islam fuglereir og - gyldendal | gyldendalweb2.gyldendal.no/nyhetsbrev/vivo3-4lbislam.pdf · i iran...
TRANSCRIPT
Islam Islam
1979ayatolla Khomeini overtar makten i Iran og lager en islamsk stat styrt av de religiøse lederne. strenge islamske lover blir innført. sjia-islam har vært statsreligion i Iran helt siden 1501.
Fra 1950-åreneDen moderne innvandringen til Vest-Euro-pa starter på 1950-tallet og øker kraftig i løpet av 1960-årene. svært mange av innvandrerne er muslimer. De første muslimske innvandrerne kom til Norge fra Pakistan på slutten av 1960-tallet.
1947staten Pakistan blir opprettet som en islamsk stat løsrevet fra India.
Fra 1800-talletUnder kolonitiden kommer flere mus-limske land og områder under euro-peisk styre. mange muslimer føler at islam blir overkjørt av ikke-muslimer. Innenfor islam vokser det derfor frem en politisk motstand mot vestlig innfly-telse, noe som også er tydelig i vår tid.
1492Den siste muslimske delen av kon-geriket spania erobres av de kristne. muslimene må flykte eller gå over til kristendommen, og alle jødene i landet blir utvist. mange av jødene blir ønsket velkommen til Istanbul og slår seg ned der.
1453muslimene tar Konstantinopel. Ved siden av Roma var Konstanti-nopel kristendommens viktigste by. Dette er en viktig religiøs og militær seier for islam. Byen får etter hvert navnet Istanbul.
800-talletFortellingene om det mu-hammad sa og gjorde, blir gjennomgått av en gruppe lærde menn. skriftene som de mener er troverdige, blir til hadith-samlingene. Disse skriftene er svært viktige også i dag.
1095–1291I dette tidsrommet fore-går de kristne korsto-gene. Denne perioden får varige negative følger for forholdet mellom kristen-dom og islam.
750– 1258I det store islamske riket, med sentrum i Bagdad, blomstrer kunst, litteratur, filosofi, vitenskap og handel. mye av dette får europeerne god nytte av. Våre arabiske tall er ett eksempel. I 1258 blir Bagdad ødelagt av mongolene.
634–750muslimske styrker erobrer raskt store landområder. Det islamske riket strekker seg etter hvert fra grensen til dagens India og vestover helt til spania.
630muhammad erobrer mekka med en hær på 10 000 soldater. Kaba i mekka blir utpekt som islams hellig-dom, og alle gudebilder
blir ødelagt.
680slaget ved Karbala. Profetens barnebarn Hussein blir drept. Drapsdagen er en viktig minnedag for sjiamuslimer. split-telsen mellom sunni- og sjia-islam er nå endelig.
Ca. 650Koranen, Guds åpenbaringer til muhammad, blir samlet og skrevet ned.
632muhammad dør i medina.
622muhammad og tilhengerne flykter fra mekka til medina. Utvandrin-gen markerer begynnelsen på den islamske tidsregningen. mange muslimer regner tiden i medina som et forbilde for hvilken rolle islam bør spille i samfunnet.
610Ifølge islamsk tradi-sjon får muhammad sin første åpenba-ring fra Gud av enge-len Jibril (Gabriel).
Ca. 570muhammad blir født i mekka på den arabiske halvøya.
Noen viktige historiske hendelser
Presentasjon av kapitletKollasjen viser elementer som kommer igjen
senere i kapitlet. spør elevene på forhånd
om de har noen tanker om det de ser på
kollasjen. Noter ned alt elevene nevner.
Dette kan du ta vare på og hente frem igjen
når kapitlet skal oppsummeres.
Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva
ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjen-
ner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer
detaljerte spørsmål. Eksempler kan være:
Hva slags bygning er det som er kledd i
svart? Hvilken bok er det bilde av? Hvorfor
tror dere det er et edderkoppspinn og et
fuglereir der? Hvor er kamelkaravanen på
vei? Hva viser de små kortene omtrent midt
på kollasjen? Hva slags skrift kan vi se?
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne
fortelle om profeten muhammads •
liv, åpenbaringen av Koranen og
innholdet i sentrale deler av
Koranen
samtale om islam og hvordan reli-•
giøs praksis kommer til uttrykk
gjennom leveregler, bønn, Koran-
lesing, matregler og høytider
gjenkjenne kunst og gjøre bruk av •
estetiske uttrykk knyttet til islam
I Vivo 3–4 har vi brutt ned lærepla-
nens mål til mer konkrete mål. Disse
målene er beskrevet i veiledningen
på de oppslagene de hører til.
Islam
128 129
Koranen
Islams trosbekjennelse
Geit (ofring)moské i Oslo
(Åkebergveien)
Karavane som går mot oase
(Zamzam)
Bønn
Indisk jente som feirer id al-adha
Fuglereir og edderkoppnett
Klippedomen
Kaba
Indiske gutter som feirer id al-adha
muslimer på pilegrimsreise i
mekka
Islam DEl a: FORtEllINGER FRa Islam
lesing i grunnboka: les hele teksten •
høyt i klassen.
Bearbeiding av temasamtale
Hva får vi vite om profeten •
muhammad?
Hvorfor våget ikke muhammad •
å dra tilbake til Gud etter den siste
gangen?
Hvor mange færre bønner skal •
muslimene be enn det muhammad
først fikk beskjed om?
aKtiviteter/videre arbeidtegn et bilde at Klippedomen. se i •
grunnboka, og gjør eventuelt et søk
etter flere bilder på Internett.
studer bildet (eller bildene) av Klippe-•
domen. studer mønstrene på veggen
vi ser midt imot på bildet side 130.
legg merke til symmetrien. les mer
om kunst i islam på side 142–143.
samtale. muhammad red på et helt •
spesielt dyr. Hvordan så det ut? Opp-
gave: Elevene tegner sine fantasidyr.
alle starter å tegne på et ark. Ca.
hvert tredje min sendes tegningen
videre til nestemann som fortsetter
med den. Etter ca. 15–20 min (eller
så lenge dere selv velger) stopper
dere. Dyrene får navn og henges opp.
I teksten står det at muhammad •
lærte det Gud sa, utenat. Elevene
kan trene på å gjenfortelle fortellin-
gen. trekk først ut nøkkelord. Øv på å
fortelle historien for hverandre i grup-
per/par ved hjelp av nøkkelordene.
arbeidsbok side 38, oppgave om •
Klippedomen.
illustrasjonerside 130: Bildet er av Klippedomen •
(arabisk: Quabbat as-sakhrah) i
Jerusalem. Den er også kjent som
Klippemoskeen, selv om det ikke er
en moské. Den ble oppført i årene
687–691 og er en minnebygning
reist der muhammad ifølge tradisjo-
nen påbegynte sin himmelreise.
Bygningen er åttekantet. Kuppelen er •
ca. 30 meter høy. Den er laget av tre
som er dekket med bly utvendig og
forgylt innvendig med stukk. stukk er
en slags masse av gips, kalk m.m.
midt inne i bygningen er det en na-•
ken klippe der muhammad ifølge
tradisjonen gjorde sin nattreise og
Ibrahim skulle ofre Ismail (se s. 137 i
grunnboka). Klippen sies å ligge rett
under allahs trone i himmelen. Un-
der klippen er «åndenes brønn». Her
samles alle dødes sjeler to ganger i
uken. Jerusalem ble tidlig muslimsk
pilegrimsmål. Jerusalem spiller også
en stor rolle i islams forventninger til
endetiden. spørsmål: Hvilken by er
dette? Hvordan ser Klippedomen ut?
Hvordan er bygningene og naturen
på bildet?
side 131: Bilde fra en utgave av •
Koranen. Koranen er muslimenes
hellige bok. Den er delt inn i 114
surer. Koranen var en åpenbaring fra
Gud. Ifølge islamsk tro fantes den
opprinnelige Koranen allerede hos
Gud. språket i denne er arabisk.
Derfor regnes ikke oversettelser av
Koranen som «ekte». muhammad
forkynte sine åpenbaringer muntlig,
og de ble lært utenat av de andre
muslimene. Først etter hans død ble
åpenbaringene skrevet ned.
FilosoFisK samtaleRefleksjon: Hvorfor må vi lære å lese •
og skrive hvis vi kan lære alt vi hører,
utenat? Kan vi lære alt vi lærer, uten-
at? Er det bedre å lese enn å lytte? Er
det bedre å skrive enn å snakke?
«Filosofen»: samtale om bønn. Hva •
er bønn? Hvorfor ber de som tror på
Gud? Kan man be hvis man ikke tror
på Gud? Prøv å finne så mange grun-
ner dere klarer for at det kan være en
fin ting å lese bønn. Hvorfor kan
noen ønske å be mindre?
BakgrunnsstoffFortellingen finnes i Koranen, sure 17, 1.
muhammad ble født ca. 570 (død
632). Han vokste opp uten sine foreldre.
Faren døde allerede før muhammad ble
født, mens moren døde da han var seks
år. Han ble adoptert av onkelen abu-
talib. Onkelen var karavanehandler, og
muhammad ble etter hvert lært opp til
å bli en dyktig handelsmann. Han giftet
seg som 25-åring med den eldre, rike
handelsenken Khadidja. De fikk flere
barn, men kun fire døtre vokste opp.
senere, etter Khadidjas død, tok
muhammad seg flere koner.
muhammad møtte både kristen og
jødisk tro på handelsreiser. I år 610 fikk
han ifølge tradisjonen en åpenbaring fra
Gud gjennom engelen Jibril (Gabriel) da
han var alene i en hule utenfor mekka.
Åpenbaringene kom til muhammad i
løpet av hele hans liv. muhammads
åpenbaringer er samlet i Koranen.
muhammad ble en politisk og religiøs
leder. Hans liv og egenskaper regnes
som forbilledlige for alle muslimer.
Kunnskap og sitater om profetens liv
ble samlet i Hadith.
Hadith er i islamsk tradisjon over-
leveringer om profeten muhammad og
hans nærmeste. Fortellingene om
muhammads måte å leve på ses på som
profetens sunna, tradisjon, og fungerer
som eksempel for de troende. Hadith-
samlingene og Koranen betraktes som
kilder for rettsvitenskapen.
litteraturwww.islam.no•
Den utvalgte, historien om profeten •
Muhammads liv, av Nora s. Eggen,
solum Forlag.
Presentasjon av temaFortell starten på historien. For ek-•
sempel: «For 1300 år siden tror man-
ge muslimer at det hendte noe helt
spesielt. En engel kom og vekket
muhammad. Han var en profet og
kunne snakke med Gud. Denne nat-
ten reiste han til byen Jerusalem og
derfra opp gjennom sju himler. Han
red på et dyr som var skinnende hvitt
og var en blanding av et esel og en
hest. Den hadde store, skinnende
hvite vinger. Dyret het Buraq. På
disse sidene skal vi lære fortellingen
om hva muhammad fikk vite da han
møtte Gud denne natten.»
Repetisjon: lag et tankekart om •
islam på tavla. Hva husker elevene
fra tidligere?
Førlesing: les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne
fortelle om profeten muhammads •
liv, åpenbaringen av Koranen og
innholdet i sentrale deler av
Koranen
gjenkjenne kunst og gjøre bruk av •
estetiske uttrykk knyttet til islam
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
fortelle om muhammads nattreise•
forklare hvem muhammad er, og •
hvorfor han er viktig i islam
UtstyrBilder av Klippedomen•
tegneark•
Papp til plakater•
PC med Internett•
Muhammad møter Gud
130 131
Islam DEl a: FORtEllINGER FRa Islam
Presentasjon av temaUtforsk kartet over mekka og medina •
i grunnboka. Finn stedene på et ver-
denskart. Fortell at disse byene er
viktige for mange muslimer, og at
dere på disse sidene skal lære
hvorfor.
Førlesing: les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
lesing i grunnboka: les hele teksten •
høyt i klassen.
Bearbeiding av temasamtale
Hva trodde folk på før muhammad •
kom?
Hvorfor var fiendene til muhammad •
sinte på ham?
Hvor lang tid bruker en edderkopp på •
å spinne nettet sitt?
Hvor lang tid tror du det tar før et frø •
blir til et tre?
Hva betyr medina?•
Hva slags jobb fikk muhammad i •
medina?
aKtiviteter/videre arbeidmuhammad måtte gjemme seg for •
fiendene sine. lek gjemsel sammen
med klassen uten å dramatisere for-
tellingen. samtalespørsmål: Hvordan
føles det å gjemme seg? Føles det
annerledes når det er lek, enn det er
når noen skal ta deg? Elevene kan
skrive fortellinger eller dikt om noen
som gjemmer seg for noe/noen.
søk på Internett etter bilder og fakta •
om byene mekka og medina. Ønskes
et større arbeid omkring dette, kan
elevene lage faktaplakater om en av
byene, eventuelt også den tredje
hellige byen i islam, Jerusalem.
lek marked: Finn ut hva slags varer •
som ble solgt i mekka for 1300 år
siden. tips: frukt, dadler, stoffer,
krydder, kameler etc. lag arabiske
klær med laken eller lignende. Elev-
ene kan tegne varer som klippes ut.
trekk gjerne inn valuta og lignende i
leken, slik at det blir en kobling til
matematikkfaget.
arbeidsbok side 38, oppgave om •
viktige byer i islam.
Kopiperm: Oppgave om muhammads •
flukt til medina.
illustrasjonerside 132: Kart over mekka og medi-•
na. I hvilket land ligger mekka og
medina i dag? (saudi-arabia). Handel
i mekka. Bildet er fra et marked i
byen mekka, der muslimske pile-
grimsreisende handler. spørsmål:
Hva selges på dette bildet? Hva er
forskjell på et marked og en butikk?
side 133: tegning av hulen muham-•
mad gjemte seg i, med spindelvev og
fugl på rede. menneskene på tegnin-
gen er muhammads fiender på vei
bort fra hulen. Hva skjer på dette
bildet? Hvordan kan tegningen hjelpe
oss til å huske fortellingen om
muhammad og flukten til medina?
FilosoFisK samtaleØvelse i å vurdere begrunnelser: •
Hadde handelsmennene en god
grunn for å være sinte på muham-
mad? Hadde de en god grunn for
å tro at han ikke var i hulen? skriv
grunner for og imot på tavla.
Refleksjon: Hvorfor ble muhammad •
godt mottatt i medina, men ikke i
mekka? Vi har et ordtak som sier
«Ingen blir profet i eget land». Hva
betyr dette ordtaket? ligger noe av
forklaringen her, eller kan det være
andre grunner?
BakgrunnsstoffIfølge islamsk overlevering møtte de
ledende gruppene i mekka muhammad
med uvilje. muhammads forkynnelse
om åpenbaringene om én Gud samlet
tilhengere fra mange ulike stammer og
samfunnsklasser. Dette var nytt.
muhammad møtte motstand spesielt
fra medlemmer av Quraysh-stammen.
mange fra denne stammen levde av
handel. De var redde for at muhammads
lære ville få folk til å slutte å komme til
mekka for å ofre til de gamle arabiske
gudene.
Det ble derfor vanskelig å fortsette
å bo i mekka for muslimene. mange
flyttet til byen Yathrib. Yathrib var preget
av konflikt mellom flere stammer.
mindre stammer var lei av uroen og
hadde kontaktet muhammad fordi de
mente at han kunne være den rette til
å løse konfliktene. Etter hvert utviklet det
seg et muslimsk samfunn i Yathrib. Flere
og flere muslimer flyttet hit fra mekka.
muhammad hadde vært beskyttet i
mekka av sin onkel abu talibs tilknyt-
ning til Quraysh-stammen, men til sist
måtte også profeten flykte i år 622.
Byen skiftet navn fra Yathrib til medina,
profetens by. År 622 er utgangspunkt
for islams tidsregning, hijra.
I medina ble muhammad leder og
bygget den første moskeen. muhammad
utvidet også området sitt og allierte seg
med flere beduinstammer. Etter hvert
som hans makt ble større, kom det til
flere slag mellom muslimer i medina og
ledere i mekka. til slutt klarte muham-
mad å erobre mekka. Han ødela avguds-
bilder og gjorde Kabaen til et pilegrims-
mål for muslimer. Profeten flyttet aldri
tilbake til mekka, selv om han var der
ofte. Han ble syk og døde i 632 i medina.
628: Etter flere år med stridigheter
mellom muslimene og innbyggerne i
mekka inngår muhammad en avtale om
at muslimene kan dra på pilegrimsferd
til mekka.
I 630 inntok han mekka uten mot-
stand, rensket Kaba for gudebilder og
gjorde den til muslimenes fremste
helligdom.
I 632 foretok muhammad avskjeds-
pilegrimsferden til mekka og døde
samme år.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne fortelle om profeten muham-
mads liv, åpenbaringen av Koranen
og innholdet i sentrale deler av
Koranen.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
fortelle om muhammads flukt til •
medina
nevne byene mekka og medina som •
viktige byer i islam og si litt om
hvorfor de er viktige
Muhammad flykter til Medina
132 133
Islam DEl a: FORtEllINGER FRa Islam
Bearbeiding av temasamtale
Ibrahim fikk barn med to kvinner. •
Hva het de?
Hva slags landskap var det der •
Ibrahim forlot Hagar og Ismail?
Hvorfor var ikke Ibrahim redd for •
å forlate Hagar og barnet?
Hva gjorde Hagar for å finne vann?•
Hva slags under hadde skjedd da •
Hagar kom tilbake til barnet sitt?
Hvorfor tror du at det vokste opp en •
by akkurat ved Zamzam-kilden?
aKtiviteter/videre arbeidHva bruker vi vann til i dag? Elevene •
lager en liste, gruppevis eller
sammen i klassen.
Elevene lager egne spørsmål til •
teksten og skriver dem på lapper.
Elevene legger lappene i en eske og
trekker spørsmål. Dette kan gjøres
i hel klasse eller gruppevis.
Ibrahim stolte på at Gud ville ta vare •
på Hagar og Ismail. snakk om hva
det betyr å stole på noen. Hvordan
skal vi i klassen stole på hverandre?
lek: En elev skal gå rundt i klasse-
rommet med bind for øynene. En
annen skal guide henne. tre skritt til
høyre, venstre, rett frem etc. Oppga-
ven er å finne et glass vann og drikke
det, eventuelt bære det tilbake uten
å søle. tips: Bruk et lite glass og ha
klart litt tørkepapir/håndkle.
Ved regn/bløtt vær: lag bekker og •
dammer i skolegården.
lage en ordliste. Finn så mange ord •
som mulig som har med vann å gjøre.
arbeidsbok side 38, oppgave om •
viktige byer i islam.
illustrasjonerside 134–135: tegning av mekka og •
Zamzam-kilden.
side 135: Krukke med vann fra •
Zamzam-kilden. se informasjon om
Zamzam-kilden under bakgrunnsstoff.
samtalespørsmål: Hvorfor tror du •
ingen av husene på tegningen er
laget av tre? Hvorfor vokser det et tre
akkurat ved kilden? Hvorfor tar man-
ge med seg vann fra Zamzam-kilden?
FilosoFisK samtalesamtale om sjalusi: Hvorfor ble Ha-•
gar sjalu? Kan man være sjalu på
ting, eller kan man bare være sjalu
på mennesker? Kan det være noe bra
med å være sjalu? Har vi noen andre
ord for å være sjalu? Hva er det
motsatte av å være sjalu?
Refleksjon: Hva kan være like viktig •
som vann? Er disse tingene viktige
på samme måte?
«Filosofen»: Be elevene komme med •
forslag til svar på spørsmålet, og
skriv dem på tavla. Prøv å sortere
forslagene i grupper: Har alle forsla-
gene med kroppen å gjøre, eller er
det noen som har med andre typer
behov? Er alle forslagene noe som
menneskene kan skaffe seg selv?
Er alle behovene like viktige?
Bakgrunnsstoffibrahim og ismailIbrahim (arabisk for abraham) fikk den
førstefødte sønnen Ismail (arabisk for
Ismael) med tjenerinnen Hagar. senere
fikk han sønnen Ishaq (arabisk for Isak)
med kona sara. Han hadde lenge øn-
sket seg og bedt til Gud om en sønn.
Navnet Ismail betyr Gud hører. Ismail
har en viktig rolle i islam ettersom han i
tillegg til å være profet anses som stam-
far for arabiske muslimer. I Koranen står
det også at Kabaen, som ifølge tradisjo-
nen opprinnelig ble bygget av adam, ble
gjenreist av Ibrahim og Ismail.
ZamZam-KildenZamzam-kilden finnes i mekka. milli-
oner av pilegrimer valfarter hit hvert år
for å drikke av vannet, som sies å være
helbredende. Brønnen og vannet spiller
en viktig rolle i ritualene rundt den år-
lige pilegrimsreisen til mekka. mekka
ligger i saudi-arabia. Ifølge landets
lover kan ikke vann fra Zamzam-kilden
selges utenfor landets grenser. Det har
derfor, på grunn av den store etterspør-
selen, blitt et stort marked for salg av
uekte Zamzam-vann i andre land.
Presentasjon av temata med et glass vann inn i klasserom-•
met. Fortell elevene at de skal tenke
seg at de er skikkelig tørste. Det er
kjempevarmt ute. solen steker. De er
midt i en ørken. Ikke skygge noe
sted. De har ikke drukket på flere
dager. Halsen er tørr. tungen klistrer
seg til ganen. Kan de kjenne det?
Drikk og gi uttrykk for at det smaker
godt. Vann er viktig. Vi trenger alle
vann for å overleve. I dag skal
elevene høre en fortelling fra islam.
Det handler om en liten baby som
nesten ikke overlevde, fordi han og
mammaen ikke hadde noe vann.
Førlesing: les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
lesing i grunnboka: les hele teksten •
høyt i klassen.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne fortelle om profeten muham-
mads liv, åpenbaringen av Koranen
og innholdet i sentrale deler av
Koranen.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
fortelle om Ibrahim og sønnen •
Ismail
forklare hvordan muslimer tror •
Zamzam-kilden og byen mekka
ble til
UtstyrEt glass med vann•
lapper•
sandkassespader, bøtter e.l.•
Ibrahim og Ismail
134 135
Islam DEl a: FORtEllINGER FRa Islam
Bearbeiding av temasamtale
tror du Gud først tenkte at Ismail •
skulle dø?
Hvorfor ble Ismail med Ibrahim, når •
han forsto at han skulle dø?
Hva tror du Ibrahim og Ismail tenkte •
da Ismail skulle ofres?
Hva beviste Ibrahim for Gud?•
aKtiviteter/videre arbeidse på bildet side 136 i grunnboka. •
Fortell at allah er arabisk for Gud.
Kristne og jøder som snakker ara-
bisk, kaller også Gud for allah.
I islam bruker de ofte pen skrift,
kalligrafi, som pynt. Elevene kan
arbeide med dette i arbeidsboka.
Koranen og moskeen er gjerne pyntet •
med pene border av kalligrafi. lærer
kan på forhånd ha funnet bilder på
Internett som viser bilder med kal-
ligrafi fra ulike moskeer. For eksem-
pel: Word Islamic missions moské i
Åkebergveien i Oslo og Den blå
moské i Istanbul. Eller klassen kan
arbeide på pc og gjøre et bildesøk
etter kalligrafi i moskeer/islam.
se på bildet på side 137. Gutten har •
valgt ut de fineste geitene for å ofre
til allah. Det er til festen som heter id
al-adha (side 138–139). selv om han
synes det er leit at geitene skal dø, er
han stolt og glad. Hvorfor det, tror
du? Elevene skriver fortsettelsen på
fortellingen om gutten.
Det er ikke bare kalligrafi som brukes •
til pynt. moskeene har også vakre
mønstre. se side 142 for bakgrunns-
stoff om kunst i islam.
illustrasjonerside 136: Ordet Gud står skrevet på •
arabisk på en medaljong på et bøn-
nekjede. spørsmål: Kan dere lese det
som står på bildet? Hvorfor/hvorfor
ikke? (stikkord: språk, annet skrift-
system etc.)
side 137: Gud ba Ibrahim om å ofre •
en sau i stedet for sønnen Ismail. til
minne om dette ofres sauer, geiter,
kuer og kameler på den store festen
Id al-adha eller store id. samtale:
Dersom elevene ikke gjør skrive-
oppgaven under «aktiviteter/videre
arbeid», kan en prate om gutten på
bildet felles i klassen.
FilosoFisK samtalesamtale om hellig språk: Hva kan det •
bety at et språk er hellig? alle skriver
ned et svar i skriveboka, i én setning.
Ha en samtale på bakgrunn av
svarene.
Refleksjon: Da Ismail sa ja til å bli •
drept, betyr dette at han elsket Gud
mer enn seg selv?
Refleksjon: Finnes det noe det er •
verdt å ofre livet for? I tilfelle: Hva?
Hvis nei: Betyr det at livet er det
viktigste som finnes?
BakgrunnsstoffFortellingen finnes i Koranen, sure 37,
97–108
Fortellingen har klare paralleller til
det gamle testamentet. I jødisk og kris-
ten tro fortelles det hvordan abraham
blir bedt om å ofre Isak, sønnen som
han fikk med kona sara. sønnen Ismael
som han får med Hagar, har en mindre
rolle her enn i islam. Et viktig poeng her
er at Ismail regnes som stamfar i islam,
mens Isak regnes som stamfar i jøde-
dom/kristendom. Det er en religionshis-
torisk forklaring på hvorfor den samme
fortellingen anvendes både i forhold til
Ismail og Isak (og er relatert til hvem
som regnes som abrahams førstefødte).
En kan finne igjen flere av perso-
nene fra jødisk og kristen tro i Koranen,
selv om fortellingene og personenes
rolle ofte varierer noe i forhold til kristen
eller jødisk tradisjon.
Det finnes mange andre profeter
med paralleller i Gt. For eksempel er
musa arabisk for moses, Ibrahim for
abraham, Ismail for Ismael og Isa for
Jesus. Jesus anses ikke som Guds sønn i
islam. Han var et menneske og en profet
som formidlet et viktig budskap fra Gud.
Han ble født av en jomfru og ble tatt
levende opp i himmelen. Islam mener
at kristen tradisjon med tiden har mis-
tolket og endret på Jesu opprinnelige
historie og budskap.
Presentasjon av temaDette kan være en vanskelig fortel-•
ling å forholde seg til. Den handler
om en far som er villig til å drepe sin
egen sønn. Det kan derfor være lurt
å bruke god tid på å snakke om og
bearbeide innholdet i fortellingen
sammen.
samtaleforslag: Dersom noen ber •
deg om å gjøre noe, gjør du det da?
Kan det noen ganger være vanskelig
å gjøre det andre ber om? Er det
alltid riktig å gjøre som andre sier?
muslimer mener det er viktig å være •
lydig mot Gud. Noen ganger tester
Gud lydigheten til menneskene. I den-
ne fortellingen tester Gud Ibrahim.
Førlesing: les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
lesing i grunnboka: les hele teksten •
høyt i klassen.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne
fortelle om profeten muhammads liv, •
åpenbaringen av Koranen og innhol-
det i sentrale deler av Koranen
gjenkjenne kunst og gjøre bruk av •
estetiske uttrykk knyttet til islam
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
forklare at allah er det arabiske •
ordet for Gud
fortelle om innholdet i fortellingen •
om Ibrahim som ble bedt om å ofre
Ismail
gjenkjenne og fortelle om muslimsk •
kunst
Gud ber Ibrahim om å ofre Ismail
136 137
Islam DEl B: HØYtIDER OG lEVEREGlER
Presentasjon av temalærer kan kle seg i hvitt laken eller •
hvite klær. Presenter deg med et
fiktivt navn. Du har nettopp kommet
fra mekka etter pilegrimsreisen. For-
tell om reisen og id al-adha: «Når
pilegrimsreisen er over, holder alle
muslimer en stor fest. Denne festen
kalles id al-adha eller store id. Den
feires til minne om at Ibrahim viste
lydighet mot Gud. Husker dere fortel-
lingen om hvordan Gud lot han ofre
en sau i stedet for Ismail, sønnen?»
Repeter fortellingen hvis nødvendig.
Er det muslimske elever i klassen •
som er utadvendte, trygge og ønsker
å fortelle, kan de fortelle i stedet for
læreren. Dette må være avklart på
forhånd, og elevene må ha fått tid til
å øve og fortelle for læreren det de
ønsker å formidle. Et besøk av en
muslimsk foresatt er også en mulig-
het.
Førlesing: les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
lesing i grunnboka: les hele teksten •
høyt i klassen.
Bearbeiding av temasamtale
Hvorfor er mekka en spesiell by for •
muslimer?
Hva er det vanlig at folk gjør for •
fattige når id al-adha feires?
Hva betyr halal og haram?•
aKtiviteter/videre arbeidProsjekt: Elevene arbeider i grupper. •
De skal finne ut mer om ett av tema-
ene nedenfor. Resultatene presente-
res for klassen f.eks. som en Power-
Point-presentasjon eller plakater.
Forslag til temaer: pilegrimsreisen, •
kabaen i mekka, matregler i islam,
feiring av id al-adha.
arbeid sammen eller i grupper. Hva •
ville elevene ha spurt en muslim om?
Hvis mulig, gjør en avtale med en
muslim som kan la seg intervjue. Det
bør være en voksen person.
arbeidsbok side 39.•
illustrasjonerside 138: Foto fra pilegrimsferden til •
mekka, tatt med lang eksponerings-
tid. «Virvelstrømmen» er pilegrimer
som går rundt Kaba sju ganger. Kaba
er den firkantede bygningen, pyntet
med et sort klede. Det er plass til
600 000 pilegrimer der. Bygningen
sies å skulle være bygget av adam og
siden gjenreist av Ibrahim (abraham)
sammen med Ismail. spørsmål: Hvor
mange mennesker tror elevene det er
på bildet?
side 139: Bildet er av feiring av id •
al-adha i India. spørsmål: Hvordan
har barna på bildet det akkurat nå?
Hvordan føles det å glede seg til noe?
FilosoFisK samtalesamtale om pilegrim: Når er man •
pilegrim? Når man er på reise til det
stedet som er hellig, eller når man er
på det hellige stedet? Hvilke ord ville
du bruke for å beskrive en pilegrim?
Kan hvem som helst bli en pilegrim?
Hvis du skulle reise på pilegrims-
reise, hvor ville du ha reist? Begrunn!
«Filosofen»: Be elevene komme med •
forslag til kriterier for hvordan et
hellig sted bør være. Undersøk om
alle kriteriene er like viktige.
BakgrunnsstoffKort om pilegrimsreisenPilegrimsreisen, også kalt hadj, er en av
islams fem søyler. Den skal gjennomfø-
res minst én gang i livet dersom en er
økonomisk i stand til det (Koranen sure
3, 90–91). Pilegrimene vasker seg og
tar på hvite klær før de drar inn i mekka.
mennene bærer to stykker tøy uten
sømmer. Kvinnene har en hvit enkel
kjole og tildekket hår. I mekka går de i
løpet av seks dager igjennom en rekke
ritualer. Eksempler: Gå motsols rundt
Kaba sju ganger og løpe mellom de to
høydene som Hagar løp mellom for
å finne vann.
id al-adha (store id)Feires til minne om at Ibrahim var lydig
mot Gud og villig til å ofre sin sønn
Ismail. Kalles også for offerfestivalen.
Høytiden feires av muslimer verden
over, dagen etter at pilegrimsreisen til
mekka er ferdig. Festen varer gjerne i tre
dager eller mer i muslimske land, men i
Norge feirer muslimer den vanligvis én
dag.
alle pynter seg i sine fineste klær før
de samles til felles bønn i moskeen. så
er det vanlig å reise rundt med hilsener
og gaver til slekt og venner.
De som holder husdyr, velger ut sine
fineste dyr som skal ofres til allah. Det
ofres gjerne sauer og geiter, men også
kuer og kameler kan en sjelden gang
ofres. En tredel av offerkjøttet gis til de
fattige, en tredel til slekt og venner og
en tredel til husholdningen. De som
ikke har husdyr, kan kjøpe eller eventu-
elt gi en sum til veldedighet. Det er ikke
lov å ofre dyr i Norge, og det er derfor
vanlig at slektninger i hjemlandet ofrer
for dem.
matreglerKoranen deler mat inn i mat som er
halal (tillatt) og haram (forbudt). mat
som er haram: alkoholholdig drikke,
blod, kjøttet til kjøttetende og altetende
dyr som griser, aper, hunder og katter
(dyr som spiser fisk, telles ikke som
kjøttetere), kjøtt som ikke er slaktet på
lovlig måte i allahs navn.
Dyr som skal slaktes, legges i ret-
ning mot mekka og slaktes ved at hals-
pulsåren kuttes slik at blodet renner ut.
Ifølge norsk lov skal dyrene som slaktes
på denne måten, alltid bedøves først.
slaktingen skal skje raskt og helst av en
muslimsk slakter som sier en velsig-
nelse i allahs navn. Ikke alle muslimer
følger spisereglene i like stor grad. For-
budet mot svinekjøtt holdes likevel av
de fleste. I nødstilfelle kan spisereglene
brytes.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne samtale om islam og hvordan
religiøs praksis kommer til uttrykk
gjennom leveregler, bønn, Koran-
lesing, matregler og høytider.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
fortelle om hvordan og hvorfor id •
al-adha feires.
fortelle litt om pilegrimsreisen til •
mekka
nevne noen av matreglene som •
gjelder i islam
UtstyrHvitt laken eller hvite klær•
til prosjekt: PC-er og projektor •
(eventuelt papp til plakater)
Id al-adha
138 139
Islam Islam
Presentasjon av temaVis filmklipp med bønn (den faste •
rituelle bønnen).
Hvis mulig, få en muslim til å fortelle •
om bønn og hvordan den utføres.
Hvis en elev gjør dette, må det avta-
les på forhånd og skje på elevens
premisser i et trygt miljø. Elever bør
ikke oppleve at de presses til dette.
Det er heller ikke sikkert at alle mus-
limer overholder bønnen like strengt.
Hvis mulig, vis frem et bønneteppe i •
klassen. alternativ: Finn bilder av
bønnetepper på Internett.
Førlesing: les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
lesing i grunnboka: les hele teksten •
høyt i klassen.
Bearbeiding av temasamtale
Hva bruker muslimer vann til før de •
ber?
Hva viser muslimer når de ber til •
Gud?
Hva kan muslimer gjøre dersom de er •
på skole eller på arbeid når det er
bønnetid?
aKtiviteter/videre arbeidtrekk ut nøkkelord fra teksten. •
Elevene bruker nøkkelordene til
å fortelle det de har lært om bønn.
Regnefortelling: Dersom en muslim •
alltid ber på de fem faste bønne-
tidene hver dag, hvor mange blir
det per uke? måned? År?
les fortellingen om «Bilal den første •
bønneutroperen» (kopiark)
lytt til adhan, kallelse til bønn på •
cd-en til Vivo 3–4.
Kopiperm: Oppgave der elevene skal •
fargelegge et bønneteppe.
illustrasjonerBønn på bønnematte: Bønnemattene •
har ofte flotte mønstre. De kan være
dekorert med bilder av moskeer fra
viktige steder som mekka og medina.
De er også gjerne utsmykket med
kalligrafi og vakre mønstre som skal
gjenspeile naturens herlighet.
Renselse/vask: Dette bildet er fra en •
moské i India. Fordi vann er en så
viktig del av renselsen før bønnen,
finner en vann i alle moskeer.
FilosoFisK samtalesamtale om bønn: Hva er forskjellen på
å be foreldrene dine om noe og å be en
bønn til Gud? Hvordan kan vi vite om
Gud (hvis vi tenker oss at det finnes en
gud) hører en bønn? Er det viktig at man
får det man ber Gud om, eller kan det
være viktig å be uansett? Hvordan kan
man være lydig når man ber?
Fasit til faktaspørsmålJibril (Gabriel).1 medina.2 Ibrahim.3 Zamzam-kilden.4 En sau.5 mekka.6 tillatt.7 Fredag.8 Fem ganger hver dag.9 Bakgrunnsstoff
De obligatoriske bønnene kalles salah
eller salat. De skal utføres fem ganger
hver dag. tidene for bønnene følger
solens gang. Fajr bes før soloppgang.
Dhuhr etter at solen har passert høyeste
punkt. asr på ettermiddagen. mahgrib
ved solnedgang. Isha’a til natten.
Før bønnen gjennomgår muslimene
en rituell renselse med vann eller sand.
En vasker hender, underarmer, ansikt,
munn, nesebor, ører, hals, nakke og
føtter i rennende vann. Hvis en har blitt
uren siden forrige bønnetid, må hele
kroppen renses med et bad eller en
dusj. Etter samleie, menstruasjon eller
fødsel anses kroppen som uren.
En muslim kan velge å be alle bøn-
ner hjemme, unntatt den andre bønnen
på fredager. Den skal alle menn be i
moskeen. Den som ber, vender seg mot
mekka. I moskeen er retningen markert
med en dekorert vegg, quilba, med en
nisje, mihrab. mange muslimer bærer
på seg et eget kompass som alltid viser
retningen mot mekka.
I muslimske land har moskeen en
egen bønneutroper. Han roper ut adhan,
en kallelse til bønn, fra et utropstårn
som kalles en minaret. moskeen til
World Islamic mission i Åkebergveien i
Oslo var den første moskeen som fikk
tillatelse til å ha adhan i Norge (gjelder
innkalling til fredagsbønnen). Dette
gjøres én gang hver fredag.
Bønnen skal skje på et rent sted. En
tar av seg på føttene og bruker et bøn-
neteppe. I moskeen trenger en ikke ha
med seg sitt eget bønneteppe, da gulvet
som oftest er dekket av et stort teppe.
I bønnen gjøres bestemte bevegel-
ser som skal vise holdningen til allah.
Pannen skal for eksempel berøre bak-
ken når en bøyer seg mot mekka. De
rituelle bønnene skal sies frem på ara-
bisk fordi de inneholder tekster fra Kora-
nen. En muslim som ber alle bønnene,
sier åpningsbønnen fra Koranen mer
enn seks tusen ganger per år.
I tillegg til de fem faste bønnene
salah/salat kan muslimer be frivillige
bønner.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne samtale om islam og hvordan
religiøs praksis kommer til uttrykk
gjennom leveregler, bønn, Koran-
lesing, matregler og høytider.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne fortelle om bønn i
islam.
UtstyrPC med Internett, for å vise filmklipp
med bønn (www.gyldendal.no/vivo).
Islamsk bønn kan også søkes opp på
Internett.
Å be er viktig for mange muslimer
140 141
Islam sammENDRaG OG KUNst
Sammendrag/ oppsummeringBruk sammendraget som en del av opp-
summeringen av kapitlet. Kan elevene
fortelle mer om punktene enn det som
står i selve sammendraget?
Følgende sider i arbeidsboka kan
benyttes som en del av oppsummerin-
gen av kapitlet: 40–43. merk at side 40
handler om kunst i islam.
Oppgaver i kopiperm som egner seg
som en del av oppsummeringen: Kryss-
ord om islam, quiz om islam samt
kapittelprøver til del a og b.
se gjennom alle sidene om islam.
les overskriftene og se på bildene.
Elevene summer litt på egen hånd. les
så sammendraget høyt sammen.
Gå sammen tre og tre. Den ene lager
spørsmål til punktene i sammendraget.
De andre to svarer så godt de kan. Hjelp
hverandre med å huske viktige ting. Bytt
på hvem som lager spørsmål.
lag en time om islam for en annen
klasse. la alle plakatene dere har laget,
henge oppe. Noen elever kan dramati-
sere, og noen kan fortelle fortellinger fra
kapitlet. Noen kan også guide elevene
gjennom utstillingen av plakatene.
Fleip eller fakta. læreren leser opp
mange påstander om islam. Noen er
rette, og noen er gale. alle elevene må
krysse av på et skjema hva de tror er rett.
Kunst i islamav Geir Winje
I det følgende gis en oversikt over noen
sentrale kunstuttrykk i islam, først og
fremst slike vi kan observere i moske-
ene. Utvalg og avgrensninger er gjort
med tanke på elevene på 1.–4. årstrinn.
Kunstens hensiKtKoranens status i islam gjør kalligrafi og
resitasjon til sentrale kunstformer. En
tydelig og vakker gjengivelse av Guds
ord er et estetisk poeng. I tillegg opp-
summeres islamsk estetikk ofte på føl-
gende måte: Gud har skapt en harmo-
nisk og vakker verden som bygger på
rasjonelle prinsipper. Kunst bygger på
de samme prinsippene. selv om en
verken avbilder Gud eller verden, opple-
ves geometriske mønstre som rasjo-
nelle, strukturerte, vakre og harmonis-
ke. Når mennesker lar seg påvirke av
slik kunst, blir de selv harmoniske, og
dermed vennlige mot andre. Kunsten
som presenteres i det følgende, har altså
både en teologisk og en etisk funksjon.
KalligraFiDa islam spredte seg til stadig nye kul-
turområder i århundrene etter muham-
mad, ble de eldste arabiske skrifttypene
videreutviklet i møtet med nye skrift-
typer. Vi kan i dag skille mellom to kal-
ligrafiske hovedformer: For det første
kufi og andre skrifter preget av rette
linjer og vinkler, som i utgangspunktet
egnet seg for rissing og hogging i stein
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk
av estetiske uttrykk knyttet til islam.
UtstyrI tillegg til kunst brukt i grunnboka, vil
det være utvalgte kunstbilder i en
egen bildebase i «lærerrommet» på
www.gyldendal.no.
Sammendrag og kunst
så vel som nedtegning på pergament.
For det andre yngre, kursive håndskrifter
med runde former og ofte hellende
bokstaver, inspirert av persisk hånd-
skrift. særlig sistnevnte finnes i mange
varianter. Begge skrifttypene brukes i
manuskripter så vel som i utsmykning
av vegger og annet.
ornamentiKKBildeforbudet er viktig i islam. Det
begrunnes både i moseloven (2. mos
20,4f) og Koranen (sure 6,74). I hoved-
sak finner vi derfor ornamenter fremfor
figurativ kunst i tilknytning til kulten.
Ornamentikken vokste frem som en
matematisk disiplin. Geometriske figu-
rer ble lenket sammen i bånd – i ut-
gangspunktet trekanter og andre enkle
former, men etter hvert kompliserte
mønstre basert på mangekantete figurer
og stiliserte blomsterformer. Elever som
arbeider med dette, kan finne eksem-
pler på speiling, symmetri og annet.
mens rene geometriske mønstre
nederst på veggene ble satt sammen av
keramikkfliser, var det tidligere vanlig å
bruke stukk (en blanding av gips, kalk og
sand) i utformingen av kalligrafi og plan-
teornamentikk høyere opp på veggene.
I nyere tid brukes ofte fliser også ved
utsmykning med planteornamenter og
tekster, slik som i World Islamic missions
moské i Åkebergveien i Oslo. I plante-
ornamentikken (arabesker) fylles gjerne
alle flater med stengler, blader og blom-
ster, og det kan være vanskelig å se det
geometriske mønsteret som ligger til
grunn. se for øvrig Winje: Guddommelig
skjønnhet (Universitetsforlaget 2001)
eller Naquib: Mosques in Norway (Novus
2001) for en grundigere oversikt.
musiKKmusikk er viktig i alle kulturer, også
innenfor islam. Fortellende sanger og
musikk til høytid og hverdag varierer fra
kulturområde til kulturområde. se
nettstedet Religionenes musikk på Inter-
nett for en oversikt, samt eksempler til
nedlasting (www.rlnett.no eller www.
lu.hive.no/ansatte/gw/artikler.htm).
I moskeene brukes ikke musikk i
vanlig forstand, og det er uaktuelt med
instrumenter. skal elevene arbeide med
musikalske uttrykk i denne sammen-
hengen, må de konsentrere seg om bøn-
nerop (adhan) og resitasjon fra Koranen.
Bønneropet består av setninger som
kan oversettes med «Gud er stor! Jeg
erklærer at det ikke er noen annen gud
enn Gud! Jeg erklærer at muhammad er
hans sendebud! skynd deg til bønn!
skynd deg til fremgang!» og som gjen-
tas etter et visst mønster. sangen eller
resitasjonen smykkes med pauser,
toner som trekkes ut, og annet.
som med kalligrafi er poenget med
resitasjon at Koranens ord skal fremtre
klart og vakkert. Imamer og andre som
gjerne leder lesingen, «synger» derfor
ordene, og ornamenterer dem ved å
forlenge visse stavelser, variere tone-
høyde og annet. selv om både koranre-
sitasjonen og bønnerop foregår på ara-
bisk og i hovedsak følger de samme
reglene over hele den islamske verden,
er det også rom for lokale variasjoner.
mosKésom de andre kunstformene innenfor
islam viser også moskéarkitekturen
hvordan religionen betoner både enhet
(mange kunstuttrykk er like) og mang-
fold (lokale variasjoner). selv om
moskeer er forskjellige, har de felles-
trekk som minaret (tårn til bønnerop),
quibla-vegg (utsmykket vegg som mar-
kerer retningen mot mekka), mihrab
(nisje i quibla-veggen) og minbar (pre-
kestol formet som en trapp – brukes
gjerne under fredagsbønnen). I tillegg er
det viktig med tilgang på vann (renselse
før bønn) og atskilte rom eller områder
for kvinner (se Winje: Moskeen, asche-
houg 2002).
Når elever arbeider med moskeen,
er det viktig at de får tak i dens funk-
sjon. Den er ikke et tempel eller en kir-
ke, men et sted der folk oppholder seg
både for å be, diskutere og noen ganger
spise sammen. De siste nettene i faste-
måneden ramadan er det mange som
oppholder seg i moskeen og hører på
eller deltar i koranresitasjon.
142 143