Innsats og tiltak for å forbedre kroppsoppfatningen

Målet med denne modulen

Å gi informasjon om• Hva/Hvem tiltakene retter seg mot• Rammene som styrer tiltakene• Aktiviteter for å fremme selvsikkerhet knyttet

til utseende• Ressurser som kompletterer tiltakene

Hva/Hvem er målgruppe for tiltakene?

Offentlig politikk• Tiltak som sørger for å

tilrettelegge for forandringer i det fysiske og sosiale miljøet som kan bidra til misnøye med utseende

• Feks. gjennom å påvirke lover som styrer hvilke bilder som kan anvendes i reklame for skjønnhetsprodukter

Individer og grupper• Tiltak som sørger for å

forandre holdninger og adferd på individnivå. Disse anvendes ofte i grupper som løper risiko for misnøye med utseendet

• Feks. tiltak i skole, i små grupper eller i hele klasser

Hvordan redusere risiko: Innramming av innhold og tiltak

• Risikofaktormodellen– Det mest aksepterte teoretiske rammeverket for å

forbedre kroppsoppfatningen– Retter seg mot på sosiokulturelle og individuelle faktorer

som øker risikoen for å utvikle misnøye med utseendet– Baseres på teorien om at dersom du reduserer nærværet

av betydningsfulle risikofaktorer, er det mindre sannsynlig at misnøye med utseendet oppstår

– For eksempel peker man på kjente risikofaktorer som:• Internaliseringen av utseendeidealer• Ufordelaktig sammenligning av utseendet med venner

Vanlige strategier ved tiltak

1. “Media-literacy”

2. Henvende seg til jevnaldrende

3. Kognitiv dissonans

1. “Media-literacy”: Kunnskap om media

Klikk på bildet ovenfor for å se Dove-filmen ‘Onslaught’http://vimeo.com/4097693

Hvorfor fokusere på media?

• Å blir utsatt for medias bilder av det mannlige og kvinnelige “idealet” påvirker kroppsoppfatningen negativt på kort og på lang sikt (Levine & Murnen, 2009)

• Medias bilder er overalt – det er lettare å forandre våre reaksjoner på dem enn å forby eller forandre bildene

• Unge mennesker med bedre kunnskap om media (høyere “media literacy”) er mindre misfornøyde med sin kropp (McLean, Paxton & Wertheim, 2013)

Kunnskap om media/”Media literacy”

• “Media literacy” er “evnen til å innhente, analysere, evaluere og skape media i ulika former” (Center for Media Literacy, 2011)

• Vårt mål er å gi unge mennesker ferdigheter i å dekonstruere og kritisere de bilder og budskap de ser i media, for å redusere påvirkningen fra media.

“Media Literacy”: Media Smart• Det mest effektive tiltaksprogrammet innen “Media

literacy” som er testet i skolemiljøer er Media Smart (Australian version)

• Australsk materiale som består av åtte 50 minutter lange klasseromsleksjoner.

• Aktivitetene fokuserer på mediekunnskap (media literacy), aktivisme og opinionsdannelse, inklusive en utforskning av medias stereotype bilde av kvinner og menn i reklame, kunnskap om retusjering og hvordan man skriver protestbrev til industrien.

• Nye studier viser at dette programmet er effektivt når det gjelder å minske 13-årige jenters og gutters uro over, og overvurdering av, kroppsvekt og kroppsform, slanking, misnøye med kroppen og depresjon (Wilksch & Wade, 2009).

http://sparky.socsci.flinders.edu.au/researchonline/projects/5

Hvordan man forbedrer“media literacy”: en advarsel!

Om du vurderer å begynne å anvende tiltak som skal forbedre medie-kunnskapene … Før du begynner: • Det er fristende å vise mange bilder av idealkropper

for elevene når man skal demonstrere hvordan media fremstiller menn og kvinner

• Men – vi vet at om man blir utsatt for disse bildene, så øker misnøyen med utseendet

• Begynn alltid med å introdusere for ungdommene hvordan man ser på bilder og budskap med kritiske øyne– før du viser noen bilder

“Media Literacy”: Øvelse• Sett igang en diskusjon om stereotypene som

portretteres i media:– Be elevene/studentene om å ha idemyldring over

hvordan kvinner/menn typisk ser ut i media (feks nyhetsupplesere; programledere). Hvorfor ble disse menneskene valgt? Er dette noe som de selv synes er attraktivt?

– Og mennesker med misdannelser? Hvordan fremstilles de? Hvilke roller spiller de?

“Media Literacy”: Øvelser• Medie-knep – Se på Doves videoklipp ‘Evolution’ for å finne ut

hva som skjer under en fotosession http://youtu.be/hibyAJOSW8U

• Diskutere om dette var det man forventet seg? Eller manipulerer de bildene mer enn hva elevene trodde?

“Media Literacy”: Øvelser

• “Photoshop Fakes”- Bruk før/etter-bilder av menn og kvinner og spør elevene hvilke deler av bildene som har blitt forandret. – Begynn med ansiktet/hår og fortsett til hele

kroppsbilder. [Forsøk å unngå å vise elevene for mange bilder som representerer det tynne/muskuløse idealet].

– Diskusjon om hvorfor bildene har blitt photoshoppet– Avslutt med en debatt: kjenner vi oss komfortable med

dette? Hva kan konsekvensene bli? Skal dette være tillatt?

Før- og etterbilder

“Media Literacy”: Ressurser

• Svensk retusjeringsside http://museum.fb.se/girlpower/

• http://www.aktivisme.no/

• Centrum for Media Literacy (USA)http://www.medialit.org/

• Unge kvinner og kroppoppfattning i den digitale tidsalder http://www.qvwc.org.au/programs/past-programs/positive-body-image/

2. Om jevnaldrendes påvirkning

Hvorfor henvende seg til jevnaldrende?

• jevnaldrende er den viktigste sosiale sammenhengen for ungdommer

• Forskning av Helfert & Warschburger (2011) og Paxton, Schutz, Wertheim & Muir (1999) har vist at følgende punkter er risikofaktorer for misnøye med utseendet:– Å gjøre sammenligninger av utseendet sammen med

jevnaldrende– Snakke om utseendet med jevnaldrende– Å bli ertet av jevnaldrende p.g.a. utseendet

Sosiale sammenligninger

• Påvirker unge mennesker negativt når de sammenligner sine kropper med andre jevnaldrende, og de føler seg misfornøyde om de synes at den andre personen er mer attraktiv

• Ofte er ikke sammenligningene gyldige fordi den andre personen er høyere, lavere, eller har andre genetisk egenskaper

• Vi må forsøke å oppmuntre unge mennesker til å ikke sammenligne sitt utseende med jevnaldrende

Å bli mobbet på grunn av utseendet

• Påvirker selvfølgelig mottakerens kroppsoppfatning negativt

• Å bli mobbet “sekundært” (d.v.s. Å se andre bli mobbet for sin vekt) påvirker en selv også negativt fordi det etablerer gruppenormer og standard for utseende

• Vi må anstrenge oss for å stoppe mobbing på samfunns-, gruppe- og individnivå

Samtaler om utseende

• Skaper og opprettholder gruppenormer og forventninger om utseende, formidler utseendets betydning og fremmer adferd for å forandre vekt og kroppsform.

• Vi må gjøre ungdommer bevisste hvilken påvirkning disse samtalene har, så de kan styre dem.

Et eksempel på intervensjoner hos jevnaldrende: Samtaler om utseende

• Introdusere konseptet “utseendeprat” (feks. kommentarer om en persons kroppsform, kroppsstørrelse, ansikt, klær, hudfarge og misdannelser)

• Be elevene delta i idemyldring om de potensielle negative konsekvensene av disse samtalene på deres egen fysiske, sosiale og emosjonelle helse, og andres velvære

• Skape ulike scenarier for vanlig “utseendeprat” i grupper, og bytt senere scenariene med en annen gruppe

• Velg ett scenario og be elevene om å skrive “en alternativ slutt”• Etter å ha gått gjennom alle scenariene og sluttene, gjør en

idemyldring og lag en liste over “ting vi kan gjøre” for å redusere utseendeprat

Alternativ slutt: Hva kan du gjøre for å hindre utseendeprat?

• Led samtalen inn på et annet emne• Ignorere utseendepraten uten å ignorere personen• Framhev kvaliteter som ikke berører utseendet• Forsøk å ikke rette oppmerksomhet mot kroppsstørrelse eller

noen annen del av utseendet• Avvis ikke personens uro, gi uppmuntring uten å gi deg inn i

utseendeprat-sirkelen• Fokusere på helseprat, ikke utseendeprat

– Feks. “Sunn mat” heller enn “diett”• Husk at det er ok for mennesker å være selvsikre når det gjelder

sin kropp, og at det ikke betyr at de skryter eller er hovmodige• (Från Happy Being Me, Richardson & Paxton, 2010 )

Forslag til ekstra øvelser• Oppmuntre elevene til å identifisere og diskutere eksempel på

utseenderelatert diskriminering og hvordan dagens samfunn gir attraktive mennesker fordeler.

• Oppmuntre elevene til å undersøke lovene mot diskriminering. Omfatter de utseende-diskriminering? Synes de at lovene bør endres?

• Spør om noen har opplevd utseenderelatert diskriminering eller mobbing i virkeligheten? Fortell om situasjonen, velg en eller to, og utvikle “alternativ slutt”.

• Sett opp en liste med “ting vi kan gjøre” for å forhindre diskriminering på grunn av utseende

• Og de som blir mobbet for sitt utseende? Kan noe gjøres for å redusere den negative påvirkningen? Kan de gjøre noe selv? Hva kan “tilskuere” gjøre?

Evidensbaserte tiltak hos jevnaldrende

• Happy Being Me har vært det mest vellykkede programmet blandt tenåringsjenter (Richardson & Paxton, 2010).

• Detta programmet har blitt gjentatt med andre aldersgrupper, og grupper med menn og kvinner i både Australia og Storbritannia, med lovande resultat (Diedrichs et al., 2012).

• Man kan få tillatelse og tilgang til å anvende dette materialet gjennom å kontakte Professor Susan Paxton: susan.paxton@latrobe.edu.au

Tiltaksprogram for jevnaldrende: Andre ressurser

• Y’s Girl Last ned på http://www.ywca.net/Page/What-We-Do/Ys-Girl

3. Kognitiv dissonans

Hvordan fungerer kognitiv dissonans-metoder?

• ‘Internalisering’ skjer når mennesker oppfatter samfunnets utseendeideal som noe som de bør streve etter.

• Internalisering av de tynne og muskuløse idealene for kvinner og menn er en av de størsta risokofaktorene for å utvikle misnøye med kroppen (Thompson & Stice, 2001).

• Tiltak med kognitiv dissonans forsøker å minske internaliseringen av det tynne idealet.

Hva er kognitiv dissonans?

• “Kognitiv dissonans” (Festinger, 1957) dreier seg om ubehaget som oppstår når det finnes en motsetning (“dissonans”) mellom et individs tankar og adferd.

• Denne følelsen av ubehag motiverer personen til å forandre enten sine holdninger eller sin adferd for å redusere motsetningen (Stice et al., 2008).

Hva er kognitiv dissonans?

• For eksempel: Mange jenter slanker seg fordi de har internalisert tanken om at tynnhet er idealet som de må jobbe for, og fordi de tror dette vil gjøre dem mer populære

• En kognitiv dissonans-metode oppmuntrer jenter til å utfordre sammenhengen mellom tynnhet og popularitet

• Hvis tiltaket lykkes, vil slankingen stride mot deres nye holdning (at det ikke finnes noen sammenheng mellom tynnhet og popularitet), og de vil slutte å slanke seg

Belegg for kognitiv dissonans

• Det finnes en stor mengde belegg som støtter framgangen med denne metoden hos eldre ungdommer og unge kvinner.

• Forskningen har fokusert på to tiltaksprogram, The Body Project och Reflections Body Image Program (referanser kommer senere)

• Denne metoden har vært effektiv når det gjelder kvinner og grupper med kvinnelige gymnasieelever og universitetsstudenter (Stice et al., 2008; Halliwell & Diedrichs, i tryck).

Øvelsen basert på den kognitive dissonans-metoden

• Diskuter de nåværende utseendeidealene for menn og kvinner slik som de framstilles i media (filmer, TV, magasin o.s.v.).

• Hvorfor forsøker mennesker å oppnå disse idealene? Er deres forestillinger – at om man oppnår disse idealene så kommer livet til å bli annerledes – riktige?

• Hva er prisen for de som ser disse bildene for å oppnå disse “idealene”? Tenk over den fysiske, sosiale, emosjonelle og økonomiske kostnaden …

Kognitiv dissonans: Ressurser

The Body Project Eric Stice• Kjøp boken i en (internett)bokhandel• Kjøp tilgang online via

http://www.bodyprojectsupport.org/

Succeed Body Image Program• Kontakt Succeed

www.succeedfoundation.org/work/sbip

OPPMUNTRE TIL KROPPSLIG SELVSIKKERHET I DITT DAGLIGE YRKESLIV• Identifiser situasjoner i ditt arbeid der

kroppsoppfatning kan være et problem for dine elever/studenter – eller kanskje for deg selv? Hvordan kan du initiere enkle tiltak for å motvirke dette?– For eksempel: elever er ofte nervøse før de skal holde en

presentasjon for klassen, fordi de bekymrer seg for hva folk vil tenke når de ser på dem

– Løsning: Oppmuntre elevene til å øve med en selvsikker holdning og et selvsikkert kroppsspråk; gjør noen øvelser for å bryte isen slik at det skapes tillit i gruppen før man gjennomfører presentasjonene o.s.v.

OPPMUNTRE TIL KROPPSLIG SELVSIKKERHET I DITT DAGLIGE YRKESLIV• Vurder å engasjere deg i sosial aktivisme (for

eksempel innsats for å påvirke holdninger og vaner på din arbeidsplass, i din by og i ditt land) om hvordan uro over utseendet påvirker dine elever negativt

• Vurder å engasjere deg for obligatorisk opplæring av alle yrkeslærere og yrkesveiledere i utseendeproblemenes betydning

• Unngå gjesteforelesere, bilder, artiklar og bøker som handler om personer som har blitt friske etter spiseforstyrrelser– Disse hverken forbedrer kroppsoppfatningen eller ‘”avskrekker”

mennesker fra å utvikle spiseforstyrrelser. De kan istedet glorifisere spiseforstyrrelser og gjøre disse attraktive for sårbare unge mennesker.

• Unngå oppgaver som handler om spiseforstyrrelser– Disse emnene velges ofte av mottagelige unge mennesker og kan gi dem

tilgang til informasjon som skaper eller gir næring til en spiseforstyrrelse.• Ikke be elevene dokumentere hva de spiser/føre matdagbok.

– Denne adferden er assosiert med streng kontroll over matvanene. Det finnes belegg for at denne type slanking er ineffektiv.

• Ikke vei elevene i skoletimen, og gjennomfør ikke kondisjonstest.– Dette skaper forlegenhet, konkurranse (som kan føre til slanking for å

forbedre resultateter) og sammenligninger av utseendet.

DET DU BØR UNNGÅ

SAMMENDRAG• Målet for tiltakene som skal fremme positiv

kroppsoppfatning er både offentlig politikk, individer og grupper

• Rammeverket som styrer tiltakene fokuserer på kjente risikofaktorer

• Tiltakene retter seg inn på “media literacy”, å redusere påvirkningen fra jevnaldrende og å skape kognitiv dissonans for å redusere internaliseringen av idealene om å være tynn og muskuløs

• Spesielle øvelser kan fremme utseenderelatert selvsikkerhet, og vi har gitt dere ressurser

Referenser• Centrum för Media Literacy. (2011). Media Literacy - A definition and more. Tillgjengelig på: http://www.medialit.org/media-literacy-

definition-and-more• Diedrichs, P. C., Bird, E., & Halliwell, E. (2012). "Happy Being Me" in Britain: The evaluation of a school-based disordered eating and

neagtive body image intervention with pre-adolescent girls and boys. Artikkelen har blitt presentert på International Conference on Eating Disorders, Austin, Texas.

• Festinger, L. (1957). A theory of cognitive dissonance. Stanford: Stanford University Press.• Halliwell, E., & Diedrichs, P. C. (I tryck). Effectiveness of a Dissonance Eating Disorder Prevention Program among 12 and 13 year old

British Girls. Health Psychology• Helfert, S., & Warschburger, P. (2013). The face of appearance-related social pressure: Gender, age and body mass variations in peer

and parental pressure during adolescence. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 7, 16-27.• Levine, M., & Murnen, S. K. (2009). "Everybody knows that mass media are/are not [pick one] a cause of eating disorders": A critical

review of evidence for a causal link between media, negative body image, and disordered eating in females. Journal of Social and Clinical Psychology, 28, 9-42.

• McLean, S. A., Paxton, S. J., & Wertheim, E. H. (2013). Mediators of the relationship between media literacy and body dissatisfaction in early adolescent girls: Implications for prevention. Body Image, 10(3), 282-289.

• Paxton, S., Schutz, H. K., Wertheim, E. H., & Muir, S. L. (1999). Friendship clique and peer influences on body image concerns, dietary restraint, extreme weight loss behaviors, and binge eating in adolescent girls. Journal of Abnormal Psychology, 108, 255-266.

• Richardson, S. M., & Paxton, S. J. (2010). An evaluation of a body image intervention based on risk factors for body dissatisfaction: A controlled study with adolescent girls. International Journal of Eating Disorders, 43(2), 112-122.

• Stice, E., Shaw, H., Becker, C. B., & Rohde, P. (2008). Dissonance-based interventions for the prevention of eating disorders: Using persuasion principles to promote health. Preventive Science, 9, 114-128.

• Thompson, J. K., & Stice, E. (2001). Thin-ideal internalization: Mounting evidence for a new risk factor for body-image disturbance and eating pathology. Current Directions in Psychological Science, 10(5), 181-183.