Innst. 49 S(2016–2017)

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Meld. St. 33 (2015–2016)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet

Layout og Trykk: Stortingets grafisk seksjon

MILJØMERKET

2041 Trykksak 0

654

Innhold

Side1. Sammendrag..................................................................................................................................... 1

1.1 Innledning........................................................................................................................ 11.1.1 Overordnede mål i arbeids- og velferdspolitikken .......................................................... 11.1.2 Kort om utfordringsbildet fremover ................................................................................ 21.1.3 Oppsummering av hovedpunkter i meldingen ................................................................ 31.2 Ekspertgruppen som har gjennomgått arbeids- og velferdsforvaltningen....................... 41.2.1 Innledning........................................................................................................................ 41.3 Arbeidsrettet oppfølging fra Nav-kontoret...................................................................... 41.3.1 Innledning........................................................................................................................ 41.3.2 Oppsummering av forslag for å styrke den arbeidsrettede

brukeroppfølgingen fra Nav-kontoret ............................................................................. 51.4 Arbeids- og velferdsetatens rolle i arbeidsmarkedet ....................................................... 51.4.1 Innledning........................................................................................................................ 51.4.2 Tiltak ............................................................................................................................... 61.5 Videreutvikling av partnerskapet i Nav-kontorene ......................................................... 61.5.1 Innledning........................................................................................................................ 61.5.2 Oppsummering ................................................................................................................ 71.6 Økonomiske og administrative konsekvenser................................................................. 71.6.1 Innledning........................................................................................................................ 71.6.2 Virkninger for individ og samfunn.................................................................................. 81.6.3 Administrative og økonomiske virkninger...................................................................... 81.6.4 Samlede virkninger.......................................................................................................... 8

2. Komiteens merknader ..................................................................................................................... 8

3. Forslag fra mindretall...................................................................................................................... 26

4. Komiteens tilråding ......................................................................................................................... 28

Innst. 49 S(2016–2017)

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Meld. St. 33 (2015–2016)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Navi en ny tid – for arbeid og aktivitet

Til Stortinget

1. Sammendrag1.1 Innledning

1.1.1 Overordnede mål i arbeids- og velferdspo-litikken

Arbeidskraft er samfunnets viktigste ressurs, ogdet er derfor behov for en aktiv arbeids- og vel-ferdspolitikk med sikte på at flest mulig skal kunnedelta i arbeidslivet. Vi skal ha et trygt, fleksibelt ogfamilievennlig arbeidsliv med plass til alle, og somstøtter opp under høy sysselsetting og lav ledighet.Høy sysselsetting ligger til grunn for utformingen avden økonomiske politikken, det inntektspolitiskesamarbeidet, arbeids- og velferdspolitikken og inn-satsen for et inkluderende arbeidsliv. Et velfunge-rende arbeidsmarked, der det lønner seg å jobbefremfor å motta trygd, er viktig for å oppnå høy sys-selsetting og inkludering av flere mennesker iarbeidslivet.

Det er sentralt å føre en politikk som støtter oppunder at jobbskifter og tilpasninger i arbeidslivet somhovedregel håndteres uten medvirkning fra detoffentlige. Arbeids- og velferdspolitikken skal leggetil rette for at personer som har problemer med å fåinnpass i arbeidsmarkedet, også kan få en egnet jobb,og motvirke at personer i yrkesaktiv alder faller ut avarbeidslivet. Et inkluderende arbeidsliv med plass tilalle og en arbeids- og velferdspolitikk som understøt-ter denne visjonen er, sammen med utdanning og

gode helsetjenester, helt sentrale virkemidler også ikampen mot fattigdom og utenforskap.

Et godt arbeidsmiljø er et viktig bidrag til godhelse og arbeidsevne og kan forhindre at folk faller utav arbeidslivet. Målet er at flest mulig får brukt sineevner, og at arbeidsgivere får tak i den kompetansende trenger.

De som på midlertidig eller varig basis ikke er istand til å arbeide, skal sikres nødvendig inntekt.Norge har gode velferdsordninger som er bygget utgjennom mange år og under skiftende politiske fler-tall. Hoveddelen av befolkningen i yrkesaktiv aldersom ikke er i arbeid eller under utdanning, mottar idag offentlige ytelser. Det er dermed få i Norge somer helt avhengig av familie og andre for å kunnefinansiere et livsopphold. Dette bidrar til at fattigdomer et avgrenset problem i Norge sammenliknet medde fleste andre land.

Inntektssikringsordningene bør være innrettetslik at det alltid lønner seg å jobbe, eventuelt å økearbeidsinnsatsen dersom man kombinerer arbeid ogytelser. For å inkludere flere i arbeidsmarkedet vilkravene til aktivitet i velferdsordningene økes. Dettevil blant annet gi legitimitet til velferdsytelsene gjen-nom en bedre balanse mellom rettigheter og plikter,og styrke den enkeltes muligheter til å komme i jobb.

For å oppnå disse målene er det helt nødvendig åvidereutvikle offentlig sektor med sikte på en mestmulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Gjen-nom forenkling av lover og regler og mindre byrå-krati i møtet mellom forvaltning og det enkelte men-nesket vil vi skape en enklere hverdag for folk flest.Mer makt og myndighet på lokalt nivå vil kunnesikre bedre tilpassede tjenester og gi den enkelte øktinnflytelse over sitt liv.

Arbeids- og velferdsforvaltningen er en helt sen-tral utøver av arbeids- og velferdspolitikken ved åforvalte velferdsytelser, tilstå velferdstjenester og

2 Innst. 49 S – 2016–2017

hjelpe dem som har behov for bistand for å kunnedelta i arbeidslivet. Stortingsmeldingen handler pri-mært om tiltak for å videreutvikle arbeids- og vel-ferdsforvaltningen, med det formål at den i økt gradskal understøtte målet om flere i arbeid og færre påtrygd, og at forvaltningen skal være robust slik at denkan møte ulike utfordringer som kan oppstå over tid.Meldingen er dermed en del av oppfølgingen av destrategiene og tiltakene som ble presentert i rappor-ten fra ekspertgruppen som har gjennomgått arbeids-og velferdsforvaltningen.

Stortingsmeldingen legger til grunn igangsatteog gjennomførte prosesser knyttet til de ordninger ogvirkemidler som arbeids- og velferdsforvaltningenforvalter. Endringer på dette området er allerede del-vis lagt frem for Stortinget i desember 2014 gjennomProp. 39 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljølo-ven og sosialtjenesteloven og meldingsdelen tildenne, og i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenfor-skap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksneslæring. I tillegg er man i gang med en gjennomgangav sentrale aspekter ved inntektssikringsordningene,med hovedvekt på arbeidsavklaringspenger, medsikte på at de i større grad skal stimulere til arbeidfremfor trygd. Det ble i meldingen orientert om at dettas sikte på å sende ut et høringsnotat før sommeren2016. Man er også opptatt av at arbeids- og vel-ferdsetaten har nødvendige systemer for å gi bru-kerne gode tjenester i ulike kanaler. Det vises i denforbindelse til Prop. 67 S (2015–2016) Oppstart avProsjekt 2 i modernisering av IKT i Arbeids- og vel-ferdsetaten. En slik modernisering av arbeids- ogvelferdsetatens IKT-systemer er blant annet et nød-vendig ledd i digitaliseringsstrategien.

Meldingen handler ikke om de tiltakene som ersatt i verk for å møte en situasjon med økt ledighet,og den handler heller ikke om de tiltakene som vil blisatt i verk for å møte en økt tilstrømming av flyktnin-ger, selv om arbeids- og velferdsforvaltningen harviktige oppgaver for å møte disse utfordringene. Til-tak knyttet til arbeids- og velferdsetatens rolle og inn-sats når det gjelder å få flyktninger raskere over iarbeid, er behandlet i Meld. St. 30 (2015–2016) Framottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspoli-tikk. Forslagene i denne meldingen handler likevelom tiltak som vil gjøre arbeids- og velferdsforvalt-ningen mer robust for å møte denne typen utfordrin-ger, da en helt sentral del av forvaltningens oppgavepå disse områdene er den innsatsen som gjøres i Nav-kontorene for å bidra til at flest mulig er eller kom-mer i arbeid.

1.1.2 Kort om utfordringsbildet fremover

Gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitik-ken påvirkes av en rekke utviklingstrekk i samfun-net. Endringer i demografi, arbeidsmarked, teknologi

og trygdeforbruk fremover vil kunne skape nyebetingelser for organiseringen av og oppgaveløsnin-gen i Nav-kontorene, for kontorenes samhandlingmed brukerne og med eksterne samarbeidsparter.

Det vises til kapittel 1 i meldingen der noen av deviktigste drivkreftene av betydning for gjennomfø-ringen av politikken på arbeids- og velferdsområdetomtales, samt hvilke utfordringer dette stillerarbeids- og velferdsforvaltningen og Nav-kontoreneoverfor i årene fremover.

Det fokuseres spesielt på at:

– Den demografiske utviklingen vil bety at forsør-gingsbyrden, målt som antall ikke-yrkesaktive iforhold til antall yrkesaktive, kommer til å øke iårene fremover, selv om en lykkes i å øke yrkes-aktiviteten i de eldre aldersgruppene og lykkesmed integreringspolitikken. En større folke-mengde vil samtidig medføre at arbeids- og vel-ferdsforvaltningen må være i stand til å håndterebetydelig flere brukere av tjenester og stønader.

– Fallet i oljeprisen det siste året medfører et lavereaktivitetsnivå innen petroleumsrelatert virksom-het og økt ledighet i deler av landet, samtidig somdet fortsatt er etterspørsel etter arbeidskraft iandre deler av næringslivet. En viktig utfordringfor arbeids- og velferdsforvaltningen vil derforvære å legge til rette for mobilitet for å bidra tilfortsatt høy sysselsetting og lavest mulig ledig-het.

– Dagens migrasjonsbilde med høy innvandringfra Asia og Afrika stiller arbeidslivet, arbeids- ogvelferdsforvaltningen og andre tjenesteytereoverfor store utfordringer. Flyktningsituasjonenstiller arbeids- og velferdsforvaltningen overforøkte og til dels nye utfordringer ved at den skalbidra til at flest mulig av dem som får opphold ilandet, blir integrert i det norske arbeidslivet.

– Det blir stadig færre arbeidsplasser der det ikkestilles krav om yrkesutdanning eller videregå-ende utdanning og mer formell kompetanse.Samtidig er det fortsatt et relativt høyt frafall fravideregående skole og mange med svak yrkes-kvalifiserende kompetanse. Sterkere konkur-ranse om denne typen jobber som følge av denøkte innvandringen kan gjøre innsatsen med åbistå denne gruppen enda mer krevende.

– Samtidig som grupper med manglende formal-kompetanse kan ha problemer med å komme ijobb, kan det bli mangel på arbeidskraft innenvisse yrker.

– Økt bruk av arbeidslivet som kvalifiseringsarenaøker forvaltningens behov for arbeidsmarkeds-kompetanse og direkte kontakt med arbeidsgi-vere for å kunne skaffe jobb til dem med nedsatt

3Innst. 49 S – 2016–2017

arbeidsevne og andre med ekstra behov forbistand.

– Mennesker med helseproblemer utgjør en domi-nerende andel av arbeids- og velferdsforvaltnin-gens brukere som har behov for arbeidsrettetbistand. Det er behov for å styrke båndene mel-lom arbeids- og velferdsforvaltningen, utdan-ningsinstitusjonene og helsetjenestene, samt åutvikle en felles forståelse for at arbeid også kanha positive helseeffekter.

Det vises til meldingens kapittel 1.4, der refor-mer i arbeids- og velferdspolitikken de senere årredegjøres for.

1.1.3 Oppsummering av hovedpunkter i meldingen

Meldingen omhandler videreutviklingen avarbeids- og velferdsforvaltningen slik at den blirbedre i stand til å nå målene i arbeids- og velferdspo-litikken. Med utgangspunkt i forslagene fra ekspert-gruppen som har gjennomgått arbeids- og velferds-forvaltningen, drøfter meldingen tiltak med sikte påå:

– Styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjenes-tene både for arbeidsgivere og arbeidssøkere.

– Sikre utvikling av mer brukerrettede tjenestersom er effektive, målrettede og bidrar til godeopplevelser for brukerne av Nav-kontorene.

– Gi Nav-kontorene økt myndighet og handlefri-het.

I meldingens kapittel 3 angis retningsvalg og for-slag knyttet til den arbeidsrettede oppfølgingen vedNav-kontorene. Formålet er å gi brukerne bedre ogmer målrettede tjenester og å legge til rette for en tet-tere, enklere og bedre individtilpasset oppfølging avde brukerne som har behov for det:

– Arbeids- og velferdsdirektoratets kanalstrategiskal bidra til bedre digitale tjenester for brukerneog frigjøre mest mulig ressurser til å drivearbeidsrettet oppfølging i Nav-kontorene. Kanal-strategien skal videreutvikles.

– Unge skal være en prioritert målgruppe forarbeidsrettet bistand. Garantiordningene skal for-enkles for å oppnå en klarere og mer entydig pri-oritering av unge.

– Gjennomføringen av behovs- og arbeidsevnevur-deringene skal forenkles med sikte på øktarbeidsretting, avbyråkratisering og bedre bru-kermedvirkning.

– Regjeringen vil gjennomgå aktivitetskravene i deulike livsoppholdsytelsene med sikte på konkre-tisering.

– Regjeringen vil påse at arbeids- og velferdsfor-valtningen er utstyrt med tilstrekkelig gode reak-sjons- og sanksjonsmidler, og om mulig innføreet mer likeartet og nyansert reaksjons- og sank-sjonssystem i de ulike ytelsene.

I meldingens kapittel 4 argumenteres det for ågjennomføre følgende tiltak for å videreutvikle ogstyrke arbeidsmarkedsinnsatsen overfor arbeidsgi-vere og arbeidssøkere:

– Arbeids- og velferdsetaten skal tilby bedre infor-masjon om arbeidsmarkedet til arbeidssøkere ogarbeidsgivere.

– Arbeids- og velferdsetaten og bemanningsbran-sjen skal samarbeide bedre for å oppnå økt inklu-dering i arbeidslivet av personer som i dag stårutenfor.

– Videreutvikle Arbeids- og velferdsetatensbistand til arbeidsgivere. Arbeids- og velferdsdi-rektoratet skal blant annet se etatens tjenester tilarbeidsgivere i sammenheng, og hvordan koordi-neringen av bistand til arbeidsgivere kan blibedre og gjøre innsatsen mer helhetlig.

– Arbeids- og velferdsetaten skal få økt fleksibili-tet til å kunne velge om avklarings- og oppføl-gingstjenester skal kjøpes av eksterne tiltaksar-rangører eller foregå i egenregi innen avklarteøkonomiske rammer.

– Videreutvikle styringsmodellen for arbeidsmar-kedstiltakene i en retning som i større grad vekt-legger kvaliteten på tiltaksplassene og resultaterfor arbeidssøkerne og i mindre grad vektleggertelling av gjennomførte aktiviteter.

Flere av forslagene vil også legge bedre til rettefor å gi Nav-kontorene økt myndighet og handlefri-het, jf. meldingens kapittel 3 og 4. I tillegg drøftesdet, jf. meldingens kapittel 5, hvordan utøvelsen avpartnerskapet har hatt betydning for de resultatenesom arbeids- og velferdsforvaltningen har oppnådd,og hvordan partnerskapet kan utvikles slik at detbidrar til en bedre måloppnåelse i arbeids- og vel-ferdsforvaltningen gjennom å:

– Utvikle en mer felles styringslogikk mellom statog kommune gjennom å gi mer lokal frihet igjennomføringen av den statlige arbeids- og vel-ferdspolitikken.

– Utvikle ledelse og kompetanse i Nav-kontorenefor å utnytte det rommet som skapes gjennommer lokal frihet.

– Stimulere til større Nav-kontor både gjennomkommunesammenslåinger og interkommunaltsamarbeid for å bygge bredere fagmiljøer ogbedre ivareta rettsikkerheten ved Nav-kontorene.

4 Innst. 49 S – 2016–2017

– Øke samarbeidet mellom Arbeids- og velferdse-taten og kommunene om digitalisering av bru-kermøtene i Nav-kontorene.

– Arbeids- og velferdsetaten skal i reforhandlingerav de lokale avtalene vektlegge at Nav-kontore-nes oppgaver bør være klart arbeidsrettede.

– Oppfordre kontorer med delt ledelse til å foretaen vurdering av erfaringene, og om ledermodel-len er hensiktsmessig i et Nav-kontor med merlokalt handlingsrom.

– Bedre grunnlaget for kunnskapsbasert tjenesteut-vikling i Nav-kontorene gjennom mer forskningog spredning av kunnskap om arbeidsinklude-ring, arbeid og helse, interaksjon med brukere oginnovasjon.

1.2 Ekspertgruppen som har gjennomgått arbeids- og velferdsforvaltningen

1.2.1 Innledning

Det ble i mars 2014 nedsatt en ekspertgruppe forå få en helhetlig gjennomgang av arbeids- og vel-ferdsforvaltningen. Ekspertgruppen ble ledet av Sig-run Vågeng. Ekspertgruppen la frem en delrapport iseptember 2014 og en sluttrapport i april 2015.

Det vises til meldingens kapittel 2.1, der ekspert-gruppens sluttrapport oppsummeres under følgendehovedpunkter:

– Nav-kontorets rolle i arbeidsmarkedet.– Oppfølgingsarbeidet i arbeids- og velferdsfor-

valtningen.– Styring, ledelse og organisering.

Ekspertgruppens sluttrapport har vært sendt påbred høring. Det kom inn 106 høringsuttalelser. Enoversikt over forslagene i sluttrapporten og en sam-menfatning av høringsuttalelsene fremgår i kapittel 2med fokus på:

– Nav-kontorets rolle i arbeidsmarkedet.– Oppfølging av brukere fra Nav-kontoret.– Styring, ledelse, organisering – myndige Nav-

kontor.– Kompetanse og kunnskap.

1.3 Arbeidsrettet oppfølging fra Nav-kontoret

1.3.1 Innledning

Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar forå tilby arbeidsrettet oppfølging til personer som tren-ger bistand for å komme i arbeid eller fortsette i etarbeidsforhold. Til denne oppgaven disponerer for-valtningen et vidt tjenestespekter innenfor både detkommunale og statlige ansvarsområdet.

Relasjonen mellom Nav-veilederen og brukerener viktig og utgjør kjerneaktiviteten i oppfølgingen.

I meldingens kapittel 3 er det redegjort for denarbeidsrettede oppfølgingen fra Nav-kontoret til per-soner som trenger bistand for å komme i eller bli ijobb. I årene som kommer står vi overfor økte utfor-dringer både når det gjelder situasjonen på arbeids-markedet og en forventet økning i antall brukeregrunnet den demografiske utviklingen. Flyktningsi-tuasjonen vil trolig i tillegg bidra til en ytterligereøkning i antall brukere med sammensatte bistandsbe-hov. Dette fører til økte krav til arbeids- og velferds-forvaltningen. For at Nav-kontorene skal være bedrerustet til å kunne yte arbeidsrettet oppfølging av godkvalitet til brukere med behov for tilpassede og koor-dinerte tjenester, er det nødvendig å legge til rette foren mer effektiv og målrettet bruk av forvaltningensog Nav-kontorenes ressurser.

Behovet for å gjennomgå arbeids- og velferds-forvaltningens oppfølgingsinnsats er påpekt i flereforskningsrapporter og av ekspertgruppen som hargjennomgått arbeids- og velferdsforvaltningen. Blantannet peker ekspertgruppen på at det er behov for åtilpasse innsatsen til brukernes behov, samtidig somdet er nødvendig med en viss grad av standardiseringknyttet til samhandlingen mellom forvaltningen ogbrukeren når det gjelder arbeidsrettet oppfølging.

Det redegjøres for behovet for prioriteringer avbruken av ressursene i Nav-kontorene, med særskiltvekt på unge. Som et ledd i arbeidet med å utviklebedre oppfølgingsmetoder og prosesser drøftes pro-blemstillinger knyttet til praktiseringen av behovs-og arbeidsevnevurderinger. Det drøftes også hvordandet kan legges til rette for tydeligere aktivitetskrav ide ulike ordningene, samt behovet for et mer ensartetog hensiktsmessig system for å følge opp disse kra-vene. Dette med sikte på økt arbeidsretting og bru-kerretting av oppfølgingen.

Målet er en effektiv forvaltning som møter bru-kerne med en helhetlig innsats og tilpassede tjenesterog virkemidler. I henhold til gjeldende regler oginnenfor de rammer som er stilt til disposisjon, skalbrukerne gis de ytelser de har krav på, hensiktsmes-sige tjenester og tiltak med mål om å oppnå rask ogvarig overgang til arbeid.

Det vises til meldingens kapitel 3, der det er nær-mere gjort greie for:

– Prioriteringer av ressursene til arbeidsrettet opp-følging, herunder digitalisering og frigjøring avressurser, tidlig innsats og samordnede tjenester,herunder tidlig innsats rettet mot unge, tidligereavklaring av behov for arbeidsrettet oppfølgingav sykmeldte som risikerer å falle varig ut avarbeid, samt samarbeid med andre tjenesteytere –helse, kriminalomsorgen, utdanning og integre-ring.

5Innst. 49 S – 2016–2017

– Behovs- og arbeidsevnevurderinger, herunderbrukere med ulike behov, evalueringer avarbeidsevnevurderingene (avveining mellomstandardisering og rom for skjønnsvurderinger),videreutvikling av prosedyrene for behovs- ogarbeidsevnevurderinger, samt mer effektiv avkla-rings- og oppfølgingsprosess gjennom profile-ring.

– Aktivitetskrav og reaksjoner ved brudd på disse,herunder håndheving av lovverket ved brudd påaktivitetskravene, diskusjon av aktivitetskravenei inntektssikringsordningene, tydeligere forvent-ninger og krav til aktivitet, samt forslag til et mernyansert og effektivt reaksjonssystem.

1.3.2 Oppsummering av forslag for å styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen fra Nav-kontoret

Det er viktig å ha store ambisjoner på arbeids- ogvelferdsområdet og føre en aktiv arbeids- og vel-ferdspolitikk med sikte på at flest mulig skal kunnedelta i arbeidslivet. Mange som står utenfor arbeids-livet, vil ha behov for bistand fra arbeids- og vel-ferdsforvaltningen for å styrke sine muligheter til åforbli i eller å få et inntektsgivende arbeid.

Meldingens kapitel 3 angir retningsvalg og for-slag knyttet til den arbeidsrettede oppfølgingen vedNav-kontoret. Formålet er å gi brukerne bedre ogmer målrettede tjenester og å legge til rette for en tet-tere, enklere og bedre individtilpasset oppfølging avde brukerne som har behov for det:

– Arbeids- og velferdsdirektoratets kanalstrategiskal bidra til bedre digitale tjenester for brukerneog frigjøre mest mulig ressurser til å drivearbeidsrettet oppfølging i Nav-kontorene. Kanal-strategien skal videreutvikles.

– Unge skal være en prioritert målgruppe forarbeidsrettet bistand. Garantiordningene skal for-enkles for å oppnå en klarere og mer entydig pri-oritering av unge.

– Gjennomføringen av behovs- og arbeidsevnevur-deringene skal forenkles med sikte på øktarbeidsretting, avbyråkratisering og bedre bru-kermedvirkning.

– Aktivitetskravene i de ulike livsoppholdsytel-sene vil bli gjennomgått med sikte på konkretise-ring.

– Det vil bli påsett at arbeids- og velferdsforvalt-ningen er utstyrt med tilstrekkelig gode reak-sjons- og sanksjonsmidler, og om mulig innføreet mer likeartet og nyansert reaksjons- og sank-sjonssystem i de ulike ytelsene.

1.4 Arbeids- og velferdsetatens rolle i arbeids-markedet

1.4.1 Innledning

Et velfungerende arbeidsmarked skal legge tilrette for effektiv utnyttelse av arbeidskraften ogsørge for at prosessen med å bringe sammen demsom tilbyr og dem som etterspør arbeidskraft, skjerraskt og effektivt. Dette kan bidra til kortere ledig-hetsperioder, bedre bruk av arbeidskraftens kompe-tanse og økt verdiskapning. De fleste jobbskiftene iarbeidslivet skjer frivillig og håndteres av denenkelte uten behov eller ønske om medvirkning fraoffentlige organer. Det er først når arbeidsgiver ikkefinner aktuelle kandidater til ledige stillinger, ellerarbeidssøkere har problemer med å finne ledige stil-linger, at arbeids- og velferdsetaten skal yte bistand.

Arbeids- og velferdsetaten har en lang rekke tje-nester som kan nyttes for å bistå arbeidssøkere ogarbeidsgivere. Arbeidsformidling innebærer at enarbeidssøker får informasjon eller bistand til åkomme i kontakt med en aktuell arbeidsgiver, og påbakgrunn av denne informasjonen eller bistandenansettes hos en arbeidsgiver.

Det vises til meldingens kapittel 4 der det er nær-mere gjort greie for:

– Anbefalinger fra OECD knyttet til tjenester fraarbeidsmarkedsetatene.

– Ekspertgruppens vurdering av arbeids- og vel-ferdsetatens arbeidsrettede innsats.

– Status for arbeids- og velferdsetatens arbeidsret-tede tjenester, herunder de utfordringer som fort-satt er i arbeidet med formidlingsbistand tilarbeidssøkere og rekrutteringsbistand til arbeids-givere.

– Tilgang på informasjon bidrar til et godt funge-rende arbeidsmarked.

– Formidlingsbistand til arbeidssøkere, herundereffekt av økonomiske insentiver knyttet til for-midling.

– Rekrutteringsbistand til arbeidsgivere, herundermer helhetlige og koordinerte tjenester tilarbeidsgivere, samt nærmere om samarbeidetmellom arbeids- og velferdsetaten og beman-ningsbransjen.

– Arbeidsrettede tjenester i arbeids- og velferdseta-tens egenregi, herunder avklarings- og oppføl-gingsinnsats og behovet for økt arbeidsrettet inn-sats i egenregi.

– Arbeidsmarkedstiltak, herunder gjennomførtereformer, styringen av arbeidsmarkedstiltakene,utfordringer knyttet til dagens styring av arbeids-markedstiltakene, samt videreutvikling av sty-ringsmodellen for arbeidsmarkedstiltakene.

6 Innst. 49 S – 2016–2017

1.4.2 Tiltak

Følgende tiltak vil bli gjennomført for å videreut-vikle og styrke arbeidsmarkedsinnsatsen overforarbeidsgivere og arbeidssøkere:

– Arbeids- og velferdsetatens skal tilby bedreinformasjon om arbeidsmarkedet til arbeidssø-kere og arbeidsgivere.

– Arbeids- og velferdsetaten og bemanningsbran-sjen skal samarbeide bedre for å oppnå økt inklu-dering i arbeidslivet av personer som i dag stårutenfor.

– Videreutvikle arbeids- og velferdsetatens bistandtil arbeidsgivere. Arbeids- og velferdsdirektora-tet skal blant annet se etatens tjenester til arbeids-givere i sammenheng, og hvordan koordinerin-gen av bistand til arbeidsgivere kan bli bedre oggjøre innsatsen mer helhetlig.

– Arbeids- og velferdsetaten skal få økt fleksibili-tet for selv å kunne velge om avklarings- og opp-følgingstjenester skal kjøpes av eksterne tiltaks-arrangører eller foregå i egenregi innen avklarteøkonomiske rammer.

– Videreutvikle styringsmodellen for arbeidsmar-kedstiltakene i en retning som i større grad vekt-legger kvaliteten på tiltaksplassene og resultaterfor arbeidssøkerne og i mindre grad telling avgjennomførte aktiviteter.

1.5 Videreutvikling av partnerskapet i Nav-kontorene

1.5.1 Innledning

Det ønskes å legge til rette for å øke handlings-rommet for de lokale Nav-kontorene. Det vises tilmeldingens kapittel 5, der det statlig-kommunalesamarbeidet i Nav-kontorene, partnerskapet og hvor-dan dette kan utvikles for å øke det lokale handlings-rommet drøftes. Samtidig vises det til hvordanendringene som er foreslått i meldingens kapittel 3og 4, også kan bidra til å vitalisere partnerskapet iNav-kontorene.

Ved Nav-reformen ble det lovfestet at det skalinngås lokale samarbeidsavtaler mellom den enkeltekommune og arbeids- og velferdsetaten om oppret-telse og drift av felles lokale Nav-kontor. Arbeids- ogvelferdsetaten og kommunene ble gitt stor frihet tilselv å bestemme intern organisering og hvilke kom-munale oppgaver som skal legges til Nav-kontorene.

Ved Stortingets behandlingen av Meld. St. 14(2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver tilstørre kommuner uttalte Stortinget at det er viktig åsikre et mer helhetlig tilbud til brukerne av arbeids-og velferdsforvaltningen, og ba regjeringen kommetilbake til Stortinget med forslag til hvordan denkommunale og den statlige delen av tjenesten kan

samordnes bedre, jf. Innst. 333 S (2014–2015). I for-bindelse med Stortingets behandling av Riksrevisjo-nens undersøkelse av partnerskapet mellom staten ogkommunen i Nav, jf. Dokument 3:16 (2011–2012),Innst. 66 S (2012–2013) uttalte en samlet kontroll-og konstitusjonskomité at

«partnerskapet mellom stat og kommune i Nav eren ny modell som utfordrer ansvars, styrings ogledelsesprinsipper. […] Komiteen påpeker at selv omet flertall av Nav-lederne mener at samarbeidet mel-lom statlig og kommunal del fungerer godt, måpotensialet for å utnytte ressursen bedre på tvers, tasi bruk.»

Gjennom nær ti år er det høstet erfaring med part-nerskapet som en organisatorisk ramme for denlokale tjenesteytingen i arbeids- og velferdsforvalt-ningen. Partnerskapet utøves lokalt, og det er enbetydelig variasjon i organiseringen av Nav-konto-rene. Dette er til dels en naturlig variasjon som følgeav størrelsen på kommunene, til dels valg som følgerav hvilke tjenester kommunene har lagt til Nav-kon-torene, og til dels valg tatt av ledelsen i Nav-kontoret.

Formålet med Nav-kontoret er å se statlige ogkommunale virkemidler i sammenheng for at flestmulig av brukerne skal komme i eller beholde arbeid.

Partnerskapet og samordningen mellom kom-mune og stat var et viktig kjennetegn ved Nav-refor-men. I sluttrapporten fra Nav-evalueringen er for-skernes vurdering at mulighetene i partnerskapet iliten grad er utnyttet av dem som skulle realisere det.Samtidig viser de til at det er vanskelig å si noe abso-lutt og entydig om hvordan partnerskapet har fun-gert, siden det er et eget partnerskap rundt hvert Nav-kontor. Ekspertgruppen som har gjennomgåttarbeids- og velferdsforvaltningen, påpekte atarbeids- og velferdsetaten og kommunene gir Nav-kontoret ulike rammebetingelser, og at det bidrar tilulike kulturer og ulike måter å snakke sammen ogløse oppgaver på som i sum svekker Nav-kontoretstjenesteyting. I beskrivelsen av partnerskapet visteekspertgruppen også til at modellen, blant annet somfølge av spørsmål om ressurser, ledelse og oppga-veportefølje, har et iboende potensial for strategiskspill mellom stat og kommune som kan virke begren-sende, men som også kan åpne opp for muligheter.

Det er dermed bred enighet om at partnerskapetikke har fungert så bra som det kunne eller burde.Samtidig er det også ulike vurderinger av om partner-skapet er en egnet modell for å organisere arbeids- ogvelferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsdirekto-ratet sier i høringsuttalelsen til ekspertgruppen atekspertgruppen ikke gikk langt nok i å drøfte part-nerskapsmodellen. Ifølge direktoratet er part-nerskapsmodellen et hinder for å få flere i arbeid.Direktoratet mener derfor at spørsmålet om partner-skapet må adresseres i den videre oppfølgingen av

7Innst. 49 S – 2016–2017

ekspertgruppen. KS er i sin høringsuttalelse opptattav at partnerskapet skal være likeverdig mellom statog kommune, og skulle ønsket at ekspertgruppen ienda større grad diskuterte og synliggjorde detmulighetsrommet som faktisk ligger i partnerskaps-modellen.

Både KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet ersentrale aktører innen partnerskapet. Når disse sen-trale partene uttrykker et grunnleggende ulikt syn påpartnerskapet, er det behov for å drøfte både fordelerog ulemper ved partnerskapsmodellen.

I Prop. 1 S (2015–2016) ble det bebudet at i lysav ekspertgruppens gjennomgang vil regjeringenvidereutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen blantannet ved å gi Nav-kontorene økt myndighet oghandlefrihet. I meldingens kapittel 5 er det nærmeregjort greie for hvordan rammene rundt partnerskapetkan videreutvikles i denne retningen, med fokus på:

– Funn fra Nav-evalueringen om partnerskapet.– Hva er utfordringene og motsetningene i partner-

skapet, hvor ligger mulighetene, herunder:– Utvikle en mer felles styringslogikk mellom

stat og kommune.– Utvikle ledelse og kompetanse i Nav-konto-

rene.– Større og mer robuste Nav-kontor.– Digitaliseringens betydning for Nav-konto-

ret.– Arbeidsrette Nav-kontorene gjennom oppga-

vebredde og ledermodell.– Bedre grunnlag for kunnskapsbasert tjeneste-

utvikling.– Forsøk med økt kommunalt ansvar, herunder

forsøk med større lokalt handlingsrom og øktkommunal medvirkning i oppfølging av ungemed nedsatt arbeidsevne, samt forsøk medkommunalt ansvar for varig tilrettelagtarbeid (VTA).

TO FORSLAG FRA EKSPERTGRUPPEN SOM IKKE FØL-GES OPP

Ekspertgruppen fremmet blant annet forslag ombåde å flytte fylkesmannens veiledningsfunksjon tilNav Fylke og at det bør innføres en felles tariffavtalefor Nav-kontorene. Det vil ikke bli tatt initiativ til åfølge opp disse to forslagene. Det vises til meldin-gens kapittel 5.3.8, der det er nærmere redegjort forat dette ikke blir fulgt opp.

1.5.2 Oppsummering

Formålet med Nav-kontoret er å se statlige ogkommunale virkemidler i sammenheng for at flestmulig av brukerne skal komme i eller beholde arbeid.Gjennom nær ti år er det høstet erfaring med partner-skapet som en organisatorisk ramme for Nav-konto-

rene. I sluttrapporten fra Nav-evalueringen er fors-kernes vurdering at mulighetene i partnerskapet iliten grad er utnyttet av dem som skulle realisere det.Samtidig viser de til at det er vanskelig å si noe abso-lutt og entydig om hvordan partnerskapet har fun-gert, siden det er et eget partnerskap rundt hvert Nav-kontor.

Det vises til meldingens kapittel 5, der rammenefor det statlig-kommunale samarbeidet i Nav-konto-rene, partnerskapet, er drøftet.

Det legges til rette for å videreutvikle partnerska-pet om Nav-kontorene ved å:

– Utvikle en mer felles styringslogikk mellom statog kommune gjennom å gi mer lokal frihet igjennomføringen av den statlige arbeids- og vel-ferdspolitikken.

– Utvikle ledelse og kompetanse i Nav-kontorenefor å utnytte det rommet som skapes gjennommer lokal frihet.

– Stimulere til større Nav-kontor både gjennomkommunesammenslåinger og interkommunaltsamarbeid for å bygge bredere fagmiljøer ogbedre ivareta rettssikkerheten ved Nav-konto-rene.

– Øke samarbeidet mellom arbeids- og velferdseta-ten og kommunene om digitalisering av bruker-møtene i Nav-kontorene.

– Arbeids- og velferdsetaten skal i reforhandlingerav de lokale avtalene vektlegge at Nav-kontore-nes oppgaver bør være klart arbeidsrettede.

– Oppfordre kontorer med delt ledelse til å foretaen vurdering av erfaringene og om ledermodel-len er hensiktsmessig i et Nav-kontor med merlokalt handlingsrom.

– Bedre grunnlaget for kunnskapsbasert tjenesteut-vikling i Nav-kontorene gjennom mer forskningog spredning av kunnskap om arbeidsinklude-ring, arbeid og helse, interaksjon med brukere oginnovasjon.

Det vil videre gjennomføres to forsøk hvor kom-munene gis økt ansvar for oppfølgingen av unge mednedsatt arbeidsevne og tiltaket varig tilrettelagtarbeid.

1.6 Økonomiske og administrative konsekven-ser

1.6.1 Innledning

Det er et klart mål at flere skal inkluderes iarbeidslivet. Det legges i meldingen premisser for envidereutvikling av arbeids- og velferdsforvaltningensom vil støtte opp under målet om å få flere i arbeidog bidra til en mer effektiv bruk av samfunnets res-surser.

8 Innst. 49 S – 2016–2017

1.6.2 Virkninger for individ og samfunn

Forenkling av lover og regler og mindre byrå-krati vil skape en enklere hverdag for den enkelte.Mer makt og myndighet på det lokale Nav-kontoretvil kunne sikre bedre tilpassede tjenester og gi denenkelte økt innflytelse. Brukere som trenger det, skalfå helhetlig bistand tilpasset den enkeltes behov.

Høy sysselsetting ligger til grunn for utformin-gen av den økonomiske politikken, det inntektspoli-tiske samarbeidet, arbeids- og velferdspolitikken oginnsatsen for et inkluderende arbeidsliv. I tilleggbidrar det til å sikre finansieringen av velferdsordnin-gene, samt gir muligheter til å videreutvikle velferds-samfunnet. Det å stå utenfor arbeidslivet er derfor enutfordring ikke bare for den enkelte, men for helesamfunnet.

1.6.3 Administrative og økonomiske virkninger

Det er behov for å legge til rette for en mer mål-rettet bruk av Nav-kontorets ressurser ut fra de storeutfordringene arbeids- og velferdsforvaltningen ståroverfor i årene som kommer.

Digitalisering er viktig for å fornye, forenkle ogforbedre arbeids- og velferdsforvaltningen og for åbidra til at mest mulig av de samlede ressursene gårtil arbeidsrettet oppfølging og tjenesteproduksjon.Arbeids- og velferdsdirektoratet vil derfor fortsettearbeidet med å gjennomføre og videreutvikle sinkanalstrategi. Dette forutsettes dekket innenfor eta-tens rammer.

Det vil bli gjennomført et forsøk hvor unge mednedsatt arbeidsevne skal få en tettere og mer tilpassetoppfølging fra Nav-kontoret, og hvor kommuneneogså utenfor rammen av Nav-kontoret samtidig får etstørre ansvar for å bistå i oppfølgingen.

Arbeids- og velferdsetaten vil få økt fleksibilitettil selv i større grad å kunne utføre avklarings- ogoppfølgingstjenester. Dette kan skje gjennom øktadgang til omdisponering fra tiltaksbudsjettet til eta-tens driftsbudsjett. Det legges til grunn at omdispo-neringen gir avklarings- og oppfølgingstjenester tilminst like mange personer som det omdisponertebeløpet ville gitt av tiltaksplasser. Forslaget vil sam-let sett ikke påvirke de økonomiske rammene. Detlegges opp til at den konkrete utformingen av en slikfullmakt til å omdisponere midler fremlegges i deordinære budsjettprosessene.

Styringsmodellen for arbeidsmarkedstiltakenevil videreutvikles i en retning som i større grad leggervekt på kvaliteten på tiltaksplassene og resultater forbrukerne, og mindre på telling av gjennomførte akti-viteter. Dette vil ikke påvirke den samlede rammensom bevilges til arbeidsmarkedstiltak.

1.6.4 Samlede virkninger

Det er ikke mulig å gi et konkret anslag på hvormange som kommer i arbeid som følge av forslagenei meldingen. Strategiene og forslagene må konkreti-seres ytterligere før de budsjettmessige konsekven-sene kan anslås nærmere. Regjeringen vil komme til-bake til de økonomiske og administrative konse-kvensene av eventuelle endringer som krever bud-sjettendringer i de årlige budsjettfremleggene forStortinget.

2. Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -

d e r p a r t i e t , D a g Te r j e A n d e r s e n , F r e d r i cH o l e n B j ø r d a l , L i s e C h r i s t o f f e r s e n o gK j e r s t i S t e n s e n g , f r a H ø y r e , S t e f a nH e g g e l u n d , l e d e r e n A r v e K a m b e , B e n t eS t e i n M a t h i s e n o g B e n g t M o r t e nWe n s t ø b , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,I n g e b j ø rg A m a n d a G o d s k e s e n o g E r l e n dWi b o rg , f r a S e n t e r p a r t i e t , P e r O l a fL u n d t e i g e n , f r a Ve n s t r e , S v e i n u n gR o t e v a t n , o g f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i , K i r s t i B e rg s t ø , viser til Meld. St. 33(2015–2016) Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet.

Flertallets merknader og forslag

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e ,viser til at regjeringen i meldingen legger frem enrekke forslag til endringer i arbeids- og velferdsfor-valtningen for å gjøre etaten bedre rustet til å leveretjenester i tråd med målene i Nav-reformen og deoverordnede målene i arbeids- og velferdspolitikken.Forslagene er en del av regjeringens samlede politikkfor å sikre høy sysselsetting og deltagelse i arbeids-og samfunnsliv.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at Nav-reformen er den største forvaltningsreformen i norskhistorie og består av en organisatorisk reform og eninnholdsreform. Det var tre hovedmål med reformen:(1) flere fra trygd til arbeid og færre på stønad, (2)enklere for brukerne og tjenester tilpasset brukernesbehov og (3) en helhetlig og effektiv arbeids- og vel-ferdsforvaltning.

Forskerne Fevang, Markussen og Røed, som hargjennomført effektevalueringer av reformen, konklu-derer slik i artikkelen «Nav-reformen: Støvet leggerseg etter en turbulent omstilling»:

«Resultatene våre tyder på at det var betydeligeproblemer i forbindelse med omstillingsprosessenved at færre kom i jobb og flere ble gående lenger på

9Innst. 49 S – 2016–2017

stønad de første årene etter at reformen ble innført.På lengre sikt (mer enn to år etter reformen) ser detut til at reformen har gått seg noe til ved at overgan-gen til jobb er omtrent på samme nivå som før refor-men ble innført, alt annet likt.

[…]

Det kanskje mest alarmerende funnet i denneartikkelen er de tilsynelatende vedvarende negativeeffektene av NAV for unge mottakere av helserela-terte ytelser. Det kan se ut som om denne gruppen ogdens jobbutsikter har vært mest skadelidende avovergangen til NAV. Veksten i antall unge mottakereav helserelaterte ytelser har lenge vært en bekym-ring, og det ser altså ikke ut til at etableringen avNAV har bedret situasjonen – heller tvert i mot.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e ,deler regjeringens syn om at det er behov for struktu-relle endringer for å få en bedre, mindre byråkratiskog mer individrettet arbeids- og velferdsforvaltning,som skal måles på resultater fremfor aktivitet. Dettevar også bakgrunnen for nedsettingen av ekspertut-valget som leverte innstillingen «Et Nav med mulig-heter». Hovedkonklusjonen i rapporten var å gjen-nomføre tiltak som tar sikte på å gi bedre brukermø-ter og større handlingsrom lokalt i tillegg til å økeetatens kompetanse og tilknytning til arbeidsmarke-det. Stortingsmeldingen er basert på utvalgets innstil-ling og den påfølgende høringen. F l e r t a l l e t mer-ker seg at det i høringssvarene var stor grad av opp-slutning om retningsvalget ekspertutvalget skissertefor utviklingen av etaten, og at regjeringen følger oppintensjonene og de fleste forslagene fra ekspertutval-get.

F l e r t a l l e t viser til at i tillegg til den man-glende måloppnåelsen ved gjennomføringen avreformen står det norske samfunnet overfor nyeutfordringer som vil prege arbeids- og sosialpolitik-ken de neste årene. Statistisk sentralbyrå venter enfortsatt sterk befolkningsvekst i tiårene som kommer.De demografiske endringene man i dag ser kontureneav, med større andel eldre og færre yrkesaktive perpensjonist, vil forsterke seg i fremtiden. Migrasjon,med økt tilstrømming til Norge, representerer entredje utfordring. Flere personer kan få opphold iNorge og skal integreres i arbeids- og samfunnslivet.I stortingsmeldingen peker regjeringen på at migra-sjonsbildet i dag, med høy innvandring fra Asia ogAfrika, stiller arbeids- og velferdsforvaltningen ogandre tjenesteytere overfor store utfordringer.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at arbeider viktig for enkeltmenneskers helse, selvfølelse ogselvstendighet, samtidig som det er avgjørende for åkunne finansiere den norske velferdsstaten. D e t t ef l e r t a l l e t understreker Navs viktige rolle for at

man skal kunne nå målene om høy sysselsetting ogyrkesdeltagelse.

Nav er en stor og viktig del av det norske sikker-hetsnettet. Etaten er fellesskapets virkemiddel for åhjelpe folk tilbake i arbeid og for å gi folk som ikkehar mulighet til å jobbe fulltid, eller i det hele tatt, enanstendig inntektssikring. I 2015 ble det utbetalt omlag 450 mrd. kroner i diverse ytelser fra etaten.Begge disse momentene viser hvor viktig det er atetaten leverer effektivt og med god kvalitet.

Forslagene i stortingsmeldingen kan oppsumme-res i tre hovedlinjer: Styrke og videreutvikle dearbeidsrettede tjenestene både for arbeidsgivere ogarbeidssøkere; sikre utvikling av mer brukerrettedetjenester som er effektive, målrettede og bidrar tilgode opplevelser for brukerne i Nav-kontoret; og atNav-kontoret skal gis økt myndighet og handlefrihet.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til utfordringen fleresom lever med skjult identitet (KODE 6) har. D e t t ef l e r t a l l e t er opptatt av at disse må kunne ivaretaspå en bedre måte i Nav-systemet. Dette er en gruppesom er avhengig av særskilt diskresjon, og som oftemå flytte på meget kort varsel.

Tiltakssystemet og tiltak i egenregi

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Arbeiderpartiet, viser til at det i inne-værende budsjettår er budsjettert med om lag 8 mrd.kroner i tiltaksmidler under kap. 634. Tiltakssys-temet er Navs virkemiddel for å hjelpe folk i arbeidog er en vesentlig del av den nasjonale arbeidsmar-kedspolitikken. I ekspertutvalgets rapport og ihøringsinnspillene fremkommer det at tiltakssys-temet er for lite fleksibelt. Detaljstyringen fra Stor-tingets side kan være hemmende for Nav-ansattesmulighet til å utføre jobben de er satt til å gjøre.Regjeringen foreslår derfor å videreutvikle styrings-modellen for arbeidsmarkedstiltakene i en retningder kvalitet og resultat vektlegges i større grad enntelling av gjennomførte aktiviteter.

Regjeringen foreslår at Nav kan velge å gjen-nomføre avklarings- og oppfølgingstjenester i egen-regi innenfor tydelig avklarte rammer. Dette forsla-get er fulgt opp i Prop. 1 S (2016–2017), jf. fullmakttil å omdisponere midler fra kap. 634 post 76 til kap.605 post 1. Omdisponeringen er foreslått til 100 mill.kroner.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,mener dette vil bidra til å heve Navs arbeidsmarked-skompetanse, i tillegg til at bruken av ordinærtarbeidsliv som tiltaksarena styrkes. Dette er avgjø-rende for at etaten skal kunne hjelpe flere brukereraskere tilbake i arbeid. D e t t e f l e r t a l l e t merkerseg at forsøkene med arbeidsavklaringspenger som

10 Innst. 49 S – 2016–2017

lønnstilskudd og forsøk med kjerneoppgaver iarbeids- og velferdsetaten har ført til bedre gjennom-føringskapasitet hos etaten.

D e t t e f l e r t a l l e t merker seg i denne forbin-delse høringsinnspillene fra NTL Nav:

«Vi er også positive til at det legges opp til atNAV i langt større grad skal gjennomføre oppfølgingog avklaring selv. Forsøksprosjektet med tiltak iegenregi viser at dette er veien å gå.»

D e t t e f l e i r t a l e t vil understreke at sjølv omNav bør kunne gjere meir i egenregi, er det av vesent-leg betyding å ta i vare og utnytte den kunnskapensom er bygd opp hos tiltaksarrangørane over mangeår. Desse bør ha føreseielege rammevilkår, og viktigkompetanse hos tiltaksarrangørane bør utnyttast tilbeste for brukarane.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til sine merknader senere i innstillin-gen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i viser til at selv om meldingen tar tilorde for å måle kvalitet og resultat, er det lite somtyder på et faktisk oppgjør med meningsløse måle-systemer. Med økt kommersialisering av tiltak, ogpåfølgende monopoldannelser i tilbudene, vil denneformen for styring føre til at kortsiktige hensyn, somleverandørenes profittmuligheter, blir like viktigesom innhold og suksess.

D e t t e m e d l e m viser til at ventetiden formange av tiltakene er svært lang. For mennesker mednedsatt arbeidsevne melder regjeringen om et helt årsventetid mellom det tidspunktet Nav vedtar at tiltaker nødvendig, og at tiltaket faktisk kommer i gang.Fra talene om aktivitetsplikt til virkelighetens vente-rom er det lang vei.

Kontorstruktur

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e ,viser til at regjeringen vil stimulere til større og merrobuste Nav-kontor både gjennom kommunesam-menslåinger og interkommunalt samarbeid. I denneforbindelse foreslås det også økt myndighet og hand-lefrihet til Nav-kontorene. F l e r t a l l e t viser til atdette er i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalgetfor å sikre større kompetansemiljøer med mer kapa-sitet til utadrettet virksomhet mot arbeidsgivere.Nav-kontorenes størrelse varierer fra kommune tilkommune, og ca. 50 kontor har tre eller færre ansatte.

For at arbeids- og velferdsetaten skal stå friere tilå disponere sine ressurser slik at kvaliteten på tjenes-tene sikres og at brukernes behov møtes, har regjerin-gen i Prop. 1 S (2016–2017) opplyst at den statlige

bemanningsgarantien for Nav-kontor med tre ellerfærre statlige ansatte er opphevet. Navs oppgaver erkomplekse og problemstillingene etaten står overfor,er sammensatte. Det kan derfor være vanskelig forbrukere å få tilpasset hjelp og gode svar på et litekontor med tre eller færre statlige ansatte, noe somfører til at ansatte ofte må undersøke nærmere medNav-ansatte andre steder. Konsekvensen av dette ertregere oppfølging. F l e r t a l l e t anerkjenner hvorkomplisert det er for en Nav-ansatt å være generalist.Nav-ansatte skal kunne gi riktig informasjon til allebrukere, derfor er det viktig med større og mer hel-hetlige kompetansemiljøer slik at brukerne får denservicen de trenger.

F l e r t a l l e t mener at opphevelsen av den stat-lige bemanningsgarantien også må ses i sammen-heng med digitaliseringsstrategien i Nav.

F l e r t a l l e t viser i denne forbindelse tilhøringsinnspillet fra Funksjonshemmedes Fellesor-ganisasjon (FFO), sitat:

«FFO støtter en utvikling hvor NAV-kontorenefår økt myndighet og handlefrihet. (…) Vi ser atstørre og mer robuste NAV-kontor har bedre mulig-het til å møte flere av disse utfordringene, og at fjer-ning av den statlige bemanningsgarantien kan bidratil at man får større kompetansemiljø og mer samletkapasitet.»

F l e i r t a l e t støttar intensjonen i meldinga omstørre og meir robuste Nav-kontor. F l e i r t a l e t vilsamstundes understreke at ein god dialog mellomkommunane og staten er ein avgjerande del av einslik prosess for å sikre gjensidig tillit og eit teneste-tilbod som er best mogleg tilpassa lokale forhold.

F l e i r t a l e t vil vidare understreke at samanslå-ing av Nav-kontor ikkje må gå på kostnad av eit låg-terskeltilbod der brukaren får tilstrekkeleg tid medsin sakshandsamar.

F l e i r t a l e t vil påpeike at det gjennom høy-ringsprosessen har kome fram eit ønskje frå ungebrukarar om eit endå tettare samarbeid mellom Navog lokal næringsliv, sivilsamfunn og skule. Mellomanna har det blitt oppmoda til at Nav i større gradsamarbeidar med dei vidaregåande skulane om åtilby jobbsøkarkurs.

F l e i r t a l e t fremjar på denne bakgrunn føljandeforslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en sam-menslåing til færre og større Nav-kontor må væregjenstand for lokale vurderinger og beslutninger. Detskal tas hensyn til behovet for samiskspråklige tje-nester i de fylker og kommuner der dette er relevant.»

«Stortinget ber regjeringen om at eventuelleendringer i bemanningen ved det enkelte Nav-kontorsom følge av opphevelse av den statlige bemannings-

11Innst. 49 S – 2016–2017

garantien må være lokalt forankret og basert på godlokal dialog. Tjenestetilbudet til kommunens innbyg-gere skal opprettholdes.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i vilpeke på at når prisen for større Nav-kontor er at Navfjerner seg fra der livene leves og der arbeidsmarke-det og næringslivet finnes, så får vi et svakere Nav.Det hjelper ikke med store Nav-kontor hvis de ikkekan møte utsatte mennesker, hjelpe direkte og hagodt overblikk over jobbmuligheter og lokalsam-funn. Et Nav uten lokal forankring og nærhet er etNav som vil slite med manglende kunnskap ogmulighet til å gjøre jobben sin.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at bemannings-garantien kan sikre at man har Nav-kontor som eksis-terer der folk bor, nær arbeidsplasser og næringsliv.Så lenge regjeringen ikke har forslag som vil sikrenær-Nav, kan ikke d i s s e m e d l e m m e r støtte enavvikling av garantien. Slik regjeringen legger detteopp, vil avviklingen føre til sentralisering og dermeddårligere tjenester.

Unge brukere

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Arbeiderpartiet, deler regjeringens syn på atunge skal være en prioritert målgruppe for arbeids-rettet bistand. Ungdomsledigheten er lavere i Norgeenn andre land vi sammenligner oss med, men ogsåhos oss er den for høy. En annen utfordring i Norgeer den økende andelen unge på helserelaterte ytelser.

F l e r t a l l e t søker å unngå en situasjon der ung-domsledigheten blir høyere og biter seg fast på ethøyt nivå. Viktigheten av tidlig innsats og tett oppføl-ging av unge brukere av Nav kan ikke understrekesnok. Det finnes i dag tre ulike garantiordninger forunge. FAFO har gjennomført en evaluering av disse.Av resultatene kan man lese at ordningene bare del-vis fungerer. Riktignok har ungdomsgarantiene værtviktige som symboler som har ført til en prioriteringav ungdom. Samtidig stiller forskerne spørsmål vedom ordningene burde vært utformet annerledes for åendre måten Nav-kontorene jobber på. Forskernekonkluderer med at garantiordningene har liten kon-sekvens for kvaliteten på tilbudet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til sine merknader senere i innstillin-gen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e ,viser til at regjeringen foreslår en sammenslåing avungdomsgarantiene for å sikre tilbud om aktivitet,ikke bare aktivitetsplan, for alle unge brukere av

Nav. F l e r t a l l e t viser til at dette forslaget følgesopp i Prop. 1 S (2016–2017). Forslaget understøtterdet vi vet om relevansen av å forhindre passiviseringav brukeren. I tillegg foreslås det å løsrive innsatsenfra spesifikke virkemidler, slik at alle i målgruppenskal motta et tilbud fra Nav eller en samarbeidendeinstans om arbeid, utdanning eller annen form foraktivitet innen åtte uker. Ordningen skal først etable-res på Sør-Vestlandet, og med erfaringene derfra eta-bleres nasjonalt.

E i t a n n a f l e i r t a l , alle unnateke medlemenefrå Arbeidarpartiet,understrekar at det er viktig forunge Nav-brukarar med tilstrekkeleg tid med sinsakshandsamar. Dette gjeld særleg dei første møta,som er viktige for å etablera eit tillitsforhold overlang tid, og som dermed ikkje bør vere for korte ogprega av hast.

D e t t e f l e i r t a l e t vil vidare påpeike viktig-heita av at Nav-kontora orienterer unge brukarargrundig om sine rettar. Mange unge brukarar følerofte at dei ikkje har god nok kjennskap til kva rettardei har, og det svekkar målet om å gje unge brukararstørre tryggleik i møtet med Nav.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i mener at enhver mulighet må bru-kes for at unge skal få være i arbeid. Norge har høyarbeidsløshet blant unge, og de som står uten arbeid,venter lenge på å få kvalifisert hjelp til å komme ijobb. Nav må rustes for å gi et fullgodt tilbud.

Det har vært all grunn til å se på om ungdomsga-rantiene fungerte etter hensikten. D e t t e m e d l e mmener ordningene har vært for svake og ikke sørgetfor det tiltaksnivået og den bistanden som er nødven-dig. D e t t e m e d l e m vil likevel uttrykke overras-kelse over hvor svakt regjeringens alternativ til ord-ningene er. I realiteten legges det småpenger på bor-det, og ordningen fjernes i store deler av landet. Detteskjer mens vi vet at ventetiden for tiltak og saks-mengden til de ansatte i Nav er enorm. Med nye opp-gaver virker det heller ikke å følge med nødvendigfinansiering.

D e t t e m e d l e m mener Norge skulle hatt enreell ungdomsgaranti, en garanti som faktisk sikrermeningsfull aktivitet eller arbeid, som følges av pen-ger nok til å iverksette de tiltak som er nødvendigefor de ungdommene som faktisk trenger det. Indivi-duell tilpasning er motsatsen til den blinde aktivitets-plikten for sosialhjelpsmottakere som regjeringeninnfører.

Kanskje særlig i oppfølgingen av ungdom somikke er i arbeid eller utdanning, er nære Nav-kontormed kunnskap om lokalsamfunnene viktig. D e t t em e d l e m viser til at regjeringens sentralisering vilsvekke ungdomsarbeidet.

12 Innst. 49 S – 2016–2017

D e t t e m e d l e m viser til viktigheten av at Navsamarbeider godt med andre aktører som helsetje-neste og barnevern for å gi flest mulig best mulighelse og muligheter, også for at færrest mulig skal fåbehov for å leve av trygdeytelser.

Aktivitetskravene i inntektssikringsordningene

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e ,mener at aktivitetskravene i inntekstsikringsordnin-gene motvirker passivitet og henger sammen medhva som tilbys av tiltak som oppfølging av brukeren.

F l e r t a l l e t har merket seg at det er blitt gjen-nomført prosjekter i håndheving av aktivitetskrav isykefraværsoppfølgingen, og at en effektanalyse avpraktiseringen fra Nav Hedmark viste at tiltakenehadde en ønsket effekt. F l e r t a l l e t viser til at regje-ringen vil gjennomgå sanksjonsregimet i livsopp-holdsytelsene, herunder også en vurdering av om detkan innføres mildere sanksjoner i enkelte tilfeller, itillegg til strengere reaksjon ved gjentatte brudd påaktivitetskrav.

Ekspertgruppen har anbefalt at erfaringene fradet nevnte Hedmarks-prosjektet foreslås igangsattsom et utgangspunkt for endring av praksis i hele lan-det, med en helhetlig tilnærming i oppfølgingen avsykemeldte. F l e r t a l l e t mener dette kan være etvirkningsfullt tiltak for å nå det mest sentrale målet iAvtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

F l e r t a l l e t mener at kravene som stilles, måvære rimelige og støtte opp under målet om å kommetilbake i arbeid. Samtidig vil likeartede krav gi likeretjenester fra Nav på tvers av Nav-kontorene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i visertil at den formen for såkalt aktivitetsplikt som regje-ringen innfører, først og fremst er en politisk marke-ring, et forslag for å demonstrere et politisk poeng.D i s s e m e d l e m m e r understreker at Nav ikkeburde brukes i slikt spill, men heller gis i oppdrag ågi individuell oppfølging av den enkelte. På sammemåte som man ved et sykehus vurderer hvilkenbehandling pasienten trenger, må Nav gis sammeoppdrag: ansatte i Nav må få bruke kunnskap, kom-petanse og vurderingsevne. Blind aktivitetsplikthandler åpenbart om noe ganske annet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at aktivitetsplik-ten rettes inn mot 50 000 unge som på et eller annettidspunkt i løpet av året mottar økonomisk sosial-hjelp. Til dette setter regjeringen av 60 mill. kroner.D i s s e m e d l e m m e r stiller seg spørrende til hvade relativt beskjedne 1 200 kronene dette utgjør perperson, skal gå til. Regjeringen ser ikke ut til å ha enklar plan. Tallenes tale, og politikkens innhold, vitner

om at aktivitetsplikten mest av alt er demonstrasjons-forslag.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at lovverket alle-rede har klar og tydelig anledning til å pålegge akti-vitetsplikt. Dette er ukontroversielt og noe d i s s em e d l e m m e r helhjertet støtter. Poenget med atdette ligger som en mulighet i loven og ikke en pliktfor hver mottaker helt uten individuell vurdering, erjo at vi skal unngå å sløse bort ressurser unødig ellersette mennesker til meningsløse tiltak bare for tilta-kets skyld. D i s s e m e d l e m m e r finner det forun-derlig at aktivitetsplikten ikke i det minste følges aven rett til aktivitet.

Også her mener d i s s e m e d l e m m e r at en reellungdomsgaranti, med faktisk rett til nødvendige til-tak, er veien å gå. D i s s e m e d l e m m e r finner detogså nødvendig å bemerke at økonomisk sosialhjelpfor de fleste er en helt kortsiktig hjelp til å kommeover en krise.

Digitalisering

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Arbeiderpartiet, viser til at brukeren i sen-trum er en av fem hovedprioriteringer i regjeringensIKT-politikk. Dette er en viktig forutsetning for åkunne levere oppfølging av brukerne som er hen-siktsmessig, effektiv og på brukernes premisser.F l e r t a l l e t merker seg at digitale tjenester brukes iet stort omfang i dag og flere og bedre tjenester pånav.no gjør at bruken øker, og at dette avlaster uplan-lagt kontakt med Nav-kontorene.

F l e r t a l l e t viser til vedtaket en samlet komitégjorde i Innst. 291 S (2015–2016) med oppstart avProsjekt 2 i moderniseringen av IKT i Arbeids- ogvelferdsetaten. Prosjekt 2 vil i hovedsak utvikle en nyvedtaksløsning for ytelser og ta i bruk denne på for-eldrepenger, med avanserte selvbetjeningsløsningerfor brukerne. Dette støtter opp under målet om å fri-gjøre ressurser for å kunne bruke mer tid på brukerne.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i visertil vedtaket i Innst. 291 S (2015–2016), hvor enenstemmig komité har påpekt at selvbetjeningsløs-ninger og andre digitale tjenester ikke erstatter beho-vet for at Nav-kontorene i hver kommune kan ta håndom de brukerne som har et større behov for bistandog oppfølging enn gjennomsnittet. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at en enstemmig komité her forut-satte at førstelinjen har:

«Komiteen vil påpeke at ut fra erfaring vil debrukerne som har rett på individbaserte ytelser, harelativt større behov for hjelp enn gjennomsnittet avbrukerne. Departementet må derfor påse at NAV-kontorene i hver kommune har nødvendig tid og per-sonell til å bistå folk som trenger praktisk hjelp med

13Innst. 49 S – 2016–2017

utfylling av søknader for å få sine rettmessige ytelser.Dette er spesielt viktig for å kvalitetssikre og effekti-visere søknadene i den avgjørende fasen for å unngåandre feil som av erfaring tar lang tid og skaper myebyråkrati.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e ,viser til at digitalisering er et viktig virkemiddel for åkunne øke kvaliteten på brukermøtet i Nav-kontoret.Det kan bidra til mindre byråkratiske møter i Nav-kontoret og mer arbeidsrettet oppfølging. Kanalstra-tegien støtter opp om målet om å frigjøre ressurser tiloppfølging av brukeren, samtidig som de brukernesom søker informasjon, skal kunne finne denne.F l e r t a l l e t mener regjeringens forslag støtter oppom målene om å forbedre arbeids- og velferdsfor-valtningen og kan gi bedre og mer effektive løsnin-ger, med brukeren i sentrum.

F l e i r t a l e t vil peike på at digitalisering avtenestetilbodet har spesiell relevans for unge bruka-rar. Bruk av tradisjonell brevpost kan ofte vere dårlegtilpassa unge, utsatte brukarar og bidra til å skapeavstand. Difor understreka f l e i r t a l e t at Nav istørre grad burde halde seg til elektronisk kommuni-kasjon opp mot unge brukarar. F l e i r t a l e t vil ogsåpåpeike at Nav i sin kanalstrategi i større grad børvektlegge bruk av sosiale medier.

Forsøk med kommunalt ansvar for varig tilrettelagt arbeid (VTA)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til utredningenArbeids- og sosialdepartementet har om den fremti-dige ansvarsplasseringen for tiltaket varig tilrettelagtarbeid (VTA). Det er i lys av denne utredningen manmå se forslaget om forsøket med kommunalt ansvarfor varig tilrettelagt arbeid. D i s s e m e d l e m m e runderstreker at man ikke har konkludert om ansvaretskal ligge hos staten eller kommunen i fremtiden, ogat det er årsaken til at man ønsker en kunnskapsinn-henting og empiri man kan støtte seg til. Forsøket vilgjelde et begrenset antall kommuner, og både kom-muner og brukerorganisasjoner skal bes om innspill iutformingen av forsøket. Også oppfølgingen avNOU 2016:17 På lik linje kan ha betydning for utfor-mingen av tjenestetilbudet på dette området.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , Ve n s t r eo g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , visar til atsjølv om det er viktig med auka kommunalt ansvarog lokalt handlingsrom, er arbeidsmarknadspolitik-ken eit nasjonalt ansvar som vanskeleg kan overfør-ast til kommunane utan ei endring avgeneralistprinsippet. Når det gjeld varig tilrettelagtarbeid (VTA), er det tale om ei særleg sårbar gruppe

som f l e i r t a l e t ikkje meiner bør bli råka av eit dår-legare tilbod avhengig av kommunen dei er busett i.

F l e i r t a l e t er difor skeptisk til ei forsøksord-ning med kommunalt ansvar for VTA. Samstundesoppmodar f l e i r t a l e t til auka samarbeid mellomarbeidsmarknadsbedriftene og kommunane med målom å betre det lokale tilbodet for denne gruppa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til sine merknader og forslag senere iinnstillingen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i viser til at i 1994 utgjorde andelenutviklingshemmede 71 pst. av VTA-plassene, i 2012var andelen redusert til 32 pst. Det har med tidenkommet en økning i antall VTA-plasser generelt,men det er en klar tendens i retning av at personermed utviklingshemming blir utkonkurrert av andregrupper i denne ordningen. Samtidig viste tall fraNav i 2006 at det kun var 59 personer medutviklingshemming som var ansatt i arbeidslivet påordinære vilkår.

D e t t e m e d l e m viser videre til at det er mangebedrifter som ønsker å ansette personer medutviklingshemming i det ordinære arbeidslivet nårlønnsbetingelser og tilskuddsordninger er tilpassetarbeidsevne og behov for oppfølging. I Danmark harforsøk med KLAP-modellen ført til at mer enn 1 700personer med kognitive funksjonsnedsettelser harfått jobb i butikkjeder, hotellkjeder, barnehager ogsykehjem, og mer enn halvparten av disse har enutviklingshemming.

D e t t e m e d l e m mener at en tilsvarende ord-ning i Norge vil kunne bidra til at mange medutviklingshemming kan ansettes i arbeid hvor deresinnsats er synlig og verdsatt og bidrar til et mer inklu-derende arbeidsliv og samfunn. Ordningen er betyde-lig rimeligere enn kostnadene ved VTA i skjermetsektor. D e t t e m e d l e m oppfordrer regjeringen til ålegge til rette for at de kreftene som jobber for en slikmodell i Norge, får hjelp og støtte til arbeidet.

Mindretallets merknader og forslag

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i støtter regjeringens understrekningav behovet for et trygt, fleksibelt og familievennligarbeidsliv med plass til alle, og som støtter opp underhøy sysselsetting og lav ledighet. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at regjeringens politikk så langt har gittdet motsatte resultatet: flere midlertidige jobber, denhøyeste ledigheten på over 20 år, fallende sysselset-tingsrate og lite jobbskaping.

D i s s e m e d l e m m e r støtter prinsippet om atdet skal lønne seg å arbeide fremfor å motta trygd,

14 Innst. 49 S – 2016–2017

men støtter ikke regjeringens måte å operasjonaliseredette prinsippet på, ved å kutte i stønadene til demsom har minst. At de som har lite, skal motiveres avå få mindre, mens de som har mye, skal motiveres avå få mer gjennom omfattende skattekutt, er en tilnær-ming Arbeiderpartiet ikke deler.

D i s s e m e d l e m m e r støtter prinsippet om ataktivitetskrav kan være et virkemiddel som kan bidratil å inkludere flere i arbeidsmarkedet, særlig blantunge, men er ikke enige i at dette nødvendigvis skalgjelde alle. Mer myndighet på lokalt nivå vil kunnesikre bedre tilpassede tjenester og gi den enkelte øktinnflytelse over sitt liv. Vurderingene av om det skalstilles krav om aktivitet, bør overlates til førstelinjen,som kjenner brukerne. D i s s e m e d l e m m e r menerdessuten at et aktivitetskrav bør motsvares av en til-svarende rett til aktivitet.

D i s s e m e d l e m m e r støtter regjeringensunderstrekning av at inntektssikringsordningene istørre grad skal stimulere til arbeid fremfor trygd,men i stedet for ensidig fokus på regelendringer børdet legges større vekt på en myndig førstelinje, bedresamarbeid med arbeidslivet og koordinering av tje-nester fra ulike sektorer, for eksempel helse-, menogså utdanningssektoren, i samsvar med intensjo-nene bak Nav-reformen, se for eksempel en enstem-mig komité i Innst. S. nr. 198 (2004–2005):

«I tillegg til god tilgjengelighet vil komiteenlegge stor vekt på at førstelinjetjenesten må inneha etkompetansenivå og beslutningsansvar som gjør dissekontorene til et sted der folk reelt opplever å få denveiledning og bistand de har behov for, i størst muliggrad uten å måtte henvises til andre kontorer, instan-ser og ‘dører’. Den felles førstelinjetjenesten måoppfylle klare krav om rask avklaring, fjerning avgråsoner og kasteballtendenser og rask igangsettingav tiltak.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i visertil Ot. prp. nr. 47 (2005–2008) Om lov om arbeids-og velferdsforvaltningen, jf. Innst. O. nr. 55 (2005–2006) fra arbeids- og sosialkomiteen, Odelstingsbe-slutning nr. 59 (2005–2006) og Stortingets debatt omNav-reformen 7. juni 2006. Av dokumentene og stor-tingsdebatten fremgår at de overordnede målene forreformen var å få flere i arbeid og aktivitet, færre påstønad, tilpasse forvaltningen til brukernes behov ogskape en helhetlig og effektiv arbeids- og velferds-forvaltning. Virkemidlet var en sammenslåing av tid-ligere A-etat og trygdeetat på statlig nivå og etable-ring av lokale kontorer gjennom lokale avtaler, derdeler av de kommunale tjenestene også skulle inngå,som et minimum av økonomisk sosialhjelp. En sam-let komité pekte på behovet for kompetanseheving iden nye etaten for å sikre brukerne en god kvalitet påtjenestene, og at det derfor burde utarbeides konkrete

planer for kompetanseheving i samarbeid med de til-sattes organisasjoner. Behovet for samarbeid medandre etater og kunnskap om næringslivets behov forarbeidskraft ble understreket.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til St. meld.nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering,som drøftet virkemidlene som skulle stilles til dispo-sisjon for den nye arbeids- og velferdsetaten.

Meldingen anga fire hovedgrep. For det førsteskulle stønadssystemet forenkles. Rehabiliterings-penger, attføringspenger og tidsbegrenset uførepen-sjon skulle slås sammen til én midlertidig inntekts-sikring. Dette ble fulgt opp gjennom etablering av énny ordning med arbeidsavklaringspenger basert påen vurdering av den enkeltes ressurser, jf. Stortingetsbehandling av Ot. prp. nr. 4 (2008–2009)/Innst. O. nr.28 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdlo-ven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspen-ger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner),debattert i Odelstinget 15. desember 2008. Et viktigelement var dessuten en raskere avklaring til trygdfor dem som ikke var i stand til å arbeide. Det vises idenne forbindelse til at regjeringen har varslet atStortinget i inneværende sesjon (2016–2017) vil fåseg forelagt en egen sak om evaluering og behovetfor justeringer i ordningen med arbeidsavklarings-penger.

For det andre skulle alle typer tiltak åpnes for allebrukere av Nav-kontoret, tilpasset den enkeltesbehov for en skreddersydd individuell plan. Detskulle ikke lenger være slik at stønadstypen bestemtetiltaket.

For det tredje ble varig lønnstilskudd innført forpersoner som ellers ville vært henvist til uførepen-sjon.

For det fjerde skulle personer som sto i fare for åbli langtidsmottakere av sosialhjelp, få sammemulighet til kvalifisering og stønad som dem medrettigheter i folketrygden, gjennom innføring av etnytt kvalifiseringsprogram i lov om sosial omsorg.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at et samlet Stor-ting understreket at stortingsmeldingen varslet enbetydelig omlegging av arbeidsmetodene i den nyearbeids- og velferdsetaten fra regelstyring med vektpå folks begrensninger til søkelys på folks ressurserog muligheter, i et tett samarbeid med helsevesen,utdanningsinstitusjoner, attføringsbedrifter, VTA-bedrifter og arbeidsliv. Behovet for en myndig første-linje med koordineringsansvar ble understreket. Detble videre forutsatt at beslutninger om midlertidigeytelser skulle tas i førstelinjen, mens nyopprettedespesialenheter skulle behandle søknader om varigeytelser. Stortinget ønsket også nye måter å drive poli-tisk styring på, med mer vekt på resultater – flere iarbeid, færre på stønad – enn en opptelling av antallgjennomførte tiltak.

15Innst. 49 S – 2016–2017

Nav-reformen er den største forvaltningsrefor-men som noensinne er gjennomført. Stortinget innsåderfor at det kunne ta tid å få reformen til å virke fulltut etter hensikten, og at det kunne bli behov for nød-vendige justeringer underveis. Det ble derfor igang-satt en rekke evalueringer av reformen parallelt medgjennomføringen. Det vises i den forbindelse til enoversikt over disse i Meld. St. nr. 33 (2015–2016).

D i s s e m e d l e m m e r viser til ekspertgruppensom har gjennomgått arbeids- og velferdsforvaltnin-gen, som mener at Nav og arbeidsmarkedet i for storgrad har skilt lag, mens den «gamle» arbeidsformenknyttet til inntektssikring i for stor grad preger måtenå arbeide på. Dette viser, etter d i s s e m e d l e m -m e r s oppfatning, at den nye etaten foreløpig ikkehar maktet å gjennomføre intensjonene bak reformenfullt ut. Ekspertgruppen understreker at dersom Nav-reformen skal lykkes, må arbeidsmarkedskompetan-sen styrkes og kontakten med arbeidsgivere og tje-nester tilpasses den enkelte. D i s s e m e d l e m m e rviser til at dette var en av de sentrale forutsetningeneda Nav-reformen ble innført.

Ekspertgruppen peker videre på en strategisk ret-ning i fem hovedpunkter: 1. Rykke nærmere arbeids-markedet og arbeidsgiver. 2. Større lokal frihet til åtilpasse tjenester til brukerens behov. 3. Mindre sty-ring og mer ledelse. 4. Økt oppmerksomhet på bruke-ren, ikke på system. 5. Sikre kunnskapsbaserte tje-nester og kompetanse i møte med brukerne. D i s s em e d l e m m e r viser til at dette i realiteten er enbeskrivelse av Stortingets intensjoner med Nav-reformen, og at ekspertgruppens anbefalinger viser atmålet med reformen ennå ikke er nådd. D i s s em e d l e m m e r mener at dette først og fremst handlerom ledelse eller mangel på ledelse på alle nivåer i dennye etaten. Samtidig vises det til at det er påvist for-skjeller fra kontor til kontor, og at det er gjennomførtmange lokale forsøk med til dels gode resultater, mensom man ved forsøksperiodens utløp ikke har evnet åintegrere i det løpende arbeidet. D i s s e m e d l e m -m e r mener at regjeringen derfor snarest bør iverk-sette et arbeid for å kartlegge hvilke interne mekanis-mer som har bremset eller hindret den forventedegjennomføringen av reformen.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest iverksette etarbeid for å kartlegge hvilke interne mekanismer iarbeids- og velferdsetaten som har bremset eller hin-dret den forventede gjennomføringen av Nav-refor-men, slik at det nå blir fortgang i gjennomføringen.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e ,mener at ekspertgruppens rolle var å analysere hvor-

for Nav-reformens mål ikke var nådd, samt å fremmeforslag om hvordan måloppnåelsen kunne bli bedre.F l e r t a l l e t viser i denne forbindelse til ekspert-gruppens mandat, der man blant annet kan lese:

«Den forskningsbaserte evalueringen viser blantannet at NAV-reformen så langt ikke har bidratt tilmålet Flere i arbeid og aktivitet – færre på stønad.Videre er det fortsatt en del brukere som oppleverhjelpen de får fra NAV som utilstrekkelig. I enkeltetilfeller der flere enheter i NAV må samarbeide omoppfølgingen av brukeren, for eksempel NAV-konto-ret og hjelpemiddelsentralen, er det viktig at sam-handlingen skjer effektivt slik at det ikke tar for langtid før han eller hun får nødvendig hjelp. Særligeutfordringer kan oppstå for brukere med sammen-satte problemer som angår flere etater og tjenesteom-råder. Samtidig er arbeids- og velferdsforvaltningentilført betydelig administrative ressurser etter NAV-reformen.

Blant annet på denne bakgrunn er det viktig åvurdere mulige endringer som kan gjøre organisasjo-nen bedre i stand til å nå hovedmålene for NAV-reformen:

– Flere i arbeid og aktivitet – færre på stønad

– Enklere for brukerne tilpasset brukernes behov

– En helhetlig og mer effektiv arbeids- og velferds-forvaltning.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i visertil Stortingets høring om Meld. St. nr. 33 (2015–2016), der det fremkom en rekke synspunkter på for-bedringspunkter i måten Nav arbeider på, herundersamhandling med eksterne aktører, og at dette er vik-tigere enn nye regler.

Av innspill i høringen kan nevnes et styrket sam-arbeid og en tydeligere avklaring av rollen tilarbeidslivssentra, karrieresentra og vekst- og attfø-ringsbedrifter, der det foretas en tydeligere grense-oppgang mellom tiltak i egen regi og tiltak som hellerbør kjøpes av andre. ASVL understreket at Navlokalt må oppfylle inngåtte avtaler om kjøp av til-taksplasser, men at dette ikke alltid skjer i dag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i fremmer på denne bakgrunn føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avstå fra forsøk medoverføring av varig tilrettelagt arbeid (VTA) til kom-munene og sørge for at VTA beholdes som en del avden statlige arbeidsmarkedspolitikken.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vekst- ogattføringsbedriftene får større ansvar for å følge opp

16 Innst. 49 S – 2016–2017

brukere på varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift(VTO).»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t er skeptiske til sentraleføringer når det gjelder hvordan personer med behovfor varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet(VTO) best kan følges opp, og mener dette kan løsesbest lokalt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t fremmer på denne bakgrunn følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forskrift/retningslinjer som trekker opp grensene for hva Navselv skal kunne utføre i egenregi, og hva arbeids- oginkluderingsbedriftene skal utføre.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e ,merker seg den viktige rollen vekst- og attføringsbe-driftene har som leverandør av tiltak til Nav. Gjen-nom mange år har denne sektoren utviklet godetradisjoner og metodikk for å hjelpe personer mednedsatt arbeidsevne i aktivitet og tilbake i arbeid.Samtidig vil f l e r t a l l e t peke på viktigheten av atNav får tettere kontakt med, og mer kompetanse om,arbeidsmarkedet. I tillegg er det relevant at flere bru-kere som har behov for det, får tiltak i ordinærtarbeidsliv. Forsøk med tiltak i egenregi har bidratt tildette. F l e r t a l l e t understreker at det er Stortingetsom bestemmer hvor mye av tiltaksbudsjettet somkan overføres til drift, og at en slik omdisponering girklare rammer for hvor mye Nav kan utføre i egenregi.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i viser videre til at tiltak i skjermetsektor tidligere ikke var gjenstand for konkurranseut-setting, men ble foretatt gjennom direkte kjøp.D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen evaluereresultatene av denne konkurranseutsettingen medtanke på brukermedvirkning og oppnådde resultater.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i visertil kommersialiseringen av tiltak. Det er alleredealvorlige tendenser til monopolisering i kommersiellregi, med de åpenbare problemene det medfører.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i fremmer på denne bakgrunn føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som muligkomme tilbake til Stortinget med resultatene av eva-lueringen av konkurranseutsettingen av arbeidsmar-kedstiltak i skjermet sektor med tanke påbrukermedvirkning og oppnådde resultater og foreslåeventuelle endringer i anbudspraksis for bedremåloppnåelse.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e , eropptatt av å sikre mangfold i tilbudet til personer somhar behov for tiltak i skjermet sektor. Dette, og fordif l e r t a l l e t mener konkurranse kan være et godt vir-kemiddel for å oppnå bedre resultater, var årsakenetil den delvise konkurranseutsettingen av arbeids-markedstiltak i skjermet sektor. F l e r t a l l e t viser tilat Arbeids- og sosialdepartementet har gitt ProbaSamfunnsanalyse A/S i oppdrag å evaluere iverkset-tingen av nye anbudsbaserte avklarings- og oppføl-gingstiltak. Hensikten er å undersøke om disse bidrartil økt mangfold av leverandører, et bedre og varierttjenestetilbud for brukerne og forenkling av tiltaks-systemet. Sluttrapport skal etter planen foreliggevåren 2018.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i viser til at det i Stortingets høringogså ble etterlyst en tettere oppfølging av unge utenvideregående skole, for å hindre at de blir kasteballermellom opplæringstjenesten og Nav, og en tettereoppfølging av personer på arbeidsavklaringspengernår de er på avklaring ute i bedrifter. Styrket kompe-tanse på arbeidsavklaring og karriereveiledning bleetterlyst. Det ble videre pekt på mye ventetid mellomtiltak, motsatt av det Stortinget forutsatte ved innfø-ring av reformen. Behovet for kjeding av tiltak blefremhevet. Det ble advart mot å prioritere dem somstår nærmest arbeidsmarkedet fremfor dem med mersammensatte behov. Tettere samarbeid med bedrifts-helsetjenesten ble etterlyst. Flere høringsinstanserviste til at tiden ikke er inne for å kutte i ressursenetil Nav og etterlyste en mer bevisst holdning til antallbrukere pr. saksbehandler når det gjelder mulighe-tene for tettere individuell oppfølging.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at noenhøringsinstanser ønsket økt bruk av bemanningsby-råer i arbeidsformidlingen, mens andre advarte motdette fordi det i stor grad ville føre til formidling tilmidlertidig arbeid. D i s s e m e d l e m m e r viser til atNav allerede i dag har frihet til å samarbeide medbemanningsbyråer etter en lokal vurdering av hvasom er hensiktsmessig for den enkelte bruker.D i s s e m e d l e m m e r ser ikke behov for at Storting

17Innst. 49 S – 2016–2017

og regjering skal styre på et så detaljert nivå som detvil innebære å pålegge etaten å utvide et samarbeidsom allerede pågår.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen unnlate å detaljstyreNav gjennom et sentralt pålegg om å utvide det eksis-terende samarbeidet med bemanningsbransjen, menoverlate dette til de vurderingene som allerede gjøreslokalt.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e ,merker seg at det mange steder samarbeides godtmed bemanningsbransjen. Enkelte større Nav-kontorhar også formelle samarbeidsavtaler. F l e r t a l l e tanser det ikke som aktuelt sentralt å pålegge etaten åsamarbeide med bemanningsbransjen, men støttermeldingens intensjon om å legge til rette for et godtsamarbeid for å hjelpe personer som står utenforarbeidslivet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i viser til at de fleste høringsinstan-sene etterlyste større lokal handlefrihet, økt kompe-tanse i etaten og større rom for individuelletilpasninger, både når det gjaldt tiltak, samarbeidmed eksterne, tidsforløp og hensynet til den enkeltebrukers behov. Blant annet ble det fremhevet man-glende fleksibilitet i regelverk og individuelle planerfor pasientgrupper med lange sykdoms- og behand-lingsløp. Det ble også advart mot at digitaliseringenav Nav skulle gå på bekostning av behovet for per-sonlig veiledning for personer i livskrise.

Representanter for de funksjonshemmedes orga-nisasjoner viste til at utviklingen har gått i riktig ret-ning på noen felt, men at sysselsettingen av personermed funksjonsnedsettelser har stått på stedet hvil.Ungdomsgarantiene ble ikke oppfattet som å ta nokhensyn til unge med funksjonsnedsettelser. Digitali-seringen av Nav kunne blitt til nytte for disse bruker-gruppene, men oppfattes foreløpig som nok en hind-ring. Manglende iverksetting av Jobbstrategien fra2012 og delmål 2 i IA-avtalen ble fremhevet. D i s s em e d l e m m e r mener det er behov for en helthetligplan for bedre å inkludere mennesker med funksjons-hemminger i arbeidslivet.

En styrking av tilbudet til personer med psykiskelidelser ble etterlyst. Det ble i den forbindelse vist tilgode erfaringer med en del forsøk med individuelljobbstøtte og viktigheten av at disse tiltakene blevidereført etter forsøksperioden. Også viktigheten avtett oppfølging av ungdom som skrives ut av barne-vernet, ble understreket.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Navs til-bud til personer med psykiske lidelser styrkes. Degode erfaringene fra forsøk med individuell jobb-støtte må tas vare på ved at arbeidsmetodikken somer utviklet, videreføres og videreformidles i etatenetter utløpet av forsøksperiodene.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i visertil at på det organisatoriske plan pekte KS på at Nav-reformens forutsetning om et likeverdig partnerskapmellom stat og kommune ennå ikke fungerer tilfreds-stillende.

D i s s e m e d l e m m e r mener at synspunktenesom kom frem i Stortingets høring, viser at det fort-satt kreves en betydelig innsats for å realisere inten-sjonene bak Nav-reformen, både når det gjelderarbeidsretting, individuell oppfølging/plan, kompe-tanseoppbygging i etaten og evnen til å utnytte sam-arbeid med andre instanser på en målrettet måte.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringensoppsummering av hovedpunktene i Meld. St. 33(2015–2016), der de foreslåtte tiltakene skal ha sommål å styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tje-nestene både for arbeidsgivere og arbeidssøkere,sikre utvikling av mer brukerrettede tjenester som ereffektive, målrettede og bidrar til gode opplevelserfor brukerne av Nav-kontoret, og gi Nav-kontoreneøkt myndighet og handlefrihet. D i s s e m e d l e m -m e r støtter disse målene, men ser ikke at de repre-senterer noe nytt. Tvert imot beskriver disse måleneselve kjernen i Nav-reformen. At det er nødvendig ågjenta disse ti år etter, viser at det fortsatt er behov forvekt på gjennomføring, og at en betydelig innsats målegges på utvikling av god og endringsvillig ledelsepå alle nivåer. Det bør trekkes veksler på erfaringerfra de mange kontorene som har gode resultater åvise til overfor ulike brukergrupper, og sikres at slikeerfaringer formidles og tas i bruk i hele etaten, sam-tidig som det tas høyde for lokale variasjoner i behov.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringens for-slag i kapittel 3 i meldingen knyttet til den arbeidsret-tede oppfølgingen ved Nav-kontorene, som skal gien tettere, enklere og bedre individtilpasset oppføl-ging av de brukerne som har behov for det, men min-ner også om målet om raskere avklaring til trygd fordem det er det rette for. D i s s e m e d l e m m e r støt-ter at arbeidet med forenkling av behovs- og arbeids-evnevurderingene som ble igangsatt under regjerin-gen Stoltenberg II, videreføres, men understreker atdette i tråd med Nav-reformen må være en kontinu-erlig prosess. D i s s e m e d l e m m e r viser videre tilat aktivitetskrav må følges av en tilsvarende rett til

18 Innst. 49 S – 2016–2017

aktivitet med god, individrettet kvalitet på tiltakene,slik Nav-reformen forutsetter, og at dette arbeidet erviktigere enn å innføre nye sanksjonsmidler.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for enforsterket innsats for å få ungdom i arbeid og viser tildet løpende arbeidet under regjeringen Stoltenberg IImed å garantere ungdom tett og prioritert oppfølgingi arbeids- og velferdsetaten. Ny forskning, som regje-ringen viser til i stortingsmeldingen, viser at de trenåværende ungdomsgarantiene har et forbedringspo-tensial. D i s s e m e d l e m m e r vil poengtere at slikegarantiordninger må følges tett opp og jevnlig for-sterkes dersom de skal fungere som noe mer enn åvære rene styringssignal om at ungdom må priorite-res. Når regjeringen ikke prioriterer slik oppfølgingav garantiordningene, må det påregnes at måloppnå-elsen blir svakere. Regjeringen varsler nå at den vilavvikle og erstatte ungdomsgarantiene med en såkaltungdomsinnsats. D i s s e m e d l e m m e r støtter ikkedette politiske grepet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i viser til behovet for en arbeids- ogvelferdsetat med særskilt kompetanse på ungdomsine behov og utfordringer på arbeidsmarkedet, ogmener ungdom må få en enda tydeligere prioriteringi hele Nav-systemet. Både oppfølgingen, arbeids-markedstiltakene og arbeidsformidlingen må styrkesog bli skreddersydd for å få ungdom ut i arbeid.FAFO-rapporten stortingsmeldingen viser til i sinomtale av ungdomsgarantiene, har tydelige råd ombåde bedre og flere tiltak rettet mot arbeidsledig ung-dom, og om at organisering og ledelse, samt systema-tisk tilrettelegging særskilt for unge, er avgjørendeom dette skal fungere.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i frem-mer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke ung-domsgarantiene, i stedet for å avvikle dem slik regje-ringen nå legger opp til.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke ung-domsgarantien.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at det i kapittel 4 listes opp en rekketiltak for videreutvikling av arbeidsmarkedsinnsat-sen. D i s s e m e d l e m m e r støtter intensjonen i for-slagene, men mener at et bedre samarbeid med

bemanningsbransjen ikke skal føre til et sentraltpålegg om utvidet bruk. Når det gjelder forholdetmellom tiltak i egenregi/kjøp fra eksterne tiltaksar-rangører, mener d i s s e m e d l e m m e r at slike vur-deringer må bygge på en forutsetning omforutsigbarhet og ivaretakelse av den kompetansensom er bygd opp hos eksterne leverandører avarbeidsmarkedstiltak. D i s s e m e d l e m m e r menerdet bør lages retningslinjer som trekker opp grensenefor hva Nav selv skal utføre i egenregi, og hvaarbeids- og inkluderingsbedriftene skal utføre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t iunderstreker at den kommersielle bemanningsbran-sjens kortsiktige profittmaksimering står i direktemotstrid til å gi folk trygg og langsiktig tilknytning tilarbeidslivet. D i s s e m e d l e m m e r vil advare moten utvikling der denne bransjen får større plass iarbeidet til Nav.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i mener videre at mindre vekt på tel-ling av gjennomførte aktiviteter og mer vekt på resul-tater var et helt sentralt punkt i Stortingetsforutsetninger da Nav-reformen ble innført, og at detat denne forutsetningen ennå ikke er gjennomført, eren viktig årsak til at helt sentrale deler av reformenennå ikke er gjennomført.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, som et viktig tiltakfor økt handlefrihet og myndighet til det enkelte Nav-kontor, å gjennomgå tildelingsbrevet til etaten med etkritisk blikk og erstatte detaljstyring på virkemidlermed mer vekt på styring gjennom oppnådde resulta-ter.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e ,støtter meldingens intensjon om at det enkelte Nav-kontor må få økt handlefrihet og myndighet. Arbei-det med økt vekt på styring gjennom oppnådde resul-tater og mindre detaljstyring av virkemidler ogaktiviteter bør forsterkes.

F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at detenkelte Nav-kontor får økt handlefrihet og myndig-het, og at man forsterker arbeidet med økt vekt påstyring gjennom oppnådde resultater og mindredetaljstyring av virkemidler og aktiviteter.»

19Innst. 49 S – 2016–2017

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i støtter ikke forutsetningen om atNav-kontorene ikke skal drive ordinær arbeidsfor-midling. Tvert imot vil slik arbeidsformidling styrkearbeidslivskompetansen i det enkelte Nav-kontor ogføre til et tettere samarbeid med arbeidsgivere i privatog offentlig sektor, slik Nav-reformen forutsetter.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav-kon-torene fortsatt skal drive ordinær arbeidsformidling,som et virkemiddel for å bygge opp, styrke ogbeholde arbeidslivskompetansen i det enkelte Nav-kontor og utvikle et tettere samarbeid med arbeidsgi-vere i privat og offentlig sektor, i tråd med Nav-refor-mens forutsetninger.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e ,mener at det i meldingen ikke ligger en forutsetningom at Nav-kontorene ikke skal drive ordinærarbeidsformidling. F l e r t a l l e t viser til meldingens. 54, der man blant annet kan lese:

«En hovedoppgave for Arbeids- og velferdseta-ten er å bidra til å få flere i arbeid og færre på stønadgjennom kvalitativt god arbeidsrettet bistand og tje-nester til jobbsøkere og arbeidsgivere. Rekrutterings-bistand til arbeidsgivere er sentralt for å lykkes medArbeids- og velferdsetatens oppfølgingsarbeid over-for arbeidssøkere. Samtidig er det flere forhold somtyder på at dette området ikke har vært tilstrekkeligdimensjonert. Arbeidsgivere bør bli en viktigere mål-gruppe for etatens innsats. Det er behov for å økeomfanget av arbeidsgiverkontakten ytterligere for åstyrke arbeidsmarkedskompetansen og rekrutte-rings- og formidlingsarbeidet i Arbeids- og vel-ferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten skal også hagod beredskap for å bistå bedrifter som melder ompermitteringer eller nedbemanning. Etaten må kunnetilby både arbeidssøkere og arbeidsgivere oppfølgingsom er behovstilpasset og målrettet mot et ansettel-sesforhold. Dette forutsetter tilstrekkelige ressursertil å drive god oppfølging og at fokuset på formidlingog rekruttering gjenspeiles i aktiviteter, organiseringog samarbeid både innad og med eksterne aktører.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i viser til at regjeringen i kapittel 5drøfter hvordan partnerskapet mellom stat og kom-mune kan forbedres. D i s s e m e d l e m m e r støtterdette og viser til at et sentralt element i den organisa-toriske delen av Nav-reformen var et likeverdig part-nerskap, der den statlige delen av etaten skulle leggemer vekt på å tilegne seg kompetanse fra det sosial-faglige arbeidet i kommunene. Mye tyder på at detteforeløpig ikke er fulgt godt nok opp lokalt, men at deter store variasjoner fra kontor til kontor. D i s s e

m e d l e m m e r viser til de vurderingene som blegjort ved innføring av reformen, og som endte i enlokal valgfrihet mellom delt eller enhetlig ledelse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t har forståelse for atet pålegg om enhetlig ledelse på det tidspunktetkunne oppfattes som en for stor endring å håndteresammen med alle andre organisatoriske endringer,men mener at tiden nå er inne til å gjennomføreenhetlig ledelse ved alle kontorer, og at Nav-lederenlokalt også bør tiltre rådmannens ledergruppe.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t m e n e r a t forslaget om å stimulere tilstørre og færre Nav-kontorer bør være gjenstand forlokale vurderinger og beslutninger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringens for-slag om å avvikle den statlige bemanningsnormen,men understreker at også eventuelle endringer idagens bemanning må bygge på den samme lokaleenigheten. Eventuelle sammenslåinger av fylkeskon-tor i forbindelse med regionreformen må baseres påden samme forutsetningen om regionale vurderingerog beslutninger, samt at det i begge tilfeller, bådelokalt og regionalt, må tas hensyn til behovet forsamiskspråklige tjenester i de fylker og kommunerder dette er relevant.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t fremmer på dennebakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at eventuelleendringer i bemanningen ved det enkelte Nav-kontorsom følge av opphevelse av den statlige bemannings-garantien, baseres på lokal enighet.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t fremmer på denne bakgrunn følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en sam-menslåing til færre og større Nav-kontor kun skjersom et resultat av lokale vurderinger og beslutninger.Det samme gjelder eventuelle sammenslåinger avfylkeskontor i forbindelse med regionreformen. Påbegge nivåer skal det tas hensyn til behovet forsamiskspråklige tjenester i de fylker og kommunerder dette er relevant.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak omenhetlig ledelse ved alle Nav-kontor, og at lederenogså tiltrer rådmannens ledergruppe i kommunene.»

20 Innst. 49 S – 2016–2017

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tfremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak omenhetlig ledelse ved alle Nav-kontor, og at lederenogså bør tiltre rådmannens ledergruppe i kommu-nene.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser tilArbeiderpartiets forslag om enhetlig ledelse og atlederen tiltrer rådmannens ledergruppe. F l e r t a l l e tpåpeker at en gjennomføring av dette blant annet kre-ver en pålegging av hvordan rådmannens leder-gruppe skal se ut. F l e r t a l l e t mener slike spørsmålbest løses lokalt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i støtter stortingsmeldingens inten-sjon om at Nav-kontoret skal gis økt myndighet oghandlefrihet, og at en utvikling av mer brukerrettedetjenester skal bidra til gode opplevelser for brukereav Nav-kontoret.

D i s s e m e d l e m m e r ser imidlertid at utviklin-gen av Nav har gått i motsatt retning av det som varintensjonen, og ser ikke at regjeringens forslag til til-tak vil motvirke dette. Til tross for intensjonen om«en dør inn», er situasjonen nå at en rekke oppgaverog beslutningsmyndighet er systematisk løftet ut avNav-kontorene. D i s s e m e d l e m m e r mener attanken om et generalistprinsipp i førstelinjen erutviklet til en forvaltningsmessig spesialistpraksis ispesialenhetene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viseri den forbindelse til St. meld. nr. 9 (2006–2007), ogdet kapittel som omhandlet oppgaveorganisering ogstyringsprinsipper i arbeids- og velferdsetaten, punkt5.1.6:

«Såfremt ikke andre viktige hensyn taler imot, erutgangspunktet for organiseringen at ansvaret skallegges på lavest mulige nivå. Ansatte i den statligeArbeids- og velferdsetaten som har den daglige dia-logen medbrukere, skal ha stor myndighet til å fatteavgjørelser.»

Og videre:

«Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen vilha et betydelig innslag av forvaltningsoppgaver.Mesteparten er oppgaver innenfor statlig ansvarsom-råde. De fleste statlige forvaltningsoppgavene forut-setter i liten grad direkte brukerkontakt.»

Meldingen understreket, slik d i s s e m e d l e m -m e r ser det, imidlertid forutsetningen om at:

«(…) brukerne skal kunne få den nødvendigebistand og de aktuelle tjenester ved kontakt med sittlokale arbeids- og velferdskontor. Det er NAV-konto-ret og ikke den enkelte bruker som skal være ansvar-lig for å samordne den interne oppgaveløsning iarbeids- og velferdsforvaltningen samlet sett. Detteer nødvendig for at oppgaveløsningen skal kunneframstå som helhetlig for brukeren.»

D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til at dennemeldingen la opp til å etablere:

«kompetente spesialenheter som skal støtte ogavlaste lokal oppgaveløsning, og som ikke, eller ibegrenset grad, vil ha direkte brukerkontakt.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til slutt i dennesammenheng til arbeids- og sosialkomiteens behand-ling av St. meld. nr. 9 (2006–2007), jf. Innst. S nr.148 (2006–2007), der en enstemmig komité uttalte:

«Komiteen viser til det pågående arbeidet medintern organisering av den nye Arbeids- og velferdse-taten, og ber om at behovet for beslutningsmyndigheti førstelinjen og behovet for god kompetanse i møtemed brukeren gis høyeste prioritet. Etter komiteensmening er dette avgjørende for en vellykket reform.Komiteen viser til den brede politiske enigheten omhva som er formålet med Nav-reformen, en første-linje som er god på individuell veiledning og oppføl-ging. Komiteen understreker at det å samle visse for-valtningsoppgaver skal bygge opp under målene medNav-reformen.»

Det er d i s s e m e d l e m m e r s mening at komi-teens merknad om behovet for beslutningsmyndighetog kompetanse i førstelinjen er forbigått og uthulet iarbeidet med den videre utviklingen av Nav. Viderevil d i s s e m e d l e m m e r påpeke at det å samle for-valtningsoppgaver skulle bygge opp under målenemed Nav-reformen, noe dagens oppgaveorganisa-sjon og styringsprinsipper i Nav ikke gjenspeiler.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser videre til den tverrpolitiske enighet det ser ut tilå være om behovet for å gjenreise A-en i Nav, og atman ikke har lykkes tilstrekkelig med arbeidslinjenog «arbeid først» etter etableringen av Nav-refor-men. D e t t e m e d l e m m e t vil imidlertid påpeke atA-en i Nav står i nær sammenheng med V-en i Nav,og at Navs helhetlige ansvar for både arbeid og vel-ferd tilsier en tilstrekkelig balanse mellom disse hen-synene. Det er d e t t e m e d l e m s vurdering atmeldingen ikke i tilstrekkelig grad reiser og behand-ler problemstillinger knyttet til dette komplekset somNav står oppe i.

21Innst. 49 S – 2016–2017

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i visertil at i arbeidet med oppfølgingen av Nav og behovetfor reell myndighet i førstelinjen vises det til Stortin-gets behandling av Prop. 67 S (2015–2016), jf. Innst.291 S (2015–2016) der en enstemmig komité uttalte:

«Komiteen vil påpeke at ut fra erfaring vil debrukerne som har rett på individbaserte ytelser, harelativt større behov for hjelp enn gjennomsnittet avbrukerne. Departementet må derfor påse at NAV-kontorene i hver kommune har nødvendig tid og per-sonell til å bistå folk som trenger praktisk hjelp medutfylling av søknader for å få sine rettmessige ytelser.Dette er spesielt viktig for å kvalitetssikre og effekti-visere søknadene i den avgjørende fasen for å unngåandre feil som av erfaring tar lang tid og skaper myebyråkrati.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at dagens situa-sjon i Nav ifølge «Et Nav med muligheter», sluttrap-port av april 2015 fra Ekspertgruppen oppnevnt avArbeids- og sosialdepartementet 20. mars 2014, ersom følger:

«Det er på flere områder betydelige kvalitetsut-fordringer i saksbehandlingen. Informasjonen fraNAV til bruker er ikke tilstrekkelig relevant eller for-ståelig for bruker NAV ser ikke ut til å ha tilstrekkeligutviklingskapasitet til forbedringer av eksisterendetjenester eller for å imøtekomme nye krav fra omver-den. For liten oppmerksomhet om brukerorienteringog vektlegging av brukeropplevelser.»

Dette går frem av den ene av Ekspertutvalgets todelrapporter, som omhandlet brukeropplevelserknyttet til ytelser.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Nav ikke eri stand til å levere kjerneoppgaver som saksbehand-ling og informasjon på et helt grunnleggende nivå, niår etter at Stortinget vedtok Nav-reformen. D i s s em e d l e m m e r mener at den organisasjonsstrukturog styringskultur som har vokst frem i Nav, erhovedårsaken til dette, og at utviklingen er et klartbrudd med intensjonen bak etableringen av Nav.

D i s s e m e d l e m m e r viser til SINTEF-rappor-ten «Omgjøring av vedtak i Nav og Trygderetten –omfang og årsaker» der det fremgår at hele 42 pst. avvedtakene Nav Forvaltning (nå Nav Arbeid ogytelser) omgjøres etter klage, og at Nav fatter vedtakpå mangelfullt grunnlag i strid med forvaltningslo-ven. Rapporten forklarer den høye omgjøringspro-senten med et høyt press for å få opp «produksjonen»og en konkurransekultur der enhetene konkurrererseg imellom på antall fattede vedtak – tilsynelatendeuten henblikk på kvaliteten på vedtakene.

D i s s e m e d l e m m e r mener problemene meddagens detaljorienterte mål- og resultatstyring nå måerkjennes, og at denne utviklingen må snus. Det erpositivt at mål- og resultatstyringen får økt kritisk

oppmerksomhet, men det er uklart hva som ligger imeldingens formulering om at

«... både styring og rapportering må i større gradlegge vekt på resultater for brukerne og mindre tel-ling av gjennomførte aktiviteter.»

D i s s e m e d l e m m e r ser ikke at meldingenbelyser hva dagens mål- og resultatstyring skalerstattes med, eller at den overhodet belyser rettssik-kerhetshensyn eller har fokus på kvalitet i Navs ved-tak. D i s s e m e d l e m m e r finner ikke at man på etgrunnleggende nivå erkjenner disse problemene, ogat man kan vise til konkrete tiltak som vil avhjelpesituasjonen.

I tråd med regjeringserklæringens ambisjon omat det er helt nødvendig med konkurranse blir et gjen-nomgående element i offentlig virksomhet, er detingen grunn til å tro at det blir et oppgjør med kon-kurransementaliteten i dagens Nav – uten at dettetematiseres i meldingen. Kjernepunktet for styrin-gen, nemlig hva regjeringen ser for seg at enheteneskal måles på og konkurrere om, konkretiseres ikke.

D i s s e m e d l e m m e r er grunnleggende kri-tiske til en styringstankegang i offentlig sektor derman ikke ser forskjell på forretning og forvaltning,og der markedets konkurranselogikk brukes som sty-ringsverktøy i offentlig sektor.

D i s s e m e d l e m m e r deler også LOs bekym-ring for formuleringene fra Ekspertgruppens slut-trapport om at «Nav-lederen bør være sterkere påutfordrende og autoritativ ledelse».

D i s s e m e d l e m m e r mener at lederutviklingog styringsprinsipper i offentlig sektor må tautgangspunkt i forvaltningens formål om å oppfyllesentrale samfunnsmål og ikke presse forvaltningeninn i en styringsideologi hentet fra det privatenæringsliv.

D i s s e m e d l e m m e r viser til ettersendthøringssvar fra KS på spørsmål stilt av d i s s e m e d -l e m m e r i komitéhøring 7. oktober 2016 om hvor-dan KS ser på forholdet mellom regionale spesialen-heter/forvaltningsenheter og lokalkontorene i Nav:

«Hovedgrepet var sentralisering og spesialise-ring. Beslutningsmyndighet vedtak om statligeytelser ble flyttet ut fra NAV-kontorene, sammenmed flere tusen statlig ansatte til regionale forvalt-nings-enheter i 2008. Kursen for NAV ble lagt om frainnbygger- og brukerreform til byråkratireform. For-ventningene og løftet fra statlig side var at spesialise-ringen og sentraliseringen skulle gi høyere produkti-vitet, raskere og mer effektiv saksbehandling, bedresaksbehandlingskvalitet og økt rettssikkerhet forsøkere på statlige ytelser i NAV. Da Riksrevisjonen idokument 3:10 (2011-2012) «Effektiv ressursutnyt-telse i NAV» foretok en realitetssjekk på løftene somde regionale spesialenhetene skulle innfri, gjorde denfunn som var nedslående. Det meste hadde gått i feilretning. Produktivitet og effektivitet hadde gått sterkt

22 Innst. 49 S – 2016–2017

ned, saksbehandlingstidene hadde gått opp. Ogsåsaksbehandlingskvaliteten og brukernes rettssikker-het hadde fått lide gjennom denne omorganisering.»

Spesialiseringen av ytelsesforvaltningen, hvorkompetanse er flyttet ut av Nav-kontor og oppga-vefordelingen innad stadig er gjenstand for omorga-nisering, ser ikke ut til å ha vært vellykket. At en stordel av beslutninger om ytelser fattes av spesialenhe-ter som ikke har kontakt med dem som har rett på tje-nester, og som arbeider på et smalt saksfelt utenkunnskap om tilgrensende områder, bærer preg av enuhjemlet myndighetslinje som undergraver prinsip-pet om myndighet i førstelinjen.

D i s s e m e d l e m m e r mener at en politisk pri-oritering hvor flere beslutninger fattes i førstelinjenog færre i spesialenheter, vil bidra til å snu utviklin-gen. Det er først når Nav-kontoret får overført beslut-ningsmyndighet man vil se økt kompetanse på regel-verk og at rett informasjon blir gitt til rett person – utfra den enkeltes situasjon. D i s s e m e d l e m m e rmener at retten til egen saksbehandler må gjeninnfø-res, og at det interne fordelingsprinsippet av sakermed «en nasjonal kø» er til hinder for dette.

Det er d i s s e m e d l e m m e r s mening at folksdirekte kontakt med saksbehandler vil være med på åbygge ned byråkratiet i etaten. D i s s e m e d l e m -m e r mener videre at en slik dreining vil lette samar-beidet mellom Nav og andre aktører fordi veileder iførstelinjen kan svare konkret og riktig på spørsmålom regelverk, ytelser og ordninger. Det er videreavgjørende for en myndig førstelinje at Nav-kontoretselv kan gjøre sine prioriteringer ut fra lokalkunn-skap og konkret kjennskap til hvilket bistandsbehovden enkelte har.

D i s s e m e d l e m m e r er uenig i regjeringensplan om å stimulere til større og mer robuste Nav-kontor både gjennom kommunesammenslåing oginterkommunalt samarbeid.

D i s s e m e d l e m m e r mener at en forutsetningfor å yte gode og forsvarlige tjenester til innbyggerneer geografisk nærhet til Nav-kontoret, og vil under-streke at Nav har ansvar for en betydelig gruppemennesker som er avhengig av tett oppfølging ogkort vei til Nav. Mange av disse menneskene kanikke nyttiggjøre seg de generelle elektroniske tjenes-tene Nav tilbyr og får dårligere rettssikkerhet ennandre. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke atdisse menneskene har like stor rett til tjenester somandre, og at det er en klar svakhet ved meldingen atdenne gruppen, med deres forutsetninger og behov,ikke er gitt større oppmerksomhet. D i s s e m e d -l e m m e r er derfor skeptiske til en utvikling der Navtvinger flere brukere over til digitale brukerløsninger,samtidig som man ønsker å bygge ned Nav-kontore-nes rolle som veileder for brukerne. Digitalisering

må kombineres med god tilgang på bistand og veiled-ning for at brukernes rettssikkerhet ivaretas.

D i s s e m e d l e m m e r deler ikke synspunktetom at større kontorer yter bedre tjenester. Det fore-ligger ikke kunnskapsbaserte holdepunkter for å slåfast at de største Nav-kontorene leverer bedre tjenes-ter enn små og mellomstore kontorer. Av rapporten«Nav- reformen: Støvet legger seg» går det derimotfrem at

«(…) det er kun ved de store kontorene at NAV-reformen har signifikant negativ effekt på overgangtil jobb. At det går bedre i de små kontorene, gjelderbåde på kort sikt (de første to årene etter at NAV-kon-toret ble etablert) og på lengre sikt (mer enn to åretter opprettelse av NAV-kontor).»

D i s s e m e d l e m m e r vil særlig understreke atdet går frem av samme rapport at Nav ikke lykkesmed å følge opp unge mennesker med hjelpebehov,spesielt ikke unge med helseutfordringer:

«De minst oppløftende resultatene finner vi igruppen som starter med en helserelatert ytelse ogsom er under 35 år ved start på forløp, ved at det erfærre som gjør overgang til jobb etter innføring avNAV-reformen. I denne gruppen ser det heller ikke uttil å være noen bedring i sikte; mer enn to år etter atNAV-reformen ble innført er det mindre sannsynligat disse kommer i jobb.»

D i s s e m e d l e m m e r ser at ungdom somgruppe krever nærhet til tjenester og at alle involverteparter samarbeider, noe som i stor grad også gjeldermottakere av økonomisk stønad etter sosialtjeneste-loven og andre med sammensatte behov. D i s s em e d l e m m e r mener at en forventning om at dissemenneskene skal reise langt for samtale med veiledereller delta i arbeidsrettet tiltak ikke har rot i virkelig-heten, og at en slik organisering ikke kan fungere ipraksis.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke behovetfor at unge som trenger bistand og oppfølging fraNav, ikke sluses inn i langvarige stønadsløp, men fårnær, adekvat og tilpasset hjelp til å komme tilbake iarbeid eller utdanning.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at inten-sjonen med Nav-reformen var «en dør inn», ogmener at det er veiledere ved de lokale Nav-konto-rene som skal ha hele oppfølgingen av menneskermed behov for hjelp. D i s s e m e d l e m m e r menerat færre brukere per veileder, flere ansatte på lokal-kontorene, mindre sentralt byråkrati og mer nærhetmellom folk og Nav er nøkkelen til å oppfylle denneintensjonen.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringenanerkjenner hvor komplisert det er for en Nav-ansattå være generalist, og finner at svaret på utfordringener større kompetansemiljøer. D i s s e m e d l e m m e r

23Innst. 49 S – 2016–2017

legger derimot i begrepet generalistprinsipp enarbeidsmåte i Nav sammenliknbart med en allmenn-praktiserende fastlege, en modell hvor kontoret gjen-nom intern samhandling med andre enheter kan gibrukerne et fullverdig informasjons- og veilednings-tilbud. Det enkelte kontor og den enkelte bruker måkunne ta kontakt med saksbehandlere som har ved-taksmyndighet før saker besluttes. Dette innebærer atveileder på Nav-kontoret ikke kan ha kunnskap omalt regelverk Nav forvalter, men vet hvor kompetan-sen finnes, kan innhente informasjon og gi veiled-ning. D i s s e m e d l e m m e r mener at en førstelinjesom er organisert på denne måten, vil harmonerebedre med intensjonen om «en dør inn» enn dagensorganisasjon med et utilgjengelig saksbehandlernivåog et system bestående av et enormt antall avdelingerav spesialenheter.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til Nav-loven§ 13 første ledd, lov 16. juni 2006 nr. 20, som hjem-ler kravet om at hver kommune skal ha et Nav-kon-tor. D i s s e m e d l e m m e r viser til lovens forarbei-der, Ot.prp.nr. 47 (2005–2006) s. 83, hvor det stårfølgende:

«Bestemmelsen i første ledd krever at alle kom-muner skal være dekket av et felles lokalt kontor.Hovedmønsteret etter loven er at det skal være etkontor i hver kommune.»

Kommunene har lagt viktige deler av sitt sosialeog økonomiske sikkerhetsnett for sine innbyggere tilNav-kontorene, og det er etter d i s s e m e d l e m -m e r s mening et prinsipielt og åpenbart utgangs-punkt at hver kommune/bydel har et selvstendig ogfaglig solid Nav-kontor.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at Navbestår av et likeverdig samarbeid mellom stat ogkommune, og at Nav-strukturen ikke kan endres utenat det enkelte kommunestyret er enig i det.

Det er d i s s e m e d l e m m e r s utgangspunkt atdet enkelte Nav-kontoret har tett kontakt med detlokale arbeidsmarkedet, kommunalt tjenesteapparatog kjenner godt til folkehelseprofil og demografisksammensetning i sitt område.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at når meldingenikke i større grad legger opp til et mer omfattendesamspill med kommunesektoren og den enkeltekommune, svekkes oppfatningen om at det er et reeltpartnerskap mellom stat og kommune.

D i s s e m e d l e m m e r ser at et tett samarbeidmed kommunene om bedre løsninger, både når detgjelder struktur- og organisasjonsproblemet i Nav,men også for å sikre lokal tilstedeværelse og kunn-skap i hele landet, er grunnleggende for en myndigog beslutningsdyktig førstelinje i Nav.

D i s s e m e d l e m m e r s klare oppfatning er atde føringer, og den retningen, regjeringen legger opp

til gjennom meldingen står i skarp motsetning til detdet som er nødvendig for å oppnå myndige Nav-kon-tor.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at situasjoneni dag er at Navs førstelinje i praksis er tømt for opp-gaver som innebærer reell myndighet. Dette gjelderbåde vedtaksmyndighet, myndighet til å prioriterelokalkontorets ressurser og myndighet til å organi-sere førstelinjen ut fra lokale forhold og forutsetnin-ger. Det er d i s s e m e d l e m m e r s vurdering at enslik førstelinje ikke på noen måte kan fremstå sommyndig, før en adresserer grunnleggende årsak ogsetter inn tiltak direkte knyttet til å løse dette proble-met. D i s s e m e d l e m m e r er uenig i en organise-ring av ytelsesforvaltningen som medfører at det ikkelenger vil finnes kompetanse på flere ytelser i delerav landet. Det må utredes hvorvidt den spesialisertevedtaksmyndigheten bør organiseres fylkesvis ogføres over til de lokale Nav-kontorene.

D i s s e m e d l e m m e r mener at en sentralise-ring av Nav gjennom sammenslåinger av Nav-kontoruten annet mål enn et marginalt større handlingsromknyttet til system for arbeidsmarkedstiltak, fremstårsom ikke annet enn tomme løfter om myndige Nav-kontor inn i fremtiden.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til at det ien grundig og helhetlig gjennomgang av Navs orga-nisasjon og styringsprinsipper er en rekke konkreteordninger og ytelser som kunne vært tematisert ogbehandlet gjennom en stortingsmelding, og som byrpå utfordringer knyttet til brukervennlighet og myn-dighet i førstelinja. Imidlertid ser d i s s e m e d l e m -m e r at meldingen ikke berører disse temaene, men ihovedsak omhandler rammen for Navs virksomhetog forvaltning. D i s s e m e d l e m m e r går derforikke nærmere inn i problemstillinger knyttet tilnevnte tema.

D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringenmed denne meldingen legger opp til mer av detsamme, og ikke legger inn nødvendige strukturellegrep for å snu en alvorlig, økende byråkratisk ognegativ utvikling. D i s s e m e d l e m m e r mener atuten dette er det ikke mulig å sikre mer brukerrettedetjenester og gode opplevelser for brukere gjennomreelt myndige Nav-kontor.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen realisere prinsippetom «en dør inn», ved at det lokale Nav-kontoret styr-kes med folk fra spesialenhetene slik at folk erfarer atvi får myndige Nav-kontor.»

«Stortinget ber regjeringen realisere prinsippetom «en dør inn» i Nav ved at lokalkontorene styrkes.Styrkingen må skje ved en overføring av betydelige

24 Innst. 49 S – 2016–2017

ressurser og stillinger fra spesialenheter til første-linje, og må være av et slikt omfang at det innebæreren reell og faktisk maktforskyvning.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser for øvrig til at stortingsmeldinga i engrundig og helhetlig gjennomgang av Navs organisa-sjon og styringsprinsipper burde tematisert ogbehandlet alle ordninger og ytelser, med utgangs-punkt i brukervennlighet og hvilken myndighet sombør ligge i førstelinjen. Uten en slik gjennomgang erdet ikke mulig å sikre mer brukerrettede tjenester oggode opplevelser for brukerne gjennom reelt myn-dige Nav-kontor.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen realisere prinsippetom «en dør inn», ved at det lokale Nav-kontoret styr-kes ved at myndighet på områder som nå er lagt tilspesialenhetene i strid med Stortingets forutsetningerda Nav-reformen ble innført, tilbakeføres til første-linjen på en måte som styrker lokalkontorene gjen-nom overføring av ressurser, myndighet ogkompetanse.»

Gjenreis førstelinjen i vårt sosiale sikkerhetsnett: Økt ansvar og myndighet og kommunal folkevalgt oppslutning

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i serbehovet for å trekke linjene fra det som var formåletmed Nav-reformen da den ble vedtatt, analysere hvasom har skjedd og peke på nødvendige endringer forå få Navs organisasjon tilbake på sporet av det somvar intensjonen med reformen. D i s s e m e d l e m -m e r mener det derfor først må erkjennes at Nav er etsamarbeid mellom stat og kommune, som to likever-dige parter. D i s s e m e d l e m m e r mener videre atstaten må overføre ansvar og myndighet til første-linja slik at medarbeiderne der blant annet kan gisvedtaksmyndighet for de ytelser som er knyttet tilløpende oppfølging ved det lokale Nav-kontor.D i s s e m e d l e m m e r viser til at dagens situasjonhvor veileder ved Nav lokal legger opp en plan foroppfølging for den enkelte bruker, og hvor Nav For-valtning (Nav Arbeid og ytelser) bestemmer om ved-kommende skal få penger, ikke er holdbar. Videregenererer søknader om enkelte statlige ytelser en såbetydelig mengde svarbrev fra ulike nivåer i Nav-systemet at det fremstår som direkte forvirrende forden som søker. D i s s e m e d l e m m e r mener at enslik fragmentert forvaltning fører til et økende og heltunødvendig byråkrati, og fremstår som det motsatteav brukervennlig. Hvilket byråkrati du trenger,avhenger av det systemet du har.

Befolkningsvekst og konsekvenser for arbeidslivet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i visertil Statistisk sentralbyrås forventning om en fortsattsterk befolkningsvekst i tiårene som kommer. Denvesentligste årsak til veksten består i innvandring,både fra land i og utenfor EØS-området.

Det er d i s s e m e d l e m m e r s utgangspunkt atden grunnleggende forskjell mellom disse to innvan-dringsgruppene er at vi har nasjonal kontroll over deninnvandring som kommer fra land utenfor EØS-området. I EØS-området er innvandringen derimotstyrt av prinsippet om friest mulig bevegelse avarbeidskraft. Det er d i s s e m e d l e m m e r s vurde-ring at flyktninger og asylsøkere fra eksempelvisAsia og Afrika åpenbart stiller større krav til integre-ring og oppfølging enn arbeidsinnvandrere fra EØS-området. Ulike forutsetninger, kulturelle og sosialeforskjeller kombinert med språk, utdanning og krigs-opplevelser gjør integreringsarbeidet gjennomarbeidsdeltakelse og vårt sosiale sikkerhetsnettmeget krevende. Internasjonal solidaritet er en sen-tral del av Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartisverdigrunnlag, og det er derfor viktig for d i s s em e d l e m m e r at Norge skal være annerledeslandetsom ikke er seg selv nok. Vi har derfor et særligansvar i å ta vår del av det internasjonale ansvar for ågi trygge forhold for flyktninger og asylsøkere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at lønns- ogarbeidsvilkår samt arbeidsledigheten er svært for-skjellig innenfor EØS-området. I Øst-Europa ser lan-denes regjering det som viktig å ha et regelverk knyt-tet eksempelvis til midlertidig utstasjonering avarbeidstakere (utstasjoneringsdirektivet) som funge-rer slik at de av landets innbyggere som ønsker åarbeide i et høyinntektsland, eksempelvis Norge, skalgis anledning til å konkurrere ved hjelp av en laveregodtgjørelse av sin arbeidsinnsats. Derfor er det mot-stand mot prinsippet som ligger i EU-kommisjonensforslag til nytt utstasjoneringsdirektiv, hvor det heterat det skal være lik lønn for samme arbeid, på sammested. Årsaken til dette er selvsagt at østeuropeiskelands myndigheter ser utstasjonering av arbeidsta-kere som et bedre tiltak enn at de selv må utbetalevelferdsytelser til arbeidsledige eller at arbeidsledigeemigrerer fra landet. D i s s e m e d l e m m e r ser atdet under slike forhold er nøkternt vurdert naturlig atvi fortsatt vil ha en betydelig arbeidsinnvandring fradisse landene, av flink, arbeidsom ungdom som tarde arbeidsoppgaver som har lavest krav til kvalifise-ring, samt i bransjer hvor fagorganiseringen er sva-kest og/eller fallende. D i s s e m e d l e m m e r ser aten slik utvikling gir et overskudd av arbeidskraft påstadig flere arbeidslivsområder, noe som svekkerdisse områdenes lønns- og arbeidsvilkår i forhold til

25Innst. 49 S – 2016–2017

andre bransjer. D i s s e m e d l e m m e r mener at detteåpenbart truer hele den norske modellen hvor statenhar ansvaret for balanse i tilbud og etterspørsel avarbeidskraft, og hvor partene arbeidsgiver ogarbeidstaker har sentrale roller for å balanserenæringslivets fortjeneste mellom kapital og arbeid.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at konsekven-sen av den frie arbeidsinnvandring innenfor EØS-området er at nettopp de grupper i Norge som harsvak tilknytning til arbeidslivet, herunder menneskermed nedsatt arbeidsevne, blir sterkest negativtberørt. Videre er arbeidsinnvandring, etter d i s s em e d l e m m e r s mening, den viktigste årsaken til atden økonomiske forskjellen mellom folk øker iNorge. D i s s e m e d l e m m e r viser til at når en skalmotvirke en slik utvikling innenfor rammene avNavs virkemidler, forutsetter det en langt mer offen-siv innsats som vil innebære store økonomiske uttel-linger over statsbudsjettet. Hovedjobben må, etterd i s s e m e d l e m m e r s mening foregå i den enkeltekommune hvor en har oversikt over arbeidssøker ogaktuelle arbeidsgivere.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i viser til at digitaliseringen av Nav ernødvendig, og skulle vært kommet mye lenger ennden er. Veldig mange tjenester egner seg godt til nett-baserte løsninger der hver enkelt av oss kan ordne detmeste selv. I mange av livets møter med Nav er dettepraktisk og fint.

D e t t e m e d l e m vil likevel sterkt understrekeat digitale løsninger ikke må gå på bekostning avNavs muligheter og kapasitet til å drive nær veiled-ning, særlig av mennesker i vanskelige livssituasjo-ner. D e t t e m e d l e m advarer mot konsekvenseneav å tro at digitalisering skal overta for sosialt arbeidog oppfølging.

D e t t e m e d l e m mener det trengs å tenke nyttom Nav. Det er et sterkt driv for større avstand tildem som bruker og trenger Nav. Den uunngåeligekonsekvensen er enheter der teoretisk behandling avlivene til enkeltmennesker blir resultatet, der manaldri kan snakke direkte med en saksbehandler for åløse problemer, og der rettssikkerheten til innbyg-gerne kommer i fare.

D e t t e m e d l e m mener det er grunn til bekym-ring når det er på det rene at saker som kunne værtløst på lavt nivå, i stedet ender med avslag og kanskjetap av rettigheter og muligheter for den enkelte.

D e t t e m e d l e m mener følgende prinsipper målegges til grunn for videre arbeid med Nav:

Nav skal alltid søke å løse problemer på et lavestmulig nivå. D e t t e m e d l e m understreker at prak-sis med avslag på grunn av manglende opplysningeri en søknad eller lignende må avsluttes, systemet måha en plikt til å følge opp den enkelte i stedet for å

vedta avslag. Mye kan løses via direkte personligkontakt og telefon. Nav må legge stor vekt på klar-språk. Et Nav-ombud eller en lignende struktur for ådrive praktisk hjelp og konfliktløsning mellom Navog innbyggerne må på plass.

Videre viser d e t t e m e d l e m til Innst. 50 S(2014–2015) der flertallet avviser forslaget om åopprette det Nav-ombudet som Høyre, Fremskritts-partiet og Kristelig Folkeparti tidligere har sagt de erfor. Det Nav-ombudet som Kristelig Folkeparti,Høyre og Fremskrittspartiet selv fremmet forslag omå opprette. D e t t e m e d l e m viser til at de sammepartiene skriver at de skal avvente ekspertenes utred-ning og regjeringens behandling. Dette medlem kanfortsatt ikke se at partiene har holdt sitt løfte om åopprette et ombud, og håper det nå endelig er tid forat Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartiholder sine løfter.

D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunnfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremmeforslag om oppretting av Nav-ombud etter modell fraPasient- og brukerombudet.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til sitt forslag i Innst. 50 (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig kommetilbake til Stortinget med en vurdering av opprettelseav et NAV-ombud.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i presiserer at kontorene må få ster-kere myndighet og faglig frihet lokalt. Det innebærerat Nav trenger å forsterke førstelinjen. D e t t e m e d -l e m mener nye oppgaver må følges av nok ansatteute i organisasjonen, ikke gjennom å sentralisere sta-dig flere funksjoner bort fra hverdag og lokalsam-funn.

Den enkelte innbygger må ha en reell mulighet tilå komme i kontakt med saksbehandleren sin, særliggjelder dette i saker som ikke er av helt enkel og stan-dardisert karakter. D e t t e m e d l e m forstår denfrustrasjonen som ligger i at mange mennesker opp-lever Nav som et ansiktsløst system, fordi det giravmakt når du ikke kan få forklart saken din, særlighvis det er forvirring om sakens innhold, eller mis-forståelser. Det kan ikke være et krav at man skalkunne forklare komplekse livssituasjoner skriftlig forå være trygg på ivaretakelse av sine egne rettigheterog rettssikkerhet. Særlig ikke i Nav.

Nav trenger avbyråkratisering. D e t t e m e d -l e m understreker at dette er noe ganske annet enn deblinde budsjettkuttene regjeringen utsetter alleoffentlige etater for. Nav har vært et sted for sterkmål- og resultatstyring, som er til hinder for dyna-

26 Innst. 49 S – 2016–2017

misk og fornuftsbasert ledelse og arbeid. Historierom søknader som avslås fordi en risikerer å brytesaksbehandlingsfristene, ikke fordi avslag er riktig,er svært alvorlig informasjon. Det er positivt at detjobbes med systemene internt i Nav, men d e t t em e d l e m forventer at det også speiles gjennom klarendring i de årlige tildelingsbrevene til Nav.

D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunnfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå styrings-modeller i offentlig sektor med den hensikt å fjernetidkrevende byråkrati, rapportering, kontroll ogdetaljstyring, og isteden la ansatte få bruke sitt fag-lige skjønn og stole på deres vurderinger.»

D e t t e m e d l e m påpeker at vi må trygge deansatte. D e t t e m e d l e m viser til at Nav møtermennesker i svært vanskelige livssituasjoner.Ansatte i Nav er utsatt for trusler og vold. De som gårpå jobb for samfunnet i Nav, skal være trygge, detteer spørsmål som må stå øverst på prioriteringslisten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i viser til Representantforslag 25 S(2014–2015) fra Arbeiderpartiet om eit tryggarearbeidsmiljø for arbeidstakarar i valds- og trugsmål-utsette yrke og Innst. 174 S (2014–2015), der inten-sjonen i forslaget fikk tilslutning fra en samletkomité.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t imener at kommersialiseringen må stoppes. D i s s em e d l e m m e r mener det er en farlig utvikling atkommersielle bemanningsbyråer får en sterkere posi-sjon i arbeidsformidlingen. I stedet for langsiktigeperspektiver og søken etter å sikre hele og trygge job-ber, og langsiktig tilknytning til arbeidslivet, risike-rer vi at kortsiktighet og enkeltoppdrag blirhverdagen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Nav har enrolle i livet til alle innbyggere i Norge. D i s s em e d l e m m e r mener det er helt avgjørende at Naver funksjonelt, skodd med moderne systemer og ertilgjengelig og dialogorientert.

Norge trenger et Nav der rutineoppgavene glirsømløst, og der tiden brukes til å ivareta folk somtrenger hjelp til å komme i arbeid eller til å stå påbeina gjennom en tøff situasjon i livet. Målet medNav må være at den enkelte møtes på en god måte,får den veiledningen som trengs og en oppfølgingsom er individuell.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at det erNav som følger opp den enkeltes behov, som kjenner

lokale forhold og lokalt arbeidsliv, står i sterk motset-ning til en blind aktivitetsplikt og til sentralisering avNav-kontorer. Ideen om at stadig større deler av Navsarbeid skal være ansiktsløs saksbehandling, er enutvikling som vil svekke arbeidsrettet oppfølging oget sterkt sosialt sikkerhetsnett.

D i s s e m e d l e m m e r viser til hvordan en sen-tralisering av kontorer og oppgaver gir et Nav somhar mindre kontakt med de menneskene Nav er tilfor, og mindre mulighet til å kjenne lokale arbeids-markeder og næringsliv. Denne avstandsreformen vilgjøre Nav mindre i stand til å finne fornuftige løsnin-ger basert på sunn fornuft og kjennskap til lokale for-hold. D i s s e m e d l e m m e r understreker at idéset-tet om å øke avstanden mellom den som bruker ogtrenger Nav og dem som fatter beslutninger, gir Navmindre muligheter til å lykkes med sitt oppdrag.

D i s s e m e d l e m m e r finner det forunderlighvordan det synes å ligge en komplett blindsoneknyttet til utfordringene den massive arbeidsinn-vandringen har gitt oss som følge av EØS-avtalen.Med svært tynne krav til faktisk arbeid når folk kom-mer til Norge, med for dårlig opprenskning i bransjermed massiv sosial dumping og med de alvorlige pro-blemene enkelte av dem som søker seg til Norgekommer i, er det åpenbart at Nav trenger egne, sterkestrategier for å møte dette.

Den ukontrollerte arbeidsinnvandringen gir storeutfordringer, både for norsk arbeidsliv og for Nav, ogd i s s e m e d l e m m e r mener det er vesentlig atregjeringen vurderer om Nav har kapasitet og virke-midler til å håndtere de utfordringene Nav har somfølge av EØS.

D i s s e m e d l e m m e r advarer mot en utviklingder kjerneelementene i det sosiale sikkerhetsnettetuthules, og viser i den forbindelse særlig til de sisteårenes stadige angrep på grunnleggende velferdsord-ninger. Regjeringen fører også en politikk der enkeltegrupper dyttes over fra ytelser i folketrygden til sosi-alhjelp. Dette gir unødvendig utrygghet for denenkelte og mer byråkrati i Nav, alt for å fremstå har-dere mot fattige eller folk med innvandrerbakgrunn.D i s s e m e d l e m m e r vil advare mot å bruke Navsom et verktøy for denne typen kortsiktige partipoli-tiske markeringer.

3. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og So-sialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen avstå fra forsøk medoverføring av varig tilrettelagt arbeid (VTA) til kom-munene og sørge for at VTA beholdes som en del avden statlige arbeidsmarkedspolitikken.

27Innst. 49 S – 2016–2017

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sørge for at vekst- ogattføringsbedriftene får større ansvar for å følge oppbrukere på varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift(VTO).

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen så snart som muligkomme tilbake til Stortinget med resultatene av eva-lueringen av konkurranseutsettingen av arbeidsmar-kedstiltak i skjermet sektor med tanke på brukermed-virkning og oppnådde resultater og foreslå eventuelleendringer i anbudspraksis for bedre måloppnåelse.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sørge for at Navs til-bud til personer med psykiske lidelser styrkes. Degode erfaringene fra forsøk med individuell jobb-støtte må tas vare på ved at arbeidsmetodikken somer utviklet, videreføres og videreformidles i etaten,etter utløpet av forsøksperiodene.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen, som et viktig tiltak forøkt handlefrihet og myndighet til det enkelte Nav-kontor, å gjennomgå tildelingsbrevet til etaten med etkritisk blikk og erstatte detaljstyring av virkemidler,med mer vekt på styring gjennom oppnådde resulta-ter.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav-kon-torene fortsatt skal drive ordinær arbeidsformidling,som et virkemiddel for å bygge opp, styrke ogbeholde arbeidslivskompetansen i det enkelte Nav-kontor og utvikle et tettere samarbeid med arbeidsgi-vere i privat og offentlig sektor, i tråd med Nav-refor-mens forutsetninger.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen unnlate å detaljstyreNav gjennom et sentralt pålegg om å utvide det eksis-terende samarbeidet med bemanningsbransjen, menoverlate dette til de vurderingene som allerede gjøreslokalt.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen om at eventuelleendringer i bemanningen ved det enkelte Nav-kontorsom følge av opphevelse av den statlige bemannings-garantien, baseres på lokal enighet.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven-streparti:

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen snarest iverksette etarbeid for å kartlegge hvilke interne mekanismer iarbeids- og velferdsetaten som har bremset eller hin-dret den forventede gjennomføringen av Nav-refor-men, slik at det nå blir fortgang i gjennomføringen.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen om å styrke ung-domsgarantiene i stedet for å avvikle dem slik regje-ringen nå legger opp til.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen legge frem forskrift/retningslinjer som trekker opp grensene for hva Navselv skal kunne utføre i egenregi, og hva arbeids- oginkluderingsbedriftene skal utføre.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen sørge for at en sam-menslåing til færre og større Nav-kontor kun skjersom et resultat av lokale vurderinger og beslutninger.Det samme gjelder eventuelle sammenslåinger avfylkeskontor i forbindelse med regionreformen. Påbegge nivåer skal det tas hensyn til behovet forsamiskspråklige tjenester i de fylker og kommunerder dette er relevant.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen legge frem sak omenhetlig ledelse ved alle Nav-kontor, og at lederenogså tiltrer rådmannens ledergruppe i kommunene.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen realisere prinsippet om«en dør inn», ved at det lokale Nav-kontoret styrkesved at myndighet på områder som nå er lagt til spesi-alenhetene i strid med Stortingets forutsetninger daNav-reformen ble innført, tilbakeføres til førstelinjapå en måte som styrker lokalkontorene gjennomoverføring av ressurser, myndighet og kompetanse.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstre-parti:

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen realisere prinsippet om«en dør inn», ved at det lokale Nav-kontoret styrkesmed folk fra spesialenhetene slik at folk erfarer at vifår myndige Nav-kontor.

28 Innst. 49 S – 2016–2017

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen realisere prinsippet«en dør inn» i Nav ved at lokalkontorene styrkes.Styrkingen må skje ved en overføring av betydeligeressurser og stillinger fra spesialenheter til førstelinjeog må være av et slikt omfang at det innebærer enreell og faktisk maktforskyvning.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen om å styrke ung-domsgarantien.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen legge frem sak omenhetlig ledelse ved alle Nav-kontor, og at lederenogså bør tiltre rådmannens ledergruppe i kommu-nene.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremmeforslag om oppretting av Nav-ombud etter modell fraPasient- og brukerombudet.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen gjennomgå styrings-modeller i offentlig sektor med den hensikt å fjernetidkrevende byråkrati, rapportering, kontroll ogdetaljstyring, og isteden la ansatte få bruke sitt fag-lige skjønn og stole på deres vurderinger.

4. Komiteens tilrådingKomiteens tilrådning fremmes av en samlet

komité, med unntak av I, II, III som fremmes avHøyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

K o m i t e e n har ellers ingen merknader, viser tilmeldingen og ber Stortinget gjøre slike

v e d t a k :

I

Stortinget ber regjeringen sørge for at en sam-menslåing til færre og større Nav-kontor må væregjenstand for lokale vurderinger og beslutninger. Detskal tas hensyn til behovet for samiskspråklige tje-nester i de fylker og kommuner der dette er relevant.

II

Stortinget ber regjeringen om at eventuelleendringer i bemanningen ved det enkelte Nav-kontorsom følge av opphevelse av den statlige bemannings-garantien må være lokalt forankret og basert på godlokal dialog. Tjenestetilbudet til kommunens innbyg-gere skal opprettholdes.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at det enkelteNav-kontor får økt handlefrihet og myndighet, og atman forsterker arbeidet med økt vekt på styring gjen-nom oppnådde resultater og mindre detaljstyring avvirkemidler og aktiviteter.

IV

Meld. St. 33 (2015–2016) om Nav i en ny tid –for arbeid og aktivitet, vedlegges protokollen.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 8. november 2016

Arve Kambe Stefan Heggelund

leder ordfører

Innst. 49 S(2016–2017)

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Meld. St. 33 (2015–2016)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet

Layout og Trykk: Stortingets grafisk seksjon

MILJØMERKET

2041 Trykksak 0

654