innkalling til mØte i kontrollutvalget · 2017. 4. 6. · generell presentasjon av kommunal del av...

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185

Inhabilitet og forfall bes meldt til Willy Gill, tlf. 90 95 62 46 / [email protected] Kopi sendt til: Ordfører, rådmann, revisor. Eierkommuner:

Ansatte:

Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral

Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: 38 35 14 09 Mobiltelefon: 97 51 02 98 E-post: [email protected]

Saksbehandler Willy Gill Telefon 38 35 52 77 Mobiltelefon 90 95 62 46 E-post: [email protected]

Til kontrollutvalgets medlemmer Eirik Skogstad Nilsen (leder), Henning Helliesen (nestleder), Edita Schultz (medlem), Bjarne Birketvedt (medlem), Bente Hennestad (medlem) INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Tid / sted: Onsdag 19. april 2017 kl. 16.00 i formannskapssalen.

SAKSLISTE ORIENTERINGER Oppvekst/kultur Diverse tema med utgangspunkt i Tilstandsrapport for Lindesnesskolen Rådmannen Administrativ oppfølging av medisin-sak Solkroa Rådmannen Regnskap, konkret post vedrørende Agder Energi Rådmannen Årsregnskap og årsmelding 2016 SAK 05/17 GODKJENNING AV MØTEBOK FRA 08.02.17 SAK 06/17 ÅRSREGNSKAP LINDESNES KOMMUNE 2016

FASTE POSTER Nytt fra revisor: Nytt fra sekretær: EVENTUELT Saker til eventuelt meldes til leder på forhånd eller ved begynnelsen av møtet. REFERATER

Melhus, 3. april 2017

Eirik Skogstad Nilsen

Leder Willy Gill Utvalgssekretær

1

Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Lindesnes kommune Sak 05/17 Møtedato: 19.04.17 Saksbehandler: Willy Gill SAK 05/17 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE 08.02.17 Vedlegg: Forslag til møteprotokoll fra møte 08.02.17 Bakgrunn for saken: Forslag til møteprotokoll fra 08.02.17 legges med dette frem for godkjenning i kontrollutvalget. Forslag til vedtak:

1. Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte 08.02.17 godkjennes 2. Leder gis fullmakt til å undertegne møteprotokollen

2

Utskrift sendes: Kontrollutvalgets medlemmer, ordfører, rådmann og revisor

LINDESNES KOMMUNE – KONTROLLUTVALGET

MØTEBOK Møte nr. 01/17 Dato: 08.02.17 kl. 16.00 – 17.20. Sted: Rådhuset, Tingtun. Tilstede: Eirik Skogstad Nilsen, leder Bente Hennestad, medlem Henning Helliesen, nestleder Bjarne Benestvedt, medlem Edita Schultz, medlem Forfall:

Andre til stede: (hele eller deler av møtet) Kommunerevisjonen Vest v/ Irene Loka Agder Sekretariat v/ Willy Gill

Det var ikke merknader til innkalling og saksliste.

SAKSLISTE SAK 01/17 GODKJENNING AV MØTEBOK FRA 15.11.16 SAK 02/17 KONTROLLUTVALGETS MØTEPLAN/ÅRSPLAN FOR 2017 SAK 03/17 KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING FOR 2016 SAK 04/17 GODKJENNING AV PROSJEKTPLAN FR - MOBBING

FASTE POSTER Nytt fra revisor: Informasjon om interimrevisjon Nytt fra sekretær: EVENTUELT Saker til eventuelt meldes til leder på forhånd eller ved begynnelsen av møtet. REFERATER Ref. 01/17 Kommunerevisjonen Vest, brev vedr. sammenslåingsprosess Underskrift: Eirik Skogstad Nilsen Leder

3

Møtebok 08.02.17 Lindesnes kontrollutvalg

SAK 01/17 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE 15.11.16 Kontrollutvalget fattet følgende vedtak:


Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg: Forslag til møteprotokoll fra møte 15.11.16 Bakgrunn for saken: Forslag til møteprotokoll fra 15.11.16 legges med dette frem for godkjenning i kontrollutvalget. Forslag til vedtak:


SAK 02/17 KONTROLLUTVALGETS MØTEPLAN/ÅRSPLAN FOR 2017 Planlegging av møte 7.6: Kommunal del av NAV: Generell presentasjon av kommunal del av NAV Lindesnes Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år? Arbeid for trygd Hvem er ansvarlig for forsikring for NAV-klienter som er i praksis hos bedrifter? Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: Forslag til årsplan 2017 for kontrollutvalget vedtas med møter følgende datoer: 8.2, 19.4, 7.6, 20.9 og 29.11 Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg:

4


Bakgrunn for saken: Normalt sett er det behov for rundt 5 møter i kontrollutvalget årlig. Min anbefaling er at det settes opp 3 møter våren 2017 og to møter høsten 2017. Ved behov kan det selvfølgelig avholdes flere møter. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet skal foreligge før formannskapets behandling 20. april. I samråd med leder og administrasjonen foreslås det møte 19. april. I samme møte er det avtalt orientering/presentasjon av oppvekst/kultur. Årsplanen angir planlagt aktivitet i kontrollutvalget med saker og orienteringer gjennom året. Det er tanken at årsplanen skal være et arbeidsdokument som endres etter behov. For øvrig anbefaler jeg at det allerede nå tenkes på hvilke tema det ønskes orientering om på møtene. Den overordnede analysen kan brukes som grunnlag for å velge tema for orienteringer. Øvrige temaer som kontrollutvalget er opptatt av kan selvfølgelig også settes opp. Basert på tidligere erfaringer foreslås følgende som kontrollutvalgets årsplan for 2017: Dag/tidspunkt Saker Orienteringer Onsdag 8.2 Interimrevisjon, årsmelding KU,

årsplan KU, prosjektplan FR Mobbing

Onsdag 19.4 Årsregnskap 2016 Oppvekst- og kulturetaten, Årsmelding/årsregnskap 2016

Onsdag 7.6 Onsdag 20.9 Budsjett 2018 Planlegging av revisjonsarbeidet Onsdag 29.11 Oppfølging årsregnskap 2016, årsplan

KU 2018, rapport FR Mobbing Rapport FR Mobbing

Forslag til vedtak:

Forslag til årsplan 2017 for kontrollutvalget vedtas med møter følgende datoer: 8.2, 19.4, 7.6, 20.9 og 29.11 SAK 03/17 KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING FOR 2016 Kontrollutvalget fattet følgende vedtak:

1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 godkjennes. 2. Årsmeldingen oversendes kommunestyret til orientering.

Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg:

5


Forslag til årsmelding for 2016 Bakgrunn for saken: Det er etablert en praksis med å utarbeide en enkel årsmelding fra kontrollutvalget. Jeg har utarbeidet et forslag til årsmelding som er basert på tidligere årsmeldinger. Foruten informasjon om kontrollutvalgets oppgaver, er det fokus på gjennomført regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Orienteringer fra administrasjonen er også en viktig del av kontrollutvalgets påse-ansvar og tema for disse orienteringene er medtatt i årsmeldingen. Forslag til vedtak:

1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 godkjennes. 2. Årsmeldingen oversendes kommunestyret til orientering.

SAK 04/17 PROSJEKTPLAN FORVALTNINSGREVISJON – MOBBING I

SKOLENE I LINDESNES Kontrollutvalget fattet følgende vedtak:

1. Forslag til prosjektplan datert 17.01.17 med følgende problemstilling godkjennes:

«I hvilken grad arbeider skolene i Lindesnes kommune for å bekjempe skjult mobbing og digital mobbing?»

2. Kontrollutvalget ber om å bli holdt orientert om prosjektet underveis i prosessen.

Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg: Forslag til prosjektplan – mobbing i skolene i Lindesnes Saksopplysninger: Kontrollutvalget bestilte dette prosjektet i møte den 11.10.16 under forutsetning av kommunestyrets godkjenning av plan for forvaltningsrevisjon 2016 – 2019. Kontrollutvalgets vedtak lød som følger:

1. Kontrollutvalget bestiller gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjektet «Mobbing» i 2016/2017 under forutsetning av at kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 – 2019.

2. Forslag til prosjektplan for prosjektet «Mobbing» fremlegges for kontrollutvalget til godkjenning. Hovedtema for prosjektet skal være skjult og digital mobbing.

3. Det bestilles ikke gjennomføring av selskapskontroll på nåværende tidspunkt.

6


Kommunestyret gav sin tilslutning til planen i vedtak av 20.10.16. Kommunerevisjonen Vest har utarbeidet forslag til prosjektplan som nå legges frem for kontrollutvalget til godkjenning. Det viktigste med prosjektplanen er å angi hvilke problemstilling som prosjektet skal ta sikte på å besvare. Basert på kontrollutvalgets ønsker, har revisjonen foreslått følgende problemstilling: I hvilken grad arbeider skolene i Lindesnes kommune for å bekjempe skjult mobbing og digital mobbing? Revisjonen har også angitt følgende delspørsmål som kan være aktuelle i undersøkelsen:

• Hvordan defineres mobbing i skolene. • Hvem avgjør om en elev blir mobbet. • Hvilke tiltak iverksetter skolene for å forebygge, avdekke (oppdage) og håndtere • skjult mobbing og digital mobbing. • Hva er resultatet fra Elevundersøkelsen. • Hvordan evalueres skolenes handlingsplan mot mobbing.

For øvrig inneholder prosjektplanen nærmere beskrivelse av avgrensning, kriterier, metode og ressurser/tidsplan. Når det gjelder ressursbruk, foreslås det å bruke inntil 250 timer som er de ressursene kontrollutvalget har til rådighet til gjennomføring av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i 2017. Som det fremgår av prosjektplanen tas det sikte på å legge frem endelig rapport i løpet av siste halvår 2017. Revisjonen vil være tilstede i møtet for å presentere prosjektplanen. Vurderinger: Det overordnede fokus med forvaltningsrevisjon er å bidra til forbedring. Skjult mobbing og digital mobbing er en veldig aktuell utfordring på ungdomstrinnet som kan ha store konsekvenser for enkeltelever. Dersom man gjennom dette prosjektet kan bidra til å øke kunnskapen om dette temaet, både når det gjelder status på skolens egen innsats på området og på forbedringspunkter, vil hensikten med prosjektet være oppnådd. Når rapport fra prosjektet foreligger, skal kontrollutvalget behandle denne og sende den videre med sin innstilling til kommunestyret som fatter endelig vedtak i saken. Forslag til vedtak:

1. Forslag til prosjektplan datert 17.01.17 med følgende problemstilling godkjennes:

«I hvilken grad arbeider skolene i Lindesnes kommune for å bekjempe skjult mobbing og digital mobbing?»

7


2. Kontrollutvalget ber om å bli holdt orientert om prosjektet underveis i prosessen.

FASTE POSTER Nytt fra revisor: Informasjon om interimrevisjon – utsatt til neste møte. Nytt fra sekretær: EVENTUELT Saker til eventuelt meldes til leder på forhånd eller ved begynnelsen av møtet. Avisoppslag 15 mill. kr. Jf. Agder Energi? Be rådmannen orientere på regnskapsmøtet. REFERATER Ref. 01/17 Kommunerevisjonen Vest, brev vedr. sammenslåingsprosess Revisjonssjef orienterte om status. Konklusjon: Referatet ble tatt til orientering.

8

Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Lindesnes kommune Sak 06/17 Møtedato: 19.04.17 Saksbehandler: Willy Gill SAK 06/17 ÅRSREGNSKAP LINDESNES KOMMUNE 2016 Lover, forskrifter: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 Forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15. desember 2000, med endringer i 2004 Saksdokumenter vedlagt saken: Årsregnskapet for 2016 Årsberetningen for 2016 Revisjonsberetning, datert 30.03.17 Revisjonsnotat, datert 30.03.17 Saksopplysninger: Driftsregnskapet for Lindesnes kommune for regnskapsåret 2016 viser kr 278 707 697 til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 10 024 901. Årsregnskap med noter og årsmelding ble levert før fristene som er hhv. 15. februar og 31. mars. I revisjonsberetningen uttaler revisor seg om revisjonen av årsregnskapet, samt om budsjett, årsberetning, samt registrering/dokumentasjon. Revisor har avgitt standard revisjonsberetning uten presiseringer og forbehold. Revisor har ellers ingen spesielle kommentarer eller merknader i sitt notat datert 30.03.17. Administrasjonen møter i kontrollutvalget for å presentere regnskapet og årsmeldingen. Revisor vil også være tilstede i møtet. Behandling av årsregnskapet Behandling av årsregnskap og årsberetning vil være som følger, jf forskrift om årsregnskap og årsberetning:

- Rådmann og fagansvarlig for regnskap avlegger årsregnskapet - Rådmann utarbeider årsmelding - Revisor avgir revisjonsberetning til kommunestyret - Kontrollutvalget avgir uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret - Formannskapet innstiller overfor kommunestyret om godkjenning og disponering

(Kontrollutvalgets uttalelse skal foreligge når formannskapet behandler regnskapet) - Kommunestyret godkjenner regnskapet

9

Vurderinger: Jeg vil anbefale kontrollutvalget å avgi en standard uttalelse til kommunestyret angående årsregnskapet for 2016. Forslag til vedtak: Uttalelse fra kontrollutvalget til kommunestyret:

1. Kontrollutvalget har behandlet Lindesnes kommunes regnskap for 2016. Sammen med årsregnskapet forelå årsmelding fra rådmannen, samt revisjonsberetning fra Kommunerevisjonen Vest.

2. Kontrollutvalget mener at presentasjonen av regnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter, samt rådmannens årsmelding, tilfredsstiller de formelle krav i regnskapsforskriften og regnskapsbrukernes informasjonsbehov.

3. Ut over dette og det som fremgår av revisjonsberetning datert 30. mars 2017, har

kontrollutvalget ingen merknader til Lindesnes kommunes årsregnskap for 2016.

10

ÅRSÅR ÅRSMELDING 2016 0

Pliktig årsmelding Lindesnes kommune

2016

15

Lindesnes kommune 2016 2016

ÅRSMELDING 2016 1

1 INNHOLDSFORTEGNELSE

1 INNHOLDSFORTEGNELSE ................................................................................................................. 1

2 PLIKTIG ÅRSMELDING ...................................................................................................................... 2

3 DRIFT ............................................................................................................................................... 2

3.1 Regnskapsskjema 1A ............................................................................................................... 2

3.2 Regnskapsskjema 1B ............................................................................................................... 3

4 INVESTERINGSREGNSKAPET ............................................................................................................ 5

4.1 Regnskapsskjema 2A ............................................................................................................... 5

4.2 Regnskapsskjema 2b – oversikt over investeringsprosjekter .................................................. 7

5 BALANSE ........................................................................................................................................ 12

6 NØKKELTALL – HANDLINGSREGLER ............................................................................................... 14

6.1 Netto driftsresultat ................................................................................................................ 14

6.2 Langsiktig gjeld ...................................................................................................................... 15

6.3 Disposisjonsfond .................................................................................................................... 16

6.4 Arbeidskapital ........................................................................................................................ 16

6.5 Likviditetsgrad ....................................................................................................................... 17

6.6 Soliditet ................................................................................................................................. 17

6.7 UTVIKLING I INNTEKTER OG UTGIFTER ................................................................................. 18

6.7.1 Driftsinntekter ............................................................................................................... 20

6.7.2 Driftsutgifter .................................................................................................................. 21

7 Likestilling og etikk ........................................................................................................................ 22

7.1 Likestilling, mangfold og integrering. .................................................................................... 22

7.1.1 Kjønnsfordeling ansatte i Lindesnes kommune ............................................................ 22

7.1.2 Heltid/deltid .................................................................................................................. 22

7.1.3 Fravær pga syke barn .................................................................................................... 23

7.1.4 Foreldrepermisjon ......................................................................................................... 23

7.1.5 Personer med redusert funksjonsevne ......................................................................... 24

7.2 Etikk og betryggende kontroll ............................................................................................... 24

7.3 Personalarbeid: HMS arbeid, sykefravær, arbeidsmiljø ........................................................ 25

16


ÅRSMELDING 2016 2

2 PLIKTIG ÅRSMELDING Dette er den pliktige årsberetningen etter kommuneloven sin § 48, pkt 5. Vedlagt ligger også de pliktige regnskapsskjemaer samt noter. Etatene sin årsmelding kommer i et eget dokument.

3 DRIFT

3.1 Regnskapsskjema 1A Mindreforbruket i Lindesnes kommune sitt regnskap var 10 mill i 2016. Nedenfor vises skjema 1a. Dette er en oversikt som viser hvor mye vi har til driften av kommunen.

Regnskapsmessig mindre forbruk Vi har et mindreforbruk totalt på 10 mill kroner i 2016. «Til fordeling drift» er hva vi har til å fordele til etatene. Det var budsjettert med 273,5 mill, men regnskapet viser kr 278,7. Dette er 5,2 mill mer å kunne fordele til drift enn budsjettert. Til bruk av etatene «sum fordelt til drift (1B)» var budsjettert med 273,5 mill. Regnskapet viser 268,6 mill. Etatene har brukt 4,85 mill mindre enn budsjettert. Totalt gir dette et mindreforbruk (overskudd) på 10 mill.

Regnskapsskjema 1A - driftRegnskap

2016Reg. budsjett

2016Opprinnelig

budsjett 2016 Regnskap

2015

Skatt på inntekt og formue 111 945 059 101 000 000 99 721 000 101 143 686 Ordinært rammetilskudd 162 152 052 169 229 000 169 229 000 158 273 953 Skatt på eiendom 8 654 827 8 673 000 8 673 000 8 593 792 Andre direkte eller indirekte skatter 40 718 40 600 40 600 40 718 Andre generelle statstilskudd 1 855 220 1 948 000 1 948 000 2 035 550 Sum frie disponible inntekter 284 647 876 280 890 600 279 611 600 270 087 699

Renteinntekter og utbytte 14 141 443 13 700 000 12 920 000 18 401 469 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 2 572 003 1 100 000 - - Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 10 118 702 10 481 000 10 481 000 9 577 430 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 667 975 - - 1 531 441 Avdrag på lån 13 649 630 13 500 000 12 500 000 10 497 000 Netto finansinnt./utg. -7 722 861 -9 181 000 -10 061 000 -3 204 401

Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk - - - - Til ubundne avsetninger 8 001 180 8 001 180 7 447 600 6 857 537 Til bundne avsetninger 340 718 300 000 300 000 40 718 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 7 653 580 7 653 580 - 6 098 537 Bruk av ubundne avsetninger 2 471 000 2 471 000 - 1 512 457 Bruk av bundne avsetninger - - - - Netto avsetninger 1 782 682 1 823 400 -7 747 600 712 739

Overført til investeringsregnskapet - - - - Til fordeling drift 278 707 697 273 533 000 261 803 000 267 596 037 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 268 682 796 273 533 000 261 803 000 259 942 457 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) 10 024 901 - - 7 653 580

17


ÅRSMELDING 2016 3

Sum frie disponible inntekter Budsjettavvik på kr 3,75 mill Frie inntekter består i hovedsak av skatt og rammetilskudd. Skatteinngangen på landsbasis ble høyere enn forventet. Det ble budsjettert med totalt 270 mill. Regnskapet viste til slutt kr 274 mill. Totalt fikk vi dermed 4 mill mer i skatt og rammetilskudd enn budsjettert. Netto finansinntekter og utgifter Budsjettavvik kr 1,45 mill Dette er renteinntekter og utgifter, utbytte, tap og gevinster på finansielle omløpsmidler, samt avdrag på lån. Vi hadde budsjettert med netto finans på 9,2 mill. Regnskapet viser 7,7 mill. Inntekter ble 1,9 mill høyere enn budsjettert. Vi har fått mer renteinntekter og gevinst på finansielle anleggsmidler. Vi har også noe høyere finansutgifter kr 0,4 mill. Vi har noe tap på finansielle anleggsmidler, men vi har også noe lavere renteutgifter enn budsjettert. Dette gir også dermed kr 5,2 mill i merinntekter «til fordeling drift».

3.2 Regnskapsskjema 1B Skjema 1b er en oversikt som viser budsjett og regnskap til hver enkelt etat. Sum «fordelt til drift» i skjema 1a. Som vi ser, har de fleste etatene et mindreforbruk. Totalt på kr 4,9 mill. Avviket til den enkelte etat blir omhandlet i årsmeldingene deres. Men vi vil kort kommentere de mest vesentlige avvikene.

*positivt er mindreforbruk. Regnskapet er mindre enn budsjett.

Sentraladministrasjonen Totalt mindreforbruk på nesten 1 mill. Her er det litt mindreforbruk på hver enhet. Hovedårsakene er noe lavere personforsikring, økte inntekter flyktning, lavere lønnsutgifter på servicekontoret blant annet fordi lærling ikke er tatt inn. Det er også litt lavere telefonutgifter og merinntekter på refusjon fra andre. Oppvekst og kultur Mindreforbruk på 1,1 mill. Stort sett alle enhet har mindreforbruk. I tillegg har voksenopplæringen hatt lavere utgifter enn budsjettert. Dette kan variere veldig fra år til år og er vanskelig å budsjettere. Det har også vært lavere utgifter på skyss. Helse og omsorg Mindreforbruk på 1,2 mill. Dette skyldes i all hovedsak merinntekter. Blant annet er det kommet mer i refusjon ressurskrevende tjenester enn budsjettert.

Regnskap 2016

Reg. budsjett 2016 AVVIK

Opprinnelig budsjett 2016

Regnskap 2015

SENTRALADMINISTRASJON 16 977 379 17 935 831 958 452 17 925 000 16 874 310 OPPVEKST OG KULTURETATEN 101 663 601 102 787 756 1 124 155 100 673 000 96 342 808 HELSE OG OMSORG 128 032 841 129 207 612 1 174 771 118 240 000 124 834 481 TEKNISK ETAT 14 274 641 13 658 465 -616 176 12 986 000 15 021 867 KIRKELIG FELLESRÅD 4 156 000 3 837 000 -319 000 3 837 000 3 903 654 POLITISKE STYRINGSORGANER 4 386 400 4 851 336 464 936 4 737 000 4 539 054 RESERVERTE TILLEGSBEV 1 496 909 1 255 000 -241 909 3 405 000 - FINANS -2 304 975 - 2 304 975 - -1 573 717 Sum fordelt 268 682 796 273 533 000 4 850 204 261 803 000 259 942 457

18


ÅRSMELDING 2016 4

Teknisk etat Merforbruk på 0,6 mill. Dette skyldes lavere inntekter på vann og avløp, samt tapsføring av fordringer på forvaltning pga konkurs. Bygg og eiendom har et mindreforbruk pga lavere strømutgifter og mindre vintervedlikehold. Kirkelig fellesråd Avviket her skyldes tjenesteytingsavtalen vi har som ikke budsjetteres. Den kommer som en utgift her, men inntekt hos andre enheter. Politiske styringsorganer Hovedårsaken til mindreforbruk er lavere utgifter til revisjon. De har ikke fått foretatt så mye forvaltningsrevisjon som de hadde som mål. Finans Etaten «Finans» er i hovedsak pensjon. Finans viser avvik på 2,3 mill. Vi har totalt et positivt avvik på pensjon som bedrer resultatet med 2 mill. Pensjon påvirker driften på tre måter. Årets premieavvik, tidligere års premieavvik og den avsatte pensjonen ifht betalt. Årets premieavik (positivt) var på 2,8 mill. Dette bedrer årets resultat, men det akkumulerte premieavviket (tidligere års positive premieavvik) var på ca samme beløp og forverrer resultatet tilsvarende, men vi hadde et avvik på for mye avsatt pensjon ifht til betalt pensjon på ca 2 mill. Netto får vi 2 mill som gir et høyere overskudd enn budsjettert.

19


ÅRSMELDING 2016 5

4 INVESTERINGSREGNSKAPET

4.1 Regnskapsskjema 2A Skjema 2a viser en oversikt over hvor mye vi har investert og hvordan vi har finansiert dette. I skjema 2b blir alle investeringsprosjektene listet opp.

Totalt er investeringsregnskapet på 106,9 mill. Det var budsjettert med 109,3 mill. Det medfører et avvik på 2,4 mill. Det er et krav at budsjett skal være så likt regnskap som mulig. Det er en utfordring å få investeringsbudsjettet helt etter regnskapet da vi må foreta en prognose på anslått investering for hvert enkelt prosjekt i god tid før året er ferdig. Prosjektene er ofte årsuavhengige og det er vanskelig å forutse hvor mye som investeres før året er omme. Resten av budsjettet overføres til neste år.

Vi har investert 85 mill i anleggsmidler og lånt ut i startlån 6,9 mill. Det er også kjøpt aksjer og andeler for kr 1,9 mill. I tillegg til klp er det kjøpt aksjer i Strømsvika. Det er betalt 10 mill. i avdrag på lån. Dette er kr 6,3 mill på startlån og 3,7 mill ekstraordinært avdrag på investeringslån.

Vi har avsetninger på 2,9 mill og ingenting i budsjett. Årsaken til dette er at vi mottar mer i avdrag på startlån enn vi betaler. Dette blir avsatt og blir senere betalt inn som ekstraordinært.

Årets investeringer ble finansiert ved bruk av lån på kr 78,7 mill. Vi tok opp kr 66,1 mill i nye lån i 2016. Resten er ubrukte midler.

Investering 2016 - 2a Regnskap

2016

Regulert budsjett

2016

Opprinnelig budsjett

2016Regnskap

2016 Investeringer i anleggsmidler 85 128 291 82 237 198 68 815 000 52 379 292 Utlån og forskutteringer 6 875 269 8 000 000 8 000 000 5 715 992 Kjøp av aksjer og andeler 1 973 117 1 963 127 800 000 770 418 Avdrag på lån 10 026 333 11 700 000 1 000 000 25 587 886 Dekning av tidligere års udekket - - - - Avsetninger 2 935 526 - - 3 422 693 Årets finansieringsbehov 106 938 536 103 900 325 78 615 000 87 876 280 Finansiert slik:Bruk av lånemidler 78 679 169 79 683 198 74 684 000 44 775 143 Inntekter fra salg av anleggsmidler 5 209 030 4 700 000 1 000 000 10 332 393 Tilskudd til investeringer 1 574 997 2 463 000 1 970 000 1 476 000 Kompensasjon for merverdiavgift 8 091 456 7 000 000 - - Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 6 305 587 3 161 000 161 000 12 134 884 Andre inntekter 116 662 - - - Sum ekstern finansiering 99 976 901 97 007 198 77 815 000 68 718 420 Overført fra driftsregnskapet - - - 30 000 Bruk av tidligere års udisponert - - - - Bruk av avsetninger 6 961 636 6 893 127 800 000 19 127 860 Sum finansiering 106 938 537 103 900 325 78 615 000 87 876 280 Udekket/udisponert -0 - - -

20


ÅRSMELDING 2016 6

Vi hadde 5,2 mill i salgsinntekter i 2016. Dette er blant annet salg av molo på Båly, bolig, tomter og båtplasser. Det ble solgt for 470 000,- i båtplasser.

Det ble mottatt 6,3 mill i avdrag, utlån og refusjoner. Mottatte avdrag er på kr 5,2 mill. Det resterende er forsikringsoppgjør og refusjon fra private.

21


ÅRSMELDING 2016 7

4.2 Regnskapsskjema 2b – oversikt over investeringsprosjekter Skjema 2b viser en oversikt over hvert enkelt investeringsprosjekt vi hadde i 2016. Det er en kommentar til hvert enkelt prosjekt, men nedenfor er de største prosjektene kommentert ytterligere.

Prosjektene «Hovedplan vann» og «Enøk-tiltak» er de prosjektene med størst avvik mot regulert budsjett. Hovedplan vann har, slik det ser ut av 2B kr 3 mill i merforbruk og Enøkprosjektet har 1 mill i mindreforbruk. Men dette er etter at vi foretok regulering av budsjettet. I desember vedtok vi å overføre avviket mellom budsjett og det vi anslo regnskapet per 311216 ville være. Det er vanskelig å treffe «på krona» på dette. For hovedplan vann har vi overført til 2017 kr 26 mill. Så avviket betyr ikke at vi har brukt mer enn budsjettert. Dette vil bli korrigert mot overføringen i 2017. Tilsvarende med Enøkprosjektet. Her har vi ikke overført noe til 2017 fordi vi antok at vi ville bruke alt i 2016. Dette vil også bli korrigert i 2017.

Investeringer 2016Regnskap

2016Regulert

budsjett 2016Opprinnelig

budsjett 2016 Avvik Regnskap

2015

Regulert budsjett

2015

Opprinnelig Budsjett

2015 Vedtak

11003 SALG AV KOMMUNALE EIENDOMMER/TOM 343 824 - - 343 824 Dekkes av salgsinntekter12005 Renovering LUS 2014-2015 21 887 068 21 775 868 - 111 200 3 167 169 2 250 000 12 700 000 KS 62/13, KS 85/1413002 STYRINGSSYSTEM OMSORGSSENTER (SD-AN 10 288 9 288 - 1 000 1 412 530 1 375 463 KS 82/14

137419 TV oppgradering - 110 000 - -110 000 KS 34/16 (1.tertial) 141014 Farmotunet (2013) - 1 298 - -1 298 131 847 249 241 KS 62/13141020 Lindesneshallen - - - - 15 984 15 984 KS 62/14

14110 HOVEDPLAN VANN 20 162 838 17 150 000 22 625 000 3 012 838 12 164 065 11 000 000 16 775 000 KS 79/15, 75/16,85/1414111 Fjellsikring 915 700 800 000 450 000 115 700 79/15, KS 34/1614112 HOVEDPLAN AVLØP 1 448 145 1 900 000 4 350 000 -451 855 1 699 706 1 400 000 5 375 000 KS 79/15, 75/16, 85/1414129 Renseanlegg - Utbyggingstrinn 2 21 954 813 22 200 000 22 100 000 -245 187 13 238 572 16 000 000 23 170 000 KS 79/15, 75/16, 85/14

142002 SPANGEREID SKOLE - REKLAMASJON/FORSK - 29 130 - -29 130 KS 75/1614300 SKILTING - gatenavn (m.mva) 9 105 237 552 - -228 447 792 623 823 563 KS 75/16, KS 85/14

143001 Livold industriområde (2013) - - - - KS 10.12.15145010 Høllebukta-båtplasser, kanalkant 19 393 40 000 - -20 607 1 904 120 1 901 209 KS 85/14310001 Trådløst nett (2015/2016) 248 561 220 000 220 000 28 561 259 203 250 000 250 000 KS 85/14310002 Lync sentralbord (2015) 66 356 61 356 - 5 000 132 723 400 000 400 000 KS 85/14310004 Mobilmast (2015) 50 000 50 000 - - KS 85/14310005 Ipad politikere 22 211 30 000 - -7 789 141 200 141 200 ks 22.10.15310007 Oppgradering kommunestyresal (2016) 390 058 450 000 200 000 -59 942 KS 79/15, 55/16310008 Flyktningeboliger (2016) - 9 028 6 000 000 -9 028 5 085 780 5 039 000 4 000 000 KS 79/15320001 IKT utstyr OK etaten (2015) 101 090 107 161 90 000 -6 071 352 839 370 000 370 000 KS 79/15, 85/14340001 Ny skjærgårdsbåt (2016) - - 1 100 000 - KS 79/15, 34/16341000 Gangvei Smibakken - 161 000 585 000 -161 000 KS 79/15341006 Brannskader LUS (2014) 7 853 189 015 - -181 162 2 543 240 2 450 000 Forsikringsoppgjør 341007 Nød- og ledelyssystem omsorgssenteret (i 159 040 350 000 - -190 960 ks 22.10.15341008 Hestehaven bhg Enøk-tiltak 180 196 175 000 - 5 196 KS 85/14342000 Nyplass Skole (2016) 1 204 207 1 175 000 1 175 000 29 207 KS 79/15342003 Vikepliktskilt mot FV (2015) - - - - KS 85/14342004 Enøktiltak kartlegging (2015) 10 000 35 493 - -25 493 64 507 58 000 KS 85/14342006 Oppgradering vei (2015) 144 470 200 000 - -55 530 540 628 300 000 800 000 KS 85/14342007 Utgravinger Hølleskaret (2015) - - - - KS 85/14342011 Oppgradering klasserom (2015) 105 882 200 000 - -94 118 Ks 10.12.15, KS 70/16342012 Utvidelse Valle Kirkegård (2016/2015) 492 405 500 000 1 000 000 -7 595 KS 79/15, 85/14342013 Parkeringsplass Hestehaven BHG (2016) 109 960 110 000 110 000 -40 KS 79/15342014 Gressklipper (2016) 100 000 100 000 120 000 - KS 79/15342015 Ny hengebro 517 106 517 106 500 000 - KS 79/15342016 Investering broer (2016) 419 662 350 000 640 000 69 662 KS 79/15342017 Heving Romedalsveien (2016) 188 457 101 009 700 000 87 448 KS 79/15, 34/16, 70/16342018 Investering veilys (2016) 375 537 330 000 1 875 000 45 537 KS 79/15342019 Enøk tiltak (2016) 3 187 204 4 100 000 4 100 000 -912 796 KS 79/15342020 Forsikringsskade Vigmostad skole 661 862 - - 661 862 21 288 Forsikringsoppgjør 342021 Ny heis spangereid skole 260 850 260 850 - - KS 34/16 (1.tertial) 342023 Brakker Spangereid skole (2016) - - - - KS 55/16 (2.tertial) 343000 Hestehaven industriområde, reguleringspl - - - - KS 11.12.14, 343002 Regulering Lonestrand (inv 2015) 228 023 260 000 - -31 977 KS 10.12.15347400 Ambulanseinngang 302 044 302 044 275 000 - Ks 79/15, KS 55/16129006 Oppgradering Herstøl 118 460,0 - 118 460 Finansieres med bruk av fond 155001 Tilskudd Maling kirker 607 026,0 600 000 600 000 7 026 KS 79/15

60000 STARTLÅN 27 141 - - 27 141 157 779

mot avsetning- -

Sum investeringer 77 036 835 75 197 198 68 815 000 1 839 637 43 825 803 44 023 660 63 840 000 Merverdiavgift 8 091 456 7 040 000 0Sum investeringer m.mva 85 128 291 82 237 198 68 815 000 Inv ifg skjema 2A 85 128 291 82 237 198 68 815 000 Diff - - -

22


ÅRSMELDING 2016 8

Enøk-prosjektet Enøk-prosjektet baseres på utført mulighetsstudie, og går over tre år. Prosjektet har en total ramme på 12,3 mill. kroner. Prosjektet er todelt. En del med tekniske installasjoner som varmepumper og varmevekslere. Den andre delen er styring av energibruk med behovsstyrt ventilasjon og oppvarming med sentralt SD-anlegg (sentral driftsstyring). I 2016 er det etablert 29 luft-til-luft varmepumper på de fleste formålsbygg i kommunen, samt luft-til-vann varmepumpe på Spangereid barneskole og i Hestehagen barnehage. Erfaringen er at varmepumpene avlaster elektrokjelene svært mye. Dette innebærer store reduksjoner i energiforbruket i disse byggene. Det er i 2016 etablert SD-anlegg på Spangereid skole, i Rådhuset og i Kulturtorget. Denne utbyggingen vil fortsette i øvrige kommunale formålsbygg i 2017. Det er etablert behovsstyrt ventilasjon ved Lindesnes omsorgssenter, og det gir også et betydelig redusert energibruk. Det å holde et redusert energiforbruk over tid forutsetter at kommunen har god energiledelse og at institusjonsledere og brukere aksepterer endringer og tilpasninger i oppvarming og ventilasjon.

Buhølen hengebro Arbeidet ble satt ut på anbud med et tak på kr 500.000 ut fra en enkel funksjonsbeskrivelse. Vi fikk inn 4 anbud og Sigurd Seland AS vant konkurransen. For økt sikkerhet i forhold til trafikk og elva er adkomst til broa på østsiden sluset slik at myke trafikanter ledes inn til veikanten på FV 460. På vestsiden er det satt opp gjerde for å hindre at syklister og gående skal kunne sykle/gå rett ut i elva. Broa er nå kraftig oppgradert med stålbjelker og metallrister i gangbanen.

Hovedplan vann og avløp Renseanlegg Lillehavn Utbygging av renseanlegg i Lillehavn forsinkes stadig med bakgrunn i utfordrende grunneier-forhandlinger. Det forhandles med grunneiere på de mest aktuelle tomtealternativene. Utbygging av renseanlegget planlegges utført som en totalentreprise hvor tilbyder utformer renseanlegg ut fra rensekrav og tomtevalg. Syrdal renseanlegg I henhold til Statlig pålegg/forskrift har kommunen etablert nytt hovedrenseanlegg på Syrdal. Anlegget er satt i drift, og renser avløpsvann fra hus og hytter i områdene fra Ramsland i syd til Vallemoen i nord. Pumpestasjoner og overføringsnett som samler avløpsvannet til renseanlegget ble ferdigstilt i 2013. I løpet av 2014 ble sivbed som skal motta avløpsslam fra renseanlegget, ferdigstilt. Høsten 2015 startet grunnarbeid for nytt renseanlegg. Kommunen fikk inn gode priser ved anbudskonkurransen, og anlegget ligger regnskapsmessig så langt godt under budsjett.

23


ÅRSMELDING 2016 9

Renseanlegget stor ferdig høsten 2016. Sivbeddene tas i bruk i løpet av våren 2017 og vedlagt bilde er fra sommeren 2016.

V/A Hestehaven – Egeland var planlagt ferdig prosjektert i 2015 med tanke på utførelse i 2016. Prosjekteringen var av altfor dårlig kvalitet, og vi bruker nå vår VA-rådgiver videre i prosjekteringen. Dette har tidsmessig forskjøvet prosjektet ca 6mnd. Prosjektet ble startet i desember 2016 og ferdigstilles i 2018. I finansieringsplanen ligger inne ferdigstillelse av gang- og sykkelvei i samme trase´ som VA-ledningene. I møte med VAF bekrefter disse å ville påta seg kostnaden med etablering av belysning langs traséen. Vannforsyningssikkerhet Det er i løpet av året etablert 2 nye høydebasseng, det ene ligger på Gahre og det andre på Herstøl på Vigeland. Bassengene på Herstøl og Gahre er like store, og rommer hver 1600m3. Etablering av disse fører til at Lindesnes kommune har en backup på vannlevering på 36 timer istedenfor 9 timer.

Bassengene er samlet sett levert i henhold til budsjettert kostnad.

Oppgradering av kommunestyresalen Kommunestyresalen ble oppgradert med nye takvinduer, nye stoler og bord i 2016. Persienner på vinduer i vegg på fasade mot sør er skiftet ut med nye. Ventilasjonsanlegget (eget anlegg) er satt i drift. Anlegget styres nå ut fra hvor mange som er i rommet med måling av CO2-innholdet. Oppvarming foregår i all hovedsak med luft-til-luft varmepumpe.

24


ÅRSMELDING 2016 10

Arbeider ved SFO og solskjerming av vinduer på gammelt bygg - Nyplass barneskole Oppholdsstue for SFO på Nyplass er utvidet mot sør samt at utvendige boder er revet og ny separat bod er satt opp. Det er lagt nytt gulv i dette rommet. Garderobe for barna er utvidet i størrelse, og toalett for ansatte er bygget om. Toalett for barna er bygget om slik at det også er tilgjengelig utenifra.

Ventilasjonsanlegget er renset, overhalt, ny automatikk er satt inn, og anlegget er nå i drift. Det er montert inn varmepumpe som hovedoppvarmingskilde i bygget. Solskjerming på skolen er montert opp i form av persienner som kjøres automatisk styrt på lys, temperatur og vind.

Oppgradering kommunale broer Postveien bro: rekkverk forlenget i begge ender. Blørstad bro 2: endret fra bro til kulvert med stabbesteiner. Romedal bro: la ned 2*Ø2000mm betong rør med støpt plate over. Augland bro 2: rep av betongdragere, fjerning av gammel forskaling samt ny glidestøp. Tjomsland bro: tetting av eksisterende rekkverk samt forlenging i begge ender. Osestad bro: Fikse utglidning i steinfylling/mur, vask av landkar samt ny glidestøp.

Postveien bro Romedal bro Blørstad 2 Heving Romedalsveien

Med bakgrunn i at deler av Romedalsveien ved minst 2 anledninger de siste år har stått under vann, så ble heving av veien på det aktuelle sted utført våren 2016. Det ble lagt geonett, og selve veien ble hevet ca 0,5meter. Det er lagt ned to dreneringsrør. Med dette arbeidet vil veien være kjørbar ved større nedbørsmengder.

25


ÅRSMELDING 2016 11

Fjellsikring Kåfjordnesveien og Nyplass

Det ble utført fjellsikring på deler av Kåfjordnesveien våren 2016 etter steinras. Det ble under utførelse av sikringsarbeidet oppdaget at det vil være behov for utvidet fjellsikring.

På Nyplass ble det satt opp fangmur på ca 70 meter med voll bak som skal fange opp stein om det skulle komme ned noe. Det er også satt opp gjerde på toppen av muren.

Fangvoll bak Nyplass skole

Renovering Lindesnes ungdomsskole (LUS) Renovering av LUS (bygningsmessige arbeider) ble som planlagt ferdigstilt til skolestart i 2016. Oppgradering av utearealer/skoleplass, samt noen ekstra oppussingsarbeider i regi av egen vaktmesterstab ble gjennomført utover høsten og fram mot juletider. Arbeidene har gått som planlagt, og det har vært et godt samarbeid mellom de ulike aktører. Prosjektet som sådan er avsluttet, men den regnskapsmessige avslutningen var ikke foretatt ved årets utgang. Det vil bli utarbeidet en egen prosjektrapport i løpet av kommende år.

26


ÅRSMELDING 2016 12

5 BALANSE Balansen viser en oversikt over våre eiendeler som er anleggsmidler og omløpsmidler og egenkapital og gjeld.

Kap. Eiendeler Note 2016 20152.2 Anleggsmidler 1 183 561 559 1 110 090 252 2.27-2.29 Faste eiendommer og anlegg11 601 343 575 539 475 247 2.24-2.26 Utstyr, maskiner og tr.m. 11 10 345 597 11 526 715 2.22-2.23 Utlån 14 61 807 322 60 131 456 2.21 Aksjer og andeler 5 129 893 864 127 920 747 2.20 Pensjonsmidler 3 380 171 202 371 036 088

2.1 Omløpsmidler 195 798 760 192 796 707 2.13-2.17 Kortsiktige fordringer 26 475 314 19 329 571

Premieavvik 3 19 889 830 19 696 411 2.18 Aksjer og andeler 13 18 393 390 20 592 903 2.10 Kasse/bank/post 131 040 226 133 177 821

Sum eiendeler 1 379 360 319 1 302 886 959

Egenkapital og Gjeld 2.5 Egenkapital 379 363 238 372 083 221 2.56-2.58 Disposisjonsfond 6 25 289 910 20 730 867 2.51-2.52 Bundne driftsfond 6 16 755 541 15 399 789 2.53-2.54 Ub. Invest.fond 6 15 601 421 16 574 538 2.55 Bundne invest.fond 6 9 562 546 10 727 020 2.5950 Regnskapsmessig mindreforbruk 10 024 902 7 653 582 2.58 Endring regnskapsprinsipp (1 259 153) (1 259 153) 2.5990 Kapitalkonto 7 303 388 071 302 256 579

Gjeld2.4 Langsiktig Gjeld 942 310 354 874 549 306 2.40 Pensjonsforpliktelse 3 476 248 080 458 995 069 2.41-2.42 Ihendehaverobl.lån2.43-2.44 Sertifikatlån2.45-2.49 Andre lån 14 466 062 274 415 554 237

2.3 Kortsiktig gjeld 57 686 124,00 56 253 830 2.31 Kassekredittlån - 2.32-2.39 Annen kortsiktig gjeld 57 686 124 56 253 830

Sum EK og gjeld 1 379 359 716 1 302 886 356

Memoriakonti2.9 Memoriakonto 66 629 733,94 71 124 903 2.9100 Ubrukte lånemidler 66 629 733,94 71 124 903 2.9200-2989 Andre memoriakonti - 2.9999 Motkonto for memoriakontiene -66 629 733,94 (71 124 903)

27


ÅRSMELDING 2016 13

Vi går ikke gjennom hver post, men nedenfor er en oversikt over aksjer og andeler. I tillegg blir premieavviket kommentert. Langsiktig gjeld og disposisjonsfond blir omtalt i egne kapitler.

Aksjer og andeler anleggsmidler

Aksjer og andeler omløpsmidler

Aksjer og andeler omløpsmidler har hatt en verdiendring på 2,2 mill. Vi har innløst en obligasjon for 2 mill. Dette er i hovedårsaken til den store verdiendringen. Pensjon og premieavvik Balansen viser et premieavvik på 19,9 mill i 2016. Dette er nærmest uendret fra 2015. Årsaken er at vi i 2016 hadde et positivt premieavvik og at dette blir nærmest oppveid av det akkumulerte avviket fra tidligere år.

Kommunene har over tid betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnede pensjonskostnaden. Vi har dermed opparbeidet oss et positivt premieavvik på 19,9 mill i balansen. Dette er imidlertid en utgift som må dekkes inn i driftsregnskapet i løpet av de neste sju årene.

SELSKAP BOKFØRT VERDI Antall aksjer MARKEDSVERDIANDEL EGENKAP.INNSK.KLP 9 461 952 9 461 952KONTROLLUTV.SEKRETÆRIAT 40 000 6,25 % 40 000AKSJER I AGDER ENERGI 119 000 000 40 124 119 000 000SPECTO AS 100 000 100 1 460 000ANDELER I BIBLIOTEKSENTRALEN 900 900MAREN AS 175 000 350 5 306 525VARODD AS 9 200 67 9 200LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS 76 812 2 250 76 812VISIT SØRLANDET AS 30 000 3 30 000STRØMSVIKA 1 000 000 1 000 000SUM 129 893 864 136 385 389

Aktivaklasser Verdsettelses-

metode Anskaffelses-

kost 31.12.2015 31.12.2016

Resultatført verdiendring

Fondsobligasjoner (Sr-forvaltningLigningsverdi 3 000 000 1 015 599 1 013 021 -2 578 Innløst fondsboligasjon Ligningsverdi 2 000 000 1 973 900 - -1 973 900 Eiendomsfond (Aberdeen) Markedsverdi 15 343 659 17 603 403 17 380 369 -223 034 Sum 20 343 659 20 592 902 18 393 390 -2 199 512

28


ÅRSMELDING 2016 14

6 NØKKELTALL – HANDLINGSREGLER

6.1 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter at alle årets utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Anbefalt margin er at netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter er 1,75%.

Som vi ser har hatt en positiv utvikling de siste årene og er kommet over anbefalt margin i 2015 og 2016. Inntektene øker mer enn utgiftene og det er bra.

Nedenfor er en oversikt over korrigert netto driftsresultat de siste årene sammenlignet med nabokommunene.

Driftsresultat 2016 2015 2014 2013 2012

Sum driftsinntekter 395 693 460 366 319 003 353 584 322 368 950 747 343 708 742Sum driftsutgifter 398 684 484 375 817 545 367 146 941 353 366 628 335 411 259Brutto driftsresultat -2 991 024 -9 498 542 -13 562 619 15 584 119 8 297 483

-0,76 -2,59 -3,84 4,22 2,41

Sum eksterne finansinntekter 16 727 436 18 517 903 18 326 627 14 842 502 14 045 198Sum eksterne finansutgifter 24 440 217 21 611 179 21 248 961 20 709 954 22 165 123Motpost avskrivninger 20 778 440 20 931 938 19 987 212 19 835 381 19 476 593Netto driftsresultat 10 074 635 8 340 120 3 502 258 29 552 047 19 654 151

2,55 2,28 0,99 8,01 5,72

Sum bruk av avsetninger 18 864 617 13 334 917 10 128 532 9 408 492 6 207 170Sum avsetninger 18 914 350 14 021 456 7 532 253 33 343 345 24 447 893Regnskapsmessig mer/mindreforbru 10 024 902 7 653 581 6 098 537 5 617 195 1 413 428

Brutto driftsresultat % av driftsinntekter

Netto driftsresultat i % av driftsinntekter

Lindesnes Mandal MarnardalMedian i

fylket

Median i kommune-

gruppaLandet

(inkl Oslo)5 % beste

kommunerBarometer 2012 2011 0,2 -0,1 3,5 -0,1 0,2 0,6 3,8Barometer 2013 2012 2,0 -0,6 4,1 0,2 -1,3 0,2 6,4Barometer 2014 2013 7,9 0,3 7,0 2,1 0,1 1,3 3,2Barometer 2015 2014 -1,2 0,6 3,2 1,1 -1,2 0,1 6,3Barometer 2016 2015 2,8 4,8 6,3 3,6 3,1 3,2 5,4Barometer 2017 2016 2,4 2,1 4,8 3,4 2,8 3,7 5,4Kilde; ssb - hentet fra kommunebarometer. 2017 er foreløige tall for 2016Korrigert netto drift = Netto driftsresultat - mva investeringer (t.o.m 2013) - netto inntekt premieavvik - avsetning bundne fond + bruk bundne fondBrutto driftsinntekter er korrigert for mva investeringer (t.o.m 2013)

Korrigert netto driftsresultat

29


ÅRSMELDING 2016 15

6.2 Langsiktig gjeld I 2016 tok vi opp 66,1 mill i lån fra Kommunalbanken og 8 mill i Husbanken til Startlån. Vi nedbetalte ekstraordinært 4 mill til Husbanken som vi hadde på fond til dette. I tillegg betalte vi 3,7 mill ekstraordinære avdrag etter salg av driftsmidler og fast eiendom. Vi har 13 ulike lån i kommunalbanken og kommunekreditt. De fleste lånene er tatt opp med flytende rente, 3-mnd nibor med fast påslag. Gjennomsnittlig har vi hatt en rente på 1,76% i 2016.

Netto lånegjeld sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Jo høyere nøkkeltall, jo mer krevende.

Nøkkeltallet har økt jevnlig siden 2013. Inntektene våre øker mindre enn lånegjelden vår gjør. Og vi ligger over anbefalt margin på 75%. Lånefinansierte investeringer innen vann, avløp og renovasjon (var) er med i indikatoren, men kapitalkostnaden er finansiert gjennom gebyrene og påfører ikke kommunen nettoutgift ved at de er selvfinansierende lån.

Långiver 31.12.2015 31.12.2016 Fast/flytendeHusbanken, Startlån 47 227 107 48 905 774 20 år Flytende/fast

Investeringslån

Kommunalbanken 5 325 686 11 227 430 20 år pt rente

Kommunalbanken 324 037 259 309 486 907 20 år Flytende Kommunekreditt-klp 38 964 185 96 447 163 20 år Flytende Sum Investeringslån 368 327 130 417 161 500 Sum langsiktig gjeld 415 554 237 466 067 274

Herav beregnet selvfinansierende; Rentekompensajsjon 27 800 000 25 700 000 Selvkost 120 000 000 158 000 000 Sum selvfinansierende 147 800 000 183 700 000

2016 2015 2014 2013 2012Sum driftsinntekter 395 693 460 366 319 003 353 584 322 368 950 747 343 708 742Lånegjeld 417 161 500 368 327 130 309 352 218 295 251 657 298 207 318Ubrukte midler 63 110 124 68 730 023 34 628 000 24 128 094 19 342 964

89,5 81,8 77,7 73,5 81,1

Lindesnes Mandal MarnardalMedian i

fylket

Median i kommune-

gruppaLandet

(inkl Oslo)5 % beste

kommunerBarometer 2012 2011Barometer 2013 2012 37 61 -13 26 34 30,7 -21Barometer 2014 2013 19 55 -3 10 28 30,9 -21Barometer 2015 2014 22 47 -11 12 22 32,9 -21Barometer 2016 2015 15 43 -10 23 36 34,2 -17Barometer 2017 2016 23 40 -26 28 37 36,5 -17Kilde; ssb - hentet fra kommunebarometer. 2017 er foreløige tall for 2016

Netto renteeksponert lånegjeld - i prosent av brutto driftsinntekter

30


ÅRSMELDING 2016 16

6.3 Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Dette kan være en buffer mot uforutsette hendelser, plutselig renteøkning eller gir kommunen større handlefrihet dersom som muligheter byr seg. Indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Og bør over tid være 8- 10 % av brutto driftsinntekter.

Vi har en positiv utvikling i disposisjonsfond og det er bra. Nedenfor er en tabell som viser tall sammenlignet med våre nabokommuner, kostragruppe og landet u/oslo.

6.4 Arbeidskapital Arbeidskapitalen er definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er den kapitalen som er disponibel til investeringer og innkjøp. Dette nøkkeltallet gir en beskrivelse av handlingsrommet til kommunen. Denne bør være positiv, slik at det er nok langsiktig kapital til å finansiere kommunens anleggsmidler.

Vi har en positiv utvikling i arbeidskapitalen.

2016 2015 2014 2013 2012Sum driftsinntekter 395 693 460 366 319 003 353 584 322 368 950 747 343 708 742Disp fond 25 289 910 20 730 867 15 807 243 14 294 786 766 687Disp fond i % av driftsinntekter 6,4 % 5,7 % 4,5 % 3,9 % 0,2 %

2016 2015 2014 2013Omløpsmidler 195 798 192 796 162 056 149 615 KG 57 686 56 253 54 753 49 274 Arbeidskapital i mill 138 112 136 543 107 303 100 341

31


ÅRSMELDING 2016 17

6.5 Likviditetsgrad Likviditetsgraden forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad I består av omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad I er at omløpsmidler delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidlene bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Forholdstallet på god likviditet er satt til 2. Som vi ser av tabellen nedenfor er vi over anbefalte nøkkeltall.

Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (kasse,bank) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjelde, altså 1. Også her er vi over anbefalt margin.

Men det er verdt å merke seg at tallene vi bruker i utregningene kan endres raskt avhengig av fremdrift i investeringsprosjekter, tidspunkt for låneopptak, beregning av pensjonskostnad mm.

I balansen vises flere fond, som er bundet til pågående og planlagte prosjekter. Midlene på disse fondene må løses inn dersom prosjektene kjøres i gang, altså tappes kontantbeholdningen.

Det samme gjelder for ubrukte lånemidler – disse er lånt opp, men prosjektene de skal finansiere er ikke fullført. I praksis vil dette si at vi låner av egne byggeprosjekter mens disse står på vent, altså lånefinansierer vi noe av driften. Sett at prosjektene iverksettes fullt ut så forsvinner også disse midlene fra kontantbeholdningen.

6.6 Soliditet Soliditet er uttrykk for kommunens evne til å tåle fremtidig underskudd. Når man vurderer soliditet ser man på hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital og hvor stor andel som er finansiert med lånte midler. Egenkapitalandelen sier noe om hvor mye egenkapital det er i forhold til kommunens eiendeler. Jo høyere egenkapitalandelen er, jo bedre kan kommunen tåle tap.

År 2012 2013 2014 2015 2016 Egenkapitalandel 28 % 29,30 % 29,10 % 28,50 % 27,50 %

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav med hensyn til hvor stor likviditetsgraden, egenkapitalandel eller gjeldsgrad bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene over tid. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten og kan føre til svekket nivå på tjenesteproduksjonen.

2012 2013 2014 2015 2016Likviditetsgrad 1 2,25 3 2,96 3,43 3,39Likviditetsgrad 2 1,1 1,7 2,14 2,37 2,27

32


ÅRSMELDING 2016 18

6.7 UTVIKLING I INNTEKTER OG UTGIFTER

Kommunens største inntekter er rammetilskudd og skatt. Disse utgjør til sammen 69% av våre totale inntekter.

Kommunens største driftsutgifter er lønn. Disse utgjør totalt 47% av våre totale driftskostnader. Inkludert pensjon er det 60%.

Lønnsutvikling i % av driftsutgiftene våre viser at lønnsutgiftene har økt mer enn driftsutgiftene de siste årene.

Lønnsutvikling 2016 2015 2014 2013 2012

Lønn 187 566 649 176 966 817 170 977 754 161 948 167 149 635 597Driftsutgifter 398 684 484 375 664 621 367 146 941 353 366 628 335 411 259Lønn % av dr.utgifter 47,0 47,1 46,6 45,8 44,6

33


ÅRSMELDING 2016 20

6.7.1 Driftsinntekter

Driftsinntektene i 2016 ble høyere enn budsjettert. Det er totalt 26,7 mill i avvik mellom budsjett og regnskap på driftsinntekter.

De største avvikene er «overføringer med krav til motytelser» og «andre statlige overføringer».

«Overføringer med krav til motytelser» er blant annet refusjon sykepenger, refusjon fra staten, refusjon fødselspenger, mva refusjon og refusjon fra andre kommuner. Og som navnet tilsier er dette inntekter vi har tilsvarende utgifter på.

«Andre statlige overføringer» er blant annet mottatte prosjektmidler, flyktningetilskudd, tilskudd til kompetansesenteret og vertskommunetilskudd som er budsjettert lavere enn regnskap.

Skatt på inntekter og formue er også høyere enn budsjett. Skatteinngangen på landsbasis ble høyere enn forventet. Dessverre er signalene at denne økningen ikke er noe vi kan forvente å få med oss inn i 2017. Det meste av veksten skyldes at personlige skatteytere foretok en tilpasning til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015.

Nedenfor vises en oversikt over de frie inntektene våre (skatt og rammetilskudd) sammenlignet med nabokommunene. Lindesnes har lavere frie inntekter enn Audnedal, men høyere enn Mandal.

DriftsinntekterRegnskap

2013Regnskap

2014Regnskap

2015Regnskap

2016Budsjett

2016 Avvik Avvik i %

Brukerbetalinger 8 927 209 9 022 546 9 071 362 9 686 702 8 624 844 1 061 858 12,3 %Andre salgs- og leieinntekter 31 282 634 33 387 518 32 584 947 36 169 054 33 289 700 2 879 354 8,6 %Overføringer med krav til motytelse 35 218 039 29 750 977 31 839 661 35 394 309 25 712 168 9 682 141 37,7 %Rammetilskudd 151 697 282 159 783 608 158 573 953 162 152 052 169 229 000 -7 076 948 -4,2 %Andre statlige overføringer 15 623 131 19 440 770 21 110 041 29 455 430 20 000 358 9 455 072 47,3 %Andre overføringer 4 499 204 3 645 159 3 360 842 2 195 309 2 452 000 -256 691 -10,5 %Skatt på inntekt og formue 89 619 555 89 908 442 101 143 686 111 945 059 101 000 000 10 945 059 10,8 %Eiendomsskatt 32 046 341 8 604 657 8 593 792 8 654 827 8 673 000 -18 173 -0,2 %Andre direkte og indirekte skatter 37 351 40 645 40 718 40 718 40 600 118 0,3 %Sum driftsinntekter 368 950 747 353 584 322 366 319 003 395 693 460 369 021 670 26 671 790 0

34


ÅRSMELDING 2016 21

6.7.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene har økt jevnt siden 2013. Og i 2016 ble de også høyere enn budsjettert. Det er totalt 29,2 mill i avvik på driftsutgifter. Ingen vesentlige avvik. Lønn er 3,1 mill. høyere enn budsjettert, men vi har også mottatt mer i refusjon enn forventet som nevnt ovenfor. Sosiale utgifter er pensjon og arbeidsgiveravgift. Avviket er -1,5 mill. Vi har hatt en lavere kostnad enn budsjettert. Pensjonen ble budsjettert med 15% av lønnskostnadene. Dette avregnes mot betalt pensjon ved slutten av året og er avhengig av blant annet lønnsoppgjør og regulering av grunnbeløp. Pensjon er derfor vanskelig å budsjettere.

«Kjøp av tjenester som inngår i tjenesteproduksjon» er blant annet vedlikehold, kjøp av inventer og utstyr, strøm, skoleskyss, serviceavtaler og teknisk bistand. Avviket er på 2,4 mill. Det er ingen poster som skiller seg vesentlig ut her, men serviceavtaler er en del høyere enn budsjettert.

”Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen” er kjøp fra andre. I 2016 kjøpte vi for 68,3 mill. og hadde budsjettert med kr 65,8 mill. Her inngår blant annet tilskudd private barnehager, driftstilskudd leger og fysioterapeuter, kjøp fra iks og kjøp av andre kommunale tjenester.

”Overføringer” er blant annet mva kompensasjon, tilskudd til Kirkelig fellesråd, økonomisk sosialhjelp, tilskudd andre trossamfunn. Regnskap er 2,5 mill høyere enn budsjettert. Noe av årsaken til avviket er mva kompensasjon som vi har tilsvarende inntekt på.

Nedenfor er en oversikt over netto driftsutgifter per innbygger for Lindesnes og nabokommunene. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bla inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten. Netto driftsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator.

Også her ser vi at Mandal har lavere driftsutgifter per innbygger og Audnedal ligger over oss.

DriftsutgifterRegnskap

2013Regnskap

2014Regnskap

2015Regnskap

2016Budsjett

2016 Avvik Avvik i % Lønnsutgifter 163 349 635 172 127 597 178 368 041 188 943 400 185 817 060 3 126 340 1,68 %Sosiale utgifter 43 015 979 47 533 908 48 788 699 51 422 310 52 955 954 -1 533 644 -2,90 %Kjøp av varer og tj som inngår i tj.prod 43 284 218 43 340 946 42 374 329 46 484 863 44 026 158 2 458 705 5,58 %Kjøp av tjenester som erstatter tj.prod 57 135 386 57 269 372 63 544 800 68 329 700 65 873 790 2 455 910 3,73 %Overføringer 27 016 029 27 742 906 22 526 815 23 934 299 21 418 033 2 516 266 11,75 %Avskrivninger 19 835 381 19 987 212 20 931 938 20 778 440 - 20 778 440 Fordelte utgifter -270 000 -855 000 -870 000 -1 102 000 -534 000 -568 000 106,37 %Sum driftsutgifter 353 366 628 367 146 941 375 664 621 398 791 011 369 556 995 29 234 016 0

35


ÅRSMELDING 2016 22

7 Likestilling og etikk Rapportering av kommunens arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering 2016.

7.1 Likestilling, mangfold og integrering.

7.1.1 Kjønnsfordeling ansatte i Lindesnes kommune Andel kvinner som har et tilsettingsforhold i Lindesnes kommune utgjør ca. 84 %. Tallet har holdt seg noenlunde uforandret i hvert fall de siste 9 årene. Kommunens lønnspolitikk de siste årene har gitt grupper av ansatte i sammenlignbare stillinger likt lønnstillegg ut fra utdanningsnivå og ansvar uavhengig av kjønn. Lønnskillet følger profesjon og ikke kjønn.

7.1.2 Heltid/deltid 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Alle ansatte 68 % 70 % 70 % 70 % 73 % 77 % 75,2 % 71,1 % 71,85 72,20 %

Kvinner 64 % 66 % 66 % 66 % 69 % 74 % 72,3 % 68,4 % 70,2 % 69,90 %

Menn 90,6 % 90 % 86,1 % 84,65 %

Kvinner i turnus

53 % 57 % 57 % 57 % 57 % 62 % 63 % 60,25 % 60,15 %

66,02 %

Noen ansatte har mer enn en stilling – for disse er stillingsprosentene slått sammen som om det var én. Pensjonist -og studentstillinger (helge-stillinger), AFP-pensjonister, delvis uføretrygdede er med i grunnlaget, og påvirker tall-materialet. Den gjennomsnittlige totale stillingsstørrelsen er ikke endret vesentlig fra i fjor. Når det gjelder kvinner i turnus ser vi en økning fra 60 til 66 %, årsaken til det er at i 2016 startet vi opp en EMF-bolig med 11 stillinger på ca. 90 %. Det har slått positivt ut på stillingsprosenten.

Andel kvinner i 100 % stilling Andel kvinner i 80 % stilling eller mer

2008 25 % 45 %

2014 27,8 % 48,7 %

2016 29,56 % 51,41 %

Andel kvinner med stillingsstørrelse 80 – 100 % har økt de siste årene, men det går svært langsomt oppover. For ca. 70 % av kvinnelig ansatte i Lindesnes kommune arbeider i deltidsstilling. Til sammenligning er prosentandelen for kvinner på landsbasis 39,9 %, i Vest Agder 51,1 % og Lindesnes kommune som helhet 61,3 %. (2015).

36


ÅRSMELDING 2016 23

7.1.3 Fravær pga syke barn Andelen av fraværsdager pga. syke barn er langt høyere for kvinner enn for menn. Sett i sammenheng med at 84 % av de ansatte er kvinner, kan dette være en av grunnene. Alderssammensetningen med forholdsvis flere unge kvinner i forhold til menn kan også være en årsak til at kvinner er mer hjemme med syke barn.

Menn Kvinner

2010 44 dager 458 dager







7.1.4 Foreldrepermisjon I 2016 var det ingen fedre ansatt i Lindesnes kommune som benyttet seg av muligheten til å ta ut mer foreldrepermisjon enn de ukene som er forbeholdt far.

Kommuneplanen 2007 – 2018 har som ett av sine 3 hovedmål: ”Likestilling mellom kjønn og likeverd mellom mennesker gjenspeiles i all virksomhet.”

Pågående tiltak 2016: Så langt mulig får arbeidstakere som ønsker det økt stillingsstørrelse ved ledighet. - Deltakelse i Heltidsnettverket i regi av Fylkeskommunen, der vi får innspill og ideer fra andre om

tiltak som evt. kan iverksettes hos oss. I tillegg til dette jobbes det med å få prinsippene inn i vanlig drift. Slik at det jobbes videre med å integrere «Fra deltidskultur til heltidskultur.

- «Bonustrappa» ble vedtatt i kommunestyret i desember 2016, tiltaket vil iverksettes i 2017. Dette er en lønnstrapp som gir høyere lørdag- og søndagstillegg til ansatte som jobber oftere enn 3. hver helg fast i turnus.

Kommunen har ikke utarbeidet egne retningslinjer som særskilt ivaretar likestilling, integrering og mangfold for ansatte i kommunen, men som arbeidsgiver er det et område vi ønsker å ha fokus på. I lønnspolitisk plan er en av målsettingene å ivareta likestilling. Gjennom å være en IA-bedrift har vi et godt samarbeid med NAV i forhold til både å legge til rette for ansatte som i perioder har spesielle behov og gjennom utprøving via NAV.

37


ÅRSMELDING 2016 24

7.1.5 Personer med redusert funksjonsevne Lindesnes kommune har flere personer med redusert arbeidsevne som fast ansatte. Kommunen som IA-bedrift er åpen for personer som Nav har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Målet er at 15 stk. skal få arbeidsutprøving hvert år. I år 2016 har 19 personer fått mulighet til arbeidsutprøving i kommunenvia NAV, Mindus, Kursiv o.s.v. Samt 3 lærlinger via NAV.

7.2 Etikk og betryggende kontroll I hht kommunelovens § 48 nr.5 skal det gjøres rede for tiltak som er iverksatt og planlagt for å ivareta betryggende kontroll og høy etisk standard.

Etiske retningslinjer for ansatte og politikere i Lindesnes kommune er vedtatt av kommunestyret. Felles etiske retningslinjer skal bidra til å øke befolkningens tillit til folkevalgte og offentlig ansatte. Gode etiske holdninger er en forutsetning for tilliten til lokaldemokratiet og kommunens omdømme. Dette handler blant annet om å forvalte fellesskapets ressurser på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger av rett og galt. Etiske retningslinjer har vært tema på personalmøter i kommunen, men det er et tema som vi stadig kommer tilbake til.

Pågående tiltak:

• Kvalitetssystemet IKKS er innført i hele kommunen. Systemet gir mulighet for å informere ansatte, og legge til rette for varsling av avvik og kritikkverdige forhold. • Lederopplæring og ledersamlinger. Hensikten er opplæring av ledere i lederfunksjonen som sådan og sikre lik praktisering av våre interne regler og retningslinjer. • Faglig veiledning og oppdatering innenfor tjenesteområdene. I hovedsak gitt av fylkesmannen. • Medarbeiderundersøkelse. • Verneombud – Hovedverneombud Lindesnes kommune er delt inn i 11 verneområder med til sammen 14 verneombud. Hovedverneombud i 2016 var Ellen Johannessen og vara for hovedverneombudet var Einar Mydland. • 40 timers grunnkurs i HMS 4 nye verneombud deltok i 2016 på grunnopplæring i arbeidsmiljø, kurs for nye verneombud og ledere. • Melding om vold og trusler I 2016 har det vært 6 episoder der ansatte er blitt utsatt for trusler og vold, og hvor det er sendt politianmeldelse av hendelsen. De ansatte som har blitt utsatt for dette har blitt fulgt opp av sine ledere, enhet for psykisk helse og i noen tilfeller BHT. Oppfølgingen har vært litt forskjellig, ut ifra den enkelte situasjon. På rådhuset har det blitt installert alarmer ved de arbeidsplassene som er mest utsatt, og det er utarbeidet rutine for hvordan en opptrer ved slike hendelser. For noen enheter på rådhuset har det i 2016 også vært arrangert kurs i forhold til forebygging, og hvordan vi takler slike situasjoner. Politiet arrangerte i høst et PLIVO kurs (pågående livstruende vold) for ansatte i skolen og ledelsen. Arbeidsgiver har et fokus på dette tema, og fra 01.01.17 er det kommet nye regler for beskyttelse mot vold og trusler som vi vil jobbe videre med i 2017.

38


ÅRSMELDING 2016 25

7.3 Personalarbeid: HMS arbeid, sykefravær, arbeidsmiljø I Lindesnes kommune ble det i løpet av 2016 gjennomført ulike tiltak for å ivareta Helse – miljø - og sikkerhetsarbeid.

Pågående tiltak:

• BHT - Bedriftshelsetjenesten har på flere måter bidradd med sine tjenester i Lindesnes kommune, både i form av direkte deltagelse ved kartlegginger m.m., og ved representasjon i AMU og Akan-utvalget.

• Skademeldinger - Det har ikke blitt rapportert om alvorlige personskader i 2016. • Medarbeiderundersøkelse - I 2016 ble det bestemt at vi skal ta i bruk en ny

medarbeiderundersøkelse – 10-Faktor. Undersøkelsen er utarbeidet spesielt med tanke på kommunesektoren, og mange kommuner velger å ta i bruk 10-faktor. Undersøkelsen skal gjennomføres første gang høsten 2017.

• Nærværsutvalget - bestående av representanter fra NAV Lindesnes, NAV Arbeidslivssenter og personalsjef har fortsatt i 2016. Det er møte en gang i måneden, og det tas opp sykemeldingssaker, eller spørsmål som gjelder NAV/oppfølging av arbeidstakere i Lindesnes kommune som er sykemeldte eller står i fare for å bli det. Lege, den ansatte og nærmeste leder innkalles ved behov. Dialogmøter som er en del av sykemeldingsoppfølgingen blir gjennomført i dette møtet. Det viser seg å være god og formålstjenlig måte å jobbe med sykefraværsoppfølging på, og viktige og vanskelige saker kan drøftes når både den ansatte, lederen, legen og NAV er tilstede samtidig.

• Sykefravær - Sykefraværet i 2016 for hele kommunen totalt for hele året var på 5,4 %. Dette er et resultat som ligger innenfor målet i budsjett i forhold til sykefravær. Gjennomsnittet de siste 7 år er 6,6 %. I handlingsplan for IA-arbeid er det satt et mål om at sykefraværet skal stabilisere seg på 6,5 % og lavere. De siste årene har nærværet vært stort, og sykefraværet ser ut til å stabilisere seg jfr. målsetting. Dette er forholdsvis stabilt lave og gode tall. Vi vil også nevne at i sykefraværsstatistikken som tas ut ifra PAI-registeret som KS bruker er sykefraværsprosenten høyere. Grunnen til det er at de baserer seg på en annen telling hvor de kun tar med de faste hjemlene, mens vi i våre oversikter tar med både faste og vikarer.

• Figur 1, Utviklingen i sykefravær 2008 – 2016

6,8

8,2

6,6 76 6,3

5,4

år 2010 år 2011 år 2012 år 2013 år 2014 år 2015 år 2016

Sykefravær 2010 - 2016.Sykefravær 2010 - 2016 hele kom.

39

innkalling til mØte i kontrollutvalget · 2017. 4. 6. · generell presentasjon av kommunal del av...

Documents