interkultura no 1 2015

24
FLERKULTURELT NYHETSMAGASIN FRA KRISTENT INTERKULTURELT ARBEID Nº 1/2015 ÅRG 10 NY GENERALSEKRETæR: Mye flott arbeid- med flere frivillige kan vi få til enda mer! KVINNER PÅ FLUKT-KONFERANSEN:Om kvinners problemer i asylprosessen IRANSKE MARIA: Flyktet for å redde sine barn TRO MELLOM VENNER: En brobygger mellom kristne og muslimer Verdens- middager over hele landet KVINNER SOM HAR OFRET ALT – Et innblikk i kvinnelige flyktningers historier Flerkulturelt fellesskap på tur til Førde

Upload: ravnbodesign

Post on 22-Jul-2016

222 views

Category:

Documents


1 download

DESCRIPTION

Interkultura er et flerkulturelt nyhetsmagasin fra KIA - Kristent Interkulturelt arbeid

TRANSCRIPT

Page 1: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura 1

Flerkulturelt nyhetsmagasin Fra kristent interkulturelt arbeid Nº 1/2015 Årg 10

Ny geNeralsekretær: Mye flott arbeid- med flere frivillige kan vi få til enda mer! kviNNer pÅ flukt-koNferaNseN:Om kvinners problemer i asylprosessen iraNske maria: Flyktet for å redde sine barn tro mellom veNNer: En brobygger mellom kristne og muslimer

Verdens-middager over hele landet

KVinner som har ofret alt– Et innblikk i kvinnelige flyktningers historier

Flerkulturelt fellesskap på tur til førde

Page 2: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura2

kia jobber for flerkulturelle fellesskap, i menighet og samfunn, gjennom ord og handling

Kia Øst Ebbelsgate 1, 0183 Oslo Tlf 48 31 41 [email protected] Kia sør Tollbodgata 48A, 4612 KristiansandTlf 48 31 41 44 [email protected]

Kia rogaland Vaisenhusgaten 5, 4012 StavangerTlf 48 31 41 45 [email protected]

Kia Bjørgvin Vestre Muralm. 15, 5011 Bergen, Tlf 48 31 41 46 [email protected]

Kia trondheim Kongensgate 89, 7012 Trondheim Tlf 48 31 41 48 [email protected]

Kia molde Storgata 29, 6413 MoldeTlf 48 31 41 [email protected]

04 Konferansen «Kvinner på flukt», med søkelys på asylpolitikk og menneskerettigheter

07 likeverd

08 en sterk kvinnes kamp for en ny start

10 tro mellom venner

13 Å la blikkene møtes

14 ung-sidene

17 nyheter og informasjon fra kretsene

20 kia ung

Utgitt av: Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) Kia landskontor: Vaisenhusgata 5, 4012 Stavanger, tel: 48 31 41 00, e-post: [email protected] redaktør: Håkon Høyland, [email protected] tel. 48314142

abonnement: For å abonnere, send SMS «Kia blad» og navn/adr til 2377, eller ring 48 31 41 00. Bladet sendes gratis til privatpersoner, og kan også leses på vår hjemmeside kianorge.no/interkultura Jubileumsgaver og støtte til Kias arbeid: konto nr. 3000 24 00177

annonser: Arild Halsne, tlf. 51 31 57 00, [email protected] trykk: Gunnarshaug Trykkeri opplag: 4900 eksemplarer Grafisk form: Morten Ravnbø Sætren [www.ravnbo.com]forsidefoto: Jose Eduardo Flores

iNNhold

adresser til regionene:

04

10

14

Page 3: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura 3

med andre mennesker. Og sammen vet vi at dette vil være meningsfullt for mennesker. Andre som har belyst utviklingen innenfor dette feltet har sett på hvordan frivilligheten utvikler seg i forhold til tidsbruk. Det er i dag en del som oppgir at de sikkert kunne stilt opp noe, men er bekymret for at det vil ta opp for mye av fritiden. Dette kan ses i kontrast til det en kanskje forbinder med den «klassiske» frivilligheten som gjerne har omfattet en enorm innsats for menigheten, det lokale idrettslaget eller en annen frivillig organisasjon. Dette engasjemen-tet har for noen ildsjeler vært en livslang innsats. Øn-sket om en tidsbegrenset frivillighet, eller en «moderne» form for frivillighet, kan være en utfordring for frivillige organisasjoner som krever kreativitet og nytenkning.

KIA ønsker seg mange nye frivillige også i tiden frem-over, derfor utfordrer jeg deg som leser til å spørre noen av dine venner, kolleger eller naboer om de kunne tenke seg å stille opp som frivillig i KIA- og få bidra i alt de viktige arbeidet som gjøres.

I KIA er det muligheter for begge former for frivillig engasjement!

Erik LølandsmoGener AlseKretær I KIA

[3]

i denne teksten velger jeg å belyse viktigheten av den frivillige innsatsen i KIA. som en organisasjon i vekst er det alltid ønskelig med flere frivillige til de mange ulike prosjektene rundt om i landet. Kia er avhengig av at mennesker på frivillig basis stiller opp og bidrar. Uten frivillighet stopper vi som virksomhet.

Frivillighet norge (paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner i norge) har gjennomført en undersø-kelse om frivillighet, og fant at årsaken til manglende frivillig deltakelse ofte skyldes at en ikke har blitt spurt. en annen grunn kan være ønsket om å vite hva den frivillige innsatsen faktisk gir tilbake. I så måte kan den erfaring og kunnskap vi som organisasjon gir i form av opplæring og praktisk tilrettelegging være viktig. Dette utfordrer oss som organisasjon på å bli bedre på å skape felleskap og god opplæring i vårt arbeid. et annet viktig element for frivillig innsats er opplevelsen av at det gir en mening for andre.

Hva som gir mening i livet er et stort spørsmål som mange store filosofer har skrevet noe om, både i kristen kontekst og utfra andre forståelseshorisonter. Det er ikke rom i denne teksten til å skrive så mye om det å være frivillig i KIA i forhold til mening. Frivillig innsats i KIA er imidlertid en innsats som peker utover sine egne interesser. Innsatsen har betydning for andre og gjennom dette arbeidet bygger man relasjoner i møte

leder

Ny i kia?

Når Interkultura går i trykken har jeg vært generalsekretær i kun noen få uker. I løpet av denne korte tiden i KIA har jeg sett og opplevd mye flott arbeid av både ansatte og frivillige. Det er mye kompetanse og stort engasjement!

Page 4: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura4

vi hadde leid en sal med plass til 370 deltakere. Interessen var nesten overveldende. Flere politikere både fra lokalt og nasjonalt nivå deltok. De siste dagene før konferansen ble vi bedt om å ikke invitere flere! I tillegg til de forhåndspåmeldte deltok en del studenter og lærere fra UIs ettersom konferansen ble avholdt på Universitetet i stavanger. Interessen viste at dette er spørsmål det er behov for mer kunnskap om.

en av deltakerne med helsefaglig bakgrunn skriver i etterkant: «Faglig sterk konferanse! Det som sitter igjen er hvor viktig det er å være klar over at kvinner som har vært utsatt for overgrep ikke forteller historien sin til den første hun møter,- det være seg politi , UDI helsepersonell osv.. Kvinnen må opparbeide tillit før hun orker fortelle. Hvor-dan skal en få de som intervjuer kvinnene ved ankomst til å forstå dette?»

Konferansen viste med all tydelighet at når det gjel-der traumatiserte, er det ikke mulig å få alt på bordet med en gang.

flyktningesituasjonenÅpningsforedraget var ved, President i norges røde

Kors sven Mollekleiv. Her fikk vi en oversikt over flykt-ningsituasjonen i verden i dag. ellers var Une represen-tert ved seniorrådgivere Jan Olav Barstad og Katrine Kleiven Mentzoni, seksjon for generelle juridiske saker. Deres tema var Asylprosessen og Unes rolle som kla-georgan, med fokus på kjønnsrelatert forfølgelse. Beate ekeløve-slydal, Politisk rådgiver i Amnesty, stilte spørs-målet om hvordan menneskerettighetene er ivaretatt i asylprosessen. Anette tendenes la fram sine synspunkt under tittelen: «Advokatens møte med innvandrings-regulerende hensyn». Jon Ålborg representerte norges Kristne råd i den avsluttende paneldebatten. I den avsluttende paneldebatten deltok esperance tathe Zokoza som har lang fartstid i Kia. Hun delte noe av sin flukthistorie fra Kongo.

hvorfor får de ikke opphold?Mange kvinner som har vært utsatt for kjønnsrelatert forfølgelse får ikke opphold. Vi fikk blant annet høre his-torien til en kvinnelig asylsøker, rahel tekle. Da vi invi-terte henne til konferansen hadde hun to avslag. etter mange års kamp fikk hun endelig oppholdstillatelse for

Konferansen «Kvinner på flukt» søkte å synliggjøre kvinnelige asyl-søkeres erfaringer og spesielle utfordringer i asylprosessen. Temaet kom på dagsorden da flere av oss i komiteen, hver på vår kant, hadde møtt kvinner vi ikke skjønte hvorfor hadde fått avslag på asyl.

Ko n f e r a n s e n K V i n n e r på f lU K t - a sy l p o l i t i K K o G m e n n e s K e r e t t i G h e t e r

«min skam er for stor til å settes ord på..»

Page 5: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura 5

noen måneder siden. Fortellingen om hva hun hadde vært igjennom, ble en sterk opplevelse for tilhørerne.

rådgiver Jon Ole Martinsen la fram de viktigste resultatene fra rapporten «Kjønnsrelatert forfølgelse – en NOAS-undersøkelse», www.noas.no/wp-content/uploads/2003/12/etiopia-rapport-2012.pdf

en del kvinner fra afrikanske land søker asyl i norge fordi de kommer som gift eller i slekt med en politisk opposisjonell. I samfunn med en mer kollektivistisk kultur kan en bli definert som medskyldig ved å høre til i samme familie som den politisk aktive eller annerledes tenkende/troende. Mange kvinner opplever gjen-tatte voldtekter i forbindelse med avhør og fengsling, dette kan skje på grunn av eget politisk engasjement, men også på grunn av familiemedlemmers/ektefel-les engasjement. Fram til relativt nylig har mange av disse kvinnene fått beskjed fra norske myndigheter om at voldtektene var resultat av tilfeldige kriminelle handlinger og ikke regnes som forfølgelse. Derfor fikk de avslag på asylsøknaden.

rapporten som nOAs la fram dokumenterer imidler-tid at det i stor grad er snakk om systematisk voldtekt utført av menn i uniform som representerer regimet, da er de altså ikke et resultat av tilfeldige kriminelle handlinger. Myndighetene i disse landene har ofte ikke

vilje eller evne til å beskytte sine egne borgere. I dette tilfelle kan torturkonvensjonen komme til anvendelse. når det kvinnene har vært utsatt for er tortur, er det en grov krenkelse og de har krav på beskyttelse.

nylig har nOAs gått ut i pressen med henvisning til konferansen «Kvinner på flukt,..» med krav om at flere må få sjansen til å forklare seg på nytt og i full nemd i Une.

Bedømt ut fra mannens asyl-grunnlagAina Basilier Våge og Jone schanche Olsen utfordret med temaet: «Hvorfor ikke bare si det som det er – trauma-tiserte kvinners spesielle utfordringer». schanche Olsen er leder og overlege, og Aina Basilier Vaage, er også overlege, Ph.D ved det nystartede transkulturelt senter i stavanger.

Her kom det blant annet fram at kvinner som kom-mer til asylintervju hos UDI eller politiet sammen med sine ektemenn, ofte ikke forteller om voldtekt og over-grep, fordi de er redde for hvilke konsekvenser det kan få for deres eget liv og ekteskap. Vil slekten vende seg fra henne? Vil mannen komme til å skille seg fra henne på grunn av skammen?

når de kommer til landet blir kvinner ofte bedømt utfra mannens asylgrunnlag, mens de i virkeligheten har sitt helt eget asylgrunnlag med et selvstendig behov }}

Ko n f e r a n s e n K V i n n e r på f lU K t - a sy l p o l i t i K K o G m e n n e s K e r e t t i G h e t e r

«min skam er for stor til å settes ord på..»

Foto

: fpo

lat6

9 /

Shut

ters

tock

.com

sårbare: Kvinner er i en særlig sårbar posisjon som flyktninger. De har ofte omsorgsansvar for barn, og mange blir utsatt for ulike former for overgrep og utnyttelse.

Page 6: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura6

med opplysninger for å underbygge sitt asylgrunnlag.». I og med at traumatiserte personer ofte ikke makter å få lagt fram sin sak i et asylintervju, står en i fare for å begå menneskerettighetsbrudd. Forvaltningen har plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, da må det skje noe med avhørsform og situasjon.

konklusjonersom regionleder i KIA rogaland trekker jeg følgende konklusjoner av konferansen:

1. Kompetansen og tilretteleggingen ved asylintervju må bli bedre.

2. Kvinner utsatt for kjønnsrelatert forfølgelse i form av voldtekt er ofte traumatiserte. De må få faglig og menneskelig støtte i form av en bisitter i alle intervju, slik at de makter å fortelle sin historie. Norske myndigheter må sørge for at disse kvin-nene får mulighet til å belegge sitt asylgrunnlag.

3. Lovens åpning for å gi supplerende informasjon når helsetilstanden tillater det må bli respektert og få konsekvenser.

4. Hvis disse kvinnene, som ofte har vært utsatt for gjentatte voldtekter av offentlige tjenestemenn sendes tilbake uten at historiene deres er blitt hørt i nemd, risikerer norske myndigheter å gjøre seg skyldig i menneskerettighetsbrudd.

tUrID eKelAnD, reGIOnleDer KIA rOGAlAnD

[email protected]

for beskyttelse. etter hvert har politiet blitt mer opp-merksomme på denne typen fallgruver.

vanskelig dokumentasjonJustis- og beredskapsdepartementet har gjennom dokumentet «Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse» (www.regjeringen.no/nb/dokumenter/retningslinjer-om-kjonnsrelatert-forfolg/id696289/ 02.07.2012) gitt mange viktige føringer for hvordan man skal behandle asylsaker vedrørende kvinner på flukt. Intensjonene kan synes gode, men konferansen stilte spørsmål ved om dagens ordning er slik at sakene blir så godt opplyst som mulig før vedtak fattes.(Forvaltningsloven § 17).

Få kvinnelige asylsøkere er i stand til å dokumentere at de har vært offer for seksuelle overgrep av en slik karakter at det når opp til terskelen for forfølgelse (Ut-lendingsloven § 28a), eller at de høyst sannsynlig kan ri-sikere umenneskelig behandling ved en eventuell retur. Den dokumentasjonen som finnes, er eventuelle fysiske skader. For svært mange kvinner vil det skambelagte ved seksuelle overgrep føre til at fakta ikke kommer på bordet i politiets og UDIs/ Unes utspørringer.

Kvinnene er ofte ikke er i stand til å legge fram doku-mentasjonen i første runde, kanskje heller ikke på flere år, alt etter psykisk helsetilstand. Faren for re-trauma-tisering er stor ved å stadig måtte rippe opp i grufulle minner. Det har blitt større kunnskap om traumatiserte og konsekvensene av dette i dagliglivet, men hvordan anvendes denne kunnskapen av norske myndigheter og institusjoner? Hva skal disse traumatiserte kvinnene utsettes for før de blir trodd?

Dokumentet «retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgel-se» (UDI 02.07.2012) slår fast at «personer som har opplevd seksuelle eller andre voldelige overgrep kan ha traumer, og at dette kan påvirke hvordan personen oppfører seg og besvarer spørsmålene under intervjuet. Noen kan også ha en frykt for myndighetspersoner eller for represalier, for eksempel fra familien.» til tross for denne erkjennelsen sies det også: «Det må derfor kunne kreves at en asylsøker gir tilstrekkelig

Konferansen Kvinner på fluKt – asylpolitikk og menneskerettigheter

ble arrangert av KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid Rogaland RIA, rettferdighet i asylpolitikken og Amnesty Norge, 23. januar 2015.

}}

Page 7: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura 7

LikeverdMennesker, har vi alle lik verdi? Hvis ja,

hvordan viser vi det? Hva må til for at et menneske skal føle seg verdsatt? Tradisjo-

nelt tenker en på frivillighet som en ressurs-sterk og en sårbar part. Egentlig handler

det mer om å se den andre både i forhold til behov, men også hva en kan bidra med.

hva blir resultatet? Det kan skape et avhengighets-forhold hvor den ”trengende” stadig kommer for å få løst forskjellige problemer, fordi de vet at det er noen som er villig til å hjelpe. I lengden kan dette bli tungt for hjelpe-ren. Vi blir tomme og orker ikke mer.

en annen ting som kan skje, er at hjelperen overtar problemene til dem de hjelper. Ingen kan overta andres problemer. Vi kan støtte dem i deres avgjørelser, men aldri ta avgjørelsene for dem. Det kan slå veldig feil ut, for vi kan ikke vite hva som er best for andre.

hva om vi tenker litt annerledes? Hva om vi ten-ker at en nykommer har noe som er en ressurs for meg og min organisasjon? Da blir det en likeverdig relasjon. Grunnen til at mange ikke tør å ta på seg et frivillig verv

er at man tror at man må gi så mye.Mange som kommer til norge, har god utdanning

og kompetanse til litt av hvert. norge får ikke utnyt-tet denne kompetansen fordi man er litt skeptisk til kompetanse fra utlandet. er de så gode som folk er her i norge? Jeg kan selv tenke tanken, men må innrømme at jeg bare må beundre det mange kan. når vi tillater oss å bli venn med nye mennesker, får vi tillit. Vi tviler ikke på venner. Og hvis det er et mer vrient spørsmål, hvem ellers kan vi snakke med om ikke med venner?

selvsagt, en som er ny i norge har noen behov som må dekkes før en kan bidra fullt ut i samfunnet. Det er ikke lett å gli inn i samfunnet hvis en ikke vet hvordan det fungerer. nye borgere kan begå noen tabber, men det betyr ikke at de er dårlige mennesker av den grunn. Det betyr at de ikke ennå forstår de sosiale kodene, siden de kanskje skiller seg fra de en er kjent med fra hjemlandet... er dette noe vi kan bidra med?

etter min oppfatning, ønsker alle å være til nytte. Også de som ikke har utdanning, har noe å bidra med i samfunnet. tør vi å la mennesker hjelpe til, eller er vi for skeptiske til det? Det tar tid å finne ut av hva et menneske kan og liker å gjøre. Men det lønner seg. når dette er på plass, blir vedkommende aktiv i samfunnet, fornøyd og glad. Da trenger vi bare å være en som kan bistå av og til.

er det for mye å be om et smil? et smil, betyr at jeg ser deg og ønsker å bli kjent med deg....

MeI lIAn AnDersen

Norge får ikke utnyttet all kompetansen som finnes hos våre innvandrere og mange høyt utdannede havner i lavlønnsyrker.

Page 8: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura8

– Jeg elsker å dele evangeliet med andre. Det eneste man trenger er jo et åpent hjerte, smiler iranske Maria (53).

Det er ti år siden hun kom til norge og like lenge siden hun ble en kristen. På asylmottaket i den middelstore østlandsbyen der hun fortsatt bor, ble hun introdusert for Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA). en av KIA-lederne fortalte henne om betydningen av korset.

- Jeg glemmer det aldri. Jeg hadde alltid forestilt meg Gud som en som var langt borte. slik blir Allah beskre-vet i islam. nå hørte jeg at Gud elsket menneskene så høyt at han sendte sin sønn til jorda for å dø på korset. Han rakte hånden ut og inviterte oss nær til seg.

Men Maria trengte tid for å tenke på det sissel fra KIA fortalte henne.

– Jeg var ingen veldig ivrig muslim, men prøvde å be så godt jeg kunne. Hjemme i Iran gikk jeg noen ganger opp på taket for å forsøke å komme nærmere Allah. Det fungerte aldri.

– sissel hjalp meg å bli kjent med Jesus som langt mer enn en profet, slik jeg var vant til å tenke. Det vanskeligste å forstå var treenigheten. Men da en pastor forklarte meg at det kan sammenlignes med H2O i tre ulike former - vann, damp og is – grep jeg det.

smugleren valgte NorgeIngen i Marias familie ble glad for hennes beslutning om å bli kristen. Hennes far bor i norge, mens moren og tre søsken bor i england. De forlot alle Iran flere år før

henne. selv om de bor i samme land, har hun liten kontakt

med faren.– Han var ikke snill, verken med mamma eller barna

i oppveksten. Jeg arbeider med å tilgi ham. Min mor derimot er en engel, smiler Maria.

Helst ville hun ha sluttet seg til familien i england.– Det hadde jeg imidlertid ikke penger til. Jeg ba derfor

han som skulle smugle meg ut om å velge et annet fritt land for meg. Han valgte norge. Det er jeg veldig glad for.

døde i fengselMaria er født i teheran og hadde jobbet over 20 år som barneskolelærer da hun forlot hjemlandet. Med seg hadde hun sønnen Daniel på tolv. Marias ektemann og Daniels pappa var da død i fengsel etter å ha blitt arres-tert for ulovlig politisk arbeid.

tidlig på 2000-tallet rapporterte Amnesty om angrep på ytringsfriheten gjennom arrestasjoner av studenter, akademikere og journalister i Iran. Yosef, Marias mann, var en av disse.

– lungene hans var svake før arrestasjonen og ble dårligere og dårligere i den fuktige og mørke cellen han satt i. Kombinasjonen svak helse og tortur tok livet av ham, oppsummerer Maria.

organiserte barnegrupperDavid var ikke alene om å ha far i fengsel. Maria organi-serte etter hvert elleve grupper for barn med samme er-faring. etter å ha hatt disse hemmelige gruppene i flere år fikk hun vite at hun var overvåket og burde flykte. Ved å bruke alle sparepengene ble hun og sønnen smuglet til tyrkia og videre til norge.

– Dere nordmenn som nylig har markert 9.april, vet hvordan det er å bli styrt av fanatiske ledere. Hvis jeg hadde vært sterkere og tålt tortur, ville jeg forblitt i hjemlandet mitt. Det var bare syv år igjen før jeg ville blitt pensjonist. I et fredelig Iran kunne jeg levd et godt liv, men nå hadde jeg sønnen min og barna i gruppene å tenke på. Jeg ville ikke utsette dem for fare ved å bli.

en merkelig drømMarias mor var troende muslim. en kveld gjennomførte hun et matoffer i hennes og datterens felles hjem.

– samme natt hadde jeg en merkelig drøm. Jeg så Maria med spebarnet Jesus på armen. Han skinte som en sol og hun vinket meg nærmere. Jeg kjente både

en sterk kvinnes kamp for en ny start

– i et fredelig iran kunne jeg levd et godt liv, men nå hadde jeg sønnen min og barna i gruppene å tenke på. Jeg ville ikke utsette dem for fare ved å bli.

Page 9: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura 9

Maria og Jesus fra Koranen, så jeg forsto hvem de var. Men nå ble jeg så ivrig etter å vite mer at jeg gikk til nærmeste katolske kirke og spurte dem ut!

– sissel var den første jeg fortalte drøm-men til i norge. Av henne fikk jeg en persisk bibel og et nytestamente på norsk. sammen begynte vi å lese Johannes-evangeliet. Jeg som alltid hadde ønsket at noen skulle være glad i meg, oppdaget at Gud selv elsket meg.

Åndskamp– Møtet med KIA-arbeidernes omsorg for asylsøkere opplevde jeg som en refleksjon av Guds kjærlighet. Jeg hadde aldri opplevd noen lignende. Men det medførte også en kraftig åndskamp. Ikke før jeg hadde kastet bøn-neteppet, bønnesteinen (som sjia-muslimer bruker, journ.anmerkn.), chadoren (kappe som dekker hår og kropp, brukes mest i Iran, journ. anmerkn.) og Koran-tekstene som jeg bar på små lapper i lommene, fikk jeg fred.

skilsmisseMaria var uheldig og traff en norsk mann som hun giftet seg med uten å forstå at han var psykisk ustabil og rusmisbruker.

– Gud og mine kristne venninner dekket meg under sine vinger i denne vanskelige perioden. Jeg kjente meg aldri ensom. Ikke

sønnen min heller, forteller Maria.Daniel er nå student. Det samme er Maria.

Ved siden av å være morsmålslærer studerer hun pedagogikk, men har studiepermisjon på grunn av helseutfordringer. tinnitus – øresus – er én av plagene, men Maria er bare takknemlig.

– Da er jeg avhengig av Jesus hver dag!

Nett-menighetMarias helseproblem gjør det også vanskelig å gå og være aktivt med i en lokal menighet. Men hun har funnet sitt fellesskap likevel. Det er nettbasert og ledes av et iransk-ameri-kansk ektepar i UsA. Pastor shariat Hormoz sender hele døgnet og har en stor tilhenger-skare blant iranere over hele verden.

– når jeg blir pensjonist, vil jeg gjerne bli mer aktiv i KIA. Helst vil jeg bli misjonær blant iranere og afghanere i norge. Jeg elsker å dele evangeliet med andre. Det eneste man trenger er jo et åpent hjerte, smiler Maria, som også gleder seg over å høre om et økende antall kristne brødre og søstre i den muslim-ske verden.

(Av sikkerhetshensyn er alle navn i intervjuet fingerte.)

InGUnn rUI

Ble Kristen: Maria er iraner og ble en kristen da hun kom til Norge for ti år siden. Mange kristne iranere finner sammen på nettet. Av sikkerhetshensyn ønsker hun å være anonym.

fakta om iraN

antall innbyggere: 76 millionerhovedstad: Teheranstyreform: Islamsk republikkreligion: 90% sjiamuslimer, 10% sunni-muslimer. Dødsstraff for å konvertere til kristen tro. Mange kristne iranere finner sammen på nettet bl.a. på www.iranaliveministries.org og www.shabakeh7.com

Page 10: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura10

VennsKap Utgiverne av kursboken «Tro mellom venner» mener kristne har godt av å knytte nære vennskap med muslimer.

10 kia interkultura

– kom deg ut av «kristenbobla»

– det hadde jo vært fint om kurs-boken fikk den konsekvensen at flere flyttet ut av de «kristne boblene», og aktivt søkte kon-

takt med mennesker fra andre kulturelle og religiøse bakgrunner, sier Morten Dahle stærk, markedssjef i lunde og luther forlag.

– meningsfull utgivelseIfølge stærk er utgivelsen av studieboken og kursheftet «tro mellom venner», som i helgen ble lansert i Misjons-salen i Oslo, noe som treffer en nerve i deres forlagsvirk-somhet.

– Dersom det skal være noen mening med å drive et kristent forlag må det være å gi ut bøker som utruster kristne til å leve ut kristenlivet i hverdagen, og dele det med mennesker der de bor. Vi opplever at denne boken gjør nettopp dette, sier stærk.

Markedssjefen oppgir at hensikten med studiebo-ken og kursheftet er å utruste kristne til å knytte nære vennskap med muslimer. Flere kristne organisasjoner skal ha meldt sin interesse for boken, ifølge stærk.

vil fjerne fordommenenina Janne Dalseth som har oversatt «tro mellom

venner» til norsk har i flere år vært en pådriver for å få utgitt kursboken her til lands.

Det var under et islamkurs i All nations Christian College i london i 2004 at hun først kom over mate-riellet. Kort tid etter tok hun kontakt med Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) hvor hun ble ansatt i en 50% prosjektstilling høsten 2011 for å jobbe med overset-telsen.

– Denne boken har vært etterlengtet i dialogen med muslimer, mener Dalseth.

– Mediene rapporterer ofte bare om de negative hen-delsene knyttet til islam, og også i flere kristne sammen-henger kan folk sitte inne med stereotypier og usikre følelser som holder dem tilbake fra å ha et nært forhold til mennesker med en muslimsk tro, legger hun til.

misforstått «vennskaps-evangelisering»steve Bell, forfatter av boken - som på engelsk har tit-telen «Friendship first» – mener kristne i Vesten trenger å gjenoppdage verdien av vennskap, særlig vennskap på tvers av kulturelle og religiøse bakgrunner.

– «Vennskapsevangelisering» har lenge vært et mye brukt uttrykk blant kristne kretser i Vesten, men det er et kunstig og misvisende begrep. Ofte kan det signalise-re at det vi egentlig er ute etter er å «evangelisere», bare at vi bruker vennskapet som fremgangsmåte, hevder Bell.

– ser vi egentlig verdien av vennskap i seg selv? er vi oppriktig interessert i menneskers liv og deres bak-grunn? Vi må gjerne ønske at mennesker skal bli kjent med Jesus, men vi kan ikke bruke vennskap som et middel, legger han til.

– sett vennskapet førstBell mener kristne i Vesten altfor lett lar seg prege av den sekulære individualismen og en tilnærming til formidling av evangeliet i form av «verbal meningsut-veksling», mens mennesker med en muslimsk bakgrunn vil kjenne seg lite igjen i dette.

– en muslim vil som regel alltid sette vennskapet først, og observerer om du er en person som bryr deg før du i det hele tatt har åpnet munnen din, sier Bell.

tro mellom venner setter brobygging mellom kristne og muslimer i fokus.

Page 11: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura 11

– kom deg ut av «kristenbobla»

siden 2002 har Bell ivret for å hjelpe kristne til å forstå islam, og bli mer trygge og åpne i møte med muslimer i sitt nærmiljø. Det var hendelsene etter 11. september 2001 som fikk han til å engasjere seg på full-tid for å fremme en mer ydmyk og vennlig tilnærming til muslimer.

– flytt til groruddalenBåde med Dahlseth og stærk håper boken også kan ha en positiv innvirkning på hvor kristne velger å bosette seg i norge.

– Jeg forstår at mange kristne familier tenker på hvor de ønsker at barna deres skal vokse opp, og at det er mange hensyn å ta, men vi kan gjerne oppfordre hverandre til å ta litt utradisjonelle valg, sier Dalseth.

I likhet med stærk har hun valgt å bosette seg i

Groruddalen i Oslo – et område med en stor innvan-dringsandel – og begge mener vi har mye å lære av men-nesker med muslimsk bakgrunn.

– Mange muslimer er mer Gud-sentrerte i sitt dagligliv enn oss, og kommer fra kulturer med sterke vennskaps- og familiebånd. Gjennom å knytte vennskap til mennesker med muslimsk bakgrunn blir vi mer vant til å snakke om tro som en integrert del av livet, mener stærk.

studieboken «tro mellom venner» ble utgitt på norsk i juli 2014 av forlagene luther og Prokla media. I helgen ble kurspakken, som utgis i samarbeid mellom lunde og luther forlag, presentert, og kursheftet vil utgis i løpet av våren.

AV FInn OlAV FelIPe JØssAnG, KPK

Page 12: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura12 kia interkultura12

Page 13: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura 13

Det er tirsdag en kjølig morgen i midten av mars og klokka har ak-kurat passert 9, da det banker på døra til kontoret i barnehagen.

Inn kommer en litt sjenert dame som smiler forsiktig, det er første dag på KIA og hun vil forsikre seg om at hun har kommet til rett sted. Vi konstanterer at hun er på rett sted, og at hun skal starte i klasse norsk C og datteren i barnehagen. Hun ser ned i fanget sitt, smiler, men vrir seg litt i stolen. Hun vil gjerne fortelle noe før vi går i gang med registreringen. Hun ønsker å beklage at det er vanskelig for henne å møte blikket mitt, ha øy-ekontakt. Hun er ikke vant til det fra egen kultur og sier hun jobber med det hver eneste dag. Det var først etter at hun sa det, at jeg la merke til at dette var første gang vi hadde øyekontakt. Hun forteller videre, tryggere nå, om at hun ønsker at barnet hennes skal vokse opp uten denne kulturelle sperren. Hun ønsker at vi skal legge vekt på nettopp dette i barnehagen, at det å la blikkene møtes i samtale blir naturlig for datteren.

Vi som jobber på integreringsfeltet vet at vår egen kultur defineres først og fremst når vi sammenligner oss med noe som er annerledes enn det vi selv tenker og gjør.

når innvandrere kommer til et nytt samfunn og skal bli en del av det samfunnet og av en ny kultur, så oppstår det en akkulturasjonsprosess. Akkulturasjon er en form for kulturell endring, nærmere bestemt prosesser og hendelser som har bakgrunn i en forbin-delse mellom to kulturer som tidligere var separate og selvstendige. I denne prosessen blir dannelsen av etnisk identitet viktig og fremtredende. Minoritets-språklige som møter et nytt samfunn og skal tilpasse seg den nye kulturen, kan oppleve denne forandringen som vanskelig og stressende. Hvilken kulturbakgrunn en har virker inn på både hvordan en tenker, handler og oppfatter omgivelsene sine. Hvis en skal forstå alle de kulturelle kodene, krever det at en har forståelse på flere nivåer. I alle kulturer finnes det verdier og normer som det forventes at en retter seg etter. eksemplet ovenfor illustrerer disse problemstillingene i prak-sis. Vi er sosialisert til å bli eksperter på hvordan vi opptrer i egen kulturell sammenheng, de fleste av oss

tar for gitt at alle de uskrevne normene og reglene vi med enkelhet forholder oss til hver dag, er helt nytt og ukjent territorie for mange.

I ettertid har jeg reflektert over hvor mye hun må ha anstrengt seg under dette møtet for å opptre passende etter mine kulturelle rammer. Det kan være lett å glem-me hvor utfordrende det må være å tilpasse og tilegne seg alle de uskrevne kulturelle reglene som finnes i et nytt samfunn. For en vellykket integrering er det viktig å vise forståelse for alle de ulike aspektene en som ny i et samfunn møter på.

MArtHe FUre MOen OG GUnHIlD A.s. eIKsUnD

s e K s J o n n o r s K K U r s o G B a r n e h a G e :

Å la blikkene møtes

hva skjer hos oss fremover:- Lille 17.mai-feiring.- Klasseturer/ekskursjoner- Felles sommeravslutning for Norskkurset og

barnehagen.- Sommerfest for personalet.- Førstehjelpskurs og brannvernkurs i samarbeid med

avdeling 300.

faste hendelser:- Hver mandag og onsdag: kvinnetrening i gymsalen.- Hver mandag: barnesang for mødre og barn.- Hver torsdag samtalegruppe for kvinner.- En gang i måneden- helseseminar med ulike temaer.

Page 14: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura14

lars inge stautland, sammen med Jone trefjord og Christer sollie, har startet KIA Ungs ferskeste lokallag. De holder til i Indre troms, hvor soldater, lokal ungdom og asylsøkere er mål-gruppen for lokallagets aktiviteter. De har allerede åpne bibelgrupper for denne målgruppen og skal arrangere «verdensmiddag» en gang i måneden på soltun soldatheim. Der skal representanter fra ulike kulturer by på mat og kultur. Formålet med dette er å skape vennskap på tvers av alder, bakgrunn og kultur. Det blir veldig spennende å se hvordan middagene blir fremover!

Ung-sidene

Nytt, Nytt, Nytt!

Ny hJemmeside! endelig har kia ung fått en ny hjemmeside. Vi ønsker å være tyde-lige på hvem vi er og hva vi gjør. en ny hjemmeside har lenge vært en viktig oppgave for oss for å nå dette målet. Vi ønsker at hjemmesiden skal være en ressurs for alle som ønsker å drive flerkulturelt arbeid, samtidig som du kan se nyheter og bilder fra arbeidet som skjer i lokallagene. Vi har jobbet lenge med denne siden. Det har tatt lang tid for å få den slik som vi ville, men nå er vi veldig fornøyd med resultatet. Ikke alt på hjemmesiden er helt klart enda, så siden vil bli bare bedre og bedre fremover. Morten ravnbø sætren og niklas Burman har designet og strukturert hjemmesiden for oss. nå er det lokallagene og personer fra det nasjonale teamet som skal drifte siden videre. Vi gleder oss til å få vist denne siden til deg og håper du får stor nytte av den!

det er mye nytt som har skjedd i KIA Ung den siste tiden. nytt lokallag, nytt foredrags-nettverk og ny hjemmeside. Det mangler ikke på nye tiltak i KIA Ung og da er det ekstra gøy å være med i organisasjonen. Jeg er veldig stolt av alle som bidrar frivillig. Det er ungdommer som uke etter uke gjør sitt bidrag for å gjøre norge varmere. Vi blir flere og flere. Med nytt foredragsnettverk vil også budska-pet vårt nå mange flere. KIA Ung er i vekst og det er kjekt. samtidig begynner vi å se at vi trenger støttespillere som kan bidra finan-sielt. Vi merker at arbeidet har vokst ut over den økonomiske rammen vi har i dag. Har du lyst å bidra til at KIA Ung fortsatt skal vokse slik som i dag?

DAnIel OVersKOtt, DAGlIG leDer, KIA UnG

Nytt lokallag i Bardufoss!

Page 15: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura 15

[15]

Nytt foredrags-Nettverk! Nå har vi samlet et nettverk av unge foredrags-holdere! Dette er kristne ledere med erfaring innen flerkulturelt arbeid som ønsker å dele sine erfaringer med andre ungdommer. nå er vi 11 ungdommer i nett-verket og har allerede hatt et oppdrag hos bibelskolen teFt i Oslo. Vi skal utover våren holde foredrag på skolene Hald og Gå-ut senteret. til sommeren skal vi holde seminar på skjærgårds og kanskje tt-festivalen. responsen til skolene og festivalene vi har kontak-tet har vært veldig gode. Vi satser på å kunne lage avtaler med flere bibelskoler og festivaler om å komme på besøk årlig. På den måten kan vi årlig inspirere hundrevis av ungdommer til å engasjere seg. Vi tror at erfaringene og budskapene vi har kan bidra til å inspi-rere ungdom til å skape flerkulturelle fellesskap. tusen takk til alle frivillige foredragsholdere som bidrar!

PS! Alle kan bli medlem i KIA Ung; kristne, muslimer, hinduer osv. – også de som ikke tror!

For nærmere info om KIA Ung, gå inn på kiaung.no, følg oss på Facebook eller

kontakt oss på [email protected]

Bli medlem i dag!Støtt vårt arbeid ved å melde deg inn i KIA Ung. For 100 kr får du medlemskap for hele 2015.

meld deg inn og betal med mobil:Send SMS til 2377 med «KIA UNG100 [navn, adresse, e-post, fødselsdato, fødselsår]».

meld deg inn på nett:Gå inn på hjemmesiden kiaung.no og bli medlem.

OBS! Under 15 år? Vi trenger dine foreldres signatur på mail til [email protected]! Først da blir du et gyldig medlem i KIA Ung. Foreldre kan eventuellt bekrefte på SMS fra sin telefon til 2377 ved å skrive «KIA UNG GODKJENNING [barnets navn, barnets fødselsdato og år, navn på forelder]»

Page 16: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura16

Beløpsgrensen for gaver gitt til frivillige orga-nisasjoner er nå økt til 16.800 kr. Du får 28% skattefradrag for gaven gir. Gir du 6.000 kr får du redusert skatten med 1.680 kr. Gir du 16.800 kr får du redusert skatten med 4.700 kr.

Benytt kupongen nederst på siden, hvis du ønsker å benytte denne muligheten.

Er du ikke fast giver til KIA kan du bruke kupongen for å bli det.

Faste givere gir KIA regelmessige og faste inntekter, jevnt fordelt over hele året og gjør oss i stand til å gjøre enda mer for et «mer flerkulturelt felleskap i menighet og samfunn»

KID-nr fylles ut av KIA Norge:

Belast mitt konto nr.

Ja takk! Jeg ønsker å betale med avtalegiro

mottaker mottakers konto Kristent Interkulturelt Arbeid 3000 24 00177 Jeg ønsker å gi kr pr mnd

Beløpsgrense per trekkmånedHvis maks. beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 2.000,- per trekkmåned. Du vil uansett ikke bli trukket for mer enn avtalt beløp.

Ønsket trekkdato:

15. 25. hver måned (sett kryss)

Beløpsgrense per trekkmnd kr

– automatisk betaling av faste bidrag

Navn: ………………………………………………………………………… Tlf/mob: ……………........……………….……………………………

Adresse: ……………………………………………………….............… E-post: ………………………........……….……………………………

Postnr/sted: ………………………………………………………………. Person nr (11 siffer).…................................……

Sted/dato: …………………………… Underskrift ……………………….........…………………………….

svarkupongen sendes til: KIA Landskontor, Vaisenhusgate 5, 4012 Stavanger

Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen og sparer KIA Norge for ekstra gebyr

Kupongen gjelder endring av beløpet fra kr ............... til kr ...............

Ønsker du et norge som har fokus på likeverd, omsorg og vennskap mellom alle mennesker i Norge, uansett kulturbakgrunn, språk eller religion?Bli Fast giver til KIA så kan vi sammen få et varmere Norge.

Bli fast giver!

Page 17: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura 17

Vi er veldig glade for initiativet til Turi og Randi, som startet opp KIAs kvinnegruppe i 2014. Det har blitt et populært tilbud, der kvinner treffes på tvers av kultur og språk og samtaler om det norske samfunnet. Turi og Randi driver dette arbeidet frivillig, og har begge mange års erfaring med flyktninger gjennom arbeid i MOKS. I kjernen av arbeidet handler det om å ha et åpent rom hvor kvinner kan diskutere fritt med hverandre. Kvinnegruppen treffes hver tirsdag i KIAs lokaler i Betlehem kl. 13.30.

Ønsker du å delta, ta kontakt med malin på telefon 48314146.

Det ble den første hytteturen for mange, da 11 asylsøkere og flyktninger fra Bergensområdet ble med på utflukt til Førde. Her ventet KIA – ildsjelen, Hallgeir Berge, og vi fikk en nydelig helg i Sunnfjordssola.

Blant aktivitetene var besøk til bondegård, Sunnfjordmuseum og en tur til Huldefossen. En lokal familie inviterte oss på kaffe med vestlandske sveler, og vi inviterte dem på injera-middag om ettermiddagen. Vi var også en tur på asylmottaket i Førde, hvor vi ble møtt av en hjertelig gjeng som inviterte oss inn på te og samtale.

Det er nå 10 år siden KIA startet språkarbeid på Arna mottaks-senter. Det er godt å se at tilbudet fortsatt blir godt mottatt. Hver tirsdag ettermiddag reiser en gjeng til Ytre Arna for å ar-rangere et lavterskel språk- og sosialiseringstilbud. For mange av oss har språkkaféen blitt et høydepunkt i uka. Mottaksledelsen i Arna inviterte de frivillige i KIA på opplæring angående asylsøkeres situasjon i starten av mars. Det ble en lærerik og livlig diskusjon, som gav et økt innblikk i konteksten våre venner bor i. Engasjementet for asylsøkere vedvarer i Bergen.

nettverksforum for kvinner

en kulturopplevelse for livet...

språkkafé på Arna mottakssenter

Ønsker du å vite mer om arbeidet

i kia Bergen?

Ta kontakt med Malin på tlf 48314146 eller mail: [email protected]

Bergen

Nyheter fra kia

Page 18: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura18

Da inviterer Kirkens internasjonale fellesskap Kristiansand og KIA Sør til Internasjonal sommerleir fra 3. til 5. juli for 3. år på rad. Kjempe spennende! Bli med og opplev et internasjonalt felleskap på tvers av alder, kjønn, kultur og tro.

Internasjonal sommerleir

på nasjonaldagen inviterer Kirkens internasjonale fellesskap Kristiansand i samarbeid med KIA til Inter-nasjonal 17. mai-frokost i domkirkens menighetshus. Etter frokosten går vi sammen ut og feirer dagen.

17. mai-frokost

Verdensmiddag som gir mersmak

Foto: Odd Bjarne Ellefsen

sør

Barna har det greit på eget lekerom under verdensmiddagen.

Tverrkulturelt fellesskap med mye lek og latter

Pepino er en maske som er brukt i karneval i Bolivia.

mange Kia-avdelinger inviterer til verdensmiddag regelmessig. Her ser du den siste Verdens-middagen i Kristiansand. Det ble servert mat fra Bolivia. Her var det 120 personer som koste seg med sang, ledet av internasjonal prest Odd Bjarne Ellefsen som er daglig leder for Kirkens interna-sjonale fellesskap Kristiansand, som KIA Kristiansand samarbei-der mye med.

Foto: Mei Lian Andersen

Page 19: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura 19

Foto: Mei Lian Andersen

Kia Gospelkor feirer 10 år og i denne forbindelse har de hatt practising for heaven i Domkirken i Kristiansand! En rekke kor og artister deltok, og biskop Stein Reinertsen fra Den norske kirke talte. Mange fant veien dit og det ble er smak av himmelen på jord! Vi takker alle som kom og dem som var med for å gjøre dagen til en fest!

10 år med Kiakoret!

Nyheter fra kia Øst

norskcafé med friluftslivi tullinsgt 4, i misjonssalen, samles ungdom hver tirsdag kveld til samtale og fellesskap. Kafeen er et gratistilbud med enkel servering. Mange av gjestene er elever ved norskkurset som har undervisning i forkant av kafeens åpningstid. Norskkurset har i overkant av 100 elever, kafeen har 50 – 60 gjester. Her bygges relasjoner og vennskap, på tvers av språk og kultur. Kafeen har en egen samtalegruppe i norsk for viderekomne. For elevene ved norskkurset gir kafeen en unik mulighet til praktisering av det de har lært. Frivillige medarbeidere både i kafe og ved kurset tilegner seg en unik flerkulturell kompetanse. egen friluftsgruppeKIA kafeen startet i høst en egen turgruppe som arrangerer turer i Oslos fantastiske skogsområder, bl.a Songsvann og Kjells-åstoppen. Tidligere i vinter var en stor gjeng i Korketrekkeren og akte. For mange av kafegjestene er dette en ny og uvant erfaring. Også her utvikles kontakt og vennskap dannes!

PractiSingfor Heaven!

En lovsangskveld med musikk fra mange forskellige land

18. april kl 19.00Kristiansand Domkirke

Det Etiopiske koretJoe Crampah

Than Linh KoretItohan Moses

KIA GospelkorSina Saltbones

Biskop Stein Reinertsen

Page 20: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura20

etter besøk av og invitasjon fra KIA Norskkurs sin tidligere elev og nåværende festivaldirektør Faridah Shakoor, deltok elever fra KIA Norskkurs i Oslo på åpningsseremonien til abloom festival den 20. november 2014. abloom har vært en vellykket filmfestival siden 2012, og den vokser for hvert år. Festivalen tar opp temaer om hvordan det er å leve med funksjonshem-ning, og hva det innebærer å ha barn med både små og store funksjonsnedsettelser. Årets tema var Rom for alle!, og det ga oss noe å tenke på. Vi i KIA syntes det var stas å bli invitert til et så inkluderende og viktig arrangement og bli godt tatt imot, ja til og med fotografert på den røde løperen! Alle klassene fikk være med på åpningsseremonien gratis der elevene fikk høre bl.a. Fabian Stangs åpningstale, Berit Bergs foredrag om innvandreres deltakelse i interesseorganisasjoner og Linda May Kallesteins innlegg om filmen kule kidz gråter ikke. Vi fikk også

KIA Norskkurs deltok på abloom filmfestival 2014

se filmen Brevet til Jens som gjorde det største inntrykket på våre elever. «Filmen var lett å forstå, den var trist, men fin», ut-trykte elevene etterpå. Den fungerte senere som utgangspunkt til noen fine diskusjoner i klassen med høyeste norsknivå. I kaf-fepausene gikk vi rundt og besøkte ulike stands med brosjyrer og representanter fra bl.a. norges Blindeforbund og Frambu – Resource Centre for Rare Disorders. Dette var en interessant og hyggelig kulturell opplevelse, særlig med tanke på at noen av elevene våre aldri hadde vært på kino før. Vi håper at dette kan bli en tradisjon og gleder oss til festivalen i 2015!

Abloom filmfestival er en frivillig organisasjon som ble stiftet i 2012. Navnet Abloom står for det som er viktig for oss: Å kunne slå ut i full blomst. Abloom er en filmfestival som er åpen for alle. Vi ønsker å kjempe mot isolasjon, skyld og skam. Vår møteplass skal være et sted hvor positiv tenkning står sentralt, der alle føler seg trygge. Vi ønsker å bidra til positiv integrering og inkludering av det som ofte blir omtalt som en sårbar gruppe: Barn, unge og foreldre som i stor grad faller utenfor den tradi-sjonelle A4-familien. Abloom vil ha et særlig fokus på familier med minoritetsbakgrunn: Mye tyder på at for en del innvandrere kan det være spesielt utfordrende, fordi det er svært tabubelagt å ha det som noen vil definere som et annerledes barn. Vil du vite mer om abloom festivalen, sjekk www.abloom.no

Øst

skJer i kia:• aBC norwegian: Sommerkurs i norsk i KIAs lokaler i

Ebbellsgt. 1, 22.06 – 23.07. Intensiv kurs 4 dager i uken og på 3 ulike nivåer. Spesielt tilbud til spansktalende! Kontakt Victor 48314154 eller pavlos 48314159!

• flerkulturell pinsefestival 2015: Hva er mer naturlig enn at pinsen feires i multikulturelle Groruddalen og at mennesker fra alle «nasjoner og tungemål» møtes til felles feiring. Stedet er Østre aker kirke, 25 mai kl 16. Vi begynner med aktiviteter, mat og musikk og avslutter med gudstjeneste kl 18.00.

• Kia Kafe og norskkurs i tullinsgt. 4: Hver tirsdag og onsdag kan asylsøkere, papirløse, arbeidsinnvandrere og andre lære norsk. Kl 17.30 – 19.00. Åpen kafe tirsdager fra kl 19.

• Verdensmiddager: KIA har et prosjekt gjennom året der vi vil samarbeide om å arrangere fellesmiddager i menigheter og forsamlinger i KIA region Øst. Har du lyst å være med som frivillig eller har ideer til sam-menhenger for et slikt arrangement, kontakt rune på 48314152!

• haugenstua second hand : KIA og Misjonssambandet driver bruktbutikk i hjertet av Groruddalen, på Haugenstua. Et miljøvennlig tiltak som på sikt også vil gi økonomisk overskudd! Det har utviklet seg et flott flerkulturelt arbeidsmiljø i bruktbutikken der folk tar faste vakter etter lyst og kapasitet, noen hver uke, andre sjeldnere. Vi trenger flere frivillige! kontakt rune på 48314152!

Page 21: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura 21

CONTACT INFORMATION

Registration Coordinator: Pavlos Boumba

TLF: 0047- 48314159 E-mail:

[email protected] [email protected]

Consulting Manager:

Victor Calvert TLF: 0047 - 48314154

E.mail: [email protected]

ABC Norwegian Summer Course 2015

Our intensive summer Course will start and we offer the following classes levels : 1-2 -3 - 4

DATE : 22 /06 /2015 - 23 /07/2015

From: 12:00h - 15:00h From: 16:00h - 19:00h

Important information :

Total cost : 2800 NOK

Registration of new students will take place from 1st - 20th June. The registration fee ( 1000 NOK ) is non-refundable, but will be Subtracted from the total cost of the course. The remaining amount ( 1800NOK ) or (1000 NOK ) must be paid the 23h of June.

aBC Norwegian summer Course 2015

Our intensive Summer Course will start and we offer the following classes/levels: 1-2-3-4

Date: 22/06/2015 - 23/07/2015From 12:00h - 15:00h

From 16:00h - 19:00h

important information:total cost: 2800 noK

Registration of new students will take place from 1st - 20th June. The registration fee (1000 NOK) is non-refundable, but will be subtracted from the total cost of the course.

The remaining amout (1800 NOK) or (1000 NOK) must be paid the 23th of June.

ContaCt information

registration coordinator: Pavlos Boumbatlf: 0047 - 483 141 59e-mail: [email protected]

Consulting manager: Victor Calverttlf: 0047 - 483 141 54e-mail: [email protected]

Page 22: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura22

Page 23: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura 23

Vi takker våre støttespillere!

Gjesdalveien 3, Postboks 267. 4303 SandnesTlf: 51 68 17 70 Fax: 51 68 17 69

4262 Avaldsnes Tlf: 52 84 22 55

Vrakpant, delelager, karosseri og lakk

e t å r a v e n a n n e n v e r d e n

Har du en kunngjøring eller annen informasjon du ønsker å nå ut med til

våre ca 5000 mottakere av Interkultura, eller kanskje du har noe du kan tilby ?

Neste nummer av Kia Interkultura utgis til høsten.

Ta kontakt for et tilbud på annonse.

Tlf. 91 59 05 78 E-post: [email protected]

Vi takker våre støttespillere

Fiskeeksperten Reinhardsen AS PB 362, 4664 KristiansandTlf. 02028 Fax. 38 12 24 42

Det beste av det meste

4262 Avaldsnes Tlf: 52 84 22 55

Vrakpant, delelager, karosseri og lakk

til et barn du er glad i

Pakker med bøker, CD-er og DVD-er tre ganger pr. år. Alderstilpasset. 0-12 år

Les mer på www.tripptrapp-klubben.no Telefon 22 59 53 00 E-post [email protected]

Populær faddergave

ta kontakt for et tilbud på annonse.

tlf. 91 59 05 78 e-post: [email protected]

Gjesdalveien 3, Postboks 267. 4303 SandnesTlf: 51 68 17 70 Fax: 51 68 17 69

4262 Avaldsnes Tlf: 52 84 22 55

Vrakpant, delelager, karosseri og lakk

e t å r a v e n a n n e n v e r d e n

Har du en kunngjøring eller annen informasjon du ønsker å nå ut med til

våre ca 5000 mottakere av Interkultura, eller kanskje du har noe du kan tilby ?

Neste nummer av Kia Interkultura utgis til høsten.

Ta kontakt for et tilbud på annonse.

Tlf. 91 59 05 78 E-post: [email protected]

har du en kunngjøring eller anneninformasjon du ønsker å nå ut med til våre ca 5000 mottakere av interkultura,eller kanskje du har noe du kan tilby?

neste nummer av kia interkultura utgis til høsten.

Page 24: Interkultura no 1 2015

KIA Interkultura24

Best på papirløst regnskap for det verdibaserte Norge.

Gjør som KIA, bruk NØS som regnskapsfirma dere også.