e/gatsfacts1004_e.pdf 49 «Public Services in EU trade and investment agreements», av Prof. Dr. Markus Krajewski, University of Erlangen-Nürnberg, november 2013: http://www.epsu.org/IMG/pdf/Draft_report_Markus_Krajewski_mtg14Nov2013.pdf 50 «Public Services in EU trade and investment agreements», side 9. 51 Jane Kelsey, «TiSA: The leaked ’Core Text’», 01.07.2015, side 3: https://www.wikileaks.org/tisa/core/analysis/Analysis-TiSA-Core-Text.pdf 52 «Trade in Services Agreement (TiSA) Core Text», article II-2.2 og II-2.3. 53 «Trade in Services Agreement (TiSA) Core Text», article II-2.2. 54 «Trade in Services Agreement (TiSA) Core Text», article II-2.3. 55 «PSI Special Report: TiSA vs Public Services», side 10. 56 GATS-avtalen, artikkel XXI: https://www.wto.org/english/docs_e/legal_e/26-gats.pdf 57 Helene Bank, «Tilbud av offentlige tjenester og bruk av «egenregi», For velferdsstaten, 25.02.2010: http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=48663 58 «Trade in Services Agreement (TiSA) Core Text», side 16. 59 «PSI Special Report: TiSA vs Public Services», side 5. 60 «Frykter ny avtale vil true velferden», Adresseavisen 15. juli 2015. 61 «Spørsmål og svar om TiSA-forhandlingene», regjeringen.no 08.12.2014. 62 Jane Kelsey, «TiSA: The leaked ’Core Text’», 01.07.2015, side 5. 63 «Comments of the National Retail Federation regarding International Services Agreements: Request for Comments and Notice of Public Hearing», 26. februar 2013. Sitert i «PSI Special Report: The Really Good Friends of Transnational Corporations Agreement», side 17. 64 «PSI Special Report: TiSA vs Public Services», side 14-16. 65 Et viktig spørsmål blir hva som defineres som «unødvendige» handelshindringer, og hvem det er som får lov til å definere det. I GATS-forhandlingene ble det forhandlet om en såkalt «nødvendighets-test», der WTOs tvisteløsningspaneler skulle vurdere om de enkelte reguleringene var «en større byrde enn nødvendig». USA og Brasil forsøkte å forhindre dette, noe som førte til en utvanning av denne bestemmelsen i GATS-avtalen. Sannsynligvis vil TiSA gå lenger enn GATS på dette området. En kjerne av TiSA-land (Chile, Hong Kong, Mexico, New Zealand, Sør-Korea og Sveits) presser på for å få inn en slik «nødvendighets-test» i avtalen. USA er i mot denne bestemmelsen, og jobber for at restriksjonene på nasjonale reguleringer i TiSA-avtalen kun skal gjelde for sentrale myndigheter, og ikke på delstats- og lokalt nivå. 66 «Directives for the negotiation of a plurilateral agreement on trade in services», EUs forhandlingsmandat i TISA-forhandlingene, fra 8. mars 2013. Offentliggjort 10.03.2015. Tilgjengelig på EU-kommisjonens hjemmesider: http://trade.ec.europa.eu/doclib/press/index.cfm?id=1273 67 «PSI Special Report: TiSA vs Public Services», side 7. 68 Chakravarthi Raghavan, «How the US is Using a Secret Agreement on Services to Wriggle Out of Its WTO Obligations, The Wire, 17.07.2015: http://thewire.in/2015/07/17/how-the-us-is-using-a-secret-agreement-on-services-to-wriggle-out-of-its-wto-obligations-6459/ 69 «ESF priorities for a European ‘Trade and Investment Strategy for Jobs and Growth’», European Services Forum, Brussel 19.06.2015. 70 Les mer om ISDS-søksmål i «Transatlantisk trøbbel. Handels- og investeringsavtale mellom EU og USA (TTIP)», Manifest-rapport 3/2014: http://manifesttankesmie.no/rapport-3-2014/ 71 ISDS-domstoler har også fått kritikk for å felle motstridende dommer i praktisk talt like saker, og dermed skape uklarhet om hva som er en gyldig tolkning av ulike bestemmelser i handels- og investeringsavtaler. Professor Federico Lavopa skriver om konsekvensene av at Argentina fikk rettet en lang rekke ISDS-søksmål mot seg på begynnelsen av 2000-tallet: «Selv om dusinvis av saker ble anlagt mot Argentina rettet mot de samme argentinske lovendringene, og tribunalene vurderte svært like argumenter fra de ulike saksøkerne og et praktisk talt identisk sett forsvarsargumenter fra argentinsk side, konkluderte panelene ekstremt ulikt.» Fra: Federico Lavopa, Crisis, Emergency Measures and Failure of the ISDS System: The Case of Argentina, Investment Policy Brief No. 2, July 2015, South Centre, side 7: http://www.southcentre.int/wp-content/uploads/2015/07/IPB2_Crisis-Emergency-Measures-and-the-Failure-of-the-ISDS-System-The-Case-of-Argentina.pdf 72 Se kart over omfanget av slike saker, og hvilke land som oftest er involvert i slike handelstvister her: https://www.wto.org/english/tratop_e/dispu_e/dispu_maps_e.htm 73 UNCTAD, «Recent trends in IIAs and ISDS», 01.02.2015: http://unctad.org/en/PublicationsLibrary/webdiaepcb2015d1_en.pdf 74 «TiSA: The leaked ´Core text´», analyse utført av Jane Kelsey, publisert av WikiLeaks 01.07.2015. 75 Helge Hveem, «Den store avtalestriden», Aftenposten, 31.08.2015: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Den-store-avtalestriden-8145735.html


76 «Ekspertslakt av de blåblå», Klassekampen, 14.08.2015. Se også hjemmesiden til «PluriCourts – Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet» ved Juridisk fakultett, UiO: http://www.jus.uio.no/pluricourts/ 77 Ifølge det svenske statistikkbyrået var avkastningen for selskap innen helse, skole og omsorg i Sverige i 2011 på 28,7 prosent. Avkastningen for tjenestesektoren som helhet var 19 prosent. Kilde: SCB 2013, sitert i Vänsterpar-tiets riksdagsmotion 2013/14:Fi212: «Välfärd utan vinstinteresse»: http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Forslag/Motioner/Valfard-utan-vinstintresse_H102Fi212/?text=true 78 Helene Bank: Ta tjenestene tilbake. Utgitt av For velferdsstaten, 2011. 79 «Advancing Negotiations on Trade in Services», felles pressemelding fra EU og 17 andre WTO-medlemmer, deriblant Norge, som var i gang med å forhandle TiSA, 05.07.2012: http://eeas.europa.eu/delegations/wto/press_corner/all_news/news/2012/20120705_advancing_negotiations_services.htm 80 «Trade in Services Agreement (TiSA) Core Text», article I-1.3.b) 81 «Dette er ikke offentlige tjenester», Klassekampen, 02.03.2015. 82 «Trade in Services Agreement (TiSA) Core Text», article I-1.3.c) 83 Wolfrum, Stoll og Feinaugle (red.) (2008): WTO, Trade in Service (Max Planck Commentaries on World Trade Law), Max Planck Institute of Comparative Law, Martinus Nijhoff Publishers, side 62-64. 84 EU har laget disse dokumentene som kan gjøre det lettere å lese de ulike åpningstilbudene: http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2014/july/tradoc_152690.pdf http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2014/july/tradoc_152691.pdf 85 «Norges åpningstilbud i TiSA-forhandlingene», lagt fram 15.11.2013. 86 «PSI Special Report: TiSA vs Public Services», side 11. 87 ««TiSA – market access negotiations by country. Israel», skrevet av EUs TiSA-forhandlere, datert 25. Januar 2015. Publisert av WikiLeaks 03.06.2015: https://www.wikileaks.org/tisa/market-israel/ 88 «Agenda of Trade in Services Agreement, July Round», publisert av Wikileaks, 03.06.2015: https://www.wikileaks.org/tisa/agenda-july/ 89 «ESF priorities for a European ’Trade and Investment Strategy for Jobs and Growth’», European Services Forum, Brussel 19.06.2015: http://www.esf.be/new/wp-content/uploads/2015/06/ESF-priorities-for-European-Trade-and-Investment-Strategy-for-Jobs-and-Growth-Final-19-June-2015.pdf 90 «ESF priorities for a European ’Trade and Investment Strategy for Jobs and Growth’». 91 Bare i EU-hovedstaden Brussel arbeider det over 30.000 lobbyister, nesten like mange som det er ansatte i EU-kommisjonen. Se: «30.000 lobbyists and counting: is Brussels under corporate sway?», Guardian, 08.05.2014: http://www.theguardian.com/world/2014/may/08/lobbyists-european-parliament-brussels-corporate 92 «At your service: the European Services Forum’s privileged access to the EU Commission», Corporate Europe Observatory, 15.02.2013: http://corporateeurope.org/trade/2013/02/your-service-european-services-forum-privileged-access-eu-commission 93 https://servicescoalition.org/about-csi/global-services-coalition 94 www.servicecoalition.org 95 www.teamtisa.org 96 «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet», 16.10.2013: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id743014/ 97 «Frykter ny avtale vil true velferden», Adresseavisen, 15.05.2015. 98 «– Ikke noe å miste søvnen av», Dagsavisen, 16.05.2015: http://www.dagsavisen.no/innenriks/ikke-noe-å-miste-søvnen-av-1.358201 99 «Preschool eduction services» inngår også i kategorien grunnutdanning. Dette er utdanningstjenester med formål om å forberede barn på skolestart. Det er litt uklart om alle barnehager kommer inn under denne kategorien, eller om barnehagetilbudet for de yngste er det som kalles «child day-care services». Sistnevnte kategori går under tjenesteområdet «sosiale tjenester», som Norge i sin helhet ønsker å unnta bestemmelsene om nasjonal likebehandling. 100 «Norges åpningstilbud i TiSA-forhandlingene», side 3 og 22. 101 «Norges åpningstilbud i TiSA-forhandlingene», side 2. 102 «TiSA. European Union. Schedule of specific commitments & list of MFN exemptions.»: http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2014/july/tradoc_152689.pdf 103 «TiSA. Annex on Professional Services», februar 2015, publisert av Wikileaks 03.06.2015, side 1: https://www.wikileaks.org/tisa/professional/ 104 «TiSA. Annex on Professional Services», side 2. 105 «TiSA. Japan´s Categorical Analysis of Committed Related Provisions in TiSA», fra 9. februar 2015. Publisert av WikiLeaks 03.06.2015: https://www.wikileaks.org/tisa/japan-provisions/


106 Brev datert 6. mai 2015, tilgjengelig på Utdanningsforbundets nettsider: https://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Om-forbundet/Internasjonalt/Nyheter/Bekymret-for-internasjonal-handelsavtale-om-utdanningstjenester/ 107 «EI: Education is not a commodity», pressemelding publisert på Education Internationals hjemmeside 06.05.2015: http://www.ei-ie.org/en/news/news_details/3517 108 «Norges åpningstilbud i TiSA-forhandlingene», side 3,4,13. 109 Helse Sør-Øst RHFs høringssvar til Helse og omsorgsdepartementet om fritt behandlingsvalg i spesialisthelse-tjenesten, 16.09.2014. 110 «A Concept Paper on Health Care Services within TiSA Negotiations», presentert i forhandlingene i september 2014, publisert av Associated Whistleblowing Press 04.02.2015: http://www.world-psi.org/en/tisa-another-leaked-document-reveals-secret-talks-promote-health-tourism-privatisation-and-raise 111 «Wikileaks releases documents related to controversial US trade pact», The Guardian, 03.06.2015: http://www.theguardian.com/media/2015/jun/03/wikileaks-documents-trade-in-services-agreement 112 «Turkey reveals new economic plan to boost economy», Anadolu Agency, 06.11.2014: http://www.aa.com.tr/en/economy/416106--turkey-reveals-new-economic-plan-to-boost-economy 113 «Implications of the TiSA trade in health care services proposal or public health», av Professor Jane Kelsey, Faculty of Law, University og Auckland, 28.01.2015: https://awp.lu/data/international/18/analysis_en.pdf 114 «Implications of the TiSA trade in health care services proposal or public health». 115 «Implications of the TiSA trade in health care services proposal or public health». 116 EUs handelskommisær, Cecilia Malmström, har kommentert Tyrkias forslag med at det er uaktuelt for EU at TiSA åpner for at pasienter skal kunne bruke helseforsikringsmidler på tvers av landegrenser; http://trade.ec.europa.eu/doclib/press/index.cfm?id=1254 117 «PSI Special Report: The Really Good Friends of Transnational Corporations Agreement», side 12. 118 OECD (2013): http://www.oecd.org/sti/broadband/2-6.pdf 119 Arild Holt-Jensen, «Regjeringen vil la multinasjonale selskaper bestemme», Bergens Tidende, 02.09.15: http://www.bt.no/meninger/debatt/Regjeringen-vil-la-multinasjonale-selskaper-bestemme-3429721.html 120 Heidi Lundeberg, «Dei urimelige utviklingslanda», NRK Ytring, 31.07.2015: http://www.nrk.no/ytring/dei-urimelege-utviklingslanda-1.12479002 121 Norge har sammen med Island lagt fram et forslag til nye TiSA regler på energifeltet. Der står det bl.a. at medlemslandene skal forplikte seg til å fjerne «distortions originating from the dominant position of [national] energy companies», nettopp den rollen Norge ga Statoil da den norske oljesektoren ble bygget opp. Dokumentet er tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/vedlegg/handelspolitikk/tisa-nov-14-is-no-rev-energy-proposal-tisa.pdf 122 Linn Herning, «Norske økonomiske interesser og posisjoner innen energitjenester», Handelskampanjen, 2010: http://www.handelskampanjen.no/files/documents/NIEnergi.pdf 123 Norske oljeerfaringer, av Helge Ryggvik. Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), Universitetet i Oslo, 2011: http://www.handelskampanjen.no/files/documents/tik_rapport_2010_nr2_materie_norsk_20110218.pdf 124 På grunn av most favoured nation-prinsippet, vil alle TISA-forpliktelser også kunne gjelde for samtlige WTO-land. Se avsnitt om tvisteløsning. 125 http://www.neitileu.no/kunnskapsbank/eoes 126 EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer, utgitt av Nei til EU, 2014, side 4. 127 EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer, utgitt av Nei til EU, 2014, side 2-3. 128 «Endelig enighet om EØS-midler», E24, 20.07.2015: http://e24.no/makro-og-politikk/endelig-enighet-om-eoes-midlene/23491664 129 «Forskjellene på EU-medlemskap og EØS-avtalen», Faktaark 5-2014, Nei til EU: http://www.neitileu.no/content/download/52071/474585/version/1/file/faktaark+05_2014.pdf 130 «Ap trur på Høgre og Frp i TISA-forhandlingene», Nationen, 23.02.15: http://www.nationen.no/nyhet/ap-trur-pay-hagre-og-frp/ 131 EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer, utgitt av Nei til EU, 2014, side 8. 132 Vett 3-2012: Hva betyr EØS for kommunene? Utgitt av Nei til EU. Side 17 133 www.postdirektivet.no/fakta 134 Ida S. Wangberg (2014): Avsporing. Hvordan konkurranse svekker jernbanen. Forlaget Manifest. 135 «Nei til EU: – En stor dag for demokratiet», VG, 10.04.2011: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/nei-til-eu-en-stor-dag-for-demokratiet/a/10092176/ 136 http://postdirektivet.no/ny-postlov-vedtatt-–-trist-men-vi-ser-framover 137 EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer, utgitt av Nei til EU, 2014, side 9. 138 «Stoltenberg trumfer tjenestedirektivet gjennom i regjeringen», VG, 13.11.2008: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/eu/stoltenberg-trumfer-tjenestedirektivet-gjennom-i-regjeringen/a/522563/


139 Se liste over allmenngjorte bransjer her: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=90849/ 140 Vett 3-2012: Hva betyr EØS for kommunene? Utgitt av Nei til EU. Side 18. 141 Vett 3-2012: Hva betyr EØS for kommunene? Utgitt av Nei til EU. Side 15. 142 «Frykter nye regler gjør tannlegen dyrere på bygda», NRK.no, 12.05.2014: http://www.nrk.no/norge/kan-bli-dobbelt-sa-dyrt-pa-bygda-1.11711504 143 NOU 2014:4, Enklere regler – bedre anskaffelser, kapittel 3: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-4/ 144 «Justerte terskelverdier for offentlige anskaffelser», på Regjeringen.no, 26.05.2014: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Justerte-terskelverdier-for-offentlige-anskaffelser/id760993/ 145 Vett 3-2012: Hva betyr EØS for kommunene? Utgitt av Nei til EU. Side 18. 146 NOU 2014:4, Enklere regler – bedre anskaffelser, kapittel 4. 147 «Anskaffelsesdirektivene», Nei til Eus faktaark 3/2014. 148 «Norge får holde profitt-barnevern ute», ABC Nyheter, 22.06.2010: http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2010/06/22/112596/norge-far-holde-profitt-barnevern-ute 149 Morten Harper, «Anskaffelsesdirektivene», Faktaark 3-2014, Nei til EU: http://www.neitileu.no/content/download/50523/463031/version/2/file/faktaark+03_2014.pdf 150 NOU 2014:4, Enklere regler – bedre anskaffelser, kapittel 13. 151 «Bestemor på anbud. Svekket demokratisk styring av velferdstjenestene», Manifest-rapport 1/2015: http://manifesttankesmie.no/wp-content/uploads/sites/2/2015/06/Rapport1-2015.pdf 152 Sanya Reid Smith, «Preliminary analysis of leaked proposed TISA Annex on Government Procurement», 01.07.2015: https://www.wikileaks.org/tisa/procurement/analysis/Analysis-TiSA-Government-Procurement-Annex.pdf 153 Christoffer C. Eriksen, «Kommuner og egenregi. Reglene om egenregi: Anskaffelsesrettslig ramme for organisering av kommunal virksomhet og det offentliges samarbeid med ideelle organisasjoner i velferdssekto-ren», Juridisk betenkning avgitt til Fagforbundet 14.05.2015, side 10: http://www.fagforbundet.no/file/fbe7db4a0c0c8331f4923be4575b4056/Kommuner-Egenregi140515 154 Nærings- og fiskeridepartementet, «Veileder til reglene om offentlige anskaffelser», 01.07.2012: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/veileder-offentlige-anskaffelser 155 Helene Bank, «Kommunalt handlingsrom for egenregi og offentlige anskaffelser», For velferdsstaten, 26.08.2015: http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=131801 156 Christoffer C. Eriksen, «Kommuner og egenregi», side 22-23: http://www.fagforbundet.no/file/fbe7db4a0c0c8331f4923be4575b4056/Kommuner-Egenregi140515 157 «Valget kan bety kroken på døra for kommersielle sykehjem», Fri Fagbevegelse, 09.09.2015: http://frifagbevegelse.no/politikk/valget_kan_bety_kroken_på_dra_for_kommersielle_sykehjem_366593.html 158 «Handelsavtaler og handel med tjenester», Unios notatserie nr. 4/2014: https://www.unio.no/cms/files/3704/unios-notatserie-nr-4-2014-handelsavtaler.pdf 159 «TiSA: The leaked ’Core Text’», side 1. 160 «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet», 16.10.2013: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id743014/ 161 «Remunicipalisation: A new trend in Europe», 13.08.2012: http://www.world-psi.org/en/remunicipalisation-new-trend-europe 162 «Transatlantisk trøbbel. Handels- og investeringsavtale mellom EU og USA (TTIP)», Manifest-rapport 3/2014: http://manifesttankesmie.no/rapport-3-2014/ 163 «Flertall vil bremse muligheten til å saksøke Norge», NTB, 07.08.2015: http://e24.no/makro-og-politikk/flertall-vil-bremse-muligheten-til-aa-saksoeke-norge/23501472 164 «– Vår tids skumleste forkortelse: ISDS», RORG-samarbeidet, 18.08.2015: http://www.rorg.no/Artikler/3255.html 165 «Slik vil Høyre knuse NSBs togmonopol», VG, 04.09.2014: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/slik-vil-hoeyre-knuse-nsbs-togmonopol/a/23288131/

FLERE RAPPORTER OG NOTATER FRA MANIFEST ANALYSE På www.manifesttankesmie.no kan du laste ned følgende publikasjoner gratis. RAPPORTER 2015: 1/2015: Bestemor på anbud. Svekket demokratisk styring av velferdstjenestene 2014: 3/2014: Transatlantisk trøbbel. Handels- og investeringsavtale mellom EU og USA

2/2014: Kommunane bygger landet. Handlingsrommet for ein aktiv lokal bustadpolitikk 1/2014: Før demningen brister. Tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet

2013: 3/2013: OPS i helsesektoren. Erfaringer fra Storbritannia, lærdommer for Norge

2/2013: Stor ulikhet, dyp krise. Om årsaker til den verste økonomiske nedturen på 75 år 1/2013: Før det smeller. Politiske tiltak mot ekstreme boligpriser

2012: 3/2012: Når boligboblen brister. Lærdommer fra boligboomen og krakket i Irland

2/2012: Grådighetens pris. Svekket fagbevegelse og fallende lønnsandel siden 1980 1/2012: Fritt fall. Erfaringer fra privatisering og konkurranse i den svenske skolen

2011: 2/2011: Ute av balanse. Finansiering av velferd i kommunesektoren

1/2011: Det nye Norge. Økonomisk maktkonsentrasjon i perioden etter 1990 2010: 4/2010: Lanseringen av «utenforskapet» : Hvordan høyresiden svekker tilliten til trygdeordningene

3/2010: Fortsatt råd til felles velferd? Framskrivinger og politisk handlingsrom mot 2060 2/2010: ISS-METODEN: Outsourcing og arbeidsmiljø ved hoteller i Oslo-området 1/2010: Myter og fakta om sykefravær

2009: 2/2009: Skattepolitikk i det blå: Det faglige grunnlaget for Fremskrittspartiets skattekutt

1/2009: Klassedelt helsevesen? Om utbredelsen av privat helseforsikring i Norge NOTATER 2014: 1/2014: En dyr fornøyelse. Bør Norge bygge kraftkabler til utlandet? 2013: 1/2013: OPS, OPS, OPS! Fakta og argumenter om «offentlig-privat samarbeid» 2012: 3/2012: Vikårbyrådirektivet – en seier for fagbevegelsen?

2/2012: Fra finanskrise til velferdskrise 1/2012: Utdannelse på eget ansvar. Tilgang på læreplasser for elever på yrkesfaglige studieretning-er

2011: 2/2011: «Uddannelse for de mange» – en omtale

1/2011: «Den late greker» . Myter og fakta om den økonomiske krisen i Hellas 2010: 5/2010: Frihandel eller rettigheter – Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia

4/2010: Kupptilhengere ved Oslo Freedom Forum 2010 3/2010: Offentlig anbud, sosial dumping. RenoNorden-saken og kommunal konkurranseutsetting 2/2010: «Heroes of Human Rights» – Kupptilhengere ved Oslo Freedom Forum 2010 1/2010: Offentleg-privat sugerør – Lærdomar frå dei kostbare erfaringane med OPS

2009: 2/2009: Redusert sykefravær. Hva kjennetegner virksomhetene som lykkes?

1/2009: Faktasjekk: Høyres og Frps påstander om privat helseforsikring sett i lys av erfaringene fra 26 OECD-land

POLITISKE ANBEFALINGER 2010: 3/2010: Sosial dumping i offentlig regi? RenoNorden-saken og rødgrønne utfordringer

2/2010: Velferd eller skattestopp – Har Norge en rødgrønn regjering i blå tvangstrøye? 1/2010: Lovløse tilstander? – Forslag fra Henning Jahkelln vedrørende håndhevelse av Arbeidsmil-jøloven

Pamfletter som er gitt ut i samarbeid med Forlaget Manifest AS kan du finne på forlagets nettside, www.manifest.no.

hØyrepolitikk manifest tankesmie for all framtid?manifesttankesmie.no › ... › 2 › 2015 › 09...

Documents