INNHOLD

SAMMENDRAG...................................................................................................................... 1

ØKONOMISTATUS PR. 1. TERTIAL 2009 ........................................................................ 2

DRIFTSREGNSKAPET ........................................................................................................ 2

INVESTERINGSREGNSKAPET ......................................................................................... 2

SEKTORVISE KOMMENTARER........................................................................................ 3

UTDANNING ........................................................................................................................ 3

UTVIKLINGSAVDELINGEN ............................................................................................ 12

SENTRALADMINISTRASJONEN - FELLESUTGIFTER................................................ 21

TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF................................................................ 26

KOLLEKTIVTRANSPORT ................................................................................................ 28

FYLKESVEGER.................................................................................................................. 32

VEDLEGG.............................................................................................................................. 35

1

SAMMENDRAG

Følgende prinsipper er lagt til grunn for rapporteringen: � Det er i hovedsak lagt vekt på avviks- og målrapportering samt prognoser for året.

Aktiviteter etc. som ikke omtales, forutsettes å ha normal fremdrift i forhold til planene i handlingsprogrammet.

� Forslag til budsjettmessige endringer omtales i eget saksframlegg.

Utdanningssektoren melder om et antatt mindreforbruk på 8,6 mill kr. Øvrige sektorer melder om tilnærmet balanse i sine årsprognoser. Prognosen pr 1. tertial antas å være basert på forsiktig anslag. De frie inntekter forventes ca 11 mill kr lavere enn budsjettert som følge av oppdatert befolkningsgrunnlag og endringer i Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen opprettholder sitt anslag på forventet lønns- og prisvekst på 4,1%. Fylkeshuset 25.05.09 Matz Sandman fylkesrådmann

2

ØKONOMISTATUS PR. 1. TERTIAL 2009

DRIFTSREGNSKAPET I tabell 1 (vedlegg) fremkommer en avviksanalyse av fylkeskommunens driftsregnskap pr. 1. tertial 2009 og en årsprognose utarbeidet av de ulike resultatansvarlige i fylkeskommunen. Fylkesskatt Pr. 1. tertial er det inntektsført 367,3 mill kr i fylkesskatt. De frie inntekter forventes ca 11 mill kr lavere enn budsjettert som følge av oppdatert befolkningsgrunnlag og endringer i Revidert nasjonalbudsjett. Se for øvrig egen sak om revidert handlingsprogram for justering av budsjett og kommentarer. Tabell 2 i vedlegget viser skatteutviklingen. Rammetilskudd Pr. 1. tertial er det inntektsført 332,3 mill kr i rammetilskudd. Se egen sak om revidert handlingsprogram for justering av budsjett og kommentarer. Netto finanskostnader Netto finanskostnader forventes å bli 24,5 mill kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak økt utbytte fra Vardar AS. Utbyttet motsvares av lavere avdrag som inntektsføres i investeringsregnskapet. Rentekostnader og –inntekter justeres noe ned. Renterefusjonsordningen nedjusteres med 1 mill kr pga lavere rente. Se kommentarer om Ramfosskraften i sak om revidert handlingsprogram. Se vedlegg 8 i tertialrapporten for ytterligere kommentarer til finansforvaltningen. Driftsfond Driftsfondets saldo er 60,54 mill kr før forslag til disponeringer i sak om revidert handlingsprogram.

INVESTERINGSREGNSKAPET Det vises til omtale av prosjektene i sak om revidert handlingsprogram. Se for øvrig tabell 7 i vedlegget.

3

SEKTORVISE KOMMENTARER

UTDANNING

Mål, tiltak og Indikatorer 1. Strukturkvalitet Gi et skoletilbud og tilbud om læreplass som best mulig balanserer søkernes ønsker og forutsetninger, og arbeidslivets behov i alle deler av Buskerud. Resultater: Søknadsfrist for søking om skoleplass til skoleåret 2009/2010 gikk ut 1. mars. Det var totalt 8 277 søkere med ungdomsrett, en reduksjon med om lag 70 søkere fra i fjor. Etter vurdering av søkertall og prøveinntak ble det forberedt sak for å tilpasse tidligere dimensjonering. Saken ble behandlet i hovedutvalg for utdanning 16.04.09 og 14.05.09 med oppretting, nedlegging og konvertering av tilbud der klassetallet ble redusert med 11,5 klasser. Det er 83 registrerte søkere til lærekandidat med opplæringskontrakt i arbeidslivet. Hønefoss vgs bidrar med 24 av disse, bl a som følge av skolens eget ”prosjekt lærekandidat.” Samtidig blir 64 søkere til ordinær læreplass, som har mye stryk og manglende karakterer, fulgt ekstra opp for blant annet å vurdere omgjøring til søknad om opplæringskontrakt. Skolene melder at dette er krevende målavklaring for den enkelte ungdom. Skolene melder om et godt innholdstilbud i faget prosjekt til fordypning, revidering av lokale læreplaner i faget og samarbeid med bransjer/bedrifter. Hovedsakelig foregår utplasseringen i bedrift i vg2. Fylkeskommunen var med som arrangør av konferanse om helsearbeiderfaget i Buskerud 28.04.09. Det er kontaktet mulige lærebedrifter i det nye lærefaget profileringsdesign. 20 lærebedrifter og ett opplæringskontor er godkjent i 1. tertial, i tillegg til nye medlemsbedrifter i opplæringskontor og lærebedrifter som får godkjenning i flere fag. Fylkeskommunen har blitt holdt orientert om opplæringskontor og lærebedrifters oppfølging av lærlinger ved midlertidig produksjonsstans, permitteringer og konkurser. Karriereveilederne blir denne våren ferdige med karriereveiledningsstudiet. Alle skoler arbeider aktivt med rådgivning/karriereveiledning. Elevundersøkelsen viser at elevene opplever variasjoner i rådgivningstilbudet. Det er tilsatt nettverksrådgivere som skal ivareta koordinering og innhold i forhold til grunnskolens fag Utdanningsvalg. Faget Utdanningsvalg skal bidra til mindre feilvalg når elevene søker seg inn til videregående opplæring. Det arbeides med å få på plass samarbeid med de ulike kommunene i fylket. Samarbeid med kommunene om gjennomføringen av faget Utdanningsvalg skjer i hele Buskerud etter litt ulike modeller. Drammensområdet har kommet lengst i samarbeidet. I andre regioner trengs avklaringer knyttet til økonomiske bidrag fra kommunene.

4

Det er gjennomført informasjons- og arbeidsmøter med alle de videregående skolene og de fleste ungdomskoler i fylket for å sikre gjennomføringen av forskriftsendringen om rett til nødvendig rådgivning for alle elever i grunnopplæringa. Buskerud er som ett av tre fylker med på et nasjonalt forsøk med individuell utviklingsplan for alle elever i grunnopplæringa i regi av utdanningsdirektoratet. Eiker videregående skole og fem ungdomskoler i regionen er forsøksskoler i prosjektet. Det arbeides med fysisk miljø i skolebygg etter prioriteringene i handlingsprogrammet. Arbeid med en midlertidig paviljongløsning for Ringerike vgs følger fremdriften. Ringerike vgs ber også om midlertidig leie av plasthall satt opp på skolens tomt for å samle kroppsøving/idrettstilbudet ved skolen. Før plasthall kan leies, må det settes opp fundament for plasthallen som en engangsinvestering. Hønefoss vgs har i 1. tertial meldt behov for utbedringer av ventilasjon/inneklima fire steder i skolebygningene. Ved Kongsberg vgs må det gjøres ombygging for å ta imot to funksjonshemmede elever fra skolestart, og det gjøres noe ombygging/isolering av rom til skolens nye tilbud i musikk, dans og drama. Skolene opplever nå bedre samhandling mellom IKT-driftsorganisasjonen og skolene for å sikre bedre oppetid og kapasitet i de IKT-tekniske løsningene. I sak 58/08 vedtok bl.a. hovedutvalget for utdanning følgende:

«Det bes spesielt å følge opp om fylkeskommunen har tilstrekkelig med IKT-driftsressurser, og seinest gi en tilbakemelding om dette i forbindelse med 1. tertialrapport.»

Det har vært utført til dels omfattende utskifting av nettverksutstyr 1. tertial. Fortsatt kan vi likevel ikke være tilfreds med stabiliteten i deler av nettverket. Spesielt Ringerike videregående skole ser ut til å ha blitt rammet. Det har imidlertid neppe vært manglende driftsressurser som har vært årsak til dette. Forslag om ytterligere økning av ressurser fremmes derfor ikke nå. Utdanningsavdelingen har bidratt i det sektorovergripende arbeidet med regional delplan for livslang læring. Planen forventes ferdig i juni. Det har vært arbeidet med mange ulike aktører for å komme fram til en helhetlig plan. Saken om voksenopplæring vil være en del av planen for livslang læring. Satsingen i forhold til realfag fortsetter. Forkningsbussen i regi av Høgskolen i Buskerud og Devotec-lab på Kongsberg støttes videre. Skolene og utdanningsavdelingen har igangsatt flere prosjekter. Det er også samarbeid med næringslivet for å fremme realfagene.

5

Tabell 1: Nøkkeltall fagopplæring. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1.tertial

2009 Mål

2009 Antall inngåtte lærekontrakter

608 677 769 804 889 943 154 850

Antall inngåtte opplæringskontrakter

13 25 26 32 31 59 14 70

Antall søkere til læreplass uten læreplass eller annet tilbud

0 0 0 0 0 0 734 0

Antall elever i alternative VK2

0 19 15 2 2 3 2 15

Antall fag- og svenneprøver

871 763 764 777 842 1005 209 950

Kilde: Lokal VIGO Fylkeskommunens fire OPUS-er hadde følgende aktivitet for voksne med rett til videregående opplæring: Tabell 2: Realkompetansevurdering og ventetid for opplæring av voksne. Rettsvoksne Tert 3/08 Tert 1/09 Antall realkompetansevurderte i (personer) 48 40 Antall rettsvoksne med ventetid på opplæring i mer enn 12 mnd. 23 19 Kilde: Realdok OPUS

Det er noe ventetid på realkompetansevurdering som følge av at det er for få fagpersoner i enkelte fag som kan gjennomføre realkompetansevurdering. Rettsvoksne med ventetid utover 12 mnd gjelder Drammensområdet. Det vil alltid komme nye voksne som trenger realkompetansevurdering, bl.a som følge av innvandring. Dette er i samsvar med tidligere praksis. Tabell 3: Opplæring for voksne med rett til videregående opplæring.

Fagområde Tert3/08 Tert 1/09 Antall rettsvoksne i opplæring i allmennfag/studiespes. 122 119 Antall rettsvoksne i opplæring i div yrkesfag 13 10 Antall rettsvoksne i opplæring i helsefag 247 245 Sum 382 374 Kilde: Realdok OPUS

Aktiviteten fra 3. tertial til 1. tertial har vært relativt stabil for Hallingdal og Ringerike, nedgang i Kongsberg og økning i Drammensområdet. En årsak til nedgang er bl a annet sluttføring av opplæring for et stort antall helsefagarbeidere ved utløpet av 3. tertial. Nye tilbud for denne gruppen igangsettes ved skolestart. Det har også vært noe frafall av deltakere i allmennfaglige studietilbud underveis i opplæringen. Det forventes en relativt kraftig økning i aktivitet ved OPUS’ene fra høsten. Det iverksettes tiltak rettet mot Drammens økende minoritetsbefolkning for å motivere til utdanning på videregående nivå. Andelen personer som ønsker praksiskandidatløp, er relativt stabilt, men disse får tilbud som elev. De henvises derfor til andre tilbydere og må selv dekke sine opplæringskostnader. Det

6

medfører også en reduksjon i antallet realkompetansevurderinger, med tanke på at kandidatene da kjøper full opplæring. 2. Prosesskvalitet Elevenes opplevelse av kvaliteter ved opplæringen og egen læring målt gjennom nasjonale undersøkelser, skal være bedre enn for 2008. Resultater: Skolene gjør ulike tiltak for å øke elevenes tilstedeværelse og redusere bråk og uro, bl.a aktiv bruk av skolereglementet, medvirkningsgrupper, aktiv oppfølging av forsentkomming, tettere oppfølging av elever med stort fravær og endringer av pausetid. I tillegg deltar Rosthaug og Lier vgs i et prosjekt med fokus på læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen). Etter utgangen av 1. tertial melder noen skoler om mindre fravær enn i høstsemesteret. Elevundersøkelsen viser at det må gjøres mer på dette området. Skolene arbeider med å få mer systematisk tilpasset opplæring for å øke elevenes læringsutbytte bl a ved: Differensierte læreplanmål i alle kurs, økt bruk av den digitale lærlingsplattformen for å differensiere, metodikk fra LP-modellen, bruk av differensieringskategoriene fra Kompetanseløftet, læreplananalyser og konkretisering av vurderingskriterier. Elevundersøkelsen viser at elevene er over middels tilfreds med tilpassingen av opplæringen i Buskerud. De fleste av skolene melder om mer aktiv bruk av periodeplaner og arbeidsplaner der læreplanmålene tydeliggjøres for å øke elevenes bevissthet om egen læring og stimulere elevenes arbeidslyst/arbeidsinnsats. Samtidig er det variasjoner innenfor hver skole på systematikken i tydeliggjøring av læreplanmålene. Imidlertid er det lokale variasjoner ved skolene i graden av systematisk bruk. Elevundersøkelsen viser at elevene er mer enn middels fornøyd med bruk av arbeidsplaner, men at de ikke er like fornøyd med kunnskapen om og deltakelsen i målsettinger for opplæringen. En partssammensatt arbeidsgruppe ble igangsatt i første tertial og drøfter ulike utfordringer og løsninger for å skape en mer læringsstøttende underveisvurdering og begrunnelser for termin- og standpunktkarakter. Skolene arbeider kontinuerlig med å øke systematikken og innsatsen i arbeidet med lærernes vurderinger og tilbakemeldinger til elevene underveis i opplæringen (læringsstøttende vurdering). Kartlegging av dagens vurderingspraksis, underveissamtaler, skriftlige og muntlige tilbakemeldinger, fagsamtaler og forbedringer av vurderingskriterier. Et godt og veldokumentert vurderingsarbeid oppleves tidkrevende, særlig for lærere som underviser større antall elever. Det arbeidet som legges ned i forhold til vurdering ute ved skolene, vil på sikt føre til at det blir bedre samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamensresultat. Elevundersøkelsen viser at vurdering fortsatt må være et satsingsområde. I 1. tertial gjennomførte Høgskolen i Buskerud en brukerundersøkelse blant elevene i vg1 og vg2 og blant lærerne om bruken av IKT i undervisningen. Hovedfunnene viser at lærernes verktøykompetanse er relativt god, men at lærerne trenger å videreutvikle sin kompetanse i bruk av IKT i undervisningssammenheng. Videre viser undersøkelsen at elevene bruker sin bærbare PC aktivt og er svært positive til bruk av PC i undervisningssammenheng. Digital dømmekraft bør prioriteres fremfor presentasjons- og publiseringsteknikk.

7

Kongsbergkonferansen ble godt gjennomført av Kongsberg vgs. Elevundersøkelsen ble gjennomført i 1. tertial. Resultatene blir presentert for og drøftet med rektorene. Tabell 4 under viser utviklingen i hovedresultatene. Tabell 5 viser et utdrag av gjennomsnittsscore for et mindre utvalg av påstander i elevundersøkelsen. Hovedfunnene viser små endringer. Det er relativt store forskjeller mellom skolene med lavest og høyest score. Følgende variabler i undersøkelsen hadde store variasjoner mellom noen skoler: Motiverende lærere, læring gjennom konkurranse, innsats og utholdenhet, elevmedvirkning, kunnskap om og deltakelse i målsettinger, fysisk miljø og underveisvurdering. Tabell 4: Motivasjon og miljøscore i elevundersøkelsen. 2007 2008 2009 Svarprofil

2009 skoler Høy score på miljø – høy score på motivasjon 38,2 % 33,8 % 35,1 % 30-42 % Lav score på miljø – høy score m på motivasjon 8,4 % 8,5 % 8,2 % 4-14 % Midels score på miljø og motivasjon 15,0 % 15,4 % 15,8 % 12-19 % Høy score på miljø – lav score på motivasjon 25,8 % 27,5 % 27,6 % 16-37 % Lav score på miljø – lav score på motivasjon 12,6 % 14,8 % 13,3 % 11-19 % Kilde: Læringslaben Indikatorer: Tabell 5: Elevtilfredshet målt gjennom den nasjonale elevundersøkelsen – utdrag av påstander Indikator fra den nasjonale Elevundersøkelsen (tilfredshetsskala 1-5 der 5 er best resultat) Buskerud gjennomsnitt

2007

2008

2009

Måltall 2009-12

Trives du godt på skolen 4,16 4,09 4,13 4,2 Trives du sammen med lærerne dine 3,78 3,72 3,79 3,9 Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene 3,23 3,15 3,18 3,4 Hvordan er oppgavene du får på skolen 2,59 2,56 2,55 2,9 Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet 3,67 3,62 3,69 3,8 Når jeg arbeider med skolefag arbeider jeg så hardt jeg kan 3,64 3,59 3,59 3,8 Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene ? (i læreplanene)

3,19 3,18 3,32 3,4

Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide i fagene

2,69 2,56 2,54 2,9

Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene

3,43 3,43 3,56 3,7

Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene

3,27 3,19 3,26 3,5

Gjør tilbakemeldingene du får underveis i undervisningen/opplæringen at du blir bedre i fagene

3,22 3,21 3,24 3,5

I hvor mange fag synes du at undervisningen/opplæringen er tilpasset ditt nivå

3,56 3,55 3,60 3,8

Hvor mange elevsamtaler har du hatt med din kontaktlærer dette skoleåret

2,56 2,46 2,47 3,5

Synes du at slike samtaler med læreren er nyttig 2,64 3,26 3,29 3,4 Fravær av bråk og uro i klassen 2,96 2,97 3,10 3,3 Kilde: Utdanningsdirektoratet, elevundersøkelsen Fylkesrådmannen vil varsle i handlingsprogrammet endret praksis i offentliggjøringen av resultater pr skole.

8

Lærerne opplever høye forventninger til seg selv som profesjonsutøvere fra kolleger og ledere, og synes at det er lagt godt til rette for god profesjonsutøvelse. Resultater: Resultatene fra elevundersøkelsen blir gjennomgått med rektorene i juni. Skolene vil arbeide systematisk med egne resultater i kommende skoleår.

Evalueringen av Kompetanseløftet ble påbegynt i 1. tertial og avsluttes i mai. Hovedutvalget for utdanningssektoren får i juni sak om videreføring av kompetansetiltak. Skolene har arbeidet med kompetansetiltak innen rammen av Kompetanseløftet. Fylkestingets vedtak pkt 22 i sak 70/08 er fulgt opp i sak til hovedutvalg for utdanning 14.05.09. – Statlig og fylkeskommunale midler til etter- og videreutdanning av pedagogisk personale 2009. I saken ble det redegjort for at Buskerud fylkeskommune har søkt midler til videreutdanning av lærere og rådgivere tilsvarende de studieplassene som er forbeholdt videregående opplæring i Buskerud, totalt utgjør det 9-12 plasser. Det innebærer en forventet egenfinansiering som fylkesutdanningssjefen anbefaler at fylkeskommunen bidrar med slik at ordningen med et varig system for videreutdanning kan utnyttes optimalt. Fylkesmannen vurderer søknadene og fordeler studieplasser og midler til skoleeierne innen 1. juni 2009. I tillegg har Buskerud fylkeskommune søkt på utlyste midler til etterutdanning av lærere og rådgivere samt sentrale aktører i bedriftsopplæringen. De aktuelle emnene for etterutdanningen støtter opp om viktige satsingsområder i handlingsprogrammet for utdanningssektoren 2009-2012, f eks elevvurdering, læreplanarbeid og pedagogisk bruk av IKT. Fylkesmannen vurderer fylkeskommunens søknad og tildeler midler innen 15. juni 2009. Dialog mellom skoleledelse og lærere om opplæringssituasjonen i klasserommet er tema både i medarbeidersamtaler, i teammøter og på andre arenaer ved skolene. Arbeidet med et helhetlig kvalitetssystem for den videregående opplæringen i Buskerud ble videreført i 1. tertial. Systemet har tatt mer form, men det gjenstår å bearbeide flere deler av lov og forskrift. Arbeidet videreføres. En partssammensatt arbeidsgruppe har mot slutten av 1. tertial gitt en anbefaling om hvordan man best mulig kan sikre elevene undervisning i minste timetall i fagene og samtidig ivareta den generelle delen av læreplanen innenfor målene i læreplaner for fag. Anbefalingen danner grunnlag for tilbakemelding til fylkesmannen for å lukke avviket etter timetallstilsynet i 2008. Skolene melder at de inneværende skoleår har gjort mer kritiske vurderinger av å gjennomføre aktiviteter og forespørsler om aktiviteter som det er vanskelig å innpasse i læreplanene for fag. Noen skoler melder om enkelte utfordringer i å rekruttere kompetente lærere. Det gjelder filologiske fag og spesielt norsk. En skole har også utfordringer med å rekruttere til mellomlederstillinger og lærere til elektrofaget. Lærlingene og lærekandidatene skal oppleve kvalitet i opplæringen i bedrift. Resultater:

9

Det har vært avholdt ett kurs for nye lærebedrifter – Bedriftens ABC. Det er avholdt 4 spesialkurs for instruktører i samarbeid med opplæringskontorer og bedrifter med totalt 71 deltakere i 1. tertial. Videre er det avholdt to kurs for medlemmer av prøvenemnder med totalt 55 deltakere, og en fellessamling for opplæringskontor, utdanningsavdeling og yrkesopplæringsnemnd m fl med totalt 35 deltakere.

Kun et fåtall skoler har inneværende skoleår testet det webbaserte dataprogrammet blir.no som et egnet vurderings- og dokumentasjonsverktøy både i skole og bedrift for faget prosjekt til fordypning. Ingen av skolene har tatt blir.no i aktiv bruk. Implementering planlegges fra skolestart 2009. Flere opplæringskontor og lærebedrifter er interessert i bruk av blir.no. Dette vil bli tatt aktivt i bruk fra neste skoleår. Indikatorer Tabell 6: Egne resultattall fagopplæring Fagopplæring Resultat

2004 Resultat 2005

Resultat 2006

Resultat 2007

Resultat 2008

1. tertial 2009

Styringstall 2009

Antall brutte lærekontrakter 101 96 117 122 174 32 <100 Antall brutte opplæringskontrakter

6 7 2 10 12 4 0

Antall deltakerdager på instruktørkurs 1)

100 131 100 445 864 80 500

Antall lærekandidater med bestått kompetanseprøve

11 4 9 14 25 2 30

Kilde: Lokal VIGO 1) Antall deltakere frem til 2007. Avvikene pr 1. tertial skyldes at man ligger etter i registreringen. 3. Resultatkvalitet Andelen elever og andelen lærlinger/lærekandidater som består opplæring i henholdsvis skole og i bedrift, skal øke i forhold til foregående år. Andel elever med frafall i skole og andel brutte lærekontrakter/opplæringskontrakter i bedrift skal være lavere enn for foregående skoleår. Resultater: Yrkesopplæringsnemnda har gitt konkrete råd og ønsker om kartlegging av behov for dimensjonering i tråd med arbeidslivets behov for å øke sannsynligheten for at alle som ønsker lære-/opplæringskontrakt, får det. De fleste av skolene arbeider med ulike oppfølgingstiltak og innsats overfor de elevene som står i fare for å stryke kun i ett fag, både som individuelle tiltak og som fellestiltak for flere elever. Tiltak basert på obligatorisk deltakelse fra elevens side fungerer best. Arbeidet med å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen mot frafall følger fremdriften, og pilotprosjektet sammen med Lillegården kompetansesenter med fokus på læringsmiljøet er i gang. Satsingen i forhold til minoritetsspråklige utvides, og innføringsklassen for minoritetsspråklige på Åssiden vgs er tatt inn i skolens tilbud fra skolestart. Kvalitetssikringsarbeidet med lærekandidater videreføres.

10

Skolene bruker Arbeidsinstituttet i Buskerud (AiB) aktivt for å gi elever med behov for det, opplæring på alternativ arena. AiB har de siste fem årene hatt en økende andel elever innskrevet ved skole, fra ca 20 til over 50 inneværende skoleår. Samtidig har det totale antall ungdommer som benytter seg av tilbud ved AiB, gått ned fra i underkant av 190 til i overkant av 160. AiB har de siste årene ved telefoniske henvendelser fulgt opp ungdommer høsten etter at de har avsluttet sitt kurstilbud ved AiB. De aller fleste ungdommene var aktive enten i arbeid, opplæring, kurs, tiltak eller i behandling. Kun et fåtall av ungdommene var helt uten arbeid, opplæring eller annen form for aktivitet. Det er inngått overordnet samarbeidsavtale med NAV Buskerud i 1. tertial og foreløpig en underavtale knyttet til samarbeid med PPOT om ungdom som faller utenfor opplæring og arbeid. Arbeid med underavtale knyttet til Arbeidsinstituttet i Buskerud pågår. AiB arbeider med å gi tilbud på utlyste anbudskonkurranser fra NAV Buskerud. Søknad om rammetilskudd til drift av AI ble avslått, men er fulgt opp med brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Økonomi – resultat og årsprognose Tabellen viser hovedtallene for utdanningssektoren:

Kommentarer til den økonomiske situasjonen Ved utløpet av 1. tertial forventer sektoren et mindreforbruk på 8,6 mill kr ved årets slutt. Stemmer prognosene, har sektoren også i år en budsjettramme som er godt tilpasset oppgavene. I eget vedlegg er tatt inn en detaljert rapport som viser spredningen mellom virksomhetene. Fra høsten 2009 nedlegges 11,5 klasseressurser, og dette vil kunne gi personalmessige utfordringene for flere skoler. Fagopplæringsseksjonens tilskudd til lærebedrifter har til og med 2008 økt kraftig. Inneværende år har veksten stanset og utgiftene flatet ut. Dersom det tas inn færre nye lærlinger enn det er søkere til læreplass, kan dette for øvrige deler av utdanningssektoren, føre til økt press ved at søkere må tilbys et alternativ i vg3 i skole. I tillegg kommer søkere i yrkesfaglige opplæringsløp som har så reduserte mål for sin videregående opplæring at læreplass med kombinasjon av verdiskaping er urealistisk. Disse søkerne må, for å få fullført sin opplæringsrett, også tilbys egne alternative vg3 i skole. Innsøkingen til videregående opplæring våren 2009 viser at det fortsatt er et stort press i forhold til spesialundervisningen. Rammene for spesialundervisning er økt med 3,59 mill kr til 70,59 mill kr i 2009. Dette dekker i hovedsak lønnsutviklingen og blir dermed ingen reell vekst som dekker aktivitetsendring. Stor økning av elever med omfattende behov gjør at flere skoler melder om sterkt press på ordningen. Dette rammer igjen elever med midlere og

(beløp i mill kr)

Just. bud. Regn. Prognose Forventet2009 30.04.2009 2009 2008 2009 årsavvik

Driftsutgifter 1 461,0 470,5 32,2 % 31,3 % 1 479,4 -18,4Driftsinntekter -303,4 -114,4 37,7 % 42,8 % -330,4 27,0

Nto. driftsutgifter 1157,6 356,1 30,8 % 28,5 % 1149,0 8,6

Forbruk i prosent 30.04

11

moderat behov. Videre er det fortsatt usikkerhet om minoritetsspråkliges rett til særskilt språkopplæring vedtas med de økonomiske virkninger det vil medføre. Buskerud fylkeskommunes ressursbruk på spesialundervisning ligger over landsgjennomsnittet hvis man hensyntar tilskudd til drift av AI. Fagskolen Tinius Olsen hadde nedgang i elevtallet høsten 2008 med mindre statstilskudd i 2009 som resultat. Skolen hadde i 2008 et driftsmessig underskudd på 0,9 mill kr og forventer at dette vil øke til om lag 4 mill kr i 2009. Fagskolen Tinius Olsen har eget styre og rapporterer til fylkestinget. I kjølvannet av finanskrisen synes elevsøkningen kommende skoleår å bli betraktelig bedre, men dette vil ikke ha innvirkning på driftssituasjonen før i 2010. En endret driftssituasjon i 2010 vil uansett ikke kunne fange opp et meddratt underskudd fra 2009 på om lag 4 mill. kr. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner er et vanskelig område å budsjettere. Barn og unge fra hele landet kan plasseres i institusjoner i Buskerud, og situasjonen i vårsemesteret kan være helt annerledes enn i høstsemesteret. Det varslede overskuddet på nesten 3,5 mill kr forutsetter tilsvarende driftsnivå som våren også i høstsemesteret. NAV Buskerud har sagt opp avtalen med Arbeidsinstituttet. Ny avtale er ennå ikke på plass. NAV Buskerud har utlyst tre anbudskonkurranser som Arbeidsinstituttet kan gi tilbud på i konkurranse med andre tilbydere. Det er enda ikke avklart hva dette endelig vil bety, men virksomheten kan få et driftsmessig underskudd i 2009 på 0,89 mill kr; kanskje mer. Det vurderes flere tiltak, men omfanget av tiltakene blir først klart når forholdet til NAV er endelig avklart. Søknad om rammetilskudd til drift av AI ble avslått, men er fulgt opp med brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dersom prognosene stemmer, vil utdanningssektoren i 2009 bruke budsjettrammen og størstedelen av det meddratte overskuddet fra 2008. Om lag 2/3 av overskuddet fra 2008 er relatert til igangsatte, men ikke sluttførte prosjekter ved skolene, og vil medgå til formålene i 2009. Erfaring de siste årene har vist at sektorresultatet vanligvis blir bedre enn summen av det virksomhetene rapporterer.

12

UTVIKLINGSAVDELINGEN Mål, tiltak og prioriteringer Kompetanse, innovasjon, næring Den regionale planstrategien følger vi opp innenfor området kompetanse, innovasjon og næring. Innovasjon Mål for 2009 Mål 1: En strategi for forskningsbasert innovasjon er vedtatt i løpet av 2009 Mål 2: VRI (Virkemidler for regional innovasjon) blir fulgt opp i henhold til godkjente prosjektplaner. Mål 3: Grunnlag legges for regionalt forskningsfond og ny VRI søknad for perioden 2010-2011. Måloppnåelse 1. Arbeidet med å utforme FoU-scenarier er godt i gang med bred deltakelse fra sentrale miljøer i fylket, og prosjektet følger vedtatt tidsplan 2. VRI-prosjektene er igangsatt, og følges opp i henhold til planene 3. Forslag til geografisk inndeling av forskningsfondene er vedtatt politisk, og arbeidet følges opp i forhold til statlige aktører, Østlandssamarbeidet, KS og samarbeidende fylker Livslang læring Mål for 2009 Mål 1: Regional delplan for livslang læring vedtas Måloppnåelse Forprosjektet blir behandlet høsten 2009. Miljø og klima: Buskerud skal være et ”Miljøfyrtårnfylke” Mål for 2009 Mål 1: Vedta revidert klima- og energihandlingspakke for Osloregionen. Bidra til gjennomføring av tiltak i handlingspakken i Buskerud og utarbeidelse av regionale klima- og energiplaner. Mål 2: Videreføre samarbeidet om areal- og transportplanlegging i nedre Buskerud (jfr. Regional planstrategi – Buskerudbyen). Mål 3: Etablere et klima- og energiforum i Buskerud med deltagelse fra regionale myndigheter, kommuner, næringsliv og organisasjoner. Mål 4: Bidra til miljøsertifiseringsarbeid i kommuner og næringsliv. Miljøfyrtårnsertifisere flere egne virksomheter. Mål 5: Bidra til vannregionens arbeid med fylkesdelplan for vann og vassdrag. Planen skal vedtas av fylkestinget i 2009.

13

Måloppnåelse 1. Revidert klima- og energihandlingspakke for Osloregionen er sendt på høring, og skal

behandles av fylkestinget i oktober 2009. 2. Forprosjekt Buskerudbyen fase 2 er kommet langt. Forprosjektet skal etter planen

avsluttes ved årsskiftet og deretter gå over i hovedprosjekt. Buskerudbyen er tatt inn som en del av satsingen på Fremtidens byer i Drammen.

3. Fylkeskommunen har utarbeidet forslag til partnerskapssamarbeid om etablering av et klima- og energiforum i Buskerud. Utviklingsforum Buskerud har gitt sin tilslutning til forslaget. Flere aktører, deriblant Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Høyskolen i Buskerud, NHO og Drammen kommune, har vist interesse for å delta.

4. 17 av 21 kommuner i Buskerud er nå medlemmer i Miljøfyrtårn. Antallet sertifiserte virksomheter har økt til 103 pr april 2009. Vestregionen har utpekt miljøsertifisering av kommunale virksomheter som en av tre hovedarbeidsområder i klimasatsingen for 2009. Mange av kommunene har vedtatt å sertifisere egne virksomheter og er godt i gang. Sentraladministrasjonen har gjennomgått miljøanalyse og planlegger miljøfyrtårnsertifiseringen i juni måned. Ringerike folkehøyskole og Kongsberg videregående skole er i gang med prosessen.

5. Forslag til forvaltningsplaner for vannregion 1 og 2 er utarbeidet og sendt på høring. Kultur, næring og reiseliv Reiseliv Mål for 2009-2012 Mål 1: Buskerud skal være Norges beste fylke innen tilrettelegging for skilting og vegserviceanlegg for turister. Tilgjengelighet til attraksjoner og aktiviteter bedres. Gjennomføre utviklingsprosjekter på skilting og tilrettelegging langs veiene i Buskerud. Prosjektet samordnes med skiltprosjektet i fbm Kulturminneåret 2009. Mål 2: Bruke nasjonalparker, verneområder og kulturminner som en ressurs i reiselivsutviklingen på en bærekraftig og markedsorientert måte. Igangsette et pilotprosjekt for bruk av naturressurser i reiselivet innenfor et utvalg av verneområder. Mål 3: Bidra til at reiseliv som tema styrkes nasjonalt, og forsøksordning på fellesgodefinansiering igangsettes. Mål 4: Utvikle stabilt planverk for reiselivsnæringen. Måloppnåelse 1. Gjennomføres og følger oppsatt plan. Ferdigstilles juni 2009. En del pilotprosjekter er

finansiert og igangsatt, for eksempel Buskerudskilt, Utsiktsryddingsprosjektet, Turistvennlig reiserute, Informasjonsknutepunkt i Drammensregionen og skiltprosjekt sammen med kommunene for å få skiltet til ikke-kommersielle attraksjoner.

2. Følges opp senere i perioden. 3. Nådd: Geilo har som en av 5 områder fått status som pilot på frivillig

fellesgodefinansiering. Ellers deltar Buskerud fylkeskommune aktivt i nasjonale nettverk og prosjekter.

4. Under arbeid regional delplan reiseliv Mål 2009 Mål 1: Utarbeide Regional delplan på reiseliv som erstatter Reiselivsstrategien for Buskerud. Prosessen med ny regional delplan på reiseliv skal være bred og inkluderende.

14

Det skal utvikles kunnskapsgrunnlag for utvikling innenfor reiselivet, miljø og klimautfordringer samt viktige muligheter/trusler for reiselivet i Buskerud fremover. Det skal gjøres vurdering av strategiske allianser for reiselivet i Buskerud. Team Reiseliv er forutsatt å spille en aktiv rolle i utvikling og oppfølging av Regional delplan for reiseliv. Måloppnåelse Ingen avvik, arbeidet følger framdriftplan. Det er gjennomført høring på planprogram, og forventet politisk behandling i juni. Kulturnæringer Mål for 2009-2012 Mål 1: Stimulere til økt verdiskaping i kulturnæringene i Buskerud ved å iverksette strategi og handlingsplan for kulturnæringer Mål 2: Stimulere til at kulturinstitusjonene bidrar aktivt til næringsutvikling, både i kraft av egne resultater og ringvirkninger. Måloppnåelse 1. Strategi- og handlingsplan har vært ute til høring i første tertial. Høringsuttalelsene er

gjennomgått og planutkastet oppdatert i henhold til ny forskning. Planen behandles i Hovedutvalget for regionalutvikling og kultur, idrett og folkehelse i løpet av mai. Det er behandlet flere søknader innen kategorien kultur & næring i løpet av 1.tertial.

2. Det ble avholdt et seminar for alle museene i Buskerud på Kongsberg i januar d.å. Dette markerte starten på en aktiv dialog med museene omkring ulike utviklingsoppgaver.

Museene Mål 2009 Mål 1: Stimulere til ytterligere organisasjonsutvikling og styrking av de konsoliderte museene Mål 2: Bidra til utviklingen av Hringariki museum med særlig fokus på formidling Mål 3: Stimulere til å videreutvikle museenes rolle i Den kulturelle skolesekken. Måloppnåelse 1. Avholdt seminar med alle museene i januar og møte med museumslederne i april med tema museumsutvikling. Også deltatt på møte med politisk oppnevnte representanter i museenes styrer. Mål om utvikling av museumsstrategi høsten 2009 i samarbeid med Museumskretsen i Buskerud. Strategien skal inneholde konkrete forslag til fellestiltak for museene. 2. Det er bevilget 500.000 kr mer i driftstilskudd til Hringariki museum i 2009 i forhold til 2008. Arbeidet med særlig fokus på formidling sees i sammenheng med åpning av museet 21.06. i år. 3. Museene er særlig aktive i de lokale kulturelle skolesekkene. Tilbudene presenteres i felles regional katalog.

Idrett Mål for 2009-2012 Mål 1: Ved årlig fordeling av spillemidler bidra til å legge til rette for flere nærmiljøanlegg og friluftslivområder for barn og ungdom. Mål 2: Årlig fordele 30 mill kr til spillemidler til idrettsanlegg i Buskerud. Mål 3: Bidra til at det arrangeres store nasjonale og internasjonale idrettskonkurranser i Buskerud

15

Måloppnåelse 1. Økning av søknader til nærmiljøanlegg fra 25 i 2008 til 39 søknader i 2009. 2. Fordeling skjer i hovedutvalget for kultur 26. mai. Buskerud fikk tildelt 34 274 000 kr i spillemidler for 2009. 3. Tildelt midler til flere internasjonale mesterskap, bl.a. Ringerike Grand Prix, VM i skiflyvning og Norway Grand Prix. Mål 2009 Mål 1: Stimulere til gode søknader om statlige spillemidler slik at Buskerud får 30 mill kr i spillemidler til idrettsanlegg i 2009 Mål 2: Bidra til at skiflygningsbakken i Vikersund fortsatt opprettholder status som nasjonalanlegg. Måloppnåelse 1. Buskerud fylkeskommune har fått tidelt vel 34 mill kr. 2. Vikersund hoppsenter har fått tildelt 2,25 mill til skiflyvingsanlegget. Staten har bevilget

7,5 mill kr til nasjonalanlegget. Internasjonalt arbeid Mål 2009: Mål 1: Delta i utvalgte programmer/prosjekter som er viktig for Buskerud fylkeskommunes samarbeidspartnere og næringsliv, og som kan støtte opp om det arbeid som fylkekommunen utøver innen sine kjerneområder (utdanning og regional utvikling) Mål 2: Etablere et aktivt nettverk/samarbeid internt i fylkeskommunen, bla med ungdom, om internasjonalt arbeid, herunder gjennom bla deltakelse i programmer/prosjekter. Mål 3: Fortsette et nyttig samarbeid mot Pärnu i Estland og Obrenovac i Serbia.

Måloppnåelse 1. Hovedfokuset i 1. tertial har ligget på arbeidet med konkrete prosjektsøknader i rammen av de europeiske utviklingsprogrammene. Pr 1. mai er utviklingsavdelingen involvert i sju internasjonale prosjekter. To er godkjent. En søknad er avslått og er under videreutvikling. En av medarbeiderne i utviklingsavdelingen har som ledd i sin kompetanseutvikling hospitert i en måned ved Osloregionens Europakontor i Brussel. En lærer i videregående skole og et fylkestingsmedlem er godkjent for hospitering senere dette året. 2. Samarbeidet er fulgt godt opp via møter og gjensidig besøk. Det er tett dialog om videre samarbeid. Samarbeid med kommunene Samarbeid med kommunene skjer dels gjennom partnerskapsarbeidet med de respektive kommuneregionene, og dels gjennom enkeltprosjekt/samarbeid med den enkelte kommune. Enkeltprosjektene er i stor grad knyttet til saker med tilknytning til hovedutvalgene.

16

Mål for 2009: Mål 1: Inngå avtaler med kommuneregionene/kommunene om felles målsettinger for utvikling av regionene og i fellesskap gjennomføre tiltak for nå målene. Mål 2: Arbeide for kraftfulle regionalutviklingsprosjekter i tråd med satsingsområdene i regionene/kommunene og fylkeskommunens handlingsplan og regionale planstrategi. Måloppnåelse 1. Det er inngått nye partnerskapsavtaler og gjennomføringsavtaler med fylkets 5 kommuneregioner. 2. Avtalene gir midler til gjennomføringen av de prioriterte satsningene i Regional planstrategi, og har fokus på store regionalutviklingsprosjekter Kulturminnevern Mål 2009 Mål 1: Markere kulturminneåret 2009. Mål 2: Igangsette et istandsettingsprogram for fredete bygninger i hht tilstands-registreringsprosjektet som ble avsluttet i 2007. Mål 3: Foreta registreringer og tilstandsvurdering av automatiske fredete kulturminner for å hindre at nasjonale kulturminner går tapt Måloppnåelse 1. Fordelt tilskudd og deltatt i vurdering av søknader fra organisasjoner til Kulturminneåret 2009. Laget egen hjemmeside og lansert månedens artikkel om kulturminner i Buskerud. Laget skiltplan for skilting av kulturminner i Buskerud i samarbeid med kommunene. Prosjektleder tilsatt 1. mai og arbeidet igangsatt. 2. Det er påbegynt et arbeid i Lier samtidig med kommunedelplan for kulturminner. Kunst og kultur Kulturkort for ungdom Mål 1: Stabilisere antall Kulturkortbrukere på 2500 Mål 2: Videreutvikle Kulturkort for ungdom Mål 3: Utvide samarbeidet med den enkelte kommunes servicetorg i forhold til utstedelse av kulturkortet Måloppnåelse 1. Status per 12.05.09 er 1741 registrerte Kulturkortbrukere. 2-3. Mål 2 og 3 sees i sammenheng med utviklingen av registrering på nett som er planlagt igangsatt i august 2009. Den kulturelle skolesekken Mål 1: Styrke det regionale tilbudet innen litteratur. Fra høsten 2009 utvides abonnementet til å omfatte litteraturtilbud til ett klassetrinn på småtrinnet. Mål 2: Styrke og videreutvikle det regionale tilbudet innen kulturarv. Videreutvikle eksisterende tilbud. Igangsette et pilotprosjekt innen arkeologi med base på Hringariki

17

Mål 3: Utarbeide og gjennomføre filmprosjekt i samarbeid med en til to pilotkommuner. For å imøtekomme St.meld. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida, som understreker filmmediets plass i Den kulturelle skolesekken, planlegges utarbeidet pilotprosjekt i en til to kommuner. Prosjektet utføres i samarbeid med ett eller flere av de regionale produsentmiljøene. Måloppnåelse 1. Oppnådd. Abonnementstilbudet utvides til å omfatte 3. trinn fra skoleåret 2009/10. 2. Igangsatt. Samarbeid med Hringariki om et prosjekt med fokus på formidling av jernalder. 3. Igangsatt. Hurum og Ål kommuner er valgt ut som pilotkommuner. Ungdommens kulturmønstring Mål 1: Bidra til at ungdommer fra alle kommuner deltar i Ungdommens Kulturmønstring. Måloppnåelse Det deltok ungdommer fra alle kommuner på fylkesmønstringa som i år ble avholdt på Ringerike. Visuell kunst Mål 1: Revidere utsmykkingsreglene for fylkeskommunale bygg. Mål 2: Bidra til at Vestfossen kunstlaboratorium får knutepunktstatus. Sammen med Øvre Eiker kommune arbeider fylkeskommunen for at Kulturdepartementet gir Vestfossen kunstlaboratorium knutepunktstatus. Måloppnåelse 1. Forslag til nytt regelverk er lagt fram til politisk behandling 2. Partene har tatt saken opp med Kulturdepartementet. Departementet tildeler ikke lenger

knutepunktstatus til kunstinstitusjoner. Fylkeskommunen og kommunen fortsetter arbeidet med å få Kunstlaboratoriet anerkjent som et nasjonalt senter for samtidskunst.

Fylkeskommunens filmsatsing Måloppnåelse Det er etablert en dialog med filmbransjen i fylket og det ble arrangert et filmpolitisk seminar på Union Scene i Drammen 25.03.09. Man ser nå, i samhandling med Akershus, Østfold og Vestfold fylkeskommuner, på mulige modeller for samarbeid om et regionalt filmsenter. Stipendier og priser Mål 1: Bruke stipend- og pristildelinger for å oppmuntre og stimulere fremragende kulturarbeid og ved det profilere Buskerud. Måloppnåelse Priser og stipendier for 2008 ble for første gang delt ut ved et festmøte i Drammens teater i februar 2009. Dette var vellykket. Priser og stipendier bekjentgjøres og tildeles om høsten. Årets fylkeskunstner 2009 er tildelt forfatteren Lise Knutsen. Dette er 2. gang stipendiet er utdelt.

18

Scenekunst Ny scenekunstplan for Buskerud blir lagt fram til politisk behandling for hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse 26. mai. Folkehelse Mål for 2009 Mål 1: Utarbeide strategiplan for folkehelse, som vedtatt i Regional planstrategi Mål 2: Bidra til at folkehelse forankres i kommunale planer Mål 3: Bidra til utvikling av lokale prosjekter som har positiv betydning for folkehelsen. Måloppnåelse 1. Arbeidet ble igangsatt i januar 2009 - følger oppsatt milepælplan. 2. Er under arbeid i samarbeidsmøter med kommunene 3. Tildelingsbrev fra Helsedirektoratet er mottatt. Politisk sak over prioriteringer av midlene

i hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse 26.05. Søknadsprosess fra kommunene er i gang.

Integreringsarbeid Mål 2009 - 2012 Samarbeide om et integrerings-/inkluderingsprosjekt i Hallingdal. Måloppnåelse Regionrådet for Hallingdal har vurdert henvendelsen fra fylkeskommunen, og vil fremme en søknad om samarbeid Fjellregionsamarbeidet Mål 1: Utvikle og gjennomføre et internasjonalt prosjekt tilknyttet bruk og vernproblematikken. Aktuelle områder for Buskerud er Trillemarka, Hardangervidda og Hallingskarvet. Mål 2. Gjennomføre et forprosjekt for utvikling av en norsk merkevare for kvalitetsmat fra fjellregionen, inklusive et norsk kvalitetsmerke. Måloppnåelse : 1. Prosjektet er ferdig utformet og alle partnerskapsavtaler er inngått. Søknaden er innvilget. 2. Forprosjektet avsluttes i løpet av første halvår. Fylkesbiblioteket Mål for 2009 Mål 1: Flere bibliotek tilbyr voksne opplæring i digital basiskompetanse. Mål 2: En samordnet strategisk planprosess for og med bibliotekene i fylket er i gang. Mål 3: Kulturminneåret markeres med digitalisering og tilgjengeliggjøring av lokalhistoriske samlinger i bibliotekene, i samarbeid med Historieboka. Mål 4: Litteraturformidlingen er styrket, særlig gjennom bibliotekenes bidrag i Den kulturelle

19

skolesekken (DKS). Måloppnåelse 1. Drammensbiblioteket deltar som ett av fire folkebibliotek i prosjektet "Digikombi -

Digital kompetanseheving i biblioteket", med midler fra FAD. Fylkesbiblioteket planlegger forsøk flere steder i fylket.

2. Evalueringsprosjektet ”Lukter det framtid her?” skal starte til høsten. 3. Rådgiver for digital formidling ansettes snart. Det er samarbeid internt i fylkeskommunen

(kurs i digital fortelling) og med ABM-utvikling (prosjektet ”Digitalt fortalt”). Samler digitale fortellinger.

4. Litteraturformidlingen er styrket gjennom utvidelse av abonnementsordning i Den kulturelle skolesekken (DKS) til også å gjelde 3. trinn i grunnskolen. Bestill en bibliotekar

er utviklet til et nytt tilbud der skolene kan bestille litteraturformidling fra bibliotekarer på turné. Fylkesbiblioteket vil kartlegge DKS-aktiviteten til bibliotekene (Jf St.melding 23).

Samferdsel/løyver/TT (Fylkesveger, kollektivtransport og skoleskyss omtales under egne punkt)

Transportløyveforvaltning Mål: Sikre tilfredsstillende transporttjenester i samarbeid med næringen og kommunale myndigheter. Måloppnåelse Samarbeidet med næring og kommunal myndigheter har fungert bra. Det forventes en ytterligere forbedring av drosjetilbudet i Drammensregionen (skjerpet konkurranse) etter at fylkeskommunen i dette tertial har tillatt etablering av Norgestaxi AS.

Transporttilbud for funksjonshemmede (TT) Mål 1: TT-tjenesten bidrar til at funksjonshemmede som ikke kan bruke våre ordinære rutetilbud, likevel skal ha mobilitet til å kunne delta i det alminnelige samfunnsliv. Måloppnåelse Ordinær TT-kjøring

• Antall brukere økte med 6% til 3664 pr 30.04. Kvoten er økt til 4000 fra 01.04.) • Antall reiser går ned med ca 2800 reiser (-9,5%) fra 2008. • Fylkeskommunens utgift er stabil, men vil øke når alle fikk økt verdi fra 01.04.09. • TT-tjenesten organiseres i nært samarbeid med kommunene og Fylkesrådet for

funksjonshemmede.

Samlet TT-budsjett • Inkludert administrasjon, utgifter til drift av våre elektroniske TT-kort og selve

transporttjenesten, har vi pr 30.04.09 er samlet utgift på ca 4,9 mill kroner. Dette samsvarer godt med årsbudsjettet på i alt 14,8 mill kroner

20

Organisasjonen Utviklingsavdelingens teamorganisering har bl.a som mål å bidra til økt tverrfaglig arbeid, økt læring og økt kreativitet. Dette skal videreutvikles gjennom en systematisk og involverende evaluering, slik at organisasjonen står enda bedre rustet til å løse sine utviklingsoppgaver. Kontinuerlig utvikling betinger kontinuerlig evaluering. Måloppnåelse Det arbeides med utvikling av visjon og atferdsverdier med basis i fylkeskommunenes overordnede visjon, samt at det er utviklet og igangsett et eget lederutviklingsprogram for alle lederne i avdelingen.

Økonomi – resultat og årsprognose

Det er forutsatt at vedtatte tilsagn som ikke utbetales i 2009, settes av til fond. Antall TT-reiser vil øke i løpet av året. Vi forventer at nettoutgiftene vil bli i nærheten av de midler som er tildelt i budsjettet. Avdelingen har mottatt øremerkede statlige overføringer med 20,6 mill kr. Utviklingsmidler Av disponible utviklingsmidler pr 1. tertial på 45,56 mill kr, er 18,9 mill kr bundet opp ved tilsagn/bevilgning. Av årets midler er det utbetalt 1,6 mill kr pr 1. tertial.

(beløp i mill kr)

Just. bud. Regn. Prognose Forventet2009 30.4.09 2009 2008 2009 årsavvik

Driftsutgifter 239,3 57,3 23,9 % 20,9 % 239,3 0,0Driftsinntekter -75,6 -23,0 30,4 % 30,6 % -75,6 0,0

Nto. driftsutgifter 163,7 34,3 21,0 % 15,8 % 163,7 0,0

Regnskap i % av bud. 30.04.

21

SENTRALADMINISTRASJONEN - FELLESUTGIFTER Mål, tiltak og prioriteringer Generelt fra stabstjenestene

• Være en aktiv støttespiller og premissleverandør overfor avdelinger og virksomheter utfra et konsernstyringsperspektiv.

• Drive kontinuerlig utviklings- og effektiviseringsarbeid innen de merkantile tjenester • Bistå å legge til rette for en heldigital saksbehandlingsprosess i fylkeskommunen. • Unngå personavhengighet i sårbare funksjoner.

Økonomi

• Medvirke til konsernstyring og -støtte overfor våre avdelinger og virksomheter • Lette brukernes tilgang til økonomidata via ”Portalløsning” og vurdere evt utvidelse mot

HRM-systemet. • Gjennomføre intro-program for nytilsatte økonomer / merkantilt personell. • Div controlleroppgaver, forenkling av fakturasystemet, sørge for at en større andel av

inntektene går gjennom faktureringssystemet. • Samarbeide med BTV-Innkjøp om å få budsjettmessig grep om innkjøpsbesparelser som

følge av bedre avtaler etc. • Arrangere faste samlinger for økonomene / merkantilt personale i fylkeskommunen. • Gjennomføre brukerundersøkelse med fokus nyttig og nødvendig. Måloppnåelse

• Årsregnskap er avlagt og resultat fordelt. Det er lagt plan for justering av budsjettprosess. • Portalløsningen er etablert. Det gjenstår fortsatt noe arbeid på opplæring og

videreutvikling. Link til lønns- og personalsystemet (HRM) er så langt ikke bestemt. • Økonomisystemet er under oppgradering, noe som vil sikre full støtte fra leverandørene i

årene fremover. • Det er gjennomført merkantile fagdager. • Øvrige målsetninger søkes oppnådd i 2. halvår. Informasjon

• Bygge om intranettet og tilpasse det bedre til virksomhetenes behov. • Videreutvikle kommunikasjonen mellom sentraladministrasjonen og de fylkeskommunale

virksomhetene. • Fortsette utviklingen av de fylkeskommunale nettstedene på felles plattform. • Avholde kurs for administratorer og brukerforum for redaktørene. • Bidra til å bygge opp elektronisk bildearkiv. • Delta i omdømmeprosjektet og iverksette tiltak for å bedre Buskeruds omdømme.

Måloppnåelse

• Arbeidet med å videreutvikle intranettet vil først komme i gang mot slutten av året. • Mye av dette arbeidet ligger i å videreutvikle og forbedre intranettet. Det arbeides

kontinuerlig med å synliggjøre seksjonen som en rådgivende enhet på ulike interne arenaer.

22

• Tre skoler er ennå ikke på vår felles plattform, men prosessen pågår. • Det gjennomføres to kurs i året. I april gjennomførte vi et kurs i videoredigering for

administratorer og redaktører av nettstedene på skolene. • Prosessen med å bygge opp et elektronisk billedarkiv er nå i gang. • Arbeid med omdømme er en kontinuerlig og viktig prosess som vil få tydeligere fokus

gjennom valg av satsningsområder og involvering av hele organisasjonen.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

• Stadig bli mindre avhengig av enkeltpersoner på kritiske IKT-oppgaver. • En felles fylkeskommunal portal, primært for elevene, vil bli utredet i 2. halvår 2009. • Grundig evaluering av IKT-seksjonens arbeidsoppgaver og arbeidsmetodikk. • Tett dialog med fylkesutdanningssjefen, skolenes ledelse og skolenes IKT-personell. • Grundig evaluering av erfaringene med innføring av bærbare PC-er for elevene i god tid

før hvert nye skoleår. • Utvikle integrasjon mellom administrative systemer. • Få realisert minst et regionalutviklingsprosjekt, gjerne med ekstern finansiering, i løpet av

planperioden.

Måloppnåelse • Vi er fortsatt for avhengige av enkelte medarbeidere på noen kritiske IKT-oppgaver. • En utredning av felles fylkeskommunal portal er ikke iverksatt i løpet 1.tertial. • Evaluering av IKT-seksjonens arbeidsoppgaver og arbeidsmetodikk er ikke iverksatt. • Det er et tett samarbeid med skolene. Likevel ser vi også våren 2009 eksempler på kritiske

hendelser som ikke raskt nok fanges opp. • Teknisk evaluering av erfaringene med innføring av bærbare PC-er planlegges i år som

tidligere gjennom erfaringsmøter med den enkelte skole i 4. kvartal. • Vi lykkes i liten grad med integrasjon mellom administrative systemer. Det har vært en

målsetting å utvikle personalsystemet som «master» for andre systemer i flere handlingsprogram, uten at dette har lyktes hittil. Det er fremdrift i saken, men den vil fortsatt ta tid å løse.

• Det er iverksatt noen prosesser for å realisere et regionalutviklingsprosjekt.

Helse/miljø/sikkerhet

Følge opp målene fylkeskommunen setter som IA-bedrift, dvs. mål for sykefravær og pensjoneringsalder m m. Disse er integrert i overordnede HMS-mål:

• HMS-arbeidet utøves på en systematisk måte og inngår som en del av den daglige aktiviteten. Gjennom bruk av internkontrollsystemet (Qm+) løser virksomhetene selv sine arbeidsmiljøutfordringer. Arbeidsmiljøet skal være tema i fellesmøte mellom linjeleder og medarbeidere minst to ganger i året.

• Sykefravær på maks 5,5 %. Det vil si at medarbeidere har et "friskhetsnærvær" på minst 94,5 %.

• Medarbeidere er yrkesaktive i gjennomsnitt til fylte 64 år. Mål og måloppnåelse rapporteres i hovedarbeidsmiljøutvalget og i årsrapporten.

23

Innkjøp

• BTV Innkjøp skal være en ressurspartner for samarbeidskommunene innen offentlig innkjøp og utvikle innkjøpssamarbeidet med kommunene i Buskerud og Telemark videre. Tilbudet til kommunene om betalbare konsulenttjenester styrkes.

• BTV Innkjøp skal gjennom innførte elektroniske hjelpemidler, og i logistikkprosesser på alle nivå fra behov oppstår til det er dekket, være i stand til å gjennomføre besparelser på inntil 10 % på varer og tjenester.

• BTV Innkjøp skal langsiktig satse på leverandørutvikling for å styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør.

• BTV Innkjøp skal gjennom informasjon og opplæring øke kunnskapsnivået i vår del av offentlig sektor i forhold til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

Måloppnåelse

• Elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy og elektronisk kontraktsforvalter er nå tatt i bruk, og er viktige hjelpemidler for raske og gode anskaffelser.

• Det har vært gjennomført en evaluering av BTV Innkjøp. Evalueringsrapporten slår fast at Innkjøpssamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner er en suksess. Innkjøperne i kommunene og innkjøpsansvarlige i fylkeskommunene er meget godt fornøyd med de tjenestene BTV Innkjøp leverer.

• Nytt system for elektronisk bestilling av varer er innkjøpt og vil bli integrert med økonomisystem og elektronisk fakturabehandling for alle virksomheter i løpet av første halvår.

• BTV Innkjøp merker stor pågang fra virksomheter og samarbeidskommuner om rådgiving og støtte til gjennomføring av anskaffelser. Alle 8 stillinger i BTV Innkjøp er nå besatt.

Dokumentasjon og saksbehandling

• Videreføre innføringen av nytt sak-/arkivsystem til alle fylkeskommunens virksomheter. • Utarbeide opplæringsprogram innen saksbehandling og arkiv - fokus på kunnskapsnivået i

forhold til Lover og forskrifter som griper inn i arkivarbeidet. • Sørge for god arkivstyring og -rutiner i fylkeskommunen. • Utarbeide arkivplan for Buskerud fylkeskommune. Måloppnåelse

• Sak- / arkivsystemet ePhorte er nå tatt i bruk ved Ål, Gol, Rosthaug, Lier, St. Hallvard, Røyken, Drammen og Numedal videregående skoler. Det gis fortløpende opplæring og veiledning til skolene. Dokumentseksjonens ansatte er veiledere.

• Følgende skoler skal starte opp i nærmeste framtid: Eiker, Kongsberg, Tinius Olsen og Åssiden. Deretter følger Arbeidsinstituttene og Ringerike folkehøgskole. Lerberg kompetansesenter som er en underavdeling av Drammen vgs gjenstår, samt hele PPOT.

• Arkivplanarbeidet er startet, men på grunn av veiledningsarbeidet og sykefravær må arbeidet skyves på.

• Det jobbes fortløpende med rutiner i bruken av ePhorte. Bygg- og eiendom • Vedtatte investeringsprosjekter skal gjennomføres på en rasjonell og effektiv måte

innenfor vedtatte rammer.

24

• Vedlikeholdsprosjekter skal utføres på samme måte i nært samarbeide med skolene. • Eiendomsmassen skal forvaltes på en profesjonell måte. • Bygg og eiendomssektoren skal ha et enhetlig kvalitetssikringssystem. • Bygg- og eiendomsseksjonen skal besitte kompetanse og kunne gi råd innenfor bygg og

eiendom. Seksjonen skal være klar og tydelig i kommunikasjon, være pådrivere og proaktive innenfor sitt ansvarsfelt.

• Sørge for miljøvennlige løsninger i våre eiendommer. Måloppnåelse

• Byggeprosjektene følger planlagt fremdrift. • Også vedlikeholdsprosjektene er iht fremdriftsplan, og samarbeidet med skolene er bra. • Kvalitetssikringssystemet til fylkeskommunalt eiendomsforum (FEF) er innført. • Bygg- og eiendomsseksjonen holder seg faglig oppdatert, bl.a gjennom deltakelse i ulike

kurs. • Krav om miljøvennlig løsninger er tatt inn i alle prosjekter. Informasjonssikkerhet • Sikre at risikovurderinger er gjort for alle informasjonssystemer. • Rullere eksisterende risikovurderinger. Måloppnåelse

• Kartlegging av systemer med systemeier og systemansvarlig er gjennomført. Kartlegger nå hvilke systemer som ikke er risikovurdert.

Stortingsvalg • Gjennomføre det tekniske samarbeidet med kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold

og de respektive fylkeskommuner som Buskerud fylkeskommune har tatt initiativ vedrørende stortingsvalg 2009. For femte valg på rad planlegger Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune å samarbeide om maskinell opptelling av godkjente stemmer.

• Oppnå de økonomiske og personalmessige gevinster, sammen med redusert sårbarhet. Måloppnåelse

Med bistand fra BTV Innkjøp har kommunene og fylkeskommunene i BTV-regionen inngått avtaler om:

• innkjøp av valgsystemer og –utstyr for gjennomføring av stortingsvalget 2009. • trykking og distribusjon av valgkort og stemmesedler • opplæring i og bruk av valgsystemer

Det arbeides nå med etablering av elektroniske tellesentraler Formålet med samarbeidet er økonomiske og personalmessige gevinster, samtidig som sårbarheten reduseres. Arbeidsgiverpolitikk, lønnsarbeid

• ”Kompetanse for framtida” Utvikle en helhetlig kompetansestrategi for fremtida som er forankret i og som skal støtte opp under fylkeskommunens strategiske mål. Innen 1.4.2009 skal det være gjennomført en kompetansekartlegging i hele fylkeskommunen. Denne skal,

25

sammen med analyse av fremtidige kompetansebehov, være med å danne grunnlaget for en overordnet kompetansestrategi for hele fylkeskommunen. Kompetanseutvikling spiller en vesentlig rolle for fortsatt organisasjonsutvikling og for å trekke til seg å beholde dyktige medarbeidere og ledere.

• Videreutvikle fylkeskommunens medbestemmelsesarenaer, og styrke samarbeidsklimaet mellom partene.

• Videreføre og styrke arbeidet med en livsfaseorientert arbeidsgiverpolitikk, som sikrer individuelt tilpassede tiltak ut ifra den enkelte arbeidstakers behov.

• Gjennomføre ordningen med seniortiltak Måloppnåelse • En partssammensatt gruppe har utarbeidet retningslinjer for kompetansekartleggingen. • Vi viderefører medbestemmelsesmøter etter fastsatt møteplan. • Fylkeskommunen har gått inn på KS’ traineeordning og ansatt to yngre knyttet til denne

ordningen. Tiltaket er ment å styrke rekrutteringsgrunnlag for kvalifisert arbeidskraft og bidra til styrket omdømme for sektoren.

• Arbeidet med seniortiltak er godt i gang. De fleste som har bedt om seniortiltak, ønsker lønnstilskudd fremfor redusert arbeidstid.

Økonomi – resultat og årsprognose Sentraladministrasjonen ekskl. politisk aktivitet (mill kr) Beløp i mill. kr Just. bud. Regnskap Prognose Forventet

2009 30.04.09 2009 2008 2009 årsavvikDriftsutgifter 132,9 40,1 30,2 % 33,2 % 132,9 0,0Driftsinntekter -21,1 -14,5 68,8 % 34,1 % -21,1 0,0Nto. driftsutgifter 111,8 25,5 22,8 % 33,4 % 111,8 0,0

Regnskap i % 30.04.

Forbruket på sentraladministrasjonen ekskl. politisk aktivitet antas å bli som budsjettert i 2009. Politisk aktivitet ekskl. sektorutvalg (mill kr) Beløp i mill. kr Just. bud. Regnskap Prognose Forventet

2009 30.04.09 2009 2008 2009 årsavvikDriftsutgifter 18,6 6,6 35,5 % 27,7 % 18,6 0,0Driftsinntekter -0,1 -0,1 47,5 % 2,0 % -0,1 0,0Nto. driftsutgifter 18,4 6,5 35,4 % 29,9 % 18,4 0,0

Regnskap i % 30.04.

Forbruket på politisk aktivitet ser ut til å bli som budsjettert i 2009. Det forutsettes da at merforbruket fra tidligere år dekkes inn som foreslått i sak om revidert handlingsprogram.

26

TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF Fylkesrådmannen har vurdert rapporten fra foretaket og finner at driften så langt er i henhold til bestillingen (fu-sak 102/08). Evt avvik utover 2% ved årets slutt vil bli vurdert ifht disponering av regnskapsresultat, jfr forutsetninger i bestillingen.

Satsingsområder og driftsaktiviteter – avvik Hovedmål 1: Gi tilbud til prioriterte grupper Det er behandlet 1046 flere pasienter i de prioriterte grupper i forhold til 1.tertial 2008. Det er ikke store avvik i forhold til bestillingen for 2009. Bestillingen har tatt høyde for de store utfordringene tjenesten har med bemanning. Tannhelsetjenesten i Buskerud får søkere til ledige stillinger i sentrale strøk, men utfordringen er at søkerne er nyutdannet og mangler erfaring. Dessuten er konkurransen i markedet stor, og tannhelsetjenesten opplever stor grad av turnover blant de unge tannlegene. Det satses derfor på tiltak som kan få de unge nyutdannede tannlegene til å bli, og få de eldre erfarne medarbeiderne til å arbeide utover tariffestet pensjonsalder. Det er fremdeles svært vanskelig å rekruttere tannleger og tannpleiere i utkantdistriktene. Fasttannlegeprosjektet i Hallingdal, som gir tilbud om fritt tannlegevalg i gruppe c, har gitt en høyere dekningsgrad i gruppen. Prosjektet er støttet av Helsedirektoratet, men medfører en ekstra kostnad for tannhelsetjenesten på vel kr 1.000.000,- pr år.

Hovedmål 2: Utvikle et tidsmessig klinikktilbud i hensiktsmessig nærhet av bosted eller arbeidsplass Tilbudet til voksenbefolkningen er avhengig av stabilitet i bemanningen. På steder med vakanser får de prioriterte grupper tilbud om behandling først. Klinikkene vurderes fortløpende. Ved behov for nye lokaler forsøkes det først å få til et samarbeid med kommunen. Der kommunene ikke kan tilby samarbeid, kontaktes det private næringsliv, noe som kan medføre høyere leiekostnader. Hovedmål 3: Videreutvikle systemer for sikring av kvalitet Det gjennomføres årlige vernerunder. Tema for høsten 2009 er psykososialt arbeidsmiljø. Hovedmål 4: Videreutvikle en god og effektiv organisasjon som synliggjør fylkeskommunen som tjenesteytende organ Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF satser mye på helsefremmende og forebyggende arbeid i befolkningen. Det er utviklet systemer for samarbeid med ulike sektorer i alle fylkets kommuner. En nylig gjennomført brukerundersøkelse viser at befolkningen i Buskerud er svært tilfredse med tannhelsetjenestens tilbud.

27

Økonomi - resultat og årsprognose Tabellen viser hovedtallene for tannhelsetjenesten:

*) I tillegg kommer overskudd fra 2008 på 4,3 mill kr. Det vises til tabell 5 og 6. Totalt sett er det en økning i forhold til 1. tertial 2008 mht antall ferdigbehandlede. Det forventes derfor at bestillingen for 2009 kan innfris fullt ut. Driftsutgiftene ligger noe høyere enn i 2008, mens driftsinntektene er lavere. Det ble avsatt 6,5 mill kr i 2008 for å dekke bonusutbetalinger i 2009. Denne avsetningen er foreløpig ikke utbetalt. Lønnsbudsjettet tilsvarer hele den tildelte nettorammen. Høyere lønn er et helt nødvendig virkemiddel for å rekruttere og beholde tannleger og tannpleiere, og tannhelsetjenesten er nødt til å gå utover den kompensasjon som gis for forventet lønnsvekst. Unge, uerfarne tannleger produserer langt mindre enn de eldre erfarne, mens kostnadene er på tilnærmet samme nivå. Inntektene i 2009 forventes å ligge på budsjettert nivå. Konklusjon: Driftsaktivitetene går som planlagt. Den økonomiske situasjonen totalt er under kontroll, men lønnsbudsjettet vil overskrides.

Just. bud. Regn. Prognose Forventet2009 *) 30.04.09 2009 2008 2009 årsavvik

Driftsutgifter 120,8 45,6 37,7 % 34,4 % 120,8 0,0Driftsinntekter -35,3 -11,3 32,0 % 33,1 % -35,3 0,0

Nto. driftsutgifter 85,5 34,3 40,1 % 34,9 % 85,5 0,0

Forbruk i prosent 30.04

28

KOLLEKTIVTRANSPORT Vestviken Kollektivtrafikk AS (VKT AS) administrerer kollektivtrafikken og skoleskyssen i Buskerud fylke.

Satsingsområder og driftsaktiviteter – avvik Trafikkutvikling Den lokale kollektivtrafikken som inngår i fylkeskommunens og VKT’s kjøp, omfatter ca 11,2 mill passasjerer i 2008. Målet er en passasjervekst på 1 – 1,5 % i 2009. Tallene pr. 1. tertial 2009 er ikke klare, men pr. 1. kvartal 2009 er det en passasjervekst på 11 % i forhold til 1. kvartal 2008. Det må ved vurderingen av tallene tas hensyn til at påsken var i mars i 2008 og i april i 2009. Korrigert for dette anslås passasjerveksten å ligge på ca 3-4 %. Utskiftning av elektronisk billettsystem Fremdriftsplanen er forskjøvet noe ut i tid i forhold til den opprinnelige. Dette skyldes bl.a. en utsettelse i programmeringsarbeid fra leverandøren. VKT har i samråd med busselskapene derfor valgt å utsette prosjektet til over sommeren for å unngå mulige problemer som kan oppstå ved ufullstendig testing m.m. Utvidelse av ungdomskort VKT har, i tråd med tidligere bestilling fra fylkestinget, levert notat den 3.4.09, og det ble behandlet i hovedutvalget for samferdsel den 23.4.09. Det synes å bli svært kostbart å utvide ordningen til 25-åringer og/eller til å omfatte reiser til nabofylker. Hovedutvalget tok rapporten til orientering og ga fylkesrådmannen fullmakt til å forhandle om et alternativ med ”Ung Voksen – kort” for alle i aldersgruppen 20 – 29 år som en prøveordning i Drammensområdet. Dette vil administrasjonen komme tilbake til. Utvikling av kollektivtilbudet i Kongsberg VKT har levert notat / utredning den 30.3.09 vedrørende utvikling av kollektivtilbudet i Kongsberg som ble behandlet i hovedutvalget for samferdsel den 23.4.09. Det foreligger en liste over tiltak utarbeidet i samarbeid med Kongsberg kommune, næringslivet og transportselskap. Fylkestinget bevilget den 30.4.09 2,5 mill kr ekstra på årets budsjett til kollektivsatsing i Kongsberg og forutsatte økt ramme på 3 mill kr pr år slik at endring kan videreføres i 2010. VKT arbeider med konkrete forslag til ruteforbedringer fra august 2009 og rapporterer tilbake via Hovedutvalget for samferdsel. Utvikling av hurtigbåtforbindelse Spørsmål om utvidelser i hurtigbåtforbindelsen mellom Slemmestad og Oslo er tatt opp i fylkestinget ved flere anledninger. VKT har levert notat / utredning av 9.2.09 vedrørende videre utvikling av dette tilbudet. Utredningen viste at det vil koste nærmere 10 mill kr pr år å utvide ruten til å omfatte anløp i Sætre. Dessuten økes klimagassutslippene betydelig. Notatet ble behandlet i hovedutvalgets for samferdsel den 3.3.09, som imidlertid ba om at utredningsarbeidet videreføres: Det heter i vedtaket:

Vi ber om at det fremlegges en ny sak om båtruten. Det er behov for en fremtidsrettet

strategi for en hurtigbåtforbindelse mellom Oslo -Hurumhalvøya. Denne må utarbeides i

29

samarbeid med berørte kommuner og fylkeskommuner og legge vekt på

brukerundersøkelser, passasjerstatistikk og erfaringer med den nye båten som settes inn

av den nye operatøren fra i sommer. Anløpssteder, utover dagens, må vurderes både på

Hurumhalvøya og i Oslo-området (Fornebu) og utvidelse av kapasitet.

Denne legges frem i forkant av utarbeidelsen av en kollektivplan for fylkeskommunen. Hallingbussen Lokaltoget ”Vøgne” mellom Geilo og Oslo ble lagt ned 1.7.05. I en overgangsperiode på 5 år mottar fylkeskommunen ekstraordinært tilskudd til å videreføre et alternativt rutetilbud med buss. Fylkesordføreren har i brev til Samferdselsministeren søkt om at den statlige støtten til Hallingsbussen forlenges slik som i Telemark med Bratsbergbanen. Uten økt støtte vil ruten bli lagt ned fra 1.7.2010 dersom ikke fylkeskommunen omprioriterer innenfor eget budsjett eller ved reduksjon i rutetilbud andre steder i Buskerud. Endringer som påvirker den lovpålagte skoleskyssen og annen rutetransport i Buskerud VKT har i 1. tertial tatt opp forhold med Buskerud fylkeskommune vedr. endringer som skjer i forskjellige deler av fylket og som genererer økte kostnader på ca 5 mill kr pr år. Noen endringer er allerede iverksatt, mens de fleste vil skje pr skolestart høsten 2009.

• Ål v.g.s. skal ved oppstart skoleår 2009 / 2010 utvide timeantall pr dag. Dette påvirker skyssutgiftene og merkostnaden anslås til kr 165.512.- pr år.

• Det er besluttet ny skolestruktur i Flesberg fra skoleåret 2009 / 2010. Dette

påvirker skyssutgiftene og merkostnaden anslås til 1.300.000 kr pr år.

• Det er besluttet ny skolestruktur på Ringerike fra skolestart 2009/2010. Dette påvirker skyssutgiftene og merkostnaden anslås til kr 850.000.- pr år.

• Tinn Billag – Rjukanexpressen - sluttet pr 31.1.2009 å kjøre sin rute i Jondalen.

Dette påvirker skyssutgiftene og merkostnaden anslås til kr 377.000.- pr år.

• VKT har mottatt informasjon fra Statens Vegvesen at de planlegger å stenge av i ”Statoilkrysset” på E 134 ved Mjøndalen. Dette påvirker skyssutgiftene og merkostnaden anslås til 250.000 kr pr år.

• Det er fra sentralt hold besluttet at 22.5.2009 skal være eksamensdag for v.g.s., og

dette gir en ekstra skoledag / skolekjøring. Skoleåret blir derfor 191 dager. Dette påvirker skyssutgiftene og merkostnaden anslås til 255.000 kr dette året.

• Skolekjøring i Rollag har til når vært delt mellom tre aktører. En operatør sa opp

skolekjøringen i 2008. En annen sier opp fra skolestart 2009. Nettbuss Drammen AS har overtatt ansvaret for denne kjøringen og VKT har også valgt å overføre det meste av kjøringen som skjer med taxi til Nettbuss. Nettbuss må anskaffe nytt materiell med økt standard og har for øvrig høyere driftsutgifter enn de som har sluttet. Økt kvalitet i skyssen påvirker skyssutgiftene og merkostnaden anslås til ca kr 1.550.000.- pr år

• Det er behov for å sette inn assistansebuss på Gulskogen i Drammen grunnet

stor trafikk av skoleelever og andre. I dag er det slik at ikke alle passasjerer får

30

plass på bussen Dette påvirker skyssutgiftene og merkostnaden anslås til kr 105.000.- pr år

• Rosthaug v.g.s. Fordeling mot linjer og fag ved Rosthaug v.g.s. og Ringerike

v.g.s. er ikke endelig avklart. Elevenes valg vil kunne påvirke skyssutgiftene, og merkostnader som følge av endret reisemønster kan anslås til kr 230.000.- pr år.

Merkostnaden i punktene over anslås å bli på totalt ca 5 mill kr på årsbasis. Dette utgjør for 2009 ca kr 2,2 mill kr. Pkt 4 gjelder hele 2009. Pkt 6 gjelder kun i 2009. VKT tar i utgangspunktet sikte på å håndtere disse kostnadsøkningene innenfor tildelt ramme i 2009. Når det gjelder effekten for 2010 og videre, blir dette en del av prosessen i forbindelse med budsjettbehandling og handlingsprogram 2010 – 13. Hydrogenbuss i Drammen. Fylkestinget bevilget 500.000,- kr til å utrede hydrogenbuss sammen med HyNor, Drammen kommune og Nettbuss. Midlene er ikke benyttet, men det er innhentet notat fra HyNor gjennom fylkeskommunens rådgiver for miljø- og energisaker. Notatet presenteres i sin helhet for hovedutvalget for samferdsel den 3.6.09. Det konkluderes i notatet med at det ikke synes hensiktsmessig og heller ikke økonomisk forsvarlig å gjennomføre prøveordning med hydrogenbuss i Drammen. En buss vil alene koste ca 13 – 14 mill kr mer enn ordinær dieselbuss. I tillegg trengs infrastruktur for påfylling etc. Det anbefales heller at vi følger utviklingen med forsøk av samme karakter i Oslo og Akershus i regi av Ruter AS. Dette er i tråd med tilsvarende anbefaling som ble gitt til BTV-samarbeidet for noen år siden da det ble gitt tilbakemelding knyttet til flere alternative løsninger knyttet til gass, hydrogen, elektrisk drift, og økt bruk av biodrivstoff. Det ble da konkludert med at innfasing av biodiesel er mest hensiktsmessig og effektiv inntil man får høstet mer erfaring med og har kommet lenger med teknisk utvikling av f.eks hydrogen og/eller andre løsningsalternativer som f.eks hybrider. Fylkestinget må ta stilling til om bevilgningen på kr 500.000,- kan beholdes og benyttes til andre tiltak innenfor samferdselssektoren. Kollektivplan Fylkesrådmannen har lagt opp til at prosess med å utarbeide ny kollektivtrafikkplan for Buskerud igangsettes når organiseringen av kollektivselskap er avklart. Dessuten synes det å være behov for å omorganisere og forsterke det administrative apparatet innenfor samferdselsområdet i tilknytning til forvaltningsreformen. Andre kollektivsaker det har vært arbeidet med er knyttet til:

- Belønningsordningen for kollektivtrafikk i byområdene. - Den statlige støtteordning til utvikling av kollektivtrafikk i distriktene. - Søknad om BRA-midler til universell utforming av kollektivtransporten. - Endringer i rutetilbud generelt og spesielt i Drammen, Kongsberg og Ringerike- Oslo.

31

Økonomi - resultat og årsprognose Tabellen viser hovedtallene for kollektivtransport:

I tillegg disponeres mindreforbruk fra 2008. Takstene ble økt med ca 4 % fra 01.02.09 i henhold til handlingsprogrammets og leveranseavtalens forutsetninger. VKT melder at det ikke er avvik i forhold til tildelt ramme pr 1. tertial. Se imidlertid punktet om endringer i skyssbehov som vil slå inn fra høsten 2009 med økt behov i 2010. Andre samferdselsoppgaver Regjeringen la den 13.3.09 fram St. melding nr 16 (2008-09) om Nasjonal Transportplan 2010-2019 for behandling i Stortinget i vårsesjonen. Planen har en økonomisk ramme på totalt 321,9 mrd kr i 10-årsperioden.. For Buskeruds del kan det konstateres at to av våre store vegprosjekter på henholdsvis Rv 7 (Sokna – Ørgenvik) og E 134 (gjennom Kongsberg) er gitt midler til oppstart i første fireårsperiode. Også de andre store vegprosjektene på henholdsvis E 16, Rv 23 og Rv 35 er omtalt som viktige, og det legges opp til å fortsette planleggingen med sikte på realisering i siste del av planperioden for disse. Ringeriksbanen er anbefalt med oppstartsmidler på 600 mill kr i siste del av planperioden. Fylkeskommunene skal overta ansvaret for ”øvrige riksveier” fra 2010. For Buskeruds del utgjør dette 610 km veg. Vegene er i forfall, og etterslepet har en kostnadsramme på ca 1 mrd kr i Buskerud. Buskerud fylkeskommune får 45 mill kr årlig til å ruste opp de overtatte vegene.

Just. bud. Regn. Prognose Forventet2009 30.04.09 2009 2008 2009 årsavvik

Driftsutgifter 233,9 115,7 49,5 % 49,1 % 233,9 0,0Driftsinntekter -4,2 -2,1 50,0 % 25,0 % -4,2 0,0

Nto. driftsutgifter 229,7 113,6 49,5 % 39,4 % 229,7 0,0

Forbruk i prosent 30.04

32

FYLKESVEGER Budsjett og regnskap fordeler seg slik på drift/vedlikehold og investeringer: Drift

Budsjett Til Disposisjon*

Regnskap 30.04

Forbruk i prosent

Forventet årsavvik

75 226 84 082 21 430 25 0

* Til disposisjon er tildelt beløp i 2009 + evt overført mer/mindreforbruk fra 2008. Tiltakspakkemidler er inkludert. I tillegg kommer mva-refusjoner.

Investering Budsjett

Til Disposisjon*

Regnskap 30.04

Forbruk i prosent

Forventet årsavvik

73 860 102 071 21 483 21 0

* Til disposisjon er tildelt beløp i 2009 + evt overført mer/mindreforbruk fra 2008. Tiltakspakkemidler er inkludert. I tillegg kommer evt forskutteringer.

Drift Midlene til drift og vedlikehold er i all hovedsak disponert til funksjonskontrakter, bruer, vegdekker og oppmerking. Det forventes ikke avvik. Investeringer Flaskehalser og bruer Det er i 2009 til disposisjon 32,7 mill. kroner til utbedring av bruer og flaskehalser, det største prosjektet er Bruhaug bru med en tildeling på 27,7 mill kr. For øvrig gjennomføres tiltak på noen mindre bruer samt avslutning av fakturering på tiltak som ble gjennomført i 2008 på blant annet Bjøre bru. Pr. 1.tertial er det ikke forvantet avvik på denne posten i 2009. Oppgradering av fylkesveger Det er til disposisjon 28,2 mill. kroner til oppgraderingstiltak i 2009, de største prosjektene er: F-64, Stensrud-Ramvik. F-71, Teigen–Råen. F-107, Stærnes-Veggli. F-214, Vad bru - Nes alpin F-133, Mjøseng - Hole bru F-203, Flå F-155, Sønsterud - Rørvik F-201, Sønstebydalen - Trommald F-146, Haugfoss - Jar F-246, Øvre Ålsvegen F-192, Bjøre – Haslerud *) F-202, Gulsvik - Veteren Det er ikke forventet avvik

33

Konsolideringstiltak F-36, Drammen-Mjøndalen, masseutskifting/drenering Pukerud. F-35, Drammen-Mjøndalen, masseutskifting/drenering Hagatjern. F-213, Nesbyen - Svenkerud F-158, Vik – Helgelandsmoen Investering dekker Det er ikke forventet avvik. Tungt vedlikehold Det er til disposisjon 1,865 mill kr til tungt vedlikehold. Midlene skal brukes til F-62, Skotselv bru, skifte av brufuger. Det er ikke forventet avvik Gang- og sykkelveger Det er til disposisjon 13,8 mill. kroner til gang- og sykkelveger i 2009. De største prosjektene er sykkelbyen Kongsberg, hvor det er avsatt 4,4 mill. kroner og F-169, Storgt./Owrens gt - Kong Rings gate i Hønefoss der det er satt av 4,8 mill kr. Det er ikke forventet avvik. Trafikksikkerhet Det er til disposisjon 12,9 mill. kroner i 2009. 6,1 mill kr av disse midlene går til tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som administreres av FTU. Kollektivtrafikk Det er til disposisjon 1,43 mill. kroner til kollektivtrafikk. På F-144 blir det anlagt nye busslommer i samarbeid med Modum Kommune og Nettbuss. Det forventes ikke avvik. Rassikring og dårlige murer Det er til disposisjon 2 mill. kroner til rassikring og dårlige murer, og det forventes ikke vesentlige avvik Regjeringens tiltakspakke Følgende prosjekter har fått midler fra tiltakspakka: Tiltakspakke fra

BFK

Tildelingen til fylkesveg F-133, Mjøseng - Hole bru

4,6 mill kr

Tildelingen til fylkesveg F-155, Sønsterud Rørvik

1 mill kr

Fv 202 Gulsvik-Veteren 1,5 mill kr

F-192 Bjøre- Haslerud 3,5 mill kr

F-213, Nesbyen - Svenkerud 1,9 mill kr

Bruhaug bru 7,5

Sum: 20 mill kr

34

F-192 Bjøre- Haslerud FT-sak 41/08, ”BFK tilbyr Krødsherad kommune at utbedring av Fv 192 mellom Bjøre og Hasleud finansieres ved at Krødsherad kommune yter tilskudd på 50% av utbedringskostnadene (3,5 mill kr) og at fylkeskommunen forskotterer 50% av kostnadene fra fv-budsjettet, (3,5 mill kr) som dekkes inn i neste fylkesvegplanperiode 2010-13.” I tillegg ble det i fylkestinget den 30/4-09, (FT-sak 14/09) vedtatt at ytterligere 3,5 mill kr stilles til disposisjon til prosjektet.

35

VEDLEGG

Tabell 1 - Driftsregnskapet pr. 1 tertial 2009 Tabell 2 - Fylkesskatt pr. 1. tertial 2009 Tabell 3 - Økonomisk oversikt for utdanningssektoren Tabell 4 - Samferdsel - TT-tjenesten Tabell 5 - Tannhelse – antall ferdigbehandlede (gruppevis) og pasientinntekter Tabell 6 - Tannhelse – totalt antall ferdigbehandlede i prioriterte grupper - distriktsvis Tabell 7 - Investeringsprosjekter 2009 Tabell 8 - Finansforvaltning pr. 1. tertial Tabell 9 - Utviklingsmidler