Innst. 87 S(2020–2021)

Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Prop. 14 S (2020–2021)

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen omEvne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplanfor forsvarssektoren

Til Stortinget

1. Innledning1.1 Fortsatt styrking og modernisering

Gjennom Prop. 14 S (2020–2021) ønsker regjerin-gen å legge til rette for en fortsatt styrking og moderni-sering av Forsvaret. Langtidsplanen bygger videre påprioriteringene og satsingen i forrige langtidsplan forforsvarssektoren (Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S(2015–2016)).

Norge trenger et forsvar for å ivareta det grunnleg-gende og tidløse ansvaret det er å skape sikkerhet for sta-ten, befolkningen og samfunnet. Forsvaret av Norge, oginnretningen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk,har siden andre verdenskrig vært basert på erkjennelsenav at sikkerhetsutfordringene mot Norge overgår detNorge vil være i stand til å mønstre av kapasitet alene. Re-gjeringen anbefaler at den helhetlige ivaretakelsen avnorsk sikkerhet, nå som tidligere, må hvile på både godutnyttelse av samfunnets samlede evne til å understøtteforsvarsevnen og på kollektiv og bilateral støtte og garan-ti i rammen av NATO. Forsvaret av Norge ivaretas gjen-nom nasjonal innsats ute og hjemme, og tilretteleggingfor alliert innsats i Norge og i våre nærområder.

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk tar utgangs-punkt i de verdier og interesser Norge ønsker å sikre. Ettroverdig forsvar er statens mest grunnleggende virke-middel for å sikre fred og stabilitet. Langtidsplanen an-

fører at Norge står overfor en ny sikkerhetspolitisk situ-asjon og samtidige sikkerhetsutfordringer av et omfangsom Norge og Norges allierte ikke har stått overfor sidenslutten av den kalde krigen. Langtidsplanen beskriverhvordan Norge må manøvrere i et sikkerhetspolitisklandskap preget av mer direkte konkurranse og rivalise-ring, som kan utvikle seg til konfrontasjon.

Endringene i de sikkerhetspolitiske omgivelser an-går alle politikkområder og hele samfunnet. Handlings-rommet på flere politikkområder kan derfor bli utford-ret på bakgrunn av en forverret sikkerhetssituasjon. Detblir viktigere for forsvaret av Norge å styrke evnen til åforstå våre omgivelser og til å varsle om trusler på tversav samfunnsområder.

Den negative sikkerhetspolitiske utviklingen regje-ringen pekte på i forrige langtidsplan (Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016)), har i økende gradblitt en realitet for Norge. Regjeringen anfører at Norgemå ta høyde for en ytterligere negativ utvikling av sik-kerhetssituasjonen i norske nærområder. Norge stårifølge regjeringen i dag bedre rustet til å ivareta norskesikkerhetsinteresser sammenlignet med da den forrigelangtidsplanen ble lagt frem. Regjeringen fremholder atden har tatt viktige grep og snudd en negativ utvikling iForsvaret. Forsvaret opererer mer og har et høyere akti-vitetsnivå enn på mange år. Satsingene som regjeringenanbefalte, og som Stortinget sluttet seg til i forrige plan,fortsetter og realiseres nå. Samtidig legger denne nyelangtidsplanen, ifølge regjeringen, grunnlaget for en yt-terligere og trinnvis styrking av forsvarsevnen.

Det forventes at det vil være et mer begrenset hand-lingsrom i norsk økonomi i årene fremover. Regjeringenanbefaler likevel å benytte en stor del av dette handlings-rommet til å prioritere en ytterligere styrking av Forsva-ret. Investeringer i kapasiteter som NATO etterspør, vil

2 Innst. 87 S – 2020–2021

bli tilgodesett med betydelige midler for å øke den nasjo-nale forsvarsevnen og styrke NATOs kollektive forsvar.

Regjeringen legger videre opp til at forsvarssektoreni perioden skal styrke bidraget til oppnåelsen av FNsbærekraftsmål ved å integrere disse i planlegging og sty-ring av sektoren. Arbeidet med kontinuerlig forbedringog effektivisering i sektoren videreføres.

I videreutviklingen av Forsvarets struktur i denkommende langtidsplanperioden anbefaler regjerin-gen først å prioritere gjennomføringen av beslutningerog tiltak fra forrige langtidsplan, som en plattform for enytterligere videreutvikling av Forsvaret. Kombinert medøkt bemanning og nytt materiell mener regjeringen atdette vil styrke den operative evnen og øke tilgjengelig-heten på den operative strukturen. I tillegg vil det gjøresen rekke tiltak som samlet sett vil redusere dagens sam-tidighetsutfordringer, øke evnen til alliert mottak og bi-dra til å øke robustheten og kampkraften i Forsvaret.

Langtidsplanen stadfester et overordnet forsvars-konsept som tydeliggjør at forsvaret av Norge består avtre gjensidig avhengige elementer: vår nasjonale evne,vår kollektive evne i rammen av NATOs forsvarsplaner ogvår evne gjennom bilateral støtte og forsterkningsplaner.

Kompleksiteten i trusselbildet krever også at mili-tær og sivil side samarbeider enda tettere enn tidligere.Regjeringens forslag til langtidsplan beskriver at forsva-ret av Norge blir mer avhengig av et moderne totalfor-svar som bidrar til å understøtte den nasjonale og allier-te forsvarsinnsatsen i hele krisespekteret, også i det dag-lige. Totalforsvarskonseptet innebærer å utnytte landetssamlede ressurser best mulig. Koronapandemien hargitt flere erfaringer med å håndtere sektorovergripendesituasjoner. Dette har ifølge regjeringen vist at totalfor-svarskonseptet er relevant også i denne typen kriser. Ar-beidet med langtidsplanen er koordinert med utarbei-delsen av samfunnssikkerhetsmeldingen, «Samfunns-sikkerhet i en usikker verden» (Meld. St. 5 (2020–2021)),som gjør rede for utviklingen i sivile sektorer.

Tempoet på den teknologiske utviklingen er sværtraskt. Langtrekkende presisjonsvåpen som kan nå heleNorges territorium, utfordrer varslingstidene. Nye vå-pensystemer avdekker nye typer sårbarheter for Norge.Langtidsplanen slår fast at Norge både må kunne forsva-re seg mot utfordringer som følger av teknologien, ogkunne utnytte teknologiens muligheter på smarte og ef-fektive måter. Forsvaret må modernisere sine kapasite-ter og øke den operative evnen for å være relevant i enny sikkerhetspolitisk situasjon.

Langtidsplanen understreker at NATO og Norgesfremste strategiske mål er å unngå konflikt. Regjeringenfremholder derfor at Norge må ha en militærmakt somer stor nok til å vise at vi kan svare når vi må, og som leg-ger til rette for at allierte kan støtte oss dersom dette blirpåkrevet. Dette behovet blir tydeligere i en periode derde transatlantiske forbindelsene er satt på flere prøver.

Samhold, solidaritet og enighet i NATO har stor betyd-ning for norsk sikkerhet og handlefrihet. Regjeringenanbefaler at Norge aktivt understøtter samholdet i alli-ansen ved å ta vår del av ansvaret og å lede an der Norgehar forutsetninger for det.

Anbefalingene i regjeringens forslag til ny langtids-plan forutsetter at satsingen på forsvarssektoren og til-takene i den foregående langtidsplanen videreføres. Detbetyr at gjennomføringen av tiltakene i foregåendelangtidsplan legger betydelige økonomiske bindingerogså for kommende langtidsplanperioder. Prioriterin-gen av å redusere etterslepet innenfor vedlikehold, re-servedeler og beredskapsbeholdninger opprettholdes.Etableringen av nye avdelinger fortsetter. Regjeringenprioriterer i denne langtidsplanen at de planlagte tilta-kene oppnår den nødvendige og forutsatte effekten.Dette vil bidra til at videreutviklingen av den operativeevnen også i årene fremover skal kunne følge det sikker-hetspolitiske bildet.

1.2 Grunnlaget for ny langtidsplan

Langtidsplanene for forsvarssektoren skal sikre enlangsiktig og bærekraftig utvikling basert på kontinuer-lige og oppdaterte vurderinger og grunnlagsanalyser.Regjeringen har innhentet flere innspill som en del avarbeidet med planen. Forsvarets forskningsinstitutt(FFI) utarbeidet et forskningsbasert innspill, «Hvordanstyrke forsvaret av Norge». Rapporten skisserer over-ordnede alternativer for utviklingen av Forsvaret.

Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), «Et styrket for-svar», er det mest sentrale innspillet til arbeidet med lang-tidsplanen. Forsvarssjefen anbefalte en prioritering av ev-nen til å løse de viktigste og mest krevende oppgavene, ogen omfattende styrking av Forsvaret. Videre pekte for-svarssjefen på et betydelig behov for å redusere sårbarhe-ter i kritiske strukturelementer og for å kunne bidra tilNATOs kollektive forsvar og i internasjonal innsats.

Arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektorenhar vært tett koordinert med Justis- og beredskapsdepar-tementets arbeid med stortingsmeldingen «Samfunns-sikkerhet i en usikker verden» (Meld. St. 5 (2020–2021)),og regjeringen la frem de to dokumentene samtidig. Denøkende avhengigheten mellom Forsvaret og sivile sekto-rer, og den økende kompleksiteten i trusselbildet kreverat sivilt-militært samarbeid må videreutvikles helhetlig.

Forsvarsdepartementet nedsatte Svendsen-utvalgeti august 2019. Berit Svendsen, sammen med represen-tanter fra næringsliv, offentlige virksomheter og Forsva-ret, har gitt innspill om hvordan Forsvaret kan utvikleevnen til å rekruttere, beholde, utvikle og avvikle kom-petanse, herunder utvikle et nødvendig kompetanse-mangfold, basert på erfaringer fra andre aktører. Slut-trapporten, «Økt evne til å kombinere menneske og tek-nologi – veier mot et høyteknologisk forsvar», ble over-levert i juni 2020.

3Innst. 87 S – 2020–2021

1.3 Kontinuerlig langtidsplanlegging

Gjennom Innst. S. nr. 318 (2007–2008), til St.prp. nr.48 (2007–2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,interesser og verdier – sluttet Stortinget seg til en merkontinuerlig planmodell for forsvarssektoren. Detteinnebærer at utviklingen i større grad skal skje gjennomgradvise justeringer innenfor rammen av langsiktigemål, fremfor gjennom hyppige og altomfattende refor-mer. Stortinget vil fremdeles få seg forelagt et overord-net, helhetlig perspektiv på utviklingen av forsvarssek-toren i hver stortingsperiode.

I den kontinuerlige langtidsplanleggingen leggesdet også større vekt på en løpende utvikling av sektorenog på at saker kan legges frem for Stortinget når det erbehov for å orientere Stortinget eller invitere Stortingettil beslutninger i en sak. Denne langtidsplanen trekkerderfor også opp temaer som regjeringen legger opp til åarbeide videre med og legge frem for Stortinget i nestelangtidsplanperiode.

1.4 Langtidsplanens hovedperspektiv

Et moderne forsvar krever høyt spesialisert kompe-tanse og avansert materiell, noe som har lange ledetider.Forsvarsstrukturen skal kunne tilpasses ulike utviklings-retninger gitt endringer i våre omgivelser. Proposisjo-nen understreker derfor at det er avgjørende med forut-sigbarhet rundt de overordnede politiske målsettingerog rammer for forsvarssektorens virksomhet.

Arbeidet med å utvikle og fornye forsvarssektorenstrekker seg gjennom flere stortingsperioder. Dennelangtidsplanen gir derfor en beskrivelse av, og anbefalerrammer for, utviklingen av forsvarssektoren på kort,middels og lang sikt.

Hovedperspektivet i planen er den kommende fireår-sperioden, men regjeringen legger også til grunn en øko-nomisk forpliktelse som går ut over fireårsperioden. Re-gjeringen understreker at styrkingen den anbefaler, skalvære gradvis. Hensikten med en slik tilnærming er ifølgeproposisjonen å etablere større forutsigbarhet i den kon-tinuerlige forsvarsplanleggingen. Den konkrete opptrap-pingen av budsjettet vil fastsettes i det enkelte budsjettår.

2. Sammendrag2.1 Del I Rammer og føringer 2.1.1 Sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer og

føringer

Regjeringen beskriver i Del I av langtidsplanen atNorges sikkerhetspolitiske omgivelser og rammebetin-gelsene for norsk sikkerhet er i betydelig og rask end-ring. Maktforskyvning og stormaktsrivalisering, pressmot den regelbaserte verdensorden, et mer kompleksttrusselbilde, hurtig teknologisk utvikling og en mer kre-vende militærstrategisk utvikling påvirker norsk sikker-

het. Norge må også ta høyde for at den negative utviklin-gen vil fortsette. Utviklingen er i økende grad et spørs-mål om nasjonal handlefrihet, vern av norske interesserog evnen til å ivareta norsk innflytelse, spesielt i norskenærområder.

Forsvaret av landet og trygghet for befolkningen eren av statens viktigste oppgaver. Regjeringen anfører iforslaget til ny langtidsplan at den sikkerhetspolitiskeutviklingen medfører at Norge vil kunne få mindre inn-flytelse over egen sikkerhet. Norges strategiske posisjoni nord gjør oss særlig utsatt for følgene av en ny sikker-hetspolitisk situasjon globalt. Det blir mer krevende åivareta balansen mellom troverdig avskrekking og bero-ligelse i hele krise- og konfliktspekteret, på samme tidsom denne balansen blir stadig viktigere. Norge må ta etstørre ansvar i egne nærområder, og blir samtidig meravhengige av alliert samarbeid.

Regjeringen anbefaler et oppdatert, overordnetkonsept for forsvaret av Norge. Forsvaret av Norge skjerlangs tre hovedlinjer; den nasjonale forsvarsevnen, detkollektive forsvaret i NATO og særlig bilateral støtte ogforsterkning fra nære allierte. De tre hovedlinjene måunderstøttes av et moderne og forberedt totalforsvar.Denne helhetlige tilnærmingen til forsvaret av Norgeutgjør forsvarskonseptets kjerne.

Regjeringen vil fortsette å modernisere og styrke for-svarssektoren. I tillegg vil regjeringen vektlegge videreut-viklingen av totalforsvaret for å sikre at samfunnets sam-lede ressurser utnyttes til det beste for effektiv håndteringav utfordringer mot både stats- og samfunnssikkerheten.Regjeringen legger følgende styrende prinsipper til grunnfor den videre utviklingen av forsvarssektoren og imple-menteringen av forsvarspolitikken; balanse, realisme oglangsiktighet innenfor en konseptuell ramme.

2.1.2 Forsvarets oppgaverForsvarets oppgaver er å:

1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kol-lektive forsvar

2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler,anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kol-lektive forsvar

3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspoli-tiske kriser med nasjonale ressurser, herunder leggetil rette for alliert engasjement

4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennomovervåking og etterretning

5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder

fredsoperasjoner8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikker-

hets- og forsvarspolitiske området9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og

andre sentrale samfunnsoppgaver

4 Innst. 87 S – 2020–2021

2.1.3 Sentrale utviklingstrekk av betydning for norsk sikkerhet og forsvarsevne

Sikkerhets- og forsvarspolitiske utviklingstrekk på-virkes av politisk, teknologisk, økonomisk og demogra-fisk utvikling, og av klimaendringer.

Utviklingen i Russland, Kina, USA og Europa, i detransatlantiske relasjoner og i sikkerhetssituasjonen inordområdene, er av stor betydning for forsvarssektorenog utviklingen av denne. Forslaget til langtidsplan under-streker at den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europastilstøtende områder er bekymringsfull og alvorlig, medpotensielt store konsekvenser for det enkelte område ogfor internasjonal fred og sikkerhet. Stormaktene moder-niserer sine forsvar, og en strategisk rivalisering kan ut-spille seg under terskelen for væpnet konflikt.

Teknologiske forsprang utlignes og statssikkerhe-ten utfordres bredere gjennom en mer sammensatt vir-kemiddelbruk. Antall målrettede trusselhendelser i detdigitale rom mot norske myndigheter og virksomheterøker, og trusselen fra ikke-statlige aktører mot Norge ogallierte vedvarer. Skillelinjer mellom fred og konflikt, ogmellom konvensjonell og irregulær krigføring blir meruklare. Avtalene og strukturene som regulerer og be-grenser utviklingen og bruken av kjernevåpen er underpress, og det er en risiko for at terskelen for bruk av mas-seødeleggelsesvåpen kan senkes.

Den teknologiske utviklingen går raskt. Som et avverdens mest digitaliserte land har dette betydelige im-plikasjoner for Norge. Høy teknologisk endringstakt ogspredning gir nye muligheter, men utfordrer samtidigdagens innretning for strukturutvikling, anskaffelser ogforvaltning av systemer.

Klimaendringer kan i årene fremover få økt betyd-ning i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Forsvarssektorenskal ifølge langtidsplanen ha en planmessig tilnærmingtil klima- og miljøtiltak. Gjennom slike og andre tiltak vilsektoren også bidra til oppfyllelse av FNs bærekraftsmål.

2.1.4 Forsvarsøkonomiens videre utviklingRegjeringen fastholder at å opprettholde et forsvar

som kan håndtere skiftende utfordringer i det til enhvertid gjeldende trusselbildet, fordrer en vedvarende viljeog evne til å satse på forsvarssektoren gjennom tilstrek-kelige, stabile og forutsigbare økonomiske rammer. Etsamsvar mellom oppgaver med ambisjon, struktur ogøkonomi er nødvendig for å bevare økonomisk bære-kraft i utviklingen av forsvarssektoren. En rekke forholdog faktorer har påvirket og vil kunne påvirke forsvars-økonomien og det økonomiske handlingsrommetfremover, herunder blant annet valutaeksponering iforsvarssektoren, forsvarsspesifikk kostnadsvekst ogkrav til effektivisering.

Forsvarssektoren skal løse sitt oppdrag innenfor enhelhetlig og ansvarlig ramme, på kort og lang sikt. Regje-ringen anbefaler et ytterligere økonomisk løft for for-

svarssektoren gjennom en videre styrking av forsvarsbud-sjettet, sammen med en rekke ressursfrigjøringstiltak.

2.2 Del II Utvikling av den samlede forsvarsevnen

2.2.1 Kompetanse – en grunnleggende forutsetning for styrking av Forsvaret

Regjeringen vil videreutvikle personell- og kompe-tanseområdet. Personell med riktig kompetanse og rik-tig sammensetning skal bemanne sektorens organisa-sjon og kapasiteter.

Videreutvikling og økt utnyttelse av verneplikten, re-servistordningen og samarbeidsordninger med allierte,næringslivet og andre sektorer skal ifølge langtidsplanenbidra til økt tilgang på relevant kompetanse. Regjeringeninnfører en aktiv reserve som kan styrke bemanningen iForsvarets avdelinger ved behov. Regjeringen vil også leg-ge til rette for en målrettet satsing for bedre sivil-militærsamhandling innenfor personellområdet.

Forsvarssektoren skal tilby attraktive og konkurran-sedyktige karrieremuligheter for både militært og siviltpersonell, og nyttiggjøre seg av et bredt rekrutterings-grunnlag og differensierte seleksjonsprosesser for å til-rettelegge for nødvendig kompetansemangfold. Videre-utviklingen av utdanningssystemet fortsetter. Regjerin-gen vil legge til rette for å øke kvaliteten, effektivitetenog relevansen i fag- og funksjonsutdanningen. Vetera-ner besitter unik og avgjørende kunnskap fra militæreoperasjoner, som er et viktig grunnlag for videreutvik-lingen av Forsvaret. Regjeringen vil videreføre veteran-politikken som et tydelig politisk satsingsområde.

2.2.2 Forskning og utvikling (FoU), innovasjon og utnyttelse av teknologi

Regjeringen understreker viktigheten av å ha godtilgang på oppdatert forskningsbasert kunnskap og inn-sikt innenfor hele bredden av forsvars- og sikkerhetspo-litiske spørsmål. FoU i forsvarssektoren skal komplette-re sivile forsknings- og utviklingsaktiviteter. Forsvars-sektoren skal i større grad utnytte den nasjonale kunn-skapsbasen og benytte seg av forskningsbaserte råd.

Forsvarssektoren har et tett samarbeid med nasjo-nal forsvarsindustri, som gir en utvikling av nasjonalforsvarsindustriell egenevne og kunnskapsbase. Regje-ringen vil at forsvarssektorens evne til å dra nytte av ek-spertisen til næringslivet ut over de tradisjonelle for-svarsbedriftene skal styrkes for å gjøre det enklere forsmå og mellomstore bedrifter å levere til Forsvaret. For-svarssektorens samarbeid med akademia og norsk oginternasjonalt næringsliv styrkes gjennom å videreutvi-kle arenaene aktørene møtes på. Det internasjonalesamarbeidet om utvikling og anskaffelse av løsninger ogmateriell videreutvikles. Langtidsplanen anfører at in-ternasjonal kunnskapsdeling er en forutsetning foroppbygging av sterke nasjonale kunnskapsmiljøer.

5Innst. 87 S – 2020–2021

Regjeringen har som ambisjon at Norge skal bli blantde ledende landene i Europa på innovasjon. Næringsret-tet forskning og økt innovasjonsevne vektlegges derfor.Innovasjonsaktiviteter og teknologiutvikling i forsvars-sektoren skal i større grad ses på helhetlig. Alle etatene iforsvarssektoren må i større grad enn i dag legge til rettefor innovasjon i sine organisasjoner. Regjeringen vil vide-reutvikle hvordan ulike aktører, ordninger og finansier-ingsmekanismer organiseres for å ivareta innovasjon,forskning og teknologiutvikling i forsvarssektoren.

2.2.3 Samfunnets motstandskraft og totalforsvaret

Behovet for å styrke sivilt-militært samarbeidinnenfor rammen av totalforsvaret for å møte et stadigmer komplekst utfordringsbilde øker. Det tradisjonelleskillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet blirmindre tydelig. Det sivil-militære samarbeidet skalutvikles slik at sårbarheter på tvers av stats- og sam-funnssikkerhet reduseres.

Arbeidet med langtidsplanen har vært tett koordi-nert med utarbeidelsen av samfunnssikkerhetsmeldin-gen. Regjeringen vil at Forsvaret både skal ha evne til åhåndtere sammensatte trusler mot egen sektor, og kun-ne bidra til bredere håndtering på tvers av sektorer.

Regjeringen vil videreutvikle Etterretningstje-nestens evne i fred, krise og væpnet konflikt til å følge,attribuere, varsle og aktivt motvirke digitale trusler førhendelser inntreffer. Forsvarssektorens evne til å fore-bygge, avdekke og håndtere trusler i det digitale rom an-befales styrket for å beskytte Forsvarets egen virksom-het. Regjeringen vil også videreutvikle og styrke kompe-tansen og fagmiljøet rundt strategisk kommunikasjon iforsvarssektoren, og styrke miljøet for forskning og ut-vikling på feltet. Den samlede nasjonale situasjonsfor-ståelsen forbedres for å kunne se trusler og hendelser iulike sektorer i sammenheng. Regjeringen vil styrkenorske myndigheters situasjonsforståelse i verdens-rommet gjennom tverrsektorielt samarbeid. Bedre situ-asjonsforståelse i rommet vil søkes etablert i samarbeidmellom Forsvaret, sivile aktører og nære allierte.

Totalforsvaret skal sikre best mulig utnyttelse avsamfunnets ressurser i hele krisespekteret. Sivilt-mili-tært samarbeid og sivilt beredskapsarbeid har også fåttstørre oppmerksomhet i NATO. Sivil støtte til militærestyrker er avgjørende for forsvarsevnen og arbeidet medberedskapsplaner og tiltak for ytterligere å sikre slikstøtte fortsetter. I tillegg vurderes løsninger for å inklu-dere også private virksomheter i planleggingen for sik-kerhetspolitiske kriser og væpnet konflikt.

Forsvaret har som en av sine oppgaver å bidra til iva-retakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale sam-funnsoppgaver. Regjeringen anfører i langtidsplanen atsamarbeidet mellom Forsvaret og politiet er bedret ogvil videreutvikles i denne langtidsplanperioden. Forsva-ret kan bistå det sivile samfunnet etter anmodning fra

sivile myndigheter når deres ressurser ikke strekker til,eller når det ikke finnes relevante sivile ressurser. Dettegjelder for eksempel ved naturkatastrofer, epidemier,ulykker og alvorlige kriminelle handlinger som terror.Et eksempel på Forsvarets støtte til sivilsamfunnet er bi-standen under koronapandemien.

2.2.4 Internasjonalt sikkerhets- og forsvarssamarbeid

Regjeringen vil videreutvikle innsatsen på det bila-terale og flernasjonale området. Norge prioriterer detoperative og sikkerhetspolitiske samarbeidet med ut-valgte allierte som er relevante for alliert og bilateral for-sterkning av Norge i sikkerhetspolitisk krise og væpnetkonflikt. Samarbeid med allierte, herunder innenforrammen av NATO og andre flernasjonale fora, omfatterbåde tilstedeværelse i daglige operasjoner og forsvaretav Norge høyere i krisespekteret.

Norge skal fortsette å arbeide for en global rettsor-den gjennom et sterkt FN. Norge vil bidra til konstruk-tivt samarbeid og søke løsninger på de utfordrende kon-fliktene som kommer opp i FNs sikkerhetsråd. Norge vilbidra til at FNs fredsoperasjoner skal forbli et sentraltvirkemiddel for internasjonal fred og sikkerhet.

Regjeringen fortsetter arbeidet for å sikre NATOs re-levans og troverdighet i fremtiden, og støtter konstrukti-ve effektiviserings- og reformtiltak. Gjennom vekst i for-svarsbudsjettene i denne perioden, anskaffelse av nyemoderne kapasiteter og substansielle bidrag i NATOs be-redskapsstyrker, styrkeregistre og operasjoner, fortsetterNorge å øke sitt bidrag til byrdefordeling i alliansen.

Samarbeidet med nære allierte understøtter ogkomplementerer NATO-samarbeidet og bidrar dermedtil økt alliert forsvarsevne. Regjeringen vil arbeide for åstyrke det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidetmed EU, og bidra til at dialogen og samarbeidet mellomEU og NATO videreutvikles. Regjeringen vil også videre-føre et aktivt nordisk forsvarssamarbeid.

Regjeringen fastholder at den allierte dimensjonener avgjørende for forsvaret av Norge, og at dette fordrer enaktiv alliansepolitikk. Regjeringen ønsker alliert tilstede-værelse og understreker viktigheten av at den samlede al-lierte virksomheten i nord i fredstid er tydelig, men sam-tidig forutsigbar og koordinert, slik at risikoen for utilsik-tede misforståelser og eskalering minimeres, og at Norgesstrategiske hovedlinje med balanse mellom avskrekkingog beroligelse opprettholdes. Samtidig vil regjeringen atNorge skal opprettholde kapasiteten til å delta med styr-kebidrag i internasjonale operasjoner og annen interna-sjonal virksomhet i tett samarbeid med nære allierte.

2.2.5 Videreutvikling av Forsvarets struktur

Regjeringens anbefaling om den konkrete utformin-gen av Forsvarets struktur bygger videre på de strategiskevalgene som ble tatt i forrige langtidsplanperiode. Regje-

6Innst. 87 S – 2020–2021

planverk og NATOs kapabilitetsmål for Norge. Regje-anen opp til å starte arbeidet med å innfase flere størret annet vil Bell 412 erstattes av en ny helikopterkapasi-

ialstyrkene, og Hæren vil innfase nye stridsvogner fransild fra 2026. I Luftforsvaret vil innføringen av de nyeon maritime patruljefly ha hovedprioritet frem motnføre fire nye ubåter fra slutten av 2020-tallet. Tidlig i

et utredes ny overflatestruktur som skal erstatte dagensta vedvarende operativ evne etter 2030.

varets spesialstyrker FelleselementerNasjonalt spesial-operasjonssenterForsvarets spesial-kommandoMarinejegerkomman-doen

– Etterretningstjenesten– Forsvarets operative hoved-

kvarter – Forsvarets logistikkorgani-

sasjon med nasjonalt logis-tikkoperasjonssenter.

– Vertslandsstøtteenheter (Tung ingeniørbataljon, militærpolitibataljon, vert-slandstøttebataljon og RSOM-bataljon)

– Forsvarets CBRN-kompani– Cyberforsvaret med Cyber-

forsvarets operasjonssenter– Forsvarets sanitet– Felles lufttanking og luft-

transport (MRTT, C-17)– Forsvarets militærpoliti-

avdeling– Baser og understøttelse

ringen vektlegger at strukturen skal være bærekraftig både i et kort og et langt perspek-tiv og ses i sammenheng med vår kollektive evne i NATO, samt våre bilaterale forsterk-ningsplaner og relasjoner med nære allierte. Regjeringen vil utvikle forsvarsstrukturenog legge til rette for ytterligere styrking i kommende langtidsplanperioder.

Regjeringen prioriterer først styrking av Forsvarets reaksjonsevne og utholdenhet,gjennom styrket bemanning og økt satsing på beredskapsbeholdninger ut over nivåeti gjeldende langtidsplan. I de nærmeste årene skal Forsvaret fase inn en rekke nye kapa-siteter og gjennomføre flere oppgraderinger av eksisterende kapasiteter for å sikre tek-nisk og operativ relevans. Dette vil på sikt øke Forsvarets operative evne og bidra til å

tette gap innenfor eksisterenderingen legger i denne langtidsplmateriellsystemer fra 2024. Blantet som er bedre tilpasset spes2025 og langtrekkende presisjoF-35 kampflyene og P-8 Poseid2025. Det planlegges videre å inden kommende perioden skal doverflatekampfartøyer og ivare

2.2.5.1 FORSVARETS FREMTIDIGE STYRKESTRUKTUR

Tabell 9.1 Forsvarets fremtidige styrkestruktur

Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet Fors– Nasjonalt landopera-

sjonssenter– Brigade Nord med fire

manøverbataljoner og støttebataljoner

– Finnmark landforsvar med Porsanger bataljon og Grensevakten

– HM Kongens Garde– Etterretningsbataljon– Baser og understøttelse

– Nasjonalt sjøopera-sjonssenter

– Fire fregatter, Fridtjof Nansen-klasse

– Seks korvetter, Skjold-klasse

– Seks ubåter, Ula-klasse, erstattes av fire nye ubåter

– Fire mineryddefartøyer, erstattes av autonome mineryddesystemer

– Minedykkerkommando-en

– Kystjegerkommandoen– Logistikk- og støttefar-

tøyer– Ti ytre kystvakt – Fem indre kystvakt– Baser og understøttelse

– Nasjonalt luftoperasjonssenter

– Luftkontroll og varsling – Luftvern og baseforsvar– F-16 kampfly, erstattes

av 52 F-35 kampfly– P-3 Orion, erstattes av

fem P-8 maritime patruljefly

– To EK-fly, avvikles på sikt

– Fire C-130 transportfly – 14 NH90 maritime heli-

koptre– 18 Bell 412 helikoptre,

erstattes av nye helikop-tre

– Sea King redningsheli-koptre erstattes av 16 AW101

– Baser og understøttelse

– Territorielt opera-sjonssenter

– Elleve HV-distrikter– 40 000 soldater i inn-

satsstrukturen og områdestrukturen

–

–

–

7Innst. 87 S – 2020–2021

For en nærmere omtale av regjeringens forslag tilvedtak vedrørende Hæren, Luftforsvaret og fellesele-menter vises det til proposisjonens kapittel 9.

2.2.6 Base- og støttestrukturenRegjeringen foreslår ikke vesentlige endringer i For-

svarets basestruktur, ut over tilpasninger til de struktu-relle endringer som anbefales. Den langsiktige utviklin-gen av basestrukturen skal, i tillegg til det daglige beho-vet for styrkeproduksjon og fredstidsoperasjoner, leggetil rette for nasjonale og allierte forsvarsplaner. Forsva-rets skyte- og øvingsfelt skal tilpasses nye behov og krav,og legge bedre til rette for øving og trening mellomutenlandske og norske avdelinger.

Forsvarets evne til logistisk understøttelse skal styr-kes. Regjeringen anbefaler derfor å videreføre styrkin-gen av logistikkfeltet og etablere et nasjonalt lagrings-konsept for lagring av stridsklart materiell.

2.3 Del III Utvikling av forsvarssektoren 2.3.1 Øvrige etater i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har fem underlagte etater.Forsvaret, Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarsbygg (FB)og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er både adminis-trativt og faglig underlagt Forsvarsdepartementet. Na-sjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er administrativtunderlagt Justis- og beredskapsdepartementet og fagligunderlagt både Justis- og beredskapsdepartementet ogForsvarsdepartementet.

Øvrige etater i forsvarssektoren skal understøtteForsvaret slik at Forsvarets oppgaver kan løses på enmest mulig effektiv måte, og være rådgivere for Forsvars-departementet innenfor egne områder. Etatene skalkontinuerlig videreutvikle kostnadseffektive løsningerpå tvers slik at organisasjonens kvalitet og leveringsev-ne styrkes ytterligere, og foreta tilpasninger av egen or-ganisasjon ut fra sektorens behov og utvikling. Etateneskal også søke å utvikle eksisterende og nye samarbeids-relasjoner nasjonalt og internasjonalt innenfor For-svarsdepartementets føringer.

2.3.2 Forsvaret som samfunnsaktørI arbeidet med FNs bærekraftsmål angis de mål for-

svarssektoren skal bidra til å nå. Forsvarssektoren harogså et klimaansvar. Langtidsplanen anfører at det skalses nærmere på hvordan sektoren på best mulig måtekan redusere direkte og indirekte utslipp, uten at dettegår ut over operativ evne.

Forsvarssektoren er en betydelig forvalter av norskkulturarv og kulturmiljø, og produserer et mangfold avkulturopplevelser. Regjeringen vil søke å ivareta kultur-virksomheten i forsvarssektoren.

Forsvarssektoren bidrar vesentlig til verdiskapingog arbeidsplasser i samfunnet. Bruken av midlene for-svarssektoren tildeles årlig, har en stor økonomisk ef-

fekt på andre deler av samfunnet, ikke minst på de ste-dene der forsvarssektoren er lokalisert, men også andresteder i landet. Forsvarssektoren bidrar også med støttetil en rekke frivillige organisasjoner og andre ikke-of-fentlige aktører.

2.3.3 Gjennomføring og styring 2021–2024

Forsvarssektorens overordnede samfunnsmål ut-gjør grunnlaget for styring i sektoren. Tre hovedområ-der bidrar til måloppnåelse: Forsvarets operative evne,det kollektive forsvaret i NATO og samarbeidet mednære allierte, understøttet av totalforsvaret. Styringenav sektoren skal innrettes mot å realisere sektorenssamfunnsmål, og har et godt, effektivt og tidsriktig sam-spill med utgangspunkt i virksomhetenes ulike opp-drag, oppgaver, roller, myndighet og ansvar. Gjennomtydelige mål og prioriteringer skal styringen forenkles,effektiviseres og ha et definert formål.

Forsvarsdepartementet legger opp til å styre under-liggende virksomheter mer overordnet og i større gradfølge opp resultater og effekter, fremfor ressurser og ak-tiviteter. Forsvarssjefen, i tett samarbeid med øvrigeetatssjefer, gis et større handlingsrom til å finne de løs-ningene som gir best gjennomføring.

2.3.4 Den langsiktige utviklingen av forsvarssektoren

Langtidsplanen anfører at høy endringstakt, øken-de uforutsigbarhet og større kompleksitet også vil pregeutviklingen ut over perioden 2021–2024. Langsiktig ut-vikling av et relevant forsvar krever en kombinasjon avforutsigbarhet og fleksibilitet. Det er avgjørende å skapeforutsigbarhet rundt de overordnede politiske mål ogrammer for virksomheten. Det tar tid å videreutvikleForsvarets evner og kapasiteter.

Regjeringen vektlegger at Forsvaret skal prioriterekapabiliteter som gir størst mulig nasjonal operativ ev-ne, og som samtidig utgjør relevante bidrag til NATOskollektive forsvar. Kontinuerlig oppmerksomhet på for-bedring og effektivisering skal sikre handlingsrom igjennomføringen av vedtatte planer og er en viktig for-utsetning også for realiseringen av fremtidige langtids-planer. Økende kompleksitet i trusselbildet og et forsvarsom blir mer avhengig av sivil støtte, krever også at detsivil-militære samarbeidet utvikles helhetlig. Samar-beid om utviklingen av det sivil-militære samarbeidetinnenfor rammen av totalforsvaret vil være nødvendigfor å finne gode løsninger for fremtiden.

3. Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , J e t t e F. C h r i s t e n s e n , l e d e r e nA n n i k e n H u i t f e l d t , M a r t i n K o l b e r g ,M a r i a n n e M a r t h i n s e n o g J o n a s G a h r S t ø r e ,

8 Innst. 87 S – 2020–2021

f r a H ø y r e , H å r e k E l v e n e s , Tr o n d H e l l e l a n d ,I n g j e r d S c h o u o g M i c h a e l Te t z s c h n e r , f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , S i v J e n s e n , C h r i s t i a nTy b r i n g - G j e d d e o g M o r t e n Wo l d , f r aS e n t e r p a r t i e t , E m i l i e E n g e r M e h l o g L i vS i g n e N a v a r s e t e , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i , A u d u n Ly s b a k k e n , f r a Ve n s t r e , Tr i n eS k e i G r a n d e , o g f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,G e i r S i g b j ø r n To s k e d a l , legger til grunn at Norgetrenger et forsvar for å ivareta det grunnleggende ogtidløse ansvaret det er å skape trygghet og sikkerhet forstaten, befolkningen og samfunnet. Sikkerhets- ogforsvarspolitikkens formål er å verne om statssikker-heten og sette Norge i stand til å svare på utfordringer ihele krisespekteret, fra alvorlige trusler og episode-håndtering i fred, via sikkerhetspolitisk krise til væpnetkonflikt.

3.1 Sikkerhets- og forsvarspolitikk, overordnede føringer

K o m i t e e n viser til at innretningen av Forsvaret –og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i bredere for-stand – helt siden andre verdenskrig har vært basert påerkjennelsen av at sikkerhetsutfordringene vi som na-sjon står overfor, overgår det Norge alene vil være istand til å mønstre av kapasitet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at den helhet-lige ivaretakelsen av norsk sikkerhet, nå som tidligere,må hvile både på god utnyttelse av samfunnets samledeevne til å understøtte forsvarsevnen og på kollektiv ogtosidig støtte og garanti innenfor rammen av NATO. Viklarer oss ikke best alene.

NATO-medlemskapet har vært en bærebjelke fornorsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i over 70 år. F l e r -t a l l e t legger til grunn at det transatlantiske samarbei-det fortsatt vil være av avgjørende betydning for Norgessikkerhet.

K o m i t e e n gir sin tilslutning til at det overordne-de målet for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk er åverne om norsk råderett, vår territorielle integritet, vårtdemokratiske styresett og vår handlefrihet mot politisk,militært og annet press ved å bidra til å:– Beskytte Norges befolkning, territorium til lands og

til havs, sentrale samfunnsfunksjoner og infrastruk-tur mot trusler, anslag og angrep fra både statlige ogikke-statlige aktører.

– Forhindre væpnet konflikt og framveksten av trus-ler mot norsk og alliert sikkerhet.

– Fremme fred, stabilitet og videre utvikling av deninternasjonale rettsorden.

– Forsvare Norge og allierte mot trusler, anslag ogangrep i en alliert ramme.

K o m i t e e n viser til at norsk forsvarspolitikk siden1949 har vært basert på kollektiv beskyttelse gjennomNATO. Samtidig har det vært Norges linje ikke å tillatepermanent utenlandsk militær tilstedeværelse på norskjord i fredstid. Det er i Norges interesse å opprettholdestabilitet og lavspenning i våre nærområder. K o m i t e -e n legger derfor til grunn at alliert øving, trening og an-nen aktivitet i norske ansvarsområder skal bidra til åopprettholde nordområdene som et lavspenningsom-råde.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i vil påpeke at ien tid med økende spenning hviler det et stort ansvarpå Norge om å utvise varsomhet og klokskap når detgjelder alliert aktivitet og samhandling på norsk territo-rium eller i norske nærområder. D i s s e m e d l e m m e rviser til at den såkalte baseerklæringen, som dannergrunnlaget for norsk basepolitikk, innebærer at uten-landske styrker ikke skal være stasjonert i Norge perma-nent eller over lengre tid.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i observerer at selv om det er bred politiskenighet om at basepolitikken skal ligge fast og har tjentNorge godt, har den i løpet av de siste årene blitt uthuletgjennom at amerikanske styrker har et tilnærmet per-manent nærvær på norsk territorium. Videre notererd e t t e m e d l e m seg at regjeringen har ønsket velkom-men nye initiativer fra USA, for eksempel såkalte Expe-ditionary Advanced Bases (EAB), med risiko for åytterligere tilsidesette grunnleggende prinsipper inorsk basepolitikk. D e t t e m e d l e m er svært kritisk tilmåten regjeringen forvalter basepolitikken på, og min-ner om den er et viktig moment i balansen mellom av-skrekking og beroligelse, som i den foreslåttelangtidsplanen fremstår som ytterligere forskjøvet.

På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e m føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at basepolitik-ken opprettholdes gjennom å avvise eventuelle forslagom Expeditionary Advanced Base (EAB)-operasjonerpå norsk territorium, og sørge for en uttrekning av ame-rikanske soldater stasjonert i Norge over lengre tid».

K o m i t e e n vil framheve at Forsvaret gjennomhele etterkrigsperioden har vært bygget på teknologis-ke framskritt og industriell utvikling. K o m i t e e n un-derstreker at dagens sikkerhetspolitiske situasjonstyrker behovet for å videreføre og forsterke denne lin-jen. Norge har allerede i flere år på daglig basis blitt ut-satt for trusler i det digitale rom, men også selvstyrtevåpen, kunstig intelligens, posisjoneringsteknologi, nyematerialer og biologiske og medisinske gjennombruddvil kunne forandre kriger og konflikters vesen.

9Innst. 87 S – 2020–2021

K o m i t e e n slutter seg både til og vil understrekebehovet for en langsiktig balanse mellom Forsvaretsoppgaver, struktur og økonomi.

Forsvarets oppgaver henger tett sammen med densikkerhetspolitiske situasjonen og trusselbildet Norgestår overfor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i legger til grunn at regjeringen gjennomlangtidsplanproposisjonen deler forsvarssjefens vurde-ring av den sikkerhetspolitiske situasjonen og trussel-bildet, slik det framgikk av forsvarssjefens fagmilitæreråd i oktober 2019, «Et styrket forsvar».

For å tilpasse Forsvaret til den sikkerhetspolitiske si-tuasjonen la forsvarssjefen fram fire helhetlige og ska-lerbare alternativer A–D for utviklingen av Forsvaretsstruktur og anbefalte det mest ambisiøse alternativ A,med tittelen «Møter sikkerhetssituasjonen». D i s s em e d l e m m e r registrerer at regjeringens strukturfor-slag i langtidsplanproposisjonen i realiteten er en ned-skalert versjon av forsvarssjefens minst ambisiøse alter-nativ D.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at forsvarssjefensanbefaling for utviklingen av forsvarsøkonomien var foralle de fire strukturalternativene – også for det minstambisiøse alternativ D – en årlig styrking av for-svarsbudsjettet i 2021–2024 på 3,05 mrd. 2020-kroner.Fratrukket de årlige kravene til «forbedring og effektivi-sering» på 475 mill. kroner og «avbyråkratiserings- og ef-fektiviseringsreform» på 200 mill. kroner, foreslår regje-ringen i realiteten en årlig økning av forsvarsrammen i2021–2024 på 1,4 mrd. 2020-kroner, altså under halv-parten av forsvarssjefens anbefalte økonomiske opp-trapping i fireårsperioden.

K o m i t e e n har registrert at den nytiltrådte for-svarssjefen offentlig har uttalt at langtidsplanproposi-sjonen «balanserer oppgaver, struktur og økonomi, noesom er viktig for en bærekraftig utvikling av Forsvaret».

Det er likevel etter k o m i t e e n s m e d l e m m e rf r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i -a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i sin oppfatning et grunnleg-gende paradoks at regjeringen deler forsvarssjefensvurdering av den sikkerhetspolitiske situasjonen ogtrusselbildet, slik det framgikk i det fagmilitære rådet,men likevel velger å foreslå en betydelig mindre for-svarsstruktur og forsvarsøkonomi sammenliknet medanbefalingene i det fagmilitære rådet – uten samtidig åforeslå endringer eller omprioriteringer i Forsvaretsoppgaver.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en regjering stårfritt til å foreta en selvstendig vurdering av det fagmili-tære rådet. Etter Grunnloven § 25 er det opp til Stortin-get å fatte beslutninger om «å forøke eller forminske»

forsvarsmakten, men uten verken et eget ekspertmiljøeller embetsverk er Stortinget i mye større grad enn re-gjeringen prisgitt å ta utgangspunkt i langtidsplanpro-posisjonen slik den foreligger.

D i s s e m e d l e m m e r vil likevel påpeke at kon-trasten mellom, på den ene side, forsvarssjefens og re-gjeringens sammenfallende vurdering av den sikker-hetspolitiske situasjonen, trusselbildet og Forsvaretsoppgaver, og på den andre side, forskjellene mellom for-svarssjefen og regjeringen i anbefalingene om forsvars-struktur og forsvarsøkonomi, til sammen utgjør etgrunnleggende paradoks for forsvarsplanleggingen.

D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke at det errisiko for at denne kontrasten forårsaker en alvorligubalanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og øko-nomi.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n -s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til Prop. 14 S(2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. D i s s em e d l e m m e r vil understreke at norske myndighetersviktigste oppgave er å sikre norske innbyggeres trygg-het, og Norges frihet og selvstendighet. Denne grunn-leggende oppgaven tilfaller på ulikt vis en rekkesamfunnsaktører. Fremst blant dem står Forsvaret.

Det er d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning at Norgetil enhver tid må kunne mønstre et militært forsvar somer sterkt nok til å avskrekke og motstå ulike former forpress og anslag mot landet, i hele krisespekteret, fra al-vorlige trusler og episodehåndtering i fred, via sikker-hetspolitisk krise til væpnet konflikt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til de ni oppgaver For-svaret er gitt i proposisjonen, og at disse oppgavene isum omfatter avskrekking, forsvar av Norge og NATO,krisehåndtering, overvåking og etterretning, suvereni-tetshevdelse, myndighetsutøvelse, fredsoperasjoner, in-ternasjonalt samarbeid og ivaretakelse av samfunnssik-kerheten. D i s s e m e d l e m m e r erkjenner at Forsva-rets oppgaver favner bredt, og at Forsvaret dermed måbeherske et bredt spekter av virkemidler i sin oppdrags-løsning.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringen iden fremlagte proposisjonen staker ut en overordnetkurs for Forsvaret som ikke bare ivaretar og forsterkerevnen til å løse et bredt spekter av oppdrag, men ogsåøker Forsvarets dybde betydelig. Dette betyr i sum atForsvarets evne til å løse oppdrag styrkes på tvers avkonfliktspekteret, fra fredstidsoppgaver til krise og krig,samtidig som Forsvarets utholdenhet for første gang påflere tiår økes vesentlig. D i s s e m e d l e m m e r vil der-for gi sin støtte til at Forsvaret de neste årene skal voksemed 5 500 soldater og befal.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen medden nye langtidsplanen stadfester et overordnet for-svarskonsept som tydeliggjør at forsvaret av Norge be-

10 Innst. 87 S – 2020–2021

står av tre gjensidig avhengige elementer: Vår nasjonaleevne, vår kollektive evne i rammen av NATOs for-svarsplaner og vår evne gjennom bilateral støtte og for-sterkningsplaner.

D i s s e m e d l e m m e r mener denne stadfestingener et svært positivt trekk ved proposisjonen, hvor for-svarskonseptet i stor grad understreker de lange linjenei Norges forsvarspolitikk, herunder at det i stor grad hvi-ler på vår nasjonale forsvarsevne og vår kollektive evne irammen av NATOs forsvarsplaner. Det er etter d i s s em e d l e m m e r s syn svært positivt at regjeringen i trådmed den skjerpede sikkerhetspolitiske utviklingen un-derstreker betydningen av bilateral støtte og forsterk-ningsplaner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norgessikkerhet også avhenger av operativt samarbeid og for-pliktende bilaterale avtaler for å motta nødvendig støttei krise og krig, og at slike avtaler utfyller og forsterkerden nasjonale og kollektive forsvarsevnen.

D i s s e m e d l e m m e r støtter at regjeringen deneste årene vil vektlegge videreutviklingen av totalfor-svaret for å sikre at samfunnets samlede ressurser utnyt-tes best mulig for en effektiv håndtering av utfordringermot både stats- og samfunnssikkerheten. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er åpenbart at et moderne og for-beredt totalforsvar styrker nasjonens motstandskraft ogutholdenhet og reduserer sårbarheten mot sammensat-te trusler. D i s s e m e d l e m m e r mener totalforsvars-konseptet understøtter både vår nasjonale forsvars-evne, vår kollektive evne i NATO og våre forsterknings-avtaler og relasjoner med nære allierte.

D i s s e m e d l e m m e r erkjenner at forsvaret avNorges frihet og selvstendighet siden vår inntreden iNATO i 1949 har vært tuftet på en nøktern vurdering avde forsvarspolitiske realiteter, nemlig at Norge som etland med en strategisk viktig beliggenhet ikke til fulle påegen hånd kan garantere vår egen frihet og selvstendig-het. D i s s e m e d l e m m e r erkjenner at denne for-svarspolitiske realiteten ligger fast.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor understreke be-tydningen av Norges NATO-medlemskap og sikkerhets-garantien gjennom NATOs artikkel 5. D i s s e m e d -l e m m e r erkjenner også at NATOs kollektive forsvarlegger til grunn at alle allierte har god evne til å forsvareeget territorium, i tråd med NATO-traktatens artikkel 3.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i dag ikke ek-sisterer noe realistisk alternativ til NATOs sikkerhetsga-ranti, og vil derfor understreke at ethvert forsøk på å er-statte NATO med andre former for sikkerhetssamarbeidutgjør et høyst uansvarlig sjansespill med Norges frem-tid. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det her på-hviler samtlige norske folkevalgte et betydelig ansvar,da ethvert direkte eller indirekte politisk grep som un-derminerer vårt NATO-medlemskap, også risikerer åunderminere Norges sikkerhetsgaranti i NATO, og meddette vår frihet og selvstendighet. På denne basis vil

d i s s e m e d l e m m e r fremheve følgende sitat fra pro-posisjonen:

«Den helhetlige ivaretakelsen av norsk sikkerhetmå, nå som tidligere, hvile på både god utnyttelse avsamfunnets samlede evne til å understøtte forsvarsev-nen og på kollektiv og bilateral støtte og garanti i ram-men av NATO.»

Med basis i NATO-medlemskapet mener d i s s em e d l e m m e r at Norge til enhver tid, ved angrep pålandet, må kunne mønstre tilstrekkelig militær evne ogmotstandskraft til at det ikke kan være tvil om at sikker-hetsgarantien gjennom NATOs artikkel 5 kan gjøresgjeldende. Samtidig viser d i s s e m e d l e m m e r til at vigjennom vår nasjonale militære evne samtidig må værei stand til å håndtere episoder, kriser og konflikter somikke er vesentlige nok til å omfattes av NATOs artikkel 5.D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at regjeringenmed den foreslåtte langtidsplanen legger opp til en be-tydelig styrking av vår nasjonale forsvarsevne, med til-strekkelig evne til å utløse NATOs sikkerhetsgaranti, såvel som å håndtere mindre kriser.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at planen leggerfram en rekke konkrete tiltak for å møte utviklingen idet regionale og globale trusselbildet. Utviklingen ersvært kompleks, men d i s s e m e d l e m m e r vil særligfremheve hvordan Russlands opptreden i økende gradfremstår selvhevdende og risikovillig, og at russiskemyndigheters vilje til å anvende et bredt spekter av mi-litære og ikke-militære virkemidler for å oppnå sinemålsettinger, har økt. Videre vil d i s s e m e d l e m m e rvise til tiltakende kinesisk selvhevdelse globalt og regio-nalt, og at motsetningene mellom Vesten og Kina på ba-sis av dette er betydelig skjerpet. USA vurderer nå Kinasom sin fremste sikkerhetsutfordring.

Økt internasjonal uforutsigbarhet og en rivende vå-penteknologisk utvikling, der kunstig intelligens, nano-teknologi, maskinlæring og stordatabehandling, robo-tisering og automatisering, samt en svært hurtig utvik-ling i missilteknologi, utvisker skillet mellom krig ogfred, samtidig som responstiden forkortes. D i s s em e d l e m m e r viser til at den globale utviklingen de se-neste årene har pekt i en mer autokratisk retning, og atde demokratiske verdiene Norge og Vesten i stort er tuf-tet på, samt rettsstatsprinsipper og universelle mennes-kerettigheter, er satt under økt press på den internasjo-nale arena. D i s s e m e d l e m m e r viser til at sammen-satt virkemiddelbruk blir benyttet i hele krisespekteretfra fred til væpnet konflikt, og at slik virkemiddelbruk ermed på å gjøre skillet mellom samfunns- og statssikker-heten mindre tydelig. D i s s e m e d l e m m e r fremhe-ver at virkemidlene som benyttes for å nå politiske mål-settinger, kan være diplomatiske, informasjonsmessige,militære, økonomiske, etterretningsmessige og juridis-ke, og viser til at desinformasjon, subversjon, militær

11Innst. 87 S – 2020–2021

signalering, oppkjøp av strategiske ressurser, kontrollover energiressurser og utfordringer mot vår rettsordener eksempler på ulike former for virkemiddelbruk somkan representere slike trusler. D i s s e m e d l e m m e rerkjenner at en bakenforliggende trussel om bruk avmilitærmakt skaper handlingsrom for bruk av andrevirkemidler og kan bidra til at disse blir mer effektive.

I sum mener d i s s e m e d l e m m e r at utviklingensamlet representerer en sikkerhetsutfordring, men atden fremlagte proposisjonen fremmer svært gode tiltakfor å redusere risikoen, og at Norges sikkerhetssituasjonde kommende årene vil bli bedret med den foreslåttelangtidsplanen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at forrige langtids-plan for forsvarssektoren, Innst. 62 S (2016–2017) jf.Prop. 151 S (2015– 2016), Kampkraft og bærekraft –Langtidsplan for forsvarssektoren, har gitt Norge et for-svar med kortere reaksjonstid, økt kampkraft og bedreutholdenhet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Forsvarssjefens fag-militære råd (FMR) 2019, der nylig avgått forsvarssjef slofast at:

«Gjeldende langtidsplan tok helt nødvendige grepfor å snu en langvarig trend med reduksjon av den nor-ske forsvarsevnen. Tiltak som å ta igjen etterslep på ved-likehold, etterfylle reservedeler, øke bemanning og akti-vitet for operative avdelinger, og investere i sentralekapasiteter, har gitt en positiv effekt. Vi skal få det vi har,til å virke. Styrkingen av grunnmuren i form av vedlike-hold, reservedeler og beredskapsholdninger, har gittresultater.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at forrige langtids-plan for forsvarssektoren la opp til en budsjettøkning påom lag 180 mrd. kroner i tyveårsperioden, med omfat-tende investeringer i strategiske kapasiteter som kamp-fly, maritime overvåkingsfly, ubåter, betydelig satsing påå ta igjen vedlikeholdsetterslep og oppfylling av bered-skapslagre, samt økning av øvingsaktiviteten i hele For-svaret. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til Innst. 50 S(2017–2018), jf. Prop. 2 S (2017–2018) Videreutviklingenav Hæren og Heimevernet – Landmaktproposisjon,som i grove trekk etablerte Finnmark landforsvar, opp-rettet en ny kampbataljon i Porsanger, styrket GSV og lasoldatene i HV-17 under et felles ledelseselement, FLF,sammen med hærstyrkene i Finnmark.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kursen som stakesut med den nye langtidsplanen for forsvarssektoren,bygger videre på forrige langtidsplan for forsvarssekto-ren samt landmaktsproposisjonen. D i s s e m e d l e m -m e r vil bemerke at med den nye langtidsplanen fort-setter de siste fire årenes systematiske arbeid med å styr-ke den norske forsvarsevnen, i tråd med de overordnedeprioriteringene om å øke Forsvarets reaksjonsevne,kampkraft og utholdenhet. D i s s e m e d l e m m e r visertil at dette innebærer at innfasingen av nye kampfly, ma-

ritime patruljefly, redningshelikoptre, kystvaktskip,luftovervåkingsradarer, artilleri, kampluftvern og enrekke andre, viktige prosjekter de neste årene fortsettermed uforminsket styrke.

D i s s e m e d l e m m e r vil særlig understreke at denfremlagte planen er den første på flere tiår som leggeropp til vesentlig vekst i Forsvarets struktur, med oppret-telsen av flere nye avdelinger, særlig i Hæren. For førstegang på flere langtidsplanperioder opprettes et antallnye avdelinger i Forsvaret, både stående avdelinger medhøy beredskap i fredstid og kadrebaserte avdelingersom raskt skal kunne mobiliseres i krise og krig. D i s s em e d l e m m e r viser til at Forsvarets personellstrukturde kommende åtte årene skal vokse med 5 500 ansatteog soldater, hvilket utgjør den mest omfattende perso-nellopptrappingen i Forsvaret på flere tiår.

D i s s e m e d l e m m e r vil her fremheve en rekkesvært positive satsinger.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at 2. bataljon ut-vikles til en stående og mekanisert avdeling, og at briga-dens fjerde mekaniserte bataljon skal opprettes og inn-rettes som Brigadens tre andre mekaniserte bataljoner.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg videre opprettel-sen av flere nye kadrebaserte mobiliseringsavdelinger,herunder en ny militærpolitibataljon, en ny logistikk-bataljon, en ny transportbataljon og et CBRN-kompani.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at de nye avde-lingene tilfører Forsvaret økt kampkraft og utholden-het, og at de kommer i tillegg til allerede vedtatte satsin-ger i Hæren, som opprettelsen av Finnmark landforsvar,Porsanger bataljon og styrkingen av Garnisonen i Sør-Varanger.

D i s s e m e d l e m m e r mener videre at reaksjons-evnen generelt, og for Hæren spesielt, vil bli betydeligforbedret når grunnleggende rekruttutdanning i denneplanen tas ut av Hærens operative avdelinger og leggestil en felles rekruttskole på Terningmoen.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til andre, bety-delige satsinger som samlet gir Forsvaret økt reaksjons-evne, kampkraft og utholdenhet, herunder opprettel-sen av en ny maritim innsatsskvadron (SOTG) i Forsva-rets spesialstyrker, betydelig styrking av Forsvarets luft-vernavdelinger og oppgradering av luftvernsystemer,samt innføringen av langtrekkende presisjonsild og nyestridsvogner til Hæren.

D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve betydningenav at Marinens korvetter i Skjold-klassen videreføres ogoppgraderes, for å sikre Sjøforsvaret tilstrekkelig volumog slagkraft, samt betydningen av at også andre fartøy-klasser de neste årene skal oppgraderes, som ubåtene,fregattene og minerydderfartøyene. D i s s e m e d l e m -m e r mener i den forbindelse det også er avgjørende atbesetningene i Sjøforsvaret de neste årene styrkes ve-sentlig, hvilket planen legger opp til.

12 Innst. 87 S – 2020–2021

D i s s e m e d l e m m e r mener det er svært positivtfor forsvaret av Norge, så vel som samfunnssikkerheten,at Forsvarets spesialstyrker fra 2024 tilføres nye og meregnede helikoptre i sin oppdragsløsning.

D i s s e m e d l e m m e r vil berømme at langtidspla-nen legger opp til å videreføre moderniseringen av For-svaret på bred front, med uforminsket styrke. D i s s em e d l e m m e r understreker at planen sikrer kontinu-erlig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur ogøkonomi.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t vil igjen understreke betydningen av langsik-tig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur ogøkonomiske rammer. D i s s e m e d l e m m e r legger tilgrunn at Arbeiderpartiets alternative prioriteringer idenne innstillingen følges opp av nødvendigeendringer i Forsvarets økonomiske rammer og i de årli-ge statsbudsjettene. I denne sammenheng viser d i s s em e d l e m m e r til Arbeiderpartiets alternative stats-budsjett for 2021, der forsvarsbudsjettet er økt med 500mill. kroner for å finansiere økt bemanning allerede i2021.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener at omstillingenav Forsvaret til et innsatsforsvar i tiårene etter den kaldekrigen var nødvendig og riktig, men gikk for langt. For-svaret ble marginalisert, og bevisstheten rundt behovetfor et eget forsvar ble satt i skyggen av en verden i end-ring. Det var ingen stormaktsrivalisering, og NATO vok-ste og fremsto som en uangripelig forsvarsallianse.Europeisk og internasjonalt samarbeid og utvikling stoi fokus. Men så kom forandringene. LangtidsplanenProp. 73 S (2011–2012), Et forsvar for vår tid, ble skreveti en annen tid. Forutsetningene som lå til grunn, er en-dret. Det foruroligende er at også den forrige langtids-planen i Prop. 151 S (2015–2016), Kampkraft ogbærekraft, ikke lenger fanger opp de sikkerhetspolitiskeendringene vi i dag ser. Den sikkerhetspolitiske virkelig-heten endrer seg raskt og uforutsigbart. Endringene erstørre og mer komplekse enn på mange år. Stormaktsri-valisering mellom et sterkt voksende Kina, et Russlandsom ønsker å posisjonere seg på den internasjonale are-naen, og et USA som utfordres både økonomisk og mili-tært, resulterer i mindre oversiktlighet og større grad avusikkerhet.

D i s s e m e d l e m m e r mener norsk sikkerhets- ogforsvarspolitikk må ta inn over seg de utfordringene viser i våre nærområder. Videre må Norges alliansefor-pliktelser ses som noe mer enn bare teoretiske forplik-telser. NATO er viktigere enn noen gang, samtidig somalliansen opplever divergerende syn på de sikkerhets-politiske utfordringene. USAs fokus i retning Kina med-

fører at de europeiske medlemslandene må ta mer an-svar for egen sikkerhet.

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som mål åsikre Norges suverenitet, territorielle integritet og poli-tiske handlefrihet. Forsvarets grunnleggende rasjonaleer å ha en avskrekkende effekt på mulige angripere, ogforsvare Norge og allierte mot eksterne trusler, anslag ogangrep. Norge må ha et moderne forsvar som inngår i ensterk og troverdig allianse. Dette vil ha en avskrekkendeeffekt og reduserer sannsynligheten for at vi kommer ien situasjon hvor Norges eller alliertes sikkerhet utfor-dres og må forsvares med militærmakt.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at Forsvaretspiller en viktig rolle i samfunnets samlede beredskap.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det er viktig å byg-ge opp et forsvar som er fleksibelt og fremtidsrettet.Omstillinger vil være en naturlig del av Forsvarets utvik-ling, og nye krav til kapasiteter vil komme som følge avteknologisk og samfunnsmessig utvikling.

Norsk forsvarsrelatert industri er en viktig samar-beidspartner for Forsvaret. Norsk industri og Forsvaretsforskningsinstitutt (FFI) har et godt samarbeid med For-svaret om utvikling og tilpassing av ulike typer materiellog teknologi. Dette samarbeidet er med på å sikre at For-svaret får materiell som er tilpasset dets behov. Samar-beidet er også viktig for å sikre kompetanse og vedlike-hold av systemene og materiellet.

D i s s e m e d l e m m e r mener at dagens trusselbil-de krever bedre reaksjonsevne og utholdenhet enn hvaForsvaret i dag leverer. Forsvarets størrelse må opp på etnivå som sikrer at pålagte oppgaver kan løses. Det er vik-tig at oppgaver, organisasjonsstørrelse og økonomihenger sammen.

D i s s e m e d l e m m e r mener Norge har et særligansvar for å sette fokus på nordområdene, og at det eravgjørende å opprettholde Norges rolle og kompetansepå strategiske forhold i nordområdene. Videre skal For-svaret kunne utføre daglige nasjonale oppgaver, bidra tiltroverdig avskrekking og være en alliert ressurs i det kol-lektive forsvaret i NATO. Det er nødvendig å øke bered-skapsbeholdninger og styrke bemanningen for å øke re-aksjonsevnen og utholdenheten til våre militære styr-ker.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i -e t viser til at Senterpartiet sitt mål er at Noreg skal ha eitsterkt nasjonalt forsvar som set oss i stand til å behaldeeit solid nasjonalt handlingsrom. Noreg skal vere NATOi nord. D e s s e m e d l e m e n e viser samstundes til atForsvaret skal ha styrke til å takle hendingar i heilespekteret frå kriser til krig. D e s s e m e d l e m e n e pei-ker på at Senterpartiet gjennom heile partiets historiehar vore ein trufast forsvarar av folkeforsvaret, verne-pliktinstituttet og Heimevernet. For at Noreg skal bestå

13Innst. 87 S – 2020–2021

som ein sjølvstendig nasjonalstat, må det norske ter-skelforsvaret basere seg på norske soldatar.

D e s s e m e d l e m e n e vil understreke at Noreg idag står overfor ein ny og meir krevjande tryggleikssitu-asjon. Dette vert påpeika i nærast alle tryggleiksvurde-ringar og analysar frå mellom anna PST, E-tenesta,NATO og NSM. D e s s e m e d l e m e n e vil understrekeat covid-19 ser ut til å akselerere den pågåande maktfor-skyvinga mellom Kina og USA. Det er også klare og of-fentleg anerkjende teikn på russisk utnytting av situa-sjonen. D e s s e m e d l e m e n e merkar seg at i tillegg viltruleg dei enorme økonomiske ringverknadene av co-vid-19 i verdsøkonomien gjere tryggleikspolitikken yt-terlegare uføreseieleg.

D e s s e m e d l e m e n e vil peike på at tid er ein av-gjerande faktor i beredskapsspørsmål, ikkje berre nårdet gjeld respons, men også i høve naudsynt oppbyg-ging. Innkjøp av militært materiell og utvikling av struk-tur og kompetanse tek lang tid, og ein må difor ta høgdefor mange moglege scenario i oppbygginga av forsvar-sevne. D e s s e m e d l e m e n e vil understreke at storlei-ken på og tilstanden i vårt nasjonale forsvar er det somgir Noreg handlingsrom innanfor bilaterale avtalar ogalliansar me er ein del av. D e s s e m e d l e m e n e meinerdet difor er eit stort behov for å styrke Forsvaret raskt tileit nivå som møter dagens og framtidas tryggleikssitua-sjon.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil understreke at den nye langtidsplanenfor forsvarssektoren behandles i en tid med en forverretog mer usikker sikkerhetspolitisk situasjon, med øken-de spenning, sterkere mistro mellom globale stormak-ter og et nytt og komplekst trusselbilde. Den økendespenningen er også høyst synlig i våre nærområder, spe-sielt i våre nordlige hav- og kystområder, som i størregrad er blitt åsted for stormaktrivalisering. D e t t em e d l e m anser det derfor som viktigere enn på lenge åføre en tydelig og realistisk politikk for norsk tilstede-værelse på norsk jord og i norske havområder, en styr-ket forankring i nord, og en aktiv politikk for åopprettholde balansen mellom avskrekking og beroli-gelse.

D e t t e m e d l e m anser norsk forsvars- og sikker-hetspolitikk som fanget i en ond sirkel. D e t t e m e d -l e m konstaterer med uro at Norge blir stadig mer av-hengig av USA og NATO, og at regjeringens forslag tillangtidsplan og løpende beslutninger forsterker dennetendensen, både gjennom prioriteringer i materielle in-vesteringer og deltakelsen i USA- og NATO-ledede ope-rasjoner. D e t t e m e d l e m mener en slik utviklingsvekker vår evne til å sikre våre egne landområder ogstore havområder, noe som gjør at USA og NATO blir gittet større og mer permanent nærvær på norsk territori-um, som igjen bidrar til økt spenning. D e t t e m e d l e m

anser det derfor som viktig og nødvendig at denne sirke-len brytes, og at Norge bygger opp et sterkt forsvar somer i stand til å løse et bredt sett av nasjonale kjerneopp-gaver, uten at allierte må løse dem for oss, og dermed bi-drar til å styrke Norges utenriks- og sikkerhetspolitiskehandlingsrom.

D e t t e m e d l e m ser det som sin og Stortingets vik-tigste oppgave i behandlingen av langtidsplanen å reali-sere nettopp denne ambisjonen. Dessverre må d e t t em e d l e m konstatere at langtidsplanen i skuffende litengrad har lagt opp til dette. Den massive kostnadssprek-ken på kampflyanskaffelsen, manglende prioritering avpersonell, utsettelser av viktige og nødvendige grep for åstyrke landmakten og Sjøforsvaret, urealistiske effekti-viseringskrav, en uforsvarlig privatiseringsiver, samt enrekke uavklarte spørsmål om forsvarssektorens fremti-dige utvikling bidrar både til å undergrave realismen ilangtidsplanen og dens verdi for videre styrking av For-svaret. Spesielt alvorlig er de manglende satsingene påpersonell, nedprioriteringen av helikopterstøtte i nord,samt at beslutninger om en fremtidig struktur i Sjøfor-svaret fremdeles er utsatt. D e t t e m e d l e m minner omat da forrige utkast til langtidsplan ble sendt i retur til re-gjeringen, var dette blant kravene som ble stilt for atStortinget skulle gjenoppta behandlingen. D e t t em e d l e m merker seg at så i liten grad skjedde, men hari behandlingen av planen kommunisert vilje til å arbei-de for at disse ambisjonene skal bli realisert, samt arbei-de for å gi planen en retning for større realisme og uav-hengighet.

3.2 Forsvarets oppgaver

K o m i t e e n har merket seg regjeringens forslag tiloppgavesett for Forsvaret slik det framgår i sammenfat-tet form i proposisjonen:1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kol-

lektive forsvar.2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler,

anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kol-lektive forsvar.

3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspoli-tiske kriser med nasjonale ressurser, herunder leggetil rette for alliert engasjement.

4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennomovervåking og etterretning.

5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områ-

der.7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder

fredsoperasjoner.8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikker-

hets- og forsvarspolitiske området.9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og

andre sentrale samfunnsoppgaver.

14 Innst. 87 S – 2020–2021

K o m i t e e n har også merket seg at oppgavesetteter identisk med langtidsplanen i 2016, jf. Innst. 62 S(2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), som igjen var åbetrakte som en videreføring av Stortingets fastsettingav Forsvarets oppgaver i langtidsplanen i 2012 gjennomInnst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til innretningen avoppgave 1 i Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S(2011–2012): «Utgjøre en krigsforebyggende terskelmed basis i NATO-medlemskapet». D i s s e m e d l e m -m e r slutter seg til viktigheten av kontinuitet i oppga-vesettet. Samtidig er d i s s e m e d l e m m e r opptatt av åskape bred tilslutning og å unngå unødvendige motset-ninger om utformingen av Forsvarets oppgavesett.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor endre formuleringenav oppgave 1 ved også å ta inn en henvisning til Forsva-rets krigsforebyggende rolle.

På denne bakgrunn og med utgangspunkt i Stortin-gets ansvar for å definere Forsvarets overordnede opp-drag foreslår d i s s e m e d l e m m e r følgende oppga-vesett for Forsvaret: 1. Sikre troverdig avskrekking og utgjøre en krigsfore-

byggende terskel, med basis i NATOs kollektive for-svar.

2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler,anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kol-lektive forsvar.

3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspoli-tiske kriser med nasjonale ressurser, herunder leggetil rette for alliert engasjement.

4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennomovervåking og etterretning.

5. Hevde norsk råderett og suverene rettigheter.6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områ-

der.7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder

fredsoperasjoner.8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikker-

hets- og forsvarspolitiske området.9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og

andre sentrale samfunnsoppgaver.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at regjeringen fastholder endringenav formuleringen av Forsvarets første oppgave fra å ut-gjøre en krigsforebyggende terskel til å sikre troverdigavskrekking. D e t t e m e d l e m advarer sterkt mot atbalansen mellom avskrekking og beroligelse blir en-dret, og vil understreke betydningen av at første oppga-ve fortsatt skal forstås slik at Forsvaret skal værekrigsforebyggende. D e t t e m e d l e m mener beroligel-sesperspektivet burde komme langt tydeligere frem ilangtidsplanen for øvrig. D e t t e m e d l e m mener vide-

re at flertallet nå legger opp til en ytterligere avhengig-het av USA og NATO, og understreker at detteundergraver målet om et styrket norsk utenriks- og sik-kerhetspolitisk handlingsrom.

3.3 Helhetlig langtidsplanlegging

K o m i t e e n viser til at prinsippet om kontinuerliglangtidsplanlegging i forsvarssektoren i utgangspunktetikke nødvendiggjør at det i hver langtidsplan foretas enomfattende revurdering av Forsvaret og forsvarsstruktu-ren i sin fulle bredde.

Gitt endringer i det sikkerhetspolitiske landskapetog utfordringene forsvarssektoren dermed står overfor,finner k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i det likevel naturlig at enlangtidsplanproposisjon for 2021–2024 bør inneholdeen bred behandling av Forsvaret og forsvarssektorensvidere utvikling. Samtidig må d i s s e m e d l e m m e rdessverre konstatere at proposisjonen ikke utgjør enhelhetlig behandling av forsvarssektoren, da viktigeveivalg for Sjøforsvaret utsettes i påvente av nye utred-ninger.

K o m i t e e n vil understreke behovet for å behandlede ulike forsvarsgrenenes kapasiteter i samvirke ogsammenheng. Hensikten med langtidsplaninstitutteter nettopp å oppnå helhetlig og sammenhengende for-svarsplanlegging. I tillegg er langtidsplanen den naturli-ge rammen for å se investeringene i de ulikeforsvarsgrenene i sammenheng, inkludert behovet forsekvensering av større investeringsprosjekter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vil minne om stortingsflertallets merknaderi Innst. 334 S (2019–2020), jf. Prop. 62 S (2019–2020):

«4) Sjøforsvarets framtidige fartøysstruktur måavklares, sett i sammenheng med det øvrige Forsvaret –i det minste tilstrekkelig klargjort for at Stortinget even-tuelt kan fatte informerte beslutninger om framskyn-ding av maritime anskaffelser.»

K o m i t e e n er opptatt av å sikre langsiktighet ogforutsigbarhet for de største investeringsprosjektene iforsvarssektoren. I behandlingen av langtidsplanenhøsten 2016, gjennom Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop.151 S (2015–2016), gikk et bredt stortingsflertall inn forå videreføre investeringen i nye kampfly, å investere inye ubåter til Sjøforsvaret og å starte innkjøp av nye ogmoderne maritime overvåkningsfly. Disse tre strategis-ke kapasitetene er av avgjørende betydning for vår na-sjonale forsvarsevne, men vil samtidig legge betydeligeføringer for forsvarsøkonomien både i kommende

15Innst. 87 S – 2020–2021

langtidsplanperiode 2021–2024 og også for fireårsperi-oden 2025–2028.

3.4 Forsvarskommisjon

K o m i t e e n vil fremheve at en bred og faglig fun-dert diskusjon om forsvars- og sikkerhetspolitiskeendringer og veivalg er en stor styrke for det norske de-mokratiet. K o m i t e e n vil løfte frem tradisjonen medforsvarskommisjoner som et godt virkemiddel for å bi-dra til nettopp dette. Forsvarskommisjoner har tidligerevært satt ned når globale politiske omveltninger harskapt en ny forsvars- og sikkerhetspolitisk situasjon. Ilys av mange av de utviklingstrekkene som skisseres ilangtidsplanen, mener k o m i t e e n av det er behov foren ny forsvarskommisjon for å sørge for en bred og åpendialog om forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringerog gi innspill til arbeidet med kommende langtidspla-ner.

På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2021 sette neden forsvarskommisjon med bred faglig og politisk sam-mensetning for å vurdere de sikkerhetspolitiske utfor-dringene for Norge, med sikte på å skape et bredestmulig grunnlag for videre utvikling i forsvarssektoren.»

3.5 Personell og kompetanse

3.5.1 Personellopptrapping

K o m i t e e n viser til at regjeringen legger opp til åøke bemanningen på utvalgte områder fra 2021 for åstyrke Forsvarets reaksjonsevne og utholdenhet. Denøkte bemanningen vil primært innebære flere spesialis-ter og vernepliktige i førstegangstjeneste.

K o m i t e e n merker seg at flertallet av de nye stillin-gene prioriteres til operative enheter. I Hæren vil denøkte bemanningen i hovedsak være i Brigade Nord ogFinnmark landforsvar. For Luftforsvaret prioriteres denøkte bemanningen i hovedsak til luftvern, baseforsvarog understøttelse av F-35. I Sjøforsvaret legges det blantannet opp til å styrke fartøysbesetningene. For å styrkereaksjonsevnen og utholdenheten er det i tillegg nød-vendig å styrke evnen til ledelse og understøttelse. Deter derfor planlagt med at Forsvarets operative hoved-kvarter styrkes, at Cyberforsvaret styrkes med flere an-satte til Cybersikkerhetssenteret og økt bemanning vedNasjonalt logistikksenter i Forsvarets logistikkorganisa-sjon. Den planlagte bemanningsøkningen må ses i sam-menheng med nye investeringer og kapasiteter som fa-ses inn, samt den videre utviklingen av Forsvarets ut-danningssystem.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til tabellen under. I tabellen vises

planforutsetningene for personellopptrappingen ilangtidsplanen. Tilhørende kostnader for denne perso-nellopptrappingen er en delmengde av den foreslåtteøkonomiske opptrappingen. Dette må også ses i sam-menheng med tiltak innenfor andre ressurskategorier,herunder materiell og EBA. I gjennomføringen av lang-tidsplanen vil forsvarssjefen bli gitt handlingsrom til ådetaljere fordelingen av årsverk innenfor de politiskeføringene i langtidsplanen.

Tabell forsering av personellopptrapping

K o m i t e e n viser til at langtidsplanen i 2024 leggeropp til en bemanningsøkning på 550 ansatte og 700 ver-nepliktige i førstegangstjeneste, og i 2028 en økning på2 200 ansatte og 3 000 vernepliktige i førstegangstje-neste.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Senterpartiet, støtter at bemanningen i Forsvaretøker de neste årene, men mener oppbemanningen måskje raskere enn forutsatt i planen.

F l e r t a l l e t vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsere en økning i antallårsverk i Forsvaret til 300 i 2021 og innrette økningen itråd med anbefalingene i Forsvarssjefens fagmilitære råd(FMR).»

K o m i t e e n fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Cyberforsvaretmed 10 nye spesialiststillinger i 2021, ut over den øvrigeøkningen i antall årsverk.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til atdet er et stort behov for flere ansatte i Forsvaret. D i s s em e d l e m m e r mener at opptrappingen det legges opptil i Prop. 14 S (2020–2021) Langtidsplan for forsvarssek-toren, er altfor svak, og at denne ikke svarer på utfor-dringene i forsvarssektoren.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i -e t meiner det er eit stort avvik mellom problemskild-

ÅrOpp-rinnelig Tillegg

Ny sum

Øktekostnader

2 021 57 253 310 303 600 0002 022 225 85 310 102 000 0002 023 436 - 436 -2 024 550 - 550 -2 025 743 - 743 -2 026 1 261 - 1 261 -2 027 1 821 - 1 821 -2 028 2 200 - 2 200 -Sum - 405 600 000

16 Innst. 87 S – 2020–2021

ring og føreslåtte tiltak i Prop. 14 S (2020–2021). D e s s em e d l e m e n e viser til gjennomgåande attendemel-dingar på høyringa frå mellom anna LO, NOF, BFO, Pa-rat samt TVO var at styrkinga av det nasjonale forsvaretkjem for seint. D e s s e m e d l e m e n e merkar seg at detvert vist til stort behov for meir personell. Dette trengsdersom ein skal fylle opp eksisterande og framtidig styr-kestruktur og dermed få maksimalt ut av investeringar iutstyr og materiell. D e s s e m e d l e m e n e registrerer atforsvarssjefen i si uttale til Prop. 62 S (2019–2020) og ut-tale til Prop. 14 S (2020–2021) skriv at oppbemanningkan kome tidlegare og i større volum enn det regjeringalegg opp til.

D e s s e m e d l e m e n e merkar seg at det i høy-ringsinnspel vert løfta fram ei stor uro over belastningapå tilsette i Forsvaret i dag. D e s s e m e d l e m e n e regis-trerer at Forsvaret skuldar sine tilsette fleire tusen timargrunna overtid og avspasering, noko Forsvaret ikkje kla-rar å redusere. D e s s e m e d l e m e n e viser også til atForsvaret slit med å halde på personell. Erfaring fråinneverande periode er at nivået på effektiviseringasvekkjer driftsbudsjetta ute i dei operative avdelingane.D e s s e m e d l e m e n e lyttar til den nye forsvarssjefenskommentar til Prop. 14 S (2020–2021) og meiner at For-svaret må nytte seg meir av dagens teknologi og høgaregrad av digitalisering i komande planperiode. D e s s em e d l e m e n e vil samstundes understreke at det ersærs viktig at effektiviseringstiltaka ikkje svekkjer drifts-budsjetta ute i dei operative avdelingane og personellsi-tuasjonen.

D e s s e m e d l e m e n e merkar seg at investeringar ikampflyprogrammet har stått for 40 prosent av veksteni forsvarsbudsjettet frå 2013–2020. Dette har fått følgerfor resten av Forsvaret og forklarar kvifor Forsvaret sjølvvarslar store etterslep og ein krevjande personellsitua-sjon. D e s s e m e d l e m e n e registrerer at i same perio-de har mellom anna Hæren vore tilsidesett. I denne pla-nen kjem mesteparten av veksten til Hæren etter 2024.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at i høve forsvarssje-fen sitt fagmilitære råd styrer regjeringas langtidsplanmot det svakaste alternativet, alternativ D, for til dømesHæren, men veksten er skyvd langt ut i tid i høve til for-svarssjefens tilråding. At nivå D skal vere nådd i 2032, vilavhenge av at dei tre komande langtidsplanane vertgjennomførte 100 prosent. D e s s e m e d l e m e n e pei-kar på at gitt Hærens historikk verkar dette lite sannsyn-leg.

D e s s e m e d l e m e n e viser til Innst. 50 S (2017–2018), der det vart referert at tidlegare Sjef Hæren i 2017slo fast at inneverande langtidsplan for Forsvaret harvore ei nedprioritering av Hæren. I Dagens Næringsliv28. juni 2017 sa han følgjande:

«Dersom de økonomiske rammene for utviklingenav landmakten blir stående, fører de til en de facto ned-

prioritering av Hæren og Heimevernet, og en dreiningbort fra et balansert forsvar. Vi får da et forsvar med ensvakere landkomponent, der tilstedeværelse, kontrollog evne til å møte en motstander også på bakken svek-kes.»

D e s s e m e d l e m e n e understrekar at regjeringaikkje har løyvd midlane som Hæren skulle hatt som føl-gje av Prop. 73 S (2011–2012). Sjef Hæren stadfesta iovannemnde kronikk at:

«Hærens erfaring fra siste langtidsplan (fire år,2013–2016) var at vi fikk omtrent halvparten av det somvar planlagt til investeringer.»

D e s s e m e d l e m e n e meiner at Hæren må styr-kast betydeleg ut over regjeringa sitt forslag.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at Senterpartiet hareit større ambisjonsnivå enn regjeringa på å styrke detnorske Forsvaret. D e s s e m e d l e m e n e vil understre-ke at Noreg alltid vil vere avhengig av allierte, men at dethandlar om grad av avhengigheit og på kva måte. Ei tru-verdig norsk evne er sentral i denne samanhengen.D e s s e m e d l e m e n e viser til at målsetjinga i Prop. 14S (2020–2021) om at Forsvaret skal få 550 fleire tilsetteinnan 2024 og 2 200 fleire tilsette innan 2028, ligg langtunder forsvarssjefens minst ambisiøse alternativ i detfagmilitære rådet (FMR), alternativ D. D e s s e m e d l e -m e n e registrerer at FMR strekker seg fram mot 2040,og at planen er at det også skal tilsettast fleire etter 2028.D e s s e m e d l e m e n e vil likevel understreke at det erlite føremålstenleg for Stortinget å vedta ein langtids-plan der store delar av oppbygginga av Forsvaret kjemlangt fram i tid, ettersom det er den første fireårsperio-den av langtidsplanen som forpliktar. D e s s e m e d l e -m e n e viser også til at det er svakt truverd til veksttaktai påfølgjande periodar, noko som er forståeleg dersomein legg oppfylling av tidlegare langtidsplanar til grunn.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at Senterpartiet yn-skjer at ein større del av personelloppbygginga skalkome tidlegare enn det Prop. 14 S (2020–2021) legg opptil. D e s s e m e d l e m e n e viser til at det vil gi høve forraskare oppbygging av auka forsvarsevne samt oppfyl-ling av NATOs krav til Noreg. D e s s e m e d l e m e n e vilat det skal oppbemannast med 500 årsverk i 2021. D e s -s e m e d l e m e n e vil vidare at det innan 2024 skal vere1 100 fleire årsverk og innan 2028 skal vere 3 200 fleireårsverk i Forsvaret. D e s s e m e d l e m e n e viser til at ut-danningskapasiteten i Forsvaret må aukast i tråd medplan for oppbemanning.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r p a r -t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa auke talet på årsverk iForsvaret med 500 i 2021, legge til grunn ein auke på1100 årsverk innan 2024 og kome attende seinast i revi-

17Innst. 87 S – 2020–2021

dert nasjonalbudsjett for 2021 med naudsynte tiltak forå realisere dette.»

3.5.2 Førstegangstjenesten

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Sosialistisk Venstreparti, støtter innføring av 16 må-neders førstegangstjeneste, men for å sikre god rekrutte-ring må dette være forutsigbart for den enkelte verne-pliktige. Ungdom må få vite i god tid om de blir innkalttil 16 måneders tjeneste, slik at de kan planlegge sinfremtid.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S e n t e r p a r t i -e t viser til at å arbeide for eit samfunn der folket i landetfaktisk styrer landet, er ein berebjelke i Senterpartiet sinpolitikk. Eit sterkt norsk folkestyre føreset ein godt fun-gerande og suveren nasjonalstat. Det er ikkje mogleg åsikre norske borgarar sin suverene rett til å styre landetutan at me evnar å forsvare oss. Då må me ha eit sterktnorsk forsvar. D e s s e m e d l e m e n e understrekar atNoreg sin tryggleik er sterkt avhengig av forsvarsviljenog kompetansen til det norske folket. Å styrke verne-pliktinstituttet og dei strukturane i Forsvaret som heldopptaket av vernepliktige oppe, er avgjerande for Sen-terpartiet. D e s s e m e d l e m e n e meiner at opptaket tilførstegongstenesta bør aukast i komande planperiode itakt med vekst og personell for å sikre rekruttering. Det-te vil vere viktig for å klare å byggje opp strukturen i hei-le Forsvaret samt bidra til ei breiare forankring avForsvaret i samfunnet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i merker seg at den foreslåtte langtidsplanenlegger opp til økt bruk av 16 måneders førstegangstje-neste for alle grener, i tråd med prinsippene innført iHæren som følge av Prop. 2 S (2017–2018). Som illus-trert gjennom både høringen og senere spørsmålsrun-der mellom komiteen og departementet åpner dette foren rekke nye problemstillinger, blant annet knyttet tilHeimevernet, permisjoner og rekruttering. D e t t em e d l e m vil også bemerke at det både under høringenog i den påfølgende offentlige debatten kom frem vekti-ge innsigelser mot en slik utvikling, blant annet fra Ver-nepliktsrådet, og en rekke bekymringer rundt hvordanutviklingen for dem som utfører førstegangstjeneste,har vært de siste årene.

D e t t e m e d l e m registrerer at det parallelt meddenne utviklingen foregår en større diskusjon i