7

Barack Obama

Den store talen

Fleet-senteret i byen Boston i Massachusetts har opplevd atskillige dramatiske øyeblikk. Dette er hjemmebanen til to store sportsklubber: basketballaget Boston Celtics

og ishockeylaget Boston Bruins. Noen av de største navnene innenfor rock og pop har også underholdt sine fans på denne arenaen.

Men sent i juli 2004 var Fleet-senteret vertskap for en helt annen slags forestilling. Det demokratiske partiet hadde valgt Boston som sted for sitt store landsmøte. Delegater fra femti stater, og dessuten hundrevis av journalister, fylte are-naen i fire dager. Det ble holdt en rekke taler som skulle nå sitt høydepunkt med at senator John Kerry ble nominert som demokratenes kandidat ved presidentvalget samme høst.

Kapittel

1

Barack Obama holder hovedtalen under landsmøtet til Det demokratiske partiet i 2004. I denne talen satte Obama sin egen, svært uvanlige historie inn i en ramme av det som ofte kalles ”Den amerikanske drømmen”. Han snakket om mangfold, samhold, håp og ansvar. Talen skaffet den nokså ukjente senatoren fra Illinois oppmerksomhet over hele USA.

8

Barack Obama – Håpets politiker

«Ikke I noe annet land på Jorden»Like etter klokken 21 om kvelden den 27. juli dukket en høy, slank mann opp på scenen i Fleet-senteret. Da han inntok sin plass på podiet, brøt forsamlingen ut i tordnende applaus. Som de fleste andre amerikanere var det de færreste av dem som visste noe som helst om denne mannen, som var blitt gitt en av de mest ærefulle oppgavene i amerikansk politikk, nemlig å holde hovedtalen under landsmøtet i sitt parti.

Fem dager før sin opptreden under det demokratiske landsmøtet arbeider Obama med utkastet til sin hittil viktigste tale. «Hva det var som gjorde at jeg ble utvalgt til å holde hovedtalen, er fortsatt et mysterium for meg,» har han senere sagt. Men han utnyttet anledningen til fulle, og holdt en tale som mange av tilhørerne mente var den mest medrivende som noen gang var blitt holdt under et slikt landsmøte.

9

Den store talen

Han var et ukjent medlem av delstatsforsamlingen i staten Illinois, men hadde et uvanlig navn: Barack Obama. Han var også kandidat til å bli valgt inn i Senatet i Washington, men hadde ennå ikke innehatt noe nasjonalt tillitsverv.

Obama ventet i nesten et halvt minutt på at applausen skulle legge seg. Med sin dype barytonstemme uttrykte han først sin takknemlighet for det privilegium som var blitt gitt ham ved at han skulle tale til demokratenes landsmøte. «For meg er dette en helt spesiell ære,» sa han, «for som dere alle forstår, vil det at jeg befinner meg på denne scenen, fortone seg som temmelig usannsynlig.»

Ja, det var nesten utrolig at han stod på denne scenen, og ikke bare fordi han var en nykommer i amerikansk rikspoli-tikk. Barack Obama er sønn av en svart far fra Kenya i Afrika og en hvit mor fra staten Kansas. Han vokste opp på Hawaii og i Indonesia – slett ikke noen typisk bakgrunn for en ame-rikansk politiker.

I sin store tale vevet Obama sin spesielle personlige bak-grunn inn i et større bilde av det Amerika representerer. «Her jeg står i dag, vet jeg at fortellingen om mitt liv er en del av den langt større amerikanske fortellingen, at jeg står i gjeld

En dyktig taleskriverHovedtalen til det demokratiske landsmøtet i 2004 var skrevet av Obama selv – slik er det med de fleste viktige talene han holder. Dette er litt uvanlig, siden de fleste amerikanske politikere er avhengige av medarbeidere som skriver talene deres. Obama er en meget dyktig skribent, og har skrevet to bestsel-gende bøker. Ifølge kommentatoren Joe Klein i ukemagasinet Time er Obamas første bok, Å leve en drøm, «kanskje den mest velskrevne erindringsbok fra en amerikansk politiker noensinne.»

10

Barack Obama – Håpets politiker

til alle de som har gått foran meg, og at denne fortellingen ville ha vært en umulighet i ethvert annet land i verden.»Han talte om håp og optimisme. Han talte om toleranse og verdighet. Og han talte om felles verdier og felles drømmer – drømmene til hans hvite mor og besteforeldre, drømmene til hans svarte far og farfar.

Obama anerkjente enkeltmenneskenes styrke. Men han talte også om hvordan alle amerikanere er knyttet sammen i et viktig fellesskap. «Om et barn på Chicagos South Side ikke kan lese,» sa han, «så angår det meg, selv om det ikke er mitt eget barn. Om en eldre kvinne ikke har penger til å beta-le for medisinene sine, og må velge mellom det og å betale husleien, gjør det mitt eget liv fattigere, selv om hun ikke er bestemoren min. Om en amerikansk familie av arabisk herkomst blir arrestert uten å få tilgang til advokat eller rett-ferdig rettergang, er det en trussel mot mine egne borgerret-tigheter. Det er denne grunnleggende troen på at vi skal bry oss om våre brødre og søstre, som gjør at dette landet henger sammen. Det er dette som gjør at vi kan forsøke å oppfylle våre egne drømmer samtidig som vi kan komme sammen

som én amerikansk familie.»Han appellerte til de beste

egenskapene i en nasjon som lenge hadde vært splittet av en bitter politisk kamp. Til dem som ønsket å føre denne splittel-sen videre, erklærte han at «det finnes ikke noe liberalt Amerika eller noe konservativt Amerika – bare det forente Amerika. Det finnes ikke noe svart Amerika og hvitt Amerika og latinsk Amerika og asiatisk Amerika – bare Amerikas Forente Stater.»

«Jeg tror på dette landet og dets institu­sjoner. Men ofte føler jeg at de ikke fungerer som de burde.»

Obama om Obama

11

Den store talen

«tegn på storhet»Med sin tale trollbandt Obama sine tilhørere. Mange mente at den 17 minutter lange talen var blant de beste hovedtaler som noen gang var blitt holdt under et landsmøte.

Talerens personlige appell kunne heller ikke benektes. Hans ungdommelige, gode utseende, tiltalende smil og sterke utstråling fanget både dem som var til stede i salen og dem som fulgte med på tv-sendingene rundt om i landet. Mange av de eldre delegatene og journalistene ble minnet om to høyt elskede politikere fra en forgangen tid: brødrene John og Robert Kennedy. Noen uttalte åpent at de så for seg at Obama selv ville være kandidat ved et senere presidentvalg.Ettersom den 42 år gamle Obama på dette tidspunktet ikke engang var blitt innvalgt i Senatet i Washington D.C., var dette et kjempesprang for ham som politiker. Men så hadde også Barack Obamas liv allerede vært en utrolig og enes-tående reise.

12

Barack Obama:

en kenyaner fra kansas

B arack Hussein Obama ble født i Honolulu på Hawaii, 4. august 1961. Foreldrene, som hadde møtt hveran-dre som studenter på universitetet, kunne knapt ha

hatt stort mer forskjellig bakgrunn. Moren, Stanley Ann Dunham – faren hennes hadde ønsket seg en sønn så sterkt at han oppkalte datteren etter seg selv – var datter av to hvite fra Kansas, som også hadde bodd i Texas, Oklahoma og Washington før de slo seg ned i Honolulu. Faren, Barack Obama senior, kom fra en liten landsby i Kenya. Han var en glimrende student som hadde fått stipend til å studere ved University of Hawaii, og var den første afrikaneren som var blitt opptatt der.

Ann Dunham (hun hadde sluttet å bruke det uvanlige fornavnet sitt før hun begynte å studere) var 18 år og Barack Obama 23, da de møttes på et russisk-kurs ved universitetet. De ble forelsket og bestemte seg for å gifte seg.

I begynnelsen var Anns foreldre svært betenkte over dat-terens forhold til en farget mann. Men etter hvert godtok Stan og Madelyn Dunham Obama som en del av familien. De

Kapittel

2

13

Barack Obama

var tiltrukket av hans intelligens, modenhet og vennlige frem-treden. Han virket kort sagt som en likandes kar.

I Kenya var holdningene til et mulig ekteskap mellom Ann Dunham og Barack Obama temmelig forskjellige. Da sønnen skrev hjem for å fortelle at han ville gifte seg med en ameri-kaner, protesterte Hussein Onyango Obama skarpt.

Med en far fra Kenya, en mor fra Kansas og en barndom på Hawaii og i Indonesia, er Barack Obama blitt kalt en smeltedigel i menneskeskikkelse. Her er han avbildet med farens stemor, Sarah Obama, som han kaller «Granny».

14

Barack Obama – Håpets politiker

Onyango, som han ble kalt i Kenya, truet med å sørge for at sønnens studentvisum ble trukket tilbake. Han skrev fak-tisk til Stan Dunham og sa at han «ikke vil at Obama-blodet skal bli tilskitnet av en hvit kvinne.» Han hadde dessuten flere grunner til å gå imot denne forbindelsen. For det første hadde Barack Obama allerede kone og to barn i sin hjemlige landsby Alego (som også kalles Nyang’oma-Kogelo). Selv om polygami (flergifte) fortsatt var utbredt i Kenya, tvilte Onyango på at en amerikansk kvinne noensinne ville godta å dele sin ektemann med en annen. Det var heller ikke trolig at en amerikansk kvinne ville gå med på å bo i Kenya i pakt med tradisjonene som gjaldt i Obamas stamme, luoene – og Onyango ville at sønnen skulle vende tilbake til hjemlandet.

Som et respektert medlem av «de eldste» i landsbyen, var ikke Onyango Hussein Obama til å spøke med. Han hadde gjort det godt som bonde, og kjente hemmelighetene ved urtekurene som kunne helbrede sykdommer og sår. Men i motsetning til mange av luoene var han slett ikke overtroisk. Da en sjaman (som i Vesten ofte kalles en medisinmann) kom til Alego for å legge en forbannelse på en av naboene, ble han banket opp av Onyango, som nektet ham å slippe inn i landsbyen.

Onyango var like prinsippfast når det gjaldt privatlivet. Han hadde arbeidet for den britiske kolonimakten i Kenya, og erfaringene derfra hadde gjort at han satte pris på de typisk engelske dydene som var knyttet til orden og ryddig-het. Han forlangte at familien fulgte gode vaner på dette området, og det gikk så langt at han sendte en av sine koner tilbake til foreldrene fordi hun ikke tilfredsstilte hans krav når det gjaldt dekking av middagsbordet.

Men Onyangos krav stoppet ikke med at han forlangte europeiske manerer i familien. Han hadde store forventnin-ger til sønnen Barack. Fra barnsben av hadde han vist gode evner, og faren presset ham til å gjøre det godt på skolen.

15

En kenyaner fra Kansas

I Kenya var det slett ikke vanlig at innfødte fikk skolegang ut over grunnskolen. Men Onyango ville at sønnen skulle få «like god utdannelse som noen hvit mann.» Han betalte søn-nens skolepenger i den videregående skolen. Men om han var en dyktig elev, fikk Barack snart rykte for å være en bråk-maker, og han ble flyttet fra skole til skole til han endelig fikk plass ved den prestisjefylte misjonsskolen i Maseno. Etter at han ble utvist også derfra, gav faren ham en omgang med bambusstokken, og forbød ham å bo sammen med familien til han hadde lært seg disiplin.

et kort ekteskap

At Barack fikk stipend til å studere ved universitetet på Hawaii, bidro nok sterkt til å berolige faren. Men avstanden mellom dem ble større da Barack nektet å lytte til farens ønsker og gjorde alvor av å gifte seg med Ann Dunham. Han

Utsikt over Honolulu, med universitetsområdet i forgrunnen. Obamas foreldre møtte hverandre da begge var studenter her.

16

Barack Obama – Håpets politiker

fortalte faren om ekteskapet først da hans egen sønn, Barack junior, ble født. Gutten fikk mellomnavnet Hussein etter sin farfar, men dette var ikke nok til å blidgjøre Onyango.

Om Barack Obama senior hadde et anstrengt forhold til familien i Kenya, gikk det ikke stort bedre med ekteskapet med Ann Dunham.

Barack Obamas forfedre på farssiden kommer fra det østafrikanske landet Kenya. Faren vokste opp som gjetergutt for geitene i den lille landsbyen Nyang’oma-Kogelo i det sørvestlige Kenya.

Nyumba yaMunga dam

Kindaruma dams

Lak Bor

Lach Dera

Lak Dera

Kangen

Om

o W

enz

Dawa Wenz

Genale Wenz

Wabe Gestro

Wenz

Daua

Suam

Turk

wel

Nzoia Ewaso Ng'iro

Tana

Mara

Athi

GalanaTsavo

Pangani

D E T I N D I S K EH AV

Lake Rudolf(Lake Turkana)

VICTORIA-SJØEN

LakeNatron

AdministrativeBoundary

PateIsland

PembaIsland

SUDAN

UGANDA

KENYA

ETIOPIA

SOMALIA

TANZANIA

NyahururuFalls

Isiolo

Kitale

Kericho

ButereNanyuki

Lokichokio

Moyale

Lodwar

Marsabit

Ramu

Wajir

MadoGashi

Narok

Magadi

Thika

LamuGarsen

VoiMalindi

Mombasa

Kisumu

NakuruNyeri

EmbuGarissa

Kakamega

Nairobi

36˚ 40˚

4˚

0˚

4˚

40˚36˚

4˚

0˚

4˚

Nyang’oma-Kogelo