ibsenbiblioteket - skien · 21% 15% 48% 11% 7% 40% 33% 20% 3% 38% 37% 22% 10% 41% 28% 21% 16% 27%...

Ibsenbiblioteket

INTRO & KONTEKST

I parallelloppdraget Ibsenbiblioteket, har kommunen definert en liste for hva bygget skal huse;- Bibliotek- Formidlingssenter for Henrik Ibsen- Innbyggerservice (utvidet servicesenter), samt enkelte veiledningstjenester fra NAV- Turistinformasjon (Visitorsenter)- Tilrettelegging for frivillige lag- og foreninger

Wildcard-teamet skal i denne sammenheng besvare de to (siste) av tre oppgaver som er utestedt av kommunen; 2. rom- & funksjonsprogram og 3. bærekraftsprinsipper som kan gi føringer for prosjektet. Videre skal teamet også behandle Ibsens ettermælet kan tolkes om til brukbare verktøy for videre planlegging av biblioteket. I tillegg til disse to hovedop-pgavene, så etterspørr anbudet en besvarelse som besvarer en mengde tema; Ibsens forfatterskap & ettermælet, demokratiske verdier & sosial samhandling, lokalefolkningen, Skiens identitet og stolthet, internasjonalt omdømmet, og til sist, hvordan alt dette veves inn i arkitektur- og byplanlegging.

IBSENBIBLIOTEK2

SOSIO-KULTURELLE ANALYSER

For å besvare oppgaven innledningsvis har vi i Ibsens ånd, tatt for oss et dobbelt perspek-tiv; kommunens aspirasjoner for bygget (programinnhold, demokratisk arena, økt stolthet over byen og internasjonalt omdømmet) og stedets iboende premisser for bygget (sup-perende programforslag basert på innspill fra innbyggerne, demografi, sysselsettingsrat-er osv.) Intensjonen med denne øvelsen, er å øke presisjonsgraden på hva vi foreslår av programinnholdet og om det tjener både lokalbefolkningens og byens beste interesse utad - før vi faktisk går over på hovedoppgaven. Hypotesen er at dersom man bygger et bibliotek forankret i faktiske sosiale og praktiske behov, så betyr det også bærekraft gjen-nom et effektivt arealbruk og mengde areal som blir bygget, tilpasset sin sosio-kulturelle kontekst og marked. Dataen stammer fra SSB 1.kvartal i 2018.

IBSENBIBLIOTEK3

KOMPARATIVE STUDIERFor å danne et representativt bilde av Telemark, har vi i analysene tatt for oss fem av de største kommunene - som inkluderer 73% av innbyggerne. Skien utgjør nærmere 1/3 av Telemarks innbyggere og representerer dermed “folk flest”, og fremstår som ett av de mest folketette/urbane kommunene i fylket (13.3km2 per innbygger opp mot Porsgrunns 4.6km2). Uthevet så er de som følgende;

PORSGRUNN NOTODDEN KRAGERØBAMBLESKIEN


31%SKIEN54.00013.3k m2

21%PORSGRUNN

36.0004.6k m2

7%NOTODDEN

13.00072k m2

3%347k m2

4%46,5k m2

1%442k m2 2%

62,6k m2

2%833k m2

2%240k m2

2%256k m2

4%65k m2

1%497k m2

1%613k m2

1%971k m2

1%290k m2 1%

91k m2

8%BAMBLE14.00021.5k m2

6%KRAGERØ

10.50028.8k m2

NÆRNGSSEKTORER (SN2007)01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske05-09 Bergverksdrift og utvinning10-33 Industri35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner49-53 Transport og lagring55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet58-63 Informasjon og kommunikasjon64-66 Finansiering og forsikring68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift77-82 Forretningsmessig tjenesteyting84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring85 Undervisning86-88 Helse- og sosialtjenester90-99 Personlig tjenesteyting00 Uoppgitt

7%

35%

37%

21%

48%15%

11%

7%

40%

33%

20%3%

38%

37%

22%10%

41%28%

21% 16%

37%27%

20%

SKIEN328

820133

68780719510914528

107623746

156544435

10

PORSGRUNN918

15228

42446511291

11821

7741472098

391253

1

BAMBLE131

37213

214202

613825

6276

411735

121107

2

NOTODDEN225

65721

1862145642414

239671734

140100

1

KRAGERØ93

69511

194174545228

7271631531

109911

X. ANTALL ANSATTE1-4

5-19 10-1920-4950-99

100-249250+

SKIEN903392271206

6430

5

PORSGRUNN5792581941564322

3

BAMBLE252103

82391350

NOTODDEN24010199501141

KRAGERØ246

9476451010

PRIMÆR

SEKUNDÆR

TERTIÆR

TERTIÆROFFENTLIG

PRIM

ÆR

SEKU

ND

ÆR

10-

33

35-

39

41-

43

45-

47

49-

53

01-

03

05-

09

1

00

1

00

2

8

1

00

4

0

38

6

9

75

2

8

75

100

100 10

0

100

100

100

100 10

0

100

100

83

81

75

7

2

62

35

17

2

1

2

6

17

3

9

28

14

2

2

28

48

19

2

5

2

5

27

43

63

72

58

10

3

7

2

2

2

2

2

5

20

3

7

22

2

6

2

3

10

33

20

20

2

1

10

7

6

85

6

2

58

57

28

64

27

27

29

47

33

28

2

2

28

36

3

9

31

2

5

31

55-

56

58-

63

64-

66

68-

75

77-

82

100

100 10

0

100

100

84

85

86-

88

90-

99

00

TERT

IÆR

TERT

IÆR

OFF

ENTL

IG

21%

3%2%

46%16%

12%

21%

3%2%

51%16%

8%

21%

3%1%

47%20%

10%

20%

2% 1%

52%16%

10%

20%

2%

173000INNBYGGERE I TELEMARK

BEFOLKNING% I KOMMUNENEINNBYGGERTALL

M2/INNBYGGER RATIO

73%AV TELEMARKS INNBYGGERE ER

INKLUDERT I DENNE KOMPARATIVE STUDIEN

IBSENBIBLIOTEK4

1,9%Finnmark

6,6%Troms

4%Nordland

31%49200VINJE

28%40900TINN

10%17600SKIEN

4%4700

NOTODDEN

12%17500

BØ3%5100

KVITSEID

7%12500

BAMBLE

4%7900

KRAGERØ

8%Trøndelag

21,2%Oslo

7,5%Buskerud8,8%

Hordaland

1,6%Sogn & Fjordane

3%Møre & Romsdal

2%Telemark 1,6%

Østfold2,6%Vestfold6%

Rogaland

0,8%Aust-Agder2,1%

Øst-Agder

7,5%Oppland

9,2%Akershus

4,9%Hedmark

RANGERINGHordaland (1.)Rogaland (2.)

Østfold (3.)Sogn & Fjordane (4.)

Hedmark (5.)Akershus (6.)

Vest-Agder (7.)Oslo (8.)

Møre & Romsdal (9.)Trøndelag (10.)

Buskerud (11.)Troms (12.)

Finnmark (13.)Nordland (14.)Oppland (15.)

Aust-Agder (16.)Telemark (17.)Vestfold (18.)

FYLKERTromsOpplandOsloBuskerudFinnmarkHedmarkTrøndelagHordalandNordlandAkershusSogn og FjordaneRogalandVest-AgderTelemarkMøre og RomsdalVestfoldAust-AgderØstfold

100+90-9480-8470-7460-6450-5440-4430-3420-2410-14

0-4

2500

2000

1500

1000 50

0 0

500

1000

1500

2000

2500

87% 3% 2% 8%

88% 1% 1% 9%

90% 2% 4% 4%

36% 43%8% 13%

45% 39%1% 15%

59% 35%1% 4%

3% 2% 8%91%

0,1% 0,2% 10%89%

RATIO1,91,91,51,31,21,20,90,80,80,70,70,60,60,60,60,50,30,3

INNBYGGERE165.632189.479666.757279.71476.149

196.190454.596519.961

242.866604.368110.266472.023184.116

173.307266.274247.055116.671

292.893

OVERNATTINGER320.886366.366

1.028.335363.18794.322237.718

389.293424.974192.680448.970

77.418289.085103.47996.106

146.650125.227

37.35877.155

2018+13,2+7,16+6,7+6,5+5,8+5,7+4,9+4,5+4,0+2,7+2,5+1,9+1,2-0,8-1,1-4,4-6,5-13,9

2017+5,8+3,2-5,3+4,4+4,3+4,0+6,2+3,6+1,0+3,4-2,0+0,6+9,2+3,1+1,4+0,7-5,6+8,9

ALDERSDISTRIBUSJON I SKIENI spørsmålet om hvorvidt programinnholdet til biblioteket burde fokusere på visse målgrupper ift. alder, så ser man at alderdistribusjonen i Skien er nærm-est lik fra spedbarn og langt opp i 70-årene. Ifølge disse dataene er det et bredt marked dersom det skal gjenspeile lokalbefolkningen.

IBSENBIBLIOTEK5

NYANSERTE & FLEKSIBLE ARBEIDSROM?Det er noen klare føringer å finne i innspillsrunden (idétavle) og midtveisseminaret initiert av Skien kommune. Dette

er spesifikke tjenester innbyggerne og kommunale ansatte ønsker at biblioteket skal fasilitere. Ofte nevnt, var visse

subkulturer i Skien som måtte fasiliteres mot en mer demokratisk arena og økt deltakelse blant innbyggerne; som

tilbud for flerkulturelle & -språklige, minoriteter, andre dialekter, manga-lesere, lavterskel møteplasser, og ikke

minst praktiske aspekter som ladestasjoner.

Hva er de mest kritiske funnene for hva som angår program- og romfunksjon? En gjenganger, var ulike beskrivelser

av et arbeidsrom, som f. eks.; stille- & støysoner, studieplasser/-celler, lesesal/-krok/-soner, lekesoner,

makerspace, sitteplasser langs vinduet, café-relaterte plasser for å “henge” og deling av hverdagslivet. En stor del

av et hverdagsliv er også arbeidslivet, og vi forsøker å forstå hvordan disse kan inkluderes i et slikt forslag. Ser

man over størrelser på bedrifter i de fem største kommunene, ser man at 50% av alle registrerte bedrifter i Telemark

er mindre bedrifter (dvs. 1-4 ansatte), mens hele 75% er mellom 1-9 ansatte. De presise tallene er som følgende;

befaring så bemerket av eiendomsutviklerne at det muligens var behov for coworking spaces, eller et behov for

gunstigere og mer fleksible utleiebare arbeidsrom (kortere leiekontraker, fasilitering av sosial kultur og praktiske

tjenester). Mengden av mindre bedrifter er en klar indikator for et slikt behov, noe som også muliggjør salgbare

tjenester i bibilioteket dersom dette implementeres.



31%SKIEN54.00013.3k m2

21%PORSGRUNN

36.0004.6k m2

7%NOTODDEN

13.00072k m2

3%347k m2

4%46,5k m2

1%442k m2 2%

62,6k m2

2%833k m2

2%240k m2

2%256k m2

4%65k m2

1%497k m2

1%613k m2

1%971k m2

1%290k m2 1%

91k m2

8%BAMBLE14.00021.5k m2

6%KRAGERØ

10.50028.8k m2


7%

35%

37%

21%

48%15%

11%

7%

40%

33%

20%3%

38%

37%

22%10%

41%28%

21% 16%

37%27%

20%

SKIEN328

820133

68780719510914528

107623746

156544435

10

PORSGRUNN918

15228

42446511291

11821

7741472098

391253

1

BAMBLE131

37213

214202

613825

6276

411735

121107

2

NOTODDEN225

65721

1862145642414

239671734

140100

1

KRAGERØ93

69511

194174545228

7271631531

109911


5-19 10-1920-4950-99

100-249250+

SKIEN903392271206

6430

5

PORSGRUNN5792581941564322

3

BAMBLE252103

82391350

NOTODDEN24010199501141

KRAGERØ246

9476451010

PRIMÆR

SEKUNDÆR

TERTIÆR

TERTIÆROFFENTLIG

PRIM

ÆR

SEKU

ND

ÆR

10-

33

35-

39

41-

43

45-

47

49-

53

01-

03

05-

09

1

00

1

00

2

8

1

00

4

0

38

6

9

75

2

8

75

100

100 10

0

100

100

100

100 10

0

100

100

83

81

75

7

2

62

35

17

2

1

2

6

17

3

9

28

14

2

2

28

48

19

2

5

2

5

27

43

63

72

58

10

3

7

2

2

2

2

2

5

20

3

7

22

2

6

2

3

10

33

20

20

2

1

10

7

6

85

6

2

58

57

28

64

27

27

29

47

33

28

2

2

28

36

3

9

31

2

5

31

55-

56

58-

63

64-

66

68-

75

77-

82

100

100 10

0

100

100

84

85

86-

88

90-

99

00

TERT

IÆR

TERT

IÆR

OFF

ENTL

IG

21%

3%2%

46%16%

12%

21%

3%2%

51%16%

8%

21%

3%1%

47%20%

10%

20%

2% 1%

52%16%

10%

20%

2%



31%SKIEN54.00013.3k m2

21%PORSGRUNN

36.0004.6k m2

7%NOTODDEN

13.00072k m2

3%347k m2

4%46,5k m2

1%442k m2 2%

62,6k m2

2%833k m2

2%240k m2

2%256k m2

4%65k m2

1%497k m2

1%613k m2

1%971k m2

1%290k m2 1%

91k m2

8%BAMBLE14.00021.5k m2

6%KRAGERØ

10.50028.8k m2


7%

35%

37%

21%

48%15%

11%

7%

40%

33%

20%3%

38%

37%

22%10%

41%28%

21% 16%

37%27%

20%

SKIEN328

820133

68780719510914528

107623746

156544435

10

PORSGRUNN918

15228

42446511291

11821

7741472098

391253

1

BAMBLE131

37213

214202

613825

6276

411735

121107

2

NOTODDEN225

65721

1862145642414

239671734

140100

1

KRAGERØ93

69511

194174545228

7271631531

109911


5-19 10-1920-4950-99

100-249250+

SKIEN903392271206

6430

5

PORSGRUNN5792581941564322

3

BAMBLE252103

82391350

NOTODDEN24010199501141

KRAGERØ246

9476451010

PRIMÆR

SEKUNDÆR

TERTIÆR

TERTIÆROFFENTLIG

PRIM

ÆR

SEKU

ND

ÆR

10-

33

35-

39

41-

43

45-

47

49-

53

01-

03

05-

09

1

00

1

00

2

8

1

00

4

0

38

6

9

75

2

8

75

100

100 10

0

100

100

100

100 10

0

100

100

83

81

75

7

2

62

35

17

2

1

2

6

17

3

9

28

14

2

2

28

48

19

2

5

2

5

27

43

63

72

58

10

3

7

2

2

2

2

2

5

20

3

7

22

2

6

2

3

10

33

20

20

2

1

10

7

6

85

6

2

58

57

28

64

27

27

29

47

33

28

2

2

28

36

3

9

31

2

5

31

55-

56

58-

63

64-

66

68-

75

77-

82

100

100 10

0

100

100

84

85

86-

88

90-

99

00

TERT

IÆR

TERT

IÆR

OFF

ENTL

IG

21%

3%2%

46%16%

12%

21%

3%2%

51%16%

8%

21%

3%1%

47%20%

10%

20%

2% 1%

52%16%

10%

20%

2%

IBSENBIBLIOTEK6

SYSSELSETTINGSRATERFormålet med denne øvelsen, er å finne ut hvilket profesjonelle miljøer som dominerer Skien, hva innbyggerne

bruker tiden sin på, hva som interesser dem og tar opp hverdagen deres. Slik type info kan gi føringer på hva

slags marked som finnes i byen og dermed kan man agere på å øke aktivitet av omkringliggende virksomheter

og næringer gjennom å fasilitere nettopp for dem, og spisse rom- & funksjonsprogrammet som følge av dem. I

tabellen under har vi tatt for oss antall ansatte i ulike næringssektorer, videre i sektordiagrammet ser man tydelig

distribusjonen av ansatte i ulike overordnede næringer (primær, sekundær osv.). Her ser man at Notodden f.eks

har en høy andel av ansatte i primærsektoren ift. resten av kommunene (16%). Grafene nederst demonstrerer

forholdsstørrelsene mellom de ulike kommunene i Telemark. Diagrammene ser slik ut;



31%SKIEN54.00013.3k m2

21%PORSGRUNN

36.0004.6k m2

7%NOTODDEN

13.00072k m2

3%347k m2

4%46,5k m2

1%442k m2 2%

62,6k m2

2%833k m2

2%240k m2

2%256k m2

4%65k m2

1%497k m2

1%613k m2

1%971k m2

1%290k m2 1%

91k m2

8%BAMBLE14.00021.5k m2

6%KRAGERØ

10.50028.8k m2


7%

35%

37%

21%

48%15%

11%

7%

40%

33%

20%3%

38%

37%

22%10%

41%28%

21% 16%

37%27%

20%

SKIEN328

820133

68780719510914528

107623746

156544435

10

PORSGRUNN918

15228

42446511291

11821

7741472098

391253

1

BAMBLE131

37213

214202

613825

6276

411735

121107

2

NOTODDEN225

65721

1862145642414

239671734

140100

1

KRAGERØ93

69511

194174545228

7271631531

109911


5-19 10-1920-4950-99

100-249250+

SKIEN903392271206

6430

5

PORSGRUNN5792581941564322

3

BAMBLE252103

82391350

NOTODDEN24010199501141

KRAGERØ246

9476451010

PRIMÆR

SEKUNDÆR

TERTIÆR

TERTIÆROFFENTLIG

PRIM

ÆR

SEKU

ND

ÆR

10-

33

35-

39

41-

43

45-

47

49-

53

01-

03

05-

09

1

00

1

00

2

8

1

00

4

0

38

6

9

75

2

8

75

100

100 10

0

100

100

100

100 10

0

100

100

83

81

75

7

2

62

35

17

2

1

2

6

17

3

9

28

14

2

2

28

48

19

2

5

2

5

27

43

63

72

58

10

3

7

2

2

2

2

2

5

20

3

7

22

2

6

2

3

10

33

20

20

2

1

10

7

6

85

6

2

58

57

28

64

27

27

29

47

33

28

2

2

28

36

3

9

31

2

5

31

55-

56

58-

63

64-

66

68-

75

77-

82

100

100 10

0

100

100

84

85

86-

88

90-

99

00

TERT

IÆR

TERT

IÆR

OFF

ENTL

IG

21%

3%2%

46%16%

12%

21%

3%2%

51%16%

8%

21%

3%1%

47%20%

10%

20%

2% 1%

52%16%

10%

20%

2%



31%SKIEN54.00013.3k m2

21%PORSGRUNN

36.0004.6k m2

7%NOTODDEN

13.00072k m2

3%347k m2

4%46,5k m2

1%442k m2 2%

62,6k m2

2%833k m2

2%240k m2

2%256k m2

4%65k m2

1%497k m2

1%613k m2

1%971k m2

1%290k m2 1%

91k m2

8%BAMBLE14.00021.5k m2

6%KRAGERØ

10.50028.8k m2


7%

35%

37%

21%

48%15%

11%

7%

40%

33%

20%3%

38%

37%

22%10%

41%28%

21% 16%

37%27%

20%

SKIEN328

820133

68780719510914528

107623746

156544435

10

PORSGRUNN918

15228

42446511291

11821

7741472098

391253

1

BAMBLE131

37213

214202

613825

6276

411735

121107

2

NOTODDEN225

65721

1862145642414

239671734

140100

1

KRAGERØ93

69511

194174545228

7271631531

109911


5-19 10-1920-4950-99

100-249250+

SKIEN903392271206

6430

5

PORSGRUNN5792581941564322

3

BAMBLE252103

82391350

NOTODDEN24010199501141

KRAGERØ246

9476451010

PRIMÆR

SEKUNDÆR

TERTIÆR

TERTIÆROFFENTLIG

PRIM

ÆR

SEKU

ND

ÆR

10-

33

35-

39

41-

43

45-

47

49-

53

01-

03

05-

09

1

00

1

00

2

8

1

00

4

0

38

6

9

75

2

8

75

100

100 10

0

100

100

100

100 10

0

100

100

83

81

75

7

2

62

35

17

2

1

2

6

17

3

9

28

14

2

2

28

48

19

2

5

2

5

27

43

63

72

58

10

3

7

2

2

2

2

2

5

20

3

7

22

2

6

2

3

10

33

20

20

2

1

10

7

6

85

6

2

58

57

28

64

27

27

29

47

33

28

2

2

28

36

3

9

31

2

5

31

55-

56

58-

63

64-

66

68-

75

77-

82

100

100 10

0

100

100

84

85

86-

88

90-

99

00

TERT

IÆR

TERT

IÆR

OFF

ENTL

IG

21%

3%2%

46%16%

12%

21%

3%2%

51%16%

8%

21%

3%1%

47%20%

10%

20%

2% 1%

52%16%

10%

20%

2%

IBSENBIBLIOTEK7

SYSSELSETTINGSRATER Noen av de profesjonelle miljøene i Skien er nærmere 2-5 ganger større enn i resten av kommunene (Skien

utgjør allerede 1/3 Telemarks totale innbyggertall), der Porsgrunn er den eneste kommunen som er i nærheten

av Skiens størrelsesorden. Andelene i ulike næringer er omtalt ift. resten av fylket. Dette er hva vi har lært gjennom

denne øvelsen; Profesjonelle miljøer som dominerer i Skien og Telemark finner man både i primær, sekundær

og tertiærnæringen. Dvs. at andelen av bønder og industrielle arbeidere som driver gårdsbruk er minst like

avgjørende som andelen av arbeidere i varehandel, engros, retail (utleie, leasing, arbeidskraftstjenester, service)

- som det er kunnskapsintensive næringer (eiendomsfolk, jurister, arkitekter, vitenskapelige ansatte osv.). Videre,

så har kommunen betydelige miljøer innen kunst, og sports- og fritidsaktiviteter. Dvs. kommunen har en etablert

miljøer i industri og andre servicetjenester, som de er kunnskapsbasert. Det er også vel verdt å merke at ansatte i

undervisning er over mellom 2-3 ganger større enn resten av fylket, dvs. også vel så mange elever. Ildsjeler og

innbyggerne i Skien påpekte også et annet moment; de identifiserte Skien som en arbeiderklassekommune, og at

det ikke var godt nok underbygget eller representert i prosessen for Ibsenbiblioteket. Vi spekulerer i supplerende

programforslag som gjenspeiler folket, for å styrke innholdet som kommunen allerede har lagt frem, skreddersydd

ift. dette doble perspektivet.

IBSENBIBLIOTEK8

INTERNASJONALT OMDØMMET?Skien har aspirasjoner om å øke både lokal og internasjonal turisme som et attraktivt reisemål utad. Intensjonen

med denne øvelsen, er å teste kommunens aspirasjoner om nasjonal og internasjonal prestisje er gyldige opp

mot faktiske tendenser i Skien, Telemark og Norge. Vi stiller det samme spørsmålet som stilles i Peer Gynt; om

Ibsenbiblioteket som et arkitektonisk prestisjebygg er “seg selv nok”, eller om man burde åpne opp for andre

muligheter i å oppnå dette? Dataen stammer fra Statistikknett Reiselivs bearbeidelser av SSBs data 2017/2018.

1,9%Finnmark

6,6%Troms

4%Nordland

31%49200VINJE

28%40900TINN

10%17600SKIEN

4%4700

NOTODDEN

12%17500

BØ3%5100

KVITSEID

7%12500

BAMBLE

4%7900

KRAGERØ

8%Trøndelag

21,2%Oslo

7,5%Buskerud8,8%

Hordaland

1,6%Sogn & Fjordane

3%Møre & Romsdal

2%Telemark 1,6%


Rogaland

0,8%Aust-Agder2,1%

Øst-Agder

7,5%Oppland

9,2%Akershus

4,9%Hedmark










100+90-9480-8470-7460-6450-5440-4430-3420-2410-14

0-4

2500

2000

1500

1000 50

0 0

500

1000

1500

2000

2500

87% 3% 2% 8%

88% 1% 1% 9%

90% 2% 4% 4%

36% 43%8% 13%

45% 39%1% 15%

59% 35%1% 4%

3% 2% 8%91%

0,1% 0,2% 10%89%

RATIO1,91,91,51,31,21,20,90,80,80,70,70,60,60,60,60,50,30,3

INNBYGGERE165.632189.479666.757279.71476.149

196.190454.596519.961

242.866604.368110.266472.023184.116

173.307266.274247.055116.671

292.893


1.028.335363.18794.322237.718

389.293424.974192.680448.970

77.418289.085103.47996.106

146.650125.227

37.35877.155

2018+13,2+7,16+6,7+6,5+5,8+5,7+4,9+4,5+4,0+2,7+2,5+1,9+1,2-0,8-1,1-4,4-6,5-13,9

2017+5,8+3,2-5,3+4,4+4,3+4,0+6,2+3,6+1,0+3,4-2,0+0,6+9,2+3,1+1,4+0,7-5,6+8,9

1,9%Finnmark

6,6%Troms

4%Nordland

31%49200VINJE

28%40900TINN

10%17600SKIEN

4%4700

NOTODDEN

12%17500

BØ3%5100

KVITSEID

7%12500

BAMBLE

4%7900

KRAGERØ

8%Trøndelag

21,2%Oslo

7,5%Buskerud8,8%

Hordaland

1,6%Sogn & Fjordane

3%Møre & Romsdal

2%Telemark 1,6%


Rogaland

0,8%Aust-Agder2,1%

Øst-Agder

7,5%Oppland

9,2%Akershus

4,9%Hedmark










100+90-9480-8470-7460-6450-5440-4430-3420-2410-14

0-4

2500

2000

1500

1000 50

0 0

500

1000

1500

2000

2500

87% 3% 2% 8%

88% 1% 1% 9%

90% 2% 4% 4%

36% 43%8% 13%

45% 39%1% 15%

59% 35%1% 4%

3% 2% 8%91%

0,1% 0,2% 10%89%

RATIO1,91,91,51,31,21,20,90,80,80,70,70,60,60,60,60,50,30,3

INNBYGGERE165.632189.479666.757279.71476.149

196.190454.596519.961

242.866604.368110.266472.023184.116

173.307266.274247.055116.671

292.893


1.028.335363.18794.322237.718

389.293424.974192.680448.970

77.418289.085103.47996.106

146.650125.227

37.35877.155

2018+13,2+7,16+6,7+6,5+5,8+5,7+4,9+4,5+4,0+2,7+2,5+1,9+1,2-0,8-1,1-4,4-6,5-13,9

2017+5,8+3,2-5,3+4,4+4,3+4,0+6,2+3,6+1,0+3,4-2,0+0,6+9,2+3,1+1,4+0,7-5,6+8,9

1,9%Finnmark

6,6%Troms

4%Nordland

31%49200VINJE

28%40900TINN

10%17600SKIEN

4%4700

NOTODDEN

12%17500

BØ3%5100

KVITSEID

7%12500

BAMBLE

4%7900

KRAGERØ

8%Trøndelag

21,2%Oslo

7,5%Buskerud8,8%

Hordaland

1,6%Sogn & Fjordane

3%Møre & Romsdal

2%Telemark 1,6%


Rogaland

0,8%Aust-Agder2,1%

Øst-Agder

7,5%Oppland

9,2%Akershus

4,9%Hedmark










100+90-9480-8470-7460-6450-5440-4430-3420-2410-14

0-4

2500

2000

1500

1000 50

0 0

500

1000

1500

2000

2500

87% 3% 2% 8%

88% 1% 1% 9%

90% 2% 4% 4%

36% 43%8% 13%

45% 39%1% 15%

59% 35%1% 4%

3% 2% 8%91%

0,1% 0,2% 10%89%

RATIO1,91,91,51,31,21,20,90,80,80,70,70,60,60,60,60,50,30,3

INNBYGGERE165.632189.479666.757279.71476.149

196.190454.596519.961

242.866604.368110.266472.023184.116

173.307266.274247.055116.671

292.893


1.028.335363.18794.322237.718

389.293424.974192.680448.970

77.418289.085103.47996.106

146.650125.227

37.35877.155

2018+13,2+7,16+6,7+6,5+5,8+5,7+4,9+4,5+4,0+2,7+2,5+1,9+1,2-0,8-1,1-4,4-6,5-13,9

2017+5,8+3,2-5,3+4,4+4,3+4,0+6,2+3,6+1,0+3,4-2,0+0,6+9,2+3,1+1,4+0,7-5,6+8,9

TURISME I NORGEMARKEDSANDELER FOR OVERNATTINGER I NORGE 2018

VEKST & NEDGANGENDRINGER I MARKEDSANDELER INNEN OVERNATTING I HVERT FYLKE 2017/2018

IBSENBIBLIOTEK9

INTERNASJONALT OMDØMMET?Dersom man tar for seg x.antall overnattinger som måleenhet for turisme, ser man at Telemark tar for seg bare

2% av Norges turisme. Tar man for seg turismen i Norge, så er det sett i sammenheng med f.eks Finnmarks 1,9%

så ser det slettes ikke så verst ut. Men dersom man sammenligner tar et kjapt regnestykke på overnattinger/

innbygger ratio, ser man at Finnmark har 1,2 turister per innbygger (topp 5), mot Telemarks 0,6 (bånn 5). Av den

lille markedsandelen Telemark har, så har det de to siste årene vært enorm nedgang, der fylket havner på nest

siste plass. Mest bemerkelsesverdig er Vestfold (som skal slås sammen med Telemark de kommende årende), som

har gått fra å ta nesten flest markedsandeler i 2017 (topp 2), til størst nedgang i hele Norge 2018. Selv om Skien

representerer 1/3 av innbyggerne i Telemark, så tar kommunen bare opp 10% av fylkets turisme. Majoriteten av

Skiens turisme er også helnorskt, der 8% er internasjonal (utenom de nordiske landene). Bemerkelsesverdig er

hvordan dansk turisme dominerer i Vinje, Tinn og Kvitseid i Nord-Telemark.

1,9%Finnmark

6,6%Troms

4%Nordland

31%49200VINJE

28%40900TINN

10%17600SKIEN

4%4700

NOTODDEN

12%17500

BØ3%5100

KVITSEID

7%12500

BAMBLE

4%7900

KRAGERØ

8%Trøndelag

21,2%Oslo

7,5%Buskerud8,8%

Hordaland

1,6%Sogn & Fjordane

3%Møre & Romsdal

2%Telemark 1,6%


Rogaland

0,8%Aust-Agder2,1%

Øst-Agder

7,5%Oppland

9,2%Akershus

4,9%Hedmark










100+90-9480-8470-7460-6450-5440-4430-3420-2410-14

0-4

2500

2000

1500

1000 50

0 0

500

1000

1500

2000

2500

87% 3% 2% 8%

88% 1% 1% 9%

90% 2% 4% 4%

36% 43%8% 13%

45% 39%1% 15%

59% 35%1% 4%

3% 2% 8%91%

0,1% 0,2% 10%89%

RATIO1,91,91,51,31,21,20,90,80,80,70,70,60,60,60,60,50,30,3

INNBYGGERE165.632189.479666.757279.71476.149

196.190454.596519.961

242.866604.368110.266472.023184.116

173.307266.274247.055116.671

292.893


1.028.335363.18794.322237.718

389.293424.974192.680448.970

77.418289.085103.47996.106

146.650125.227

37.35877.155

2018+13,2+7,16+6,7+6,5+5,8+5,7+4,9+4,5+4,0+2,7+2,5+1,9+1,2-0,8-1,1-4,4-6,5-13,9

2017+5,8+3,2-5,3+4,4+4,3+4,0+6,2+3,6+1,0+3,4-2,0+0,6+9,2+3,1+1,4+0,7-5,6+8,9

TURISME I TELEMARK

MARKEDSANDEL I FYLKETX.ANTALL OVERNATTINGER

KOMMUNENAVNNASJONALITET - NO, SE, DK, VERDEN

IBSENBIBLIOTEK10

DEL 1: BÆREKRAFTSANALYSER

DEL 2 :FORMIDLINGSSATATEGI - HENRIK IBSEN

DEL 3: 9 ANBEFALINGER FOR ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM

IBSENBIBLIOTEK11

del 1: Bærekraftsanalyser

OMFANG OG TILNÆRMING Det har vært viktig for teamet at bærekraftsdiskursen gjennomgående integrert som en naturlig del av forslaget

og at det ikke behandles som et løst tilleggsmoment. Oppgaven etterspør innspill på bærekraftsprinsipper som

kan gi føringer for videre utvikling av prosjektet, og det erkjennes i briefen at det er et begrep som tar opp

mange dimensjoner og at det er et begrep selve Ibsenbiblioteket kan gjøre mye eller lite ut av. Vi er overbevist

om at Ibsenbiblioteket som en fanebærer for innovasjon, et eksempel som kan etterstrebe alle breddegrader av

bærekraft. Dvs. bærekraft kommer ikke bare gjennom gjenbruk og byggeteknikk, men tar også innover seg sosiale

og kulturelle aspekter som holdninger, sosial likhet, folkehelse osv. som nevnt i FNs bærekraftsmål på lik linje med

redusert karbonutslipp.

IBSENBIBLIOTEK12

LANGVARIGHET PROGRAMFORSLAG GJENNOM DATAFORSTÅELSEHva er det summen av analysene (komparative studier, ansatte i bedrifter og preferanser på arbeidsrom,

sysselsettingsrater, turisme osv.) forteller oss og som kan være med å underbygge en langvarig relevans for

Ibsenbiblioteket? Som nevnt tidligere, så er hypotesen at dersom man bygger et bibliotek forankret i faktiske

sosiale og praktiske behov, så betyr det også bærekraft gjennom et effektivt arealbruk og mengde areal som blir

bygget, tilpasset sin sosio-kulturelle kontekst og marked. Vi bruker de ulike datasettene til å informere oss forskjellig.

Turisme vil hjelpe forstå markedet Skien opererer i jakten på internasjonalt omdømmet (økonomisk forsvarlighet og

bærekraft). Ansatte i bedrifter og preferanser i arbeidsrom, vil hjelpe oss å forstå nyanser av det og at det faktisk

er behov for offentlige og profesjonelle arbeidsrom. Sysselsettingsrater vil gi oss et pekepinn på dominerende

arbeidsmiljøer, hva som interesserer folk flest og hva de bruker dagene sine på. Intensjonen er å finne ut hva som

interesserer hvermannsen, og hvordan tjenester i biblioteket kan gjenspeile dette.

TURISMESelvom Skien representerer den nest-mest folketette kommunen og majoriteten av Telemark, så samsvarer ikke

dette med turismeandeler i Skien, i fylket og resten av Norge. Et internasjonalt omdømmet basert på ett eneste

bygg kan potensielt være utfordrende, når tendenser i Skien viser at hele 87% av turismen er norskt. Det ville vært

hensiktsmessig at Skien utviser litt finesse og at bygget faktisk vekter de lokales/nasjonales interesser minst like høyt

som de internasjonale besøkende. Samtidig bør den internasjonale strategien gi Skien flere ben å stå på enn bare

ett bygg, men at den tar opp en bevisstgjøring av regionale kvaliteter, en gjennomtenkt markedsføringsstrategi osv.


IBSENBIBLIOTEK13

ALDER, ARBEIDSROM & SYSSELSETTINGSummen av aldersdistribusjon, størrelser på registrerte bedrifter, behovet for arbeidsrom ift. hverdags- og arbeidsliv,

sysselsetting i ulike næringssektor gir noen kritiske funn hva angår rom- og funksjonsprogram. Det er et behov for

en bredde av arbeidsrom for ulike brukere og aldersgrupper. Mangfoldet av profesjonelle i Skien må heller ikke

gå i glemmeboken, og dersom sosial likhet og en demokratisk arena er av interesse, så bør supplerende aktiviteter

og programinnhold betjene både bonden, retailfolk, og kunnskapsarbeideren, de flerkulturelle og hvordan man

kan nyansere gratis- og betalte løsninger i bruk av rom. Det kan være en fordel å bruke den kritiske andelen av

kunstnere og interesse for fritidssysler, som sosiale agenter/aktører som kan både holde liv i byggets sosiale

agenda - og samtidig skape internasjonal interesse gjennom å fasilitere mer internasjonale tiltak i biblioteket

(diskutert i Ibsenformidlingen)

ANSATTE I BEDRIFTERIft. til mindre bedrifter, så ville det vært hensiktsmessig at NAV tjenesten kunne fasilitere mer enn bare generell

veiledning, men også praktiske tjenester som businessrådgivning og rådgivning innen regnskap. I denne

sammenheng ville det vært hensiktsmessig å diskutere muligheter for utlån av håndverk, verksted, business-savvy

møteplasser, arena for små bedrifter, atelier, nyanserte arbeidsrom som både er gratis og salgbare, for både

elever og minoriteter osv.

IBSENBIBLIOTEK14

FØR - London kraftstasjon, turbinhallen NÅ - Tate Modern, kontemporært galleri

TIDLØS ARKITEKTURVåre analyser prøver å lese dagens samfunnsdynamikk og endrede brukermønstre, samtidig hvordan dette

utspiller seg i fremtiden. Bærekraft kommer gjennom å bygge uten overflødige kvadratmetre. En annen tilnærming

til bærekraft derimot, som også bestrider poenget med foregående analyser, er hvordan byggverk og rom av

såpass høy arkitektonisk verdi, nærmest tidløshet i sitt formspråk og rominndeling vil bli brukt, uavhengig av tid,

marked og brukermønstre. Behov og brukermønstre er ikke tidsbestandig og kan endre seg fra generasjon til

generasjon. F.eks. så vil gode variasjoner på romligheter, tilgang til dagslys osv. aldri gå av moten og bestå tidens

tann.

IBSENBIBLIOTEK15

“BUSINESS-SAVVY” NAV regnskapshjelp og forretningsutvikling og sosiale møteplasser for profesjonelle?

SOSIALE OG INKLUDERENDE PROGRAM?verksted, atelier, makerspace, kunstrettede tiltak

BONDEN, RETAILFOLK OG KUNNSKAPSARBEIDERE! Ikke glem mangfoldet i Skien! Sosiale program må dekke bredden av arbeidere og ikke bare fokusere på prestisjemiljøer!

BRUKE KUNSTERE & FRITIDSSYSLER TIL Å SKAPE LIV!Disse to integrert som sosiale aktører og holder liv i den sosiale agendaen av hele rom og programfunksjonen

NASJONAL + INTERNASJONALTuristsenter og -stratgi i bygget som vekter de lokales/nasjonales interesser like mye som de internasjonale.

NYANSERTE ARBEIDSROMstille- & støysoner, studieplasser/-celler, lesesal/-krok/-soner, lekesoner, sitteplasser langs vinduet, café-relaterte relaterte plasser

COWORKING SPACE FOR SMÅ BEDRIFTER SALGBARHET!Og nyanserte arbeidsrom for ulike modus

SUPPLERENDE INFO TIL ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM

IBSENBIBLIOTEK16


Relasjoner gjennnom design og mestring. Varierte sosiale og private soner gjør at man selv kan

HOLDNINGSSKAPENDEET SOSIALT FORSVARLIG SAMFUNNDet er kanskje ikke så lett å se hvordan de immaterielle aspektene i FNs bærekraftsmål (sosial likhet, folkehelse, inno-

vasjon), kan ha en direkte forbindelse til hvordan Ibsenbiblioteket kan være med på å redusere karbonutslipp. For å

forstå denne relevansen, må man se på ringvirkningene av en demokratisk arena. Kunnskapsdeling som gratistjeneste

gjennom tilgjengeliggjøring av litteratur og teknologi, vil ikke bare øke sannsynligheten for innovasjon hos hvert en-

keltindivid, men også minke sosiale ulikheter i samfunnet. En lavterskelplass der man kan skape relasjoner på tvers av

alder og bakgrunn, vil også føre til et mer tolerant samfunn, men også økt forståelse og kulturutveksling mellom individer

(som igjen betyr åpenhet for nye impulser og ideer, dermed øke sannsynlighet for innovasjon). Relasjoner betyr også

forebyggende for ensomhet (en av samtidens store helseplager).

Logikken om indirekte bærekraft er akkurat den samme som kommunen bruker om Ibsens relasjon til Skien; det er ingen

direkte kobling mellom Ibsens oppvekst og hvordan det påvirket hans kreative videre arbeid. Hans formative år derimot,

fant sted i Skien og man man kan strekke seg til og si at det hadde en indirekte påvirkning på hans virke senere i sitt

liv. På en måte kan man si, Ibsen ville ikke vært Ibsen uten sin oppvekst, hans relasjoner og motgang han møtte i Skien.

I samme ånd, så vil vi si enhver innovasjon og bærekraft som måtte komme ut av de besøkende som fra tid til annen

frekventerte Ibsenbiblioteket, også er et resultat takket være ringvirkninger av den demokratiske arenaen bygget byr på!

IBSENBIBLIOTEK17


“Fiksefest” er en god måte å bevisstgjøre eget forbruk, samt å lære bort bort reparasjonsteknikker, slik at varer og utstyr holder lenger.

“Sykkelfix” er et kommunalt støttet tiltak som hjelper folk å “fixe opp” sin. Blant annet gamle og ødelagte sykler for gjenbruk.

KLIMAGASS ETTER FORBRUKSVERDIDet fullt mulig gjennom arkitektur og program å øke bevisstheten omkring eget forbruk. Ved å stille de riktige redskapene til disposisjon, kan bygget faktisk indirekte på virke klimagassutslipp gjennom sine besøkende. Skien gjør allerede dette ved utstyrssentralen.

Varer (klær, sko, hvitevarer etc.)

17%

BEVISSTHET OMKRING EGET FORBRUKMange av forslagene vi legger frem, handler om bærekraft i storskala enten på et industrielt eller politisk nivå, men man

må ikke glemme at mennesket selv står for majoriteten av dagens utfordringer med karbonutslipp. Det ligger i kortene at

gjennom å endre våre egne holdninger, så kan vil også karbonutslipp reduseres. Vareforbruk står for ca 17 % an Norg-

es Klimagassutslipp (Framtiden i våre hender 2001). Vareforbruk, dvs. hvitevarer, datautstyr, klær, sko osv.) har nærmere

doblet de siste 10 årene. Spesielt er elektronikk blitt en økende forbruksvare som skiftes ut så fort noe nyere og bedre

er på markedet. Nordmenn har de siste årene fått romsligere økonomi, samtidig som at prisen på forbruksvarer har

gått ned. Det er sjelden det lønner seg å reparere noe ovenfor å kjøpe noe nytt, og færre eier redskap (eks. symaskin)

eller besitter kunnskap nødvendig for å gjøre dette. Til tross for at det er dagens forbrukersamfunn som definerer våre

holdninger, så kan en del klimautslipp reduseres bare gjennom å evaluere vårt eget forbruk.

IBSENBIBLIOTEK18


SENKE TERSKELEN TIL MOBILITETSKULTURBiler står for stor andel av dagens karbonutslipp, det å oppmuntre til andre mer miljøvennlige fremkomstmidler vil

redusere våre utslipp betraktelig. Sykkel er ett av dem, og Grenland har generelt lav gang- og sykkelandel og

lav kollektivdekning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Grenland har en gang – og sykkelandel på daglige

reiser på 22,7 %. Nasjonalt ligger andelen på om lag 26 %. Målet for Grenland er:

Øke andelen syklende fra 5,3 % (2009) til 12 % innen 2030

Øke andelen gående fra 17,4 % (2009) til 23 % innen 2030

I Skien har er denne andelen ca. 5 % (2016) og det er stort potensiale (og behov) for å øke denne. Utover

oopgradering og tilrettelegging av infrastruktur, kan også Ibsne biblioteket bidra til en høyere sykkelandel. Det gjør

man ved å gjøre det enklere å velge sykkel, ved å tilrettelegge for tilstrekkelig og varierte parkeringsmuligheter, og

ved å bygge opp under sykkeglede og sykkelkultur.

$$ $$$$$ $ $$

For hver inaktive person som blir syklist

er innsparingen ca 150 kroner pr

arbeidsdag, eller 30 000 kroner pr år

om en regner med 200 arbeidsdager

i året (Nasjonal sykkelstrategi 2003).

Sykkellek ved Oslo Open.

5 km er en sykkelav-stand de fleste klarer.

SKIEN BY5 KM

IBSENBIBLIOTEK19


KARBONNØYTRALITET

I bærekraftsdiskurser som omhandler arkitektur- og bysammenheng, så er karbonutslippet den største synderen, der den

i dag er direkte årsak til global oppvarming. Det å diskutere Ibsenbiblioteket i tråd med Skien kommunes ambisjoner

om klimanøytral eiendomsportefølje og gjennomføre pilotprosjekter med nullutslippsbygg for å bidra til innovasjon. Vi

foreslår derfor koblingen om Ibsenbiblioteket som et nullutslippsbygg, som fanebærer for innovative og bærekraftige

løsninger, samt hvordan dette samsvarer med Skiens identitet og Ibsens ettermælet. Hvilket som betyr at det vil fordre

til en total vurdering av byggets bærekraft og dets bredde; totale livssyklus fra utvinning av materialet, materialitet i

seg selv, til byggestart, bruk og evt. riving, samtidig som vi må ta for oss kulturarv og historie. Videre i denne plansjen

beskrives karbonøytralitet etter to hovedkategorier for å forstå emnet; som er gjenbruk og energiforbruk, og det vil være

naturlig i vårt forslag å diskutere hvordan dette samspiller med et tredje; identitet. Dette er en gjennomgang hvordan

disse ulike elementene imøtekommer den fulle bredden av kommunens ambisjoner og våre anbefalinger.

CO2 IFT. BYGGEBRANSJEN OG BÆREKRAFT

‘‘Bygninger står for over 30 % av verdens klimagassutslipp. Disse utslippene stammer både fra energiproduksjon til drift

av byggene og fra produksjon av materialer til byggene. Derfor er det både viktig med energieffektive bygg og å velge

materialer som er produsert på en miljøvennlig måte.”

Kommuneplan for klima og energi, Skien og Porsgrunn 2018-2025.

Generelt så har CO2 i lufta økt med 40% siden den første industrielle revolusjonen, og byggebransjen står for en be-

tydelig brøkdel av verdens klimautslipp. Iht. til ambisjonene i kommuneplanen for klima og energi, så er helhetsregnska-

pet i et nullutslippsbygg er å foretrekke (CO2 måling av totale livssyklus, byggematerialer, konstruksjon, drift og pro-

duksjon, samt riving og gjenvinning), fremfor et passivhus eller plusshus (tar bare for seg energiforbruk i nytt prosjekt). I

tillegg mener vi at Ibsen Skien skal etterstrebe høyeste orden av nullutslippsbygg, noe det Nasjonale Forskningssenteret

ZEB har definerer som ZEB – KOMPLETT. Hvilket som betyr at bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer

for klimagassutslippene fra absolutt hele levetiden til bygningen.

Klimahandlingsprogram Skien kommune 2018-2021

IBSENBIBLIOTEK20


GJENBRUK

Hovedkategorien gjenbruk handler om hvordan et eksisterende bygg kan gjenbrukes for nye formål, basert på

pragmatisme, arkitektoniske og på økonomiske premisser. Dvs. vi velger å separere gjenbruksdiskursen fra bevaring,

som er mer forankret i det politiske, historisk verdi, og av liten påvirkning på de faktiske bærekraftige grepene. Dette

omtales i bærekrafts diskurs nettopp fordi gjenbruk er en av de mest effektive måtene å redusere karbon-avtrykket

på – gjennom å bebo et eksisterende bygg. Gjenbruk har derfor to kritiske momenter i å redusere karbon-utslipp;

byggeprosess (betydelig del av karbonavtrykket av et bygg), samt riving av bygget.

Gjenbruk av eksisterende bygninger har også sine utfordringer mot bærekraftige formål, bl.a. som høyere grad av

tilpasning, lengre design prosess, kvalitet på utvendig skall, kvalitet på eksisterende energi infrastruktur (ventilasjon,

termisk konduktivitet, isolasjon osv.). Det er mange faktorer som må vektes opp mot hverandre før gjenbruk er et reelt

alternativ, som f.eks. CO2-forbruket og energi-tapet minimal kontra mengden av CO2 utslippet på et helt nytt bygg. I

denne sammenheng så vil vi påpeke de aspektene som er viktig for gjenbruk

MATERIALER

CO2 UTSLIPP

CO2 PAYBACK

KARBONØYTRALITET !

KONSTRUKSJON BRUK RIVINGDESIGN

30%

CA 80 ÅR

KARBONØYTRALITET !

IBSEN BIBLIOTEKEKSISTERENDE BYGG

NY BYGG

KARBONØYTRALITET !

100 ÅR

CA 80 ÅR

MATERIALER

CO2 UTSLIPP

CO2 PAYBACK

KARBONØYTRALITET !


30%

CA 80 ÅR

KARBONØYTRALITET !


NY BYGG

KARBONØYTRALITET !

100 ÅR

CA 80 ÅR

IBSENBIBLIOTEK21


GJENBRUK- KOSTNAD

Kostnad - Pris være et avgjørende moment om et bygg blir gjenbrukt eller ikke. Dersom kvaliteten på eksisterende

konstruksjon og interiør er lav, så ville det ikke vært økonomisk bærekraftig. Om tilfellet er det motsatte, så kan den

økonomiske gevinsten være enorm. Dersom man tar innover seg besparelser innen riving, bærende systemer, og skall,

så kan et konservativt estimat på besparelsene være så mye som 1/3 av kostnadene av et nytt bygg.

IBSENBIBLIOTEK22

GJENBRUK- MATERIALERBærekraft kan også komme gjennom å bryte ned bygningsmaterialene for gjenbruk i nytt bygg. Ofte så vil materialene

vaskes og behandles for gjenbruk, men dersom dette er nødvendig anbefaler vi at det gjøres på stedet for å redusere

CO2 forbruk under transport. Lavere kostnader og karbonutslipp kommer her gjennom mindre bruk av nye materialer,

men det vil også medføre mer planlegging og tidsforbruk og må tas i betraktning i tidlig fase. Under kommer beskriv-

elser på hvordan de mest brukte materialene i dagens bygninger kan bidra til m er bærekraftig gjenbruk;

Betong

er en av de mest CO2 forurensende materialene i både produksjon og rivningsprosesser.

Eksisterende betong kan derimot gjenbrukes (dersom den er fri for forurensninger) som tilslag

for ny betong ved at betongen knuses på stedet. Denne betongen fungerer ypperlig i nye

vegger, gulv og fundamentering, samt fyllmasse for i landskap.

Tegl

dersom i god stand, så kan de gjenbrukes som tegl internt i bygninger eller eksternt som

teglsteinsbelegg. Tegl i dårligere stand kan knuses på stedet og brukes som tilslag, fyllmasse

eller i landskap.

Treverk

dersom i god stand, så kan det gjenbrukes som bærende elementer. I dårligere stand, kan det

resirkuleres for andre formål som kledning, gulv eller møbeldesign. Gammelt tømmer krever

varme- og overflatebehandling, for å sikre at det ikke er råte eller forurensning i treverket.

Skifer og stein

enten i god eller dårlig stand, så kan det gjenbrukes eller knuses som tilslag eller fyllmasse i

landskap.

Vinduer & dører

eldre varianter av treverk er oftere av bedre kvalitet enn de som produseres i dag. Dersom

disse gjenbrukes (med nytt glass), så kan faktisk den U-verdi forbedres.


IBSENBIBLIOTEK23


ENERGIFORBRUKFornybar energi er den andre hovedkategorien for å redusere karbonutslipp. For at et bygg skal gå i null selv med de

beste innretningene, om man produserer et overskudd enkelte perioder og et underskudd i andre perioder, så er det

viktigste at bygget produserer/absorberer like mye energi som det forbruker totalt sett. Passive energitiltak kan ha stor

effekt for redusert karbon utslipp, f.eks. isolasjon, ventilasjon, og varme/kjølelagring. Energiforbruk og inneklima henger

også tett sammen med hvordan arkitekturen er gjennomført, og det er derfor vanskelig å gi presise anbefalinger for

karbon-vennlige løsninger uten et bygg, men her er noen gode lavterskel-tiltak mot nullutslippsbygg;

IBSENBIBLIOTEK24


MATERIALER

CO2 UTSLIPP

CO2 PAYBACK

KARBONØYTRALITET !


30%

CA 80 ÅR

KARBONØYTRALITET !


NY BYGG

KARBONØYTRALITET !

100 ÅR

CA 80 ÅR

Sesonglagring

MATERIALER

CO2 UTSLIPP

CO2 PAYBACK

KARBONØYTRALITET !


30%

CA 80 ÅR

KARBONØYTRALITET !


NY BYGG

KARBONØYTRALITET !

100 ÅR

CA 80 ÅR

Passiv ventilasjon

ENERGIFORBRUK

• Naturlig ventilasjon, er en innovativ metode på å både varme og kjøle ned et bygg samtidig som man reduserer

karbonutslippet, gjennom noe så enkelt som bruk av naturlig luftsirkulasjon og trykk utendørs. Der andre mekaniske

ventilasjonssystemer er kostbare som de er komplekse, så vil naturlig ventilasjon beløpe seg på en fraksjon av en-

ergi og økonomisk kost med større individuell kontroll over temperatur.

• Sesonglagring av termisk energi i energibrønner er en

annen kostnadseffektiv metode for hvordan man kan holde på varme og kulde i storskala hele året. Solfangere

(solar thermal collectors) fanger varme/kulde (avhengig av sesong), som føres 10-15 meter under bakken som har

en høy termisk treghet (dvs. god lagringsevne og stabil temperatur) og frigjøres etter hva som er mest komfortabelt

for brukerne.

IBSENBIBLIOTEK25


IDENTITETI den tradisjonelle bærekraftsdiskursen om redusert karbonutslipp rundt bygg, så velger vi i vårt utkast å introdusere en

tredje hovedkategori; identitet. Uavhengig av høy- eller lavteknologiske løsninger mot nullutslippsbygg innen gjenbruk

og energiforbruk, dersom bygget ikke er verdsatt eller brukt av innbyggere (i verste fall står og forfaller) så ville alle disse

grepene vært forgjeves. Vi mener det er kritisk at bygget kulturelt sett er integrert i sine omgivelser, og at dersom identitet

og formspråk gjenspeiler innbyggerne så vil bygget også ha en lengre levetid. Identitet kan bearbeides fordelaktig

gjennom å bygge på eksisterende arkitektur/materialer, eller nye materialer som relaterer tilbake til Skiens historie

– dermed kan et slikt materialvalg også resonnere hos enhver innbygger og iboende stolthet for sin by og kulturarv.

Tradisjonelt sett så ville man sett på eksisterende arkitektur som lite ikonisk, men det eksisterer eksempler i dag som viser

det motsatte. Det er tilfeller der man i oversettelsen mellom gamle og nye grep i bygget har skapt en høy ikonografisk

effekt som er forankret i stedets identitet.

IBSENBIBLIOTEK26

Caixa Forum, Madrid -Herzog de Mueron

ROCKHEIM, TRONDHEIM PIR II SENTRALEN, OSLO KIMA ARKITEKTER


IBSENBIBLIOTEK27

SYNTESE AV GJENBRUK, ENERGIFORBRUK OG IDENTITETVi har tatt for oss treverk som et eksemplarisk materiale for denne øvelsen, som danner en syntese av alle de tre hoved-

kategoriene (gjenbruk, energiforbruk, identitet) i relasjon til Skiens stolthet.

I kontekst av dagens krav til et nullutslippsbygg så har treverk helt eksepsjonelle egenskaper hva gjelder redusert

karbonutslipp ift. totalregnskapet, folkehelse, sosial bærekraft og identitetsdiskurser. Materialet produseres i Norge

(kort transporttid), lite karbonavtrykk i produksjon, kort byggetid på byggeplass (byen står ikke i brakk for lenge som

er fordelaktig for bymiljø), som nevnt tidligere så krever gammelt tømmer bare varme- og overflatebehandling før evt.

gjenbruk. Treverk har også dokumenterte effekter på mental helse, der det har vist seg at både barn, ungdom og voksne

jobber bedre ved bruk av tre.

Hvordan forankrer man materialet i Skiens identitet og stolthet? Fra et gjenbruksperspektiv, har vi nevnt hvordan be-

handling av gammelt og nytt ift. ikonografi og identitet kan ha fordelaktige effekter. Men historisk sett, så er Skiens

opprinnelse faktisk dypt forankret i tømmerindustrien, alt fra behandling, papirproduksjon, skogdrift til tømmerfløting, og

dominerte som bygningsmaterialet (derav også bybildet) den perioden Ibsen vokste opp der. Alt i alt, og med utgang-

spunkt i Klimahandlingsprogram Skien kommune 2018-2021, så er materialet veldig godt egnet for både gjenbruk og

ny arkitektur i tråd med kommunens ambisjoner.

Dette er også i tråd med hvordan Ibsen blandet elementer av mytologi og samtid i sine verk, eller i vår tolkning identitet

og ikonografi gjennom tolkninger av gammelt og nytt, historisk forankring og kontemporær identitet gjennom tre Hans

nøkternhet er også noe som har inspirert vårt pragmatiske løsningsforslag for hvordan bærekraft kan tilnærmes med

måtehold og som har verdi både karbondiskurser, sosial og materiell bærekraft, folkehelse, Ibsens ettermælet osv. Vi

mener ethvert materiale som foreslås innehar den samme ånden som vi mener treverk har for Skien.


IBSENBIBLIOTEK28

Historie og fremtid av trebruk


IBSENBIBLIOTEK29

DE TO ULIKE TOMTENE

KULTURKVARTALET

+ større plass for arrangementer - kan trekke flere mennesker

+ mindre konflikt med myke og harde trafikanter

- ikke mye mulighet til gjenbruk

- vil ta mange år før nytt bygg blir klimanøytralt

MEIERIKVARTALET

+ vil være mer synlig i byen - mer sannsynlighet for “tilfeldig” besøk

+ ett hvert tiltak/arrangement vil kunne nå flere mennseker

+ mulighet for mer gjenbruk, dermed lavere karbonutslipp

+ har en etablert identitet å bygge på

- mindre effektivt i forhold til fornybar energi

- flere kontekstuelle utfordringer i forhold til bærekraftige energiløsninger

(eks solceller og sesonglagring av energi)


IBSENBIBLIOTEK30

IBSENFORMIDLINGI SAMFUNN OG BYBILDETHvordan kan Ibsens ettermælet gjenspeiles i samtidens ideer, og forbli av varig relevans og prestisje for Skien, og ikke

bare en fiksjon av nostalgisk karakter? Ikke minst, hvordan kommersialiseres Ibsen til fordel for Skien som kommune, dets

befolkning og internasjonal oppmerksomhet (der statistikk viser lav internasjonal interesse)? Ibsen selv var også opptatt

av annerkjennelse og oppmerksomhet, og hadde mange utspekulerte, men strategiske måter å oppnå dette på, som f.

eks. at alle hans verker ble utgitt rundt juletider for høyere besøkstall osv.

Strategien her demonstrerer hvordan Ibsens ettermælet blir forstått og videreformidlet for ulike målgrupper gjennom

en bestemt kunstnere (kritisk miljø i Skien) som formidlere over et helt års perspektiv, gjennom ulike medier og program

som inkluderer folket, øker verdsettelse og vekker interesse. Et kritisk punkt er hvordan den også tilbyr ulike nivåer for

å tilegne seg kunnskapen om Ibsen; fra opplegg til barn, hvermannsen og akademikerne. Dermed er hans ettermælet

også tilgjengeliggjort for folk flest, og manifisterer seg i lokaløkonomien & -industri, og prestisjeordninger som hektes

til hans navn.

?!

The program consists in inviting artists, increase the interaction within the community, colaboration with local industries and professionals and involvinng differ-ents areas of the city.

• THE RESIDENCY PROGRAM •

Ibsen as a patron for the culture program as a link to speak contemporary day not as a nostalgic character but as a modern influence.

• IBSEN AS A PATRON •

19th

20th

21th

del 2: Ibsenformidling

Ibsenbiblioteket som inkubator for sam-

tidig fortolkning og formidling av Ibsens

verker.

IBSENBIBLIOTEK31

OVERORDNEDE AMBISJONER

GI TILBAKE Skien gir tilbake gjennom å promotere unge og lov-

ende talenter, som kompensasjon for at Ibsen aldri re-

turnerte.

BIBLIOTEKET SOM “KICKSTARTER”

Bygget skal ikke bare huse praktisk inn-

hold, men også huse tjenester og verktøy

som igangsetter kreativitet og innovasjon

og videreutvikling av disse i byen.

IBSEN + LOKALBEFOLKNIN-GEN

Ibsens relevans ivaretatt gjennom å øke tilknyt-

ningen mellom Ibsen og lokalbefolkningen - slik

at innbyggerene i Skien kan annerkjenne hans

kulturarv og viktighet.

• stage on lake •Within the framework of the festival a stage made of local timber is placed on the water and broadens the activities of the event.

! !

Create a festival dedicated to local and international talents in the contemporary and performative arts. Limit it to a single annual event to ensure economic, touristic and social sustainability.

• festival •

The possibility of expanding the program and the activities of the new center into the city, while explor-ing the relationship with the neighboring Ibsen House.

• EXPANSION •

The new build works as a kickstarter, providing people with the necessary environment, services and tools for creativity and innovation, which can be further devel-opped within the city of Skien.

• the library as a kickstarter •

Transforming Skien into a stage, utilizing it’s open spaces to install ephemeral structures or host perfor-mances and engage the local community.

• skien as a stage •

The artist residency program transforms Skien into a platform for production that involves the regeneration of the city and it’s landscape.

• a platform for production •

Artistic residence as a place of production of all kinds of art where the artist is able to isolate himself to intensify this production.

• ARTISTs IN RESIDENCY • The goal is to increase the connection between the local community and Ibsen's figure. As cultural heritage, it is important for citizens to recognize Ibsen's importance.

• IBSEN + the LOCAL COMmUNITY • Voluntary exile of the content creator. Skien as the perfect destination for an intelectual retreat - nature volves more than urban spaces. Criation of a creative infrastructure. Remotness and auto-exile are two main characteristics of the city.

• ARTIST’S RETREAT •

Skien as a payback city. The library will be the place for promoting emerging talents. Sort of a compensation for Ibsen’s departure.

• PAYBACK CITY • Skien becomes a magnet for local and international groups of people attracted to the specific characteristics of the new project.

• INTERNATIONAL + LOCAL APPEAL •

“ ”

• TARGET groups • Target group for the creation of the new center are visit-ing artists, young talents, writers and the local popula-tion.

WRITERS

YOUNGTALENTS

LOCALS

ARTISTS








“ ”


WRITERS

YOUNGTALENTS

LOCALS

ARTISTS


IBSENBIBLIOTEK32

ENGASJEMENT GJENNOM KUNSTKunstnere blir brukt til øke forståelse, engasjement og innhold i byen hos lokalbefolkningen gjennom sin pro-duksjon.

INTERNASJONALT TREKKPLASTERSkien som trekkplaster for inter-nasjonale interesser gjennom karakteristikker vi tilegner bygget.








“ ”


WRITERS

YOUNGTALENTS

LOCALS

ARTISTS








“ ”


WRITERS

YOUNGTALENTS

LOCALS

ARTISTS

OVERORDNEDE AMBISJONER


IBSENBIBLIOTEK33


IBSENBIBLIOTEK34

January

JuneJuly

Apri

l

March

Sep

temb

er

Oct

ober

December

Novem

ber February

August

May

Exhibition

s

Classes

Workshops

Workshops

Residency

Op

enCa

ll

Ope

nC

all

Open Callfor

Curato

rs

ProgramCuratorial

Op

enC

allfor

Artists

Welcome!

Lectures

Lectures

Welcome!

Residency

Thea

tric

alPl

ays

Thea

tric

alPl

ays

Workshops

Workshops

Classes

Exhibitions

Exhibitions

Childrens’

Month

Bye!

Bye!

Prep

arat

ion

Period

Festival

LIBRARY

FESTIVAL

ARTIST RESIDENCY

Exhibitions3 months each

Classes6 months each

Workshops1 month each session

Theatrical Plays4 months each

Childrens’ Month1 month

Open Call for Curators / Artists2 months for each

Development of Curatorial Program2 months

Preparation8 months

Festival2 weeks during the summer

Residency5 months each

Welcome/Intermediate Lecture/Final Presentation Week1 week in beginning/middle/end of each residency

Open Call for Artists2 months each


FORMIDLING I BYEN

IBSENBIBLIOTEK35


INNHOLD SOM VERKTØY

Program og aktiviteter som muligheter til å ut-

forske relasjoner mellom sentrum, Ibseninstitus-

jonene og byen og hvilket byrom og fokus som

bygges videre på.

FORMIDLING I BYEN


! !


• festival •


• EXPANSION •







BYROM SOM SCENELokalbefolkningen engasjeres og læres opp om Ibsen gjennom bruk av midlertidige installasjoner og sce-neoppsett i byrom med hensiktsmes-sig og tilpasset innhold.


! !


• festival •


• EXPANSION •







IBSENBIBLIOTEK36

ELVEN SOM SCENETyper festivalaktiviteter og -eventer får en x-faktor i lokal, nasjonal og internasjonal sammenheng gjennom bruk av lokalt tømmer på vann.

FESTIVALERFestivalene må dedikeres til lokale og internasjonale talenter i samtids- og scenekunst. Overlappende ak-tiviteter samkjøres og begrenses til årlige events, for å sikre økonomisk-, reiselivs- og sosial bærekraft.


! !


• festival •


• EXPANSION •








! !


• festival •


• EXPANSION •








IBSENBIBLIOTEK37

BYEN SOM PRODUKSJON

Kunstnerboligene tranformeres til produksjons platform, som inkluder-er, fargelegger byen og landskapet med originalt innhold.

ARTIST RESIDENCY SOM SOSIAL GEN-ERATOR

Økt sosial inklusjon og deltakelse i samfunnet, gjennom å fasilitere interaksjon mellom kunstnere og lokalbefolkning, og samarbeid

mellom lokalindustri og andre profesjonelle i ulike geografiske om-råder.

FORMIDLING GJENNOM HVERDAGSLIG PRODUKSJON


! !


• festival •


• EXPANSION •







?!

The program consists in inviting artists, increase the interaction within the community, colaboration with local industries and professionals and involvinng differ-ents areas of the city.

• THE RESIDENCY PROGRAM •

Ibsen as a patron for the culture program as a link to speak contemporary day not as a nostalgic character but as a modern influence.

• IBSEN AS A PATRON •

19th

20th

21th


IBSENBIBLIOTEK38

ARTISTRESIDENCY

Boforhold med gunstige forhold og prestisje som incentiv for at internas-jonale spirer skal komme for isolere seg og intens produksjon av kunst.

KUNSTERNES TILFLUKTSSTED

Skien promoteres som noe eksklusivt for internasjonale kunstnere; en per-fekt “getaway” for intellektuelle og kunstneriske sysler enten i byen, inn-








“ ”


WRITERS

YOUNGTALENTS

LOCALS

ARTISTS








“ ”


WRITERS

YOUNGTALENTS

LOCALS

ARTISTS


IBSENBIBLIOTEK39


FORMIDLING I BYEN

IBSENBIBLIOTEK40


FORMIDLING I BYEN

IBSENBIBLIOTEK41


FORMIDLING I BYEN

IBSENBIBLIOTEK42

del 3: Anbefaling

ROM & FUNKSJONSPROGRAM

INTROI denne gjennomgangen vil vi først legge frem nåværende soneprogram og videre spekulasjoner basert på tendenser

fra analysene. Dette vil resultere i selvoppnevnte 10 bud til rom- og funksjonsprogrammet, forankret i demografier, sosial

og materiell bærekraft, samt formidlingsstrategien. I vår tolkning av rom og funksjonsprogram vil vi legge føringer for

videre kvaliteter Ibsenbiblioteket burde inneha, opp mot 4 kriterier vi har lagt for oss;

IBSENBIBLIOTEK43

del 3: Anbefaling

Besøkssenter

26%areal

Biblioteket38% areal35% bud.

Felles18% areal13% bud.

Bibl./bes.12% areal10% bud.

innb.service6% areal5% bud.

37%av budsjettet

10%av besøkende

(estimat)

Det man ser, er at besøkssenteret vil få de dyreste kvadratmeterne, som potensielt bare vil bli brukt av 10% av totalt besøkende (estimat videre forklart i senere plansje).

NÅVÆRENDE SONEPROGRAM

Det nye Ibsenbiblioteket skal inneholde nytt bibliotek, et turist/besøkssenter og innbyggerservice. Disse fungere i hov-

edsak som tre enkeltstående programmer, men som har en del fellesfunksjoner og et hierarki, som gjør at totalen av

programforslagene ser slik ut;

Skape interes-

se for Ibsen

Være en bylivsakti-

vator

Skape en sosial og

demokratisk arena

Bidra til innovasjon i

bærekraftige løsniger

BibliotekUngdomSkjønn- og faglitterturLokalhistorieAviser/tidsskrifterStudiesoneScener

BesøkssenterFast utstillingSkiftende utstillingGrupperomGalleributikk

Innb.serviceKontorerUtstyrssentral

Bibl./besøkIbsenavdelingenSkiftende utstillingStudieceller/arbeidsplasserKontorer bibliotekKontorer besøkssenterPersonalrom

FellesTorg/hjertet VisitorsenterKafèSkiftende utstillingerAuditoriumFolkeverkstedUrbant kontorToaletter/garderobeTekniske romPersonalrom

+2600m2

+106.000.000 kr=41.000 kr per m2

+1750m2

+110.000.000 kr=63.000 kr per m2

830m2

30.550.000 kr37.000 kr per m2

1200m2

38 800 000 kr32.000 kr per m2

440m2

15.400.000 kr35.000 kr per m2

IBSENBIBLIOTEK44

del 3: Anbefaling

DAGENS OG FORVENTET BRUK AV DE ULIKE FUNKSJONENE

Andel aktive lånere

Besøkende i biblioteket

Bibliotek 115 000

Service sentral 26 000

Turistkontor 1500 Utstyrsentral 1800

Ut ifra tallene fra dagens bruk, så kan man spekulere i hvordan besøksmønsteret potensielt vil forløpe seg i det fremti-

dige Ibsenbiblioteket. Disse tallene, i kombinasjon med foregående demografiske analyser, vil danne et grunnlag for

å supplere rom- og funksjon i soneprogrammet. Estimert besøk, endringer i bruksmønsteret i biblioteker generelt, og

hvordan offentlige tjenester omstiller seg, er noen av de kritiske momentene vi har vektet før vi har definert de ti budene.

Generelt vil entusiasmen av et nytt bygg resultere i flere besøkende, men det kan raskt tilbakestilles om aktualiteten fors-

vinner – det er derfor viktig å komme med presise føringer som reflekterer tendensene, behovene og som gjenspeiler

Skien. Våre funn vil ha følgende implikasjoner på nåværende soneprogram;

BIBLIOTEKET - Endringer i arbeidsmønstre vil diktere et behov for fleksible arbeidsplasser, tjenester biblioteket også

bør gjenspeile. Videre, så tilsier demografisk framskrivning at eldre vil bli en større brukergruppe enn dagens fordeling.

Samtidig med dette, så bor vi tettere og mindre, noe som tilsier at flere har behov for en møteplass utenfor hjemmet,

spesielt unge.

SERVICESENTER - Flere tjenesteytere nå går vekk fra telefonveiledning, kan man forvente en økning i behov for

personlig veiledning i nær fremtid. Datasystemer blir bedre i takt med brukerne, og færre vil trenge dataveiledning i

fremtiden, noe som igjen fører til endring i hva tjenesteyting burde bestå av.

BESØKSENTERET - stor regional satsning på kulturturisme tilsier at Ibsenbiblioteket og Skien et ønske om flere turister i

regionen. Men lave tall på besøkende og tendenser i regionen indikerer at man må utvise finesse nøkternhet for hvor-

dan dette besøkssenteret kan være fordelaktig.

IBSENBIBLIOTEK45

del 3: Anbefaling

ROM & FUNSKJONSPROGRAM

VÅRE 8 BUD

Vi mener biblioteket vil ha større betydning og tilslagskraft dersom man evaluerer, sup-plerer og bearbeider foreslåtte bestanddeler i soneprogrammet, fremfor å hvile bare på Ibsens ettermælet og formidlingssenter. Biblioteket som plattform for service, veiledning og tjenester må også få nytt innhold, ettersom de typiske tjenestene i disse vil bli erstattet av digitale plattformer. Til tross for tendensene i analysen for internasjonal turisme, har vi stor tro på Ibsenbiblioteket som kulturdestinasjon, men vi mener et dobbelt perspektiv på denne strategien ville være hensiktsfullt, en som både ivaretar de lokale og internasjonale interesser.

IBSENBIBLIOTEK46

del 3: Anbefaling

1. SALGBARHET GJENNOM COWORKING

Bruk coworking som et verktøy for å forvalte eiendom bedre. Mengden av mindre bedrifter (1-4 ansatte) etablert i

Skien og fylket viser til et behov for coworking. Anbefalingen er ikke å legge inn et fullverdig coworking space i Ib-

senbiblioteket, men heller bruke det som et salgbart og sosialt program. Dvs. få inn et begrenset antall salgbare kon-

torarealer og hente inn leietakere eller institusjoner (bl.a. kunstnere, humaniora-fag, forskere) som gir mening for den

demokratiske arenaen og som kan nyansere det sosiale livet og dynamikken i bygget.

IBSENBIBLIOTEK47

del 3: Anbefaling

2. ØKT OMSETNING GJENNOM GRATIS INNGANG

Vårt bud er å åpne den faste utstillingen slik at den kommer alle besøkende til gode, både sosialt, kulturelt og intellektu-

elt. I soneprogrammet så foreslås den faste utstillingen om Ibsen i besøkssenteret som lukket for betalende gjester. Disse

m2 er de dyreste (1/3 av budsjettet), og våre estimater tilsier at denne ordningen vil kommer bare 10% av besøkende

til gode. Vi mener ved å åpne opp denne utstillingen og øke kvaliteten i arkitekturen, så vil også betalingsvillighet og

attraktivitet av Ibsenbiblioteket øke, dermed kan inntjening hentes inn gjennom at folk liker å oppholde seg i bygget.

Dette utdypes i neste plansje.

Ibsenbiblioteket fordelt på budsjett

Forslag til ny modell

IBSENBIBLIOTEK48

del 3: Anbefaling

3. UTSTYRSSENTRALEN RUSTES OPP MOT SOSIAL OG ØKONOMISK LIKHET

Utstyrssentralen må få mer plass og innhold i rom- og funksjonsprogrammet, der den fremstår nedprioritert i briefen, som

i dag har flere besøkende enn turistkontoret (1800 flere årlig). Både sysselsettingsratene viser bønder, håndverkere

og kunstnere mange som potensielt er interesserte i å låne utstyr og mekke, samt at innspill fra innbyggerne om behov

for et makerspace som sosial arena for praktiske gjøremål. En utvidet sentral vil ikke bare redusere generelt forbruk i

samfunnet (reduserte individuelle innkjøp), men også minimere sosiale og økonomiske ulikheter i samfunnet, gjennom

mengden av utstyr som legges til her. Et program av slik sosial og demokratisk karakter vil potensielt være med å styrke

byrommet, og er mest hensiktsmessig om sentralen er publikumsvennlig og tilgjengelig på gateplan med utstillingsvin-

duer for maks eksponering og byliv.

i utstyrssentralen kunne man blant annet lånt sporstsutsty, sykler, instrumet og “turkompis”

IBSENBIBLIOTEK49

del 3: Anbefaling

4. KUNSTNERBOLIGEN SOM SOSIAL DIMENSJON I BIBLIOTEKET

I et slikt bud vil ikke bare fordre en ny typologi for biblioteket, men også hvordan en type kultur bebor bygget. Ibsen-

formidlingen viser hvordan kunstneren inngår i strategi om å tiltrekke internasjonal prestisje til bygget. Dette nemlig

gjennom human kapital gjennom å bruke biblioteket som hjem og laboratoriet for kunstproduksjon, der besøkende kan

komme i direkte dialog under en kreativ prosess. Et slikt program vil både sette biblioteket på kartet, og byen også får

et levende og pustende bygg, der noen alltid er tilstede - “et dukkehjem”.

IBSENBIBLIOTEK50

del 3: Anbefaling

5. TILRETTELEGGING FOR SYKKELKULTUR

Soneprogrammet i Ibsenbiblioteket nevner ingenting om sykkelparkering eller annet til-bud, til tross for at sykkelandelen skal i Skien skal dobles innen 2030. Som fanebærer for bærekraft og innovasjon, så må biblioteket også ta fatt i denne omstillingen. Bygget skal ikke bare tilby låsbare parkeringsplasser, men fasilitere for at en sykkelkultur kan oppstå, at alle typer sykler kan få plass i parkeringsplassen, der det er bakt inn sosiale soner også og hvordan et sykkelverksted (kombinert med utstyrssentralen og makerspace), kan oppmuntre en blomstrende sykkel-, og ikke minst sosial kultur i bygget, byrom og omegn.

Plassering av sykkelparkering i forhold til hovedinngang og byrom.

IBSENBIBLIOTEK51

6. KOMPRIMERING AV ROM OG TJENESTER MOT MER ÅPNE OG SOSIALT ANRETTEDE VEILEDNING-SOMRÅDER

Ideen er at alle nyanser av arbeidsrom og veiledningsområder i biblioteket behandles som en mer integrert del av

de sosiale sonene, og at arkitektur og interiør kan bidra til dette. Vi mener etterspørselen av en mengde forskjellige

arbeidsrom og veiledningstjenester ikke besvares med minst like mange rom – men skal heller komprimeres gjennom å

forstå overlappende verdier i de enkelte bestanddelene. Dermed så vil arealforbruk til de ulike bestanddelene i sone-

programmet minkes.

Dette vil f.eks. fordre komprimerte flerbruksrom for arbeid av samme natur (skolearbeid, studie, konsentrert lesing, lavter-

skel arbeid). På tjenestesiden vil dette fordre til f.eks. at tradisjonelle datarom til mer fleksible databrett besøkende kan

ta med hvor som helst man vil i bygget, fremfor et dedikert datarom. Videre kan alle deler av biblioteket så vil hver

bestanddel som vil inneha en veiledningstjeneste, behandles som romløse bestanddeler der de som er ansatt i disse

postene fungerer mer som en aktiv ressurs til å skape og formidle kunnskap i bygget fremfor trauste saksbehandlere

gjemt unna en plass. Dette gjelder alt fra biblioteket selv, besøkssenter, innbyggerservice, turistkontoret, til NAV. Dvs.

effektivisering gjennom to logikker; byggmessig og sosial bærekraft ved å bygge mindre gjennom å forstå brukerpref-

eranser (arbeid ulike tider av døgnet), samt at ulik typer sosial styrker ulikt programinnhold (stille arbeid i det ene, og

sosial dialog og økt kunnskapsveksling i det andre).

Tradisjonell veiledning Kundene kan inta bygget selv de slik ønsker for en mer positiv opplevelse

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK52

7. EGEN PLASS FOR UNGDOM 13-16

Ibsenbiblioteket skal ha et fullverdig tilbud og egen plass for ungdommer i byen, der de kan trekke seg unna fra mas og kjas hjemme, spille dataspill, dyrke sine egne opplevelser i trygge omgivelser, og/eller skape noe sammen med andre. Hedvigs Hybel er i dag et godt, men lite brukt tilbud, og det skorter på andre alternativer som utenom sport eller friluftsliv. En slik dedikert plass, burde også ha en dedikert ansatt som kan fungere som en ungdomsarbeider og veileder, stedet burde være synlig fra gateplan, og muligens med tilgang til makerspace, utstyrssentralen der de kan mekke egne møbler eller interiør

9. FAMILIEROMBiblioteket er et av de få tilbudene som gir noe for hele familien, og som er gratis. I sone-programmet står det om barneavdeling fordelt på ulike aldere, men vi mener det også bør tilrettelegges for foreldre i kombibasjon med de minste barna, slik at både barn og voksne får en behagelig opplevelse. I familerommet bør det være lekeplass rik på taktile og visuelle virkemidler både inne og ute. Foreldre bør kunne trekke seg tilbake i et rolige-re område, men med visuell kontakt til lekerom. Familerommet bør ligge nær inngang og i 1.etg., og med tilgang til fasiliteter som toalett, ammerom, garderobe, et sted å varme babymat og et sted å kjøpe kaffe. mulighet for å bråke og søle litt. Nær toeletter, bør vær i første etasje og inkludere ammerom/krok..

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK53

8. EFFEKTIVISERING GJENNOM EKSTRAKSJON

Her er vårt bud å overveie muligheten til å faktisk ta programmene tiltenkt Ibsenbiblioteket ut i eksisterende bygg og

byrom som allerede innehar lignende karakteristikker. Det er viktig at det ikke er på bekostning av de vitale delene av

biblioteket skal fremdeles funker optimalt. Gjennom denne ekstraksjonsøvelsen får vi ikke bare viktige brikker som kan

skape aktivitet og liv i bybildet, men også sambruk mellom bibliotek og eksisterende kontekst som potensielt har en

positiv effekt i sitt nærområde. I tillegg, også mulighet til å redusere antall kvadratmeter i det endelige arealprogrammet

i selve biblioteket. Ofte kan gode kvaliteter forsvinne et slikt prosjekt som følge av stram økonomi, dette budet derimot

legger opp muligheter for større økonomiske og urban fleksibilitet.

MATERIALER

CO2 UTSLIPP

CO2 PAYBACK

KARBONØYTRALITET !


30%

CA 80 ÅR

m2

MATERIALER

CO2 UTSLIPP

CO2 PAYBACK

KARBONØYTRALITET !


30%

CA 80 ÅR

m2

-REDUSERE M2 -SKAPE BYLIV

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK54

Privatnæring

Ibsen bibliotek

Kveld/helg: Arrangementer

Dagtid: Møtevirksomhet/kurs

Privatnæring

Ibsen bibliotek

MEIERIKVARTALET

Meierikvartalet: Flere mindre programmer ut i byen

Utstillingsarealet kan experteres ut i torget. Dette vil også være en

god måte å skape interesse for bibliotekt, spesielt ved handelstorget

vil man med utstilling kunne lede besøkende inn i bygget.

Kontor/grupperom /utsyrsentral / versketd ut i byen

Parkering med storsenter

Sykkelparkering

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK55

Ibsen huset

Ibsen bibliotek

Uavhengig koordinator

KULTURKVARTALET

Sambruk med Ibsenhuset, eksportere scene, utstilling og kafe

Kulturskolen: God mulighet for sambruk av ulike kulturelle aktiviter.

Kommunal tomt: Plass til temporære aktiviter, f.eks i forbindese med

Makes Space og tempporær utstilling

Eksportere ca 1000m2 basert på eksisterende rom

og funksjon program

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK56

DYPDYKK I 2 AV 9 BUD

del 3: Anbefaling

1. COWORKING SPACEEN HYBRID - DEN FOLKELIGE VARIANTEN

Idealistisk sett og rent forretningsmessig, så representerer coworking spacet og biblioteket to rake motsetninger. De

typiske coworking karakteristikkene er ofte at det fremstår mer som et urbant fenomen, miljøene er eksklusive & elitistiske,

de innehar en superkommersiell modell som bygger på å sile ut /ekskludere mennesker mot et nisjemiljø. Ibsenbibliote-

ket på sin side befinner seg i en mellom-stor kommune, skal inneha inklusive og demokratiske verdier, gratistjeneste for

folk flest. Hva er nå disse to har til felles? Ser man bort ifra de private interessene til typiske coworking spaces, og de

offentlige i biblioteker, så har de to en kritisk felles karakteristikk; de er begge to modeller for å forvalte eiendom basert

på fellesskapsverdier og human kapital i fokus.

I forrige plansje, fremmet vi ideen om å bruke coworking til å forvalte eiendom bedre, i både sosial, kulturell og

kommersiell forstand. Vi legger frem hybriden mellom bibliotek og coworking med en mer folkelig vri; hovedsaklig en

demokratisk og gratistjeneste - men med salgbare elementer av begrensede kontorplasser, samt tilhørende bevertning

som gir mening for det sosiale miljøet det skal huse.

IBSENBIBLIOTEK57

SOSIAL DRIFT/FORVALTNING OG FLEKSIBILITET

Det er kritisk at de begrensede kontorplassene blir administrert av noen ansatte som vurderer leietakere iht. hva som gir

mening for bibliotekets sosiale agenda. Bevisst valg av leietakere for disse begrensede kontorplassene gjør at de fun-

gerer som ambassadører, derav også bygg for hvordan det promoteres utad og dette være med på å øke frekvensen

og attraktivitet i bygget, og kommersiell suksess i supplerende bevertningsprogram man legger til i bygget. En effektiv

måte å separere mellom gratis- og salgbare tjenester som ikke kludrer intensjonene for et bibliotek og et coworking

space, er å dele inn i visse medlemsskap, eller besøksforhold;

• Besøkende, i bibliotek (gratis)

• Fri pulter, i nyanserte arbeidsrom og bibliotek-setting (gratis)

• Faste pulter, i bestemte plasser (salgbare)

• Cellekontorer, i konsist og begrenset omfang (salgbare)

Denne type forvaltning av coworking, tilsier også stort behov for fleksibilitet (iht. usikkerhet og større dynamikk i mindre

bedrifter). Den fleksibiliteten i coworking spacet når det ikke er fullbooket, kan til fordel brukes til bibliotekets aktiviteter

ved behov. Dermed får også Ibsenbiblioteket et skalerbart og fleksibelt element, kritisk ift. høyere bruksgrad av bygget

(jo nærmere 24/7 bruk, jo mer bærekraftig).

IBSENBIBLIOTEK58

KOMMERSIALITET GJENNOM SOSIAL MERKEVAREBYGGING, IDENTITET?

Hemmeligheten bak etthvert suksessfullt coworking space, er hvordan konseptet sammenfatter og separerer mellom

bygg og kultur. Logikken i disse konseptene er at man bruker summen av menneskene som merkevare og identitet - i

vårt tilfellet, kunstnere og hvordan de interagerer med lokalbefolkningen. Vi mener dette kan fungere som et godt sup-

plerement til arkitekturen som skal tegnes - der økt omsetning kommer gjennom at bevertningskonseptene hviler litt på

trekkplasterer som er etablert.

++ +

Ansatte med verdigrunnlag som samsvarer med den sosiale agendaen (demokratisk, sosial likhet, omdømmebygging osv.) til biblioteket

medlemsskap som balanserer mellom gratis og salgbare tjenester (bevertning og arbeidsrom)

fleksibel og skalerbare programmer etter behov

Summen av menneskene som byggets identitet og trekkplaster

som vil øke den kulturelle og kommersielle suksessraten for andre program man legger til coworking konseptet$ $$$! $

ADMINISTRASJON& VERDISETT

BRUKERPREFERANSER

seriøs jobbing og stillerom

nyanserte arbeidsrom sosialt og åpent for alle

Folkelig møteplass med tjenester for ulike sosiale og kulturelle formål

DRIFT/FORVALTNING

MENNESKENE SOM MERKEVARE

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK59

Coworking karakteristikker: metropolt fenomen, eksklusive og elitistiske miljøer, kommersiell modell, sosial men privat eiendomsforvaltning

Ibsenbiblioteket: i en mellom-stor by, inklusiv, og demokratisk arena, gratistjenester for folk flest, sosiale offentlige tjenester

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK60

DYPDYKK I 2 AV 9 BUD

2. DEMOKRATISERING AV DEN FASTE UTSTILLINGENVi mener at attraktivitet og inntjening i Ibsenbiblioteket vil styrkes betraktelig, ved å åpne opp den faste utstillingen i

besøkssenteret som gratistjeneste for alle, der den i dag er foreslått lukket for betalende gjester. Vi mener den lukkede

utstillingen er en kritisk bestanddel for folk flest, øke omsetningen i andre bevertningskonsepter man tilegner biblioteket,

der den “lukkede” til å skape flyt i bygget, danne sammenhenger i utstilling og arkitektur. Dette forslaget er på bakgrunn

av en kjapp utregning, et estimat og videre spekulasjoner;

• 115.000, som besøker nåværende Skien biblioteket.

• 200.000, konservativt estimat på hvor mange som vil besøke Ibsenbiblioteket.

• 20.000, besøkende i Ibsenmuseet i storbyen Oslo, et generøst estimat på potensielt besøkende i Skien.

hvordan bygget kan engasjere og underholde ulike besøkende og målgrupper i en variert og dynamisk måte.

EXHIBITION LIBRARYkr

Exhibiton separated from the library as per the brief

Proposal to split exhibition into distinct elements and integrate into library

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK61

2. DEMOKRATISERING AV DEN FASTE UTSTILLINGEN

Den faste utstillingen vil ta så mye som 1000m2 av besøkssenteret (1750m2) og vil koste 110 millioner. Dvs. 37% av

budsjettet vil gå til 26% av totalt areal, som på sitt beste vil bli besøkt av bare 10% (basert på det generøse estimatet

fra Oslo) betalende gjestene av de totalt besøkende i Ibsenbiblioteket (6820m2). Vi mener dette ikke er en god

forvaltning av de mest givende arealene for hvordan Ibsenbiblioteket skal fremstå som en demokratisk arena og hva

som kan tjene folk flest; både sosialt, kulturelt og intellektuelt. Og vi mener i et slikt godt miljø, så vil det øke omsetningen

i andre typer bevertning man tilegner et sosialt og godt brukt rom med intellektuelt innhold. Denne gratistjenesten vil

få størst effekt for alle besøkende, gjennom at den fragmenteres og spres utstillingen utover i ulike deler av biblioteket,

der hver del håndterte aspekter av Ibsens liv og arbeid på en presentabel, som både er spektakulære og ordinære

inngrep, inne og ute ila byggets hverdag, og hvordan Ibsen er relevant i vår samtid. Dette tjener ulike formål;

• et kritisk aspekt er de ulike ambisjonsnivået for å tilegne seg Ibsen kunnskap blant ulike besøkende, der man må

fasilitere for både momentant og langvarig innblikk. Noen ønsker å sette seg ned for et dypdykk, andre ønsker å

betrakte innholdet i sitt eget tempo, kanskje det bare å få nye impulser på kjappest mulig måte.

• Narrative ruter til å både knytte sammen den fragmenterte utstillingen, men på en meningsfull måte også kutte ned

sirkulasjonsarealet gjennom å inkorporere det. Dermed sparer man ikke kostnader, men man tilegner frekventert

logistikk et nyansert innhold.

• Dette overlapper også fint med ulike preferanser som besøkende enn måtte ha, av lokal, regional, nasjonal

og internasjonal karakter. Sammenheng mellom Ibsen-innhold og rom kan videre styrkes, tematiseres og skape

sammenheng i alt fra hvordan den kan knytte seg til inngang, barna, lokalhistorie, litteratur, fellesarealet, utendørs

og kunstnerboligene.

Den generelle ideen, er at uansett aspirasjoner og eller grunner man har til å komme hit, så vil ulike grader av kontinuerlig

eksponering av Ibsen på ett vis informere og være en kritisk bestanddel av ethvert besøk. Disse ulike tilnærmingene viser

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK62

Reference of external exhibition space on rooftop

Reference of exhibition working in conjunction with library circulation

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK63

Reference of pavilion operating within library

Reference of generous external exhibition onto

the public realm

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK64

Pavilions provide a view into library or out to context

Visual connection Back to hinterland

VISUAL CONNECTION BACK INTO LIBRARY

Visual connection Back to city

Visual connection To public space

del 3: Anbefaling

Det er viktig å forstå de ulike brukergruppene av biblioteket, og deres interesser og behov.

Lokale, regionale og internasjonale besøkende vil ha ulik og varierende interesse for biblioteket og Ibsen.

Utstillingen skal kunne forståes på flere nivåer, både de som ønsker en dyptdykkende eller overfladisk opplevelse, samt de som kun går forbi.

Hver gang man besøker biblioteket skal man få ny innsikt i materien som formidlers.

IBSENBIBLIOTEK65

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK66

IBSENBIBLIOTEK67

INNGANG FRA GATEN

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK68

UTSTILLING / SIRKULASJON

del 3: Anbefaling

“FJELLET”

Your home is regarded as a model home, your life as a model life. But all this splendor, and you along with it... it’s just as though it were built upon a shifting quagmire. A moment

may come, a word can be spoken, and both you and all this splendor will collapse.

The Miner, Henrik Ibsen

IBSENBIBLIOTEK69

HULEN

del 3: Anbefaling

“en hvid, diger, sværlemmet engel, som til hverdags svæved højt oppe under hvælvingen med en skål i hænderne, men som om søndagen daled sagtelig

ned iblandt os når der skulde døbes børn” -- sitat fra Henrik Ibsen da barnepiken tok han med

opp i tårnet til Skien kirke

IBSENBIBLIOTEK70

HENRIKS VINDU

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK71

ARTIST’S RESIDENCY

del 3: Anbefaling

Your home is regarded as a model home, your life as a model life. But all this splendor, and you along with it... it’s just as though it were built upon a shifting quagmire. A moment may come, a word can be spoken, and both

you and all this splendor will collapse. A Doll`s House, Henrik Ibsen

IBSENBIBLIOTEK72

HJEMMEKONTOR

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK73

SE OPP & UT

del 3: Anbefaling

Konseptillustrasjon: Basert på programanalyse og romlig fortolkning av Ibsen.

IBSENBIBLIOTEK74

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK75

ORD TIL ETTERTANKE

1. REGIONAL TURISME SOM STØTTESPILLER?

Dataene for Skien på lokal, nasjonal, og internasjonal turisme ser ikke lyse ut, og det er hensiktsmessig å diskutere hvordan Ibsenbiblioteket kan stå på flere ben enn bare arkitek-turen gjennom enkle lavterskelgrep. Dette er ikke ulikt hvordan Ibsen bevisst ønsket å stå på flere bein ved å investere i ulike næringer som togforbindelser, transport av goder via skip, og forhandlet gode vilkår for sitt arbeid med teateret. Et internasjonale relevans kan også oppnås ved å bygge opp relevansen i nærområdet som leder til. Det kan være en fordel når VisitGrenland utvikler sin strategi å også løfte frem de små eksisterende kuriositetene Telemark har å by. Som f.eks. Bratsbergbanen, fremragende ingeniørkunst i bygder som Drangedal, eller en mineralstein som eksisterer ingen andre steder i verden enn Tørdal (der internasjonale turister fra tid til annen besøker). Det kan være et poeng å hvordan løfte frem disse severdighetene ift. eksisterende toginfrastruktur, og hva som leder til storkommunene og ikke minst Skien.

del 3: Anbefaling

IBSENBIBLIOTEK76

2. IBSEN SOM MERKEVARE

Strategien i Ibsenformidlingen demonstrerer strategier for hvordan man kan tilegne Ib-sen dypere innhold, forståelse og kommersielle interesser ift. lokaløkonomi blant lokalbe-folkningen og andre turister. Alt dette arbeidet er potensielt forgjeves mtp. at Ibsen som merkevare er fritt for alle å bruke (private og offentlige aktører). Dermed er merkevaren utenfor kommunens kontroll og prestisjen og forståelsen av Ibsen kan potensielt vannes ut. De bedre eksemplene som tilegner prestisje og innhold til hans navn, er Ibsenprisen, Ibsenhuset eller gjenfortellinger av hans verk. De mer primitive og figurative formene er rene karikaturer av Ibsen i logo for utvalgte bedrifter og institusjoner (portrett, i profil bak-fra, eller nytolket som en tann). Vår videre anbefaling er at man der man ikke kan utøve kontroll, så kan kommunen heller veilede bruken av Ibsen i hensiktsmessig retning. En måte å gjøre dette på er at kommunen tilbyr gratis veiledning som kombinerer Ibsen ekspertise og kommunikasjon/PR strategier. Selv om karikering av sitt skjegg var forut sin tid for Ibsen å bygge sin status, må Skien også følge i hans fotspor og nytolke hvordan man bygger et omdømme i vår tid.

IBSENBIBLIOTEK77

3. KONTINUERLIG OPPFØLGING AV SOSIAL AGENDA

Ambisjonene for de ulike programmene kommunen foreslår har ikke bare en praktisk funksjon - de skal også fungere sammen sosialt, kulturelt og kommersielt. De supplerende vi har foreslått som f.eks et salgbart coworking-element og gratis museum, skal nemlig styrke den demokratiske arenaen. Fordelaktige omrokkeringer der inntjening på ukon-vensjonelt vis hentes andre plasser, mens det som tjener human kapital tilgjengeliggjøres for allmennheten. En sosial agenda derimot, kreves også en sosial dimensjon - og det vil være kritisk med en ansatt som virkelig er tilstede og inneforstått med den sosiale agen-daen for biblioteket som kontinuerlig følger opp og kuraterer verdisettet til en demokratisk arena, økt inklusjon & kunnskapsveksling, og at salgbarheten av visse arbeidsrom effektivt forvaltes.

IBSENBIBLIOTEK78

4.UFORUTSETT IMMATERIELL & SOSIAL BÆREKRAFT

Måten man tilrettelegger og fasiliterer for mindre etableringer i Skien, kan spille en avgjørende bærekraftig rolle for kommunens og fylkets innovasjonsgrad, der vi i dette utkastet har pekt ut fortolket variant av coworking som en reell metode. Det har seg slik at enhver nyetablering i Norge, uavhengig av størrelse, krever akkurat samme mengde med administrasjonstid i regnskap, forretningsmodeller, og praktiske oppgaver av å opprettholde et kontor. Dvs. med dagens tendenser av flere og flere mindre bedrifter, så vil hvert hode i yrkeslivet få mindre tid på det de er gode på; sine profesjoner. Tendensen av færre store bedrifter i Skien og Telemark har også en annen negativ effekt; de fruktbare diskusjonene og tilfeldige men fordelaktige møtene mellom kolleger i en større bedrift vil minke.

IBSENBIBLIOTEK79

Ibsenbiblioteket

ibsenbiblioteket - skien · 21% 15% 48% 11% 7% 40% 33% 20% 3% 38% 37% 22% 10% 41% 28% 21% 16% 27%...

Documents