intermodalitet starter på terminalen!

Teknologi og samfunn 1

Intermodalitet starter på terminalen!

Terminalen er kjernen i et intermodalt transport nettverk

TERMINALEN SOM KJERNE

Prosjekt Fremtidens Intermodale Terminaler


Hva er PROFIT?

BIP 2009-2011 Brukerstyrt Innovasjons Prosjekt

Totalt budsjett: 24 MNOK (8 MNOK/år) Forskningrsrådet støtter med 2,5MNOK/år

Partnere CargoNet Oslo Havn SINTEF Teknologi og samfunn Schenker Bring Logistics Jernbaneverket Logistikk- og transportbedriftenes landsforening (LTL). Ergo Group (RedPrairie)

Case: Oslo Havn og Alnabruterminalen med tilhørende bedriftscluster rundt Alnabru

I PROFIT skal gevinster realiseres ved konkrete endringer i terminalene og systemene rundt Alnabru og Oslo Havn.


Case: Oslo Havn og Alnabruterminalen med tilhørende bedriftscluster rundt Alnabru


Alnabru – hjertet i Norges godsflyt

PROFIT visjon: Utvikle terminalfunksjonen fra et opplevd

kostnadssentertil et midtpunkt for verdiskaping i fremtidens

intermodale logistikknettverk

Høyere hastighet gjennom systemet

Hvordan overføre kunnskapen til det intermodale logistikknutepunktet i Midt-Norge?


Innhold Profit

Fremtidens Intermodale

Terminal

Samarbeids-modeller og

koordinering i logistikk-nettverket

Helhetlig prestasjons-

målingssystem for terminalen

Effektivt operativt

terminalsystem

Verdiøkende tilleggsfunksjoner

for markedet(Utvidet produkt/

servicetilbud)

Ny teknologi og IKT som

muliggjører

Gevinster på:Kundeservice

KostnadseffektivitetMiljø

Visjon: Å utvikle terminalfunksjonen fra et opplevd kostnadssenter til et midtpunkt for verdiskaping i fremtidens intermodale logistikknettverk!

Kundeservice øker som følge av introduksjon av nye tilbud og tjenester.

Logistikkostnader reduseres som følge av intermodalitet og nettverkssamarbeid

Miljøgevinster realiseres som følge av samlasting, redusert tomkjøring og mer gods på bane


Mottager

Overordnet idé

Avsender

One-stop-shopping informasjonsflyt

Idé: Gjøre den intermodale fremføringsveien foretrukket (pris, tid, kvalitet, forutsigbarhet og miljø)

Kunden ønsker: Varen levert, til riktig sted tid og kvalitet, til lavest mulig kapital-

og miljøkostnad.

Intermodal fremføringsvei

Intermodale tjenester

TERMINAL

TERMINAL

Poeng: Terminalen er nøkkelen i et konkurransedyktig intermodalt transportnettverk!


Masteraktivitetsplan 2009-2011

År 2009 2010 2011 Aktivitet

1kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv 3kv 4kv

A1 Effektiv operativt terminalsystem

L1.x L1.y

A2 Helhetlig prestasjons-målingssystem

L2.1 L22 L2.3 L2.4

A3 Samarbeidsmodeller i logistikknettverket

L3.1

L.32 L3.2 L3.3

A4 Tilleggsfunksjoner for markedet

L4.1 L4.2 L4.3

A5 Syntese – Fremtidens intermodale terminal

L5.1 L5.2 L5.3

A6 Formidling

L6.1 L6.2 L6.3 L6.4 L6.5

A7 Prosjektledelse

L7.1 L7.2 L7.3 L7.4


Flyt i ulike transportmodiTypiske transportmønster 500 km AS-IS

Selv om biltransport har lengre framføringstid har den større slakk i total tidsbruk. Dermed er biltransport mer fleksibel. Skal tog være konkurransedyktig må man

• Redusere tidsbruk i omlasting mest mulig• Kompensere mindre slakk med større punktlighet.


Finnes det mer kapasitet? (tid og spor)Sporplan Alnabru AS-IS

Ett

ersp

ørs

elst

erm

omet

er S

endt

Ett

ersp

ørs

elst

erm

omet

er M

otta

tt

Teknologi og samfunn

Overordnet mål:

1. Skape flyt for hver enkelt transportenhet. I forhold til konkurransesituasjonen må omlasting av hver enkelt lastbærer

bruke minimalt med tid.

2. Sørge for at man får mest mulig ut av minst mulig ressursbruk Lean prinsipper brukt på terminalbehandling Omfatter alle ledd i kjeden

3. Effektive administrative prosesser

10

Mer gods på intermodale transportløsninger

TOGFREMFØRINGBILFREMFØRING

LØFTE-PROSESSEN

- Kran- Truck

- Reachstacker- Terminaltraktor

- Trekker- Depot


TO-BE KONSEPT

TOGFREMFØRINGBILFREMFØRING

LØFTE-PROSESSEN

- Kran- Truck

- Reachstacker- Terminaltraktor

- Trekker- Depot

Lasteenhet fremme ved endedestinasjon klar for

lossing til samlaster

Lasteenhet sendes fra samlaster

Bestilling av togfremføring fra samlaster til togoperatør

Systemet delegerer lasteenhet til vogn på tog til destinasjon

med avgangstidspunkt, lastetidspunkt og løfteutstyr

som skal benyttes.

Systemet optimaliserer planleggingen av

lastfremføringen etter regelverk, føringer og prioriteringsregler for

måloppnåelse (PROFIT)


TO-BE STRUKTUR

Eller


Rolle- og ansvarsfordeling (på 1-2-3)

Samlasters 3 primæroppgaver:

1) Selger logistikktjenester til kunder (vareeier):a) enhetslaster (sender Containere direkte fra kunde til terminal)b) Stykkgods (samlasting av gods fra flere kunder på samlasters terminal som sendes videre til terminal)

2) Bestille togplass med togoperatør: anslått vekt og antall

3) Styrer biler og sjåfører- egne rangeringsbiler (svarte/hvite skilter)

Togoperatørs 5 primæroppgaver:

1) Bookingsløsning og ordrebekreftelse (web-booking)

2) Plan for togutnyttelse (lasteplan)

3) Bestille termianloperatørtjenester

3) Planprioritering på tog (containernr på vognnr):a) Seminhengereb) Tunge vekselflak(Dynamisk plasspassering: Lette vekselflak)

4) Lok og togstamme tilgjengelig til planlagt tid

5) Gjennomføre transport (sikkerhet, fremføring)

Kunde Ansvar Samlaster Ansvar Terminaloperatør Ansvar Togoperatør

Terminaloperatørs 2 primæroppgaver:(utøver en oppgave for togoperatør)

1) Laste ihht lasteplan- styre løftemateriell- depotstyring- tilordnede plasser + dynamisk lasting

2) Korrekt inn/ut-passering- styre biler til riktig sted og rett tid- sikkerhetskontroll på lastbærernivå- registrere virkelig vekt

Kunde1

2

3

Infrastruktureiers 3 primæroppgaver:

1) Prioritere infrastrukturtilgang2) Skaffe infrastrukturkapasitet3) Sikre infrastrukturtilgjengelighet

Ansvar Infrastruktureiere


Aktiviteter - oversikt

Kartlegging

Overordnet perspektiv

Sentrale løsningselementer

2009 2010 2011

AS-IS

TO-BE(Innledende versjon; dagens

godsflyt)

Gate in/Gate out

Web-booking

E-faktura

TO-BE(Oppdatert versjon; nye

rammebetingelser)

TO-BE(Oppsummerende

versjon)

Driftsmodell for omlasting

Plan for bruk av depot

IKT-system for terminalproduksjon

Prosjektledelse og administrasjon

Formidling og resultatspredning

Prestasjonsmåling

Videreføring/nye delaktiviteter

Innledende versjon

Indikatorutvalg Effektmåling

Lean terminalproduksjon

Avvikshåndtering

Avtaleverk og bestillingsrutiner

Infrastruktureieraktivitet


Sammendrag: Mot fremtidens intermodale terminal1. Modeskifte så raskt som mulig

i. Effektiv planlegging av lasting og lossing i forkantii. Effektiv styring av lasting og lossing inklusive bruk av depoteriii. Flaskehals styring i bruk av løfteutstyr/spor/kaikant

2. Lean godshåndtering i terminalclusteri. Redusere ikke-verdiskapende arbeidii. Differensiering av lastbærereiii. Optimere depot som buffer for å regulere flyt gjennom terminal

3. Mer effektive administrative arbeidsprosesser i. Mer effektive bestillingsrutiner inkl. endring tett opp mot fristerii. Redusere negative konsekvenser ved avvik på tog (ankomst og

avgang)iii. Produksjonsplanlegging i forhold til togavganger

4. Sikre flyt i det intermodale transportnettverketi. Effektiv utnyttelse av transportmidler (vei, bane, sjø)ii. Sikre avganger som er tilpasset etterspørseliii. Sikre forutsigbarhet og påregnelighet på alle transportmidler (til

rett tid)

Skreddersydd (kunde-orientert differensiering)

Stabil(flyt og beregnelighet)

Fleksibel (variabel bruk av ressurser)

Automatisert (minimal håndtering)

Transparent (informasjonstilgjengelighet)

Kjennetegn ved terminalen(5 prinsipper for terminaldrift)


Case I: Niels Williksen

Sjømatprodusent Vikna, Rørvik (Nord-Trøndelag) 20 trailere i døgnet med oppdrettslaks og hvitfisk

Noe skal til Asia, flyfrakt fra Gardermoen Noe skal til Europa, ferje til Kiel/Hiertshals

Velger å kjøre bil til Gardermoen istedenfor tog fra Brattøra Usikkerhet knyttet til overføring fra mode til mode Utlasting på anlegget på Vikna tar bestandig 30 min mer enn planlagt:

Behov for å ta igjen tidstap (fleksibel løsning foretrekkes) ”Lakseambulansen” – opplever seg selv som uttrykningskjøretøy Kjøper transporttjenester basert på pris

Tog konkurransedyktig hvis: Rask, effektiv og stabil overgang Brattøra Rask, effektiv og stabil overgang Alnabru

www.williksen.com


Case II: Pipelife AS Produserer rør og rørdeler i Surnadal og Langesund

Hver av fabrikkene produserer spesifikke deler av sortimentet som sendes til hele Norge.

Spesielt rør er transportintensivt gods ved at det raskt blir store volum Det benyttes bilfrakt over hele landet med unntak av de aller største dimensjonene

fra Langesund som ofte går med båt.

Transport til alle kunder på Vestlandet og Nord-Norge fra Surnadal burde være egnet for overføring til sjøveis transport Kort vei til Orkanger havn (1 time) eller Trondheim havn (2 timer) Det finnes rutebåter på aktuelle strekninger Landtransport til eksempelvis Stavanger er dyr og tar lang tid. (Rundtur på 4 – 5

døgn og liten mulighet for returgods så fremt bil ikke styres via Oslo)

Sjøveis transport har vært brukt tidligere, men er erstattes med landtransport på grunn av lang og usikker transport tid. Gods blir liggende igjen i mottakerhavn Ingen har gjennomgående ansvar

17


13 nøkler fra Effektive Terminaler

1. Rendyrke operasjonene i forhold til godstyper 2. Etablere effektive sluser (porter) inn/ut av terminalen3. Innføre optimale, faste godsflytmønster inne påterminalen4. Etablere hensiktmessige arealer for lasting og lossing av enhetslaster5. Tilpasse investeringer til godstype og godsvolum6. Sørge for at dekker, kaifronterog belysning tilpasset behov7. Utvikle nye løsninger med losse-og lastearbeiderkontorene8. Styrke logistikk-kompetansen9. Etablere arenaer for terminalutvikling10. Innføre bedre system og rutiner for operasjonell planlegging11. Innføre ”onestopshopping”for informasjon i forbindelse med

havneanløp12.Forenkle og harmonisere avgifter i havn13.Forbedre terminalene sin atkomst og sikre nødvendige arealer - Det

offentliges ansvar som infrastruktureier og tilrettelegger


Status Profit

I gang med arbeidsgrupper i forhold til delmål 1 - 3

19

intermodalitet starter på terminalen!

Documents