innsikt innsikt

71APRIL 2013 innsikt 70 innsikt APRIL 2013

musikkformater

Nostalgi. Det er bare å se seg rundt: Jenter svinser rundt med kassettøredobber og kassettsmykker. Kassettbånd selges som Iphone-deksel, og smarte designere lager kassetter av lommebøker, beltespenner, vesker og hva det måtte være. Til og med ungene går med genser med bilder av den gamle kas-setten.

På nettet er det en rekke nostalgiske nettsider som hyller lydmediet. Men ekte vare er også å se på gaten. Folk har begynt å drasse på walkman igjen.

Og det er mer: Artistene og plateselskapene begynner å gi ut kassetter, eller nekter å slutte med det. Undergrunnsband gir ut innspillinger kun på kassett, eller med nedlastingskode på kjøpet, hvor det fysiske formatet er det mest kjære. De hippeste platebutikkene i de største byene kaster seg på, og setter kassettene tilbake i hyllene.

Midt i strømmingen og mp3-nedlastingen, er det altså noen som sverger til kassetten. En av dem er Ingrid Bjørnov. Hennes siste innspilling, «Forklaring følger», utgitt i fjor høst, finnes på kassett. Det er ikke tilfeldig, ifølge henne. Hun er vokst opp med dingsen.

«Alle mine popmusikkreferanser er fra 1970-tallet. Kasset-ten er en kjærlig hilsen til den musikken som fikk meg til å ville skrive musikk: ELO, 10CC, Wings, Supertramp. Som jeg selvfølgelig hadde på vinyl, men kopierte over på raffe samle-kassetter i min skjøre ungdom. Den som kan sin samlekassett, vil til enhver tid vite nøyaktig hva som er på den andre siden. Å snu kassetten er halve moroa», sier Bjørnov.

Det er langt fra en rasjonell grunn til at kassetten har dukket frem fra glemselen, hvis en skreller vekk all staffasje og bare stiller ørene på stilk. For kassetten har dårlig lydkvalitet,

det er ikke til å komme fra. Mye dårligere enn CD-en eller LP-platen. Selv en middels kompri-mert mp3-fil kan lett hamle opp med kassetten.

Så hvorfor denne dingsen?

ØYSTEIN LIE Frilansjournalist

THOMAS KLEIVEN Frilansfotograf

Fin klang, noe sus. Bjørnov vil ikke høre snakk om dynamikk-område, båndbredde og forvrengning.

«Jeg bestrider ikke vinylens lydkvalitet, men alvorlig talt, se deg rundt. Folk spiller musikk fra elendige anlegg: rett fra tele-fon, iPad og PC. Hjernen husker nemlig hvordan originalen låter. Lykken med kassett består i at man kan gjøre egne valg, bytte om rekkefølge, sette sammen nye album. Dessuten tåler den nokså røff behandling», sier Bjørnov.

De fleste forbinder kanskje Bjørnov med det musikalske samarbeidet med Benedicte Adrian, et kompaniskap som startet i vaskekjelleren til hun med det lyse håret.

«Benedicte og jeg laget praktfulle flersporsopptak ved hjelp av to kassettspillere. Fin klang, noe sus», forteller hun.

Etterlyser retro kassettspillere. Bjørnov tror det kun er snakk om tid før kassettspillerne er tilbake. Det skal ikke stå på henne, i hvert fall. Hun lover å gi ut flere innspillinger på kassett i fremtiden.

«Definitivt. Noen tar nok snart til vettet og setter i gang produksjon av lekre retro kassettspillere», sier Bjørnov. Hun mener kassetten har et ufortjent rykte i skyggen av vinyl:

«Dette her må du sjekke nærmere, men ifølge SSB lytter tre prosent av befolkningen på kassett i løpet av en dag, mens bare to prosent hører på vinyl», påstår hun.

Hun har nesten helt rett. Det kan hende hun husker tallene fra 2010, men i fjor endret det seg noe – kassettlyttingen har gått ned fra tre til to prosent, mens vinylen har holdt stand.

Stillingen er altså 2–2.Men det er noe urovekkende, sett fra kassettens side. Da det

var OL-feber på Lillehammer, spilte over halvparten av oss kassetter daglig. Ser en enda nøyere på tallene, kommer det frem at i dag er det stort sett bare de eldste som spoler tilbake til start. I aldersgruppen 67–79 år spiller 15 prosent kassett i løpet av dagen.

For resten er det kun en 1-prosentgreie. Er det nostalgien som tiltrekker deg mest med

kassetten, eller mener du den har en unik lyd?«Selvfølgelig dreier det seg om en dose

nostalgi. Men det er noe vidunderlig med analogt avspillingsutstyr. Når ellers i livet kan du spole med blyant eller tape sammen et lydbånd som har røket? Jeg liker også de mekaniske lydene fra spilleren. Lyden når du trykker ned play og forward samtidig er ufor-glemmelig, likeledes kan et bestemt trykk på eject forårsake et flott lite høydehopp», sier Bjørnov.

Som en dagbok. Bjørnov husker at mye av tiden med til å planlegge hvilke låter som skulle med.

«Det å gi noen en samlekassett er et uttrykk for vennskap og kjærlighet», sier Bjørnov. Hun påstår at samlekassetten er alle spillelisters mor.

«Samlekassetten speiler din personlighet. Jeg vil gå så langt som å si at jeg fant meg selv gjennom samlekassetten. Å finne igjen en gammel samlekassett, er som å finne igjen en gammel dagbok», sier Bjørnov.

kultur&trender

Spol

tilbake til start.

Kas

setten er tilbake.

Truls Heggero i det foreløpig sovende bandet Lukestar har alltid har likt kassetter, fordi han alltid har brukt det – både til å spille inn demoer på og til å lytte til. Og da Lukestar skulle ut til folket, var det naturlig å velge alle formatene som finnes, også kassetten. Bandets to siste utgivelser finnes på det forhistoriske formatet.

«Kassettene solgte godt. Vi snakker om tusenvis», sier Heg-gero og legger til: «Kassettformatet er veldig hendig, jeg liker det veldig godt. Da innspillingen også skulle gis ut på kassett, håpet jeg på at kassetten hadde et standardmønster à la Michael Jacksons røde CBS-kassetter, men fyren i Malaysia som tar på seg slike jobber, hadde bare blanke kassetter», sier Heggero.

Forblir i nisjen. «Jeg hører på kassett av estetiske og nostal-giske grunner. Formatet gir meg følelsen av noe ekte, på samme måte som vinyl. Kassetten låter ikke like bra, det er noe annen-rangs over lyden, men den har likevel en god lyd», sier Heggero, som mener han ikke er noen utstyrsfreak. Han har pælmet kassettspillere, og nå sitter han igjen med en liten ghettoblaster og et kassettdeck.

En del mener at kassetten er et hipsterprodukt?«Jeg pleier å kalle det harry, særlig når beltespenner blir

formet som kassetter. Det er kult nok med den old-school hip-hop-greia når folk stiller ghettoblasteren på gaten og breaker. Alt går i sirkel, og det går fortere og fortere rundt, i hvert fall virker det sånn», sier han.

Heggero tror likevel kassetten vil overleve på et vis, men kun som et nisje- og nostalgiprodukt.

«Jeg tror ikke på en ny bølge med masse band som gir ut på kassett. Kanskje vil støyartister fortsatt komme til å bruke kassetten. Det kan også være muligheter for et comeback for kassettsingelen. I England kostet en slik kassett tre pund for

10–15 år siden. Coverne var av papp», sier Heggero.

Et japansk kassettmonster. Er det noen i dette land som har greie på kassetter, så er det Lasse Marhaug.

«Ting går ikke så fort som Apple ønsker», sier Marhaug og ler.

Lydmusikeren har flere tusen kasset-ter og utallige kassettspillere, håndpluk-ket gjennom flere år. Blant annet kassettspillerdecket Nakamichi 670 ZX, laget i Japan i 1979. Nakamichi regnes som produsenten av de aller beste kas-settspillere, og har ikke uventet egen fanside på nettet. Prisen for det japanske kassettvidunderet ligger i dag på rundt 5–6000 norske kroner.

Marhaug snakker om et kjærlighets-forhold til kassetten som har vart i over 20 år. Fra innspilling av fjollete hørespill på 1980-tallet, via oppkuttede lydland-skaper på 1990-tallet, og til i dag hvor han både gir ut kassetter selv i tillegg til å ha egen kassettlabel, TWR Tapes, stiftet så sent eller «Å snu kassetten er halve moroa.» Ingrid Bjørnov

«Jeg hører på kassett av estetiske og

nostalgiske grunner.»Truls Heggero i Lukestar

>>

«Samlekassetten er alle spillelisters mor.» Ingrid Bjørnov

Ingrid Bjørnov

Truls Heggero

innsikt innsikt

73APRIL 2013 innsikt 72 innsikt APRIL 2013

musikkformater

«Det er bare vi i Vesten som tror at alle har tatt steget over i den digitale verden. I India går det

an å kjøpe kassetter på gaten for tre kroner stykket. I Afrika er det også kassetter som er gjengs.»

Lydmusiker Lasse Marhaug

Phillips’ oppfinnelse.

Philips lanserte kasset-ten i 1963 under et radio-show i Berlin. Inntil da var det de store spolebåndene som dominerte, men Philips håpet på at det også var marked for en lettere utgave.

For å sikre kassetten en god start, valgte Philips å ikke ta patent på oppfinnel-sen. Det viste seg å være veldig lurt, men ikke for plateselskapene. For nå kunne alle ta opp selv, og musikere kunne enkelt gjøre opptak av musikken sin. Det ble ikke enklere da Sony Walkman ble lansert i 1979, og musikken ble gjort bærbar. Etter å ha fått juling på alle fronter, begynte platesalget å droppe på slutten av 1970-tallet. For å kompensere for inntektsta-pet ble kassettene påført et stempel, hvor det sto «Home taping is killing music – and it’s illegal» – som kan ha hatt en motsatt effekt på mange band og forbrukere. Blant annet ble kassettversjonen av Dead Kennedys EP «In God We Trust Inc.» fra 1981 solgt med en blank side. På den sto det: «Home taping is killing record industry profits! We left this side blank so you can help.»

Men de mektige plate-selskapene fikk siste stikk, og lobbet frem ekstraavgift på kassettbånd- og spillere. I Norge ble Kassettavgifts-fondet opprettet i 1982, og tok senere det mer moderne navnet Fond for lyd og bilde i 2001.

fakta

kultur&trender

tidlig som i 1994, hvor også andre musikere og band kan få prøve seg. Kassettsalget er ikke all verden, rundt

hundre eksemplarer, av og til 300, men det er ikke det viktigste.«Det er en parallell subkultur utenfor VG-listen», sier han.Med stort og smått har han i underkant av 150 kassettutgi-

velser bak seg, i tillegg til å ha bidratt på ytterligere tre hundre prosjekter med andre musikere.

Marhaug mener det er sprøyt at kassettlyden er dårlig. «Hvis du hører et metallbånd på Nakamichi-spilleren, vil jeg

garantere at du har vanskelig for å høre forskjell på kassett, CD eller vinyl. En kassett kan mangle de kvasse, harde lydene – men i bunnen låter det veldig, veldig bra. Mange jazzinnspillinger på 1960-tallet ble laget på tape og senere kopiert over på plate. Og disse innspillingene låter slett ikke verst», sier han.

Musikkens slow-food. Marhaug tror at selv om musikken i dag er lett tilgjengelig, er det fremdeles behov for det fysiske formatet av den enkle grunn at vi liker å ta på ting.

«Jeg tror vi vil ha situasjoner hvor det skal lyttes til musikk, hvor en ikke blir forstyrret av andre ting. Dermed får selve objektet sin egenverdi, ikke bare musikken gjennom høytta-lerne. Det er litt som slow-food-bevegelsen», sier Marhaug.

Musikeren liker også å gå på skattejakt etter innspillinger som kun finnes på kassett.

«Når jeg reiser rundt, forsøker jeg å få tak i kassetter. Tenk deg følelsen. Å holde i en kassett som ikke finnes digitalt, som du ikke visste fantes og som er fantastisk bra. Det er bare vi i Vesten som tror at alle har tatt steget over i den digitale verden. I India går det an å kjøpe kassetter på gaten for tre kroner stykket. I Afrika er det også kassetter som er gjengs. I USA, Tyskland og England finnes det en god del kassetter i omløp»,

sier Marhaug.De internasjonale selskapene

Sub Pop og Domino har fått øynene opp for kassetten. Her på berget er det bare en håndfull små selskaper som gir ut kasset-ter. I tillegg til Marhaugs selskap TWR Tapes, gir Tape Rape Records, Metronomican Audio, Norweirdian Records og Kassett-kultur, det siste et selskap som ble startet i 2009, ut kassetter.

Selv om det er mer lo-fi-band og støyartister som dominerer, er det også streitere bidrag å finne. Popbandet Lukestar og

Ingrid Bjørnov er allerede nevnt. André Borgen er en annen, med innspillingen «Todays», en kassett som selges i kun 250 eksemplarer.

«Jeg tror kassetter er mer samleobjekt enn CD-ene. I tillegg er det enkelte musikktyper som passer bedre på kassetter enn andre. Gjerne musikk med mer «skitten» lyd», sier Petter Flaten Eilertsen i Kassettkultur.

Spol tilba

ke

til start.

«Ting går ikke så fort som Apple ønsker.»Lydmusiker Lasse Marhaug

En annen fordel med kassetter er at de er ganske billige, fra 50–70 kroner, mens en dobbeltkassett havner på rundt hundrelap-pen. Å sende en CD i posten kan lett gå galt, men en kassett greier seg som regel bra. Men gjengen i Kassett-kultur blir ikke rike.

«Nei, ikke akkurat. Vi selger noen hundre kasset-ter i året. De fleste kasset-tene trykkes i opplag på 50 eller 100. Vi har også tenkt å selge mindre opplag på kun 20–30 stykker i forbindelse med konserter, som bare selges der og da», sier han.

Bilstereoens nostalgi. Da samtidskomponist Maja Ratkje flyttet for noen år siden med familien til Svart-skog, et par mil sør for Oslo, følte familien for å anskaffe bil – brukt. I den er det kun kassett som gjelder. Det ble et møte med fortiden.

«Opp fra skyggene kom-mer gamle kassetter vi hørte på i oppveksten, rar musikk som fremdeles utgis på kassett i India eller andre steder, og kassetter for barn kjøpt brukt eller arvet. Ungene elsker kassettene med Knutsen og Ludvigsen som vi hadde som barn, selv om de er så tynnslitte at jeg ikke er sikker på hva de får med seg», sier Ratkje.

Hun har selv utgitt musikk på kassett. «Tape komprimerer lyden på en veldig fin måte, og så kan

man lage musikk for kassett som låter helt meningsløs på CD. Jeg liker det litt trashy og usnobbete ved en kassettutgivelse», sier hun.

«Men jeg tror nok dessverre ikke kassettspilleren overlever ved neste bilkjøp, når vi kjøper en ultrahip og fancy el-bil med alt innebygget», sier Ratkje.

«Jeg har hørt at den siste bilstereokassettspilleren gikk ut av produksjon for et par år siden.»

Ka

ssetten er tilbake.

Kilder: wikipedia.orgweekendavisen.dkvintagecassette.comsnl.nohospitalproductions.netbtgallery.com

Petter Flaten Eilertsen

Lasse Marhaug

Maja Ratkje

>>