Innhold

1 Innledning 1.1 Prosjektgruppe og mandat

2 Bakgrunn 2.1 E­læringssatsing i HSN og offentlig sektor 2.2 Profesjonsfaglig digital kompetanse 2.3 Future Classroom lab

3 Kunnskapsinnhenting 3.1 Senter for IKT i utdanningen (IKT­senteret)

3.1.1 IKT­senteret Tromsø 3.1.2 IKT­senteret Oslo

3.2 Universitetet i Tromsø 3.3 Innovasjoncamp 3.4 Skolebesøk London 3.5 Bett 3.6 SPOT – konferansen 3.7 Behov og erfaringer fra ulike fagområder og prosjekter ved EFL

3.7.1 Digitale verktøy for bruk i flere fag 3.7.2 Matematikk 3.7.3 Kroppsøving 3.7.4 Naturfag 3.7.5 Norskfaget 3.7.6 Pedagogikk og spesialpedagogikk 3.7.7 Kunst og håndverk 3.7.8 Koding i skolen 3.7.9 Utviklings­ og forskningsprosjekt i barnehager

4 Læringsrom ­ utforming 4.1 Rom L­145 og L­148 4.2 Mat og helseavdelingen

4.2.1 Hovedrommet 4.2.2 Det lille rommet 4.2.3 Videostudio

5 Læringsrommet ­ utrustning og bemanning 5.1 Klassesett med nettbrett og tilbehør 5.2 Interaktive tavler og skjermer 5.3 Større digitale verktøy 5.4 Klassesett med digitalt utstyr 5.5 Programvare 5.6 Teknisk utstyr, tilbehør og annet

1

6 Kostnadsoverslag 6.1 Prisoverslag IKT relatert utstyr 6.2 Programvare 6.3 Oversikt over annet nødvendig utstyr 6.4 Ombygging av rom

7 Bemanning av læringsrom 8 Framdriftsplan 9 Avsluttende kommentar 10 Referanser 11 Vedlegg

2

1 Innledning Dette er en internrapport for Faktultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning ved Høgskolen i Sørøst­Norge. Rapporten oppsummerer arbeidet med et forprosjekt for et digitalt læringsrom ved campus Notodden. Det understrekes at dette nettopp er et forprosjekt som utreder muligheter og behov. Rapporten er dermed ikke en endelig eller fullstendig utredning, men ment som et grunnlag for å avgjøre om prosjektet bør realiseres. Vi har likevel valgt å ta med eksempler på teknisk utstyr og løsninger, og til en viss grad også kostnadsoverslag. Dette for å gjøre konkretiseringsarbeidet enklere og for å gi bestillerne anbefalinger og ideer om hva som bør være med i rommet. Ved en eventuell realisering må selvsagt anbudsregler ivaretas og tekniske og bygningsmessige løsninger vurderes og planlegges. Vårt mål har vært å peke ut en vei som etter vårt syn kan vise hvordan et slikt rom kan se ut, hva det kan inneholde, og til en viss grad komme med eksempler på hvilke læringsaktiviteter som kan foregå der. Prosjektgruppa har fortløpende og inngående diskutert og vurdert detalj­ og konkretiseringsnivå i forprosjektet og i rapporten. Slike vurderinger har vært nødvendige, og fører til at enkelte aspekter er grundigere behandlet i rapporten enn andre. Dersom det er behov for ytterligere forklaring eller utdyping, bes oppdragsgiver (ledergruppa ved EFL) ta kontakt med prosjektgruppa. Rapporten er skrevet av flere forfattere, og bærer preg av dette i form og innhold. Innenfor rammene av prosjektet har det vanskelig latt seg gjøre å innhente opplysninger fra alle fagseksjoner og andre mulige brukere av rommet. Vi gjør spesielt oppmerksom på at alle fagseksjoner bør få anledning til å gi høringsuttallelser ved en eventuell realisering av rommet.

1.1 Prosjektgruppe og mandat Høsten 2015 ble det opprettet en gruppe som skulle utføre et forprosjekt for en digital læringslab på campus Notodden. I gruppesammensetningen ble det lagt vekt på at representanter med ulike faglige perspektiver skulle inn i prosjektet, og at både BLU­ og GLU­ lærere var med. Det ble også lagt til grunn at gruppa ikke skulle være for stor, slik at plassering av ansvar og eierskap ikke skulle «smuldre opp». Prosessen med å sette sammen prosjektgruppa ble gjort i dialog med instituttlederne og e@hit. Prosjektgruppa fikk denne sammensetningen: Peer Andersen (GLU, ILF, EFL) Anette Hagen (EFL, prosjektleder) Hjørdis Hjukse (e@hit) Ingrid Holmboe Høibo (IFF, EFL) Robert Larsen (BLU, ILF, EFL) Åshild Viken Waale (IFP, EFL)

3

I sluttfasen av prosjektet ble Elin Bøen (IFP) hentet inn. Hun har blant annet bidratt til å skrive rapporten. Da det opprinnelig ble søkt om penger til dette forprosjektet, het det i søknaden at

Etablering av et "digitalt læringssenter" er et tiltak for å kunne ligge i front i bruk av moderne teknologi i lærerutdanningene. Det skal være de pedagogiske sider som skal stå i sentrum, understøttet av teknologiske løsninger. Det er aktuelt med innredning og utrustning av "øvingsklasserom" med tilgang til nyeste versjoner av digitale hjelpemidler, opptaksmuligheter, produksjon av undervisningsfilmer, spesialrom for nettundervisning mm. Forprosjektet skal utrede muligheter og behov. Midlene tenkes brukt til frikjøp av tid, nødvendig utstyrsanskaffelse, utprøving, reiser/studieturer, mm. På et senere tidspunkt kan det være aktuelt å søke eksterne midler fra f.eks. Norgesuniversitetet.

Prosjektgruppa har i stedet for læringssenter (som kan forveksles med Teaching and Learning Center ) valgt å bruke begrepet “digitalt læringsrom”. Begrepet ”rom” brukes fordi det det kan 1

være både fysisk og virtuelt, og strekke seg fra å være personlig til å være offentlig. Dette uttrykker at studentene skal utvikle sitt personlige rom ved å fylle dette med en personlig profesjonsfaglig digital kompetanse. De skal også utvikle en egen undervisningspraksis og utøvelse av læreryrket i klasserommet. Videre skal deres egen undervisning være gjenstand for diskusjon og utvikling sammen med andre studenter og fremtidige kolleger. I en tidligere fase 2

av forprosjektet gikk rommet under navnet Mulighetsrommet. Dette er en navn prosjektgruppa slutter seg til, men det har vært unngått i rapporten fordi det har oppstått en forveksling av det digitale læringsrommet og andre initiativ på studiestedet når begrepet er blitt brukt. Etter forprosjektets oppstart ble det holdt et møte med ledergruppa den 5.1.2016 for å gjøre nødvendige avklaringer og avgrensinger i prosjektmandatet. Det var også viktig å se det digitale læringsrommet i sammenheng med andre initiativ på campus Notodden ­ særlig prosjektet som har utredet muligheter for viderutvikling av studiestedet. Blant annet har det vært tenkt et BLU­rom i A­bygg og et GLU­rom i B­bygg. Rommene skal være møteplasser mellom HSN og skolene/barnehagene i nærområdet. Det skal være en samhandlingsplattform bygget på samarbeid med fakultetet, kommunen og andre aktuelle aktører. De ble gjort klart at målet med initiativene GLU/BLU­rom og digitalt læringsrom samlet er en videreutvikling av studiestedet. Campus Notodden skal med dette ta plass på en tydelig og framtidsrettet måte. Vi skal også ha en utvikling og styrking av læringsmiljøet på campus

1 Jf. begrepet som brukes i sluttrapport for delprosjekt 5 e­læring og e­campus i fusjonsprosessen mellom HiT og HBV: http://hit.hbv.no/getfile.php/Fusjonsweb/Filer/Universitets­%20og%20fusjonsprosjektet/Sluttrapport%20delprosjekt%205_e­lering_e­campus.pdf 2 Denne begrunnelsen ble utviklet av en av gruppene HSN (HiT) deltok på under en innovasjonscamp i regi av blant annet Senter for IKT i utdanningen (den står beskrevet senere i rapporten). Se padlet for innovasjonscamp: http://no.padlet.com/vidar_holm/innovasjonscamp

4

Notodden, noe det digitale læringsrommet skal være en del av satsingen på. Det digitale læringsrommet skal fysisk plasseres i A­bygg, mens både GLU­rommet og BLU­rommet skal ha elementer av det digitale i seg. Også det digitale læringsrommet skal være en møteplass og en plass for samhandling ­ og bør, slik prosjektgruppa ser det, fungere i forlengelsen av BLU­ og GLU­rommet, slik at man også her kan ta elever og barnehagebarn inn for utprøving og læring med digitale verktøy. Forlengelsen vil også virke den andre veien ved at mobilt utstyr og skybaserte løsninger kan lagres, driftes og vedlikeholdes i det digitale læringsrommet, men lånes ut og brukes i BLU­ og GLU­rommene.

2 Bakgrunn

2.1 E­læringssatsing i HSN og offentlig sektor Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) var tidlig ute med nett­ og samlingsbaserte studier, og de ansatte på fakultet har vist en stor omstillingsevne og vilje til å ta i bruk IKT for å legge til rette for fleksible undervisningsformer og e­læring. NIFU avsluttet i 2013 et følgeforskningsoppdrag knyttet til innføringen av nettbasert grunnskolelærererutdanning for 3

studieprogrammene GLU 1­7 og GLU 5­10 ved EFL . I oppsummeringen av funn skriver de:

Tilbudet om nettbasert grunnskolelærerutdanning ved HiT er nyskapende, det har en velfungerende teknologisk infrastruktur både lærere og studenter er fornøyd med og i fagene finnes mange eksempler på innovativ bruk av teknologi, fag og pedagogikk. (Tømte, Kårstein, 2013. s.8).

Selv om vi har lykkes med mange sider av utviklingen av de nettbaserte studiene våre, er det nødvendig å fortsatt tenke videre utvikling om vi skal ligge i front. Og det å legge til rette for fleksible undervisningsformer, er ikke det nødvendigvis det samme som å utvikle de ansattes og studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Det er med dette som utgangspunkt prosjektgruppa har arbeidet med forprosjektet om et digitalt læringsrom. Som et av delprosjektene i fusjonsprosessen mellom HiT og HBV, ble e­campus og e­læring tydeliggjort som satsningsområde for den nye Høgskolen i Sørøst­Norge. I rapporten fra delprosjektet heter det blant annet at «i tillegg til at vi fortsetter å videreutvikle og foredle etablerte undervisningsmåter med relevant bruk av IKT, kan digitalisering brukes som verktøy for å utfordre institusjonens tradisjonelle undervisningsmåter og bli et redskap for endring og utvikling» (Hjukse et al., 2015,. s. 5). På styremøtet ved HSN den 11.3.2016 ble det slått fast at

3 NIFU rapport 37/2013 http://www.nifu.no/publications/1058350/

5

styret slutter seg til vurderingen i rapporten fra delprosjeket. Det ble også vedtatt at utviklingen av en integrerende e­campus, digitaliserte arbeidsprosesser og e­læring skal være et prioritert satsningsområde ved HSN, jf. styresak 25/16. Dette er også i tråd med rammeplanutvalget forslag til rammeplan for lektorutdanning. I rammeplanutvalgets forslag til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1­7 heter i læringsutbyttebeskrivelsene under «ferdigheter» at kandidaten

innehar avanserte digitale ferdigheter og kan bruke relevante digitale verktøy og ressurser for å tilpasse opplæringen i alle fag, kan vurdere og utnytte teknologi­ og medieutviklingen og veilede barn i deres digitale hverdag (Kuldbrandstad et al., 2015, s. 2)

Tilsvarende formulering finnes i forslaget til rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 ­ 10 (formuleringen er der «barn og ungdom»). Under generell kompetanse i læringsutbyggebeskrivelsen finner vi følgende formulering for begge grunnskolelærerutdanninger:

[Kandidaten]innehar endrings­ og utviklingskompetanse og kan anvende sine kunnskaper, ferdigheter og profesjonsfaglige digitale kompetanse til å gjennomføre avanserte lærerfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter til beste for elevers utvikling og læring og i møte med fremtidens skole (Kuldbrandstad et al., 2015, s. 3)

Samtidig slås det i NOU 2015:8 fast at Ludvigsenutvalget ser digital kompetanse som en «sentral del av fagområdene i skolen» og at «digital kompetanse er i dag en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i arbeids­ og samfunnsliv». Sentralt i rapporten er at digital kompetanse skal være integrert i fagområdene i skolen (NOU 2015:8, s. 26). Dette understreker igjen viktigheten av å sette fokus på profesjonsfaglig digital kompetanse lærerutdanningene. Også i barnehagelærerutdanningen (BLU) løftes digital kompetanse som et sentral satsingsområde. De ferdig utdannede studentene skal ha bred kunnskap om barns gryende digitale ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2012). I rapporten Skifte kurs? (Hardersen, B., Jenssen M, 2013, s 6) mener Senter for IKT i utdanningen at “Barnehagelærerutdanningen er en sentral aktør dersom vi skal lykkes i en nyansert og hensiktsmessig implementering av digital kompetanse”. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det at

Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. (Kunnskapsdepartementet, 2013, s. 27).

6

Sektorens arbeidsformer, og oppbygningen av BLU, tilsier at digital kompetanseutvikling gjøres best med en helhetlig tilnærming. Barnehagen skal gjenspeile og skape sammenheng med barnets opplevelser i hjem og fritid, og følge opp og videreutvikle ulike teknologiske erfaringer som barna får hjemme. I sammenheng med den tydelig uttrykte satsningen på digital kompetanse i barnehagen har Kunnskapsdepartementet har gitt ut et temahefte kalt “IKT i barnehagen”. Her er det skildret konkrete tips og råd om hvordan en bør tilrettelegge for arbeid med medier, IKT og digitale verktøy for små barn (Bølgan, 2006). Blant annet er det i heftet skildret hvilke digitale verktøy en bør introdusere, plassering av disse og om hvordan og hvorfor man skal jobbe med dem. Høgskolens satsning samsvarer for øvrig med den nasjonale satsningen på økt digital kompetanse. I Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge — IKT for vekst og verdiskaping slås det fast at

Regjeringen vil at Norge skal være et av de fremste markedene for IKT­baserte tjenester; et samfunn hvor innbyggerne er på nett og hvor markedsaktørene vet at de når hele befolkningen med sine digitale tilbud. Vi skal ha en offentlig sektor som etterspør digitale tjenester og løsninger (Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet, 2013, s.8).

Det hevdes innledningsvis i den samme meldingen at vi er midt inne i en digital revolusjon som endrer samfunnet rundt oss i et betydelig raskere tempo enn det vi så i den industrielle revolusjonen for 200 år siden. Den nasjonale satsningen kan settes i sammenheng med generell kunnskapsvekst og løftes frem som avgjørende for verdiskapning og vekst i samfunnet. Dette har et bredt nedslagsfelt og påvirker alle sider ved samfunnet, fra dette samfunnsøkonomiske perspektivet til et utdanningspolitisk perspektiv og videre til et inkluderende samfunn og utjevning av sosiale forskjeller. Med til dette hører også satsning på tidlig innsats, fokus på frafall i den videregående skole og livslang læring for alle. Digital verktøy har på kort tid blitt en betydelig del av barn og unges liv. Salget og konsumet av nettbrett, applikasjoner, mobiltelefoner, datamaskiner og teknisk utstyr har eskalert de siste åra og markedet henvender seg i stor grad til kommende generasjoner. Tall fra medietilsynet viser at nesten alle barn i alder 1 ­ 16 år har tilgang til TV (98%), PC/Mac (95%) og spillkonsoll (86%) eller nettbrett (82%), og tilgangen øker med alderen. Sin første mobiltelefon får barn når de nærmer seg ti år (Medietilsynet 2014). Av flere grunner speiler barnehage og skole ikke nødvendigvis det digitale utviklingsnivået i norske hjem. Selv med PC­bølgen som kom tidlig på 90­tallet, der det var om å gjøre å få flest mulig datamaskiner inn i skolen, ble fokuset snarere utstyr fremfor opplæring og bruken av det. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttaler i denne sammenheng: “Det vart tenkt lite på korleis dette skulle få elevane til å lære meir, eller kva kunnskapar lærarane trong for å få nytte av utstyret.” (Dag og tid, http://www.dagogtid.no/ein­stor­og­naiv­entusiasme/, Hentet: 11.04.2016)

7

Kompetanse på hvordan man bruker digitale verktøy i pedagogiske sammenhenger er varierende. I mange tilfeller blir det derfor barnet som tar valg knyttet til teknisk utstyr og bruken av det, og dermed er det også barnet som styrer sin digitale utvikling. Man står i fare for at disse valgene snarere er basert på trender og krefter bak den globale underholdningsindustrien fremfor pedagogiske og faglige begrunnelser. Her har barnehage­ og lærerutdanningen potensiale til ­og et ansvar for å utvikle og forme faglige, erfarne og kompetente pedagoger som kan ta grep og styre utviklingen i en retning som er både gjennomtenkt, faglig (profesjonsfaglig digital) og ønskelig.

2.2 Profesjonsfaglig digital kompetanse Som nevnt over er det i forslag til rammeplan for ny lektorutdanning tydelig formidlet at

[Kandidaten]innehar endrings­ og utviklingskompetanse og kan anvende sine kunnskaper, ferdigheter og profesjonsfaglige digitale kompetanse til å gjennomføre avanserte lærerfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter til beste for elevers utvikling og læring og i møte med fremtidens skole (Kuldbrandstad et al., 2015, s. 3, vår utheving)

Det vil også være utdanningsinstitusjonens oppgave å legge til rette for at studentene kan gjøre dette, og prosjektgruppa mener at et digitalt læringsrom kan være et ledd i tilretteleggingen. Men hva innebærer begrepet “profesjonsfaglig digital kompetanse”? Senter for IKT i utdanningen definerer det som en “beskrivelse av den digitale kompetanse den ansatte (her konkretisert som lærer i skolen) trenger for å utøve jobben sin profesjonelt” . I tillegg deler de 4

begerepet inn i tre ulike deler; generisk digital kompetanse, faglig og fagdidaktisk digital kompetanse og profesjonsrettet digital kompetanse. Den samme inndelingen finner vi hos Gudmundsdottir og Ottestad (2016: 71­72). De oppsummerer med at profesjonsfaglig digital kompetanse kort forklart er “den sammensatte kompetansen som vi mener er viktig for lærere å ha for egen faglige profesjonsutvikling og for at elevene skal kunne utvikle sine grunnleggende digitale ferdigheter ut fra intensjonenen i læreplanen”. Tredelingen understreker imidlertid kompleksiteten i begrepet. Tømte, Kårstein og Olsen (2013) påpeker at det er nødvendig å få til et bedre samarbeid mellom praksisskoler og lærerutdanningsinstitusjoner for å utvikle lærerstudentens profesjonsfaglige digitale kompetanse. Dette innebærer at praksislærerne trenger høy digital kompetanse og at skolene trenger godt IKT­utstyr (s. 30­31). Her finnes naturligvis utfordringer som et digitalt læringsrom alene ikke kan svare på, men ved at praksislærere ble invitert inn i læringsrommet for samarbeid og kompetanseutvikling kan det være et ledd i utviklingen. Gudmundsndottir og Ottestad (2017, s. 78) viser til forskningsfunn som vitner om at dagens nyutdannede lærere generelt ikke er godt nok forberedt på å bruke digitale verktøy i

4 Denne definisjonen er hentet fra en handout fra Senter fra IKT i utdanningen, delt ut på en innovasjonscamp for lærerutdannere. Innovasjoncampen er beskrevet senere i rapporten.

8

undervisningen. For at de skal bli det, tror prosjektgruppa at et slikt samarbeid er nødvendig og at en arena der samarbeidet kan foregå (et digitalt læringsrom) vil være svært nyttig.

I de nasjonale retningslinjene for barnehagelæreutdanning heter det at “Ein av føresetnadene for profesjonell yrkesutøving er å bruke norsk språk munnleg og skriftleg og digitale verktøy på ein kvalifisert måte i ulike samanhenger. Denne kompetansen blir utvikla som ein del av ferdigheitene i alle kunnskapsområda.”(Kunnskapsdepartementet 2012, s. 11). I dette ligger at utdannerne selv må ha en viss digital kompetanse, og rammer for å kunne trene opp og utøve disse. Våre studenter, enten de utdanner seg for å jobbe i barnehage, grunnskolen eller videregående skole, trenger å teste ut dagens teknologi i dialog med sine medstudenter, praksislærere og faglige ved høgskolen. De vil møte ulike praksiser og ulik teknologi både i sin praksis under utdannelsen og i fremtidig jobb etter endt utdannelse. Det er derfor viktig at lærerutdanningsinstiutsjonen kan tilby utprøving av variert utstyr fra ulike produsenter i løpet av deres utdannelse. Dette feltet kan utvikles i dialog med både studenter og praksislærere, og vi kan sammen utforske en praksis som fremmer læring i teknologirike omgivelser. Da må vi skape en arena hvor det er mulig; legge praktisk til rette for en slik samhandlingsarena hvor det både er tekniske utstyr, programvare og veiledning i hvordan man kan ta dette i bruk. På den måten kan vi i større grad forberede våre studenter på den arbeidshverdagen de vil møte og la dem utforske de digitale verktøyene som hele tiden vil fornyes og endres, og derfor fordrer ansatte som har lært seg å utforske og er endrings­ og utviklingsorienterte.

2.3 Future Classroom lab Planleggingen av et digitalt læringsrom på Notodden er inspirert av tankegangen bak Future Classroom Lab (http://fcl.eun.org/), som er et internasjonalt nettverk av læringslaber. Læringslabene i dette nettverket er gjerne inspirert av en “Future Classroom Lab” som European Schoolnet har satt opp i Brussel, men initiativene er uavhengige og alle er forskjellige, tilpasset lokale forhold og behov. Læringslabene har likevel noen felles kjennetegn. De er fleksible, de skal initiere innovativ læring, det skal være ulike læringsaktiviteter som foregår i rommet, de har som målsetting å fremme samarbeid mellom ulike aktører (i vårt tilfelle kan man for eksempel se for seg høgskole, kommune og lokale skoler/barnehager) og de skal motivere til åpenhet og deling rundt egen undervisningspraksis. Kommunikasjon utad er også viktig ­ slik at rommet og aktivitetene som foregår der skal være til inspirasjon for andre. Det viktigste med en slik læringslab kan imidlertid summeres opp slik:

What is important for a learning lab is help to rethink teaching and learning, promote innovative pedagogies, and support the competences of both students and teaching staff to use technology in schools in a sustainable way. (Future Classrom Lab, http://fcl.eun.org/nb/fcl­network­labs)

9

Med andre ord er det læringsaktivitietene det legges til rette for og de pedagogiske sidene ved innovativ læring som har stått i sentrum når vi har planlagt et slikt rom ved HSN, sammen med tanken om at dette skal være et rom som skal støtte studenters og læreres kompetanse i bruk av teknologi i læringsaktiviteteter.

3 Kunnskapsinnhenting Som utgangspunkt for kunnskapsinnhenting i forprosjektet, ble det tidlig opprettet kontakt med Senter for IKT i utdanningen. Senteret skal bidra til økt kvalitet i opplæringa med bruk av informasjons­ og kommunikasjonsteknologi (IKT) for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringa og studenter i lærer­ og barnehagelærerutdanningen. Senter for IKT i utdanningen arbeider for smartere læring og høyere kvalitet i hele utdanningssystemet ved å tilby en rekke tjenester for IKT i utdanning. Det har vært nyttig å trekke veksler på erfaringer fra Senter for IKT i utdanningen, og gruppa anbefaler en videre dialog dersom det digitale læringsrommet skal realiseres. Fire av prosjektgruppas medlemmer har vært med på Innovasjonscamp for lærerutdanninger i regi av Senter for IKT i utdanningen, Ung entreprenørskap og ProTed. Senter for IKT i utdanningen gav oss også en anbefaling om å kontakte Norsk pedagogisk dataforening (NPeD) angående en studietur til London i forbindelse med Bett. NPeD arrangerer studieturer der man i tillegg til å besøke Bett­messa og Nordic@bett (et opplegg med foredrag blant annet arrangert av Senter for IKT i utdanningen), besøker ulike skoler og store aktører innen IKT og utdanning. Senter for IKT i utdanningen har videre tatt imot representanter fra oss på deres Rom for lek og læring (Oslo) og Rom for læring (Tromsø). Vi har også besøkt Universitetet i Tromsø, som har en egen Futurelab. En representant for prosjektgruppa har dessuten deltatt på SPOT­konferansen. I tillegg er de enkelte gruppemedlemmene engasjert i ulike e­læringsprosjekter og i nettundervisning og e­læring på campus. Derfor har vi valgt å ta med et avsnitt om behov og erfaringer fra ulike fagområder og prosjekter ved EFL.

3.1 Senter for IKT i utdanningen (IKT­senteret) Nedenfor følger beskrivelser av IKT­senterets læringsrom i Tromsø og Oslo. Avsnittet om IKT­senteret i Tromsø vies spesielt stor plass i denne rapporten, da prosjektgruppa opplever både løsningen og utfordringene knyttet til prosjektet i Tromsø som relevante.

10

3.1.1 IKT­senteret Tromsø Ved IKT­senteret i Tromsø ble det etablert en læringslab i 2010. Intensjonen med etableringen av rommet var å utvikle spredningsbare eksempler på bruk IKT i undervisningen og kommunikasjonsløsninger som gir merverdi til barnehager, skoler og lærerutdannere. I tillegg ønsket man at virksomheten knyttet til rommet skulle bidra til å etablere nettverk mellom ulike aktører i utdanningsektoren med IKT som utgangspunkt (https://iktsenteret.no/prosjekter/rom­laering). Rommet var den gang det ble bygget svært dyrt. Hovedgrunnen er at det ble lagt til rette for videooverføring fra alle deler av rommet ved hjelp av hele ti videokonferanseenheter. Med dagens gode webkonferanssesystemer (som f.eks OmniJoin), som kan ta i bruk generiske og mye enklere kameraer, fremstår dette som en unødvendig dyr løsning. Løsningen ville ikke blitt valgt igjen, i følge vår kontaktperson på IKT­senteret. Tanken var at man skulle kunne kommunisere med andre enn de som fysisk var tilstede i rommet, og spre erfaringer og dele hendelser fra rommet med flere. I praksis viser det seg at videokonferanseoverføring i liten grad (investeringene tatt i betraktning) har blitt benyttet. Det rommet derimot har blitt, er en god læringsarena for lærere og elever i Tromsø og omegn. I følge kontaktperson Øystein Nilsen har ca 10 000 lærere og elever vært innom rommet på 4 år, og det er i dag ca 50 lærere i Tromsø som kjenner rommet og fasilitetene der så godt at de kan bruke det uten veiledning. Hovedrommet (ca 12x15 m) er er delt i fire soner. Det er lagt til rette for ulike aktiviteter i de ulike sonene, men likevel er rommet svært fleksibelt møblert, og kan raskt endres etter de behov den aktuelle klassen/brukeren har. Fleksibiliteten i rommet blir trukket fram som en av de største suksessfakorene. Møblene er lette å flytte på, og ulik møblering gir inntrykk av ulike soner og avdelinger. På den måten er det plass til flere klasser, som jobber med ulike ting, samtidig i rommet. Videre var de svært fornøyd med hvordan rommet absorberer støy. Selv med mange barn til stede, opplevde representanten fra IKT­senteret at rommet dempet lydene. Denne atmosfæren smittet over på barna og de ble “rolige”. I utformingen av rommet har nettopp bruk av lydplater, bevissthet omkring vinkler og akustikk og vegg til vegg teppe vært viktige faktorer for å legge til rette for slike “rolige” omgivelser. Det at rommet også er innredet annerledes enn et vanlig klasserom, blir også trukket fram som viktig. På neste side har vi vist noen bilder fra rommet.

11

Bilder fra de ulike sonene i rommet. Før man kom inn i hovedrommet, kom man til en garderobe/kjøkken. Her var det lov å spise. Selve læringslabben var skofri sone, og alle sekker, vesker, klær og sko ble satt igjen på utsiden i garderoben/kjøkkenet. Vegg i vegg med hovedrommet var det et lite videostudio med greenscreen og ferdig rigget videokamera og lydutstyr. Rommet var lite, men stort nok for enkle opptak. Sonen var rolig, slik

12

at det var mulig å lage studioopptak, animasjoner og annet selv om det var mange i hovedrommet. I hovedrommet med de ulike sonene var det lagt til rette for ulike aktiviteter, men det var i liten grad merket hva det var tenkt at man kunne jobbe med hvor. Dette var heller ikke informert om dette på senterets nettsider. Vi spurte om hvorfor det ikke var gjort, og det ble gitt uttrykk for at dette var noe de ønsket å informere bedre om. Selv om rommet skal kunne brukes fleksibelt, vil det med tydelig informasjon både på nettsider og i det fysiske rommet være enklere for brukere å gjøre seg raskt kjent med mulighetene og fuksjonaliten i rommet. Gode nettsider i tilknytning til et slikt fysisk rom vil trolig i større grad kunne gi erfaringsdeling mellom tidligere og nye brukere. I Tromsø opplevde de at de i mindre grad hadde klart å dele erfaringene og opplevelsene fra rommet til andre enn de som selv hadde besøkt det. En slik erfaringsdeling og digitale flater for dette, bør være noe vi tar med oss inn i arbeidet på HSN. Rommet hadde utstyr som projektorer, tavler, skjermer, kamera, stasjonære PC/Macer, klassesett av nettbrett og PCer, og en rekke eksempler på relevant spesialutstyr. Selv om utstyret i skolen i dag er bedre enn det var da dette rommet ble opprettet, opplevdes det som viktig at det var klassesett tilgjengelig, slik at hele grupper kan låne og teste utstyr sammen i rommet. I vår sammenheng vil det trolig være viktig både med tanke på studentgrupper som bruker utstyret på samlinger og i vanlig campusundervsining, og fordi vi ønsker å la dette bli en møteplass for studenter, elever, praksislærere og ansatte i HSN. For oss vil nettopp det å ha diverse relevant utstyr samlet på et sted, slik at det både kan testes og sammenlignes, være en målsetning. IKT­senteret pekte på motsetningen mellom å ha litt av mange ting og alltid siste versjon, eller satse på en del klassesett slik at flere kan teste og bruke utstyr i relle undervisningssituasjoner. Det å bygge opp et senter der man ønsker å være innovative på utstyr, krever at man hele tiden skaffer siste nytt. Deres råd var å forsøke å gjøre det enkelt å ta i bruk. Dette betyr at man ikke bør ha alle varianter, men må gjøre noen utvalg. I begynnelsen hadde IKT­senteret en egen ansatt som hadde ansvar for det tekniske vedlikehold av rommet. Han tok også i mot de besøkede, og lærte opp og støttet de som skulle bruke rommet. De var opptatt av å formidle til oss at det var viktig å ha en slik person som både kunne ivareta det tekniske vedlikeholde og legge til rette for pedagogisk veiledning i rommet. Av ulike grunner hadde de nå vært uten en slik person et års tid. Dette bar rommet preg av da vi besøkte det. Det framsto som noe rotete, og var merket av manglende daglig vedlikehold. Det ble ansatt en ny person 1. mars i år som skal ha dette ansvaret fremover. I den forbindelse tipset de om at det både bør være kontorplasser i umiddelbar nærhet av rommet, og godt med lagerplass. I Tromsø hadde det tidligere ikke vært kontorplasser i umiddelbar nærhet, men det blir nå bygd. På den måten kan kontaktperson arbeide med annet, men være nær brukeren når hjelp og veiledning er ønskelig. Videre er det viktig å ta høyde for at det trengs avlastningsrom og lagerrom i umiddelbar nærhet.

13

3.1.2 IKT­senteret Oslo IKT­senterets avdeling i Oslo har etablert en digital læringslab. Dette rommet er lite, og bærer mest preg av å være et lager. Det var med andre ord ikke tilrettelagt for at det skulle foregå så mye undervisning eller arbeid i selve rommet. Større grupper vil ikke få plass. Rommet inneholdt mye mobilt utstyr som kunne tas med når det skulle holdes kurs eller undervisning andre steder. Til det formålet fungerte rommet greit. En del av utstyret de hadde tatt i bruk, både for utlån og mobilt klasserom, er svært relevant for vårt læringsrom.

Digital læringslab ved IKT­senteret i Oslo.

3.2 Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø (UiT) har satt i gang et prosjekt som kalles FutureLab. UiT har etablert FutureLab to steder. Den vi besøkte ligger i Mellomveien, der lærerutdanningen holder til, og den andre ligger i Breivika. FutureLab skiller seg fra en vanlig datalab ved at den er tilrettelagt for samarbeid i grupper. Målet er å skape en lab hvor det er aktiv deltakelse, engasjement og diskusjoner. FutureLab er delt inn i flere gruppesoner og én presentasjonssone. Hver gruppesone har plass til fire­fem deltakere, og aktiviteten samles rundt én kraftig arbeidsstasjon og én stor TV­monitor. I presentasjonssonen var det installert et SMART Board. FutureLab har to hovedbruksområder; kurs og gruppearbeid. I tillegg kan laben utnyttes og brukes der det er hensiktsmessig som en del av undervisningen. Når det ikke holdes kurs er laben åpen for booking av studenter og ansatte ved UiT, med full tilgang til all programvare og utstyr. Det tilrettelegges også for fleksibel læring ved at rommet er utstyrt med webkamera og mikrofon, noe som gir mulighet for samarbeid uten at alle deltakerne er fysisk tilstede.

14

Futurelab i Mellomveien

3.3 Innovasjoncamp Høsten 2015 inviterte Senter for IKT i utdanningen lærerutdanningsinstitusjonene i landet til innovasjonscamp. Vi ble også oppfordret til å ta med praksislærere og studenter. Hensikten med å delta på innovasjonscampen var å få frem gode idéer og utvikle konsepter for en ny type læringsarena, som kan gi konkrete innspill til utviklingsarbeid. Det var også et mål å bli kjent med og orientere seg i hva tilsvarende institusjoner er opptatt av når det gjelder IKT i lærerutdanningen. Spørsmål som ble stilt, var hvordan lærerutdanningene kan skape læringsmiljøer som er praksisnære og utvikle studentenes fagdidaktiske kompetanse, og hvordan lærerutdanningene kan legge til rette for ny pedagogisk praksis og bruk av teknologi i utdanningsløpene. Fra HSN reiste fire av medlemmene i prosjektgruppa, i tillegg til studieleder på GLU og en praksislærerer fra Heddal ungdomsskole. Innovasjonscampen var lagt opp slik at det først var en innledning med ulike foredrag og innlegg, deretter ble vi delt inn i grupper. HSNs deltakere ble fordelt mellom to grupper. Oppdraget var følgende: “Dere skal utforme et forslag til en nyskapende, innovativ læringsarena som vil styrke studentenes utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse.” Vi utviklet konsepter og skulle “pitche” våre forslag på tre minutter på dag to, i tillegg til å skrive et notat som ble lagt opp i en padlet. Gruppene med deltakere fra HSN utviklet konseptene “Mulighetsrommet” og “Broen”. Gruppa som utviklet Mulighetsrommet besto av tre deltakere fra HSN samt en ansatt ved UiO og en praksislærer fra Blindern videregående skole. Mulighetsrommet ble på det daværende tidspunkt utviklet som et konsept som kunne gå inn i arbeidet med forprosjektet for et digitalt læringsrom ved HSN. Slik vi da så for oss rommet, var dette en hovedarenda for møtet mellom teori og praksis for barnehagebarn, elever, studenter, og ansatte. Det ble også laget en modell av rommet og en video som forklarte mulige bruksområder. Som tidligere nevnt ble det i samråd med ledergruppa avgjort at det digitale læringsrommet skulle sees på som en egen enhet og ikke som hovedarenaen for GLU/BLU­rom. Dermed blir rommet prosjektgruppa lander på noe annerledes enn det som var tenkt i konseptet vi utviklet for innovasjonscampen. Vi hadde likevel

15

mange interessante diskusjoner rundt bruk, innhold og utforming av rommet, som vi tar med oss i denne sluttrapporten. Det var også nyttig å få et perspektiv fra fagpersoner utenfor HSN. Den andre gruppa bestod av to ansatte fra HSN, en praksislærerer fra Heddal ungdomsskole og en ansatt og en student fra HIST. Gruppa landet etterhvert på en løsning de kalte “Broen”. Utgangspunktet for gruppa var at de ønsket å bygge bro mellom praksisfeltet og høgskolen, derav navnet. Broen skulle være en skybasert løsning der alle studenter, lærere og lærerutdannere skulle kunne dele sine digitale undervisningsopplegg. Grunntanken var at lærerstudentene kun skulle forholde seg til ett nettsted for å utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse, der alle kvalitetssikrede og relevante ressurser lå samlet. Arbeidet med Broen gav oss interessante perspektiver på hvordan vi, i tillegg til å skape en fysisk arena, også må tenke verktøy og samhandlingssystemer på nett. En av hovedkonklusjonen fra de ulike gruppene er at vi trenger gode kvalitetssikrede databaser og nettsteder for å dele erfaringer, samt at viktigheten av å ha arenaer for å møtes fysisk for å lære av og med hverandre ble tydeliggjort. Et digitalt læringsrom vil være en slik arena. Sammen med gode diskusjoner, innblikk i andre fagpersoners utfordringer og tanker rundt studentenes utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse, var det i tillegg mye å ta med seg fra de andre gruppenes “pitcher” og notater (se padlet fra innovasjonscamp med video av pitchene + notater: http://no.padlet.com/vidar_holm/innovasjonscamp).

3.4 Skolebesøk London I London besøkte prosjektgruppa UCL (University College London), som er et av Englands eldste universiteter. Vi besøkte Department of Computer Science (datateknikk). Teaching fellow Rae Harbird, som tok imot oss, samarbeidet tett med UCLs lærerutdanning. Besøket var lagt opp med tre økter; to workshops og et foredrag. Den første workshopen dreide seg om et pedagogisk opplegg for begynneropplæring i C­programmering. Workshop nummer to dreide seg om pedagogisk opplegg for Python­programmering, mens foredraget dreide seg om UCL og prosjekter som gjennomøres ved dette universitetet, i tillegg til å grundig gjøre rede for IKT og programmering i læreplaner i England og i engelsk skole. I den første workshopen programmerte vi en enhet (egentlig en veldig liten datamaskin) som kalles en Engduino (se bildet under).

16

Engduino Dette er en enhet som egner seg godt til begynneropplæring i programmering. Besøket ga oss interessante perspektiver på hvorfor barn og unge bør ha grunnleggende kunnskaper om dette. I et digitalt læringsrom bør man derfor kjøpe inn et sett med Engduino­enheter, eller tilsvarende (for eksempel Arduino eller Rasperry Pi). Vi besøkte også City Heights Academy, en ungdomsskole/vgs, med elever fra 11 til 18 år. Skolen åpnet i september 2013. Det var da vice principal Paul Guerin som samlet de fremste lærerne innenfor digital bruk i undervisning i sitt nye lærerteam. Guerin innførte bruk av flere av Googles løsninger fra verktøyserien Google Apps for Education https://www.google.com/edu/. Blant annet tok de i bruk Google classroom som læringsplatform.

Guerin og teamet hans fikk et raust budsjett til innkjøp og etablering av den digitale læringsplattformen. I steden for å kjøpe inn dyrt Apple­utstyr ble midlene blant annet investert i Google Chromebooks, noe som skal ha resultert i at pengene strakk mye lenger. Han mener Chromebooks fungerer både bedre og raskere enn iPad og Mac. Han hadde også et utsagn som gikk på at iPad var for å konsumere, mens Chromebooks oppfordret til aktiv læring og produksjon av kunnskap, noe prosjektgruppa stiller seg undrende til. Guerin hevder at de omtrent ikke trenger sørvis for å opprettholde driften av Google Apps og Chromebooks, derfor bruker de disse ressursene til å ytterligere forbedre og fornye måten å drive undervisning med digitale løsninger.

I tillegg til å snakke entusiastisk om Google Apps for Education og Google Chromebooks, viste Guerin eksempler på arbeid med koding i Codecademy og videoarbeid og deling i den skybaserte løsningen wevideo. Materialet som ble utarbeidet her kunne videre deles i Google drive.

Vi fikk omvisning i klasserommene der studentene arbeidet med verktøyene. Det ble lagt vekt på at det var opp til læreren å ta i bruk verktøyet på ønsket måte, siden læreren tross alt var den som satt på den faglige profesjonen. Slik det hadde utviklet seg på denne skolen var det språklærerene som i størst grad brukte de digitale løsningene i undervisning.

Basert på erfaringene og refleksjonene som vice principal Paul Guerin presenterte fra City Heights Academy digitale satsing, bør det digitale læringsrommet planlegges ut ifra en tanke om

17

at økonomien og dermed mulighetene til å gjøre digitalt innkjøp i de ulike barnehagene og skolene i Norge er svært varierende. Det digitale læringsrommet bør, i den grad det er teknisk mulig, representere og vise til ulike alternative mediepedagogiske løsninger, fremfor å ensporet dyrke en leverandør.

Det digitale læringsrommet bør dessuten undersøke de nett­ og skybaserte løsningene som denne skolen benyttet seg av. Google Apps for Education kommer stadig med nye tilskudd og løsninger for god digital undervisning. Codecademy er et godt alternativ for å lære om og lære å programmere. Weivideo er en god sky­basert løsning for deling av dokument og digitale arbeid. Det digitale læringsrommet bør slik tilby digitale løsninger som legge til rette for studenter som aktive medie­ og kunnskapsprodusenter. Her bør en få mulighet til å eksperimenter med digitale læringsaktiviteter, gjerne gjennom involverte bruk av ulike nettløsninger, delingsplattformer og sosiale medier.

Sist men ikke minst viser City Heights Academy erfaringer at underviserens motivasjon for å ta i bruk digitale verktøy og nettløsninger i egen undervisning må komme fra underviser selv. Det er disse som sitter på den faglige profesjonen og som har forutsetninger til å se hvordan verktøyene best mulig kan brukes og berike undervisningen.

I tillegg ble Ark Swift Primary Academy besøkt. Dette er en barneskole, og besøket var interessant både pedagogisk og teknologisk. Ark­systemet jobber særlig med barn fra områder med lav sosioøkonomisk status, og har en høy andel av flerspråklige og nyankomne til Storbritannia. Skolen fokuserer særlig på å gi disse barna framtidsmuligheter. Den lokale skoleledelsen ser på bruk av teknologi som en vesentlig del av denne utviklingen. Skolen er en «showcase school for Microsoft», men ser at andre leverandører som Apple og Google gjerne har løsninger som kan komplettere det tilbudet de har i dag.

Det som særlig vakte interesse, var hvordan man på denne skolen hadde innredet klasserommene. Det var valgt møbler som la til rette for god flyt i undervisning, og som skulle bidra til å minimalisere utfordringer i overgangssituasjoner. På omvisningen fikk vi se flere klasser under aktiv bruk av interaktive tavler, plassert i arbeidshjørner med barn sittende på gulvet og lærer tett på i intensive arbeidsøkter. Vi så også seksåringer som jobbet på individuelle laptoper kombinert med forflytning til «sofa­amfi» med interaktiv tavle for kort undervisningsøkt.

Zioxi står bak inventaret og møblene til Swift School. Firmaet er internasjonalt og arbeider ut ifra målet om å skape innredning som inspirerer til læring. I produktkatalogen finner en for eksempel møblering, oppbevaring, ladesett og ulike typer projektorer. Dette er et eksempel på en leverandør det kan være aktuelt å bruke når en skal utstyre digitalt læringsrom på campus Notodden.

18

Datarom Ark Swift Primary Academy

3.5 Bett En del av forarbeidet og grunnlaget for denne rapporten var en studietur til Bett (British Educational Training and Technology Show). Bett er et årlig arrangement i London. Det er en stor messe med utstillere, parallelle konferanser og presentasjoner fra ulike kategorier innen utdanningsteknologi. Hovedinntrykket fra årets Bettshow er hvor slående fokuset på fysiske gjenstander, materialer og objekter er ­ dette tar vi med oss inn i det digitale læringsrommet. Gjennom besøket på Bett og skolebesøkene fikk gruppa større innsikt i det engelske skolesystemets bruk av IKT i læring, både på læreplannivå og konkret nivå. Vi fikk ideer om hva som bør inn i den digitale læringslaben, og i tillegg ideer om hva som kan gå for seg der og hvilke aktiviteter vi skal legge til rette for. Vi har dessuten fått nye perspektiv på vårt eget skolesystem i sammenligning med det nordiske og det britiske. Nordic@bett er et stort arrangement i regi av ulike aktører i de nordiske landene (blant annet Senter for IKT i utdanningen). Her fikk skoleelever og lærere fra Finland, Sverige, Norge og Danmark synliggjort hvordan IKT i læring brukes i skolen. Fra den britiske konferansieren fikk vi fortalt at resten av Europa så til nettopp Norden når det var snakk om læringsteknologi i skolen. Slående var det at de nordiske landene hadde mer ressurser og større økonomisk handlingsrom. Det var påtakelig at det bare var den norske klassen som ensidig satset på iPad og Apple­produkter. Dette kan kanskje ses i sammenheng med de erfaringene vi samlet oss på skolebesøk, der argumentet for valg av teknologi stadig endte opp i knapp økonomi, og der de som hadde ansvaret for utvelgelse og rigging av læringsteknologi på de ulike skolene ble tvunget til å finne fram til andre og rimeligere løsninger. Utfra dette kan vi konkludere med at det digitale læringsrommet bør representere, og gjerne ligge i front av, den digitale utviklingen i norsk skole. Samtidig bør læringsrommet gi en bred (og leverandør­uavhengig) presentasjon av tilgjengelige læringsteknologiske løsninger. For en mer utførlig beskrivelse av studieturen til London og Bett, henviser vi til følgende innlegg på HSNs e­blogg: http://eblogg.hit.no/2016/01/27/bett­2016/

19

3.6 SPOT – konferansen Gruppa var representert på Statped­konferansen om teknologi og spesialpedagogikk som ble arrangert i november 2015 som en todagers konferanse med nærmere 440 deltakere. Konferansen bestod av seminarer, plenumssesjoner og workshops. I tillegg var det ulike utstillere som viste frem både teknologiske løsninger, produkter og tjenester. SPOT­ 2015 ble åpnet av Trond Giske, som i sin tale slo fast at “det er nesten en forbrytelse å ikke utforske de mulighetene som teknologi gir oss i opplæringen”. I plensumssessjonene ble også satt fokus på tema som bruk av teknologi for å forbedre undervisning, læring og ytelse (Professor Dave L. Edyburn), praksisnære beretninger om bruk av teknologi som støtte i hverdagen (Jenny Ström) og adaptive læresystemer og omfattende læringsanalyse i pedagogikken (Arne Krokan). Konferansen hadde i utgangspunktet et spesialpedagogisk fokus, men ut i fra deltakelsen (primært lærere, barnehagelærere, spesialpedagoger og ppt­ansatte) og tematikken, sitter vi med et inntrykk av at resultatet av både workshops og seminarer ble diskusjoner og ideutveksling om hvordan tidlig innsats, tilpasset opplæring og inkludering kunne realiseres for alle. Av produktene som ble vist fram vil i først omgang 3D­printere og læringsroboter være aktuelle på et digitalt læringsrom. SPOT og Bett er begge konferanser som peker fremover og viser en del muligheter i form av produkter og bruk av produkter. Samtidig er dette konferanser som sier noe om hva som er aktuelt ute i praksisfeltet her og nå. Tendensene peker mot økt bruk av nettbrett og økt fokus på bruk av elevenes egne digitale verktøy (pc, nettbrett, smarttelefon) også omtalt som BYOD (bring your own device). Samtidig er det fokus på digitale læremidler både i form av pensumlitteratur/faglitteratur som e­bøker eller interaktive bøker og ulik programvare og applikasjoner som kan bringe inn nye elementer, og ikke minst gjøre lærestoffet tilgjengelig på nye måter. I dette ligger også et økt fokus på multimodalt lærestoff med film, bilder, tekst og lyd i ulike kombinasjoner. Ulike teknologier gir muligheter, men bruken av den er avgjørende for hvilken effekt vi får. Ved HSN bør vi ha som en målsetting at vi skal utdanne pedagoger som ser mulighetene i teknologien, men lar pedagogikken styre teknologien og ikke omvendt. Dette krever kunnskap og praktisk utforskning.

3.7 Behov og erfaringer fra ulike fagområder og prosjekter ved EFL Alle i prosjektgruppa har jobbet med bruk av IKT i undervisningen i eget fag og i eget FOU­arbeid. I dette avsnittet beskrives noen av disse erfaringene, og hvordan vi kan utnytte et

20

digital læringsrom i det videre arbeidet. Vi vil også trekke inn erfaringer fra kolleger i andre fagseksjoner og med andre erfaringer. Det må understrekes at dette er noen eksempler fra fagområdene vi representerer. Innenfor rammene av forprosjektet var det ikke mulig å hente inn uttalelser fra alle fagområdene. Dersom rommet skal realiseres bør alle fagseksjonene bli invitert til å komme med innspill og forslag til hva læringsrommet skal inneholde og hvordan det kan utnyttes.

3.7.1 Digitale verktøy for bruk i flere fag Mye digitalt utstyr er relevant å bruke innenfor flere fagområdet. Her følger beskrivelser av noen verktøy som kan være interessante i et digitalt læringsrom og som flere fag vil ha glede og nytte av. i­Theatre På Bett besøkte gruppen en stand som markedsførte i­Theatre.

i­Theatre Verktøyet kan brukes til arbeid med animasjonsfilmer og digitale fortellinger for barn. I­Theatre passer etter vår oppfatning for barnehagebarn og for elever i de laveste trinnene i skolen. Redskapet er utformet og tilpasset disse i minste detalj. De ulike funksjonene er samlet i samme møbel med skuff til skanner, innfelt touchskjerm og usb­plugger med mer. Alle løse redskap er formet til håndterbare enheter tilpassa små barnehender. Gjenkjennelige og forståelige symbol gjør det svært enkelt for også de aller minste å manøvrere og navigere seg fram til ulike funksjoner. De ulike redskapene vil barna senere vil finne igjen i applikasjoner på nettbrett og datamaskiner, blir gjennom dette redskapet synlige og fysiske og vil gi dem en kroppslig erfaring med funksjonene. Slik kan en til en viss grad motvirke den frykten noen skeptikere har med at det digitale mediet fjerner barnets forståelse knyttet til sammenhengen mellom sin egen handling og operasjonen som skjer i mediet. Barnet kan selv håndtere alle deler av prosessen helt fra egne tegninger eller formede to­dimensjonale objekt, digitalisering av disse i skanner,

21

justering og animering av disse i animasjonsprogram og produsering av lyd og effekter. Verktøyet legger til rette for at barnet får en god flyt og opplever sømløs sammenheng mellom den fysiske og digitale verden. Det er også viktig å trekke fram at sluttresultatet blir av god kvalitet, noe som ofte blir en utfordring når små og uerfarne barnehender skal fotografere og håndtere andre funksjoner i for eksempel iPad (en vil finne en del av de samme funksjonene i applikasjonen PuppetPals). Skanneren ligger stabilt og fastmontert, fokuserer skarpt og justerer riktig lysstyrke og kontrast av seg selv. De fleste fag vil nok se nytten av et slikt verktøy, men i første omgang er det mest nærliggende å tenke seg at språkfag med sine digitale fortellinger og lignende, samt kunst og håndverksfag, der en arbeider med både bilde og animasjon, vil ta i bruk verktøyet. Denne filmen gir en kort presentasjon av i­Theatre: http://radix.hit.no/efl­kunst­og­handverk/diptic­mov Active Floor På Bett besøkte gruppen standen til Active Floor. Active Floor er et stort interaktivt gulv som stimulerer til bevegelse. Det er aktuelt for alle aldre– og kan være aktuelt for alle fag. Deltakeren løser oppgaver gjennom spill som fordrer bevegelse og forflytning på gulvet. Teknologien ligger i takmontert prosjektør og kamera med bevegelsessensor, og kan slik brukes på alle slags underlag. Dette betyr at barna ikke behøver stå i fare for å ødelegge en skjerm eller et lerret. Lærere utvikler oppgaver/spill, som kan deles i en cloud­portal, slik at en også nyttiggjør seg ressurser utviklet av andre brukere. Her er noen bilder av Active Floor.

Active Floor

22

Active Floor Det finnes en stor base med spill og pedagogiske opplegg, og det utvikles stadig nye. Som stikkord kan vi her nevne differensiert undervisning og økt motivasjon gjennom aktivt «spill og lær». Her er mer informasjon om Active floor: https://www.edumax.no/nb­no/bilde/interaktiv­gulv/active­floor?returnurl=%2fnb­no%2fbilde%2finteraktiv­gulv%2f%23100203 Det bør i denne sammenheng nevnes at vi så også på løsninger for touch­funksjoner på bord. Det er ulike teknologier å velge mellom, for eksempel flatskjerm med ti punkts touch med løsning for montering på bord. Det finnes også løsninger der teknologien ligger i projektor og kamera, ikke i bordet (jf. Active Floor). Her er et eksempel på det: http://radix.hit.no/efl­kunst­og­handverk/diptic_1_­mov Active floor med alle dens muligheter for samlek og samskaping er også et verktøy som er interessant for samme aldersgruppe. Til presentasjon av ulikt visuelt og formgivningsfaglig teoretisk materiale vil ulike løsninger innenfor intertaktive tavler og flatskjerm være aktuelt. Google Cardbord Google Cardboard hevder å kunne ta elevene dit skolebussen ikke kan gå. Gjennom en applikasjon som kan lastes ned til elevens egen mobiltelefon, får en tilgang til lærestoff. Det ligger allerede en del ressurser tilgjengelig i Google play, men det skal også være mulig å lage 3D­scener selv. Eleven vil også trenge en brille i papp som mobiltelefonen pakkes inn. Disse brillene skjermer for sidesyn, og hjelper eleven til å få fullt fokus på lærestoffet. Brillene er rimelige og koster fra et par hundre kroner og oppover. Når eleven plasserer brillene på egen nese, kan læreren veilede og styre heile klassen inn i ulike tredimensjonale verdener.

23

Brille til Google Cardboard Turen kan for eksempel gå til havet, der læreren viser ulike typer haier og forteller om deres egenart. En kan også ta klassen med til den kinesiske mur, eller ulike sentrale arkitektoniske bygg og kunstobjekt. Med andre ord kan dette være aktuelt i naturfag, historie, geografi, kunst og håndverk og språkfag ­ og sannsynligvis andre fag i tillegg. Læreren har hele veien full kontroll på hvor elvene kikker og om de følger med. Vi ser mange muligheter med dette eller tilsvarende verktøy. I alle fag vil det være en god måte å sette i gang en økt, vekke interesse og skape engasjement. Verktøyet får også et stort pluss for å være så enkelt og lett tilgjengelig og at det tar utgangspunkt i de digitale enhetene som allerede er i klasserommet.

3.7.2 Matematikk Matematikkfaget er et av fagene som arbeider mye med digitale verktøy i undervisningen. Noen av de aktuelle verktøyene som brukes er regneark, GeoGebra, nettbrett, videoprogram og SMART Board. Så langt har dette arbeidet blitt gjort på de tradisjonelle klasserommene og L­316. På noen områder fungerer dette greit, men et digitalt læringsrom vil gi langt bedre muligheter til å jobbe med slike verktøy. Det er flere og flere kommuner som satser på bruk av nettbrett i undervisningen. Når vi har jobbet med dette i undervisningen, har studentene tatt med seg sitt eget nettbrett der de har testet ulike apper og drøftet hvordan disse kan brukes i undervisningen. Her har vi stort sett holdt oss til gratis apper. I et digitalt læringsrom kan vi ha et klassesett med nettbrett tilgjengelig der vi installerer appene som vi mener det er nyttig at studentene skal gjøre seg kjent med. Da sikrer vi at alle har tilgang til de samme appene samtidig, og vi slipper å bruke tid på at studenter skal lete frem appene og installere dem i timen. Også i arbeidet med interaktive tavler vil vi ha mye større muligheter med et digitalt læringsrom enn det vi har i dag. I et digitalt læringsrom kan vi ha flere tavler tilgjengelig, slik at studentene

24

får anledning til å prøve dem ut på en helt annen måte enn det vi har i dag, når det gjerne bare er en tavle tilgjengelig i klasserommet.

3.7.3 Kroppsøving Innenfor kroppsøving er det flere områder som er interessante med hensyn til å bruke digitale hjelpemidler. Pulsmålinger og analyse av målingene er et eksempel. Det finnes pulsklokker på markedet som også har innebygget GPS.

Polar M400, kombinert puls og GPS klokke. Det er mulig å overføre data fra klokken til både nettbrett og smarttelefoner ved hjelp av en app. Dette gjør det svært enkelt for elevene /studentene å få tilgang til målingene. Både analyse og puls og GPS­spor er interessante å studere i kroppsøvingsfaget, og et digitalt læringsrom gir gode muligheter til å kunne gjøre dette. Et klassesett med kombinerte puls­/GPS­klokker vil være en nyttig utrustning av læringsrommet. Bevegelsesanalyse er et annet område der kroppsøvingsfaget vil ha stor nytte av et digitalt læringsrom. Bevegelsesanalyse består kort sagt av filmopptak, redigering av film og presentasjon med analyser av bevegelsen med blant annet kraftvektorer. I et digitalt læringsrom vil vi kunne ha dette utstyret tilgjengelig, og på den måten arbeide med temaet på en effektiv måte. Spensthoppmatter er matter som kan brukes til å få relativt nøyaktige resultater fra en hopptest.

Spenstmatte Ved hjelp av medfølgende program beregnes hopphøyde ut fra svevtiden, tiden mellom hoppmatten forlates og landing. Dette gir gode resultater til bruk i testing eller trening. Med matten kan det også gjøres frekvensmålinger i f.eks. høye kneløft. Programmet støtter de

25

vanligste hopptypene: Knebøyhopp, svikthopp, fallhopp og gjentatte hopp, samt frekvensmålinger. Matten kan lett pakkes sammen og settes på lageret når den ikke er i bruk.

3.7.4 Naturfag Naturfag er et fagomårde der bruk av digitale verkøy gir gode muligheter til å øke læringen og forståelsen av faget. Noe utstyr som brukes i naturfag vil være hensiktsmessig å koble opp mot interaktiv tavle slik at resultatene kan vises der. Eksempler på dette er human­biologisk digitalt måleutstyr og digitale mikroskoper. Et instrument som vil være nyttig i naturfagsundervisningen er varmekamera. De kan brukes til å måle temperaturforskjeller på ulike områder. Det er nå kommet varmekameraer som kan kobles direkte til iPad, slik at bilde vises direkte på iPad­skjermen. Bildet under viser et varmekamera koblet til en Iphone, men det fungerer like bra til iPad.

Varmekamera koblet til Iphone Kameraet styres gjennom en app som fritt kan lastes ned. Et varmekamera av denne typen koster ca. 2500 kroner og vi mener det vil være hensiktsmessig å ha et sett av disse i læringsrommet. Timelapse er et annet område som er interessant innenfor naturfag. Timelapse er kort fortalt det motsatte av slow motion, et videoklipp der tiden går (mye) raskere enn normalt. I naturfag kan det for eksempel være aktuelt å fotografere skyene og lage en film som viser hvordan disse forandrer seg, eller utviklingen av en blomst i hurtig tempo. Med dagens teknologi kan en for eksempel enkelt lage timelapsefilmer med iPad uten noe spesielt tilleggsutstyr. Her er et eksempel på en timelapsefilm som Per Ola Juusola har laget: https://www.youtube.com/watch?v=lY7Qgz2K0Os&feature=youtu.be

26

Det finnes enheter på markedet nå som kan måle forskjellige fysiske størrelser som f. eks PH, lysstyrke, lyd, bevegelse, spenning, strømstyrke og annet. Et eksempel på en slik enhet er LABDISC. Dette er en enhet som vil være nyttig i naturfag, men også innenfor matematikk er den interessant. LABDISC består av 15 forskjellige sensorer.

LABDISC Målingene fra LABDISC kan enkelt overføres både til PCer, nettbrett og smarttelefoner, der dataene kan analyseres. Målingene fra LABDISC kan også brukes i matematikkfaget, da dette gir mulighet til å lage matematiske modeller ut i fra målingene som er gjort, samtidig som det kan være med å bidra til en bedre forståelse av de fysiske lovene. LABDISC er også liten i fysisk størrelse og noe en enkelt kan ta med seg ut i skolen.

3.7.5 Norskfaget 5

Det er mange av verktøyene i det digitale læringsrommet som er aktuelle å ta i bruk for å bygge digital kompetanse i norskfaget. Det planlagte læringsrommet vil utgjøre gode rammer for å holde skriveverksted/verksted for arbeid med multimodale tekster og innleveringer i norskfaget. Særlig sistnevnte kan kreve særlig programvare som studentene ikke har på egne maskiner slik som eksempelvis bilde­ og videoredigeringsverktøy. Rommet vil også gi gode muligheter for gruppearbeid og kollektive læreprosesser samt lærerveiledning under tekstskapingsverkstedene. Når det gjelder multimodal tekstskaping for de minste, vil særlig didaktisk bruk av iPad (jf. Kruse doktorgradsarbeid in progres) og i­Theatre være relevant for studentene. I opplegg med fokus på bilde­tekst samspill, er det opplagt å tenke tverrfaglige digitale prosjekter mellom norskfaget og kunst og håndverk. Videre vil det være aktuelt å holde workshops der studenter, med hvert sitt nettbrett, kan bli kjent med ulike relevante apper for lese­ skriveopplæring, multimodal tekstskaping, bildeskaping samt digital litteratur og bildebokapper. Innenfor eksempelvis lese­ skriveopplæring og grammatikkundervisning tilbyr interaktive tavler mange muligheter for dynamisk og interaktivt læringsarbeid i norskfaget. Den digitale

5 Underkapittelet “Norskfaget” er ført i pennen av Kirsten Linnea Kruse

27

læringslabben vil gi gode muligheter for en veksling mellom kursopplegg for hele grupper og for at mindre grupper kan få «hands­on», teste ut tavlene og lage egne digitale læringsressurser. For nettstudenter vil det å legge til rette for multimodale tekstverksteder/ praktisk arbeid med interaktiv tavle og nettbrett være en ypperlig måte å skape relevant læringsarbeid under samlinger. Det digitale læringsrommet vil også egne seg godt for at studenter kan tilrettelegge digitale læringsaktiviteter innenfor norskfaget som kan prøves ut av elever som kommer på besøk til Høgskolen og til den digitale læringslabben.

3.7.6 Pedagogikk og spesialpedagogikk Et digitalt læringsrom vil kunne ha stor betydning for den pedagogiske tilnærmingen og tilretteleggingen for barn og unge i både skoler og barnehager. Bruk av teknologi har i seg selv en inkluderende tendens, særlig fordi teknologi gjør det lettere å jobbe på ulike nivå med samme tema og samme verktøy. Ulike digitale verktøy og teknologien i seg selv gir barna og elevene mulighet til å dele, samhandle, utforske og kommunisere. Dette er igjen noe som gir ferdigheter som er nødvendige for læring i et livslangt perspektiv, og som er en forutsetning for å delta i både samfunnet og arbeidslivet. Det er vår rolle å hjelpe barn og elever på denne veien. I tillegg gir det en utvidet mulighet til å inkludere barn/elever med behov for ekstra tilpasning. For at dette skal foregå på en inkluderende måte må læreren, barnehagelæreren og spesialpedagogen ha kunnskap om og kjennskap til ulike verktøy og ikke minst erfaring med bruk av verktøy. I et digitalt læringsrom gir vi muligheten til at studenter, ansatte og andre fagpersoner som jobber med barn og unge kan bli trygge på enkelte verktøy, og samtidig være i et inspirerende miljø der de kan se muligheter de kan ta med seg i sin yrkesutøvelse. I de tidlige faser ble det digitale rommet omtalt som mulighetsrommet. Det fleksibe aspektet som ligger i dette er det viktig å ivareta både når det gjelder utforming av rommet, valg av utstyr og et dedikert ansvar til å følge med i videre utvikling av både utstyr og pedagogiske muligheter. Det å trekke frem teknologi som er av særlig betydning for pedagogikkfaget er mindre relevant enn å trekke frem (digital)pedagogisk kompetanse som et verktøy i å ta i bruk de ulike teknologiene. Vi kan likevel fremheve touchteknologi, adaptiv læring, talesyntese, læringsroboter, digitale hjelpemidler for alternativ­ og supplerende kommunikasjon, 3D­printer og ulike muligheter og vektøy som kan brukes til formidling og skapende prosesser (for eksempel I­theatre) Som et eksempel kan vi trekke frem Zeno. En sosial robot som i utgangspunktet har sitt potensiale i å bidra til sosial læring i form av at den både leser, kjenner igjen og kan vise ulike uttrykk. Zeno kan bidra i læringen i å uttrykke empati, tilpasse atferd i sosiale situasjoner, forstå følelser og være en motivasjonsfaktor i læring. Den kan søke opp adekvat informasjon på forespørsel og programvaren i roboten er open source, slik at arbeid med Zeno også kan være et prosjekt med tanke på programmering. Bruksområdet strekker seg fra studenter som ønsker

28

å lære programmering i praksis, til læringsvenn for barn og elever til tiltak for barn med behov for tilrettelagt opplæring i forbindelse med vansker i autismespektret.

Zeno robot Her er en forklaring på hva Zeno er og hvilke muligheter som ligger i teknikken og programvaren http://www.youtube.com/watch?v=J6HpVaIEXHM

3.7.7 Kunst og håndverk

Møtet mellom digitale ferdigheter og kunst og håndverksfaget har gått sent, og mye av grunnen er trolig at det har vært uklart hva denne ferdigheten skal bety og inneholde i faget. Mye av nølinga kommer nok også av at faget står ved et veiskille der en lurer på om det skal formidle ferdigheter som er i ferd med å gå tapt, eller ta et ansvar for å heve kvaliteten på den delen av faget som barn og unge daglig omgås med gjennom for eksempel bilde, video og sosiale medier. Mye av undervisningen i kunst og håndverksfaget utføres dessuten i spesialrom og verksteder, derfor blir ofte det digitale en avskjermet og isolert del av faget fremfor å være integrert i faget på lik linje med andre ferdigheter og verktøy. Da nettbrett kom gav det nye muligheter for å jobbe digitalt på en integrert måte. Berøringsskjermen åpnet dører til nye måter å jobbe intuitivt og direkte med teknologi. Nettbrettet kan lett tas med inn i ulike verksteder, og inneholder dessuten funksjoner og verktøy som allerede brukes og er blitt en naturlig del av kunst og håndverksfaget som foto og filmverktøy, animasjon og fimredigeringsprogram, tegneverktøy, fotoredigeringsprogram, 3D­design og arkitekturprogram. Det finnes dessuten mye tilleggsutstyr som vil være aktuelt å koble til nettbrettbruk som for eksempel penner, pensler, fotolinser, mikroskop og lignende. I tillegg til nettbrettet, er det selvsagt annet digitalt utstyr som også vil være aktuelt for faget. Til foto og filmarbeid trengs programvare og utstyr. Når dette er sagt, må også nevnes at det allerede er etablert et film­ og fotostudio i det tidligere bomberommet i A­bygg. Dette bør kobles

29

på utviklingen av det digitale læringsrommet. Rommet er rigget og utstyrt med programvare og datamaskiner, fotoapparat, videokamera, lydrigg, lys og avanser 3D printer retter mot undervisningen på IFF. Utlån og bruk av en del av dette utstyret bør kunne samkjøres med en del bruken i det nye digitale læringsrommet. Det vil også være aktuelt med enkel programvare for 3D­modellering, arkitektur, tegning, bilde og fotoredigering, film og animasjon for PC.

3.7.8 Koding i skolen De siste årene har det blitt et større fokus på programmering i skolen. Blant annet har initiativet Lær kidsa koding, en frivilling bevegelse, initiert Kodetimen ­ en skoletime med programmering tilrettelagt for elever på alle klassetrinn. Lær kidsa koding melder om at opp under 50 000 norske elever var med på kodetimen i 2015. Fra høsten 2016 vil koding bli innført som valgfag på ungdomstrinnet for 146 utvalgte skoler. Dette er en prøveordning for skoleårene 2016/17 og 2017/18. I det nye valgfaget skal elevene blant annet lære hvordan datamaskiner og ulike dataprogram fungerer. De skal også få opplæring i programmeringsspråk og deres bruksområder. Eksempler på oppgaver elevene kan få er å programmere egenutviklede roboter, og å lage enkle dataprogram eller animasjoner. Statsråd Rød Isaksen sier at å lære å kode gir elevene nye metoder for problemløsning, og muligheter til å jobbe kreativt. Å ta koding, spillprogrammering og 3D­design inn i skolen kan gjøre fagene mer relevante og motiverende. (Regjeringen.no, 2016). På bakgrunn av den økte satsingen på koding i skolen, er dette noe som vi bør tilrettelegge for i det digitale læringsrommet. I kapittel 3.4 beskrev vi Engduino, som er liten enhet der barn kan lære grunnprinsippene for programmering. Vi tror det vil være fornuftig å utstyre læringsrommet med et klassesett med Engduino eller andre tilsvarende enheter. Med et klassesett med slike enheter vil vi kunne være med å bidra til at elever får en innføring i temaet. Engduino er liten i størrelse og forholdsvis rimelig i innkjøp. De er ikke større enn at de enkelt kan fraktes rundt til skoler.

3.7.9 Utviklings­ og forskningsprosjekt i barnehager Nordplus­prosjektet Digital Learning in Preschools er et nordisk prosjekt om digital læring i barnehager. Det omfatter både utviklingsprosjekter i deltakende barnehager, og forskningsprosjekter fra de deltakende høgskolenes og universitetenes side. I prosjektet, som har deltakere fra Norge, Island, Finland, Danmark og Sverige, har vi fått anledning til å besøke barnehager i de ulike landene for å se hvordan det arbeides med digitale verktøy i barnehagene. Fra vårt ståsted er det påfallende fokus i barnehagene på hvordan man tar digitale verktøy inn i barnehagene, og hvordan man (den ansatte) skal lære seg å bruke dem. Vi savner mer refleksjon rundt den pedogagogiske bruken av verktøyene. Derfor vil det være nyttig med en

30

arena der barnehagelærerstudentene allerede i studiene får mulighet til å reflektere over hvilke verktøy som er hensiktsmessig å bruke, og hva som er hensiktsmessig bruk av dem. Det blir derfor enda mer tydelig at dette må bli en viktig del av utdanningen for barnehagelærere. Disse observasjonene stemmer godt overens med resultatene Senter for IKT i utdanning kommer frem til i sin kartlegging av barnehageansattes tilgang, kompetanse og holdninger til bruk av digitale verktøy i barnehagen (Barnehagemonitor 2015). Senter for IKT i utdannning har i flere år gjennomført kartlegginger av barns tilgang til og bruk av teknologi . Selv om tilgang til for eksempel nettbrett er mer enn doblet siden den første kartleggingen i 2013, sier fremdeles 40 prosent av barnehageansatte at de har tilgang til nettbrett, men bruker dem sjelden eller aldri i arbeid med barna. Det er flere grunner til at nettbrettet blir liggende, blant annet sier flere at de ikke ser de pedagogiske mulighetene i mediet. Kartleggingen viser dessuten at det er stor uenighet blandt de ansatte om digitale verktøy hører hjemme i barnehagen. Her er imidlertid rammeplanen tydelig; digitale verktøy skal inngå i det pedagogiske arbeidet. Prosjektleder for Barnehagemonitor, Helle Jacobsen, uttaler for NRK følgende:

Barna bør i større grad få oppleve å bruke digitale verktøy til å være kreative, utforskende og som læringsverktøy, fremfor å bruke dem hovedsakelig til passiv underholdning. Dette forutsetter imidlertid at de voksne selv har den digitale kompetansen som skal til for å bruke digitale verktøy kritisk og kreativt i det pedagogiske arbeidet. (http://www.nrk.no/ytring/ikke­mest­mulig_­men­best­mulig­1.12835227)

Det er med andre ord viktig at vårt digitale læringsrom legger til rette for å øve god digital kompetanse, samtidig som en undersøker og utforsker hvordan verktøyene kan brukes kreativt som læringsverktøy. Undersøkingen viser også at halvparten av de barnehageansatte syns det er vanskelig å bruke digitale verktøy til å skape noe og være kreative. Igjen blir det viktig å styrke den enkeltes students profesjonsfaglige digitale kompetanse, særlig innenfor områdene for produksjon og digital dømmekraft.

4 Læringsrom ­ utforming Ut fra prosjektgruppens mandat vil det digitale læringsrommets primære formål være å bidra til å skape et rom for digital utforskning og kompetanseheving. Det vil være et rom som kan brukes av ulike grupper, og til ulike formål. I tråd med den raske utviklingen på området er det nødvendig at rommet er fleksibelt. Dette gjelder både utforming og innredning av rommet og for muligheten å supplere og bytte ut utstyr i takt med utviklingen.

Det er viktig at møbler og utstyr ikke begrenser bruken, men snarere legger til rette for lek, utforsking og kreativitet. Dette må både møbler, innredning, infrastruktur og utstyr bygge opp under. Erfaringene gruppa tok med seg fra studieturen til London støtter en slik tilnærming. Det var tydelig at en overvekt av årets Bett­utstillinger fokuserte på fysiske gjenstander i

31

kombinasjon med teknologiske løsninger. Rommet skal med andre ord også romme fysiske, sanselige konkreter, parallelt med digitale og skybaserte løsninger. Studentene våre skal utdannes til alle landets skoler og også utvikle seg til å bli digitalt kompetente lærere i framtidas skole. Utstyret i det digitale læringsrommet bør derfor gi et oversyn og utdanne studenter til å manøvrere i flere teknologiske løsninger og utvikle deres evne til selv å finne fram til de beste løsningene i deres pedagogiske arbeid. Den digitale utdanningen og utviklingen tar ikke slutt ved endt skolegang på HSN, det er snarere her den begynner. Vi skal gi studentene redskapene og kompetansen de vil trenge for å videreutvikle seg i alle landets kommuner. Dette kapitlet beskriver nærmere hvilke rom som kan være aktuelle å bruke og hvordan en mulig innredning av lokalene kan se ut. Prosjektgruppa har underveis i prosessen vært i kontakt med driftsavdelingen for å få innsyn i hvilke rom som kan være aktuelle til et digitalt læringsrom. Vi har blitt presentert for flere mulige lokaliseringer av læringsrommet. I dette kapittelet ser vi nærmere på disse, samtidig som vi vil komme med en konkret beskrivelse av hvordan et digitalt læringsrom kan innredes. I kapittel 5 tar for seg digitalt utstyr som det det kan være aktuelt å utstyre læringsrommet med.

4.1 Rom L­145 og L­148 Først ble L­145 eller L148 nevnt som aktuelle for et digitalt læringsrom. Prosjektgruppa tok utgangspunkt i L­145. L­145 ble sett som bedre egnet enn L­148 grunnet utforming og plassering i bygningen. Rommet ligger i første etasje og er om lag 140 kvadratermeter stort. Dette er et rom som i utforming og størrelse ville passe til det digitale læringsrommet. I tilknytning til dette rommet er det flere små rom. I hvilken grad disse små rommene kan brukes i tilknytning til læringsrommet er vi usikre på. Det ville være ønskelig om vi kan bruke noen av rommene blant annet til lager. På neste side har vi vist en svært forløpig skisse til hvordan det digitale læringsrommet kan se ut i nevnte rom.

Skisse av rom L­145 og tilhørende rom

32

4.2 Mat og helseavdelingen Imidlertid gjorde driftsavdelingen prosjektgruppa snart oppmerksom på den tidligere avdelingen for mat og helse (S­193 med tilsluttende mindre rom). Denne avdelingen anser prosjektgruppa som meget godt egnet til digitalt læringsrom. Rommet ligger sentralt i bygningen, i umiddelbar nærhet til inngangen mot den største parkeringsplassen. Dessuten ligger det nært biblioteket. Dermed blir det enklere for studenter og elever å bruke ressursene der i tilknytning til arbeidet i læringsrommet. Ved inngangen er det toalettrom og plass til en garderobe, der skoleelever og andre kan henge av seg yttertøy og sette fra seg sko. Det er allerede innredet to kontorplasser med glassvegg i området, og kontorplasser er som nevnt svært viktig. Det største rommet (S­193) gir god mulighet for inndeling i ulike soner, og rommet S­191 (tidligere vaskerom) kan tjene som en avdeling med tavler og Active floor. De mindre rommene S­192 (lager) og S­194 (lager og kjøl) kan tjene som lagerplass. Det er viktig med lagerplass i tilslutning til rommet, både til sikker oppbevaring av portabelt utstyr og som mellomlagring når nytt utstyr ankommer. På neste side følger en skisse som illustrerer hvordan avdelingen kan se ut. (I vedlegget har vi lagt ved en tegning i større format).

Tegning av læringsrommet For å få et bedre inntrykk av hvordan det digitale læringsrommet kan se ut, har prosjektgruppa laget en film som beskriver utformingen. Vi anbefaler at leseren ser denne filmen: https://www.youtube.com/watch?v=vJ7CDFb6m4w&feature=youtu.be?hd=1080 De neste kapitlene gir nærmere beskrivelser av læringsrommet.

33

Høgskolen jobber også med å få ferdigstilt et rom som kan brukes til innspilling av video. Dette rommet ligger ikke i tilknytning til læringsrommet, men rommene må likevel sees i sammenheng. Vi kommer til å gi en kort beskrivelse av dette rommet senere i kapittelet.

4.2.1 Hovedrommet Hovedrommet i avdelingen er på rundt 90 kvadratmeter. Dette rommet kan deles inn i fire soner, som vist på tegningen i foregående kapittel. Sonene bør ikke lukkes helt, men det kan settes opp lettvegger som går et stykke ut i rommet. Tribunen vil også fungere som skille mellom auditoriet og øvrige soner. Vi tror det er en fordel med en viss oppdeling av rommet, slik at sonene kan brukes uavhengig av hverandre. I en endelig utforming av rommet må det gjøres en vurdering av hvordan vegger skal settes opp med tanke på at det ikke skal bli for mye støy mellom sonene. Sone 1 I denne sonen er det arbeidsplasser der studenter/elever kan jobbe med det mobilt utstyr som for eksempel nettbrett, Engduino, LABDISC og annet. Sonen kan også brukes om det skal arbeides med programvare på PC som GeoGebra eller Excel. Bord med form som en regulær sekskant vil være fine å bruke. Vi har god erfaring med denne type bord fra rom L­316. Disse bordene utstyres med strømuttak og kablet nettilgang (Se bildet under). Alternativt kan bord med bordbrønn benyttes. I sonen kan vi ha 4­5 slike arbeidsplasser. Dette er en sone der studenter og andre brukere enkelt kan ta med eget utstyr (BYOD­prinsippet) til bruk på høgskolen.

Sekskantede bord Sone 2 Sone 2 kan utformes som et lite auditorium. Auditoriet kan for eksempel kan brukes om lærer ønsker å ha en felles gjennomgang/presentasjon av det som elevene/studentene senere skal arbeide med i rommet. Her er det rom for sitteplasser til rundt 30 personer og en interaktiv flatskjerm som kan brukes til å vise presentasjoner. Auditoriet kan også brukes om

34

elever/studenter skal presentere noe av det de har jobbet med på arbeidsstasjonene for resten av klassen. Ved IKT­senteret i Tromsø finnes et auditorium som vist på bildet under.

Auditorium ved IKT­senteret i Tromsø Denne innredningen er hensiktsmessig. Her kan omtrent 30 elever samles for en felles presentasjon. Tribunen er ikke egnet for at publikum skal sitte lenge i ro der, men til kortere presentasjoner og gjennomganger. Det digitale læringsrommet ved HSN kan møbleres på omtrent tilsvarende måte, med unntak av at vi anbefaler en større interaktiv flatskjerm på veggen mot sitteplassene. Tribunen er plassert på hjul, slik at den enkelt kan flyttes på om det er behov for større gulvareal til andre aktiviteter. Sone 3 Sone 3 er i utgangpsunktet bare et gulv, der vi kan trekke frem mobilt utstyr etter behov. I tegningen har vi tegnet inn tre i­Theatre­enheter. I­Theatre kan pakkes sammen på en svært enkel måte og settes på lageret når den ikke skal brukes.

i­Theatre når den er pakket sammen Da kan arealet i sonen brukes til andre ting, som f. eks å bruke spenstmappene i kroppsøving. Disse kan også enkelt pakkes bort når de ikke brukes. Vi ser det også som hensiktsmessig å sette inn et ovalt fysisk bord, der barn og elever kan lage tegninger som igjen kan brukes i i­Theatre­enheten. Bordet kan naturligvis også brukes til andre aktiviteter.

35

Sone 4 I denne sonen finnes en arbeidsplass der 4­5 studenter/ansatte kan jobbe sammen med ulike oppgaver og prosjekter. Arbeidsplassen utstyres med en kraftig datamaskin med relevant programvare. I tillegg settes det opp en mindre interaktiv flatskjerm som kan brukes til presentasjon. Arbeidsstasjonen er godt egnet til grupper som skal redigere og jobbe med videoer. Bildet under viser hvordan UiT har innredet en tilsvarende arbeidsplass på en av sine futurelaber. Arbeidsstasjonen kan naturligvis også brukes som en vanlig arbeidsplass, om det er behov for mer plass utover arbeidsplassene i sone 1.

Arbeidsplass ved Futurelab i Tromsø

4.2.2 Det lille rommet Rommet, som ligger i umiddelbar tilknytning til hovedrommet, er på rundt 30 kvadratmeter. Her er det kun vinduer på den ene veggen. Rommet egner seg derfor godt til installering av interaktive tavler. Det er mulig å sette opp en tavle på hver av de tre veggene, slik at vi tilsammen har tre tavler i rommet. Den ene tavlen kan plasseres på stativ, slik at den kan senkes. Da vil både barnehagebarn og personer i rullestol kunne bruke tavlen.

SMART Board på stativ Midt i rommet ønsker vi å plassere Active floor som er beskrevet i kapittel 3.7.1. Denne vil ikke komme i konflikt med tavlene, og rommet er stort nok til å ha begge deler der.

36

4.2.3 Videostudio Høskolen jobber for tiden med å ferdigstille et rom for innspilling av video. Dette rommet ligger innerst i 2. etasje i L­fløyen (L­216). Rommet skal innredes med nødvendig utstyr for opptak av video. Dette innbærer at det settes inn en kraftig datamaskin med nødvendig utstyr og programvare. I tillegg legges det vekt på å få gode lysforhold og god lydisolering. Siden det nå arbeides med å ferdigstille dette rommet, har prosjektgruppen vurdert at det ikke er nødvendig med et rom for å ta opp video i læringsrommet. Rom L­216 er imidlertid lite egnet til å redigere og ferdigstille videoer etter at opptaket er gjort. Arbeidsstasjonen i sone 4 kan derimot brukes til dette formålet, og sonen er spesielt godt egnet når det er flere involvert i å lage filmen.

5 Læringsrommet ­ utrustning og bemanning Kapittelet tar for seg hvilket utstyr som kan være aktuelt å utstyre læringsrommet med. Det må presiseres at dette er eksempler på utstyr som kan være funksjonelt i læringsrommet. Når det kommer til hvilket konkret utstyr et digitalt læringsrom skal romme, må en endelig beslutning tas på et senere tidspunkt. En del grunnleggende digitalt utstyr er felles for flere fagområder, og legger til rette for flerbruk og tverrfaglige oppgaver. Annet utstyr vil være særlig rettet mot ett, i noen tilfeller to og tre fag. Det er muligheter for å utvikle nye kombinasjoner av fag og prosjekter gjennom en del av utstyret som er tenkt inn i det digitale læringsrommet.

5.1 Klassesett med nettbrett og tilbehør Læringsrommet bør utrustes med et klassesett med nettbrett (30 stk). IPad har, som beskrevet i kapittel 3, anvendelser i mange av fagene. Nettbrettene utstyres med aktuelle apper for fagområdene som er relevante i lærerutdanningen. For å oppbevare og samtidig lade nettbrettene, er det hensiktsmessig å kjøpe inn to ladekofferter. Disse er på størrelse med en trillekoffert og er også utstyrt med hjul. De vil fungere både som oppbevaringsplass, ladestasjon og ikke minst er det enkelt å ta dem med ut fra læringsrommet om noen ønsker å bruke dem eksternt. Med ladekoffert kan også brukeren enkelt lade dem opp på eksterne oppdrag.

37

Ladekoffert til iPad Det må også etableres et system for hvordan nettbrettene kan oppdateres med nye apper på en hensiktsmessig måte.

5.2 Interaktive tavler og skjermer Interaktive tavler har etterhvert blitt ganske vanlig i norske klasserom. Det er SMART Board som har den klart største markedsandelen i norske skoler. I de siste par årene har interaktive flatskjermer kommet for fullt på markedet. Disse er per i dag vesentlig dyrere enn interaktive tavle. Forøpig er det få skoler som har investert i interaktive flatskjermer, hvilket antakelig skyldes prisen. Dette vil imidlertid endre seg de kommende årene, og etterhvert som flatskjermene blir rimeligere vil de sannsynligvis gradvis ta over for interaktive tavler. Den ene avdelingen i læringsrommet kan utrustes med 3­4 interaktive tavler og/eller skjermer. Formålet med dette er at vi kan legge til rette for at større studentgrupper kan få trening og erfaring i å bruke tavlene/skjermene når de er på samling. I dag er det vanskelig å gi en tilfredsstillende opplæring på dette når f. eks 30 studenter kun har én tavle til rådighet i klasserommet. En slik avdeling kan også brukes til videreutdanningskurs for lærere. Opplæring på interaktive tavler/skjermer er noe mange grupper etterlyser. Det er en rivende utvikling på dette feltet, og hvilke tavler/skjermer rommet bør utstyres med må vurderes ved en eventuell realisering av rommet. HSN har imidlertid noen tavler som enkelt kan flyttes inn på læringsrommet.

5.3 Større digitale verktøy Som tidligere skildret, ble gruppen entusiastiske over flere av de digitale løsningene presentert på årets Bett­konferanse. Særlig er det et par større verkøty vi ønsker å trekke med oss i det videre arbeidet med møblering av det digitale læringsrommet. Animasjonsverktøyet i­Theatre er ett av disse (se nærmere beskrivelse i 3.7.1). Gruppen anbefaler at det kjøpes inn tre i­Theatre enheter slik at flere grupper med barn kan jobbe med dette samtidig.

38

Det interaktive gulvet Active floor er en annen god digital løsning som gruppa anbefaler. Gruppa kom over flere leverandører og løsninger på denne typen gulv, men det var Active floor som etter vår vurdering utpekte seg med den beste løsningen (se nærmere beskrivelse i 3.7.1). Zeno robot er beskrevet i kapittel 3.7.6. Zeno­roboter eller andre tilsvarende roboter vil være nyttige verktøy i det digitale læringsrommet.

5.4 Klassesett med digitalt utstyr Til læringsrommet bør det kjøpes inn klassesett med utstyr som kan være med på å øke læringen og forståelsen av fagene. Dette utstyret skal være mobilt, slik at det enkelt kan taes med til andre deler av bygget og ut i skoler om det er behov for å bruke det der. Akkurat hva som bør kjøpes inn må naturligvis diskuteres mer inngående med fagseksjonene, men vi gir noen eksempler på mulig utstyr som kan være aktuelt å utruste rommet med. Noen enheter vil det være hensiktsmessig å kjøpe inn et helt klassesett (30 stk) av. Det er typisk enheter der elever/studenter jobber individuelt. Enheter som primært brukes der flere jobber sammen vil det være tilstrekkelig å kjøpe inn halve klassesett (15 stk) av. Utstyret vi lister opp under er nærmere beskrevet i kapittel 3.7. Hele klassesett (30 stk)

Puls­/GPS­klokker Engduino, Rapsberry Pi eller annen tilsvarende enhet Google Cardbord eller tilsvarende brille.

Mindre klassesett (15 stk)

LABDISC eller et tilsvarende produkt til å gjøre målinger i naturfag Varmekamera som kan kobles til telefon/nettbrett

5.5 Programvare Til PCen i sone 4 må installeres relevant programvare som er aktuell å bruke for studenter og ansatte. Her kan nevnes videoredigeringsprogram, bildebehandlingsprogram, tegneprogram, 3D­program, arkitekturprogram og annet. På de øvrige PCene installeres programmer som er hensiktsmessig for det de skal brukes til. På nettbrettene installeres det apper som er relevante for fagene og for arbeid i skolen. I tillegg må det også kjøpes inn apper som er utviklet for å behandle data fra andre digitale enheter som rommet utstyres med.

39

Det skal også påpekes at et digitalt læringsrom vil være en flott arena for å teste ut nye programmer og apper. I denne sammenheng minner vi om at det stadig kommer ny programvare som bør undersøkes og arbeides med.

5.6 Teknisk utstyr, tilbehør og annet Det vil være behov for en del teknisk utstyr og tilbehør til læringsrommet (listen er ikke fullstendig):

Rommet bør utstyres med et Crestron styringspanel eller en tilsvarende enhet. Med styringspanelet kan en enkelt styre både PC, lys, gardinger etc.

Det vil være behov for noen PCer i læringsrommet. Til hver av tavlene/skjermene er det

behov for PC. Det er også behov for PC til Active Floor. Det er også behov for en kraftig PC til arbeidsstasjonen i sone 4. I tillegg vil det også være behov for PCer til kontoret. Totalt vil det være behov for 8­10 PCer.

Til auditoriet er det behov for en større interaktiv flatskjerm. Her bør det velges en skjerm

på 84”. Det er også behov for en mindre skjerm til arbeidsstasjonen i sone 4. Her er vil det holde med en mindre skjerm, f. eks 55”.

I læringsrommet vil det være behov for en multifunksjonsskriver som er en kopimaskin

med integrert skriver og scanner. Dette er det behov for både for brukere av rommet og for personen som skal ha ansvaret for driften av rommet. Det er også ønskelig å utstyre rommet med to 3D skrivere.

Gruppen anbefaler også at det kjøpes inn to 3D printere til læringsrommet.

6 Kostnadsoverslag I en realisering av rommet er det nødvendig med en ombygging av eksisterende lokaler. I tillegg til selve ombyggingen, vil det også påløpe kostnader både til møblement, digitalt utstyr og programvare. Vi har sett på hva en utrustning av læringsrommet kan koste. Prisene er det vi har funnet i dag, men dette er et felt hvor prisene endrer seg raskt. Utgifter elektrisk arbeid og kabling av strøm og nett vil blant annet komme i tillegg. Vi har ikke oversikt hva som trengs og hva dette vil koste, men det må tas med i betraktningen når rommet skal realiseres.

40

6.1 Prisoverslag IKT relatert utstyr Klassesett iPad 30 stk a 4 000 kroner 120 000 kroner To stk ladekofferter a 20 000 40 000 kroner Animasjonsboks for nettbrett/ kamera 4 stk 12 000 kroner I­theater 3 stk a 70 000 210 000 kroner Engduino 30 stk a 800 kroner 24 000 kroner Crestron styrepanal 120 000 kroner Interaktiv touchskjerm 55’’ til arbeidsplass 30 000 kroner Datamaskin til tavle, kontor mm 100 000 kroner Interaktiv touchskjerm 84” til auditorium 90 000 kroner Interaktiv tavle/skjerm til lille rommet 50 000 kroner Datamaskin til auditorium 20 000 kroner Active floor 151 000 kroner Spenstmatter 2 stk a 6000 kroner 12 000 kroner Klassesett med puls/GPS klokker 30 stk a 1400 kroner 42 000 kroner Klassesett med briller til Google Card 30 stk a 250 kroner 7 500 kroner Klassesett med LABDISC 10 stk a 5000 kroner 50 000 kroner Klassesett med FLIR varmekamera 15 stk a 2500 kroner 37 500 kroner 3D­printer 2 stk a 10000 kroner 20 000 kroner Zeno robot 75 000 kroner Høyttalere, hodebøylemic, mikrofoner etc 50 000 kroner Sum 1 261 000 kroner Merknad Vi har beskrevet en løsning med 3­4 interaktive tavler på læringsrommet. Fakultetet har noen tavler tilgjengelig som kan settes inn på læringsrommet, slik at behovet for å kjøpe inn nye tavler ikke er så stort.

6.2 Programvare Det vil være behov for å kjøpe inn programvare og apper til datamaskiner og nettbrett som er installert på læringsrommet. Det er vanskelig å komme med noe presist anslag over hva dette vil beløpet seg til. Noen av programmene har vi allerede Site lisenser på ved HSN, og disse vil det ikke koste noe å installere på læringsrommet. Andre programmer har vi et begrenset antall lisenser på og disse må utvides for å kunne brukes her. Det vil også være behov for å kjøpe inn noe programvare som vi i dag ikke har tilgjengelig ved HSN. Prosjektgruppen går som nevnt inn for å kjøpe inn et klassesett med nettbrett. På nettbrettene skal det installeres apper som er relevante for de ulike fagene. Noen apper er gratis tilgjengelig,

41

mens andre koster penger. De fleste apper er forholdsvis rimelige, med en pris som normalt ligger på 10­30 kroner for hver app per nettbrett. Et svært usikkert anslag for utgiftene til dette er at det vil koste i størreslesorden 50 000 kroner for å installere aktuelle apper på et helt klassesett. Det må også påpekes at det hele tiden kommer nye apper og programmer på markedet. Dette er dermed ikke en utgiftspost som vi kan sette strek over etter rommets opprettelse. Stadig oppdatering og utviding er nødvendig.

6.3 Oversikt over annet nødvendig utstyr Det er også behov for møbler og annen utrustning for å realisere læringsrommet. Vi har ikke innhentet priser på disse møblene, men vi har satt opp en oversikt over hva som bør kjøpes inn.

4 eller 5 sekskantete bord med 6 stoler til hvert bord Et bord og 4­5 stoler til arbeidsstasjonen Tribune til sone 2 (auditoriet) Tepper til tribunen 15 puffer til å sitte på Et ovalt arbeisdsbord Sofa til gangen Skohyller og knagger til gangen Hyller til lagerrommene til lagerrommene Bilder på veggene

På kontoret finnes det i dag pulter og stoler. Dette kan muligens brukes videre.

6.4 Ombygging av rom Prosjektgruppa har vært i nær dialog med driftsleder John Roe med tanke på hva som kreves for å bygge om mat og helseavdelingen til et moderne læringsrom. Han anslår at det vil koste 200 000 ­ 250 000 kroner å bygge om avdelingen. Det må tas forbehold om at anslaget er usikkert.

7 Bemanning av læringsrom For driften av læringsrommet er det viktig at det er en person som har ansvaret for rommet og har kontor i umiddelbar nærhet til det. Dette er viktig både med tanke på å kunne bistå lærere som ønsker å bruke rommet, men også med tanke på at et digitalt læringsrom trenger tilsyn og vedlikehold jevnlig. Som tidligere nevnt, var IKT­senteret i Tromsø uten bemanning i sitt

42

læringsrom en periode. Det førte til at det forfalt og at mye av utstyret ikke virket som det skulle. IKT­senteret i Tromsø har igjen valgt å ansette en dedikert person som skal ha ansvaret for rommet. Ansatte og studenter må kunne bruke rommet uten å være avhengig av “rom­ansvarlige”, men lett tilgang på support vil senke terskelen til å ta rommet og dets ulike muligheter i bruk. Ut fra dette kan en anta at det ved oppstart og den første tiden er behov for en høyere bemanningsressurs enn når rommet er mer innarbeidet blant brukerne. Prosjektgruppen har ikke tilstrekkelig bakgrunn for å skissere størrelse på bemanningsbehovet. Ved å bruke mat og helse­avdelingen vil vi ha kontor i direkte tilknytning til læringsrommet. Her er det per i dag to arbeidsplasser, der en eller begge kan ha deler av sin stilling knyttet til læringsrommet. En slik kontorløsning vegg i vegg var også det IKT senteret i Tromsø anbefalte.

8 Framdriftsplan Denne rapporten ble levert til ledergruppa i april 2016. Før sommeren bør det tas en beslutning på om læringsrommet skal realiseres. Driftsavdelingen kan starte en ombygging av lokalene relativt raskt etter at en beslutning er tatt. Ombyggingen kan således igangsettes høsten 2016, og deretter kan rommet innredes. En tidsplan kan se slik ut: Innen april 2016: Rapport fra forprosjektet overleveres til ledelsen Innen juni 2016: Ledergruppa tar en beslutning om at det digitale læringsrommet skal realiseres. Dersom ledergruppa bestemmer seg for å realisere den, må det settes ned en prosjektgruppe til dette. Innen des 2016: Drift bygger om lokalene. Prosjektgruppa arbeider parallelt med planlegging og innkjøp av utstyr. Innen april 2017: Læringsrommet ferdigstilles med nødvendig utstyr.

9 Avsluttende kommentar Dette er en rapport som i hovedsak er basert på erfaringer gjort internt i arbeid med digital læring og eksternt med workshops og studiebesøk hos aktuelle aktører. Rapporten gir et bilde av hva prosjektgruppa har funnet sentralt og realistisk å videreføre i en eventuell realisering av læringsrommet ved HSN. Undervegs i dette arbeidet har vi måttet foreta en del begrensninger og valg, men vi har også kommet opp med nye ønsker og muligheter for oppbygging og bruk av rommet. Rapporten er en del av et forprosjekt, og er ment til å initiere videre arbeid og utredning av behov i de ulike fagmiljøene. I tillegg kan den tjene som et grunnlag for videre arbeid for en prosjektgruppe som skal arbeide med å realisere rommet. Det er også viktig å poengtere at det

43

digitale læringsrommet som presenteres her er en konkretisering av hvordan det kan se ut og hva det kan inneholde av digitalt utstyr. Det er naturlig at det endelige rommet og utstyret vil avvike noe fra det som her blir forespeilet. I arbeidet med denne rapporten har det likevel kommet frem noen sentrale prinsipper som vi ber om at tas til etterretning i en eventuell realisering av rommet. Rommet bør for det første innredes fleksibelt. Dette er både for å sikre en best mulig utnyttelse av arealet ut i fra ulike gruppers sammensetning (for eksempel antall, alder, kompetanse, ulik fysisk tilrettelegging), og av hensyn til ulike fagområders egenart og behov. Som nevnt inneldningsvis er den digitale utviklingen i rask endring, og et digitalt læringsrom bør derfor også kunne nyttegjøre seg dagens teknologi uten å låse bruksområdet til hva vi har i dag. Samtidig som utviklingen skjer i et raskt tempo, så viser erfaring fra andre ikt­rom at en bør gjøre et utvalg av utstyr som kan benyttes til større grupper, fremfor å kontinuerlig å kjøpe inn den nyeste utgaven av for eksempel nettbrett i noen få eksemplarer. I tillegg til det fysiske rommets fleksible løsninger, bør det også være en tanke om langsiktig og fleksibel bruk av digitalt utstyr. Gode lagringsmuligheter vil være en forutsetning for å få dette til i praksis. Et digitalt læringsrom som her skissert kan, slik prosjektgruppa ser det, kun realiseres ved at det er dedikert ansvar og arbeidsressurser tilknyttet rommet. For at det digitale læringsrommet skal være et levende digitalt rom, bør det også legges ned ressurser i dokumentering av rommets bruk og potensiale i et tilhørende virtuelt rom. Her kan det være snakk om dokumentering av aktivitet i rommet, presentasjon av rommets utstyr og muligheter, samt referanser til aktuelle ressurser som kan brukes i rommet. Utstyret gir potensiale for et digitalt læringsrom, men det er aktiviteten i rommet som avgjør det faktiske læringsrommet i en videre forstand. På denne måten vil vi sikre best mulig utnyttelse av rommet som ressurs for Høgskolen i Sørøst­Norge.

44

10 Referanser Bølgan, Nina (2006). IKT i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. Hentet fra http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/Natur­tall­og­IKT/IKT­i­barnehagen/ Future Classrom Lab. (udatert). FCL network of learning labs. Hentet 12. 04. 2016, fra http://fcl.eun.org/nb/fcl­network­labs Gudmundsdóttir, G. B. & Ottestad, G. (2016). Veien mot profesjonsfaglig digital kompetanse for lærerstudenten. I Rune Krumsvik (Red.), Digital læring i skole og lærerutdanning (s. 70­79). Oslo: Universitetsforlaget. Hardersen, B., Jenssen M. (2013). Skifte kurs? Rapport om digital kompetanse i ny barnehagelærerutdanning. Senter for IKT i utdanningen. Hentet fra https://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/rapport_skifte_kurs_bokmal.pdf Hjukse, Hjørdis et al. (2015). Sluttrapport delprosjekt 5 – e­læring og e­campus. Hentet fra http://hit.hbv.no/getfile.php/Fusjonsweb/Filer/Universitets­%20og%20fusjonsprosjektet/Sluttrapport%20delprosjekt%205_e­lering_e­campus.pdf Jacobsen, Helle. (2016). Ikke mest mulig, men best mulig. NRK ytring. Hentet 14.4.2016 fra: http://www.nrk.no/ytring/ikke­mest­mulig_­men­best­mulig­1.12835227 Kuldbrandstad, Lise Iversen et al. (2015). Vedlegg 1 og 2 Forslag til forskrift og merknader for lektorutdanning for trinn 1­7. Hentet fra http://hihm.no/prosjektsider/rammeplanutvalg­for­grunnskolelaererutdanninger­paa­masternivaa/nyheter/forslag­til­nye­forskrifter­overlevert Kuldbrandstad, Lise Iversen et al. (2015). Vedlegg 3 og 4 Forslag til forskrift og merknader for lektorutdanning for trinn 5­10. Hentet fra http://hihm.no/prosjektsider/rammeplanutvalg­for­grunnskolelaererutdanninger­paa­masternivaa/nyheter/forslag­til­nye­forskrifter­overlevert Kunnskapsdepartementet (2012). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/rundskriv/2012/forskrift_rammeplan_barnehagelaererutdanning.pdf Kunnskapsdepartementet, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Hentet fra http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan­for­barnehagens­innhold­og­oppgaver/

45

Kunnskapsdepartementet (2012). Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/rundskriv/2012/nasjonale_retningslinjer_barnehagelaererutdanning.pdf

Medietilsynet (2014). Foreldre om små barns mediebruk, Hentet fra (17.03.2016): http://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2015/rapport_foreldre_smabarns_mediebr

uk_2014.pdf

Medietilsynet (2014). Barn og medier, henter fra (17.03.2016): http://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn­og­medier­undersokelser/2014­barn­og­medier­9­­­16­ar­korrigert­februar­2016.pdf Meld. St. 22 (2012­2013). Digital agenda for Norge — IKT for vekst og verdiskaping. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld­st­23­20122013/id718084/?ch=1&q= NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser. Hentet fra https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf Padlet fra Innovasjonscamp for lærerutdanninger (hentet 14.4.2016) http://no.padlet.com/vidar_holm/innovasjonscamp Regjeringen (2016). Koding blir valgfag på 146 skoler. Hentet 12.04.2016, fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/koding­blir­valgfag­pa­146­skoler/id2481962/ Senter for IKT i utdanning (2015). Barnehagemonitor 2015. Hentet fra https://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/bhgmonitor_web.pdf Todal, Per Anders. (2015). Ein stor og naiv entusiasme. Dag og tid. Hentet 11.04.2016 fra: http://www.dagogtid.no/ein­stor­og­naiv­entusiasme/ Tømte, C. E, Kårstein, A. & Olsen, D. S. (2013). IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? (NIFU­rapport 20/2013). Hentet fra http://www.nifu.no/files/2013/05/NIFUrapport2013­20.pdf Tømte, C. E, Kårstein, A. (2013). Nettbasert grunnskolelærerutdanning ved Høgskolen i Telemark: Rapport fra følgeforskning. (NIFU rapport 37/2013). Hentet fra http://www.nifu.no/publications/1058350/

46