innovation norway

IFU/OFU- tjenesten Introduksjon, veileder og internopplæring

200 prosjekter årlig, 280 mill. i bevilgninger til utvikling av IFU/OFU-prosjekter Med potensiale om internasjonal kommersialisering etter endt prosjektgjennomføring.

Ny metodikk for mer effektiv kunnskapsoverføring: Kompendium formatet utviklet av GATEWAY Innovation bygger på en egen metodikk for innovasjon av sentrale prosesser der det legges vekt på:

•  Fokusering – definere kjerne, hva er de 20% som kan gjenspeile 80% av verdi

•  Konsentrering – sammenfatte og redusere •  •  Systematisering – bedre gjennomtenkte strukturer

•  Integrering – bedre forankring mellom samspillende enheter

•  Visualisering – fleksibelt bruke ulike uttrykk og verktøy for mer effektiv formidling

•  Profesjonalisering – summen av alle verdibidrag gir bedre resultater

Når det jobbes gjennom disse dimensjonene oppnås bedre helhet, bedre klarhet og høyere effektivitet i kunnskapsutveksling og kompetanseheving – internt så vel som eksternt.

Struktur og Innhold:

Del 1 har tatt utgangspunktet i veiledningsmanualen som i dag er hovedsakelig tekstbasert. Her har vi vist hvordan samme tekstinnhold kan formidles på en ny måte. Tilsvarende kan andre liknende formater få et mer tilgjengelig format for å dele og utbedre kunnskapsinnhold.

Del 2 tar utgangspunkt i eksempler og interne øvelser som gir nye grep for å jobbe med sentrale utfordringer. Arbeid i grupper og enkeltvis spiller på nøkkelbegreper i metodikken og gir disse mer operasjonelle.

Introduksjon til ny metode for kunnskapsdeling

GATEWAY Innovation har jobbet internasjonalt med å systematisere dialogprosesser og kunnskapsoverføring for mer effektive interne prosesser og kundedialog.

Med en omfattende verktøykasse kan vi illustrere og dokumenter effekter som erfart både av større og mindre selskap.

Merk neste side er et eksempel på hvordan IFU-ordningen kan formidle nøkkelverdier i en form ofte brukt av industrien.

Eksempler på bestanddeler i en ny tilnærming til kunnskapsoverføring

Om utvikling av en metode

Eksempelet viser GATEWAY-metoden der vi legger vekt på selskapers ROI-mål (1), hva de dag har av materiell (2), prosesser for utbedring av kunnskapsinnhold (3), bruker fokus (4), fleksibel anvendelse (5) og digitale applikasjoner (6.)

En slik visualisering og modularisering kan også gjøres for IFU ved å bryte ned IFU-metodikk til viktige og selvstendige moduler.

Del 1 – Metodikk og eksempler

Praktisk oppgaver for IFU-ledelsen

Etter gjennomgang av eksempler på de neste sidene kan IFU-ledelsen gjerne gjøre en intern workshop med gjennomgang av relevans og anvendelse slik. Aktuelle områder som vil bli gjennomgått nærmere kan omfatte:

Informasjonsarkitektur for fokusering og systematisering

Felles oppgaver 1.  Hva har vi i dag av informasjon? Lag en liste 2.  Hvordan kan vi kategorisere denne informasjonen i ulike grupper 3.  Hvilke verdibidrag skal informasjonen måles mot? 4.  Hvordan scorer informasjonen mot ulike verdibidrag?

Menyer for bedre struktur og integrering Ref. ulike eksempler på menyer

Felles oppgaver 1.  Definere hovedkategorier/delkapitler 2.  Detaljer sentralt innhold i hver kategori 3.  Hvilke menyer burde brukes hyppigst (sette benchmark)

Visualisering – nøkkelbilder Ref. eksempler på ulike annonse formater

1.  Hva er nøkkelbudskap IFU ønsker å få fram 2.  Hvilke eksisterende modeller/diagram/illustrasjoner er viktig, men har

forbedringspotensiale 3.  Hvilke nye visuelle uttrykk kan benyttes

Profesjonalisering i dialog 1.  Bedre forberedelser til førstemøtet 2.  Bedre førstesamtaler med kunde 3.  Raskere prosessframdrift – få fram prosessen 4.  Bedre bruk av kundens dokumentasjon (flerbruk) 5.  Smarte oppbygging av kundekartotek (verktøykasse)

Eksempel på konsentrasjon og visualisering:

En ”tradisjonell” presentasjon, øverst til høyre blir presentert i et mer kompakt format som også inneholder informasjon fra 15 andre sider samt gjør innholdet mer visuelt – med fokus på sterkere forankring og mer effektiv kunnskapsutvikling og dialog.

Bildet øverst til venstre: før og bildet nederst viser etter bearbeiding.

Eksempel på struktur gjennom revisjon av informasjonsarkitektur.

Ved å gjennomgå hva IFU har av materiell knyttet til opplæring, veiledning, dialogverktøy, presentasjoner, caseeksempler, søknadsmaler og øvrige verktøy for intern og ekstern kunnskapsutveksling, kan en også lettere både skape oversikt samt grunnlag for utbedringer.

Her et eksempel på hva typiske bedrifter vil ha av informasjon.

Eksempel på forankring.

Innovasjon Norge har en krevende jobb å forankre tilbud, cases og satsninger på tvers internt.

Forankring blir også viktig mot ulike eksterne referanser, ved å finne bedre og mer konsentrert oppsett (illustrert), kan en forenkle kunnskapsoverføing.

Eksempel viser 4 ulike power point sider som hadde meget forskjellig struktur og oppsett der dette er samlet i ett bilde.

Forenkling av web anvendelse

En må typisk inn på mange linker for å få et helhetlig bilde av et tilbud.

Denne siden er satt sammen av 7 ulike websider som krever 7 klikk.

Ved harmonisering av innhold kan en skape bedre oversikt, samt gjerne egne faktark/oversiktskart som kan lastes ned og stå på egne ben.

IFU-ordningen på en 1 side

Det vil være hensiktsmessig å sammefatte IFU-ordningen slik at den også kan forståes gjennom en side, både for intern forankring og for ekstern formidling.

Eksempelet er fra IKT Norge der vi konsentrerte fra 12 power point sider til kun en side men samtidig behold 80% av innholdet.

Bruk av meny for å vise viktigste bidrag til kunder, samt bruke denne til navigering. Også viktig med å formidle nøkkelbudskap og la det komme tydelig fram. Dette kan være et format for magasin og andre trykksaker.

Kan være en annerledes introduksjon til IFU før et møte. Hovedpunkter å tenke igjennom kan listes opp slik at selskapet er forberedt og kan se fram til en mer kreativ tilnærming til første møte. Formatet kan benyttes i print og online sammenhenger.

Eksempel på hvordan IFU kan formidle seg gjennom brukere. Dobbeleffekt med å få fram kundebedrifter i tillegg til å formidle eget tjenestetilbud.

Eksempel på hvordan IFU-kandidater kan få fram hva de ønsker å oppnå internasjonalt. Et slikt format kan også bli en del av praktisk eksempel samling på value propositions som kvalifiserer eller ikke.

Vise mangfold i IFU-ordningen: Illustrasjonen nedenfor viser ulike utrykk for industrier og selskapstype. Ikke alle her er relevante for IFU-ordningen, men denne type formidling av målgrupper og bredde kan bli enda sterkere enn når det for eksempel refereres til 200 bedrifter årlig.

Eksempler på meny struktur: Hvor mange interne og eksterne formidlingsverktøy har en meny som gjennomsyrer alle sider? Dette er vanlig på web, men ikke på printbasert innhold – gir langt bedre oversikt, struktur og effektiv bruk.

Del 3 – Den nye veilederen

Mål:

Større nærhet til søkerbedrift Inspirere til å se gevinster av IFU-prosessen i saksprosessen Gjøre innhold mer tilgjengelig for søker Bedre oversikt gjennom bruk av menyer

Merk: Delpresentasjoner som bygger på veileder vil være tilgjenglig i del 4

Vi finansierer Norges beste forsknings- og utviklingsprosjekter med internasjonalt potensiale IFU/OFU blir både utstrakt brukt av mindre og mellomstore bedrifter og det gir årlig ut et betydelig antall bevilgninger. Lær mer om dine muligheter. Se ny veileder!

Hensikten med OFU-kontrakter?

1.  Bidra til å modernisere offentlig sektor 2.  Skape et forpliktende og målrettet samarbeid mellom norske

innovative leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter (kommuner, fylkeskommuner, statsetater, sykehus, forsvaret m.fl.)

Kort om IFU Definisjoner

Forpliktende samarbeidsavtaler:

! IFU (industrielle forsknings- og utviklings-kontrakter) = mellom en leverandørbedrifter og en krevende kundebedrift i privat sektor

! OFU (offentlig forsknings- og utviklings-kontrakter) = mellom norske leverandør-bedrifter og norske offentlige virksomheter. Avtale om å skape et nytt produkt eller tjeneste.

Hensikten med IFU-kontrakter?

1.  Utvikle konkurransedyktige produkter i et internasjonalt marked 2.  Utvikle industrielle nettverk og miljøer 3.  Gi leverandørbedriftene tilgang til ny kompetanse, globale nettverk,

strategiske partnere og internasjonale markeder gjennom et forpliktende

200 IFU prosjekter i gang-startes årlig. Bevilgning på over 280 millioner utløser –verdiskapning for ca 1 milliard kroner. Det er ingen tematiske, geografise eller økonomiske begrensninger – vi ser etter det beste prosjektene!

Nøkkelbegrep •  Nytt produkt/ny tjeneste •  Risikoavlastning •  Reduserte utviklings-

kostnader •  Referanse •  Markedsintroduksjon •  Markedskompetanse •  Skreddersydd løsning •  Innovativ og moderne

løsning •  Styrket utviklings-

kompetanse •  En kompetent leverandør

Kort om Innovasjon Norge

Vi finansierer gode prosjekter

i.  Innovasjon Norge tilbyr lån, tilskudd og garantier ii.  Gründere, bedrifter og prosjekter over hele landet iii.  Kontakt ditt distriktskontor om ditt prosjekt

eller din bedrift iv.  Vi er 750 ansatte – i alle fylker og i over 30 land (se verdenskartet) v.  Stiftet i 2003 som særlovsselskap – sammenslåing av Statens nærings-

og distriktsutviklingsfond (SND), Norges eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO).

Vi tilbyr tilskudd til bedrifter som satser på innovasjon for å utvikle nye produkter, løsninger eller tjenester i samarbeid med en krevende kunde

Innfrir prosjektet kravene? •  Produktet eller tjenesten er en nyvinning •  Det finnes et marked •  Verdiskapningen skal skje i Norge •  Støtten fra Innovasjon Norge

vil være utløsende

Du får mer enn penger •  Veiledning, kompetanse og kvalitetssjekk •  Hjelp til forretningsutvikling •  Kartlegging av markedspotensialet •  Tilgang på et internasjonalt nettverk

”Veiledning til IFU-tjenesten” MENY: Introduksjon Innledning Muligheter Om partnere IFU-kontrakten Søknadskrav Saksgang

IFU begrepsavklaringer FU/OFU programmet: Innovasjon Norges program som tilbyr IFU/OFU samarbeid til næringslivet og offentlige virksomheter.

IFU: Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter.

OFU: Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter.

IFU/OFU-prosjekt: Fellesbetegnelse for IFU/OFU-prosjekter.

IFU/OFU- kontrakt: En bindende samarbeidsavtale (FOU-kontrakt) mellom en krevende kundepartner og en leverandørbedrift om gjennomføring av et IFU/OFU-prosjekt.

IFU-prosjekt: OFU-prosjekt: Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en norsk eller utenlandsk bedrift som konkurrerer i et marked.

Andre sentrale begrep Offentlig virksomhet/etat: Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en offentlig virksomhet/etat. Dersom det inngås en utviklingskontrakt med en offentlig definert samarbeids-partner i utlandet, vil denne bli registrert som et IFU-prosjekt.

Offentlig virksomhet/etat: Offentlige etater på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå og forvaltningsbedrifter, statsforetak og offentlige aksjeselskaper, forutsatt at disse ikke driver i konkurranse med private aktører i markedet.

Produktutvikling; En fellesbetegnelse på utvikling av nye produkter, tjenester, prosesser, systemer og metoder.

Utløsende: Innovasjon Norges tilskudd er avgjørende for oppstart og gjennomføring av utviklingsprosjektet.

Innovasjonsløft: Nytt produkt eller ny teknologi/løsning, eller kombinasjon av kjente teknologier, som ikke tilbys i markedet.

Forretningsplan: Bedriftens forretningsmodell og strategi, herunder en plan som viser hvordan resultatet av IFU/OFU- prosjektet skal markedsføres og selges.

1 Innledning

Programmet for forsknings- og utviklingskontrakter, ofte omtalt som IFU/OFU- programmet, er et markeds-/behovsdrevet innovasjonsprogram rettet mot næringslivet og det offentlige. Programmet skal fremme utvikling av nye produkter, tjenester og løsninger nasjonalt og internasjonalt.

Programmet skal stimulere til innovativt og nært utviklingssamarbeid i krevende forsknings- og utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter. Det bygger på en kontraktfestet og målrettet samarbeidsavtale, IFU/OFU-kontrakt, mellom partene.

1.   IFU/OFU-kontrakten inngås mellom en eller flere krevende kundebedrifter i privat sektor eller offentlige virksomheter og en leverandørbedrift. Leverandørbedriften kan gjerne samarbeide med en eller flere underleverandører. Tilskuddet fra Innovasjon Norge bidrar til å avlaste risiko og legge til rette for å utløse slike krevende utviklingsprosjekter. Innovasjon Norge bidrar også med veiledning i forretningsutvikling og innovasjon fra idé til marked.

2.   Programmets mål er å bidra til utvikling av nye produkter, tjenester eller løsninger som fører fram til internasjonal markedssuksess. I vår vurdering av prosjektene legger vi vekt på innovasjonshøyde, internasjonalt markedspotensial og gjennomføringsevne. Partene skal oppnå gjensidig nytteverdi av samarbeidet med hensyn til produktspekter, kompetanse, organisering og markedsføring.

Programmet er åpent for alle bransjer. Det er ingen søknadsfrist.

Statsbudsjettet 2011 – bevilgning til forsknings- og utviklingskontrakter post 72: 285 millioner.

Det er mange måter å orientere seg om IFU. På nett har vi en rekke suksess cases en gjerne kan lære og hente inspirasjon fra. Vi også en rekke presentasjoner.


2.1 Generelt

IFU/OFU-programmet kan støtte utviklingsprosjekter fra idéfase/forundersøkelse fram t.o.m. industriell prototyp/nullserie.

Støtten gis i hovedsak til små og mellomstore bedrifter (SMB) med kompetanse, evner og kapasitet til å løse utviklingsbehov hos krevende kundepartner. Tilskuddssatser og utmåling er beskrevet i avsnittene 5.3, 5.4 og 5.5 (side 17 - 19). Tilskuddssatsene i tabell 3 side 19 er maksimalsatsene i henhold til EØS-regelverket for statsstøtte. Størrelsen på tilskuddene vurderes fra sak til sak og er avhengig av hva som er nødvendig for å utløse prosjektene.

For å kvalifisere til tilskudd, må resultatet av utviklingsprosjektet representere et innovasjonsløft og en nyhet innen sitt markedsområde. Resultatet må ha et betydelig marked utover leveranser til kundepartneren.

Prosjekter med et begrenset markeds- og teknologiløft faller derfor utenfor IFU/OFU-programmet. Unntaksvis kan betydelige samfunnsmessige gevinster i enkelte OFU-prosjekter kompensere for et noe mindre marked.

2.2 IFU/OFU forprosjekt

Formålet med et IFU/OFU forprosjekt er å avgjøre om det er grunnlag for å igangsette et IFU/OFU hovedprosjekt eller ikke.

Partene skal i utgangspunktet selv besørge nødvendige avklaringer og forberedelser for et IFU/OFU hovedprosjekt. Innovasjon Norge kan gi støtte til et forprosjekt innenfor programmet dersom Innovasjon Norge bedømmer dette som nødvendig. Det er ikke utarbeidet eget skjema for forprosjektsøknader.

Et forprosjekt kan omfatte avklaringer for valg av en eller flere krevende kundepartnere, og teknologi- og markedsvurderinger.

Aktiviteter som kan inngå omfatter:

•  Markedsscan for å avklare potensial etc. •  Valg av kundepartner •  Innledende forhandlinger/rolleavklaringer

med valgt kundepartner •  Tilrettelegging av underlag for utarbeidelse

av hovedsøknad Teknologiavklaring, bl.a. om teknologien/produktet allerede finnes i markedet, osv.

Aktiviteter som ikke inngår i et forprosjekt:

•  Generelt partnersøk •  Teknologiutvikling •  Utarbeidelse av søknad for et IFU/OFU-

hovedprosjekt •  Kontraktsforhandlinger med kundepartner •  Omfattende markedsundersøkelser og/eller

markedsrettede aktiviteter (for eksempel messer o.l.)

•  Oppstart av hovedprosjekt

2.3 Hvor lang går et IFU/OFU prosjekt?

Et IFU/OFU-prosjekt kan bringes fram til og med en før-kommersiell prototyp, (produkt, prosess eller systemløsning). Det kan også inneholde uttesting og oppfølging av om prototypen oppfyller spesifikasjonene, inklusive en 0-serie produksjon. Dette er i henhold til EØS-regelverket for forskning/utvikling/innovasjon. Men det kan ikke gis støtte til lansering i markedet eller diverse markedsføringsaktiviteter.

Et utviklingsprosjekt kan lede til mange typer resultater. Typiske sluttresultater vil være:

1.   Et produkt eller en prototyp som er en første versjon av en enhet som enten kan markedsføres som eget produkt eller inngå i et større systemprodukt.

2.   En programvare (software) som har en selvstendig forretningsidé, og som kan markedsføres som et selvstendig produkt.

3.   En systemintegrasjon dvs. der mer eller mindre ferdig utviklede enkeltprodukter skal settes sammen for å danne et nytt system med vesentlige nye egenskaper.

4.   En ny produksjonsprosess eller lignende. 5.   En ny metode.

Det er de beste IFU/OFU prosjektene som gis prioritet uavhengig av faglig fokus og satsingsområder. Proaktivt arbeid for å utvikle nye prosjektidéer skjer innenfor områder som er prioritert i NHDs oppdragsbrev til Innovasjon Norge og innenfor Innovasjon Norges vedtatte satsingsområder.

Det er en særlig innsats i helsesektoren og på industriutvikling knyttet til forsvarsanskaffelser og gjenkjøp og på andre områder med store offentlige anskaffelser. Der det offentlig er i kunderollen, skal prosjektet også bidra til å effektivisere offentlige tjenester gjennom bruk av nye løsninger.

2. Muligheter innenfor IFU/OFU-programmet

IFU/OFU blir både utstrakt brukt av mindre og mellomstore bedrifter og det gir årlig ut et betydelig antall bevilgninger.


Leverandørbedriften(e) må være registrert i det norske foretaksregisteret (Brønnøysund-registrene). Leverandørbedriften kan være utenlandsk eid. Et overordnet prinsipp er at vesentlig verdiskapning skal skje i Norge.

Kundebedriftene kan enten være norske eller utenlandske bedrifter, eller norske eller utenlandske offentlige virksomheter.

For å kvalifisere til et IFU/OFU-prosjekt, må det være et reelt samarbeid i prosjektet mellom leverandør og krevende kunde. Programmets policy er at krevende kundes innsats i prosjektet i form av arbeidsinnsats og finansiering må være på minimum 20 % av totale godkjente prosjektkostnader.

3.1 Leverandørbedriften (søker)

Leverandørbedriften(e) står som søker på vegne av hele IFU eller OFU prosjektet. Det omfatter også kundepartners innsats og rolle i prosjektet. Et konsortium eller bedriftsnettverk1 som samarbeider kan også utgjøre leverandørpartneren i et IFU/OFU prosjekt. Én av bedriftene, eller et eget samarbeidsselskap, må stå som søker og søke på vegne av hele konsortiet/nettverket. Det må foreligge en avtale som regulerer ansvar og rettigheter mellom de samarbeidende partene.

"#$%&'()*'*$+$,&-&'.*+/*($0-$*($+))01&,20),345$$

Leverandørbedriften(e) må ha kompetanse til å løse utviklingsbehov hos en eller flere kundepartnere gjennom å utvikle et nytt produkt, løsning eller tjeneste, som ikke dekkes av eksisterende tilbud i markedet. Leverandørbedriften(e) er normalt en SMB. Store bedrifter kan også søke under særskilte betingelser, se omtale nedenfor.

EØSs definisjon av SMB er: maks. 250 ansatte, maks. årsomsetning på ! 50M eller maks. balanse på ! 43M. Videre kan maks. 25 % av aksjekapitalen eller stemmerettighetene være eid eller kontrollert av en stor bedrift. Denne 25 % regelen gjelder ikke for offentlige investeringsselskaper, non-profit forskningsinstitusjoner, venturekapitalselskaper og ”business angels” dersom de ikke har en bestemmende innflytelse, dvs de kontrollerer mindre enn 50 % av aksjekapitalen.

EØS regelverket opererer med tre kategorier bedrifter: små, mellomstore og store bedrifter, hvor små og mellomstore bedrifter faller under SMB- definisjonen. Små bedrifter har mindre enn 50 ansatte og en årlig omsetning eller balanse på ikke over ! 10 mill. EØS definisjonene er oppsummert i Tabell 1.

Ved beregning av antall ansatte og beløpsstørrelser benyttes hele årsverk og siste godkjente årsregnskap.

Partnerne i utviklingssamarbeidet betegnes som leverandørbedrift og kundebedrift. Leverandørbedriftens rolle er å utvikle en ny løsning, nytt produkt eller tjeneste som kundebedriften har behov for. Kundebedriften skal være en aktiv krevende kunde som deltar i prosjektet, slik at leverandørbedriften utvikler en løsning/produkt i henhold til kundebedriftens behov.


3.1.1 Store bedrifter Store bedrifter vil kunne dra nytte av IFU/OFU-programmet ved å legge utviklingsprosjekter til mindre bedrifter og på den måten nyte godt av tilskuddene som gis til sistnevnte. Spesielt vil dette være nyttig dersom mindre bedrifter besitter unik kompetanse/kunnskap på det aktuelle produktområdet. Store leverandørbedrifter (over 250 ansatte) som søker om IFU/OFU tilskudd, vil som hovedregel bli tilbudt betinget innovasjonslån. Dette fordi et IFU/OFU tilskudd, sett i forhold til akseptabel risiko for bedriften, ikke er utløsende for prosjektet i samme grad som for mindre bedrifter.

Store bedrifter har større mulighet for å betjene lån og stille med tilstrekkelig sikkerhet for prosjekter som er markedsnære og prioritert av ledelsen. Tilskudd til store bedrifter skal følgelig bare skje helt unntaksvis. Det kan gjelde en stor leverandørbedrift som trekker med seg flere mindre norske underleverandører i utviklingsarbeidet og det fører til betydelige positive ringvirkninger for underleverandørene i form av økte markedsmuligheter eller teknologioverføring.

En liten bedrift som er klassifisert som en stor bedrift etter statsstøttereglene som følge av at den er en spin-off fra en stor bedrift som fortsatt sitter på store eierinteresser, kan dog i spesielle tilfeller gis tilskudd hvis spin-off bedriften har en selvstendig forretningsidé som ligger utenfor moderbedriftens, og hvor et IFU/OFU tilskudd er direkte utløsende for igangsetting av prosjektet.

OFU-prosjekter er i større grad enn IFU-prosjekter åpen for store bedrifter som leverandører. Det gjelder når de gjennomfører krevende utviklingsprosjekter med betydelige samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Begrunnelsen for dette kan være at store offentlige fellesløsninger ofte krever inngrep med tyngre leverandører. Det offentlige som krevende kunde er avhengig av leverandørsikkerhet og har mindre mulighet for å ta risiko.

3.1.2 Enkeltpersonforetak En leverandørbedrift som er et enkeltpersonforetak, kan også inngå en OFU- eller IFU-kontrakt så lenge selskapet er registrert i Foretaksregisteret og fyller vanlige betingelser til drift, bemanning og kapital.

3.1.3 Uavhengighet mellom leverandørbedrift og kundebedrift Normalt skal det ikke være eierforhold mellom leverandør og den krevende kundepartneren. I enkelte tilfeller kan kravet fravikes noe hvis det eksisterer særskilte tungtveiende grunner og da spesielt på områder hvor det er snakk om utvikling innenfor nye, krevende forretningsområder. Men kundepartneren kan ikke ha en styrende innflytelse og eierandelen i leverandørbedriften må være under 25 %. Denne definisjonen av uavhengighet er også i samsvar med EØS – regelverket.

3.1.4 Gjennomføringsevne Leverandørbedriften må kunne demonstrere gjennomføringsevne ikke bare i utviklingsprosjektet, men helt fram til markedet. Det kreves at bedriften presenterer en forretningsplan som beskriver hele prosessen fram til marked og salg og at den disponerer tilstrekkelige ressurser også til en aktiv markedsutvikling.

Søker bes ta kontakt med Innovasjon Norge for å avklare uklarheter om leverandørbedriften er søknadsberettiget.

IFU-OFU dekker selskaper over en viktig og ganske lang del av utviklingsløp. Derfor er det rom for flere type størrelse på selskaper, man bør samtidig gjøre seg kjent med viktige betingelser.


3.2 Krevende kundepartner (kunde)

Kunden(e) kan både være en offentlig virksomhet og/eller en privat virksomhet.

Partneren skal være krevende i rollen som kunde. Gjennom kunnskap om markedet skal kunden delta aktivt i utviklingsprosjektet ved bl.a. å bidra i konkretiseringen av spesifikasjonene, være en viktig referansekunde og styrke markedssiden. Dette betyr å være en markedskanal eller på annen måte utnytte eget nettverk.

Kundepartneren må ha tilstrekkelige ressurser i form av kompetanse og økonomi til å kunne gjennomføre IFU/OFU-prosjektet. Det forutsettes at kundepartneren har en ryddig organisasjon og gode beslutnings- og gjennomføringsrutiner.

Der hvor offentlige aktører er kundepartnere, har disse potensial som et effektivt virkemiddel for å stimulere til næringsutvikling og forbedre og effektivisere offentlig sektor. OFU–kontrakter med offentlige kunder er spesielt aktuelt innen tunge offentlige investeringsområder som helsesektoren, forsvar, veianlegg, byggevirksomhet, jernbane og IKT-investeringer.

3.3 Regelverk for offentlige anskaffelser

Offentlige etater er pålagt å følge Lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

OFU-prosjekter omfattes ikke av anskaffelsesforskriften. Denne har et unntak for forsknings- og utviklingstjenester når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet, jf § 1-3(2)g.

Dersom den offentlige virksomheten i etterkant av et vellykket OFU-prosjekt beslutter å foreta en anskaffelse, så gjelder vanlige anbudsregler. Virksomheten utarbeider selv spesifikasjonene, gjerne ytelsesbaserte. Den utnytter selvfølgelig den kompetansen den har tilegnet seg gjennom OFU-prosjektet. OFU-bedriften konkurrerer på like vilkår med andre bedrifter. Dette er utdypet i et eget notat.

Se nærmere omtale i vedlegg side 22, ”Retningslinjer om OFU-samarbeid og regelverk om offentlige anskaffelser”

3.3.1 Om forsvarsmateriell

Ved anskaffelse av rent forsvarsmateriell gjelder spesielle regler, og egne bestemmelser om anskaffelser til Forsvaret kommer til anvendelse. Ta kontakt med IFU/OFU teamet ved Innovasjon Norges hovedkontor for nærmere informasjon.

3.4 Kommersialisering av resultater av IFU/OFU-prosjekter

IFU/OFU-programmet har ikke bare produktutvikling som resultatmål, men også at produktet skal bli markedsført og solgt. Det er ikke av interesse for Innovasjon Norge å støtte utvikling av produkter/løsninger som ikke har klare markedsmål. Markedsmulighetene utover kundebedriften er derfor av stor betydning for beslutning om tilskudd.

Leverandørbedriften må fremlegge en forretningsplan som viser hvordan markedsføring og salg skal foregå, herunder ressursene og markedskompetansen bedriften besitter. Samarbeid med kundebedriften vil være en viktig del av forretningsmodellen. Kundepartneren kan fungere både som markedskanal og som en viktig referanse for leverandørbedriften. – som illustrert i figuren:

Kundebedriften kan også selv ha interesse av at produktet oppnår suksess i markedet. Den vil kunne ønske å delta i markedsføring og salg eller markedsføre produktet på egenhånd i utvalgte markeder. Det bør i slike tilfeller velges en samarbeidsform som gir vinn-vinn løsninger for begge parter.

Leverandørbedriften (mottakeren av tilskudd) skal ha tilfredsstillende beskrivelser, dokumentasjon, kildekoder mv. i forhold til immaterielle rettigheter, produksjonsmetoder/systemer etc. som utvikles under eller utgjør en del av prosjektet. Dette må oppbevares på betryggende måte. Innovasjon Norge kan også kreve at det blir avgitt nødvendige erklæringer vedrørende immaterielle rettigheter. Jfr. Innovasjon Norges standardvilkår og veiledende kontraktsformular for IFU/OFU kontrakter (se link under kap 7).

Gjennom innovativt og krevende samarbeid er internasjonal kommersialisering sentralt i IFU/OFU-filosofien.


3.5 Samarbeid med kundebedrifter utenfor Norge

Norsk næringsliv konkurrerer i dag i stor grad på internasjonale markeder. I mange tilfeller er det norske markedet for lite til at en norsk kundebedrift fyller rollen som krevende kunde og markedsutvikler.

Gjennom IFU/OFU -ordningen tilbys norske bedrifter et virkemiddel for samarbeid også med bedrifter som befinner seg i utlandet med adgang til internasjonale markeder. IFU/OFU- ordningen kan benyttes i et samarbeid mellom en norsk bedrift og utenlandske bedrifter uten tilknytning til Norge.

Innovasjon Norges utekontorer står til rådighet med å finne gode utenlandske partnere, nettverkskontakter samt markedskunnskap.

3.6 Utenlandske leverandører av forsvarsmateriell

Ved kjøp av forsvarsmateriell fra utlandet, (verdi over Kr 50 Mill), blir det utløst særlige krav om industrielt samarbeid (gjenkjøp). Utenlandske bedrifter som har slike gjenkjøpsforpliktelser mot Norge vil kunne være attraktive for å delta I IFU-kontrakter. Den utenlandske kunden vil kunne få avskrevet deler av sin gjenkjøpsforpliktelse ved å delta i IFU-prosjekter forutsatt at løsningen/produktet som utvikles dekkes av teknologiområdene i Forsvarets ”Bestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet”2. Se følgende lenke: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/anskaffelser_til_forsvaret/industriel t-samarbeid.html?id=528526

Informasjon om de industrielle samarbeidsavtaler (gjenkjøpsavtalene) finnes på: http://www.mil.no/flo/start/virksomhet/samarbeid/avtaler/

3.7 Organsiering av prosjektsamarbeidet

I og med at IFU/OFU-prosjektene varierer sterkt med hensyn til omfang og kompleksitet, er det opp til partene selv å finne en formålstjenlig organisering av prosjektet. Det anbefales likevel at samarbeidspartnerne som et minimum danner en egen prosjektstyringsgruppe bestående av representanter fra kunde- og leverandørbedrift. Utviklingsprosjektet rapporterer til denne styringsgruppen.

Det har vist seg formålstjenlig at prosjektledelsen legges til leverandørbedriften gjennom en egen prosjektleder, og at leder av styringsgruppen hentes fra kundebedriften. Innovasjon Norge ønsker i spesielle tilfeller å delta i styringsgruppen som observatør#


4. IFU/OFU-kontrakten I planleggingen av risikopregede utviklingsprosjekter er det viktig å klarlegge forutsetninger, premisser og potensial før det konkrete samarbeidsprosjektet startes opp. Spesielt spørsmål vedrørende utnyttelse av resultater, eiendomsrettigheter, bruksrettigheter og royalties må avklares så tidlig som mulig. Sentralt står eventuelle klausuler vedrørende overtakelse av prototypløsninger eller en 0-serie. Partene bør videre vurdere konsekvensene både av et vellykket og et eventuelt mislykket utviklingsprosjekt.


Forholdet mellom partene skal reguleres i en egen avtale, en IFU- eller OFU- kontrakt. Et utkast til modellkontrakt "Kontraktsformular for IFU/FOU- kontrakter" i både norsk og engelsk versjon finnes på www.innovasjonnorge.no/fou. Formularet gir en oversikt over spørsmål og temaer som bør avklares før inngåelse av en forpliktende samarbeidsavtale. Denne oversikten kan imidlertid ikke dekke alle mulige samarbeidsformer og - oppgaver innenfor prosjektet. Det er derfor opp til partene å utarbeide en avtale som er tilpasset det enkelte, konkrete samarbeidsprosjektet.

Innovasjon Norge har rett til innsyn i avtalen/kontrakten for å sikre at intensjonene i IFU/OFU- ordningen ivaretas.

IFU er en fleksibelt tjenestetilbud som favner alle industrier som Innovasjon Norge har satsningsområder. IFU-kontrakten er sentral i å sikre industrielle prosjekt som bringer et vesentlig innovasjonsløft.

5.1 Dokumentasjon

Innovasjon Norge mottar søknad fra leverandørbedriften som har ansvaret for rapportering av framdrift og økonomi til Innovasjon Norge under gjennomføringen av hovedprosjektet. Den krevende kundepartners forhold til leverandørbedriften reguleres av samarbeidsavtalen (IFU eller OFU - kontrakten).

Dokumentasjonen i forbindelse med Innovasjon Norges søknadsbehandling omfatter:

• Prosjektsøknaden - et dokument som beskriver selve IFU/OFU- prosjektet. Dette dokumentet skal inneholde nøkkelinformasjon til bruk i Innovasjon Norges behandling av søknaden. Elektronisk søknadsmal som finnes på http://www.innovasjonnorge.no/fou skal benyttes.

• Intensjonsavtale eller IFU/OFU-kontrakt

• Forretningsplan, regnskap og økonomi Dersom IFU/OFU-kontrakten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet, må det som et minimum foreligge en intensjonsavtale mellom partene. IFU/OFU- kontrakten skal foreligge hos Innovasjon Norge før første utbetaling av tilskudd.


5.2 Prosjektsøknaden

Ved utarbeidelse av prosjektsøknaden bør en søke å formulere seg enkelt og konsist slik at målsetningen med prosjektet klart fremkommer. Søknaden skal besvare følgende:

•  Innovasjonshøyde og nyhetsgrad •  Markedspotensial og lønnsomhet •  Gjennomføringsevne, faglig og økonomisk •  Partnerne •  Utløsing av prosjektet •  Miljøaspekt •  Kvinneaspekt •  Samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility)

Innovasjon Norge vil kunne bistå i prosessen med råd og innspill.

5 Innovasjon Norges krav til prosjektet og søknaden

Utvikling av en søknad er ikke bare en formell nødvendighet, men gir selskaper en god mulighet til å forberede sitt prosjekt og gjøre viktige avklaringer for å sikre et effektivt og innovativt IFU-prosjekt.

Bruk våre saksbehandlere som rådgivere i en prosess som kan være krevende men også meningsfull.

Delkrav Kommentar/Vurdering

Prosjektet skal føre til utvikling av produkter og løsninger som ikke kan kjøpes i markedet.

Prosjektsøknad skal beskrive nyhetsgrad / innovasjonsløft. Som grunnlag for INs vurdering er det ønskelig at det foreligger dokumentasjon helst gjennom patenter / patentsøknader. Det bør også avklares om det finnes patenter som kan virke begrensende for utnyttelsen av resultatene,

Søknaden skal adressere behov for beskyttelse av løsningen.

Immaterielle rettigheter bør være avklart og behovet for eventuell patentering er vurdert.

Prosjektforslaget må skille mellom eksperimentell utvikling og industriell forskning

Dette er nødvendig da maksimal støtteintensitet er forskjellig.

5.2.1 Innovasjonshøyde og nyhetsgrad


Prosjektets lønnsomhet skal beskrives. Lønnsomhetsberegningen kan være basert på enten • internrente • nåverdi •payback metoden

Det bør fremlegges oversikt over konkurrenter og hvordan det nye produktet eller løsningen planlegges lansert i markedet enten ved utvikling av allianser/ partnerskap eller egen distribusjon.

Søknaden bør vise god markedsforståelse hos leverandør. IN vil derfor vurdere fremlagt dokumentasjon for anslagene over markedspotensial og markedsandeler, konkurransedyktighet og forventede inntjeningsmuligheter.

IN ønsker at prosjektet skal føre til konkurransedyktighet på nasjonale og internasjonale markeder.

Mulighetene på eksportmarkedene står sentralt i INs behandling av søknaden.

Bedriftene bør kunne sannsynliggjøre at de har gjennomføringsevne til å utnytte markedspotensialet etter at selve utviklingsprosjektet er avsluttet.

Det er ønskelig at det foreligger en samlet plan over bedriftens økonomi og finansieringsbehov etter prosjektet.

IN setter som krav at prosjektet skal føre til verdiskaping i Norge.

IN legger vekt på bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet i prosjektet. Jo større risiko som er knyttet til prosjektet, jo større blir kravet til bedriftsøkonomisk avkastning.

For OFU-prosjekter bør samfunnsnytten beskrives.

Samfunnsnytten vektlegges i tillegg til selve markedsvurderingen.

5.2.2 Markedspotensial og lønnsomhet

MENY: Introduksjon Innledning Muligheter Om partnere IFU-kontrakten Søknadskrav Saksgang

Benytt sjekkpunktene til interne diskusjoner og sparring med eksterne miljøer. Riktig vurdering av innovasjonshøyde, markedspotensiale og økonomi kan gi betydelige gevinster i et og etter et IFU-prosjekt.

5.2.3 Gjennomføringsevne


Prosjektets økonomi og finansiering skal beskrives.

IN vil i sin vurdering forsikre seg om at prosjektets økonomi og finansiering står i rimelig forhold til bedriftenes størrelse og soliditet.

Leverandøren må ha tilstrekkelig egenkapital til å finansiere ikke bare utviklingsprosjektet, men også markedsintroduksjonen fram til suksess i markedet

Det er ikke nødvendig at all egenkapital er på plass ved starten av prosjektet, men bedriften må kunne vise til en realistisk plan for oppkapitalisering.

Bedriftene skal ha utarbeidet et solid beslutningsunderlag før oppstart av prosjektet.

IN vil vurdere realismen i prosjektet. Søker bør legge vekt på å sette opp et realistisk kostnadsbudsjett og plan for finansiering knyttet til milepæler.

Partenes teknologi- og markedskompetanse skal beskrives

IN vurderer om partene har den nødvendige teknologi- og markedskompetanse.

Kundebedriften skal kunne stille krav og spesifikasjoner til utviklingen av produkter .

Vurderes av Innovasjon Norge.

Kundebedriften skal ha tilstrekkelig trekkraft (lokomotiveffekt) og kontaktnett innenfor sin bransje eller hovedmarked.


Innovasjon Norge setter som krav i et FOU-prosjekt at kunde og leverandør forplikter seg til et reelt samarbeid.

Samarbeidet må synliggjøres gjennom prosjektsøknaden, i den praktiske organiseringen og gjennomføringen av prosjektet samt i utformingen av samarbeidsavtalen.Innovasjon Norge vil forsikre seg om, blant annet gjennom innsyn i samarbeidsavtalen, at det er en rimelig balanse i forholdet mellom ressursinnsats og senere utnyttelse av resultatene i form av eier-, bruks- og royalty-rettigheter.

Søker bør redegjøre for prosjektets strategiske forankring.

Et prosjekts suksess kan avhenge av hvor godt det er forankret i ledelsen / styre / eier. Søker bør derfor vise til partenes planer, styrebeslutninger eller lignende.

5.2.4 Partnerne


IFU/OFU-ordningen skal stimulere til utvikling gjennom samarbeidsrelasjoner. Prosjektet skal føre til en ny, forretningsmessig relasjon mellom en kunde- og en leverandørbedrift.

Søknad bør adressere hvorfor partene har valgt å samarbeide i dette prosjektet.En ny relasjon kan defineres enten som et helt nytt samarbeid mellom to eller flere bedrifter, eller som utvikling av et vesentlig nytt teknologisk eller økonomisk forretningsforhold ut fra en etablert relasjon.

Partene skal alle ha tilstrekkelig styrke, soliditet og kompetanse til å gjennomføre et IFU/OFU-prosjekt.


IN stiller krav om at kundebedriften skal være en bedrift med kompetanse og ressurser innenfor sin bransje eller markedsområde.

Det er viktig at kundebedriften har tilgang til et internasjonalt marked. Ofte sier man at kundebedriften har rollen som "lokomotiv" for leverandørbedriften.

”Lokomotiveffekten” hos kundepartneren bør beskrives

Lokomotiveffekten bør framkomme gjennom rollen som utløsende referanse for senere salg og/eller har rollen som direkte markedskanal.

Leverandørbedriften skal normalt være en SMB.

Se def. av SMB i kap 3.1.I særskilte tilfeller kan det gis støtte til bedrifter som faller innenfor definisjonen av stor bedrift. Dette bør avklares med IN før søknadsprosessen igangsettes.

Det skal være balansert arbeidsinnsats i prosjektet mellom leverandør og kunde

Normalt i et IFU/OFU prosjekt er leverandørbedriftens innsats størst. Den krevende kundens innsats i prosjektet må minimum være på 20 % av totale prosjektkostnader. Det forventes at kundebedriften deltar aktivt i prosjektet og bidrar med tid og kunnskap. Dette betyr at kunden ikke kan erstatte direkte involvering med ren finansiering.


5.2.5 Utløsing av prosjektet


Søknaden må begrunne hvorfor støtte fra Innovasjon Norge er nødvendig.

Tilskuddet fra Innovasjon Norge skal være utløsende for igangsettelse av prosjektet. Det betyr at prosjekter som ikke får tilskudd, ikke blir gjennomført, blir redusert i omfang eller strukket ut i tid.Dersom prosjektet har startet opp før søknad er sendt til Innovasjon Norge, anses ikke tilskudd fra Innovasjon Norge å være utløsende for prosjektet.

Søknaden bør gi en god oversikt og sannsynliggjøre kontroll over usikre, risikopregede faktorer i prosjektet.

IN vil gjennom sin saksbehandling vurderer risiko opp mot prosjektets utviklingsløft og kravet om å være utløsende. IN kan, hvis prosjektet er tilstrekkelig lovende, gå inn og støtte prosjektet. INs tilskudd skal virke utløsende og bidra til at partenes risiko i prosjektet reduseres til et akseptabelt nivå.

5.2.6 Miljøaspekt


Søknad om støtte må adressere om prosjektet oppfyller aksepterte miljøkrav og -standarder.

Innovasjon Norge vurderer om resultatene av IFU/OFU-prosjektet faller innenfor aksepterte miljøkrav og -standarder.

5.2.7 Kvinneaspekt


Styresammensetning eller ledelsen i søkerbedriften bør bestå av minst 30 % kvinner. Prosjektet bes adressere hvilke tiltak som er nødvendig for å øke kvinneandelen dersom målet ikke allerede er oppfylt.

Det er en klar målsetning å øke kvinneandel i bedrifter som tradisjonelt har lav kvinneandel. IN vil særlig vurdere styresammensetningen.

5.2.7 Samfunnsansvar


Det forventes at søkerbedriften tar ansvar for hvordan virksomheten påvirker mennesker, samfunn og miljø.

Innovasjon Norges forventninger til sine bedriftskunders samfunnsansvar vil inngå i saksbehandlingen. Se nærmere informasjon i kap. 7 om samfunnsansvar i næringslivet.


Flere av aspekter som kommer fram i en IFU-søknadsprosess kan gjerne gjenbrukes i andre produksjoner selskaper har, eks. årsrapport og forrettningsplander. Det gjør det enda mer utbytterikt å bruke tid på prosessen.

5.3 Kostnader

Innovasjon Norges tilskudd beregnes ut fra leverandørbedriftens godkjente kostnader i prosjektet.Et prosjekt omfatter oppgaver og aktiviteter fordelt på leverandør og den krevende kunden. For å kvalifisere til et IFU/OFU-prosjekt, må det være en balansert arbeidsinnsats i prosjektet mellom leverandør og en krevende kundepartner. Alle kostnader tilknyttet prosjektet skal oppgis. For at prosjektet skal bli ansett å ha en balansert innsats mellom partene, forventes det at kundens andel inneholder en vesentlig del med tid og kompetanse. Dette betyr at kunden ikke kan være en ”passiv” deltager som kun betaler sin andel for tilgang til resultatet.Det må skilles mellom innsatsfaktorer som tilhører utviklingsprosjektet og det som er normale aktiviteter og anskaffelser i partenes virksomhet. Offentlige FOU-tilskudd skal stimulere til økt forsknings- og utviklingsinnsats.

Tilskuddet skal virke utløsende og kompensere for markedssvikt, men det må ikke virke konkurransevridende. Fysiske investeringer i bygg, produksjonsutstyr eller andre normale investeringsvarer faller normalt utenfor kostnadsgrunnlaget for IFU/OFU-prosjektet.I selve IFU/OFU-prosjektet kan de godkjente kostnadselementene grovt sett deles i Eget arbeid (timeverk) og Egne midler (direkte utlegg).I søknaden skal en føre opp kostnadene per kalenderår for de enkelte deltagerne etter følgende mal:

Eksempel: Hvis total-prosjektet har en kostnad på 1000, hvorav leverandørens andel er 650, er det disse 650 som danner grunnlaget for beregning av tilskuddet fra Innovasjon Norge.

Kommentarer:

Kostnadsrammen omfatter prosjektspesifikke kostnader for de tekniske FOU-aktiviteter, fordelt på leverandør og etat/kundebedrift. I kostnadsrammen inngår ikke kostnader til bedriftens løpende drift. Innovasjon Norge kan godkjenne kostnader fra elektronisk søknad er mottatt (søknadsdato) og fram til førkommersiell prototyping/pilotanlegg er utviklet.

Godkjent timesats for egeninnsats (tid) er 1 promille av årslønn oppgitt per person eller gruppe av personer.

Kostnader direkte relatert til prosjekt-administrasjon, møter etc. i prosjektet tas med i regnskapet med tid og/eller egne midler.

Under lokaler føres kun utgifter til leie av spesielle lokaler nødvendig for gjennomføring av prosjektet, ikke kontorlokaler etc. der kostnaden er inkludert i timesatsen for egeninnsats.

Kostnader til utstyr og instrumenter fordeles prorata mellom IFU/OFU- prosjektet og annen virksomhet der disse benyttes. Her kan også tas med kostnader vedrørende overtagelse av patenter, lisenser og FOU - resultater.

Under konsulentbistand kan tas med kjøp av forskningsresultater, teknisk kompetanse, patenter og lignende.

Under andre administrasjonsutgifter legges inn kostnader i forbindelse med reiser, avvikling av eksterne møter og lignende.

Under andre driftsutgifter tas med eventuelle kostnader til materiell, kjemikalier osv.

Merk også at eventuelle restverdier og inntekter ved senere salg av prototypen eller kommersiell utnyttelse av piloten må trekkes fra de støtteberettigete kostnadene.

Utviklingsprosjekter innen kategorien systemintegrasjon eller prosessutvikling krever ofte en spesiell behandling av kostnadselementene. Innenfor denne type prosjekter er hovedregelen at bare kostnader knyttet til selve systemintegrasjonen skal tas med i grunnlaget.


I et IFU-prosjekt som kan strekke seg over 2 år er det viktig å ha en grundig gjennomgang av kostander i alle sentrale faser av prosjektet.

Små, mellomstore og store bedrifter – alle har en mulighet for å få IFU-støtte, det er prosjektets potensiale og arbeidet nedlagt i IFU-arbeidet som vil være avgjørende.

Det forutsettes at søkeren fremlegger en finansieringsplan for utviklingsprosjektet. Søknaden skal vise hvordan prosjektet finansieres mellom partene basert på oppsettet som finnes i søknadsmalen for IFU/OFU. Se maler under linker til søknadsskjema i kap. 7

Skattefunn skal alltid utnyttes der det er relevant før utmåling av IFU/OFU tilskudd. Mulighet for Skattefunn må avklares tidlig i søknadsprosessen.Se link til informasjon om skattefunn i kap. 7.

5.5 Prinsipper for beregning av tilskuddet

Størrelsen på den støtten som gis til en bedrift må i hvert enkelt tilfelle vurderes ut fra en identifisert markedssvikt og hva som er nødvendig for å utløse prosjektet. Dette betyr i praksis at en søknad som får et positivt vedtak om tilskudd ikke nødvendigvis oppnår maksimal støtte.

Det skilles mellom industriell forskning og eksperimentell utvikling/prototyping. De fleste IFU/OFU-prosjekter omfatter kun eksperimentell utvikling/prototyping. Dersom prosjektene også inneholder et element av industriell forskning, må prosjektbudsjettet deles opp i en forskningsdel og en utviklingsdel før beregning av støttebeløp.

Eksperimentell utvikling/prototyping: Anvendelse av kjent vitenskapelig, teknologisk eller kommersiell kunnskap og ferdigheter som har som mål å skape nye, endrete eller forbedrete produkter, produksjonsmetoder eller tjenester. Det inkluderer også utvikling av kommersielt anvendelige prototyper og pilotprosjekter.

Industriell forskning: Planlagt forskning eller kritiske undersøkelser for å erverve ny kunnskap eller ferdigheter med formål å utvikle nye eller betydelig forbedrete produkter, produksjonsmetoder eller tjenester. Det inkluderer fremskaffelse av komponenter til komplekse systemer som er nødvendig for å vurdere generisk teknologi, men ikke utvikling av prototyper.

I et samarbeidsprosjekt forutsettes det en balansert arbeidsinnsats mellom leverandørbedrift og krevende kundebedrift, jf kap 3. Kundebedriften skal være en aktiv deltager i prosjektet og bidra med tid og kunnskap. Underleveranseavtaler hvor en tredjepart utfører forskningen som et rent oppdrag oppfattes ikke som reelt samarbeid.

Tabell 3: Oversikt over maksimale støttesatser til ulike typer FoU-prosjekt og bedriftsstørrelser. Den faktiske støtten som gis til et prosjekt kan godt ligge under disse maksimalsatsene.

Små Mellomstore Store

Tekniske forstudier – industriell forskning 75 75 65

FoU - industriell forskning 70 60 50

Samarbeidsprosjekt industriell forskning 80 75 65

Tekniske forstudier - eksperimentell utvikling/prototyping 50 50 40

FoU – eksperimentell utvikling/prototyping 45 35 25

Samarbeidsprosjekt eksperimentell utvikling/prototyping 60 50 40


Eventuelle inntekter ved senere salg av prototypen eller kommersiell utnyttelse av piloten må trekkes fra de støtteberettigete kostnadene. Forsøksproduksjon, inklusiv testing, er også støtteberettiget forutsatt at dette ikke skjer rent kommersielt. Rutinemessige eller regelmessige endringer av produkter, produksjonsmetoder eller tjenester er ikke omfattet selv om dette kan innebære forbedringer.

5.5.1 Samarbeidsbonus

Støtteintensiteten i IFU/OFU-prosjekter (industriell forskning eller eksperimentell utvikling/prototyping) kan ihht EØS- regelverket økes med ytterligere 15 % -poeng (begrenset oppad til maksimalt 80 %). Dette er en ekstra bonus som forutsetter at prosjektet omfatter et reelt samarbeid mellom minst to uavhengige virksomheter hvorav den ene befinner seg i utlandet innenfor EØS-området eller er en SMB (dvs. en liten eller mellomstor bedrift). Videre er det et krav at ingen av virksomhetene bidrar med mer enn 70 % av godkjente totale prosjektkostnader. Dette omtales som samarbeidsprosjekt i tabell 3. Utmåling av tilskudd og bruk av samarbeidsbonus vurderes fra sak til sak avhengig av hva som regnes å være utløsende for prosjektet.

5.6 IFU/FOU-tilskuddets varighet

De fleste utviklingsprosjekter går over 1 til 3 år. Generelt gjelder det at prosjektene skal ha tilstrekkelig finansiell basis helt fram til markedet. Ved milepælfinansiering stiller Innovasjon Norge seg fritt til å gå videre i prosjektet ved hver milepæl. Hver milepæl skal fullfinansieres.Hele prosjektet og Innovasjon Norges totale medvirkning skal framgå ved første gangs behandling av søknaden.

6 Innovasjon Norges saksgang Innovasjon Norge foretar en samlet, kvalitativ vurdering av IFU/OFU- prosjektet, samarbeidspartnere og samarbeidsforholdet.

6.1 Saksgangen

a)  Alle søknader om tilskudd og annen sensitiv informasjon behandles konfidensielt og er unntatt fra offentlighetsloven.

b)  Det anbefales at bedriftene tidlig tar kontakt med nærmeste distriktskontor som kan tilby hjelp og rådgiving i utforming av søknaden.

c)  Elektronisk søknad oversendes Innovasjon Norge som et omforent dokument mellom kunde- og leverandørbedrift. Det er vanlig at begge parter bekrefter sin deltakelse i prosjektet gjennom et felles oversendelsesbrev (som et vedlegg til den elektroniske søknaden).

d)  Søknaden registreres og tildeles en saksbehandler.

e)  Saksbehandlingstiden avhenger av at søknadsdokumentasjonen dekker Innovasjon Norges behov for informasjon.

67  6781+,$.*9&)/3+):$&1$,4;)&/*)$1+,*'$&($/*)$<=*).&'($6&33*'$>(*)60'$;'&1*)*$+$?@ABC@AD0'/)+):*)E$6<'$,4;)&/*)$&1,3&:$,0-$?@ABC@AD$='0,2*;(E$-*)$;&)$1>'/*'*,$+$60'903/$F3$?))01&,20)$G0':*,$41'+:*$1+';*-+/3*'#$

:7  81+,$,4;)&/*)$/*'+-0($-&):3*'$,*)('&3*$0==3H,)+):*'E$1+3$,&;,.*9&)/3*'$)0'-&3($-<I*$9*)(*$+))$-*'$+)60'-&,20)$6'&$.*/'+5*)#$J&-3*($,&;,.*9&)/3+):,F/$1+3$/*'60'$1K'*$&19*):+:$&1$910'$'&,;($.*/'+5*)$;&)$,;&L*$6'*-$0:$*I*',*)/*$F33*::,+)60'-&,20)*)#$

97  ?$='0,2*;(*'$/*'$/*($1>'/*'*,$*($F3,;>//$=<$-*'$*))$M$-+33#$;'0)*'$60'>(,*I*,$/*($*($60',(*';*($60;>,$=<$60''*()+):,D$0:$-&';*/,>(1+;3+):#$N1&3+O,*'+):,='0,*,,*)$60'$/+,,*$='0,2*;(*)*$+))*.K'*'$*)$F/3+:$1>'/*'+):$&1$*($'</:+1*)/*$=&)*3$,0-$+$/+&30:$-*/$,4;*'.*/'+5$0:$;'*1*)/*$;>)/*=&'()*'$:2*))0-:<'$(*;)030:+$0:$60''*()+):,;0),*=(#$P*($'</:+1*)/*$=&)*3*($,*I*,$,&--*)$&1$*;,=*'(*'$-*/$'*3*1&)($;0-=*(&),*$+))*)$(*;)030:+E$O)&),+*'+):E$60''*()+):,>(1+;3+):$0:$-&';*/#$P*I*$;&)$.</*$1K'*$6'&$?))01&,20)$G0':*$0:$*;,(*')*$;'*5*'$&19*):+:$&1$='0,2*;(*(,$;0-=3*;,+(*($0:$'+,+;06&;(0'*'#$N0,()&/*)*$F3$=&)*3*($/*;;*,$&1$?))01&,20)$G0':*#$

+7  Q19*):+:$&1$F3,;>//*(,$,(4''*3,*E$;>)/*),$F/3+:*'*$*):&,2*-*)($0:$,&;*),$;>'&),$.3+'$,4;)&/*)$.*,3>I*($=<$>3+;*$.*,3>()+):,)+1<*'#$P*$>3+;*$.*,3>()+):,)+1<*)*$*'RS$S$S$SQ/-+)+,('&F1$.*,3>()+):$=<$/+,('+;(,;0)(0'$TU$VEW$-+33$;'7$X0;&3,(H'*$TVEW$Y$Z$-+33$;'7E$-4(*,$-<)*/3+:$J*)('&3($901*/;'*/+I>(1&3:$TZ$Y$V[$-+33$;'7E$-4(*,$>;*)(3+:$?))01&,20)$G0':*,$901*/,(H'*$T\$V[$-+33$;'7


EØS-avtalen gir en mulighet for samarbeidsbonus

6.2 Standardvilkår ved tildeling av tilskudd

Hvis søknad om tilskudd innvilges, vil Innovasjon Norge benytte standardvilkår for forsknings- og utviklingskontrakter ved tildeling av midlene. Se vedlegg 2.I tillegg kan det knyttes enkelte særvilkår til prosjektene. Disse kan bli drøftet med partene før Innovasjon Norge foretar en sluttbehandling av prosjektsøknaden.

6.3 Vilkår for utbetaling

Innovasjon Norge forholder seg primært til søker (leverandørbedriften) i utviklingsprosjektet. Et krav om utbetaling av tilskudd fra Innovasjon Norge vedlegges et samlet prosjektregnskap som også skal attesteres av kundepartneren. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis i tråd med framdriften i prosjektet og i tilknytning til avtalte milepæler. Maksimalt 90 % av tilskuddet kan utbetales før prosjektet er endelig avsluttet og sluttrapport med revisorbekreftet regnskap foreligger og kan godkjennes.. Ved spesielle behov og etter avtale kan inntil 30 % av tilskuddet utbetales forskuddsvis, jf. standardvilkårene. Sluttrapporten skal inneholde et avsnitt om markedssiden og oppdaterte planer for markedslansering av produktet eller løsningen.

P*($9*)1+,*,$60'41'+:$F3$?))01&,20)$G0':*,$J(&)/&'/1+3;<'$60'$F3,;>//$F3$@0',;)+):,D$0:$>(1+;3+):,;0)('&;(*'$T,*$3+);$>)/*'$;&=$]7#

På internett finner du:

Link til elektronisk søknadsskjema http://www.innovasjonnorge.no/Soknader/ eller http://www.innovasjonnorge.no/fou

Standardvilkår ved tildeling av IFU-tilskudd og veiledende IFU- kontraktsformularhttp://www.innovasjonnorge.no/templates/TjenestePage____54722.aspx

Veiledende IFU-kontraktsformular http://www.innovasjonnorge.no/templates/TjenestePage____54722.aspx

Informasjon om skattefunn http://www.innovasjonnorge.no/Tjenester/Finansiering/SkatteFUNN/

Om samfunnsansvar i næringslivet http://www.innovasjonnorge.no/Om-oss/Samfunnsansvar-i-naringslivet/

Vedlegg

Retningslinjer om OFU-samarbeid og regelverk om offentlige anskaffelser


Se vår hjemmeside for mer informasjon

Innovasjon står høyt på dagsorden, og Innovasjon Norge er organisert for å gi lokale ideer globale muligheter. Dette kommer også IFU-prosjekter til gode.

Myndigheter, kommuner (KS) og næringsliv (NHO) er opptatt av å øke innovasjonen og næringsutviklingen i offentlige anskaffelser.

Utfordre oss i IFU-teamet på vårt mandat, vi har har mange mål for å stimulere innovasjon: 1.  Bidra til å øke tilfanget av gode prosjekter/søknader 2.  Bidra til å skape gode finansielle løsninger og bidra til effektivt samspill

mellom Ifu/Ofu og E-tilskudd samt Bedriftsnettverk 3.  Gi råd knyttet til innovasjonslån etc. 4.  Synliggjøre resultater av kommersialisering av FOU og entreprenørskap 5.  Dialog samarbeid med Forskningsrådet på programnivå og arrangementer 6.  Tjenesteutvikling og faglig utvikling. Innhente best practise 7.  Bidra til at virkemidlene alene og i samspill bidrar til vekstskapende

Innovasjon (ut av boksen) 8.  Stimulere til vekst gjennom innovasjon

Bedre helhetsløsninger også gjennom intern forankring

1.  Gi K0-anbefalinger på større enkeltsaker , tjenestepolicy og gjennomføring 2.  Styre og informere/veilede, supportere og gi råd til DK-apparatet 3.  Samkjøre og skape dialog med UK og opplæring på utvalgte kontorer/

regioner 4.  Kompetansedeling

Anvendelse av teknikker på sentrale IFU moduler og forankringspunkter Eksemplene må videre justeres, diskuteres og implementeres etter gjerne en eller to felles arbeidssamlinger.

Del 4 – Forslag til nye IFU-grep

Nye formater som kan stimulere til innovasjon i kundedialog og opplæringssammenheng.

innovation norway

Documents