ipccs klimamodell, prognoser og usikkerhet - klimaarkivet.org · agenda •ipcc og statistikk...
TRANSCRIPT
Global temperaturutvikling.
Usikkerhet i IPCCs
statistikk/datahåndtering
og prognoser
Kjell Stordahl
Agenda
• IPCC og statistikk presentasjon
• Hokeykølla
• IPCC prosessen og datakvalitet
• Global temperaturutvikling
• IPCC og globale temperaturprognoser
IPCCs resultater (2007): Forholdet
mellom absorpsjonseffekter Resultatene er basert på
IPCCs klimamodeller
For å komme i havn, er
modellen basert på at det er
en positiv tilbakekopling fra
CO2 til vanndamp
Dette er ikke noen naturlov,
men en hypotese som på
ingen måte er bevist
Artikler har den senere tid
foretatt analyser som viser
at det kan være en negativ
tilbakekopling mellom
vanndamp og CO2
Effekt av solens innstråling
kan være underestimert i
modellen
Langsiktig utvikling av
metankonsentrasjonen
angitt i antall volumenheter
pr milliard (ppb) i atmosfæren
Summary for policymakers
Frequently asked questions
Technical summary
Utvikling av metankonsentrasjonen
(IPCC)
1983 2006
• IPCC uttrykker forbauselse over utviklingen av
metankonsentrasjonen
• IPCC greier ikke å forklare stagnasjon, med start av negativ
vekst på metankonsentrasjonen (AR(4) hovedrapport kap 2)
• Dette må bety at de så langt har lagt inn andre forutsetninger
i sine klimamodeller
• Dette genererer da ekstra usikkerhet – også i prognosene
Global temperaturutvikling HadCRUT3
-1,2
-1
-0,8
-0,6
-0,4
-0,2
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1850 1860 1870 1880 1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000
Global temperaturutvikling 1850 - 2009.
HadCRUT3 - 13 måneders gjennomsnitt
-0,8
-0,6
-0,4
-0,2
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1850 1860 1870 1880 1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000
Lineær tilpasning
Global temperaturutvikling 1941 - 2009. HadCRUT3 -
13 måneders gjennomsnitt samt lineær tilpasning i perioder
-0,6
-0,4
-0,2
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1941 1945 1949 1953 1957 1961 1965 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 20012005 2009
HadCRUT3
Lineær tilpasning
Michael Manns Hockeykølle .
Temperaturestimater for år 1000 – 2000
Presentert i IPCCs AR(3) rapport 2001
Manns Hockeykølle
IPCCs tidligere figur
om temperatur-
utviklingen
Feilene med Manns hockeykølle (1)
• Fullstendig feil bruk av statistisk metode (Prinsipal
komponentanalyse) .
• Furutrærne med årringer som proxydata ga ikke
signifikante resultater. For få trær – også selektivt
utvalgt. Det tok imidlertid mange år å få verifisert dette.
• Av Climategate lekkasjen fra East Anglia University
Climate Research Unit (CRU) ser det ut til at Michael
Mann presset professor Brieffa som jobbet med
treringdata fra Yamalområdet i Russland til å bruke
andre treringdata enn de han opprinnelig planla og
bruke.(5. oktober 1999)
• Det er denne hendelsen det siktes til av leder CRU, Phil
Jones, famøse email der han sier at han vil bruke
Mikes (Michael Manns) trick to hide the decline –
altså et tricks for å gjemme temperaturnedgang.
Feilene med Manns hockeykølle (2)
• Den canadiske statistikeren Steve McIntyre prøvde i
mange år å få tak i Briffas furutredata uten å lykkes.
• Briffa brukte dem i mange år på 2000 tallet til
publisering, men nektet å utlevere kilde dataene.
• Dette har vært en skandale.
• Så gjorde endelig Briffa en feil i 2008 ved å sende
en artikkel til Journal of Royal British Society. Det
tvang Briffa til å offentliggjøre furutrering-
dataene.
• Det viste seg at treringdataene fra Yamalområdet i
Russland i1990 var basert på 10 trær og for 1995 5
trær, noe som selvsagt er for lite. Andre utvalg med
trær fra området viser en mye lavere
temperaturutvikling.
Feilene med Manns hockeykølle (3)
• Et viktig punkt har vært å konstatere om treringdataene de
siste årene korresponderer med termometermålingene.
• Også dette punktet har vist seg meget problematisk.
• Nå stopper også Briffas data hhv i 1960 og 1994.
• McIntyre supplerte så med et utvalg på 34 trær fra samme
området og han fikk da resultater som vist i figuren. Dette viser
at treringdataene for de siste årene ikke følger
termometermålingene.
• Senere har statistikerne McShane
og Wyner (2010) også vist at selv
med proxydata som Mann/Briffa
benyttet, ligger anslått temperatur
langt under hockeykølla
• Hockeykøllen er begravet og IPCC
burde beklage all støy og generert
usikkerhet som den har brakt med
Granskingsrapport av IPCC
• IPCC så seg tvunget til å be InterAcademy Council om
å vurdere kvaliteten på eget arbeide
• Granskingsrapporten av IPCC ”Climate Change
Assessments. Review of the Process and Procedures
of the IPCC” ble offentliggjort 30. august.
Hvorfor ?:
• Climategate, Himalayagate, Amasonasgate,
Hurricanegate -----
• Det har også vist seg at IPCC har vært lite åpen og
lite imøtekommende for konstruktiv kritikk og de
har holdt informasjon tilbake. Derfor er det heller ikke
IPCC som har identifisert de betydelige feilene
• Viktige punkter er: Styring av IPCC prosessen, review
prosessen, karakterisering og kommunisering av
usikkerhet.
Evaluation of Evidence and Treatment of
Uncertainty (Kap. 3)
og Uncertainty Guidance (Annex D)
15 hovedpunkter fordelt på:
• Plan for å behandle temaer om usikkerhet og
konfidens
• Review av tilgjengelig informasjon
• Lage ekspert bedømmelser
• Bruk av passende presisjonsnivå for å beskrive
resultater
• Det siste punktet er delt opp i 6 underpunkter som i
stor grad er rekommandasjoner på kvantifisering
med:
- Sannsynlighet
- Konfidensintervall
- Sannsynlighetsfordeling
Sannsynlighetsutsagn til bry og
forvirring
Tabell Sannsynlighetsskala brukt av arbeidsgruppe I
Terminologi: Sannsynlighet for hendelse
Virtually certain > 99% probability of occurrence
Extremely likely > 95% probability
Very likely > 90% probability
Likely > 66% probability
More likely than not > 50% probability
About as likely as not 33 to 66% probability
Unlikely < 33% probability
Very unlikely < 10% probability
Extremely unlikely < 5% probability
Exceptionally unlikely < 1% probability
Sannsynlighetsutsagn basert på
kvalitative vurderinger
• Generelt brukes sannsynlighetsutsagn gitt i tabellen selv om det ikke foreligger noen statistisk estimering av disse sannsynlighetene
• Leserne blir forledet til å tro at dette er kvantifisert, men isteden er det bare en kvalitativ vurdering basert på hva en del personer mener
• Det er prisverdig av Granskingskomiteen av IPCC å ha som intensjon at mye skal uttrykkes ved bruk av slike sannsynlighetsutsagn, men det følger da med en fallgruve, nemlig å gi inntrykk av at mye er sikrere enn de i virkeligheten er
Globale temperaturmålinger
Hvilke globale temperaturmålinger er tilgjengelige?
Se Ole Humlum: www.climate4you.com
Bakkebaserte målinger:
• HadCRUT3
• NCDC
• GISS
Satellittmålinger:
• RSS
• UAH MSU
Feilkilder
• Urban Heat Island (UHI) effekt. Urbaniseringen
influerer på målestasjoners temperaturmålinger
• Prosess hvor målestasjonene ikke gir representative
måleresultater
• Reduksjon av antall målestasjoner der målt global
temperatur er øket
• Etterbehandling av innsamlete data som genererer
usikkerhet og der etterbehandlingsprosedyrene må
evalueres (månedsbasis)
• Det er også jukset/trikset med dataene og
innsamlede data er makulert
(Climategate)
Målestasjoner
• National Oceanic and Athmospheric Administration (NOAA) er ansvarlig for målestasjonene Global Historical Climatology Network (GHCN)
• NOAA håndterer målestasjoner i det verdensomspennende nettverket. Antall målestasjoner er nå redusert fra 6.000 til 1.500.
• Siden HadCRUT3, NCDC og GISS alle bruker disse målestasjonene er det uhyre viktig at disse er representative på verdens basis.
• To forskere Michael Smidt og Joseph D’Aleo har nå anklaget NOAA for å utelate strategisk viktige målestasjoner.
Temperaturutvikling ulike områder
IPCCs hovedrapport (2007) figur 9.12
Input til IPCC´s Climate Circulations modeller
Global temperatur Australia
IPCC global
temperatur
222 Stasjoner som utgjør et
gjennomsnitt for Australia
1880 - 2009
Climategate Sibir/Russland
• I Climategate eposten fremgår det at Phil Jones skriver at to artikler om temperaturutvikling i Sibir ble forkastet i review prosessen til to tidsskrifter (JGR og GRL). Den ene fra Lars Kamél.
• 15. desember 2009 har IEA - Institute of Economic Analysis i Russland utgitt en rapport der de sier at CRU/ GHCN har tuklet med Sibir/Russland dataene.
• IEA: Russland dekker 12,5% av jordas landmasse.Derfor er det viktig at disse målingene er representative.
• IEA: De russiske måledataene dekker hele landet, men CRU/ GHCN har kun brukt stasjoner som dekker 25%
• IEA sier at CRU/GHCN har plukket ut stasjoner lokalisert til tettbygde områder som er påvirket av urban
oppvarming
Svindel med Kinesiske temperaturdata
• Dokumentasjon av måledata fra Kina har vært etterlyst
• Wei-Chyung Wang, professor ved University of Alabama beskyldes for svindel og fabrikkering av temperaturdata fra Kina .
• 84 værstasjoner stasjoner har vært nødvendig
• 40 av de grisgrendte stasjonene finnes det ikke dokumentasjon fra
• 2 av de grisgrendte stasjonene har hatt betydelige flyttinger
• 9 av stasjonene fra tettbygde områder finnes det ikke dokumentasjon fra
• 33 av stasjonene fra tettbygde områder har hatt betydelige flyttinger
• En gjennomgang av US Department of Energy and Chinese Academy of Science viser at kun et fåtall av data fra disse målestasjonene er troverdige
• Spesiell artikkel fra Douglas J. Keenan om svindelen
Climate Gate Nord Europa
Temperaturutvikling
Nord-Europa IPCC
Ringene her burde ha
vært på samme nivå
ClimateGate: East Anglia
University Climate Research Unit
Temperaturdata• CRU har i lang tid nektet å frigi temperatur data
• Stephen McIntyre og Ross McKitrick har vært meget aktive i prosessen med å få tak i temperaturdataene
• Selv etter at det er truet med Freedom of Information Act
• … Even if WMO agrees, I will still not pass on the data. We have 25 or so years invested in the work. Why should I make the data available to you, when your aim is to try and find something wrong with it.
• CRU/Phil Jones sier at han heller vil makulere temperatur data enn å frigi dem
• Det er også kommet frem at temperaturdata over lengre perioder er makulert, slik at kildedata ikke kan rekonstrueres
Satellittmålinger RSS og UAH MSU
Global temperaturutvikling RSS og UAH MSU
-0,6
-0,4
-0,2
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1979 1981 1983 1985 1987 1989 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008
UAH MSU
RSS
Satellittmålinger
Global temperaturutvikling 1979 - 2009.
13 måneders glidende gjennomsnitt
-0,6
-0,4
-0,2
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007
UAH M SU
RSS
HadCRUT3
NCDC
GISS
Satellittmålinger, Økning i perioden
RSS: 0,24 UAH MSU: 0,25
Bakkebaserte målinger, Økning
HadCRUT3: 0,33 GISS: 0,37 NCDC: 0,47
Utvikling i menneskeskapt CO2
Utvikling i globalt CO2 utslipp i Gigatonn
1850 - 2006
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
1850
1860
1870
1880
1890
1900
1910
1920
1930
1940
1950
1960
1970
1980
1990
2000
Kull
Olje
Gass
Akselerasjonspunkt for utslipp
Samvariasjon CO2 og global
temperaturutvikling???
• MGlobal temperaturutvikling 1850 - 2009.
HadCRUT3 - 13 måneders gjennomsnitt
-0,8
-0,6
-0,4
-0,2
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1850 1860 1870 1880 1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000
Utvikling i globalt CO2 utslipp i Gigatonn
1850 - 2006
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
18501860
18701880
18901900
19101920
19301940
19501960
19701980
19902000
Kull
Olje
Gass
Globale temperaturprognoser 2001- 2100
IPCC WG1 AR4
Summary for
Policymakers
A2: High emission
A1B: Medio emission
B1: Low emission
2000 Consentrations
Utslippene akselererer og
liggere høyere enn
high emission alternativet
Den globale temperaturen
har stagnert.
Prognosene
bommet markant.
Havstrømmer og periodisitet
Pasific Decadal Oscillation 1900-2008
• Havstrømmer og den langsiktige periodisiteten kan ha stor betydning for den globale temperaturen
• PDO er en indeks for temperaturen i havstrøm i den nordlige del av Stillehavet
• Det er interessant å merke seg at temperaturperiodene
• 1910-1940, 1941-1975, 1976-2000 og 2001- stemmer godt med global temperaturutvikling
Periodiske langtidsvariasjoner
Global temperaturutvikling 1850 - 2009.
HadCRUT3 - 13 måneders gjennomsnitt
-0,8
-0,6
-0,4
-0,2
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1850 1860 1870 1880 1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000
Ulike
perioder
Usikkerhet i IPCC
langtidsprognosemodeller
• Usikkerhet og sannsynligvis overestimering av temperatur
input
• Usikkerhet i effekt av metan som har stagnert
• Usikkerhet i effekt av CO2 på grunn av manglende
korrelasjon med den globale temperaturen
• Usikkerhet i effekt av vanndamp (Solomon et all)
• Usikkerhet i effekt av solinnstråling som er nedjustert
• Usikkerhet da langsiktige sesongeffekter ikke tillegges
særlig vekt i modellen
• Usikkerhet fordi IPCC fremdeles bruker prognosen fra
2000, selv om de per 2007 hadde mye mer tilgjengelig
data!!
• Det må også konstateres at IPCC ikke kvantifiserer
usikkerhet i den suverent viktigste klimavariabel:
De langsiktige globale temperaturprognosene
Avslutning
Granskingsrapporten av IPCC understreker sterkt at
usikkerhet skal kvantifiseres og kommuniseres.
De globale temperaturprognosene er styrende for en hel
verden – også for norske ingeniører og sivilingeniører
1) Usikkerheten i IPCCs globale temperaturprognoser er
ikke kvantifisert
2) Det er i tillegg en rekke faktorer som klimamodellene
ikke tar nok hensyn til og som gjør modellene
forventningskjeve
Også i den norske debatten er usikkerhet og risiko
nærmest fraværende. Vi bør være klar over at det kan
vise seg at svært mange store prosjekter som er satt i
gang nå (milliardinvesteringer), kan være totalt
bortkastet
Takk for oppmerksomheten
Ref til kronikk om Granskingsrapporten av IPCC:
http://www.forskning.no/artikler/2010/september/266488
NB: Husk professor Ole Humlums
http://www.climate4you.com