ikt-strategi for vålerskolen 2017-2020...konkrete innspill om et stadig voksende behov for ikt -...

INNHOLDSFORTEGNELSE

1.INNLEDNING ................................ ................................ ................................ ............................ 1

2. NASJONALE KRAV ................................ ................................ ................................ ................... 3

2.1 NASJONAL E KRAV TIL DIGITAL KOMPETANSE ................................ ................................ .. 3

2.1.1 BARNEHAGE ................................ ................................ ................................ .............. 3

2.1.2 GRUNNSKOLE ................................ ................................ ................................ ............ 3

2.2 SENTRALE DOKUMENTER ................................ ................................ ................................ . 6

3. BESKRIVELSE AV SITUASJONEN NÅ ................................ ................................ ........................ 6

3.1 NETTVERK OG DRIFT ................................ ................................ ................................ ......... 6

3.2 DATAMASKINER OG UTSTYR ................................ ................................ ............................ 7

3. 2.1 DRIFT, VEDLIKEHOLD OG UTSKIFTING AV BRUKTE MASKINER ................................ . 7

3.2.2 ANTALL MASKINER ................................ ................................ ................................ .... 8

3.2.3 ANNET DIGITALT UTSTYR ................................ ................................ .......................... 9

3.3 PROGRAMVARE ................................ ................................ ................................ .............. 10

3.4 KOMPETANSEUTVIKLING ................................ ................................ ............................... 11

4. MÅL, TILTAK OG FRAMDRIFTSPLAN ................................ ................................ ..................... 12

4.1 VISJON OG OVERORDNET MÅL ................................ ................................ ...................... 12

4.2 INFRASTRUKTUR ................................ ................................ ................................ ............. 12

4.2.1 TILTAK NETTVERK ................................ ................................ ................................ .... 13

4.2.2 TILTAK DATAMASKINER OG UTSTYR ................................ ................................ ....... 13

4.2.3 TILTAK DRIFTSLØSNINGER ................................ ................................ ....................... 20

4.3 KOMPETANSEUTVIKLING ................................ ................................ ............................... 21

4.3.1. TILTAK KOMPETANSEUTVIKLING ELEVER ................................ ............................... 21

4.3.2. TILTAK KOMPETANSEUTVIKLING LÆRERE OG LEDERE ................................ .......... 22

4.4 DIGITALE LÆRINGSRESSURSER ................................ ................................ ....................... 24

4.4.1. TILTAK DIGITALE LÆRINGSRESSURSER ................................ ................................ ... 24

5. ØKONOMISKE BEREGNINGER ................................ ................................ ............................... 26

5.1 FORUTSETNINGER FOR BEREGNINGENE ................................ ................................ ........ 26

5.2 KOSTNADER I FORHOLD TIL MÅL OG TILTAK 2017 - 2020 ................................ ............... 26

5.2.1 KOMMENTARER TIL KOSTNADSOVERSIKT 2017 – 2020. ................................ ........ 28

IKT - strategi for Vålerskolen 201 7 - 2020

1

1 .INNLEDNI NG

I Våler kommunes handlingsprogram og i skolenes virksomhetsplaner har IKT ståttsom en av de største og viktigste utfordringene innenfor området oppvekst og kulturde siste årene, og i forb indelse med budsjettbehandling har skolenes IKT - nettverk gittkonkrete innspill om et stadig voksende behov for IKT - ressurser i skolen. IKT -nettverket består av virksom hetsledere i skoler og barnehager, IKT - veiledere i skolerog barnehager samt skolefaglig IKT - rådgiver. I Rådmanne ns forslag til økonomiplan2017 - 2020 er det pekt på betydelig behov for investering og til dels dr iftsmidler forIKT i grunnskole og barnehage . Dette behovet ble i beskjeden grad imøtekommet vedbudsjettbehandlingen 2016 . V ed behandling en av planstrategien 17 - 20 ble detimidlertid mellom annet ved t att å utarbeide en IKT - strategi for grunnskolen, jf k - sak68 /16.

Rent administrativt ble det allered e i 2014 utarbeidet en IKT - strategi for grunnskoleni Våler kommune. Den ble revidert i 2015, hvor de kommunale barnehagene også bleinkludert i planen. I 2016 ble IKT - strategien vedtatt som en del av planstrategi en forVåler kommune 2016 - 2020 , med en pol itisk bestilling om en rullering i 2017.

Ved utarbeidelsen av IKT - strategi i 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe beståendeav en representant fra hver skole og barnehage og både IKT - veiledere,virksomhetsledere og skoleeier var representert i arbeidsgrup pen. Dennearbeidsgruppen var også aktiv ved rulleringen i 2015. Ved rullering i 2017 hararbeidet i hovedsak blitt løst administrativt ved kultur og oppvekst, i nært samarbeidmed IKT - nettverket.

Rådmannen forstår bestillingen dithen at det politiske milj øet ønsker en redegjørelsefor IKT - situasjonen i skoler og barnehager i Våler kommune i dag, satt opp mot denasjonale føringene på området og hva som må til for å minke dette gapet. F or åsvare ut den forventningen vil IKT - strategien gi beskrivelse av si tuasjonen nå medtanke på nettverk og drift, datamaskiner og utstyr, programvare ogkompetanseutvikling . Dernest blir det fokusert på mål, tiltak og framdriftsplan fortilslutt å legge fram økonomiske beregninger for å kunne imøtekomme denneframdriftsplan en.

I digitaliseringsstrategien fra 2013 - 2016 utgitt av KS for kommuner ogfylkeskommuner fremheves det at “Skoleeier bør ha en plan for innkjøp og


2

forvaltning av digitale læremidler, samt planer for kompetanseutvikling for lærereknyttet til bruken av lær emidlene”. I KT - strategien imøtekommer denne forventingensamtidig som den skal kunne bidra til å gi et grundig dataunderlag ved fremtidigpolitisk behandling, og være en retningsviser for fremtidige kommunale IKT - satsingeri kommunens skoler og barnehager .


3

2. N AS JO N ALE KRAV

2.1 NASJONALE KRAV TIL DIGITAL KOM PETANSE

2.1.1 BARNEHAGE

Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny Rammeplan 2017. Denn e sier om dend igitale praksisen i barnehagen:

« Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring.Barnehagen skal gi barna mulighet til å bruke digitale verktøy til å utforske, leke, læreog undre seg. Barnehagen skal snakke med barna om prinsipper for digitaldømmekraft. Barnehagen ska l utøve digital dømmekraft i bruk av digitalt innhold. Ibruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. »

Person alet i barnehagen skal:

- utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold tilopphavsrett o g kildekritikk og ivareta barnas personvern.

- legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennomdigitale uttrykksformer.

- vurdere relevans og delta i barnas mediebruk.- utforske bruk av digitale verktøy sammen med barna.

Begrepet livslang læring brukes i Rammeplan for barnehagen om kunnskaper ogferdigheter som er viktig for barna her og nå og som de vil ha bruk for senere i livet.IKT vil være en del av barnas liv i skole og senere i arbeid. Erfaring med å brukedigitale verktøy p å en god måte i barnehagen vil i så måte kunne gi barna et godtgrunnlag for å videreutvikle I KT ferdigheter i skolen.

2.1.2 GRUNNSKOLE

Nasjonale myndigheter har også helt tydelige og konkrete krav til digital kompetansei skolen. I Utdanningsdirektoratets Rammeverk for grunnleggende ferdigheter fra2012 finner vi en revidert def inisjon av digitale ferdigheter:


4

«Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktø y, medier og ressurserhensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandleinformasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheterinnebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og godestrategier for nettbruk.»

Digitale ferdighetsområder:

1. Tilegne og behandle innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, til å søkeetter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjonhensiktsmessig og kritisk.

2. Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier ogressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulikedigitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster.

3. Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktø y, ressurser og mediertil å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap ogkompetanse til ulike mottakere.

4. Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier ogressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst f orhold til personvern ogetisk bruk av Internett.

IKT i sk ole og barnehage omfatter mer enn bruk av digitale læremidler. Det dreier segogså om bruk av ulike digitale verktøy, tjenester og ikke pedagogiske digitaleressurser ( Blogg, nettaviser, videoklipp og oppslagsverk). I KT har blitt en del avskolens virksomhet ved at grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy erintegrert i alle fag.

Det er fo rtsatt slik at IKT i skoler og barnehager i Våler kommune er ensbetydendemed bruk av stasjon ære eller bærbare datamaskiner, selv om det i 2016 ble funnetøkonomisk rom til et beskjedent innkjøp av noen nettbrett til bruk på småskolen. Denteknologiske utviklingen tilsier at det nå også er nettbrett og smart telefoner sominngår i begrepet «digital e enheter» . Skolene og barnehagene må møte elevene ogderes fortrolighet med digitale medier på en slik måte at den bygger bro til barnas liv,der de første digitale ferdigheter tilegnes i stadig lavere alder. Skolen må ogsåforholde seg til barn og unges nettbruk og utvikling av identitet og sosial kompetansegjennom nettsamfunn og lignende.


5

I de skriftlige fagene norsk, engelsk og matematikk er det spesif ikke kompetansemål ilæreplanen som krever bruk av digitale verktøy. Elevene skal kunne søke informasj on,kjenne til personvern og opphavsrett og bruke kilder på en etterprøvbar måte. Deskal kunne produsere ulike type tekster hvor de bruker effekter som understrekerinnholdet. Blant annet sammensatte tekster hvor de setter inn bilder/tabeller i entekst. De skal kunne kommunisere ved hjelp av digitale verktøy. Bruk av regneark ogdynamiske geometriprogram og digital graftegner går igjen i flere avkompetansemålene i matematikk «Det å kunne bruke digitale verktøy i matematikker en grunnleggende ferdighet i følge fagets læreplan» Matematikkeksamen harderfor oppgaver hvor bruk av disse verktøyene er obligatorisk. Og i engelsk er detvurderingskriterier som går på hvorvidt besvarelsen tilfredsstiller digitale formkrav.

Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og 9.trinn. Dette er elektroniske prøver somkrever en viss standard på utstyret, samt en viss kompetanse fra elevenes side på årent teknisk kunne håndtere digitale verktøy.

I fagene norsk og engelsk foregår all forberedelse og gjennomføring av eksamendi gitalt. «Materiellet har universell utforming, og tekstene er tilgjengelige medsyntetisk tale. For at elevene skal kunne dra nytte av bilder og lyd iforberedelsestiden, bør skolen legge til rette for at de kan arbeide med materielletdigitalt.»

Det te er klare nasjonale krav til den enkelte kommune . Lærere i barnehage og skolemå inneha nødvendig kompetanse, utstyret i barnehagene og på skolene må værefunksjonelt og oppdatert og det må holde den standarden som kreves for å kunnegjennomføre aktiviteter, p røver, eksamener og andre nettverksbaserte oppgaver.


6

2.2 SENTRALE DOKUMENTER

Kunnskapsløftet (Læreplan for grunnutdanningen fra 06))

St.meld. 20 (2012 - 2013), På rett vei

Framtid, fornyelse og digitalisering

- (Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017 - 2021)

IKT - plan.no (Senter for IKT i utdanningen)

Rammeverk for digitale ferdigheter .

Udir.no

Rammeplanen for barnehagen 2017

3 . BESKRIVELSE AV SITUASJO NEN NÅ

3 .1 NETTVERK OG DRIFT

Våler kommunes it - infrastruktur er av eldre dato, og bør oppgraderes til dagensstandard. En solid IKT - infrastruktur er nødvendig for stabil og tilstrekkelig tilgang tilnettverk, support, utstyr, programvare og tjenester av god kvalitet , samtidig som athensyn til personvern og sikkerhet ivaretas. Det forutsettes med andre ord eno ppgradering av kommunens IKT - infrastuktur .

På kommunens IT - avdeling er det ansatt to IT - konsulenter. De deler ansvar for driftav alt kommunalt IT - utstyr, inn b efattet barnehagene og skolene. De har ansvar fordrift av barnehagenes og skolenes servere og IT - tjenester, brannmur og sikkerhe t,svitsjer og rutere og backup av alle systemer både sentralt og lokalt. Her er det storbredde og mye dybde i arbeidet på et felt som bare vokser og vokser. I tillegg harVåler kommune i en årrekke hatt avtale med Atea A/S på oppdateringer avbrannmurer og lignende.


7

Det er fiberforbindelse til to av sk olene, Våk og Kirkebygden, og to av barnehagene,Augerød og Kirkebygden . Svinndal skole og barnehage har en radioforbindelse somble utbedret i 2016, men det lokale nettet på Svinndal skole er fremdeles ustabil t .

Alle skole - og barnehage byggene har trådløs dekning innendørs både for elever oglærere. Det har med vekslende hell vært forsøkt tilbudt trådløs gjesteaksess påskolene, men pr i dag eksisterer ikke en fungerende gjestenettløsning.

3 .2 DATAMASKINER OG UTSTYR

3 .2.1 DRIFT, VEDLIKEHOLD OG UTSKIFTING AV BRUKTE MASKINERVålerskolen har gjennom flere år ønsket å satse på IKT, og forsøker å holde fokus pådisse verktøyene i kollegiet. Lave bevilgninger til I KT i skole og barnehage gjør at vistort sett forholder oss til utstyr vi arver og har fått fra be drifter som ønsker nyereutstyr. Det være seg fra videregående skoler, universitetet i Oslo eller gaver fra vårlokale Sparebank. Det er disse gavene som også bidrar til at vi har denmaskintettheten som kommer fram i tabellen nedenunder. Dersom vi kjøper utstyr,kjøper vi i all hoveddel brukt. Noe nytt har vi fått i . f . m . byg geprosjekter, hvormaskinvare har blitt inkludert i prosjektet. Alle maskiner i skolenettet driftes ogvedlikeholdes av driftsansvarlige på I T - avdelingen i nært samarbeid med I KT -ansvarlige på skolene.

Antall maskiner i skole og barnehage nettet har økt betydelig både på lærer - ogelevsiden. Det synes som om oppgaver og antall maskiner nå er blitt så stort at det ervanskelig å håndtere alle uløste oppgaver innen tilfredsstillende tid. Skolene har somnevnt betydelige me ngder brukt utstyr som har krever m ye kapasitet påoppgradering og vedlikehold. Det skaper frustrasjon både blant pedagogisk ansatte,elever og barn når utstyret ikke er i orden.

Skole - og barnehagebyggene er trå dløst dekket og hver pedagogisk ansatt disponereren bærbar PC med trådløs til kobling. Skolenes trådløse nettverk har imidlertidfremdeles ikke tilstrekkelig kapasitet . Dette rimer dårlig med at skolen i stadig størregrad jobber digitalt i undervisningen. S kaler bart utstyr er nødvendig , og det jobbesstadig videre med utvidelse av kapasiteten .


8

Alle tre skolene har en pedagogisk IKT - veileder med noe nedsatt undervisningsplikt.De har ansvar for daglig drift av IT - utstyr og support knyttet opp mot programvare ogbruk. De har også ansvar for den digitale kompetanseutviklingen av det pe dagogiskepersonalet.

Vi ligger et langt stykke unna å kunne si at vi integrerer bruk av IKT i alle fag. Til det erbåde tilgjengelighet, kapasitet, kompetanse og muligheter for små. Mangelen på letttilgjengelige enheter gjør at tiden som kan settes av t il undervisning i bruk av IKT ersvært begrenset. D et stjeler mye tid fra en effektiv undervisning når klassen må gå forå hente maskiner, logge seg på (pålogging av mange enheter på en gang tar lang tidpå dagens nett), for så å gå og levere tilbake etter timens slutt . For at IKT skal kunneintegreres naturlig i alle fag må tilgjeng e ligheten økes. Det er ikke godt nok i 2017 athele klassen må gå for å finne et ledig datarom , skru på, - logge på , for så å kunnesøke opp en faktaopply s ning. Dette er virkelig heten på kommunens ungdomsskole.På dette området er det et gap mellom det staten forventer av oss og det vi er i standtil å levere.

3 .2.2 ANTALL MASKINER

I oversikten over maskintetthet har vi valgt å dele opp tabellen mellom skole ogbarnehage og skille barnetrinnet og ungdomstrinnet på Kirkebygden skole for å gi etriktigere helhetsbilde . Pr. 24.03.17 er det registrert 399 elevmaskiner i Våler - skolene.Tabellen nedenfor viser fordelingen av maskiner fordelt på skolene.

Skole Antallelever

Antal lbærbare

Antallstasjonære

AntalliPads

Samlet Eleverpr

enhetSvinndalbarne skole

1 1 0 40 4 42 86 1 ,3

Våkbarne skole

200 37 26 22 85 2 ,3

Kirkebygdenbarnetrinn

204 40 1 9 1 7 76 2,7

Kirkebygdenungdoms trinn

1 91 35 1 1 7 0 1 52 1 ,3

Vålerkommune 705 399 1 ,8


9

Dersom man sammenligner de tre skolene ser man at det fremdeles er stor forskjellpå maskintettheten. Svinndal skole har investert i iPad`s de to siste årene, prioritertav egne rammer og de har dermed ikke belastet det felles IKT - budsjettet. Der se r detakkurat nå etter forholdene bra ut. Ut av tabellen kan man lese at de andrebarneskolene også er i gang med å bruke iPad’s i undervisningen.

Barneskolen på Kirkebygden skole kommer i denne tellingen dårligst ut.Ungdomsskolen har 117 stasjo nær e maskiner fordelt stort sett på datarom. Sombeskrevet tidligere i dette dokumentet, representerer ikke stasjonære maskiner på etdatarom tilfredsstillende tilgjengelighet på en ungdomsskole . Derfor det røde tallet.

KommunalBarnehage

Antallbarn

Antallbærbare

Antallstasjonære

A ntalliPads

Barn prenhet

Augerødbarnehage

1 07 0 0 2 53

Svinndalbarnehage

45 0 0

Kirkebygdenbarnehage

70 2 35

Våler kommune 222 4 55

Oversikten viser at barnehage ne nærmest mangler enheter som er tilgjengelig forbarna. I dag har maskinene til de pedagogisk a nsatte også blitt brukt av de små .

3 .2.3 ANNET DIGITALT UTSTYR

Vi har projektorer i alle klasserom og en i hver barnehage , samt interaktiv tavle oghøyttaleranlegg. Dette er veldig bra. Dette er dels takket være investeringer dekketfra e gne rammer på den enkelte skole, i praksis gjennom noe innsparing pålærerlønn, ved vakanser, permisjoner m.m. og dels takket være en generøs gave fraSparebank 1 i 2013.


10

3 .3 PROG RAMVARE

Vi har gått gjennom flere endringer i I KT - systemene de siste årene. Våler kommunebl e Feide - godkjent sommeren 2012. Feide står for Felles Elektronisk Identitet og erKunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering iutdanningssekt oren. Elever og ansatte fikk sommeren 2013 informasjon om sin egenFeide - Id som brukes ved Feide - pålogging på Fronter og andre Feide - godkjenteressurser som Våler kommune abonnerer på. Vi jobber med å standardisereprogramtilgangen på elevmaskinene for å e ffektivisere vedlikehold og omtanking. Vihar bred tilgang på digitale ressurser, disse ressursene er gjort tilgjengelig via en egenportal i læringsplattformen vår. Vi har tilgang til digitale verktøy i matematikk, norskog engelsk, vi har tilgang til dig itale kartleggingsverktøy, til spesialpedagogiskprogramvare og lese - og skrivestøtte. Vi har forholdsvis god tilgang til digitale verktøytil ca. en årlig kostnad på ca. 600 000 kr. Dette er en kostnad som i all hovedsakdekkes på seksjonsnivå og er en po st som vokser for hvert år.

I 2005 innførte Vålerskolen Fonter som læringsplattform – som et system for åadministrere brukere og organisere e - læringsinnhold i skolen. Den fremstår i dag somforså vidt som godt innarbeidet og som et godt valg i sin tid. De t er imidlertid vårvurdering at Fronter over tid ikke har maktet å følge utviklingen; funksjonalitet ogdrifting framstår således ikke lenger tilfredsstillende . Høsten 2016 ble det satt ned enarbeidsgruppe som har valgt Skooler som ny læringsplattform. S kooler er en del avMicrosoft Office 365 og kombinasjonen tilbyr lærere, elever og foresatte en helhetligløsning for de viktigste daglige oppgavene. Våren 2017 er satt av til forberedelser, ogved skolestart 2017 blir implementeringen et faktum. Ved denne implementeringenfølger kursing av alle ansatte før skolestart høsten 2017.

Barnehagene bruker verktøyet MyKid i sin kommunikasjon mellom barnehage oghjem.

I 2015 la alle tre skolene om hjemmesidene sine etter en felles mal.Hjemmesideløsningen er lever t fra Moava. Hele løsningen er webbasert og gjør atsidene er enklere å vedlikeholde, og skolene presenterer seg i en felles fremtoning.B arnehagene abonnerer på Barnehageforum og benytter hjemmesideløsningen der.


11

3 .4 KOMPETANSEUTVIKLING

Det har vært arbeidet med kompetanseutvikling av det pedagogiske personalet overlang tid, og selv om det ikke har vært gjennomført kartlegging av den digitalekompetansen hverken på alle tre skolene eller i barnehagene , vet vi medutgangspunkt i kursvirksomheten at sv ært mange lærere i dag har god kompetanseknyttet til personlig bruk av e - post, internett, tekstbehandling og regneark. Mangehar imidlertid ikke god nok kompetanse i å bruke IKT i opplæringen av barna . Det måderfor satses sterkt på kompetanseutvikling av det pedagogiske personalet i skole ogbarnehage nettopp på dette området.

I tillegg til god kunnskap i bruk av digitale verktøy i opplæringen, vil det spesielt væreviktig å arbeide med kompetanseutvikling knyttet til etikk og sikker nettbruk, bruk avbil der, digital video, pedagogisk programvare og nettbaserte læringsressurser. Hver tsemester blir det satt opp en felles kursplan for skolene , slik at pedagogisk ansatte ikommunen kan delta på alle IKT - kurs som gjennomføres på skolene. Personalet ibarnehagen er også deltakere i dette prosjektet.

I takt med økt tetthet av maskiner i skole og barnehage må det satses på økt digitalkompetanse hos det pedagogiske personalet. Høsten 2017 planlegges det å utvikle enstrategi for dette kompetanseløftet.

S kolene og barnehagene i Våler bruker Iktplan.no for å gi opplæring i digitaleferdigheter. Plane n er nettbasert og ligger her: www.iktplan.no . Planen er bygd pårammeverket K06 og er et forslag til minimumsgjennomgang av digitale ferdigheter igrunnskolen. Planen har kompetansemål etter 2., 4., 7., og 10. trinn. Den er et megetgodt verktøy i arbeidet med å implementere IKT som en naturlig del avundervisningen . I 2016 ble planen utvidet til gjelde både barnehage og gr unnskole.Planen inneholder mål, kriterium, veiledninger, videoer, andre ressurser og lenker.

http://www.iktplan.no/


12

4 . MÅL, TI LTAK O G FRAM D RI FTS P LAN

4 .1 VISJON OG OVERORDNET MÅLIKT visjon for skolene og barnehagene i Våler :

” !lle barn og voksne i skole og barnehage skal oppleve digital mestring og trygghet”

O verordnede målsetting for skolene og barnehagene i Våler :

” Digitale verktøy skal ha en sentral plass i skole og barnehage : Det skal være lagt tilrette for at skole og barnehage skal opp fylle kravene i Kunnskapsløft et om bruk avIKT i alle fag som e n grunnleggende ferdighet, og kr avene i Rammeplanen om å leggetil rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitaleuttrykksformer . «

4 .2 INFRASTRUKTUR

Me d I T - infrastruktur menes nettverk , mellomvare (dvs. identifikasjon av personer ogsamspill mellom datasystemer ), sikkerhet, fjerntilgang og driftsløsninger.

MÅL

• Skole og barnehage skal ha infrastruktur av høy kvalitet, som er stabil ogforutsigbar. Infrastrukturen skal medvirke til at pedagogiske mål nås.

• Læringsarenaene skal ha nødvendig teknisk utstyr og nettforbindelse medtilstrekkelig båndbredde til å utnytte I KT fullt ut s om verktøy i læringsarbeidet.Dette skal støttes av sikr e og kostnadseffektive løsninger.


13

4 .2.1 TILTAK NETTVERKI planperioden er det ønske om at kommunen legger til rette for at:

• Skoler og barnehager har tilfredsstillende kapasitet på I K T - infrastruktu ren,internt og eksternt, for å kunne tilby forsvarlig digital opplæring.

KOMMENTARER:

Veien mot e n godt utarbeidet informasjonsteknologisk infrast r uktur i Vålerkommune, både tiltaksmessig og økonomisk, blir ikke behandlet her.

4 .2.2 TILTAK DATAMASKINER OG UTSTYR

Vi redegjør her for hvilken maskintetthet vi anser som nødvendig for å kunne oppfyllede krav Lærerplanen og Rammeplan for barnehagen setter til oss når det gjelderelevenes og barnas digitale kompetanse. Det er lagt opp til nettbre tt til elever på 1. -4.trinn og PC’er til elever på mellomtrinnet. Vi presenterer også kostnadsnivået påvedlikehold av eksisterende maskinpark i planperioden. I prisoversikt forholder vi osstil disse prisene:

- Bærbar: 6000 kr.- Nettbrett : 3800 kr.

I planpe rioden er det ønske om at kommunen legger til rette for at skolene erutstyrt etter følgende standard :

• 1 datamaskin pr pedagogisk ansatt .

• 1 nettbrett pr pedagogisk ansatt på 1. - 4.trinn

• 1 bærbar maskin pr. elev på ungdomsskolen

• 1 bærbar maskin pr. elev på 5 . - 7. trinn

• 1 nettbrett pr . elev på 1. - 4.trinn

• 1 nettbrett pr. 2 barn i b arnehagene


14

KOMMENTARER:

Datamaskiner lærere:

Måltall: 1 maskin pr pedagogisk ansatt. A lle pedagogisk ansatte har i dag egenmaskin, men det vil være beho v for en utskiftingstakt på 4 år. En utskiftingstakt på 4år vil innebære et behov for å skifte ut ca. 25 stk pr. år . Lærere på småskolen harbehov for egen iPad for å kunne bli komfortabel i nytt grensesnitt og for å kunneforberede undervisning på nettbrett. Det er ca. 27 lærere som undervisersmåskoletrinnene i Våler kommune. D et må da investeres i 9 iPads per år iplanperioden. De pedagogisk ansatte i barnehagene har allerede hver sin iPa d fordide har implementert verktøyet MyKid.

Framdrift: 2017 – 2020

Kostnader i ny investering per år i planperioden: 3 800 kr x 9 = 34 2 00 kr

Kostnader til vedlikehold av eksisterende maskinpark i planperioden :

Bærbart: 6 000 kr x 25 = 150 000 k . per år .

Nettbrett : 3 800 kr x 7 = 26 6 00 kr per år.

4 års utskiftingstakt vil deretter utgjøre:

Bærbart : 6 000 kr x 25 = 150 000 k . p e r år .

Nettbrett : 3 800 kr x 12 = 45 600 kr per år.


15

Datamaskiner ungdomsskolen :

Måltall: 1 bærbar maskin pr. elev på ungdomsskolen. I forbindelse med utbyggingenav Kirkebygden skole i 2015 , er hele barnetrinnet l okalisert i et eget adskilt bygg . Detresulterer i at vi ser på maskinressursene til ungdomsskolen som de ressursene somal lerede er installert i eksisterend e bygg. Pr i dag er det 117 stasjonære maskiner.Tallet inkluderer alt av maskiner, - maskiner knyttet til digitale tavler, - maskiner påklasserom og maskiner på datarom. Det er også et klassesett bærbare maskiner påungdo msskolenivå . De tte klassesettet er plassert i et ladeskap på IKT - veilederskontor . For at IKT skal kunne integreres naturlig i alle fag må tilgjengeligheten økes. Viser for oss innføring av 1:1 på ungdomsskolen i løpet av denne planperioden. Vedinnkjøp av 1:1 ved hvert nye 8.trinn vil man oppnå full dekning over en treårsperiode,og samtidig oppnå en naturlig og tilfredsstillende utskiftingstakt. Det er vanligvis ca.70 elever på et trinn . Datarom kan da over tid fases ut og frigjøre areal for andreaktiviteter.

Framdrift : 2017 – 2020

Kostnader i ny investering: Bærbart: 6000 kr x 70 = 420 000 kr p e r år.

Kostnader til vedlikehold av eksisterende maskinpark i plan perioden (klassesettetmed bærbart ) :

Bærbart: 6 000 kr x 8 = 48 000 kr per år.

Digitale tavler: 30 000 kr x 1 = 3 0 000 kr per år.

3 års utskiftingstakt vil deretter utgjøre:

Bærbart: 6000 kr x 70 = 420 000 kr per år.

Digitale tavler: 30 000 kr x 1 = 3 0 000 kr per år.


16

Datamaskiner 1. – 7 . trinn : Kirkebygden skole

Nettbrett 1. - 4. trinn: Det er ønsket 1:1 satsning på nettbrett til elevene på småskolen.Det er 17 nettbrett tilgjengelig for elevene på 1. - 4.trinn. Det er ca . 107 elever på 1. -4.trinn. F or å oppnå ønsket dekning på småskoletrinnet må man gå til innkjøp av 90nettbrett fordelt over 3 år, 30 stk . pr. år.

Bærbare maskiner på 5. - 7.trinn: Etter utbyggingen av Kirkebygden skole, er helebarnetrinnet lokalisert ved tidligere småskole. De må ha tilgang til maskiner i egenbygningsmasse. Det er ca . 75 elever på 5. - 7.trinn. P e r i dag er det 19 stasj onæreele vmaskiner, 2 x 20 bærbare maskiner for elever på dette trinnet. Vi ønsker å fase utstasjonært utstyr. For å o ppnå ønsket om en dekning på 1:1 med bærbart utstyr påmellomtrinnet, vil kommunen i planperioden måtte gå til innkjøp på 35 maskinerfordelt over tre år , d.v.s . 12 enheter per år, og deretter legge opp til en utskiftingstaktpå 4 år.

Framdrift: 201 7 - 2020

Kostnader i ny investering per år i planperioden :

Nettbrett: 3800 kr x 30 = 114 0 00 kr per år.




Nettbrett: 3 800 kr x 5 = 19 000 kr per år.

Digitale tavler: 30 000 kr x 1 = 30 000 kr per år.

4 års utskiftingstakt vil deretter utgjøre :

Bærbart: 6 000 kr x 1 9 = 114 000 kr per år.




17

Datamaskiner 1. – 7. trinn : Svinndal skole

Svinndal skole har 40 bærbare maskiner og 42 nettbrett . Skolen har faset utdatarommet og investert i nettbrett av egne rammer. Det er ca 65 elever på 1. - 4.trinn og for å oppnå 1:1 må det investeres i 23 nettbrett i løpet av planperioden. Deter ca . 46 elever på 5. – 7. trinn, så det må investeres i 6 bærbare maskiner i løpet avplanperioden.

Framdrift: 2017 – 2020

Kostnader i ny investering per år i planperioden:





Bærbart: 6 000 kr x 10 = 60 000 kr


4 års ut skiftingstakt vil deretter utgjøre :





18

Datamaskiner 1. – 7 . trinn : Våk skole

Våk skole har 37 bærbare maskiner og 22 nettbrett . Skolen har faset ut datarommet,men har 22 stasjonære maskiner fordelt rundt i klasserom. Disse ønskes å fases ut iløpet av planperioden. Det er ca . 200 elever på Våk skole , ca. 105 elever på 1. - 4.trinnog ca. 95 e lever på 5. - 7.trinn . For å o ppnå ønsket om en nettbrett dekning på 1:1 påsmåskoletrinnet vil kommunen i planperioden måtte gå til innkjøp på 83 enheterfordelt over tre år, d.v.s . 28 nettbrett per år og deretter legge opp til enutskiftingstakt på 4 år . Fo r å oppnå en 1:1 dekning på 5. - 7.trinn må det investeres ica. 58 bærbare maskiner i løpet av planperioden. Det utgjør ca. 20 maskiner per år.

Framdrift: 2017 - 2020


Nettbrett: 3800 kr x 28 = 106 4 00 kr per år.











19

Barnehagene:

Det er ønskelig med 1 nettbrett p e r 2 . barn i ba rnehagene. Svinndal barnehage haringen nettbrett til bruk for barna i dag. Det er et ø nske om 23 nettbrett til barna iSvinndal barnehage i løpet av planperioden. Augerød barnehage har 2 nettbrett tilsine 107 barn. Det bør da investeres i 50 nettbrett ti l Augerød barnehage for å oppnåønsket dekning fordelt over tre år . Kirkebygden barnehage har 2 nettbrett til sine 70barn. Det bør da investeres i 34 nettbrett til Kirkebygden barnehage for å oppnåønsket dekning i løpet av planperioden. Det vil utgjøre en investering på 107nettbrett fordelt over planperioden, som innebærer innkjøp av 36 nettbrett i året.Deretter tenkes det en utskiftingstakt på 4 år, det vil innebære en utskifting av ca. 26enheter i året .

Framdrift : 2017 – 2020


Nettbrett: 3 800 kr x 36 = 136 800 kr. per år.

Kostnader til å vedlikeholde eksisterende maskinpark i planperioden :

Nettbrett: 3 800 kr x 1 = 3 800 kr per år






20

4 .2.3 TILTAK DRIFTSLØSNINGERI planperioden er det et ønske om at kommunen legger til rette for å

• Gi IT - avdelingen tilgang til nødvendig verktøy for å kunne utføre en effektivdrift.

Nødvendig verktøy :

For å kunne ha akseptabel drift og vedlikehold av alle systemer og maskiner er detbehov for formålstjenlige verktøy og standardisering av utstyr.

Det er flere ve rktøy som vil kunne imøtekomme IT - avdelingens behov for en sikker,fleksibel og skalerbar infrastruktur og mer effektiv og stabil drift. Det er ønske omverktøy for å administrere og overvåke den trådløse infrastrukturen.

Framdrift : Oppstart 201 7

Kostnader : ca. 50 000 kr.


21

4 .3 KOMPETANSEUTVIKLING

MÅL

• Alle barn og elever i Våler kommune skal få opplæring etter www.iktplan.noDe skal være aktive brukere av digitale læringsressurser, både i barnehage, påskole og i leksesammenheng. De skal utvikle en bevisst og kritisk holdning tilinnhold på nett, og søketeknikker, kildekritikk og sikkerhetsregler skal væresentralt for at bruken av IKT skal være motiverende og positiv ilæringsarbeidet.

• L ærere og ledere skal utvikle sin kompetanse innen bruk av IKT, og må væretrygge brukere av IKT - verktøy. De må integrere bruken av verktøyene i sinundervisning i henhold til Kunnskapsløftets mål og Rammeplan forbarnehagen 2017 .

4 .3.1. TILTAK KOMPETANSEU TVIKLING ELEVERI planperioden er det et ønske om at kommunen legger til rette for at

• L ærerne følger www.iktplan.no i sin undervisning.

KOMMENTARER :

Elevenes kompetanseutvikling :

Dette henger nøye sammen med kompetanseutvikling hos lærerne , og er enkontinuerlig prosess.

Framdrift : 201 7 - 2020

Kostnader : 0 kr



22

4 .3.2. TILTAK KOMPETANSEUTVIKLING LÆRERE OG LEDEREI planperioden er det et ønske om at kommunen legger til rette for

• Kartlegg ing av ansattes IKT - kompetanse .

• Utvikle en plan for å øke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse

• Kompetansedeling og ku rsing på tvers av skolene .

• Tid til I KT i fellestid. Tid til kompetanseutvik ling på den enkelte skole .

• At s koleledere bidra r aktivt til en delings kultur med hensyn til I KT .

• De ltagelse på eksterne kurs, NKU L og lignende.

KOMMENTARER :

Kartlegge ansattes IKT - kompetanse :

Det er et viktig ledd i kompetanseutvikling en blant de ansatte at nåværendekompetanse blir kartlagt. www.iktplan.no har et verktøy som kan benyttes i denneprosessen. Kartleggingen bør gjennomføres annethvert år. Skolefaglig rådgiver taransvar for at kartleggingen gjennomføres på den enkelte enhet.


Kostnad : 0 kr

Plan for å øke lærernes profesjonsfag lige digitale kompetanse :

Høsten 2017 startes arbeidet med å utarbeide en plan for å øke lærernesprofesjonsfaglige kompetanse i tråd med satsningen på IKT i skole og barnehage.Skolefaglig I KT - rådgiver tar initiativ til denne utarbeidelsen.

Framdrift: 201 7 – 2018

Kostnad: Foreløpig uklar



23

Kompetansedeling og kursing på tvers av skolene og barnehagene :

Kursing av ansatte skal ta utgangspunkt i de reelle kunnskapshullene som avdekkes ikartleggingen. IKT - veiledere på den enkelte skole og barnehage setter opp kurs isamarbeid med IKT - nettverket. En felles kursplan utvikles for et halvt år om gangenog offentliggjøres i Skooler .

Framdrift : 2017 - 2020

Kostnad : 0 kr

Tid til IKT i fellestid. Tid til kompetanseutvikling på den enkelte skole og barnehag e :

Det skal settes av tid til kompetanseheving innen IKT både av fellestid og i individuellearbeidsplaner. Felles system arbeides fram i IKT - nettverket.


Kostnad: 0 kr

Skoleledere bidra r aktivt til en delingskultur med hensyn til IK T :

Skolene bruker fra høsten 2017 l æringsplattformen Skooler , som er et godt verktøytil å videreu tvikle delingskulturen vår. S koleledere skal legge forholdene til rette forat dette er noe som benyttes. De pedagogiske ansatte ved barnehagene har feide - idog dermed tilgang til Skooler og kursoversikt som deles der .

Framdrift : 2017 - 2020

Kostnad: 0 kr

Deltagelse på eksterne kurs, NKUL og lignende :

Det er viktig at skoleledere, IKT - veiledere og lærere og barnehagens pedagogiskeledere holder seg oppdatert innenfor fagfeltet. Seminarer og konferanser er et egnetverktøy i så måte.

Framdrift : 2017 - 2020

Kostnad : 20 000 kr


24

4 .4 DIGITALE LÆRINGSRESSURSER

MÅL

• Digitale læringsressurser av høy kvalitet skal være tilgjengelig for alle skolene.L isenser må kjøpes og oppgraderinger gjøres kontinuerlig. Kommunen ønskerå basere seg på nettbaserte lærin gsressurser i størst mulig grad.

• Én felles nettportal til alle læringsressurser.

• Fra høsten 2017 skal s kolene i Våler kommune aktivt benytte Skooler i sinkommunik asjon med elever og foresatte. Elevene skal aktivt benytte Skoolerog O365 i sitt læringsarbeid. Foresatte skal være fortrolig med O365 ogSk o oler som kommunikasjonsplattform. Barnehagene i Våler skal bruke MyKideller tilsvarende i kommunikasjon med de for esatte.

4 .4.1. TILTAK DIGITALE LÆRINGSRESSURSERI planperioden er det et ønske om at kommunen legger til rette for

• Årlig vurdering og evaluering av lisensiert programmasse.

• Utvikling av felles nettportal.

• Tilrettelegging for bruk av Skooler og O36 5 som kommunikasjonsverktøy, somlæringsplattform og som verktøy i forbindelse med vurdering ogdo kumentasjon .

• Demonstrasjon av Skooler og O365 for foresatte på årlig foreldremøte ogoppfordrer til aktiv bruk av verktøyet i forbindelse m ed skole/hjem -samarbeidet .

KOMMENTARER :

Evaluering av programmasse:

Kommunal I KT - veileder utvikler en undersøkelse som benyttes i denne evalueringen .Resultatet behandles i I KT - nettverket.

Framdrift : Årlig evaluering.

Kostnad : 0 kr


25

Felles nettpor tal:

Nettportalen skal være de pedagogisk e ansattes naturlige startpunkt for bruk avdigitale læringsre ssurser. Den vedlikeholdes av skolefaglig IKT - rådgiver.


Kostnad: 0 kr

B ruk av Skooler og O365 :

Kursing en av ansatte må ha stor t fokus på ressurser i Skooler og O365 .

Framdrift : 2017 - 2020

Kostnad : 0 kr

Foresattes bruk av Skooler :

Kontaktlæ rere oppfordres til å demonstrere bruk av Skooler for foresatte.


Kostnad : 0 kr


26

5 . Ø KO N O MI SKE B E RE GNI N G E R

5 .1 FORUTSETNINGER FOR BEREGNINGENE

Vi vil til enhver tid ha fokus på å få til mest mulig kostnadseffektive innkjøp avmaskinvare og vil også se på løsninger som gir mest mulig igjen for pengene.

I denne planen har vi redegjort for u tgifter knyttet til I KT utover vedlikehold oginnkjøp av maskinvare. Den informasjonsteknologiske infrastrukturen i skoler ogbarnehager er imidlertid en del av Våler s kommuneadministrative IT - infrastruktur, såkostnader knyttet til øvrig oppgradering av I T - infrastruktur til dagens standardbeskrives ikke her.

I budsjettoversikten som presenteres nedenfor forholder vi oss kun til kostnaderknyttet til innkjøp og vedlikehold av maskinvare som må til for å nå de mål vi har sattoss . Alle tall er oppgitt ute n mva. Vi følger opp oppsettet ellers i planen med å gi enoversikt over hva kostnadene vil være for å nå den enhetstettheten skoler ogbarnehager må ha for å kunne imøtekomme nasjonale myndigheters konkrete krav tildigital kompetanse i skolen og barnehag en. Dernest har vi satt opp en oversikt overhvilke kostnader det vil være snakk om for deretter å kunne ha en utskiftingstakt på 4år.

For nærmere forklaring til de enkelte tall viser vi til kapittel «4.2. Infrastruktur » ogdets underkapitler , hvor hvert enkelt tiltak er kommentert.

5 .2 KOSTN ADER I FORHOLD TIL MÅL OG TILTAK 2017 - 20 20

I NVESTERI NG I PLAN PERI ODEN PER ÅRMaskinvare Pris pr. stk. Antall Samlet pris

1. Nettbrett til lærere 3 800 9 34 2002. Bærbart elever u.trinn 6 000 70 420 0003. Bærbart 5. - 7.trinn 6 000 34 204 0004 . Nettbrett 1. - 4.trinn 3 800 66 250 8005 . Nettbrett barnehage 3 800 36 136 800

Totalt 1 045 800


27

VEDLI KEHOLD AV EKSISTREN DE MASKI NPARK PER ÅRI PLANPERIODEN

Maskinvare Pris pr. stk. Antall Samlet pris1. Nettbrett 1. - 4.trinn 3 800 22 83 6002. Bærbart elever u.trinn 6 000 8 48 0003. Bærbart elever b.trinn 6 000 30 180 0004 . Nettbrett barnehage 3 800 1 3 8 005 . Bærbart ped. ansatte 6 000 25 150 0006 . Nettbrett ped.ansatte 3 800 7 26 6007 . Interaktive tavler 30 000 5 15 0 000

Totalt 642 0 00

Vi ser for oss en utskiftingstakt på 4 år, bortsett fra maskiner på ungdomsskolen. Derer det naturlig m ed nye maskiner til nye 8.trinn, d.v.s en utskiftningstakt på 3 år.

VEDLIKEHOLD AV MASKI NPARKPER ÅR ETTER 2020

Maskinvare Pris pr. stk. Antall Samlet pris1. Nettbrett 1. - 4.trinn 3 800 7 1 269 8 002. Bærbart elever u. trinn 6 000 70 420 0003. Bærbart elever b. trinn 6 000 55 330 0004 . Nettbrett barnehage 3 800 27 102 6 005 . Bærbart ped. ansatte 6 000 25 150 0006 . Nettbrett ped.ansatte 3 800 12 45 6007 . Interaktive tavler 30 000 5 15 0 000

Totalt 1 46 8 0 00


28

5 .2 .1 KOMME NTARER TIL KOSTNADSOVERSIKT 2017 – 2020 .

I et samfunn med stadig større krav til kompetanse og økt digitalisering er det en storutfordring for skoleeier å legge til rette for god og variert læring. Internasjonaltsnakkes det om den fjerde industrielle revolusjon og d e utfordringene skolen stårovenfor med å legge til rette for en utdanning for fremtiden. En funksjonellinfrastruktur, tilgjengelige verktøy og g ode varierte læringsmiljøer med læremidlersom ivaretar alle fag samt de grunnleggende ferdighetene, er skoleeiers ansvar.

Vi har sjekket ut hvor våre nabokommuner som Rygge, Råde og Moss er iftimplementering av digitale verktøy i skole og barnehage og lagt vår list på sammenivå. Vi ser det som vesentlig at våre barn og unge skal kunne opparbeide seg sammearbeidsflyt og digitale kompetanse som d e elevene de møter videre iutdanningsløpet. Vi har i denne planen dokumentert hvor vi er, hvor vi burde vært oghva som må til for å komme dit.

Felleskostnader til lisenser, digitale læringsressurser, kompetanseutvikling og I KT -veiledere på skolene dekke s i dag dels på seksjonsnivå , dels på skolenivå .Driftsløsninger på kommuneadministrativt nivå dekkes på rammeområdesentraladministrasjon .

ikt-strategi for vålerskolen 2017-2020...konkrete innspill om et stadig voksende behov for ikt -...

Documents