1

Fika midt i kulturen!Kaffebar med kulturell spis.Av Anne Wuolab

Bakgrunn og sammendrag:Lycksele er en kommune

midt i Västerbotten. Den ligger ved Ume-elven og feiret i 2007 et firehundreårsjubileum som markeds- og møtesplass. Kommunen med sine 12 500 innbyggere er ganske typisk for sin plassering; den er flerkul-turell, etablert på primærnær-inger og noe industri, men moderne med butikker, kaféer, kulturtilbud og en sesongbasert tilstrømming av turister.

Her i denne kommunen, i sentrum åpnes en kaffebar med en kulturell spis.

Anne Wuolab har i sin jobb som kulturjournalist reist rundt i Nordkalotten. Hun har alltid vært på jakt etter kaféen for en fikapause. Kaféene hun har

besøkt, oftest på mindre steder, stenger ofte tidlig på ettermid-dagen og stenger helt i helgene. Kaféne har vært tilknyttet butikker og er ofte anonyme. På kaféne er det sjeldent noe å lese, det mangler internettilgang og, trist nok, har dem ingen utsmyk-ning som gir kjennetegn på hvor i Nord-Sverige man er. Hun ønsker å åpne en kaffebar som svarer på alt dette, tiden, stedet og kulturen og i tillegg er interessant for verdensmed-borgerne som besøker våre steder.

Forretningsidé:Áigi er en moderne kaffebar

med kultur. Den har kaffet og fikabrødet som sitt hovedprodukt og kulturmiljøet som kjennetegn og spesialitet. Dette til sammen

skaper en stimulerende og iden-titetsbyggende fika- og møtested for innbyggerne i Lycksele og en attraktiv og overraskende besøks-sted for tilreisende.

Visjon:Kaffebaren Áigi skal bli en

kaffebar som lyckseleboerne ikke visste at de trengte, men som de ikke kan være foruten. Kaffebaren er derfor blitt det naturlige fikastedet og stedet for å finne lokal kultur. Áigi vil på to-tre år (2013-14) flytte til et større lokale, tilby lettere lunsjer, men der kaffemenyene og fika-brødet fremdeles er basen. Stedet vil ha ansatte i kaffebaren. Kanskje kan kaffebaren utvikle seg til et konsept for flere steder i Norrland, noe á la Starbucks? Et samisk kaffebar-konsept?

KAFFEBARÁIGI

God morgen, du varme kaffe! Det dufter av deg til min sanser. Bjørnstjerne Bjørnson, norsk forfatter 1832 - 1910.

5. n

ove

mb

er 2

010

2

ProduktbeskrivningKaffe, te og fikabrød: Drikke- og spisevarene er kaffebarens hovedprodukter. Det betyr at etable-reren av kaffebaren utdanner seg til barista for å nettopp kunne tilby god kaffe. Da kaffebaren ønsker å ha et utemiljø for servering, er det også en stor mulighet til å ha en sesongbasert bålkaffe på sin meny. Det vil si, koke kaffe på bål ute på serveringen. Kaffebaren ønsker å tilby te også, og i tillegg til alle fairtrade- og økologiske tesortene som markedet har, vil kaffebaren kunne tilby lokal-produsert te. Også den basert på årstidene.Fikabrødet vil bli bakt selv eller kjøpt inn. En av kvalitetene da er kortvei- fikabrød (nærprodusert) og en annen er tradisjon. Brød, som for eksempel tunnbrød og samisk gáhkku (mjukkaka) er pro-dukter som kaffebaren naturligvis tilbyr.

Stikkord for drikke- og spisevarene blir: godt, kort vei, nærprodusert, kvalitet og tradisjon.

Kulturarrangement: Kultur å se på, høre på og ta på blir ledeord for arrangementene. Lycksele har kulturforeninger, voksenskoler, universitetscampus og amatørkunstnere og -handtverkere som alle bidrar til et mangfoldig kulturliv i kommunen. Kaffebaren kan tilby lokale og servering til dem, og de kan på den måten ha en arena for sitt uttrykk. Kulturarrangement er jo også en dør-åpner til andre folkegrupper, og er derfor bro-byggende for samhold, forståelse og sameksistens. En moderne kommune med et flerkulturelt samfunn, bør kunne speile dette, og kaffebaren er stedet for dette. Arrangementene kan være utstillinger, forelesninger, reading, mindre

konserter og salg av kunsthåndverk. Hvorfor ikke også strikkeklubb, lesesirkler, frimerkesamlerkveld eller modellflybygging?

KundeneKaffebaren Áigi vender seg til en bred gruppe totalt. Men ved å utmerke seg som moderne kaffebar vil den tiltrekke seg yngre mennesker, som vil, og har en livsstil der de bruker penger på kaffebarer. Jeg ønsker å tiltrekke meg mennesker som velger en kaffebar der miljøet og andre tilbud spiller inn. Og jeg ønsker å etablere meg slik at jeg får en daglig, lokal og bestående kundekrets.

I følge en markedsundersøkelse om etablering av ny kafé i Lycksele (Urán media, august 2010), så viser den at lyckseleboerne vil ha kaféer og/eller kaffebarer med godt kaffe og fika. De ønsker den sentralt plassert og med trivelig miljø og hyggelig atmosfære samt åpningstider på kveldene.

Lycksele har mye turister på sommeren, og en jevn strøm av forbireisende og tilreisende. Disse ser jeg på som ekstratilskuddet av kunder.

Kulturforeninger vil bli «bonuskunder» om de også velger å leie kaffebaren som et lokale, utenom arrangementene, til for eksempel møter.

Den typiske kunden: 1) fikagjesten søker seg et sted for å drikke kaffe og fika. 2) kulturforeningen trenger lokale for å vise fram noe og/eller møtes. 3) amatørkunsthandtverkere behøver utstillingsplass evt salgsted.

Kaffebar Áiginærprodusert og lokalkulturell

FOR

RE

TNIN

GS

PLA

NKAF

FEBAR

ÁIGI 5

. no

vem

ber

201

0

Hvilken kaffesort er du? Den avanserte med varm skummelt melk, den enklere, men sterkere sorten eller den som har tid til å vente på bålrøykens smakstilsetning?

Kaffe latte, espresso eller bålkokt kaffe?

3

«Livet er ikke det værste man har, og om lidt er kaffen klar.»

Benny Andersen, dansk poet, 1927-

«Kaffe skal være varm som djevelen, varm som helvetet, ren som en engel og søt som kjærligheten.»

Ukjent

KonkurrentanalyseLycksele, med sine ca 12 500 innbyggere, har flere

hyggelige kaféer med lunsjservering og varm mat. Her finnes også konditorier med et bredt og maksimalt utvalg av fika-brød, kaker og annet smågodt. Her kan jeg nevne de tre vik-tigste konkurrentene:

- Indo café: fika- og lunsjsted med indonesisk og inter-nasjonalt miljø. Miljøbevisste og sunne kaffe- og matmenyer, eksotiske lunsjer, stort utvalg av kaffe og fikabrød. De har også en is- og pralinbar. Kaféen ligger sentralt og er et stort lokale med ulike sittegrupper (sofa og barkrakk). Uteser-vering i sommerhalvåret, alkoholservering og konserter på fredgaer.

- Lille bageriet: konditori med lettere lunsjservering. Tre ulike lokaler med ulike stiler, a: 50-talls innredning, b: sen-tralt og lite fikasted med sommeruteservering (20 personer) og c: moderne og stilren konditori i større lokaler.

- Makkan: et moderne spisested med lettere lunsjser-vering. Noe fika og kaffe. Miljøet er minimalistisk og lokalet

ligger i sentrum. Utpreget take-away stil og konsept. Og alle disse konkurrentene mine stenger stort sett på samme tid på ettermiddagen. Da jeg ikke ønsker å være et lunsjsted eller et konditori, så må kaffebaren anstrenge seg på andre ting.

StrategiVed å justere åpningstidene i forhold til mine konkurrenter, lokke med kulturarrangement og tilby noe unikt, kan jeg være et kompliment til de allerede etablerte kaféene.

I Umeå finnes en lignende kafé, Pilgatan bokkafé, som også forutenom å være en bokhandel er en kulturkafé. Den ligger ikke sentralt, men har en jevn strøm av gjester fordi de sam-arbeider med turistinformasjonen og gjestene de har er de beste ambassadørene. Deres anbefaling for å etablere en kundekrets er å inngå nære samarbeid med kulturforeninger og kulturpersonligheter, nettopp for å bygge opp kaffebarens atmosfære, navn og merkevare. Fornøyde kunder er den viktigste markedsføringen, forutenom synligheten i bybildet.

Venner eller fiender?Konkurrenter og samarbeidspartnere

FOR

RE

TNIN

GS

PLA

NKAFFEB

ARÁIGI 5

.no

vem

ber

201

0

4

StyrkeI Lycksele for man kjøpt caffe latte, men man

får ikke kjøpt kokt kaffe. Ved å tilby dem det, bålkokt kaffe, samisk kaffe og fika basert på lokale baketradisjoner, vil kaffebaren utmerke seg. Et kaffested med en moderne stil er mangelvare i innlandskommunene i Västerbotten. Det samme gjelder fikamenyene, de er lite preget av stedets lokale tradisjoner og viser nesten ikke geografisk tilhørighet eller plassering. Forretningsidéen er nettopp å ha en tydelig lokalt preg og en tydelig identitet bygd på Lyckseles historie, kultur og samfunn.

Kaffebaren kan lokke til seg lyckseleboerne når de kjenner duften av nykokt kaffe, av bålet og nybakte grove rundstykker (småbrød) fra stedet. De møtes da av et intimt og velkommende miljø med interessante utstillinger.

Kulturmiljøet i kaffebaren vil i beste fall vekke debatt og interesse for egen historie og kultur. Og i verste fall vil den bare sees på som estetisk og til-trekkende interiør.

Kaffebarens sentrale beliggenhet i Lycksele er en stor fordel og gjør den lett tilgjengelig. Lycksele er også sentralt i Västerbotten, Norrland og i Sápmi.

Foretakerens nettverk og samarbeid med andre kulturkaféer, kulturforeninger og kultur-personligheter. Det samme gjelder med fleksi-biliteten til å forbedre konseptet etter kundenes tilbakemeldinger.

SvakheterNyhetens behag, også kaffebaren Áigi

nyhetsverdi, vil synke ganske fort. Og om man ikke tilfredsstiller kundene allerede fra første dag, så sprer dette seg fort i en liten by. Det betyr igjen at kaffebaren er avhengig av å tilby en konti-nuerlig god service. Lokalets plassering er jo den fremste suksessfaktoren, og uten den så kan kaffe-baren slite med å få nok kundeunderlag fra starten av. Se også vedlegget SWOT- analys, styrkor och svagheter.

MålPopulær kaffebar: har en jevn strøm av

gjester som handler fika. Kontinuerlig bestillinger på kaffebaren som møtessted. Entusiastisk utstiller for amatører og profesjonelle. naturlig salgssted for kunsthåndtverkere.

Tilby arbeid i kaffebaren: Kunne utøke åpningstidene noe, samt at jeg kan jobbe mer med kulturbiten.

Større og perfekt lokale: Etablert i et per-fekt lokale med passe stor kaffebar og med flere rom til kulturarrangement.

Kvalitetssikre konseptet: Etablere og kvalitetssikre konseptet med kaffebar og kultur-formidlingen. Se på mulighetene til å skape en kaffebarkjede?

Kaffebaren inngår i en kultursentervirksomhet: Kaffebaren er frem-deles grunnen til konseptet, men inngår nå i et større tenk om et samisk kultursenter. Kaffebaren er et konsept som kan etableres i Norrland.

Strategi for å nå måleneSå langt det er mulig, kun med muntlig mar-

kedsføring. Skjønnhetsforetaket Bodyshop og kles-merket Billabong har brukt 0 kroner på annon-sering, og det virker som en god strategi. Kundens opplevelse blir kaffebarens merverdi ute i Väster-botten og Lycksele.

KjerneverdierNår kunden kommer i kontakt med mitt fore-

tak, vil jeg at vedkommende skalvite: at på kaffebaren kan man få kaffe og fika

basert på nærproduserte, økologiske og «nær vei» varer, mens de tar del av de lokale kulturuttryk-kene,

synes: at kaffebaren er en naturlig møtesplass og kulturarena,

kjenne: at kaffebaren vil inspirere, utdanne, underholde og tilfredsstille,

gjøre: ha jevnlig kontakt med meg samt an-befale kaffebaren til andre, men helst komme tilbake.

Kundens medagering og opplevelseNår kunden medagerer, opplever og kontakter

kaffebaren vil jeg med dialog og interaksjon i kaf-febaren kunne ta hensyn til kundenes synspunkter. Jeg vil også via sosiale medier kunne føre slike samtaler og fange opp signelene.

Logo og profilProfilen bygger på traktens kulturer, tradi-

sjoner, geografi og den modernitet vi lever i. Det vil si at produktene mine skal gjenspeile dette og at lokalet signaliserer ønsket profil. Hva gjelder logo, så vil den utformes utifra det kaffebaren skal gjøre; gi opplevelse og tilfredsstille.

MarkedsføringReklamemateriale kaffebaren trenger er

skilter, brosjyre og noe annonsering. En måte å vekke forventningene til kaffebaren er å «hype» det via sosiale medier.

Kanskje kan en virtuell kaffebar på Facebook komplimentere den reelle?

Opp og framForetakets styrker og svakheter

FOR

RE

TNIN

GS

PLA

NKAF

FEBAR

ÁIGI 5

. no

vem

ber

201

0

5

I New York drikker man ca. sex milioner kopper kaffe i timen.

Sverige er på 4. plass i verden der det drikkes mest kaffe, ca 7,8 kg pr. person.

En vanlig kopp kaffe har 1,2 dl væske, en stor kopp kaffe har 1, 5 dl og en kopp te har 2, 0 dl væske.

BudsjettetFor de to første årene av kaffebarens drift, år 2011 og år

2012, så bygger budsjettet på følgende: kaffebaren har 250 kaffegjester i uka i gjennomsnitt (kundene vil variere etter årstid), og at de kjøper for 50 kroner pr person og pr gang. I tillegg til dette så kommer inntektene fra utleie av lokalen, altså kaffebaren, til møter og provisjonssalg av handtverk. Omsetningen vil være 740 000 kr for år 2012. For år 2011 (år 1) vil omsetningen være halvparten, da driften vil være fra juni, og det vil si halve kalenderåret.

Etter utgiftene, så vil det være et lite overskudd, som man kan tenkes bruke til å utvikle kaffebaren ytterligere.

I budsjettet er det også tatt høyde for ekstrapersonale for en kortere periode, for eksempel sykdom, men det er men-ingen at jeg skal gjøre det meste selv.

KapitalbehovFor å kunne møte de investeringene kaffebaren trenger å

gjøre i etableringsfasen, så trengs det 100 000 kroner. Største

utgiften for dette er kjøp av kaffemaskin og kjøledisker. En annen løsning er leasing av maskiner, men utgiftene for dette vil ligge omtrent på samme nivå. Jeg satser selv et aksjekapital på 50 000 kroner.

RisikoEn viktig faktor for dette budsjettet er at kaffebaren

ligger sentralt i Lycksele. Dette vil ha betydelse for antall gjester og dermed også for innkomsten. Beliggenheten i Lycksele sentrum er både en faktor for suksess som den er risiko.

OppfølgingKundeoppvartning, for eksempel med brev om tilbud, vil

skje en-to ganger i året. Økonomisk oppfølging skjer med regnskapsføring og revisor en gang i måneden og oppfølging av markedsstrategier og salgsfremmende aktiviteter skjer en-to ganger i året.

Finanseringbudsjett og kapitalbehov

FOR

RE

TNIN

GS

PLA

NKAFFEB

ARÁIGI 5

.no

vem

ber

201

0

Kulturentreprenørennår du trenger det

Jeg har på mine reiser i Nordkalotten og Västerbotten alltid vært på jakt etter et sted å drikke kaffe. Statoil, eller annen take away-kaffe, blir ganske ensidig i lengden. På mine jobb-reiser har jeg også hatt behov av å bli kjent med de ulike stedene og menneskene for å kunne gjøre jobben min.

Så jeg tror at søkendet etter dette kaffestedet med til-gang til de lokale menneskene og kulturen, gjør at jeg kan skape det miljøet jeg selv ettersøkte.

En viktig motivasjon til å gi kaffebaren samisk innhold og speile den samiske kulturen og samfunnet, er at jeg ikke lengre ønsker å være eller vise fram museums-samen. Samene lever i dagens tid, tenker og fungerer i nåtidens samfunn og utvikler seg med den. Mangfoldigheten, krea-tiviteten, kunnskapen og tradisjoner samene besitter er naturlige ingredienser i Norrland. Det gjelder å synliggjøre dette på lik linje med andre kulturer og tradisjoner her i nord, for eksempel fra primærnæringer som bonde- og skogsnæringer, fiske, friluftsliv og reindrift.

Jeg er barn av min kultur, jeg lever i den moderne verden og jeg liker kaffe, og den kombinasjonen gjør at jeg kan realisere denne kaffebaren Áigi. Og kanskje er en samisk kaffebar et konsept for hele Norrland og Sápmi?

Syv sorters kaffe 1. Den eksklusive.2. Den du tar i farten.3. Den du tar på

maten.4. Den du tar på

veien.5. Den av tradisjon.6. Den nostalgiske.7. Den mens du

venter.

Og...

Den du koker på bålet.

KAFFEBARÁIGILycksele - Liksjuo

Västerbotten

Anne WuolabNorrbäck 164921 99 Lycksele

Tel: 070 597 9119e-post: wuolab@uranmedia.se

Connect SápmiPanelet Skellefteå - Skiellete 12.11.2010

FOR

RE

TNIN

GS

PLA

NKAF

FEBAR

ÁIGI 2

1. o

kto

ber

201

0