Informasjons- og

dialogmøte om

beredskap i endring

Anne Rygh Pedersen

Avdelingsdirektør

Hans Kristian Madsen

Avdelingsleder

Kjøreplan

Politidistrikt Vest, 25.11.15, kl. 10:00-14:00

10:00 - 10:20 Kaffe og velkommen Rune Fjeld, ass. Fylkesmann

10:20 - 11:30 • Beredskap i endring

• Nødmeldingstjenesten og

samlokalisering av 110 og 112

• Beslutningsgrunnlag for ny

organisering av brann- og

redningsvesenet

• Fagskole for brann

Anne Rygh Pedersen (DSB)

Hans Kristian Madsen (DSB)

Pause etter behov underveis i

presentasjonen

11:30 - 12:15 Lunsj

12:15 - Dialog og innspill

Beredskap i endring

Målestokken endres

Ny utdanningkunnskapsutvikling

Samlokaliserte nødsentraler

Færre og størrebrann- og redningsvesen

Nye beredskapsregioner

?

Nye distrikterVest

Illustrasjon: politiet.no

Fra 27 til 12 politidistrikter – Politidirektoratet

(POD) har foreslått administrasjonssteder

110 (brann) og 112 (politi) samlokaliseres.

Samlokalisering med 113 utredes av HOD.

Felles yttergrenser

Stortingets vedtak 10. juni 2015 betyr

– Harmoniserte beredskapsgrenser

– Nødmeldetjenesten skal forbedres

– 12 nye lokale redningssentraler (LRS)

– Nye 110-regioner – yttergrense som politiet

Nye politidistrikter besluttet – bredt flertall i Stortinget

Administrasjonssteder i nye politidistrikt- forslag på høring

Forslaget sendt ut på høring 05.10.15,

høringsfrist gikk ut 17.11.15.

Om administrasjonssted gjelder

– Politimesterens kontor og lederstøtte

– Operasjonssentralen plasseres på

samme geografiske sted

– 110 og 112 samlokaliseres på

administrasjonsstedet

DSB håper at kommunene

har avgitt høringsuttalelse.

Nye 110-regioner- varsel på høring

DSBs varsel om vedtak av nye 110-regioner sendt ut

06.10.15 - høringsfrist 10.12.15.

Hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven § 16.

110-regionene får sammenfallende yttergrenser med

politidistriktene, samsvarer med Stortingets vedtak.

Varsel av hvilke kommuner som vil bli pålagt å etablere

110-sentral i de nye 110-regionene sendes ut etter at

POD har fattet endelig beslutning om

administrasjonssteder.

Forbedring av

nødmeldingstjenesten

Program for forbedring av

nødmeldingstjenesten

Overordnet målsetning

Å sikre at nødmeldingstjenesten klarer å utnytte de samlede ressursene mer effektivt og gi en mer brukerrettet

tjeneste med høyere kvalitet enn i dag.

Programmet følger opp anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Det skal igangsettes aktiviteter som vil skape en tryggere og bedre nødmeldingstjeneste for publikum og nødstilte.

Programmet eies av JD

Deltagere i programmet er POD, Hdir, DNK og DSB.

Programmet skal sikre nasjonalt og tverretatlig perspektiv på forbedringstiltak

Bilde: Colourbox

Program for forbedring av

nødmeldingstjenesten - aktiviteter

Pågående

aktivitet, høst

2015

Innhenting av informasjon og erfaringer om

pågående forbedringsaktiviteter innenfor

nødmeldingstjenesten

Tverretatlig analyse av funn

Vurdering av fremtidige forbedringstiltak med

nasjonalt og tverretatlig perspektiv

ProduktBeslutningsgrunnlag til regjeringen om gjennomføring

av anbefalte forbedringstiltak.

Områder for

forbedring

Kapasitet Kompetanse Teknologi

Forståelse av

lovverk

Styring og

forvaltning

Organisering

Samlokalisering

110 og 112

Samlokalisering- Overordnede føringer

«...det er et mål å samlokalisere nødmeldingssentralene for brann og

politi i samme bygg, og slik at de dekker de samme geografiske

områdene. ...» (fra Stortingets behandling, Innst. 306 S (2014-2015), av Prop. 61 LS (2014-2015), (Nærpolitireformen))

«... brannvesenets 110-sentral følger de geografiske grensene til et

politidistrikt, men samtidig slik at en 110-sentral kan omfatte mer enn ett

politidistrikt. Departementet vil videreføre dette prinsippet ved

etableringen av nye politidistrikter. ...» (Prop. 61 LS (2014-2015), (Nærpolitireformen))

Det er i forslag til statsbudsjett for budsjettåret 2016 (Prop. 1 S (2015-

2016)) lagt inn midler for gjennomføring av 1-3 samlokaliseringsprosesser

i 2016.

DSB og POD har i fellesskap mottatt oppdrag om å starte

planleggingsarbeidet. DNK skal bidra.

Bilde: Colourbox

Samlokalisering - føringer for arbeidet

I arbeidet med samlokalisering skal det skapes lokalt

medeierskap og forankring til prosessene.

Samlokalisering i 2016 vil gi nyttige erfaringer mtp.

praktiske løsninger og økonomi.

Sentralene som samlokaliseres i 2016 skal

gjennomføres med lokalt samtykke.

Bilde: Colourbox

Samlokalisering - prosesser og forberedende arbeid

I 2015 gjennomføres planleggingsarbeid og

forberedende aktivitet for gjennomføring av Stortingets

vedtak.

Dette innebærer blant annet

– Beskrivelse av flytteprosessene

– Rekkefølge på gjennomføringen

– Beskrivelse og vurdering av økonomi

– Identifisere behov i nye sentraler

– Kartlegging av behov for tilpasning av eksisterende

tilgjengelig bygningsmasse

Bilde: Colourbox

Dimensjonerende forhold- Samlokaliserte 110-sentraler

Generell informasjon om dimensjonering av samlokaliserte

110-sentraler er utarbeidet.

Informasjonen er formidlet til

– POD som ett av flere vurderingskriterier av

administrasjonsstedenes egnethet for samlokalisering

– 110-sentralene (07.10.15)

Notatet omhandler informasjon om OP-plasser, kvm i sentral

og teknisk rom, generell informasjon om sentralene.

Til grunn ligger følgende forhold:

– Beskrivelser, erfaringer og empiri knyttet til aktivitetsnivået i

dagens sentraler

– En målsetting om å økt faglighet ved å legge til rette for et

høyere aktivitetsnivå

– Tilrettelegge for mer effektiv drift av 110-sentralene

Samlokalisering i Tromsø – første samlokaliseringsprosess med lokalt samtykke

I 2016 et mål om å samlokalisere 1-3 sentraler med

lokalt samtykke

Samarbeidet med Tromsø 110-sentral om

samlokalisering er startet opp

DSB er i dialog med andre

110-sentraler for oppstart

og sluttføring i 2016

Arbeidet med samlokalisering

vil foregå i nært samarbeid

med de enkelte sentralene

Kompensasjonsordning

Stortinget har vedtatt at det skal utformes et forslag

til kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir

nedlagt med ny struktur. (Vedtak 645 i Stortinget, 2015)

Ordningen skal ivareta kommuner

som har investert i nye

nødmeldingssentraler etter

01.01.2010.

DSB vil hente inn ekstern

kompetanse for å utarbeide

ordningen.

Forslag til kompensasjonsordning

skal overleveres JD 15.01.2016.

Om 110-sentralens

lovpålagte oppgaver

DSB er opptatt av at 110-sentralen oppfyller lovpålagte oppgaver slik det følger av brann- og eksplosjonsvernregelverket.

Sentrale oppgaver for en 110-sentral:

– Mottak av nødmeldinger

– Trippelvarsling

– Utalarmering av innsatsstyrke

– Veiledning av nødstilte og innringer

– Faglig støtte til brann- og redningsvesenet

Det er et krav om at nødmeldinger blir forsvarlig mottatt, registret og fulgt opp.

– Herunder loggføring

Tilleggstjenester

110-sentralen kan løse andre oppgaver bestemt av

kommunene.

– Flere 110-sentraler driver kommersielt

DSB ønsker at 110-sentralene i hovedsak skal

håndtere de lovpålagte nødrelaterte oppgavene.

DSB forutsetter at den forretningsmessige driften i

110-sentralene drives i tråd med gjeldende lover og

regler.

Beslutningsgrunnlag

for ny organisering av

brann- og rednings-

vesenet

Sentralt for kommunenes brannvern1980 - 2015

1980-

2011

22. juli

2008 – Froland

1995

Dimensjonerings

-forskriften

1995/96

St. meld 12: brann-

og ulykkesalarmering

2002/03

Brann og eksplosjons-

vernloven (dagens)

1990- 2000-

2001-2003

110: reduksjon til 24

2000

Politireform

1987

Etabl. fagsentraler for

nødmeldingstjenesten

1987

Brannlov

2010-

2015

Nærpolitireform

1990

FOBTOB1980 og 90-tallet:

store branner i

hotell, sykehjem

og i passasjer-

ferge. Mange

døde.

2008-2009

St. meld nr. 8 om

brannsikkerhet

2013 - Politianalysen

og Brannstudien

Tilsyn med brann- og

redningsvesenet

År Status Antall

2014 Gjennomført 20

2015 Gjennomført 30

2016 Planlagt 40

46 %

23 %

31 %

Avvik

Dimensjonering Overordnet innsatsledelse Øvelse

Tema og foreløpige funn - Tilsyn 2015

Dimensjonering av beredskapen

Overordnet innsatsledelse -

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Øvelser

Funn i 2015

– 35 avvik

– 16 anmerkninger

Det er lenge siden samarbeid

ble lansert.. Brannlovgivningen fra 1954 og fremover på 1970 tallet

– Med departementets samtykke kan kommuner samarbeide

– Mener det er behov for interkommunalt samarbeid om oppgaveløsning

Hyllandutvalget - NOU 1982 : 32 - Brannvesenets arbeidsoppgaver– Grunnlaget for Brannvernloven av 1987

Samarbeid har vært tema i mange ti-år

– Kommunene har således hatt flere 10-år på å sikre samarbeid

– Det har kun ca ¼ av kommunene gjort

– Vi ser nå på mulighetene for å operasjonalisere lovens krav om samarbeid

1970 tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000 ->

Må søke om å få lov Bør samarbeide Må samarbeide Skal samarbeide

3 koordineringsløp for brann

– krevende å lede

ANNET FORURENSNING REDNING

Direktorater

Kystverket

StatenDen

kollektive

ledelse

LRS - Politimester

Staten

Stab

Staten

Innsatsleder

Staten

Brann

Kommune

Helse

Staten

Orden

Staten

Sivilforsvaret

Staten

FORF

Frivillig

Forsvaret

Staten

HRS

Staten

Forurenser/skadevolder

Tittel

Kommune

Kommune

Kommune

IUA

Interkommunalt

Kommunen

Etat

Etat

Brann

Kommunal

krise

ledelse

Liv og helse Dugnad og samvirkePolitiet leder

MiljøForurenser aksjonererStaten – IUA - kommune

Materielle verdierKommune

Fylkesmannen

Regional stat

Dep:Justis.

Dep:Miljø

SamferdselFlere dep

Direktorater

Ny organisering av brann- og

redningsvesenet

Ett eller flere brann- og redningsvesen innenfor de nye politidistriktene

Utrede modeller for samarbeid, organisering og styring

Vurdere behovet for regelverksendringer

Føringer for oppdraget

Ledelse på heltid

Etablere fag- og kompetansemiljøer innen

– Forebygging

– Håndtering av hendelser

– Samvirke

Krav til innsatstid opprettholdes

Bedre utnyttelse av ressurser lokalt, regionalt og

nasjonalt

Innenfor grenser til nye PD og 110-regioner

Gjennomføres innenfor dagens kostnadsramme

Bilde: Colourbox

Ingen endring av lokal

tilstedeværelse

620 brannstasjoner

Dagens krav til

innsatstid opprettholdes

Lokal tilstedeværelse av

brannmannskaper og

ressurser er viktig for

god beredskap

10 min innsatstid fra brannstasjon

dekker 95 % av befolkningen

Nødanrop

Anrop besvares

Utalarmering

Innsats påbegynnes

Måles ikke idag

Måles idag

10 min innsatstid fra brannstasjon

dekker 95 % av befolkningen

Nødanrop

Anrop besvares

Utalarmering

Innsats påbegynnes

Måles ikke idag

Måles idag10 min innsatstid fra brannstasjon

dekker 95 % av befolkningen

Nødanrop

Anrop besvares

Utalarmering

Innsats påbegynnes

Måles ikke idag

Måles idag

10 min innsatstid fra brannstasjon

dekker 95 % av befolkningen

Nødanrop

Anrop besvares

Utalarmering

Innsats påbegynnes

Måles ikke idag

Måles idag

Arbeidsmetode

Prosjektgruppe i DSB, e-post:

bnob@dsb.no

Brannstudien ligger til grunn

Involvering av relevante

aktører og kompetansemiljøer

Arbeidet samkjøres med

andre pågående utredninger

og prosesser som har

betydning for arbeidet

Bilde: Colourbox

Pilotprosjekt:

Bergensalliansen

JD har besluttet å gi Bergensalliansen pilotstatus

Hensikten er å teste ut modell(-er) for større brann- og

redningsvesen før endelig beslutning om organisering

tas

Vilkår for deltagelse

– Ledelse på heltid

– Etablere fag- og kompetansemiljø

– Positive deltagere

– Innenfor grensene for de nye PD

– Kommunal involvering og deltagelse

Prosess og utarbeidelse av endelig avtale igangsatt

Det kan bli flere som får pilotstatus

Nødnett

Nødnett

Eierskap til utstyr må avklares– God forvaltning og utvikling krever avklart

eierskap

DSB er nasjonal brannmyndighet med ansvar for å påse at – viktige operative hensyn er ivaretatt

– at kommunale brann- og redningsvesen utnytter investeringen

DSB følger opp– nasjonal helhet

– samarbeid på direktoratsnivå

– regelverksutvikling

Bilde: hdo.no

Fagskole for brann

Formål for arbeidet med

fagskole for brann

Økt samfunnssikkerhet, redusert

sårbarhet og bedre beredskap gjennom

styrking av brann- og redningsvesenets

kompetanse til planlegging, forebygging

og håndtering og læring.

NOU 2012:8 Ny utdanning

for nye utfordringer

Fremtidens utfordringer krever

både mer breddekompetanse

og mer spisskompetanse

Brann- og redningsvesenene må ta

større del i kommunenes helhetlige

arbeid med beredskap, risiko og sårbarhet

Mer anvendelig personell med bredere kompetanse

Større mangfold

Åpen utdanning med rett til lån fra Lånekassen

Oppbygning studieløp

Utdanning for

heltidspersonell

Utdanning for

deltidspersonell

Beredskap

1 år

Forebygging

1 år

Nødalarmering

1 år

Brann, redning og sikkerhet

1 år

Relevant fagbrev / Generell studiekompetanse / Realkompetanse

Fa

gs

ko

le

Beredskap Forebygging

1 år

Nødalarmering

1 år

Brann, redning og sikkerhet

1 år

Emner deltid

Emner deltid

Heltidsstudiet- Hovedtyngden i Tjeldsund

- En del teoriundervisning i Harstad

- Nødalarmering i Stavern

Deltidsstudiet- Nettbasert teoriundervisning

- Regional/lokal praksis

Fleksibilitet i

gjennomføring

Effekter

Samfunn

• Bedre beredskap

• Redusert sårbarhet

• Bedre samvirke

• Økt læringsevne

• Mer effektiv styring av utdanningen

Brann- og redningsvesen,

kommunen som helhet

• Jevnere og høyere kompetansenivå

• Mer anvendbart personell

• Høyere kvalitet på ROS-arbeid

• Mer effektive forebyggende tiltak

• Økt håndteringsevne

Student

• Breddekompetanse

• Spisskompetanse

• Attraktive på arbeidsmarkedet

• Mer tilgjengelig utdanning

Effektmåling gjennom ulike

perspektiver

Lærere

Brann- og rednings-

vesen

StudentKommune

Samarbeids-partnere

Utdanning

Tiltakene

operasjonaliseres nå….

Kommunene er sentrale

parter i de fremtidige

endringene

Informasjon, engasjement

og deltagelse er

forutsetninger for gode

prosesser

Nye distrikterVest

Illustrasjon: politiet.no