Islandshesten

Iðunn Getz JóhannsdóttirNorsk 2011Garðaskóli

Historien om islandske hestenDen islandske hesten ble brakt til

Island da nordmenn dro fra Vestlandet og Nord-Norge fra år 874.

Islandshesten er faktisk skylt den norske lyngenhesten men har mongolsk opprinnelse.

Islandshestens forfedre er fjernt den mongolske Przewalski-hesten, og nært de norske Fjording og lynghest.

IslandshestenIslanske hesten blir opp til 120-

150 cm høy ved manken.Hestene blir vanelig 25-27 år

gammel men kan bli eldre.Selv om islandshesten ikke er så

stor, bærer den lett en voksen person.

Hesten har 5gangarter: skritt, trav, galopp, tølt og pass.

ForsettelseOm vinteren får de veldig tykk

pels for å holde seg varme.De kan stå ute hele døgnet og

hele året, og tilhører de mer hardføre hesterasene.

Islandshesten regnes ikke som en ponni, men en hest. Det er på grunn av bygning og proposjoner.

FortsettelseHoppen føder føllet om våren

eller sommeren.De føder bare et føll om gangen.Føllene har først litt

vanskeligheter med å gå men det tar om 5 minutter får demå finne ut hvordan de skal gjøre det.

GangarteneNoe islandshesten er mest kjent

for er gangartene.Den har som alle andre hester

skritt, trav og galopp, men i tillegg tølt og pass.

Tølt er firetaktig gangart og pass er toaktig gangart.

FortsettelseI tølt veksler hesten mellom

venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein, høyre forbein. Tølt er en veldig behagelig gangart å ri.

I pass beveger hesten høyre forbein og høyre bakbein samtidig og venstre forbein og venstre bakbein samtidig.

Hestens fargerIslandshester har mange

fargevariasjoner.Islandshesten finnes blant annet i

brunt, rødbrunt, kastanjefarget, sandfarget, blakk, gråskimlet, grått, sort, tofarget (Pinto) i hvitt/svart eller hvitt/brunt.

Hvite islandshester forekommer sjelden, men de lyseste grå og de lyseste blakke kan ofte synes hvite.

MatHestene spiser vanelig bare

gress/høy.Konkuransehester spiser mer

kraftfor heller en høy.Hester spiser også brød,

gulrøtter, epler og agurk.

Bilder