kan folk skremmes til å endre atferd? arbeid med å endre ... · 18 teoretisk basis...

1

Kan folk skremmes til å endre atferd?Torbjørn Rundmo, professor, dr.philos., fil.dr.h.c., cand.psychol. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• Utfordringer i arbeid med å endre atferd

• Mentale modeller i vurdering av farer og risiko

• Om betydningen av kognisjon og affekt for risikoatferd

2

InputOutput = 0

Utfordring 1: The human being

3

Utfordring 2: Faktorer som hindrer effektiv påvirkning av risikoatferd• Kort tids påvirkning

• Ingen avgrenset “arena” for påvirkning

• Ingen enhetlig målgruppe

• Dårlig kjennskap til målgruppens vurderinger

• Virkemidlene er ikke tilpasset målgruppen

• Ikke klarlagt hva målgruppen skal gjøre for å nå mål

• Ikke formidlet til målgruppen hva den skal gjøre, hva som forvertes

4

Utfordring 3: Atferd påvirkes av en lang rekke faktorer

TS-håndboka om opplæring: “Et flertall av undrsøkelser om opplæring av nye førere har ikke kunnet påvisenoen statistisk holdbar ulykkesreduserende virkning av de opplæringstiltak som er underøkt”

TS-håndboka om kampaner: “Et helhetsinntrykk er at kampanjer alene har en svært begrenset målbar virkning på kunnskaper, holdninger og atferd…Den målbare virkningen på ulykker er også beskjeden”

5

Stress / Trivsel/ Sosial støtte/ påkjenninger livskvalitet tilpasning

Kunnskaper

Opplæring/ Ferdigheter Risikovurdering Atferd Ulykker trening

Holdninger

Normer/ verdier Opplevde fordeler vs. Ulemper

Heuristisk modell

6

To hovedgrupper av feilslutninger i forskning

• Type I - feil

• Type II - feil

7


• Utfordringer i arbeid med å endre atferd



8

Å ”skremme” = å påføre negativ affekt (uro og bekymring)Et virkemiddel for å påføre negativ affekt

9

Sentrale begreper

• Bekymring/ uro (affektive tilstander)

• Opplevd risiko (kognitive/ tankemessige vurderinger)

• Atferd– Risikoatferd– Sikker atferd/ vernetiltak– Krav om risikoreduserende

tiltak

10

Hva består affektive tilstander av?• Antisipert affekt (prekognitiv /før

tenkning)• Antisipatorisk affekt (kognitivt mediert/

påvirket av tekning)

11

Hva består de kognitive (tankemessige) vurderingene av?

•Intuitive (subjektive) vurderinger av sannsynligheten for en hendelse med negative konsekvenser (ulykker, skader, terror)•Vurderinger av hvor alvorlige konsekvensene kan bli om det finner sted

Risikosensitivitet; tendens til å vurdere alle risikokilder som enten stor eller liten

12

Mentale modeller I vurdering av farer risiko T1 T2 Holdninger Atferd T3 . . Tn Den rasjonelle modellen

T1 T2 Grunn- emosjon T3 . . Tn Behaviour Den mentale forestillingsmodellen

Antisipert affekt

13

x1 Sannsynlig

-het

x2 Opptatthet

x3 Uro og

bekymring

x4 Emosjonell

reaksjon

y1 Usikker atferd

y2 Lite hensyn

y3 Regel-brudd

1 Risiko-atferd

e1=.41

e2=.50

e3=.36

R2 = .12 e1 = .88

2= 196,92, d.f. = 8, p < .01, Goodness of Fit Index (GFI) = .986, Adjusted GFI = .952, RMSEA < 0,07

Risikoatferd – affekt eller kognisjon?

14

Risikoatferd– affekt eller kognisjon?

x1 Sensasjonss

øking

x2 Normløshet

x3 Likegyldig-

het

1 Person-lighet

L(x)21=.69

L(x)11=.38

L(x)31=.79

y1 Uro og

bekymring

y2 Emsojonelle reaksjoner

L(y)11=.49 L(y)21=.61

y3 Usikker atferd

y4 Lite hensyn

y5 Regelbrudd

2 Risiko-atferd

L(y)32=.74

L(y)52=.78

L(y)42=.74

3=.44

4=.48

5=.38

1=.64 2=.40

11=-.87 21=-.65

R2=.76 e1=.24

R2=.42 e1=.58

2=872,78, d.f. = 18, p < .05, Goodness of Fit Index (GFI) = .947, Adjusted GFI = .895, RMSEA > 0,07

1 Emosjons-

basert risiko-

persepsjon

15

Grunnstemning + å ”skremme” påvirker våre kognitive vurderinger av risiko

Kognitive (tankemessige) vurderinger

Antisipatorisk affekt (uro, bekymring)

Sikker atferd BeskyttelsesatferdKrav om risiko-reduserende tiltak

Å ”skremme”

Antisipert affekt

The risk-as-feeling hypotesen (Loewenstein et al.) Se Moen, B.E. & Rundmo, T. (2006) Perception of transport risk in the Norwegian public. Risk Management –An International Journal, Vol. 8(1), 43-60 for en test av modellen

Subjektive sannsynligheter

Outcomes (inlusive emosjoner)Andre faktorer, f.eks.

grunnstemning (mood)

16


• Om forholdet mellom det affektive og det kognitive (tankemessige) i vurdering av risiko



17

Omfattende forskning viser.. (a) at sikker atferd og beskyttelsesatferd.. så vel som krav om risikoreduserende tiltak.. Påvirkes både av sannsynligheten for en hendelse og av oppfatningen av hvor alvorlig konsekvensene kan bli (b) og at opplevd risiko er viktig for prioritering av sikker atferd og risikoreduserende tiltak.

Kan det stilles tvil ved empiriske grunnlaget for denne konklusjonen?

Paul SlovicRisikoperspesjonsforskningens ”far”

18

Teoretisk basis•Forventingsteori (Expectancy theory) (Rotter, 1954; Tolman, 1955)•Kost-/nytteteori (Subjectively expected utility theory) (Edwards, 1961)•Teori om betydningen av heuristikker i beslutningstaking (Kahneman and Tversky, 1979)•Helseatferdsmodeller (Janz and Becker, 1984)

Empirisk evidens: (Fischhoff et a., 1978; Slovic et al., 1979, 1980, 1985, 1986; Borcherding et al., 1986; Kraus and Slovic, 1988, Brun, 1992; Burns et al., 1993; Weinstein and Nicolich, 1993; Colombotos et al., 1994; Rohrman , 1994; Slovic and Monahan, 1995)

Problem: Svak empirisk støtte

19

• sannsynlighet er viktig for opplevd risiko

• vurdering av konsekvenser er viktigere for beslutninger om risikoreduserende tiltak og valg av sikker atferd enn sannsynlighets-vurderinger

Lennart Sjøberg

Konklusjoner fra tidligere studier

20

Krav om risiko-reduksjon/

sikker atferd

Risiko

Konsekvenser

Sannsynlighet

Sammendrag av empirisk forskning

NB: Risiko er mer eller mindre synonymt med sannsynlighet og har liten betydning for sikker atferd/ beskyttelsesatferd eller krav om risikoreduserende tiltak når risikoen er over en viss grense

21

Antakelser•Vurdering av konsekvenser er viktige•De henger sammen med bekymring/ uro•Affekt er viktig fordi det påvirker atferd/ beslutninger mer enn selve konsekvensvurderingen

Eksempel: Krav om risikoreduserende tiltak i transport (vurdering av sannsynlighet, konsekvens, uro/ bekymring, krav om risikoreduserende tiltak)

Hvorfor er vurdering av konsekvenser viktig for atferd og beslutninger?

Rundmo, T. & Moen, B.E. (2006) Risk perception and demand for risk mitigation among experts, politicians and lay people in Norway. Journal of Risk Research, Vol. 9(6), 623-640.

22

Opplevd risiko som formativt begrep

Opplevd risiko

Se Rundmo, T. & Sjöberg, L. (1998) Risk perception by offshore oil personnel during bad weather conditions. Risk Analysis, Vol 18(1), 111-118 for en test av the mental imagery approach.

23

Om forholdet mellom opplevd risiko og uro/ bekymring

1

Sannsynlighets-vurering

2

Vurdering av konsekvenser

jOpplevd risiko(Model 1-A)

jRisikovurderinger

(Model-B)

3

Uro/ bekymring

Y11Public travel

modes

Y12Private travel modes

Y23Public travel

modes


Y35Public travel

modes


11 12

11 12 13

Rundm

o, T. & N

ordfjæern, T. (2017) D

oes risk perception really exist?Safety Science, Vol. 93(1), pp. 230-240.

Teknisk info.: Model 1 fit: 2/d.f. = 147.81, Root Mean Square Error of Approximation (RMSEA) = 0.32, Comparative Fit Index (CFI) = .87, Standardized Root Mean Square Residual (SRMR) = 0.055. Model 2 fit: 2/d.f. = 96.11, Root Mean Square Error of Approximation (RMSEA) = 0.31, Standardized Root Mean Square Residual (SRMR) = 0.14

24

Sannsynlig-het kollektiv

transport

Sannsynlig-het privat transport

Konsekv. Privat

transport

Bekymringkollektiv transport

Bekymringprivat

transport

Krav om risikored. kollektiv transport

Krav om risikored.

privat transport

.20

.31

.37

.31

.26

.51

.18

.26

.49

.20

.09

.12

.24

R2 = .35e6 = .65R2 = .42

e2 = .58

R2 = .15e3 = .85

R2 = .18e4 = .82

Root Mean Square of Approximation (RMSEA) = 0.07, Comparative Fit Index (CFI) = 0.97, Critical N (CN) = 366.12, Goodness of Fit Index (GFI) = 0.98, Adjusted GFI = 0.95

.62

.11

.13

.39

Konsekv. kollektiv transport

Krav om risikoreduserende tiltak i transportR2 = .38e5 = .62

Rundmo, T. & Nordfjæern, T. (2017) Does risk perception really exist? Safety Science, Vol. 93(1), pp. 230-240.

25

Priortering av sikkerhet

Risiko toleranse

Affektivitet (Uro/ belymring)

Krav om risikoreduserende tiltak/ sikker atferd

Arbeidsmodell for å undersøke sammenhengen mellom risikovurderinger, affektivitet og krav om risikoreduserende tiltak/ sikker atferd

Risikosensitivitet

Opplevd risiko (sannsynlighet og

konsekvens)

Risikovurderinger Kjønn Utdanning Tidligere ulykkeserfaring

Alder

Rundmo, T., Nordfjærn, T., Iversen, H.H., Oltedal, S. & Jørgensen, S.H. (2011) The role of risk perception in transportation mode use. Safety Science. Vol. 49(2), pp. 226-235.

26

Tekno-logi

LivsstilNatur Mat Terror og krig

1Risiko-

sensitivitet

Privat transport

Kollektiv transport

1Opplevd

risiko

2Uro/

bekymring

Kollektiv transport

Privat transport

3Risiko-

toleranse

4Prioritering

av sikkerhet

5Krav om risiko-

redusered.tiltak

Kollektiv transport

Provat transport

Prirotity of safety measures

Priority of safety rules

Kollektiv transport

Privat transport

.39

.07

.21

.78

.22

.39

.68

.61

.75.79

.95

.79.77

e1 = .84R2 = .16

e1 = .40R2 = .60

e1 = .67R2 = .33

e1 = .99R2 = .01

e1 = .65R2 = .35Utdanning

Kjønn

Ulykkes-erfaring

Alder

-.25

.37

Root Mean Square of Approximation (RMSEA) = 0.056, Comparative Fit Index (CFI) = 0.94, Critical N (CN) = 229.26, Goodness of Fit Index (GFI) = 0.92, Adjusted GFI (AGFI) = 0.90

Hva er viktig prioritering av sikkerhet og krav om risikoreduserende tiltak?

e5 = .43

e6 = .10

e3 = .43 e4 = .38

e7 = .53

e8= .59-.11

- .12

- .15

.75

.22

-.15

.68

.64e1 = .54

e2 = .63

.45 .62 .89.75

.91

1 = .80 2 = .62 3 = .20 4 = .44 5 = .16 e9 = .38 e10 = .41

Rundmo, T., Nordfjærn, T., Iversen, H.H., Oltedal, S. & Jørgensen, S.H. (2011) The role of risk perception in transportation mode use. Safety Science. Vol. 49(2), pp. 226-235.

27Takk for oppmerksomheten

Hva har dette vist oss?• Kognitive (tankemenssige) vurderinger er mindre viktige for

risikoatferd og krav om risikoreduserende tiltak enn affekt (uro og bekymring)

• Kognitiv (tankemessig) vurdering av konsekvensene av en eventuell negativ hendelse er viktig både for uro/ bekymring

• Sannsynlighetsvurderinger har liten betydning for risikoatferd og krav om risikoreduserende tiltak

• Tradisjonelt holdnings- og motivasjonsarbeid basert på sosial kognisjonsteori har relativt liten effekt på atferden

kan folk skremmes til å endre atferd? arbeid med å endre ... · 18 teoretisk basis...

Documents