Inneklima i offentlige bygg, skoler og

helseinstitusjoner.

Regelverk – skolemiljø

Akutte inneklimapålegg

Ulike risikoforhold

Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i

Arbeidstilsynet

Inneklimafagdag i Narvik 25. september 2012

NRK 280812: Bergens største skole

Alvøen skole i Bergen har, ifølge kommunen, godkjent inneklima, men rektor

og verneombud forteller foreldre klager på at barna blir dårlige. I denne delen

av skolen får elevene være kun en time av gangen. Foto: NRK

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.8298623

BA 060112. Landås skole blir stengt

Etter SINTEFs rapport 231211 stengte kommunen selv hels skolen. Kommunen (Bergen) har brukt millioner på mislykket vedlikehold. 358 elever mister skolen sin. – En skandale, sier FAU-lederen. Av: Linda Hilland, Håvard Prestegården. http://www.ba.no/nyheter/article5871394.ece

Elevene ved Møhlenpris orker ikke å gå på do på skolen. – De holder seg helt til de kommer hjem, eller så tisser de på seg.

Hvis barn må holde seg ofte og lenge, kan de få kroniske plager med urinblæren sier klinikkdirektør på Haukeland, August Bakke. Symptomene kan komme tidlig, men oftest i sen alder, og dette kan føre til betydelige plager og i verste fall kroniske nyreproblemer.

BT 200112 Pauline trakk skolenes vinnerlodd. AV: Liv Skotheim, Camilla Aadland. FOTO: RUNE SÆVIG. På skolen til Frida Sagberg er det trangt og slitt. Venninnen Pauline Ullebust har eget sanserom på sin skole. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Pauline-trakk-skolenes-vinnerlodd-2643152.html

NYTT OG INNBYDENDe: Pauline Ullebust og Åsne Kvamme kan slappe av i eget hvilerom, sanserom, eller ta en økt i trenings- og styrkerommet på Sædalen skole fra 2010.

SLITEN SKOLE: Frida Sagberg på overfylte Nattland skole. har en helt annen skolehverdag enn venninnen Pauline. Nattland skole åpnet i 1964, nå er den overfylt og slitt

Bergensavisen 8. Mars 2012, Av Linda Hilland, FOTO: RUNE JOHANSEN.

BA 080312: Christine (11) og Natasha

(11) mener de blir syke av Varden skole.

Nå flytter de til Sælen oppveksttun for å

bli kvitt hodepine og elveblest.

Sælen oppveksttun er helseverngodkjent.

Dårlig forvaltning, drift og

vedlikehold (FDV) Konsekvenser for arbeidsmiljø:

– Mer fuktskader

– Dårlig renhold – forurenset luft

– Sviktende temperaturkontroll, for varmt, for

kaldt, trekk

– Dårlig ventilasjon

– Dårligere luft

Har det konsekvenser for helse og læring?

Effekter av bygningsfukt • De som har astma blir sykere med mer pustevansker, pipende pust

og hoste, må bruke mer medisiner og kan få forverret sykdomsforløp som i verste fall kan ende i uførhet.

• Mer vanlige luftveisinfeksjoner, bronkitt, på lang sikt og varig eksponering økt risiko for KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).

• Mer snue, eksem og øvre luftveissymptomer, trøtthet og hodepine både hos allergikere og ikke-allergikere.

• Utbedring av fuktproblemene reduserer sykelighet og bedrer helse.

• Årsaksmekanismene er ukjent. Å måle ”normal” mikrobiologi i luft kan ikke brukes til å ”friskmelde” bygg med fuktproblemer.

• Byggfukt /fuktskader er hovedsakelig et bygningsteknisk og bygningsfysisk tema som også har helsekonsekvenser.

• Vi skal ikke ha fuktskader i bygninger! Hold dem rene og tørre!

Ventilasjon og CO2

Max von Pettenkofer 1858:

Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger:

”CO2 bør holdes under 1 ‰ (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold”.

Kildekontroll er nødvendig: “Hvis det er en haug med møkk i lokalet, ikke prøv å fjerne lukta med ventilasjon, ta vekk møkkahaugen!”

Fredrik Holst (1791-1871), i 1824

første professor i hygiene i Norge.

Bidro til Sundhetsloven av 16. mai 1860. Alle kommuner

skulle etablere en ”Sundhedscommission” under ledelse

av ”Distriktslægen”.

Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver (§3):

"Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets

Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom:

Reenslighed, ....Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed,

Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være

bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles

at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større

Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets-

og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d....."

Ventilasjon og helse • Symptomer som hodepine, trøtthet, hud- og

slimhinneirritasjon i kontorlokaler reduseres opp til 25 l/s per person. Mekanismene er ufullstendig kjent.

• Det er mindre irritasjon av slimhinner og luftveier, mindre luftbåren smitte og infeksjoner og reduserte plager av astma, allergi og korttidsfravær ved økende ventilasjon.

• Europastudien (Simoni 2010) omfatter 21 skoler med 654 ti år gamle elever i 46 klasserom i Norge, Sverige, Danmark, Frankrike og Italia. Sammenlignet med klasserom med bedre ventilasjon (CO2<1000 ppm) hadde elever i klasserom med dårligere ventilasjon (CO2>1000 ppm) mer tørrhoste, snue og nesetetthet.

Inneklima, produktivitet, hodepine,

trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne For høy og for lav temperatur, støy og for lite ventilasjon reduserer konsentrasjon og arbeidstakt (Wyon 2004, Mendell & Heath 2005).

– Dårlig luftkvalitet reduserer ytelsene i kontorarbeid med 6-9%.

– Feltstudier viser at fall i ytelse kan være enda større i praksis enn i eksperimenter med simuleringer i laboratorium.

– Det er lineær assosiasjon opplevd redusert luftkvalitet hos besøkende som kommer og målt reduksjon i ytelse ved arbeid i rommet hos personer som har vent seg til den dårlige lufta.

– Moderat økt temperatur har negativ effekt på kontorarbeid.

– Støy i åpne kontorer på 55 dBA reduserer ytelsen ved kompliserte oppgaver.

– Negative effekter på ytelse er forbundet med symptomer som hodepine og nedsatt konsentrasjonsevne. Det kan være årsaken til nedsatte ytelse.

– Dårlig inneklima (fukt, dårlig ventilasjon, termiske forhold og luftkvalitet) reduserer læreevne, ytelse og øker fravær hos elever og studenter.

Feltstudier • En internasjonalt publisert norsk studie viser at innemiljø i kontorlokaler var

like viktig for produktivitet som psykososiale forhold (Wiik 2011).

• I hundre grunnskoler fra to skoledistrikter sydvest i USA inngikk 100 klasserom med ventilasjon 0,9 til 7,1 l / s per person. (Haverinen-Shaughnessy 2011). Våre krav er minimum 7,1 l / s per person. For hver liter/ s per person økt ventilasjon steg andel elever som klarte standardiserte tester med 2,9% (95% CI 0,9 til 4,8%) for matematikk og 2,7% (0,5 til 4,9%) for lesing.

• Moderat ukomfortabelt kontormiljø krever større anstrengelse for å opprettholde ytelse og motivasjon ved krevende arbeidsoppgaver (Lan et al 2010).

• Studier (blind ”crossover” design) med gjentatte tiltak på to klasser med 10 - til 12-år gamle barn (Wargocki 07) viste at – Resultatene for to numeriske og to språk-baserte tester ble betydelig forbedret

når temperaturen ble redusert fra 25 ° C til 20 ° C.

– Når tilførsel av friskluft ble økt fra 5,2 til 9,6 l /s per person, ble prestasjoner ved fire numeriske øvelser betydelig forbedret hovedsakelig i form av hastighet, med ubetydelig effekt på feilrate.

– Når ventilasjonsraten økte fra 3,0 til 8,5 l/s per person ble hastigheten som de gjennomførte to numeriske og to språkbaserte oppgaver vesentlig forbedret. Det var signifikant positiv effekt på arbeidskapasitet hos 70%. CO2 sank fra 1300 til 900 ppm

Seppänen et al 2005. Ventilation

and performance in office work

Indoor Air Volume 16, Issue 1, pages 28-36, 16 DEC 2005

DOI: 10.1111/j.1600-0668.2005.00394.x http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1600-0668.2005.00394.x/full#f2

Ventilasjon, temperatur og

produktivitet Økt ytelse i prosent ved økning fra

6.5 l/s-person (øvre) and 10 l/s-person

(nedre).

Størst effekt ved økning fra 6,5 l/s-

person. Våre minimumskrav er 7-10 l/s-

person).

Når det er for varmt er det mer effektivt

å redusere temperaturen enn å øke

ventilasjonen over dette nivået.

”Også innen vanlig akseptert

termisk komfortområde, kan vi

risikere en nedsatt ytelse på 5 -

15% for gjennomsnitts-personen

for lesing, logisk tenking og

aritmetiske oppgaver (Wyon D

1986)”.

David Wyon. Effekter

av termisk klima i

komfort-området (før

man begynner å svette

- området mellom

varme- og kulde-

stress). Grafikk fra

SINTEF 2002 etter

hans figur fra 1986.

Forenlig med senere

forskning.

Dårlig inneklima på jobben 2009

• Syke og pleiesektoren

• Undervisningssektoren

– Grunnskole

– Høyskole

– Barnehager

• Adm. Dir., politiker, organisasjonsleder

SSB: Utsatt for dårlig

inneklima mesteparten

av tiden

Det er mest plager av inneklima i syke- og pleisektoren og i undervisning, spesielt i grunnskolen (SSB, LKU arbeidsmiljø 2000, 2003, 2006, og 2009). Noe bedring fra 2000. Nå er syke- og pleiesektoren verst.

Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad

Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2367-9

• Sykemeldt for astma > 16 dager i løpet av 2000-2003 i Midt-Norge.

• Av de 591 som svarte hadde 416 (70%) arbeidsrelatert astma.

• Inneklima på arbeidsplassen ble oftest oppgitt som årsak til plagene.

• Reduksjon av eksponering på arbeidet reduserte plagene for de fleste.

http://tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2006/2367-9.pdf

Mye arbeidsforverret sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad

Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2367-9

Yrkesgruppe Kvinner (N = 226)

Menn (N = 190)

Totalt (N = 416)

Helse og omsorg 49 (22 %) 1 (1 %) 50 (12 %)

Utearbeid 23 (10 %) 28 (15 %) 51 (12 %)

Div.industri, lager 7 (3 %) 27 (14 %) 34 (8 %)

Trearbeid, bygg/anlegg 4 (2 %) 30 (16 %) 34 (8 %)

Utdanning 22 (10 %) 9 (5 %) 31 (7 %)

Kontor og administrasjon 21 (9 %) 8 (4 %) 29 (7 %)

Sveiser/platearbeider 3 (1 %) 26 (13 %) 29 (7 %)

Renholder 25 (11 %) 2 (1 %) 27 (7 %)

Kjøkken/hotell/mat 19 (8 %) 8 (4 %) 27 (7 %)

Håndverker 2 (1 %) 25 (13 %) 27 (7 %)

Transport/post 5 (2 %) 8 (4 %) 13 (3 %)

Frisør 12 (6 %) - - 12 (3 %)

Butikk og salg 8 (4 %) 1 (1 %) 9 (2 %)

Baker/konditor 5 (2 %) 3 (2 %) 8 (2 %)

Diverse 11 (5 %) 10 (5 %) 21 (5 %)

Ikke svart 10 (4 %) 4 (2 %) 14 (3 %)

Arbeidstilsynet

Utvikling av astma i Norge Astma hos norske skolebarn fra

1950 til nå (Kai-Håkon Carlsen

etter European Respiratory White

Book 2003 supplert med

resultater fra år 2000 og 2004).

Kumulativ prevalens (har eller har

hatt astma).

Mer følsom diagnostikk kan bare

forklare en del av økningen.

Årsak ukjent, men de som har

astma/allergi er spesielt

sårbare!

Lødrup Carlsen, Allergy 2006;

61:454-60.

Astmaforekomst (prevalens) hos norske skolebarn

Studier publisert fra 1948 til 2006

195

0

196

0

197

0

198

0

199

0

200

0

200

40123456789

101112131415161718192021

Årstall for undersøkelsen

Pre

vale

ns (

%)

Arbeidstilsynet

Utvikling av astma hos voksne

• To tverrsnittsstudier av ca 40 000 voksne, 15-70 år gamle, i Oslo 1972 og 1998-1999.

• Legediagnostisert astma økte fra 3.4 til 9.3%.

• Wheezing (”piping i pusten”) økte fra 17.8 til 25.8%.

• Plager av tung pust økte fra 12.6 til 16.7%.

• Kontrollert for røyking var astma tredoblet hos de som var < 40 år.

• Økningen var 50% høyere blant kvinner enn hos menn.

Brøgger et al. Long-term changes in adult asthma prevalence. Eur Respir J 2003; 21: 468-472.

Arbeidstilsynet

Life risk of asthma, diabetes and

malignant diseases

Lifetime risk (percent) of developing chronic diseases from birth, comparing asthma

(diamonds) with diabetes (squares), and all cancers (triangles). To Teresa et al.

What is the lifetime risk of physiciandiagnosed asthma in Ontario, Canada? Am J

Respir Crit Care Med. 2010 Feb 15;181(4):337-43.

01.10.2012 Inneklima i offentlige bygg. Fra NP1131 til NP1152 26

Arbeidstilsynet

Astma kan gi sykdom hele livet • Astma kommer tidligere i livet enn andre kroniske

sykdommer som hjerte- og karlidelser, kreft, diabetes,

osteoporose og Alzheimer.

• Astma kan gi nedsatt livskvalitet og produktivitet, økt

sykelighet med utstøting fra arbeidslivet i store deler av livet.

Stort helsefremmende og forebyggende potensial.

• Astma er sterkt økende i befolkningen. I Canada er livstids

risiko for astma på 33,9% (kvinner 35,0%, menn 32,9%) (To

et al 2010). Dårlig kontrollert astma kan gå videre til KOLS

• All luftveissykelighet reduserer livskvalitet og funksjon (Voll-

Aanerud et al. Health and Quality of Life Outcomes 2010,

8:107)

01.10.2012 Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 27

Riksrevisjonens undersøkelse av kommunens ansvar for

skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005

I 2004 var det 3100 kommunale grunnskoler med 617 000 elever.

Spørreundersøkelse i 109 kommuner om 600 skoler bygd før 1985

– 58 % av skolene har en tilstand som ikke er tilfredsstillende

– Forsømt vedlikehold tas igjen som rehabilitering (”skippertak”)

– Kommunene setter i liten grad av nødvendige midler til vedlikehold

– 25 % av kommunene har ingen systematisk kartlegging av tilstand

– Få kommuner har definert mål for tilstand

– Vel 30 % mangler vedlikeholdsplan

– Lite samsvar mellom vedlikeholdsplan og reelt behov

Arbeidstilsynet

Kommuneøkonomien har liten betydning for vedlikeholdet!

• ingen sammenheng mellom inntektsnivå og vedlikehold

• god kommuneøkonomi er ikke tilstrekkelig til å sikre et godt vedlikehold

Dyrt å vedlikeholde? Det koster mer å ikke vedlikeholde. Riksrevisjonen rettet sterkt kritikk mot kommunenes forsømmelse av vedlikehold av skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005. I tillegg kommer kostnadene av konsekvensene for arbeidsmiljø, helse og læring. En kommunal eiendomssjef i 2003: ” Årskostnadene for billige bygg som ikke vedlikeholdes kan fort bli det tredobbelte av gode bygg som vedlikeholdes godt”. ”Ikke uventet ”i følge professor Svein Bjørberg, NTNU og Multiconsult. KS-rapporten (2008) viste et etterslep på 148 milliarder i kommunalt vedlikehold hvorav 60 milliarder må utbedres på kort sikt og hvor halvparten gjelder skolebygg.

Arbeidstilsynet

01.10.2012 31

”KS-rapporten”:

• ”Totalkostnaden til vedlikehold kommer enten den

tas fortløpende eller gjennom ”skippertak”. Den

rådende form for vedlikehold i kommunene er en

dyr form for vedlikehold”.

• ”Bygninger har lenger levetid enn fire år” Vedlikehold i kommunesektoren. Fra forfall til forbilde.

http://www.ks.no/upload/115033/074034Vedlikehold_rapp.pdf

Skole- og undervisningssektoren 2010 • Barn i barnehage 277 000

• Grunnskoler 1.-10. trinn 614 000

• Annen vg utd og Folkehøysk 18 000

• Fagskoler 14 000

• Høyere utdanning i alt 241 000

• Samlet 1 164 000

• Sysselsatt undervisning 208 000

• Totalt 1 372 000

Se også Nygård & Sandbu. Hovedtall for utdanning. SSB. Utdanning 2011 http://www.ssb.no/emner/04/sa_utdanning/sa124/1_hovedtall.pdf

Hvor stort produksjonstap? Produksjonstapet har størst økonomisk betydning,

men det er vanskelig å fastsette. Det påvirkes av mye annet enn temperatur og luftkvalitet, kvalifisert gjetning ut fra samlet vurdering av dagens kunnskap. 1% er nok for lavt, 5 % antagelig nærmere sannheten.

• Skole- og undervisning, tapte årsverk av barn, elever, studenter og ansatte ved: – 1 % produksjonstap 13 700 årsverk

– 5 % produksjonstap 68 500 årsverk

Slik snudde Trondheim skoleforfallet

NRK 280812. Av Kjersti Knudssøn og Christian Kråkenes: På ti år har Trondheim kommune brukt 3,5 milliarder kroner på å rehabilitere og pusse opp sine skoler. – Et tungt løft, men helt nødvendig, sier ordfører Rita Ottervik.

Eiendomsavdelingen, vedlikeholdsavdelingen og (helse) miljøavdelingen i kommunen samarbeidet tett om å dokumentere hvordan det stod til på skolene, sier eiendomssjef Anne Aaker. Resultatet ble en storstilt oppussing. http://www.nrk.no/fordypning/trondheim-_-et-skoleeksempel-1.8298026

BT 190112. - Det var verre før

Av Liv Skotheim. FOTO: TOR HØVIK. Han satt med ansvaret for skolene i to år. - Vedlikehold har ikke vært prioritert i Bergen de siste 20-30 årene. Tomas Moltu satt som Krf-skolebyråd fra oktober 2007 til oktober 2009. - Det er positivt med fokuset på Byggvedlikedhold. Det er viktig at det er gode skolebygg og at det gjøres en bra nok jobb fra kommunens side. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Det-var-verre-for-2643030.html

150312 Bergen kommune Tilstandsrapporter for 11 skoler lagt frem

Bergen kommune har torsdag offentliggjort tilstandsrapporter om inneklimaet på 11 skoler. Rapportene er utarbeidet etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Innen utgangen av mars skal byrådet legge frem sak om hva som skal gjøres ved den enkelte skole. https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byradsavd-for-finans-eiendom-og-eierskap/2433/article-93971

BA 160312 koster en halv milliard mer

– Totalkostnadene for det manglende vedlikeholdet er mer enn 1,2 milliarder over de neste 10 årene. Julie Andersland (V) mener det ikke må være tvil om hvem sitt ansvar dette er. – Forfallet er byrådets ansvar, ingen andres. Dette er konsekvensene av et byråd som prioriterer å fjerne eiendomsskatten når de vet at kommunen ikke har råd til det. De kutter i de utgiftene vi ikke legger merke til, nemlig vedlikeholdet.

BA 170912, Linda Anette Hilland: – Det er dyrt å drive brannslukking. I løpet av de fire neste årene vil

byrådet investere ytterligere 2,6 milliarder kroner i skolebygg.

Bred dekning i NRK

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8289893 skal inneholde alle

skoleinnslagene på Brennpunkt.

NRK 290812 Lærere alvorlig syke av skole-luft

De tre lærerne Turid Bjercke (f.v), Tove Tveitan og Cathrine Hunstad Andersen ble alvorlig syke av inneluften på den samme skolen. Foto: Anne Vinding / NRK

Tre lærere begynte samtidig på samme skole i Sandefjord. Nå har alle tre fått alvorlige helseskader grunnet dårlig inneklima på skolen. Journalist Anne Vinding Journalist Ståle Hansen. http://www.nrk.no/fordypning/skoleluften-gjorde-laererne-syke-1.8300304

Skole - inneklima - regler • LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven):

http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html (Tidligere var forskriften hjemlet i:

Lov om helsetjenesten i kommunene. Kap. 4a. Miljørettet helsevern).

• Forskrift om miljørettet helsevern http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-

20030425-0486.html

• Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19951201-0928.html

• Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. IK-2619.

http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/veiledningsserien/forskrift_miljoerett

et_skole_barnehage_ik-2619.pdf (krav om godkjenning, se eget kapittel fra side 21).

• Arbeidstilsynet bestillingsnummer 444. Veiledning. Klima og luftkvalitet på

arbeidsplassen. http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=79437

• Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a.

Elevane sitt skolemiljø. http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-011.html.

• Det fysiske skolemiljøet – opplæringsloven § 9a–2. Kunnskapsdepartementet 2009.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/reglement/2006/veiledertil-

opplaringsloven-kapitel-9a-/2.html?id=437838.

Arbeidstilsynet 01.10.2012 41

Arbeidstilsynets mål for inneklima i NP1131

Skoleprosjektet (2009-10) og NP1152

Inneklima i offentlige bygg (2011-12)

• Innen utløpet av hovedprosjektperioden skal alle

besøkte virksomheter og eiere av skolebygninger

være satt i bedre stand til å jobbe systematisk for å

forebygge helseskadelige arbeidsbelastninger

forårsaket av dårlig inneklima. Systemer for:

– Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV)

– Kvalitetssikring av inneklima (Internkontroll, HMS-system)

Akutte inneklimapålegg 1. Fuktproblemer

Tiltak med kort frist når påviste helseproblemer kan relateres til fuktskader.

2. Luftforurensning

Dersom det utføres arbeid som påfører lærere og elever plager og mulig

helserisiko på grunn av støv eller kjemikalier på grunn av

vedlikeholdsarbeider og lignende skal stansing eller tiltak med kort frist

vurderes. Slike problemer indikerer mangelfull samordning av aktiviteter.

3. Temperatur

Dersom det forekommer temperaturer over 35 ˚ C bør stansing eller akutte

tiltak vurderes.

4. Toalettforhold med uakseptabel hygienisk standard

Dersom forholdene (overflater, installasjoner) er slik at tilfredsstillende

renhold er vanskelig/umulig, lekkasjer eller andre forhold fører til

fuktproblemer eller det er ubehagelig lukt så bør pålegg om utbedring

vurderes.

Arbeidstilsynet

Utfordringer i kommunene • Mange kommuner bruker store ressurser på nybygg og tyngre

rehabilitering uten å sikre forsvarlig FDV eller IK-HMS verken i ny eller

gammel bygningsmasse. Det må endres. Kommunene må:

1. Etablere og gjennomføre et målrettet vedlikeholdsprogram (FDV) og et system

for kvalitetssikring av inneklima(IK-HMS) i alle bygningene.

2. Utbedre bygninger med stort etterslep i FDV. Starte med de dårligste. Ofte må

midlertidige tiltak gjennomføres der hvor det er konstatert/ kartlagt

belastninger på grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av større

rehabilitering.

3. Bygge nye skoler kun dersom det er helt nødvendig og kan forsvares ut fra en

samlet vurdering av om innsatsen er mer ressurseffektiv sammenlignet med

de overnevnte tiltakene med hensyn til helse, miljø og økonomi.

• Eierne må bruke egne fagressurser i bedriftshelsetjenesten BHT og

miljørettet helsevern til å gjennomføre kartlegging, risikovurdering og

prioritering av tiltak.

01.10.2012 43

NFBIB (Norsk Forum For Bedre

Innemiljø For Barn): • Bruk pengene på å sette i stand alle skolene! Ikke på å bygge

noen få og strålende «skryteskoler».

• Ikke la de store og råflotte investeringene gå på bekostning

av elevenes grunnleggende rett til sunn inneluft i alle

skolebygninger.

• Alle elever – også de som går i dårlige bygg – har samme rett

til godt innemiljø med god luftkvalitet.

• Dessverre er det for mange kommuner i Norge som har råd til

store og overdådige prestisjeprosjekter som kulturhus,

idrettsanalegg og «skryteskoler» som samtidig ikke bruker de

moderate ressurser som er nødvendige for å sikre forsvarlig

miljø for alle.

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynets funn 2009-10

• Tilsyn på systemnivå med inneklima i 2009 var rettet mot 120

skoleeiere, hvorav 92 kommuner, 19 fylkeskommuner og 9

privatskoleeiere som fikk 169 reaksjoner.

– Halvparten hadde manglende rutiner for å sikre løpende kartlegging,

vurdering og rapportering av forhold for å sikre forsvarlig inneklima i

skolebyggene.

– Over halvparten samarbeidet ikke på tvers av nivå og/eller sektor om

systematiske planer for vedlikehold og inneklima i skolebygg.

• 50 inneklimatilsyn i 2010 ga 68 reaksjoner. 33 av tilsynene

medførte reaksjoner. Kun 17 tilsyn var uten reaksjoner.

• Det er uakseptabelt at så mye som 2/3 av skoleeierne

fikk reaksjoner i 2010!

01.10.2012 45 Inneklima i offentlige bygg. Fra NP1131 til NP1152

Arbeidstilsynet 01.10.2012 46

Tabell 1. 112 inspeksjoner i 53 kommuner (skoleeiere) i 2011. Data

fra 55 av 71 relevante inspeksjoner

Spørsmål Ja %

Har kommunen(skoleeier) rutiner som sikrer løpende vurdering/kartlegging

av forhold som kan få negativ innvirkning på inneklima?

44

Er roller og ansvar for vedlikehold (sikring av inneklima) tydelig avklart

mellom den enkelte skole og kommune (skoleeier)?

71

Har kommunen (skoleeier) gjennomført risikovurdering av inneklima i de

skolene som skoleeier har ansvar for?

40

Har kommunen/skoleeier en skriftlig overordnet vedlikeholdsstrategi? 27

Har skolen og kommunen (skoleeier) arenaer som sikrer ansattes

medvirkning for å sikre et godt inneklima?

71

Gjennomføres midlertidige tiltak der hvor det er konstatert belastninger på

grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av større rehabilitering?

64

Arbeidstilsynets funn 2011

Arbeidstilsynet 01.10.2012 47

Tabell 2. Resultat av inspeksjon i 106 av 128 skoler i 2011 Spørsmål Ja %

Er skolen godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager

og skoler mv.

64

Har skolen skriftlige rutiner som sikrer kartlegging av forhold som kan

få negativ innvirkning på inneklima?

58

Kjenner de ansatte til kommunens rutiner for melding av avvik? 71

Har skolen gjennomført risikovurdering av inneklima i skolen? 47

Er roller og ansvar for vedlikehold (sikring av inneklima) tydelig avklart

mellom skolen og kommune (skoleeier)?

77

Har skolen og kommunen (skoleeier) arenaer som sikrer ansattes

medvirkning for å sikre et godt inneklima?

82

Kjenner dere til vedlikeholdsplanen for skolen? 55

Gjennomføres midlertidige tiltak der hvor det er konstatert belastninger

på grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av større rehabilitering?

67

Arbeidstilsynets funn 2011

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynets funn 2009 - 1011

01.10.2012 48

- Har politikerne glemt oss? Finnmarken 210912: Ken Magne Johansen og Heidi Wie på Sentrum skole påpeker et betydelig

etterslep av vedlikehold på arbeidsplassen deres.

Av Stian Hansen. VADSØ: Sentrum skole forfaller mens politikerne krangler om framtidens skolestruktur. Usikkerheten og mangel på vedlikehold sliter ut lærere og elever.

– For oss er det ikke viktig hvor mange nye skoler som blir reist, så lenge vi får bedre forhold. Jeg håper politikerne kommer hit og ser de må ta et standpunkt, sier Heidi Wie, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet ved Sentrum skole.

Arbeidstilsynet

Undervisning, skoler, syke-

og pleieinstitusjoner

Arbeidstilsynet

Syke- og pleiesektoren – prioritere RHF-

ene eller kommunene?

Refser: Riksrevisor Jørgen Kosmo refser eiendomsdriften til de norske helseforetakene. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet 150911. Av Tore Bergsaker. Riksrevisjonen refser driften av norske sykehusbygg. De sliter med sopp, vannskader, dårlige tak og fuktighet. http://www.dagbladet.no/2011/09/15/nyheter/helsepolitikk/politikk/sykehus/helseforetakene/18142604/

Arbeidstilsynet

RHFene (sykehusene) og vedlikehold

Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene

http://www.riksrevisjonen.no/Rapporter/Sider/EiendomsforvaltningenHF.aspx ble

overlevert Stortinget 15. september 2011. Den viser:

• Omfattende behov for bygningsmessig oppgradering som følge av at vedlikehold ikke

har vært tilstrekkelig prioritert. - Effektiv arealbruk og drift i bygningsmassen er

utfordrende da deler av bygningsmassen er lite egnet for dagens drift.

• De fleste har utarbeidet vedlikeholdsplaner, og det er en del arbeid i gang i

helseregionene på bygg- og eiendomsområdet, blant annet for å skaffe til veie bedre

informasjons- og plangrunnlag.

• Kun halvparten av helseforetakene har imidlertid langsiktige planer for

bygningsmassen. Dette innebærer en risiko for at bygningsmassen ikke blir tilstrekkelig

tilpasset nye krav og endrede forutsetninger i behandlingstilbudet.

• Videre viser undersøkelsen at ”det er dårlig samsvar mellom vedlikeholdsplanene

og det reelle behovet. Rundt halvparten av den totale bygningsmassen har

symptomer på dårlig tilstand, og tre av fire helseregioner mener at det har vært

en negativ utvikling i teknisk tilstand for en betydelig del av bygningsmassen i

perioden 2003–2010”.

Arbeidstilsynet

Uegnet som sykehus Dagens Næringsliv 031111

Hvis Oslo universitetssykehus (OUS) skal foreta alle de utbedringene

Arbeidstilsynet har pålagt og anbefalt, vil det koste 8,75 milliarder kroner

(http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2260375.ece). Foto:

Erik Johansen/Scanpix Ullevål sykehus.

Arbeidstilsynet

SSB- analyse for Arbeidstilsynet 011111: Utsatt for

dårlig inneklima mesteparten av tiden

RHF-ene ble etablert mellom 2000 og 2003. Prosent. 2000-2009. For næringsgruppen "helse- og sosial", fordelt på sektor: For yrkesgruppen sykepleie, fordelt på sektor: For høye temperaturer i RHFene? SSB v/ Seniorrådgiver Elisabeth Rønning.

0

10

20

30

40

50

60

70

2000 2003 2006 2009

Kommunal,fylkeskommunal

Statlig

Annen

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

2000 2003 2006 2009

Kommunal,fylkeskommunal

Statlig

Arbeidstilsynet

Energi og bærekraft

Sykehus er den delen av statens bygninger som bruker mest energi per kvadratmeter (304 kWh/m2) per år. Samtidig har de det dårligste inneklimaet. Det er helseskadelig og grov sløsing med fellesskapets ressurser.

SSB 2009. Høyest energibruk på sykehus. http://www.ssb.no/entjen_statres/

Arbeidstilsynet

Landstinget i Värmland

Peter Hultman Landstingsfastigheter

Förvaltar ca 415 000 m2 egna lokaler

7000 medarbetare

620 vårdplatser

Arbeidstilsynet

Det offentliga Sveriges lägsta nyckeltal

avseende behov av köpt energi.

S; 162

LTGm; 213; 2010

150

170

190

210

230

250

270

290

kW

h/B

RA

S LTG

Peter Hultman Landstingsfastigheter

Arbeidstilsynet

Landstinget i Värmland är klimatsmarta

Lars Nilsson, fastighetschef på LF Värmland, Peter Hultman, teknikförvaltare Lf Värmland och Jimmy Lindblad, arbetsmiljöingenjör vid Landstingshälsan i Värmland.

Hur får man en bättre inomhusmiljö samtidigt som man sparar pengar och miljöresurser? Landstingsfastigheter i Värmland har receptet. På konferensen Inomhusklimat 2012 berättade de hur det gick till. http://www.orebroll.se/sv/uso/Patientinformation/Kliniker-och-enheter/Arbets--och-miljomedicinska-kliniken/Nyhetsarkiv/Nyheter-februari/Landstinget-i-Varmland-ar-klimatsmarta/

Arbeidstilsynet

Utviklingsmuligheter i sykehus?

• Redusere forurensning, senke lufttemperaturene inne om vinteren og øke aksept for høyere temperatur ved kjølebehov.

– Lokal klimatisering av klienter/pasienter som har behov for høyere temperatur enn de ansatte (lokal strålevarme, oppvarmede stoler/senger osv)

– Bruke store varmepaneler for lavtemperatur strålevarme for å redusere konveksjonsvarme og oppnå lavere lufttemperatur (Fanger 2006, Yang 2010).

– Lavere ventilasjon og lufthastigheter i oppvarmingssesongen (redusert varmebehov)

– Større lufthastigheter med lokal mulighet for regulering (bl.a. enkel bordvifter) i sommersesongen (reduserer kjølebehovet)

– Undersøke om det er potensialer for bedre bekledning for ulike eksponerte grupper?

– Teste ut og evaluere adaptive termiske standarder og årstidstilpassede ventilasjonskrav

– Kritisk vurdering av rutiner og kilder som forurenser (renholdsmetoder, -midler/-sprayer, desinfeksjonsmidler etc)

– Optimalisering av drift både i eksisterende og nye installasjoner

– Opplæringsprogram for driftsansvarlige og andre involverte i virksomhetene

– Effekter av tiltak på inneklima kan undersøkes i laboratoriestudier, registreres i spørreundersøkelser og kan - om det er tilstrekkelig finansiering og kompetanse tilgjengelig - også suppleres med objektive undersøkelser av øyne og luftveier. Det må eventuelt diskuteres med de aktuelle kompetansemiljøene på medisinsk side.

Arbeidstilsynet

Hvor stort produksjonstap? Produksjonstapet har størst økonomisk betydning, men er vanskelig å

beregne. Det påvirkes av mye annet enn temperatur og luftkvalitet.

• Helse, pleie og omsorg totalt hadde 317212 årsverk i 2010:

– 1 % produksjonstap 3 200 årsverk

– 5 % produksjonstap 16 000 årsverk

• Spesialisthelsetjenesten hadde 97 777 årsverk i 2010:

– 5 % produksjonstap 4 900 årsverk

– 10 % produksjonstap 9 800 årsverk

I tillegg er det ulønnsomt å ikke vedlikeholde:

– Det er sløsing med fellesskapets eiendom.

– God FDV er viktig helsearbeid!

– Det må bli politisk «lønnsomt» å sikre god FDV!