NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,-

30

Quad og Yamaha høyttalere:Fortjente EISA-vinnere?

BUDSJETTANLEGGET 2008Vinyl: Project, VPI

STOR KABELTEST

Index over 500 testede produkter

10De beste high-end kjøpene!

3

Fid

elity

best Kjøp!2008

Musikk: På konsert med Kari Bremnes, ”Englefjes” Kari Slaatsveen, Godt Norsk, Blått og Rått, Skeive Skiver, Råbillig klassisk fra Harmonia Mundi!

Marantz SA7S1/Esoteric 01:

DuellJubileumsekstra:

ISSN 1503-4291

9 771503 429032

3 0

ISSN 1503-4291

9 771503 429032

3 0

ISSN 1503-4291

9 771503 429032

3 0

30

1-2008

Skand inav isk H igh -End magas in1/2008 6. årgang

Dette jubileumsnummeret av Fidelity er på mange måter det mest am-biøse siden Fidelity nr. 1 med flere

sider, oppdatert layout og teknisk bedre bilder. Vi er nå i gang med 6. årgang og det er altså mer enn 5 år siden vi over-rasket både bransjen og oss selv med et ”ekte” hi-fi blad. Reaksjonene på bladet var enormt positivt, og vi har tillatt oss å trykke en facsimile av ”Brev til redaksjo-nen” fra Fidelity nr. 2, et blad som idag har samlerverdi da det har vært utsolgt i flere år.

I dette Fidelity ved inngangen til 2008 har vi også del 1 av en Index over mer enn 1000 tester og andre artikler som har stått i de 29 utgitte bladene, inkludert våre favoritter blant disse uthevet med fete røde bokstaver. Dette er selvfølgelig mye av en risikosport da både lesere og importører/forhandlere og produsenter aldri vil være helt enige med oss. Heldigvis!

For her finnes ingen fasit! Det eneste vi i Fidelity kan gjøre er så ærlig som mulig beskrive den opplevelsen vi hadde med produktet og hvordan vi vurderer dette i forhold til andre ting vi har hørt.

Men selv om vi ikke har noen enerett på våre mer eller mindre objektive synsinger, må vi altså minne om at vi i Fidelity har hørt mer tung hi-fi enn de fleste. Og at vi tilsammen har gan-ske mange års erfaring, også lenge før Fidelity ble til.

Når vi i dette nummeret har vært dristige nok til også å anbe-fale de 10 beste high-end kjøpene i dagens marked, så vil eiere og leverandører av disse 10 ta dette som en selvfølge. Alle de som IKKE fikk være med på denne ekslusive listen- og det er jo de fleste- vil derimot kunne hevde at vi er totalt inkompetente. I BESTE fall. For også de mange produktene som ikke kom på denne ekslusive lista, har med rette begeistret både kjøpere og selgere i delvis andre sammenheng enn hva vi har hørt.

Så igjen; alt dette vi skriver om i Fidelity er ment som inspire-rende anbefalinger, ingen løp og kjøp befalinger.

Dette gjelder ikke minst for den store kabeltesten som vår svenske medarbeider Peter Westberg har laget for oss. Selv med utvidet sideantall, fikk vi ikke plass til alt. For dette er den mest omfattende og grundige sammenliknende high-end kabeltest vi har lest, og den fortsetter i neste nummer...

I den motsatte ende av prisskalen, vil jeg gi Anders Rosness he-der for alt arbeidet som ligger bak ”Budsjettanlegget 2008”. Og at dette låter fremragende, kan hele redaksjonen i Fidelity bekrefte. At både forsterker og høyttalere er norske, tross for-midabel konkurranse fra bl.a. Kina, skyldes IKKE favorisering av hjemmelaget. Men det oppfordrer vi alle våre lesere å finne ut av selv. Våre spalter er vid åpne for motforestillinger!

Siden dette Fidelity nr. 30 forhåpentligvis kommer frem til de fleste på den riktige siden av Jul, ønsker vi dere at det blir mange musikalske pakker under juletreet. Og at det er DINE ører som også i 2008 bestemmer hva som er god lyd og gode musikalske opplevelser for deg. God Jul og Godt Nytt år Hilsen Knut V. og redaksjonen i Fidelity

Ekstremsport? ww

w.audiofidelity.no

Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettig-hetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.

Ansvarlig redaktørKnut Vadseth knuvadse@online.no Tlf: 22 44 38 12Privat: 22 55 25 75

Skribenter i dette nummerGunnar BrekkeRolf Inge DanielsenJohnny HaugenJan MyrvoldTore Dag NilsenStein Arne Nistad (musikk)Håkon Rognlien (musikk)Anders RosnessKnut VadsethPeter Westberg

FotoKnut Vadseth

Grafisk designIdéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80www.ideverkstedet.no

Maria Andersen, Countdown Film & Media

TrykkSenter Grafisk AS, 3255 Larvik www.sentergrafisk.no

AnnonseavdelingTlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12)

Kontakt redaksjonpost@audiofidelity.no

Diskusjonsforumwww.audiofidelity.no

Abonnement service:Milanex ASPostboks 265 Økern, 0510 OsloTlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01fidelity@kundetjeneste.no

Etterbestilling av tidligere utgivelser:www.audiofidelity.no post@audiofidelity.no Tlf: 22 44 38 12

UtgiverForlaget Fidelity AS Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo

ISSN 1503 4291

w

Innhold30

nr 1/2008

10

14

18

30

36

52

56

60

64

68

70

72

3Fid

elity

best Kjøp!200840

Klassikeren: Quad ESL 2905 De 10 beste! Musikk: ”Klubben”-konsert med Kari Bremnes

Audionote DAC 1 MkII Hegel H200: Omkamp! Musikk: Glitter og granbar

Duellen: Esoteric X01D2/ Marantz SA7S1

Musikk: Blått og rått

Dramatisk og detaljrik:Audio Physic Virgo 5

Hi-Fi messe i Trondheim: Den tyngste messa – ever!

Musikk: Skeive skiver

Kari Slaatsveen: Englefjes? Yamaha Soavo: Musikalsk Hi-Fi

4

w

74 90

76 83

86

96

112

102

79Duell Kina-Norge: Abrahamsen V2

Neste nummer

Budsjettreferansen 2008! Lydmesteren: Cary Cinema DVD-7

Den ultimate kabelen – finnes den?

Duell Kina-Norge: Xindak Duell Kina-Norge: Audio Note AX-2

Musikk: Harmonia Mundi feirer Vidar Mørch med ny VPI platespiller

5

92Et stort prosjekt: Del II

84Budsjettreferansen: Music Hall cd25.2

88Dulcet Ref3a

80Duell Kina-Norge: XTZ 99.26

82Duell Kina-Norge: dynaBel 2.S

6

Fidelity 5 år!3 3 3

8

Brev til

Patos Symphonic IVHei Knut! Som emne sier, så dreier denne henvendelsen seg om Symphonic IV. Jeg har lest både testen og "second opinion" i tidligere utgaver av magasinet, og dette sammen med andre antagelser rundt Patos`s produkter, gjør att jeg vurderer å gå til innkjøp av høytalerne. Lydmessig tror jeg disse kan inneha de egenskapene jeg er ute etter, med en litt varm og lyttevennlig lydsignatur. Mine personlige lydpreferanser går i retning av det nevnte varme og lyttevennlige, litt rundt og aldri hardt i toppen og god oppløsning og naturlighet i mellomtoneområdet. Her ligger det vel i de fleste tilfeller et kompromiss mellom åpent og detaljert, til det å kunne lyde pågå-ende og veldig analytisk. I bassområdet har jeg alltid blitt mest fornøyd med høytalere bestykket med litt store elementer, ikke minst pga att bassen oppleves mere realistisk på lavere lyttevolum.Ellers skal dette spille i stua på ca 37-38m2, med litt åpne løsninger mot andre rom.Vanskelig spørsmål, men tror du jeg kan være på riktig spor??Jeg har tidligere hatt bl.a Dali Grand, som hadde de fleste av disse egenskapene, men en mellomtone som aldri ville slippe løs. Prøvde med Embla Ice-power, Rotel RB1090 og Parasound NC2250 uten å få det til.. Senere gikk jeg for Vienna Strauss, åpen og detaljert men van-skelig å plassere uten å få en sub-effekt av de sidemonterte bassene. Byttet disse i V A Beethoven Concert Grand, og opplevde disse som mye bedre på de fleste felter... og skulle nok ikke solgt dem videre..Bør elektronikken være av den litt stramme typen, eller vil noe varmere kunne fungere greit? Jeg har veldig lyst til å prøve noe rørbestykket, men dette vil kanskje bli i meste laget i forhold til Symphonic`s lydsig-natur? Tenker mere konkret på f.eks Rogue M150 oppsatt med 6550 rør for å unngå den "feteste" lyden...Og hva med effektbehov til disse høytalerne? Er redd min nåværende DK Design ref.mkIII blir litt "lett" kanskje... selv om Hr Solstad var godt fornøyd med denne til å drive sine Dali MS5...Mvh Geir Brakstad.

Hei Anders!Jeg spiller på ProAc Studio130 høyttalere og bruker pr d.d. Audioquest Midnight 3 Hyperlitz kabler - Denon PMA S10II forsterker og Sony XA3000ES cd/sacd-spiller.Har lest din omtale av Cambridge Azur 740A vs Xindak XA6950 i siste nr. av Fidelity. Jeg lurer på om du har gjort samme vurdering med Azur 840A vs. XA6950? Og hvilken konklusjon du da evt. vil trekke??(Azur 840A kommer forøvrig i en ny v2 utgave, den har fått meget positiv omtale i novemberutgaven av Hi Fi Choice (testresultat 93%) og vil i følge kilder på Hi Fi Klubben koste det samme som eksisterende 840A og være i butikk i desember)Jeg har hatt 840A på test, og vart absolutt fornøyd med hva den kan bidra med av forbedringer i mitt eksiste-rende anlegg.840A "åpner opp" og gir mer detaljer, mens min 30 kg tunge Denon virker å yte mer på "lavere turtall", Blir som med bil, noen trenger litt mer turtall før de våkner, virker sånn med 840A?Sitter igjen med spørsmålet: Xindak XA6950 eller vente på 840A v2....., men har ingen erfaringer med Xindak ennå.Har også planer om å kjøpe Cambridge PP55 platespil-ler (utviklet i samarb. med ProJect) og riaa-trinet 640 fra Cambridge, derfor ser jeg dette i sammenheng med evt. kjøp av840A v2 når denne kommer.Har du noen synspunkter/meninger om mine planer blir jeg veldig glad for respons!! Er forøvrig en trofast leser av Fidelity og har fulgt proses-sen siden første nummer av Audio og sitter på komplett samling. Stå på videre med utviklingen av Fidelity, alltid en stor dag når det ligger i postkassa!!Med vennlig hilsenEgil Aanrudhaugen

Hei Egil!Takk for hyggelig brev og møte på Trondheimsmessa! Siden du er en av leserne med komplett samling av Fidelity, husker du sikkert at Cambridge Azur serie var en av de viktigste årsakene til serien om Budsjettrefe-ransen. Det var den opprinnelige 640 CD-spilleren som i en gruppetest gjorde oss skribenter målløse med sin friske og dynamiske spillestil til en avsindig god pris.Til ditt brev: Jeg er ikke overrasket over din opplevelse av forsterkeren 840A – det bekrefter for så vidt min vurdering i lyden av produktet. Den er sikkert en mer vital utgave av sin lillebror 740A, som vi testet mot Xindax i nummer 28. Cambridge ser ut til å være kon-sistente lydmessig, slik at lyden fra deres produkter kan karakteriseres som friske og lett og like. Siden 840A nettopp har mer krefter (200W/4 ohm), er det kanskje akkurat det du trenger til dine Proac høyttalere, som kler å ha plenty av effekt til rådighet. Jeg tror nok Xindak er lydmessig mer lik din Denon; din beskrivelse tyder på det – så glem den.Derimot har vi byttet ut Xindak med Abrahamsen, så det er den 840A II eventuelt må testes mot. Det er slett ingen dårlig ide – hvis du får sjansen bør du prøve den også. Jeg skal se om ikke Fidelity får kloa i Cambridge 840A II til test også etter hvert. Følg med, og lykke til! MvhAnders

Dynabel 2.5 SHei Knut! Har lest testen din av Dynabel 2.5 S i siste nummer av bladet deres. Den blir nesten skamrost …. regner med at prisen på 18 000 betyr noe i denne sammenheng.Per i dag benytter jeg et par B&W signatur 805, de som kostet ca kr 30 000. De spiller meget bra sammen med Bladelius Thor II og ECM 1 UP.Jeg savner litt mer dybde i lydbildet og vurderer B&W 804 S, ca kr 34 000. Mitt spørsmål blir om Dynabel 2.5 S kan matche B&W 804?MvhTrond Svenningsen

Det kan jeg bare finne ut ved å prøve! Jeg vil tro at B&W er enda litt mer velfrisert, men antar at dynaBel er litt friskere og frekkere. Hva er uansett "best" av dette? Ja, selvfølgelig, entusiasmen er direkte relatert til prisnivået. Mine egne Respons Mini Grande er etter min mening både større og "bedre", mer homogen og helt uten teknisk gnell, enn dynaBel, men koster altså mer enn det dobbelte.-Knut

Ja, jeg opplever at du er på rette vei og at du ved å stole på egne ører og erfaringer kan oppnå hva du ønsker. Og så gøy det er hver gang man får til litt bedre lyd!Jeg kan ikke hjelpe deg noe særlig mer, dessverre, men ønsker deg lykke til!Knut V

Peter Walker sine elektrostater har i et halvt århundre vært verdens ”beste” høyttaler for klassisk akustisk musikk. Likevel er det først nå de også kan gå dypt nok og samtidig spille tilstrekke-lig høyt for en helt realistisk orkester-gjengivelse...TeksT og foTo Knut Vadseth

Quad esL 2905:

Klassikeren

10

EISA-vinner 3 3 3

11

Anders Rossnes pakker ut de store Quad’ene.

område) mens den dynamiske høyttaleren drives av spolen i et magnetgap som igjen skyver ganske heftig på et membran som uomtvistelig må flekse. Og som også deformeres en smule ved hurtige transienter som gjerne blir litt upresise og slappe i frasparket. Dessuten er vekten av membranet relativt sett blytungt i forhold til kraften fra spolene, noe som umuliggjør presis start og stopp i lyden med dynamiske elementer.

Og dette er ikke teori, dette er noe av det første du vil oppleve annerledes når du hører en god elektrostat som Quad!

På den andre siden; jeg har selv eid Quad elektros-tater, også de originale montert dobbelt oppå hver-andre med en Sequaerra bånddsikant i midten, men har etterhvert gått lei av praktiske årsaker. Dynamiske høyttalere er da også blitt veldig mye bedre på kort tid, men jeg innrømmer at lysten igjen begynner å rive i meg. Hva om jeg benytter 3xQuad ESL 2905 i hjemme-kinoen? Hmmmm

store beist Men noen svære beist blir 2905 og alle andre elektros-tater som skal både spille rimelig høyt samtidig som de skal gå dypt. Dessuten må de ha god plass til bakvegg da lyden beveges både foran og bak høyttaleren med såkalt dipol retningskrakateristikk, eller den selvfor-klarende 8-tall spredningen. Et plasseringsproblem! Til gjengjeld er det fint lite av lyden som treffer sidevegg samt gulv og tak. En betydelig fordel! Rommets pår-virkning av lyden reduseres samtidig som refleksjon

fra bakvegg låter naturlig og åpent ifølge en rekke uavhengige lytteundersøkelser.

Men stol ikke bare på hvitfrakkene. Denne forskjellen i dynamisk og holografisk presisjon hører du sikrest med egne lydmottagere. Og hører du ikke umiddelbart den ekstra nøyaktigheten ved et oppsett med 2905, kan du spare både penger og plass ved i steden å anskaffe en luksus stativhøyttaler med noenlunde samme fre-kvens, bassgang og trøkk. Og dette både mye billigere og mer konevennlig.

Men du vil nok høre betydelig forskjeller. Poenget er om du er villig til å ta de negative tingene med elektros-tater med på lasset...

teKnisK KompLisertFor elektrostater er er ikke bare teknisk vanskelig å få til, det er også særlig kostbart å bygge slik elektrostater

Endelig! For første gang har jeg båret inn et par Quad Elektrostater i stua, satt de rett ned der også alle andre høyttalere blir plas-sert, koblet de opp mot strømnett og for-sterker; og simpelthen latt meg forføre av det som mange vil være enige i er verdens

beste høyttalerkjøp særlig til klassisk musikk! Det finnes knapt en ærligere gjengiver enn Quad av

harpiks og grisetarmer i bevegelse, fingre og plektere mot stål- og vinylstrenger; og ikke minst filthammerens grisebanking av elegant danderte pianostrenger.

usminKet VirKeLighetKvinne- og mannstemmer er kanskje litt slankere enn på typiske dynamiske mellomtonemembraner, men samtidig langt mer nyansert i klangstruktur; mer metaforisk naturlig som om artisten har fått av seg brunsminken slik at man kan oppleve de mange fargenyanser i kaukasisk eller annen hudfarge mot den sedvanlige kosmetikken som skal forføre TV-seerne. For den pudrete huden artistene har i TV-studio, finnes knapt i virkeligheten.

Fokuset i lydbildet er perfekt holografisk. Ikke bare kan man pinpointe nøyaktig hvor artistene står, men man kan til og med danne seg et ganske nøyaktig bilde av rommets beskaffenhet både foran og bak artisten. Og i motsetning til tidligere låter de store romskillerne ganske fint uansett hvor man befinner seg i rommet selv om holografien da faller litt sammen. Men ikke stort verre enn hva du kan oppleve med enkelte andre høyttalere i ”sweet spot”.

Men det er så mye annet som fungerer bedre enn hva man er vant til. Selv i kjøkkenet ved siden av stua kan man lett høre at her er blitt en helt annen kjapphet med kvikkere transientskuldre; et bevis på at dynamisk kontrast er et langt viktigere parameter på veien mot ”naturtro” lyd enn det mange synes å tro.

spennende hVerdag?Men helt problemfri er heller ikke siste modell fra engel-ske Quad som nå produseres i Kina for å holde prisen på et ”fornuftig” nivå. Riktignok er det lite å si på prisnivået; dette må være en av de rimeligste super high-end hi-fi produkter på markedet. Men selv om man kan spille høyere enn på tidligere modeller, krever de med sine oppgitte 86 db’s virkningsgrad og store sprang i impe-

dansen solid forsterkeri av høy klasse. Dette er knapt nok noe for en hjemmekinoreceiver, og det er uansett grenser for hvor høyt man kan skru opp før elektronik-ken protetester med full utkobling. Irriterende, men bil-ligere enn å skifte nye basspaneler eller gnistrende hull på membranen; tidligere tiders spenning i hverdagen!

Dessuten viser praksis at man må ha ladet elektro-nikken til statorene i flere dager før man oppnår full effekt. Statorene er de elektriske ”magnetene” eller git-teret som er montert på begge sider av membranet og som beveger den supertynne og lette plastfolien som skaper den utrolig presise lyden.

For elektrostater er i det minste teoretisk enormt mye mer nøyaktig i omformingen av elektriske pulser til akustisk energi simpelthen fordi prosessen er mer direkte og med full kontroll med det store membra-net (som beveger seg bare ørlite over et relativt stort

«Det finnes knapt en ærligere gjengiver av harpiks og grisetarmer i bevegelse, fingre og plektere mot stål- og vinylstrenger; og filthammerens grisebanking av pianoet.»

12

Lyden aV KLassisKDet virker som om det er betydelig interesse blant leserne for å finne ut hva slags musikk de testede høyttalere er best på. Dette er det ofte vanskeligere å svare på enn man skulle tro. Et opptak med 110 manns orkester og stort kor, stiller ofte mindre krav til høyttalerne og deres dynamiske evner enn for eksempel en jazztrio i næropptak. Og heavy-metal kan være svært så komprimert både dynamisk og frekvensmes-sig i forhold til et godt opptak av piano, forøvrig denne høyt-talerens mest overbevisende simulering. For første gang kan jeg gå bort til mitt eget flygel, kjøre litt av mitt eget reportoir (Hestetramperen, trad?) uten at jeg synes det er noe særlig forskjell i annet enn utførelsen når jeg setter på et opptak med en smule mer kjente artister.

Siste kvelden før jeg må levere tilbake høyttaleren, er jeg alene hjemme og kan sitte utover natta og spille gjen-nom store deler av platesamlingen for å finne ut hva som er favorittmusikken til Quad ESL i tillegg til piano og stemmer. Men fikser den nyansene i stemmer og trøkket, dynamikken og klanfargene over hele frekvenspekteret på et stort flygel; da kan det ikke være mye den ikke klarer?

Selv om nesten all klassisk musikk gjengis på referanse-nivå, så er det ikke musikkformen, men selve opptaket som utgjør de store forskjellene på all annen musikk.

Jeg har nemlig aldri tidligere opplevd så betydelige for-

skjeller mellom innspillingene som på Quad 2905. Heldigvis betyr ikke det at høyttaleren er ekstremt kritisk på signalkil-den. Faktisk oppleves det veldig riktig å høre gamle opptak med alle sine feil så nøyaktig avspilt at man hørte rett inn på tapesus, støy av radiorør og krispe hakk og platestøv når historiske opptak er gjort via shellac og vinylplater. Og Louis Armstrong og Frank Sinatra oppleves med mer fylde og langt bedre tilstedeværelse enn man fryktet det fra de mange opptakene fra 50-60 åra.

Likevel ble det tidlig klart at såkalt klassisk musikk gjen-nomgående låt best. Og det helt overlegent! Dette kan ha mye å gjøre med frekvensgangen å gjøre, selvfølgelig, men jeg mistenker like mye at de skyldes opptakene som er langt ”ærligere” på de fleste klassiske musikkstykker, mens det som er lappet sammen i studio fungerer litt i hytt og pine. Også dette kan ha noe med frekvensgangen på Quad’ene å gjøre, så jeg tar det først...

FreKVensgang og miKrodynamiKKI mitt rom oppleves Quad elektrostatene spikflate fra ca. 30 Hz. Vi snakker om en usedvanlig ren bass som er noe av det beste jeg har opplevd på mye musikk med kontrabass og andre akustiske intrumenter, også orgel. Men når det gjelder imponatortrøkk på basstrommer og elektroniske instrumen-ter, blir denne lyden -uforklarlig nok -like sexy som om du slår kjøleskapdøra hardt igjen.

Denne dypbassen som uansett er det beste vi noensinne

som også krever trafoer og annen elektronikk for å få de nødvendige høyvolts spenninger til stratorene. Ved å flytte produksjonen til Kina, håpet Quad å spare mye penger slik at prisene kunne holdes lave.

Ca. kr. 70.000 for et såpass teknisk avansert hi-fi produkt som Quad ESL 2905 uomtvistelig er – dessuten absolutt i grenselandet for hva som er mulig å få til av nøyaktig lyd-reproduksjon. Og kunne bare vært mulig ved produksjon i et lavkostland. Men det viste seg at den kinesiske fabrikken først simpelthen ikke fikk det til. Derfor betydelige leveran-seforsinkelser over hele verden. Og køen er fremdeles lang. Men nå går det ifølge importøren så det griner i Kina etter en lang, kronglete – og kostbar – innkjøringsperiode.

ringer i VannetFor mens det idag finnes flere produsenter av elektrostater, også i Kina, så er Quad den originale varianten selv om patentet for elektrostater er gått ut for lenge siden. Men Quad er fremedeles alene om sin siste nyvinning, et forsøk på å lage en punktformet lydkilde ved hjelp av kompleks forsinkelseskretser som fungerer som ringer i vannet når man kaster en sten...

Resultatet av dette er en betydelig jevnere sprednings-kurve for ulike frekvensområder slik at man blant annet ikke tvinges til å sitte presist midt mellom høyttalerne for å oppleve holografisk stereogjengivelse med betydelig tredi-mensjonalitet.

Forøvrig er det hele 6 lydpaneler på den halvannen meter høye og 70 cm brede storebror 2905, noe som gir en dypbass ned til ca 30 Hz helt uten å ty til kabinett eller andre former

for frontplate/baffel for å hindre basskansellering. ESL 2905 er overlegent den vakreste høyttaleren fra Quad noensinne med betydelig innsats av designeren for å gi et lukseriøst preg med høyglanslakkerte avrundinger og trimminger. Og den lysende Quad-logoen som gjør prikken over i’en i roma-tisk dempet belysning...

Men det er det ekstra staget som stiver opp hele den store frontbaffelen som skaper den uventet dype og lineære bassen som også kan spille uventet høyt uten at det gnistrer i statorene. Basspanelene holdes nå i et jerngrep uten at ak-sjon fører til reaksjon og kansellering av dype toner. Her er mye krefter i sving...

Den utmerkede men ikke lenger oppsiktsvekkende gode diskanten er oppgitt med en øvre frekvens på 23Hz, men faller i virkeligheten raskt fra ca. 20 K.

«Jeg har nemlig aldri tidlige-re opplevd så betydelige for-skjeller mellom innspillingene som på Quad 2905.»

EISA-vinner 3 3 3

13

har hørt fra Quad, mangler etter min mening fremdeles litt dynamisk slam, selv om det er lettere å høre dette med magefølelsene enn med fornuften. Men det er nettopp magetrøkket som skuffer litt. Samtidig er dette altså noe av det reneste, jevneste og mest forvrengningsfrie høyttaler vi noensinne har hørt i betydelige deler av bassområdet.

Men her mangler også litt ”festkul” rundt 80-120 Hz, et vesentlig område for popbransjen da all musikk har sin dy-namiske fremdrift i dette området som er den dypeste lyden små bordradioer og rimelige anlegg makter å henge med på.

presensniVåDet motsatte skjer i det såkalte presensområdet ved ca. 2,5 kHz hvor de fleste dynamiske høyttalere, selv ganske dyre så-danne, ofte har en liten dip før bass/mellomtonen på billige høyttalere bare forsvinner gradvis til den store stillhet, og på hi-fi modellene går over til et diskantelement som tråkker til for fullt over dette området.

Men midt mellom disse er det gjerne et lite ”lydhull” som delvis kan fungere fint ved at lyden ikke blir ”hard” samtidig som opptaksrommet blir større og lenger bak. Men artistene kan bli litt vanskelige å høre i miksen. Derfor skrur de fleste mer poppe plateprodusenter opp en spak på miskepulten som ganske riktig heter ”presens”, og som gir stemmer litt ekstra ”sting” i øvre mellomtone, forøvrig såpass høyt oppe i frekvensgangen at mange opplever dette som ”diskant”.

FantastisK meLLomtoneOg mens Quad fortsetter sin frekvensnøytrale seiersgang forbi verdens ”beste” mellomtone, så er her heller ikke den sedvanlige dippen ved presensnivå. Og dette samtidig som det i dette frekvensområdet er en dynamisk utklinging som er helt fenomenal, men absolutt ikke må sammenliknes med ”ringing” på dårligere høyttalere.

Men dermed vil doktorerte studioopptak lett låte ganske aggessivt i mellomtonen på Quad, mens det kan låte greit på mindre nøyaktige dynamiske konstruksjoner. Men på gode, og gjerne enkle locationopptak av klassisk musikk er det igjen Quad som regjerer...

Likevel viser både svenske Opus 3 og ikke minst norske Jan Erik Kongshaug i Raibow Studios at lettere musikk i studio også kan fungere glimrende på Quad’ene. Erik Ander-sens musikk til Kristin Lavransdatter er et samtidig inderlig og storslått panorama i pastell i et musikalsk landskap som puster natur. Her er en mikrodetaljering via Quad’ene som låer enda bedre enn jeg tidligere har hørt det.

Og Eric Bibb på Opus 3 med hele verden i sine hender er i all sin enkelthet slik at man kunne sverget at det helt fysiske stod en person 2 meter bak høyttalerne og sang av full hals. Noe av det beste jeg har hørt av studioopptak, er likevel

Jan Erik Kongshaugs egen plate ”All These Years” som også har en tilstedeværelse- og med et fantastisk ”slam” i bas-sen samtidig som visper og triangler går krystallklart inn i flaggermusområdet. Så rent, så rent. Og med en helt utrolig tredimensjonalitet! Hvem i all verden trenger surround?

KonKLusjonQuad ESL 2905 er imponerende på en rekke viktige musi-kalske parametre. På en rekke områder -og fra enda flere ståsteder - er dette en grensprengende lydgjengiver som ikke minst på mange typer udoktorerte klassiske musikkopptak låter mer naturlig enn noen andre høyttalere vi vet om. Man må tenke seg en MBL rundstråler, en Sonus faber Stradivari, en JM Lab Utopia Grande eller en ombygd Dali Mega Line med balanserte aktive delefiltre for å få noe som mange kan enes om er ”bedre” i noen sammenhenger. Men uansett mye høyere pris er knapt noen av disse ”bedre” der Quad’en er konge; holografisk gjengivelse av naturlig akustiske klas-siske opptak med strykeklang, piano og stemmer.

Og flaggskipet til Quad koster en sang og en dans i forhold til disse high-enderne som er priset fra en kvart million og oppover. Titt så på prisen under...

PS: Glemte jeg å fortelle at Quad 2905 er kåret til en fortjent EISA-pris for 2008? At Fidelity valgte en noe enklere og mer stuevennlig high-end høyttaler som ”beste kjøp”, hindrer ikke at også vi mener at Quad 2905 rent lydmessig er det overle-gent beste high-end høyttalerkjøpet vi vet om. Men altså ikke udelt enkel av ulike årsaker... 3

pris: Kr 69.900importør: neby hi-Fi ConCept a/s

De store b&W 801D blir små i forhold til Quad ESL 2905

Fidelity viste prinsippet for bedre lydspredning i nummer 1.

14

DAC1 møter DAC 1.1MkII

Helt siden dac-gruppetesten i nummer 20 hvor DAC 3.1x ba-lanced imponerte stort har jeg

hatt en liten stemme i hodet som hvis-ker ”Audionote” med jevne mellomrom. Til slutt fikk stemmen overtaket og en utgave av DAC 1.1 – altså MkII – hav-net på hylla i racket mitt. Dette er ikke helt uventet fra AN et produkt med rør på innsiden. To stk ECC88 ekvivalente rør er det man benytter her. Det er godt med plass inne i kabinettet og det ser ut til å være en tweakers drøm med store muligheter for å bytte kompo-nenter. DAC 1.1 MkII leveres også i en signaturutgave med bedre komponen-ter, nærmest ferdigtweaket fra leveran-døren. Som normalt er denne dac-en også blottet for upsampling og andre moderne virkemidler, AN har sine egne veier å gå og holder seg på dem. Inngangene er XLR og RCA tilkobling, valget mellom disse gjøres med en vippebryter. Utgangene er begrenset til ett enkelt par ubalanserte, og sammen med en nettbrønn med av- og påbryter er baksidens innhold oppsummert. Testeksemplaret ble levert i sort utgave med blanksort frontplate. Det er også mulig å få sølvfarvet aluminiumsfront.

Dac mot DacHos meg ble DAC 1.1 MkII koblet opp på eksakt samme måte som min egen Benchmark, med Kimber Illuminations D-60 digitalkabel mellom Sony XA-50ES drivverk og dac. Normalt med rørutstyr i heimen forsøker jeg å få til et rørbytte for å høre hva dette kan fremskaffe av endringer og forbedringer. Så også denne gangen, men mer om det senere. Først lyttet jeg selvfølgelig til 1.1 MkII slik den kommer fra butikken, med de originale rørene. Etter instruksjoner ble dac-en slått på og forble slik, Audionote mener man ikke skal slå av dac-en og at man da kan forvente omtrent 5 års rørlevetid. Ingen fare for å brenne ut i løpet av testperioden altså.

På!Dersom jeg må karakterisere lyden av Dac 1.1 MkII med kun ett ord så blir det: På! Her er det ikke mye hvileskjær og bakoverlent lydgjengivelse, men i stedet på kjent Audionote-maner fart og spenning. Det er klart merkbart med originalrørene at det rundes av både oppe og nede, endringene ved å bytte til RCA NOS går da også først og fremst på

at dac-en låter mer utstrakt på fløyene og en tanke mer sprettent i lyden. Helt som normalt ved rørbytter at det blir endringer og det er noe av det som gjør rørutstyr så morsomt! Bytt rør og få ”nytt” utstyr! Tilbake til lyden av AN så er noe av det man legger lettest merke til den åpne og luftige gjengivelsen, lydbildet er bredt og den frempå spil-lestilen krymper dybden noe uten at det blir problematisk av den grunn. Denne dac-en handler uansett ikke om store lydbilder og knivskarp presisjon, her er det spilleglede, klangfarger og driv som er i fokus. Musikken låter levende og hver tone slynges ut med kraft og indi-viduell styrke. Dersom lyden fra denne dac-en treffer deg, så er det midt i hjer-tet. Men er dette bare godlyd og glede all the way? Til denne prisen selvfølgelig ikke, og det er tatt noen mer dristige valg enn normalt i prisklassen. Som nevnt er det ofret utstrekning i topp og bunn, men i tillegg har denne frempå og dynamiske spillestilen den bakdel av det blir litt stresset og kan virke rotene når man kommer fra andre spillere/dac-er. Min egen Benchmark befinner seg på andre banehalvdelen. Den låter ”bedre” på alle måter, både mer utstrakt på fløy-ene, strammere og mer presis, bedre og stødigere stereoperspektiv og en større ro i gjengivelsen. Men den har ikke like mye driv og ikke like mye fremdrift i musikken.

KonKlusjonAudionote Dac 1.1 MkII er en spennen-de lydgjengiver med masse innebygget driv og egen karakter. Denne typen lyd er ikke senter av blinken for alle, men dersom du prioriterer de samme aspekter ved musikkgjengivelsen som Peter Qvotrup så kan dette være en meget fin måte å bruke noen tusenlap-per på. Det er lett å forstå at mange lar seg begeistre av ANs merkelyd, og det er forutsigbart og trygt å kjøpe innen-for dette merket. Denne levende og frempå lydgjengivelsen kan være sterkt vanedannende, om det er din type lyd finner du ut ved å lytte på den. Kam-pen mellom DAC1 og DAC 1.1 MkII er uavgjort og bestemmes av smak og behag, kun du kan bestemme hvem som er din vinner! God lytt!

Pris: ca kr 12.000Importør: audiocompaniet

Nesten like modellnavn til tross, disse DA-konver-terne låter så visst ikke likt. Benchmarks proffdac møter Audionote 1.1 mkII med rørbasert analogdel. Av Rolf-Inge DanIelsen, RI.DanIelsen@gmaIl.com

auDIo-note Dac 1.1 mKII:utgangsimpedans: <2 kOhmutgangsspenning: ca 3vRMSRørbestykning: 2 x ECC88mål BxHxD cm: 300x145x415 med merVekt: 8kg

18

19

Fidelity har testet de fleste av de nyeste super high-end CD-spillerne på markedet. Likevel manglet vi to av de mest kritikerroste spillerne som nylig er sluppet i Eu-ropa, Marantz og Teac Eso-teric... TeksT og foTo Knut Vadseth

Dette er to av de mest kritiker-roste high-end CD-spillere som har kommet i løpet av høsten. Begge er virkelige tungvektere på rundt 20

kilo og en omtrent like heavy prislapp; kr.65000 for Marantz og omtrent det dobbelte for Esoteric’en. Begge avspiller også SACD, men bare den dyreste også i multikanal. Som vanlig regner vi i Fidelity SACD som et pluss på samme måte som vi for noen år siden oppfattet HDCD. Men i utgangspunktet tester vi alle CD-spillere først og fremst utfra hvor godt de fikser avspilling av vanlige 16 bits sølvplater.

Vi opplever likevel konsekvent en forbedring med SACD som låter litt mer ”laidback”, simpelthen mer avslapppet og romlig, med hørbart mindre gnell og forvrengning i mellomtonen. Pussig nok kan dette oppleves som her er mindre diskant og kanskje mindre ”oppløs-ning” og dynamisk kontrast, selv om det motsatte faktisk er tilfelle. Fordelene med multikanal er selvsagt tveegget, men for de som har tatt seg råd til det, kan multikanal være en stor opplevelse med et utrolig nærvær. Likevel må jeg innrømme at multikanal egner seg aller best til videofilm, men da gjerne fra musikalske show og konserter

Duellen!

21

Marantz sa-7s1:

Rent designmessig ser den rimeligere Marantz mest eksklusiv ut i sin lett pompøse gullfarge og myke avrundinger, mens Esoteric’en er mer minimalistisk og mindre jålete, men likevel med enda mer tyngde. Og de låter omtrent som de ser ut!

For Marantz låter nok litt mer doktorert og tilpasset et såkalt analogt klangideal som er storslagent og raust, og med en nærmest gylden varme over lydbildet. Her er flott

kropp, fenomenal A-klang med glimrende grunntone og en hardtslående bass. Denne går veldig dypt mot en elegant diskant som er sivilisert, lekker og passe beskjeden. Men her er også en forsiktig sausing av mikrodetaljer som skygger en smule for den ultimate gjennomsiktighet og lydkoder for å gi informasjon om opptaksrommets akustikk.

Likevel er dette en digitalavtaster som mange vil like fordi de låter mer enn bra på det meste, men knapt nok er røff og tøff nok for bluesens særlige krav til rus-tikk ærlighet. Det var da også vår bluesspesialist som var mest kritisk til Marantz’ens forsiktige avrunding av skarpe transientskuldre. Likevel er det verd å merke seg at det meget gode engelske bladet Hi-Fi Choice på førstesiden av septembernummeret erklærer denne elegante maskinen som sin nye CD-referanse. Alvin Gold mener at dette er en av de mest musikalske og minst teknisklydende CD-spillere han har hørt.

Dette stemmer forsåvidt greit med egen erfaring av denne korttesten. Men samtidig skriver Martin Colloms i bladets high-end årskavalkade at Esoteric X-01 D2 muligens kan være verdens ”beste” CD-spiller og minst en klasse bedre enn Marantz, noe som også reflekteres i prisen.

Men hva sier våre egne erfarne lyttere som ikke vet hva de hører på, da vi har satt opp et forheng foran elektronikken. (Jeg tør ikke kalle det ”blindtest” da må-lemafiaen mener de har enerett på den betegnelsen.) Resten av utstyret med B&W 801D, EC Nemo mono-blokker, Valhalla kabler og DP C1B pre er velkjent for samtlige, og før vi koblet inn testproduktene, kjørte vi de samme platene med Linn Unidisc 1,1 multispiller som kjent referanse.

Gylden klang

LyttepaneLet testobjeKt a (Marantz sa 7s1):

anders rosness:feitere lyd enn Linn? og rommet er faktisk litt mindre. Men her er flotte feler som tonalt er litt mørkere i det litt fjernere og dypere lydbildet. Lydbildet er generelt også litt mindre selv om stemmekva-liteten er glimrende og med god brystklang. Men her er uansett litt mer stereo og mindre konsertsal enn på Linn, og her mangler også litt fokus i forhold til vår referanse. Vårt ukjente testobjekt er veldig god og opplagt en dyr spiller, men jeg er egentlig enda mer overras-ket over hvor god vår gamle referanse, Linn Unidisc 1,1, egentlig er!

rolf-Inge danielsen:Denne spilleren blir litt snill og reservert i forhold til flyten og frisk-heten fra Linn, og her er heller ikke den samme luftighet i toppen. Men det er likevel en imponerende tilstedeværelse og en ekstremt dyp bass med kjempekrefter og super kontroll. Men her mangler både litt i størrelse av lydbildet og holografisk presisjon i forhold til særlig eMMLabs som vi har hørt tidligere og Linn Unidisc 1,1 som vi nå hørte før denne.

håkon rognlien Jøss, så bra denne spilleren er på messingraspet. Her er en fyldig og varm mellomtone parret med meget bra dynamisk kontrast. Toppen er luftig nok, men mangler litt orden og ro nedover. Men generelt brutalt dynamisk så man formelig hører det spruter fra sikringsboksen, men mangler litt av det lettflytende og lekende fra Linn Unidisc. Men er den egentlig godt nok innspilt til å vise frem sine beste egenskaper? (Den kom fra et annet hi-fi blad som har testet den, men vi vet ikke hvor mange timer den er spilt på. Red)

pris: kr 65.000Importør: neby hi-Fi Concept a/s

Duellen! 3 3 3

22

Marantz sin nye toppmodell både ser meget kostbar ut, og føles likeså. Fra tidligere av har jeg selv plukket ut

Marantz sa-11 som min favoritt blant et knippe mulitispillere da jeg lyttet til dem uten å se dem. Nå har jeg fått muligheten til å høre på den nye toppmodellen i eget anlegg, en oppgave jeg tar med ydmykhet og ærefrykt. Vil mitt anlegg kunne skille denne spilleren fra min egen Benchmark dac, og vil det på noen måte kunne rettfer-diggjøres å bruke slike summer på kilden i et mindre kostbart anlegg?

ren to-KanaLsDenne multispilleren (CD, CD-R, CD-RW og SACD) er en ren tokanals affære med lite innhold på bakplaten. Balanserte og ubalanserte analoge utganger, mulighet for å tappe digitalt signal ut via optisk eller rca elektrisk utgang og en inngang for ekstern klokke, er det du finner på den kobberkledde stålplaten på baksiden

av spilleren. Kabinettet for øvrig består av doble plater, og innvendig er spilleren kledd med kobberplater for å gi stabilitet og beskytte mot innstrålt støy.

Siden jeg på forhånd var rimelig overbevist om Marantz fortreffelighet kontra min Benchmark så ville jeg gi litt forsprang til min egen dac. Den ble foret med strøm via Nordost Brahma og signalet ble sendt til forsterkeren Unico Secondo via Whistler Cerise. SA-7S1 måtte nøye seg med strøm via Nordost Shiva og Silk MkI. Pøh! Konklusjonen er vel noe i nærheten av Petter Dales;

Jo bedre anlegg jo mindre påvirkes det av kabler. Nå sier jeg ikke at Marantz-spilleren er upåvirket av kabler, men det skulle mer til å kvele dens overtak på Benchmark enn et sett kabler med mindre transparens. Videre sammenlig-ninger har foregått med samme kabler til begge kildene. Audionote DAC 1.1 MkII har også vært på besøk i samme

tidsrom og fikk noen runder i ringen mot Marantz den også. Hva gjør kilden med lyden fra anlegget?

Lyden Fra ny toppModeLLHuff! I det jeg skriver denne omtalen for-står jeg at tidspunktet for tilbakelevering nærmer seg altfor raskt. Det å lytte til Ma-rantz sa-7s1 i mitt eget anlegg har vært en åpenbaring og et kraftig innlegg i debatten om hvilken komponent i anlegget som er viktigst. Etter dette skal jeg ikke krangle med ”source first” gjengen i alle fall! Noe av det mest overraskende er hvordan

egenskaper i lyden man har trodd kom-mer fra høyttalere eller forsterker nå viser seg at skyldes kilden. Overgangen fra min egen Benchmark kan lettest beskrives som å tette igjen hullene i en sveitserost. Alt lå-ter rikere, frodigere, glattere, større og den ultimate referansen ”menneskestemmer”, låter så naturlig at det er umulig å ikke bli sittende å glise fra ører til øre! Veien

Marantz sa-7s1 i reality-anlegget:

Syvende himmel!Hva skjer om man setter inn en cd-spiller av meget høy klasse i et godt, men ikke dyrt, anlegg? Jeg har lyttet til Marantz sa-7s1 i realityanlegget! AV roLF-Inge danIeLsen, www.ri.danielsen@gmail.com

Duellen!3 3 3

tilbake til Benchmark viser det samme, alt låter enklere og mer ”pistrete” med noen ikke helt uvesentlige hull som må fylles igjen for å komme nærmere virkeligheten. Samt at det er påtagelig mer kornete og usammenhengende. Marantz låter i mitt anlegg så riktig at det er vankelig å finne egenskaper å tillegge den, siden karak-teren forandres mye etter hva du legger i plateskuffen. Men noen egenskaper mener jeg da å ha funnet ut av.

For å oppsummere de negative først ”siden det er så for gjort” så er det at den ikke har ”normal” mengde vekt og trøkk i mellombassen som noen ganger kan gi litt mer liv og morrofaktor på innspil-linger, men jeg synes ikke det er noe jeg legger merke til annet enn ved direkte sammenligninger. Spilleren er også be-hersket i spillestilen og vil ikke skrem-me vekk noen med frempå og pågående fakter. For å gå over på det positive og for å starte nederst så er bassen autori-tær og sterk til en så stor grad at floske-len ”en oktav til i bassen” blir forståelig og mulig å forankre i egne opplevelser. Toppen låter ikke som ”topp” men som en naturlig, umerkelig forlengelse av mellomtonen som bare er der. Egent-lig er det feil å stykke opp lyden fra Marantz i bunn, mellomtone og topp, da

den kanskje beste egenskapen er spille-rens evne til å flette dette sammen til en enhet; en musikkgjengivelse som speiler virkelighetens ”spillestil”.

super audIoSelv har jeg ikke tidligere erfraringer med SACD i eget anlegg og har ikke ville uttale meg bastant på verken den ene eller andre måten, men nå kommer det! På for eksempel Patricia Barbers ”Night Club” som låter svært bra på cd, er det nærmest hakeslipp når man velger soundmode SACD på sa-7s1! Lyden får et snepp opp på tilstedeværelse og fysisk nærvær i senter av lydbildet, strengeanslag blir tydeligere, detaljeringsgraden blir høyere, uten at der på noen måte låter unaturlig. Og det låter enda litt naturlig fyldigere i hele frekvensområdet uten å bli ullent eller ugjennomsiktig, tvert om!

Alt dette på grunn av mer utstrakt frekvensgang i dikanten? Næh, det er nok flere aspekter ved DSD som gjør det til et overlegent format i forhold til cd. Husk nå bare at Marantz låter utrolig bra på gode cdplater, den bare låter endra litt utroligere og bedre på gode SACD-er. Se på det som terskelen fra å få innspillin-gen og opptaksrommet presentert foran deg ned til minste detalj, og så bli trukket

inn i selve opptaksrommet selv. I skyene, jeg? Ja visst, i Marantz sa-7ende himmel!

KonKLusjonLitt sært dette, å putte en så kostbar spiller inn i mitt anlegg hvor resten til sammen ikke koster mer enn spilleren alene. Men det har vært til de grader interessant og lærerikt. Ikke bare for å teste hvor langt jeg kan dra mine andre komponenter og hva jeg kan få dem til å yte, men også for å finne ut hvor mye info som fortsatt finnes på sølvskivene mine som jeg ikke har hørt før. I disse pc- og mp3tider har Marantz laget en ny toppmodell som kun spiller musikk, og kun i to kanaler!

En musikkplatespiller av rang og av toppklasse både på utseende, følelse og lyd. Min konklusjon er ikke at jeg kommer til å kjøpe spilleren etter denne omtalen, det har jeg ikke penger til. Men du kan banne på at jeg skal sjekke ut hvor nært jeg kommer med lillebror sa-11 som kilde i mitt anlegg. Men nå må jeg skynde meg inn på lytterommet og fortsette min tilværelse i sa-7ende himmel så lenge det varer, måtte tiden stå stille!

pris: kr 65.000Importør: neby hifi Concept a/s

24

Alt fra kabinett til plateskuff på Esoeric X-01 D2 oser av smak-fullt design og soliditet langt over gjennomsnittet selv i high-

end klassen. Bare måten beskyttelsesdeks-let sklir til side og skuffen slider elegant opp, er nok til å bli forelsket. Kabinettet er bunnsolid og kikker man på bilder fra produsenten av den siste utgaven av TEAC sitt klassiske VRDS drivverk, er det liten grunn til skepsis overfor noen del av konstruksjonen.

Skulle Aston Martin noen gang lage

en stridsvogn, ville de nok tenke mye i samme baner som folkene bak Esoteric.

Med pistol mot tinningen og krav om å finne noe å kritisere, måtte det bli fjernkontrollen. Den er nemlig bare helt fin – og ganske stor. Litt for stor, ettersom antall knapper ikke er særlig overvel-dende. Om du skulle være i tvil, så stol på meg: Du finner ikke en spiller som så til de grader er både nøyaktig og solid byg-get, og som samtidig har linjer som er et designprodukt verdig. Om man da ikke hater store bokser generelt, selvfølgelig.

LaVMæLt MusIKKgLedeOm designet og omfanget av kabinettet ikke er lite og beskjedent, er Esotericens gjengivelse av lyd til gjengjeld sober nok. Her er det lite å spore av tidligere TEAC spilleres macho råskap. Jeg vil snarere si at denne spilleren satser mer på hjerne og hjerte, enn rå muskler.

Det skal likevel ikke tolkes som om Esoteric X-01 D2 mangler krefter og pondus hverken i bassen eller i generell dynamikk. Bassen er solid som bare det, om enn noe slankere og varmere enn

Jeg har ved flere anledninger og over flere år, hatt gleden av å prøve noen av TEAC sine bedre modeller, og alltid vært imponert over mye av det de presterer.AV VIdar MørCh

esoteric X-01 d2:

Lavmælt og lekker

Duellen!3 3 3

25

min egen Bladelius Gondul, som i mk2 utgave har fått et helt annet fundament og slagkraft enn tidligere. I det hele tatt, låter Esoteric spilleren langt fyldigere og mykere enn svensken til samme pris. Det med samme pris, er forresten en sannhet med visse modifikasjoner. Gondulen leverer i tillegg til CD/SACD avspilling, også både DVD bilde og i min spillers tilfelle, analoge innganger som en fullverdig (og sågar ganske god) forforsterker.

Der Gondul har en signatur som er utpreget åpen, oppløst og stram og gjør den til en mester i å skille detaljer fra hverandre, er Esoteric en representant for musikalsk helhet fremfor ekstreme egenskaper. Det rundes litt høflig av i

begge ender av frekvensspekteret og fokuseres litt ekstra på en varm og van-vittig flott oppløst mellomtone.

nærVærDen måten X-01 D2 formidler stem-mer og instrumenters nerve, nærvær og silkemyke overtoner på, er ikke annet enn fantastisk lekkert. Gondul har en tendens til å kunne lyde litt for sterilt i uheldige kombinasjoner, mens Esoteric X-01 D2 vanskelig kan provoseres til å låte hardt og kaldt. Jeg vil si faren heller går andre veien, og at man skal passe på at det ikke blir for mye varme og tilslørt romanse.

Matcher du den riktig derimot, har du her en spiller som skremmende nok bortimot rettferdiggjør prisen, hvor enn høy den er. I kombinasjon med DP A1S, Martin Logan Vantage og kabling fra Jormadesign, blomstret Esotericen som få andre spillere jeg har hørt.

Når man sitter og summerer opp en testperiode som jeg gjør nå, er det ofte ganske avslørende å kikke i notatene og se hvilke CD plater som har fått snurre oftest. Det sier som oftest veldig mye om hvilke sider av musikken et komponent fremelsker. I dette tilfellet, har det gått mye i akustisk blues, alle former for kvinnelige vokalister (jeg snakker da ikke om kroppsfasong, om noen skulle føle seg støtt nå), og ikke minst har det blitt dratt frem mange av de litt eldre klassikerne i samlingen. Disse klassi-kerne dreier seg om alt fra Deep Purple til Elvis og Ella. Felles har de, at det er vokalister jeg setter mer enn gjennom-snittlig pris på og som fordrer en spiller som klarer å gjengi like mye blod og nerve, som mer tekniske ferdigheter.

Ta for eksempel en live fremføring av Child in time, med Ian Gillan i toppform (det betyr at man skal noen år tilbake i tid dessverre). Herremingud, for en stemmeprakt! Kom ikke her å si at tenorer udiskutabelt er vokalistenes Formel-1 kjørere! Gåsehudfak-toren er heller ikke helt borte når Billy Holiday sleper seg gjennom Foggy Day, eller når Elvis lider med gutten i tek-sten på In the Ghetto. Nerve

er vel det beste begrepet jeg kan komme på. Noen spillere klarer nettopp det – å få deg til å glemme at det handler om dynamikk, oppløsning og frekvensgan-ger. Esoteric er en av de spillerne.

Det slår meg, at jeg mener å huske samme erfaring med musikkvalg og lig-nende lydsignatur fra en tidligere artikkel om Accuphase sin daværende toppmodell DP 75, for øvrig. Dog uten at jeg vil henges for å huske feil, om noen skulle finne frem til gamle tekster.

LItt eKstraMater man denne fantastiske spilleren med litt mer info, i form av SACD mate-riale, endrer den naturligvis (og heldigvis) ikke totalt karakter. Derimot skiller den de to formatene ganske klart fra hverandre og serverer en lyd som er mer oppløst, noe klarere i detaljer og kontraster og som i noen grad åpner opp og leverer en litt mindre mellomtonefokusert lyd. Den skil-ler mer på de to formatene enn Bladelius Gondul og det skyldes nok at den plutse-lig fokuserer litt mindre på romantisk mellomtone og fremviser en smule mer repertoar i frekvensspekterets ytterkanter.

Enten man spiller det ene eller andre formatet, er Esoteric X-1 D2 en ganske deilig og befriende ukomplisert spiller. Ukomplisert lydmessig, fordi den gjør det vi vel egentlig alle ønsker – å spille musikk med sjel og nerve. Ukomplisert er den også i den forstand, at jeg har opplevd spillere med langt større føl-somhet for underlaget den plasseres på. Men det ble bedre lyd med både Black Diamond Racing Cones og Solid-Techs Feet of Silence samt de rimelige men gode Isoclear, enn med bare standardføt-tene. Feet of Silence gjorde nok en gang den beste jobben, men forskjellene var minimale, så lenge spilleren sto på et stødig underlag

KonKLusjonKunne jeg leve lykkelig med denne spil-leren? Absolutt!

Men for meg blir det litt vel mye varme og en anelse for lite futt og fart i Esoteric X 01D2, selv om jeg er ganske betatt av den fantastiske mellomtonen. Vi snakker uansett her om en fantastisk god CD spil-ler og forskjellene på denne og min egen Bladelius referanse er å finne i detaljenes verden. På den annen side: i dette prisleiet, er det lov å henge seg opp i detaljer...

pris: kr 120.000Forhandler: hi-Fi Center Kjeden a/s

reFeranse- anLegget tIL VIdar:

Cd spiller/forforsterker: Bladelius gondul 3 mkIIForsterker: DP A1sKabling: Jormadesign No.1 og Prime.høyttalere: Martin Logan Vantageannet: feet of silence under all elek-tronikk. shunyata Hydra 8 nettfilter. ART Q-dampers under høyttalere (sammen med spikes).Vinyl: VPI scout/DV 20XL/DV P-75 og silk kabler.

26

Det var derfor med betydelige forventninger vi mottok den 31 kilos kartongen fra Hi-Fi Center Kjeden som var merket

med løfteadvarsel om ekstrem vekt. Og det er vel liten tvil om at Teac/

Esoteric lager de aller beste CD/SACD/DVD-drivverkene på markedet idag. Dette betyr også at en rekke high-end leverandører kjøper disse divverkene til egne superspillere. Såvidt jeg erfarer er de siste drivverkene alle av DVD-typen, men importøren har valgt stort sett audioversjonen av spillerne uten videodel. Dette også på grunn av den uavklarte situasjonen med High-def. formater. Og selvfølgelig den fornyede interessen for 2 kanal musikk i high-end klassen. Mange vil simpelthen ikke ha med billeddelen selv om det koster lite ekstra! Men denne versjonen av Esoteric har uansett multikanal SACD selv om bare stereoutgangene har ba-lanserte XLR-utganger. Derimot er alle ubalanserte utganger i Nextgen RCA phonoutførelse. Det gir en liten, men viktig lydgevinst!

LydenMens overraskende mange definerer en litt varm og snille lyd som ”analog og musikals”, så må jeg spørre om noen har hørt hvordan et par cymbaler kan låte eller hva en god platespiller med MC-pickup gjør med lyden. For analog og ”musikalsk” lyd er selvsagt ikke noe

pudding eller graut, men en høyopplø-selig lydbilde med voldsom dynamisk kontrast i både makro- og mikronivå. Og derfor mener jeg at Esoteric X-01D2 likner mye mer på en god platespiller- og levende musikk- enn for eksempel Marantz SA-7. Og jeg opplever i direkte sammenlikning Esoteric som klart kris-pere, strammere og med mye muskler og null fett i forhold til Marantz.

Men hverken du eller jeg behøver å LIKE Teac Esoteric bedre selv om dyna-misk kontrast er selve syretesten på en CD-piller. En billig CD-spiller kan låte fint helt til du prøver den sammen med en god platespiller , en rådyr CD-spil-ler-eller en nær erindring om levende musikk.

CD-spillerens akilleshæl er dynamisk kontrast, noe som selvfølgelig er litt for-bausende i forhold til et teoretisk kon-trastomfang skyhøyt over en vinylav-taster. Og selv om det er lett å skylde på CD-platene når det gjelder dynamikk, så er det uansett betydelig forskjell på hvordan ulike CD-spillere klarer å formidle det komprimerte opptaket. Og Esoteric X-01 er av de aller beste! Og på dette punktet betydelig bedre enn Linn Unidisc 1.1. sc, selv om denne særdeles spinkle engelskmannen klarer seg helt forbløffende bra i forhold til den japan-ske sumobryteren!

dynaMIttKlangbalansen på Esoteric’en er noe

mer nøytral, tenderende mot det litt slanke, selv om den formidable dypbassen og den stramme kontrol-len knapt gir en opplevelsen av noen steril musikkformidler. For med den stramme lydkarakteren og total mangel på fedme, er her også en fysisk tilste-deværelse og en soliditet i grunntonen som er nesten håndgripelig. Og det er nå plass mellom de særdeles krispe og sprudlende transientene til all den ekstra informasjon som nesten visuelt fremkaller et bilde av rommet rett foran dine ører.

Istedenfor en mer eller mindre beha-gelig lapskaus av opptaket, står nå hvert enkelt instrument, hver stemme og hver detalj fram med betydelig autoritet og troverdighet. Mange vil kanskje savne ”homogenitet” som honnørord når det gjelder Esoteric X-01, men på gode opptak oppleves det hele overbevisende naturlig. Ja, til og med ganske så leven-de. Men musikalsk? Så absolutt! Men det fordrer at du har hørt på levende musikk i det siste. For her er en frodig utklinging med en nøytral klangbalanse, men intense klangfarger, med fremra-gende holografisk bredde og dybde. Min eneste innvending er at den utmerkede diskanten som gir detaljering høyere opp enn på de fleste andre spillere (særlig i forhold til Linn og EMMLabs) Diskanten oppleves uforvrengt, krys-tallklar; men samtidig en smule ”flink” i nåværende referanseoppsett. 3

second opinion,testpanel:

Esoteric X-01 D2Den overlegent beste CD-spilleren vi har opplevd i vår stue, er den 5-boksede Esoteric 0-1 med innebygget volumkontroll og utvendig klokke. Det var en hi-fi opplevelse som ingen av oss i Fidelityredaksjonen vil glemme!

Duellen!3 3 3

dueLLen:

Vi har her å gjøre med veldig bra spillere helt i toppen av hva som er mulig med digitalmediet idag, men i forhold til prisen mener vi at ingen av dem skyver ut vår opprin-nelige kandidat Cary (ca kr 50.000 på grunn av lav dollarkurs) som ”Årets beste high-end kjøp”. Mer forbløffende er det at den ”gamle” Linn Unidisc 1,1 klarer seg så bra i dette laget samtidig som EMMLabs (Ingen importør i Norge, ca SEK 200.000 for multikanalversjon i Sverige) fremdeles er vår absolutte referanse, selv uten de siste oppgra-deringer.

27

LyttepaneLet testobjeKt b (teaC esoterIC X-01d2):

rolf-Inge danielsen:grandios! stor og finmasket lyd med flott stemmekvalitet. Det låter friskt og levende og med atskillig dramatisk nerve og stadig større forventninger til neste musikkstykke. og det blir bare bedre og bedre! Men likevel flyter det ikke alltid like glatt som på Linn...

anders rosness:for er fantastisk oppløsning. og for en utklinging! koroppta-ket er betydelig bedre definert enn både Linn og spiller A, og vi kan nesten telle hvert hode som står i den store kirken og synger. og for en praktfull etterklang og holografisk presisjon med et overbevisende stort rom. Det er også en fantastisk oppløsning av lydbildet hele veien, men likevel er lyden forbløf-fende avslappet selv om den dynamiske kontrasten er voldsom. Å beskrive lyden er å finne frem honnørord som flott, trivelig og naturlig! Her er det vanskelig å finne noe negativt...

håkon rognlienoi, så spennende! silkeglatt og gjennomsiktig lyd med Blenda- ren klangstruktur sammen med intense musikal-ske opplevelser og NYDeLIg stemmekvalitet. en fantastisk følelse av å ”være der”. Ikke helt så lekende og rytmisk fremdrivende som Linn, men sUPeReLegANT! og best av de alle på klangstrukturer. Velorganisert og kontrollert, men ikke like brutal på makrodynamikk som spiller A.

pris: kr 120.000Importør/forhandler: hi-Fi Center Kjeden a/s

Den femte Virgo er mer eksplosivt dynamisk enn de fleste. Likevel er den liten, lekker og lettplassert og skaper både større rom og gjengir flere detaljer enn de fleste ekte high-endere...TeksT og foTo Knut Vadseth

audio Physic Virgo 5:

Dynamisk og detaljrik

30

31

Virgo er den mest kjente modellen til tyske Audio Physic. Den var en formi-dabel suksess da fabrikken med sin første versjon gikk rett inn på topplisten

til Stereophile. Og samtidig solgte i bøtter og spann i hi-fi landet Norge. For her hadde fabrikken klart å skape en liten gulvstående høyttaler med en veldig smal front som fanget liten visuell oppmerksomhet. Og som sam-tidig kunne spille både høyt og stort og flott- og ikke minst detaljert og ær-lig- om elektronikk og signalkilde holdt mål. Den var ikke billig, og krevde også kostbare samarbeidspartnere for å yte sitt optimale, men leverte da også et lydbilde som konkurrerte med betyde-lig større og dyrere high-end systemer.

Stram og dynamiSkKlangkarakteren var mer amerikanske enn typisk engelsk; stram, dynamisk og særdeles detaljrik. Med sine sidemon-terte basselementer, gikk den også gan-ske dypt uten den sedvanlig småfeite ”festkulen”, men med sin utstrakte topp kunne det hjelpe på med klangbalan-

sen å oppgradere med en ekstra sub el-ler to. At konseptet var vellykket, viser det faktum at disse første modellene er vanskelige å få tak i bruktmarkedet, og da ofte til priser tett på hva de opprin-nelig kostet.

Mens versjon 2 var enn moderat oppgradering av det opprinnelige kon-septet, var Mk3 er vesentlig forbedring med mye flottere kabinett, en langt mer avansert mellomtone fra SEAS med metallmembran, og den berømte super-diskanten fra Vifa med dobbeltmem-bran. Dessverre gikk prisen også opp, men langt verre var det at en relativt ”vanskelig” høyttaler med liten tilgivel-se for dårlige rom og oppsett, ble enda vanskelige i og med at mellomtonen nå var enda mer oppløst. Tross et smart egenpatent på SEAS’en for å dempe ringing i metallkonen, skulle det lite til før problemer andre steder i kjeden ble kledd kliss nakne.

Men belønneningen var altså formi-

dabel for de med hår på brøstet som fikk en gedigen high-end høyttaler til en vettug pris. Men de litt feigere av oss ville nok heller spart til storebror Avanti, dessverre til mer en dobbelt pris, men som oppleves mye enklere å få til. Avanti er ubestridt blant våre sterkeste anbefalinger i prisklassen...

Virgo mk5Det er derfor med betydelig entusiasme Fidelity kan slå fast at den nye Virgo 5 (4 er ulykkestall i store deler av verden) virker mye enklere å få til enn nr. 3, samtidig som alle de typiske Virgo-at-tributtene er tilstede. Virgo 5 er en rålekker høyttaler med optimalt dyp bass fra sine 2x 7 tommers sidemon-terte danske basshøyttalere. Den er optimal for de fleste mellomstore rom (oppgitt grensefrekvens 32 hz). Og med en fabelaktig dynamisk men samtidig særdeles kontrollert og veldempet 6 tommer mellomtone med aluminiums-kon. Pluss ny SEAS superdiskant som har en helt annerledes dobbeltmem-bran med en liten softdome montert på en større 39 mm kon som blir oppgitt å gå rakt til 40kHz. (Viktigere er at den

høres ut til å kunne spille lengere ned uten å hardne til.)

Og det hele spiller forrykende! Den oppgitte frekvensgangen stemmer greit med egne ører i eget rom med særde-les imponerende trøkk helt nederst. Mellombassen er derimot strammere enn de fleste høyttalere jeg har prøvd under samme forhold, noe som kan gi en litt slank, men absolutt muskuløs og superkontrollert grunntoneområde med sømløs overgang til den ekstremt dynamiske og oppløste mellomtonen.

Også overgangen fra mellomtonen til diskanten er uklanderlig med bare en slak og meget forsiktig dip i pre-sensomådet. Ikke så uventet frekk som på Quad’ene. Og med en litt friskere diskant som går så langt mine ører rek-ker. Jeg har aldri tidligere hørt denne diskantkonstruksjonen, men opplever den som et forsøk på å gi litt mer kropp nedover mot delefrekvensen, uten å miste linearitet og trøkk oppover. I

Dynamisk og detaljrik

«Og det hele spiller forrykende! Den oppgitte frekvensgangen stemmer greit med egne ører i eget rom.»

33

tilfelle så er det akkurat det man har oppnådd; en jevn og lineær diskant uten hørbar oppbrekning som tåler fullt nivå med lite forvrengning rundt presensområdet ved 2-3 kHz.

Litt mer tekniSkDenne snaut en meter høye høyttaleren er ganske så lekker i sin litt tilbake-lente plassering i ovalt kabinett på fire spikes uteriggere. Dybden er moderate 40 cm, mens bredden av den elegant avrundede baffelen mot lytteposisjon er beskjedne 23 cm. Dette er altså en ekstremt plasseringsvennlig høyttaler, men som med sine runde former sam-tidig er lekker nok til å glede de mest kritiske også visuelt. Og med form som følger funksjon, er det stive kabinet-tet også laget for å skape minimalt med resonnanser og refleksjoner; en avgjørende faktor for den krispe og detaljerte spillestilen sammen med det betydelige holografiske lydbildet.

Bassreflekshullet er montert i bun-nen av kabinettet og de ekte NextGen WBT-pluggene på baksiden er sin-gle-wired og montert på en sort plate som etter sigende også skal inneholde elektroniske komponenter. Designer Diestertich skal, ifølge det tyske bladet Stereo, hevde at denne skal inneholde det mystiske ”Perfect Sound Chip”. Er dette et ByBee-filter eller en mer vanlig kretsløsning for å optimalisere frekvensgang og løpetid for normale feil i høyttalerkabler? Her er en rekke avanserte konstruksjondetaljer gjemt rundt i denne gjennomarbeidede konstruksjonen. Dette har jeg dess-verre sparsomme opplysninger om fra fabrikk og importør.

SammenLikningerDet er ganske artig å sammenlikne lydkarakteren fra Virgo 5 med to av de andre høyttalere jeg har evaluert i dette bladet; de store elektrostatene fra Quad og de meget prisgunstige Soavo fra Yamaha. Sammenlikningen med den mindre enn halvparten så dyre Yamaha Soavo er enkelt; homogenitet, sømlø-het i delefrekvenser og frekvensgang er temmelig lik, bortsett fra at Soaraes er litt ”snillere” oppover. Men det er bare på moderate lydnivåer lyden er sammenlignbar. Med det samme man prøver å spille høyt med de rimelige Soavo, klapper den dynamisk kontras-ten sammen som om man skulle ha satt inn en kraftig kompressor, samtidig

som Virgo 5 hørbart vokser dynamisk med oppgaven.

Nå er lyden fra Virgo 5 uansett gene-relt noe krispere, friskere og luftigere i direkte sammenlikning selv ved

moderate lydnivåer. Men det er altså ved dedikert lytting ved ”realistiske” lydnivåer, at forskjellen blir åpenbar- og prisforskjellen forklarlig. Soavo er glim-rende hi-fi og er heller ikke så veldig kritisk med tilhørende utstyr. Virgo er ekte high-end, og krever mye mer av deg enn prisforskjellen til Soavo. Dette gjelder både resten av utstyret – og ikke minst ved nitid prøving/feiling av plassering, demping av rommet, kabler (også strømkabler!). Men det er jo det som er moro når resultatet kan bli så bra som med Virgo 5! Og her er ikke lenger noen ”skjulte” problemer som

«Dette er en plasseringsvennlig høyt-taler, men som med sine runde former samtidig er lekker nok til å glede de mest kritiske, også visuelt.»

Audio Physic Virgo 5 3 3 3

34

det er spesielt vanskelig å parere.I forhold til de store Quad’ene har

Audio Physic klart å skape en bass om er forbausende lik både i frekvens-gang og dynamisk trøkk, lite farvet av kabinettet på grunn av monteringen som i betydelig grad reduserer overfør-bare vibrasjoner. Likevel kan de små Virgo 5 spille mye høyere i bassen enn Quad’ene klarer, om det skulle bety noe særlig. Ogå Quad i siste versjon spiller høyt nok for de fleste?

dynamiSkSelv om Virgo er noe av det beste jeg har hørt fra en dynamisk høyttaler i hele mellomtoneområdet, skjer det noen med lyden fra Quad som gir enda større innsikt i lydbildet, nesten uansett innspilling. Og Quad er altså ikke sær-lig mye dyrere, men tar igjen ved synlig å dominere stua på en helt annen måte.

Og den nye diskanten på Virgo 5 er om mulig enda nærmere Quad, og på mange måter enda litt friskere og luftigere uten å låte hardt eller skarpt. Det er derfor fullt mulig å sette disse høyttalerne mot hverandre da fordeler/ulemper og pris slett ikke er så veldig langt fra hverandre hvis man holder brukervennlighet utenfor. Er man dum nok til å få en vurdering av husarki-tekten, er vel løpet kjørt for de store Quad’ene?

nøytraL Lyd?Allerede ved introduksjonen av Virgo for en 10-12 år siden (?), ble jeg hektet på denne konstruksjonen som jeg i vik-tighet nesten sidestiller med LS3/5A og Dahlquist DQ10. Men samtidig hadde jeg festet meg ved konstruksjonene til en svensk fisker ved navn Reidar Persson. Og fremdeles liker jeg både Respons Grande og AP Virgo særlig godt, selv om de nærmest representerer hver sin leir i ”naturlig” lydreproduk-sjon. For selv om de opplagt nærmer seg hverandre i lydkvalitet, så er de fremdeles ganske ulike. Hvordan kan de da begge være blant de ypperste?

Sannheten er at ikke minst tekniske målinger forkludrer det hele ved sine presise angivelser av avvik som uansett synes minimale. Men hva måler man egentlig? Skal en høyttaler måles 1 me-ter fra frontbaffelen hvor man ALDRI sitter, eller 3 meter fra høyttaleren hvor man nesten ALDRI måler? Siden også spredningskarakteristikken forandrer seg drastisk mellom en kon mellom-tone og en typisk domediskant, vil både direktlyde, romklangen og en kombi-nasjon av dette forandre seg i forhold til avstand og selvfølgelig i forhold til rommet. Hva måler man da? Det blir nærmest som om vi starter med en antagelse, et hypotetisk tall som vi så legger inn i kompleke formler og etter mye møye får ut et tall med masser av desimaler etter komma. Men dette

tallet sier egentlig svært lite da utgangs-punktet er urealistisk.

VaLgetS kVaLI virkelighetens verden må en høyttaler-konstruktør gjøre en rekke valg utfra tenkt romakustikk og dempningen av rommet. Uansett er det umulig å lage en ”perfekt” overgang mellom mellomtone og diskant på grunn av ulik spredning. Skal man konsentrere seg om å skape en ”korrekt” direktlyd eller skal man lage et kompro-miss mellom direktlyd og en dæsj ”typisk” romklang i en ”vanlig” stue? Og hvilke blandinsgforhold er mest ”naturlig”?

Selv opplever jeg ingen annen mu-lighet enn å spille en god del av dine ”typiske” innspillinger, ofte langt fra referansestatus, for så å lukke øynene og høre hva som høres ”riktig” ut i de fleste tilfellene. Det tar dessverre tid og stiller store krav til mavefølelsen. Har

noen en mer vitenskapelig metode, hører jeg gjerne fra dere!

BeSt på SuS?Jeg har da heller ingen problemer å høre betydelige forskjeller i lydbildet mellom siste Respons og siste Virgo. De er høyst ulike i klangbalansen og med Virgo som svært mye krispere oppover i diskanten. Men er den høyttaleren som avslører mest tapesus fra opptaket den beste? Kanskje, kanskje ikke...

For bortsett fra at klangbalansen etter min mening ikke så altfor enkelt kan påståes å være nøytral eller henholdvis ying eller yang, så er disse høyttalerene mer like når det gjelder å presentere det store rommet og å skille mellom ulike opptak.Og som kan være mye mer forskjellig i klangbalanse enn hva disse høyttalerne er!

Respons får de fleste innspillinger til å

Audio Physic Virgo 53 3 3

oppleves litt fjernere, som om man sitter midt i salen, mens Virgo 5 transporterer deg nærmere dirigent og solist. Og det er generelt litt mer sødme hos Respons, mens jeg opplever mer dramatikk; kanskje litt mer hjerte/smerte fra Virgo. Generelt er høyttalere blitt betydelig ”varmere” og mer homogene i løpet av relativt kort tid, også Virgo 5, men denne er fremdeles noe ”amerikansk” i

spillestilen; et klangideal uten feighet, men med betydelig fryktløshet for å presentere også medaljens bakside.

konkLuSjonFidelity vurderte seriøst siste Virgo som ”Beste High-End Kjøp!” ved dette gjenhøret etter tidligere tester av Virgo

og liknende konstruksjoner fra Audio Physic. Den er både på grunn av og på tross av sine beskjedne krav til fysisk stueplass, et av de beste high-end hjem-mehøyttalere vi vet om. Og om den elegante høyttaleren er liten, er det ho-lografiske lydbildet enormt stort, men samtidig presist og særdeles oppløst.

Det er likevel den dynamiske kontras-ten og renheten av transientene som

imponerer mest. I tillegg har konstruktø-ren maktet å lage denne enda bedre enn forrige modell, men uten den samme sårbarheten for gruff fra rom, kabler og andre komponenter.

Da Virgo 1 dukket opp for drøye de-cenniet side, var den etter min mening en direkte fornyer og arvtager etter

LS3/5A og Dahlquist DQ 10. Den var ærlig, uredd og kunne tross liten stør-relse og relativt grei pris, spille fletta av større og feitere greier. For lydbildet var kjempstort og den holografiske nøy-aktigheten var nesten visuell. Den siste Virgo 5 er mye bedre! Prisen er også ve-sentlig høyere, men til halve prisen av storebror Avanti er den uansett et lite mirakel- om du tar resten av utstyret på alvor! Men en Krell KAV 400 integrert eller det rimelige B-settet til Dynamic Precision, er særlig velegnet til den krispe, dynamiske og nøyaktige, men også den i mellombassen litt slanke og stramme klangbalansen til Virgo.

Dette er uansett en veldig musikalsk gjengiver med masser av hjerte- og en smule smerte der det skal være. Kon-kurransen på høyttalermarkedet er mye høyere nå- slik også nivået generelt er det- men Virgo 5 er fremdeles en av en håndfull av de beste på markedet uansett pris. Og den har enda mindre konkurranse i den meget interessante prisklassen rundt et halvt hundre tusen med bare få andre nærmest kompro-missløse high-endere. 3

pris: kr 54.990importør: oslo Hi-Fi Center a/S

«I forhold til de store Quad’ene har Audio Physic klart å skape en bass om er forbausende lik både i frekvensgang og dynamisk trøkk.»

36

Det var mandag. Hele forbanna da’n. Kari Slaatsveen feide sånn passe stressa inn porten i det engel-ske kvarter med sin spitzenklasse referenz sykkel og låste den bestemt fast i Vadseths sykkelstativ.

Sykkelen må man ta vare på! Men hjelm bruker hun ikke, prioriteringsrekkefølgen er som hos folk flest, ja. Vadseth stupte direkte på med kameraet klart, en ujålete Kari var dog litt redd for sesamfrø i ansiktet, og hadde mandagsfølelsen i hele kroppen. Frykt ikke, vevre Slaatsveen, vi var grundig sjarmert fra første øyeblikk! Vadseths kamera virket sånn delvis, og jeg skulle vise radiodama hvor fint det er å spille musikk på guttemåten. Et dødfødt mandagsprosjekt. Men dæven så trivelig!

Verbal ørefiKDet var dømt til å kræsje. – Blues kjeder meg! sa hun be-stemt. Bjørn Berge spiller som en maskin, og dessuten spiller dere alt for høyt. Jeg får rett og slett klaus av gutter med nytt stereoanlegg! Hvorfor skal det alltid være fullt øs med gorilla vrengtryne og alt det der?

Journalisten hadde så absolutt vekket Slaatsveen med sin hårete påstand om kvinners manglende evner til emosjons-formidling, det tok henne sekunder å ramse opp en serie kvinner med sterke evner udi formidlingens kunst. – Jeg er så lei av at kjønnskategorisering, hamrer hun inn i en lett rystet skribent, før hun selv kategoriserer menn så det hol-der. – Menn alfabetiserer platesamlingen, diskuterer leksika-lia, gir folk cred etter hva slags musikk de liker og bedømmer gjerne hele mennesket ut fra platesamlingen deres.

Kløne på eMM labSNokså utmanøvrert ga jeg meg i kast med redaktørens EMM-Labs, Kari lot som om hun var interessert, kalte B&W-høyt-talerne skulpturer og mente til og med CD-spilleren var fint laget! Mulig hun fikk et anfall av dårlig samvittighet etter å ha satt på plass hi-fi-idioten. Det var fortsatt mandag, EMM Labs og Rognlien var ikke på lag. Pinlig berørt snublet jeg meg gjennom de fleste låtene på hennes Beach Boys-skive før vi kom til spor 12, ”Pet Sounds”. Kari måtte innrømme at det opplevdes annerledes enn hun var vant med, men ikke udelt positivt: – Jeg vil ha en lyd som er organisk, sier hun, dette er dissekering av lyd og innspilling, men her funker det. ”God only knows” tåler også dette. Hun opplever perkusjo-nen lekker og rytmisk, men beklager seg over at stemmen

forsvinner i miksen på enkelte innspillinger. Hun synes dog ikke Colin Blunstones plate ”One Year” høres bra ut her, ”Ca-roline Goodbye” blir oppdelt og Blunstones vokal forsvinner: – Det blir kaldere enn jeg er vant til og jeg ville ikke foretruk-ket å høre plata på dette anlegget.

buddyS blueSJeg velger å ta tyren ved hornene, jeg legger Buddy Guy i EMM-Labs-kjeften, og Blues Singer fyller rommet. – Dette er helt fantastisk! kommer det helt spontant. Nydelig stemme! Dette er helt fantastisk musikk, asså! Hennes lett forfinede veskantspråk glipper en smule, liten tvil om at dette traff, så vel lyd- som musikkmessig. Også hun som nettopp hevdet at blues er kjedelig! Ha! Den får hun dra lengre ut på landet med! Hun studerer coveret, og ser ikke ut til å ha særlig kjennskap til dette musikalske vidunder. Jeg informerer henne om at dette var en av selveste Hendrix’ store forbilder. Hun sier ja og ha, og mener hun hører spor av John Lee Hoo-ker. Kvalitetsmusikk, Slaatsveen, mannfolkblues vet du!

irMa 1000Kari Slaatsveen feide inn i NRK i den fantastiske Førde-perioden, selv mener hun radiodirektør Tor Fuglevik også var viktig. – Jeg var helt fersk frilanser, og Fuglevik ba meg komme på et møte for å snakke om fremtidens radio, det var jo stort for en grønn asparges! Et par år senere kom trekanaldelingen og Barbara Jahn, Finn Bjelke og jeg lagde Irma 1000. Hun setter sitt uskyldsblå blikk i meg så jeg blir mo i knærne, og fortsetter: - Vi lagde to timer hver dag fra 10 til 12, alt gikk direkte. Vi forberedte oss grundig, etter hvert improviserte vi mer, men det var jo nettopp fordi vi var godt forberedt at vi kunne få det til. Vi hadde en helt spesiell greie mellom oss, Barbara og jeg, og vi jobbet oss kav i hjel, men jeg er glad for Irma.

Holger... JenSen??Så tok hun jobben med å blåse liv i Norge i tidlige morgenti-mer. – Jeg fant opp Holger sammen med med Petter Schjer-ven og var så fornøyd da jeg hadde funnet ut at vi skulle kalle programmet Holger Jensens metode! Gjenopplivings-metoden virket bare sånn passe. Og det tenkte vi også var greit når vi skulle vekke folk til live igjen om morgenen; på en litt skrullete måte.

Igjen dette uskyldige, lekende blikket. –Vi hadde stor fest

Visst hadde hun advart meg. Glassklar lyd var ikke noe for henne. Og det skal ikke stikkes under noen lyttestol at hun sto på sitt hele veien. Tru’kke jeg overbviste hele Norges englefjes om hi-fi’ens gleder, gitt! Av HåKon rognlien

Englefjes?Kari Slaatsveen3 3 3

Kari Slaatsveen: ”Jeg får rett og slett klaus av gutter med nytt stereoanlegg.”

37

38

og feiret navnevalget med alt for mye Calvados og god mat, men så tikket det inn en fax fra NRK som høflig gjorde oss oppmerksom på at mannen het Holger Nielsen! Hun smiler fornøyd.

Holger holdt på i 4 år og ble avsluttet som seg hør og bør en tildig morgenstund i store studio, med frokost, kaffe og stormende jubel. Alt på direkten, som vanlig. – Jeg liker best å gå direkte, sier Slaatsveen. Gjennom årene har hun da også bevist til gangs at det er noe hun behersker til fingerspissene.

Høyt og laVtVi lar Reiersrud og Kleives monumentale gitar og orgel flomme ut gjennom høyttalerne. – Nå blir det for høyt igjen! formaner Kari, – jeg vil da ikke ha et kirkerom inne i stua! Men Reiersrud er hun glad i. Dette øker atter min mistanke om at hun innerst inne er en skap-blue-ser, selv om hun har sablet bluesen generelt i de innledende runder. Definitivt sikkert at hun føler noe rundt temeat musikk, jeg undres på hvilke musikalske opplevelser hun husker best fra årene som har gått. – Vanskelig å si, jeg opplevde Yes i spektrum for noen år siden, jeg var virkelig redd for at det kunne bli helt galt, men det var en opplevelse! Opprinnelig besetning, Jon Ander-son traff klokkerent, Rick Wakeman i kaftan, alt var helt fint! Jeg så flere eldre menn med hestehale tørke en tåre og hente en ekstra øl, da, ja! Nick Lowe et par år tilbake, Patti Smith på sentrum scene i år topper lista så langt. Hun deler allikevel ut en suser mot enkelte gamle helter: – Bob Dylans Oslokonsert i vår var drepen. Bare trist, urkjedelig.

Men jeg gleder meg til Nick Lowe og Lucinda Williams neste uke, og er en anelse avventende til The Zombies på Fabrikken.

uniK, Jeg?– Når oppdaget du at du var unik, Kari Slaatsveen? Treff. Den ellers utstudert rolige elegansen hun omgir seg med, får noe flakkende over seg. Hun ler litt usikkert. – Jeg henter en ekstra kraft i det å glede meg så mye over det jeg gjør.... Men det er ikke lenge om det før hun er sterk og klar igjen. – Jeg håper alle barn oppdager at de er unike temmelig raskt! Jeg

kan da ikke svare på det spørsmålet, alle er unike på sitt vis. Jeg kan radio. Andre kan noe annet! Dette penser oss inn på programmmet ”Englefjes”, har en mistanke om at det er noe med Karis eget ansikt som er opphavet til den tittelen, for-resten. – Englefjes har mange lyttere etterhvert, sier hun for-nøyd. Til å begynne med fikk jeg mange mail som påpekte små feil, folk blir fort irriterte over feil og det kan jeg forstå. Det kommer kjapt meldinger om hvem som spilte bass før bandet gikk til Buddah og hvem av dem som egentlig hadde tannverk under innsplilling og gikk på morfin i januar 1973 og sånn, men i samme brev kan de finne på å be meg ut på middag, også da, uten en gang å truffet meg! ”Jeg er nok ikke så veldig opptatt av leksikalia,” sier hun, og siterer et vers Janis Ian skrev for 30 år siden eller noe sånt, uten å tenke seg

om, dama er et jo oppkomme!

HigH-end på KJøKKenet– På kjøkkenet har vi en sånn dårlig, bær-bar CD-spiller, også har vi en DAB-radio vi må putte en sokk bak så den ikke skal si sånn: Booom-booom! Slaatsveen beskri-ver high-end anlegget hun deler med sin mann, lydteknikeren og musikeren Martin Hagfors. – Men han har en helt kurant Thorens med sliten reim og bra nok høyt-talere for musikk på plate, cd og film på stueveggen.

Jeg har en mistanke om at hun koket-terer litt ekstra for selskapets skyld. – Jeg er jo litt stolt av å bli invitert til musikkdag av et blad som Fidelity, det må man jo være! Nå er det redaktør og fotograf Vadseth som smiler fornøyd. Han har etterhvert begynt å få til skarpe fotos, selv om det er mandag. – Men selv om vi har et sånt anlegg, så hen-der det jeg bare blir sittende og gape over musikken fordi den er så fin! Jeg sa jo at jeg

ikke er så glad i glassklar lyd!

engler finneSJo da, hun har vært absolutt konsis. Men det forhindrer ikke at jeg har både hørt og sett henne på på NRK’s program ”Au-tofil” beskrive god lyd fra bilstereo i temmelig treffende og hi-fi relaterte vendinger. Jeg visste det hele tiden! Hun er nok en skap-audiofil også, på tide vi ”outer” henne! Hun hiver seg på sykkelen igjen, bak henne flagrer jakkeskjøtene som en-glevinger, ikke rart det ser lett ut, denne dama vet jo alt om å gå på lufta. Og englefjes finnes. Jeg har sett det selv. 3

«Holger Nilsen- metoden virket bare sånn passe. Og det tenkte vi også var greit når vi skulle vekke folk til live igjen om mor-genen; på en litt skrullete måte.»

Kari Slaatsveen3 3 3

40

De beste high-end kjøpene 2008:

10De beste av de beste!

41

Ærlige og objektive?Vi i Fidelity lover på tro og ære at vi har vært dønn ærlige når vi sammen har valgt ut våre an-befalte bestekjøp basert på nærmere 500 rele-vante tester og sammenlikninger. Men objektive?

Bak i dette 5 års jubileumsnummeret av Fidelity vil du finne første del av en Index med mer enn 1000 produkt-tester og artikler. Omtrent halvparten av disse er tester av det vi litt tabloid kaller ”high-end”. Dette er produkter

som er på øverste hylle når det gjelder lydkvalitet, og med beskjedne kompromisser i forhold til det aller beste som kan kjøpes for penger.

Du vil finne at rundt 20% av disse allerede utvalgte produktene er skrevet med fetere typer i rødt, noe som selvfølgelig indikerer at flere i redaksjonen har ment at disse er spesielt gode kjøp som fortjener ekstra oppmerksomhet.

I tillegg har vi for første gang valgt å kåre ”Årets produkt” , men da kun i ”high-end” klassen der Fidelity har bredere erfa-ringsgrunnlag enn noe annet blad i Skandinavia. Da det lages masse gode og prisgunstige produkter her hjemme i tillegg til at kjente internasjonale produkter prismessig kan falle helt anner-ledes ut enn i andre land, vil enkelte internasjonale kåringer ha mindre relevans her hjemme.

I kategorien ”integrerte forsterkere” innrømmer vi at katego-rien ”high-end” synes trukket litt langt da denne produktgrup-pen allerede i utgangspunktet er et kompromiss, men et ganske fornuftig sådan. Selv om begge vinnere i kategorien koster halvparten av hva vi mener er en noenlunde realistisk prisram-me for et ekte ”high-end” produkt, så opplever redaksjonen etter ”omkamp”at begge vinnere lydmessig i det minste er i grense-landet for ekte high-end, og da kan ikke en overraskende gunstig pris blir brukt mot dem? At vi konsekvent har valgt 2 ulike –men absolutt likeverdige produkter i hver klasse, er for å ha ulike ståsteder med hensyn til pris og/eller teknologi.

Vi vet selvsagt at det blir et svare spetakkel når vi lager en slik kåring, men dette er jo bare et systematisert svar på de mange spøsmål vi i redaksjonen får fra venner og bekjente og lesere og messedeltager og mange andre som vi ha oss til å røpe hva vi for tiden EGENTLIG mener er de beste kjøpene.

Vi har besvart det spørmålet så ærlig vi kan, men registrerer at enkelte lesere synes forurettet fordi vi har enkelte favoritter. Mener de for fullt alvor at vi skal utelate de produktene vi selv liker ekstra godt? Eller at vi skal kåre vinnere blant produkter enkelte aktører vegrer å levere oss til evaluering?

Men vi skal være de første til å innrømme at slike kåringer knapt nok er helt rettferdige. Her finnes ingen fasit da et ”be-stekjøp” i tillegg til mange andre subjektive kriterier også må ta hensyn til den økonomiske smertegrensen. Og det krever at vi kjenner både din økonomi og din interesse for god lyd i forhold til andre krav og interesser.

Så ta ikke dette mer alvorlig enn hva vi i Fidelity gjør; dette er kameratslige tips basert på vår omfattende erfaring og kjenn-skap til markedet, og med den antagelse at du er mer enn vanlig interessert i særdeles god lyd.

Ærlige? Så absolutt! Objektive? Selvfølgelig ikke!

Linn Klimax er noe av det lekreste hi-end ut- styret vi i Fidelity vet om. Det blir også hjerte-lig anbefalt i vår Index bakerst i bladet. Men de ti beste kjøpene finner du på de neste sidene...

3Fid

elity

best Kjøp!2008

Beste kjøp high-end multispiller:

Linn Unidisk scDette er ikke bare en liten , lekker og fornuftig priset CD-spiller; den er også en enda bedre SACD-spiller i stereo OG multikanal. Men også all slags filmer og multikanal filmlyd står på menyen. Og alt med full volumkontroll fra sofaen via den smekre fjernkontrollen!

Den lille Linn Unidisk sc med innebyg-get forforsterker er etter vår mening greit konkurransedyktig bare i 2-ka-

nal og uten bilde. Når man også får full kino-pakke og muligheter for multikanal gjengi-velse både i 3,4,5 og 6 kanaler (sub) blir dette nesten som bonus å regne. Dette er derfor min store favoritt for alle stereointeresserte high-end entusiaster som OGSÅ vil leke litt med potensialet i multikanal samtidig som de vil se en film eller et musikkshow via en flatskjerm eller projektor.

Det finnes bedre multikanal spillere hvor-av Electrocompaniets 6 kanals multispiller er noe mer dynamisk og med litt kjappere og tøffere transienter, men denne er nesten ti tusen kronere dyrere- og uten volumstyring. Linn er mer pastellaktige i klangfargene med eksemplarisk homogenitet, men litt snillere dynamiske kontraster og en forsiktig avrunding i topp og bunn.

Også Muse Polyhymnia er en spennende multispiller som leveres med innebygd vo-

lumkontroll med litt mer trøkk, detaljering og dynamisk kontrast, men denne er ikke fullt så logisk å betjene. Derimot er den økte prisen (fra ca.kr.60.000) temmelig proporsjo-nal med forbedringene i lydkvalitet.

KonKlusjonOm man tenker seg at man må betale mini-mum kr.20.000 for en forsforsterker tilsva-rende kvaliteten på den innbygde volumkon-trollen på Unidisc sc (og det må du!), er det lekende lett å påstå at denne spilleren er et lydmessig bestekjøp kun i stereo.

Med bilde og multikanal og 4 ekstra forforsterkere på kjøpet, er Linn Unidisc sc et varp! Også fordi den er så forbasket enkel å betjene at de sedvanlige muligheten for å rote seg bort i menyen, og da med mindre optimalt lydresultat, er betraktelig redusert.

Test i Fidelity: 12, 24, 28

Pris: kr 41.330Forhandler: Kontrapunkt

3

Fid

elity

best Kjøp!2008

42

43

Beste kjøp high-end cd-spiller:

Cary CD-306 Denne stereo multispilleren er det perfekte kompromiss mellom pris og lydkvalitet med flott design og usedvanlig solid byggkvalitet som bonus.

Vår egen favoritt og referense er multikanalspilleren fra EMMLabs som her hjemme

koster mer enn 200 tusen kroner. Den mye penere og flottere, og lydmessig slett ikke så ulike Cary CD-306 i stereo kan bli din for fjerdeparten om du stikker innom godtebutikken til Tor i Tor(g)gata i Oslo.

Cary CD/SACD spiller er betyde-lig mer dynamisk og hardtslående enn de fleste high-end spillere vi har hørt, og med en ærlig og ujålete spillestil som får frem forbløffende mye fra ikke minst gamle CD-over-føringer fra de steinhardt digital-lydende 80-åra. Det mangler kanskje en smule av den litt karamellaktige glasuren som sukrer pillen på dår-lige opptak, men rockefoten blir så absolutt bydd opp til dans. Her er

en storhet, noen fabelaktige cres-cendoer og en maktutfoldelse som man er vant til fra de aller dyreste spillere, men altså til en mer mode-rat pris. Og vi blir mer og mer klar over at CD-mediets akkilleshæl er dynamisk kontrast, men det gjelder altså ikke Cary CD-306.

Et utmerket alternativ er den elegante dCS P8i med innebygget forforsterker som i mange tilfelle vil ble rimeligere en Cary pluss forforsterker. Og dCS er minst like oppløst og delikat og med flott utklinging oppover, men med et noe slankere musikalsk fundament og litt mindre kontrastrik nedover.

Forøvrig må vi presisere de be-tydelige fremskritt vi har opplevd med det ”utdøende” digitalemediet CD det siste året. Riktignok holder vår tre-fire år gamle Linn Unidisk

1.1 fremdeles med balansert audio pluss videoutgang greit følge med de andre superspillerne i prisklas-sen mellom 50-150 tusen kroner, men det var med Teac Esoteric 01 til en halv million kroner at vi opp-levde hvilke fantastiske musikalske skatter som lå innebakt i de eksiste-rende sølvplatene.

KonKlusjonDet mest fornuftige high-end kom-promisset mellom pris og kvalitet finner du altså etter vår mening med Cary CD-306 som uansett navn også fikser stereo SACD med bravur!

Pris: ca kr 50.000Importør/forhandler: TAA Import/lyric Hi-FiTest i Fidelity nr. 24

3Fid

elity

best Kjøp!2008

44

Beste kjøp High-End transistor effektforsterker:

Electro- companiet NEMO

Denne 600 watts monoforsterkeren har bare en alvorlig feil; den er for billig!

Vi har aldri sammenliknet Skårerversjonen av Nemo med siste Tauversjon produsert av

Westcontrol, men vi har aldri vært så begeistret for denne store og kraftige monoblokken som nå! Vi trodde vi ”kunne” denne norske prestisjeforster-keren som i sin tid ble konstruert av Per Abrahamsen, men det var først da vi for et drøyt år siden hadde den til disposisjon i forbindelse med en grup-petest sammen med noen av markedets beste high-end effektforsterkere, at hele testpanelet fikk hakeslepp. Bare de mer enn dobbelt så dyre rørforsterkerne fra Audio Research låt etter vår mening entydig ”bedre”. Og spørsmålet er selv-følgelig hvor mye av denne glimrende lydkvaliteten skyldes den opprinnelige konstruksjonen, og hvor mye skyldes forbedringer og tekniske oppgraderin-ger fra ”nye” Electrocompaniet på Tau?

Siden fikk vi låne et par demomo-

deller på kinoloftet før vi prøvde de i referanseanlegget sammen med B&W 801D. Selv om vår referanse A-1 var noe mer homogen, var NEMO’en enty-dig ”morsommere” med sin antydning til ”festbass”, storslagne holografi og en krystallklar og kontrollert diskant med en forsiktig ”fres” i presensområdet. Denne fresen har nok mer å gjøre med gode dynamiske egenskaper med glim-rende utklinging, men gir en økt opp-levelse av krisphet og detaljering. Og dette utrolig nok helt uten antydning til hardhet. Selv om homogeniteten ikke er helt strøken, så er det glimrende ba-lanse mellom den litt fyldige bassen og denne utklingingen i presensområdet.

KonKlusjonTross forsøk på mobbing fra enkelte rør-frelste; Elektrocompaniet NEMO er en transistorforsterker med betydelig drift i klasse A som har en viss familielikhet

med de beste rørforsterkere på mar-kedet. Det betyr også at den ikke er abso-lutt nøytral i klangbalanse og spillestil selv om den låter veldig ”naturlig”. Med andre ord; det vanlige hi-fi paradokset. At den er norsk og relativt rimelig her hjemme, gjør at den tilsynelatende ikke helt blir tatt på alvor av de mest ihuga og pengesterke high-endere. EC Nemo er også veldig stor og tung da den er ba-sert på 2xAW 180 i brokobling og med en kjedelig akrylfront.

Men den er det beste kjøpet vi vet om i super high-end klassen med sine 600 watt og monokonfigurasjon. Men først og fremst med sin særdeles engasjere-nede og illusjonsskapende klangkarakter i holografisk tredimensjonalitet.

Tester: Fidelity 4, 21 og 26

Pris: kr 91.000 (par) Produsent: Electrocompaniet A/s, Tau

3Fid

elity

best Kjøp!2008

Det vrimler av gode rørforsterke-re på markedet, ikke minst fra Kina som friskt kopierer gamle

engelske og amerikanske kretsløsnin-ger fra 50-åra. Og disse låter ofte veldig bra, selv om det fremdeles mangler noe på å ta igjen de amerikanske veterane-ne Conrad-Johnsen og Audio Research som stedig har fortsatt utviklingen av sine –dessverre kostbare- rørforster-kere. Vi må forøvrig bemerke at også det amerikanske merket Rogue har imponerte oss, ikke minst med sin særdeles kraftige Zeus 200 watter som redaktøren testet i Fidelity nr.12.

Også amerikanske McIntosh 275, vår favoritt i klassen, er en videreut-viklet kopi fra 50-årene som for kort tid siden kom i en Mk.2 utgave uten den innebygde volumkontrollen for single-ended inngang, men fremdeles med muligheter for XLR kontakter og med betydelig bedre festemuligheter

for høyttalerterminaler. Vi har ikke hørt siste versjon, men har ingen indika-sjoner på at det har skjedd noe med lyden. I hver fall ikke noe som går i gal retning..

Men slik vi kjenner McIntosh 275 har denne også lydmessig en ”typisk” lett retro rørklang med sin varme og fyldighet parret med spretne detaljer, men med en litt avrundet topp og bunn. Den ca 50 watts kraftige forster-keren (ved 8 ohm) er i grenselandet for tungdrevne høyttalere, men sammen med gode venner som ikke er for mørke i klangene, kan resultatet bli himmelsk deilig på en bredt spekter av god musikk. En viktig detalj er imidler-tid at denne konstruksjonen blir enda mye bedre ved ”brokobling”, inkludert mye strammere og mer korrekt lyd-bilde uten å miste deilig føleri på veien. (som AW 180 i NEMO-konfigurasjon) Da dette ikke er en ”ekte” balansert sak,

blir riktignok ikke uteffekten firdoblet, men sluttresultatet er en enda mye be-dre forsterker ved å koble én stereofor-sterker pr. kanal.

KonKlusjonEn typisk rørforsterker med deilig klang i lekker retro innpakningen til en vettug pris, gjør denne 50 watte-ren til vårt anbefalte bestekjøp tross sterke konkurranse fra både Kina og USA pluss Frankrike og Italia! Men den avgjørende fidusen er muligheten for å lage en kraftigere og enda bedre monoblokk av stereoforsterkeren. Og fremdeles er pris/kvalitet godt ivaretatt i tillegg til at dette kan gjøres spontant etter at man har fundert lenge og vel over saken.

Tester: Fidelity nr. 9, 17 og 26

Pris kr.29.995,-Importør: neby Hi-Fi Concept A/s

Beste kjøp high-end rørforsterker:

McIntosh 275En 50 år gammel klassiker er tilbake i all sin glitrende retro herlighet, og er til tross for sterk konkurranse vårt førstevalg i dagens marked. Det eneste som kan konkurrere med en McIntosh 275, er TO McIntosh 275!

45

3Fid

elity

best Kjøp!2008

46

Hva er det ”beste” high-end kjøpet? Et veldig bra produkt i grenselandet mot det vi kaller

”high-end”, eller produktet med den ”beste” lyden uansett pris? Det avhen-ger selvsagt av hi-fi interessen og din lommebok. Men det er ikke det eneste problemet; verre er det å definere hva som er ”best” lydmessig, Og dessuten om det er andre viktige egenskaper som design, størrelse, holdbarhet, kom-patibilitet og brukervennelighet som også bør vurderes på dine vegne.

Derfor valgte vi en rimelig DP for-forsterker som vårt bestekjøp når det gjelder transistorforsterkere, mens vi nå går på øverste hylle å velger ARC ref 3 i kategorien rørforsterkere. Og da har vi ikke bare vurdert det vanskelige temaet ”best lyd”, men også ting som eiereglede, potensiell levetid, rykte, snob appeal, bruktverdi og annet. Lydmessig synes vi at mange av de internasjonale bladene er litt for snille mot ARC i forhold til f.eks. det beste fra Conrad-Johnson, Cary og Einstein når de nærmest reservasjonsløst erklærer den for verdensreferansen. Men himla god er den faktisk...

MEN, selv om Ref 3 ikke er helt suveren når det gjelder ”oppløsning” i forhold til f.eks. den mye dyrere C-J, er ARC forforsterkeren topp når det gjelder å skape en troverdig klangbalanse. Den er varm men ikke pudding, muskuløs men ikke fet. Og med flott attakk, fremragen-de romopplevelse pluss total mangel på sibilanter og andre umusikalske stimuli. Simpelthen storslagen! Om det klassiske utseendet på den store forsterkeren kan være diskutabelt, så er hvertfall de store digitale tallene på displayet perfekt for oss som sitter med fjernkontrollen i god-stolen og fremdeles har skarpere hørsel enn syn, så lenge det varer...

KonKlusjonFørsteinntrykket av denne referanse forforsterkeren fra ARC var i første omgang mindre overveldende enn hva vi opplevde med CJ Act 2 . Men vårt be-stekjøp koster 60 000 mindre, og har også ekte balanserte kretsløsninger.

Lengere tids bruk har derfor fått oss hekta også på Audio Research Ref 3 som kanskje ikke låter like mye ”rør” som Conrad’en, men som altså er rimeligere og bruksmessig noe mer fleksibel. Og

uansett utrolig musikalsk uten antyd-ninger av ”imponator” hi-fi, men med et naturlig, men grandiost lydbilde med fast kropp og krispe detaljer.Og som er bygget for å vare i mange år. Audio Research forforsterkere fra 70-80 åra er fremdeles favoritter på brukbørsen!

Test i Fidelity nr.14

Pris: kr 96.500Importør: Audiotech

OBS: som trøst til rørentusiaster som synes vi har vært altfor generøse med budsjettet, minner vi om den til prisen fabelaktige Nordic Ding Ma Mk2 fra Fidelity nr.26.

Pris: kr 7.500Importør: AudioFoni

Beste kjøp high-end forforsterker, rør

Audio Research Ref 3Denne tradisjonsrike amerikanske forforsterkeren fra verdens mest kjente produsent av rørforsterkere har en lydkvalitet som er helt i toppen. Det er også prisen! Men med minst 20 års forventet levetid, er den kanskje din aller beste hi-fi investering?

3

Fid

elity

best Kjøp!2008

Vi har elsket/hatet denne for-forsterkeren i et par år, men blitt stadig mer forundret hvor

bra det låter når vi plugger den inn i referanseanlegget etter å ha testet flottere, og dyrere greier. At den også spiller bra med Electrocompaniets effektforsterkere, er selvsagt et pluss når EC nå også skal produsere og dis-tribuere Dynamic Precision. Og etter vår mening er den mer dynamisk og atskillig større, mer presis og generelt noe strammere i lyden enn EC 4,8 til samme pris.

Faktisk har C1b mer muskler, mer rom og mer dynamisk kontrast enn de fleste mye dyrere forforsterkere vi har prøvd i referanseanlegget.

Også oppløsning og finkornethet er bra, men selvsagt finnes det forfor-sterkere som oppleves enda glattere og mer ve lfrisert oppover. Og et fåtall som har har enda større og et mer holografisk presist rom. Men de er få, de er dyrere -og de er ofte med rør. Og ingen av dem har muligheter for en moderat bassheving helt der nede, en smart detalj som betjenes fra den litt urettferdig utskjelte fjernkontrollen.

KonKlusjonDet er veldig få virkelig gode high-end forforsterkere på markedet, og denne tøffe og dynamiske kraftkaren har mange usedvanlige gode egenskaper

når det gjelder å gjenskape et stort lydbilde med usedvanlig kropp og trøkk. Her mangler kanskje en smule finesse oppover i frekvensgangen i forhold til de aller beste, og bassen kan mistenkes for å være større enn virkeligjheten.

Vi i Fidelity er gjennomgående meget positive til DP effektforster-kere. Men lydmessig er DP C1b etter vår mening enda bedre enn effekt-forsterkerne i forhold til tilgjengelige konkurrenter i prisklassen.

Tester: Fidelity 14 og 15

Pris: kr 29.990Produsent/distributør: Electrocompaniet A/s

Beste kjøp high-end transistor forforsterker:

Dynamic Precision C1bKonefaktoren er tross beskjeden størrelse bare sånn passe, mens fjernkontrollen bare er stor. Men det er lyden som teller, og i sin moderate prisklasse er dette vår absolutte favoritt på grunn av nøktern og dynamisk lyd med fantastisk bass. 3

Fid

elity

best Kjøp!2008

47

48

Mange av våre lesere forteller oss at stativhøyttalere aldri kan bli ”ekte” high-end på

grunn av manglende bass. Vår påstand er at problemet med enkelte stativhøyt-talere er for MYE bass. Dette gjelder ikke helt der nederst ved 20-30 Hz, men

er typisk for de fleste 2-veis systemer hvor mellombassen rundt 70-150 Hz som blir en smule for domine-rende. Samtidig må det medgis at den dynamiske kontrasten kan være noe redusert i forhold til større 3-4 veis systemer.

Poenget er at uansett snakker vi om ganske beskjedne kompromisser og da med den viktige øvre bass, hele mellom-tonen og et diskantområde som kan være betydelig bedre enn en likt priset gulvstående. En stativhøyttaler krever mye av forsterkeren, men til gjengjeld får man både et bedre holografisk rom-perspektiv og mindre kasseresonnans.

Det finnes en rekke gode stativhøyt-talere, men vår favoritt er den relativt tungdrevne Respons Baby Grande. Denne er usedvanlig homogen, har utmerket trøkk i 40 Hz området, har en fremragende stemmegjengivelse, er blant de aller beste i diskantområdet og låter mye mer fulltonet ”high-end” enn de fleste gulvstående i prisklassen. Dette kunne medlemmene av Oslo Au-dio Society bekrefte da de var på besøk hos redaktøren og senere skrev sine betraktninger i Fidelity nr.15.

KonKlusjonSelvsagt vil de fleste større og dyrere modeller fra samme produsent låte bedre i de fleste sammenhenger, og den 4 ganger så dyre toppmodellen til Rei-dar Persson har både større dynamisk kontrast samtidig som den går enda dypere og kan spille enda høyere enn stativhøyttaleren . På Respons Baby Grand vil mange oppleve lyden som ”fyldigere” i bassområdet selv om dette skyldes litt økt nivå i mellombassen og litt flatere kontrastomfang. Til gjengjeld er stereoperspektivet, homogeniteten og mangel på ujevnheter i frekvens-gangen i ekte high-end klasse etter vår mening. Klangbalansen heller, som på alle Responshøyttalere, en smule mot det varme, men med en ustrakt topp og med glimrende utklinging i mellomto-ne og diskant. Og med forbausende lite grums og en absolutt mørksvart stillhet mellom transientene.

Med god elektronikk vil de fleste high-end entuasiaster ha store proble-mer med å avsløre at dette er en sta-tivhøyttaler ved en eventuell blindtest. Respons Baby Grand er simpelthen mye mer Grand enn Baby!

Test i Fidelity nr. 14,15 og 28

Pris: kr 39.000 Forhandler: Andervik Audio/Audiofil

Beste kjøp stativhøyttaler:

For halvparten av prisen for en typisk gulvmodell, kan du kjøpe en sta-tivhøyttaler med forbausende små kompromisser i bassområdet; forut-satt at forsterkeren er bra nok. Husarkitekten vil forgylle deg...

Respons Baby Grand

3Fid

elity

best Kjøp!2008

49

At høyttalere er det mest kritiske leddet i hi-fi kjeden, er etter vår mening tem-melig overdrevet. Riktignok finnes

det i de sedvanlige dynamiske systemene en rekke opplagte fysiske og elektriske kompro-misser som alle er velkjente. Også koblingen til rommet er både viktig- og ganske proble-matisk.

Men kanskje nettopp fordi her er endel felles forvrengningsfenomener nesten uansett pris, så er neppe høyttaleren generelt særlig mer kritisk for totallyden enn sig-nalkilde og forsterkeri. Å bruke nesten hele budsjettet på høyttaler for så å kompromisse på forsterker og spiller, er neppe særlig for-nuftig. Derimot er utseendet utvilsomt viktig om familielivet skal få en sjans...

Nettopp derfor valgte vi oss den nye Usher 3-veis med beryllium dome og 8-tommer bass som det optimale kjøpet om du ønsker en ”stor” fullfrekvens høyttaler til finstua.

Designet er muligens en smule pompøst for enkelte, men de fleste vil nok oppleve dette som en ”lekker” høyttaler som kunne ha kostet det samme om den var solgt som skoskap hos Illums. De fleste av våre alterna-tiver (utenom Tannoy Glenair og Audio Phy-sic Virgo) er omtrent dobbelt så dyre som denne. De dyrere kan kanskje tilby enda bedre homogenitet og romfølelse i tillegg til en smule mer sting i toppen og trøkk i bånn. Men forskjellen er såpass liten at en LITT bedre signalkilde og forsterker kan mer enn å kompensere for dette. Å ha råd til begge deler, er vel ikke alle av oss forunt?

KonKlusjonMed de pengene du sparer på dette glitrende bra kjøpet av den rimelige high-end høyttale-ren Usher Compass Dancer, kan du anskaffe noen av våre andre testvinnere for å tilby den de beste betingelser for å spille mot sitt aller beste.

Og det er fantastisk bra!Test i Fidelity nr.27

Pris: kr 69.000Importør: DaCapo

Beste kjøp gulvstående høyttaler:

Bortsett fra det spesielle nav-net, er det meste bare så utro-lig lekkert på denne elegante høyttaleren, også lyden. Det er den amerikanske guruen d’Appolito som skal ha mye av æren for dette, mens produk-sjon i Taiwan har muliggjort den gunstige prisen.

Usher CP8571 mk.2

3Fid

elity

best Kjøp!2008

50

V i i Fidelity er sørgerlig klar over at mange vil mene at hi-fi guru Per Abrahamsen har klippekort

på gode anmeldelser i norske hi-fi bla-der generelt, og i Fidelity spesielt. Det hadde derfor vært ”klokt” av Fidelity å kåre alt annet en denne rimelige svarte boksen med akrylfront og gullknapper til ”Årets beste kjøp”.

Og her finnes en rekke gode kandida-ter fra den kostbare, men fremragende danske GamuT med sin glimrende oppløsning, via franske Atoll, norske Hegel og amerikanske Krell som nå er satt ned i pris. For ikke å glemme de mange gode engelske...

Men til snaue kr.10.000 fra hyllene til Elkjøp og Lefdal, er det etter testpane-

lets mening ingen vei utenom Abra-hamsen V2.0 som er et formidabelt comeback for Per.

(Se også testpanelets notater lenger bak i bladet)

Pris: kr 9.995Forhandler: Elkjøp, lefdal

Beste kjøp integrert transistorforsterker:

Abrahamsen V2.0Da testpanelet fikk høre siste produksjonsversjon av Per Abra-hamsens integrerte forsterker, var vi uenige om hvorvidt dette var den beste forsterkeren siden ”the Two Channel Ampliwire”? Eller det beste forsterkerkjøpet siden NAD 3020?

3Fid

elity

best Kjøp!2008

51

Unico Secondo (m/Mullard rør):

TEsTPAnElET: RolF-IngE DAnIElsEn:Å, så deilig å høre igjen alt det jeg har latt meg begeistre over hjemme hos meg selv! Den største opplevelsen jeg har hatt som relativt fersk skribent i Fidelity, er at det er mye lettere å defi-nere forskjeller mellom produkter enn hva jeg har trodd. Og med helt annen signalkilde, høyttalere, kabler og ikke minst rom, kan jeg lett gjenkjenne de særlige glitrende gode egenskapene på denne integrerte forsterkeren som gjør den til ”den beste tjuetusen kroners for-sterkeren på markedet.” Kansje andre også vil prøve?

AnDERs RosnEss:Så flott! Så storslagen! Så utsøkt kon-troll! Og så overraskende bra bass!

KnuT VADsETH:Etter hakesleppet med Abrahamsen, var både Anders og undertegnede litt i tvil om det var mulig å overgå denne

selv til dobbelt pris. For heller ikke Rolf-Inge, som hadde innstilt Unison til beste integrerte forsterker i forhold til pris, hadde tidligere hørt siste versjon av Per Abrahamsens integrerte. Den versjonen av Unison som vi nå fikk høre, var Rolf-Inges egen selvkjøpte som var oppgradert med Mullard rør. Denne oppgraderingen er spesifisert også i den opprinnelige testen i nr. 29. Noe bedre KJØP er Unison knapt i for-hold til Abrahamsen, men her er likevel den rørmagien i mellomtonen som samtidig er både varm, krisp, detaljert og dynamisk i en kombinasjon som selv Abrahamsen ikke helt får til.

Jeg kan også gå med på at rommet er enda en smule større uten at holo-grafien blir noe særlig mindre presis og at man tross alt opplever hele lydbildet som enda en smule større på grunn av mer muskler. Uansett er Unison helt på høyden med vår andre rørfavoritt- Copland nr.405 – så hvis

resten av testpanelet er enige, har vi dermed avgjort innstillingen til ”Beste kjøp” for de som insisterer på rør i lydkjeden.

KonKlusjonVår integrerte rørfavoritt har nå i et par år vært den danske Copland 405 som er mer ”typisk” rør på godt og vondt-hel-digvis mest det første. Men den man-gler litt krefter i forhold til den betyde-lig rimeligere Unico Secondo som har litt bedre kontroll med vanskelige og tungdrevne høyttalere med sin hybrid-konstruksjon. Og som er noe mer lyd-messig ”nøytral”, om nå det er ønskelig. Det er imidlertid etter å ha spandert et par tusen kroner på bedre Mullard-rør at italienske Unico Secondo entydig ble valgt som ”Beste kjøp” fremfor Copland og Prima Luna. 3

Pris: kr 17.990 (+nye rør)Importør: Maxwell Hi-Fi

3Fid

elity

best Kjøp!2008

Beste kjøp integrert rørforsterker:

52

Hegel H-200 2x200 Watt integrert:

Da denne 2x200 watt kraftkaren dukket opp for drøye året siden, mente Fidelity at dette var en av de beste og kraftigste integrerte forsterkerne på markedet og en verdig konkurrent til den betydelig dyrere Krell KAV-400...Av Knut VadsetH

Omkamp!

Dette har vært en av de best selgende integrerte forsterke-re i prisklassen siden Fidelity testet en tidlig modell for

drøye årets siden. Noe av dette skyl-des utvilsomt god presse, både hos oss og andre norske hi-fi blader. Både Håkon Rognlien og redaktøren var særlig glad for at den typisk stramme og slanke klangbalansen på tidligere Hegelprodukter nå var betydelig rausere og varmere, selv om det slett ikke var snakk om typisk ”rørlyd”. Dette var det produsenten som fant på i sine annonser!

Uansett har vi opplevd endel kritikk på nettet fordi noen mener at klangbalansen fremdeles er veldig slank. Og derfor undres mange på om produsenten kan ha gitt oss en spe-sialtrimmet versjon som låter ekstra varmt og fyldig. Slike konspirasjons-teorier opplever vi ofte, men da en av våre lesere kontaktet oss om denne muligheten, ba vi om å få låne hans eksemplar. Her er vår rykende ferske evalueringen av et tilfeldig eksemplar:

Knut VadsetH:Dette er presist slik jeg husker denne forsterkeren fra min hovedtest i Fidelity nr. 19. Selv om jeg ikke har innstilt den som ”Beste kjøp” i klas-sen integrerte transistor forsterkere, mener jeg at den fremdeles blant de aller beste i klassen. Noe av dette skyldes det betydelig skyvet fra 2x200 watt som styrer selv vanskelige høyt-talere med betydelig presisjon, men også av den homogene klangbalansen som fremdeles er fast og stram, men også med naturlig varme som i mitt

oppsett låter ganske så nøytralt. Men altså ikke så varm og frodig som en typisk rørkonstruksjon.

Til gjengjeld vil jeg hevde at Hegel er meget bra oppløst og helt uten fnidder og gnell, om det ikke allerede er skapt andre steder i lydveien. Jeg bekrefter også testens sammenliknin-gen med Krell KAV 400 som har det samme overskudd av krefter uten å være kald og hard.

Rolf-Inge danIelsen:Låter mer ”korrekt” enn for eksempel Abrahamsen, men ikke så morsomt? Her er likevel lite å trekke da dette simpelthen er en veldig bra forsterker med massevis av muskler. Lyden er åpen, stram og detaljert. Og med en so-lid dæsj opplevelse av ærlig high-end!

andeRs Rosness:For meg er dette helt grei hi-fi uten at jeg nå opplever den helt store begeist-ringen.

Men dette er en flott og solid for-sterker med god tyngde både fysisk og lydmessig, og klangen er ganske så nøytral og godlynt.

KonKlusjonEt fremragende kjøp med nøytral klangbalanse og generelt god og lite øretrettende lyd, men H-200 krever også en smule forsiktighet med ka-bler, rom og forsterkere. De betyde-lige kreftene gjør imidlertid valg av selv de mest tungdrevne høyttalere ganske uproblematisk. 3

Pris: kr 19.990forhandler: Hi-fi Center Kjeden

53

56

Den tyngste messa – ever!

Hi-Fi messe i Trondheim:

Av Anders rosness, rolF-Inge dAnIelsen og KnuT VAdseTH

Aldri har så mye tung hi-fi vært samlet under et norsk tak som på Rica Nidelven Hotel 10 og 11 november. Minst 5 anlegg kostet over millionen, inkludert det fabelaktige ”Swedish Statement” fra Mårthen Design til nærmere 4 millioner kroner. Men best lyd hadde Knut Reiersrud – live!

Jeg skal ikke trette leserne med endeløse beskrivel-ser av hva de gikk glipp av denne helgen i Trond-heim, men bare formidle min glede over at så man-ge ”tunge” leverandører var å se samlet i denne

hi-fi byen som ikke har hatt messe på (visstnok) 14 år. Ikke bare samlet – de bar og satt opp de mest beste og mest eksotiske produktene de kunne få tak i til dette evenementet. Dermed fikk Trondheims teknisk kyndige og inter-esserte befolkning en unik mulighet til å se og høre produkter de fleste av oss bare har måttet nøye oss å lese om!

Selvfølgelig er muligheten for seriøse lyttetester begrenset på små(og større) hotellrom, men den begrensni ngen kan sikkert de fleste innse alltid vil være der. Desto mer gledelig da at mange hadde fått til bra lyd – og at alle jobbet stenhårdt med å optimali-sere den.

Siden Fidelity er tre til å rapportere – og siden jeg bare kan gjette hva de andre har skrevet om, vil jeg dra frem noen stands med god ”budsjettlyd” på messa: Abrahamsen kombinert med Martin Logan – her slåss man med stå-ende bølger i rommet, men lyden var allikevel vital, åpen og detaljert.

Astin Trew med de små Lithophon My Way – skal bare høres! Største positive overraskelse var kanskje det komplette Electrocompaniet Prelude oppsettet med Electrocompaniet treveis gulvhøyttalere, som fungerte bra i et svært rom. Her har man fått til gode synergi mellom elektronikk og høytta-lere. Lyngdorf Audio var et spennende og lekkert oppsett, Gradient skuffer aldri – åpen og mektig lyd, Cayin rør kombinert med Gallo er utvilsom mye for pengene.

Jeg ser at prisene fort drar i vei når jeg oppsummerer standene på messa. Grunnen er at det var svært få som satset på rimelige hi-fi løsninger. Det overrasker at ikke flere budsjettan-legg ble demonstrert. Flere besøkende var tydelig på jakt etter gode/rimelige kjøp – ikke rart siden Trondheim har mange studenter. Det bør utstillere merke seg til neste år - flere rimelige oppsett – og flere studenter innenfor dørene. Det er vel og bra med tung hi-fi – men for rekruttering og nye kundegrupper er innstegsmodeller vel så viktig. Uansett – hi-fi messa i Trondheim er den tyngste noensinne – Fidelity gratulerer og sier på gjen-syn neste år!

PS – messas beste lyd? Knut Reiers-rud live i resturanten lørdag kveld!

AR

57

Trøndersådd!4 Millioner kan gi deg mye flott hifi, som man kunne se på hifi-messen i Trond-heim. Hifi er til for å begeistre og enga-sjere, her er noe av det som jeg lot meg begeistre av blant trøndere og musikk.

Sent på lørdag, faktisk etter stengetid svingte jeg innom Audiofreaks rom. For at hifi skal klaffe så må det være noen forutsetninger tilstede; Stemning, god musikk og et anlegg som ikke står i veien for musikken. Her innfridde Kuzma, Conrad Johnsen, Edge og ikke minst Avalon så til de grader. Med innspilling av Rossini fra Harmondia Mundi låt det så overbevisende flott at det nærmest var ubehagelig. Du kjenner følelsen. Tid og sted er borte, menneskene rundt deg eksisterer ikke, anlegget foran deg til mange hundre tu-senlapper interesserer ikke. Det er deg og musikken, musikken koblet direkte til sentralnervesystemet slik at hjerte-slag og åndedrett styres av takten i lå-ten du hører på. Du prøver å ikke vugge så sterkt i takt med musikken at tårene som fyller opp tårekanalene skvetter ut og du begynner å grine. Herlig!

VIrre VIrre VApp, KnuT sKVATT!Etter å ha fått muligheten til å høre på Knut Reiersruds musikk på lørdag kveld, en stor opplevelse, og noe som fikk meg til å tenke gjennom hvor herlig det er å se og høre skapelsen av det vi audiofile forsøker å gjenskape i anleggene våre. Den intensiteten som blir vist frem fortjener f... ikke å bli kvalt gjennom plastikkhøyt-talere fra Euronics til 999,-! Det tror jeg Hr. Reiersrud er fullstendig enig med meg i. I alle fall etter søndagens opplevelse…

Jeg satt og nøt medbrakt på PM Audios

rom i sjette etasje. Et anlegg som virkelig kunne servere musikalske opplevelser av høy klasse, noe som lørdagens levende musikalske innslag også skulle få merke. Paul Mortensen ville gjerne spille spor 9 fra Himmelskip for Reisersud, og veloppdratt som jeg er overlot jeg et oppvarmet sete i selveste sweetspot til gitaristen. Med Reiersrud plassert i stolen startet Mortensen Bluenote Stibbert med nevnte spor fra plata Himmelskip. Knut Reiersrud nyter musikken med lukkede øyne og en smil om munnen.

Men så smeller gitaren til i lydbil-det med kraft og lynkjapp dynamikk! Gitaristen, som nå sitter og hører på sin egen gitar gjengitt av Gradient Revolu-tion, skvetter til i stolen så han nesten går i gulvet. Jeg forestiller meg at tankene som fløy gjennom hodet hans: ”Dæven! Var det meg?”…

Dynamikk? Ja, takk!

Moro Med FIlM!Hjemmekino? Barnslig og unødvendig? Ja vel, men jeg melder meg gjerne inn i klubben! Flageborg og RoKo (sildre, sildre) hadde det som normalt - ved hjelp av Denon, Swans, SVS, Doxa og projektor – jævli moro med lyd, og bilde! Flykrasj og angrep fra rommet, skytescener fra ville vesten og kanonsal-ver på det åpne hav, ga oss både latter og bakoversveis – i alle fall de av oss med langt nok hår… Kontant, tight, trøkk og smell uten noen form for stikkende eller hard lyd selv om nivået var på godt kinonivå. Disse gutta har peiling, de kan justere inn sub-er som få andre og de har det helsikes moro med lyd!

Takk for demonstrasjonen! RoDa

Messegeneral Odd Ove Røed fra Audio Royal med messas dyreste platespiller.

Fint Hi-Fi Hotell!

Knut Reiersrud lytter til Marten høyttalere ”the Swedish Statement”.

Messas dyreste anlegg til 4 millioner kroner med Marten, Einstein, Vyger og Jorma. Fidelity- og messereklame i vinduene til Narvesen

Hi-Fi messe i Trondheim3 3 3

Protheus: Tilbake til fremtiden” Gallo og Cayin hos Morten og NAT

Usher med beryllium diskant hos daCapo Ny Cayin rørforsterker Det nærmer seg jul, også hos Motron!

Abrahamsen & Co med bra og rimelig lyd. Audiostone med Ypsilon elektronikk og Lithophon høyttalere, rådyrt og råbra.

Internasjonal Ebenselger Per Bendiksen Vinyl og Peak-høyttalere fra Danmark Cover girls fra PM og KKV

Bill McIntosh med BAT Lekre og rimelige Swan-høyttalere med Midgard elektronikk.

Wilson og Krell selges nå i Trondheim av Frode og Acoustic Tuning. JBL og McIntosh hos Hi Fi Center Kjeden

58

Det nærmer seg jul, også hos Motron!

Stasjonsmesteren fra Elverum med masse vinyl, 3A høyttalere og VTL rørforsterkere. Ny Totem "Wind" gulvstående.

Hi-Fi klubben i Trondheim med smarte greier fra Petter Lyngdorf. Som vanlig god lyd hos Paul Mortensen med Gradient

Electrocompaniet med full surround og linjehøyttalere med glassbaffel. Geir Tømmervik med Adyton høyttalere som også er linjekilde.

Jan Arild fra Lefdal tilbyr high-end brødrister- på kjøpet! Halvar Roestad fra Norsk Lyd& Bilde Avalon, Edge og Conrad-Johnsen på standen til Audiofreaks.

Tor Aamodt gleder seg og deg med god hornlyd. Rimelig og lekkert med Swan�høyttalere og Moro med lyd�gjengen.

59

Musikalsk Hi-FiYamaha er en av de eldste og verdens absolutt største produsent av piano og andre musikkinstrumenter og den første til å bruke betegnelsen hi fi. Nå er deres siste høyttalere også kåret til EISA-vinner for beste gulvstående. Overbevist? TeksT og FoTo Knut vadseth

60

Yamaha soavo:

EISA-vinner3 3 3

Fordommer er selvsagt noe alle andre har, mens jeg selv bare har opplevelser, kunnskap, rettfer-dighetssans og bondevett. Selvfølgelig!

Likevel blir jeg en smule skeptisk over en høyt-taler fra Japan. Dette selv om den er produsert av verdens største produsent av musikkinstrumenter

OG verdens første elektronikkfirma som brukte begrepet hi-fi med sin platespiller fra 1954. Dessuten var merket med sin treveis NS1000 en solid konkurrent til den berømte AR-3A som revolusjonerte hi-fi bransjen på 70-tallet med dyp bass- om forsterkeren kunne drive den. Forskjellen mellom disse var at AR-3a med sin raskt frekvensdalende softdome var ”til-passet” den tidens skarpe transistorklang, mens NS 1000 var mer ”korrekt”, og derfor svidde øregangen med sin mye tøffere topp. Men idag er det ikke tvil om at denne var overlegent den beste- på våre dagers utstyr!

Og hva skal vi si om EISA? Mine fordommer forteller meg at dette er storkapitalens forsøk på å skru markedet fra små garasjeprodukter til masseproduserte greier. En håndfull rike ”sponsorer” inviterer nyttige idioter fra Europas fagpresse som lar seg forføre av gratis hotell og gode middager. Og som etter mange påspanderte drinker blir loset fra baren for å rekke opp handa når pressekonsulenten til elektronikkma-fiaen trekker et navn opp av champagnekjøleren...

virKeligheten?Ja, dette var altså mine mest outrerte fobier slik de kanskje ville bli lagt ut anonymt på Nettet! En smule skeptisk tillater jeg meg faktisk å være både til EISA og japanske høytta-lere; tilstrekkelig skeptisk til at Fidelity hanket inn denne høyttaleren til en nærmere sjekk da EISA-listen ble offentlig kjent. Riktignok tippet vi prisen aldeles feil; etter bildene og de tekniske dataene trodde vi prisen ville være nærmere det dobbelte av de faktisk ca. kr.20.000 som de skal koste i Norge.

Dessuten må vi innrømme at vi syntes designet, selv i fotofiendtlig sort, var enda mer elegant enn hva brosjyren

indikerte. Da vi fikk høyttalerne ut av de solide transportes-kene, ble vi enda mer beroliget av knakktesten som bekreftet usedvanlig solid bassrefleks kabinett uten parallelle flater. Og med selve bassreflekshullet dreiet av et solid stykke tre.

Men samtidig rynket vi litt på nesen av metalldomen med antatt aluminiumsmembran. Vi som nå er blitt vant til dia-manter og beryllium! Og vi holdt oss forsiktig for nesen på grunn av de simpelt utseende plastikkmembranene til den 5 tommers mellomtonen og de dobble 6,5 tommer basser un-der. Dette liknet da veldig på de rimeligste Infinity-greiene?

Det var først da vi åpnet brosjyren at vi så at her var store, flotte magneter bakpå og forøvrig en usedvanlig solid korg. Så det er vel andre enn oss skandinaver som kan lage bruk-bare råelementer, kanskje...

mer teKnisKDe elegante 3-veis lydskulpturene med designet fronttrekk som festes med magnetelåser, er drøye meteren høye og veier solide 27 kg. pr stykk. Kabinettet er solid avstivet med skillevegg til bassystemene, og delefileteret er direktekoplet med bl.a. Solenkondiser og med delefrekvens ved 500 Hz og

5 KHz uten spesifisert steilhet. Frekvensområdet er oppgitt fra 35Hz-50.000 Hz, selvfølgelig uten antydning av tillatt avvik. Følsomheten er ganske vanlige 89 db og impedansen med de dobble basselementene er oppgitt til 6 ohm. Det følger med noen ganske elegante aluminium utriggere med spikes for å sikre god stabilitet.

Dette her virker slett ikke ille i forhold til den uventet lave prisen...

Første lYttDet som gjør hi-fi morsomt, er at produktene hele tiden utvi-kler seg til det gjennomgående bedre. Ikke med revolusjonæ-re syvmilstøvler, men med små skritt ad gangen. Men med jevne mellomrom får vi det store ”kikket” hvor vi opplever uventetede forbedringer, ikke minst i forhold til pris. Og jeg kan vanskelig tenke meg en tyve tusen kroners høyttaler på markedet som ikke blir parkert av denne japanske høyttale-ren! Jeg vet i hvertfall ikke om noen som er opplagt ”bedre” på flere viktige parametre. Bortsett fra ett...

Gutta på sommerens EISA-møte må ha vært noenlunde edrue, tross alt, for dette er en helt eksepsjonell god høyttaler til prisen. For det første virker frekvensgangen usedvanlig lineær og homogen i vårt vanlige lytterom, med meget bruk-bart nivå fra rundt 40 Hz. Bassresponsen virker jevnere enn vanlig ved den sedvanlige sidevegg plasseringen, uten den vanlige romavhengige (trodde vi) ”festkulen” ved 60-70 Hz. Det kan selvfølgelig skyldes at her ikke er like mye bass som på dyrere høyttalere vi har prøvet, men vi gir bassgjengivel-sen en forsiktig tommel opp, selv om den dynamisk kontras-ten i dette området ikke er helt på nivå med Usher, B&W, JM Lab Utopia, Respons og andre.

Den helt sømløse overgangen til mellomtonen ved 500 Hz minner mye om en elektrostat med sin uventede linearitet og homogenitet, og selv om man hører en litt forsiktig dip ved overgangen til metalldomen for deretter å registrere en bitte liten fres litt høyere opp med denne, er den totale frekvens-gang og homogenitet over hele området fullstendig i high-

end klasse! OK; noen få vil påstå at dypbassen ikke går helt dypt nok. Men man kan spille utrolig mye forskjellig musikk før dette blir hørbart, eller blir et vesentlig savn.

stort romSelv om vi det siste året er blitt bortskjemt med superdomer med membraner laget av diamant og beryllium, så klarer den litt røffere toppen seg glimrende. Og med sin lille ”fres”, motvekten til vår berømte ”festkul” i bassen, så låter det vel-dig livsbejaende med bare en smule mangel på den ekstreme glatthet og finkornethet vi har på B&W 801D og andre mye dyrere høyttalere.

For oppløsningen er veldig bra både her, og ikke minst i mellomtonen som igjen minner mest om en god elektrostat med sin kjapphet, oppløsning og mangel på grums. Med så bra mellombass og fundament blir det hele som forventet stort og imponerende flott, og med den dæsjen av naturlig klangbalanse – helt uten skarphet eller fnidder- som til-sammen gir deg artistene i nesten naturtro størrelse i en tredimensjonal veldefinert setting. Når opptaket tillater det. Bortsett fra den usedvanlige homogeniteten som er på forven-

61

«Med så bra mellombass og fundament blir det hele, som forventet, stort og imponerende flott.»

tet elektrostatnivå som er bedre enn forventet, var samtlige andre parametre i det minste tett på det man med rimelighet kan forvente nærmest uansett pris. Og uten noen hørbar svak-het av betydning.

Faktisk er denne balanserte sammesetning av gode dyder denne høyttalerens beste egenskap! Så lekker design, så flott byggkvalitet med ekte tre og så god lyd til så lite penger. Selv blant stativhøyttalere, vår favorittløsning på begrenset bud-sjett, er det vanskelig å finne en ”bedre” høyttaler til prisen, selv med et lite kompromiss nedover. Er Soavo-1 simpelthen for god til å være helt sant?

små reservasjonerSelv i forhold til de utmerkede dynaBel som vi har omtalte i de siste nummere av Fidelity, har japanerene knapt noe særlig å lære, selv om dynaBel låter friskere og ”morsom-mere.” Soavo-1 låter likevel om mulig enda ”større” enn den gulvstående til Eltek og enda mer glatt og velfrisert. Min eneste innvending mot dynaBel er et par hørbare ”kanter” i lyden rundt presensområdet som minner deg om at dette er hi-fi, ikke virkeligheten. Dette er ikke særlig framtredende, men kan nok skape en viss lyttetretthet ved høy lydstyrke over lengere tid. Yamaha er glattere, mer tilbakeholden og med sin ”fres” mye høyere og antagelig mindre irriterende. Man kan til og med tenke seg at denne fresen gir en illusjon av ”oppløsning” med sitt moderate overtonerasp.

Men det er nå det begynner å danne seg en liten mistanke om at Yamaha Soava-1 nesten er litt for flink og prektig? Ikke slik at det ødelegger inntrykket av en fabelaktig høytta-ler til prisen. Men i hvert fall nok til å forklare at det er enda litt mer å hente av hjerte/smerte om man har råd til en enda litt dyrere høyttaler. For selv om mikrodetaljeringen er svært imponerende, begynner jeg etterhvert å savne litt større utslag av makrodynamikk, av trøkk; simpelthen av levd liv!

jomFru med FortidTilfeldigvis hadde jeg et par omtrent like store men mer enn dobbelt så dyre Audio Physic Virgo (den femte jomfru i rek-

ken) til test på omtrent samme tid som denne. Og her var- i tillegg til mye tøffere og dypere bass- så opplagt mer liv og gøy selv om et forsøk på en analyse parameter for parameter ikke ga de helt store forskjeller. Dette går altså mer på mage-følelsen for opplevelser og mer enn indikerer at vi ikke snak-ker om dramatiske feil eller problemer. Det er mer et forsøk på å dobbeltsjekke om det faktisk er noe særlig vits å gå opp i pris i forhold til denne EISA-vinneren, og i tilfelle hvor mye du må betale for å få det lille ekstra. For ikke å snakke om hvor små nyanser i lydbildet det kan være for at du opplever musikk og ikke hi-fi?

Jeg opplever å være i litt av den samme vanskelige situa-sjon som når vi testet de første digital-type forsterkere som i første omgang fikk rør og transistor til å låte som noe forvrengte greier med masse støy, men som vi bare langsomt oppfattet manglet en smule dynamisk kontrast i særlig mellomtoneområdet, og som tross sine utmerkede egenskaper fremdeles var glimrende i forhold til prisen, men slett ikke bedre på alle punkter i forhold til dyrere rør- og transistorforsterkere.

KonKlusjon Dette er et fabelaktig comeback for japanske høyttalere gene-relt (Pioneer har også en kritikerrsost high-ender på program-met!) og for Yamaha spesielt. Soavo-1 er etter min mening et særdeles bra kjøp til prisen, både med hensyn til utseende, byggekvalitet og ikke minst den fremragende lydkvaliteten. At jeg etter nitid lytting finner at her nok kan mangler en smule klangfarger og dynamikk i forhold til dyrere høyttalere, er ingen forsøk på å bortforklare at dette for tiden sannsynligvis er det ”beste” kjøpet for et betydelig publikum med høyst ulik musikksmak.

Dessuten er denne høyttaleren et sannhetsvitne på at EISA-prisen både henger høyt og treffer noenlunde bra selv om de små produsentene fremdeles ikke får være med på leken... 3

Pris: Kr 21.500imPortør: Yamaha norge a/s

62

EISA-vinner3 3 3

64

Hi-Fi Klubben lanserer egen ”high-end” katalog ved å arrangere konsert Jacobs kirke med verdens hi-fi dronning; vår egen Kari Bremnes som med sine innspillinger for Kirkelig Kulturverksted er velkjent demomatriell på hi-fi messer over hele verden. TeksT og foTo Knut Vadseth

”Klubben”-konsert med Kari Bremnes:

Hi-Fi kongen- og dronningen!

Musikk3 3 3

Det var en flott konsert Askil Holm gjorde for et hundre-talls gjester av Hi-Fi Klubben i kulturkirken Jacobs med de

store Bowers & Wilkins 801D som mo-nitorhøyttaler. Her var et engasjement og kraftutfoldelse som fikk svetten til å perle på ansiktet til artisten mens vi publikummere fikk perler i champag-nen og frysninger på ryggen. Likevel måtte Askil &Co finne seg i å være rene oppvarmingsbandet i forhold til kvel-dens spektakulære fremførelse av Kari Bremnes ”live” med fullt orkester!

hi-Fi dronningen For Kari Bremnes er ikke bare en av Norges beste og mest kjente artister, men hennes mange innspillinger med Erik Hillestad og Kirkelig Kulturverk-sted regnes som noen av de beste jazz/pop innspillinger som er gjort. Disse benyttes derfor til å demon-strere hi-fi mediets potensiale over hele verden. Man kan ikke unngå å høre Kari Bremnes om man besøker de store hi-fi messene rundt omkring i både Europa og resten av verden. Og selv om Kari Bremnes også har laget engelske versjoner av flere av sine mest populære plater, så er det på det norske minoritetesspråket at de fleste lytter til henne, enten det er i Frankrike, Japan eller i USA.

” Kari Bremnes har en utrolig fo-nogen stemme på samme måte som enkelte skuespillere og fotomodeller er fotogene”, mente produsent Erik Hillstad fra KKV som sammen med svenske Bjørn Engelmann fra ”the Cut-ting Room”, introduserte den ujålete divaen. Sammen med blant annet den verdensberømte norske lydteknikeren Jan Erik Kongshaug har disse gutta gjort disse innspillingene med Kari Bremnes til et kultfenomen i hi-fi

kretser verden over. Ikke rart at den siste innspillingene også kommer på vinyl; det ”nye” uovertrufne lydmediet for kvalitetsbevisste ungdommer i disse Internett-tider.

Verden går BaKoVer?Hillestad og Engelmann beklaget forøvrig begge utviklingen i lydmarke-det som i motsetning til alle normale fremtidsvisjoner bevisst har redusert kravet til kvalitet for å oppnå større flekisbilitet via distribusjon via MP3 og andre lydstandarder. Disse er betydelig dårligere enn selv den gamle CD-stan-darden. Begge mente også at rettighets-eieren til det langt bedre SACD-mediet, gigantkonsernet Sony, har mye av skylden ved å gjøre denne overlegne standarden unødvendig dyr og vanske-lig tilgjengelig for små produsenter både på software og utstyrssiden.

Den referenten vil i denne sam-menheng berømme gjengen bak Kari Bremnes-utgivelsene og mange andre innspillinger fra KKV (og svenske Opus 3 som også mastreres hos the Cutting Room) som uansett CD-format gjengir den naturlige dynamikken og det holografiske rommet dramatisk mye bedre enn de fleste andre tilsva-rende innspillinger jeg har i platesam-lingen. Denne erkjennelsen kom som en ubedt konklusjon etter en lang natts gjennomgang av en rekke plater da jeg på kort tid skulle måtte vurdere to av av verdens beste CD/SACD –spillere fra Marantz og Esoteric i forhold til mine egne referanser Linn Unidisc 1.1 og EMMLabs.

higher Fidelity?Bakgrunnen for denne storslåtte begi-venheten i Jacobs Kulturkirke ”hjemme hos” Kirkelig kulturverksted, var altså lanseringen av en gedigen ”high-end”

«Kari Bremnes er ikke bare en av Norges beste og mest kjente artister. Hennes mange innspillinger regnes som noen av de beste jazz/pop innspillinger som er gjort.»

65

B&W 801D som monitor i Jacobs kulturkirke.

66

katalog fra ”studentforeningen” Hi-Fi Klubben. Klubben har i alle år vært dominerende i Norge på salg av kva-litetsutstyr for de ”fleste” med betyde-lig vekt på rimelige produkter som de fleste kan ha råd til. At mange av merkevarende etterhvert har fått stadig flere produkter i tilnærmet ”high-end” klasse, er nærmest blitt opplevd som et problem for Klubben, virker det som.

Det er sterke indikasjoner på at mar-kedet på tross av Internett og MP3 er på full fart mot en større bevissthet om god lyd. Hi-Fi Klubben slår nå på stortromma for å treffe nettopp high-end Fidelity sitt kjerneområde med sin nye alternative high-end profil som de selv beskjedent kaller ”Higher Fidelity”. Kjelleretasjen i Jacobs Kulturkirke var også full av meget kompetente ”higher-end” produkter fra Dali, B&W, Lyngdorf, Thule, NAD og Cambridge ved denne begivenheten. Blant annet fikk vi gjensyn med vår 2/5 kanals forsterkerfavoritt fra Anders Thule som vi hadde et feilaktig inntrykk av var borte fra markedet...

Hele toppledelsen fra både Norge og Danmark var forøvrig rikt representert ved denne ”spektakulære” begivenhe-ten, for å sitere reklameavdelingen. Dette indikerer sterkt viktigheten av denne ”higher-end” lanseringen fra Klubben. Både arrangementet og den nye katalogen, i virkeligheten en flott bok i hardcover på 130 sider, er på-kostede greier og mer enn antyder en seriøs ny giv for kvalitetsutstyr fra din fordums ”studentbutikk”.

Askil Holm varmet skikkelig opp for Kari Bremnes.

Produsent Erik Hillestad og lydtekniker Bjørn Engelmann.

Kari Bremnes ”liVe”Jeg hadde sett frem til å plassere meg med mitt vinglass rett foran scenen for med gjenlukkede øyne gjenoppleve mine mange stunder foran stereo-anlegget men nå ”live” gjennom de samme B&W 801-høyttalerne. Men det skar seg, gitt! Dynamikken i Asbjørn Slettemarks intense fremføring er større en selv dagens monitorhøyttalere kan klare i et stort kirkerom. Midtveis i konserten ble den ene domediskanten helt stum. Det er derfor vi er avhengig av gode lydteknikere, blant annet for å redusere kontrastomfanget i dyna-

mikken, men helst ikke så doktorert at vi ikke kan høre det som en bleik facsimile av virkeligheten.

Så Kari Bremnes fikk vi derfor ser-vert gjennom de vanlige PA-høyttalere som er laget med de nødvendige kom-promissene for å spille ”live”. For også ”live” fremføringer består av betydelige kompromisser! Men opplevelsen av å føle nærværet av vår skjønne hi-fi dron-ning, er vel heller i overkant i forhold til gjenlukte øyne i egen stue.

Og på første bord i Jacobs Kultur-kirke var det jo lov å gløtte litt på glug-gene, da! 3

Musikk3 3 3

Die harD 4.0 osv. For meg skulle egentlig julen startet 22. no-vember med Carola. Hallo, Carola liksom. Det er mye å si om Carola – på godt og vondt. Og det er enda mer å si om Carolas x-man eller x-men…. Men dama kan synge. Det fikk jeg erfare da jeg fordomsfull møtte opp til presskonferanse da hun lanserte ”Jul i Betlehem” for noen år siden. Hun sang fire sanger på den pressekon-feransen. En bra, to fantastiske og en magisk. Plata var vel egentlig ganske kommersiell i ut-gangspunktet. Men det var ingenting. Nå følger Carola opp i reneste ”Die hard stil”, og kopierer sin egen resept. Som Maria og Josef dro Carola og Erik (Hillestad) til Betlehem – og tenk det var plass til dem både i fødselskirken og i herberget. Resultatet fra reisen var nok en fødsel ”Jul i betlehem II”. Og jo da, det er tross alt greit med mer av det samme. En riktig så fin plate har det blitt. Kvalitet i alle ledd, høy folkelighetsfaktor og vips nok en salgssuksess. 22. november ble aldri innleding på julen på konsert med Carola. Billettene fikk en Carola diggende svogerfrue i førjulspresang.

Fråtseri – en DøDssynD?Så var det gavene da. Og den første jeg virkelig ønsket meg kom også i november. ole Paus. I beste Christoffer Schou stil vil mange hevde at den Ole Paus fråtser seg gjennom noe han selv definerer som ”Den store norske sangboka”. Jo da, her går fyren langt utover det akseptable i forhold til å tukle med slagere vi alle kjenner og har et sterkt forhold til. Noen ble skuffet, noen ble provosert og noen likte det de hørte. Det var nesten som med den nye Eagles plata som fikk hellslakt av et norsk kritikerkorps. Etter mine normer er plata bra. Jeg mener hva kan du vente etter 28 år? De leverer varen, med god lyd og minst ti virkelig gode spor. Men norske journalis-ter gikk til frontalangrep – hadde de lest hveran-dre? Rolling Stone ga plata fire av fem stjerner. Ingen mobber Ole like tungt her hjemme på ber-get – og bildet ble mer nyansert. Jeg for min del synes Ole har laget en til tider genial plate – med noen feilskjær innimellom. Hans formidlerkraft føder låtene på nytt – og åpner teksten opp på nye måter. Men Splitter pine som langsom blues-rock – det faller nok mange tungt for brystet. Da er det godt at julen er tilgivelsens tid. Jeg for min del har ingenting å tilgi Ole for. Sangboka hans er en flott pakke.

ønskelisterØnskelister er fine greier. De er undervurderte og burde brukes flittigere. Hvis jeg ønsker meg noe veldig – som jeg ikke får – så har jeg jo et slags argument for å kjøpe det. Samboeren min er kanskje ikke helt enig, men ønskelisten gir meg jo en slags argumentasjon. Når dette leses så er det kanskje i seneste laget, men hvem har sagt at ønskelister ikke kan lages både sent og tidlig. Så altså her kommer et forslag til en fempunkts ønskeliste:

1 karianne artntzen Band – via Music. Den ønsker jeg meg fordi Karianne Arntzen har laget et mesterlig debutalbume. Her stemmer alt. Hun synger meget bra, uten å bli preten-siøs eller masete. Flotte arrangementer og nydelig produksjon. En audiofil perle og ren nytelse. Og det beste er at hun synger jazz på norsk uten at det virker klamt eller påtren-gende.

2 På svalbard uten strøm – CC Cowboys. Denne ønsker jeg meg fordi CC-Cowboys er et veldig bra band. Konseptet med akustisk utgave av bandet, og av alle ting, innspilt på Svalbard flytter låtene til nye landskaper. Dessuten er ”Tilgivelsenes kunst” noe av det beste jeg har hørt av nye låter i år både når det gjelder tekst og arrangement.

3 tine thing helseth og norwegian Cham-ber orchetra. Denne ønsker jeg meg fordi jeg hører altfor lite på klassisk musikk og fordi dette er en aldeles nydelig utgivelse fra en ung og flott norsk artist. Hun spiller fletta av de fleste og trompet på dette nivået er sjelden vare. Derfor kommer hun til å bli internasjonal stjerne. Dessuten er lyden veldig bra og plata er dessuten utgitt på SACD.

4 sigmund Groven Grieg album. Denne ønsker jeg meg fordi hele prosjektet i utgangs-punktet høres ganske snålt og kanskje litt kje-delig ut. Men munnspill og Grieg og Rainbow og Kongshaug. Sammen funger det utrolig bra. Grieg på en tilgjengelig og ganske koselig måte. Godt å høre på.

5 solveig slettahjell og hellbillies. Disse artis-tene har ingenting med hverandre å gjøre. Å doble sisteplassen er egentlig et velkjent triks for å få seks ønsker med på en fempunkts øn-skeliste. Solveig Sletthjell ønsker jeg meg fordi hun nok en gang har leget en lavmælt og utrolig vakker plate med god lyd, flotte sanger

Glitter og granbarJo da, så er vi der igjen! Julemarsipanen kom i oktober. Lutefisk og ribbe har duftet friskt fra restauranter og julebord siden novem-ber. Og julegater fulle av travle handlende erstattes som vanlig av feststemte julefyllte fulle post-julebord deltagere. Det er vel slik det skal være. Og selvsagt har jeg vært på vandring. Forsøkt å finne frem til julens under, harde og myke pakker til meg selv og andre.Av stein arne nistaD, nistad@gazette.no

et ”godt norsk” reisebrev til julen 2007:

68

Plateanmeldelser3 3 3

og sofistikert flott sang. Hellbillis ønsker jeg meg fordi de er gutta fra bygda som har holdt det gående lenge, lenge, lenge. De leverer fortsatt varen og viser til fulle at folkelighet også kan innebære kvalitet både musikalsk og tekstmesseig.

Det aller beste med ønskelister er at de gir et signal. Plutselig er det bare noen som husker på dem, og ting en virkelig ønsker seg dukker bare opp. Farsdager, bursdager og andre mer eller mindre kommersielle merkedager møtes med ny spenning med en vel-kommunisert ønskeliste.

å Pynte til jul!Julepynt må liksom til. Noen ganger kan det være vanskelig å plassere bjeller på rette sted. Et tips er vin-duer og trær. Men i disse virtuelle tider havner jo pynten både på skjermer og på Internett. Jeg har faktisk et eget lite tre med bjeller på min Facebook-profil. Også er det musik-ken. Marian aas hansen har forlatt sin Kåre og Showtime – og har laget en riktig så flott juleplate. Sånn i slutten av november passer tittelen ganske bra ”It`s beginning to look a lot like Christmas”. Hun har en stemme enhver må elske. Sensuell, musikalsk og på alle måter lekkert. vi er i amerikansk juletradisjon og både ”Santa Baby” og ”Santa Claus is coming to town”. De omfavner sikkert hverandre in ”the christmas waltz” før Mariann sender dem av gårde i en ”Sledge ride”.

aDvent raDio DaysAlle har sine julesanger og for meg er det noen jeg bare må høre. For eksempel Hans Rotmos ”våres jul”, Just Nilsens ”Julekveld i skogen” eller ”A Fairytale Of New York” med The Pogues samt en drøss med andre klassike-re. Riktignok er radioen fylt av julemusikk av varierende kvalitet. Her handler det om kvantitet. Heldigvis er det noen som tar ansvar og utgir relativt komplette samlinger av sære julesanger. Noen er helt nødvendig juledop for noen. De kreves for å komme i den riktige stemningen før niseer og trær hives på dør en gang tidlig på nyåret. Etter relativt intensiv forskning, som kort sakt består i å finne frem til plater som dekker mine behov, så har jeg kommet frem til at P4 juleminner, P4 julefavoritter og Absolutt jul stort sett dekker mine julemusikkperversjoner. Tatt i betraktning at jeg kun er avhengig av ti av de i alt nesten hundre mer eller mindre perverse julesanger som disse fem CDene dekker, så må det da være mer enn nok til alle. Jeg kjører i alle fall hele samlinga i løpet av adventstiden og er sånn passelig rusa på julaften.

Blir Det jul uten søst?Jeg ante faktisk ikke at SØST har noe med jul å gjøre – men det handler vist om mat. Hva SØST er finner du ut ved å kjøpe fløytisten hans Fredrik jacobsens jól fra 1998. Det må være tidenes lekreste juleplate, hvor du både får matoppskrifter, gjen-

nomgang av tradisjoner og en porsjon julemusikk. Med andre ord en skikke-lig norsk jul. I følge Jòl er SØST en slags brunaktig greie som fremkommer ved å koke melk til døde - med andre ord noe slags ostegreier. Det handler i alle fall om skikkelig norsk julemat hvor det viktigste ikke nødvendigvis er smaken. Julemat oppsto som kjent når noen hadde gjort en eller annen tabbe som for eksempel å glemme sauekjøttet på låven, eller i pipa, fisken i såpa osv. Fra nå av blir det neppe jul uten SØST! Om julemusikken på Jòl oppleves for krevende for urbaniserte sjeler følger tre mulige alternativer:• DetNorskejentekor–Julenhjerte.Vakkerkorsangmedflott

lyd og nye og gamle julesanger i fin forening. Kari Bremnes er dessuten solist på noen av sangene. Utgitt på Kirkelig Kultur-verksted med skikkelig godlyd!

• TheSourceofChristmas-Live.Ellevilljulefeiringfraallever-denshjørner med utgangspunkt i JAZZ og en bråte gjestartister. En vanvittig kul julereise. Julen blir ikke det samme etter dette.

• It`snowingonmypiano.BuggeWesseltoftsklassiskejuleplatefra 1997 som kvalitetsmessig sprenger alle normer. Meditativt, vakkert og musikalsk. Et must i juletiden som demper stress og frynsete nerver

BarnetSom nevnt jeg er en femtiår gammel kropp. Det siste året har gått fort. I fjor omtrent på denne tida forsvant adventstiden – eller mer riktig - adventstiden ble til det den skal være: Å vente på barnet. Og hun kom. Ikke 24. men 15. desember. Ikke en gutt, men en pike. Ikke en frelser, men en gave. En fødsel er et under. Et liv kommer til lyset og skal forme og formes. Elske og elskes. Etter at Marissa ble født senket roen seg. Det var en stille kveld og en stille natt. vi var alene på fødeavdelingen med to jordmødre og et lite barn, en iPod og to høyttalere. vi spilte ”En stjerne skinte i natt”. vi spilte sondre Bratlands ”rosa frå Betlehem”. Da var det godt å være menneske. Det var godt å føle livet og lyset. Nå er det advent og jul - og Marissa er et år. vi skal nok en gang feire en fødsel. Det er lett å le av engler og legender. Det jeg vet eratenstjerneskinnerinatt.Lalivetværelysogettertanke.Troer en flott gave. Og det minste du kan gjøre er å tro på deg selv og det du kan skape. God jul!

69

Tre cd’r og én DVD må til for å gi oss et innblikk i dette blå geni og hans karriere. For dere som er i tvil; dette er mannen som var inspirasjonskilde for folk som Jimi Hendrix, John Mayall og Eric Clapton for

å nevne et par. Buddy selv ble oppdaget i Chicagos bakgater en iskald vinternatt av ingen ringere enn Muddy Waters. Han hadde nyss spilt seg til noen småpenger som kunne gi ham et lite måltid, i det han ble trukket inn i en mørklagt limousin. Livredd antok han at han skulle loppes for de usle myntene han hadde tjent, men der og da tok hans karriere et voksent byks. Buddy ble coachet av selveste ”The Mud”, gjorde noen jobber med ham hos Chess, og resten er historie.

Siden har denne sterkt karismatiske og ekstreme bluesmu-siker fortsatt å inspirere en hel verden av bluesmusikere og lyttere, og det ser så absolutt ikke ut til at tiden biter på ham, heller. Han er fortsatt i besittelse av bluesens mest frenetiske sang og spillestil, en fingerfølelse og et vokalt uttrykk som in-gen lyttere kan være upåvirket av. Og nå er endelig Buddy’s liv og blues samlet i en boks, den nyss utgitte ”Can’t quit the blues”. Her kan en hver følge en unik karriere, og oppleve en musiker som ikke bare behersker, men nærmest definerer blues av alle varianter. Han er like fremragende enten er det stille akustisk blues, eller drivende og brutal bluesrock. I hver låt balanserer han på grensen av det mulige, det ubegripe-lige, det ubeskrivelige, alltid i galskapens grenseland.

Fra startFra CD1’s første anslag er det åpenbart at vi lytter til et helt unikt talent. Året var 1957, Guy var ung og sulten, og han hadde allerede funnet et uttrykk som siden har inspirert flere generasjoner gitarister, enten de selv er klar over det eller ei. CD 1 dekker tiden fra de tidligste innspillinger, via et par vidunderlige duetter med Junior Wells, fram til skiva ”Stone Crazy” innspilt i Frankrike i 1979. Her får vi første gangen høre hvordan rå, levende blues kan framføres under fri dres-sur i studio. ”I smell a rat” er så live som studio kan låte; ni minutter galskap satt i system. Som en kuriositet kan nevnes at skiva ble spilt inn på en dag, og at bandet senere samme

Blått & RåttBuddy er 70. Karrieren hans er 50. Denne boksen er en oppsummering. Wow!Av Håkon rognlien

dag(!), backet Junior Wells på hans skive ”Pleading the blues”

Vi gyver løs på CD2, vi skriver 1991, Buddy tar virkelig sats, hans ta-lent er i full blomst, og han kommer ut med sitt mest ekstremt inspirerte album til dags dato; ”Damn right I’ve got the blues!” Selvsagt inne-holder denne boksen en real andel låter herfra, kanskje mest understre-ket med hans versjon av Eddie Boyds ”Five long years”. Buddy vet hva desperasjon er, han kjenner smerten, og han spiller den. Det er et unikt

vitnesbyrd over en kunst så ufattelig at det ikke finnes ord til å beskrive det. Men det finnes noter, og Buddy Guy vet hvor på gitaren de finnes. Etter å ha hørt Guy spille denne låta, var Clapton så satt ut at han uttalte på kamera at han ikke så noe poeng i å gå på et Clapton-show for å høre ham gjøre den låta. Man burde absolutt heller høre Buddy Guy vise hvordan den skulle gjøres! CD2 bringer oss videre langs Buddys mest inspirerte og kreative tiår, og har med sterke låter fra flere skiver fra 90-tallet. Rett nok savner jeg et par perler fra live-skiva, men til gjengjeld får vi med oss et par tidligere ikke utgitte låter. Nydelig stoff.

Blå glede!CD3 fortsetter der nr 2 slapp; vi finner låter fra hans dristige prosjekt ”Sweet tea”, den intense, akustiske ”Blues singer” en skive som tar opp arven etter Muddy Waters’ ”Folk singer” på mesterlig vis. I tillegg ligger her en del ikke utgitt materiale, samt litt fra soundtracket til ”Lightning in a bottle”, Martin Scorseses gigantiske film- og konsertprosjekt.

Ikke nok med det; det ligger med en DVD her også! 90 minutter dokumentar over Buddy Guys historie, krydret med 11 liveopptredner som til fulle viser denne mannens scene-utstråling og utvikling. Denne CD-boksen er et absolutt must for alle som har den fjerneste interesse av blå musikk. For nybegynneren, for gitaristen, for musikkelskeren, for de sene kvelder, for ei flaske whisky, for øl med gutta, for strålende hi-fi, for bærbar ghettoblaster, for… Dette er den mest fantas-tiske bluesutgivelsen jeg har hatt i hendende. Ikke er den dyr heller. Og da er det meste sagt. 3

Buddy guy: Can’t quit the blues, Cd-boks fra silvertone / legacy

72

Okkerville River har sitt sete i en av de mer spennende mu-sikkbyene i USA, nemlig Austin, Texas. Også det nye albumet “The Stage Names” - som etterfølger det kritikerroste “Black Sheep Boy” fra 2005 – bekrefter langt på vei hva Steve Doerr fra The LeRoi Brothers engang for veldig lenge siden – jeg tror det må ha vært i ‘88 eller der omkring - sa til meg over en særdeles fortjent øl på ærverdige Leangkollen Hotel i Asker. I min villfarelse hadde jeg et bilde av Austin som en ren blues- og countryby. Et bilde herr Doerr høflig men bestemt korri-gerte. Som et eklatant eksempel dro han frem sine bysbrødre Butthole Surfers.

Som de oven nevnte surfere skjeler heller ikke Okkerville River så mye til blues, country eller annen såkalt amerikansk rootsmusikk, selv om vi får enkelte smakebiter av dette også. De befinner seg hovedsaklig i et mer rendyrket og overvei-ende gitarbasert rock-landskap, hvor referansene heller går til klassiske britiske poptradisjoner fra de gylne seksti- og syttitall, kledd i en moderne produksjon. Jeg kan fornemme en markant eim av både Steve Marriot, Mick Ronson og Marc Bolan flere ganger i løpet av albumets ni spor. Og innimellom rykker det trolig litt i overleppa på advokatene som forvalter rettighetene til visse scousere. Uærbødig likt “With A Little Help From My Friends” vil sikkert noen hevde om selveste tittellåten. Dette er likevel bare barnemat i forhold til versene som terminerer hele albumet, som er et rent plagiat av “Sloop John B”. Og dermed også klin lik Vreeswijk/Hanssons versjon av “Jag Hade En Gång En Båt”.

Tekstene - som fremføres med nerve og tidvis febril intensi-tet - speiler i hovedsak den moderne urbane tilværelse, og er trolig basert på tekstforfatter og frontmann Will Sheffs egne observasjoner, gjerne av de mindre glamorøse aspekt av livet sett fra bakkenivå, og innimellom krydret med en språkføring som garantert ikke vil gi Okkervillerne noen nominasjoner til Riksmålprisens amerikanske ekvivalent.

Will Sheff har med dette albumet bevist at han er en låt-skriver å regne med, og har sammen med resten av gjengen i Okkerville River levert et nytt knallsterkt album som trolig vil høste minst like mange godord som forgjengeren. Like forban-net som det antagelig går de aller fleste platekjøpere hus forbi. Synd for dem.

Sir Vincent Lone er som kjent et av Jackie Levens tallrike alias. Altså ingen Fidelity uten noen linjer om den svært sympatiske Fiferen. Og hvorfor skal vi være det, så lenge han bo-bler over av kreativ energi, og forsyner sine trofaste fans med kvalitetsmusikk

på det nivået som dette albumet kan stå som eksempel for? Ingen gode grunner i det hele tatt. Dixi! “Bridegroom” er faktisk det fjerde albumet fra Leven i løpet av et drøyt år. I tillegg har han jo endelig også fått frigitt sine fire album med Doll By Doll for utgivelse på CD etter femogtyve års kamp med Warner. Men tror dere noen på Warner Music Norway hadde fått med seg det?! Niks. Ikke før en hervæ-rende skribent ringte dem. “When The Bridegroom Comes” - som

forøvrig har hentet tittel (og dermed tit-tellåt) fra for lengst avdøde Judee Sill- ble utgitt bare uker etter Levens tettpakkede Norgesturne tidligere i høst. Materialet er som nærmest vanlig innspilt i Bryn Der-wen Studios i Wales, med Levens etter hvert like selvfølgelige lydtekniker, David Wrench som co-producer. Med undertittelen “Songs For Women” forstår vi at dette er å regne som en opp-følger til “Songs For Lonely Americans” fra i fjor. Samtidig tror jeg ikke albumet utelukkende er ment for et kvinnelig publikum. I alle fall bør ingen gjennom-snittlig forfengelig kvinne som anser seg rustet for bikinisesongen høre på “When The Bridegroom Comes” og en livefa-voritt som “Little Voice In Space” uten ladyshave’n innenfor behørig rekkevid-de. Hårreisende bra med andre ord.Denne gangen er lydbildet gjennomgå-ende mer nedstrippet enn hva vi er

vant med fra de fleste av Levens tidli-gere studioproduksjoner, noe som kler de vare melodiene helt perfekt. Leven har jo en stemme av et rent frem uten-omjordisk kaliber, og tåler godt å stå i sentrum av arrangementene. Også de akustiske solokonsertene han turnerte Norge med denne gangen, ga oss flere bevis på akkurat det. Men av og til sav-net man kanskje et lite strykerinnslag og/eller en dempet trompet her og der. Derfor føles det helt perfekt når vi får noen slike innslag på dette albumet, samtidig som bruken av synth er så godt som fraværende. Bruken av ekte piano i tittelkuttet føles så uendelig mer riktig. Synd han ikke velger denne løsningen oftere, og det er i grunnen det eneste som irriterer meg med denne plata. Kanskje jeg snart ringer Gillette og spør om de kan sponse han med et ekte Steinway. Såpass skylder de ham.

Plateanmeldelser3 3 3

Skeive skiverEtter noen år som Frank Black og frontmann for sine The Catholics er den tidlige-re og også nåværende svært så produktive frontmannen fra Pixies tilbake med et nytt soloalbum - “Bluefin-ger” - under navnet Black Francis. Altså det samme navnet han opptrådte med fra han dannet foran nevnte Pixies tilbake i 1986, til han oppløste samme band under et direktesendt intervju hos BBC i 1993. Riktignok uten å informere resten av ban-det først. Pytt pytt, såpass må man regne med i denne bransjen. Forøvrig bærer han døpenavnet Charles Thompson IV. Og Pixies ble gjenforent i 2004. Med “Bluefinger” trekker herr Thompson/Black/Fran-cis - stryk det som ikke passer - tunge veksler på rårocken slik den låt i Detroit rundt 1970 med MC5 og the Stooges. I et par av låtene ligner også vokalarbeidet til Francis faretruende mye på gode gamle Iggy himself. Det går fort unna med rå git-arbasert togrepsrock fra første takt i åp-ningskuttet “Captain Pasty” til det hele trappes noe ned og til slutt avrundes på pyntelig vis med tit-

telsporet ti numre senere. Men man kan vanske-lig unngå å legge merke til at samme Francis er en utmerket låtskriver med et velutviklet øre for den gode melodien og fine harmonier. Noen steder kommer dette til overflaten med effekt-full - men aldri overdreven - bruk av orgel og kvinnelige vokalbidrag fra Violet Clark. Bortsett fra låten “You Can’t Break A Hart And Have It” som er ført i pen-nen av Herman Brood, er alle de ti øvrige skrevet av Francis selv. Mark Lemho-use er kreditert for produk-sjonen, og han har lykkes meget bra med å sy sammen et hardtslående og tidvis svært så funky lydbilde med tette sømmer. Joda, dette holder!

Okkerville river THE STAGE NAMES (JAGJAUWAR)

Sir vincent lOne When the BridegrOOm cOmeS (SOngS FOr WOmen) (cOOkcd427)

Black FrancisBlueFinger (cOOkcd 408)

AV Jan myrvOld

74

Det er utrolig hvordan tiden går. Det franske platesel-skapet Harmonia Mundi, en institusjon innenfor ba-rokk og annen tidligmusikk, fyller femti. Dette feirer de med å selge et begrenset antall 30-skivers bokser

for samme pris som tre fullprisskiver! Harmonia Mundis historie startet opp nesten samtidig

med stereoopptakene. Grunnleggeren Berard Coutaz er still going strong. Han var den gangen trettifem år, og hadde vært journalist i ti av dem. Vi skal være glade for at dette var en egenrådig kar som ikke likte å ha sjefer hengende over seg. Han hadde egentlig tenkt å starte selvstendig virksomhet innen forlagsbransjen, men tilfeldigvis ble det plateutgivel-ser i stedet. For som han sier, det er ingen forskjell på å gi ut litteratur eller musikk. Dessuten var han glad i musikk, og mente at det på tidspunktet burde være bedre vekstmulighe-ter innenfor musikk.

Med tanke på at LP´ne nettopp hadde gjort sitt inntog på mar-kedet var dette kloke tanker. Harmonia Mundi kom på banen rett før de første stereoplatene kom i salg. De var med på LP-me-diets enorme suksess, de overlevde kvadrofonien og båndko-pieringsspøkelset. De vokste nok videre på salg av kassetter og ikke minst CD, historiens mest vellykkede musikkbærer. Nå som elektroniske kopieringsmuligheter er i ferd med å ødelegge denne suksessen, er det interessant å konstatere at Harmonia Mundi fremdeles vokser tre til fem prosent årlig mens bransjen generelt har hatt en salgssvikt på førti prosent i løpet av fire år.

Nå sier Coutaz at man konsekvent har prøvd å unngå eventuelle utbytteutbetalinger til fordel for utgivelser av nye innspillinger. Man blir neppe rik på penger av å være en pioner innefor utgivelser av musikk fra renessansen, tidlig barokk og annet uhyre seriøst repertoar.

Det nærmeste man kommer popularisert musikk fra Harmonia Mundi er vel kanskje den superartige La Folia-tol-kingen, med motorsager fra 1982. Denne leste undertegnede og kompiser om i stereomagasinene, og kjøpte deretter platen. Den var hylende morsom, og hadde en lydkvalitet mer natur-lig enn noe annet vi tidligere hadde støtt på. Harmonia Mundi var minimalister, og jobbet med et minimum antall gode mikrofoner og topp analoge båndopptagere.

Vi ble altså fanget av lyden, og oppdaget all den gode og litt ”uortodokse” musikken etterpå.

Senere var Harmonia Mundi tidlig ute med oppdatert digi-talteknologi. Den minimalistiske linjen syntes å være delvis forlatt, men nevnte La Folia kan jo nå leveres som SACD.

Ingen dum ide for oss audiofile, men underveis har Harmo-nia Mundi ekspandert musikalsk. Den rikholdige katalogen omfatter nå også en mendge nyere musikk samt en moderat porsjon av de vanlige tingene som stort anlagte symfonier fra romantikken og de kjente operaene til Mozart med flere.

Harmonia Mundi har vel aldri prøvd å kapre de best eta-blerte solistene og mest prestisjetunge orkesterne. Prisen var nok for høy, og de passet mindre godt inn i Harmonia Mun-dis spesialiserte repertoar. De har kjørt frem egne artister. Flere av disse har etablert seg i den internasjonale førstedivi-sjon, noe de ikke minst kan takke Harmonia Mundis musikk-messige standarder og store publiseringsvilje for. En av disse er kontratenoren Andreas Scholl. Han har blitt så aktet og populær at han ble kapret av Decca. (Apropos musikkbran-sjens problemer, nå er han tilbake på Harmonia Mundi.)

Nevnte Andreas er representert i boksen i ett verk, Vivaldis Stabat Mater. Muligens enda mer interessant, eller i hvert fall kuriøst, er at kontratenorenes far, Alfred Deller, er viet hele to skiver. Som spesialist på barokkmusikk, både intim

instrumentalmusikk og større vokalverker, bydes vi naturlig-vis på masse god barokk. J. S. Bach er sentral. En komplett utgave av Mattheus-pasjonen (nesten tre hele skiver) med god besetning rettferdiggjør alene mye av utlegget. For ikke å snakke om hvis vi nevner at boksen inneholder en komplett, helt topp versjon av Lullys tre skiver lange opera Atys.

Boksen byr på en mengde annen god barokkmusikk, før den streifer innom Mozart og Haydn, Rossini, Beethoven, Schumann, Brahms, Berlioz, Falla, Schubert, Chopin, går via det moderne og ender opp med den postmoderne Arvo Pärt. Alt sammen er komplette verker, og alt sammen er fremført av topp musikere og sangere.

Er det én ting vi langtidskontaminerte platesamlere er eni-ge om, så er det hvor viktig det er å gå etter komplette verker og anerkjente innspillinger. Antallet er som nevnt begrenset, så her gjelder det å være kvikk hvis man skal ha noen som helst sjanse til å gjøre et røverkjøp av de helt sjeldne. 3

Oppegående 50-åring Harmonia Mundi feirer med raus gavepakke.Av Tore Dag NilseN

Musikk3 3 3

«...hvor viktig det er å gå etter komplette verker og anerkjente innspillinger.»

Kinesiske hi-fi produkter har gjort god lyd mulig for mange flere på grunn av lave produksjonsutgifter. Men fremdeles er kokken viktig! Det er neppe tilfeldig at vi i budsjettfinalen satt igjen med to gedigne og utrolig lekre produkter fra Kina mot tilsynelatende enklere greier fra Norge... TeksT og foTo Knut Vadseth

Årets budsjettvinnere:

Duell Kina-Norge!

76

3Budsjettreferansen 2008

77

Det må med det samme presiseres at ”budsjett” begrepet her i Fidelity nok er temmelig utvidet.

For svært mange er nok vårt budsjettanlegg selve drøm-meanlegget. Og dette var også utgangspunktet for denne ”duel-len” mellom våre favorittproduk-ter i klassen. Vi prøver å sette sammen et budsjett ”high-end” anlegg med bare små kompro-misser når det gjelder dypbass og lydtrykk i større rom. Men med bibehold av den musikalske gleden fra dyrere anlegg men nå i mindre pompøse omgivelser.

Hvordan skulle vi dermed vur-dere den litt for dyre integrerte forsterkeren fra den norske lyd-guruen Per Abrahamsen mot vår nåværende budsjettvinner fra kinesiske Xindak. Både utseende, pris, uteffekt og andre tekniske data, gjorde Xindak’en til det opplagte valg, mens Anders Ros-ness sin test i nr.29 av siste ver-sjon av Abrahamsen integrerte, indikerte enda betydelig bedre lyd (en subjektiv vurdering, selvfølgelig). Men samtidig var Abrahamsen strengt tatt et par tusen kroner for dyr til å komme innenfor det avtalte budsjet-tet på kr. 20.000. ”Men denne moderate prissprekken på et par tusen kroner vil være din beste hi-fi investeringen noensinne”, argumenterte Anders...

Nå er jo Fidelity på markedet for å hjelpe folk å bruke pengene mest mulig fornuftig, ikke sette utstyr i trange båser. Men selv om budsjettsjef Anders Rosness insis-terte på å beholde Abrahamsen i budsjettanlegget allerede i nr. 29, lot vi dette stå åpent til vi kunne vurdere kvalitetsforskjellen med fullt testpanel i dette bladet...

testutstyrHele denne lyttetesten foregikk under vanlige forhold i vårt store teststudio med testobjektet satt inn i referanseutstyret for å gi det optimale betingelser. Nor-malt blir rimelig utstyr OGSÅ prøvd under mer relevante betingelser i forhold til annet utstyr og romstørrelse. Vårt referanseutstyr består for tiden av EMM Labs CD-spiller, Valhalla kabler med DP C1B/ ARC Ref 3 pre, EC NEMO forsterkere og B&W 801D/Respons Grand Dimension høyttalere.

78

Knut Vadseth:Om dette fysisk sett er tung hi-fi, så var lydbildet minst like tungt. Skal jeg være litt positiv så vil jeg si at klangbalan-sen er fyldig. Skal jeg være mer kritisk vil jeg påstå at bassen er temmelig feit, og mangler mye på fart og trøkk i grunntoneområdet for at man kan kalle denne forsterkeren livsbejaende. Her er det nok prøvd å lage en imponatorlyd for mindre erfarne lyttere. Dette kan kanskje fungere godt som en motvekt mot tyntlydende høyttalere med betyde-lig klirr og annen forvrengning i øvre mellomtone. Og mot musikktynende kabler, om jeg tør antyde at det kan være noe å hente her?

I forhold til den lave prisen, er dette sikkert litt urettferdig sutring, for her får du masse for pengene. Men det minst imponerende , etter min mening, er altså lyden...

rolf-Inge danIelsen:Fra Norge og Nemo til Kina og Xindak er det ikke uventet en viss nedtur. Det forbløffende er hvor STOR forskjellen er og hva den består i. For førsteinntrykket er at Xindak på mange måter låter uven-tet stort og flott med masser av krefter nedover. Men samtidig blir det altfor snilt og beskjedent med en voldsom bass som flyter litt ut. Og uten tilstrek-kelig frodighet og skyv i grunnroneom-

testpanelet:

XindakDenne 200 watts integrerte kinaforsterkeren er virkelig tung hi-fi med betydelig fysisk vekt og imponerende solid byggkvalitet med rålekker design og imponerende kjøleribber.

rådet. Lydbildet smalner også betydelig i forhold til det vidåpne og holografiske lydbildet fra EC Nemo monoblokker. Men ærlig talt; i forhold til pris kan man knapt forvente noe mer selv om utseen-det, vekt og tekniske data gir forhåpnin-ger om enda mye mer på lydsiden.

anders rosness:Xindak låter i referanseanlegget altfor snilt og med noe manglende fokus. Det hele blir for mørkt og svulmende uten tilstrekkelig gnist av liv. En slags overvektig lydbilde med anorektisk musikalitet, for å si det slik. Men for all del; det er lett å fleipe litt med at dette er fattigmanns ”high-end” forsterker.

3Budsjettreferansen 2008

79

testpanelet:

AbrahamsenProduksjonsutgaven av Per Abrahamsens siste forsterker, koster under 10 K og er bare på 70 watt. Men den låter forbløffende stort og spiller minst en klasse bedre enn prisen indikerer.

KonKlusjon

Tross litt for høy pris i forhold til totalbudsjettet for ”Budsjettanlegget 2008”, velger testpanelet enstemmig å innstille Abrahamsen som ny referanseforsterker i anlegget. så får vi heller heve statusen ved å kalle budsjettanlegget for ”high-end” budsjett?

rolf Inge danIelsen:Utklassing! Denne beskjedent store forsterkeren fra Abrahamsen er eventyrlig god med overraskende stort lydbilde, bredt og dypt, og med sylskarp holografisk fokus. Det er som om du ser gjennom linsen på et kamera og vrir rundt den siste millimeteren på objektivet slik at bildet går fra lett tåkete til krisp fokus over hele fjæla. Det utrolige er ikke at denne forster-keren låter bedre enn Xindak, men at avstanden til kombinasjonen DP/Nemo fra med referanseforsterkeriet er skum-melt liten på moderate lydnivåer. Jeg er veldig overrasket at det skal være så stor kvalitetesforskjell mellom to av de beste kjøpene på markedet, men her er det overhodet ingen tvil om det var jeg som skulle gå noen kroner over budsjettet:

Jeg hadde spist havregrøt i ukevis for å få råd til den svarte boksen til gamle Abe!

Knut Vadseth:Heller ikke undertegnede hadde hørt denne integrerte Abrahamsen forster-keren før denne gruppetesten. Tross lang kjennskap til både konstruk-tøren og produktene hans, var jeg gledelig overrasket over lydkvaliteten

fra denne boksen med akrylfront og gullknapper som har mer enn en tilfeldig likhet med eldre EC-kon-struksjoner. Også lydkvaliteten er en moderne 2008-versjon av EC-lyden med sin holografiske dybde, fyldige bass og grunntoneområde. Samt den særdeles rene, men samtidig lett tilbakelente diskant med særdeles krispe detaljer uten hardhet og gnell i presensområdet.

Det blir spennende å se om resten av verden blir like positivt sjokkert som oss i Fidelity, men jeg har ingen problemer med å legge hodet på blokka å si at dette er relativt sett det beste produktet fra Per Abrahamsen siden 25 watteren! Like forbløffende er det at forforsterkerdelen er såpass god, og at oppgitte 70 watt faktisk er nok til å drive de fleste høyttalere i en såpass stor stue som vårt testrom. Dette er knapt noe sensasjon, for-ventningene var veldig høye, men det

er gledelig at vi her hjemme nå kan få en moderne versjon av The Two Channel med innebygget pre til den oppjusterte 1980-prisen av en NAD 3020! Det er kanskje en liten sensa-sjon, tross alt?

anders rosness:Gøy å få bekreftet tidligere inntrykk hjemme hos meg med det vi nå hører i referanseanlegget. Dette er den beste integrerte forsterkeren jeg har hørt i nærheten av den anbefalte prisen. Og med betydelig lydmessig margin fremfor rimeligere produkter. Selv med tilsynelatende mye mer krefter fra Xindak, oppleves Abrahamsen under-lig nok like stor lydmessig, og med et langt mer virilt lydbilde som samtidig både kan være rolig og avslappet. Men aldri kjedelig! Smilet er på plass for det jeg mener er et av de viktigste hi-fi pro-dukter fra de senere årene En high-end 3020 for 2008!

80

Den lille elegante og lydmes-sig imponerende norske høyttaler dynaBel S-2 med sine kostbare elementer

og solide kabinett, hadde allerede fått tommelen opp fra vår vanligvis meget kritiske småhøyttalerspesialist Tore Dag Nilsen, mens redaktøren bare hadde hørt den større gulvstå-ende under kontrollerte forhold. Men budsjettskribent Anders Rosness var ikke i tvil da han fikk prøve den i

sitt budsjett referanseanlegg; den var lydmessig klart bedre på nesten alle områder i forhold til den eksisterende referansen fra B&W. Og den er et økonomisk scoop om du spanderer en kvelds montering ved å kjøpe den som byggesett.

Men det fantes enda et tilsynelatende vanvittig godkjøp der ute som vi enda ikke hadde hørt; XTZ 99.26 med sitt utrolige lekre pyramidekabinett i sort høyglans. Denne hadde fått full uttel-

ling med maks karakter for samtlige parametre hos Lyd&Bilde. Med det solide kabinettet og de meget avanserte elementene fra bl.a norske SEAS-pluss en rådyr bånddiskant-MÅTTE dette låte fenomenalt bra i forhold til den utrolig lave prisen.

Vi hadde faktisk en smule dårlig samvittighet i forhold til den norske produsenten da vi så disse høyttalere-ne ved siden av hverandre. Dette måtte da være ren utklassing?

Rålekker stativhøyttalerFlottere høyttaler i prisklassen finnes ikke. Og bånddiskant og ”high-end” bass/mellomtoneelement fra norske SEAS indikerer like god lyd!

XtZ 99.26:

3Budsjettreferansen 2008

oBs! full test i neste fidelity. og da skikkelig innspilt!

Knut Vadseth:Tross mangel på tiltrekkelig innpil-lingtid, var førsteinntrykket av denne pyramideformede ”luksuhøyttaleren” til budjettpris ganske overbevisende. Og det mest positive var at konstruk-tørene ikke hadde overdrevet lyden fra den kostbare bånddiskanten, men dempet denne ned slik at diskanten ikke trakk oppmerksomhet til seg selv, men skapte luft og bra overtonstruk-tur og oppløsning til selv komplekse lydbilder.

Men ganske raskt begynte vi å lure på om bassen var fornuftig avstemt i og med at denne ikke gikk særlig dypt, men til gjengjeld ble avsluttet med en solid ”pukkel” rundt ca.60Hz. Det hele ble dermed en voldsom en-tone bass, men med liten dynamisk variasjon. Dette kan umulig bare skyldes man-gel på innspilling? Og på nesten kliss samme måte som med den kinesiske Xindak forsterkeren, var her heller ikke særlig trøkk i det avgjørende vik-tige grunntoneområdet et par oktaver høyere. Siden jeg også tidligere har merket meg denne rare prioriteringen av feit bass og slank grunntone fra

andre kinesiske produsenter, kan man undres om dette er en typisk kinesisk ”sound”?

Men mangelen på et solid grunn-tone, førte også til at den flotte dis-kanten etterhvert ble litt slitsom da den ble spillende litt ubalansert i løse lufta. Dessuten manglet her fokus og rominformasjon. I forhold til prisen er ikke dette spesielt urovekkende, men likevel litt skuffende i forhold til våre formidable forventninger i forhold til det synlige potensialet. Bare kabinett og råelementer ser ut til å koste langt mer enn denne komplette høyttaleren ferdig bygget og ferdig lakkert i mange speilblanke lag ?

anders rosnessOverrasker med stor og avlappet lydbilde. Etterhvert litt FOR avslappet, men mellomtonen og stemmer står fint og tydelig frem med bra definisjon. Men bassen er litt entonig og går heller ikke særlig dypt. Stemmer oppleves etterhvert litt for lette som om stemme-båndene ikke tar veien om brystkassa og her er også litt uro i diskanten som blir hengende uten tilstrekkelig sam-

menheng med resten av lydbildet. Her er likevel imponerende trans-

ientoppstarter , stort lydbilde og flott piano (men også dette litt spinkelt på grunn av en for slank grunntone) som nok delvis kan skyldes manglende innspilling. Jeg tar med denne rålekre høyttaleren hjem for ytterligere innspil-ling og evaluering i et senere blad. Så langt opplever jeg den i forhold svært spinkle dynaBel 2S som langt mer homogen og impulsvillig.

rolf–Inge danIelsenImponerende! Flott balanse, ingen-ting som stikker seg ut, herlig oppløst diskant helt fri for fnidder og grums. Men bassen går ikke særlig dypt i forhold til kabinettstørrelse og antatt kvalitet av det påkostede SEAS-ele-mentet. Men pokker; vi snakker om en veldig rimelig høyttaler og her er kanskje ikke så mye drahjelp i det store lytterommet? Men også stemmer mangler litt kropp som skal gi vekt og tilstedeværelse i lydbildet. Lyden er imponerende nok, men det begynner å bli litt slitsomt å lytte til den over lengere tid...

testpanelet:

82

rolf-Inge danIelsen:Her har vi nå både kropp og sammen-heng i lydbildet! XTZ er en super høyt-taler til prisen, ingen tvil om det. Men det er pinadø dynaBel også! Jeg er utro-lig overrasket over at denne lille høyt-talere, som jeg selv aldri før har hørt, forbigår kineseren med solide marginer på flere områder med en langt mer homogen og helstøpt lyd som oppleves også mer naturlig. Og som også er let-tere å leve med lydmessig. For å få ned prisen mot XTZ må man riktignok skru og lodde litt på egenhånd, men jeg vil nok tro at de fleste vil synes dynaBel er et usedvanlig godt kjøp også ferdig snekret av Frode Steen & Co.

anders rosnessDenne seansen bare bekrefter det jeg skrev i forrige nummer og Tore Dag i

nr. 27! Men nå får vi konstantert at her er en bedre sammenheng og bedre kropp enn på den større XTZ. Faktisk også en bedre bass om det ikke skjer noe dramatisk når vi får mørnet XTZ over en lengere periode? DynaBel er en trivelig høyttaler som er fabelaktig god til prisen, men ikke helt i high-end land som for eksempel stativhøyttaleren Respons Baby Grand.

Knut Vadseth:Jeg har selv testet den større gulvstå-ende modellen av dynaBel 2S, men var uforberedt på at forskjellen var såvidt liten både med hensyn til lydnivå og ikke minst i bassområdet. Og jeg var totalt uforberedt på at lyden fra denne lille stativhøyttaleren skulle være både såpass oppløst og raffinert samtidig som den fylte den relativt

store stuen med så mye godlyd. Her var et fremragende panoramisk lydbilde med betydelig dybde, og her var også en fremragende dynamisk kontrast som ga virkelig liv til den hermetiske musikken. Ikke minst dette var helt overlegent bedre på dynaBel fremfor utfordreren ATZ.

At den lille høyttaleren også hørtes ”større” ut enn den kinesiske, virket ganske naturstridig. ”Utklassing” er knapt nok det rette ordet for å forklare forskjellene på disse høyttalerene som begge gir mye for pengene. Heller ikke dynaBel er ”perfekt”, og det finnes stativhøyttalere som låter like natur-stridig stort og flott og som også er enda mer homogene og som man kan spille ganske høyt på over enda lengere perioder uten lyttetretthet. Men disse koster alle temmelig mye mer!

dynaBel 2.s:

Denne Frode Steen konstruksjonen ser liten og uskyldig ut, men er likevel knapt noen pusekatt! For her er forbausende dyp bass og fremfor alt en dynamisk og engasjerende spille-stil som både gleder og imponerer.

Ingen pusekatt

testpanelet:

3Budsjettreferansen 2008

anders rosness:En imponerende villig og billig tass som gjør så godt den kan. Men nå blir det stereoanlegg anno 1970 med utmer-ket klangstruktur og en varm balanse med god kropp. Men tredimensjonaliteteten er dyp som en strek. Selv stereobredden oppleves smal, nesten mono, og med ganske tåkete fokus. Men igjen; klangstrukturen er utmerket. Og det var det!

rolf-Inge danIelsen:Fin klang og en naturlig instrumentlyd. Men her er null fokus og få lydkoder som kan fortelle deg om akustikken i opptaksrommet. Flott liten høyttaler som er både billig og bra på enkelte aspekter av musikken. Og som sjelden låter stresset. Men magien fra Horten uteble sammenlik-net med dyrere og mer moderne høyttalere.

Knut VadsethForbløffende fin instrumentklang med fin rasp og samti-dig total mangel på stress. Men like forbløffende er den totale mangel på tredimensjonalitet og dybde og fokus. Det har faktisk skjedd noe med lyden av høyttalerene de siste årene, og dette er en eldre konstruksjon. Men det låt da veldig fint på et lite hotellrom i Horten? 3

audio note aX-2:

RetroraringDenne billige retromodellen fra England ble en snakkis på Hortenmessa. Vil den jekke ut dynaBel ved en direkte sammenlikning?

testpanelet:

84

Elektronikk med et navn som Music Hall får undertegnede til å fantasere om kinesere med elendige engelske språkkunn-

skaper og ditto innsikt i vestlig men-talitet i gruppesamtale om merkenavn (klart music skal være med – klart det må ha noe med konsertsal å gjøre) - vel – alle vestlige fordommer om Kina når overflata med det samme. Og så viser det seg at historien er en helt annen (som vanlig). For det er en entusiastisk amerikaner med lang fartstid i hifi bransjen som står bak dette merkenav-net!

Opphavsmannen er nemlig ameri-kaneren Roy Hall som har drevet hifi import og distribusjon i USA siden 1985 – hovedsakelig fra UK. Music Hall var hans opprinelige firmanavn, og er etter hvert blitt et slags in house merke som hovedsakelig ble brukt på det ame-

rikanske markedet. Hall er importør av flere britiske merker (Epos og Creek) og har levert platespillere (som ligner svært på Rega) og annen hifi under navnet Music Hall. Elektronikken be-står nå av flere forsterkere og CD-spille-re pluss diverse snacks som produseres i Shenzhen, Kina. Den samme fabrik-ken huser også produksjon av Shanling produktene som burde være kjent for Fidelitys lesere. Distribusjonen av Mu-sic Hall elektronikk har for lengst bredt seg utenfor USA, og nå ser det også ut til at Norge står for tur. Dette skyldes nok ikke minst at Stereophile har gitt mykje åtgaum til disse relativt rimelige produktene – noe som naturligvis også har pirret Fidelitys nysgjerrighet.

Greit utstyrtMusic Hall cd25.2 er faktisk annen generasjon av spilleren cd25. Det er

sett en svært lik Shanling modell, men den skal ifølge Music Hall ikke være identisk... Okke som -

med sin vekt på rundt 7 kg, skaper denne veldreide CD-spilleren tillit fra første stund. Den er slank og velpropor-sjonert, har få knapper og en smekker fjernkontroll. Displayet er kanskje noe kontroversielt utformet med sitt runde øye – det skiller den i hvert fall ut fra mengden av relativt like produkter. Baksiden har bøssinger av god kvali-tet, og er utstyrt med både optisk og koaksial utgang. Derimot finner du ingen balansert utgang, synd, siden lydkvaliteten faktisk kan gjøre den til et alternativ i anlegg hvor slikt er utbredt. Avtakbar nettledning har den dog – flott - det gir tweakere flere mulighe-ter for eksperimentering.

Philips har levert transporten VAM 1202/19; et godt løpeverk som an-

Music Hall cd25.2 CD spiller

Klar og kontantEtter lovord fra flere kanter – og med sin meget attraktive pris – skaper Music Hall forventninger om å finne nok et røverkjøp fra det fjerne øst.Av AnDers rosness

«Fra første anslag blir den sød-mefylte og lekre Marantz- lyden utfordret av en kineser.»

3Budsjettreferansen 2008

85

vendes i gode CD-spillere fra uttallige produsenter. Med sin relativt solide oppbygging får det gode arbeidsbetin-gelser i Music Hall spilleren, men enda mer mekanisk demping vil kanskje forbedre lyden ytterligere.

DA konverteren er av typen 24 bit/192 kHz og kommer fra vel-kjente Burr Brown. Typenummeret er PCA1738 – en konverter også andre har brukt med godt resultat. Slikt gir dog ikke mulighet for Super Audio avspilling – et savn i sammenlikning med vår budsjettreferanse Marantz SA 7001. Forbedringene i denne utgaven ligger ellers ifølge produsenten i bedre op amper i linjedelen og forbedringer i strømforsyningen. Under lokket er det svært pent og ryddig. En relativt stor ringkjernetrafo og en symmetrisk oppbygging med mange diskrete kom-ponenter både i digital og analogdelen sladrer om omtanke og en klare hifi ambisjoner. Kvaliteten er over forvent-ning i forhold til pris.

Betjeningen er enkel og liketil, men en forsinkelse som er innebygd i knap-pene tar litt tid å venne seg til. Her kommer man ikke umiddelbart til neste spor – og dermed trykker man kanskje to ganger før noe skjer. En vanesak - men irriterende i begynnelsen. Alt i alt

LyDen Av buDsjett?Det var nok med litt blandede følelser vi satte i gang første CD. Riktignok virket den solid, men langt på vei minner den mest om gammelreferansen Cambridge Azur 640C. Det er forresten ikke siste gang det vil bli nevnt i denne testen.

For- her er det klarheten som trer inn på banen. Fra første anslag blir den sødmefylte og lekre Marantz-lyden utfordret av en klarere og mer kontant kineser som ikke sukrer cresendoene. Den går resolutt i gang med å pre-sentere hver eneste musiker med full dynamikk. Uten tvil i retning av Azur – men med klart mer detaljer i tillegg. Det er ikke vanskelig å høre at dette er en god CD-spiller!

Det er faktisk lenge siden en CD-spil-ler har fått meg til å bruke så mye tid foran anlegget. Plate etter plate – time etter time. Jeg har en fin samling av vårt danske ”søsterblad” High Fidelity liggende. Mange bra enkeltopptak – svært godt egnet for testbruk, men de skal ikke undervurderes når det gjelder kunstnerisk innhold heller. Det be-kreftes til fulle med CD25.2 i anlegget - denne spilleren formidler innholdet med den glød og realisme som skal til for å lete fram et spor til – og enda et spor. Disse musikksnuttene har jeg hørt i uttallige sammenhenger og anlegg, og de sier meg mye om kvalitetene et produkt har, og eventuelt mangler. Slikt blir nådeløst avslørt med disse platene. Jeg kan herved anbefale på det ster-keste å ta dem fram hvis du har noen i

skapet – her er det mye snadder. Notatene fra lyttesesjonene sier sitt:

Godt driv – svinger til tusen – uttrykks-fullt – de positive adjektivene står i kø. Men la oss ta en litt systematisk oppsummering: bassen er både dyp og passe dosert, men den går ikke like dypt som med Marantz SA7001. Her blir avgrunnsdype passasjer portrettert enda mer nyansert med Marantz – selv med sokkelhøyttalere som XLZ. Etter en avsjekk med Terje Rypdals ”Singles collection” ble duellen avgjort: Her bånna Excel elementet med kombi-nasjonen Xindak/Marantz – mens det med Abrahamsen V 2.0/Marantz gikk naturstridig dypt - fabelaktig til et bud-sjettanlegg med sokkelhøyttaler å være. Med Music Hall flyttet fokuset vekk fra bassgjengivelsen – det totale uttrykket var vel så dramatisk – men det var ikke bare dypbassen fra Kjellemyr/Bakken som fikk all oppmerksomhet. Bas-sen er der, ikke fullt så dyp, litt mer kontrollert, men utvilsomt av stram og svingende karakter. Den setter ikke høyttalerne på like store prøver, men det er faktisk bare bra i denne sammen-heng. Fra nedre mellomtone og oppo-ver er det ingen tvil: CD25.2 rydder opp i stor stil. Marantz SA7001 har også mye av den samme spilleglede, men blir i overkant entusiastisk til tider. Det avslører Music Hall med all mulig tyde-lighet. Som sagt har jeg brukt masse tid foran anlegget, og spilt mer og mer på Music Hall. Det ble til at jeg koplet inn vår referanse for en avsjekk spor for spor – men det ble raskt koplet tilbake til CD25.2. For å prøve å sette halen på grisen: det er rett og slett mikrodyna-mikken som stemmer bedre. Det høres ut som større klarhet, og skyldes de bitte små transienter og oppstarter som times mye bedre, og som forløper på en mer ryddig måte. Jeg kjenner det igjen fra Fidelitys referanseanlegg; du er ikke i tvil om hva som er riktig eller feil når det opptrer i sammenlikningstestene der. I diskanten er den en større ro – mindre fnitter og grums. Cymbaler og triangler er skarpe – men på en dynamisk måte som øret umiddelbart kjenner igjen. På en del innspillinger, for eksempel. Opus 3 eller eldre Verve er forskjellene faktisk mindre enn med ”konvensjonelle” innspillinger. På SA-CD innspillingene roer Marantz seg litt ned – her gjengir den i toppklasse. Men det er ikke nok til å vinne denne sammenlikningen. Med konvensjo-nelle, vanlige CD-plater er Music Hall lydmessig overlegen. Jeg nevnte Cam-bridge Azur 640C II: den har noe av de samme kvaliteter som Music Hall, men ble for grov og fokuserte for mye på de store linjene. Nå er den kontante gjen-givelsen tilbake, men denne gangen med mye flere detaljer, og med større dynamisk spennvidde. Med Marantz er alt mer pent og pyntelig, men avsløres

som litt for ”snilt”- dramatikk og kon-trast er rett og slett for mye nedtonet. Alt i alt er det derfor ikke så vanskelig å velge: budsjettreferansen har fått en ny signalkilde – igjen!

Den totale musikkopplevelsen fra budsjettanlegget er med Music Hall oppe på et svært høyt nivå. En rask lytt fra lyttepanelet bekreftet dette – det nærmer seg high end lyd – og fanger oppmerksomheten fra alle i nærheten. Totalt sett kler komponentene hveran-dre godt lydmessig, og særlig i det vik-tige grunntoneområdet er feilene færre enn noen gang. Fidelitys budsjettrefe-ranse gltrer med en musikkgjengivelse som overgår mange kombinasjoner til både to, tre og fire ganger prisen!

oppsuMMerinGMed Abrahamsen forsterkeren og dynaBel 2S høyttalerne (eller de testede XLZ 99.26 for den del) er nivået på musikkgjengivelsen fra budsjettanleg-get meget forbedret i forhold til for kort tid siden. Marantz har vært en fin match så langt, men dens noe sukrede spillestil har nok lagt et ”rosa slør” over det hele. Riktignok strammer den seg kraftig opp med SACD-plater, men siden 90% av spilletiden faktisk utgjø-res av vanlig CD hos meg, blir det litt

for sjeldent. Music Hall CD25.2 er en svært velspillende CD-avtaster som vil forbedre lyden i de aller fleste musikk-anlegg i budsjettklassen. Hvor god den er i forhold til to og tre ganger dyrere konkurrenter regner jeg med at vi vil komme tilbake til i direkte sammenlik-ningstester neste år.

pris: 5.990importør: Maxwell Hi-Fi

86

Budsjettreferansen Aldri har du hørt maken til prisen! Av Anders rosness2008!

3Budsjettreferansen 2008

87

Music Hall CD25.2 CD spillerDette er ferskeste produkt i bud-sjettreferansen, og er en bombe

av en spiller til prisen. Music Hall 25.2 har en rett fram, dynamisk og svingende gjengivelse, som matcher de andre produktene i anlegget perfekt. Den har samtidig en oppløsning og detaljering som gjør lytteren nysgjerrig og stadig sulten på mer musikk og nye plater. CD

25.2 virker dessuten mekanisk solid og driftsikker, og har ingen lydmessige rivaler til prisen. AbrAhAmsen v2.0 integrert forsterkerDenne forsterkeren strekker budsjet-tet til over grensen på kr. 20 000 totalt, men etter flere ekstrarunder må vi bare erkjenne at den er et soleklart valg til

dette anlegget. Maken til vitalitet og spilleglede er ikke hørt fra integrerte forsterkere til under kr 10 000 så langt. Det finns kinesiske rivaler fra Xindak og Cayin som kan spare deg for noen tusenlapper, men som foreløpig må bite i gresset når det gjelder lydgjengivelse. Abrahamsen v2.0 skal varmes godt opp før bruk, men honorerer den tålmodige med en naturlig og saftig gjengivelse du aldri kommer til å bli lei. Her er det platens innhold som presenteres, og det med ekte entusiasme og masse detaljer. Forsterkeren virker stabil og mekanisk solid og har bla muligheter for bruk av balansert CD-spiller og sammenkopling med flerkanalsopplegg. Et suverent stykke arbeid fra en mester i hi-fi faget!

dynAbel 2s høyttAlereLa deg ikke lure av dette unnselige høyttalerbyggesettet til sin moderate pris. dynaBel 2S er ikke bare et par gode bakkanaler til hjemmekinoen, men rett og slett et lydmessig gjen-nombrudd på budsjettfronten! Den kan rocke solid med en skikkelig kombina-sjon av forsterker og CD-spiller som her. I tillegg spiller den sarte klassiske og jazzinnspillinger så tårene formelig spretter hos tilhørerne. Bør absolutt stå på sine tilbakelente sokler, og vil da overraske med sine store og solide lydbilder. Tonalt er den godmodig og behagelig uten vesentlige mangler til prisen. Den komprimerer sensasjonelt lite, og utklasser dermed mange rivaler i klassen. Spiller alt fra Dream Thea-tre på full guffe til Radka Toneff med stearinlys!

kimber 4 tC høyttAlerkAbel/mon-ster interlink 400 mkii signAlkAbelKombinasjonen av Kimber høyttaler-kabler og Monster Interlink 400mkII er også svært mye for pengene, og har fulgt budsjettreferansen i lang tid. Jeg har riktignok kostet på et par Kimber 4TC, som kler budsjettreferansen 2008 svært godt. Som Monster interlink kabelen slipper den gjennom det aller meste av informasjon, og er nøytral uten å framheve noen deler av fre-kvensområdet. Kombinasjonen funge-rer utmerket til de aller fleste produkter jeg har testet til prisen. Håper på å teste flere alternativer innen kåring av neste års budsjettreferanse! 3

budsjettreferansen:• MusicHallCD25.2CDspiller• Abrahamsenv2.0integrert

forsterker• dynaBel2Shøyttalere• Monsterinterconnect/Kim-

berhøyttalerkabel

88

Om det er fra Rema 1000 ideen ble snappet opp er jeg usikker på, men at det er enkle forhold i

delefilterene til høyttalerne fra Ref3a er helt klart. I dette tilfellet består delefil-teret av 1 – EN! – komponent, og det er en kondensator for å stoppe skadelige lave frekvenser fra å nå diskantelemen-tet. Bass-/mellomtonelementet er altså koblet direkte til terminalene bakpå og derved rett på utgangene til forsterke-ren din. Dette pleier å borge for åpen og gjennomsiktig lyd, og samtidig litt rotete frekvensgang. Men målinger har tidligere vist seg å være retningsgivende og ikke nødvendigvis fasit. Dulcet er små høyttalere, veldig små faktisk, og med en knøttlite basselement. Medlemmer av livsstilsklubben ”Livet starter ved 20Hz” kan egentlig bare stoppe lesingen her, og finne annet interessant stoff andre steder i bladet. For dette handler ikke om utstrekning i bassen eller jordskjelvfaktor selv om Ref3a med den rette musikken kan få deg til å synes at jorden skjelver under føttene dine. Den rødlige beisede og klarlakkede finéren på testeksempla-

rene hadde ikke størst WAF her i huset mens far sjøl synes de er tøffe, både aluringen rundt basselementet, den flate fase-”korken”, avfasingen på sideveggene, det bøyde bassrefleksrøret og terminal-platen av aluminium med biwiringster-minaler av god kvalitet. Prikken over i-en er at det sedvanlige forgylte blekket som forbinder terminalene er erstattet av kob-ber fra selveste Cardas!

OppkObling Og OppstillingRef3a Dulcet ble koblet til min Unison Research Unico Secondo via Eichmann Express 6 høyttalerkabler. Kilden var min Benchmark DAC1 med Sony drivverk, som vanlig kablet med Kimber D-60 og Whistler. Høyt-talerne ble satt på Solidsteel SS-6 sta-tiver med holfiputer som mellomlegg. Etter anbefalinger fra Ref3a vender diskantene utover og høyttalerne peker (nesten) rett fremover i rom-met. Siden jeg er tilhenger av luft og dybde i lydbildet fremfor basskvanti-tet så fikk også Dulcet som de fleste andre høyttalere som er innom sine 90 cm til bakvegg og rundt halvme-teren fra sidevegg. Lyttingen foregår som delvis a-b sammenligninger over kortere perioder samt lengre perioder hvor høyttalerne brukes til både aktiv og ukonsentrert lytting, det er faktsik påfallende hvor mange av inntryk-kene som kommer når man sitter med nesa i en bok eller et tilfeldig hifimagasin mens musikken spiller i bakgrunnen.

Referanser på stasjonenRef3a sine minste høyttalere på skinner fra Hifi-stasjonen til Fidelitys minste lytterom. Små forhold, men store lyttegleder!

«Dulcet fra Ref3a er høyttalerne som får deg til å høre ferdig låten i stedet for å skip-pe til neste»

Av ROlf-inge Danielsen, Ri.Danielsen@gmail.cOm

89

fakta Om Ref3a Dulcet:2-veis bassrefleks stativhøyttalerfrekvensrespons: 48Hz til 20kHz (avvik ikke oppgitt)følsomhet: 88dBimpedans: 6 Ohmeffekt-tålighet: 80 w kontinuerligmål bxHxD cm: 19x30x24 (bunn) 18 (topp)Vekt: 7 kg pr stk

lyDen aV små RefeRanseRFørste aha er dybden og størrelsen på rommet. Neste evnen til å fullstendig forsvinne i lydbildet. Og så kommer over-raskelsen med punchen. Senere overrumples du av ektheten på applaus. Togsang fra liveplaten til Kari Bremnes blir herlig brutal og tøff, uten at de små høyttalerne på noe tidspunkt mister kontroll eller låter forvrengt. Lavere følsomhet enn mine egne Dynaudio virker det som på volumkontrollen til Unico Secondo, selv om de er oppgitt til et par dB høy-ere i specs. Hvis det ikke bare er at dette låter litt renere så jeg fristes til å skru høyere? Selv på trommesoloen på låten Søvngjengersken fra samme album overrasker og overbeviser Dulcet, neida de har ikke like mye fysisk bass som mine egne Dynaudio, men det som er av bass presenteres såpass kon-turskarpt og definert at jeg savner fint lite der jeg befinner meg i sweetspot foran disse Ref3a sine minste høyttalere. Jeg hadde på forhånd trodd høyttalerne skulle låte romantisk, litt avdempet og snilt på grunn av inntrykkene etter lyttingen til storebror Veena på Hifistasjonen på Elverum, men må av-krefte denne synsingen med en gang. Dulcet låter rett og slett ærlig! Åpent og gjennomsiktig med et aldri så lite råtasspreg på måten de spiller. Alltid med en slik finmaskethet og presi-sjon at det ikke låter harskt eller skrikende. Selv om høyttale-ren først og fremst låter meget sammenhengende fra topp til bunn, til tross for at den nok ikke har linjalrett frekvensgang med sitt ufiltrerte basselement, så fascineres jeg av fokuset på hver enkelt tone den klarer å frembringe. Her er det frodige klangfarger kombinert med urmakerpresisjon og naturlig utklinging som gjør det til en stor glede å følge hvert enkelt instrument som spiller. Jeg har i løpet av ukene med Dulcet ubevisst spilt mye ”ekte” musikk, altså musikk med ekte in-strumenter og lite synther og programmerte rytmer. Om det har vært Totta og Wiehe som synger Dylan, Sophie Zelmani med sin vakre stemme eller Lars Lillo med sin fantastiske ver-sjon av Erik Byes ’Vesle pike’ så er alltid musikken i fokus tak-ket være disse høyttalernes (skitt la gå, jeg bruker det forslitte uttrykket:) musikalske evner. Noen ganger er det lov å fryde seg over hvilken herlig hobby vi egentlig har!

OppsummeRingOfte blir man blendet av komponenter på testbenken og fo-kuserer på hva de kan og hvor godt de låter. Dessverre henger ikke det alltid sammen med hvor velfungerende komponen-tene er musikalsk, noen ganger tvert imot. Dulcet fra Ref3a er høyttalerne som får deg til å høre ferdig låten i stedet for å skippe til neste, og som får deg til å glemme teknikk til fordel for musikken. Utrykket musikalsk er både loslitt og lite definerbart, samt ikke så rent lite utfordrende å fordype. Det jeg legger i utrykket er at komponenten får meg til å trives med musikken, glemme anlegg for en stund og flytte fokuset fra hvor stram og definert bassen er over til å begeistres over hvilket driv han der bassisten spiller med. Smått og godt kan det oppsummeres med Ref3a Dulcet, hør dem og hør hva jeg mener. Tror dere jeg er nysgjerrig på hvordan MM DeCapo fra samme produsent låter etter dette? Gjett da!

pris: 19.000 pr parimportør: Hifi-stasjonen

Jeg har nemlig fått i stand en anstendig vinylrigg for før-ste gang på snart tyve år. Og jeg hadde helt glemt at det er så deilig, så vanvittig og forførende deilig! Så-langt-inn-i-morgentimene-deilig, at jeg ikke har tid til å sove.

Så nå er jeg trøtt nå. Og verre vil det bli…

Prosessen før (den teoretiske)Jo da, jeg har fra tid til annen hørt gode vinylrigger og til og med kjøpt et par billige Regaer (aldri mer!) for å blåse liv i 80-talls samlingen igjen, men liksom ikke fått den helt store opp-levelsen av at det er verdt styret. Dessuten har jeg vært opptatt med å få min egen CD baserte rigg til alt for mange penger, til å prestere optimalt. Men så da, bestemte jeg meg endelig for at vinylen skulle få en anstendig sjanse. Ikke en sånn ”så seriøst at jeg snart blir skilt” sjanse, men en seriøs nok innsats og investering, til at det i hvert fall smaker av fugl.

Det herjer en vinylbølge i Fidelityredaksjonen for tiden, men det klarte jeg i min litt for travle hverdag å gå glipp av, helt til jeg faktisk hadde bestilt både spiller, pickup og RIAA. Derimot rakk jeg å konferere redaksjonens vinylguru – Hr. Brekke og smugleste en hel del tester på nettet i beste arbeidstid.

Jeg hadde stilt inn siktet på en samlet pakke til listepris

under 30 000,- og ganske snart kunne det virke som om alle veier førte til …

VPI Scout. Etter alle solemerker, skulle denne spilleren med sin gode JMW-9 arm, være en av bransjens virkelige funn til prisen. Turen gikk dermed direkte til godtebutikken for voksne – Lyric HiFi. Etter tilsvarende klappjakt etter en brukt eller ny RIAA og en anstendig pickup, falt valgene på henholdsvis Dynavector P-75 og den pickupen VPI gjerne bruker på sine egne demoer, nemlig Dynavector 20XL. Sist-nevnte hadde jeg nesten tilgang på privat, men selvfølgelig fant eieren ut av at den likevel ikke skulle selges. Dermed var det raka vegen til godtebutikk nr. 2: Planet Snapa. Så mye for ambisjonen om miljø- og lommebokvennlig bruktkjøp.

Deretter var det bare å sette seg ned å vente på en pakke fra VPI (over en måned!). For meg som allerede har ventet to måneder på bestilt familiebil, begynner dette i seg selv å bli en lei uvane!

Prosessen under (den Praktiske)Juleaften kom i år tidlig november til et lite rekkehus i Bæ-rum. Pakken fra julenissen som lignet veldig på Tor Aamodt (Lyric) ble selvfølgelig revet opp og monter umiddelbart. Deretter var det bare å vente på at reinsdyret Rudolf skulle

90

komme med godsakene fra Dynavector. Rudolf kom ikke, men det gjorde Håvar Snapa. Til gjengjeld skjønte jeg at han mildt sagt hadde full kontroll på vinylgreiene og ga meg faktisk en følelse av at jeg ikke er så klin gæren likevel. Vel er jeg gal nok til å investere mer i anlegget enn i den allerede nevnte familiebilen, men hva vinyl angår, er jeg nok langt på rette siden av mental balanse i forhold til Håvar.

Etter et par veldig hyggelige timer med montering og justering (takk for hjelpen Håvar), var Scouten koblet opp mot den faktisk ganske gode preampen i min fortsatt ekstremt verdsatte Bladelius Gondul (nå i mk2 utgave og med analogt inngangskort).

Litt rusten håndtering av platebørste, løftearm og pla-testrammer senere (det er tross alt 20 år siden) var musikken i gang. Og dæven, som vi var i gang. Uinnspilt pickup, ditto RIAA og ikke minst en totalt ubrukt analoginngang på Gon-dulen til tross – det spilte allerede glimrende!

Dag 2, og jeg var allerede på hæla med hensyn til nattesøvn.

Prosessen etter (den emosjonelle)Det har gått litt tid siden jeg fikk vinylriggen i hus nå, og ting har ikke blitt det spor bedre. Lyden tar seg stadig opp. Det vil si, først ble det verre og verre, og så ble det bedre. Snapa ad-varte meg mot den tendensen under innspilling av pickupen.

Men altså, ting har siden den dagen gått nedover:Det låter bedre. Jeg finner stadig gamle innspillinger jeg

ikke har hørt på lenge og bare MÅ høre før jeg legger meg. Jeg kjøper brukte plater over en lav sko. Jeg surfer på nettet etter 180 og 200 grams plater. Jeg forsømmer det andre utstyret jeg skulle testet for Fidelity og jeg flørter med å ta ut sykemelding for å bli hjemme med vinylriggen. Veien blir kortere og kortere til utstrakt bruk av koffeintabletter og espresso for å tøye døgnets timer. Dette går helt galt!

Se opp for annonser for salg av vinylrigg, finansiert av min kone og arbeidsgiver i fellesskap!

OK da, fullt så ille er det egentlig ikke med meg. Men, jeg må likevel bare innrømme at det har vært ufattelig deilig å ta i bruk vinylen igjen, og kjenne (les: høre) akkurat hvorfor noe av magien ble helt ut med badevannet den dagen CD platene tok over hylleplassen. Det handler litt om ørevennlig lyd, mye om dynamikk og en hel del om selve ritualet med vinylplater. De har store og flotte covere, de kan ikke fjernstyres og de må dulles og dikkes litt med. Sånt blir man glad i. Og glad for!

Og litt trøtt og gæren.Takk for meg – nå har jeg en plate jeg må spille.

Vidar

Neida, jeg er ikke trøtt av kverulanter på nettet. Ikke er jeg trøtt av dårlige innspillinger, sure kjerringer, krav om blindtester, alt for tunge testobjekter og for lange/mange/korte kabler. Jeg skal ikke en gang klage over at jeg er trøtt på leverandører som aldri kommer med testobjekter de har lovet. Neida jeg er bare trøtt! Trøtt fordi jeg ikke sover. Fordi jeg sitter oppe halve natta og hører musikk. Frivillig. På vinyl!Av Vidar mørch

Jeg er så trøtt...ny VPi platespiller:

91

92

Et stort prosjekt

Vinyl3 3 3

Del II.

Pro-Ject har alltid vært en garantist for god lyd til pengene. Her fortsetter vi testen fra Fidelity nr 29 av diverse produkter fra den østerisk/tjekkiske produsenten for å se om dette fortsatt er tilfelle. Av Gunnar Brekke

Til II’er serien har Pro-Ject valgt å lage en ekstra strømforsyning. Denne benytter seg av en 16 v/1000 mA veggvorte i stedet for de enkelte aktive komponentene som alle er utstyrt med en 16v/500 mA veggvorte. På frontplaten er det 4 trykknapper – med matc-hende blå lysdioder - som slår av og på tilsvarende 4 utganger på baksiden. Her kan mao. forsyne 4 forskjellige II’er bokser. I tillegg til de her testede Tube Box II og Speed Box II finnes det nemlig en drøss andre II-erbokser. Man får den halvlederbaserte RIAAen Phono Box II, hodetelefonforsterkeren Head Box II og det nye linjetrinnet Pre Box II.Power Box II kan ikke benyttes sammen de nye effektforsterkerne Stereo Box II og Mono Box II som begge benytter seg av vesentlig større strømforsyninger (20v/3000 mA).Jeg koblet først opp bare Tube Box II gjennom Power Boxen og mener jeg fikk en klar forbedring av lydkvaliteten med dette. Gjen-givelsen ble strammere og mer solid. Mellomtonen ble litt klarere og det var mer luft i toppen. So far, so good.Men så koblet jeg i tillegg opp Speed Box II gjennom Power Boxen. Da forsvant det jeg hadde tjent. Status quo.Det er tydlig at ved levering av strøm til flere bokser kommer Power Box II til kort. En sjekk ved å koble den dobbelt så kraftige veggvorta fra Power Boxen direkte til Tube Boxen bekreftet dette.

Igjen hørte jeg de forbedringene jeg hadde hørt tidligere – ja kan-skje enda tydligere. En ytterligere sjekk med Power Box veggvorta koblet direkte til Speed Box II bekreftet i hvert fall at Boxene i II’er serien gagnes av en større strømforsyning.Dette bringer oss tilbake til selve Power Boxen. Jeg kan ikke se at den gir noen lydmessig forbedring til de andre boxene annet en den man oppnår med den større vorta. Her må jeg ta forbehold om at den ene av boxene jeg hadde tilgjengelig var Speed Boxen som ved drift av motoren kontinuerlig trekker relativt mye strøm. Det kan godt tenkes at Power Box II ville gjort en mye bedre jobb om den fikk trekke bare forsterkerkomponenter. En skal heller ikke undervurdere kulhetsfaktoren på Power Box II. Hadde jeg gått for et komplett Box II anlegg tror jeg sannelig jeg hadde kjøpt Power Box II også, for på denne måten fått; flere bokser, mindre kabelrot, flere lysdioder og rett og slett et kulere utseende anlegg.

Platespilleren Pro-Ject RPM-10 klarte ikke å gjøre seg fortjent med en plass på min personlige favorittliste. Dette

første forsøket på en dedikert high-end-platespiller fra den østerisk/tjek-kiske produsenten gir ikke samme

valuta for pengene som de billigere spillerne fra Pro-Ject. Tonarmens manglende ytelse sammen med stive moving coil pickuper gjør den mindre interessant enn mange av de likt prisede konkurrenter. Men sammen med isolatoren fra The Cartridgeman

hever RPM-10 seg flere klasser - men kommer likevel ikke helt i mål - et-ter min smak. Bruker man derimot mykere pickuper enn de jeg normalt foretrekker blir historien en helt an-nen og da kan dette meget vel være platespilleren for deg.

Dimensjoner: 105 x 38 x 105 mmVekt: 0,545 kg (uten vorte)

Pris: kr 1.500Importør: Ljudtema

Strømforsyning.Pro-Ject Power Box II.

Håkon Rognlien testet denne i Fidelity # 6 med ”second opinion” fra undertegnende i samme nummer. Den var på det tidspunktet den klart billigste rørbaserte RIAAen på markedet. Nå har det kommet en enda billigere rørbasert RIAA, og ikke overraskende er også denne signert Pro-Ject.Tube Box II er i elektrisk oppbygning ganske lik storebroren. Den er en fleksibel RIAA som håndterer både MC- og MM-pickuper. For MC-pickuper benyttes en headamp med halvledere for 20 dB ekstra gain. For det vanlige (MM) fo-nosteget benyttes to Electro Harmonix 12AX7EH for ytterligere 40 dB gain. Bakplaten er foruten bryteren som velger mellom 40 eller 60 dB gain utstyrt med en bryter som kobler inn subsonic (rumble)- filteret. En morsom greie med denne boksen – og alle andre rørbokser fra Pro-Ject – er at strømforsyningen er en 16 volt AC veggvorte! Man transformerer mao. 220 volt fra veggen ned til 16 volt før man inni Tube Boxen transfor-merer dette opp igjen til de flere hundre voltene man trenger for å forsyne rørene. Men det virker, og denne fremgangs-måten innebærer at det kun er veggvorta som må EU-godkjennes mens selve Tube Boxen ikke trenger noen form for godkjenning. Dette kan være noe av forkla-ringen på den hyggelige prisen. Det er verdt å merke seg at Tube Box II har forbedringspotensi-ale ved å bruke en bedre ekstern strømforsyning. Mer om dette senere.Lydmessig er også Tube Box II svært lik storebro-ren SE. Denne betraktningen gjøres på grunnlag av kun to ukers lytting på SE-versjonen - for mer enn 3 år siden – så den må taes med en klype salt, men jeg syntes likhetene er store.Headampen er det svakeste leddet i denne RIAAen. Liksom på SE-versjonen opplevde jeg mine Lundahl-trafoer som bedre enn den innebygde headampen. Men dette skulle bare mangle når vi tar prisen med i betraktningen. Til tross for dette vil jeg si at kvaliteten på headampen i Tube Boxen er såpass at den forsvarer bruk av rimelige til middels dyre MC-

MMGain: 40 dBInngangsimpedans: 47 kOhmSignal/støy forhold: 84 dBvMcGain: 60 dB (20+40)Inngangsimpedans: 100 OhmSignal/støy forhold: 67 dBvDimensjoner: 105 x 75 x 120 mmVekt: 0,670 kg (uten vorte)

Pris: kr. 2.700,-Importør: Ljudtema

Det virker kanskje spesielt å koble en ekstern koblingboks til platespilleren for elektronisk å kunne velge mellom 33.3 og 45 RPM. Dette kan man jo lettvint gjøre ved å flytte reimen mellom de to sporene på motorpulleyen. På Pro-Ject RPM-10 - og mange av dagens moderne platespillere - ligger drivreimen utvendig på platetallerkenen, noe som gjør motor og motorpulley lett tilgjen-gelig for et slik håndgrep.Men det hører mer til historien. I tillegg til muligheten for hastig-hetsvalg inneholder som regel alle slike eksterne bokser kretsløp som regulerer den strømmen som leveres til selve motoren.Siden Speed Box II er bygd for å forsyne Pro-Ject platespillere med 16 volt vekselstrømmotorer er teknologien enkel. Man benytter konstant motorpulleyens minste diameter – det sporet som van-ligvis gir 33.3 RPM. I styringsboksen har man så muligheten til å levere nettspenningens 50 Hz direkte for å få platetallerkenen til å rotere med 33,3 omdreininger i minuttet eller konvertere frekven-sen opp til 67.57 Hz for å gi 45 omdreininger i minuttet. I tillegg har man som regel en form for filtrering slik at den vekselstrøm-men som leveres er en ren og pen sinuskurve. Dette sikrer igjen jevnere gange på motoren, noe som tydelig resulterer i bedre lyd.Pro-Ject Speed Box II gir en liten forbedring i lyden. vi snakker

ikke om radikale forbedringer, men en tendens til renere og fastere gjengivelse. Lydbildet blir mere fokusert og helhetsopplevel-sen av platespilleren flytter seg et lite skritt nærmere mastertapen. Jeg syntes Speed Box II utgjør en grei investering men er på ingen måte eksepsjonell. Det er derimot storebroren... Speed Box SE.

Dimensjoner: 105 x 38 x 120 mmVekt: 0,540 kg (uten vorte)

Pris: kr 1.150Importør: Ljudtema

93

En mindre Tubebox.Pro-Ject tuBe Box II

pickuper. Forbedring av pickup mer en kompenserer for mangler i headampen.Selve (MM) fonotrinnet er knakande godt. Det gir den store varme lyden som vi typisk forbinder med rør. Selvfølgelig finnes det bedre RIAAer der ute – med strammere bass, mer åpen mellomtone og mer sprudlende diskant – men disse koster fort langt mer enn Tube Boxe II. Det er også verdt å merke seg at Tube Box II fungerer meget godt sammen med Audio Technica AT-95. Dette utgjør en billig kombi-nasjon som det er svært vanskelig å slå.Som rørfantast måtte jeg selvfølgelig prøve meg med alternative rør i Tube Boxen. Flere gode varianter av 12AX7/ECC83 ble prøvd, uten at re-sultatet løftet seg noe voldsomt. Dette viser at de standard 12AX7EH fra Russland gjør en utmerket jobb i denne koblingen.Alt i alt er Pro-Ject Tube Box II et meget hyggelig produkt. Med prisen i mente bør dette bli en ny toppselger for Pro-Ject. Det eneste problemet jeg ser for produsenten er at her får du en (bortimot?) like god RIAA som Tube Box SE - til vesentlig lave-re pris og med uendelig mye flottere design. Dette kan nok strupe salget av SE-boksene fullstendig. Dette har nok Pro-Ject tatt med i betraktningen. De har allerede en ny (sannsynligvis enda dyrere) Tube Box II SE på beddingen.

En hastighetsvelger.Pro-Ject SPeeD Box II

94

Der jeg opplever Tube Box SE og Tube Box II som ganske like lydmessig opplever jeg forskjellen mellom den rimelige Speed Box II og den tre ganger så dyre Speed Box SE som markant. Hastighetsvelgeren i SE-serien er av en hel annen klasse.Til å begynne med har man langt flere muligheter med Speed Box SE. Foruten å levere 16 volt AC til Pro-Jects egne spillere kan SE-boxen også levere 220 volt AC, noe som gjør at den kan brukes sammen med nesten alt av platespillere der ute. Nesten, siden Speed Boxen bare kan leverer 3 Watt, noe som begrenser bruken i forhold til platespillere med kraftigere motorer.En annen mulighet man får ved å gå for Speed Box SE er muligheten for finjuste-ring av hastigheten. Har man en platespil-ler som avviker på hastigheten kan man ved hjelp av en stroboskopplate og SE bo-xen justere inn nøyaktig hastighet. For de med absolutt gehør er dette en forutset-ning for å slippe sure noter som skjærer i ørene. For de 99.9 prosent av oss som ikke har slike evner, kan hastighetsjusteringen være et verktøy for å forbedre lytteopp-levelsen – ved å skru opp hastigheten en smule. Du ville blitt overrasket over hvor mange av de fabrikknye platespillerne der ute som går littegrann for fort for på denne måten å framstå som litt mer spek-takulær enn konkurrentene som går med

riktig hastighet. Her har du muligheten til å finne ut hva du foretrekker.Så var det displayet da. Det finnes vel ingen tydligere måte å rope; jeg er plate-spillerentusiast, enn ved å ha et gigantisk display i stua som lyser 33.3 eller 45.0 med store lysende røde tall. Jeg syntes dette er kult men på den annen side har jeg forståelse for dem som syntes dette blir litt vulgært og høyrøstet. Da får man heller gjemme unna Speed Boxen eller bruke svart tape over tallene. Det finnes ingen måte å slå av displayet. For Speed Box SE er først og fremst et redskap for å forbedre lyden av platespilleren din. Og det virker.For i Speed Box SE er filtreringen av vekselstrømmen tatt mye lenger. Her er ”signalet” som kommer ut mye nærmere en perfekt sinustone ved 50.00 eller 67.57 Hz enn det vi får fra Box II. En ytterligere forklaring på at SE boxen fungerer bedre enn IIer boxen kan være at SEen leveres med den større 16 volt/1000 mA vegg-vorta. Av erfaring vet vi nå at dette er en fordel.Uansett grunnen er det helt tydelig at SE boxen overgår IIerboxen lydmessig. Her får vi mye mer ro i lydbilde. Transientene står som en påla. Lydbildet som tegnes av pla-tespilleren er både bredere, dypere og stil-lere. Instrumentene tegnes med en finere pensel og stråler mot deg fra en mørkere

En (mye) bedre hastighetsvelger.Pro-Ject SPeeD Box Se

konkLuSJon.Et produkt jeg ikke uten videre vil anbefale er strømforsyningsboksen Pro-Ject Power Box II. Den er både praktisk i bruk og fin å se på, men gjør fint lite for å forbedre lyden i forhold til en større veggvorte. Da er en større veggvorte en langt rimeligere – og bedre - investering.

Pro-Ject Tube Box II er en utrolig snerten liten boks som gir deg ekte rørlyd billigere enn noen annen RIAA på markedet. Lytt på denne før du bruker mere penger. Det kan absolutt lønne seg.

Pro-Ject Speed Box II er et produkt som jeg vil anbefale Pro-Jecteiere som føler behov for å kunne bytte hastighet på spilleren ved hjelp av et tastetrykk. Den kan også gi et aldri så lite løft i lyden.

Pro-Ject Speed Box SE er rosinen i pølsa som gir elektronisk hastighets-valg, justering av hastigheten og solid filtrering av nettfrekvensen. Prøv denne med en Pro-Ject, en Rega eller for den skyld med en Linn og bli over-bevist. Ren strøm til motoren viser seg å være er en av de aller viktigste kriteri-ene for å få god lyd fra platespilleren.

Takk for oppmerksomheten. 3

bakgrunn. Tonalt spiller platespilleren noe mørkere med Speed Box SE innkoblet, et tydelig tegn på at det er mindre forvreng-ning tilstede. Men till tross for en mørkere klangkarakter mister ikke hverken bass, mellomtone eller diskant noe av sin trover-dighet eller dynamikk. Opplevelsen minner litt om den man får ved å bytte til et Tv med bedre kontrast. Fra LCD til Plasma.Platespilleren spiller rett og slett mye ”bedre” med Speed Box II innkoblet. Da er det ingenting å si på prisen når man sammenligner den med andre tweek som forbedrer platespillergjengivelsen.

Dimensjoner: 160 x 80 x 130 mmVekt: 1.250 kg (uten vorte)

Pris: kr. 3.900,-Importør: Ljudtema

Amerikanske Cary Audio Design ble stiftet i 1989 av Dennis J. Had og hans kone, angivelig mens de satt rundt

spisebordet i hjembyen (ja akkurat), Cary. På dette tidspunktet hadde Den-nis gjennom flere år gjort seg bemer-ket med sine Hi-Fi-konstruksjoner, og ønsket å ta steget over fra «garasjepro-duksjon» til å gjøre et levebrød av sin mangeårige interesse.

Det lyktes over all forventning. I dag

eksporterer Cary Audio produkter til over 30 land, og særlig rørforsterkerne og CD-spillerne har fått en del opp-merksomhet i utlandet. De siste årene har flere også fått øynene opp for Carys hjemmekinoutstyr, deriblant DVD-7, som ble kåret til årets DVD-spiller i det amerikanske magasinet Electronic House i 2006.

Cary DVD-7Cary DVD-7 er oppfølgeren til DVD-6

som ble testet med godt resultat i blant annet Fidelity (nr.11-2004) og Hjem-mekino (nr.3 i 2005). Der var det særlig lydgjengivelsen som gav forgjengeren mange lovord, mens bildekvaliteten ikke nådde helt opp blant de beste.

Med DVD-7 har Cary Audio Design gått et viktig steg videre. Her har de integrert en dobbel Faroudja bilde-konvertor som kan mate tre aktive videoutganger samtidig. Selv om denne bildebehandleren var blant markedet

LydmesterenCary Cinema DVD-7 er ikke helt som andre dvd-spillere. Ikke har den analoge multika-nalsutganger for SACD og DVD-Audio og ikke kan den avspille Divx og andre PC-ba-serte formater. Til gjengjeld er lydgjengivelsen av CD og DVD-plater førsteklasses!Av Johnny haugen

Cary Cinema DVD-73 3 3

102

103

beste for noen år siden, er det likevel ingen hemmelighet at den nå er inn-hentet (og forbigått) av Realta-brikken fra Silicon Optix (Denon DVD-A1XVA/DVD-3930) og Arcams Zoran Vaddis 808s bildeprosessor med ABTs videos-caler og deinterlacingsbrikke (Arcam DV-139).

På lydsiden i DVD-7 har de integrert lyddelen fra den prisvinnende CD-spil-leren Cary 303/300 som alene koster 4000$ (!) i USA. Det skal med andre ord ikke skorte på verken lyd- eller bil-deambisjonene med DVD-7.

Design og utstyrAllerede i det øyeblikk du løfter opp spilleren fra den dobbelt-emballerte esken, merker du at dette er noe helt annet enn billig-spillerne fra «Rimi». Badevekten slår inn på 15 kilo, godt hjulpet av et solid stålkabinett og en større strømforsyning. Bredden på spilleren er forholdsvis standard med sine 45 cm, dybden er derimot ekstraor-dinær med nærmere 40 cm, og krever en temmelig dyp rack ved tilkobling av

forskjellige lyd- og bildekabler.Selve testeksemplaret er i sort farge,

men den kan også fås i sølvgrå finish for de som ønsker det. På fronten fin-ner du de viktigste navigeringsknap-pene samlet i et heksagon (sekskant). Til venstre for plateskuffen er i tillegg en egen knapp for å slå av samtlige bil-dekretser ved to-kanals musikklytting for best mulig lydkvalitet.

Displayet gjengir spor og tidsanløp i en mørkeblå farge. Det hele fremstår som ganske eksklusivt og ryddig, men tegnene i displayet er i minste laget for de som sitter et stykke unna.

På baksiden finner du en blanding av vanlige og uvanlige inn- og utganger. Av videoutganger er DVD-7 represen-tert med kompositt (video), S-video, komponent (RCA og BNC), RGB med H/V-sync (BNC) og en HDMI (1.1). Det eneste som egentlig mangler er en Scart-kontakt, men bruker du over 30 000 kroner på en dvd-spiller, bør du i det minste bruke komponent eller HDMI-utgangen for å utnytte bildekva-liteten i denne spilleren.

DVD-7 kan oppskalere standard dvd`er fra 480/576i (I= interlaced/lin-jeflettede signaler) til 720p, 1080i og 1080p (P=progressivt) BÅDE via HDMI og komponentutgangen. Sistnevnte er en sjeldenhet, men en egenskap som jeg liker veldig godt. Komponent-utgan-gen på denne spilleren gir nemlig et usedvanlig fargerikt, organisk og «ekte» bilde i forhold til det litt kunstig skarpe HDMI-bildet.

Cary gjør selv et poeng av at spilleren har nok prosessorkraft til å ha alle de tre hovedutgangene aktive med full oppskalering, samtidig! Dette gjør at du kan bruke DVD-7 som kilde for både prosjektor, flatskjerm og andre monito-rer på en og samme tid. For de fleste er dette neppe særlig aktuelt, men det sier likevel noe om prosessorkraften som er tilgjengelig i spilleren.

Cary DVD-7 skiller seg fra mengden av dvd-spillere ved at den mangler en analog multikanalsutgang. Her finnes kun analoge stereo-utganger, men til gjengjeld både som rca og xlr (balan-sert). Uten multikanals utgang må du sende multikanalssporene til en hjem-mekinoforsterker eller prosessor via de digitale utgangene (coaxial eller optisk).

DriVVerk og naVigeringDVD/CD-ROM drivverket i Cary DVD-7 er blant de raskeste og beste

på markedet akkurat nå. Den fungerer som en hvilken som helst ren cd-spil-ler, og oppstart, skifte av spor, både på cd og dvd, skjer øyeblikkelig! Årsaken til dette ligger antakelig i at dvd-spil-leren først og fremst er bygget for kun å avspille cd og dvd i alle sine originale og brente varianter (CD-R/RW, (S)VCD og DVD+/-R/RW).

I tilegg til at den er usedvanlig rask og navigeringsvennlig, må jeg nesten nevne at dette er den første «high-end» dvd-spilleren jeg har eid siden 1997 som uten problemer har tatt ALLE test-platene mine på cd og dvd. Herunder tilhører utfordringer som soneproble-matikk, vannmerker, lagbytte og dype riper. I det hele tatt har den i løpet av 6 måneder ikke hatt en eneste lyd- eller bilde «drop-out», så her er det bare å ta av seg hatten for Cary!

Fjernkontrollen er på liknende vis en oppvisning i ergonomi. Den sitter godt i handa, de selvlysende tastene er logisk plassert og reagerer øyeblikke-lig på en kommando. Rekkevidden til kontrollen er også uvanlig god der du

oppnår respons nesten hvor som helst i rommet.

Oppsettsmenyen til spilleren er lettfattelige og selvforklarende, om enn ikke de mest spennende jeg har sett. Men her er også et par mangler. Ikke har den trinnløs innstiling av gamma-kurvene og ikke en skikkelig støy- reduksjon slik som hos Denon og Arcam.

LyDenVi som tester dvd-spillere for Fidelity er selvsagt opptatt av god lyd. Og via de analoge utgangene drar Cary ifra de fleste andre dvd-spillerne på markedet i prisklassen opp til 50 000 og rene cd-spillere i prisklassen opp til 20 000. DVD-7 trengte riktignok en del innspil-lingstid før det «løsnet», men etter det er det blitt riktig så bra

Dersom vi starter nederst i frekvens-området, så er Cary forholdsvis stram i bassgjengivelsen. Den mangler noe av den «fedmen» som en kan finne hos enkelte andre spillere, blant annet hos Arcams beste, Arcam FMJ-DV-139 til 27 000. Til gjengjeld er bassgjengivel-sen hos Cary mer nyansert og mindre enstonig, og spilleren har bra trøkk i mellombassen, som sikrer god rytmisk fremdrift.

Om vi sammenlikner direkte med rene cd-spillere som Electrocompaniets

«Dette er den første «high-end» dvd-spilleren som uten problemer har tatt ALLE test-platene mine på cd og dvd.»

EMC UP og Krell KAV CD280, er det likevel klart at bassgjengivelsen kan gjøres enda strammere og fyldigere for de som er villig til å legge pengene i en ren cd-spiller.

Det er i mellomtonen og diskanten at Cary skiller seg ut. Her er det som om DVD-7 fjerner et ekstra slør inn til musikken. Den spiller klarere, renere og med en ro og autoritet som klart overgår Arcam DV-139 og ikke minst Denon DVD-A1XVA til 28 000.

Ved avspilling av klassiske verker som Vivaldis fire årstider, merkes det ekstra godt hvor store forskjeller det er i tempo og dynamisk kontrast mel-lom spillerne. Fra DVD-7 får du i flere detaljer, mer luft rundt instrumentene og bedre utklinging.

Klangmessig befinner Cary seg på den nøytrale siden av den varme og mørkere Arcam DV-139 som «duser» ned lydbildet, men er aldri kald eller hard. Denons toppmodell, DVD-A1XVA, låter litt lettere, mer «mekanisk» og mer pågående i øvre mellomtone.

Selv om det er litt vanskelig å bestemme klangbalansen til Cary, er det åpenbart at den nøytrale og lineære mellomtonen gjør at spilleren unngår det irriterende «klirret» i øvre mellomtone, som gjør mange spillere pågående. Samtidig fremheves ikke stemmegjengivelsen på samme måte

som hos en del andre spillere, så her er det nøytralitet som gjelder.

Dette poenget blir forholdsvis tydelig ved en direkte sammenlikning (igjen) med cd-spillerne EMC UP og Krell. Her fremstår selv Electrocompaniets hyl-lede spiller som mer pågående i øvre mellomtone enn Cary, mens Krell KAV 280CD har en mer teknisk brilliant og analytisk spillestil som imponerer hjer-nen, men ikke (mitt) hjerte. Så det enes-te jeg egentlig savner i det forholdsvis

innsmigrende lydbildet hos Cary, er et holografisk lydbilde på størrelse med de nevnte cd-spillerne. Men det er vel for mye forlangt? Uansett ligger Cary nærmere en high-end cd-spillers lyd-egenskaper enn mange er klar over.

Disse egenskapene er også hørbare via de digitale utgangene. I forhold til Arcam DV-139 og Denon A1 fremstår dialogene og detaljene klarere med Cary. Selv cd-platene låter «større» via digitalutgangene til en ekstern DAC enn de dvd-spillerne jeg har sammenliknet med. Cary Audio Design skryter selv av at de har forsøkt å eliminere støy (jitter) fra digitalutgangen med en ny klokke, og kanskje er dette som utgjør hovedfor-skjellen? Hørbart er det i hvert fall.

ess i ermet?Ja, faktisk. Cary DVD-7 har innebygd digital volumkontroll via de balanserte

og ubalanserte utgangene. Det betyr at du kan koble dvd-spilleren rett i effektforsterkeren for å slippe et ledd i kjeden. Da gir den også en veldig direkte lyd, og utgangsnivået er høyt nok til å håndtere de fleste forsterker/høyttalerkombinasjoner. Men spørs-målet er vel heller hvor god denne forforsterker-delen er?

Dessverre, hos meg ble det hele litt uoppløst og hardt. Det betyr ikke nød-vendigvis at det fungerer slik hos alle, men her tror jeg at Cary Audio Design med fordel kunne brukt litt mer tid på lytte seg frem til en bedre og like billig forforsterkerdel. Men da hadde Cary DVD-7 til gjengjeld vært et kupp av de sjeldne!

konkLusJon:Cary Cinema DVD-7 er en rendyrket cd- og dvd-spiller. Den avspiller ikke alskens «unødvendige» formater som kanskje er hovedårsaken til at så få kjenner til Cary DVD-7. v

Bildegjengivelsen via komponentut-gangene og HDMI er solid, kun slått av rene «bildespesialister» fra bl.a. Arcam og Denon. Til gjengjeld overgår Carys lydkvalitet og ikke minst brukervenn-lighet de nevnte spillerne med klar margin. Fremdeles vil du få enda bedre lyd med Linn Unidisk 1.1, Teac Esoteric UX-1 og Meridian 800, men da er pri-sen doblet og vel så det. Faktum er nemlig at dette er dvd-spille-ren jeg har ventet på, men aldri funnet. Lyric Hi-Fi kan derfor se langt etter å få tilbake denne spilleren... 3

tilbudspris: kr 27.500 importør/distributør: Lyric hi-Fi/t.aa. import as.

«Faktum er nemlig at dette er dvd-spilleren jeg har ventet på.»

Cary Cinema DVD-73 3 3

104

106

5 år med FidelityI løpet av 5 år har Fidelity skrevet nærmere 1000 tester, artikler, intervjuer og musikkstoff. I dette jubileumsnummeret bringer vi Index over tester av forsterkere, høyttalere og sig-nalkilde med våre særlige anbefalinger i rød skrift. En komplett Index med samtlige pro-dukter og annet stoff finner du på: www.audiofidelity.no

ASR Basis Exclusive RIAA Platespillerforsterker 16: s 42-43ASR Basic Mini Platespillerforsterker 24: s 82Audio Technica AT-95E MM-pickup 29: s 88-91Benz Micro L0.4 MC-pickup 7: s 82-83Clearaudio Virtuoso Wood MM-pickup 13: s 80-81Denon 103C MC-pickup 9: s 86-88Denon DL 160 MC-pickup 9: s 86-88Dynavector DV-20X (L) MC-pickup 21: s 90-91 26: s 85Dynavector DV XX-2 Mk. II MC-pickup 26: s 84-95Electrocompaniet ECP1 RIAA Platespillerforsterker 12: s 84Goldring G1042: MM-pickup 9: s 86-88Graham Slee Gram Amp – 2SE RIAA Platespillerforsterker 17: s 92Graham Slee ERa Gold V – RIAA Platespillerforsterker 17: s 93Holfi Ellipse RIAA Platespillerforsterker 12: s 84Holfi Vitalus RIAA Platespillerforsterker 12: s 84Jasmine LP-1.0 – Phono Preamplifier Platespillerforsterker 14: s 88Linn LP12 Platespiller 15: s 18-20 16: s 46-48Linn LP-12 SE Platespiller 26: s 10-14Lundahl LL1681 & LL9206 DIY MC-trafoer 7: s 88-91 8: s 7Lyra Helikon MC-pickup 3: s 86-88 9: s 86-88Lyra Dorian MC-pickup 15: s 90Marantz TT-15S1 Platespiller+arm 13: s 80-81NAD PP1 Platespillerforsterker 1: s 64Ortofon Kontrapunkt C MC-pickup 8: s 38-39Ortofon Rondo Blue MC-pickup 21: s 90-91Parasound Zphono RIAA Platespillerforsterker 13: s 84Perreaux SXV-1 RIAA Platespillerforsterker 17: s 92-93Pro-ject RPM 9 Platespiller 1: s 62-64 13: s 82-83Pro-ject Speedbox SE Hastighetskontroll 13: s 82-83Pro-ject debut III Platespiller 15: s 60-62Pro-ject Phono Box SE Platespillerforsterker 1: s 64Pro-ject Tube Box RIAA Platespillerforsterker 6: s 78Pro-ject RPM-10 Platespiller 29: s 88-91Pro-ject Ground It Platespillerunderlag 29: s 88-91Rega Planar 3 (brukt) Platespiller 6: s 74Rega P3 & SuperElys Platespiller+arm+PU 8: s 34-36Rega P25/RB600 Platespiller+arm 8: s 38-39Rega P7/RB700 Platespiller+arm 11: s 60-61Roksan Radius 5 & Nima Platespiller+arm 8: s 40-41Shure V15 Type V-MR MM-pickup 13: s 85SME 10 / SME V / SME M-2 Platespiller+armer 19: s 24-27The Cartridge Man Isolator Pickupisolator 29: s 88-91Thorens TD-850 Platespille+arm 5: s 60-63Ultracraft AC-400 mkII Tonearm 13: s 82-83Van den Hul DDT-II MC-pickup 21: s 89-91VPI Scout & JWM-9 Platespiller+arm 10: s 76-79

Platespillere etc.

CD / SACD / DVD-spillereAbrahamsen V-1.0 CD-spiller 29: s 70-74AMC CD6 CD-spiller 6: s 66-67Ancient Audio Lektor IV CD-spiller 9: s 54-55Ancient Audio Lektor Grand CD-spiller 13: s 48-49Arcam CD 82T CD-spiller 6: s 64-65Arcam FMJ CD36 CD-spiller 20: s 52-53Audiolab 8000-CD CD-spiller 26: s 76-78Audio Note AN-CD3.1X CD-spiller 4: s 76-78Audio Note DAC One 1x (brukt) DA-konverter 6: s 72Audio Note DAC 3.1x DA-konverter 8: s 64-66 20: s 42-45Audio Research CD3 CD-spiller 14: s 26-28Audio Research CD7 CD-spiller 21: s 16-19Ayre C-5xe CD-spiller 23: s 63BAT VK-D5SE CD-spiller 6: s 68-69Benchmark DAC1 DA-converter 20: s 41, 68-69Bladelius Gondul Multispiller 10: s 42-44Bladelius Gondul Mk. II Multispiller 24: s 54-55Bladelius AD-kort Innstikkskort 25: s 82Bladelius DVI-kort Instikkskort 25: s 82Bladelius Grendel – kondensatorbank Instikkskort 25: s 82Burmester CD 001 CD-spiller 2: s 40-42Cambridge D-500SE CD-spiller 5: s 72, 75 6: s 58-61Cambridge Azur 640C CD-spiller 12, 13, 14, 15, 18, 19, 20Cambridge Azur 640C mk II CD-spiller 22: s 64Cary DVD-6 DVD-spiller 11: s 32Cary CD-308 CD-spiller 13: s 92-93Cary CD-306 Multispiller 24: s 34-36Cayin CDT 17A CD-spiller 13: s 88-89Cayin CD-50T CD-spiller 28: s 70-71Copland CDA-823 CD-spiller 24: s 69Classé CDP 100 CD-spiller 13: s 42-45,91Classe CDP-300 Multispiller 24: s 68Consonant CD120-linear CD-spiller 19: s 45-48Creek CD 50 mk II CD-spiller 19: s 45, 48dCS P8i SACD Multispiller 22: s 12-17Denon DVD 2900 Multispiller 5: s 74-75 6: s 86-87Denon DVD 3800 Multispiller 6: s 64-65Denon DVD-A11 Multispiller 8: s 74,76-78Denon A-1XV Multispiller 18: s 18-19Denon DCD-SA1 SACD/CD-spiller 19: s 18-21Denon DCD-1500AE SACD/CD-spiller 19: s 44, 48Dynamic Precision – DP DAC 8.0 DA-konverter 20: s 42Electrocompaniet ECD-1 CD-spiller 2: s 52Electrocompaniet Nemesis CD-spiller 3: s 22-28Electrocompaniet EMC-1up CD-spiller 18: s 18-19 20: s 40Electrocompaniet EMP-1 Multispiller 24: s12-16+70 27: s 42-46emmLabs DAC6 & CD/SACD Drivverk+konverter 15: s 91 18: s 10-17Gamut CD1 CD-spiller 1: s 42-44Harman Kardon HD 970 Multispiller 19: s 42,48Hegel CDP2A CD-spiller 9: s 48-53Hegel CDP4A CD-spiller 13: s 26-28 20: s 50 (mk II)Jungson Moon Harbour CD-spiller 16: s 36-37Lavry Engineering DA-10 DA-konverter 24: s 78Lector CDP-7 TL CD-spiller 20: s 48-49 21: s 84Lexicon RT-10 Multispiller 8: s 74, 80-81LFD DAC DA-konverter 20: s 41Linn Unidisk 1.1 Multispiller 5: s 71,75, 8: s 10-14,75 18: s 18-19Linn Sondek CD12 CD-spiller 8: s 10-14Linn Unidisk SC Multispiller 12: s 92-93 24: s 36-37 28: s 40-41Lyngdorf CD-1 CD-spiller 23: s 62Marantz DV8400 Multispiller 8: s 73Marantz CD 5400 OSE CD-spiller 13: s 68-70Marantz SA-11S1 SACD/CD-spiller 14: s 44-46 23: s 64Marantz DV-12S2 Multispiller 14: s 44-46

Index 2003-2008:3 3 3

107

Marantz CD 5001 OSE CD-spiller 19: s 38, 48 19: s 66-67Maranz SA-7001 CD-spiller 26: s: 66-68McIntosh 1000 CD & DAC Drivverk+DA-konverter 13: s 10-13McIntosh MCD201 CD-spiller 23: s 48-49 24: s 71Metronome Tecnologie CD-3CD-spiller 29: s 26-27Moon Equinox CD-spiller 13: s 22-23Monrio Asty CD-spiller 11: s 30Muse model ten Multispiller 7: s 36-38Muse Polyhymnia Multispiller 29: s 94-95Musical Fidelity Tri-Vista SACD SACD/CD-spiller 2: s 58-61Musical Fidelity X-ray V8 CD-spiller 27: s 76-78NAD C521 BEE CD-spiller 5: s 74-75 6: s 58-61Naim CD5 CD-spiller 9: s 36-37Naim CD X2 CD-spiller 24: s 71Onkyo C-1VL CD-spiller 21: s 48Philips DVD 963SA CD/SACD/DVD-V 2: s 86-89 4: s 82 8: s 72Pioneer DV-868 DVD-spiller 8: s 72Pioneer PD-D6J CD-spiller 29: s 76-78Holfi/Pioneer DV-575A – (modifisert) DVD-spiller 12: s 90-91Primare DVD30 DVD-spiller 11: s 34-35Primare CD21 CD-spiller 14: s 80-83Rega Jupiter CD-spiller 5: s 70, 75-77Rega Planet CD-spiller 11: s 29 19: s 36,48Rega Apollo CD-spiller 20: s 72-73Rotel RCD-1072 CD-spiller 10: s 72-73 11: s 28 19: s 42, 48Shanling SCD T-200 CD-spiller 2: s 54-56Sony SCD-XA777ES SACD/CD-spiller 2: s 50-52Sony SCD-XA3000ES SACD/CD-spiller 13: s 90Sony SCD-XA9000ES SACD/CD-spiller 18: s 18-19Sony DVP-9100ES SACD/CD/DVD-V 19 s 92-94Stello DA-200 CD-drivverk 25: s 20-25Stello DA-220 Mk. 2 DA-konverter 25: s 20-25TEAC Esoteric UX-1 Multispiller 17: s 74-78TEAC Esoteric 01 SACD Multispiller 23: s 12-21Thule Spirit CD150B CD-spiller 3: s 90-91Usher model 1 CD-spiller 19: s 38-42,48Vincent CD-S6 CD-spiller 5: s 72, 75,78 18: s 72-75 19: s 44, 48Wadia 301 CD-spiller 5: s 30-31Yamaha DVD-S2300 Multispiller 5: s 70, 75 5: s 80-81

ForsterkereAbrahamsen SA-1 TTCAPA Effektforsterker 18: s 32-36 25: s 87Abrahamsen v2.0 Integrert forsterker 24: s 74-75 29: s 70-74Accuphase E-212 Integrert forsterker 9: s 72-73Accustic Arts Amp 1 & Preamp 1For- + effekt-forsterker 17: s 94-95Acoustic Reality ear one Effektforsterker 2: s 14-19Adcom GFP-750 Forforsterker 6: s 28-31Antique Sound Lab Hurricane Mono rør effekt 8: s 16-19Arcam FMJ C31 Forforsterker 20: s 20-21ASR Emitter 1 Exclusive Integrert forsterker 11: s 16-17ASR Emitter II Exclusive Integrert forsterker 20: s 10-14 25: s 89Atoll IN80 Integrert forsterker 7: s 26-27Atoll PR-200/AM-100 For- + effekt-forsterker 14: s 86-87Atoll IN100 Integrert forsterker 16: s 64-66 18: s 72-75 25: s 87Audio Note P4 Mono rør effekt 26: s 36-40Audiolab 8000-Q Forforsterker 26: s 76-78Audiolab 8000-P Effektforsterker 26: s 76-78Audio Innovations S500 – (brukt) Integrert rørforsterker 6: s 72Audiopax model 5 pre Rør forforsterker 10: s 70-71Audio Research VSi55 Integrert rørforsterker 4: s 10-13 25: s 90Audio Research Reference 3 Rør forforsterker 14: s 22-25

Audio Research VM 220 Mono rør effekt 14: s 30-32Audio Research Reference 210 Rør effektforsterker 21: s 34-38Audio Research MP-1 Multikanal forforsterker 25: s 18-19 26: s 94Audio Valve Eklipse Rør forforsterker 25: s 38 28: s 44BAT VK-300x Integrert rørforsterker 7: s 28-29Bel Canto eVo2 Mono rør effekt 4: s 46-48Bryston B100-SST Integrert forsterker 23: s 36-38Bryston 28B-sst Effektforsterker 27: s 36-39Bryston MPS-2 Forforsterker 28: s 42Burmester Rondo 991 Integrert forsterker 8: s 30-31Cambridge A500 Integrert forsterker 5: s 22-23Cambridge Azur 740A Integrert forsterker 28: s 64-66Cary SLP-05 Forforsterker 28: s 46-47Cayin D1205.1A 5 kanals effekt 4: s 84-85Cayin 265Ai Integrert forsterker 3: s 59, 80-82Cayin M6 Integrert forsterker 7: s 24-25Cayin 252B Integrert forsterker 8: s 32-33 15: s 42-43Cayin 153B Integrert forsterker 18: s 68-71 19: s 64 25: s 86Cayin A60T Integrert rørforsterker 28: s 70-71Classé CAP 2100 Integrert forsterker 13: s 42-43 13: s 46-47Classé CA-M400 Mono effektforsterker 21: s 78-80

Conrad-Johnson Premier 350SA Effektforsterker 15: s 10-16 16: s 10-11Conrad-Johnson ACT2 Rør forforsterker 16: s 10-17,21 26: s 93Conrad-Johnson CT6 Rør forforsterker 22: s 44-47 23: s 34-35Copland CVA 306 5.1 forforsterker 2: s 66-68 8: s 84Copland CSA29 Integrert rørforsterker 9: s 76-78Copland CTA405 Integrert rørforsterker 17: s 16-19 25: s 91Creek A50i R Integrert forsterker 15: s 44-45 18: s 71-75Denon PMA-SA1 Integrert forsterker 19: s 18-21DK Design VS1 – Reference mk III Integrert forsterker 20: s 36-37Doxa 70B Effektforsterker 22: s 69Dynamic Precision DP A-1(s) Effektforsterker 10: s 20-21 15: s 10-16 26: s 50-51Dynamic Precision DP A-1 b Effektforsterker 15: s 76-79 16: s 10-11 Dynamic Precision C1b Forforsterker 14: s 74-75 15: s 76-79 26: s 92EAR 509 mk II Mono effektforsterker 10: s 16-18Einstein ”The Tube” Forforsterker 24: s 42-43Edge G8 Effektforsterker 20: s 54-55Electrocompaniet AW 400 Mono effektforsterker 1: s 30-31 16: s 50-53 17: s 34 Electrocompaniet ECI-3 Integrert forsterker 3: s 60-61Electrocompaniet – AW 180/Nemo Mono effektforsterker 4: s 56-59Electrocompaniet Nemo Mono effektforsterker 21: s 82-83 26: s 50-51Electrocompaniet ECI-1 (retro) Integrert forsterker 8: s 62Electrocompaniet AW250R Effektforsterker 19: s 90-91Electrocompaniet EC 4.8 Forforsterker 20: s 56-57Electrokompaniet EC 4.9 5.1 forforsterker 22: s 44-47 24:12-16 26: s 94Electrocompaniet AW2x120M Effektforsterker 24: s 12-16Electrocompaniet AW3x120M Effektforsterker 24: s 12-16Electrocompaniet PI-2 Integrert forsterker 26: s 42-43Embla Jodis 5.1 forforsterker 16: s 93Embla Pre-One Forforsterker 3: s 8-9,26Embla 2.1 ICE Mono effektforsterker 6: s 24-25 7: s 72-73Embla Coenia Mono effektforsterker 10: s 90-93Embla Maenia Mono effektforsterker 17: s 33Gamut D-200 Effektforsterker 1: s 42-44Gamut DI 150 Integrert forsterker 17: s 12-15 25: s 89Gamut D3 Forforsterker 20: s 16-18

109

HøyttalereAmphion Argon 2 Stativhøyttaler 12: s 30-32 12: s 76-78 27: s 94Amphion Xenon Gulvhøyttaler 14: s 76-79Audes 535.1 Gulvhøyttaler 7: s 70-71Audio Physics Avanti Gulvhøyttaler 3: s 72-74 28: s 94Audio Physics Padua Gulvhøyttaler 12: s 64-67Audio Physics Scorpio Gulvhøyttaler 22: s 38-39Audio Pro Bravo FX-10 Gulvhøyttaler 4: s 20-22Audio Pro Evidence E.7 Gulvhøyttaler 7: s 68-69Audio Pro Black Diamond v.2 Gulvhøyttaler 11: s 66-68 27: s 92Audio Pro Qube Gulvhøyttaler 13: s 66-68Audiovector Mi3 Signature Gulvhøyttaler 10: s 38-40Aurum Cantus Leisure 2SE Stativhøyttaler 7: s 42-43Aurum Cantus Leisure 3S Stativhøyttaler 12: s 76-78Aurum Cantus V3M Stativhøyttaler 27: s 82-83Avance 630 AV & 680 XT Stativ-/gulv-høyttalere 16: s 76-78AVI Nautron IV m/ Amp-Pak Aktiv stativhøyttaler 25: s 66-67B&O BeoLab 9 Aktiv gulvhøyttaler 25: s 10-15B&O BeoLab 3 Aktiv stativhøyttaler 25: s 36-37B&W 805 Signature Stativhøyttaler 1: s 14-15B&W 800 Signature Gulvhøyttaler 2: s 44-46B&W 703 Gulvhøyttaler 7: s 10-16B&W Nautilus 802D Gulvhøyttaler 14: s 10-15B&W Nautilus 805 S Stativhøyttaler 15: s 46-48 28: s 88B&W 801D Gulvhøyttaler 20: s 30-34 28: s 94B&W CM-1 Stativhøyttaler 27: s 18-20 27: s 72-74B&W Signature Diamond Gulvhøyttaler 29: s 14-20Cabasse Baltic & Thor Gulvhøyttaler/sub 16: s 32-34Carlsson OA50.2 / OA50.3 Gulvhøyttaler 16: s 68-70Carlsson OA 58 Gulvhøyttaler 17: s 88-89Dali Euphonia MS5 Gulvhøyttaler 6: s 10-14 9: s 38-39 9: s 44-46 19: s 82 Dali Helicon 400 Gulvhøyttaler 8: s 26-28 9: s 38-40,46 28: s 90Dali Royal Menuett Stativhøyttaler 8: s 86-88Dali Helicon 800 Gulvhøyttaler 9: s 38-39 9: s 42-43,46

Harmony Design 906 Forforsterker 28: s 38-39Hegel P-2A&H-2A For- + effekt- 9: s 48-53 11: s 70-72Hegel HP-4A Effektforsterker 10: s 12-14Hegel H-200 Integrert forsterker 19: s 10-14 25: s 88Holfi Integra 3.5.1 Integrert 5.1-forsterker 6: s 88-89Holfi Pre 5.1 5.1 forforsterker 8: s 82-83Holfi NB1.5.1 Pre 5.1 forforsterker 12: s 88-91Hypex Aktiv 3x65 watt Forsterkermodul 9: s 90-91Jasmine EL34-PP Integrert forsterker 15: s 68-70Jasmine Serenade Integrert forsterker 19: s 70-71 20: s 74JJ Electrononics JJ-323 Integrert forsterker 26: s 22-24Jolida JD1501RC Integrert forsterker 22: s 36-37Jungson AV-1000A Integrert 5.1 forsterker 18: s 92-94Krell KAV-300iL Integrert forsterker 3: s 38-39 3: s 56-57Krell KAV-400xi Integrert forsterker 7: s 30-31 22: s 69 25: s 88LFD Mistral Integrert forsterker 16: s 74-75Linn Klimax Kontrol & Twin For- + effekt-forsterkere 3: s 10-13 26: s 93Lexicon MC-8 digital controller Prosessor/forforsterker 9: s 92-93MAE SET-1 Rør selvbygg 25: s 78-80Marantz PM 7200KI Integrert forsterker 13: s 68-70 14: s 80-83 15: s 36, 15: s 64-66McIntosh MC 2102 Rør Effektforsterker 2: s 20-23McIntosh MC C 2200 Rør Forforsterker 2: s 20-23McIntosh 275 Rør effektforsterker 9: s 28-30 10: s 18 17: s 36-38 26: s 47Melody SP3 II Integrert rørforsterker 23: s 76-77Midgard Oberon 6.1 Mono effektforsterkere 21: s 12-15, 39 24: s 70-71Moon i-5 Integrert forsterker 3: s 58, 84-85Musical Fidelity Tri-Vista 300 Integrert forsterker 2: s 76-79Musical Fidelity A-308 CR Forforsterker 7: s 78-80Musical Fidelity X-T100 Integrert forsterker 27: s 76-78Musical Innovation MI 7 Effektforsterker 2: s 84-85NAD C 320BEE Integrert forsterker 2: s 36-37 5: s 20-21 25: s 86NAD C 352 Integrert forsterker 15: s 37, 17: s 80-82Nagra VPA Mono rør effekt 5: s 10-12 26: s 48Nightingale Armonia Integrert rørforsterker 8: s 42-43Nordic Ming Da MC-34A Integrert rørforsterker 22: s 74-76Nordic Ming Da MC-3R (Mk.II) Rør forforsterker 16: s 83, 23: s 88-89 26: s 92Nordic Ming Da MC-84a Integrert rørforsterker 25: s 68Onkyo A-1VL Integrert forsterker 21: s 46-48Parasound Halo JC-1 Mono effektforsterker 5: s 26-29 21: s 76-77Parasound Halo C-2 Prosessor/forforsterke 3: s 76-79Parasound A-51 5 kanals effekt 12: s 94-95 26: s 47Parasound 7100 & 5125 Prosessor+effekt 16: s 90-92Parasound C3 Forforsterker 6: s 28-29 6: s 32-33Parasound A23 Effektforsterker 7: s 66-67Parasound A21 Effektforsterker 10: s 94-95Parasound P3 Forforsterker 11: s 70-72Parasound 275 Effektforsterker 17: s 42-43Parasound New Classic 2250 Effektforsterker 20: s 70-71 26: s 46Parasound Classic 2100 Forforsterker 28: s 78-79Parasound Halo JC-2 Forforsterker 29: s 50-51Pioneer A-A9J Integrert forsterker 29: s 76-78PrimaLuna ProLogue Two Integrert forsterker 13: s 32-34 23: s 74, 77 25: s 91PrimaLuna ProLogue Three Rør forforsterker 25: s 32-34PrimaLuna ProLogue Seven Rør effektforsterker 13: s 32-34Primare I21 Integrert forsterker 14: s 80-83 15: s 41Primare I30 Integrert forsterker 22: s 66, 69

PS Audio Trio A-100 Effektforsterker 25: s 72Rega Brio Integrert forsterker 6: s 38-39Rogue Zeus Rør effektforsterker 12: s 34-37 26: s 48Rotel RA-02 Integrert forsterker 3: s 28-29,54Rotel RA-1062 Integrert forsterker 10: s 72-73Rotel RB-1090 Effektforsterker 10: s 84-85Rotel RA-03 Integrert forsterker 15: s 38Rotel RB-1092 Effektforsterker 22: s 40-42 26: s 46Rowland ICE-Power 501 Effektforsterker 16: s 18-21 17: s 32Shanling SP-80 Mono rør effekt 3: s 92-93Spark A-88T Integrert rørforsterker 1: s 50-51Sugden A21a Integrert forsterker 21: s 64-65 22: s 67, 69 25: s 87TacT SDA 2175 Effektforsterker 10: s 86-88Theta Casablanca III Prosessor/forforsterker 17: s 68-72 26: s 95Thule IA 350B Integrert forsterker 3: s 62, 90-91Thule Spirit IA 60 Integrert forsterker 12: s 52 15: s 39, 64-66 18: s 68-71Unico Research Unico Hybrid int. forsterker 24: s 76Unico Research Unico Secondo Hybrid Int. forsterker 29: s 80-81Unison Research S2K Integrert rørforsterker 28: s 30-31Vincent SV-226MK Integrert forsterker 15: s 40 16: s 72-73Valvet L-1A Rør forforsterker 25: s 40-42Valvet E-1 Effektforsterker 25: s 40-42VTL IT-85 Integrert rørforsterker 24: s 26-27Xindak XA-6950 Integrert forsteker 25: s 60-62 25: s 86

Index 2003-2008: 3 3 3

111

Dali Helicon 300 Stativhøyttaler 10: s 28-30Dali Megaline Gulvhøyttaler 11: s 10-15 28: s 96Dali Ikon 6 Gulvhøyttaler 22: s 72-73Dali Mentor 2 Stativhøyttaler 24: s 80-81dynaBel Super Exact Stativhøyttaler 1: s 96-97 27: s 95dynaBel Arges Subwoofer 5: s 88-89dynaBel S-33 Gulvhøyttaler 6: s 34-36 7: s 92-95dynaBel C-22 Stativhøyttaler 7: s 92-95 8: s 88dynaBel Exact Stativhøyttaler 17: s 80-82 18: s 72-75dynaBel 2S Stativhøyttaler 27: s 24-26 29: s 22-23dynaBel 2.5S Gulvhøyttaler 28: s 58-62 29: s 92Dynaudio Contour 1.3 SE Stativhøyttaler 1: s 102Dynaudio Audience A-42 Stativhøyttaler 4: s 88-89 27: s 91Dynaudio Audience 52SE Stativhøyttaler 10: s 28-30Dynaudio Confidence C2 Gulvhøyttaler 11: s 18-19Dynaudio Focus 110 Stativhøyttaler 21: s 66-67+72Dynaudio Focus 140 Stativhøyttaler 22: s 68-69 27: s 94Eben X-Centric Stativhøyttaler 19: s 16-17Elac 330 Jet Stativhøyttaler 1: s 110Elac FS-127 Gulvhøyttaler 26: s 70-71Epos ELS3 Stativhøyttaler 10: s 74-75Energy Veritas 2.2 Stativhøyttaler 1: s 16-17Energy Veritas 2.4i Gulvhøyttaler 13: s 36-38Gradient Revolution Gulvhøyttaler 1: s 36-40 28: s 92HFLS-1 Stativhøyttaler 21: s 70-72 27: s 91Infinity Kappa 600 Gulvhøyttaler 4: s 28-30 6: 90-91Infinity Kappa Sub Subwoofer 4: s 90-91Jamo D830 Stativhøyttaler 1: s 12Jamo R909 Gulvhøyttaler 24: s 18-20JBL TL-260 Gulvhøyttaler 24: s 46-47JBL Array 800 Gulvhøyttaler 28: s 10-12JM Lab Mini Utopia Stativhøyttaler 1: s 108-109JM Lab Electra 926 Gulvhøyttaler 5: s 82-84JM Lab Micro Utopia Be Stativhøyttaler 9: s 20-21 28: s 92JM Lab Alto Utopia Be Gulvhøyttaler 15: s 28-31 16: s 71 + 89JPW 202 Stativhøyttaler 15: s 72-74JPW 205 Gulvhøyttaler 15: s 72-74KEF Reference 201 Stativhøyttaler 1: s 106-107KEF iQ3 Stativhøyttaler 20: s 76-78KEF iQ5 Stativhøyttaler 22: s 62-63 27: s 92Klipsch RSW12 Subwooofer 2: s 80Klipsch RF15 & RF35 Stativ-/gulv-høyttaler 8: s 44-46Klipsch B3 Stativhøyttaler 19: s 68-69 20: s 74 27: s 90Klipsch La Scala Gulvhøyttaler 21: s 26-27Klipsch RF-83 Gulvhøyttaler 24: s 38-40Linn Akurate 212 Stativhøyttaler 9: s 12-13Linn Ninka Gulvhøyttaler 19: s 50-53 28: s 88Magnepan 3.6 Gulvhøyttaler 1: s 25, 57-59Martin Logan Prodigy Gulvhøyttaler 4: s 50-52Martin Logan Vantage Gulvhøyttaler 28: s 32-34Mirage OM-7 Gulvhøyttaler 7: s 32-35Montana Mini Monitor Stativhøyttaler 26: s 80-82Nordic Tone Model 1 Gulvhøyttaler 18: s 26-31Neat Motive Gulvhøyttaler 26: s 72-74Opera Mezza Stativhøyttaler 27: s 80-81Patos Lyric 302 Gulvhøyttaler 1: s 82 18: s 68 (mk II) 20: s 82-83 27: s 93Patos Lyric 402 Gulvhøyttaler 4: s 34-35Patos B-400 Gulvhøyttaler 12: s 48-49 14: s 80-83 15: s 64-66Patos Basic 410 Gulvhøyttaler 18: s 68-71 19: s 67

Patos Basic 310 Gulvhøyttaler 20: s 82-83Patos Symphonic 4 AMT Gulvhøyttaler 21: s 42-44 23: s 80Patos Lyric 102 Mk. III Stativhøyttaler 29: s 82Piega TC-70 Gulvhøyttaler 25: s 30-31Piega TC-10X Stativhøyttaler 29: s 12-13PBN Montana XP Gulvhøyttaler 4: s 54-55PBN Montana EPS Gulvhøyttaler 5: s 32-36PBN Montana EPS2 Gulvhøyttaler 23: s 44-45PBN Montana SP3 Gulvhøyttaler 9: s 70-71 10: s 7Peak Consult Princess Stativhøyttaler 18: s 84-85PMC DB1+ Stativhøyttaler 23: s 70-72,77PMC OB-1 Gulvhøyttaler 29: s 46-48ProAc Tablette Signature 8 Stativhøyttaler 10: s 46-47 27: s 95ProAc Response D-28 Gulvhøyttaler 27: s 22-23Proson Reality – 62 mk II & 63 mk II Gulvhøyttaler 9: s 80-81PSB Platinum M2 Stativhøyttaler 12: s 38-39 12: s 76-78PSB Image T45 Gulvhøyttaler 15: s 64-66Quad ESL-63 (brukt) Gulvhøyttaler 6: s 76-77Quadral Platinum 820 Gulvhøyttalere 4: s 26-27Rega Ara Stativhøyttaler 11: s 40-43Respons Grand LE Gulvhøyttaler 8: s 50-55Respons Baby Grand Stativhøyttaler 14: s 48-53 15: s 81 28: s 90Respons Grand Dimension Gulvhøyttaler 26: s 26-33Revel Performa M20 Stativhøyttaler 1: s 100-101Revel Performa F-50 Gulvhøyttaler 3: s 36-37Revel Performa M22 Stativhøyttaler 11: s 36-38 28: s 89Sonus Faber Electa – Amator Mk II Stativhøyttaler 1: s 98-99Sonus Faber Cremona Gulvhøyttaler 3: s 32-34Sonus Faber – Cremona Auditor Stativhøyttaler 9: s 14-16 28: s 89Sonus Faber Stradivari Gulvhøyttaler 12: s 10-13 28: s 96Spendor S3/5se Stativhøyttaler 23: s 70-72 23: s 77System Audio SA 505 Stativhøyttaler 14: s 80-83Tannoy Mercury MX-1M Stativhøyttaler 2: s 24-25Tannoy Sensys DC2 Gulvhøyttaler 4: s 24-25Tannoy Sandringham Gulvhøyttaler 7: s 74-77Tannoy Eyris DC1 Stativhøyttaler 9: s 74-75Tannoy Fusion 1 Stativhøyttaler 15: s 92 16: s 64 18: s 71 23: s 66 27: s 90Tannoy Dimension 12 Gulvhøyttaler 17: s 44-45Tannoy Glenair Gulvhøyttaler 23: s 30-32 28: s 94Totem Rainmaker Stativhøyttaler 25: s 64-65Totem Mani-2 Stativhøyttaler 26: s 16-17Triangle Galaxy & Meteor Sattelitt/Subwoofer 13: s 94-95Triangle Celius ES Gulvhøyttaler 14: s 40-42 15: s 80Triangle Comete – Anniversary Stativhøyttaler 28: s 74-75Usher Compass X-719 Stativhøyttaler 1: s 18-19Usher Compass RW 729 Stativhøyttaler 9: s 18-19Usher X-708 Stativhøyttalere 21: s 68-69,72Usher CP8571.2 Gulvhøyttaler 27: s 12-16Vienna Acoustics Mozart Gulvhøyttaler 4: s 32-33– Vienna Acoustics Haydn Grand Stativhøyttaler 17: s 40-41 27: s 93Wilson Watt Puppy Gulvhøyttaler 5: s 86-87Wilson Benesch – Square One Stativhøyttaler 28: s 72-73Visonik Concept 5 Gulvhøyttaler 22: s 48-50WLM Lyra Gulvhøyttaler 23: s 84-86Von Schweikert VR4jr Gulvhøyttaler 16: s 38-40Xavian XN 185II Stativhøyttaler 12: s 74-75 12: s 76-78Xavian XN 360 Gulvhøyttaler 20: s 22-23Yamaha YST SW-1500 Subwoofer 12: s 86-87Zu Druid Mk. 4 Gulvhøyttaler 27: s 28-30

Index 2003-2008: 3 3 3

112

Fidelity nr 31 kommer i månedskiftet februar/mars

Og så det som oppfattes som trussel av noen, men som et

positivt løfte av andre: Vi lover mer stoff om hva som skjer med high-end biten av hjemmekino,

inklusive multikanal og stort bilde. Resten av redaksjonen fikk i hvert fall hakeslepp etter siste demo med nytt Cinemas-cope lerret på kinoloftet...

High-end:

Fra Vinyl til Cinemascope!Av de viktigste sakene vi holder på med til neste blad, er ver-dens første sammenlikningstest av samme høykvalitetes master-tape avspilt på vinyl, CD/SACD og høyoppløselig data via Nettet.

Kabeltesten til Peter Westberg fortsetter, og vi har også bidrag av Gjeste-skribent Bjørn Nordengen som vi dessverre ikke fikk plass til i dette bladet. Selv bidrar redaksjonen med presentasjonen av den såkalte ANTI kabelen som er utviklet av en er-klært kabelskeptiker, men som faktisk har laget en særdeles prisgunstig signal og høyttalerkabel. Også Mr. Serbelin fra Sonus faber har utviklet en high-end kabel etter nye prinsipper som har fått navnet Yter. En konkurrent til AU 24? Begge kablene ble forøvrig tipset oss av hi-fi entusiasten Frode Røed. Takk for hjelpen!

Norge er en av verdens beste hi-fi markeder, og i forhold til folke-tallet selges det bety-delig flere hi-fi blader fra hele verden i Norge enn andre steder i ver-den. Og hvor like eller hvor forskjellige er vi egentlig? Og er det noen sammenheng i testresultatene?

Fremdeles vil CD-mediet stå seg i mange år, og stadig nye spillere overrasker oss med fremragende lyd i forhold til moderat pris, slik som denne integrerte toppladeren fra Stello og Andervik Audio.

Med ny super high-end digital streamer fra Linn, er vi på full fart inn i en ny tidsalder når det gjelder lydreproduksjon!

Ikkekabler? Streamer

Hi-Fi blader

113

Fidelity nr 31 kommer i månedskiftet februar/mars

Nytt garasjesalg!Vi i Fidelity prøver å beholde over en rimelig tid det beste utstyret i de ulike prisklasser som refe-ranse for nye produkt-tester. Samtidig vil vi unngå å bli fastlåst til spesielle lydfilosofier, og ønsker derfor en jevnlig oppdatering av vårt referanse-utstyr. Vi prøver der-for å ha utstyret minst et år eller to, for der-etter å selge det på bruktmarkedet. Pro-duktene i vårt ”ga-rasjesalg” er derfor nøye utplukkede refe-ranseprodukter som bokstavelig talt er demobrukt og tilbys våre lesere til ca halv pris, litt avhengig av aktualitet og tilstand. Bruktprisene er inklu-sive mva.

Bowers & Wilkins 801 Diamond Nypris kr 132.000, selges FOB Oslo kr 78.000.

VåR VURdERING: ”Slammet fra en JBL studio-monitor parret med elsktrostatens raffine-ment og hurtighet inkludert fremragende diskant”.

Audio Research MP 1 6-kanal balansert/ubalansert forforsterker, Nypris ca. kr 75.000, selges kr 45.000

VåR VURdERING: ”Markedets antagelig beste multikanal forforsterker til en bruktpris tilsvarende hva samme kvalitet og fleksibilitet kan skaffe deg i 2-kanal”.

Linn Unidisk 1,1 sc, multispiller m/multikanal SACD/DVD Audio, bal stereo ut.Nypris ca kr 90.000, under halv pris kr 39.000!

VåR VURdERING: ”Vår 3 år gamle referanse er som ny med de siste oppgraderinger utenom anlog multikanal til film. Men vel verd pen-gene kun som CD-spiller helt i toppklasse!”

EMMLabs spiller og 6 kanal CD/SACD Dac i 2 bokserNypris ca kr 200.000, selges kr 60.000

VåR VURdERING:”Den beste vi har hørt på denne siden av en halv million selv i fjorårets versjon, men vi vurderer å kjøpe siste opp-gradering som absolutt referanse.”

Stewart 120” fast lerret 16/9 m 1.3 gain, referansekvalitet Nypris kr 35.000, selges kr 15.000

VåR VURdERING: ”Optimal størrelse og kvalitet med fast ramme for seriøs hjemmekino. Bare gærningene – oss i Fidelity – vil ha det enda litt større.”

Kun seriøse henvendelser tilFidelity v/Knut Vadseth

knuvadse@online.notlf. 22 55 25 75-22 44 38 12

ANNONSE