jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og¸vn-sikkerhet...hovedpunkter fra...

Jobbing om natta – hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon?Dagfinn Matre, seniorforskerAvd. for arbeidspsykologi og -fysiologiStatens arbeidsmiljøinstitutt

Skiftarbeid og lange arbeidstider påvirker helsaHovedpunkter fra STAMI-rapport om arbeidstid og helse

• Søvnforstyrrelser

• Funksjon, sikkerhet og ulykkesrisiko

• Psykiske plager

• Hjerte- og karsykdommer, diabetes, hypertensjon, metabolsk syndrom, overvekt

• Kreft (brystkreft: mange netter mange år i strekk)

• Andre helseutfall (magetarmproblemer, muskelskjelettsmerter, fertilitet)

STAMI-rapport 2014

Hvordan forsker STAMI på arbeidsmiljø?

Arbeidstid- Skiftarbeid- Lange arbeidstider

SøvnforstyrrelserSikkerhetFunksjon

Muskelskjelettplager

Arbeidstid som eksponering

• Skift-/turnusarbeid– Skiftarbeid: arbeider om dagen, om kvelden eller om natten på

omgang eller etter ulike systematiske arbeidsplaner. Oftest like mange av hver skifttype

– Turnus: noe mindre dekningsbehov om natten enn om dagen og evt kvelden. Mindre regelmessighet, helsevesenet. Stort mangfold av arbeidstidsordninger

• Overtid og lange arbeidsdager– Planlagt arb.tid > 8 timer, stort sett lange arbeidsdager

• Mål for eksponering– Subjektive data (spørreskjema, dagbøker, intervju)– Registerdata (lønn)– Andre faktorer (psykososiale og mekaniske forhold)

4

Helseutfall

• Subjektive

• Kliniske undersøkelser, biologiske prøver

• Registerdata (f.eks. kreftregisteret)

• Kombinasjonen av eksponering, utfall sammen med andre faktorer gjør bildet komplekst– Eks: sammenlikning av dag/natt-arbeid forutsetter

at den fysiske belastningen er lik

5

Søvn

• Søvn er nødvendig for de fleste dyr

• Rotter dør innen et par uker dersom de ikke får sove

• For lite søvn gir

– Dårligere funksjon

– Helseeffekter

Hvorfor sover vi?

• Fire hovedteorier

– Inaktivitetsteorien. Mindre sårbar, mindre sjans for ulykker, bedre overlevelse

– Energikonservering. Bruker mindre energi mens man sover

– Gjenoppbygging av kroppen. Reparasjon av vev, muskelvekst

– Hjernens hukommelse og læring. Konserverer læring, lite søvn forringer læring av nye oppgaver

http://healthysleep.med.harvard.edu/healthy/matters/benefits-of-sleep/why-do-we-sleep

Arbeidstid påvirker søvn

• Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme

• Den enkeltfaktor som har størst betydning for helseutfall

• Faktorer av betydning– Type skiftordning

– Tidlig start på morgenskift

– «Fornøydhet»

– Overgang dag/natt

10

Søvnproblemer avhenger av skiftarbeid og av yrke• Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK, 1997-99)

– 7782 deltakere, 40-45 år– Spørsmål om søvn, yrke, skiftarbeid– Tverrsnittsundersøkelse «øyeblikksbilde»

• Funn– Skiftarbeidere sov i gjennomsnitt 15 min kortere enn

dagarbeidere – uavhengig av yrke– Håndverkere, operatører i industrien og sjåfører sov

mindre enn ledere og helsepersonell/offentlig ansatte, bønder og fiskere – uavhengig av skiftarbeid

• Søvnlengde og søvnrelaterte problemer er avhengig av yrke uavhengig av skiftarbeid

Ursin et al 2009

Sammenlikning av skiftordninger

Paech et al 2010, 51 australske gruvearbeidere

• 4D-4F-4N-4F, 7D-4F-7N-4F, 5D-5N-5F og 7D-7N-7F, der D = dag (08-18), N=natt (18-08) og F=fri

• Ingen forskjell i søvnlengde mellom skiftordninger

• Organisering av skift har ikke så mye å si bare man får tilstrekkelig fridager nødvendig for å sove ut

Tidlig start er ugunstig

Ved tidlig start på morgenskift

• Legger seg ikke tidligere, redusert søvnlengde

• Mindre uthvilthet

Åkerstedt, Kecklund, Selen, 2010

Årsak og virkning

• Tverrsnittstudier er øyeblikksbilder og kan vise sammenhenger, men ikke si noe om årsak-virkning

• Prospektive undersøkelser følger personer over tid

Prospektiv undersøkelse av helseplager

Tid 1

Tid 2

Eksponeringsperiode

…

…

Arbeidstakergruppe, spørreskjema to eller flere ganger

Risiko for utvikling av plager fra Tid 1 til Tid 2Risiko avhengig av type arbeid?

Prospektiv = forventet

DagarbeidNattarbeid

Overgang mellom arbeidstidsordninger påvirker innsovningÅkerstedt et al 2010

• 3736 svenske arbeidstakere

• Spørreskjema 7-10 års intervall

• Skifte fra dagarbeid til skiftarbeid (med eller uten nattarbeid)• økt risiko for innsovningsproblemer

• Skifte fra skiftarbeid til dagarbeid • redusert risiko for innsovningsproblemer

• Høyere risiko for å sovne på jobben dersom man jobber skift (med eller uten nattarbeid)

• Kan gi økt risiko for ulykker

Uthvilte skiftarbeidere er fornøyde skiftarbeidere• Ikke alt er harde fakta…

• 36 svenske skiftarbeidere spurt om hvor fornøyd de er med skiftordningen (natt, dag, kveld)

• «Ikke fornøyde» rapporterer at de ikke sover tilstrekkelig og at de sover dårligere enn «fornøyde»

• Ingen forskjell i søvnlengde mellom fornøyde og ikke-fornøyde

• Misfornøyde er mer sårbare for søvnproblemer,

• Individuelle tilpasninger kan muligens bidra

Axelsson et al, 2004

Offshore

Waage et al, 2012

• 14 dager på

• Typer skiftordning– Dag

– Natt

– Swing

• Utfall– «Sand i øynene»

– «Tunge øyelokk»

• 3-4 dager tilpasning etter døgnrytmen snus

Føle

r sa

nd

i ø

ynen

e

Hjemme Første ukeoffshore

«Quick returns»

Vedaa et al, 2015

• Quick return (QR): Kort hvileperiode (under 11 timer) mellom to vakter

• Gir kortere søvnlengde

• Andre effekter– Mer forstyrret søvn, økt søvnighet og utmattethet

– Påvirkning av familieliv

Type QR Vanlig søvnlengde Søvnlengde ved QR

Kveld til morgen/dag

7-8 t

5 – 6,5 t

Natt til kveld 4,8 t

Morgen/dag til natt 2,2 – 2,8 t

Lange arbeidstider

• Offentlige ansatte i England (Virtanen et al, 2009)– Mer enn 55 t/uke ga dobbelt risiko for

• Innsovningsvansker• For lite søvn

– Sammenliknet med 35-40 t/uke

• Bilfabrikk i Sør-Korea (Son et al, 2008)– 12-timers skift i 5-7 dager– Kombinasjonen lang arbeidstid og nattarbeid var

spesielt ugunstig– > 7,5 ganger høyere risiko for alvorlig søvnighet

sammenliknet med dagarbeidere som jobbet 11 t/døgn

Skiftarbeid og lange arbeidstider

Kroppens klokker kommer i utakt Sosiale forholdFamilieliv

InnsovningsproblemerSøvnunderskuddForverres med - tidligstart på skift- kort hvileperiode mellom skift (quick return)

Sikkerhet/ulykker Funksjon Muskelskjelettplager?

Oppsummering skiftarbeid og søvn

Søvnforstyrrelser er knyttet til økt følsomhet for smerteMatre et al 2015• 22 friske frivillige• Laboratorieforsøk, påføres

varmesmerte på huden i 2 min

• Etter 2 netter med halv søvnmenge oppleves smerten som mer intens

• Kan dette overføres til arbeidstakere?

Feltstudie av sykepleiere

24

Web-basert spørreskjema1 x 30 min

Mobildagbok28 dager x 5 min

helseplagersøvnarbeidstid

Alder, kjønn, stilling, arbeidsfaktorer, etc.

N=600Inklusjonskriterier: > 50 % stilling, ikke sykmeldt, gravid, permisjon

Aktigraf på subgruppe (n=50) 28 dager

søvnaktivitet

Sikkerhet og ulykker

”Søvnløshet og tukling med døgnrytmen ved nattskiftarbeid har tilsvarende effekt som det å være beruset.” (Bergens Tidende 26.03.2007)

26

Sikkerhet og ulykker

• Er det økt risiko for ulykker ved ulike arbeidstidsordninger?

• Faktorer av betydning– Søvnunderskudd

– Tidspunkt på døgnet jobben utføres (dag-kveld-natt)

– Antall timer på jobb

– Antall påfølgende skift

• Risiko kan til en viss grad forutsies (Risk index)

Virkninger av søvnunderskudd sammenliknet med promille

• Søvnmangel i 17-19 timer kan svekke reaksjon og nøyaktighet mer enn 0,5

promille alkohol i blodet

– Eks: Opp kl. 07, kveldsskift kl. 18-24, kjør hjem

– Påvirker årvåkenhet, dømmekraft, koordinasjon

• Søvnmangel i 20-25 timer gir prestasjoner på linje med 1 promille alkohol i

blodet.

– Eks: Opp kl. 07, nattskift kl. 22-6, kjør hjem.

– Påvirker reaksjonstid, motorikk, dybdesyn, reflekser

AM Williamson, Occup Environ Med 2000;57:649-655

Risko for arbeidsulykker øker med mindre søvn

30.10.2015 Jenny-Anne S. Lie 30

Antall søvntimer per døgn

Risiko

for skade

på jobb

Lombardi et al, 2010

Amerikansk spørreskjemaundersøkelse74 415 voksne (18-74 år)

Lang arbeidsuke gir økt ulykkesrisiko

Risiko

for skade

på jobb

Antall arbeidstimer per uke

Amerikansk spørreskjemaundersøkelse74 415 voksne (18-74 år)

Lombardi et al, 2010

?

Risiko på tvers av skift (dag-kveld-natt)

• Basert på data fra 5 ulike undersøkelser fra gruve/industri

Folkard and Lombardi, 2006

Risiko for ulykke/skade på jobb

Type skift

Dag Kveld Natt

Flere påfølgende skift øker risikoen

0.9

1.0

1.1

1.2

1.3

1.4

1.5

1.6

1.7

1. 2. 3. 4.

Day shift

Night shift

• Basert på data fra 7 ulike undersøkelser fra gruve/industri, ulykker og skader



Antall påfølgende skift

Risiko øker etter 8 timer


Skiftvarighet (timer)


Pauser reduserer risikoen

• Lang tid siden forrige pause øker risiko for ulykke/skade


Minutter siden pause


Flere pauser kan veie opp for lange dager• Modell som beregner risiko

ved ulike kombinasjoner

– Skiftlengde

– Pausehyppighet

– Dag/natt

• 5 x 12 t kan gi mindre risiko enn 6 x 10 t

• Nattarbeid med hyppige pauser kan gi mindre risiko enn dagarbeid med få pauser

Beregnet risiko for ulykke/skade på jobb


Oppsummering sikkerhet og ulykker

• Økt risiko for skader/ulykker ved

– Arbeidstidens lengde (knekkpunkt ved 8 timer)

– Nattarbeid, roterende nattskift høyere risiko enn fast

– Lang tid siden forrige pause

• Systematisk forebygging gir resultater

• «Begrensninger i arbeidstid bør baseres på et akseptabelt trøtthetsnivå eller risikonivå, i stedet for spesifikke forhold ved skiftordningen»

Skiftarbeid og funksjon

Jenny-Anne S. Lie 3930.10.2015

Skiftarbeid og funksjon

• Funksjon og sikkerhet henger nært sammen, redusert evne til å ta komplekse beslutninger kan føre til ulykker

• Funksjon også tett knyttet til trøtthet (fatigue)

Finmotorikk dårligere etter døgnvakt

• Test av finmotorikk før og etter 24-timers vakt (23 gynekologer)

• 0-6 timers søvn

• Test: Plassering av pinner på brett

• Mye dårligere finmotorikk etter 24-timers vakt

Ayalon and Friedman, 2008

Nattarbeid og søvnmangel forringer oppdaging av farlige gjenstander

Jenny-Anne S. Lie 42

5.800 simulerte røntgenbilder av håndbagasje

25% inneholdt pistol el kniv

Undersøker - treffrate (T)- falsk alarm rate (FA)- nøyaktighet (N)

Ved nattarbeid- betydelig nedsatt N- betydelig høyere FA

Etter søvnløs natt- betydelig lavere T- betydelig nedsatt N

(Basner M, 2008)

30.10.2015

Systematisk forebygging av trøtthet gir resultater• Når trøtthets-

forebyggende tiltak tas med ved planlegging av skiftplan reduseres trøtthet

Gander et al, 2011

Oppsummering funksjon

Skift-/nattarbeid påvirker

• Motorikk

• Kognitiv funksjon og evnen til å ta beslutninger

• Risiko for feilhandlinger/overse hendelser

• Forebygging gir resultater

Oppsummering

• Søvn og søvnighet– Døgnrytmen forstyrres– Søvnunderskudd – Innsovningsproblemer– Noe kortere søvnlengde– Forskjell mellom yrker

• Sikkerhet og funksjon– Sikkerhet og produktivitet redusert om natten– Knekkpunkt ved 8 timer, men ikke absolutt – Hyppige pauser forebygger risiko – Forstyrret søvn og endret døgnrytme

Faktorer som må vurderes ved skiftplanlegging

– Antall påfølgende nattskift

– Nattskiftets varighet

– Tilrettelegging for pauser

– Tilstrekkelig hvileperiode mellom skift (quick returns)

– Tidlig start på skift

”Et 12 timers nattskift med mange pauser kan innebære høyere sikkerhet enn 8 t natt med bare en pause.”

Takk for oppmerksomheten

(og takk til kollega Jenny-Anne Sigstad Lie for lån av en del lysbilder)

jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og¸vn-sikkerhet...hovedpunkter fra...

Documents