innst. 7 s - storting · 2017-12-13 · innst. 7 s (2017–2018) innstilling fra utenriks- og...

Innst. 7 S(2017–2018)

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitler under Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) og

Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8)

Prop. 1 S (2017–2018)

Innhold

Side1. Innledning.................................................................................................................................................................... 1

2. Komiteens merknader ............................................................................................................................................... 12.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4 (Utenriks) ............................................ 12.1.1 Sammendrag................................................................................................................................................................ 42.1.1.1 Programområdene .................................................................................................................................................... 42.1.1.2 Omtale av spesielle tema ........................................................................................................................................ 42.1.1.3 Justis- og politidepartementet, kap. 480 Svalbardbudsjettet ................................................................. 42.1.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 4............................................................................ 52.1.2.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 4 ............................................................................. 52.1.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 4 (Utenriks)....... 142.1.3.1 Anmodningsvedtak .................................................................................................................................................. 142.2 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8 (Forsvar)............................................... 402.2.1 Sammendrag................................................................................................................................................................ 412.2.1.1 Omtale av særlige tema ........................................................................................................................................... 422.2.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 8............................................................................ 422.2.2.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 8 ............................................................................. 422.2.2.2 Anmodningsvedtak .................................................................................................................................................. 49

3. Forslag fra mindretall................................................................................................................................................. 63

4 Komiteens tilråding ................................................................................................................................................... 63

Innst. 7 S(2017–2018)

Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Prop. 1 S (2017–2018)

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen ombevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitlerunder Utenriksdepartementet mv. (rammeområde4) og Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde8)

Til Stortinget

1. InnledningK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , l e d e r e n A n n i k e n H u i t f e l d t , K j e l l -I d a r J u v i k , M a r t i n K o l b e r g , M a r i a n n eM a r t h i n s e n o g J o n a s G a h r S t ø r e , f r a H ø y r e ,H å r e k E l v e n e s , M o n i c a C a r m e n G å s v a t n ,Tr o n d H e l l e l a n d o g M i c h a e l Te t z s c h n e r ,f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H a n s A n d r e a s L i m i ,

C h r i s t i a n Ty b r i n g - G j e d d e o g K r i s t i a n P.W i l s g å r d , f r a S e n t e r p a r t i e t , S t e i n a r N e s s ,f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , A u d u nLy s b a k k e n , f r a Ve n s t r e , A b i d Q . R a j a , o g f r aK r i s t e l i g F o l k e p a r t i , K n u t A r i l d H a r e i d e ,fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgningerpå statsbudsjettet for 2018 under de kapitler som blefordelt til komiteen på rammeområde 4 og 8 (utenriksog forsvar) ved Stortingets vedtak 19. oktober 2017, jf.Innst. 18 S (2017–2018).

2. Komiteens merknader2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i

rammeområde 4 (Utenriks)K o m i t e e n viser til at bevilgningsforslag under 90-

poster behandles av finanskomiteen utenfor ramme-systemet. Det vises til Innst. 5 S (2017–2018).

Oversikt over budsjettkapitler og poster rammeområde 4

Kap. Post Formål Prop. 1 S(2017–2018)

U t g i f t e r

Utenriksdepartementet100 Utenriksdepartementet

1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 2 257 782 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................................................. 12 956 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......................... 25 457 00070 Erstatning av skader på utenlandske ambassader ....................................... 1 054 00071 Diverse tilskudd .......................................................................................................... 26 258 00072 Hjelp til norske borgere i utlandet...................................................................... 179 000

2 Innst. 7 S – 2017–2018

103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 48 432 000

104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 9 863 000

115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 .............................................................. 17 669 00070 Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål,

kan overføres, kan nyttes under post 1 ................................................................ 25 124 000116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ..................................................... 1 499 500 000117 EØS-finansieringsordningene

77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres............................ 787 554 00078 Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres ............. 659 155 000

118 Nordområdetiltak mv.1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71................................................... 38 270 00070 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland,

kan overføres, kan nyttes under post 1 ................................................................ 331 881 00071 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter

mv., kan overføres, kan nyttes under post 1 ....................................................... 41 400 00076 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres ............ 40 678 000

119 Globale sikkerhetstiltak1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 .............................................................. 2 150 00070 Globale sikkerhetstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 1............. 12 672 000

140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 1 579 230 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......................... 33 659 000

141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 263 869 000

144 Fredskorpset1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 56 316 000

150 Bistand til Afrika78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres ..................................................... 2 328 640 000

151 Bistand til Asia78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres ......................................................... 816 500 000

152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres ............ 726 000 000

153 Bistand til Latin-Amerika78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres.................................... 190 000 000

160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 22 373 00070 Sivilt samfunn, kan overføres................................................................................. 2 027 471 00077 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres ................. 142 000 000

161 Næringsutvikling70 Næringsutvikling, kan overføres .......................................................................... 319 000 00075 NORFUND – tapsavsetting..................................................................................... 421 875 000

162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner70 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner, kan overføres................... 485 000 000

163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres ........................................... 4 562 000 00072 Menneskerettigheter, kan overføres................................................................... 350 000 000


3Innst. 7 S – 2017–2018

164 Fred, forsoning og demokrati70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres ....................................... 435 900 00071 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres .............................................. 350 000 00072 Globale sikkerhetsutfordringer, kan overføres .............................................. 207 000 00073 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres ......................................... 415 500 00074 Sikkerhetssektorreform (SSR) og fredsoperasjoner, kan overføres ....... 87 700 00075 Utvikling og nedrustning, kan overføres .......................................................... 10 000 000

165 Forskning, kompetanseheving og evaluering1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 65 000 00070 Forskning, kan overføres.......................................................................................... 150 109 00071 Faglig samarbeid, kan overføres ........................................................................... 378 658 000

166 Klima, miljø og fornybar energi70 Ymse tilskudd, kan overføres.................................................................................. 5 500 00072 Klima og miljø, kan overføres................................................................................ 917 200 00074 Fornybar energi, kan overføres ............................................................................. 570 000 000

167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)21 Spesielle driftsutgifter............................................................................................... 1 380 435 000

168 Kvinners rettigheter og likestilling70 Kvinners rettigheter og likestilling, kan overføres ........................................ 346 700 000

169 Global helse og utdanning1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 17 442 00070 Global helse, kan overføres ..................................................................................... 3 218 916 00073 Utdanning, kan overføres ........................................................................................ 1 975 010 000

170 FN-organisasjoner mv.70 FNs utviklingsprogram (UNDP) .......................................................................... 585 000 00071 FNs befolkningsfond (UNFPA) ............................................................................. 500 000 00072 FNs barnefond (UNICEF)........................................................................................ 480 000 00073 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres ........................................... 290 000 00074 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)............................................... 350 000 00075 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) ........................... 125 000 00076 FN og globale utfordringer, kan overføres ....................................................... 308 300 00077 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres ..................................................... 130 000 00078 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres ........................... 235 000 00079 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres .................. 44 000 00081 Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk, kan overføres .......................... 235 000 00082 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling

(UN Women), kan overføres.................................................................................. 85 000 00083 Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres ....................................... 183 500 000

171 Multilaterale finansinstitusjoner70 Verdensbanken, kan overføres .............................................................................. 916 000 00071 Regionale banker og fond, kan overføres.......................................................... 840 000 00072 Strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker og

finansinstitusjoner, kan overføres ....................................................................... 135 500 000172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

70 Gjeldslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres................................................................................................................. 319 000 000

Justis- og beredskapsdepartementet480 Svalbardbudsjettet

50 Tilskudd.......................................................................................................................... 238 370 000


4 Innst. 7 S – 2017–2018

2.1.1 SammendragRegjeringen Solberg la 12. oktober 2017 frem Prop.

1 S (2017–2018). Ved vedtak i Stortinget 4. desember2017 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 endeligfastsatt til kr 36 700 121 000, jf. budsjettforliket omstatsbudsjettet for 2018 mellom regjeringspartieneHøyre og Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Fol-keparti. De fremsatte bevilgningsforslag i Innst. 7 S(2017–2018) bygger på denne rammen, jf. Stortingetsforretningsorden § 43.

2.1.1.1 PROGRAMOMRÅDENE

I Prop. 1 S (2017–2018) fra Utenriksdepartementeter det i del I pkt. 9 gitt en nærmere beskrivelse av pro-gramområde 2, som omfatter utenriksforvaltningen, ogi del I pkt. 10 er det redegjort for programområde 3, somdekker internasjonal bistand.

2.1.1.2 OMTALE AV SPESIELLE TEMA

I proposisjonens del III gis det en omtale av følgen-de tema:

– Nordområdepolitikken – Langsiktig satsing påkunnskap, næring, infrastruktur, beredskap og sam-arbeid i nord

– Rapport til Stortinget om Samstemt politikk forbærekraftig utvikling 2016

– 2030-agendaen med bærekraftsmålene – status formåloppnåelse

– Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk– Likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken– Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstje-

nesten

– Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretakunder Utenriksdepartementet

2.1.1.3 JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET, KAP. 480 SVALBARDBUDSJETTET

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer Sval-bardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samti-dig med statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er artik-kel 8 i Svalbardtraktaten, som begrenser adgangen til åinnkreve skatter og avgifter på Svalbard og bestemmerhvordan disse midlene kan anvendes. De skatter og av-gifter som innkreves på Svalbard, skal i sin helhet kom-me Svalbard til gode. Stortinget sluttet seg til regjering-ens ønske om å videreføre ordningen med et eget sval-bardbudsjett under behandlingen av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard.

I Prop. 1 S (2017–2018) foreslo regjeringen enbudsjettramme for Svalbardbudsjettet for 2018 på466 907 mill. kroner. Dette er en økning på 3,9 mill. kro-ner i forhold til saldert budsjett for 2017. Det vises til ko-miteens innstilling om Svalbardbudsjettet 2018, Innst.17 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet1361 Samfunnet Jan Mayen

1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 47 700 00030 Nytt hovedbygg på Jan Mayen.............................................................................. 5 000 000

Sum utgifter rammeområde 4 36 745 407 000

I n n t e k t e r

Inntekter under departementene3100 Utenriksdepartementet

1 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene .......................................................... 16 862 0002 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene................................. 202 432 0005 Refusjon spesialutsendinger mv. ......................................................................... 46 092 000

4361 Samfunnet Jan Mayen7 Refusjoner og andre inntekter.............................................................................. 5 900 000

Sum inntekter rammeområde 4 271 286 000Netto rammeområde 4 36 474 121 000


5Innst. 7 S – 2017–2018

2.1.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 42.1.2.1 HOVEDPRIORITERING FOR FRAKSJONENE – RAMMEOMRÅDE 4

Kap. Post Formål Prop. 1 SH, FrP, V,

KrF A Sp SV

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )100 Utenriksdepartementet

1 Driftsutgifter 2 257 782 2 253 292(-4 490)

2 207 782(-50 000)

2 157 782 (-100 000)

2 257 782(0)

21 Spesielle driftsutgifter 12 956 12 931(-25)

12 956(0)

12 956(0)

12 956(0)

71 Diverse tilskudd 26 258 35 258(+9 000)

26 258(0)

26 258(0)

26 258(0)

103 Regjeringens fellesbevilgning for re-presentasjon

1 Driftsutgifter 48 432 48 317(-115)

48 432(0)

33 432(-15 000)

48 432(0)

104 Kongefamiliens offisielle reiser til ut-landet

1 Driftsutgifter 9 863 9 844(-19)

9 863(0)

9 863(0)

9 863(0)

115 Næringsfremme-, kultur- og infor-masjonsformål


17 669(0)

17 669(0)

17 669(0)

70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

25 124 49 124(+24 000)

45 124(+20 000)

40 124(+15 000)

49 124(+24 000)

116 Deltaking i internasjonale organisa-sjoner

70 Tilskudd til internasjonale organisa-sjoner

1 499 500 1 499 500(0)

1 499 500(0)

1 469 500(-30 000)

1 499 500(0)

117 EØS-finansieringsordningene77 EØS-finansieringsordningen 2014–

2021787 554 787 554

(0)787 554

(0)0

(-787 554)787 554

(0)78 Den norske finansieringsordningen

2014–2021659 155 659 155

(0)659 155

(0)0

(-659 155)659 155

(0)118 Nordområdetiltak mv.


38 270(0)

38 270(0)

38 270(0)

70 Nordområdetiltak og prosjektsam-arbeid med Russland

331 881 331 881(0)

331 881(0)

331 881(0)

326 881(-5 000)

71 Støtte til utvikling av samfunn, de-mokrati og menneskerettigheter mv.

41 400 41 400(0)

41 400(0)

41 400(0)

46 400(+5 000)

72 Kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning

0 0(0)

0(0)

0(0)

40 000(+40 000)

119 Globale sikkerhetstiltak1 Driftsutgifter 2 150 2 146

(-4)2 150

(0)2 150

(0)2 150

(0)70 Globale sikkerhetstiltak 12 672 12 672

(0)12 672

(0)12 672

(0)-2 328

(-15 000)

6 Innst. 7 S – 2017–2018

140 Utenriksdepartementets administ-rasjon av utviklingshjelpen

1 Driftsutgifter 1 579 230 1 576 140(-3 090)

1 579 230(0)

1 536 230(-43 000)

1 579 230(0)

141 Direktoratet for utviklingssamar-beid (Norad)

1 Driftsutgifter 263 869 273 336(+9 467)

263 869(0)

263 869(0)

263 869(0)

144 Fredskorpset1 Driftsutgifter 56 316 56 224

(-92)56 316

(0)56 316

(0)56 316

(0)150 Bistand til Afrika

78 Regionbevilgning for Afrika 2 328 640 2 728 640(+400 000)

2 228 640(-100 000)

2 328 640(0)

2 328 640(0)

151 Bistand til Asia78 Regionbevilgning for Asia 816 500 786 500

(-30 000)914 100

(+97 600)776 500

(-40 000)816 500

(0)152 Bistand til Midtøsten og

Nord-Afrika78 Regionbevilgning for Midtøsten og

Nord-Afrika726 000 606 000

(-120 000)676 000

(-50 000)726 000

(0)726 000

(0)153 Bistand til Latin-Amerika

78 Regionbevilgning for Latin-Amerika 190 000 130 000(-60 000)

190 000(0)

190 000(0)

190 000(0)

160 Sivilt samfunn og demokratiutvik-ling


22 373(0)

22 373(0)

22 373(0)

70 Sivilt samfunn 2 027 471 2 127 471(+100 000)

2 027 471(0)

2 075 471(+48 000)

2 207 471(+180 000)

161 Næringsutvikling70 Næringsutvikling 319 000 319 000

(0)319 000

(0)319 000

(0)119 000

(-200 000)75 NORFUND – tapsavsetting 421 875 421 875

(0)421 875

(0)391 875

(-30 000)230 875

(-191 000)162 Overgangsbistand/sårbare stater og

regioner70 Overgangsbistand/sårbare stater og

regioner485 000 343 000

(-142 000)485 000

(0)485 000

(0)485 000

(0)163 Nødhjelp, humanitær bistand og

menneskerettigheter70 Nødhjelp og humanitær bistand 4 562 000 4 511 000

(-51 000)4 562 000

(0)4 662 000

(+100 000)4 762 000

(+200 000)72 Menneskerettigheter 350 000 360 000

(+10 000)350 000

(0)350 000

(0)350 000

(0)164 Fred, forsoning og demokrati

71 ODA-godkjente land på Balkan 350 000 319 300(-30 700)

300 000(-50 000)

350 000(0)

250 000(-100 000)

72 Globale sikkerhetsutfordringer 207 000 191 000(-16 000)

208 500(+1 500)

207 000(0)

132 000(-75 000)


KrF A Sp SV

7Innst. 7 S – 2017–2018

73 Andre ODA-godkjente OSSE-land 415 500 405 500(-10 000)

415 500(0)

415 500(0)

415 500(0)

165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

1 Driftsutgifter 65 000 89 816(+24 816)

65 000(0)

65 000(0)

65 000(0)

70 Forskning 150 109 162 109(+12 000)

150 109(0)

150 109(0)

150 109(0)

71 Faglig samarbeid 378 658 428 658(+50 000)

378 658(0)

378 658(0)

506 658(+128 000)

166 Klima, miljø og fornybar energi72 Klima og miljø 917 200 917 200

(0)917 200

(0)917 200

(0)1 067 200

(+150 000)74 Fornybar energi 570 000 570 000

(0)570 000

(0)570 000

(0)820 000

(+250 000)167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent

som utviklingshjelp (ODA)21 Spesielle driftsutgifter 1 380 435 1 425 477

(+45 042)1 437 869(+57 434)

1 380 435(0)

1 485 915(+105 480)

168 Kvinners rettigheter og likestilling70 Kvinners rettigheter og likestilling 346 700 346 700

(0)446 700

(+100 000)361 700

(+15 000)546 700

(+200 000)169 Global helse og utdanning


17 442(0)

17 442(0)

17 442(0)

73 Utdanning 1 975 010 1 904 010(-71 000)

1 975 010(0)

1 975 010(0)

1 975 010(0)

170 FN-organisasjoner mv.70 FNs utviklingsprogram (UNDP) 585 000 595 000

(+10 000)585 000

(0)585 000

(0)585 000

(0)71 FNs befolkningsfond (UNFPA) 500 000 500 000

(0)600 000

(+100 000)500 000

(0)500 000

(0)72 FNs barnefond (UNICEF) 480 000 510 000

(+30 000)480 000

(0)480 000

(0)480 000

(0)73 Verdens matvareprogram (WFP) 290 000 290 000

(0)290 000

(0)290 000

(0)300 000

(+10 000)74 FNs høykommissær for flyktninger

(UNHCR)350 000 350 000

(0)450 000

(+100 000)450 000

(+100 000)360 000

(+10 000)75 FNs organisasjon for palestinske

flyktninger (UNRWA)125 000 125 000

(0)125 000

(0)125 000

(0)135 000

(+10 000)78 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner

mv.235 000 235 000

(0)335 000

(+100 000)235 000

(0)235 000

(0)81 Matsikkerhet og klimatilpasset land-

bruk235 000 275 000

(+40 000)235 000

(0)265 000

(+30 000)265 000

(+30 000)82 FNs organisasjon for kvinners rettig-

heter og likestilling (UN Women)85 000 85 000

(0)85 000

(0)85 000

(0)100 000

(+15 000)171 Multilaterale finansinstitusjoner

70 Verdensbanken 916 000 916 000(0)

916 000(0)

916 000(0)

766 000(-150 000)

71 Regionale banker og fond 840 000 840 000(0)

840 000(0)

840 000(0)

786 000(-54 000)


KrF A Sp SV

8 Innst. 7 S – 2017–2018

K o m i t e e n slutter seg til oppsummeringen avnorsk utenrikspolitikks fremste mål: å sikre og fremmenorske interesser – våre verdier, vår sikkerhet og vår vel-ferd.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av bære-kraftsmålene som et veikart og en rettesnor for norsk ut-viklingspolitikk.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til budsjettforliket mellomdisse partiene, der prosentsatsen i avbyråkratiserings-reformen ble økt med 0,2 pst. til 0,7 pst. Som følge avdette ble bevilgningen på følgende kapitler redusert:Kap. 100, 103, 104, 115, 118, 119, 140, 144, 160, 169, 1361og 3100, jf. tabell under avsnitt 2.2.1 ovenfor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e viser til at bi-standsbudsjettet etter budsjettavtalen utgjør 0,995 pst.,tilsvarende 1 pst. av forventet BNI. Dette nivået lå fast iperioden 2012–2015, mens saldert bistandsbudsjett i2016 utgjorde 1,11 pst. av forventet BNI som følge avflyktningstrømmen høsten 2015. D i s s e m e d l e m -

m e r mener for øvrig at fokuset for norsk bistand ikkekun bør være hvorvidt man oppnår et bestemt prosent-mål, men hvorvidt bistanden bidrar til faktisk fattig-domsreduksjon og at land på sikt blir uavhengige avbistand.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen de sis-te årene har prioritert satsinger i Europas nærområderbåde når det gjelder utviklingssamarbeid og humanitærbistand. Regjeringen har bidratt med totalt 2,3 mrd. kro-ner til Syria og nabolandene i 2017, og dette vil ligge pået tilsvarende nivå i 2018. En betydelig del av denne støt-ten går til flyktninger, blant annet kanalisert gjennomFNs høykommissær for flyktninger, UNHCR. I 2018-budsjettet foreslås det å videreføre en kjernestøtte tilUNHCR på 350 mill. kroner. Totalt bidrag til UNHCRhittil i 2017 er 758,9 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e rviser også til konklusjoner i Meld. St. 36 (2016–2017)Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, om øktnorsk innsats i nærområdene, som er blitt fulgt opp ibudsjettet gjennom betydelige bevilgninger til sårbarestater og nærområdene: Støtten til sårbare stater i Midt-østen og Nord-Afrika, Sahel og Afrikas horn, ODA-god-kjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land har økt. Støtten til FNs migrasjonsbyrå, IOM, er økt

72 Strategisk samarbeid med multilate-rale utviklingsbanker og finansinsti-tusjoner

135 500 135 500(0)

135 500(0)

135 500(0)

110 500(-25 000)

172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak70 Gjeldslette, betalingsbalansestøtte

og kapasitetsbygging319 000 319 000

(0)319 000

(0)319 000

(0)327 000(+8 000)

480 Svalbardbudsjettet50 Tilskudd 238 370 238 370

(0)238 370

(0)238 370

(0)238 480

(+110)1361 Samfunnet Jan Mayen


47 700(0)

47 700(0)

47 700(0)

Sum utgifter 36 745 407 36 970 924(+225 517)

37 071 941(+326 534)

35 348 698(-1 396 709)

37 295 997(+550 590)

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r )3100 Utenriksdepartementet

1 Diverse gebyrer ved utenriksstasjo-nene

16 862 16 829(-33)

16 862(0)

16 862(0)

16 862(0)

2 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

202 432 202 075(-357)

202 432(0)

202 432(0)

202 432(0)

5 Refusjon spesialutsendinger mv. 46 092 45 999(-93)

46 092(0)

46 092(0)

46 092(0)

Sum inntekter 271 286 270 803(-483)

271 286(0)

271 286(0)

271 286(0)

Sum netto 36 474 121 36 700 121(+226 000)

36 800 655(+326 534)

35 077 412(-1 396 709)

37 024 711(+550 590)


KrF A Sp SV

9Innst. 7 S – 2017–2018

fra om lag 70 mill. kroner i 2016 til over 82 mill. kroner i2017. D i s s e m e d l e m m e r viser også til regjeringenssamarbeid med EU og relevante EU-land om å løse mi-grasjonsutfordringene. EU Trust Fund er et konkret til-tak for å bidra til stabilitet og utvikling i Europas nabo-lag og en oppfølging av Valetta Action Plan. Norge harbidratt sammen med andre europeiske land til fondetmed til sammen 80 mill. kroner i 2016–2017. EØS-mid-lene har i forrige periode vært benyttet til å bygge opputlendingsforvaltningen i bl.a. Hellas. I neste periodemed EØS-midler vil asyl og migrasjon være en viktig delav avtalene med Hellas, Romania og Bulgaria.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til budsjettavtalen mel-lom disse partier, Kristelig Folkeparti og Venstre, sominnebærer at ramme 4 ble 36 700 121 000 kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener at norsk utenriks- ogutviklingspolitikk skal være bygget på tydelige priorite-ringer, sørge for ivaretagelse av våre forpliktelser overforvåre allierte, være forankret i liberale verdier og ha somhovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser. Enutenrikspolitikk bygget på et forpliktende internasjo-nalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks-og utviklingspolitikk befestes.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge skal være enkonstruktiv part i FN, NATO og andre internasjonale or-ganisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk medmål om økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU.

Norge må vise solidaritet og prioritere samarbeidetmed våre allierte i NATO og våre europeiske partnere.D i s s e m e d l e m m e r understreker betydningen forNorges del av å opprettholde disse forholdene, ikkeminst gitt at det sikkerhetspolitiske bildet er mer kom-plekst og sammensatt enn på lang tid. Ustabilitet pregerflere områder i verden, spesielt våre sørlige nærområ-der.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge, i tett sam-arbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å gjøreutviklingspolitikken mer målrettet for slik å sørge for atden gir varige resultater. Det overordnede målet for bi-standen er å oppfylle FNs bærekraftsmål, herunder be-kjempelse av global fattigdom. Samtidig er det et viktighensyn at mottakerlandene blir gradvis mindre avhen-gige av bistand og på sikt blir selvhjulpne. D i s s e m e d -l e m m e r peker i denne sammenhengen på at regjerin-gen foreslår å redusere antall mottakerland og konsen-trere bistanden om et mindre antall partnerland. Den-ne omleggingen følger av prioriteringene som ble vars-let i stortingsmeldingene Meld. St. 24 (2016–2017) Fellesansvar for felles fremtid og Meld. St. 36 (2016–2017)Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen prio-riterer fem hovedsatsingsområder innenfor utviklings-

feltet i forslaget til statsbudsjett. Disse fem områdene erutdanning, helse, klima/miljø, næringsutvikling og hu-manitær innsats. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke atNorge har tatt en internasjonal lederrolle på alle disseområdene, og støtter regjeringens fortsatte satsing. År-sakene til fattigdom er sammensatte, og hjelpen somgis, bør derfor følge flere parallelle spor. Bistand innret-tet mot konkrete felt, slik som disse fem, sikrer en mål-rettet utvikling og legger fundamentet for en moderneog fremtidsrettet utviklingspolitikk. Gjennom tilgangtil gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen og arbeids-plasser kan mennesker på sikt arbeide seg varig ut av fat-tigdom.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at OECD har bereg-net at 80 pst. av verdens fattige i 2035 vil befinne seg isårbare stater. Det vil være nødvendig med et bredtknippe med målrettede tiltak for å kunne møte de storeutfordringene en slik utvikling vil innebære. D i s s em e d l e m m e r imøteser regjeringens satsing som fore-slås rettet mot utvalgte sårbare stater og regioner, samtstabiliseringstiltak som følge av konflikter i Europasnærområder.

D i s s e m e d l e m m e r mener Prop. 1 S (2017–2018) innebærer en forsvarlig forvaltning av norsk uten-riks- og utviklingspolitikk fra regjeringens side, med ty-delig gjenkjennelighet for tidligere retningsvalg, og slut-ter seg til de prioriteringer som er gjort.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t legger til grunn Stortingets vedtak om atutviklingsbudsjettet skal utgjøre minst 1 pst. av bruttonasjonalinntekt. D i s s e m e d l e m m e r merker seg atverken budsjettforslaget eller budsjettavtalen når måletom 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at likestillingen hargjort viktige framskritt i mange land, men at det nå skyl-ler en konservativ bølge over verden med mål om å inn-skrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp.Mange muslimske land – i sterk allianse med den katol-ske kirke – jobber aktivt for å redusere eller forby bru-ken av prevensjon og abort. USA har tidligere vært enviktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter, menTrump-administrasjonen har kuttet drastisk i støtten tildette arbeidet. Når amerikanerne reduserer sin innsats,må Norge trappe opp sin. D i s s e m e d l e m m e r menerNorge nå må ta betydelig økt globalt ansvar for å frem-me kvinners rettigheter, og foreslår derfor å styrke be-vilgningene til seksuell og reproduktiv helse med 200mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at mange partiergjerne snakker om å bistå flyktninger i deres egne nær-områder. D i s s e m e d l e m m e r er tilhengere av å følgeopp retorikk med faktiske bevilgninger og foreslår en«nærområdepakke» på til sammen 297 mill. kroner iøkte bevilgninger til FNs høykommissær for flyktninger

10 Innst. 7 S – 2017–2018

(UNHCR), til FNs migrasjonsbyrå IOM og til bistand iAsia.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føre-slår å auke bistandsbudsjettet med 180 mill. kroner sa-manlikna med regjeringa sitt forslag i Prop. 1 S (2017–2018). D e n n e m e d l e m e n peiker på at Senterpartietvil føre ein utanrikspolitikk med mål om å styrke folke-styret, sikre rettferdig fordeling, bygge opp om mennes-kerettane og medverke til ansvarleg fordeling ogforvalting av naturressursar. Senterpartiet ynskjer å leg-gje til rette for eit samfunn med mindre ulikskapar,både nasjonalt og globalt.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Noreg må tenkjelangsiktig i bistandspolitikken. Gjennom den må memedverke til at alle menneske får dekka sine mestgrunnleggjande behov. Samstundes må me leggje til ret-te for berekraftig økonomisk utvikling. Senterpartietmeiner FNs berekraftsmål peikar i rett lei. Medan måléin seier at ein skal utrydde fattigdom i verda, gjer mål todet klart at ein skal utrydde svolt, oppnå mattryggleik ogbetre ernæring og fremje berekraftig landbruk.

D e n n e m e d l e m e n understrekar at Senterparti-et ynskjer at Noreg skal bruke meir ressursar på å gjefleire menneske sikker tilgang på trygg mat. Ei styrkasatsing på landbruksbistand går som ein grøn tråd gjen-nom Senterpartiet sitt bistandsbudsjett. Studiar har vistat den mest effektive måten å redusere fattigdom på, erå støtte småbønder i utviklingsland. Noreg har høgkompetanse innan landbruk. Eit landbruk som gir aukaproduktivitet tufta på berekraftig forvalting av jorda ognaturressursane, er avgjerande for å løfte fleire mennes-ke ut av svolt og fattigdom.

D e n n e m e d l e m e n peiker på at Senterpartiet fø-reslår at minst 20 pst. av all bilateral bistand vert øyre-merkt til dette. Samstundes reverserer Senterpartiet re-gjeringa sitt føreslåtte kutt i støtta til sivilt samfunn ogøyremerker 70 mill. kroner til organisasjonar som drivlandbruksbistand. Arbeidet med å sikre folk trygg til-gang til mat og vatn er minst like viktig i dag som det harvore tidlegare.

D e n n e m e d l e m e n understrekar at det for Sen-terpartiet er viktig å støtte opp om oppbygginga av na-sjonalstatar som vart styrte gjennom eit levande folke-styre og desentralisering av makt. Spreiing av makt føre-set eit aktivt sivilt samfunn i kvart land. Mange av deistore demokratiske reformene verda har opplevd, harhatt sitt utspring i arbeid i sivile organisasjonar. D e n n em e d l e m e n viser til at eit døme frå nyare tid er Kvar-tetten for nasjonal dialog i Tunisia, som vart tildelt No-bels fredspris i 2015. D e n n e m e d l e m e n viser til atSenterpartiet i sitt alternative budsjett vil reversere heileregjeringa sitt føreslåtte kutt i støtta til sivilt samfunn, og

aukar denne posten med 48 mill. kroner samanliknamed regjeringa sitt føreslåtte budsjett.

D e n n e m e d l e m e n viser til at å styrke kvinnersine rettar og betre likestillinga i fleire mottakarland ereit mål i seg sjølv. Samstundes er det naudsynt for å sikreøkonomisk utvikling og rettvis fordeling av ressursane.Fordeling av ressursane bidreg også til å styrke demo-kratiet i mottakarlanda. D e n n e m e d l e m e n viser tilat Senterpartiet vil medverke til dette, og føreslår å aukeløyvingane til kvinner sine rettar og likestilling med 15mill. kroner.

D e n n e m e d l e m e n peiker på at verda har sett eirekke humanitære katastrofar utspele seg dei siste åra. Iland som Syria, Irak, Jemen, Sør-Sudan og Somalia er be-hovet for humanitær bistand stort. Senterpartiet føre-slår difor å auke løyvingane til humanitær bistand, nokosom vil gje uvurderleg hjelp til menneske med akutttrong for mat, vatn, medisinar eller helsehjelp. Gjen-nom å hjelpe landa som har teke imot tusenvis av flyk-ningar, kan me hjelpe dei menneska som kan hjelpast iflyktningleirar, mellom anna i Syria sine nærområde.D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet i sitt al-ternative budsjett føreslår å auke støtta til nødhjelp oghumanitær bistand med 100 mill. kroner.

D e n n e m e d l e m e n slår fast at Senterpartiet yn-skjer internasjonalt samarbeid mellom suverene demo-kratiske nasjonalstatar og eit sterkt FN for å løyse globa-le utfordringar i fellesskap. Det er både i Noreg og verdasi interesse å sikre eit sterkt FN. Det er i dag fleire fordriv-ne i verda enn nokon gong sidan FN sin høgkommissærfor flyktningar (UNHCR) starta å føre statistikk i 1951. Åstyrke FN sin høgkommissær for flyktningar er eit av deialler mest effektive tiltaka me kan gjere for å avhjelpe si-tuasjonen. Senterpartiet føreslår å auke løyvingane tilFN sin høgkommissær for flyktningar med 100 mill.kroner. Senterpartiet ynskjer å støtte FN sitt arbeid formattryggleik og klimatilpassa landbruk, som ligg i kjer-nen av Senterpartiet sin bistandspolitikk. Senterpartietaukar difor løyvingane til FN sitt program for mat-tryggleik og klimatilpassa landbruk med 30 mill. kroner.

D e n n e m e d l e m e n understreker at informa-sjonsstønaden frå Norad har vore ein viktig mekanismefor å sikre ein informert opinion og kritisk debatt. Sen-terpartiet vil vidareføre informasjonsstøtta og vil ikkjestøtte den føreslåtte eigendelen på denne typen arbeid.

D e n n e m e d l e m e n føreslår å kutte i løyvinganetil EØS-midlar. D e n n e m e d l e m e n viser til at Senter-partiet er imot desse løyvingane og meiner Noreg kanmotverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enngjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. D e n n e m e d -l e m e n viser til at både Europameldinga (NOU 2012:2Utenfor og innenfor) og Riksrevisjonen har sett spørs-målsteikn ved om og eventuelt i kor stor grad EØS-mid-lane faktisk bidreg til utjamning i levekår i Europa.D e n n e m e d l e m e n viser til at når Noreg til dømes

11Innst. 7 S – 2017–2018

løyver nær 50 mill. kroner til mellom anna airconditionog oppvarming i ein bygning med polsk kunst frå 1900-talet, meiner Senterpartiet at pengane kan verte nyttapå betre måtar.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til den skjeve fordelingen av makt ogrikdom i verden. D e t t e m e d l e m mener utviklings-politikken må brukes strategisk på tiltak som motvirkerglobal ulikhet og bekjemper de farlige klima-endringene.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative budsjett for 2018, der rammeområde 4 fore-slås økt med 450 mill. kroner ut over regjeringens opp-rinnelige forslag. Økt innsats for tiltak mot global ulik-het som Skatt for utvikling, klimatilpasning og bekjem-pelse av klimaendringene i fattige land, økt humanitærbistand, øremerkede midler til nedrustningsarbeid oget løft for kvinners rettigheter utgjør de viktigste sats-ningene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

D e t t e m e d l e m merker seg at beregninger viserat utviklingsland taper 1 600 mrd. kroner hvert år i skat-teunndragelse, og myndighetene i utviklingsland gårglipp av betydelige ressurser som kunne vært brukt til åbli uavhengig av bistand og bidratt til velferd for egenbefolkning. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Ven-strepartis alternative budsjett, hvor støtten til Skatt forutvikling foreslås økt med 100 mill. kroner. Denne støt-ten har vært nedprioritert i inneværende regjeringsperi-ode, til tross for Norges forpliktelser i henhold til AddisTax Initiative om å skalere opp til 260 mill. kroner innen2020.

D e t t e m e d l e m viser til klimakrisen i verden,som rammer de fattigste hardest. Dersom vi skal lykkesi å nå målene i Parisavtalen og minimere konsekvense-ne av klimaendringene, må veksten i utviklingslandvære grønn. Dette er kun mulig dersom rike land bistårfattige land i dette arbeidet. D e t t e m e d l e m viser tilSosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor støt-ten til klimatilpasning gjennom det grønne fondet,skogpenger, fornybar energi og tiltak mot naturkrimi-nalitet foreslås økt med 455 mill. kroner over ramme-område 4, i tillegg til 350 mill. kroner i regnskogsatsingover rammeområde 13.

D e t t e m e d l e m viser til den humanitære situa-sjonen i verden, som er svært utfordrende med rekord-mange mennesker på flukt fra krig og klimaendringer. Imøte med de største krisene er de humanitære organi-sasjonene og FN underfinansiert. D e t t e m e d l e mmener derfor Norges bidrag til humanitær innsats børøkes. D e t t e m e d l e m understreker at en slik økningikke bør gå på bekostning av langsiktig bistand.

D e t t e m e d l e m mener regjeringen har neglisjertNorges viktige lederrolle som pådriver for nedrustningog arbeidet med det humanitære initiativet mot atom-

våpen. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative budsjett, hvor det foreslås oppretteten ny post på statsbudsjettet for dette arbeidet, for åsynliggjøre og trappe opp både Norges arbeid og støttentil organisasjoner og forskere som arbeider for en atom-våpenfri verden.

D e t t e m e d l e m viser til at kvinners rettigheter erunder økende press globalt. Organisasjonsfrihetenstrammes inn, og president Trumps såkalte munnkurv-regel gjør at organisasjoner som arbeider med abort ogseksuelle og reproduktive rettigheter, må slutte med deteller miste viktige inntektskilder. D e t t e m e d l e m me-ner Norge burde skape en motvekt, og foreslår å økekvinnebistanden og øremerke penger til tiltak for kvin-ners rettigheter, mot vold mot kvinner og for god seksu-alundervisning, i tillegg til å opprette et eget globaltfond for kvinneorganisasjoner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e viser til atVenstre i sitt forslag til budsjett for 2018 foreslår at ram-meområde 4 settes til kroner 36 678 621 000, som er enøkning på 204 500 000 kroner i forhold til regjeringensforslag.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstres helhetlige for-slag til budsjett for 2018 tar utgangspunkt i budsjettfor-slaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018).Konkrete endringer på rammeområde 4 i forhold tildette forslaget følger av omtale og tabeller under.

D e t t e m e d l e m viser til at utgangspunktet forVenstres utenrikspolitikk bygger på enkeltmennesketsukrenkelige menneskerettigheter. D e t t e m e d l e mmener dette målet nås best gjennom å styrke og videre-utvikle internasjonale institusjoner som fremmer men-neskerettigheter, demokrati, bærekraftig økonomiskvekst, god fordelingspolitikk, miljø og respekt for inter-nasjonal lov og rett. For d e t t e m e d l e m er det viktig atNorges utviklingspolitikk har som formål å fremme de-mokrati og menneskerettigheter, blant annet gjennomfattigdomsbekjempelse. D e t t e m e d l e m menernorsk utenriks- og utviklingspolitikk må føres med re-spekt for demokrati, menneskerettigheter og miljøhen-syn.

D e t t e m e d l e m mener FNs bærekraftsmål målegge føringer for de prioriteringer verden må gjøre iårene framover. Dette må også gjenspeiles i norsk uten-riks- og utviklingspolitikk.

D e t t e m e d l e m ser en uheldig blanding i regjer-ingens forslag til budsjett av hva som er utenrikspoli-tikk, og hva som er utviklingspolitikk. Disse to område-ne har ulike målsettinger og virkemidler. Målet forutenrikspolitikken er å fremme norske interesser ute,mens utviklingspolitikkens mål er å fremme demokratiog menneskerettigheter globalt, blant annet gjennomfattigdomsbekjempelse.

12 Innst. 7 S – 2017–2018

D e t t e m e d l e m mener at det arbeidet Helsing-forskomiteen og Stefanusalliansen sammen gjør for åfremme religionsfrihet, er et vesentlig bidrag til å styrkemenneskerettighetene. D e t t e m e d l e m viser i densammenheng til Venstres alternative budsjett, der detforeslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til dettearbeidet.

D e t t e m e d l e m merker seg den viktige jobbenNordmanns-Forbundet/Norwegians Worldwide hargjort for å gi nordmenn i utlandet en stemme i den nor-ske politiske debatten. I en globalisert verden der stadigflere nordmenn over tid oppholder seg utenfor Norgesgrenser, er organisasjoner som Norwegians Worldwideviktige i den norske politiske debatten. D e t t e m e d -l e m viser derfor til Venstres alternative budsjett, derdet blir foreslått å opprettholde og oppjustere bevilg-ningen til 500 000 kroner.

D e t t e m e d l e m ser det som viktig at Utenriksde-partementet fortsetter sitt viktige arbeid for fremme avnorsk kultur og næring. D e t t e m e d l e m mener det eruheldig at regjeringen foreslår å kutte bevilgningen tildette formålet, og viser til Venstres alternative budsjett,hvor det foreslås å reversere kuttet samt øke bevilgnin-gen med 6 mill. kroner. Fremme av norsk kultur og næ-ring i utlandet er avgjørende for å skape større markederfor norske nærings- og kulturprodukter. Spesielt fornorsk kulturliv er det viktig med støtte.

D e t t e m e d l e m merker seg at regjeringen harkuttet bevilgningen til arbeid for kjernefysisk nedrust-ning og ikke-spredning i Norge og internasjonalt. End-ring av tolkning slik at bruk av ODA-midler til arbeidetfor kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning ikke len-ger er tillatt, gjør at norsk sivilsamfunn blir svekket sam-me år som ICAN mottar fredsprisen for sitt viktige ar-beid på dette feltet. D e t t e m e d l e m mener det er enviktig samfunnsoppgave å støtte sivilsamfunnets inn-sats mot atomvåpen, og ønsker derfor å etablere en nypost på statsbudsjettet som samler støtten til arbeid forkjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. D e t t em e d l e m viser i så måte til Venstres alternative bud-sjett, der det foreslås å øremerke 2 mill. kroner til åretsfredsprisvinner, ICAN, samt 1 mill. kroner til Leger motatomvåpen.

D e t t e m e d l e m viser til de overgrepene somgjennomføres mot rohingyaene, en muslimsk minori-tet i den myanmarske delstaten Rakhine. D e t t e m e d -l e m viser videre til at Norge har et betydelig bistands-engasjement overfor Myanmar, og at det i 2016 ble be-vilget 261,9 mill. kroner til norsk bilateral og multilate-ral bistand til Myanmar.

D e t t e m e d l e m er glad for at regjeringen harprioritert Tunisia som mottaksland for norsk bistand.Tunisia er et skjørt demokrati med en utfordrende øko-nomisk situasjon, lokalisert i en turbulent region meden rekke autoritære nabostater. Norske bistandsmidler

kan understøtte den positive, demokratiske utviklin-gen. D e t t e m e d l e m ønsker i denne sammenheng åvise til Venstres alternative budsjett, der det blir fore-slått å omprioritere 50 mill. kroner fra støtten til Etiopiatil fordel for Tunisia.

D e t t e m e d l e m er bekymret for virkningen av fo-reslåtte kutt på støtten til sivilsamfunn i regjeringensbudsjettforslag, spesielt foreslåtte kutt i informasjons-støtten og demokratistøtten.

D e t t e m e d l e m er overbevist om at sivilsamfunnspiller en viktig rolle i å forme norsk utenriks- og utvik-lingspolitikk. En del av støtten til sivilsamfunn har hittilgått til demokratistøtten. Ordningen har i det siste værtunderutnyttet fordi kravene til dokumentasjon og ad-ministrasjon har vært for strenge, spesielt for ungdoms-partiorganisasjoner. D e t t e m e d l e m viser til Venstresalternative budsjett, der det blir foreslått å opprettholde8 mill. kroner til demokratistøtten på betingelse av atdemokratistøtten evalueres og endres slik at det blir en-klere for politiske partier og deres ungdomsorganisasjo-ner å administrere og gjennomføre prosjekter underordningen. D e t t e m e d l e m viser også til at forslagetpå Venstres alternative budsjett innebærer å øremerke 2mill. kroner av demokratistøtten til bærekraftsmidlerfor ungt sivilt samfunn.

D e t t e m e d l e m identifiserer arbeidet mot inter-nasjonal naturkriminalitet som en viktig prioriteringfor Norge i årene som kommer. D e t t e m e d l e m me-ner derfor at bevilgningen til dette formålet bør styrkes,og viser i den sammenheng til Venstres alternative bud-sjett, der det blir foreslått å øke støtten med 50 mill. kro-ner.

D e t t e m e d l e m mener forskning på norsk uten-riks- og utviklingspolitikk er viktig for å kunne evaluereog treffe riktig kurs på feltet. Derfor er d e t t e m e d l e muenig i forslaget til kutt i bevilgningen til forskningsin-stitutt på 27 mill. kroner og viser i denne sammenhengtil Venstres alternative budsjett, der kuttet blir foreslåttreversert.

D e t t e m e d l e m er videre opptatt av at den støt-ten til Norglobal som det ble enighet om i forbindelsemed revidert nasjonalbudsjett for 2017, videreføresmed 12 mill. kroner i 2018. D e t t e m e d l e m ønskersom sådan å vise til Venstres alternative budsjett, der be-vilgningen til Norglobal blir foreslått videreført.

D e t t e m e d l e m er videre opptatt av at Norge måmøte det behovet som finnes for teknologi- og kunn-skapsoverføring til land som ikke lenger har det sammebehovet for tradisjonell bistand. Norge har spesialkom-petanse innen biomangfold/hav og bør derfor priorite-re dette fagfeltet for teknologi- og kunnskapsoverføring.D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative budsjett,der bevilgningen blir foreslått økt med 50 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m er glad for at regjeringen bevilgermidler til internasjonal klima- og miljøsatsing. Spesielt

13Innst. 7 S – 2017–2018

bekjempelse av havforurensning er viktig i den sam-menheng, blant annet for å fjerne plast og mikroplast ihavet. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternativebudsjett, der det blir foreslått å øke bevilgningen med75 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til posten om tilskudd tilNordisk ministerråds virksomhet og Venstres alternati-ve budsjett, der det foreslås et kutt på 40 mill. kroner forå finansiere andre viktige satsninger.

D e t t e m e d l e m er kritisk til at Norge i så stor gradbidrar med bistand til Etiopia, et autoritært land hvorregimet tidligere har brukt bistand som et middel til åundertrykke opposisjonen. Derfor ønsker d e t t em e d l e m å vise til Venstres alternative budsjett, der det

blir foreslått å redusere bevilgningen til Etiopia med 50mill. kroner til fordel for bistand til Tunisia.

D e t t e m e d l e m viser også til Venstres alternativebudsjett, der det foreslås å kutte foreslått økt regionbe-vilgning til Latin-Amerika med 90 mill. kroner. Dettekuttet foreslås i Venstres alternative budsjett for å kunneprioritere annen bistand, og må sees i sammenhengmed regjeringens forslag om å øke regionalbevilgnin-gen for Latin-Amerika fra 100 mill. kroner til 190 mill.kroner.

Samlet viser d e t t e m e d l e m til Venstres alternati-ve budsjett der følgende konkrete endringer blir fore-slått under rammeområde 4, Utenriks:

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternativebudsjett foreslår en økning i forhold til regjeringens for-slag på 529 000 000 kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at ekstrem fattigdom, kli-maendringer og det enorme inntektsgapet mellom ver-dens rikeste og fattigste land er blant de største utford-ringer verden står overfor. Norge må gjennom en hel-hetlig utviklingspolitikk bidra til større internasjonalrettferdighet.

D e t t e m e d l e m viser til at OECDs DevelopmentCooperation Report 2017 viser at andelen av Norges bi-stand som går til de fattigste landene, er på vei ned. An-delen falt fra 30 pst. til de minst utviklede landene i 2011til 20 pst. i fjor. D e t t e m e d l e m har videre merket segat nyere prognoser viser at stadig flere av verdens ek-stremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at demest sårbare og fattigste landene vil falle enda lengre et-ter om utviklingen fortsetter som i dag. D e t t e m e d -l e m mener Norge må prioritere mer bistand til de fat-

tigste landene, og vil prioritere en kraftig opptrappingav langsiktig utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sa-hara. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti isitt alternative budsjett la inn en økning i regionbevilg-ningen til Afrika på 500 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at det sivile samfunn ogsivilsamfunnsarbeid er en grunnleggende drivkraft fordemokrati og menneskerettigheter. Satsing på frivilligeorganisasjoner er effektiv bistand. D e t t e m e d l e m vi-ser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett lainn en økning til sivilt samfunn på 150 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser videre til at nok og nærings-rik mat er en forutsetning for både god helse og evnen tilå lære. Nesten halvparten av dødsfall blant barn underfem år er knyttet til sult. Klimatilpasning av landbruketer derfor avgjørende. Verdensbanken har anslått at in-vesteringer i landbruk er dobbelt så effektivt for å be-kjempe fattigdom som satsing i andre sektorer. D e t t em e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative

Tiltak Bokførtmill. kr.

Religionsfrihetsarbeid 2,0Tilskudd til Norwegians Worldwide 0,5Næringsfremme, kultur og informasjonsformål 30,0Tilskudd til arbeid for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning 30,0Bistand til Tunisia 50,0Sivilt samfunn 48,0Internasjonal naturkriminalitet 50,0Forskning (rammeavtaler med forskningsinstitutt med mer) 27,0Norglobal 12,0Biomangfold/hav 50,0Klima og miljø 75,0Svalbard: Skisseprosjekt UNIS 10,0Tilskudd til Nordisk ministerråds virksomhet -40,0Redusert bistand til Etiopia -50,0Regionbevilgning Latin-Amerika -90,0Sum rammeområde 4: Utenriks 204,5

14 Innst. 7 S – 2017–2018

budsjett la inn en økning på 75 mill. kroner til matvare-sikkerhet og klimatilpasset landbruk.

D e t t e m e d l e m viser til at mange fattige land et-terspør rådgivning og eksperthjelp mer enn bistands-penger. Dette vil være viktig for å styrke næringsliv ogstatlige kjernefunksjoner som kan bidra til at samar-beidslandene på sikt klarer seg uten bistand. D e t t em e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternativebudsjett la inn en økning på 100 mill. kroner for å styrkearbeidet med faglig samarbeid gjennom den nyetabler-te Kunnskapsbanken i Norad.

D e t t e m e d l e m viser til at stabile kjernebidrag tilFN-institusjonene er viktig for å nå de mest utsattegruppene i verden. D e t t e m e d l e m viser til at Kriste-lig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke be-vilgningen til FNs barnefond (UNICEF) med 70 mill.kroner, FNs utviklingsprogram (UNDP) og VerdensMatvareprogram (WFP) med 20 mill. kroner hver ogFNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) med 10mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at konflikter og brudd påmenneskerettighetene er en viktig hindring for utvik-ling og for varig bekjempelse av fattigdom. Vi ser også atforfølgelse av religiøse minoriteter er økende, og at tros-friheten er under press flere steder. D e t t e m e d l e mviser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjettforeslår å øke bevilgningen til arbeid for å sikre mennes-kerettighetene med 20 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser videre til at Kristelig Folke-parti i sitt alternative budsjett la inn en økning til Noradpå 30 mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser til at Norad erviktig for å sikre god fagkunnskap om og kvalitetssikringav norsk utviklingssamarbeid. Videre viser d e t t em e d l e m til at Kristelig Folkeparti i sitt alternativebudsjett la inn økte bevilgninger til langsiktigutviklingsforskning blant annet gjennom Forsknings-rådets Norglobal-program.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til at Kristelig Fol-keparti i sitt alternative budsjett la inn en økning på 20mill. kroner under Utenriksdepartementets budsjett(programområde 2 Utenriksforvaltning). Av denne be-vilgningsøkningen var 15 mill. kroner øremerket til-skudd til fremme av norsk kultur i utlandet, og 5 mill.kroner ble satt av til diverse tilskudd som blant annetparlamentarikernettverket for trosfrihet.

2.1.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 4 (Utenriks)

Regjeringen Solberg la 12. oktober 2017 frem Prop.1 S (2017–2018). I del 2 til Prop. 1 S (2017–2018) fraUtenriksdepartementet gir regjeringen detaljerte be-skrivelser av kapitler og poster samt sine forslag til utgif-ter og inntekter for kapitlene innen programområde 2

utenriksforvaltningen og programområde 3 internasjo-nal bistand.

2.1.3.1 ANMODNINGSVEDTAK

K o m i t e e n viser til at Prop 1 S (2017–2018) gjørrede for oppfølgingen av i alt 18 anmodningsvedtak un-der Utenriksdepartementets ansvarsområde. 16 an-modningsvedtak er gjort i stortingssesjonen 2016–2017, og to anmodningsvedtak er gjort i sesjonen 2015–2016.

De enkelte anmodningsvedtak er i det videre om-talt under det kapittelet der de naturlig passer. Når detgjelder de vedtakene som ikke er omtalt her, har k o m i -t e e n ingen merknader og tar departementets oppføl-ging til orientering. K o m i t e e n vil understreke at ko-miteens merknader til anmodningsvedtakene ikke er åanse som Stortingets kontroll av regjeringens oppføl-ging og således ikke kan erstatte den normale behand-lingen gjennom den årlige Meld. St. 15.

KAP. 100 OG 3100 UTENRIKSDEPARTEMENTET

K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår 2 324mill. kroner for 2018 i driftsmidler på Utenriksdeparte-mentets budsjett, en reduksjon på 9,5 mill. kroner sam-menliknet med saldert budsjett 2017.

Størsteparten av bevilgningen dekker lønns- ogdriftsutgifter for Utenriksdepartementet og utenrikssta-sjonene samt informasjonstilskudd til ulike organisa-sjoner, til europapolitisk forskning og til andre formål.

K o m i t e e n merker seg spesielt forslaget om å vi-dereføre satsingen på det kjemiske laboratoriet ved For-svarets forskningsinstitutt som er OPCW-sertifisert.Dette vil være en nasjonal ressurs som Norge stiller tildisposisjon for det internasjonale samfunn ved eventu-elle hendelser med kjemiske stridsmidler.

K o m i t e e n viser til at det foreslås at regjeringen fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100Utenriksdepartementet, post 1 Driftsutgifter, mot til-svarende merinntekt under kap. 3100 post 5 Refusjonspesialutsendinger, og støtter dette.

K o m i t e e n viser til det pågående arbeidet med ut-bygging og oppgradering av Norway House i Minne-apolis som et norsk-amerikansk senter for hele USA. Deter k o m i t e e n s mening at det er i norsk interesse å kun-ne stimulere til at millioner av norsk-amerikanere fort-satt føler en sterk tilknytning til Norge. K o m i t e e n me-

Utgifter I tusen kronerSaldert budsjett 2017 2 333 567Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 2 324 046Inntekter I tusen kronerSaldert budsjett 2017 241 561Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 265 704

15Innst. 7 S – 2017–2018

ner regjeringen bør vurdere muligheten for norsk støttetil prosjektet, ikke minst fordi det vil ha stor symbolver-di.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , merker seg denviktige jobben Nordmanns-Forbundet/NorwegiansWorldwide har gjort for å gi nordmenn i utlandet enstemme i den norske politiske debatten. I en globalisertverden der stadig flere nordmenn over tid oppholderseg utenfor Norges grenser, er organisasjoner som Nor-wegians Worldwide viktige i den norske politiske de-batten.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y -r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellom dissepartiene, der det ble enighet om en økning av bevilgnin-gen under kap. 100 post 71 med 9,0 mill. kroner, somskal gå til parlamentarikernettverket for trosfrihet ogorganisasjoner for kjernefysisk nedrustning. I henholdtil avtalen ble 2 mill. kroner øremerket ICAN interna-sjonalt, 2 mill. kroner øremerket Leger mot atomvåpenog 2 mill. kroner øremerket Helsingforskomiteen(NHC) for trosfrihetsarbeid gjennomført av parlamen-tarikernettverket IPPFoRB. D e t t e f l e r t a l l e t påpekerogså at det er avsatt 0,5 mill. kroner til NorwegiansWorldwide over kap. 100 post 71. Den totale bevilgnin-gen på posten blir dermed på 35,3 mill. kroner.

E t t r e d j e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , merker seg at regjering-en har kuttet bevilgningen til arbeid for kjernefysisknedrustning og ikke-spredning i Norge og internasjo-nalt. Endring av tolkning, slik at bruk av ODA-midler tilarbeidet for kjernefysisk nedrustning og ikke-spred-ning ikke lenger er tillatt, gjør at norsk sivilsamfunn blirsvekket samme år som ICAN mottar fredsprisen for sittviktige arbeid på dette feltet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener det er en viktig samfunnsoppgave åstøtte sivilsamfunnets innsats mot atomvåpen, og øns-ker derfor å etablere en ny post på statsbudsjettet somsamler støtten til arbeid for kjernefysisk nedrustning ogikke-spredning.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e viser tilVenstres alternative budsjett, der det blir foreslått åopprettholde og oppjustere bevilgningen til Nord-manns-Forbundet/Norwegians Worldwide med500 000 kroner.

D e t t e m e d l e m viser videre til at Venstre i sitt al-ternative budsjett også foreslår å øremerke 2 mill. kro-ner til årets fredsprisvinner, ICAN, samt 1 mill. kroner tilLeger mot atomvåpen.

D e t t e m e d l e m mener at det arbeidet Helsing-forskomiteen og Stefanusalliansen sammen gjør for åfremme religionsfrihet, er et vesentlig bidrag til å styrkemenneskerettighetene. D e t t e m e d l e m viser i densammenheng til Venstres alternative budsjett, der detforeslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til dettearbeidet.

KAP. 103 REGJERINGENS FELLESBEVILGNING FOR REPRESENTA-SJON

K o m i t e e n viser til budsjettforslaget for 2018 på48,4 mill. kroner, som skal gå til å dekke regjeringens fel-lesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regje-ringssjefs- og utenriksministernivå. K o m i t e e n mer-ker seg at det har vært en markant økning i besøk de se-nere årene, og at nedgangen i bevilgning fra i fjor hoved-sakelig skyldes at budsjettet i 2017 inkluderte regjering-ens gave til kongeparet i anledning av deres 80-årsdager.

KAP. 104 KONGEFAMILIENS OFFISIELLE REISER TIL UTLANDET

K o m i t e e n viser til budsjettforslaget for 2018 på9,8 mill. kroner, som dekker utgifter til kongehusetsstatsbesøk og offisielle reiser i utlandet. K o m i t e e nmener at disse reisene bidrar til å fremme Norges inter-esser i utlandet.

KAP. 115 NÆRINGSFREMME-, KULTUR- OG INFORMASJONSFOR-MÅL

K o m i t e e n viser til at bevilgningene på denneposten skal dekke departementets egen virksomhet iinn- og utland innen feltene næringsfremme, kultur,norgesfremme og informasjonsoppgaver. Bevilgningenforeslås fordelt med 17,7 mill. kroner til driftsutgifter og25,1 mill. kroner til tilskudd, en økning til drift med

Utgifter I tusen kronerSaldert budsjett 2017 57 274Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 48 432



16 Innst. 7 S – 2017–2018

259 000 kroner og en reduksjon i tilskuddsmidler på24,1 mill. kroner.

Målsettingen er å bidra til at norske bedrifter ogforsknings- og innovasjonsmiljøer lykkes internasjo-nalt, styrke norsk kulturlivs muligheter og kontaktflaterinternasjonalt og styrke bilaterale kontaktflater medviktige samarbeidsland gjennom økt kunnskap om ogforståelse for norske synspunkter og norsk politikk.

K o m i t e e n viser til at regjeringen ser fremme avnorske økonomiske interesser, norsk kulturlivs interna-sjonale muligheter, norske synspunkter og samfunnsin-teresser som en integrert del av utenrikspolitikken, og atdette utgjør en viktig del av et moderne offentlig diplo-mati hvor målet er å ivareta norske interesser og styrkeNorges internasjonale arbeid.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av atutenrikstjenesten skal være en sentral støttespiller fornæringsliv, kulturliv og andre aktører i dette arbeidet.

K o m i t e e n viser til at realisering av FNs nye bære-kraftsmål krever involvering av og nye partnerskap mednæringslivet. K o m i t e e n vil understreke betydningenav at norsk næringsliv legger anerkjente internasjonaleprinsipper til grunn for sin virksomhet også i andreland.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen ser kultur-satsingen som en integrert del av arbeidet for norske in-teresser, og at målet er å styrke norsk kulturlivs interna-sjonale muligheter og bidra til at norsk kultur er en delav den globale utviklingen innenfor de ulike kulturfelte-ne.

K o m i t e e n viser i den sammenheng til den kom-mende norske deltakelsen som hovedgjesteland påbokmessen i Frankfurt i 2019 som et spennende tiltakmed stort potensial.

K o m i t e e n registrerer at ordningen med delege-ring av budsjettmidler til søknadsbasert reisestøtte forkunstnere mv. på oppdrag i utlandet videreføres.

K o m i t e e n vil vektlegge betydningen av kulturtil-takene i nordområdesatsingen som et bidrag til å bevareet godt samarbeidsklima og ivareta gode og åpne rela-sjoner mellom folkene i Barentsregionen.

K o m i t e e n konstaterer at regjeringen forslår at til-skuddsbevilgningen til næringsfremme, kultur og infor-masjonsformål nær halveres, og at dette blant annet vilføre til redusert tildeling til internasjonalt kulturfrem-me i 2018.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellomdisse partiene, der det ble enighet om en økning av be-vilgningen under kap. 115 post 70 med 24 mill. kronertil næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål.Den totale bevilgningen på posten blir dermed på 49mill. kroner. F l e r t a l l e t understreker viktigheten av

norsk kultur- og næringsfremme i utlandet som en sent-ral del av arbeidet for å skape større markeder for nors-ke nærings- og kulturprodukter, og mener at dettetjener Norges interesser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t stiller seg svært kritisk til de foreslåtte kutteneunder kap. 115 og viser til at regjeringen for fjerde år pårad foreslår kutt i denne bevilgningen. Arbeiderpartietvil styrke innsatsen for kultur og norgesfremme og fore-slår posten økt med 20 mill. kroner ut over regjeringensforslag.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føre-slår å auke løyvingane til næringsfremme-, kultur- og in-formasjonsformål med 15 mill. kroner samanlikna medregjeringa sitt forslag til statsbudsjett.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i er svært kritisk til det foreslåtte kuttet i den-ne posten, som kommer på toppen av flere års redusertstøtte over denne posten. D e t t e m e d l e m viser til atflere høringsinstanser har advart mot at dette vil hasvært negativ effekt på mulighetene for å drive eksport-arbeid, og at det vil svekke satsingen på kulturnæringer.D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis al-ternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med24 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e ser det somviktig at Utenriksdepartementet fortsetter sitt viktigearbeid for fremme av norsk kultur og næring. D e t t em e d l e m mener det er uheldig å kutte bevilgningen tildette formålet, og viser til Venstres alternative budsjett,hvor det foreslås å reversere kuttet samt øke bevilgnin-gen med 6 mill. kroner. Fremme av norsk kultur og næ-ring i utlandet er avgjørende for å skape størremarkeder for norske nærings- og kulturprodukter. Spe-sielt for norsk kulturliv er det viktig med støtte.

KAP. 116 DELTAKING I INTERNASJONALE ORGANISASJONAR

K o m i t e e n vil understreke Norges interesse av eninternasjonal rettsorden der forholdet mellom staterreguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser,normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjo-ner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for åsikre en slik utvikling.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen mener Nor-ge sparer ressurser på å bruke internasjonale organisa-

Utgifter I tusen kronerSaldert budsjett 2017 1 776 302Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 1 689 500

17Innst. 7 S – 2017–2018

sjoner som kanal for norsk utviklingsbistand, men for-utsetter at internasjonale organisasjoner/institusjonersom forvalter norske midler, har gode forebyggende til-tak, kontrollrutiner og reaksjoner som tilfredsstillerkravet om nulltoleranse for korrupsjon og andre økono-miske misligheter.

K o m i t e e n støtter en aktiv norsk deltakelse i in-ternasjonale organisasjoner. FN og NATO står i dennesammenheng i en særstilling. K o m i t e e n slutter seg tilregjeringens støtte til de videre reformprosessene i FNfor å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfyl-le sine målsettinger.

K o m i t e e n vil understreke FNs viktige rolle i ar-beidet med å oppfylle de nye bærekraftsmålene. Densterke økningen i antall stater som rammes av sammen-brudd, porøse grenser og manglende evne til å opprett-holde lov og orden, understreker også behovet for etsterkt og velfungerende FN.

K o m i t e e n vil gjenta sin støtte til Norges kandida-tur til FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 slik den kom til ut-trykk i behandlingen av stortingsmeldingen om veivalgi norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk gjennom Innst.439 S (2016–2017), jf. Meld. St. 36 (2016–2017).

Med bakgrunn i den endrede sikkerhetspolitiske si-tuasjon i Europa vil k o m i t e e n påpeke behovet for åstyrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspoli-tiske utfordringer, så vel innad i alliansen som medRussland, partnerland og internasjonale organisasjo-ner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , a l l e u n n t a t t m e d -l e m m e t f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser tilat NATO-samarbeidet utgjør en hjørnestein for norsksikkerhetspolitikk, og slutter seg til at Norge skal bidratil NATOs omstilling for å være en sterk og troverdig al-lianse og det sentrale forum for transatlantisk dialog ogsamarbeid.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , vil også gjenta sin støttetil Norges kandidatur til formannskapet for Organisa-sjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i2020, slik den enstemmig kom til uttrykk i behandlin-gen av stortingsmeldingen om veivalg i norsk utenriks-og sikkerhetspolitikk gjennom Innst. 439 S (2016–2017), jf. Meld. St. 36 (2016–2017).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e viser tilposten om tilskudd til Nordisk ministerråds virksom-het og til Venstres alternative budsjett, der det foreslåset kutt på 40 mill. kroner for å finansiere andre viktigesatsninger.

KAP. 117 EØS-FINANSIERINGSORDNINGENE

K o m i t e e n viser til avtalene med EU om en EØS-fi-nansieringsordning og en norsk finansieringsordningfor 2014–2021, inngått i mai 2016 og stortingsbehandletgjennom Innst. 354 S (2015–2016), jf. Prop. 119 S (2015–2016). Den totale forpliktelsen for perioden 2014–2021utgjør 2 801,8 mill. euro. K o m i t e e n har merket seg atde årlige utbetalingene i norske kroner vil avhenge avkursen på euro.

K o m i t e e n viser til at formålet med EØS-finansier-ingsordningene er å bidra til å redusere økonomiske ogsosiale forskjeller i EØS-området og styrke de bilateraleforholdene mellom giver- og mottakerland. Disse mål-settingene er videreført i avtalene for den nye perioden.

K o m i t e e n tar til etterretning at regelverket forEØS-midlene både for perioden 2009–2014 og 2014–2021 slår fast at nasjonale myndigheter i mottakerlan-dene innehar ansvaret for at EØS-midlene blir brukt ihenhold til inngåtte avtaler og regelverk. K o m i t e e nvil likevel understreke betydningen av at norske myn-digheter i oppfølging og styring av EØS-finansierings-ordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mestmulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandlin-gen under finansieringsordningene.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tvil peike på at det i innleiinga til EØS-avtala er slått fastat EØS-avtala skal opprettast

«[…] på grunnlag av likskap og gjensidighet og eisamla balanse av fordeler, rettigheter og forplikting foravtalepartane».

Noregs aukande utgifter til EØS-midlar og EFTA-or-gan ber ikkje preg av ein slik balanse. Det finst få, trulegingen døme på andre handelsavtaler der ein part vertpressa til å betale pengar til ein annan part for at parta-ne skal kunne kjøpe og selje varer og tenester til kvaran-dre. At ein part må betale for det som vert hevda å skullesikre gjensidig marknadstilgong, bryt med EØS-avtalasprinsipp om gjensidigheit og balanse av rettar og plik-ter. D e n n e m e d l e m e n viser til Senterpartiet sitt al-ternative budsjett, der Senterpartiet føreslår å kutte løy-vingane til EØS-midlar.

D e n n e m e d l e m e n merkar seg at EØS-midlanedei siste åra er nytta til mange ulike, dels kuriøse føre-mål. Døme på bruken av midlane strekkjer seg frå op-pussing av landemerket på torget i Krakow til maritimtmuseum i Gdansk, flaggermusprosjekt i Romania ogkunstklubb i Hellas.


18 Innst. 7 S – 2017–2018

D e n n e m e d l e m e n understrekar at Noreg kanmotverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enngjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. D e n n e m e d -l e m e n viser til Europameldinga, NOU 2012:2, der deter nedfelt at store delar av det norske bidraget til EØS-midlar går til støtte av kulturarv og miljøprosjekt, og atutvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt i kor storgrad det tener føremålet om utjamning i levekår.

D e n n e m e d l e m e n vil understreke at norske sty-resmakter heile tida har presisert at Noreg ikkje har eiformell plikt til å vidareføre ordninga med EØS-midlar.Noreg har framleis ikkje noka forplikting etter EØS-av-tala til å bidra økonomisk til EU-medlemsland.

D e n n e m e d l e m e n vil peike på at Riksrevisjo-nen i sin rapport frå 2013, Dokument 3:15 (2012–2013),skriv at det er usikkert i kor stor grad det kan dokumen-terast at dei norske EØS-midlane har medverka til sosialog økonomisk utjamning. D e n n e m e d l e m e n visertil at Senterpartiet i sitt alternative budsjett redusererløyvingane til EØS-midlar.

D e n n e m e d l e m e n understrekar at det er eigrunnleggjande oppgåve for ei kvar regjering og einkvar folkevald å sikre og styrke det norske folkestyret itråd med det norske folket si vilje. D e n n e m e d l e -m e n viser til at EU har inngått over 200 ordinære han-delsavtaler med land over heile verda. Desse avtalene ernormalt ikkje rammeavtaler for innføring av nytt EU-re-gelverk. EØS-avtala er på si side ei særordning i interna-sjonal målestokk, der ein part einsidig gjev opp sjølvrå-deretten for at begge partar skal få gjensidig tilgjenge tilmarknadene til kvarandre. Det finst i det heile tatt fådøme på tilsvarande avtaler i resten av verda.

KAP. 118 NORDOMRÅDETILTAK MV.

K o m i t e e n vil understreke at nordområdene erNorges viktigste utenrikspolitiske interesseområde.Nordområdepolitikken bidrar til å opprettholde Arktissom en fredelig og stabil region som er preget av godt in-ternasjonalt samarbeid og respekt for folkeretten. K o -m i t e e n støtter en nordområdepolitikk som vil sikretydelig nasjonal tilstedeværelse, bærekraftig forvaltningav naturressursene, styrking av miljøvernberedskapen,søk- og redning, utbygging av infrastruktur og ivareta-kelse av norske interesser.

K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår en sam-let bevilgning til nordområdetiltak på om lag 2 mrd.kroner i neste års statsbudsjett, hvilket er en reduksjonsett opp mot foregående år. Årsaken er i hovedsak utbe-talinger og ferdigstillelse av tre store byggeprosjekter i

2017, herunder det nye isgående forskningsfartøyetKronprins Haakon, som vil operere i de nordlige områ-dene av Barentshavet og Polhavet, nytt lokalsykehus iKirkenes og et nybygg for medisin og helsefag ved Nor-ges arktiske universitet (UiT).

K o m i t e e n viser til at det for tiden går godt i Nord-Norge, og regionen har et stort potensial for ytterligereverdiskapning. Det er i denne sammenheng positivt atregjeringen vil legge til rette for ytterligere vekst gjen-nom blant annet oppfølging av ny havstrategi, som blelansert i februar 2017, etablering av et kompetansesen-ter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø, samt andre til-tak for å styrke koblingen mellom kunnskap og næring.K o m i t e e n viser i den sammenheng til det pågåendearbeidet med å få på plass stabil kommunikasjon ogsånord for 72. breddegrad, og for å styrke tilkoblingen avfiberkabel til utlandet.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland og atomsikkerhet

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 331,9 mill. kroner for 2018,hvilket inkluderer innlemming av tilskuddsordningentil Nord-Kaukasus på 22,9 mill. kroner.

K o m i t e e n ser positivt på at regjeringen viderefø-rer tilskuddsordningene til Arktis 2030, Prosjektsamar-beid med Russland og atomsikkerhet på et høyt nivå.Disse tilskuddsmidlene er sentrale virkemidler fornorsk politikk i nordområdene og for Norges atomsik-kerhetspolitikk.

K o m i t e e n viser til at nordområdepolitikken skalunderstøtte norsk suverenitet og norske interesser, styr-ke samarbeid med sentrale land med interesser i Arktis,herunder Russland, samt styrke næringsutviklingen oggrunnlaget for samfunnsutvikling i nord.

K o m i t e e n støtter regjeringens arbeid med åfremme det norske engasjementet for samarbeid medandre arktiske stater og andre aktører med interesser iArktis. K o m i t e e n vil i denne sammenheng vise til atArktisk råd er det eneste politiske samarbeidsorganetmellom de åtte arktiske statene på regjeringsnivå. Rå-dets mandat er å bidra til bærekraftig utvikling og be-skyttelse av miljøet i Arktis. K o m i t e e n støtter regjer-ingens prioriteringer i nordområdepolitikken med ut-gangspunkt i den nye nordområdestrategien: «Nord-områdestrategi – mellom geopolitikk og samfunnsut-vikling», med hovedinnsatsområdene internasjonaltsamarbeid, næringsliv, kunnskap, infrastruktur, miljø-vern, sikkerhet og beredskap.

K o m i t e e n viser til at et fortsatt sterkt og kon-struktivt norsk engasjement utgjør et vesentlig norsk bi-drag internasjonalt. Den bekymringsfulle utviklingen iRussland de senere år har fortsatt, uten tegn til snarligforbedring i tilstanden innen demokratiutvikling, men-neskerettigheter og åpenheten i det sivile samfunn. Det


19Innst. 7 S – 2017–2018

russiske engasjementet flere steder i verden har utløsten alvorlig sikkerhetsrisiko som også har følger for Nor-ges forhold til Russland. K o m i t e e n mener det derforer viktig at Norge opprettholder og viderefører sitt sam-arbeid med Russland med et tett folk-til-folk-samarbeid,miljøforvaltning, ressursforvaltning, fremme av men-neskerettigheter, samt styrking av det sivile samfunn,helse, forskning og utdanning.

K o m i t e e n viser til at regjeringen følger opp dettearbeidet gjennom å fremme samarbeid på områdersom er viktige for begge land. Norge ønsker et bredtsamarbeid over grensen, og k o m i t e e n trekker frem atprosjektsamarbeid med Russland fra 2018 også vil om-fatte prosjektsamarbeid i Nord-Kaukasus.

K o m i t e e n viser til at prosjektsamarbeidet medRussland har bidratt til å utvikle norsk Russland-kom-petanse og legge grunnlag for fremtidige norsk-russiskenettverk for norske kunnskapsmiljøer.

K o m i t e e n viser til at de siste tjue år har mengdenusikret kjernefysisk avfall i Nordvest-Russland blitt re-dusert, og sikkerheten ved avfallslagre og atominstalla-sjoner har blitt styrket. Selv om de største utfordringenemed atomavfall i nordområdene er løst eller befinnerseg i en avsluttende fase, vil k o m i t e e n like fullt påpe-ke at det gjenstår mye arbeid før regionen og norsk ter-ritorium er utenfor fare for radioaktiv forurensning.Selv om hovedansvaret for lagring og sikring av radioak-tivt avfall påhviler russiske myndigheter, er det interna-sjonale samarbeidet viktig for å skape resultater og sikregod kontakt med russiske fagmyndigheter. K o m i t e e nmener det er i norsk interesse at det internasjonale en-gasjementet fortsetter, så lenge det er slike utfordringeri området.

Siden 2015 har en økende andel av midlene forhåndtering av radioaktiv forurensning blitt brukt iUkraina. K o m i t e e n støtter denne utviklingen, medhenvisning til at det er nødvendig både for landetsatomsikkerhet og for et tryggere Europa. Norges innsatsi Russland og Ukraina samordnes med prioriteringenetil andre samarbeidsland.

K o m i t e e n fremhever at regjeringens atomhand-lingsplan vil bli revidert høsten 2017 for en ny femår-speriode. Det legges opp til at innsatsen fortsatt skalvære konsentrert om de samme hovedsatsingsområde-ne, som er å redusere risikoen for ulykker og forurens-ning fra russiske kjernefysiske installasjoner, hindre atradioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie ogstyrke samarbeidslandenes forvaltnings- og tilsyns-myndigheter. I tillegg vil det være en prioritet å suppleredet bilaterale samarbeidet med Russland og Ukrainamed multilaterale samarbeidsformater. K o m i t e e n vilunderstreke at norsk innsats for atomsikkerhet og ikke-spredning er verdsatt internasjonalt og dermed viktigfor Norges omdømme i verden.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 41,4 mill. kroner for 2018.

K o m i t e e n ser positivt på at Norge deltar i et ufor-melt nordisk-etisk samarbeid om «Open GovernmentPartnership (OGP)»-spørsmål, og at Norge har en hand-lingsplan med tiltak innen utenriks- og utviklingspoli-tikk for fremme av ytringsfrihet og uavhengige medier,land-for-land-rapportering fra multinasjonale selskap-er og reelt eierskap. Alle medlemsland i OGP forplikterseg til å nedsette en plan med konkrete hovedmål. Pla-nen skal utarbeides i samarbeid med sivilt samfunn.K o m i t e e n viser til at Norges tredje arbeidsplan ble ut-arbeidet våren 2016, og inneholder i alt ni forpliktelser,herunder om tiltak i utenriks- og utviklingspolitikkenfor fremme av samarbeidets målsettinger.

K o m i t e e n ser positivt på at bevilgningen tilreformarbeidet i Europarådet fremholdes.

K o m i t e e n er kjent med utfordringene mellomden gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Ky-pros og støtter arbeidet med forsoningsprosjekter i regiav Institutt for fredsforsknings senter på øya.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Sosialistisk Venstreparti, viser til at tilskudd til opp-lysningsarbeid for fred under kap. 118 i forslaget tilstatsbudsjett for 2018 avvikles, og at dette opplysnings-arbeidet konsentreres tydelig om nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen, lagt til kap. 164ny post 75.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til støtteordningen Opplysningsar-beid for fred, som regjeringen foreslår avviklet fra 2018.D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis al-ternative budsjett for 2018, hvor ordningen foreslås vi-dereført med 5 mill. kroner.

K o m i t e e n støtter innsatsen for å bidra til interna-sjonal enighet og fremgang i nedrustnings- og ikke-spredningsarbeidet, spesielt innenfor NorNed-samar-beidet. K o m i t e e n viser i den anledning til regjering-ens mål om å styrke arbeidet med verifikasjon avkjernefysisk nedrustning, herunder støtte til fireparts-samarbeidet mellom Norge, Storbritannia, USA og Sve-rige, engasjement i det internasjonale partnerskapet forverifikasjon av nedrustning, og oppfølging av dennorsk-ledede FN-resolusjonen om nedrustning. K o -m i t e e n merker seg Norges innsats for å minimere bru-ken av høyanriket uran i sivil sektor, som et tiltak for åstyrke arbeidet med kjernefysisk sikkerhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e viser til at det humani-tære initiativet mot atomvåpen, som ble startet av Nor-

20 Innst. 7 S – 2017–2018

ge, har tilført sårt tiltrengt dynamikk, kunnskap ogdeltakelse i det multilaterale kjernefysiske nedrust-nings- og ikke-spredningsarbeidet. Initiativet ble dendirekte foranledningen til at FN tok et stort skritt i ar-beidet for en verden fri for atomvåpen, og i 2017 vedtokFN-traktaten som forbyr atomvåpen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norges rolle sompådriver i det internasjonale arbeidet for kjernefysisknedrustning og ikke-spredning må fortsette.

D i s s e m e d l e m m e r mener at selv om Norgesom NATO-land ikke ennå er i posisjon til å undertegneFN-traktaten som forbyr atomvåpen, bør vi ønske denvelkommen og støtte arbeid for å fremme den. Anmod-ningsvedtak nr. 623 av 26. april 2016 om kjernefysisknedrustning og ikke-spredning, samt Norges lojalitet tilen FN-ledet verdensorden og et regelbasert internasjo-nalt system, understreker norsk støtte til arbeid somstøtter opp om FNs arbeid for å avskaffe atomvåpen.

D i s s e m e d l e m m e r mener at midlene bør be-nyttes til norsk støtte til følgende gjensidig forsterkendeformål:

– Ytterligere forskning på og formidling av kunnskapom atomvåpens humanitære og utviklingsmessigekonsekvenser og atomvåpenrelatert risiko

– Sivilt samfunnsengasjement rundt atomvåpen– Styrking av utviklingslands kapasitet på og aktive

deltakelse i det multilaterale kjernefysiske nedrust-nings- og ikke-spredningsregimet

– FNs arbeid med å universalisere og iverksette FN-traktaten som forbyr atomvåpen, med mål om øktoppslutning om den norm som traktaten nedsetter

– Analyse og formidling av kunnskap rundt denbetydning FN-traktaten som forbyr atomvåpen, harfor NATO-land som ikke har atomvåpen, og hvor-dan de kan forholde seg til den

D i s s e m e d l e m m e r peker på at det er et para-doks at ODA-retningslinjene ikke tillater bruk av bi-standsmidler på arbeid med ikke-spredning ogkjernefysisk nedrustning, gitt at sammenhengen mel-lom utvikling og nedrustning er forankret i FN-paktensartikkel 26, understreket i FNs spesialsesjon om temaeti 1987 og stadfestet i årlige konsensusresolusjoner i FNsgeneralforsamling. Det er nødvendig å engasjere segglobalt og langsiktig hvis framskritt skal kunne skje pånedrustningsområdet. D i s s e m e d l e m m e r ber der-for regjeringen om å engasjere OECD/DAC i en dialogfor å finne en løsning på dette, slik at bevilgninger gittover denne posten, i framtiden kan rapporteres inn somnorsk bistand igjen.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føre-slår å øyremerke 5 mill. kroner til midlar til nedrustings-

arbeid, inkludert løyvingar til organisasjonane ICAN ogLeger mot atomvåpen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor det foreslås bevilget 40 mill. kroner påen ny post 72 på 02-området, med formål som skissertover.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak


K o m i t e e n viser til at regjeringen følger opp Paris-avtalen, som trådte i kraft i 2016, i tillegg til andre klima-tiltak gjennom bidrag til FNs klimakonvensjon, tekno-logisamarbeid, utfasing av subsidier til fossile brensler,forskning på klimafinansiering, samt norsk klimadiplo-mati. K o m i t e e n mener de norske bidragene er viktigefor å sikre global deltagelse og legitimitet til det interna-sjonale klimasamarbeidet, samt gi støtte til utviklings-land og oppfølging og kontroll av lands forpliktelser.K o m i t e e n vil fremheve at Det internasjonale energi-byrået (IEA) anslår at det foregår en gradvis nedgang isubsidier til konsum av fossile brensler, noe som er helti tråd med den norske strategien og innsatsen for inter-nasjonalt klimasamarbeid.

KAP. 119 GLOBALE SIKKERHETSTILTAK


K o m i t e e n ser at arbeidet med globale sikkerhets-utfordringer krever ressurser og vilje til langsiktig oghelhetlig tenkning og tilnærming. K o m i t e e n delerogså regjeringens vurdering av at globale sikkerhetsut-fordringer, som voldelig ekstremisme, terror, organisertkriminalitet, piratvirksomhet, digitale trusler, cyberkri-minalitet og spredning av masseødeleggelsesvåpen, ut-gjør en økende trussel mot Norge og norske interesser.

K o m i t e e n støtter regjeringens syn i at det er vik-tig å se utviklingspolitikk og sikkerhetspolitikk i sam-menheng, og vil spesielt trekke frem at Norge støtteropp under FNs generalsekretærs arbeid for å etablere enny antiterrorarkitektur i FN, med sikte på å få etablert eteget anti-terrorkontor direkte underlagt generalsekre-tæren.

Post 1 Driftsutgifter



21Innst. 7 S – 2017–2018

Post 70 Globale sikkerhetstiltak


KAP. 140 UTENRIKSDEPARTEMENTETS ADMINISTRASJON AV UTVIKLINGSHJELPEN

K o m i t e e n viser til at bevilgningen dekker drifts-utgifter til administrasjon av bistandsprosjekter ogutviklingstiltak i Utenriksdepartementet og ved uten-riksstasjonene, og har merket seg at ca. 40 prosent avutenrikstjenestens ansatte jobber med administrasjonav utviklingshjelpen. Dette er bevilgninger som define-res av OECDs DAC-komité som godkjent «offisiell utvik-lingshjelp» (ODA).

Kapittelet skal også dekke større utstyrsanskaffelserog vedlikehold. K o m i t e e n registrerer at post 45 økesfra 31,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2017 til 33,7mill. kroner i 2018, i det vesentlige som følge av prisjus-tering av Utenriksdepartementets driftsutgifter.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at det er dokumentert eit stort forbruk av kon-sulenttenester innan arbeidet med administrasjon avutviklingshjelpa. D e n n e m e d l e m e n viser til at Sen-terpartiet i sitt alternative statsbudsjett kuttar løyvinga-ne til administrasjon av utviklingshjelpa med 43 mill.kroner, med mål om å redusere den aukande bruken avkonsulenttenester.

KAP. 141 DIREKTORATET FOR UTVIKLINGSSAMARBEID (NORAD)

K o m i t e e n viser til at Norad har som hovedopp-gave å bistå Utenriksdepartementet og utenriksstasjo-nene med faglig rådgivning, kvalitetssikre bistanden ogforvalte tilskudd til langsiktig utviklingssamarbeid.

K o m i t e e n har merket seg at tverrgående hensynsom likestilling, menneskerettigheter og miljø/klimaskal ivaretas i alle relevante sammenhenger. Det sammegjelder bekjempelse av økonomiske misligheter. K o -m i t e e n vil vise til at kvinner og likestilling er en av ho-vedpilarene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, ogvil understreke betydningen av at det er tilstrekkeligmed ressurser på dette feltet for å kunne følge opp hand-lingsplan for kvinners rettigheter i utenriks- og utvik-lingspolitikken 2016–2020.

K o m i t e e n vil videre understreke betydningen avopplæring og veiledning og viser til anmodningsvedtaknr. 583, 2017, hvor

«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonenfor 2018 fremme forslag om å etablere en ny felles platt-form i Norad som skal formidle faglig rådgiving til fat-tige land innen utvalgte sektorer der Norge har særligkompetanse.»

K o m i t e e n registrerer at regjeringen vil arbeidefor å etablere rammene til en kunnskapsbank med insti-tusjonelt sete i Norad. K o m i t e e n imøteser orienterin-ger om fremdriften i arbeidet i perioden frem til anmod-ningsvedtaket kan anses gjennomført.

K o m i t e e n har merket seg at Norad skal bistå Kli-ma- og miljødepartementet i forvaltning i forbindelsemed skogsatsingen. K o m i t e e n merker seg videre atNorad får tilført driftsmidler fra kap. 1482 post 1 til dek-ning av driftsutgifter til dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , vil styrke forvaltningen og kvali-tetssikringen av norsk bistand gjennom å sikre ettilfredsstillende antall ansatte med bistandsansvar påambassadene, ikke minst i Afrika sør for Sahara og påstasjoner i sårbare stater med en betydelig bistandspor-tefølje. F l e r t a l l e t viser til budsjettavtalen mellomdisse partiene, hvor det er enighet om en økning av kap.141 post 1 Driftsutgifter under Norad med 10 mill. kro-ner for å kunne styrke bistandsforvaltningen. Den tota-le bevilgningen på posten blir dermed på 273,3 mill.kroner. F l e r t a l l e t understreker at det systematiskskal legges til rette for at Norad-ansatte får ansvar for ådrive bistandsforvaltning ved å tjenestegjøre ved nors-ke utenriksstasjoner.

KAP. 144 FREDSKORPSET

K o m i t e e n vil vise til at Fredskorpset bidrar til åskape utvikling ved å bringe folk sammen for å lære,dele og forstå. Fredskorpset tilrettelegger for utvekslingav unge mellom 18 og 35 år til land i Asia, Afrika og La-tin-Amerika.

Fredskorpsets mål er å bidra til å utvikle og styrke si-vile samfunn i utviklingsland. K o m i t e e n har merketseg at Fredskorpset legger vekt på menneskerettigheter,miljø og klima, kjønnsperspektiv og funksjonshemme-de i sine prosjekter. K o m i t e e n viser videre til at Fred-skorpset i 2018 skal ha fokus på kunnskaps- og program-utvikling gjennom samarbeidsprosjekter med andre


Utgifter I tusen kronerSaldert budsjett 2017 266 758Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 263 869 Utgifter I tusen kroner

Saldert budsjett 2017 45 886Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 56 316

22 Innst. 7 S – 2017–2018

aktører innenfor internasjonal frivillighet og partner-skap i inn- og utland.

K o m i t e e n mener at Fredskorpset representereren unik modell der gjensidig utveksling brukes til åfremme utvikling og samfunnsendringer. Fredskorpsetskal både bidra til utvikling i land i sør og bedre kunn-skapen i Norge om utviklingsland.

K o m i t e e n registrerer at Fredskorpset tar sikte påå utarbeide en ny treårig strategi, og at innsatsen for åsikre effektiv og forsvarlig drift, høy kvalitet i forvaltningav tilskuddsordningene og god internkontroll viderefø-res.

K o m i t e e n viser til at regjeringen i juni 2017 be-sluttet at Fredskorpset skal flytte til Førde i 2018, og re-gistrerer at økningen i bevilgningen med 10,4 mill. kro-ner i hovedsak er knyttet til engangskostnader ved flyt-tingen.

KAP. 150 BISTAND TIL AFRIKA

K o m i t e e n viser til at Afrika sør for Sahara omfat-ter mange av verdens aller fattigste land, men har mer-ket seg at det i de siste tiårene har vært flere positiveutviklingstrekk. K o m i t e e n vil særlig framheve betyd-ningen av at Afrika sør for Sahara i tiden mellom 1990og 2015 gjorde store framskritt innen utdanning og hel-se. Andelen barn som skrives inn i grunnskolen, ble øktfra 52 til 80 pst. i denne perioden. Andelen av barn somdør før de fyller fem år, har sunket med over 50 pst. An-delen av mødre som dør i barsel, er redusert med nær 50pst. de siste to tiårene. K o m i t e e n konstaterer at den-ne framgangen innen folkehelse og utdanning er sværtviktig, fordi den redder liv, øker livskvalitet og øker denunge generasjons muligheter til å oppnå og skape enbedre framtid. Den betydelige framgangen for sentraletusenårsmål har etter k o m i t e e n s syn blitt fremmet avpolitiske reformer, landenes egen ressursmobiliseringog internasjonal bistand.

K o m i t e e n vil samtidig understreke at framgan-gen har kommet fra et svært lavt utgangspunkt. Halv-parten av de ekstremt fattige i verden befinner seg i Afri-ka sør for Sahara, og 70 pst. lever på under 3,10 dollar pr.dag, mens 35 pst. er analfabeter. Store grupper blir syste-matisk fanget i fattigdom. Dette gjelder mange kvinner,mennesker som lever på landsbygda, etniske minorite-ter, migranter, flyktninger og de som lever i områdermed konflikt.

K o m i t e e n har merket seg at nyere prognoser vi-ser at stadig flere av verdens ekstremt fattige vil finnes iAfrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste

landene vil falle enda lengre etter om utviklingen fort-setter som i dag. K o m i t e e n viser i denne sammen-heng til Stortingets vedtak nr. 578, 18. april 2017, hvordet heter

«Stortinget ber regjeringen i kommende bistands-budsjett sikre at andelen som går til de minst utvikledelandene ikke synker og at innsatsen for å bistå landenemed de største utviklingsutfordringene, som flere land iAfrika sør for Sahara, økes.»

og understreker viktigheten av at dette vedtaket vilbli fulgt opp i budsjettet for 2018 og de kommende bud-sjett i denne stortingsperioden.

K o m i t e e n vil videre understreke betydningen avden enorme utfordring som ligger i at mange, ikke minsti den yngre generasjon, savner jobbmuligheter i et regu-lært arbeidsmarked i Afrika sør for Sahara. Store folke-grupper lever i kronisk fattigdom på grunn av lav øko-nomisk vekst, liten sosial mobilitet og ekstrem ulikhet.Politisk ustabilitet, undertrykkende styresett eller vol-delige konflikter hindrer mange i å komme varig ut avfattigdom. I noen områder lever folk med risiko for å blioffer for angrep fra ekstreme terrorgrupper. Slike livsvil-kår driver millioner av mennesker på flukt. Andre velgerå emigrere i jakten på arbeid og inntekt.

K o m i t e e n mener denne situasjonen viser nød-vendigheten av langsiktig innsats for økonomisk og so-sial utvikling, for konfliktløsning og for politiske refor-mer som fremmer demokrati, menneskerettigheter ogrettsstatlige prinsipper. Det må skapes en bærekraftigog inkluderende vekst som bidrar til jobbskaping ogkommer hele befolkningen til gode. FNs nye bære-kraftsmål, som forplikter både utviklingsland og indus-triland til en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, be-kjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030,gir etter k o m i t e e n s syn en viktig, felles plattform idette arbeidet.

K o m i t e e n har merket seg at Verdensbanken an-ser at Afrika er i behov av reformer som legger til rettefor private investeringer, utvikling av lokale markeder,bedre offentlige tjenester og infrastruktur samt styrkingav nasjonal ressursmobilisering. K o m i t e e n under-streker viktigheten av at norsk bistand bidrar til mobili-sering av lokale ressurser, og at Norge oppfyller sine for-pliktelser fra Addis Tax Initiative 2015 om å doble støt-ten til teknisk skattebistand innen 2020.

K o m i t e e n viser til at landbruket er en hoved-næring i Afrika sør for Sahara. 60 pst. av afrikanske ar-beidere, hvorav mange er kvinner, er sysselsatt i land-bruket. I mange av de fattigste landene er rundt 70 pro-sent sysselsatt i landbruket. Økt produktivitet i landbru-ket er derfor viktig både for økonomisk vekst og for å be-kjempe fattigdom. K o m i t e e n viser til atmatproduksjonen på det afrikanske kontinentet erhardt rammet av klimaendringer, og vil understreke at


23Innst. 7 S – 2017–2018

klimatilpasset landbruk er avgjørende for mange afri-kanske land og må også stå sentralt i norsk bistand tilnæringsutvikling i regionen. K o m i t e e n forutsetter atinnsatsen for et mer klimarobust og produktivt land-bruk og økt matsikkerhet i denne delen av Afrika styr-kes.

K o m i t e e n understreker viktighetene av atutviklingssamarbeidet, uavhengig av tematikk og sek-tor, er rettighetsbasert med vekt på deltakelse, ansvar-lighet og ikke-diskriminering. Hvert lands menneske-rettighetsforpliktelser må utgjøre grunnlaget for dialogog samarbeid.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , vil i samsvar med budsjettavtalenøke bevilgningen til kap. 150 post 78 med 400 mill. kro-ner og forutsetter at økningen i all hovedsak benyttes tilå styrke utdanningstilbudene, helsesystemene samtjordbruket og matsikkerheten i denne regionen. Dentotale bevilgningen på posten blir dermed på 2 728,6mill. kroner. F l e r t a l l e t legger til grunn at økningenprimært vil gå til prioriterte partnerland i regionen.F l e r t a l l e t understreker at norsk bistand skal bidra tilat mottaker- og partnerland på sikt kan klare seg utenbistand.

F l e r t a l l e t er kjent med at organisasjonen MercyShips driver sykehusskip som møter det akutte behovetfor kirurgi hos mennesker langs kysten av Afrika, særligVest-Afrika. Mercy Ships er politisk og religiøst uavhen-gig og har årlig over 1 200 frivillige som arbeider på ski-pene. Behandlingen er gratis. Organisasjonen driverlandbaserte opplæringsstasjoner innen bl.a. jordbruk,mental helse, tannlegetjenester og opplæring av lokalthelsepersonell for å sikre en bærekraftig oppbygging avkapasiteten. F l e r t a l l e t viser til at det nå er satt i ganginnkjøp av enda et nytt sykehusskip, som skal bidra til atenda flere får hjelpen de trenger. Forventet levering er islutten av 2018, og utrustning av sykehuset og opplæ-ringssenteret om bord ferdigstilles i første del av 2019.F l e r t a l l e t stiller seg positive til å styrke helse- og syke-hustilbudet i de vanskeligst stilte land i Afrika og menerbidrag til Mercy Ships fra norsk side bør vurderes i etslikt perspektiv.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett viløyremerke minst 20 pst. av løyvingane til bilateral bi-stand til landbruksbistand. D e n n e m e d l e m e n mei-ner at ein større del av bistanden til Afrika må nyttast tilå sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte tillandbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i ru-rale område må gjevast auka prioritet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e er kritisk tilat Norge i så stor grad bidrar med bistand til Etiopia, et

autoritært land hvor regimet tidligere har brukt bistandsom et middel til å undertrykke opposisjonen. Derforønsker d e t t e m e d l e m å vise til Venstres alternativebudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen tilEtiopia med 50 mill. kroner, til fordel for bistand til Tu-nisia.

KAP. 151 BISTAND TIL ASIA

K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2017–2018). K o m i -t e e n merker seg at Asia som region har opplevd en be-tydelig økonomisk vekst de siste årene, til tross for denøkonomiske krisen i verden. K o m i t e e n har merketseg den positive utviklingen og at mange av landene i re-gionen har gått fra å være lavinntektsland til å få statussom mellominntektsland, og at tusenårsmålet om halv-ering av fattigdom innen 2015 er nådd i Øst-Asia og Stil-lehavsområdet. K o m i t e e n merker seg at på tross avden økonomiske veksten har regionen fortsatt noen avverdens fattigste land, og at selv i de landene som harhøy økonomisk vekst, øker forskjellen mellom den rikeog den fattige delen av befolkningen.

K o m i t e e n noterer at bistanden til Asia er konsen-trert om fire partnerland: Afghanistan, Nepal, Myanmarog Indonesia. K o m i t e e n merker seg videre at partner-landene Afghanistan, Nepal og Myanmar er i en situa-sjon med konflikt eller postkonflikt. K o m i t e e n mer-ker seg videre at bistanden til Myanmar og Indonesiahar et særlig fokus på forvaltning av naturressurser somskog og hav.

K o m i t e e n merker seg at i tillegg til bistanden tilpartnerland vil også andre fattige land og mellominn-tektsland i regionen med en stor fattig befolkning mottanorsk bistand.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til f l e r t a l l e t s generellemerknad med de samlede omprioriteringer for bi-standsbudsjettet, som blant annet innebærer en priori-tering av kampen mot fattigdom i Afrika sør for Sahara,sivilt samfunn og matvaresikkerhet og klimatilpassetlandbruk, mens veksten under kap. 151 post 78 Bistandtil Asia reduseres med 30 mill. kroner. Den totale bevilg-ningen på posten blir dermed på 786,5 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til budsjettavtalen mellom dissepartiene, jf. Innst. 2 S (2017–2018), og fremhever følgen-de anmodningsvedtak:


24 Innst. 7 S – 2017–2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at en tilstrekkeliggrad av bistanden til Myanmar går til humanitære tiltakfor fordrevne rohyingaer.»

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føre-slår å auke løyvingane til mellom anna humanitær bi-stand, FN sin høgkommissær for flyktningar, siviltsamfunn, matsikkerheit og klimatilpassa landbruk ogkvinner sine rettar. D e n n e m e d l e m e n viser til atSenterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å reduse-re løyvingane til bistand til Asia med 40 mill. kroner.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet i sittalternative budsjett vil øyremerke minst 20 pst. av løy-vingane til bilateral bistand til landbruksbistand. D e n -n e m e d l e m e n meiner at ein større del av bistandentil Asia må nyttast til å sikre auka og berekraftig matpro-duksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre or-ganisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

KAP. 152 BISTAND TIL MIDTØSTEN OG NORD-AFRIKA

K o m i t e e n registrerer at de humanitære og sikker-hetspolitiske ringvirkningene av den turbulente utvik-lingen i Midtøsten og Nord-Afrika har nødvendiggjortet stadig bredere norsk engasjement i regionen. K o m i -t e e n slutter seg til de skisserte målene for Norges enga-sjement i regionen: å bringe stater ut av konflikt, hindrestater i å bryte sammen og redusere sårbarhet. I situasjo-ner preget av sårbarhet, flukt og migrasjon er kvinnerekstra utsatt for diskriminering og overgrep. Religion,kultur og tradisjon brukes som unnskyldning for kvin-nediskriminering. K o m i t e e n vil understreke betyd-ningen av at norsk utviklingsinnsats i regionen fremmerlikestilling og kvinners rettigheter. Utviklingsbistandenmå også omfatte demokratiseringstiltak og menneske-rettigheter, godt styresett og rettsstatsprinsipper.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til f l e r t a l l e t s generellemerknad med de samlede omprioriteringer for bi-standsbudsjettet, som blant annet innebærer en priori-tering av kampen mot fattigdom i Afrika sør for Sahara,sivilt samfunn og matvaresikkerhet og klimatilpassetlandbruk, mens veksten under kap. 152, post 78 Bi-stand, til Midtøsten og Nord-Afrika reduseres med 120mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten blir der-med på 606 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til at

regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) side 187 sier at detikke er «i tråd med norsk politikk å støtte organisasjo-ner som har uttrykt hovedformål å fremme BDS-kam-panjen (boikott, desinvesteringer og sanksjoner)».Regjeringen presiserer videre at den er imot boikott,som skaper avstand, og at den i stedet tror på dialog ogsamarbeid. D i s s e m e d l e m m e r viser til at BDS i dager en stor global bevegelse hvor både fagforeninger,akademikere, kirkesamfunn og andre sivilsamfunnsor-ganisasjoner er tilsluttet. D i s s e m e d l e m m e r menerregjeringen ikke skal ekskludere organisasjoner somhar uttrykt støtte til BDS fra sine støtteordninger for ut-vikling i Palestina.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil øy-remerke minst 20 pst. av løyvingane til bilateral bistandtil landbruksbistand. D e n n e m e d l e m e n meiner atein større del av bistanden til Midtausten og Nord-Afri-ka må nyttast til å sikre auka og berekraftig matproduk-sjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andreorganisasjonar i rurale område må gjevast auka priori-tet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e er glad forat regjeringen har prioritert Tunisia som mottakslandfor norsk bistand. Tunisia er et skjørt demokrati med enutfordrende økonomisk situasjon, lokalisert i en turbu-lent region med en rekke autoritære nabostater. Norskebistandsmidler kan understøtte den positive, demokra-tiske utviklingen. D e t t e m e d l e m ønsker i dennesammenheng å vise til Venstres alternative budsjett, derdet ble foreslått å omprioritere 50 mill. kroner fra støt-ten til Etiopia til fordel for Tunisia.

KAP. 153 BISTAND TIL LATIN-AMERIKA

K o m i t e e n viser til at av Latin-Amerikas 33 landklassifiseres 28 som mellominntektsland, 4 som høy-inntektsland og kun ett (Haiti) som lavinntektsland.K o m i t e e n registrerer videre at Latin-Amerika er tilba-ke til «normalen» og fortsatt har en stabil økonomiskvekst på noen få prosent per år.

K o m i t e e n registrerer at Haiti, som det fattigstelandet på den vestlige halvkule, er preget av gjentaken-de naturkatastrofer som jordskjelv, orkaner, tørke ogflom som bidrar til å svekke utvikling og vekst. K o m i -t e e n er derfor enig i at bistanden må vinkles inn motde underliggende årsaker til fattigdom og å forebyggeutfallet av naturkatastrofer samt styrke verdikjedeninnenfor landbruk og fiske. K o m i t e e n registrerer at



25Innst. 7 S – 2017–2018

det foreslås at 40 mill. kroner i dette kapittelet øremer-kes Haiti.

K o m i t e e n vil understreke at ytrings- og samlings-frihet er under press på flere områder, og at kvinners re-produktive helse står svakt, og at vold mot kvinner er etbetydelig problem. K o m i t e e n mener imidlertid atfredsavtalen i Colombia er et lyspunkt for regionen, ogk o m i t e e n merker seg at regjeringen vil følge opp av-taleverket med å øremerke 50 mill. kroner over kap. 153post 78.

K o m i t e e n viser til at Latin-Amerika har så godtsom universell tilgang på grunnutdanning, selv om kva-liteten er varierende. Det er imidlertid bekymringsfulltat yrkesutdanningen er svært begrenset, og at store ung-domskull ikke har den kompetansen som er etterspurt,for å fremme økonomisk vekst og utvikling av et bære-kraftig samfunn. Derfor mener k o m i t e e n at det er vik-tig at norsk støtte til Haiti fokuserer på å forbedre tilbu-det på grunn- og yrkesskolenivå samt videreutdanningav lærere.

K o m i t e e n er enig i at bistanden til regionen overkap. 153 post 78 tilgodeser tiltak innen utdanning, men-neskerettigheter og naturressursforvaltning.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til f l e r t a l l e t s generellemerknad med de samlede omprioriteringer for bi-standsbudsjettet, som blant annet innebærer en priori-tering av kampen mot fattigdom i Afrika sør for Sahara,sivilt samfunn og matvaresikkerhet og klimatilpassetlandbruk, mens veksten under kap. 153, post 78 Bistandtil Latin-Amerika, reduseres med 60 mill. kroner. Dentotale bevilgningen på posten blir dermed på 130 mill.kroner.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett viløyremerke minst 20 pst. av løyvingane til bilateral bi-stand til landbruksbistand. D e n n e m e d l e m e n mei-ner at ein større del av bistanden til Latin-Amerika månyttast til å sikre auka og berekraftig matproduksjon.Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisa-sjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e viser tilVenstres alternative budsjett, der det foreslås å kutte fo-reslått økt regionbevilgning til Latin-Amerika med 90mill. kroner. Dette kuttet foreslås i Venstres alternativestatsbudsjett for å kunne prioritere annen bistand ogmå sees i sammenheng med regjeringens forslag om åøke regionalbevilgningen for Latin-Amerika fra 100mill. kroner til 190 mill. kroner.

KAP. 160 SIVILT SAMFUNN OG DEMOKRATIUTVIKLING

K o m i t e e n merker seg at regjeringa i Prop. 1 S(2017–2018) føreslår å løyve 2 191,8 mill. kroner til kap.60 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, og at postenvert føreslått redusert nominelt med 47,7 mill. kronersamanlikna med saldert budsjett 2017.

K o m i t e e n peikar på at støtta via sivilt samfunngår til fleire hundre organisasjonar i utviklingsland.Desse organisasjonane arbeider dagleg med mellomanna menneskerettar, likestilling, matsikkerheit, helse,utdanning og klimatilpassing. Dei er med på å byggjeopp demokratiske strukturar og kjempar mot fattigdomi praksis.

K o m i t e e n peikar på at mange av dei sivile organi-sasjonane som tek imot norsk bistand, arbeider i landder menneskerettar står svakt. Innbyggjarane i desselanda er ofte sårbare for klimaendringar og andre kriser.Eit sterkt og uavhengig sivilt samfunn er viktig for de-mokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

K o m i t e e n understreker tydinga av eit sterkt sivil-samfunn for demokratiutvikling. Eit sterkt sivilt sam-funn bidreg til demokrati i seg sjølv, i tillegg til å leggje tilrette for at ulike grupper i samfunnet i større grad blirdelaktige i den politiske prosessen. Dette gjeld i Noreg,samstundes som det er særleg aktuelt i dei landa somikkje har eit demokratisk styresett. Utan eit sterkt siviltsamfunn i land med autoritært styre blir ikkje berre denfaktiske påverknaden frå ulike grupper i samfunnetmindre, men håpet om ei demokratisk utvikling i åraframover vil også svekkast.

K o m i t e e n viser til at støtta via sivilt samfunn harvist seg minst like effektiv som annan bistand. Støtta harogså vore underlagt meir systematiske faglege vurderin-gar og er under streng kontroll med tanke på effektivi-tet, resultat og korrupsjonssikring.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , har merket seg at det er enkelte utfordringerknyttet til Norads støtteordning og de øremerkede mid-lene som Norad forvalter, som går på at kravene til part-nere i sør kan utelukke viktige aktører ogendringsagenter, og at rammeverket ikke er godt noktilpasset partnere som jobber med en slik sensitiv pro-blematikk i land med stadig redusert plass for sivil-samfunnet. Dette gjelder blant annet krav tilorganisasjonsform, lokal forankring og transparenssom kan by på problemer for partnerorganisasjoner


26 Innst. 7 S – 2017–2018

som lever under stor risiko, og er avhengig av å gå undermyndighetenes radar.

F l e r t a l l e t er opptatt av at prosjekt og tiltak skalha god kvalitet og forvaltning, og at partnere skal kunneargumentere for hva de vil oppnå og hvordan, og kunnevise til resultater. Samtidig vil disse medlemmene be re-gjeringen se nærmere på hvordan Norads støtteordnin-ger er tilpasset organisasjonene innenfor dette feltet, ogom det er rom for å tilpasse kravene og øke fleksibilite-ten, slik at man kan støtte opp under viktige og gode til-tak som ellers faller utenfor. Herunder bør det også vur-deres om det er hensiktsmessig å la deler av bevilgnin-gen administreres direkte fra Utenriksdepartementet.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y -r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellom dissepartiene, der det ble enighet om en økning av bevilgnin-gen under kap. 160 post 70 med 100 mill. kroner. Dentotale bevilgningen på posten blir dermed på 2 127,5mill. kroner. D e t t e f l e r t a l l e t mener sivilt samfunnkan spille en viktig rolle på mange områder, blant annetutviklingen av demokrati, styresett og menneskerettig-heter, herunder bekjempelse av korrupsjon og makt-misbruk. D e t t e f l e r t a l l e t vil framheve siviltsamfunns innsats for å organisere vanskeligstilte grup-per og fremme av kunnskap om og arbeid for å sikre de-res rettigheter bedre.

D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at det i utlysnin-gen for informasjonsstøtte i 2018 ikke ble stilt krav omegenandel for 2018. Fristen for søknader gikk ut 1. okto-ber 2017. D e t t e f l e r t a l l e t finner det ikke riktig åendre forutsetningene etter at søknadsfristen er gått ut,og krav om egenandel på 10 pst. innføres derfor ikke for2018. D e t t e f l e r t a l l e t vil, når det gjelder denne støt-teordningen, presisere «Formålet med bevilgningenskal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse,kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske te-maer» i samsvar med Stortingets føringer, senest i Innst.7 S (2016–2017). D e t t e f l e r t a l l e t går inn for at de-mokratistøtten opprettholdes innenfor en ramme påom lag 10 mill. kroner. D e t t e f l e r t a l l e t merker seg atregjeringen er enig i at «bærekraftig naturressursforvalt-ning og åpenhet om kapitalstrømmer» gjenopprettessom et mål for sivilsamfunnsbevilgningen.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til budsjettavtalen mel-lom disse partier, hvor arbeidet med tros- og livssynsfri-het til beste for religiøse minoriteter styrkes over flerebudsjettposter. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at over 70pst. av verdens befolkning lever i land der tros- og livs-synsfriheten er begrenset, og at religiøse minoriteter erblant de mest sårbare i krig og konflikt. D e t t e f l e r -t a l l e t vil spesifisere at trosfrihet også må forstås somretten til ikke å ha en religion og retten til å konvertere.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i understrekar atNoreg må støtte opp om oppbygginga av nasjonalstatarsom vert styrt gjennom eit levande folkestyre og desen-tralisering av makt. Spreiing av makt føreset eit aktivt si-vilt samfunn i kvart land. Mange av dei storedemokratiske reformene verda har opplevd, har hattsitt utspring i arbeid i sivile organisasjonar. Eit døme frånyare tid er kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia, somblei tildelt Nobels fredspris i 2015. D e s s e m e d l e m e -n e peikar på at me i fleire land diverre ser ei sterkare av-grensing i rettane og handlingsrommet tilsivilsamfunnet. Dette må takast på alvor, og Noregsstøtte til sivilsamfunnet er særs viktig.

D e s s e m e d l e m e n e viser til det omfattande ogviktige arbeidet som vert gjort av ulike grasrotorganisa-sjonar, både i Noreg og i mottakarlanda. Bistandsarbeidsom vert gjort på frivillig basis i Noreg, er svært viktigbåde i høve til kunnskapsformidling og for gjevarviljen iNoreg. D e s s e m e d l e m e n e viser til at ein heile tidamå arbeide for å kvalitetssikre støtta som vert gjeve tilalle mottakarar av norsk bistand. Dette vil måtte inne-bere eit visst byråkrati. D e s s e m e d l e m e n e under-strekar at ein samstundes må sikre at ein ikkje innførereit skjemavelde som nærast berre store bistandsorgani-sasjonar klarar å etterleve. D e s s e m e d l e m e n e pei-ker vidare på at ein ikkje må konsentrere og sentraliseresamarbeidet med dei frivillige organisasjonane til berredei store organisasjonane, slik at den omfattande inn-satsen, perspektiva og mangfaldet ved grasrotorganisa-sjonar som til dømes Namibiaforeninga ikkje vertverdsett.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at målsettingene forpost 70 sivilt samfunn, i tidligere år har inkludert målet«bærekraftig naturressursforvaltning og åpenhet omkapitalstrømmer». D i s s e m e d l e m m e r viser til at fle-re høringsinstanser advarer mot å fjerne denne målset-tingen, både fordi miljø og naturressursforvaltning hen-ger tett sammen med langsiktig utvikling, og også fordidet kan føre til mindre støtte til sivilsamfunn som av-dekker korrupsjon og holder myndigheter ansvarligefor kapitalflukt, slik at de skattlegger selskaper og fårviktige inntekter til omfordeling. D i s s e m e d l e m -m e r mener målsettingen bør inkluderes i tillegg til deandre som er nevnt i budsjettproposisjonen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til informasjonsstøt-ten som siden 2015 har vært bevilget fra denne posten,og regjeringens forslag om å innføre egenandel for ord-ningen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at en egenandelvil ramme de minste organisasjonene mest, som utgjøren tredel av støttemottakerne. D i s s e m e d l e m m e rmener egenandelen for støtte over denne ordningenikke bør innføres.

27Innst. 7 S – 2017–2018

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil re-versere heile regjeringa sitt føreslåtte kutt i støtta til si-vilt samfunn, og aukar denne posten med 48 mill.kroner, samanlikna med regjeringa sitt føreslåtte bud-sjett.

D e n n e m e d l e m e n viser til FN sitt berekraftsmålnr. 2, som seier at ein skal utrydde svolt, oppnå matsik-kerheit og betre ernæring og fremje berekraftig land-bruk. D e n n e m e d l e m e n understrekar at det trengstei auka satsing på mattryggleik og klimatilpassa land-bruk. D e n n e m e d l e m e n viser til Senterpartiet sittalternative budsjett, der det vert øyremerka 70 mill. kro-ner meir av støtta til sivilt samfunn til landbruksbistandog til bonde- og landbruksorganisasjonar samt nettverksom medverkar til å styrkje eit berekraftig, klimavenleglandbruk i mottakarlanda.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartietgjennom sin bistandspolitikk arbeider for å styrkjekvinner sine rettar. Å styrkje kvinner sine rettar og betrelikestillinga i fleire mottaksland er eit mål i seg sjølv.D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet i sitt al-ternative budsjett føreslår å øyremerke 30 mill. kronermeir av løyvingane til sivilt samfunn til organisasjonarsom arbeider for likestilling.

D e n n e m e d l e m e n viser til at informasjonsstø-naden frå Norad har vore ein viktig mekanisme for å sik-re ein informert opinion og kritisk debatt. Stønaden hartidlegare hatt ei eiga øyremerking i budsjetta, mens detno er baka inn i kapittelet om sivilt samfunn. Senterpar-tiet vil øyremerke minimum 70 mill. kroner til informa-sjonsstønaden. Senterpartiet vil heller ikkje støtte denføreslåtte eigenandelen på denne type arbeid.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor post 70 foreslås økt med 180 mill.kroner, og hvor 80 mill. kroner øremerkes informa-sjonsstøtten.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e er bekym-ret for innvirkningen av foreslåtte kutt på støtten tilsivilsamfunn i regjeringens budsjettforslag, spesielt fo-reslåtte kutt i informasjonsstøtten og demokratistøt-ten.

D e t t e m e d l e m er overbevist om at sivilsamfunnspiller en viktig rolle i å forme norsk utenriks- og utvik-lingspolitikk. En del av støtten til sivilsamfunn har hittilgått til demokratistøtten. Ordningen har i det siste værtunderutnyttet, fordi kravene til dokumentasjon og ad-ministrasjon har vært for tunge, spesielt for ungdoms-partiorganisasjoner. D e t t e m e d l e m viser til Venstresalternative budsjett, der det ble foreslått å opprettholde8 mill. kroner til demokratistøtten, på betingelse av atdemokratistøtten evalueres og endres slik at det skal bli

enklere for politiske partier og deres ungdomsorganisa-sjoner å administrere og gjennomføre prosjekter underordningen. D e t t e m e d l e m viser også til at forslagetpå Venstres alternative budsjett foreslo å øremerke 2mill. kroner av demokratistøtten til bærekraftmidler forungt sivilt samfunn.

KAP. 161 NÆRINGSUTVIKLING

K o m i t e e n viser til at formålet med den foreslåttebevilgningen er å styrke privat sektor for å redusere fat-tigdom gjennom økonomisk utvikling og bærekraftigearbeidsplasser. Ifølge Verdensbanken vil det være be-hov for å etablere 40 millioner nye arbeidsplasser hvertår de neste årene for å integrere de store ungdomskulle-ne i utviklingsland i arbeidsmarkedet. Ni av ti jobberskapes i privat sektor i utviklingsland, og k o m i t e e nmener at det er viktig at Norge bidrar til å skape noen avdisse jobbene.

K o m i t e e n støtter økt bruk av strategisk partner-skap med næringslivet, der det er naturlig, for å støtte lo-kalt entreprenørskap, og mener det er viktig at prioritetgis til tiltak der det er sammenfallende interesser mel-lom privat sektor lokalt og norsk næringslivs kompe-tanse, teknologi og tilstedeværelse. K o m i t e e n under-streker samtidig at næringslivet må ta samfunnsansvar,og følge internasjonale standarder og beste praksis.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen foreslår ennær dobling av midlene som skal gå til ulike tiltak ogprogrammer for utvikling av partnerskap og samarbeidmed privat sektor, deriblant den nye konkurransebaser-te tilskuddsordningen for næringslivet.

K o m i t e e n merker seg også at regjeringen foreslårå sette av inntil 500 mill. kroner over fem år til den søk-nadsbaserte tilskuddsordningen for yrkes- og fagutdan-ning, som tar utgangspunkt i næringslivets behov. K o -m i t e e n viser til at behovet for yrkesfaglig opplæring erstor i mange utviklingsland, og mener at det er viktig åvære med å bygge opp lokal kompetanse.

K o m i t e e n viser til at Norfund er et sentralt virke-middel i norsk bistand for økt næringsutvikling og jobb-skaping i privat sektor i fattige land, og ser at regjeringenstyrker Norfund ytterligere i 2018.

K o m i t e e n peker på at tilføring av kapital i formav lån og investeringer er en forutsetning for økonomiskvekst, og støtter at Norfund tar risiko i krevende marke-der og investerer der få andre gjør det, innenfor forny-bar energi, finans, små og mellomstore bedrifter oglandbruk.


28 Innst. 7 S – 2017–2018

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til en eva-luering av Norfund og andre nordiske fond,«Investments in Sustainable Development» fra 2016.Rapporten vurderte rapporteringsrutinene til Norfundog andre lignende nordiske fond. Mens Norfund komgodt ut på flere punkt, som deres relativt aktive ei-erskapspolitikk og at de har en mer aktiv politikk ennandre fond hva gjelder kapitalflukt, inneholdt rapport-en også flere kritiske merknader. Norfund ble kritisertfor ikke å ha en systematisk tilnærming til rapporteringav hvordan ulike menneskerettighetskonvensjoner blefulgt opp i deres investeringer, de manglet en konkretpolicy for å følge opp FNs klimakonvensjoner i sine in-vesteringer, og de manglet rutiner for å sikre at investe-ringene bidrar til bærekraftig utvikling. Norfund har,ifølge rapporten, i for liten grad hatt mål som er sam-stemte med FNs utviklingsmål, og er for fokusert påenkle, kvantifiserbare kriterier. For eksempel rapporte-res sysselsatte i selskaper hvor Norfund er inne på eier-siden, men uten å se om dette er anstendige jobber, omjobbene bidrar til bærekraftig utvikling. Rapporten pe-ker på at flere av de andre nordiske fondene hadde bed-re rutiner på flere av disse feltene, og rapporten haddemange konkrete anbefalinger til Norfund om hvordande kunne forbedre rapporteringsrutiner for i større gradå støtte opp om en bredere utviklingsagenda og gjøredet mulig å undersøke den faktiske utviklingseffektenav investeringene i fondet. Det er avgjørende at Nor-fund opererer på en måte som er samstemt med restenav utviklingspolitikken.

D i s s e m e d l e m m e r mener utviklingseffekten avNorfund og satsingen på næringsutvikling ikke er godtnok dokumentert, og mener denne bør reduseres inntilen større evaluering er gjort og retningslinjene er end-ret.

KAP. 162 OVERGANGSBISTAND/SÅRBARE STATER OG REGIONER

K o m i t e e n viser til at land og regioner som er ram-met av konflikt og langvarige humanitære kriser, i øken-de grad også preges av ekstrem fattigdom. K o m i t e e nunderstreker at for å nå målsettingen i 2030-agendaenom at ingen skal utelates, er det behov for en målrettetbistand som prioriterer de landene som er mest utsatt ihenhold til OECDs sårbarhetskriterier.

K o m i t e e n viser til at å bidra til stabilitet og bedretstyresett i sårbare stater krever langsiktig innsats, polit-isk engasjement og vilje til å ta risiko. Dette gjelder sær-

lig arbeid for å styrke statlige institusjoner. K o m i t e e nanser at Norge bør være beredt til en slik innsats.

K o m i t e e n understreker viktigheten av at detverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk: antikor-rupsjon, menneskerettigheter, kvinners rettigheter oglikestilling, klima og miljø også gjelder for innsats i sår-bare stater og regioner.

K o m i t e e n anser at overgangsbistanden må inn-rettes slik at den bidrar til å bedre overgangen mellomhumanitær og langsiktig bistand, samt bidrar til kapasi-tetsbygging av lokale og nasjonale organisasjoner for åstyrke deres motstandskraft og responskapasitet og leg-ge grunnlag for økonomisk, sosial og politisk utvikling.

K o m i t e e n støtter vektleggingen av å forebyggekriser, framfor bare å håndtere allerede eksisterendekriser.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til f l e r t a l l e t s generellemerknad med de samlede omprioriteringer for bi-standsbudsjettet, som blant annet innebærer en priori-tering av kampen mot fattigdom i Afrika sør for Sahara,sivilt samfunn og matvaresikkerhet og klimatilpassetlandbruk, mens veksten under kap. 162, post 70 Over-gangsbistand / sårbare stater og regioner, reduseresmed 142 mill. kroner. Den totale bevilgningen på pos-ten blir dermed på 343 mill. kroner. F l e r t a l l e t forut-setter at Afrika sør for Sahara prioriteres nårovergangsbistanden skal fordeles i 2018.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til at EUEmergency Trust Fund for Africa (EUTF) i følge bi-standsfaglige rapporter er dårlig rustet for å leve opp tilsine målsettinger. D i s s e m e d l e m m e r legger tilgrunn at enhver økning i norske bidrag til EUTF må skjepå bakgrunn av at fondet er i stand til å gjøre rede for bi-standsfaglig kvalitet.

KAP. 163 NØDHJELP, HUMANITÆR BISTAND OG MENNESKERET-TIGHETER

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 4 912 mill. kroner for 2018.

K o m i t e e n viser til at verden i dag opplever enrekke store, komplekse og langvarige humanitære kri-ser, og at nye kriser kommer på toppen av vedvarendekriser som ikke viser tegn til løsning. Ved siden av krigeni Syria er de potensielle sultkatastrofene i Jemen, Soma-lia, Sør-Sudan og det nordøstlige Nigeria de mest omfat-

Utgifter I tusen kronerSaldert budsjett 2017 202 500Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 485 000 Utgifter I tusen kroner

Saldert budsjett 2017 4 734 424Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 4 912 000

29Innst. 7 S – 2017–2018

tende. K o m i t e e n fremhever at nød og kriser rammerulikt, hvor sårbare eller ressurssvake grupper har klartdårligere forutsetninger for å skaffe til veie hjelp ellerforlate områder som er hardt rammet.

K o m i t e e n understreker at det humanitære bud-sjettet er økt med over 50 pst. siden 2013. For å tjene sinhensikt er den humanitære bistanden nødt til å kommehurtig, målrettet og med en helhetlig tilnærming til be-rørte områder.

K o m i t e e n viser til at menneskerettigheter i 2016ble innført som nytt tverrgående hensyn i bistanden,ved siden av miljø, likestilling og antikorrupsjon. Særligoppmerksomhet vies rettigheter knyttet til medbe-stemmelse, rettssikkerhet, og ikke-diskriminering. K o -m i t e e n støtter regjeringens mål om at Norges multila-terale innsats for menneskerettighetene skal speiles ivårt engasjement på landnivå.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 4 562 mill. kroner for 2018,hvilket innebærer en økning på 126 mill. kroner fra sal-dert budsjett for 2017.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen har fulgt oppStortingets anmodningsvedtak i sak 584, av 18. april2017, om å legge frem en plan for hvordan Norge vilgjennomføre forpliktelsene fra verdens humanitæretoppmøte i Istanbul i mai 2016 (The Grand Bargain),herunder det globale målet om å øke støtten til lokaleog nasjonale aktører til minst 25 pst. av total humanitærbistand innen 2020 og satse mer på forebygging og nyefinansieringsløsninger, inkludert kontantoverføringer.Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom varsling aven ny humanitær strategi i Meld. St. 24 (2016–2017) Fel-les ansvar for felles fremtid. I strategien vil regjeringenvurdere innretningen av den humanitære innsatsen ilys av endringene i det humanitære landskapet. K o m i -t e e n imøteser regjeringens igangsettelse av oppfølgingav dette anmodningsvedtaket.

K o m i t e e n vil uttrykke bekymring for at flere avde alvorlige pågående konfliktene i verden vedvareruten synlig løsning i sikte. Ved utgangen av 2016 varover 6 millioner mennesker i Syria internt fordrevne, ognær halvparten av befolkningen hadde ikke tilgang pårent drikkevann. K o m i t e e n bifaller at regjeringen harSyriakrisen som en av sine hovedsatsinger innen huma-nitær innsats, blant annet som oppfølging til regjering-ens løfter under Syria-konferansen i London i februar2016, der Norge var medarrangør. Samtidig vil situasjo-nen i andre nærliggende områder gjøre det vanskelig ågi god bistand til mennesker i nød, som også indirekteer berørt av denne krisen. Terrororganisasjonen ISILsbrutale fremferd, så vel som Assad-regimets krigføring,har fordrevet et stort antall mennesker som har behovfor humanitær assistanse.

K o m i t e e n viser til at situasjonen i Jemen er kri-tisk for store deler av sivilbefolkningen som følge avkrigshandlinger, med sykdomsutbrudd og hungersnødsom noen konsekvenser. K o m i t e e n ser derfor posi-tivt på at Norges humanitære innsats her er styrket.

K o m i t e e n viser til at situasjonen i Sahel er vedva-rende kritisk for svært mange mennesker. Kronisk fat-tigdom og tørke som følge av klimaendringer har med-ført en matvarekrise i regionen. Den humanitære katas-trofen omfatter flere land, slik som Nigeria, Kamerun ogTsjad. K o m i t e e n viser til at Boko Harams herjingerderfor rammer et område som allerede har store ogakutte utfordringer. Situasjonen er også svært vanskeligi Sør-Sudan som følge av den væpnede konflikten sombrøt ut der i fjor, samt i flere andre afrikanske land somfølge av matmangel og befolkningsforflytninger.

K o m i t e e n uttrykker også bekymring for at situa-sjonen i Afghanistan fortsatt er svært krevende, på trossav årevis med internasjonal militær og humanitær inn-sats i landet. K o m i t e e n uttrykker også bekymringover at Afghanistan i flere år har toppet listen over flestdrepte hjelpearbeidere.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellomdisse partiene, der den totale bevilgningen på kap. 163post 70 er satt til 4 511 mill. kroner.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tpeiker på at verda har sett ei rekke humanitære katas-trofar utspele seg dei siste åra. I land som Syria, Irak, Je-men, Sør-Sudan og Somalia er behovet for humanitærbistand stort. Senterpartiet føreslår difor å auke løyvin-gane til humanitær bistand, noko som vil gje uvurderleghjelp til menneske med akutt behov for mat, vatn,medisinar eller helsehjelp. Gjennom å hjelpe landa somhar teke i mot tusenvis av flykningar, kan vi gjenaudsynt hjelp til dei menneska som kan hjelpast iflyktningleirar, mellom anna i Syria sine nærområde.D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet i sitt al-ternative budsjett føreslår å auke støtta til nødhjelp oghumanitær bistand med 100 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til den svært utfordrende humanitæresituasjonen i verden, hvor rekordmange mennesker erpå flukt fra krig, konflikt og klimaendringer. De huma-nitære behovene er fire ganger så store som for drøyt tiår siden. D e t t e m e d l e m mener Norge kan og bør bi-dra mer til humanitær innsats, og viser til SosialistiskVenstrepartis alternative budsjett, hvor denne postenforeslås økt med 200 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m er svært kritisk til at Norge, tiltross for en betydelig humanitær innsats i Jemen, fort-satt tillater eksport av våpen til landene som deltar i ko-

30 Innst. 7 S – 2017–2018

alisjonen som intervenerer i landet. Disse landene harblitt anklaget for betydelige brudd på humanitær rett ogmulige krigsforbrytelser. D e t t e m e d l e m viser til Do-kument 8:22 S (2017–2018), som er til behandling iutenriks- og forsvarskomiteen, hvor det legges fram enrekke forslag om å begrense eksporten av våpen og for-svarsmateriell til disse landene og steg som bør tas for åansvarliggjøre alle partene i konflikten for mulige bruddpå internasjonal rett. Norge bør være en pådriver i dettearbeidet.

Post 72 Menneskerettigheter

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 350 mill. kroner for 2018, hvil-ket innebærer en økning på 51,7 mill. kroner fra 2017.

K o m i t e e n viser til det økte presset på menneske-rettigheter internasjonalt og vil understreke betydning-en av at grunnleggende og universelle rettigheter forsva-res, og at menneskerettighetsforkjempere støttes aktivt.K o m i t e e n understreker videre viktigheten av at ar-beidet for ytringsfrihet vil bli gitt høyeste prioritet. K o -m i t e e n viser til at et vern av disse frihetene er avgjø-rende for virkeliggjøringen av andre rettigheter, somretten til mat og utdannelse. Situasjonen er for mangeLHBTI-personer flere steder kritisk, og mange homofileblir drept på grufullt vis på grunn av sin legning. K o m i -t e e n støtter derfor regjeringens satsingsområder vedoppfølging av Meld St. 10 (2014–2015) Muligheter foralle – menneskerettigheter som mål og middel i uten-riks- og utviklingspolitikken, som vil være individets fri-het og medbestemmelse, tros- og livssynsfrihet og be-skyttelse av religiøse minoriteter, rettsstat og rettssik-kerhet og rettighetene til medlemmer av utsatte grup-per.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , viser til at regjeringen har videreført pilotord-ningen «Students at risk» med opptak av nye studenterhøsten 2018. F l e r t a l l e t ser positive effekter av ord-ningen, hvor studenter som på grunn av sitt engasje-ment for menneskerettigheter og demokrati har blittfratatt sin rett til høyere utdanning, får fullføre sin ut-danning i Norge. F l e r t a l l e t ber Utenriksdepartemen-tet vurdere en videreføring av pilotordningen i tre nyeår før en ny evaluering gjennomføres.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y -r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellom dissepartiene, der det ble enighet om en økning av bevilgnin-gen under kap. 163 post 72 med 10 mill. kroner, inklu-dert 2 mill. kroner øremerket tilparlamentarikernettverket IPPFoRB sitt arbeid i utvik-

lingsland. Den totale bevilgningen på posten blir der-med på 360 mill. kroner.

KAP. 164 FRED, FORSONING OG DEMOKRATI

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 1 506,1 mill. kroner for 2018.

K o m i t e e n er kjent med at vi i dag står overfor etendret konfliktbilde, hvor konfliktene er blitt flere ogmer komplekse. De fleste konflikter er i dag interne,men er likevel i stand til å destabilisere større regionerpå grunn av spredning, befolkningsforflyttelser og in-volvering utenfra. K o m i t e e n minner om at voldeligekonflikter også representerer en alvorlig trussel mot sta-ters utvikling, og rammer forskjellige befolkningsgrup-per ulikt.

K o m i t e e n er enig i at norsk utenrikspolitikk skalbidra til internasjonal fred og sikkerhet, og viser til at FNer den viktigste internasjonale organisasjonen i arbei-det for å skape en fredeligere verden. Samtidig spillerandre organisasjoner, slik som EU, Den afrikanske uni-on (AU), Europarådet, OSSE og NATO en viktig rolle i åforhindre og avdempe konflikt, og i forsoningsarbeidnår konflikter har inntruffet.

Post 70 Fred og forsoning

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 435,9 mill. kroner for 2018,hvilket innebærer en økning på 20 mill. kroner fra 2017.

K o m i t e e n viser til at vi gjennom vårt freds- ogforsoningsarbeid støtter lokale, regionale og internasjo-nale anstrengelser for å skape varige politiske løsninger.Målet er å motvirke de underliggende årsakene til kon-flikt, og dermed skape varig fred, forsoning og vekst.

K o m i t e e n ser med bekymring på at antallet kon-flikter i verden de senere årene har vokst. Spesielt be-kymringsfullt er det pågående etterspillet av den arabis-ke våren, som rammer store deler av Midtøsten. I denne,og andre konflikter i verden, kan Norge være en aktivstøttespiller i den allierte innsatsen for å avdempe og av-hjelpe.

K o m i t e e n viser til at Norge i flere tiår har spilt enaktiv rolle i freds- og forsoningsarbeid for å skape varigepolitiske løsninger, som et sentralt element i vår uten-rikspolitikk. K o m i t e e n vil særskilt trekke frem Nor-ges rolle som offisiell tilrettelegger i fredsprosessene iColombia og på Filippinene.

K o m i t e e n er kjent med at skjer omfattende over-grep mot kvinner og minoriteter i mange av dagenskonflikter verden over. K o m i t e e n støtter derfor regje-


31Innst. 7 S – 2017–2018

ringen, som vil ha oppfølging av sikkerhetsrådsresolu-sjonene om kvinner, fred og sikkerhet i alt freds- ogforsoningsarbeid, som et av sine satsingsområder i2018.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 350 mill. kroner for 2018, hvil-ket innebærer en økning på 175 mill. kroner fra 2017.

K o m i t e e n viser til at landene på Vest-Balkan fort-satt gjennomgående er preget av høy arbeidsledighet -spesielt blant ungdom, svak rettstat og utstrakt korrup-sjon. Regionen er inne i en kritisk periode der kombina-sjonen av økonomiske og sosiale utfordringer og under-liggende spenninger kan gi rom for udemokratiske kref-ter.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Sosialistisk Venstreparti, støtter på denne bakgrunn-en regjeringens forslag om å trappe opp den norske inn-satsen på Vest-Balkan for å sørge for varig stabilitet ogdemokratisk utvikling.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellomdisse partiene, der den totale bevilgningen på kap. 164post 71 er satt til 319,3 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i merker seg planene som Nansen Fredssen-ter, i samarbeid med Høgskolen i Innlandet,Lillehammer kommune, Oppland Fylkeskommune, Re-deriforbundet m.fl., har lagt for å gjennomføre freds-konferansen «Dialogbyen Lillehammer», i juni 2018.Konferansen inkluderer også en særskilt seremoni for åmarkere avslutningen av 1. verdenskrig. Dialogbyen Lil-lehammer er et viktig bidrag for å skape et møtested fordialogaktører fra land der Norge er involvert gjennomfredsarbeid eller humanitære operasjoner. DialogbyenLillehammer er videre en konkretisering av uttalelsenfra Nordisk råd, der det heter at internasjonalt fredsar-beid skal prege Norge og Norden. D e t t e m e d l e m fo-reslår på denne bakgrunn å øremerke 2 mill. kronerover denne posten til en bevilgning til Nansen Freds-senters arbeid med Dialogbyen Lillehammer.

Post 72 Globale sikkerhetsutfordringer

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 207 mill. kroner for 2018, hvil-ket utgjør nærmere en tredobling av bevilgningene for2017 pålydende 75,7 mill. kroner.

K o m i t e e n er kjent med at terrorisme, organisertkriminalitet, piratvirksomhet og trusler i det digitalerom utgjør en økende utfordring for global stabilitet.

Terrortrusselen er vedvarende stor, både i våre nærom-råder og i utviklingsland.

K o m i t e e n støtter at Norge skal arbeide for at FNskal møte globale sikkerhetsutfordringer på en mestmulig offensiv måte.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil støtte oppunder utviklingslands evne til å forebygge og bekjempeglobale sikkerhetsutfordringer, med særlig fokus på sår-bare stater og regioner i Nord-Afrika / Sahel / AfrikasHorn, Midtøsten og Sentral-Asia, med følgende hoved-mål: Styrke utviklingslands evne til å møte globale sik-kerhetsutfordringer, forebygging av radikalisering ogvoldelig ekstremisme i områder preget av konflikt, styr-king av utviklingslands evne til å bekjempe organisertkriminalitet, styrking av utviklingslands evne til å hånd-tere digitale trusler, og utvikling av justissektoren.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellomdisse partiene, der den totale bevilgningen på kap. 164post 72 er satt til 191 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at ulovlig hogst i verdens regnsko-ger er et internasjonalt problem med alvorligeringvirkninger. Skogkriminalitet er en trussel mot ver-dens regnskoger og økosystemer. Ulovlig fiske skjer ialle verdens havområder, men er særlig omfattende ifarvann utenfor fattige land. Dette truer livsgrunnlagetfor mange kystsamfunn, svekker matsikkerhet, øker fat-tigdom og medfører tap av nasjonale skatteinntekter,og ikke minst rasering av marine økosystem. Norge harvært en pådriver i et gryende arbeid de siste ti årene forå styrke det internasjonale arbeidet med å få på plass etsterkere styresett for fiskeri. Med utgangspunkt i denneerfaringen bør Norge støtte målrettede aktiviteter for åavdekke og stoppe ulovlig fiske og fiskerirelatert krimi-nalitet. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 25mill. kroner til dette formålet over denne posten.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e identifise-rer arbeidet mot internasjonal naturkriminalitet somen viktig prioritering for Norge i årene som kommer.D e t t e m e d l e m mener derfor at bevilgningen til det-te formålet bør styrkes, og viser i den sammenheng tilVenstres alternative budsjett, der det ble foreslått å økestøtten med 50 mill. kroner.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-landK o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonen

foreslår en bevilgning på 415,5 mill. kroner for 2018,hvilket innebærer en økning på 40 mill. kroner fra 2017.

Ko m i t e e n merker seg at det er betydelige varia-sjoner i situasjonen for menneskerettigheter, demokra-

32 Innst. 7 S – 2017–2018

ti og rettsstatsutvikling i den eurasiske regionen utenomRussland, men viser til at det i alle landene finnes ut-fordringer på disse feltene. Det er vesentlig å bidra til åstyrke svake samfunnsinstitusjoner og bidra til nærings-utvikling og økt handel, blant annet gjennom innsatskanalisert gjennom Europarådet, OSSE og sentrale nor-ske frivillige organisasjoner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellomdisse partiene, der den totale bevilgningen på kap. 164post 73 er satt til 405,5 mill. kroner.

Post 74 Sikkerhetssektorreform (SSR) og fredsoperasjoner


K o m i t e e n merker seg at de nye bærekraftsmåle-ne har økt forståelsen av sammenhengene mellom sosi-al og økonomisk utvikling og sikkerhet, stabilitet og sår-barhet. Bærekraftsmål 16 tar til orde for at verdenssam-funnet må stå sammen om å fremme fredelige og inklu-derende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for til-gang til rettsvern for alle og bygge velfungerende,ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.K o m i t e e n støtter på denne bakgrunnen regjeringensmål om å bidra med norsk sivilt personell til fredsopera-sjoner i sårbare stater for gjennomføring av SSR-innsats,støtte til reform av sikkerhetssektoren i utviklingslandder Norge har et bredere engasjement, styrking av kapa-siteten i FN og andre organisasjoner for å utvikle sivilkrisehåndterings- og fredsbyggingskompetanse i utvik-lingsland, og støtte til anvendt forskning som fokusererpå reform av sikkerhetssektoren i land i sør.

Post 75 Utvikling og nedrustning

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 10 mill. kroner for 2018.

K o m i t e e n viser til at Norge viderefører arbeidetmed å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen,og at ordningen gjelder støtte til organisasjoner som ar-beider for kjernefysisk trygghet, og at sikkerhet og frede-lig bruk, samt tiltak rettet mot kjemi- og biologivåpen,vil bli prioritert. K o m i t e e n ønsker å presisere at bio-logiske våpen skiller seg fra andre masseødeleggelsesvå-pen ved at den militære nytten er begrenset, mens de si-vile skadene er svært alvorlige.

KAP. 165 FORSKNING, KOMPETANSEHEVING OG EVALUERING

K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) foreslår en bevilgning på 593 767 mill. kroner.

K o m i t e e n legger til grunn at ekstern evalueringav norsk utviklingspolitikk er et viktig virkemiddel for åsikre forsvarlig og bærekraftig bruk av norske utvik-lingsmidler. K o m i t e e n vil påpeke viktigheten av ateksterne forskningsmiljø fortsatt spiller en sentral rollei evalueringen av norsk utviklingspolitikk.

K o m i t e e n ser på oppnåelsen av FNs bære-kraftmål som en prioritet i norsk utenriks- og utvik-lingspolitikk, og vil i denne sammenheng trekke framviktigheten av forskningsprogrammet Norglobal-2,som bidrar med kvalitativ og uavhengig informasjonom Norges strategi for å oppfylle bærekraftmålene.

K o m i t e e n går ut fra at reduksjonene under post 1Driftsutgifter ikke vil bety en redusert ekstern evalue-ring av norske utviklingsprosjekter.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellomdisse partiene, der det ble enighet om en økning av be-vilgningen under kap. 165 post 1 med 25 mill. kroner tilforskning, kompetanseheving og evaluering. Økningenskal sikre økt bruk av forskningsbasert kunnskap i ut-viklingspolitikken, særlig gjennom økt bruk av ramme-avtalene som Utenriksdepartementet har inngått medforskningsinstituttene. Den totale bevilgningen på pos-ten blir dermed på 89,8 mill. kroner. F l e r t a l l e t menerNorge er avhengig av kvalitetsmessig ekstern evalue-ring av norsk bistand, og er derfor fornøyd med denneøkningen.

F l e r t a l l e t viser til budsjettavtalen mellom dissepartiene, der det ble enighet om en økning av bevilgnin-gen under kap. 165 post 70 med 12 mill. kroner øremer-ket til Norglobal. Den totale bevilgningen på posten blirdermed på 162,1 mill. kroner. Flertallet mener at Nor-global gir et viktig bidrag til Norges arbeid med å oppnåFNs bærekraftmål.

F l e r t a l l e t viser til budsjettavtalen mellom dissepartiene, der den totale bevilgningen på kap. 165 post71 er satt til 428,7 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til avsløringene som er kommetgjennom Panama Papers, og nå nylig også Paradise Pa-pers. Disse avsløringene viser hvordan skatteflukt ogskatteunndragelse globalt er et betydelig problem, og atdet er estimert at utviklingsland kan miste 1 600 mrd.dollar i skatteinntekter i året som følge av skatteunn-dragelse. Dette må møtes med konkrete politiske tiltak.D i s s e m e d l e m m e r viser til programmet Skatt forutvikling, og at hvor mye av midlene avsatt på postensom går til dette programmet ikke er spesifisert i propo-


33Innst. 7 S – 2017–2018

sisjonen, men at Norad selv opplyser at dette har min-sket siden 2013. D i s s e m e d l e m m e r viser videre tildet internasjonale Addis Tax Initiative, og at Norgegjennom dette initiativet er forpliktet til å øke bistan-den til Skatt for utvikling til et nivå på 260 mill. kronerinnen 2020. D i s s e m e d l e m m e r mener Norge børoverholde forpliktelsene og gradvis skalere opp skatte-bistanden mot 2020.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t er av den oppfatning at det i tillegg til omdis-poneringene gjort gjennom finansinnstillingen også erbehov for å styrke arbeidet med Skatt for utvikling vedå øke kap. 165 post 71 Faglig samarbeid med 70 mill.kroner gjennom å omdisponere disse midlene fra kap.169 post 73 Utdanning.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at regjeringen må øremerke 100 mill.kroner på kapittel 165 post 71 til programmet Skatt forutvikling, med mål om å nå 260 mill. kroner i 2020 i trådmed Norges forpliktelser i henhold til Addis Tax Initia-tive.

D e t t e m e d l e m viser til at OECD har kommetmed viktige bidrag på dette området. Men det er likevelbehov for en møteplass hvor alle land i verden er repre-sentert og møtes på like fot. FN er en slik møteplass, ogFNs arbeid med skatt har kommet i skyggen av OECDsarbeid. D e t t e m e d l e m mener at Norge bør styrke ar-beidet i FNs skattekomité og arbeide for opprettelsen avet mellomstatlig skatteorgan i FN.

D e t t e m e d l e m viser også til Sosialistisk Venstre-partis alternative budsjett, der Skatt for utvikling-pro-grammet foreslås styrket med 128 mill. kroner for 2018.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e menerforskning på norsk utenriks- og utviklingspolitikk erviktig for å kunne evaluere og treffe riktig kurs på feltet.Derfor er d e t t e m e d l e m uenig i forslaget til kutt i be-vilgningen til forskningsinstitutt på 27 mill. kroner ogviser i denne sammenheng til Venstres alternative stats-budsjett, der kuttet blir foreslått reversert.

D e t t e m e d l e m er videre opptatt av at den støt-ten til Norglobal som det ble enighet om i forbindelsemed revidert nasjonalbudsjett for 2017, videreføresmed 12 mill. kroner i 2018. D e t t e m e d l e m ønskersom sådan å vise til Venstres alternative budsjett, der be-vilgningen til Norglobal blir foreslått videreført.

D e t t e m e d l e m er videre opptatt av at Norge måmøte det behovet som finnes for teknologi- og kunn-skapsoverføring til land som ikke lenger har det sammebehovet for tradisjonell bistand. Norge har spesialkom-petanse innen biomangfold/hav og bør derfor priorite-re dette fagfeltet for teknologi- og kunnskapsoverføring.D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative budsjett,der bevilgningen blir foreslått økt med 50 mill. kroner.

KAP. 166 KLIMA, MILJØ OG FORNYBAR ENERGI


K o m i t e e n merker seg at klima, miljø og fornybarenergi er blant regjeringens hovedsatsingsområder forinternasjonal bistand. K o m i t e e n merker seg også atregjeringen foreslår en kraftig økning av innsatsen motmarin forsøpling og en opptrapping av innsatsen innenfornybar energi i tråd med Meld. St. 24 (2016–2017) Fel-les ansvar for felles fremtid.

K o m i t e e n ser at klimaendringene vil kunne føretil økt fattigdom, ressursknapphet, tap av artsmangfold,dårligere global helse og migrasjon. K o m i t e e n støtterderfor at om lag halvparten av Norges støtte til det grøn-ne klimafondet på totalt 1,6 mrd. kroner over fire år vilgå til utviklingslandenes tilpassing til klimaendringene.

K o m i t e e n imøteser regjeringens opptrapping avinnsatsen mot forsøpling til havs gjennom lanseringenav et eget bistandsprogram, som vil gi Norge en leder-rolle i internasjonale havspørsmål.

Post 70 Ymse tilskudd


Post 72 Klima og miljø


K o m i t e e n viser til at Norges innsats innen klima-tilpasningsarbeid konsentreres om klimafinansiering,kapasitetsbygging og teknologisamarbeid i utviklings-land. Midlene går i hovedsak til tiltak mot utslipp av kli-magasser, tilpasning til klimaendringer, bedring av luft-kvalitet, forebygging av klimarelaterte naturkatastrofer,robust og bærekraftig byutvikling, bærekraftig naturres-sursforvaltning og miljø.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det grønne klimafondet (GCF) bleopprettet for å være hovedkanal for storskala multilate-ral finansiering av tiltak for både utslippsreduksjonerog klimatilpasning i utviklingsland. Klimaeffekten mer-kes mest blant fattige mennesker i områder hvor detmangler ressurser til å tilpasse seg nye krevende for-hold. Klimafondet er den viktigste finansieringskanalenfor gjennomføring av Parisavtalen.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgninge-ne med 150 mill. kroner til dette formålet.


34 Innst. 7 S – 2017–2018

Post 74 Fornybar energiK o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonen

foreslår en bevilgning på 570 mill. kroner for 2018.K o m i t e e n støtter Norges bidrag og deltagelse til å

nå FNs bærekraftsmål om å sikre tilgang til pålitelig, bæ-rekraftig og moderne energi til en overkommelig prisfor alle. Satsingen skal også bidra til å redusere utslipp avklimagasser fra energisektoren.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener det bør avsettes midler til Noradsnæringslivsordning for å etablere en ubundet ordningfor subsidier av garantier som kompensasjon for CO2-reduksjonen av investeringene, samt tilstrekkelig medtilsagnsfullmakter for kommende år for å sikre langsik-tighet i ordningen.

D e t t e m e d l e m vil understreke at det å gjøre detmulig å ta opp lån på inngåtte kraftkjøpsavtaler er etviktig virkemiddel for å mobilisere privat kapital til for-nybarinvesteringer i fattige utviklingsland. D e t t em e d l e m mener det bør avsettes midler på kap. 166post 74 til garantiordninger for å sikre Power Pur-chasing Agreements (PPA), som gjennom Africa TradeInsurance, og på den måten utløse større private inves-teringer i fornybar energi. D e t t e m e d l e m vil videreunderstreke viktigheten av at slike ordninger følger deinternasjonale prinsippene for ansvarlig långivning.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative budsjett, hvor posten foreslås økt med 250mill. kroner, inkludert 100 mill. kroner øremerket ga-rantiordninger for fornybarinvesteringer i utviklings-land.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e er glad forat regjeringen bevilger midler til internasjonal klima, ogmiljøsatsing. Spesielt bekjempelse av havforurensninger viktig i den sammenheng, blant annet for å fjerneplast og mikroplast i havet. D e t t e m e d l e m viser tilVenstres alternative budsjett, der det blir foreslått å økebevilgningen med 75 mill. kroner.

KAP. 167 FLYKTNINGTILTAK I NORGE, GODKJENT SOM UTVIK-LINGSHJELP (ODA)

K o m i t e e n syner til at etter OECD/DAC sine ret-ningsliner kan visse flyktningutgifter knytta til opphaldi Noreg og heimreise til heimlanda klassifiserast som of-fisiell utviklingshjelp (ODA). Posten dekkjer ogsåeinskilde utgifter knytta til reintegrering i opphavsland,herunder finansiering av omsorgstilbod til einslegemindreårige asylsøkarar.

K o m i t e e n syner elles til at tiltaka administrativtligg under høvesvis. Justis- og beredskapsdepartemen-tet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillings-departementet.

K o m i t e e n merkar seg at det i Prop. 1 S (2017–2018) er foreslått løyvd 1 380,4 mill. kroner. K o m i t e -e n noterer seg at post 21 vert redusert med 1 568,9 mill.kroner samanlikna med Prop. 1 S (2016–2017).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellomdisse partiene, der kap. 167 post 21 økes med 45 mill.kroner til 1 425,5 mill. kroner, jf. tabell under 2.2.1.

KAP. 168 KVINNERS RETTIGHETER OG LIKESTILLING

K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop 1 S (2017–2018) foreslår en bevilgning på 346,7 mill. kroner.

K o m i t e e n ønsker at Norge skal være et fore-gangsland i kampen for kvinners rettigheter og likestil-ling. K o m i t e e n anerkjenner regjeringens fokus på ut-danning som et viktig instrument i kampen for likestil-ling og kvinners rettigheter.

K o m i t e e n viser til viktigheten av å øke Norgesinnsats for seksuell og reproduktiv helse i en tid der and-re land velger å nedprioritere denne innsatsen.

K o m i t e e n viser til at innsats for kvinners rettig-heter og likestilling baseres på 2030-agendaen for bære-kraftig utvikling og handlingsplan for kvinners rettighe-ter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken(2016–2020).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at bistandsbudsjettet giren kraftig økning i bevilgningene til seksuelle og repro-duktive rettigheter, SRHR. Dette innebærer økning avinnsatsen for tilgang til prevensjon og seksuell og repro-duktiv helse og rettigheter, inkludert trygg abort. Detteer i tråd med Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar forfelles fremtid og handlingsplanen for kvinners rettighe-ter og likestilling (2016–2020). F l e r t a l l e t viser til atøkningen fra 2017 til 2018 utgjør om lag 180 mill. kro-ner og skal kanaliseres gjennom sivilsamfunnsorganisa-sjoner og FNs befolkningsfond (UNFPA).

Videre understreker f l e r t a l l e t at kvinners rettig-heter henger nøye sammen med tilgang til utdanning.F l e r t a l l e t viser derfor til at regjeringen har styrketinnsatsen og tatt internasjonalt lederskap for å løfte ut-danning på den globale dagsorden, særlig behovet for



35Innst. 7 S – 2017–2018

jenters utdanning. Denne regjeringen har doblet bi-standen til utdanning i løpet forrige stortingsperiode.Statsbudsjettet for 2018 legger opp til en ytterligere styr-king. F l e r t a l l e t minner om at til sammenligning bleutdanningsbistand som andel av total bistand redusertfra 13,3 pst. i 2005 til 7,2 pst. i 2013.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at likestillingen har gjort viktigeframskritt i mange land, men at det nå skyller en kon-servativ bølge over verden med mål om å innskrenkekvinners rett til å bestemme over egen kropp. Mangemuslimske land – i sterk allianse med den katolske kirke– jobber aktivt for å redusere eller forby bruken av pre-vensjon og abort. USA har tidligere vært en viktig allierti arbeidet for kvinners rettigheter, men Trump-admi-nistrasjonen har kuttet drastisk i støtten til dette arbei-det. Når amerikanerne reduserer sin innsats, må Norgetrappe opp sin. D i s s e m e d l e m m e r mener Norge nåmå ta betydelig økt globalt ansvar for å fremme kvin-ners rettigheter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t foreslår derfor å styrke bevilgningene til sek-suell og reproduktiv helse med 200 mill. kroner, fordeltmed 100 mill. kroner til kap. 168 Kvinners rettigheter oglikestilling og 100 mill. kroner til kap. 170, post 71 FNsbefolkningsfond UNFPA. D i s s e m e d l e m m e r leggervidere til grunn at over halvparten av disse midlene skalbrukes på tiltak i land i Afrika sør for Sahara.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at å styrke kvinner sine rettar og betre likestillin-ga i fleire mottakarland, er eit mål i seg sjølv. Samstun-des er det naudsynt for å sikre økonomisk utvikling ogrettvis fordeling av ressursane. Fordeling av ressursanebidreg også til å styrke demokratiet i mottakarlanda.D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet vil med-verke til dette, og føreslår i sitt alternative budsjett åauke løyvingane til kvinner sine rettar og likestillingmed 15 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i merker seg at kvinneorganisasjoner verdenover er betydelig underfinansiert. D e t t e m e d l e m vi-ser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative bud-sjett foreslår å øke støtten over denne posten med 200mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner foreslås til oppret-telse av et fond hvor små og mellomstore kvinneorgani-sasjoner kan søke direkte. 50 mill. kroner foreslåsøremerket innsats mot vold mot kvinner og 50 mill.kroner foreslås øremerket til arbeid for helhetlig seksu-alundervisning.

KAP. 169 GLOBAL HELSE OG UTDANNING


K o m i t e e n støtter regjeringens hovedsatsing påutdanning og helse i utenriks- og utviklingspolitikkenog merker seg statsminister Solbergs innsats som med-leder av FNs generalsekretærs pådrivergruppe for bære-kraftsmålene.

K o m i t e e n vil påpeke at investeringer i utdanningog helse legger grunnlaget for sosial og økonomisk ut-vikling og gir vesentlig avkastning til samfunnet på sikt.K o m i t e e n understreker at det er avgjørende å sikrejenters og kvinners mulighet til utdannelse og helse-hjelp for å nå bærekraftsmålene. K o m i t e e n støtter re-gjeringens vektlegging av at hensyn til barn med nedsattfunksjonsevne skal være gjennomgående i våre bidragpå dette området.

Post 1 DriftsutgifterK o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonen

foreslår en bevilgning på 17,4 mill. kroner for 2018.

Post 70 Global helseK o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonen

foreslår en bevilgning på 3 218,9 mill. kroner for 2018,og merker seg at dette innebærer en økning på 154 mill.kroner fra 2017.

K o m i t e e n gir sin støtte til at innsatsen under pos-ten skal være langsiktig og forutsigbar, og at formåletmed bevilgningen er å bidra til å nå bærekraftsmål 3,helsemålet, med særskilt vekt på delmål knyttet til dø-delighet blant kvinner, barn og ungdom og å stoppespredningen av HIV og aids, tuberkulose og malaria i til-legg til andre smittsomme sykdommer, samt helsebe-redskap, noe som støttes blant annet gjennom koalisjo-nen for pandemiberedskap (CEPI).

K o m i t e e n viser til at støtten søkes innrettet for åbidra til seksuell og reproduktiv helse og styrking av sva-ke og mangelfulle helsesystemer i utviklingsland. Videregår om lag to tredjedeler av bevilgningen til langsiktigstøtte til de globale offentlig-private helsepartnerskape-ne og finansieringsordningen vaksinealliansen GAVI,Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkuloseog malaria og legemiddelordningen Unitaid.

K o m i t e e n mener innovasjon, forskning og pro-duktutvikling er viktige forutsetninger for oppnåelse avbærekraftsmålet for helse.


36 Innst. 7 S – 2017–2018

Post 73 Utdanning

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 1 975 mill. kroner for 2018,men at utdanningsbistand også inngår i flere budsjett-poster, slik at den samlede innsatsen er på om lag 3,6mrd. kroner, noe som innebærer mer enn en doblingsammenlignet med bevilgningene for 2013.

K o m i t e e n støtter regjeringens ambisjon om atNorge skal bidra til et høyst nødvendig løft for global ut-danning og slik oppnå bærekraftsmål 4 om utdanning.Dette målet ligger til grunn for bærekraftig økonomiskvekst og demokratisk samfunnsutvikling.

K o m i t e e n vil uttrykke bekymring over at antalletbarn som ikke går på skole, øker som et resultat av flerekonflikter, naturkatastrofer og andre kriser i verden. Iland påvirket av konflikt får 21,5 millioner barn på bar-netrinnet og 15 millioner barn på ungdomstrinnet ikkeskolegang. K o m i t e e n påpeker at det er de svakeste ogmest utsatte barna det har vist seg vanskeligst å nå medhjelp.

K o m i t e e n viser til rapporten fra den internasjo-nale kommisjonen for finansiering av utdanning, somtar til orde for en massiv oppskalering av investeringer iinfrastruktur og skolesystemer i flere land.

K o m i t e e n vil uttrykke sin støtte til at Norge hargått i bresjen for en ny internasjonal offensiv som skalsikre utdanning av god kvalitet for alle. Norge er pådri-ver for finansiering av utdanning, økt satsing på jentersutdanning, på kvalitet og læring samt på utdanning ikrise og konflikt. Norsk støtte til jenters utdanning ogskolegang for barn med nedsatt funksjonsevne skjer iførste rekke gjennom UNICEF og Det globale partner-skapet for utdanning (GPE), men også støtten til frivilli-ge organisasjoner utgjør et viktig bidrag.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til f l e r t a l l e t s generellemerknad med de samlede omprioriteringer for bi-standsbudsjettet, som blant annet innebærer en priori-tering av kampen mot fattigdom i Afrika sør for Sahara,sivilt samfunn og matvaresikkerhet og klimatilpassetlandbruk, mens veksten under kap. 169 post 73 Utdan-ning reduseres med 71 mill. kroner. Den totale bevilg-ningen på posten blir dermed på 1 904 mill. kroner.F l e r t a l l e t viser videre til at en andel av økningen i re-gionbevilgningen til Afrika på 400 mill. kroner forutset-tes å gå til utdanningsformål. F l e r t a l l e t viser videretil anmodningsvedtak i budsjettavtalen, jf. Innst. 2 S(2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan forden videre opptrappingen av yrkesfaglig utdanningstil-bud i utviklingsland i forbindelse med revidert nasjo-nalbudsjett 2018, hvor det framgår hvilket omfang og

innretning denne satsingen har og hvordan den vil bliøkt gjennom stortingsperioden.»

KAP. 170 FN-ORGANISASJONER MV.

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 3 550,8 mill. kroner for 2018,fordelt på flere poster, noe som gjør at Norge forblir enav de største økonomiske bidragsyterne til FN, både ab-solutt og relativt.

K o m i t e e n viser til at FNs generalforsamling i de-sember 2016 vedtok en ny rammeresolusjon for FNsoperasjonelle virksomhet. Norge er blant de største bi-dragsyterne til FNs utviklingssystem og var aktivt enga-sjert i forhandlingene. K o m i t e e n viser til at sluttresul-tatet er godt i tråd med de norske prioriteringene. K o -m i t e e n støtter regjeringens vurdering av at den nyerammeresolusjonen utgjør et godt grunnlag for viderereform og derfor også for Norges arbeid med å bidra tilet modernisert sterkt og mer effektivt FN på utviklings-siden.

K o m i t e e n understreker betydningen av at FNsulike organisasjoner samlet og hver for seg ivaretar sinekjernemandat og utfører sine oppgaver på en effektiv,velkoordinert og kompetent måte.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet ønskjer internasjonalt samar-beid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar ogeit sterkt FN for å løyse globale utfordringar i fellesskap.Det er både i Noreg og verda si interesse å sikre eit sterktFN.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonen

foreslår en bevilgning på 585 mill. kroner for 2018, her-av 535 mill. kroner i kjernestøtte til UNDP, 45 mill. kro-ner i tilleggsmidler til UNDP og 5 mill. kroner i kjerne-støtte til FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellomdisse partier og foreslår at kap. 170 post 70 FNs utvik-lingsprogram (UNDP), økes med 10 mill. kroner. Dentotale bevilgningen på posten blir dermed på 595 mill.kroner. F l e r t a l l e t understreker at stabile kjernebi-drag til FN-institusjonene er viktig for å nå de mest ut-satte gruppene i verden.


37Innst. 7 S – 2017–2018

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonen

foreslår en bevilgning på 500 mill. kroner i kjernestøttefor 2018, hvilket utgjør en økning på 99 mill. kroner fra2017.

Post 72 FNs barnefond (UNICEF)K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonen

foreslår en bevilgning på 480 mill. kroner for 2018, her-av 410 mill. kroner som kjernestøtte og 70 mill. kronersom tematisk støtte i tråd med norske prioriteringer un-der ny strategisk plan.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellomdisse partiene og foreslår at kap. 170 post 72 FNs barne-fond (UNICEF), økes med 30 mill. kroner. Den totale be-vilgningen på posten blir dermed på 510 mill. kroner.F l e r t a l l e t understreker at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de mest utsatte gruppe-ne i verden.

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP)K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonen

foreslår en bevilgning på 290 mill. kroner for 2018, hvil-ket innebærer en økning på 13 mill. kroner fra 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor støtten til Verdens matvareprogramforeslås økt med 10 mill. kroner.

Post 74 FNs høykomissær for flyktninger (UNHCR)K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonen

foreslår en bevilgning på 350 mill. kroner for 2018.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at det i dag er fleire fordrivne i verda enn nokongong sidan FN sin høgkommissær for flyktningar (UN-HCR) starta å føre statistikk i 1951. Å styrke FN sin høg-kommissær for flyktningar er eit av dei aller mesteffektive tiltaka me kan gjere for å avhjelpe situasjonen.D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet i sitt al-ternative budsjett føreslår å auke løyvingane til FN sinhøgkommissær for flyktningar med 100 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor støtten til UNHCR foreslås økt med 10mill. kroner.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (unrwa)


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til atFN-organisasjonen for palestinske flyktninger, UN-RWA, i lang tid har rapportert om betydelig underfinan-siering av sitt arbeid. Bare i Syria melder UNRWA ommanglende finansiering på 300 mill. dollar. Palestinskeflyktninger befinner seg i stor grad i leire i Jordan, Syria,Libanon og Palestina. Flere av disse landene er nå prio-ritert for humanitær bistand på grunn av det store an-tallet flyktninger de har mottatt som følge av krigen iSyria. Det øker også utfordringene for palestinske flykt-ninger. Svært mange er blitt drevet på flukt på nytt in-ternt i Syria. Libanon og Jordan har stengt sine grenserfor palestinske flyktninger fra Palestina, og de som alle-rede befinner seg i disse landene, er nå i større grad av-hengig av humanitær hjelp.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t støtter opp om handel med Israel innenfor fol-kerettslig anerkjente grenser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i vil frem-me følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en merkeord-ning for å klargjøre for norske forbrukere hvilke israel-ske produkter som er produsert på okkupert land i stridmed folkeretten.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene med10 mill. kroner til UNRWA.

Post 76 FN og globale utfordringerK o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonen

foreslår en bevilgning på 308,3 mill. kroner for 2018,hvilket tilsvarer en økning på 75 mill. kroner i forhold til2017. Det foreslås 29,8 mill. kroner til FN-sambandet og2,2 mill. kroner til UNICEF-komiteen i Norge. K o m i -t e e n viser til at økningen i hovedsak vil prioriteres innmot FNs fredsbyggingsfond og FNs politiske kontor.

Post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS)K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonen

foreslår en bevilgning på 130 mill. kroner for 2018.

Post 78 Pliktige bidrag FN-organisasjoner mv.K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonen

foreslår en bevilgning på 235 mill. kroner for 2018. Øk-ningen på 13 mill. kroner fra 2017 har sammenhengmed blant annet økte bidrag til FN og OSSE.

38 Innst. 7 S – 2017–2018

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 44 mill. kroner for 2018, hvil-ket tilsvarer en økning på 5 mill. kroner.

Post 81 Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellomdisse partiene og foreslår at kap. 170 post 81 Matsikker-het og klimatilpasset landbruk økes med 40 mill. kro-ner. F l e r t a l l e t viser til at etter tiår med nedgang iantall mennesker som sulter, melder FN nå at antalletøker. Det er 38 millioner flere som sulter enn i 2015, ogflere land i Afrika står på randen av hungersnød. Krig,konflikt og klimaendringer er de viktigste årsakene. Deter særlig barna som rammes hardt. Nok og næringsrikmat er en forutsetning for både god helse og evnen til ålære. Nesten halvparten av dødsfall blant barn underfem år er knyttet til sult. Klimatilpasning av landbruketer derfor avgjørende.

F l e r t a l l e t viser videre til følgende anmodnings-vedtak i budsjettavtalen, jf. Innst. 2 S (2017–2018):

«Stortinget støtter regjeringens ambisjon om å lan-sere et eget ernæringsprogram som vist til i Prop. 1 S(2017–2018), og ber regjeringen legge til rette for at mat-sikkerhet og klimatilpasset landbruk blir et eget sat-singsområde, som prioriteres i Kunnskapsbanken iNorad, og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett2018 presentere en opptrappingsplan som løfterbistand innen klimatilpasset landbruk og matsikker-het.»

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r p a r -t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i viser til at Crop Trust har som mandat å sikrebiomangfaldet av dei viktigaste matplantene på kloden.Biomangfaldet er ein føresetnad for mattryggleik. Detnorskfinansierte Crop Wild Relatives-prosjektet er glo-balt anerkjend, og d e s s e m e d l e m e n e vil understre-ke betydinga av at finansieringa vert oppretthalden.

Crop Trust delfinansierer dei viktigaste plantegen-bankane i verda (dei sokalla Artikkel 15-kolleksjonane)gjennom ei fondsmekanisme. Fondet er under oppbyg-ging, og det er derfor viktig å beskytte fondet i oppbyg-gingsfasen. For at Crop Trust raskare skal byggje oppfondet, ber d e s s e m e d l e m e n e regjeringa gjennomdenne posten om å disponere 30 mill. kroner til Artikkel15-kolleksjonane gjennom Crop Trust.

Initiativet Food Forever har som føremål å auke for-ståinga av biomangfaldets betyding for mattryggleiken.Initiativet vil medverke til å underbyggje implemente-ringa av FNs utviklingsmål 2, utrydde svolt, og spesielt

undermål 2.5, som understreker biomangfald som føre-setnad for ei verd utan svolt. D e s s e m e d l e m e n e un-derstreker betydinga av initiativet og meiner Noreg måstøtte initiativet saman med andre partnarar.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til tal frå FN sin organisasjon for landbruk og ernæ-ring, som indikerer at Afrika dei seinaste åra har impor-tert om lag ein fjerdepart av matbehovet sitt. I dei sistetiåra har arealekspansjonen i Afrika stoppa opp. Medaukande folkesetnad vert den eksisterande matproduk-sjonen delt på stadig fleire. Samstundes vert jorda utar-ma. Det hastar med å starte ei utvikling derproduktiviteten i jordbruket aukar basert på ei bere-kraftig forvalting av jorda som kjem alle innbyggjararog komande generasjonar til gode. D e n n e m e d l e -m e n understrekar at FN sin organisasjon for landbrukog ernæring samstundes har slått fast at det gjennomnaudsynte politiske tiltak er fullt mogleg å sikre ein be-rekraftig auke i matproduksjonen som er større enn fol-keveksten.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet yn-skjer å støtte FN sitt arbeid for mattryggleik og klimatil-passa landbruk, som nettopp er ein del av kjernen avSenterpartiet sin bistandspolitikk. D e n n e m e d l e -m e n viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettføreslår å auke løyvingane til FN sitt program for mat-tryggleik og klimatilpassa landbruk med 30 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor arbeid med matsikkerhet ogklimatilpasset landbruk foreslås økt med 30 mill. kro-ner.

Post 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

K o m i t e e n viser til at regjeringen i proposisjonenforeslår en bevilgning på 85 mill. kroner for 2018, hvil-ket utgjør en økning på 10 mill. kroner fra 2017.

Post 83 Verdens helseorganisasjon (WHO)


KAP. 171 MULTILATERALE FINANSINSTITUSJONER

K o m i t e e n mener utviklingsbankene har viktigefunksjoner i det internasjonale utviklingssamarbeidet.De er både viktige finansieringskilder, kompetente råd-givere og sentrale aktører i utviklingsdebatten. K o m i -


39Innst. 7 S – 2017–2018

t e e n vil framheve Verdensbanken og de regionaleutviklingsbankenes innsats for å bekjempe fattigdomog bidra til at flere får tilgang til grunnleggende helsetil-bud og utdanning. Blant annet har Verdensbanken(IBRD og IDA) gjennom sin støtte til utdanning bidratttil at 9 millioner lærere har blitt rekruttert eller fått opp-læring i perioden 2014 til 2016. I den samme periodenhar 310,8 millioner mennesker mottatt grunnleggendehelse- ernærings- og befolkningstjenester.

K o m i t e e n finner det viktig at Norge, sammenmed nordiske land, aktivt bruker sin innflytelse i Ver-densbanken og de regionale utviklingsbankene og IMFtil å sikre at disse institusjonene styrker innsatsen forgodt styresett, inklusive finansiell åpenhet og anti-kor-rupsjon, privat sektorutvikling og jobbskaping, ikke-diskriminering og menneskerettigheter samt miljø ogklima. Ko m i t e e n vil understreke betydningen av atutviklingsbankene, både i sine skoleinvesteringer ogandre programmer, ivaretar funksjonshemmedes be-hov og sikrer deres rettigheter.

K o m i t e e n mener Norge aktivt må arbeide for atde multilaterale finansinstitusjonene bidrar til realise-ringen av FNs nye bærekraftsmål for å utrydde fattig-dom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringeneinnen 2030.

K o m i t e e n forutsetter at man fra norsk side aktivtbruker Norges innflytelse i styrende organer til å sikre atbankene i større grad vektlegger inkluderende og jobb-skapende vekst, klima, likestilling og anti-korrupsjon.K o m i t e e n er enig i at Norge må arbeide for å styrkeutviklingsbankenes arbeid mot ulovlig kapitalflyt ogskatteunndragelser.

KAP. 172 GJELDSLETTE OG GJELDSRELATERTE TILTAK

K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2017–2018) og regje-ringens prioriteringer av internasjonal gjeldspolitikk,og at disse videreføres. K o m i t e e n viser til at Norge iflere år har arbeidet for at gjeldsbyrden til de fattigste ogmest gjeldstyngede landene skal ned på et håndterbartnivå, og at frigjorte betalingsplikter blir omdisponert tilutviklingsfremmende og fattigdomsreduserende tiltak.

K o m i t e e n merker seg at for de fattigste, mestgjeldsrammede landene tilsier dette fortsatt sletting avbåde den bilaterale gjelden, landenes gjeld til interna-sjonale finansinstitusjoner og landenes gjeld til privatekreditorer. K o m i t e e n viser til at internasjonal økono-misk uro de siste årene har forsterket behovet for å væreansvarlig långiver og for å styrke fattige lands kapasitet

til å drive ansvarlig gjeldshåndtering og makroøkono-misk politikk.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Norge i mange år har vært en på-driver i internasjonalt gjeldsarbeid, men at denneposisjonen er i ferd med å svekkes. D e t t e m e d l e m vi-ser til Prop. 1 S (2017–2018), hvor regjeringen sier dettrengs nyvinninger på dette området, men hvor detikke er vist til konkrete forslag. D e t t e m e d l e m vil pådette grunnlag be om at det øremerkes 2 mill. kroner for2018 på kap. 172 post 70 til arbeid for nye initiativer forgjeldsslette, blant annet gjennom FNs konferanse forhandel og utvikling (UNCTAD).

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartisalternative budsjett, hvor denne posten foreslås øktmed 8 mill. kroner til arbeid for nye initiativer på gjelds-feltet.

KAP. 480 SVALBARDBUDSJETTET

K o m i t e e n viser til sine merknader i Innst. 17 S(2017–2018) Svalbardbudsjettet for budsjettåret 2018.

KAP. 1361 SAMFUNNET JAN MAYEN

K o m i t e e n viser til at det foreslås bevilget 47,5mill. kroner til drift av samfunnet Jan Mayen, og at an-slått inntekt på refusjoner er 5,9 mill. kroner for deler avfelleskostnadene.

K o m i t e e n viser til at bygningsmassen på JanMayen som ble satt opp i 1960, er utdatert og har behovfor utskifting. K o m i t e e n registrerer at det foreslås be-vilget 5 mill. kroner til prosjektering av nytt hovedbyggover kap. 1361 post 30.




40 Innst. 7 S – 2017–2018

2.2 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8 (Forsvar)90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8


U t g i f t e r

Stortinget og underliggende institusjoner42 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret

1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 7 300 000

Forsvarsdepartementet1700 Forsvarsdepartementet

1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 802 665 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning ....................... 125 150 00043 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres ........................ 15 722 00071 Overføringer til andre, kan overføres ................................................................. 64 734 00073 Forskning og utvikling, kan overføres ................................................................ 28 886 00078 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter,

kan overføres.................................................................................................................305 523 000

1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg1 Driftsutgifter, kan overføres.................................................................................... 3 907 588 00047 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under

kap. 1761 post 47.........................................................................................................2 706 455 000

1716 Forsvarets forskningsinstitutt51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt....................................................... 186 572 000

1720 Felleskapasiteter i Forsvaret1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 9 666 656 00071 Overføring til andre, kan overføres ..................................................................... 21 567 000

1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 269 465 000

1731 Hæren1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 5 066 104 000

1732 Sjøforsvaret1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 4 114 269 000

1733 Luftforsvaret1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 4 936 621 000

1734 Heimevernet1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 1 241 819 000

1735 Etterretningstjenesten21 Spesielle driftsutgifter............................................................................................... 1 905 510 000

1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45.......................................... 1 590 612 00044 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel,

kan overføres.................................................................................................................96 331 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761 post 45 ......................................................................

5 914 782 000

48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres ... 71 500 00075 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs

investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 44............................................................................................

92 430 000

41Innst. 7 S – 2017–2018

2.2.1 SammendragRegjeringen Solberg la 12. oktober 2017 frem Prop.

1 S (2017–2018). Ved vedtak i Stortinget 4. desember

2017 er netto utgiftsramme for rammeområde 8 endeligfastsatt til kr 49 363 552 000, jf. budsjettforliket omstatsbudsjettet for 2018 mellom regjeringspartiene

1761 Nye kampfly med baseløsning1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761 post 45.......................................... 187 712 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,

kan nyttes under kap. 1760 post 45 ......................................................................7 787 467 000

47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710 post 47.........................................................................................................

1 022 487 000

1790 Kystvakten1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 1 027 838 000

1791 Redningshelikoptertjenesten1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 854 745 000

1792 Norske styrker i utlandet1 Driftsutgifter ................................................................................................................. 1 009 909 000

Sum utgifter rammeområde 8 55 028 419 000

I n n t e k t e r

Inntekter under departementene4700 Forsvarsdepartementet

1 Driftsinntekter............................................................................................................. 25 194 0004710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1 Driftsinntekter............................................................................................................. 3 664 063 00047 Salg av eiendom .......................................................................................................... 503 574 000

4720 Felleskapasiteter i Forsvaret1 Driftsinntekter............................................................................................................. 224 387 000

4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet1 Driftsinntekter............................................................................................................. 11 641 000

4731 Hæren1 Driftsinntekter............................................................................................................. 90 584 000

4732 Sjøforsvaret1 Driftsinntekter............................................................................................................. 54 284 000

4733 Luftforsvaret1 Driftsinntekter............................................................................................................. 107 878 000

4734 Heimevernet1 Driftsinntekter............................................................................................................. 5 681 000

4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold1 Driftsinntekter............................................................................................................. 30 400 00048 Fellesfinansierte investeringer, inntekter ........................................................ 71 536 000

4790 Kystvakten1 Driftsinntekter............................................................................................................. 1 122 000

4791 Redningshelikoptertjenesten1 Driftsinntekter............................................................................................................. 768 137 000

4792 Norske styrker i utlandet1 Driftsinntekter............................................................................................................. 39 362 000

4799 Militære bøter86 Militære bøter.............................................................................................................. 500 000

Sum inntekter rammeområde 8 5 598 343 000Netto rammeområde 8 49 430 076 000


42 Innst. 7 S – 2017–2018

Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre og Kristelig Fol-keparti. De fremsatte bevilgningsforslag i Innst. 7 S(2017–2018) bygger på denne rammen, jf. Stortingetsforretningsorden § 43.

2.2.1.1 OMTALE AV SÆRLIGE TEMA

I proposisjonens del III gis det en omtale av følgen-de tema:

– Informasjonssaker– Regulering av godtgjøring til vernepliktige i tje-

neste – Forsvarets flysamling på Gardermoen– Regjeringens minnemedalje– Historisk gjennomgang av dekorasjonsspørs-

mål knyttet til andre verdenskrig– Evaluering av husleieordningen i forsvarssekto-

ren

– Preparatory Action on Defence Research (PADR) i EU

– Anmodningsvedtak til Forsvarsdepartementet– Oppfølging av § 1a i likestillingsloven– Omtale av klima- og miljørelevante saker– NATOs vurdering av Norge– Lederes ansettelsesvilkår i heleide foretak under

Forsvarsdepartementet

Det vises også til proposisjonens fire vedlegg vedrø-rende:

– Ordninger i tilknytning til verneplikten– Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer

med særskilte fullmakter – Forsvarets forsknings-institutt (FFI)

– Budsjettstatistikk for perioden 2015–2018– Nøkkeltall for perioden 2015–2018

2.2.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 82.2.2.1 HOVEDPRIORITERING FOR FRAKSJONENE – RAMMEOMRÅDE 8


KrF A Sp SV

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 8 ( i t u s e n k r o n e r )1700 Forsvarsdepartementet

1 Driftsutgifter 802 665 801 119(-1 546)

802 665(0)

722 865(-79 800)

802 665(0)

43 Til disposisjon for Forsvars-departementet

15 722 10 022(-5 700)

10 022(-5 700)

15 722(0)

15 722(0)

70 Det frivillige Skyttervesen 0 0(0)

0(0)

29 500(+29 500)

0(0)

71 Overføringer til andre 64 734 65 234(+500)

64 734(0)

35 734(-29 000)

64 734(0)

1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1 Driftsutgifter 3 907 588 3 899 804(-7 784)

3 832 588(-75 000)

3 822 588(-85 000)

3 907 588(0)

47 Nybygg og nyanlegg 2 706 455 2 706 455(0)

2 706 455(0)

2 706 455(0)

2 506 455(-200 000)

1716 Forsvarets forsknings-institutt

51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

186 572 186 247(-325)

186 572(0)

186 572(0)

186 572(0)

1720 Felleskapasiteter i Forsvaret

1 Driftsutgifter 9 666 656 9 609 482(-57 174)

9 666 656(0)

9 616 656(-50 000)

9 626 656(-40 000)

1723 Nasjonal sikkerhetsmyn-dighet

1 Driftsutgifter 269 465 268 947(-518)

269 465(0)

263 765(-5 700)

269 465(0)

43Innst. 7 S – 2017–2018

1731 Hæren1 Driftsutgifter 5 066 104 5 066 104

(0)5 141 104(+75 000)

6 066 104(+1 000 000)

5 466 104(+400 000)

1732 Sjøforsvaret1 Driftsutgifter 4 114 269 4 114 269

(0)4 114 269

(0)4 134 269(+20 000)

4 234 269(+120 000)

1733 Luftforsvaret1 Driftsutgifter 4 936 621 4 936 621

(0)5 036 621

(+100 000)4 936 621

(0)4 936 621

(0)1734 Heimevernet

1 Driftsutgifter 1 241 819 1 241 819(0)

1 316 819(+75 000)

1 541 819(+300 000)

1 391 819(+150 000)

1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlike-hold

1 Driftsutgifter 1 590 612 1 587 607(-3 005)

1 590 612(0)

1 590 612(0)

1 590 612(0)

1761 Nye kampfly med baseløs-ning

1 Driftsutgifter 187 712 187 322(-390)

187 712(0)

187 712(0)

187 712(0)

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

7 787 467 7 787 467(0)

7 787 467(0)

7 787 467(0)

7 487 467(-300 000)

1790 Kystvakten1 Driftsutgifter 1 027 838 1 027 838

(0)1 027 838

(0)1 027 838

(0)1 142 838

(+115 000)1792 Norske styrker i utlandet

1 Driftsutgifter 1 009 909 1 009 909(0)

1 009 909(0)

1 009 909(0)

617 909(-392 000)

1795 Kulturelle og allmenn-nyttige formål

1 Driftsutgifter 0 0(0)

0(0)

0(0)

20 000(+20 000)

Sum utgifter ramme-område 8

55 028 419 54 952 477(-75 942)

55 197 719(+169 300)

56 128 419(+1 100 000)

54 901 419(-127 000)

I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 8 ( i t u s e n k r o n e r )4700 Forsvarsdepartementet

1 Driftsinntekter 25 194 25 145(-49)

25 194(0)

25 194(0)

25 194(0)

4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1 Driftsinntekter 3 664 063 3 657 419(-6 644)

3 664 063(0)

3 664 063(0)

3 664 063(0)

4720 Felleskapasiteter i Forsvar-et


224 387(0)

224 387(0)

224 387(0)


KrF A Sp SV

44 Innst. 7 S – 2017–2018

K o m i t e e n vil anerkjenne den store innsatsenForsvarets personell gjør i tjeneste både hjemme og ute.

K o m i t e e n viser til at langsiktig satsing på for-svarssektoren, kombinert med omfattende omstillingog modernisering, har resultert i at Forsvaret i dag er etrelevant sikkerhetspolitisk instrument som bidrar til åivareta norske interesser og verdier både nasjonalt oginternasjonalt.

K o m i t e e n vil understreke at økonomisk bære-kraft i utviklingen av forsvarsstrukturen forutsettersamsvar mellom oppgaver, struktur og økonomi.

K o m i t e e n viser til at forsvarsbudsjettet for 2018utgjør det andre av fire år i langtidsplanen for forsvars-sektoren vedtatt gjennom behandlingen av Innst. 62 S(2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016). Halvveis i lang-tidsplanperioden tilsvarer det foreslåtte forsvarsbud-

sjettet 44,2 pst. av den forutsatte opptrappingen ifireårsperioden.

K o m i t e e n slutter seg til at den sikkerhetspolitis-ke situasjonen tilsier at situasjonsforståelsen i egne nær-områder må opprettholdes, og at Forsvarets operativeevne styrkes gjennom forbedret reaksjonsevne, økt til-gjengelighet, bedre utholdenhet, økt militær tilstede-værelse i nord samt tilrettelegging for allierte forsterk-ninger. Fundamentet for norsk sikkerhet er NATO, menden sikkerhetspolitiske situasjonen stiller krav til atNorge må være i stand til å ta et større ansvar for egen ogvåre alliertes sikkerhet.

K o m i t e e n viser til at fellesskapets midler skal for-valtes på en god og ansvarlig måte. Forsvarets utviklingmå derfor være preget av framsynthet, langsiktighet,forutsigbarhet og tilpasningsevne.

4723 Nasjonal sikkerhets-myndighet


11 641(0)

11 641(0)

11 641(0)

4731 Hæren1 Driftsinntekter 90 584 90 456

(-128)90 584

(0)90 584

(0)90 584

(0)4732 Sjøforsvaret


54 284(0)

54 284(0)

54 284(0)

4733 Luftforsvaret1 Driftsinntekter 107 878 107 660

(-218)107 878

(0)107 878

(0)107 878

(0)4734 Heimevernet


5 681(0)

5 681(0)

5 681(0)

4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold


30 400(0)

30 400(0)

30 400(0)

4790 Kystvakten1 Driftsinntekter 1 122 1 120

(-2)1 122

(0)1 122

(0)1 122

(0)4791 Redningshelikoptertje-

nesten1 Driftsinntekter 768 137 766 460

(-1 677)768 137

(0)768 137

(0)768 137

(0)4792 Norske styrker i utlandet


39 362(0)

39 362(0)

39 362(0)

Sum inntekter ramme-område 8

5 598 343 5 588 925(-9 418)

5 598 343(0)

5 598 343(0)

5 598 343(0)

Sum netto rammeområde 8 49 430 076 49 363 552(-66 524)

49 599 376(+169 300)

50 530 076(+1 100 000)

49 303 076(-127 000)


KrF A Sp SV

45Innst. 7 S – 2017–2018

K o m i t e e n vil understreke viktigheten av at arbei-det for å ivareta våre veteraner før, under og etter tjenes-te følges opp med full kraft.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til enigheten om rammenefor forsvarsbudsjettet for 2018. I forliket reduseres for-svarsbudsjettet med 70,242 mill. kroner som følge av etøkt krav på 0,2 prosentpoeng til avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreformen og med 5,7 mill. kroner somen reduksjon av kap. 1700 post 43 Til disposisjon forForsvarsdepartementet. Fordelingen av økningen til

avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er for-delt pro rata på etatene i sektoren, Forsvarsdeparte-mentet og kampflyprogrammet. F l e r t a l l e t er opptattav at langtidsplanens ambisjoner, og særlig operativvirksomhet, i størst mulig grad skal skjermes. Forvaretsandel av økningen til avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreformen er derfor foreløpig plassert sentralt i for-svarsstaben på kap. 1720 post 1. Det legges til grunn atForsvarsdepartementet i revidert nasjonalbudsjett for2018 kommer tilbake med den endelige fordelingen påkapittel og post av Forsvarets andel.

I tråd med budsjettforliket medfører dette endrin-ger i forhold til regjeringens forslag for 2018 som følger:

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t merker seg at regjeringen i trådmed langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp tilvesentlige bevilgningsøkninger til sentrale kapasiteter iforsvarssektoren i budsjettforslaget. Det legges opp tilreduserte klartider, økt bemanning av operative kapasi-teter og høyere aktivitetsnivå, hvilket representerer enforsvarspolitisk ambisjonsøkning som stadfester regjer-ingens flerårige forpliktelse til å satse på Forsvaret.

D i s s e m e d l e m m e r noterer seg at regjeringenfortsetter det viktige arbeidet med å bygge en grunnmursom Forsvaret kan bygge videre på, at en betydelig andelav bevilgningsøkningen i 2017-budsjettet videreføres tildette i budsjettforslaget, og at dette allerede har begyntå gi operativ effekt i forsvarsgrenene Heimevernet, For-svarets logistikkorganisasjon og Cyberforsvaret.

D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringens bud-sjettforslag legger grunnlaget for en langsiktig og bære-

kraftig utvikling av forsvarsstrukturen med en reell ba-lanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Regjerin-gens forslag vektlegger overvåking, tilstedeværelse ogsuverenitetshevdelse i nordområdene.

D i s s e m e d l e m m e r slår fast at norsk sikkerhets-og forsvarspolitikk har som mål å sikre Norges suvereni-tet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. For-svarets grunnleggende rasjonale er å ha en avskrekken-de effekt på mulige angripere og forsvare Norge og alli-erte mot eksterne trusler, anslag og angrep. Fundamen-tet for Norges sikkerhet er NATO. Norge må ha et mo-derne forsvar som inngår i en sterk og troverdig allianse.Dette vil ha en avskrekkende effekt og redusere sann-synligheten for at vi kommer i en situasjon hvor Norgeseller alliertes sikkerhet utfordres og må forsvares medmilitærmakt. D i s s e m e d l e m m e r mener det er vik-tig at Forsvaret også skal kunne bidra substansielt og ef-fektivt til styrket sikkerhet i samarbeid med andre sent-

Kap. Post Avd./etat Endring1700 1 Forsvarsdepartementet -1 546 0001700 43 Forsvarsdepartementet -5 700 0001710 1 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg -7 284 0001716 51 Forsvarets forskningsinstitutt -325 0001720 1 Felleskapasiteter i Forsvaret -57 174 0001723 1 Nasjonal sikkerhetsmyndighet -518 0001725 1 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben1731 1 Hæren1732 1 Sjøforsvaret1733 1 Luftforsvaret1734 1 Heimevernet1735 21 Etterretningstjenesten1740 1 Forsvarets logistikkorganisasjon1760 1 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold -3 005 0001761 1 Nye kampfly med baseløsning -390 0001790 1 Kystvakten1791 1 Redningshelikoptertjenesten1792 1 Norske styrker i utlandet1795 1 Kulturelle og allmennyttige formålAlle -75 942 000

46 Innst. 7 S – 2017–2018

rale aktører som FN, EU, de nordiske landene og Denafrikanske union. D i s s e m e d l e m m e r vil understre-ke at Forsvaret spiller en viktig rolle i samfunnets samle-de beredskap.

D i s s e m e d l e m m e r ser at skifter i det sikkerhets-politiske bildet kan skje raskt, og at det derfor også ifremtiden må påregnes endringer i dette bildet. Det erderfor viktig å bygge opp et forsvar som er fleksibelt ogfremtidsrettet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t vil følge opp og finansiere den vedtatte lang-tidsplanen for Forsvaret, jf. Innst. 62 S (2015–2016).D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringens bud-sjettforslag dessverre ligger bak budsjettopptrappings-planen i langtidsplanen 2017–2020. D i s s em e d l e m m e r vil øke forsvarsbudsjettet med 175 mill.kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet tilsvarer detflate kuttet i Forsvarets budsjetter som følge av den så-kalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsrefor-men». Effektivisering er nødvendig, men fungerer bestnår Forsvaret selv kan forvalte de innsparte midlene.

D i s s e m e d l e m m e r vil styrke Hærens budsjettmed 175 mill. kroner. I regjeringens forslag brukes detmer penger på øvelser i Sjø- og Luftforsvaret, men ikke iHæren. Budsjettet føyer seg dermed inn i regjeringensvedvarende nedprioritering av Hæren. D i s s e m e d -l e m m e r ønsker å gjennomføre en kvalitetsreform iHeimevernet og øker derfor heimevernsbudsjettet med75 mill. kroner for å finansiere øving/trening og utstyr.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet sitt mål med forsvarspolitikkener å sikre eit forsvar som evnar å forsvare norsk territo-rium, sikre nasjonale interesser og sikre NATO-landasin tryggleik saman med våre allierte. Som dei flesteandre NATO-land kviler Noreg sin tryggleik i krig påstøtte frå NATO gjennom artikkel 5. Samstundes er No-reg gjennom artikkel 3 plikta til å ha eit godt utrusta for-svar og utvikle vår individuelle og kollektive evne til åmotstå eit væpna angrep. Noreg må syte for å ha eit na-sjonalt forsvar som er sterkt nok til å utgjere ein nasjo-nal krigsførebyggjande terskel.

D e n n e m e d l e m e n viser til at å arbeide for eitsamfunn der folket i landet faktisk styrer landet, er einberebjelke i Senterpartiet sin politikk. Eit sterkt norskfolkestyre føreset ein godt fungerande og suveren nasjo-nalstat. Det er ikkje mogleg å sikre norske borgarar sinsuverene rett til å styre landet utan at me evnar å forsva-re oss. Då må me ha eit sterkt norsk forsvar.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet i sittalternative budsjett for både 2017 og 2018 har føreslåttå auke Hæren sitt budsjett med ein mrd. kroner og Hei-mevernet sitt budsjett med 300 mill. kroner. Dette villesikra igangsetting av investeringar i naudsynte kapasite-

tar i Hæren samt finansiert høgare oppsettingsgrad iBrigaden og meir trening og øving i Hæren. Samstundesville det sikra fullfinansiering av eit heimevern med45 000 soldatar, inkludert meir øving og trening og opp-gradert våpen og utstyr.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet i2015 vedtaksfesta NATO sitt toprosentmål. Det betyr atNoreg skal auke forsvarsløyvingane til 2 pst. av BNP inn-an 2024. Målsetjinga har Noreg forplikta seg til overforNATO gjennom regjeringa si tilslutning på NATO-topp-møtet i Wales i 2014. D e n n e m e d l e m e n understre-kar at eit fleirtal av dagens parti på Stortinget gjekk tilval på partiprogram der dei har vedtaksfesta NATO sitttoprosentmål.

D e n n e m e d l e m e n viser til at forsvarsmi-nisteren i skriftleg svar til Senterpartiet har vedgått at

«å oppnå en situasjon der Norge faktisk bruker 2prosent av BNP til forsvarsformål vil kreve betydeligerammeøkninger i de kommende årene, også ut overnivåene det planlegges for i denne langtidsplanen».

D e n n e m e d l e m e n understrekar at Noreg risi-kerer å stå overfor eit breitt spekter av trugsmål mot dennasjonale tryggleiken vår dei komande åra. Døme pådette er press mot grensa, hybridkrigføring, press motnasjonal suverenitet over norske naturresursar elleromfattande og koordinert terror. Felles for alle dessetrugsmåla er at om dei blir store nok, treng me eit for-svar med eit breitt spekter av kapasitetar. Noreg trengmest av alt eit forsvar som er bygd opp av norske mennog kvinner med forsvarskompetanse. Noreg treng fleire,ikkje færre, soldatar i åra framover.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet heiletida tydeleg har hevda at Noreg treng å vidareføre ogstyrke den mekaniserte brigaden. Trass i at regjeringa ifjor sa dei ikkje visste kva for hær Noreg treng i framtida,har regjeringa no konkludert med at Noreg er avhengigav ein mekanisert brigade, slik Senterpartiet heile tidahar argumentert for. Diverre manglar Hæren i dagnaudsynte kapasitetar som stridsvogner og artilleri.Stridsvogner er hovudkampsystemet i den mekanisertebrigaden, og det er ikkje akseptabelt å vente i 15 til 20 årfør Hæren har kampklare stridsvogner.

D e n n e m e d l e m e n viser til at Senterpartiet yn-skjer eit folkeforsvar – eit forsvar av folket for folket. No-reg sin tryggleik er sterkt avhengig av forsvarsviljen ogkompetansen til det norske folket. Å styrke verneplikt-instituttet og dei strukturane i Forsvaret som held opp-taket av vernepliktige oppe, er avgjerande for Senterpar-tiet. Gjennom verneplikta sikrar me ei breiast moglegrekruttering til Forsvaret. Dei best skikka og motivertekan då velje å halde fram med sin militære karriere etteravtent verneplikt. Forsvarsviljen i det norske folk er høg,og norske folkevalde må sikre eit forsvar som gjer seg

47Innst. 7 S – 2017–2018

nytte av denne heilt avgjerande ressursen. Senterpartietvil medverke til at Noreg får fleire, ikkje færre, soldatar.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i ønsker et sterkt nasjonalt forsvar med ba-lanse mellom forsvarsgrenene. D e t t e m e d l e mforeslår å styrke landmakten ved å gjøre viktige investe-ringer i Hæren og investere i nødvendig utstyr for Hei-mevernet i tillegg til å øke driftsmidler til hær ogheimevern. D e t t e m e d l e m viser til at Sjøforsvaret ogKystvakten er sentrale for suverenitetshevdelse og be-redskap i Nord-Norge og i Norges store havområder.D e t t e m e d l e m foreslår derfor å styrke Sjøforsvaretog Kystvakten, blant annet med flere seilingsdøgn inord.

D e t t e m e d l e m viser til at innkjøp av 52 F-35-kampfly har en beregnet kostnad på rundt 270 mrd.kroner i et 30-årsperspektiv. D e t t e m e d l e m er be-kymret for at denne investeringen fortrenger mulighet-ene for viktige satsinger på andre forsvarsgrener, og vi-ser videre til det fagmilitære rådet som i forkant avkampflybestillingen konkluderte med at antallet kamp-fly ikke kunne underskride 27–42 kampfly for å kunnebetegnes som «det minste kompetansebærende kamp-flyvåpenet». D e t t e m e d l e m mener kapasiteten til åforsvare Norge og forvalte de norske havområdene skalligge til grunn for Forsvarets prioriteringer, og foreslårderfor at bestillingen fryses på 40 fly.

D e t t e m e d l e m viser til at Norge i sikkerhetspoli-tikken har balansert behovene for avskrekking og bero-ligelse. D e t t e m e d l e m mener denne politikken hartjent Norge godt i perioder med økt spenning. D e t t em e d l e m frykter at den planlagte NATO-øvelsen Tri-dent Juncture er av en slik karakter at den bidrar til øktspenning heller enn det motsatte. D e t t e m e d l e mmener Forsvaret må ha gode forhold for trening ogøving, men likevel at øving bør foregå på en måte sombidrar til å minske spenningen heller enn det motsatte.Derfor ønsker d e t t e m e d l e m å omdisponere midlersatt av til øvelsen til annen relevant øving og trening iForsvaret.

D e t t e m e d l e m viser til at den såkalte baseerklæ-ringen, som danner grunnlaget for norsk basepolitikk,innebærer at utenlandske styrker ikke skal være stasjo-nert i Norge i fredstid på permanent basis. D e t t em e d l e m er svært kritisk til at Norge nå har amerikan-ske soldater i trening på Værnes i den såkalte rotasjons-ordningen. D e t t e m e d l e m er bekymret for en utvik-ling hvor Norge prioriterer ned sin egen landmakt og ri-sikerer større avhengighet av alliert støtte også i fredstid.D e t t e m e d l e m mener regjeringen bør avslutte rota-sjonsordningen på Værnes og takke nei til nye fore-spørsler som innebærer tilstedeværelse av utenlandskestyrker på permanent basis i fredstid. D e t t e m e d l e m

foreslår å avvikle ordningen til fordel for satsing på egenlandmakt og relevant trening og øving.

D e t t e m e d l e m mener det norske forsvaret skalforsvare Norge, ikke delta i NATOs kriger i utlandet, ogforeslår derfor å hente norske soldater hjem fra Irak, Sy-ria og Jordan, gå imot utvidelsen i Afghanistan og hentenorske styrker hjem fra Baltikum.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e viser til atVenstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår atrammeområde 8 settes til kroner 49 179 354 000, som eren reduksjon på 250 722 000 kroner i forhold til regjer-ingens forslag.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstres helhetlige for-slag til statsbudsjett for 2018 tar utgangspunkt i bud-sjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Konkrete endringer på rammeområde 8 i forholdtil dette forslaget følger av omtale og tabeller under.

D e t t e m e d l e m mener at norsk sikkerhet ivare-tas både gjennom egen militær evne og gjennom å bidratil fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinertmed reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling.Økt handel, samarbeid og dialog er de beste virkemidle-ne for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlan-tiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sik-kerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiskesamarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.

D e t t e m e d l e m mener at Norges rolle som for-valter av ressurser og vår geopolitiske plassering kreveret sterkt selvstendig norsk forsvar og deltakelse i forplik-tende internasjonalt samarbeid. Det er viktig at Norgeer i stand til å hevde suverenitet og utøve myndighet inorske områder.

D e t t e m e d l e m vil understreke betydningen avat det er en balanse mellom drift og investeringer i For-svaret. Over flere år ser man at de avsatte driftsmidleneikke står i forhold til de investeringene det legges opp til.

D e t t e m e d l e m understreker at stortingsflertal-let, mot Venstres stemmer, vedtok langtidsplanen forForsvaret, jf. Innst. 62 S (2015–2016) og jf. Prop 151 S(2015–2016). Langtidsplanen binder opp store deler avnåværende og framtidige forsvarsbudsjetter i investe-ringer i blant annet nye jagerfly, ubåter og artilleri. D e t -t e m e d l e m var kritisk til langtidsplanen da den blevedtatt, fordi den bandt opp så store ressurser at det vilbli vanskelig å beholde et tilstrekkelig antall soldater ihær og heimevern. Videre ble Sjøheimevernet besluttetnedlagt, og spillerommet for å oppgradere utstyr forHæren, spesielt stridsvogner, ble svært begrenset. D e t -t e m e d l e m erkjenner at langtidsplanen ble vedtatt avet flertall på Stortinget, som også legger rammen for in-vesteringer på forsvarsbudsjettet for 2018. D e t t em e d l e m viser derfor til Venstres alternative budsjett,der det ble foreslått endringer som er ment å starte gjen-oppbyggingen av Heimevernet, starte prosessen med

48 Innst. 7 S – 2017–2018

oppgradering av stridsvogner til Hæren, og styrkeKystjegerkommandoen.

D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative bud-sjett, der det ble fremmet som verbalforslag at Bardufossforblir hovedhelikopterbase for Hæren og at Norgeskystforsvar utredes av Sjøkrigsskolen.

D e t t e m e d l e m mener det er viktig å gjenopp-bygge den nedbrente mannskapsmessen ved Fredriks-vern i Stavern. Bygningen var en viktig del av infrastruk-turen til justissektorens kurs- og øvingsavdeling, menhar ikke siden brannen vært i en stand som gjør at denkan brukes. En gjenoppbygging vil være viktig både forjustissektoren og for Fredriksvern.

D e t t e m e d l e m viser videre til Venstres alternati-ve budsjett, der det blir foreslått at regjeringen gjen-nomfører en konseptvalgutredning om lokalisering avbase for nye maritime patruljefly, P-8 Poseidon, og F-35på «Quick Reaction Alert» (QRA), dette for å ha et bedrebeslutningsgrunnlag for framtidig lokalisering.

D e t t e m e d l e m er glad for at regjeringen ser hvorviktig Kystjegerkommandoen er for å opprettholdenorsk kystforsvar. Spesielt i en tid der Sjøheimevernetskal nedlegges, har dette vært viktig. D e t t e m e d l e mønsker i denne sammenheng å vise til Venstres alterna-tive budsjett, der det blir foreslått at Kystjegerkomman-doen tilføres nye bordingslag, slik at den skal være istand til å utføre sine oppgaver. D e t t e m e d l e m viservidere til at dette forslaget i Venstres alternative bud-sjett, ville ført til en økning på 50 mill. kroner til Kystje-gerkommandoen. Personell til dette kan blant annetfinnes blant innsatsstyrkene til Sjøheimevernet.

D e t t e m e d l e m mener det er avgjørende at antal-let heimevernsoldater er høyt nok til at Heimevernetkan utføre sitt oppdrag i hele landet. I den sammenhengviser d e t t e m e d l e m til Venstres alternative budsjettder det blir foreslått å bevilge 100 mill. kroner for å økeantallet heimevernsoldater til 40 000, hvorav 5 000 erinnsatsstyrker.

D e t t e m e d l e m er bekymret for forslaget om åutsette anskaffelsen av stridsvogner til tidligst 2025.Norske Leopard-stridsvogner trenger umiddelbar opp-gradering, og d e t t e m e d l e m viser derfor til Venstresalternative budsjett, der det blir foreslått å lease 10 Leo-

pard 2-A7-stridsvogner fra Tyskland, den hensikt å ut-prøve dem over lengre tid i Nord-Norge til en estimertkostnad på 100 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m er videre bekymret for at blantannet nedleggelsen av Sjøheimevernet har ført til etsvekket norsk kystforsvar. D e t t e m e d l e m vil i dennesammenheng vise til Venstres alternative budsjett, derdet blir foreslått å gi Sjøkrigsskolen et mandat for å gjen-nomføre en utredning av norsk kystforsvar, med siktepå å få et mer helhetlig overblikk over behovene innenkystforsvaret.

D e t t e m e d l e m viser også til forslaget i Venstresalternative budsjett om å gjennomføre en innsparingved å avvikle kap. 1700 post 43. Posten har som formål ådekke uforutsette behov, til tross for at Forsvarsdeparte-mentet har et driftsbudsjett på nesten 1 mrd. kroner.D e t t e m e d l e m viser til forslaget i Venstres alternati-ve budsjett om at de 15,7 mill. kroner som det er snakkom, også kan identifiseres innenfor driftsbudsjettet,skulle det oppstå en utilsiktet kostnad.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til Venstres alter-native budsjett, der det foreslås å redusere budsjettpos-ten for drift av Forsvarsbygg, hvor regjeringen foreslåren økning på 298,6 mill. kroner til «utvikling av eksis-terende eiendomsmasse», med 150 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser videre til posten for nybyggog nyanlegg for Forsvarsbygg, der regjeringen foreslår åøke posten med 850 mill. kroner. D e t t e m e d l e m eropptatt av at det også på denne posten vises måtehold,og viser i den sammenheng til Venstres alternative bud-sjett, der det blir foreslått å redusere økningen med 200mill. kroner.

D e t t e m e d l e m ønsker dessuten å vise til postenfor «Større utstyrsanskaffelser, Forsvaret», som er fore-slått økt med 1 mrd. kroner. Svar fra departementet vi-ser at det i perioden 2013–2016 brukes i snitt 254 mill.kroner mindre per år enn budsjettert. D e t t e m e d -l e m vil i denne sammenheng igjen vise til Venstres al-ternative budsjett, der det foreslås å redusere den fore-slåtte økningen med 150 mill. kroner.

Samlet viser d e t t e m e d l e m til følgende konkreteendringsforslag i Venstres alternative budsjett underrammeområde 8, Forsvar:


Mannskapsmesse, Stavern 15,0Styrke Kystjegerkommandoen med bordingslag 50,0Øke antallet HV-soldater til 35 000 + 5 000 innsatsstyrker 100,0Overgangsløsning stridsvogner 100,0

49Innst. 7 S – 2017–2018

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,hvor det foreslås en styrking av Hæren og Heimevernetpå til sammen 500 mill. kroner. D e t t e m e d l e m anserat Heimevernet bør styrkes både gjennom bemanning iområdestrukturen, utstyr og trening, og støttet ikke dennedbyggingen av Heimevernet som ble vedtatt av stor-tingsflertallet i forbindelse med langtidsplanen for for-svarssektoren. D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Fol-kepartis alternative budsjett, der det legges inn en øk-ning til Heimevernet med 200 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser videre til behovet for å styr-ke Hæren gjennom investeringer i utstyr, beredskapsbe-holdninger og vedlikehold. D e t t e m e d l e m viser tilKristelig Folkepartis alternative budsjett, der det fore-slås å øke bevilgningen til Hæren med 300 mill. kroner.D e t t e m e d l e m viser videre til at Kristelig Folkepartii sitt alternative budsjett øker støtten til Det frivilligeSkyttervesen med 0,5 mill. kroner.

Samlet viser d e t t e m e d l e m til følgende konkreteendringsforslag i Kristelig Folkepartis alternative bud-sjett under rammeområde 8, Forsvar:

Regjeringen Solberg la 12. oktober 2017 frem Prop.1 S (2017–2018). I del 2 til Prop. 1 S (2017–2018) fra For-svarsdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivel-ser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter oginntekter for kapitlene innen rammeområde 8, forsvar.

K o m i t e e n s merknader til de enkelte kapitlerinnen rammeområde 8 er gitt nedenfor.

2.2.2.2 ANMODNINGSVEDTAK

K o m i t e e n viser til at Prop 1 S (2017–2018) gjørrede for oppfølging av i alt seks anmodningsvedtak un-der Forsvarsdepartementets ansvarsområde. Alle an-modningsvedtakene er gjort i stortingssesjonen 2016–2017.

De enkelte anmodningsvedtak omtales under detkapittelet temaet naturlig tilhører. Når det gjelder devedtakene som ikke er omtalt i innstillingen, har k o -m i t e e n ingen merknader og tar departementets opp-følging til orientering.

K o m i t e e n vil understreke at komiteens merkna-der til anmodningsvedtakene ikke er å anse som Stor-tingets kontroll av regjeringens oppfølging og således

ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennomden årlige Meld. St. 15.

KAP. 42 OMBUDSMANNSNEMDA FOR FORSVARET

K o m i t e e n viser til forslaget til budsjett for Om-budsmannsnemnda for Forsvaret for 2017. K o m i t e e nhar ingen ytterligere merknader og slutter seg til forsla-get.

KAP. 1700 OG 4700 FORSVARSDEPARTEMENTET

Til disp. for Forsvarsdepartementet -15,7Forsvarsbygg, drift -150,0Forsvarsbygg, nybygg og nyanlegg -200,0Større utstyrsanskaffelser, Forsvaret -150,0Sum rammeområde 8: Forsvar -250,7



Støtte til frivillige org. (Det frivillige Skyttervesen) 0,5Heimevernet (antall mannskaper i områdestrukturen og utstyr) 200,0Hæren (utstyr) 300,0Forsvarsbygg, drift -150,0Forsvarsbygg, nybygg og nyanlegg -200,0Forsvarsmateriell, anskaffelser og vedlikehold -150,5Sum rammeområde 8: Forsvar 0


Utgifter I tusen kronerSaldert budsjett 2017 1 296 889Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 1 342 680Inntekter I tusen kronerSaldert budsjett 2017 24 655Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 25 194

50 Innst. 7 S – 2017–2018

K o m i t e e n merker seg at budsjettet for Forsvars-departementet økes reelt med 10,8 mill. kroner, og atdette i hovedsak er knyttet til en økning i midler til rom-virksomhet.

K o m i t e e n viser til at utgiftene dekker Forsvarsde-partementets ordinære driftsutgifter, utgifter til Forsva-rets materielltilsyn, Statens havarikommisjon for For-svaret, internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren,Senter for integritet i forsvarssektoren, Norges faste de-legasjon til NATO, Militærmisjonen i Brussel, for-svarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere vednorske utenriksstasjoner samt deler av den personligestaben til generalsekretæren i NATO. Videre viser k o -m i t e e n til at posten dekker utgifter knyttet til blantannet kapasitetsbygging i forsvarssektoren, beredskapog krisehåndtering, forsvarssektorens miljødatabase ogNorges formannskap i NORDEFCO (Nordic DefenceCooperation) i 2018.

K o m i t e e n merker seg at kap. 4700 videreføres påom lag samme nivå som saldert budsjett for 2017, og atinntektene gjelder viderefakturering av husleie og and-re driftskostnader knyttet til Forsvarsdepartementetslokaler på Akershus festning, samt brukerbetaling fortilkobling til nasjonalt BEGRENSET nett.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , mener Det frivillige Skyttervesenbør styrkes med en bevilgning på 0,5 mill. kroner for åkompensere for lønns- og prisvekst. F l e r t a l l e t leggertil grunn at økningen finansieres gjennom tilsvarendekutt på kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg,post 1.

F l e r t a l l e t viser til enigheten om rammene forforsvarsbudsjettet for 2018. I forliket reduseres for-svarsbudsjettet med 5,7 mill. kroner som en reduksjonav kap. 1700 post 43 Til disposisjon for Forsvarsdeparte-mentet.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føre-slår å auke løyvingane til Det frivillige Skyttervesen med0,5 mill. kroner for å kompensere for lønns- og pris-vekst. Samstundes føreslår Senterpartiet at det vert opp-retta ein eigen post, kap. 1700 post 70, for å synleggjeredei årlege løyvingane til Det frivillige Skyttervesen.

KAP. 1710 OG 4710 FORSVARSBYGG OG NYBYGG OG NYANLEGG

K o m i t e e n viser til at Forsvarsbygg er et forvalt-ningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet med an-svar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektorenog forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og an-legg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjennomhusleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og be-vilgninger.

K o m i t e e n har merket seg at Forsvarsbygg og For-svaret har utviklet nye omforente prioriteringskriterierfor bruken av de tilgjengelige vedlikeholdsmidlene,som legges til grunn fra 2018.

K o m i t e e n har videre merket seg at innredning tilnybygg og nyanlegg fra og med 2018 vil finansieres overkap. 1710 post 47. I tråd med dette blir det ikke fremmetforslag til bevilgning på kap. 1710 post 45, men dissemidlene er fra og med 2017-budsjettet lagt inn i post 47.

K o m i t e e n merker seg at det for 2018 legges opptil en prioritering av EBA-investeringer på Ørland flysta-sjon, på Evenes i forbindelse med etableringen av fram-skutt base for kampflyberedskap og lokalisering av nyemaritime patruljefly, i Garnisonen i Sør-Varanger i for-bindelse med at det etableres et jegerkompani, og påVærnes i forbindelse med flytting av staben ved Luftfor-svarets tekniske skolesenter og befalsskolen fra Kjevik.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , viser til forslaget om å styrke be-vilgningen til Det frivillige Skyttervesen finansiertgjennom tilsvarende kutt på 0,5 mill. kroner på dettekapittelet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e mener deter viktig å gjenoppbygge den nedbrente mannskaps-messen ved Fredriksvern i Stavern. Bygningen var enviktig del av infrastrukturen til justissektorens kurs- ogøvingsavdeling, men har ikke siden brannen vært i enstand som gjør at den kan nyttes. En gjenoppbygging vilvære viktig både for justissektoren og for Fredriksvern.

D e t t e m e d l e m viser videre til Venstres alternati-ve budsjett der det blir foreslått at regjeringen gjennom-fører en konseptvalgutredning om lokalisering av basefor P-8 Poseidon maritime patruljefly og F-35 på QuickReaction Alert (QRA), dette for å ha et bedre beslut-ningsgrunnlag for framtidig lokalisering.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til Venstres alter-native budsjett, der det foreslås å redusere budsjettpos-ten for drift av Forsvarsbygg, hvor regjeringen foreslåren økning på 298,6 mill. kroner til «utvikling av eksis-terende eiendomsmasse», med 150 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser videre til posten for nybyggog nyanlegg for Forsvarsbygg, der regjeringen foreslår åøke posten med 850 mill. kroner. D e t t e m e d l e m eropptatt av at det også på denne posten vises måtehold,og viser i den sammenheng til Venstres alternative bud-

Utgifter I tusen kronerSaldert budsjett 2017 5 498 963Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 6 614 043Inntekter I tusen kronerSaldert budsjett 2017 3 591 259Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 4 167 637

51Innst. 7 S – 2017–2018

sjett, der det ble foreslått å redusere økningen med 200mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser også til forslaget i Venstresalternative statsbudsjett om å gjennomføre en innspa-ring ved å avvikle post kap. 1700 post 43. Posten har somformål å dekke uforutsette behov, til tross for at For-svarsdepartementet har et driftsbudsjett på nesten 1mrd. kroner. D e t t e m e d l e m viser til forslaget i Vens-tres alternative budsjett om at de 15,7 mill. kroner somdet er snakk om, også kan identifiseres innenfor drifts-budsjettet skulle det oppstå en utilsiktet kostnad.

KAP. 1716 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT

K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop 1 S (2017–2018) foreslår en bevilgning på 186 572 mill. kroner.

K o m i t e e n mener at Forsvarets forskningsinsti-tutt (FFI) er en viktig aktør som spiller en nøkkelrollesom bidragsyter til innovasjon og kunnskapsbasert be-slutningstaking i norsk forsvarsdebatt.

K o m i t e e n anerkjenner at endringene i norsk for-svar i årene som kommer, vil bety at FFI vil innta en sta-dig viktigere rolle som kunnskapsinstans for disse end-ringene.

K o m i t e e n er derfor fornøyd med at regjeringenforeslår å øke bevilgningen til FFI med om lag 20 mill.kroner.

KAP. 1720 OG 4720 FELLESKAPASITETER I FORSVARET

K o m i t e e n merker seg at regjeringen foreslår åsamle midlene som tidligere har blitt bevilget på kapit-lene 1725, 1740 og 1795, til kapittel 1720. Unntatt er ut-gifter til øremerkede tilskudd på kap. 1795 post 72, somforeslås innlemmet i kap. 1700 post 71, sammen medøvrige tilskuddsordninger som forvaltes av Forsvarsde-partementet.

K o m i t e e n noterer at Forsvarets operative hoved-kvarter i hovedsak viderefører leveranser og aktivitet i2018, men i tillegg omdisponeres det midler til dette ka-pittelet for norsk deltakelse i NATOs høyprofiløvelseTrident Juncture.

K o m i t e e n merker seg at Forsvarets spesialstyrker(FS) i 2018 vil være beredskapsklare i henhold til opera-tiv ambisjon. En egen reserveenhet ble etablert i 2017for å legge til rette for økt fleksibilitet og utholdenhet. FS

styrkes i 2018, blant annet for å legge til rette for videre-utviklingen av denne reserveenheten. Aktivitetsnivåetfra 2017 vil i hovedsak videreføres i 2018. FS vil i 2018 tai bruk nye og moderne fasiliteter på Haakonsvern tilpas-set avdelingens behov.

K o m i t e e n merker seg at Cyberforsvaret i 2018skal prioritere oppgaver som kun kan løses av Forsvaret,herunder bedret evne til å beskytte Forsvarets informa-sjonsinfrastruktur. Videre skal arbeidet med realiseringav gevinster i Forsvarets portefølje av IKT-systemer in-tensiveres gjennom 2018.

K o m i t e e n ser at Forsvarets logistikkorganisasjon(FLO) i 2018 styrkes for å være i stand til håndtere kravtil økt omsetningsevne. FLO har et økende behov forkompetanse innenfor merkantile og juridiske fagområ-der. Det vil derfor bli gjennomført målrettet rekrutte-ring av personell til spesielt driftsanskaffelser og strate-giske avtaler.

K o m i t e e n merker seg at Norge har påtatt seg åvære vertskap for NATOs høyprofiløvelse TridentJuncture i 2018, og at regjeringen foreslår økte bevilg-ninger for å håndtere vertskapsrollen. K o m i t e e n ertilfreds med at det viktige arbeidet med å bygge engrunnmur som Forsvaret kan bygge videre på, viderefø-res i 2018, og at en vesentlig andel av dette tilkommerForsvarets logistikkorganisasjon.

K o m i t e e n merker seg at Forsvarets sanitet(FSAN) er Forsvarets fagmyndighet innenfor sanitet ogveterinærtjenester. Leveranser og aktiviteter viderefø-res på om lag samme nivå som i 2017. I 2018 vil FSANprioritere videreutviklingen av ROLE 2-kapasiteten, slikat denne blir beredskapsklar i henhold til plan.

K o m i t e e n noterer at Forsvarets høgskole (FHS)fra 1. januar 2018 vil omfatte all nivådannende utdan-ning etter grunnleggende soldatutdanning i Forsvaret.Nye FHS inkluderer blant annet befalsskolene, krigssko-lene og Forsvarets ingeniørhøgskole.

K o m i t e e n merker seg at Forsvarets fellestjenester(FFT) ble opprettet som en ny driftsenhet med virkningfra august 2016. Enheten består av tolv avdelinger: For-svarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets regnskapsadmi-nistrasjon, Feltprestkorpset, Forsvarets veterantjeneste,Oslo garnisonsforvaltning, Forsvarets mediesenter, For-svarets forum, Regelverksenheten, Forsvarets FIF-admi-nistrasjon, Forsvarsmuseene, Forsvarets musikk og For-svarets kommandantskap. FFT yter i tillegg administra-tiv støtte til Forsvarsstaben og Tillitsvalgtordningen iForsvaret. Forsvarets sikkerhetsavdeling, som en del avFFT, styrkes i 2018 gjennom økte bevilgninger til fore-byggende sikkerhet, herunder videreutvikling av inn-hentingskapabiliteten og kompetansebygging.

K o m i t e e n oppfatter at Forsvarets personell- ogvernepliktsenter (FPVS) har et helhetlig fagansvarinnenfor HR-området. FPVS er etablert med hovedtyng-den av tilsatte på Hamar, i Harstad og i Elverum.



52 Innst. 7 S – 2017–2018

K o m i t e e n tar til etterretning at det etter planenskal framlegges en skisse til justert kommandostruktur iNATO høsten 2017, med sikte på endelig godkjennelseunder forsvarsministermøtet i februar 2018. Norge harvært en av initiativtakerne til gjennomgangen, og vil føl-ge opp arbeidet aktivt.

K o m i t e e n viser til regjeringens arbeid for vetera-ner gjennom handlingsplanen og oppfølgingsplanenfor veteraner, og komiteens gjentatte støtte til dette ar-beidet. Veteranforbundet SIOPS etterlyser i sitt hørings-svar en ny tverrdepartemental veteranplan som blantannet kan styrke arbeidet mellom Forsvaret og ulike in-stanser i hjelpeapparatet. Veteranforbundet tar ogsåopp problemstillingene knyttet til erstatningsordnin-gene og viser til at disse behøver ny vurdering, særligkompensasjonsordningen for psykiske belastningsska-der. Det etterlyses en utredning for å se på erstatnings-ordningene. K o m i t e e n støtter innspillene og håperregjeringen vil vurdere disse tiltakene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , merker seg at det viktige arbeidetmed å bygge en grunnmur som Forsvaret kan bygge vi-dere på, videreføres i 2018, og at en vesentlig andel avdette tilkommer Cyberforsvaret.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til de varslede omorganiseringene iforsyningsvirksomheten, som er ventet å føre til raskerereaksjonstid, lengre utholdenhet og høyere beredskap.Gitt erfaringene fra konkurranseutsettingen av renhol-det i Forsvaret er d i s s e m e d l e m m e r ikke overbevistom at tiltakene vil oppnå de ønskede effektene. Tvert imot har det vist seg at privatisering har gitt økte kostna-der, mer administrasjon og byråkrati, og dårligere pens-jonsrettigheter for de ansatte. D i s s e m e d l e m m e rvil advare mot å gjennomføre konkurranseutsettingensom er skissert.

Cyberdomenet utvikles globalt som en arena forkrigføring på linje med land-, luft- og sjødomenet. K o -m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e to g S e n t e r p a r t i e t merker seg at organiseringen avmilitære kapasiteter for å håndtere cyberdomenet skalvurderes nærmere i løpet av 2018. Det skal tas spesielthensyn til utviklingen av cyberdomenet som et opera-sjonsdomene i NATO. D i s s e m e d l e m m e r støtterdenne tilnærmingen. D i s s e m e d l e m m e r viser i densammenheng til komiteens merknader i Innst. 62(2016–2017) til gjeldende langtidsplan:

«Stortingets intensjon ved etablering av Cyberfor-svaret var å legge grunnlag for en helhetlig organisasjonfor å forsvare samfunnet mot militære eller statligecybertrusler. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at

Cyberforsvaret etablerer et tett samarbeid med poli-timyndighetene og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, somhenholdsvis har ansvaret for å forsvare samfunnet motkriminelle cybertrusler og for forebyggende sikkerhets-tjeneste».

D i s s e m e d l e m m e r forventer at Stortingets in-tensjon på dette området legges til grunn i arbeidet medkonkret organisering.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at IKT-virksom-heten i Forsvaret vil konsentreres til færre geografiskesteder, og viser til at langtidsplanen angir at virksomhe-ten konsolideres på Jørstadmoen, og vil ha dette somfremtidig hovedbase i tråd med Innst. 388 S (2011–2012). Stortinget angir i Innst. 388 S (2011–2012) merkonkret at

«de delene av IKT-virksomheten som på en naturligmåte kan lokaliseres i et sentralt senter, samles geo-grafisk på Jørstadmoen», og at «det er viktig at en sliksamling konkretiseres og gjennomføres uten unødigforsinkelse.»

D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at denne geo-grafiske samlingen er del av de tiltakene Forsvarsdepar-tementet nå konkretiserer, og at samlingen gjennomfø-res innenfor langtidsplanperioden og i tråd med førin-gene fra Stortinget. D i s s e m e d l e m m e r viser til at enslik geografisk samling vil kreve både en grundig prosessfor å ivareta berørt personell, og praktiske tiltak, her-under tiltak innenfor eiendom, bygg og anlegg. D i s s em e d l e m m e r forventer derfor at dette iverksettesraskt for å muliggjøre forutsatt fremdrift.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til at det skal satses betydelig på IKT i for-svarssektoren for å underbygge en økning i operativevne. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen iperioden 2017–2020 gjennomfører en helhetlig om-strukturering og modernisering av cyber- og IKT-virk-somheten i forsvarssektoren, i samsvar med Stortingetsbehandling av Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S(2015–2016) Kampkraft og bærekraft. Mulige konkreteløsninger og tiltak utredes derfor i Forsvarsdeparte-mentet. D i s s e m e d l e m m e r støtter satsingen og om-struktureringen og mener det er viktig at alle konkretetiltak utredes i nødvendig grad.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre påpeke at de over-ordnede retningsvalgene, både med hensyn til lokalise-ring, organisering og ansvarsdeling, er fastlagt gjennomStortingets behandling av langtidsplanen og gjennomStortingets tidligere innstillinger. D i s s e m e d l e m -m e r er derfor opptatt av at omstruktureringen gjen-nomføres innenfor gjeldende langtidsplanperiode, itråd med de beslutningene som allerede er tatt. D i s s em e d l e m m e r forutsetter at den videre utredningenfokuserer på hvordan disse beslutningene best kan gjen-nomføres innenfor angitt tidsramme.

53Innst. 7 S – 2017–2018

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at hoveddelen avIKT-virksomheten i forsvarssektoren vil samles organi-satorisk innenfor rammen av Cyberforsvaret, i tråd medStortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017), jf.Prop. 151 S (2015–2016). Hoveddelen av IKT-virksom-heten vil, i tillegg til Cyberforsvaret, omfatte enkeltemindre IKT-miljøer i Forsvaret og IKT-miljøene i for-svarssektorens øvrige etater. Langtidsplanen peker spe-sielt på at Forsvarsmateriell IKT-kapasiteter er en sent-ral del av IKT-virksomheten. Konkrete avgrensninger ogorganisering inngår i den videre gjennomgangen.

Departementet påpeker at en samling i prinsippetkan bestå i ressursmessig overføring eller mulighet forfaglig styring. D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig påpe-ke at både Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 62 S (2016–2017) angir at hoveddelen av IKT-virksomheten i for-svarssektoren vil samles organisatorisk innenfor ram-men av Cyberforsvaret.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Forsvaret kanyte bistand til sivile myndigheter innenfor cyber- ogIKT-områdene basert på den kompetanse og kapasitetForsvaret har på samme måte som i andre operasjons-domener.

D i s s e m e d l e m m e r viser samtidig til sinemerknader om militær cybervirksomhet. D i s s e m e d -l e m m e r forutsetter at det over tid etableres kapasitettil å forsvare samfunnet mot statlige eller militære cy-bertrusler, og forventer at disse kapasitetene også vilkunne brukes til å støtte sivile myndigheter i andre situ-asjoner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til at de tid-ligere kapitlene 1725, 1740 og 1795 i årets budsjett ersamlet i kap. 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret. Dettegjør at budsjettforslaget er vanskeligere å lese enn før,ettersom kapitlene i liten grad er brutt ned i ulike bud-sjettlinjer og informasjonen i proposisjonen er sværtknapp. D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringen franeste års budsjett bør skille ut Forsvarets musikk, somtidligere var en del av kap. 1795 Kulturelle og allmenn-yttige formål, slik at det er mulig for å følge utviklingen ibevilgningene til Forsvarets musikk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g Ve n s t r e legger til grunn at Forsvarets musikkblir opprettholdt på samme nivå som i dag, både i struk-tur og antall årsverk når det gjelder musikere og kunst-neriske ledere.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve budsjett, hvor det foreslås bevilget 20 mill. kroner tilForsvarets musikk ut over regjeringens budsjettforslag.Dette er et nødvendig nivå for å kompensere for reelle

kutt og å opprettholde mulighet for produksjon og inn-tjening for Forsvarets musikk.

KAP. 1723 OG 4723 NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

K o m i t e e n viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndig-het (NSM) skal fungere som et nasjonalt ekspertorganfor informasjons- og objektsikkerhet og utgjøre et na-sjonalt fagmiljø for IKT-sikkerhet. Direktoratet er nasjo-nal varslings- og koordineringsinstans for alvorlige da-taangrep og andre IKT-sikkerhetshendelser.

K o m i t e e n merker seg at det økonomiske hand-lingsrommet for NSM reelt sett økes med 10,1 mill. kro-ner i budsjettforslaget når «avbyråkratisering og effekti-visering», kompensasjoner og tekniske endringer med-regnes. Videre merker k o m i t e e n seg at NSM i 2018særlig vil prioritere evnen til å avdekke, analysere og ko-ordinere håndteringen av IKT-angrep.

Videre merker k o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m -m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t -r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , seg at rollen som fag-og klagemyndighet innenfor personellsikkerhet og ar-beidet med råd og veiledning innenfor objektsikkerhetskal prioriteres.

KAP. 1731 OG 4731 HÆREN

K o m i t e e n merker seg at Hæren styrkes gjennomen betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og be-redskapsbeholdninger, herunder ammunisjonsbehold-ninger. K o m i t e e n er tilfreds med at satsingen på ved-likehold videreføres i 2018, og legger til rette for at akti-viteten i Hæren kan gjennomføres med god materielltil-gjengelighet, noe som øker kvaliteten på trenings- ogøvingsaktiviteten.

K o m i t e e n merker seg også at etableringen av etjegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger fortsetter,og at etablering av en kampluftvernavdeling i Artilleri-bataljonen starter opp. K o m i t e e n er tilfreds med atden økte aktiviteten i Panserbataljonen og 2. bataljon,Brigade Nord, videreføres i 2018.

K o m i t e e n viser til at det ikke er lagt opp til noenendringer i Hærens oppgaver i dette budsjettet.

K o m i t e e n merker seg at Hæren også i 2017 haravdelinger og enheter i kontinuerlig nasjonal beredskap



54 Innst. 7 S – 2017–2018

for raskt å kunne møte oppståtte hendelser, men ogsåfor å kunne bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhetog andre sentrale samfunnsoppgaver.

K o m i t e e n registrerer at Hærens hovedbidrag tilForsvarets oppgave med å delta i flernasjonal krise-håndtering for 2018 vil være bataljonsstridsgruppe Te-lemark bataljon. Bataljonsstridsgruppen skal stå iNATO-beredskap og inngå som del av «Initial Follow-onForces Group» (IFFG). I tillegg vil Hæren være forberedtpå å bidra i «Operation Inherent Resolve» i Irak samt bi-dra med stabsoffiserer til øvrige pågående operasjonerog misjoner i utlandet. Som en del av styrkingen av NA-TOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar har allian-sen besluttet å etablere et forsterket framskutt nærvær,«enhanced Forward Presence» (eFP), med multinasjo-nale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Po-len. Norge stiller med et betydelig bidrag i 2017, og vilogså i 2018 være forberedt på å kunne bidra med styrkertil et framskutt nærvær med multinasjonale styrker i Li-tauen.

K o m i t e e n merker seg at Sjef Hæren i 2018 fortset-ter samordningen av Hærens taktiske ledelse med bri-gadekommandoen for å videreutvikle denne i en mermobil retning.

K o m i t e e n viser til at Hærens tyngdepunkt i IndreTroms og Østerdal garnison videreføres innenfor ram-men av Brigade Nord, samt at Brigade Nord videreføresmed to mekaniserte bataljoner.

K o m i t e e n merker seg at Hans Majestet KongensGarde (HMKG) videreføres som en oppdragstilpassetlett infanteribataljon.

K o m i t e e n merker seg at Hærens fagskole logis-tikk videreutvikles under Hærens våpenskole for å iva-reta fagansvaret for landbasert logistikk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Stortingets vedtak og merknader i be-handlingen av landmaktproposisjonen gjennom Innst.50 S (2017–2018), jf. Prop. 2 S (2017–2018), og er av denoppfatning at det i tillegg til omdisponeringene gjortgjennom finansinnstillingen, Innst. 2 S (2017–2018), nåvil være behov for å styrke Hærens budsjett med ytterli-gere 100 mill. kroner ved å øke posten 1731.1 Hæren ogomdisponere disse midlene fra 1733.1 Luftforsvaret,opprinnelig avsatt til å sikre dedikert helikopterkapasi-tet for Hæren. Den samlede styrkingen av Hærens bud-sjett i Arbeiderpartiets alternative budsjett,sammenliknet med regjeringens opprinnelige budsjett-forslag, blir dermed 175 mill. kroner.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tslår fast at Senterpartiet gjennom sitt alternative for-svarsbudsjett vil sikre ein sterk hær. Hæren er i dag un-derfinansiert. Naudsynte investeringar som eit samlastorting har vedteke, er framleis ikkje sette i gong. Den

siste stortingsperioden har Hæren berre motteke omlag halvparten av investeringsmidlane han etter planenskulle få.

D e n n e m e d l e m e n understrekar at det trengsstore investeringar i Hæren, noko Senterpartiet tek kon-sekvensen av. Senterpartiet løyver éin milliard meir tilHæren enn det regjeringa har føreslått. Med desse mid-lane kan Hæren gå i gang med investeringar i mellomanna artilleri, stridsvogner og digitalisert kommando-og kontrollsystem. Samstundes vil Senterpartiet løyvedriftsmidlar for å sikre Hæren dedikerte helikopter inord og sikre at 2. bataljon framleis skal ha ein høg opp-settingsgrad med soldatar til stades på Skjold.

D e n n e m e d l e m e n viser til at det lenge har vorteomtala i media at Forsvaret sine lager er tomme for vik-tige ammunisjonstypar. Gjennom meir og betre ammu-nisjon ynskjer Senterpartiet å styrke fleire delar av Hæ-ren.

D e n n e m e d l e m e n viser til at talet på øvings-døgn i Hæren i følgje forsvarssjefen sin årsrapport for2016 var lågare i 2016 enn det var både i 2013 og 2014.Senterpartiet vil sikre fleire øvingar av framifrå kvalitet.Me vil også auke oppsettingsgraden i brigaden for åmøte NATOs styrkemål. Med fleire fast tilstadeverandesoldatar i brigaden og auka driftsbudsjett som sikrar tre-ning og øvingar av høg kvalitet, styrker me beredskapenog forsvarsevna.

KAP. 1732 OG 4732 SJØFORSVARET

K o m i t e e n merker seg at budsjettet for Sjøforsva-ret foreslås redusert nominelt med 122,0 mill. kronersammenliknet med saldert budsjett for 2017. Justert forbudsjettekniske endringer foreslås det en økning på84,6 mill. kroner.

K o m i t e e n er tilfreds med at det viktige arbeidetmed å bygge en grunnmur som Forsvaret kan bygge vid-ere på, videreføres i 2018, og at en vesentlig andel av det-te tilkommer Sjøforsvaret. K o m i t e e n merker seg atsatsingen på vedlikehold legger til rette for at aktivitet-en i Sjøforsvaret kan gjennomføres med god materiell-tilgjengelighet, noe som øker kvaliteten på trenings- ogøvingsaktiviteten.

K o m i t e e n registrerer at regjeringen foreslår en vi-dereføring av den etablerte normaltilstanden, hvor enubåt er fast stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon. K o -m i t e e n mener dette vil opprettholde den økte mariti-me operative tilgjengeligheten og tilstedeværelsen iNord-Norge.


55Innst. 7 S – 2017–2018

K o m i t e e n merker seg at Sjøforsvaret prioriterertrening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet,og registrerer at Sjøforsvaret i 2018 vil delta med to far-tøyer til NATOs «Very High Readiness Joint Task Force»(VJTF). K o m i t e e n merker seg også bidragene til NA-TOs stående maritime styrker (SNMG1), NATOs ståendeminerydderstyrke (SNMCMG1), «Initial Follow-on For-ces Group» (IFFG), «Follow-on Forces Group» (FFG) og«Naval Coordination and Guidance for Shipping»(NCAGS).

K o m i t e e n registrerer at styrkestrukturen i Mari-nen videreføres og videreutvikles, blant annet ved etab-lering av flere besetninger på fregatt. K o m i t e e n regist-rerer videre at KV Magnus Lagabøte overføres fra Kyst-vakten til Marinen. Dermed økes Marinens strukturmed ett fartøy i støttestrukturen.

K o m i t e e n viser til Stortingets anmodningsved-tak nr. 677 av 22. mai 2017:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennom-gang av kontrakten om anskaffelse av helikopter NH90til fregattene og meddele Stortinget resultatet, herunderforventet framdrift i helikopterleveransen.»

K o m i t e e n har merket seg at regjeringen ennåikke har kommet tilbake til Stortinget med en gjen-nomgang av den aktuelle anskaffelsen, og legger tilgrunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget påegnet måte senest i løpet av første halvår 2018.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet vil styrke beredskapen og for-svarsevna langs kysten. I tillegg til å vidareføre Sjøhei-mevernet føreslår Senterpartiet å styrke Sjøforsvaretgjennom å auke løyvingane til trening med 20 mill. kro-ner.

Gjennom regjeringa si nedlegging av Sjøheimever-net er det indre kystforsvaret mykje svekka. Regjeringalova alternativ overvaking langs kysten, til dømes meddroner. Regjeringa har ikkje følgd opp dette med aukasatsing på overvaking langs indre kystlei. D e n n em e d l e m e n forventar at regjeringa i løpet av 2018kjem til Stortinget med eit framlegg om dei alternativetiltaka som var lova for å sikre den indre kystleia langsden lange kysten vår.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e er glad forat regjeringen ser hvor viktig Kystjegerkommandoen erfor å opprettholde norsk kystforsvar. Spesielt i en tid derSjøheimevernet skal nedlegges, har dette vært viktig.D e t t e m e d l e m ønsker i denne sammenheng å visetil Venstres alternative statsbudsjett, der det blir fore-slått at Kystjegerkommandoen tilføres nye bordingslag,slik at den skal være i stand til å utfylle sine oppgaver.D e t t e m e d l e m viser videre til at dette forslaget iVenstres alternative budsjett ville ført til en økning på50 mill. kroner til Kystjegerkommandoen. Personell til

dette kan blant annet finnes blant innsatsstyrkene tilSjøheimevernet.

D e t t e m e d l e m er videre bekymret for at blantannet nedleggelsen av Sjøheimevernet har ført til etsvekket norsk kystforsvar. D e t t e m e d l e m vil i dennesammenheng vise til Venstres alternative budsjett, derdet ble foreslått å gi Sjøkrigsskolen et mandat for å gjen-nomføre en utredning av norsk kystforsvar, med siktepå å få et mer helhetlig overblikk over behovene innenkystforsvaret.

KAP. 1733 OG 4733 LUFTFORSVARET

K o m i t e e n merker seg at posten foreslås økt no-minelt med 162,1 mill. kroner sammenliknet med sal-dert budsjett for 2017. I nominell endring inngår avby-råkratiserings- og effektiviseringsreformen med 16,8mill. kroner. De tekniske endringene som foreslås, er ihovedsak knyttet til overføring av oppgaver og tilhøren-de ressurser til kap. 1720 i forbindelse med gjennomfø-ring av utdanningsreformen.

K o m i t e e n er tilfreds med at det viktige arbeidetmed å bygge en grunnmur som Forsvaret kan bygge vid-ere på, videreføres i 2018, og at en vesentlig andel av det-te tilkommer Luftforsvaret. K o m i t e e n merker seg atsatsingen på vedlikehold legger til rette for at aktivitet-en i Luftforsvaret kan gjennomføres med god materiell-tilgjengelighet, noe som øker kvaliteten på trenings- ogøvingsaktiviteten.

K o m i t e e n noterer at luftromsovervåking og suve-renitetshevdelse med F-16-kampfly i beredskap blir iva-retatt i henhold til operativ ambisjon i overgangsfasen,hvor F-35 innfases. Det foreslås en videreføring av denetablerte normaltilstanden, med flere og lengre tokt formaritime patruljefly. Beredskapen på Bardufoss og Ryg-ge med Bell 412 videreføres, med tilhørende aktivitet,fram til annen kapasitet kan erstatte denne beredska-pen. C-130J-transportfly bidrar med transport av godsog personell i inn- og utland.

K o m i t e e n merker seg at Sjef Luftforsvaret videre-føres på Rygge, samlokalisert med Luftforsvarsstaben ogLuftoperativt inspektorat. Luftforsvarets organisasjonog styrkestruktur vil i 2018 være på om lag samme nivåsom i 2017. Virksomheten i Luftforsvaret vil også i 2018være preget av nødvendige og omfattende endrings- ogmoderniseringsprosesser som følger opp de vedtak somer fattet av Stortinget.

K o m i t e e n noterer at anskaffelsen av det nyekampflyet, F-35, skjer i henhold til planene, og utbyg-gingen av kampflybasen på Ørland går som forutsatt og


56 Innst. 7 S – 2017–2018

fortsetter i 2018. Ytterligere seks F-35-kampfly ankom-mer Norge i 2018, og det vil pågå aktiviteter for å oppnåinitiell operativ kapabilitet i 2019. F-16-strukturen vide-reføres som kampflysystem, og helt nødvendige oppgra-deringer blir foretatt i tråd med overgangsløpet mellomgamle og nye kampfly. Utfasingen av F-16 er avstemtmed innfasingen av F-35. Den operative virksomhetenfor redningshelikopter opprettholdes ved alle detasje-mentene. De nye redningshelikoptrene AW101 innfasesgjennom operativ testing og evaluering på Sola. Opera-tiv testing og evaluering av NH90-helikoptrene gjen-nomføres fortsatt ved Bardufoss flystasjon, og leveringav NH90 i endelig utgave fortsetter i 2018.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e viser tilVenstres alternative budsjett, der det ble framhevet atBardufoss forblir hovedhelikopterbase for Hæren, og atNorges kystforsvar utredes av Sjøkrigsskolen.

KAP. 1734 OG 4734 HEIMEVERNET

K o m i t e e n v i s e r t i l a t H e i m e v e r n e t s h o-vedoppgaver er å etablere evne til territoriell overvå-king og kontroll samt etablere evne til vakthold og sik-ring av utpekte militære og sivile objekter. Heimevernetskal også ha evne til nedkjemping av mindre, fiendtligestyrker, til grensevakt og til styrkebeskyttelse av nasjo-nale og allierte styrker. K o m i t e e n understreker videreat Heimevernet derfor utgjør et vesentlig bidrag til løs-ning av Forsvarets oppgaver med forsvar av Norgeinnenfor rammen av NATOs kollektive forsvar, samt tilavverging og håndtering av episoder og sikkerhetspoli-tiske kriser.

K o m i t e e n viser til at Heimevernet utgjør en po-tensielt betydelig ressurs for sivil sektor, og kan bli an-modet om å bistå sivile myndigheter ved naturka-tastrofer, ulykker, leteaksjoner og terrorhendelser. Såle-des er Heimevernet viktig for Forsvarets oppgave med åbidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andresentrale samfunnsoppgaver.

K o m i t e e n noterer at Heimevernets skole- ogkompetansesenter videreføres på Dombås.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , er positiv til atbemanningen i HV-17 økes for å bedre evnen til å plan-legge og lede operasjoner samt motta allierte forsterk-ninger.

F l e r t a l l e t merker seg at Sjef Heimevernet i 2018skal videreutvikle sin rolle som styrkesjef. Sjef Heime-

vernet med stab videreføres på Terningmoen. Nasjonalterritoriell kommando videreutvikles integrert medheimevernstaben på Terningmoen for taktisk ledelse avHeimevernets styrker. Etableringen av Nasjonal territo-riell kommando vil bedre Heimevernets evne til å plan-legge og gjennomføre operasjoner i hele landet.

F l e r t a l l e t viser til at Forsvarets logistikkorganisa-sjons logistikkonsept, basert på avtale med Wilnor Go-vernmental Services AS, videreføres og videreutvikles.Heimevernets lagre tilpasses konsept og struktur, samtForsvarets øvrige lokalisering.

F l e r t a l l e t viser til at Heimevernet har et lands-dekkende territorielt ansvar, og at Heimevernets opp-gaver videreføres. Heimevernet skal bidra til å løse For-svarets oppgaver ved å styrkeprodusere militære kapa-siteter til innsatsstyrkene og områdestyrkene, slik atHeimevernet som helhet har tilstrekkelig og nødvendigoperativ evne, bestående av fastsatt reaksjonstid, strids-evne, tilgjengelighet og utholdenhet.

F l e r t a l l e t viser til at Heimevernet fortsatt skalvære mobiliseringsbasert, og at Heimevernet ble beslut-tet styrket i antall i Innst. 50 S (2017–2018), jf. Prop. 2 S(2017–2018), fra en ramme på 35 000 befal og mannska-per, til en ramme på 37 000 befal og mannskaper i om-rådestrukturen og en videreføring av 3 000 befal ogmannskaper i innsatsstyrkene. Innsatsstyrkene skal et-ter behov kunne nyttes over hele landet. F l e r t a l l e t re-gistrerer at Sjøheimevernet i tråd med den vedtattelangtidsplanen avvikles i 2018. Luftheimevernet inngåri områdestrukturen, og videreføres som en integrert delav baseforsvaret på enkelte av Luftforsvarets operativebaser. I tillegg kan luftheimevernet også nyttes til å løsedet samme oppgavespekteret som styrkene i landhei-mevernet. Heimevernets oppgaver ligger fast, herunderbidrag til sikring av objekter med sjøside.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y -r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , merker seg at regjeringen i Prop. 1 S(2017–2018) foreslår å bevilge 1 241,8 mill. kroner tilHeimevernet, og at posten er foreslått redusert nomi-nelt med 136,5 mill. kroner sammenliknet med saldertbudsjett for 2017. Videre at de tekniske endringene somforeslås, blant annet er knyttet til overføring av ressurs-er til kapittel 1731 i forbindelse med etablering av For-svares kompetansesenter for objektsikring samtoverføring til kapittel 1720 for finansiering av tilleggsut-gifter til Forsvarets logistikkorganisasjon. Hensyntattde budsjettekniske endringene er posten foreslått redu-sert med 138,7 mill. kroner, og i dette ligger det at Hei-mevernet skal effektivisere for 13,4 mill. kroner i 2018.D e t t e f l e r t a l l e t er tilfreds med at den store satsin-gen på grunnmuren i Heimevernet i 2017 har gitt resul-tater, og at etterslepet i stor grad nå er hentet inn, atdisse midlene av den grunn kan benyttes til andre prio-


57Innst. 7 S – 2017–2018

riterte områder innenfor landmakten, og at reduksjo-nen i Heimevernet i hovedsak skyldes at etterslepet istor grad ble finansiert i 2017. Tilstandsgraden på Hei-mevernets materiell er dermed vesentlig bedret og harnå en god status.

D e t t e f l e r t a l l e t merker seg at Heimevernet vi-derefører det høye aktivitetsnivået som er etablert forinnsatsstyrkene og områdestrukturen. Videre at bud-sjettforslaget legger opp til at Heimevernet skal ha etressursgrunnlag for å opprettholde oppfyllingsgradenav mannskaper i tråd med vedtatt styrkestruktur.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r p a r -t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i merker seg at regjeringa i Prop. 1 S (2016–2017)føreslår å løyve 1 241,8 mill. kroner til Heimevernet, ogat posten vert føreslått redusert nominelt med 136,5mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2017.

D e s s e m e d l e m e n e syner til at den mest grunn-leggjande oppgåva til ein stat er å tryggje landet sineinnbyggjarar. For at Noreg skal ha eit forsvar med til-strekkeleg forsvarsevne, er Heimevernet særs viktig. No-reg har eit stort landareal, med litt over fem millionarinnbyggjarar. Noreg har eit større landareal enn Italia,men med ein tidel av folketalet. D e s s e m e d l e m e n evil understreke at for å kunne forsvare heile Noreg mådet bu folk i heile landet, og at eit breitt forankra forsvarmå ha kompetanse til å forsvare landet.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at Noreg er avhengigav eit forsvar med rask reaksjonsevne, men også med til-strekkeleg evne til halde ut for å kunne utføre oppgåve-ne sine over tid. D e s s e m e d l e m e n e viser til at det åbeherske terreng er heilt avgjerande for å kunne haldeut under eit åtak mot Noreg. D e s s e m e d l e m e n e vilpeike på at Heimevernet, med sin unike lokalkunnskap,er ein naudsynt ressurs for at Forsvaret samla skal innfrisi hovudoppgåve, forsvaret av norsk territorium.

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet føreslår eit historisk løft for Hei-mevernet, som i dag er underfinansiert. Regjeringa harikkje klart å følgje opp områdestrukturen i Heimever-net. D e n n e m e d l e m e n viser til at regjeringa no er igang med å leggje ned Sjøheimevernet og, som følgje avInnst. 50 S (2017–2018), jf. Prop. 2 S (2017–2018), er iferd med å redusere Heimevernet med 5 000 soldatar,samanlikna med måltalet for Heimevernet i fjor, til ber-re 40 000.

D e n n e m e d l e m e n slår fast at Senterpartiet vilsikre eit fullfinansiert heimevern med 45 000 soldatarog eit sterkt Sjøheimevern. På sikt vil Senterpartiet, itråd med eige partiprogram, auke Heimevernet til50 000 soldatar. D e n n e m e d l e m e n viser til at Sen-terpartiet i sitt alternative budsjett aukar løyvingane tilHeimevernet med 300 mill. kroner samanlikna med re-

gjeringa sitt budsjettforslag. Dette sikrar også meir tren-ing i Heimevernet, samt oppgradering av våpen og ut-styr.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e mener deter avgjørende at antallet heimevernssoldater er høytnok til at Heimevernet kan utføre sitt oppdrag i helelandet. I den sammenheng viser d e t t e m e d l e m tilVenstres alternative statsbudsjett, der det blir foreslått åbevilge 100 mill. kroner for å øke antallet heimevernsol-dater til 40 000, hvorav 5 000 er innsatsstyrker.

KAP. 1735 ETTERRETNINGSTJENESTEN

K o m i t e e n merker seg at posten økes nomineltmed 191,2 mill. kroner sammenliknet med saldert bud-sjett for 2017.

K o m i t e e n slutter seg til vurderingen at en rele-vant og effektiv utenlandsetterretningstjeneste er sværtviktig for sikre en god situasjonsforståelse og et relevantbeslutningsgrunnlag for norske myndigheter.

K o m i t e e n viser til at Etterretningstjenesten i2018 vil prioritere å følge opp utviklingen i Russland ognordområdene, det digitale rom og utfordringene fra in-ternasjonal terrorisme. Utviklingen i Ukraina, Midt-østen og Nord-Afrika vil også bli fulgt nøye.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av nærtsamarbeid mellom Etterretningstjenesten, Politiets sik-kerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet(NSM), nå også gjennom nyetableringen Felles cyberko-ordinatorsenter (CKS) for å styrke evnen til å motvirketrusler fra det digitale rom. K o m i t e e n vil også framhe-ve betydningen av at Etterretningstjenesten og PSTgjennom Felles kontraterrorsenter (FKTS) sikrer et ef-fektivt samarbeid på kontraterrorfeltet og om håndte-ringen av grenseoverskridende trusler.

K o m i t e e n viser til Stortingets anmodningsved-tak nr. 466 av 21. februar 2017:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til enrevidert lov om Etterretningstjenesten.»

K o m i t e e n har merket seg at lovarbeidet er igang-satt, og legger til grunn at Stortinget vil bli løpende ori-entert om framdriften i arbeidet med en revidert lov omEtterretningstjenesten.


58 Innst. 7 S – 2017–2018

KAP. 1760 OG 4760 FORSVARSMATERIELL OG STØRRE ANSKAF-FELSER OG VEDLIKEHOLD

K o m i t e e n viser til at post 1 finansierer driftsutgif-tene til etaten Forsvarsmateriell, gjennomføringskost-nader til materiellanskaffelsesprosjekter og materiell-forvaltning i forsvarssektoren.

K o m i t e e n viser til at investeringsgraden vil økesbetydelig i 2018, når det legges opp til betydelige utbeta-linger til nye kystvaktfartøyer, maritime patruljefly ogkampluftvern til Hæren. I tillegg registrerer k o m i t e e nat utbetalingene til viktige pågående prosjekter, somNH90-helikoptrene og kampvogner i Hæren, fortsetter.

K o m i t e e n merker seg at budsjettet for Forsvars-materiell og større anskaffelser og vedlikehold er fore-slått økt med 88,2 mill. kroner. Videre registrerer k o -m i t e e n at hensyntatt de budsjettekniske endringeneer det foreslått en reduksjon på 2,2 mill. kroner, og at bi-draget fra avbyråkratiserings- og effektiviseringsrefor-men utgjør 7,5 mill. kroner.

K o m i t e e n viser til post 45, som i hovedsak omfat-ter investeringer i materiell til Forsvaret unntatt nyekampfly med baseløsning, og at posten har en nominelløkning på 1006,9 mill. kroner. K o m i t e e n viser til atøkningen korrigert for de budsjettekniske endringeneer på 1136,9 mill. kroner. K o m i t e e n er tilfreds med atmateriellinvesteringsporteføljen styrkes i budsjettfor-slaget.

K o m i t e e n merker seg forslaget om å samle allebevilgninger til drift av Forskningsrådets virksomhet påen rammestyrt post på Kunnskapsdepartementets bud-sjett fra 2018.

K o m i t e e n registrerer at investeringene i 2018 ret-tes inn mot den strukturen som ble vedtatt ved Stortin-gets behandling av Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151S (2015–2016).

K o m i t e e n merker seg at det legges frem to nye ka-tegori-1-prosjekter for godkjenning i Prop. 1 S (2017–2018). Det første gjelder anskaffelse av et antall systemerfor elektroniske mottiltak for bruk i Hæren, og det and-re gjelder nytt bygg for Forsvarets satelittstasjon på Eg-gemoen.

K o m i t e e n viser videre til at utbetalinger til mate-riellinvesteringer i hovedsak gjelder påbegynte kategori1-prosjekter, som anskaffelse av maritime patruljefly, P-8 Poseidon og ISR-kapasitet, logistikk- og støttefartøy,kampvogner til Hæren, AEGIS COTS Baseline update,oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-fre-gatter, videre oppdatering av Ula-klasse ubåter, nyeubåter, mellomløsning Ula-klassen, nytt kystvaktfartøy

og helikopter til fregatt og kystvakt. K o m i t e e n slutterseg til dette.

K o m i t e e n merker seg at byggingen av det nye lo-gistikk- og støttefartøyet, KNM Maud, er forsinket. Far-tøyet er under ferdigstillelse og planlagt levert i førstehalvår 2018.

K o m i t e e n merker seg at beklednings- og beskyt-telsesprosjektet er foreslått forlenget til 2014–2024 for åspre utbetalingene over flere år.

K o m i t e e n viser til at det hittil er levert 90 vogneri anskaffelsen av i alt 144 nye kampvogner i ulike versjo-ner av typen CV90 til Hæren, den største materiellinves-teringen i Hæren noensinne, og at det i 2018 er satt avover 0,5 mrd. kroner til fortsatt innfasing av flere kamp-vogner.

K o m i t e e n viser til prosjektet Landbasert indirek-te ildstøtte, og merker seg at regjeringen vil komme til-bake til Stortinget med en egen sak om anskaffelse avnytt artilleri til Hæren.

K o m i t e e n viser til Innst. 337 S (2014–2015), jf.Prop. 113 S (2014–2015), der prosjektet «AEGIS COTSBaseline update», som har som mål å opprettholdeytelsen på Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer, blevedtatt utvidet i omfang til å omfatte restaktiviteter fraprosjekt 6088 Nye fregatter. K o m i t e e n har merket segat aktivitetene vedrørende klargjøring for helikopter,radarsystem, sensorsystem mv. videreføres, og at man eri sluttfasen på flere aktiviteter.

K o m i t e e n viser til at integrering av sjømålsmissilpå fartøyene er utført, og at det gjenstår å rette opp en-kelte mindre feil og mangler.

K o m i t e e n viser til videreføringen av prosjektet,som omfatter oppdatering av sensor- og våpensystemerpå Ula-klasse ubåter.

K o m i t e e n viser til Innst. 381 S (2016–2017), jf.Prop. 123 S (2016–2017), der Stortinget vedtok anskaf-felse av fire nye ubåter. K o m i t e e n merker seg at detplanlegges med at kontrakt på nye ubåter inngås i 2019,og at hoveddelen av utbetalingene kommer til å løpe frakontraktstidspunktet fram til siste ubåt er levert og ga-rantiperioden er utløpt tidlig på 2030-tallet. K o m i t e -e n registrerer at prosjektutgiftene i 2018 primært vilvære knyttet til prosjektforberedelser og gjennomfø-ringskostnader, inkludert risikoreduserende tiltak.

K o m i t e e n viser til Innst. 337 S (2014–2015), jf.Prop 113 S (2014–2015), der prosjektet omfatter oppda-teringer på Ula-klasse ubåter som bidrar til at Norgeopprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og leggertil rette for innføring av en ny kapasitet.

K o m i t e e n viser til Innst. 7 S (2013–2014) jf. Prop1 S (2013–2014), der prosjektet med å anskaffe et heli-kopterbærende kystvaktfartøy med isforsterket skrogble vedtatt. K o m i t e e n registrerer at omfanget i frem-tidig prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen tas innsom en del av dette prosjektet, og at omfanget økes til


59Innst. 7 S – 2017–2018

tre fartøyer. K o m i t e e n slutter seg til regjeringens for-slag om at anskaffelsen av de tre nye helikopterbærendefartøyene til Kystvakten til erstatning for Nordkapp-klassen forseres med to år, og at prosjektet legges fremfor Stortinget med ny kostnadsramme våren 2018.

K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak til Innst. 337S (2014–2015) om anskaffelse av kampluftvern til Hæ-ren som skal forsvare Hærens manøveravdelinger motluftangrep, og til Innst. 62 S (2016–2017), der Stortingethar besluttet å gjennomføre denne anskaffelsen uav-hengig av landmaktutredningen. K o m i t e e n merkerseg at planlagte leveranser fra prosjektet skal skje i peri-oden 2018–2021.

K o m i t e e n viser til leveransen av i alt 14 nyeNH90-helikoptre til Kystvakten og fregattene, som ervesentlig forsinket fra leverandørens side, og at det sålangt er levert seks helikoptre med initiell operativ evne.K o m i t e e n registrerer at forhandlingene om de åtteresterende åtte helikoptrene skal sluttføres høsten2017.

K o m i t e e n viser til Innst. 7 S (2015–2016), jf. Prop1 S (2015–2016), der det ble vedtatt at Heimevernet skaltilføres et større antall upansrede feltvogner med tilhø-rende tilhengere for økt kapasitet. K o m i t e e n registre-rer at det søkes inngått en rammeavtale i løpet av 2018med en prisjustert kostnadsramme på 551 mill. kroner.K o m i t e e n er tilfreds med den raske fremdriftsplanensom er forespeilet Stortinget.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g S e n -t e r p a r t i e t , har merket seg at det pågår enposisjonering av partnerlandenes industri for å bli valgtsom leverandører til driftsfasen av F-35. I F-35-prosjek-tets forrige utlysningsrunde om komponentvedlike-hold fikk norsk industri svært gode tilbakemeldinger,inkludert betegnelsen «most qualified», men likevelfikk ingen norske industriaktører tilbud om kontrakter.F l e r t a l l e t er bekymret for at det er svært vanskelig fornorske bedrifter å bli valgt som leverandør til denne fa-sen. Dette skyldes bl.a. at andre partnernasjoner har for-skjellige statlige ordninger som bidrar til å avlasteøkonomisk risiko, som for eksempel Australias «NewAir Combat Capability – Industry Support Program»med en tilskuddsramme tilsvarende drøyt 150 mill. kro-ner fram til 2024.

F l e r t a l l e t har merket seg at et svært viktig tiltakfor å kvalifisere norske bedrifter til å levere konkurran-sedyktige tilbud til produksjonsfasen av F-35 var ord-ningen der 50 mill. kroner ble stilt til disposisjon for ri-sikoavlastende tiltak fram til utgangen av 2015. Ordnin-gen var direkte utløsende for flere av kontraktene norskindustri har vunnet i F-35-programmet.

F l e r t a l l e t viser til merknadene i Innst. 127 S(2016–2017), jf. Prop. 27 S (2016–2017), der et flertall be-

stående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,Fremskrittspartiet og Senterpartiet blant annet viser tilkravet norske myndigheter stiller til industrisamarbeid,og framhever behovet for at en også fra politisk holdfortsatt prioriterer å promotere norsk forsvarsindustrisdeltakelse i større anskaffelsesprosjekter. Flertallet basamtidig regjeringen vurdere å gjenoppta tilskuddsord-ningen for norske industriaktørers deltakelse i F-35-programmet, som ble etablert i 2012 og foreløpig avslut-tet ved utgangen av 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t har merket seg at regje-ringen så langt, etter mer enn ett år, ikke har kommettilbake til flertallets anmodning om å vurdere å gjen-oppta ordningen. D i s s e m e d l e m m e r mener det erhelt avgjørende at norsk industri sikres likeverdige ram-mebetingelser og mulighet til å konkurrere på mest mu-lig like vilkår med øvrige F-35-nasjonersforsvarsindustri. D i s s e m e d l e m m e r er bekymretfor at dersom det ikke iverksettes tiltak, vil norsk in-dustri bli stående uten kontrakter på komponentvedli-kehold i driftsfasen til F-35. Driftsfasen strekker segventelig mer enn 30 år fram i tid. På denne bakgrunn an-moder d i s s e m e d l e m m e r regjeringen om å etablereen tilskuddordning med en tentativ økonomisk rammei størrelsesorden 25 mill. kroner per år i fire år, med opp-start i 2018, for å finansiere risikoavlastende tiltak forbedrifter som posisjonerer seg for leveranser til driftsfa-sen av F-35-programmet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t har merket seg at regjeringen har besluttet åinnlede et strategisk samarbeid med Tyskland om å an-skaffe nye ubåter fra ThyssenKrupp Marine Systems, ogat Norge og Tyskland planlegger å anskaffe seks identis-ke ubåter, fire til Norge og to til Tyskland. D i s s e m e d -l e m m e r er positive til at ubåtene skal utrustes medkampsystemer fra det nyetablerte selskapet Kta NavalSystems, som er et joint venture mellom Kongsberg De-fence and Aerospace, Atlas Elektronik og ThyssenKruppMarine Systems, med hovedkontor på Kongsberg.

D i s s e m e d l e m m e r er tilfredse med at Norge ogTyskland er enige om at Tyskland skal anskaffe NSM-missiler til overflatefartøyer i den tyske marine, og at detinnledes et strategisk samarbeid om missiler mellomNorge og Tyskland, som bl.a. omfatter videreutviklingav NSM. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at det fore-ligger forpliktende avtaler om dette før Norge inngår av-tale om kjøp av ubåter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til merknadene i Innst.353 S (2015–2016 ), Innst. 337 S (2014–2015) og Innst.185 S (2015–2016) og forutsetter at anskaffelse av nyeubåter sikrer industriavtaler som gir oppdrag til norskindustri til en verdi som tilsvarer anskaffelsesverdien av

60 Innst. 7 S – 2017–2018

ubåtene, og at anskaffelsen sikrer markedsadgang fornorsk forsvarsindustri i Tyskland.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at erfaringenefra anskaffelsen av ubåtene av Ula-klassen og Nansen-klasse-fregatter, tilsier at forpliktende avtaler, uten for-behold om parlamentarisk behandling eller liknende,er avgjørende for å sikre at partenes intensjoner om in-dustrisamarbeid faktisk blir realisert. Dette omfatter sålangt kontrakten om anskaffelse av de to ubåtene til dentyske marinen, samarbeidsavtalen mellom Norge ogTyskland om missilsamarbeid, kontrakt mellom Kongs-berg og det tyske forsvaret om leveranser av NSM-missi-ler og industrisamarbeidsavtalen mellom Forsvarsde-partementet og leverandøren ThyssenKrupp MarineSystems.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at nasjo-nal kompetanse til å utføre nødvendig vedlikehold påneste generasjons ubåter etableres i Norge, og henstillerom at det i denne forbindelse utredes hvordan dette kansikres gjennom et langsiktig strategisk samarbeid mel-lom Forsvaret og nasjonal industri.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av samfunnetsforståelse og oppfatning av Forsvaret som institusjon ogsamfunnsbygger. Med dette som utgangspunkt blirsamfunnets syn på de ulike aktiviteter Forsvaret utfører,svært viktige.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at omdømme-tap vil kunne ramme Forsvaret. Det er derfor avgjørendeat all aktivitet undergår svært strenge etiske krav. Dettegjelder spesielt ved ivaretagelse av menneskeliv, samtandre forhold der kvalitative forhold berøres. D i s s em e d l e m m e r viser til at man har en tradisjon for å av-hende materiell staten ikke ser nødvendigheten av å eie.Avhendingen skjer som regel ved at objektet selges, do-neres til en annen nasjon eller organisasjon som til-fredsstiller nasjonale krav, eller destrueres.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at avhen-ding av militært materiell er noe man har gjort over langtid. I Innst. 213 S (2015–2016) skriver kontroll- og kon-stitusjonskomiteen at:

«Som følge av stortingsbehandlingen, jf. Innst. S. nr.121 (2001–2002), ble alt materiell som kunne tenkes åha en økonomisk verdi, lagt ut for salg. I løpet av de sisteti årene har Forsvaret solgt utrangert overskuddsmateri-ell for mer enn 1 mrd. kroner. Etter 2002 er det gjen-nomført over 10 000 salg av utrangert forsvarsmateri-ell.»

D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til «Instruksfor utrangering, kassasjon og avhending av materiell ogfast eiendom som tilhører staten (Normalinstruksen)».

Punkt 7.2 i denne instruksen lyder:

«Utrangering er besluttet om at et materiellsystemskal gå ut av bruk fordi det ikke lenger er egnet til sittopprinnelige formål, eller fordi behovet ikke lenger er

til stede. Beslutningen om å utrangere materiell-systemer/strukturelementer fattes av FD.»

D i s s e m e d l e m m e r henviser også til samme in-struks, punkt 7.5, som blant annet sier at materiell «skalavhendes på den mest totaløkonomiske måte for for-svarssektoren». «Avhending» er i retningslinjene defi-nert som «salg, destruksjon eller vederlagsfri overføring(donasjon/gave) av materiell til personer/organisasjo-ner utenfor forsvarssektoren, både i inn- og utland». Detfremgår videre at ved bruk av salg som metode skal detforetas på den måten som gir størst økonomisk utbytte.

D i s s e m e d l e m m e r mener at gjennomgangenkontroll- og konstitusjonskomiteen foretok gjennomInnst. 213 S (2015–2016), understreker noen utfordring-er som regjeringen har tatt tak, i og som er nødvendig åavklare. D i s s e m e d l e m m e r mener denne innstillin-gen viser at interne forhold i Forsvaret med fordel kun-ne vært håndtert bedre. Det samme kan sies om enkelteav samhandlingspunktene mellom Utenriksdeparte-mentet og Forsvarsdepartementet. D i s s e m e d l e m -m e r antar man tidligere i for stor grad har forholdt segtil det enkelte departements autonomi, noe som kan haført til systemsvikt på noen få områder.

Blant annet vil d i s s e m e d l e m m e r vise til ved-legg 4 til retningslinjene for materiellforvaltning av20. mars 2007, hvor det er oppstilt en rekke kulepunkterfor kundevurdering som skal vurderes før et eventueltsalg. Punktene kan ses på som en sjekkliste for om detbør reises rødt flagg ved salget.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at kontroll- ogkonstitusjonskomiteen i sin innstilling blant annet ut-talte:

«Komiteen finner det oppsiktsvekkende at vedleg-get til retningslinjene i flere tilfeller ikke er fulgt».

D i s s e m e d l e m m e r er klar over at i det all ve-sentlighet avhendes forsvarsmateriell på en svært godmåte. Samtidig er det et faktum at en sak som avgjørespå feil grunnlag, er én sak for mye. Et forsvar utenfor de-mokratisk kontroll er etter d i s s e m e d l e m m e r s synikke akseptabelt.

D i s s e m e d l e m m e r er derfor positive til at regje-ringen har fulgt opp, og skal fortsette å følge opp, de ved-tak kontroll- og konstitusjonskomiteen fattet i Innst.213 S (2015–2016). Samtlige av disse forslagene har sommål å sørge for bedre avhendingsmekanismer og å unn-gå lignende saker som er mye av grunnlaget for oven-nevnte innstilling.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at de endrin-ger som blir iverksatt ,må gjelde uavhengig av hvem sombenytter seg av muligheten til å erverve utrangert mate-riell.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e ønsker åvise til posten om Større utstyrsanskaffelser, Forsvaret

61Innst. 7 S – 2017–2018

som er foreslått økt med 1 mrd. kroner. Svar fra departe-mentet viser at det i perioden 2013–2016 brukes i snitt254 mill. kroner mindre per år enn budsjettert. D e t t em e d l e m vil i denne sammenheng igjen vise til Venst-res alternative budsjett, der det foreslås å redusere denforeslåtte økningen med 150 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m er bekymret over forslaget om åutsette anskaffelse av stridsvogner til tidligst 2025. Nor-ske Leopard-stridsvogner trenger umiddelbar oppgra-dering, og d e t t e m e d l e m viser derfor til Venstres al-ternative budsjett, der det ble foreslått å lease 10 Leo-pard 2-A7 stridsvogner fra Tyskland, med hensikt å ut-prøve dem over lengre tid i Nord-Norge, til en estimertkostnad på 100 mill. kroner. D e t t e m e d l e m er gladfor at det er oppnådd enighet rundt muligheten for lea-sing og lån av moderne stridsvogner for hæren i forbin-delse med stortingsbehandlingen av Prop. 2 S (2017–2018) landmaktproposisjonen.

KAP. 1761 NYE KAMPFLY MED BASELØSNING

K o m i t e e n viser til at arbeidet med anskaffelse avinntil 52 F-35-kampfly med baseløsning, som Stortingetsluttet seg til ved behandling av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), videreføres, og vil un-derstreke viktigheten av at arbeidet følges opp i trådmed den leveranseplan som regjeringen informerte omog Stortinget sluttet seg til, gjennom behandling avInnst. 489 S (2012–2013), jf. Prop. 136 S (2012–2013).

K o m i t e e n viser til at post 45, større utstyrsan-skaffelse og vedlikehold, økes med 504,6 mill. kronersammenliknet med saldert budsjett for 2017 som en føl-ge av at de norske kampflyene nå er i full produksjon, atde tidlige innbetalingene økes for produksjonsseriene13 og 14, og at utgifter for integreringsaktivitet for JointStrike Missile (JSM) trinn 3 nå begynner å løpe. K o m i -t e e n er innforstått med at oversikten over kontrakterog utbetalinger i 2018 er basert på estimater og vil kun-ne bli justert gjennom året.

K o m i t e e n viser til at det totale antallet fly i bestil-ling nå er 40, og at leveranseplanen legger til grunn atNorge vil motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024. Videremerker k o m i t e e n seg at forventet behov for økte be-stillingsfullmakter tilknyttet planlagte bestillinger i2018 er 400 mill. kroner, og at endringen skyldes opp-start av anskaffelse av presisjonsstyrte våpen.

K o m i t e e n viser til at post 47, nybygg og nyanlegg,reduseres med 287,2 mill. kroner sammenliknet medsaldert budsjett for 2017, og at bevilgningen i 2018 i ho-vedsak vil bli benyttet til videreføring av investerings-

prosjekter i eiendom, bygg og anlegg på Ørland beslut-tet igangsatt av Stortinget, senest gjennom behandlingav Innst. 381 S (2016–2017), jf. Prop. 123 S (2016–2017).K o m i t e e n merker seg at det i denne proposisjonenikke legges fram nye prosjekter knyttet til innfasingenav nye kampfly på Ørland og tilrettelegging av initielloperativ evne på Ørland innen utgangen av 2019.

KAP. 1790 OG 4790 KYSTVAKTEN

K o m i t e e n vil understreke det viktige arbeidetKystvakten gjør. Hovedfunksjonen til Kystvakten er åhevde suverenitet og å utøve myndighet, og k o m i t e e nunderstreker viktigheten av at Kystvakten bidrar til godsituasjonsforståelse og operativ evne langs hele kysten,og særlig i nordområdene. K o m i t e e n viser til Kystvak-tens betydning for ressursforvaltning og kontroll gjen-nom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse ogjevnlige og målrettede inspeksjoner i områder medfangst og fiske.

K o m i t e e n merker seg at Kystvakten også gir vikti-ge bidrag til redningsberedskap, sjøtrygghet, oljevern-beredskap og andre sivile oppgaver. K o m i t e e n vil un-derstreke det viktige i at Kystvakten opprettholdernorsk suverenitet og ressursforvaltning i henhold til in-ternasjonal rett og avtaler. Den er en stabilitetsskapen-de faktor i ressursrike og strategisk viktige havområder.K o m i t e e n viser til at nordområdene er et svært viktigstrategisk satsingsområde i utenriks- og sikkerhetspoli-tikken. Tilstedeværelse i nord er en av de viktigste nasjo-nale oppgavene for Forsvaret. Kystvakten er sentral i åhevde Norges suverenitet i nordområdene.

K o m i t e e n merker seg at investeringen i tre nyehelikopterbærende kystvaktfartøy foreslås framskyn-det, og at Stortinget vil bli forelagt en sak om ny kost-nadsramme våren 2018. K o m i t e e n er positiv til dette.K o m i t e e n viser også til innfasingen av NH90-heli-koptre og at samlet sett vil nye helikoptre og nye heli-kopterbærende fartøy gi Kystvakten økt overvåkingska-pasitet, økt mobilitet og styrkede kommunikasjonsmu-ligheter.

K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2016–2017), der No-reg si investering i nye kystvaktfartøy vert grunngittmed nasjonale sikkerhetsomsyn og behovet for å opp-retthalde nasjonal kompetanse og kapasitet til å byggje,utruste og vedlikehalde slike fartøy. I tråd med vedtaketventar k o m i t e e n at regjeringa vil gjere bruk av norskeunderleverandørar i innkjøpet.

K o m i t e e n viser til brei semje i Stortinget vedhandsaming av Innst. 185 S (2015-2016), jf. Meld. St. 9



62 Innst. 7 S – 2017–2018

(2015–2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi, derdet er gjort tydeleg at det skal leggjast tydeleg vekt på åbyggje nasjonal kompetanse innanfor utvalde teknolo-giområde som er ein viktig del av våre sikkerheitsin-teresser. Levetidsstøtte for militære land-, sjø-, eller luft-system er trekt fram som eit av åtte slike utvalde tekno-logiområde. K o m i t e e n vil derfor understreke tydingaav at ein i arbeidet med innkjøpet legg vekt på levetids-støtte og kostnadar.

K o m i t e e n vil peike på at det i tida frå Stortingetførst fekk framlagt innkjøp av nye helikopterbærandekystvaktskip i 2013, har skjedd ei vesentleg teknologiut-vikling innan skipsfart. Norsk maritim industri har vor-te spesielt kjent for teknologi som bidreg til reduserteutslepp, og mykje av det nye, klimavenlege utstyret er ibruk på skip i 2017.

K o m i t e e n viser til at krav til reduserte utslepp ioffentlege innkjøp, også forsvarsmateriell, er avgjerandefor at Noreg skal nå sine klimapliktingar og er ein viktigdrivar for utvikling av lågutsleppsteknologi. K o m i t e -e n føreset at det i innkjøpet ligg klåre krav til teknologisom bidreg til reduserte utslepp.

K o m i t e e n vil på dette grunnlag fremje følgjandeforslag:

«Stortinget ber regjeringa i den varsla tilleggspro-posisjonen synleggjere korleis innkjøpet av nye kyst-vaktfartøy bidreg til reduserte utslipp av klimagassar».

«Stortinget ber regjeringa i den varsla tilleggspro-posisjonen gjere greie for korleis innkjøpet av nye kyst-vaktfartøy bidreg til å oppretthalde nasjonalkompetanse og kapasitet til å byggje, utruste og vedlike-halde slike fartøy, og korleis ein vurderer at utrustingasikrar låge levetidskostnader.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t ber om at regjeringen i denvarslede tilleggsproposisjonen synliggjør hvordan an-skaffelsen bidrar til å opprettholde nasjonal kompetan-se og kapasitet til å bygge, utruste og vedlikeholde slikefartøyer, og hvordan en vurderer at løsningen som plan-legges installert om bord, tar høyde for fremtidig videre-utvikling og oppgraderinger for å sikre lavest muligelevetidskostnader.

KAP. 1791 OG 4791 REDNINGSHELIKOPTERTJENESTEN

K o m i t e e n viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) foreslår en bevilgning på 854 745 mill. kroner.

K o m i t e e n anerkjenner den avgjørende rollenredningshelikoptertjenesten utøver for å sikre norsk be-redskap. K o m i t e e n merker seg at regjeringen foreslårå gjennomføre en nominell reduksjon på 70,6 mill. kro-ner.

K o m i t e e n legger til grunn at dette ikke vil betynoen svekkelse av redningshelikoptertjenesten, men atreduksjonen i stedet er knyttet til andre faktorer.

KAP. 1792 OG 4792 NORSKE STYRKER I UTLANDET

K o m i t e e n merker seg at kapittelet foreslås øktnominelt med 186,4 mill. kroner. De tekniske endringe-ne som foreslås, er i hovedsak knyttet til justering avpensjonspremie. Hensyntatt de budsjettekniske end-ringene er posten forslått økt med 172,8 mill. kroner.K o m i t e e n noterer at Norge også i 2018 aktivt vil bidratil internasjonal innsats. Regjeringen prioriterer i 2018innsatsen for kampen mot terror gjennom norske bi-drag til Operation Inherent Resolve og Resolute SupportMission. I tillegg foreslås rammen økt for å ta høyde forinndekning av merutgifter knyttet til eventuell videre-føring og mulig endring/styrking av norske militærestyrkebidrag i pågående operasjoner. K o m i t e e n mer-ker seg at Norge i 2018 vil videreføre et bidrag til opera-sjon Inherent Resolve med utgangspunkt i Jordan. Ope-rasjonen har foreløpig mandat fram til mars 2018. Nor-ge vil videreføre sin innsats i FN-operasjonen Multidi-mensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MI-NUSMA) med et begrenset bidrag i 2018. Norge har tattinitiativ til etablering av en ny flernasjonal rotasjons-ordning for transportflybidrag til MINUSMA ut 2020.Norge tilbyr et nytt flybidrag på seks måneder i 2019.K o m i t e e n noterer at på grunn av den forverrede sik-kerhetssituasjonen i Afghanistan har NATO besluttet åvidereføre Resolute Support Mission. Alliansen har nået flerårig perspektiv før det vil være aktuelt å redusereinnsatsen. Norge bidrar med støtte til opplæring ogstøtte til den afghanske spesialpolitienheten Crisis Re-sponse Unit i Kabul, og vil i 2018 styrke dette bidragetnoe.

Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrek-king og kollektivt forsvar har alliansen besluttet å etab-lere et forsterket framskutt nærvær (enhanced ForwardPresence (eFP)) med multinasjonale styrker deployerttil Estland, Latvia, Litauen og Polen. K o m i t e e n mer-ker seg at regjeringen viderefører et norsk bidrag i 2018til det tyskledede eFP i Litauen. Norges bidrag til NATOpå Balkan planlegges videreført på 2017-nivå. Samlet

utgjør norsk NRF-beredskap for 2018 om lag 1 245 personell.


Utgifter I tusen kronerSaldert budsjett 2017 823 497Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 1 009 909

63Innst. 7 S – 2017–2018

K o m i t e e n noterer at Norge vil videreføre tilpas-sede bidrag til ulike andre operasjoner og beredskapsre-gistre innenfor rammene av NATO, EU og FN. Bidragenetil United Nations Mission in the Republic of South Su-dan (UNMISS), United Nations Truce Supervision Orga-nisation (UNTSO) i Midtøsten samt Multinational Forceand Observers (MFO) på Sinai planlegges videreført påom lag samme nivå som i 2017.

K o m i t e e n merker seg at det i 2018 er avsatt 1,5mill. kroner til uavhengig tilsyn med Forsvarets helsetje-nester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter i

forbindelse med hjemkomst etter tjeneste i operasjoneri utlandet videreføres i 2018.

KAP. 4799 MILITÆRE BØTER

K o m i t e e n merker seg at inntektene gjelder mili-tære bøter.

3. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utarbeide en merkeordning for å klargjøre for norske forbrukere hvilke israelske pro-dukter som er produsert på okkupert land i strid med folkeretten.

4. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding til I under rammeområde 4 og 8 fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskritts-

partiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Komiteens tilråding til II-XIV under rammeområde 4 samt II, IV, V, VIII, IX og X under rammeområde 8 fremmes

av en samlet komité. Komiteens tilråding til III og VII under rammeområde 8 fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,

Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Komiteens tilråding til VI under rammeområde 8 fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre,

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti. Komiteens tilråding til C, I og II fremmes av en samlet komité.

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slike

v e d t a k :

A.

Rammeområde 4

(Utenriks)

IPå statsbudsjettet for 2018 bevilges under:

Utgifter I tusen kronerSaldert budsjett 2017 500Forslag Prop. 1 S (2017–2018) 500

Kap. Post Formål Kroner Kroner

U t g i f t e r100 Utenriksdepartementet

1 Driftsutgifter .................................................................................... 2 253 292 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres..................................... 12 931 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 25 457 00070 Erstatning av skader på utenlandske ambassader .......... 1 054 00071 Diverse tilskudd.............................................................................. 35 258 00072 Hjelp til norske borgere i utlandet......................................... 179 000

103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon1 Driftsutgifter .................................................................................... 48 317 000

64 Innst. 7 S – 2017–2018

104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet1 Driftsutgifter .................................................................................... 9 844 000

115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70.................................. 17 634 00070 Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og

informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1.......................................................................... 49 124 000

116 Deltaking i internasjonale organisasjoner70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner......................... 1 499 500 000

117 EØS-finansieringsordningene77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021,

kan overføres .................................................................................... 787 554 00078 Den norske finansieringsordningen 2014–2021,

kan overføres .................................................................................... 659 155 000118 Nordområdetiltak mv.

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71 ...................... 38 204 00070 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland,

kan overføres, kan nyttes under post 1.................................... 331 881 00071 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og

menneskerettigheter mv., kan overføres, kan nyttes under post 1.......................................................................... 41 400 000

76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres .................................................................................... 40 678 000

119 Globale sikkerhetstiltak1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70.................................. 2 146 00070 Globale sikkerhetstiltak, kan overføres, kan nyttes

under post 1 ...................................................................................... 12 672 000140 Utenriksdepartementets administrasjon av

utviklingshjelpen1 Driftsutgifter .................................................................................... 1 576 140 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres .................................................................................... 33 659 000141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

1 Driftsutgifter .................................................................................... 273 336 000144 Fredskorpset

1 Driftsutgifter .................................................................................... 56 224 000150 Bistand til Afrika

78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres......................... 2 728 640 000151 Bistand til Asia

78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres............................. 786 500 000152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres .................................................................................... 606 000 000

153 Bistand til Latin-Amerika78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres ....... 130 000 000

160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling1 Driftsutgifter .................................................................................... 22 329 00070 Sivilt samfunn, kan overføres .................................................... 2 127 471 00077 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset,

kan overføres .................................................................................... 142 000 000161 Næringsutvikling

70 Næringsutvikling, kan overføres.............................................. 319 000 000


65Innst. 7 S – 2017–2018

75 NORFUND – tapsavsetting ........................................................ 421 875 000162 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner

70 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner, kan overføres .................................................................................... 343 000 000

163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres............... 4 511 000 00072 Menneskerettigheter, kan overføres ...................................... 360 000 000

164 Fred, forsoning og demokrati70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres .......... 435 900 00071 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres ................. 319 300 00072 Globale sikkerhetsutfordringer, kan overføres.................. 191 000 00073 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres ............ 405 500 00074 Sikkerhetssektorreform (SSR) og fredsoperasjoner,

kan overføres .................................................................................... 87 700 00075 Utvikling og nedrustning, kan overføres.............................. 10 000 000

165 Forskning, kompetanseheving og evaluering1 Driftsutgifter .................................................................................... 89 816 00070 Forskning, kan overføres ............................................................. 162 109 00071 Faglig samarbeid, kan overføres............................................... 428 658 000

166 Klima, miljø og fornybar energi70 Ymse tilskudd, kan overføres ..................................................... 5 500 00072 Klima og miljø, kan overføres ................................................... 917 200 00074 Fornybar energi, kan overføres................................................. 570 000 000

167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

21 Spesielle driftsutgifter .................................................................. 1 425 477 000168 Kvinners rettigheter og likestilling

70 Kvinners rettigheter og likestilling, kan overføres ........... 346 700 000169 Global helse og utdanning

1 Driftsutgifter .................................................................................... 17 408 00070 Global helse, kan overføres ........................................................ 3 218 916 00073 Utdanning, kan overføres ........................................................... 1 904 010 000

170 FN-organisasjoner mv.70 FNs utviklingsprogram (UNDP).............................................. 595 000 00071 FNs befolkningsfond (UNFPA) ................................................ 500 000 00072 FNs barnefond (UNICEF)........................................................... 510 000 00073 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres............... 290 000 00074 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) .................. 350 000 00075 FNs organisasjon for palestinske flyktninger

(UNRWA)........................................................................................... 125 000 00076 FN og globale utfordringer, kan overføres........................... 308 300 00077 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres ........................ 130 000 00078 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.,

kan overføres .................................................................................... 235 000 00079 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps,

kan overføres .................................................................................... 44 000 00081 Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk,

kan overføres .................................................................................... 275 000 00082 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling

(UN Women), kan overføres ...................................................... 85 000 00083 Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres .......... 183 500 000


66 Innst. 7 S – 2017–2018

IIMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2018 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skalogså dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen ogberører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige for-valtningsorganene som inngår i nettoordningen formerverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tasmed i beregningen av overføring av ubrukt bevilgningtil neste år.

IIIOmdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i2018 kan omdisponere inntil 2 mill. kroner per tiltak frakap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 70 Ymsetilskudd, til øvrige ODA-godkjente bevilgninger. Beslut-ning om bruk av midler ut over dette og inntil 6 mill.kroner treffes av Kongen.

IVValutatap (disagio)/Valutagevinst (agio)

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i2018 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten be-vilgning valutatap (disagio)/valutagevinst (agio) somfølge av justering av midlene ved utenriksstasjoneneunder kap. 100/3100 Utenriksdepartementet og kap.140/3140 Utenriksdepartementets administrasjon avutviklingshjelpen, postene 89 Valutatap (disagio)/Valu-tagevinst (agio).

VBruk av opptjente rentemidler

Stortinget samtykker i at opptjente renter på til-skudd som er utbetalt fra Norge til tematisk støtte, mul-ti-bi-prosjekter, samarbeidsprosjekter, stat-til-stat-bi-stand, støtte til internasjonale og lokale ikke-statlige ak-tører, kan benyttes til tiltak som avtales mellom Uten-riksdepartementet og den enkelte mottaker.

171 Multilaterale finansinstitusjoner70 Verdensbanken, kan overføres ................................................. 916 000 00071 Regionale banker og fond, kan overføres ............................. 840 000 00072 Strategisk samarbeid med multilaterale

utviklingsbanker og finansinstitusjoner, kan overføres .................................................................................... 135 500 000

172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak70 Gjeldslette, betalingsbalansestøtte og

kapasitetsbygging, kan overføres............................................. 319 000 000480 Svalbardbudsjettet

50 Tilskudd ............................................................................................. 238 370 0001361 Samfunnet Jan Mayen

1 Driftsutgifter .................................................................................... 47 606 00030 Nytt hovedbygg på Jan Mayen................................................. 5 000 000

Totale utgifter .................................................................................. 36 970 924 000

I n n t e k t e r3100 Utenriksdepartementet

1 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene.............................. 16 829 0002 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene .... 202 075 0005 Refusjon spesialutsendinger mv.............................................. 45 999 000

4361 Samfunnet Jan Mayen7 Refusjoner og andre inntekter ................................................. 5 900 000

Totale inntekter.............................................................................. 270 803 000

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 100 post 1 kap. 3100 postene 2 og 5kap. 140 post 1 kap. 3140 post 5


67Innst. 7 S – 2017–2018

VITilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i2018 kan gi tilsagn om:

1. støtte ut over gitte bevilgninger, men slik at samletramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke over-stiger følgende beløp:

2. tilskudd til International Finance Facility for Immu-nisation II (IFFIm II) med inntil 1 500 mill. kroner iperioden 2010–2020 under kap. 169 Global helse ogutdanning, samt fravike stortingsvedtak av8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før deter behov for å dekke de aktuelle utgiftene og bruketilskudd som sikkerhet for lån.

3. tilskudd til en global finansieringsordning forkvinne- og barnehelse med inntil 3 600 mill. kronersamlet i perioden 2015–2020 under kap. 169 Globalhelse og utdanning.

4. tilskudd til Vaksinealliansen Gavi med inntil 6 250mill. kroner i perioden 2016–2020 under kap. 169Global helse og utdanning, post 70 Global helse.

5. tilskudd til Det globale fondet for bekjempelse avaids, tuberkulose og malaria (GFATM) med inntil2 000 mill. kroner samlet i perioden 2017–2019under kap. 169 Global helse og utdanning.

6. tilskudd til Koalisjonen for innovasjon for epidemi-beredskap (CEPI) med inntil 1 600 mill. kronerunder kap. 169 Global helse og utdanning, samt fra-vike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbe-taling av tilskudd før det er behov for å dekke deaktuelle utgiftene og bruke tilskudd som sikkerhetfor lån. Inntil 1 000 mill. kroner gis i direkte støtte tilCEPI i årene 2017–2021. Videre gis inntil 600 mill.kroner til en obligasjonsfinansieringsmekanismeforvaltet av Verdensbanken i årene 2021–2025.

7. tilskudd til International Finance Facility for Educa-tion (IFFEd) med inntil 850 mill. kroner i perioden2018–2025 under kap. 169 Global helse og utdan-ning, samt fravike stortingsvedtak av 8. november1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov forå dekke de aktuelle utgiftene og bruke tilskudd somsikkerhet for lån.

VIIGarantifullmakter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i2018 kan inngå garantier for perioden 2013–2018 for

avtaler om kjøp av prevensjonsimplantater til bruk i ut-viklingsland, innenfor en ramme for nye tilsagn og gam-melt ansvar for inntil USD 140 mill. Prevensjonsimplan-tatene skal være godkjent av Verdens helseorganisasjon(WHO), og avtalene skal være inngått med det formål åoppnå prisreduksjoner.

VIII

Dekning av forsikringstilfelleStortinget samtykker i at Kongen i 2018 kan inngå

avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved vis-ningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalrammefor gamle og nye garantier på inntil 500 mill. kroner.Forsikringsansvaret omfatter tap og skade under trans-port, lagring og i visningsperioden.

IXToårige budsjettvedtak

Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg tiltoårige budsjettvedtak i FAO, WHO, ILO, UNIDO, OECD,WTO, IAEA, IEA, Havbunnsmyndigheten, Den interna-sjonale havrettsdomstolen, Jugoslaviadomstolen, Me-kanismen for internasjonale straffedomstoler (MICT)og for regulært bidrag til FN.

XEttergivelse av fordringer

Stortinget samtykker i at Kongen i 2018 kan: 1. ettergi statlige fordringer på utviklingsland i sam-

svar med kriteriene i handlingsplanen av 2004,Gjeldslette for utvikling, for inntil 500 mill. kronerunder Garantiinstituttet for eksportkreditts gamleportefølje (gammel alminnelig ordning og dengamle særordningen for utviklingsland). Fordrin-gene verdsettes til faktisk utestående beløp på etter-givelsestidspunktet.

2. ettergi statlige fordringer på Sudan som stammerfra den norske skipseksportkampanjen (1976–1980) for inntil 1 050 mill. kroner under Garanti-instituttet for eksportkreditts gamle portefølje

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme117 EØS-finansieringsordningene

77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021 12 830 mill. kroner78 Den norske finansieringsordningen 2014–2021 10 784 mill. kroner

161 Næringsutvikling70 Næringsutvikling 50 mill. kroner

166 Klima, miljø og fornybar energi74 Fornybar energi 100 mill. kroner

68 Innst. 7 S – 2017–2018

(gammel alminnelig ordning og den gamle særord-ningen for utviklingsland). Fordringene verdsettestil faktisk utestående beløp, inklusive påløpte ren-ter, på ettergivelsestidspunktet. Gjeldsettergivelsengjennomføres uten bevilgning over bistandsbud-sjettet og uten å belaste den norske gjeldsplanensramme.

XIUtbetaling av tilskudd

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i2018 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilgningerpå følgende måte: 1. Utbetalinger av norske medlemskapskontingenter,

pliktige bidrag og andre bidrag til internasjonaleorganisasjoner Norge er medlem av, kan foretas ihenhold til regelverket til den enkelte organisasjon.

2. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kanforetas én gang i året dersom avtaler om samfinan-siering med andre givere innenfor utviklingssamar-beidet tilsier det.

3. Eventuelle utbetalinger av regjeringens gave til TV-aksjoner kan i sin helhet utbetales som et engangs-beløp.

4. Utbetalinger av tilskudd til Climate InvestmentFund (CIF) kan foretas i samsvar med fondets prose-dyrer for fondsoppbygging.

5. Utbetalinger av tilskudd til følgende fond forvaltetav Den europeiske bank for gjenoppbygging ogutvikling (EBRD) kan foretas i henhold til regelver-ket til det enkelte fond: Early Transition CountriesFund, Eastern Europe Energy Efficiency andEnvironment Partnership Fund, Eastern EuropeEnergy Efficiency and Environment PartnershipRegional Fund, EBRD Southern and Eastern Medi-terranean Multi-Donor Account samt Multi DonorAccount for Ukraine.

6. Utbetalinger av tilskudd til Ukraine Trust Fund forMilitary Career Transition, forvaltet av NATO, kanforetas i henhold til fondets regelverk.

7. Utbetalinger av bidrag til Northern DimensionEnvironment Partnership Support Fund (NDEP),Chernobyl Shelter Fund (CSF) og Nuclear SafetyAccount (NSA) kan foretas i samsvar med fondetsprosedyrer for fondsoppbygging.

8. Utbetalinger av tilskudd til akutt nødhjelpsarbeidkan i enkelte tilfeller foretas for opptil ett år frem itid når dette er påkrevd for å sikre raske og nødven-dige investeringer.

9. Utbetalinger av tilskudd til fond forvaltet av Ver-densbanken, Afrikabanken, Asiabanken og Deninteramerikanske utviklingsbanken kan foretas ihenhold til regelverket for det enkelte fond.

10. Utbetalinger til Vaksinealliansen Gavi kan foretasårlig i tråd med organisasjonens finansieringsstra-tegi og regelverk.

XIIBruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrevStortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i

2018 kan fravike Bevilgningsreglementet § 3 annet leddved utstedelse av gjeldsbrev i forbindelse med kapitalpå-fyllinger under Det internasjonale utviklingsfondet, Detasiatiske utviklingsfondet, Det afrikanske utviklingsfon-det og Den globale miljøfasiliteten.

XIIIDeltakelse i kapitaløkninger i internasjonale banker og

fondStortinget samtykker i at:

1. Norge deltar, i forbindelse med formalisering av Sør-Sudans medlemskap i Den afrikanske utviklings-banken (AfDB), i en selektiv kapitaløkning i banken,med en innbetalt andel tilsvarende motverdien inorske kroner på innbetalingstidspunktet av tilsammen UA 0,57 mill. Innbetalingen foretas i løpetav årene 2016–2023 og belastes kap. 171 Multilate-rale finansinstitusjoner, post 71 Regionale banker ogfond. Kapitaløkningen innebærer også en økning iden norske statsgarantien i AfDB med UA 8,93 mill.

2. Norge deltar i kapitalpåfyllingen til Den interameri-kanske utviklingsbankens (IDB) organisasjon forprivat sektor, Inter-American Investment Corpora-tion (IIC), med en andel på USD 10,1 mill. innbetalti syv årlige avdrag for perioden 2016–2022. Innbeta-lingene belastes kap. 171 Multilaterale finansinsti-tusjoner, post 71 Regionale banker og fond.

3. Norge deltar i den 18. kapitalpåfyllingen av Detinternasjonale utviklingsfondet (IDA-18) med etbidrag på til sammen 2 748 mill. kroner for perio-den 2017–2019, innbetalt i tre like årlige bidrag.Innbetalingene belastes kap. 171 Multilateralefinansinstitusjoner, post 70 Verdensbanken.

4. Norge, i forbindelse med den 18. kapitalpåfyllingenav IDA-18 for perioden 2017–2019, deltar i Detinternasjonale gjeldsletteinitiativet for de fattigstelandene, Heavily Indebted Poor Countries initiative(HIPC), med et bidrag på 313,6 mill. kroner innbe-talt i tre like årlige bidrag. Innbetalingene belasteskap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak, post 70Gjeldslette, betalingsbalansestøtte og kapasitets-bygging.

5. Norge deltar i den 14. kapitalpåfyllingen i Det afri-kanske utviklingsfondet (AfDF-14) med et bidrag påtil sammen 1 767 mill. kroner for perioden 2017–2019, innbetalt i tre årlige bidrag. Beløpet innbeta-les med 539 mill. kroner i 2017, 614 mill. kroner i2018 og 614 mill. kroner i 2019. Innbetalingene

69Innst. 7 S – 2017–2018

belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner,post 71 Regionale banker og fond.

6. Norge, i forbindelse med den 14. kapitalpåfyllingenav AfDF-14 for perioden 2017–2019, deltar i Detinternasjonale gjeldsletteinitiativet for de fattigstelandene, Heavily Indebted Poor Countries initiative(HIPC), med et bidrag på til sammen 27,53 mill. kro-ner til «Grant Compensation». Bidragene innbeta-les med 6,84 mill. kroner i 2017, 8,51 mill. kroner i2018 og 12,19 mill. kroner i 2019. Innbetalingenebelastes kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte til-tak, post 70 Gjeldslette, betalingsbalansestøtte ogkapasitetsbygging.

7. Norge deltar i den 12. kapitalpåfyllingen i Det asia-tiske utviklingsfondet (AsDF-12) med et bidrag påtil sammen 229,44 mill. kroner for perioden 2017–

2020, innbetalt i tre like årlige bidrag. Innbetalin-gene belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitu-sjoner, post 71 Regionale banker og fond.

XIV

MerinntektsfullmaktStortinget samtykker i at Samferdselsdepartemen-

tet i 2018 kan overskride bevilgningen under kap. 1361post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap. 4361 post7.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skalogså dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen ogberører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige for-valtningsorganene som inngår i nettoordningen formerverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning tilneste år.

B.

Rammeområde 8

(Forsvar)

IPå statsbudsjettet for 2018 bevilges under:


U t g i f t e r42 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret

1 Driftsutgifter ............................................................................................ 7 300 0001700 Forsvarsdepartementet

1 Driftsutgifter ............................................................................................ 801 119 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres,

overslagsbevilgning ............................................................................... 125 150 00043 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet,

kan overføres............................................................................................ 10 022 00071 Overføringer til andre, kan overføres ............................................ 65 234 00073 Forskning og utvikling, kan overføres ........................................... 28 886 00078 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale

driftsbudsjetter, kan overføres ......................................................... 305 523 0001710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1 Driftsutgifter, kan overføres............................................................... 3 899 804 00047 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes

under kap. 1761 post 47....................................................................... 2 706 455 0001716 Forsvarets forskningsinstitutt

51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt.................................. 186 247 0001720 Felleskapasiteter i Forsvaret

1 Driftsutgifter ............................................................................................ 9 609 482 00071 Overføring til andre, kan overføres ................................................ 21 567 000

1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet1 Driftsutgifter ............................................................................................ 268 947 000

1731 Hæren

70 Innst. 7 S – 2017–2018

1 Driftsutgifter ............................................................................................ 5 066 104 0001732 Sjøforsvaret

1 Driftsutgifter ............................................................................................ 4 114 269 0001733 Luftforsvaret

1 Driftsutgifter ............................................................................................ 4 936 621 0001734 Heimevernet

1 Driftsutgifter ............................................................................................ 1 241 819 0001735 Etterretningstjenesten

21 Spesielle driftsutgifter.......................................................................... 1 905 510 0001760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45..................... 1 587 607 00044 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel,

kan overføres............................................................................................ 96 331 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,

kan nyttes under kap. 1761 post 45 ................................................. 5 914 782 00048 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel,

kan overføres............................................................................................ 71 500 00075 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs

investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 44 .......................................................... 92 430 000

1761 Nye kampfly med baseløsning1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761 post 45..................... 187 322 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,

kan nyttes under kap. 1760 post 45 ................................................. 7 787 467 00047 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under

kap. 1710 post 47.................................................................................... 1 022 487 0001790 Kystvakten

1 Driftsutgifter ............................................................................................ 1 027 838 0001791 Redningshelikoptertjenesten

1 Driftsutgifter ............................................................................................ 854 745 0001792 Norske styrker i utlandet

1 Driftsutgifter ............................................................................................ 1 009 909 000Totale utgifter.......................................................................................... 54 952 477 000

I n n t e k t e r4700 Forsvarsdepartementet

1 Driftsinntekter........................................................................................ 25 145 0004710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1 Driftsinntekter........................................................................................ 3 657 419 00047 Salg av eiendom ..................................................................................... 503 574 000

4720 Felleskapasiteter i Forsvaret1 Driftsinntekter........................................................................................ 224 107 000

4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet1 Driftsinntekter........................................................................................ 11 618 000

4731 Hæren1 Driftsinntekter........................................................................................ 90 456 000

4732 Sjøforsvaret1 Driftsinntekter........................................................................................ 54 174 000

4733 Luftforsvaret1 Driftsinntekter........................................................................................ 107 660 000

4734 Heimevernet1 Driftsinntekter........................................................................................ 5 670 000

4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold


71Innst. 7 S – 2017–2018

IIMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i2018 kan benytte alle merinntekter til å overskride en-hver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet,med følgende unntak:a. Inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som

grunnlag for overskridelse. b. Inntekter ved salg av større materiell kan benyttes

med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningenunder kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaf-

felser og vedlikehold, post 45 Større utstyrsanskaf-felser og vedlikehold.Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal

også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen ogberører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige for-valtningsorganene som inngår i nettoordningen formerverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tasmed i beregningen av overføring av ubrukt bevilgningtil neste år.

IIIBestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2018 kan:1. foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar

ikke overstiger følgende beløp:

1 Driftsinntekter........................................................................................ 30 174 00048 Fellesfinansierte investeringer, inntekter ................................... 71 536 000

4790 Kystvakten1 Driftsinntekter........................................................................................ 1 120 000

4791 Redningshelikoptertjenesten1 Driftsinntekter........................................................................................ 766 460 000

4792 Norske styrker i utlandet1 Driftsinntekter........................................................................................ 39 312 000

4799 Militære bøter86 Militære bøter......................................................................................... 500 000

Totale inntekter...................................................................................... 5 588 925 000


Kap. Post Betegnelse Samlet ramme1720 Felleskapasiteter i Forsvaret

1 Driftsutgifter 1 517 mill. kroner1731 Hæren

1 Driftsutgifter 30 mill. kroner1732 Sjøforsvaret

1 Driftsutgifter 910 mill. kroner1733 Luftforsvaret

1 Driftsutgifter 1 500 mill. kroner1734 Heimevernet

1 Driftsutgifter 65 mill. kroner1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1 Driftsutgifter 1 100 mill. kroner44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel 80 mill. kroner45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 25 000 mill. kroner48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel 165 mill. kroner

1761 Nye kampfly med baseløsning45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 34 335 mill. kroner

1790 Kystvakten

72 Innst. 7 S – 2017–2018

2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha økonomiske forpliktelser på inntil 60 mill. kroner ut over detsom dekkes av egne avsetninger.

IVTilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2018 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut over bevilgningen,men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VNettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i2018 kan trekke salgsomkostninger ved salg av materi-ell og fast eiendom fra salgsinntekter før det overskyten-de inntektsføres under kap. 4760 Forsvarsmateriell ogstørre anskaffelser og vedlikehold, post 45 Store nyan-skaffelser og kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyan-legg, post 47 Salg av eiendom.

VIPersonell

Stortinget samtykker i at:1. Forsvarsdepartementet i 2018 kan fastsette lengden

på førstegangstjenesten, repetisjonstjenesten ogheimevernstjenesten, slik det går frem av Prop. 1 S(2017–2018).

2. enheter oppsatt med frivillig heimevernspersonellkan overføres til forsvarsgrener og fellesinstitusjo-ner og benyttes i operasjoner i utlandet.

VIIInvesteringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i2018 kan:1. starte opp nye investeringsprosjekter som er pre-

sentert i Prop. 1 S (2017–2018), innenfor de kost-nadsrammer som der er omtalt.

2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført iProp. 1 S (2017–2018), herunder endrede kostnads-rammer.

3. starte opp og gjennomføre materiellinvesterings-prosjekter med en kostnadsramme under 500 mill.kroner

4. starte opp og gjennomføre eiendoms-, bygge- oganleggsprosjekter (inkludert tilhørende innred-ning) med en kostnadsramme under 200 mill. kro-ner.

5. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,hhv. postene 44, 45, 47 og 48, fritt mellom formål,bygg- og eiendomskategorier, anskaffelser og pro-sjekter som presentert i Prop. 1 S (2017–2018).

6. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen av plan-lagte materiellanskaffelser.

7. igangsette planlegging og prosjektering av eien-doms-, bygge- og anleggsprosjekter (inkludert til-hørende innredning) innenfor rammen av bevilg-ningen på de respektive poster.

8. inkludere gjennomføringskostnader i eiendoms-,bygge- og anleggsprosjekter på post 47.

VIIIFullmakter vedrørende fast eiendom

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i2018 kan:1. avhende fast eiendom, uansett verdi, til markeds-

pris når det ikke foreligger annet statlig behov foreiendommen. Eiendommene skal normalt leggesut for salg i markedet, men kan selges direkte til fyl-keskommuner eller kommuner til markedspris,innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Dersom eien-dommene er aktuelle for frilufts- eller kulturformål,kan de selges på samme vilkår til Statskog SF hvisikke fylkeskommuner eller kommuner ønsker åkjøpe eiendommene. Likeledes kan eiendommersom er nødvendige for å oppfylle samfunnets mål-setting om å opprettholde en selvfinansiert sivilluftfart, selges direkte til Avinor AS. Dette gjelder føl-gende eiendomskategorier:

1 Driftsutgifter 2 080 mill. kroner1791 Redningshelikoptertjenesten

1 Driftsutgifter 60 mill. kroner1792 Norske styrker i utlandet

1 Driftsutgifter 25 mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme1700 Forsvarsdepartementet

73 Forskning og utvikling 68 mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

73Innst. 7 S – 2017–2018

a. rullebaner, taksebaner med tilhørende sikker-hetsområder, flyoppstillingsplasser og andre arealer og infrastruktur for flyoperasjoner

b. terminal innrettet mot det service- og tjeneste-behov som forbrukere og myndigheter har bruk for

c. områder for kollektiv og privat tilbringertje-neste

d. kontorer og lignendee. eiendommer for fremtidig utbygging

2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000kroner vederlagsfritt eller til underpris når særligegrunner foreligger.

IXTidspunkt for belastning av utgiftsbevilgningerStortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i

2018 kan belaste utgiftsbevilgninger for bestillingergjennom NSPA (NATO Support and Procurement Agen-cy), andre internasjonale organisasjoner eller andrelands myndigheter fra det tidspunkt materiell blir be-stilt, selv om levering først skjer senere i budsjettåret el-ler i et etterfølgende budsjettår.

XAndre fullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementetgjennom Forsvarsbygg i 2018 kan kjøpe/innløse boligermed fellesgjeld, slik at samlet gjeld knyttet til eierskapav slike boliger ikke overstiger 100 mill. kroner.

C.

Rammeuavhengige vedtak

IStortinget ber regjeringa i den varsla tilleggspropo-

sisjonen synleggjere korleis innkjøpet av nye kystvakt-fartøy bidreg til reduserte utslipp av klimagassar.

IIStortinget ber regjeringa i den varsla tilleggspropo-

sisjonen gjere greie for korleis innkjøpet av nye kyst-vaktfartøy bidreg til å oppretthalde nasjonal kompetan-se og kapasitet til å byggje, utruste og vedlikehalde slikefartøy, og korleis ein vurderer at utrustinga sikrar låge le-vetidskostnader.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 8. desember 2017

Anniken Huitfeldt

leder

Hårek Elvenes

ordf. for kap. 166, 1731, 1760, 4731 og 4760

Monica Carmen Gåsvatn

ordf. for kap. 164, 170, 1700 og 4700

Knut Arild Hareide

ordf. for kap. 150, 162, 171, 1710 og 4710

Trond Helleland

ordf. for kap. 118

Kjell-Idar Juvik

ordf. for kap. 152 og 1735

Martin Kolberg

ordf. for kap. 140, 141, 144 og 1761

Hans Andreas Limi

ordf. for kap. 161, 1792 og 4792

Audun Lysbakken

ordf. for kap. 151, 172, 1790 og 4790

Marianne Marthinsen

ordf. for kap. 116, 117, 1723 og 4723

Steinar Ness

ordf. for kap. 160, 167, 1734 og 4734

Abid Q. Raja

ordf. for kap. 165, 168, 1716, 1791 og 4791

Jonas Gahr Støre

ordf. for kap. 42, 100, 115 og 3100

Michael Tetzschner

ordf. for kap. 119, 163 og 169

Christian Tybring-Gjedde

ordf. for kap. 103, 104, 1720 og 4720

Kristian P. Wilsgård

ordf. for kap. 153, 480, 1361, 1732, 1733, 4361, 4732, 4733 og 4799

Tryk

k og

layo

ut: S

tort

inge

ts g

rafis

ke se

ksjo

nSv

anem

erke

tryk

ksak

, 204

1 06

54

innst. 7 s - storting · 2017-12-13 · innst. 7 s (2017–2018) innstilling fra utenriks- og...

Documents