107

10.1 Fra produsent til kundeEn vare er ikke solgt før den er levert til kunden.Transporten fra produksjonsstedet til leverings-adressen er som oftest det siste takstolprodusen-ten har hovedansvaret for, og er derfor en viktigbestanddel av leveransen. Allerede ved førstehenvendelse fra en kunde bør produsenten gjøreseg tanker om den beste transportløsningen.

Takstoler er lette konstruksjoner. Transportpro-blemene oppstår derfor sjelden på grunn av vekt-en, men skyldes som oftest begrensninger i høyde,lengde og bredde alt etter hvilke transportmiddelman benytter (→ fig. 10.1).

I de fleste tilfeller må takstolene transporteres påoffentlig vei, og da må vegtrafikklovens bestem-melser om spesialtransport følges. Transporthind-ringer vil i dette tilfellet være broer, underganger,veiskilt, ledninger og tunneler. Alternativet til vei-transport er å sende varene med båt eller jern-bane, men også her vil det være begrensninger vimå kjenne og ta hensyn til.

Uansett hvilken løsning vi velger, skal transportenforegå på en slik måte at sikkerheten ivaretas for åforhindre skade på mennesker og materiell. Hvisdet ikke på forhånd er inngått andre avtaler medkjøperen, er det produsentens ansvar å påse at

takstolene ikke blir utsatt for belastninger de ikkeer konstruert for. Slike belastninger kan oppståunder lasting, transport, lossing, lagring og mon-tering, altså i alle faser av transporten, og føre tilskader på konstruksjonene (→ fig. 10.2).

Eventuelle prisreduksjoner som følge av trans-portskade, eller kostnader til utbedring av ska-dede konstruksjoner, går på produsentens regn-ing. For å unngå slike tap kan det være fordelak-tig å forsikre varene (transportforsikring).

Kapittel 10

Transport og lagring

Figur 10.1 Trekonstruksjonene med spikerplater er lette. Ofte er det høyde, bredde og lengde som begrenser transporten.

Figur 10.2 Konstruksjonene må ikke utsettes for uforutsat-te belastninger under transport. Riktig stropping er viktigved lasting, lossing og montering.

108

10.2 SikkerhetDet er opp til takstolprodusenten å gi transpor-tøren all nødvendig informasjon om hvordan tak-stolene skal håndteres på en sikker og forsvarligmåte. Den samme informasjonen bør stå i monter-ingsanvisningen som følger med varene til bygge-plassen. Kompliserte konstruksjoner krever spe-sielle hensyn. Det kan for eksempel være nød-vendig å dele takstolene for så å montere demsammen igjen på byggeplassen. Produsenten måda vedlegge en detaljert beskrivelse av hvordanskjøtene skal utføres. Ofte blir lofttakstoler levertmed løs topp på grunn av begrensninger i trans-porthøyden.

I noen tilfeller er det ikke mulig å dele takstolene,og for å få dem levert må vi overskride største til-latte kjøretøybredde (2,50 m) og/eller vogn-toglengde (18,50 m). Transport av slike konstruk-sjoner krever dispensasjon fra Statens Vegvesenved vegsjefen, og vil alltid være forbundet medbestemte krav til merking, kjøretidspunkt, følge-bil, politieskorte osv.

Takstolprodusenter er pålagt å følge forskrift omsystematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, densåkalte internkontrollforskriften. Produsenter somselv er ansvarlige for transporten, skal ha foretattrisikovurderinger og utarbeidet rutiner for hvor-dan transporten skal foregå ut fra forskriftenskrav til helse-, miljø- og sikkerhet. Her skal detblant annet informeres om bruk av verneutstyrsom vernesko, hansker og hjelm. Det skal ogsåvære systematisk kontroll av stropper og annetheiseutstyr, samt rapportering av ulykker ognestenulykker hvor det likeledes skal opplyses

om rutinene for oppfølging. Ved henvendelse tilArbeidstilsynet kan man få tilsendt alle arbeids-miljølovens forskrifter som omhandler de aktuelleområdene. Forskriftene har utførlige veiledningerog kommentarer.

Produsenter som leier transport av andre, bør fåutlevert transportørens rutiner og kontrollere atde er i samsvar med internkontrollforskriften.

10.3 Transport av takstolerGod planlegging av transporten og bruk av riktigtransportutstyr er den viktigste forutsetningen forat varene skal komme frem til kunden i rett tid oguten skade.

10.3.1 Transport på offentlig veiTakstoler er som nevnt lette konstruksjoner ognoen vektbegrensning vil sjelden eller aldri opp-stå. Begrensningene ligger i bredde, lengde oghøyde. De gjeldende bestemmelser om disse be-grensningene finner vi blant annet i veglistene tilStatens Vegvesen, som hvert fylke utarbeideslokalt.

10.3.2 Tunneler og undergangerLokale takstolprodusenter bør ubetinget gjøre segkjent med høydebegrensninger i sitt område. Delokale veglistene gir en oversikt over alle under-ganger, broer og tunneler hvor høyden er mindreenn 5,00 m. Det er viktig å være oppmerksom påat skilt over veibanen kan henge lavere enn 5,00 m(→ fig. 10.3 – eksempel fra veglista i Nord-Trønde-lag).

KAPITTEL 10

Figur 10.3 Utdrag fra veg-lista i Nord-Trøndelag sombeskriver tunneler, under-ganger og broer.

��������������

�������������������������� � � � � � � � ��� �! " � � � �$# % & ��� ' � � ( " � � ) � � *+� � � � � � ) � �$� )� , - � � � � � ) � �$. � � & - � ) )�/ 0 12!3 4 5$6�7�8 9�:�;=

Følgende to oversikter:

• Tungtrafikk på riksveger i Norge• Tunneler og underganger på riksveger i Norge

gir ytterligere informasjon om transport på offent-lig vei og kan fås ved henvendelse til Statens Veg-vesen (→ fig. 10.4).

10.3.3 LuftspennStrømførende ledninger og telefonkabler kan imange tilfeller henge for lavt. Dersom en ledninghenger høyere enn 4,50 m, og transportøren riverden ned, vil vedkommende være ansvarlig forskaden. Derfor bør vi ved alle transporter høyereenn 4,50 m alltid undersøke på forhånd om detfinnes lavthengende ledninger på den aktuelleveistrekningen. Hvis slike ledninger forekommer,

kan de i mange tilfeller løftes opp, eventueltdemonteres i forbindelse med transporten. Menslike inngrep kan bare gjøres etter avtale medTelenor eller det lokale elektrisitetsverket.

Kryssing av jernbanelinje med strømførende led-ninger er spesielt farlig. Siden dette er høy-spenningsledninger med fare for overslag, skalikke transporten være nærmere enn 1 m fra led-ningen. Disse ledningene har en fast høyde på5,50 m. Det betyr at transporten ikke under noenomstendigheter kan være høyere enn 4,5 m.

10.4 TransportkjøretøyerMindre takstoler kan transporteres på vanliglastebil med en totallengde på 12,4 m (→ fig. 10.5).Ved transport av større enheter kreves det dispen-sasjon.

For trekkvogn med påhengsvogn, som har kon-struksjon som en personbilhenger, tillater for-skriftene en total lengde på 18,75 m. Med forleng-bart drag kan denne lengden utvides til 19 m.Dispensasjoner utover dette kan bli gitt i spesielletilfeller.

109

TRANSPORT OG LAGRING

Figur 10.5 Eksempel på enkel lastebil med en totallengdepå 12,4 m.

Figur 10.6 Eksempel på lastebil med påhengsvogn.

Figur 10.4 Tungtrafikk påriksveger i Norge ogTunneler og undergangerpå riksveger i Norge fås vedhenvendelse til StatensVegvesen.

Forskriftene er strengere med hensyn til dispensa-sjoner for bil med slepevogn, da denne trans-porten kan foregå med semitrailer. Fordelen medslepevogn kan være at materialer til hele råbyggetkommer med på ett lass, og at vi derved kan spareen ekstra transport.

Semitrailer er å foretrekke ved transport av størretakstoler. Total lengde med og uten styrbar akselpå semihengeren vil da være 20 m (udelbar last)(→ fig. 10.6, 10.7 οg 10.8).

Svanehalsvogn med åpen platt som i tillegg eruttrekkbar, vil være den beste transportløsningenved høye transporter eller på strekninger hvor deter lav kjørehøyde. Takstolene kan da kjøres medspissen stikkende ned inntil ca. 0,2 m fra bakke-nivået.

Ulempen ved denne transporten er håndteringenav takstolene ved lasting og lossing. Snuingen

gjøres vanligvis med kranen på trekkvognen, ogstroppingen må planlegges nøye for ikke å utsettetakstolene for større belastninger enn det de erberegnet for (→ fig. 10.9, 10.10 οg 10.11).

110

KAPITTEL 10

Figur 10.8 Eksempel på semitrailer med konstruksjoner sammensatt til takelementer.

Figur 10.9 Bildet viser muligheten for å kunne ta med pakker med trelast.

Figur 10.7 Eksempel på semitrailer med uttrekkbarpåhengsvogn («svanehalsvogn»).

10.5 DispensasjonerDispensasjoner fra de gjeldende regler og for-skrifter for bredde, lengde og høyde ved veitran-sport gis av Statens Vegvesen eller Vegdirektora-tet. Søknad sendes Statens Vegvesen lokalt når deter kjøring innen ett fylke eller i nabofylket. Detsøkes også lokalt ved enkelttransporter gjennomflere fylker når totallengden er inntil

• 20 m for semitrailer uten styrbar aksel medudelbar last

• 20 m for styrbar semitrailer med udelbar last• 24 m for vogntog med uttrekkbar påhengsvogn

med udelbar last. Det er en forutsetning at tran-sporten foregår på veuer som står i Vegliste forspesialtransport. Med dette menes last som hvil-er både på bil og påhengsvogn (teleskop).

Øvrige søknader sendes Statens Vegvesen, Veg-direktoratet, Pb. 8142 Dep., 0033 OSLO

Det er viktig å være oppmerksom på at reglenestadig er i endring, og at EUs direktiver er bestem-mende for vekter og dimensjoner (Rådsforskrift95/3) i alle EU- og EØS-land (→ fig. 10.12).

Veimyndighetene stiller spesielle krav til trans-port med lengde større enn 2 m over det som ervanlig tillatt, og med større bredde enn 2,60 m.

Ved dispensasjon for transport av varer med målutover det som er vanlig tillatt, skal kjøringen ikkeforegå etter kl 15.00 på fredager eller i rushtrafikki forbindelse med utfartshelger. Politiet kan isærlige tilfeller gjøre unntak fra disse bestem-melsene. Kjøringen må heller ikke foregå på ste-der med stor rushtrafikk mellom kl 07.00–09.00eller mellom kl 15.00–18.00.

Kjøringen skal fortrinnsvis foregå i dagslys, menpolitiet kan i særlige tilfeller påby kjøring i etannet tidsrom. Motorvognen eller vogntoget skal

være utstyrt med minst én varsellykt som girblinkende gult lys til alle sider når bredden erover 2,60 m. Merking av utstikkende gods skalvære i samsvar med bestemmelsene i forskrift ombruk av kjøretøy § 3–4.

Når lengden er større enn 6 m over vanlig tillattlengde, eller bredden er over 3 m, skal transportenfølges av ledsagerkjøretøy.

Antall ledsagende kjøretøyer, som kan være per-sonbiler eller varebiler, fastsettes ved utstedelseav dispensasjonen. De skal være utstyrt medvarsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider.

111

TRANSPORT OG LAGRING

Figur 10.10 Spesiell uttrekkbar påhengsvogn (teleskop)beregnet utelukkende for takstoltransport kan i mange til-feller være den beste løsningen.

Figur 10.11 Stroppingen ved snuing av takstoler mågjøres riktig.

fhg$ikj�l�im n$o g$p�j�l�i�mqsrut rYv w!ruxYyYz w!rYxYyYt {!|Y} ~� $�+ $$�

~! $$ $�$

� +$ +�$>$ $ $+h ! $$�+! � ![! $� $ h� � $u�$> �$+ � �! ![� � � ! $ $� $= � $� ! $ � � �! $ $��$$[ $�� � ! $+�$ � � �  $ !¡ $  $ � � +$ +�$+ � ! ! + !h ! $u�$ ¢++ $�� +!� �£ � � � �  $ !¡ $  $ � � +$ +�$+ � ! ! + !h ! $u ! ¢++ $�� +!� �£ � � � �  $ �¡ ¤�¥� ¡  � $¦ $ $ $�� ! ¤ §  $ �¡ � +$ +�$> !++ $� � $� $ $� $= � � $ ��[! $ � $! $ $$� � ! ¡$¡ ¤ ¨! ¥$¡ ! ¡�¡ � +$ +�$+!$ �£ � � �  $ !¡ ¤$¥�© ª � ¡$¡~$+ !� ��$� ! �! $u � ! $+ �! ¤ ¨! ¥$¡�« ª  $ �¡ ¤ ¨� ¥$¡+« ª ! ¡$¡¦ $ $ +$� ¤ ! §$H¬ ª $ !¡ ¤ � §$�¬ ª®! ¡$¡¯ °¯ ± ² ³=´[µ ¶ · ¸ ¹ ´[º ¶ » » ¶�¼ ½ ¾�· ¶ ¿ ¾�À ¶ Á ¶=¶ ·�· ¶ »  ¸ ¿ · ¶ · ¿+ Ã�¹ · » ¶=¶ Ä Ä ¶ ·$Å ¿ Ä Æ Á µ ¶ ¿+¯ Ç È+¸ ¶ É ¿ ¶ ´!º ¶ ·$¯ Ê Ê Ç�¶ Ä Ä ¶ ·$¸ ¶ Á ¶ · ¶ ÈË °¯ Ê�´E´!¶ µ�¸ Ä ¶ É ¶ Ì ¹ » Á=Í Ì Â ¸H¶ ¿+Æ ÌH¼ ½ ¾�· ¶ ¿ ¾�À ¶ Á ¶�¶ ·$· ¶ »  ¸ ¿ · ¶ · ¿  Ã�¹ · » ¶�¶ Ä Ä ¶ ·$ Š¿ Ä Æ Á µ ¶ ¿+Î ¾�·�¯ Ç È+¸ ¶ É ¿ ¶ ´�º ¶ ·$¯ Ê Ê Ç ÈÏ · µ Á  Á » ¶ Á�¹ É É Í ¾�· ¶ ·$É · È+Ð ¯ È+µ ¶ ¸ ¶ ´�º ¶ · Ë Ñ Ñ ± ÈÐ °¯ Ë ² Ñ ´[µ ¶ · ¸ ¹ ´[´�¹ ¿ ¹ · Ì ¹ » Á ¶ Á�¶ ·$· ¶ »  ¸ ¿ · ¶ · ¿+ Ã�¹ · » ¶�¶ Ä Ä ¶ ·$Å ¿ Ä Æ Á µ ¶ ¿+¯ Ç È+¸ ¶ É ¿ ¶ ´!º ¶ ·$¯ Ê Ê Ç�¶ Ä Ä ¶ ·$¸ ¶ Á ¶ · ¶ È

Figur 10.12 Transport av udelbar last. Maksimalelengder og bredder for transport av ett udelbart kolli utendispensasjon, etter melding nr. 98/22.

I tillegg skal både kjøretøy og ledsagende kjørtøyvære utstyrt med varselskilt, henholdsvis Bredtransport eller Lang transport. Varselskiltet skalvære svakt lysende eller belyst under kjøring imørket eller usiktbart vær, og være godt synligbåde forfra og bakfra. Varselskilt skal tildekkeseller fjernes når transport ikke foregår.

Politiet bestemmer ut fra trafikkforholdene, trans-portens størrelse mv. om de selv skal lede ellerovervåke transporten. Transportøren må avklaredette i hvert enkelt tilfelle.

10.6 Båttransport – fergestrek-ningerFor å være sikker på fergenes høydebegrensnin-ger, bør fergeselskapene kontaktes på forhånd.Midlertidige omdisponeringer av det aktuelle sel-skapets ferger kan imidlertid gi andre høyder ennde lista viser. Landsoversikt over fergeselskapfinnes i Tunneler og underganger på riksveger i Norge.Dersom det er mulig, kan fergen snu slik at trans-porten kan rygges av. Sjåføren slipper da å kjøreigjennom overbygget og unngår derved vansker

med den lave høyden. I slike tilfeller må det gjøresspesiell avtale med skipperen (→ fig. 10.13).

Normal båttransport har praktisk talt ikke noenbegrensninger så lenge båten er stor nok. Begrens-ningen her ligger i transporten til eller fra kaia.Produsenten er ansvarlig for å gi båtmannskapetkjennskap til hvordan takstolene skal håndteres(→ fig. 10.11 οg 10.15).

10.7 JernbanetransportI noen tilfeller kan det være aktuelt å benytte jern-bane som transportmiddel. Begrensningen her lig-ger som oftest i høyden pga. tunneler og kjøreled-ninger. Ved henvendelse til NSBs godsavdelingkan man få tilsendt laste- og konstruksjonsprofil.Konstruksjonshøyder over 3,10 m krever at tak-stolen kan settes opp-ned og stikkes ned mellomboggiene. Det finnes flere vogntyper med lengderrundt 20 m som med overheng i begge ender kanbenyttes til transport av konstruksjoner med leng-de opptil 30 m (→ fig. 10.14).

10.8 Lasting og lossingTakstolene skal ikke utsettes for belastninger somde ikke er konstruert for. Da det dreier seg omslanke konstruksjoner, vil for store utbøyningersideveis kunne føre til skader som følge av glid-ning eller brudd i spikerplatene. Slike skader kansenere føre til brudd i bærekonstruksjonen medalvorlige konsekvenser. Snuing og vending måderfor planlegges godt for å hindre påkjenningerpå tvers av konstruksjonsplanet.

Dersom konstruksjonene har vært utsatt for unor-mal behandling, skal de inspiseres. Hvis det opp-dages skade, eller man har mistanke om at enskade har oppstått, skal en sakkyndig, vanligvistakstolprodusenten, kontaktes. I noen tilfeller kan

112

KAPITTEL 10

Figur 10.14 Eksempel på jernbanetransport. Her er takstolene plassert med overheng, dvs. at takstolen når inn overnabovogna.

Figur 10.13 Transport med ferge.

113

TRANSPORT OG LAGRING

Figur 10.15 Riktig stropping.

114

det være aktuelt å benytte større spikerplater enndet som er statisk nødvendig, nettopp med tankepå håndteringen under transport.

Riktig stropping er en forutsetning for å unngåtransportskader. Monteringsanvisningen må klartvise hvordan takstolene skal løftes. Både transportog løfting bør gjøres slik at påkjenningene kom-mer i konstruksjonens plan. Lange konstruksjonerkrever enkelte ganger at det benyttes en løfte-bjelke som er tilstrekkelig stiv til at det kan brukesflere løftepunkter. Jf. illustrasjonen av anbefalteløfteteknikker (→ fig. 10.15).

Er det ingen annen mulighet enn å løfte konstruk-sjonene sideveis, må de være stive nok eller stivesav for å unngå skadelig bøyning og uforutsettebelastninger. Flere takstoler buntet sammen medstålband jevnt fordelt vil bidra til å stive av vedslike løft. Det anbefales ikke flere enn 15 takstoleri samme bunt.

Ved løfting med kran skal det etableres minst toløftepunkter med en innbyrdes avstand på minsthalve konstruksjonslengden. Bare helt symme-triske takstoler under ca. 7 m kan løftes etter top-pen. Er man i tvil om riktig løfteteknikk, bør kon-struktøren kontaktes. Det har forekommet atenkelttakstoler har «klappet sammen» ved strop-ping bare i mønet. Undergurten vil under slik løft-ing bli utsatt for trykk og kan lett knekke fordislankheten er for stor.

Hver enkelt takstol kan veie fra ca. 50–200 kgavhengig av størrelse og dimensjoner. Det er vek-ten av trelasten, egenvekt 450–600 kg/m3, somutgjør det meste av konstruksjonens totalvekt.Spikerplatenes vekt kan vi i de fleste tilfeller sebort fra. Kjenner vi volumet av trelasten, er detderfor lett å finne vekten av takstolen.

Takstolene leveres gjerne med kranbil. Dennekranbilen kan også brukes under monteringendersom forholdene rundt bygget ligger til rette, ogrekkevidden på krana er tilstrekkelig. Transportenmå i så fall koordineres med byggets fremdrift slikat leveringstidspunktet kan tilpasses/avtales. Aten slik koordinering kan være lønnsom, sier segselv; vi sparer på denne måten ekstra kranutgifter.Pakking av takstolene bør planlegges alleredeunder produksjonen, slik at unødig sortering påbyggeplassen unngås. Vi må likeledes huske å av-stive etter hvert under lossingen. Stålband ellertilsvarende på buntene skal aldri fjernes før mon-teringen starter.

10.9 Lagring på byggeplassenNår konstruksjonene ikke skal monteres direktefra bil, er det nødvendig med mellomlagring. Enegnet lagringsplass bør finnes i nærheten avbygget, da slipper vi ekstra transport når de skalheises på plass. For å unngå flytting bør konstruk-sjonene i tillegg plasseres slik at de ikke er i veienfor annen virksomhet på byggeplassen. Der det erstor trafikk, kan det være fare for at det oppstårmekaniske skader ved for eksempel påkjørsel.

Det beste er å lagre konstruksjonene i oppreiststilling på stødige underlag der det er beregnet åvære opplegg (→ fig. 10.16). Høyden på underla-gene må tilpasses slik at takutstikk ikke kommer iberøring med bakken. Dersom dette ikke ermulig, og konstruksjonene må lagres horisontalt,må underlaget være helt plant slik at de ikke skalbli utsatt for sideveis bøyning (→ fig. 10.17). Mini-mum tre understøttelser er påkrevet. Det er viktigå sørge for god klaring mot bakken for å unngå atfuktig jord o.l. kommer i berøring med trevirket.Mellomlegg ved stabling av bunter skal plasseresover understøttelsene og over hverandre.

KAPITTEL 10

Figur 10.17 Liggende lagring på plant underlag er ogsåmulig.

Figur 10.16 Beste løsning. Lagring stående.

115

For å unngå skader på mennesker og materiell måman være nøye med solide støtter for å unngå atkonstruksjonene velter. Dette gjelder også vedmidlertidig lagring under montasje oppe påbygget (→ fig. 10.16).

For å beskytte takstolene mot fuktighet ved regnog snø/isdannelser i kaldt vær, bør de alltid til-dekkes ved lagring. En dag eller to uten tildek-king i vedvarende regnvær er nok til å forårsake

skade på konstruksjonen. I tørre og varme perio-der kan det være nødvendig å tildekke ender for åunngå oppsprekking.

Til slutt kan vi nevne at lagring av takstoler hostakstolprodusenten skal følge de samme ret-ningslinjer som på byggeplassen. Hos takstolpro-dusenten kan det være behov for å bruke spesiellestøtter som underlag.

TRANSPORT OG LAGRING

116116