Informasjonssikkerhet, personvernledelse, ansvar

og litt teknologijuss

Informasjonssikkerhet, personvernledelse, ansvar

og litt teknologijuss

24. oktober 2013

advokat Eva Jarbekk

Evas «briller»

• Advokat, partner i Lynx Advokatfirma DA• Arbeider for offentlig sektor, har arbeidet for Oslo kommune,

helseforetak, Helsedirektoratet, private leverandører

• Leder i Personvernnemnda

• Partner i Faktum Nor AS

• Ekstern advokat Spesialenheten for politisaker

• Leder advokatforeningens lovutvalg for IKT- og personvern

Foredraget

1.Personvern /informasjonssikkerhet

2.Ledelsesansvar

3.Teknologi

4.Anskaffelser

5.Refleksjoner

Personvern 1

OKs nye instruks

«….Informasjonssikkerhet er i stor grad knyttet til IKT-sikkerhet i form av rent systemtekniske sikringstiltak, men det er viktig å presisere at informasjonssikkerhet er mer enn dette.

Informasjonssikkerhet er summen av de organisatoriske, fysiske og systemtekniske sikkerhetstiltakene som skal beskytte informasjonen.

Tiltakene skal gi tilstrekkeligKonfidensialitet,

tilgjengelighet og

integritet

….»

Informasjonssikkerhet = personvern• Personvern er et vanskelig begrep

• underhensyn trekker i flere retninger

• Tilgjengelighet• Er et krav fra brukerne – og effektivitetsfokuserte politikere

• Drosjeløyver

• Gerica

• Kjernejournal – én journal EPJ

• Opplysningene tilhører brukerne – brukerne kan forvalte dem; dele, gi tilgang, begrense – finner ikke myndighetene løsninger, så gjør private det

• Konfidensialitet - informasjonssikkerhet• Åpenhet truer konfidensialitet

• Snoking må kontrolleres

PersonvernPersonvern

• Det er (OFTE) lov å ikke ville dele all informasjon

• Det kan være hensiktsmessig å holde informasjon tilbake

- Kontekstuelt

- Tidsmessig

Selvbestemmelse • rett til selv å bestemme hvilke opplysninger som skal brukes, av hvem, til hvilke formål osv

Informasjon

• hvis man ikke har rett til å samtykke, har man i det minste rett til å vite hvilke opplysninger som brukes, av hvem, til hvilke formål osv

Hovedprinsipper - personvern

• Personopplysninger (PO) gjelder all informasjon om alle individer – direkte eller indirekte identifikasjon

• PO brukes kun til oppgitt formål

• Formålene er saklig begrunnet ifht virksomheten

• PO brukes ikke senere til nye formål

• Informasjon til de ansatte

• Ny teknologi gir stadig nye (kontroll)muligheter; • video, lokasjon/GPS, IP-telefoni, datalogger, screening-systemer på

dokumenter, etc

• Informasjon som finnes vil bli ønsket brukt = utfordring

Ledelsesansvar2

Hvem – hvorfor ..Det er ledelsen som er ansvarlig.

•Lovfestet ansvar – personopplysningsloven – forskrifter - Datatilsynet

•OKs instruks av 2002 er erstattet – personopplysningsloven er fra 2000• Lex spesialis for offentlig sektor – intet konsesjonsbehov – lite fokus

• Ganske tamt økonomisk sanksjonsapparat

•Nytt EU-direktiv er underveis • Samme hovedprinsipper

• Langt strengere økonomisk sanksjonsapparat• 5% av brutto (global) omsetning – kanskje bare 3% før vedtatt?

• Fokus på ansatte, kontrolltiltak, kunder i privat sektor

Hvorfor – hva – hvordan..

• Er ikke blitt målt på dette med mindre tilsyn fra Datatilsynet – det blir dere fremover

• Hva• Hvilke opplysninger har vi – på hvilket rettslig grunnlag - kartleggingskrav

• Hva er outsourcet/offshoret – holdes dere orientert om overføringer til utlandet?

• Hvordan – instruks pr 10. oktober 2013• En del av vanlig virksomhetsstyring

• Ingen er perfekt – men hvilken risiko aksepteres – og hvilke tiltak må da gjøres?

• Alle ansatte forvalter personopplysninger – de må utdannes

• Dokumentasjonsplikt

• Revisjon

Moderne teknologi3

HVORFOR FOKUS PÅ TEKNOLOGI?

• Ledere er med på å velge hvilken teknologi som skal prioriteres, utvikles og tas i bruk

• Teknologi må brukes innen rettslige rammer

• Jussen har stadig mer fokus på konsekvenser av teknologi

• En av de «nye» stillingstypene er ansvarlig for compliance, personvernombud

• Ledere trenger ikke å kunne verken teknologi eller juss, men det kan være nyttig å vite at det er en sammenheng

Noen lysark om

• Aktuell utvikling

• Informasjon på Internett – instrumenter/sensorteknologi på nett

• BYOD – gransking

• Autentisering/indentifisering

Teknologisk utvikling• I gamle dager - informasjon på papir

• Nå - elektrisk papir?• Meld St nr 9 2013 – En innbygger en journal – «Papir med strøm»

• Personopplysningsloven er fra «før» Internett

• Nå - informasjon kommer/er på nett• Hva er informasjonsdeling – når er det saksbehandling?

• Hva med bruk av cloud? Jf Narvik og Moss kommune

Utgående info Dialog Saksbehandling

Kompleksitet

Teknologiskift

• Paradigmeskifte – type informasjon på internettet

• Instrumenter

• Sensorteknologi - eldreteknologi

• Mobilapplikasjoner

• Instrumenter og ting kommer på nett

Instrumenter på nett

• PVN 2013 – 05

• Her: kun offentlig tilgjengelig informasjon

• Uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom maskiner som drives av GE

• Tilgang etablert for overvåking og vedlikehold av utstyr

• Helseopplysninger er over ført til USA

• Over 100 000 pasienter er berørt

• Sykehusene har vært uvitende

• Datatilsynet:• «Virksomheten må informere de berørte identifiserte pasientene om

hendelsen i samsvar med helseregisterlovens §23 første ledd nr 5»

Instrumenter på nett

• PVN 2013 – 05

• Dreier seg om ulike sykehus –

• Flere sykehus ønsker å begrense informasjonsplikten• Ikke der opplysninger om AT MR-undersøkelse er utført

• Ikke der opplysninger om fødselsnummer, vekt

• Kun der kliniske opplysninger er utlevert?

• Belastende å få brev fra sykehuset for mottaker?

• Tyngende å informere mange

• PVN

• Informasjonsplikt påhviler behandlingsansvarlig – hvem er det egentlig?

• Hva ligger i informasjonsplikt• Ved oppstart – all utlevering skal informeres om

• Annerledes hvis senere?

Instrumenter og mobiler på nett

•Vi eier informasjon om oss – (i all hovedsak)

•Private arbeider med applikasjoner for helse• FDA har rettslig rammeverk for godkjenning av mobilapplikasjoner

• Mobildeksel måler hjerterytme – godkjent i USA

•EU-kommisjonen har publisert liste over anbefalte helseapplikasjoner

• http://alturl.com/qd58y

• Kategorier av apper

• Pasientdrevet informasjon/innsamling/identifikasjon

• Mye brukt?

• Hvem er utgiver

• IKKE noe om juss, lovvalg

Grunnleggende spørsmål

• Sensorteknologi/mobilteknologi

• Hvor lagres informasjonen – mobiltelefon/annet sted

• Hvem bruker informasjonen

• Kan den slettes

• Kan den deles med andre – private - offentlig sektor – interaksjon??????

• Big Data - forskning

Et sideblikk til gransking - BYOD

BYOD – Bring Your Own Device

•Det er ikke innsynsrett i datautstyr som arbeidsgiver ikke eier

•Konsekvens?• Egen mobiltelefon?

• Egen pc?

• Amerikanske selskaper tillater ikke privat utstyr

•Unntak: Kan gå rettens vei for å få innsyn i utstyr vedkommende kan unndra kontroll UTEN varsel – hvis fare for bevisforspillelse

Visma retail - fingeravtrykk• Ny teknologi kan gi rettsutvikling

• PVN foretar en avvikende/presiserende rettstolkning i forhold til tidligere biometri-saker.

• Saken var ikke sammenlignbar med de tidligere sakene om biometri som Personvernnemnda har behandlet, hvor fingeravtrykk skulle bli benyttet som en nøkkel inn i en kundedatabase og således benyttes til identifikasjon

• Poeng: hva gjør man med fingeravtrykket? Identifisering eller autentisering

• Autentisering – ikke bakveis identifikasjon

• Praktisk for offentlig sektor? Ja.

IKT-anskaffelser4

IKT-anskaffelser• Offshoring og skytjenester i anbud

• Geografisk plassering av data kan utløse• Prisbesparelser – det er fint, hvis det er håndterbart ifht konkurransekriterier• Krav til samtykke fra Datatilsynet – tar tid og har ikke alltid garantert positivt utfall• Informasjonsplikt overfor de som er registrert

• Dette bør man ha tenkt på før utlysing av konkurranse• Geografisk begrensning av datalokasjon?• Lav prising grunnet bruk av ressurser i land man ikke vet om godkjennes, hva gjør man da?

• Nettskyer tvinger seg frem pga effektivitet og kostnadsbesparelser

Kilde: IT i praksis – Rambøll - bruk av IT i de 500 største private og offentlige virksomhetene i Norge

IKT-anskaffelser

•Utgangspunkt: Personopplysningslovens generelle krav til behandling av personopplysninger er oppfylt (§§8, 9, 11) og § 29 gir hovedregler:

• PO kan overføres til land innen EU og EØS-området• PO kan overføres til land som Europakommisjonen har godkjent (liste)• PO kan overføres til enkeltbedrifter i USA som har sluttet seg til Safe Harbor

•Ikke konsesjonspliktig i seg selv, men overføringen må beskrives i konsesjonssøknad eller melding knyttet til hovedformålet

•Overføring til andre tredjeland og vsh i USA utenfor Safe Harbor• Må følge ”unntakene” i § 30• I utgangspunktet er overføring ikke tillatt med mindre unntak kan brukes• Samtykke, særskilt tillatelse fra Datatilsynet, EUs standardavtaler kan brukes

Overføring av PO til utlandet§ 30 Unntak

Datatilsynet kan tillate overføring selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt dersom den behandlingsansvarlige gir tilstrekkelige garantier for vern av den registrertes rettigheter. Datatilsynet kan sette vilkår for overføringen.

Typisk: EUs standardavtalerBinding Corporate Rules (BCR)Processor Binding Rules (PBCR)

October 23, 201329

EUs standardavtaler, modellavtaler, SCC

Presise bestemmelser om

•Hvilke typer opplysninger som kan overføres•Hva opplysningene kan brukes til•Hvor de skal lagres•Hvor lenge•De registrerte skal informeres når det gjelder sensitive PO

•Hvis man gjør endringer, f eks tar ut bestemmelsen om informasjon til de registrerte, vil avtalen ikke bli godkjent

Hvis man gjør noe annet enn hva som er beskrevet, må ny avtale inngås og godkjennes

Mye arbeid, tar tid i DT

Alternativt - PBCR

• Processor Binding Corporate Rules – foreløpig ganske ukjent – en variant av BCR

• Grunnlag for bruk av databehandler som lagrer opplysninger utenfor EU/EØS

• Ingen godkjent pt

• Informasjonsplikt til de registrerte?

• Veiledere på Artikkel 29-gruppens hjemmesider

Begrense leverandørens geografiske frihet?

• Fristende ifht pol’s regler

• General Procurement Agreement •GPA-avtalen

•plurilateral avtale, omfatter 41 av WTOs medlemmer

•Likebehandling og ikke-diskriminering for tjenester mellom landene

•Kan ikke ekskludere GPA-medlemmer

GPA-avtalen

• Omfatter datatjenester

• Vanskelig å sette en begrensning i konkurransegrunnlaget om at plattformen kun kan etableres i EU

• Selv om GPA-land må inkluderes, kan Datatilsynet sette begrensninger på eventuelle overføringer

Ny tilnærming ved offentlige anbud

• Aktuelle land må forhåndsgodkjennes av Datatilsynet

• Tar lengre tid

• Mer arbeid

• Gir kontroll

Refleksjon5

Refleksjoner• Økt teknologibruk vil gi flere logger og informasjon fra enheter som er

”nære” oss fysisk, mobiltelefoner, lokasjonsdata, informasjonsanalyser av e-post, biler etc• Formelle prosedyrer overfor ansatte blir viktigere, jf GPS-dommen

• Datatilsynets bevilgning økes

• Informasjonssikkerhet og compliance får stadig mer fokus

• Teknologiske nyvinninger øker mulighet for sikkerhet og rasjonalisering• BP-saken

• Fingeravtrykkssakene skiller mellom autentisering og identifikasjon

• Klare brudd har så langt fått liten konsekvens

• Bøter vil fremover økes til 3-5% av BRUTTO GLOBAL OMSETNING

• Internasjonalisering øker – og er vanskelig – derfor også bruk av BCR i store konsern – PBCR viktig for offentlig sektor

Innebygget personvern - Privacy by Design

Tenke og praktisere personvern

fra start til slutt

– fra kravspesifikasjon via design og utvikling, til systemet er tatt i bruk og etter avvikling.

Side 39

7 trinn til innebygget personvern

1. Vær proaktiv, ikke reaktiv. Forebygg, ikke forbedre

2. Personvern som standard

3. Personvern innebygd i design

4. Full funksjonalitet: Både-og, ikke enten-eller

5. Informasjonssikkerhet fra start til slutt

6. Synlighet og åpenhet

7. Respekt for brukerens personvern

23.10.13 Side 40

LYNX advokatfirma DA

Hieronymus Heyerdahls gate 1

N-0160 Oslo

Eva Jarbekkej@lynxlaw.no

Tlf 900 51 011Twitter: @evajarb

http://lynxlaw.no/menneskene/eva-jarbekk/

Lysarkene ligger på www.slideshare.net