jugendstil i trondheim - trondheim kommune · karakteristiske kjennetegn for hus i jugendstil...

Jugendstil i Trondheim - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749609/Jugendstil-i-Trondheim[15.02.2018 12:03:05]

Fant du det du lette etter?Ja Nei Hva lette du etter?

Sommeren 2013 registrerte Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Trondheim kommune305 hus i jugendstil i Trondheim. Bakgrunnen for registreringen var ønsket om enoversikt over byens mange jugendstilhus som gitt perioden de ble bygget i liggersentralt plassert i en by i vekst og dermed utsatt for press. Med en slik kartfesting erhåpet at Trondheim for fremtiden skal kunne ta bedre vare på disse husene, slik atverdifulle kulturminner fra en særpreget periode i byens historie ikke går tapt.

Husene er i sin helhet vurdert ut ifra fasadene.

På denne siden vil du finne informasjon om registreringen, samt tips til hvorfor oghvordan du best kan ta vare på ditt hus. Tipsene tar utgangspunkt i jugendstilhus, menkan godt brukes av alle som har et eldre hus eller leilighet de ønsker å ta vare på.

Gå til menyen nederst på siden for å finne mer informasjon om registreringen og tips tilbevaring av gamle hus.

> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim

Hvilke hus er registertEr huset ditt registert som jugendstil?

Søk i nettstedet

Jugendstil i Trondheim

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/kommuneweb2/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117716150/Miljo

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117731843/Byantikvaren

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/jugend/




Oppdatert 18.12.2017.

Del på facebook Del på twitter

Kontaktinfo:

Chat - Facebook - TwitterMeld inn feil til BydriftTrenger du tolk?

Send e-post eller ring 72 54 0000Postadresse/besøksadresse

Personvern og info om cookies

Aktuelt

Ledige stillinger

Nyheter og kunngjøringer

Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Vigsel - bryllup

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen

Miljøpakkens nettsted

Trondheim2030.no

Trondheim bys nettsted

Virksomheter og foretak

Flyktninger og asylsøkere iTrondheim

Snarveier

English

Kart

Priser, avgifter og gebyr

Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel

Om registreringen

Hva er jugendstil

Kjennetegn på jugendstil

Hvorfor jugendstil i Trondheim

Hvilke hus er registert

Hvorfor og hvordanbevare

Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg


Dører

Vinduer

Trapperom


Arkitektene

Jugendstilseminar - foredrag


http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/jugend/

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/jugend/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/kontakt/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/edialog

https://www.facebook.com/trondheimkommune

https://twitter.com/trondheim

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/meld-inn-feil/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117715817/Tolk-Midt-Norge

http://meldinnfeil.no/

mailto:[email protected]

tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22

http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117729166

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/personvernerklaring

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/stillingledig/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/nyheter/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117715058/Postliste

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117741815/Innsyn

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117759142/Kurs-og-konferanser

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117742294/Bystyrevideoer

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/bryllup/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/strategisk-ledelse/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/organisasjonen/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117729170/Miljopakkens-nettsted

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117751655/Trondheim2030.no

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/byportal/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117715618/Virksomheter-og-foretak

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/flyktning/


https://www-gammel.trondheim.kommune.no/english/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/karttildeg/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/priser/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/skjema/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/apningstider/

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/omradesok/

Hva er jugendstil - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749691/Hva-er-jugendstil[15.02.2018 12:03:44]

Hva er jugendstil

Jugendstil eller Art Nouveau oppstod som en reaksjon på den akademiske kunsten ogde historiske arkitekturstilene på 1800-tallet, samt industrialiseringens muligheter formasseproduksjon og stilkopiering. Den nye stilen hentet sin inspirasjon i naturenslivskraft og linjeføring og satte kvalitet og ærlighet til materialene høyt. Det var også etøkt fokus på det funksjonelle.

Den nye stilen

Tiden omkring år 1900 var preget av flere ulike tendenser og den historiskestilarkitekturen ble utfordret av en rekke strømninger. Arts and Crafts-bevegelsen somoppstod i England i annen halvdel av 1800-tallet og i hovedsak omhandletbokillustrasjoner, tekstiler, møbler og tapet, ble en viktig inspirasjonskilde den nyestilen.

Jugendstilen omfattet alt fra bestikk til skrifttyper, møbler og hus. Bilde fra www.jugendstilsenteret.no

Det vi i dag kaller Jugendstil vokste frem omkring 1895 og overførte ofte Arts- andCrafts-bevegelsens forkjærlighet for asymmetri, planteformer og flytende linjer.

Den nye stilen fikk mange lokale variasjoner. Italia kalles den «stile liberty», i Spania«modernismo», i England «modern style» og i Belgia og Frankrike det mer kjente «ArtNouveau». I Tyskland fikk stilen navn etter tidsskriftet «Jugend» fra 1896, enpublikasjon som relaterte navnet sitt til den nye, unge tenkemåten. Siden mange av de

Fantdu detduletteetter?Ja Nei Hvalette duetter?

> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Hva er jugendstil

Søk i nettstedet










norske arkitektene ble utdannet nettopp i Tyskland, ble dette den allmennebenevnelsen på stilen også i Norge.

Stilen fikk etter hvert stor utbredelse, mye på grunn av publikasjoner og utstillinger. Iløpet av 1890-talet oppstod omkring en mengde nye tidsskrift i Europa, hvorav de mestkjente er The Studio (1893), Jugend (1886), og The Yellow Book, The Savoy,Dekorative Kunst og La Plume.

Gesamtkunstwerk

Jugendstilen gikk ut over rammen for hva som regnes som kunst og opphevet slik dettradisjonelle skillet mellom kunsthåndverk og billedkunst. Et mål for jugendstilen var atingen kunstart var underordnet, til og med reklamen var preget av stilarten. Aktørenesamarbeidet på tvers av kunstartene, individuelt og selvstendig, men med et felles mål.Denne enheten i kunsten blir ofte benevnt Gesamtkunstwerk, hvor alt fra sofaen,dørhåndtaket og koppestellet ble tilpasset husenes eksteriør. På denne måten fortaltefasaden noe om det indre huset. Formålet var at kunsten skulle kunne gi økt livskvalitetog da ikke bare for husets brukere, men også de forbipasserende.

Et viktig senter for den nye stilen ble Belgia og arkitekten Victor Hortas (1861-1947)Maison Tassel i Brussel. I denne bygningen ble bruddet med tradisjonell estetikk ogkonstruksjon for første gang utført i stor skala, i arkitektur, interiør og møbeldesign.Maison Tassel er sterkt preget, ikke bare av bruken av asymmetriske og planteinspirertdekor, men også en ny vektlegging av de utradisjonelle bygningsmaterialene jern ogglass.

Hotel/Maison Tassel, Victor Horta. Både fasade og interiør er utført i den nye stilen. Bilde fraarquiteturadobrasil.files.wordpress.com

Wien fikk stilen benevnelsen Secesjonstil, denne var mer preget av stramme oggeometriserende former enn de organiske planteformene. Denne enklere linjeføringenfinner vi igjen på mange av de registrerte bygningene i Trondheim.

Jugendstil i Norge



Hus i jugendstilarkitektur blereist over hele landet, både imur og tre. I Trondheim låforholdene særlig til rette fornybygging i perioden ogmange hus ble bygget i dennye stilen i større ellermindre grad. I Oslo finnesjugendstiltrekk både ihelhetsoppfatning og idetaljer i Henrik BullsHistorisk museum (1902) ogRegjeringsbygningen(1906); E. O. Schous DenNasjonale Scene i Bergen (1907) er likeledes et av stilens fremste monumenter iNorge. Landets mest helhetlige jugendstilmiljø ble skapt i Ålesund etter bybrannen i1904, da en rekke arkitekter tegnet ca. 400 hus i forbindelse med gjenoppbyggingen1904–07.

Den Nationale Scene med nyanlagt park rundt 1910. Bilde fra Bergen Byarkiv.

En eksklusiv stil

Jugendstilen ble i mange tilfeller, mot sin opprinnelige tanke, svært kostnadskrevende.Som interiørstil var den ofte populær for hotell og restauranter, eller for oppdragsgiveremed god råd. Ofte var det derfor bare enkelte elementer som fulgte den nye stilen,typiske slike i Trondheim er balkongrekkverk og inngangspartier. Stilen forente segimidlertid gjerne med nybarokken og dannet en form for jugendbarokk som pregetmange nokså anonyme leiegårdsområder i europeiske storbyer, slik det også skjedde iTrondheim.

Jugendstilens utbredelse varte ikke lenge. Med sin nyskaping, fantasi ogoppfinnsomhet var den både elsket og hatet. Den hadde sitt høydepunkt rundtårhundreskiftet 18-1900, og ved utbruddet av 1. verdenskrig var den så godt som borte.

Litteraturtips til videre lesning om jugendstil i Trondheim og Norge finner dere ivedlagte dokument.



https://www-gammel.trondheim.kommune.no/attachment.ap?id=66200


http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749691/Hva-er-jugendstil

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749691/Hva-er-jugendstil



Kontaktinfo:




Aktuelt

Ledige stillinger


Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Vigsel - bryllup

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen


Trondheim2030.no




Snarveier

English

Kart


Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel

Om registreringen

Hva er jugendstil





Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg


Dører

Vinduer

Trapperom


Arkitektene











tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22
























Kjennetegn på jugendstil - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749701/Kjennetegn-pa-jugendstil[15.02.2018 12:05:09]


Det er ikke alltid like lett å se om et hus er innenfor en bestemt stilart. Listen under viserde mest typiske trekkene ved jugendstilarkitektur, men er på ingen måte utfyllende.Enkelte hus vil ha mange elementer som tilsier at det er innenfor stilen, mens andrehar få. Det er det arkitektoniske og stilistiske helhetsbildet som sammen med byggeåravgjør om et hus kan defineres som jugendstil.

Karakteristiske kjennetegn for hus i jugendstil

Asymmetri i fasadeoppbygningen, sluttet bygningsvolumKarnapper og balkonger, ofte tårn i hjørnene (kantede eller halvrunde)Ofte valmtak eller mansardtakTaket er tekket med skifer eller flat tegl og har en svai mot gesimsenTo- og trerams krysspostvinduer med smårutede rammer (sprosser) i øverste feltFyllingsdører med riflede eller glatte speil, ofte vindu i dørenEnkelt, flatt, ofte bredt listverk, med enkle forsiringer eller uten profilerSmå gangvinduer med farget glass, gjerne preget av organiske linjerDekorative elementer med organiske- og/eller geometriske linjer og masker, særligpå dører, vinduer, trapper og balkonger. De dekorative elementene forholder seg tilbygningskroppens komposisjon og formBleke og lyse farger på panelet med liten kontrast mellom panel og gerikter, listverk(blek gul, grågrønn eller gråblå, lys beige eller hvitt)Sporbare materialer, synlige konstruksjoner

Torinodeklarasjonen

UNESCO startet i 1986 et prosjekt for å studere og stimulere til bevaring av ArtNouveau-arkitektur. I 1994 ble den såkalte Torinodeklarasjonen om bevaring av dennetype arkitektur vedtatt. Torinodeklarasjonen er underskrevet av 18 eksperter fra 16 ulike


> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Kjennetegn på jugendstil

Søk i nettstedet



http://unesco.no/








land. I teksten framgår kriteriene for det som etter denne internasjonaleekspertgruppens mening er Art Nouveau-arkitektur.

Torinodeklarasjonen kan du lese i sin helhet på Jugendstilsenterets nettsider.



Kontaktinfo:



Aktuelt

Ledige stillinger


Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen


Trondheim2030.no


Snarveier

English

Kart


Skjema fra A til Å

Åpningstider

Om registreringen

Hva er jugendstil





Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg


Dører

Vinduer

Trapperom


Arkitektene



http://www.jugendstilsenteret.no/jugendstilsenteret/arkitektur-og-bygningsvern/arkitektur/jugendarkitektur

http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749701/Kjennetegn-pa-jugendstil

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749701/Kjennetegn-pa-jugendstil









tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22




















Bystyrevideoer

Vigsel - bryllup



Finn din bydel








Hvorfor jugendstil i Trondheim - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749696/Hvorfor-jugendstil-i-Trondheim[15.02.2018 12:05:47]


En by i vekst

Bildetviser

Elgesetergate ca. 1915. Mange av Trondheims jugendstilgårder ble bygget ved innfartsårene til byen, og i motsetningtil tidligere ble de nå reist i mur, etter at utvidet murtvang ble innført i 1899.

Jugendstilen fikk et sterkt fotfeste i Trondheim, noe som skyldes flere faktorer, viktigstav disse var trolig at den sterke vekstperioden i annen halvdel av 1800-tallet varte vedhelt frem til 1. verdenskrig. Et økende antall elektrisitetsverk la vilkårene til rette for enutbygging av industri og infrastruktur. Endrede politiske forhold, sosiale endringer ogikke minst en befolkning i vekst la et godt grunnlag for vekstmuligheter og utfordringerfor boligbyggingen med toppår i 1903 og 1912.[1]


> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Hvorfor jugendstil i Trondheim

Søk i nettstedet










Ved folketellingen i 1900 hadde Trondheim 38 180 innbyggere, mens folketallet i 1915hadde vokst til 50 741, en økning som skyldtes tilflytting og høye fødselstall, samtbyens ekspansjon ved innlemmelsen av deler av Strinda. De to største norske byene,Kristiania og Bergen, opplevde til sammenligning et boligkrakk i 1899 som resulterte ilite byggevirksomhet i jugendstilens hovedperiode.

NKIM og TTL

To andre elementer stimulerte trolig også fremveksten av jugendstilen i Trondheim:virksomheten til NordenfjeldskeKunstindustrimuseum(NKIM) ogdets dynamiske direktør JensThiis, samt det faktum at byen hadde en egen arkitektutdanning ved Trondhjemstekniske læreanstalt (TTL). Thiis hadde allerede omkring 1896 begynt å bygge opp ensamling med kunsthåndverk fra ledende kunstnere innen den nye retningen, blantannet fra Henry van de Velde. Museet rommet også et rikholdig bibliotek medtidsskrifter og illustrasjoner. Til hovedinngangen i det daværende kunstindustrimuseet iDronningens gate hadde også Gabriel Kielland tegnet et jugendinspirert inngangspartiallerede i år 1900. Det såkalte van de Velde-rommet stod ferdig først i 1908, men Thiisholdt også foredrag og arrangerte utstillinger om moderne arkitektur.

På Nordenfjeldske kunstindustrimuseum har de et kontor i jugendstil designet av den belgiske arkitekten Henry vande Velde i 1908.

I Trondheim hadde man dessuten et miljø for arkitekter. Trondhjems TekniskeLæreranstalt (TTL) ble startet i 1870, og fikk en egen treårig bygningsteknisk utdanningfra 1876. I 1890 ble denne utvidet til et fireårig studium med egen arkitektlinje.Restaureringen av Nidarosdomen som startet i 1869 var også med på å skape et romfor arkitekter i Trondheim og flere av domkirkearkitektene var med på å sette sitt pregpå byens arkitektur.[2] Vesentlig var også innføringen av murtvang i hele byen somkom etter en brann på Møllenberg i 1899, før dette (siden 1845) gjaldt murtvangenbare Midtbyen. For byggmestre som var vant til å jobbe med tre førte den nye loven tilen omleggelse som krevde både tid og ressurser. Arkitektene med sin kjennskap tiltidens tekniske nyvinninger og moter tok i mange tilfeller over for byggmestrene.

[1] Roy Åge Håpnes, 2002. Byggemeldte murleiegårder 1899–1925.Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Trondheim.

[2] Ingen av disse er registrert i undersøkelsen.



http://nkim.no/om/

http://nkim.no/om/

http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749696/Hvorfor-jugendstil-i-Trondheim

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749696/Hvorfor-jugendstil-i-Trondheim



Kontaktinfo:




Aktuelt

Ledige stillinger


Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Vigsel - bryllup

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen


Trondheim2030.no




Snarveier

English

Kart


Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel

Om registreringen

Hva er jugendstil





Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg


Dører

Vinduer

Trapperom


Arkitektene











tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22
























Hvilke hus er registert - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749699/Hvilke-hus-er-registert[15.02.2018 12:06:49]


Utgangspunktetfor registreringener Trondheimkommune anno1909 fordi det

> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Hvilke hus er registert

Søk i nettstedet


le registrerte hus i jugendstil i Trondheim Kartet viser u









finnes et godt ogdetaljert kart fradette året somviser byensbebyggelse tidligpå 1900-tallet.Kartet hardessuten tegnetinn «byggebeltet»rundt Trondheim.Byen var i sterkvekst og mye avbyggevirksomheten foregitt i disse områdene. Registreringsområdet dekker slikMidtbyen, Hospitalsløkkan, Kalvskinnet, Elgeseter, Øya, Ila, Marienborg, Møllenberg,Buran, Lademoen, Bakkaunet, Rosenborg, Singsaker, Bakklandet samt deler av Lade,Steinberget/Osloveien og Berg.

"Kart over Trondhjem med byggebelte", Trondhjems stadskonduktørkontor, 1909.

I alt ble det foretatt 305 registreringer fordelt på 52 kretser. I denne oversikten kan duse om ditt hus er registrert (tall fra 2012), se også kartet under. Det ble registrert 212murhus. Av disse er 181 bygårder, 10 murvillaer og 21 andre typer murhus, somindustribygg og offentlige bygg. Det ble registeret 93 trehus. Av disse er det 91trevillaer og to eldre bygårder i tre, ombygd i jugendstil.

Murgårdene er hyppigst forekommende i sentrumsområdet og ved innfartsveiene tilTrondheim, på Elgeseter, Ila og Lademoen. Trehusene forekommer i større grad i«byggebeltet».

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117731873/Kart-8---Trondhjem-1909





De registrerte husene er fra perioden 1844[1]-1926, men hovedperioden er årene 1903og 1915 da 266 av bygningene er oppført.[2] De fleste av trehusene er bygget 1908-1914. Dette sammenfaller med stilens omfang for øvrig (Tabell 1 ). For bygårdenesdel er det interessant å se at i underkant av halvparten av oppføringene i perioden1899-1925 er i jugendstil.[3]

Kartet viser de registrerte bygningene i jugendstil i Trondheim (2012) fordelt på type hus. I mai 2015 ble det registrertytterligere noen hus på Berg og Byåsen. Tallene over og kartene er per dags dato ikke oppdaterte med denyregistrerte husene.

[1] De eldste husene har jugendstildekorasjonen fra senere ombygging.

[2] Årstallene er for bygårdene tatt fra Håpnes (2002) og for trevillaene fra matrikkelen.

[3] 181 av 386 byggemeldte gårder. Håpnes 2002

Se foto og skjema frajugendstilregistreringen iByantikvarens fotoarkivFotoarkivet er tilgjengelig for alle viaAktsomhetskart kulturminner

Fant du det du lette etter?Ja Nei Hva lette du etter?

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/attachment/66212/Tabell-1.-Byggear_antall-hus.emf

http://www.trondheim.kommune.no/byantikvaren/foto/









Kontaktinfo:

Chat - Facebook - TwitterMeld inn feil til Bydrift

Aktuelt

Ledige stillinger


Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen

Snarveier

English

Kart

Om registreringen

Hva er jugendstil





Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg


Dører

Vinduer

Trapperom


Arkitektene



http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749699/Hvilke-hus-er-registert

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749699/Hvilke-hus-er-registert















Trenger du tolk?



Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Vigsel - bryllup


Trondheim2030.no





Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel




tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22


















Trepanel - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749703/Trepanel[15.02.2018 12:07:39]

Trepanel

I jugendstilregistreringen (2012) ble 93 hus av tre registrert. Under finner duinformasjon om hvorfor du bør ta vare på det originale panelet på huset ditt og tips tilhvordan du best kan gjøre dette. Informasjonen er overførbar til alle panelte trehusogså de som ikke er i jugendstil.


> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Trepanel

Søk i nettstedet


e panel, enkle, dekorerte omramminger av vinduer, skifertakog og tårn (J-000179).









Vanlige kjennetegn på trepanel på jugendstilhus

Stående eller liggende panelPanelet er høvletEnkelt, flatt, ofte bredt listverk, med enkle forsiringer eller uten profilerAsymmetri, tårn, "jugendstilvinduer"

Hvorfor bevare

Panelet er en viktig del av husets arkitektoniske karakter. Sammen med tak, vinduer ogdører utgjør de husets identitet. Variasjonen er ofte stor, og mange hus har fremdelesdet originale panelet i behold. Gammel ytterkledning er vanligvis tilvirket avspesialsortert, tettvokst og råtebestandig treverk og bearbeidet for hånd. Det har sværthøy kvalitet, og derfor svært lang levetid hvis det vedlikeholdes riktig.

Ikke skift mer enn nødvendig. Utskifting er kostbart og tidkrevende og originalveggengår tapt.

Hvordan bevare

Årlig sjekk og vedlikehold hindrer forfall. Undersøk trevirket med en kniv eller syl.

Ståend



Dersom du møter fast ved 2-4 mm under overflaten, er det ingen fare uansettutseende. Kan du stikke dypere er dette et tegn på råte eller annen skade.

Ved nødvendig reparasjon må du velge panel med samme utforming som denopprinnelig; NB! at overflaten skal være høvlet. Paneltype og byggestil hører sammen,ikke velg et panel som er ”penere”. Kopier profileringen nøyaktig. Dersom hele paneletmå skiftes bør minst ett panelbord bli stående som dokumentasjon.

Trykkimpregnert treverk har ingen forankring i eldre bygningstradisjon og frarådes ogsåut ifra generelle miljøvernhensyn. Trykkimpregnerte materialer inneholder bl.a.tungmetaller, de kan ikke brennes eller komposteres, men må behandles somspesialavfall når de går ut av bruk. Tettvokst virke motstår slitasje og fuktighet like godteller bedre enn tilfeldig valgt trykkimpregnert tre.

Om du skal isolere bør dette så langt det er mulig skje fra innsiden, slik at originaltpanel kan beholdes og for å unngå at vegglivet ikke kommer langt utenfor grunnmureneller i konflikt med takavslutningen. Utvendig bør gamle trebygninger males med renlinoljemaling. Linoljemaling er diffusjonsåpen og pleiende, og gir et levende og historiskriktig fasadeuttrykk. For at resultatet skal bli godt, er det viktig med fagkunnskap.

Her finner du tips til riktig restaurering av trepanel

Bygg og bevar: Vedlikehold av gamle trehusFortidsminneforeningen: Gode råd om yttervegger i eldre trehusFortidsminneforeningen: Gammelt panel er gull verdt!Gamle trehus: Yttervegger, s141-187Riksantikvaren: Vedlikehold av panelRiksantikvaren: 10 gode råd for maling av eksteriørRiksantikvaren : Takrenner og beslag



Om registreringen

Hva er jugendstil



Trepanel


Dører


Arkitektene



http://www.byggogbevar.no/pusse-opp-gammelt-hus/tre.aspx

http://www.fortidsminneforeningen.no/publikasjon/gode-rad-om-yttervegger

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&uact=8&ved=0CCsQFjAA&url=http%3A%2F%2Flokal.fortidsminneforeningen.no%2Ffiles%2FFFF1-13-10_(flyttet)(1).pdf&ei=tUWRVbiHLYKxsAGk5LvYBQ&usg=AFQjCNEy04ScVUfQF46UzGV8IV2CNwLIzQ&sig2=Tt3YXLHybAH6WajmqukpuA&bvm=bv.96783405,d.bGg

http://www.trondheim.kommune.no/content/1117706050/Sok?sokeside=biblioteksdatabase&q=gamle+trehus&sok=

http://hdl.handle.net/11250/175364%20

http://www.riksantikvaren.no/Veiledning/Raad-om-bygningsvern/Maling/Ti-gode-raad-for-maling-av-eksterioer


http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749703/Trepanel

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749703/Trepanel



Kontaktinfo:




Aktuelt

Ledige stillinger


Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Vigsel - bryllup

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen


Trondheim2030.no




Snarveier

English

Kart


Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel



Murhusfasader

Tak

Fargevalg

Vinduer

Trapperom









tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22
























Murhusfasader - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749704/Murhusfasader[15.02.2018 12:08:18]

Murhusfasader

I jugendstilregistreringen ble det registert 181 bygårder, 10 murvillaer og 21 andre typermurhus, som industribygg og offentlige bygg. Under finner du informasjon om hvorfordu bør ta vare på murhusfasaden og tips til hvordan du best kan gjøre dette.Informasjonen er overførbar til alle murhus også de som ikke er i jugendstil.


> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Murhusfasader

Søk i nettstedet










Vanlige kjennetegn på murhusfasader i jugendstil

Pusset murfasadeSynlige konstruksjonsdeler, som teglstein, i fasadenNoen jugendstilbygninger har råkopp, det vil si grovt tilhugget naturstein, i sokkeleller deler av fasaden. Trondheim har særlig mange fine eksempler påjugendstilbygg i råkoppDekorasjoner i etasjeskiller, rundt gavler, gesimser, vinduer og døråpningerI Trondheim er den geometriske dekoren mest utbredt, men det forekommer ogsåorganiske former med blomster og maskerBakfasaden er ofte langt mer nøkternt utformet, foruten trapperommeneAvrundede hjørnerMarkerte gavlerAsymmetri i fasadenBratte, skiferkledde takTårnTypiske jugenddører og-vinduer, se egne avsnitt

gårder med pusset murfasade, enkel geometrisk dekor ogjugendstilvinduer (midten, J-00033)



Kalkmalte yttervegger

Hvorfor bevare

Arkitektur er en helhetlig opplevelse, der fasademateriale, farge, vinduer, dører ogandre elementer er nøye gjennomtenkt. Å skifte ut enkeltdeler med nye, fremmedeelement vil kunne skape en disharmoni i bygningen. Det er også viktig å ta hensyn tilog vise respekt for arkitektens og håndverkernes arbeid.

De vanligste skadene på murgårdsfasader skyldes enten oppsamling av vann ikonstruksjonene eller dårlig samvirke mellom ulike materialtyper. Det viktigsteargumentet for bruk av tradisjonell kalkmaling på fasaden er at moderne, organiskemalingstyper på sikt har ødeleggende virkning på veggen. Det er viktig at teglmuren,pussen og malingen virker godt sammen og tåler bevegelse. Ved feil bruk av puss ogmaling, kan skader lett oppstå. Organisk maling egner seg dårlig da de er for tette ogskaller lett av. Et kjennetegn på god puss og riktig maling er at den er diffusjonsåpen.Det vil si at fuktighet lett slipper gjennom. Tradisjonelle fasadematerialer vil dessuten gitydelige signaler på at noe er galt lenge før ødeleggelsene tar helt overhånd, som atpusslagene risser opp og kalklaget slites ned.

Murmalinger kan klassifiseres etter ulike bindemidler

Mineralske malinger med kalk, vannglass eller sement som bindemiddel

Organiske malinger med syntetiske eller naturlige oljer, eller plastforbindelser sombindemiddel: akryl, alkyd og silikonhartz –malinger

En kalkmalt fasade oppleves gjerne som levende og vakker, i motsetning til fasaderoverstrøket med moderne malinger, som kan fremstå flate og uttrykksløse. Det kanogså være lettere å fjerne spor av tagging på kalkmaling enn på andre typer maling,fordi taggingen kan børstes av sammen med det øverste laget av malingen, før detkalkes på nytt.

Hvordan bevare

Vedlikehold bør skje med samme slags materiale som opprinnelig benyttet. Vedfasadeoppussing bør du benytte kalkmørtel og kalkfarge, disse materialene puster oger bevegelige. Underlaget må være rent for løse partikler og det er viktig at du fjerneralle lag av organiske malingstyper. Underlaget skal være fuktet og absorberende førpåføring. Jf. avsnittet om maling for å se hvordan du kan finne tilbake til en bygningsoriginalfarge.

Tilstandsvurdering

For å få gode, langvarige resultater, er det viktig at planlegging, utførelse og oppfølginggjøres riktig. Ved å utarbeide en plan for vedlikeholdet skaffer du deg en oversikt overarbeid som må utføres, kostnader og investeringsbehov. Ved å legge ressurser itilstandsvurderingen kan du spare mye på senere vedlikehold og reparasjoner.

Hva må vurderes?

Skadeomfanget på puss, maling og stukkaturHvilke materialer er brukt? Det kan være forskjellige typer materialer på ulike



fasadene, og på ulike steder på samme fasadeOpprinnelig fargesetting bør dokumenteresDen fysiske tilstanden på materialene på og under overflatene må sjekkes. Hvordaner festet mellom lagene?Revner og sprekker må registreres og årsakene til skadene vurderes.Renner og avløpsrør må kontrolleres.Vinduer og dører må kontrolleres

Fasadedekor

Hvorfor bevare

Fasadedetaljer som rosetter, masker, gavlmotiver og lignende er ofte støpt i gips ogfestet til fasaden i etterkant. Jugendstilen var rik på dekor og de opprinneligegipsdetaljene er unike deler av bygningen som det er viktig å bevare og rehabilitere.Ofte er ornamentene på murgårdsfasadene beskyttet av kraftige gesimser/trekninger,slik at vannet renner over og ut. Hvis profilene ikke er skarpe vil vannet renne langsfasaden i stedet for å dryppe og på sikt være ødeleggende for veggen. Det er derforviktig med skarpe profiler når gesimser/trekninger trekkes opp. Slik beskyttesornamentene og fasaden bedre mot vær og vind.

Hvordan bevare

Dersom det mangler deler kan det tas avstøpninger og lages nye modellformer. Vedmindre utbedringer fylles sår og sprekker med reparasjonsmasse. Ikke fjernmalingsrester på gamle gipsdetaljer, men rens grundig for hånd og grunn med tettorganisk maling, helst oljemaling som er det historisk riktige. Tradisjonelt blegipsornamentene, i motsetning til kalkpussen, overmalt med tett oljemaling for å hindreat vann trengte inn.

Prøv så langt som mulig å ta vare på de originale detaljene, og få laget gode kopier omnødvendig. Materiale og farge på deler som takrenne og nedløp, beslag, dørklinker,spir, ornamenter rekkverk, balkong mv. spiller ofte en mye større rolle forhelhetsinntrykket enn man skulle tro.

Her finner du tips til riktig restaurering av murhusfasader

Bygg og Bevar: Vedlikehold av murhusFortidsminneforeningen: Gode råd om mur og pussRiksantikvaren: Kjenn ditt hus: MurgårderByantikvaren i Oslo: Murgårdsfasader. Istandsetting og vedlikehold.Riksantikvaren: Overflatebehandling: Støpejern


http://www.byggogbevar.no/pusse-opp-gammelt-hus/mur.aspx

http://www.fortidsminneforeningen.no/publikasjon/gode-rad-om-mur-og-puss


https://byantikvaren.files.wordpress.com/2015/05/informasjonsark-murgc3a5rdsfasader2014-31.pdf





Kontaktinfo:




Aktuelt

Ledige stillinger


Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Vigsel - bryllup

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen


Trondheim2030.no




Snarveier

English

Kart


Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel

Om registreringen

Hva er jugendstil





Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg


Dører

Vinduer

Trapperom


Arkitektene



http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749704/Murhusfasader

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749704/Murhusfasader









tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22
























Tak - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749705/Tak[15.02.2018 12:08:54]

Tak


> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Tak

Søk i nettstedet


Skiferdekt valmet mansardtak (j-00222).









Vanlige kjennetegn på tak i jugendstil

Ofte valmtak eller mansardtak, men også saltak ble benyttetTakene ble som oftest tekket med skifer, men også- særlig senere i perioden- medteglTaket (på trehusene) har ofte svai mot gesimsenMurhustakene var ofte bratteTårn og markerte gavler

Hvorfor bevare

Taket er husets ”femte fasade”. På samme måte som med dører, vinduer og panel hartak og tekking skiftet form etter de skiftende stilretningene. Ny form eller ny type tekkingkan endre husets og områdets karakter betydelig. Takets opprinnelige preg børbevares. God skifer er sterk og varig og er dessuten mindre vannsugende ennuglassert tegl.

Hvordan bevare

Ved nødvendige reparasjoner og utskifting er det viktig at original tekking beholdes.Skifer er relativt dyrt i dag, men ofte kan den originale taksteinen gjenbrukes. Nårsteinen tas av taket bør den sorteres direkte, slik at brukbar stein kan gjenbrukes. Deter også mulig å kjøpe brukt takstein fra et bygningsvernlager eller du kan høre rundt inabolaget hos andre som har valgt å skifte tak. Unngå fremmede og overdrevne formerfor ”pynting”, men bruk den steintypen som passer til huset. Glasert takstein vartidligere forbeholdt eksklusive boliger som slott og herregårder og bør unngås der detteikke er original materialbruk.

Det er ofte ikke steinen som er skadet når taket må tas. Det er gjerne lektene ogsløyfene de ligger på som råtner - og som fører til at stein løsner. Et dårlig lagt tak utengod lufting kan gi råte i undertaket. Takrennene er et annet svakt punkt. Nedising kanføre til sprekker som igjen gir fuktskader langs raften. Hold derfor regelmessigtakrenner og nedløp fritt for løv og annet som kan tette dem.

Piper blir slitt og må fuges om eller gjenoppmures over tak. Å kle inn piper i metall eruheldig både arkitektonisk og estetisk uheldig og en teknisk tvilsom løsning. Takrennerog nedløp kan være kunstferdig utformet, og det blir da viktig at disse delene bevareseller kopieres hvis de må skiftes ut. Generelt bør takrenner og nedløp utføres i sink,eller galvanisert metall som begge gir en riktig og patinert overflate når det utsettes forvær og vind. Sink er mykere enn blikk og lettere å forme, og er dermed et godt egnetmateriale for å få til historisk riktige detaljer.

Her finner du tips til riktig restaurering av tak

Bygg og Bevar: Skifertak – gjenbruk og vedlikeholdBygg og Bevar: TakFortidsminneforeningen: Gode råd om tak på eldre husGamle trehus: Tak og tekking s 19-140Riksantikvaren: Skifer- og helletak, vedlikehold og omlegging

https://www.byggogbevar.no/pusse-opp-gammelt-hus/tak/artikler-tak/skifertak

http://www.byggogbevar.no/pusse-opp-gammelt-hus/tak.aspx

http://www.fortidsminneforeningen.no/publikasjon/gode-rad-om-tak-pa-eldre-hus





Riksantikvaren: Takrenner og beslagSINTEF Byggforsk: Byggdetaljblad A544.102 tekking med skifer



Kontaktinfo:



Aktuelt

Ledige stillinger


Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen


Trondheim2030.no



Snarveier

English

Kart


Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel

Om registreringen

Hva er jugendstil





Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg


Dører

Vinduer

Trapperom


Arkitektene




http://bks.byggforsk.no/Search.aspx?q=544.102

http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749705/Tak

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749705/Tak









tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22























Vigsel - bryllup Flyktninger og asylsøkere i

Trondheim





Fargevalg - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749706/Fargevalg[15.02.2018 12:09:15]

Fargevalg

Kjennetegn- farger på jugendstilhus

Hus i jugendstil er preget av dempet fargebruk. I tillegg til hvitt, som slo igjennom forfullt i perioden, er fargepaletten preget av lys beige og bleke grågrønne, gule og gråblåfarger. Sammenlignet med tidligere epoker ble nå ensfargede hus mere vanlig og nårkontrastfarger ble benyttet på eksempelvis listverk var den ikke så fremtredende.Vinduene var som oftest lyse. Dørene var det eneste elementet som klart ble skilt utmed en egen farge, gjerne i rødt, rødbrunt eller grågrønt.

Hvorfor bevare

Fargen på et hus er ikke likegyldig, men en viktig del av husets arkitektur. Valg avfarger er avgjørende for husets uttrykk. Fargen på hus er dessuten en viktig del av etområdes karakter og du bør tilstrebe å beholde original fargesetting. Det har vært enøkende trend å male alle hus grå de siste årene. Hvis vi ikke tar vare på den historiskefargepaletten til husene, risikerer vi at de mange fargenyansene forsvinner i et gråttbybilde.

Hvordan bevare

Nøyaktig kunnskap om fargevalg på en bygning får en først ved nærmere undersøkelseav huset. Dette gjøres ved at det lages en fargetrapp som avdekker alle lag maling frainnerst til ytterst i et lite felt på veggen. Se for øvrig Murhusfasade og Trepanel forhvordan du best maler ytterveggen.

Her finner du tips til riktig bruk av farge på huset ditt

Bygg og Bevar: Finn de opprinnelige fargeneFortidsminneforeningen: Gode råd om hus og stilGamle trehus: Fargepalett s 393


> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Fargevalg

Søk i nettstedet



http://www.fortidsminneforeningen.no/publikasjon/gode-rad-om-hus-og-stil









Riksantikvaren: Overflater: FargeundersøkelserRiksantikvarens Informasjonsark: "Maling og overflatebehandling"



Kontaktinfo:



Aktuelt

Ledige stillinger


Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen


Trondheim2030.no



Snarveier

English

Kart


Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel

Om registreringen

Hva er jugendstil





Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg


Dører

Vinduer

Trapperom


Arkitektene




http://www.riksantikvaren.no/Veiledning/Publikasjoner/Informasjonsark-og-brosjyrar/Bygningar-og-anlegg

http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749706/Fargevalg

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749706/Fargevalg









tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22























Vigsel - bryllup Flyktninger og asylsøkere i

Trondheim





Dører - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749708/Dorer[15.02.2018 12:10:16]

Dører


> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Dører

Søk i nettstedet


Inngangsdør fra trapperom (J-00034) Inn









Typiske kjennetegn på porter og dører i jugendstil

Fyllingsdører med riflede eller glatte speil, ofte vindu i dørenDekorative elementer med masker og organiske eller geometriske linjer på og rundtdørblad, karm og gavlfeltDørene i trapperom og i interiøret har ofte speil og farget glass (se eget avsnitt)

Hvorfor bevare

Originale dører har ofte stor kulturhistorisk og estetisk verdi og er sammen medvinduene viktige for arkitekturens helhet. Inngangspartiene var ofte påkostede og detble lagt mye omtanke i utformingen. Dørene i jugendstilen var ofte rikt dekorerte og sålangt det er mulig bør derfor originale dører beholdes, både utvendig og innvendig. Helutskifting av dører er dessuten svært kostbart, og det er økonomisk gunstig åistandsette og oppgradere eksisterende dører fremfor å lage nye dørkopier.

Gamle dører er som oftest produsert i heltre og en godt vedlikeholdt dør kan vare iflere hundre år. Årlig sjekk og følgende vedlikehold av treverk og annet vil forlengedørens levetid. Ofte er det små ting som skal til som maling og skraping, samtreparasjon av slitte hengsler, lås og håndtak. Isolasjonsevnen kan forbedres med enklemidler.

Hvordan bevare

Ferdigproduserte dører bør unngås. Ved nødvendig utskifting bør gode kopier lagesetter riktige mål og med godt materiale. Tofløyede dører bør ha samme inndeling somopprinnelig og overlys, sidefelt og omramming bør ikke endres ved. Ved å flytte overeldre gangjern, låsbeslag og dørvridere vil den nye kopien få et mest mulig autentiskuttrykk, og skape sammenheng med arkitekturen for øvrig.

Mange skifter ut gamle dører på grunn av krav om brannsikkerhet. Det finnes imidlertidingen hjemmel for å erstatte gamle dører med nye og det finnes mange produkter påmarkedet som kan gjøre den gamle døren like brannsikker som nye. Ekspanderendefuger som hindrer lekkasje av røyk til rømningsvei, brannhemmende malinger ogdørpumper som sørger for å stenge av surstofftilførsel, er noen av dem.

Her finner du tips til riktig restaurering av porter og dører

Bygg og Bevar: Dører og vinduerGamle trehus: Dører, s 213-233Riksantikvaren: Vedlikehold av dørerByantikvaren i Oslo: Bevaringsverdige inngangsdører og porterGamle trehus: Reparasjon av gamle dører


https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/vindu-og-doer



https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Plan%2C%20bygg%20og%20eiendom/Veiledere%2C%20normer%20og%20skjemaer/Bevaringsverdige%20inngangsd%C3%B8rer%20og%20porter%20-%20Informasjonsark.pdf

http://www.gamletrehus.no/tiptricks.php?id=8




Kontaktinfo:




Aktuelt

Ledige stillinger


Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Vigsel - bryllup

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen


Trondheim2030.no




Snarveier

English

Kart


Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel

Om registreringen

Hva er jugendstil





Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg


Dører

Vinduer

Trapperom


Arkitektene



http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749708/Dorer

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749708/Dorer









tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22
























Vinduer - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749709/Vinduer[15.02.2018 12:17:55]

Vinduer


> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Vinduer

Søk i nettstedet


stilvindu: Krysspostvindu med smårutet øvre del.Hjørnejern (J-00187)

J









Typiske kjennetegn på vinduer i jugendstil

Ett eller tofags krysspostvinduer med en smårutet øvre delSmå gangvinduer med farget glass, gjerne preget av organiske linjerStor variasjon i belistning, hjørner ofte fremhevet(kryss, utskjæringer)Dekorative elementer med masker og organiske- eller geometriske linjer på og rundtvindueneAvrundet vannese nederst på rammer og karmer.Hjørnejern

Hvorfor bevare

Vinduene er en del av husets fasade og viktige for helheten og harmonien i detarkitektoniske uttrykket. De har dessuten stor verdi som bygningsdetaljer som fortellerom stilhistorie og tradisjonelt håndverk.

Moderne vinduer har gjerne tykkere ramme og sprosser, noe som endrer vinduene oghusets karakter. Det er også verd å merke seg at nye vinder slipper inn opptil 25prosent mindre lys enn originalvinduet.

Gamle vinduer har som oftest kjerneved av furu, høvlede profiler, blåst glass, smiddebeslag og sammenføyninger med treplugger, noe som gjør gamle vinduer sværtlevedyktige og verdifulle. Det har vært stor utskifting av vinduer og få er bevart i dag.Alle originalvinduer bør derfor så langt som mulig beholdes.

Hvordan bevare

De aller fleste vinduer kan restaureres og det er hverken så vanskelig eller dyrt sommange tror. For å isolere bedre kan du for eksempel sette inn varevinduer. Vednødvendig utskifting er det viktig å ta hensyn til vinduets opprinnelige utforming ogdimensjoner. Unngå løse sprosser.

Her finner du tips til riktig vindusrestaurering

Bygg og Bevar: Vinduer og dørerBygg og Bevar: Hvorfor du bør beholde de gamle vindueneFortidsminneforeningen: Gode råd om gamle vinduerGamle trehus: Vinduer s 188-211Riksantikvaren: Vedlikehold av vinduerByantikvaren i Oslo: Vedlikehold av vinduer i bevaringsverdig bebyggelse



http://www.byggogbevar.no/pusse-opp-gammelt-hus/vinduer-og-doerer.aspx

https://www.byggogbevar.no/pusse-opp-gammelt-hus/vinduer-og-doerer/artikler-vinduer-og-doerer/hvorfor-du-boer-beholde-de-gamle-vinduene


http://www.fortidsminneforeningen.no/publikasjon/gode-rad-om-gamle-vinduer



https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Plan%2C%20bygg%20og%20eiendom/Veiledere%2C%20normer%20og%20skjemaer/Vinduer%20-%20vedlikehold%20av%20vinduer%20i%20bevaringsverdig%20bebyggelse%20-%20Informasjonsark.pdf

http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749709/Vinduer

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749709/Vinduer



Kontaktinfo:




Aktuelt

Ledige stillinger


Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Vigsel - bryllup

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen


Trondheim2030.no




Snarveier

English

Kart


Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel

Om registreringen

Hva er jugendstil





Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg


Dører

Vinduer

Trapperom


Arkitektene











tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22
























Trapperom - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749710/Trapperom[15.02.2018 12:18:38]

Trapperom


> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Trapperom

Søk i nettstedet


Trapperom i Ilevolden 3e (J-00034)

Vinduene i trap









Typiske kjennetegn på trapperom i jugendstil

Ofte mindre vindusåpninger, gjerne i rund/oval form, med bruk av farget glass ogdekorasjonDekorerte ytterdører, inngangsdørene har ofte speil og glasspartier med farget glassSmijernsdekorasjon i rekkverkDekorasjonsmaling på vegger og i taketDekorerte, ofte håndlagede fliser på gulv og trappetrinn

Hvorfor bevare

Sammen med inngangsdøren utgjør trapperommet førsteinntrykket for besøkende. Detlå status i et fint trapperom. Inngangspartiet fortalte noe om beboernes velstand og varderfor forseggjort og imponerende. Trapperommenes utforming, detaljering,fargesetting og dekor har alltid hatt nær sammenheng med bygningens utvendigearkitekturuttrykk og i jugendstilen var dette særlig fremtredende.

Vinduene i trapperommene er i større grad bevart enn i husene for øvrig. Dessverre erutskiftingen av dører stor, ofte grunnet feilinformasjon i forbindelse med brannsikring.

Hvordan bevare

Se artiklene om vinduer og dører for riktig restaurering av disse.

Smijern. Ekte smijern vil etter hvert få gjennomslag av rust i større eller mindre grad.Dette kan enkelt vedlikeholdes. Løs rust børstes av med stålbørste eller fiberklut.Lakkert jern kan pusses med stålbørste eller stålull og lakkes på ny.

Dekorasjonsmaling på vegger bør vurderes av fagfolk. Jevnt vedlikehold er viktig forat malingen ikke skal flasse av. Luftforurensning og støv har ofte gjort overflateneskitne, samtidig som bygningsmessige inngrep kan ha ført til skader i puss og fargelag.Omfanget av behandlingen vil avhenge av typen maleri, materialet og skadene, menofte skal det ikke mye til før det oppnås en estetisk forbedring.

Ved oppgradering av elektrisk anlegg og lignende må dette gjøre på en hensynsfullmåte som ikke skader eller er til sjenanse. Installasjon av heis er ofte en kilde tilforringelse av verdifulle trapperom.

Flisgulv. Fremfor å erstatte flisgulvet med annet materiale anbefales det å skifte ut deflisene som er skadet. Det finnes i dag flere leverandører av historiske fliser, og det erfullt mulig å få laget kopier av originalflisen om disse ikke finnes på lager.

I gårder med mange eiere er det viktig at man sammen blir enige om å ta vare på stileni trapperommet.

Her finner du tips til riktig restaurering av trapperom

Bygg og Bevar: Brannsikring - Må dørene skiftes ut?Byantikvaren i Oslo: Brannteknisk forbedring av bevaringsverdige trapperomsdørerRiksantikvaren: Innvendig maling i hus fra før ca. 1950

https://www.byggogbevar.no/pusse-opp-gammelt-hus/brann-og-skade/artikler-brann-sopp-og-raate/brannsikring-maa-doerene-skiftes-ut

https://byantikvaren.files.wordpress.com/2015/05/brannsikring-trapperom1.pdf






Kontaktinfo:




Aktuelt

Ledige stillinger


Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Vigsel - bryllup

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen


Trondheim2030.no




Snarveier

English

Kart


Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel

Om registreringen

Hva er jugendstil





Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg


Dører

Vinduer

Trapperom


Arkitektene



http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749710/Trapperom

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749710/Trapperom









tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22
























Arkitektene - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749778/Arkitektene[15.02.2018 12:19:07]

Arkitektene

Det er i undersøkelsen registrert 29 ulike arkitekter i forbindelse medjugendstilarkitektur (Tabell 2 ).[1] Av disse er det noen som utmerket seg med flerebygg. Det er ikke gjort forsøk på å finne arkitektene bak trevillaene, så all informasjonom arkitekter gjelder murhusene. Arkitekten med flest registrerte jugendstilbygninger erJohan Osness med 47 bygninger[2], tett fulgt av Thorkild Gulliksen Borg med 43.[3]Deretter følger Johan Knudtsen med 21 jugendstilbygninger. De øvrige arkitektene hartegnet 11 eller færre hus. Hele 14 arkitekter står registrert med bare ett hus iundersøkelsen (se Tabell 2 og Kart 3 ).

Påfallende få av Trondheimsarkitektene har også arbeidet i Ålesund, slik det tidligerehar vært antatt. Av de 29 arkitektene i Trondheim er kun fem registrert med bygningerogså i Ålesund. Dette er Hagbarth Schytte-Berg, Helge E. Blix, Peter Arnet Amundsen,Karl Norum og Johan Osness.[4]

Schytte-Berg tegnet i Ålesund 16 bygninger, i Trondheim 7. Karl Norum er i Ålesundoppført med 8 jugendstilbygninger, i Trondheim står han for 6. Helge Blix oppførte iÅlesund 6 bygninger, i Trondheim 3, og Amundsen tegnet 8 bygninger i Ålesund, menkun 2 i Trondheim, hvorav en er usikker. Johan Osness, som i Trondheim er den mestproduktive med hele 47 bygninger innenfor stilen, fikk i Ålesund kun oppført ett hus, itillegg kjenner vi til ett som ikke kom lengre enn til tegneblokken.[5]

Av arkitektene som virket i Trondheim var de fleste utdannet ved Trondhjems TekniskeLæreanstalt (TTL).[6] Hele 20 hadde sin utdannelse derifra. Noen av disse hadde ogsåtilleggsutdannelse fra tekniske høyskoler i Tyskland, men hele 14, deriblant Borg ogNorum, hadde ingen erfaring fra utlandet. Kun tre arkitekter hadde hele sin utdannelsefra utenlandske lærersteder, to i Hannover og en i USA. Det er grunn til å tro at de viikke kjenner lærestedet til, ikke var utdannet arkitekter, men var byggmestere ellermurmestre. En murmester som likevel er oppført i listen over arkitekter, var Carl ArvidOlsen. Han står ført opp som arkitekt for syv av husene i registreringen, og var ogsåofte byggherre for prosjektet.[7]


> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Arkitektene

Søk i nettstedet




https://www-gammel.trondheim.kommune.no/attachment/66198/Tabell-2.-Arkitekter_hus_utdanning.emf









Johan Osness

Thorkild Borg

Johan Knudsen

Hagbart Martin Schytte-Berg

Karl Norum

Kart 3 viser registrerte bygårder fordelt på arkitekter.

Johan Osness (1862-1971) – 47 bygninger

Johan Osness er denmest kjente, oganerkjente, av vårejugendstilarkitekter.Han var egentlig fraSunnmøre, menbodde og virket iTrondheim hvor han

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/attachment/66199/arkitekt-2.jpg

https://nkl.snl.no/Johan_Osness



tok eksamen ved TTLi 1898. I 1901 tok hanet halvår vedTechnischeHochschuleCharlottenburg iBerlin. Osness haddeegen arkitektpraksis iTrondheim fra 1903.

Dag Myklebust girOsness andreplass isin kåring avjugendstilarkitekturenshøydepunkter, etterOsloarkitekten HenrikBull (HistoriskMuseum (1902) ogRegjeringsbygningen(1906)).[8] Osness ersærlig kjent for E.C.Dahls fødselsstiftelse(1903), som regnes som et av Norges fremste eksempler innenfor stilen. I den pussedefasaden kommer hans styrke som arkitekt og hans sjeldne følsomhet for flaten tilutrykk. Vi kjenner igjen mange av jugendstilens særtrekk i bygningen, sommaterialblanding, uortodokse vindus- og gavlformer, middelalderinspirert ornamentikk,samt en lek med klassiske elementer. Osness mestret også materialer som teglstein(Arkitekt Christies gate 4, 1904) og råkopp (Trondhjems Handelsbank, 1906). Beggebygningene er sterkt preget av stilen i volum, i sine bøyde former, runde hjørner,asymmetri, vekslende overflatebehandling og dekorasjon.

Detalj fra EC. Dahls fødselsstiftelse, Johan Osness.

Thorkild Borg (1871-?) – 43 bygninger

Thorkild Borg stårsom den nest mestproduktive arkitekten iTrondheimsjugendstilarkitektur,men er på langt nærlike kjent.[9] Også

http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Thorkild_Gulliksen_Borg



Borg hadde bakgrunnfra TTL, hvor han i1892 var praktikant,men han ble aldriferdig utdannetarkitekt. Det er ikkekjent om han haddeutdannelse frautlandet, ei heller er det dokumentert studiereiser til andre land. Til tross for detteetablerte han etter noen år i Kristiania egen praksis i Trondheim i 1900. Borg tegnet tomurvillaer i Steinberget, men står ikke registrert som arkitekt av noen offentlige bygg ijugendstil og er slik å regne som en «leiegårdsarkitekt».

Stilen til Thorkild Borg er enkel og geometrisk. Her ser vi murvillaen Steinberget 3.

Stilen til Borg er enkel og geometrisk, men er for de fleste tilfeller klart innenforjugendstilens formspråk. Det er ikke registrert hverken masker eller dyr i fasadene ogkun fire bygninger har smijernsbalkong.

Johan Knudsen (1879-?) – 21 bygninger

Arkitekten med tredjestørst produksjon iTrondheim var JohanKnudtsen, men sommed Borg er han en avde mindre kjente. Hantok sin eksamen vedTTL i 1897og tegnet tilsammen 27 leiegårder.Han spesialiserte segpå leiegårder som varblant de billigere åoppføre.[10] Knudsenshus er enkle i stilen og han benyttet seg heller ikke av dyr- eller maskemotiv. Tre hus har smijernsbalkong ogkun ett er registrert med den karakteristiske svungne linjen. Som hos Borg er det denlinjebaserte og geometriske dekorasjon som er avgjørende for stilplasseringen.Knudsen jobber utelukkende i pusset mur, men har også ett hus i imitert råkopp.

Som Borg var Knudtsen en "leiegårdsarkitekt" og stilen var enkel, som her i Krangata 4.

Hagbart Martin Schytte-Berg (1860-1944) – 7 bygninger

http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Johan_Knudtsen

http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Johan_Knudtsen



Hagbart Schytte-Berghadde ikke like storproduksjon innenforjugendstilen som de treandre arkitektene, mendet markante”Jugendstilkvartalet” iOlav Tryggvasonsgate/Krambugata(1908) er av hanshånd.

Også Schytte-Berghadde sin utdannelsefra TTL, og tok eksamen ved bygningsteknisk linje i 1879. Han studerte dessuten toperioder i Tyskland, 1882-83 ved Polytechnische Hochschule i Hannover og i årene1889-90 ved Königlich Technische Hochschule i Berlin.

Shcytte-Berg er arkitekten bak "Jugedstilkvartalet" i Olav Tryggvasons gate/Krambugata.

Etter brannen i Ålesund hadde han i årene 1904 -1907 praksis der og tegnet blantannet et av de mest karakteristiske bygningene i byen, Svaneapoteket (1907). Hanhadde aldri egen arkitektpraksis i Trondheim og var etablert i Kristiania i de årene hantegnet husene i Trondheim. Bygningene i Jugendstilkvartalet er blant de mestkarakteristiske for stilen i Trondheim med en utpreget bruk av den svungne linjen,asymmetri og plastisitet og har likhetstrekk med Schytte-Bergs produksjon i Ålesund(bl.a. Apotekergaten 6).

Karl Norum (1852-1911) – 6 bygninger

Heller ikke Norum hartegnet en stor andelav Trondheimsjugendstilbygninger.Han står imidlertidsom arkitekt for noenav de flotteste ogmest kjentebygningene, somPosthuset, Tollbodenog Nordre gate 9.Norum hadde bare ettårshospitantutdannelsefra TTL i 1872.

Posthuset i Dronningens gate tegnet av Karl Norum har detaljer som knytter det til husets funksjon. I dag har postenflyttet ut og bygningen står tom.

https://nbl.snl.no/Hagbarth_Schytte-Berg

https://nbl.snl.no/Karl_Norum



Posthuset og Tollboden er begge bygget i råkopp og er begge tydelig inspirert avmiddelalderen både i utseende og dekorasjon. I forhold til Osness´ Søndregate 15 erPosthuset strammere, mer geometrisk, mindre organisk og har flere fellestrekk medNorums «Rønnebergsbua» (Notenesgate 9) i Ålesund. Nordre gate 9, som var detførste huset Norum tegnet i jugendstil i Trondheim har et mer klassisistisk preg,dessverre er bygningens originale hesteskoformede vinduer i første etasje i dag borte.

Alle virket dessuten som arkitekter i Trondheim over en lengre periode, enkelte bådefør og etter jugendstilens utbredelse, og har derfor en større eller mindre produksjon avhus i andre stilarter.

[1] Vi kjenner arkitekten bak 186 av de 211 murhusene. Det var ikke et stort antall arkitekter i Trondheim. Trondheimsførste arkitektforening, Nordenfjeldske Arkitektforening, ble stiftet i 1902 av ni arkitekter. I 1914 hadde den 14medlemmer. I 1910 ble dessuten Trondhjems Arkitektforening stiftet. De hadde 10 medlemmer. Håpnes 2002:109

[2] Hvorav tre er usikre. J-00019-J-00021 kan ha arkitekten Johan Christensen (Håpnes 2002)

[3] Hvorav tre er usikre. J-00105 kan ha arkitekt Svendsen, J-00104 Claus Hjelte og J-00205 N. W. Grimnes (Håpnes2002)

[4] Helga Stave Tvinnereim, Arkitektur i Ålesund 1904-1907. Oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904.Aalesunds Museum, Skrift nr. 13. Volda 1981.

[5] Tvinnereim 1981: 217

[6] Vi kjenner ikke utdannelsen til 2 av arkitektene.

[7] Se http://www.nb.no/nbsok/nb/2ce484ebcf9f9f49ba1a7fa923696e97.nbdigital?lang=no#20

[8] Dag Myklebust. 2005a. «Jugendstilarkitektur i Norge» S. 71-79 i Årbok (Foreningen til norskefortidsminnesmerkers bevaring) Bind nr: 159 :75f

[9] 74 gårder, Håpnes 2002: 106

[10] Håpnes 2002:111




http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749778/Arkitektene

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117749778/Arkitektene



Kontaktinfo:




Aktuelt

Ledige stillinger


Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Vigsel - bryllup

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen


Trondheim2030.no




Snarveier

English

Kart


Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel

Om registreringen

Hva er jugendstil





Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg


Dører

Vinduer

Trapperom


Arkitektene










tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22
























Jugendstilseminar - foredrag - Trondheim kommune

https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117756408/Jugendstilseminar---foredrag[15.02.2018 12:19:30]


10.november 2016 arrangerte Byantikvaren i Trondheim, sammen medFortidsminneforeningen Den trønderske avdeling et seminar om jugendstil i Trondheim.Seminaret henvendte seg både til fagfolk og private huseiere og samlet 100 deltagere.Under kan du finne innleggene som ble holdt på seminaret.

Byantikvar Mette Bye ønsker velkommen til jugendstilseminar i vakre omgivelser,Hovepostkontoret fra 1911, tegnet av Karl Norum.

Hovedpostkontoret, Dronningens gate 10

13.00 Mesterarkitekten Karl Norum og Hovedpostkontoret i Trondheim - ethovedverk i nasjonalromantisk jugendstil i Norges andre jugendstilby, SveinHenrik Pedersen, historiker

Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek, Peter Egges plass 1 (inngang fra Kongensgate)


> Hjem > Miljø > Byantikvaren > Jugendstil i Trondheim > Jugendstilseminar - foredrag

Søk i nettstedet














13.45 Kaffe og frukt

14.00 Jugendstil - internasjonalt og hjemme!, Dag Myklebust, kunsthistoriker,tidligere seniorrådgiver hos Riksantikvaren

15.00 Farger og dekor i jugendstilen, Jan-Lauritz Opstad, SeniorforskerNordenfjeldske kunstindustrimuseum

15.30 Palermo Liberty, Evelina Bruno arkitekt, byantikvaren i Trondheim

16.00 Pause med noe å bite i

16.45 Det Trondhjemske byggesystem, Roy Åge Håpnes, STFK

17.10 Jugendstilregistreringen i Trondheim, Merethe Skjelfjord Kristiansen,byantikvaren i Trondheim

17.25 Mur og puss i trøndersk klima, Sophie Gjesdahl Noach, Kulturminnefagligrådgiver, Høyer Finseth AS

17.50 Det går an! Korte innlegg om istandsetting med eksempler fra Trondheimsjugendstilbygninger

Restaurering av glassmalerier og blyglassvinduer, Elisabeth Sinnerud,Restaureringsassistent glass NDRRestaurering av pussdetaljer i jugendstil, Kristoffer Bø, Rosenborg MurhåndtverkBrannsikring av trappeoppganger, Martin Kristoffersen, Branningeniør Cowi AS

18.30 Støtteordninger, Mette Bye, Byantikvar Trondheim kommune

Program .

Deltagerliste .

Fortidsminneforeningen Den trønderske avdeling



Om registreringen Hvorfor og hvordan Hvorfor og hvordan Jugendstil i Trondheim
























http://www.fortidsminneforeningen.no/avdelinger/nyheter-den-tronderske

http://www.facebook.com/sharer.php?u=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117756408/Jugendstilseminar---foredrag

https://twitter.com/share?url=https://www-gammel.trondheim.kommune.no/content/1117756408/Jugendstilseminar---foredrag



Kontaktinfo:




Aktuelt

Ledige stillinger


Postliste

Innsyn

Kurs og konferanser

Bystyrevideoer

Vigsel - bryllup

Om kommunen

Strategisk ledelse

Organisasjonen


Trondheim2030.no




Snarveier

English

Kart


Skjema fra A til Å

Åpningstider

Finn din bydel

Hva er jugendstil




bevare

Trepanel

Murhusfasader

Tak

Fargevalg

bevare

Dører

Vinduer

Trapperom

Arkitektene










tel:%2272540000%22

tel:%2272540000%22
























jugendstil i trondheim - trondheim kommune · karakteristiske kjennetegn for hus i jugendstil...

Documents