kartelladferd – hva er lov?

© Sørgard Konkurransestrategi 1

Kartelladferd – hva er lov?

Lars Sørgard

Hjemmeside til Konkurransestrategi (2003), Fagbokforlaget


Disposisjon• Hvorfor konkurrerer bedrifter?• Hvordan unngår de å konkurrere?

– Klausuler og kontrakter– Kartell

• Hvor går grensen for hva som er lov?– Er det lov å sende signaler i pressen?– Hva med ensidige tiltak?

• Eksempler – Betongprodusenter i Danmark– Treforedling (woodpulp) i EU– Auksjoner av UMTS lisenser– …..


Hvorfor konkurrerer bedrifter?

• To bedrifter• Kostnad med siste enhet er lik null• To kunder, som etterspør en enhet hver• Hver bedrift har valget mellom høy og lav

pris– Høy pris: 100– Lav pris: 80

• Vil du velge å sette høy eller lav pris?


Det leder til konkurranseBedrift 2

Høy pris Lav pris

Bedrift 1

Høy pris

Lav pris

(100,100)

(160,0)

(0,160)

(80,80)

(Bedrift 1, Bedrift 2)

= Beste respons

KARTELL

KONKURRANSE


Konkurranse eller… rovadferd?

• Det er individuelt rasjonelt å sette lav pris– Uansett hva motparten gjør, er ditt beste valg lav pris

• Men kollektivt irrasjonelt å sette lav pris– Samlet profitt er 40 høyere ved KARTELL enn ved

KONKURRANSE

• Implikasjon– ’Failing firm’ vil ikke nødvendigvis skyldes rovadferd – Kan rett og slett være ødeleggende konkurranse

• SAS – Braathens – Color Air– Var det rovadferd av SAS, eller kun hard konkurranse

om kundene?


Hvordan unngår bedriftene hard konkurranse?

1. Produktdifferensiering– Mister ikke alt salget dersom rivalen setter en lavere

pris enn en selv

2. Klausuler og kontrakter– Binder seg opp til å opptre annerledes

3. Frivillige kapasitetsbeskrankninger– Ingen grunn til å kutte pris, for en får ikke solgt noe

mer enn dagens kapasitet

4. Spillet gjentas i flere perioder– Kan utløse priskrig hvis en bryter ut av en

fredelig situasjon


Klausuler og kontrakter• Eksempel: ’meet-competition’ clause [MCC]• Bedriften har en opsjon på å kunne matche et eventuelt

bud av en rival• Kjært barn har mange navn (ikke bare MCC)

• ’meet-or-release’• ’last-look provision’

• Ikke uvanlig i bedriftsmarkedet• Men er også benyttet i forbrukermarkedet, for eksempel

hvitevarer (Elkjøp):

Hvis du finner varen billigere hos vår konkurrent, kan du komme tilbake til oss og få refundert prisdifferansen

• Hva skjer hvis begge bedrifter har MCC?


(Bedrift 1, Bedrift 2)

Begge har MCCBedrift 2

Høy pris Lav pris

Bedrift 1

Høy pris

Lav pris

(100,100)

(80,80)

(80,80)

(80,80)

KARTELL

KONKURRANSE

• Ingen av dem har lenger incentiv til å avvike fra en høy pris


Prisgarantiklausul

• Garanterer kunden den beste prisen den gir til andre kunder

• Kunden kan være så mangt– ’most-favoured-customer’– ’most-favoured-nation’

• Bidrar til mindre hard konkurranse– Dyrt for en bedrift å senke prisen til en kunde– Hver kunde mindre ivrig til å forhandle om pris

Dersom du innen 30 dager etter kjøpet finner det samme produktet billigere hos oss [Elkjøp], utbetaler vi prisdifferansen


Hva er et kartell (collusion)?

• Åpent kartell LOVLIG– Bedriftene har en allmenn kjent avtale som er lovlig

rent juridisk– Eksempel: OPEC

• Hemmelig kartell ULOVLIG– Bedriftene har en avtale (muntlig eller skriftlig), men

den er ukjent for utenforstående– Eksempel: Sementprodusenter i EU

• Implisitt kartell (tacit collusion) LOVLIG?– Ingen avtale mellom bedriftene, men det er i dets

egeninteresse å holde høy pris– Eksempel: SAS versus Braathens (?)


Hvorfor hjelper gjentakelse?• Skal-skal ikke bryte ut fra en fredelig sameksistens med

høye priser? – Kortsiktig gevinst ved å bryte ut, da en stjeler markedsandeler– Langsiktig tap dersom rivalene svarer med og å senke prisen

• Når de møtes kun en gang i markedet, er det ingen incentiver til samarbeide

• Gjentakelse kan hindre priskutt– Avstår fra kortsiktig gevinst, for å unngå en ødeleggende

priskonkurranse

• Samme incentivene til stede i samtlige tre ulike kartellformer som er nevnt over– Det i seg selv gjør saken vanskelig for myndighetene


Skal-skal ikke bryte ut?

Profitt

Tid

Samarbeide

Konkurranse

Avvik

GEVINST

TAP

• Kartellet har følgende 'regel' for handling:– Sett monopolpris i denne periode hvis begge satt monopolpris i

forrige periode. – Hvis ikke, opptre som i statisk Nash-likevekt (Konkurranse)


Karakteristika for et marked med mulighet for vellykket kartell

• Tålmodige bedrifter– Eierne er langsiktige investorer som ikke kun er ute etter kortsiktig

profitt

• Rask respons– Kort tid før rivalene oppdager at vi har senket prisen, og dermed

kort tid før de reagerer

• Utsikter til hard konkurranse– Stort tap når priskrigen først braker løs

• Få bedrifter– Begrenset potensiale for å øke egen markedsandel

• Etableringshindringer – Høy pris av de etablerte vil ikke føre til nyetableringer


Sentralt punkt: Gjennomsiktighet

• Uskyldig informasjonsutveksling, om solgt kvantum etc, kan opprettholde kartell– Rask respons, og dermed mindre å tjene på å bryte ut

• Tilsynelatende ’uskyldige’ bransje-sammenslutninger ikke så uskyldige?

• Bør konkurransemyndighetene sørge for mye informasjon i markedet?– I dansk konkurranselov var det eksplisitt at

transparens (mye informasjon) var bra– Gjorde det mulig for kundene å bli informert om hvor

det var billigst


Eksempel: Dansk betongindustri

• Ikke mulig å transportere ferdigbetong over lange avstander– Regionale oligopoler, og dermed potensiale for

koordinert prissetting

• Myndighetene observerte lite hard konkurranse– Listepriser, og så hemmelige rabatter

• Myndighetene startet å offentliggjøre de inntil da hemmelige rabattene– Kunne abonnere på slik informasjon fra konkurranse-

myndighetene i Danmark


Dansk betongpris: Hva skjedde

• Danske konkurransemyndigheter:– 1995: ’Fortsatt lite informasjon, så vi offentliggjør rabatter enda

oftere’– 1996: ’Politikken har ikke hatt den ønskede virkning, så vi slutter å

offentliggjøre rabatter’


EU mer restriktiv

• Informasjonsutveksling kan være i strid med loven [art. 85(1)]

• Ble forbudt i saken om UK Agricultural Tractors Exchange– Bransjen fikk detaljerte bedriftsdata (ukentlig) fra

Department of Transport, som den distribuerte

• Når er informasjonsutveksling problematisk?– Når markedet har visse karakteristika, ikke minst et

fåtall bedrifter (se over)– Når informasjonen som utveksles er bedriftsspesifikk

og samles inn ofte


Kraftmarkedet sommeren 1992• Kraftprodusentene fortvilet sommeren 1992,

fordi pris var 2 øre/kWh (Sørkraft):– 'Det er meningsløst at den gode varen som vi

produserer skal selges for nesten ingenting, og at grunnen til dette er at vi og våre medprodusenter tilbyr varen til salg til denne prisen.’

• Eksempel på fangens dilemma– Når en har overflod av en homogen vare, er det fare for

å ende opp i en ’ond sirkel’• Stadig underkutting• Ender ned i pris lik grensekostnad


Kraftmarkedet 1.10.1992

Prisen steg fra under 2 øre/kWh 30.september til omlag 10 øre/kWh fra 1.oktober

Prisen holdt seg på samme nivå utover høsten

Ren tilfeldighet eller .....?


Men stilltiende kartell, eller …?

• Prisdirektoratet undersøkte hva som hadde skjedd– '... Statkraft forut for prishoppet aktivt orienterte

konkurrenter om at det ikke ville selge spotkraft til under 10 øre/kWh fra 1.oktober'

• 10 øre/kWh ble et ’focal point’, noe som bransjen bekreftet– 'Det erkjennes av bransjen selv at det har etablert seg en

sammenfallende oppfatning av at spotkraft ikke skal leveres til under 10 øre/kWh'

• Var det da et stilltiende samarbeide, eller?– Prisdirektoratet sendte brev til Næringsdepartementet (eier

av Statkraft), men intet mer skjedde


Hva er lov?

• Konkurranselovens forbud mot samarbeid om og påvirkning av:– § 3-1: Priser, avanser og rabatter– § 3-2: Anbud– § 3-3: Markedsdeling– § 3-4: Sammenslutninger som oppfordrer

• EU traktatens artikkel 81(1):– Forbud mot avtaler eller samordnet opptreden som

har til formål eller virkning å begrense konkurransen


Hvor går egentlig grensen?• Direkte kommunikasjon er åpenbart ulovlig,

uansett hvilken lov som anvendes• Kan domfelles selv uten at tiltaket har noen effekt

(se British Sugar i EU)• Men hva med enveis kommunikasjon?

– Free Record Shop i Aftenposten desember 94:• ’Det er ingen vits med priskrig … Vi vil snakke med de

andre kjedene. Vi håper at Akers Mic vil heve sine priser når vi gjør det’

• Ble innkalt til Konkurransetilsynet, men ingen tiltale

• Synes å være et krav om kontakt, men hva er kontakt?

• Hvor indirekte kan kontakten være?• Uavklart grenseland, både i norsk og i EU lovgivning


Bransjeorganisasjoner

• § 3-4: Forbud mot at sammenslutninger fastsetter eller oppfordrer til reguleringer

• Håndverkerforening i Kristiansand– ’Ingen god håndverker tar en pris under 250 kroner’– Personen ble bøtelagt– Frikjent i Høyesterett ut fra hensynet til ytringsfriheten– Men foreningen ble bøtelagt

• Tilsvarende har anbefaling fra en bransje-organisasjon blitt grepet inn mot i EU– IAZ International Belgium NV v Commission


Woodpulp i EU

• 39 treforedlingsprodusenter dømt til bøter i desember 1984

• Beslutningen og de fleste bøter opphevet i mars 1993

• Hva var de anklaget for?– Samordning av prisannonsering– Utveksling av prisinformasjon– Forbud mot eksport og videresalg

• Ingen dokumentbevis, og klarte ikke å domfelle dem på økonomiske bevis– Parallell prisbevegelse ikke bevis på kartell


Hva med indirekte kommunikasjon?• Signaliserer til hverandre hvordan de evt. vil

opptre hvis rivalen endrer prisen• Eksempel 1: Auksjoner

– Budgivning kan sende signaler

• Eksempel 2: Bensinkrig på Os– Illustrerer effekt av momentan respons fra rivaler

• Eksempel 3: Aviser i New York– Eksperimenterte med prisendringer i ett segment av

markedet

• Eksempel 4: Kampen mot JET– Hvordan bruke pressen som informasjonsformidler


Signalisering i auksjon

• Kan signalisere gjennom bud og motbud– Kan stoppe å underby hverandre ganske tidlig– Typisk der det auksjoneres bort flere goder på en gang

• Eksempel: 10 radiofrekvenser i Tyskland i 1999– Måtte øke budene med 10%– Stod mellom Mannesman og T-mobil

• Mannesman: 18.18 DM per Mhz på 1-5 og 20 på 6-10• T-Mobile: ’no agreement, … but a clear offer’• T-Mobile: 20 DM per Mhz på 1-5, og ingen bud på 6-10• Budrunden stoppet der, til en svært lav pris


UMTS-auksjoner i Europa:Hvorfor så store prisforskjeller?

2000 EURO per capita

England 650

Tyskland 615

Østerrike 100

Sveits 20


Tyskland og England: – høye priser

• Svært hard konkurranse ledet til høye priser– Telebedriftene så på dette som en kamp om

markedet, og kunne ikke tillate seg å tape

• Men for høye priser – sett i ettertid?– British Telecom: ’Vi betalte 10 mrd £ for mye’– Deutsche Telekom: ’økonomisk galskap’

• Men hvorfor så mye mindre hard konkurranse i noen av de andre landene?– dårlig auksjonsdesign– teleselskapene lærte etter hvert å ikke konkurrere


Østerrike og Sveits – åpen auksjon ga markedsdeling

• Østerrike – 12 lisenser, og 6 bydere møtte opp– Telekom Austria rett før auksjonen: ’we would be satisfied with

just two, .. but will bid for a third if one of our rivals do’

• Hver byder fikk to lisenser, til pris like over reservasjonspris

• Sveits – 4 lisenser og fire bydere møtte opp– Myndighetene tillot samarbeide mellom aktører– Ni potensielle sank til fire, og kun etablerte bedrifter– Nykommere sa nei, da de etablerte ville vinne lisensene– Lav reservasjonspris ga ikke incentiver til å starte budkrig

• Pris: 1/30 (!) av sammenlignbar pris i England


Bensinkrig på Os en søndag

• Eksempel på at rask respons gjør det nytteløst å prøve å underkutte en konkurrent

MANLØR

8.79

SØNDAG

5.89

4.79

Hydro:

Andre:

Tid

Pris


Tåken letter i New York• Avispriser i Staten Island, del av New York, i 1994

0.40

Tid

Pris $

0.50

0.25

Daily News:

New York Post:

• Det store priskuttet et signal om hva som kunne skje i andre segmenter i New York området?• Daily News tok signalet, og valgte å øke prisen?


Bensinmarkedet i Norge

• JET etablerte seg i 1996

• La seg under de andre selskapene i pris

• Hvordan svarte de etablerte?– Priskonkurranse mot JET i 1996– Benyttet pressen til å gi signaler om at de

ønsket å avblåse priskrigen– Endte med at en gikk foran og hevet prisen


Bensinmarkedet forts.

• 19.12.96 i Dagens Næringsliv (Shell):– ’Alle taper store penger. .. Utålelig i det lange løp’

• 1.2.97 i Aftenposten (ESSO):– ’ESSO vil ikke med rene ord oppfordre andre

selskaper til å heve prisen’– Andre selskaper med lignende uttalelser

• 8.2.97 i Dagens Næringsliv (Hydro/Texaco):– ’Uansett hva konkurrerende stasjoner gjør, vil

Hydro/Texaco sette en minstegrense på 7.50’



• De andre fulgte etter:– Statoil: ’I de områder prisen er på vei opp, vil også vi

sette opp prisen’– ’Jet er beredt til å heve prisene i den grad de andre

selskapene gjør det’– ESSO: ’Vi er i ferd med å tilpasse oss, men ser det an

på enkelte steder’

• Dermed var hver sikret å ikke være Svarteper– Gikk fra lav pris for alle, til høy pris av alle– Hindret mellom-tilfellet, der en var alene om høy pris



• JET til Aftenposten 9.2.97:– ’Vi har folk ute som sjekker prisene på andre

bensinstasjoner to til tre ganger hver eneste dag. Hvis prisene går opp på de andre stasjonene, følger vi etter. Men vi legger oss alltid 15-30 øre under’

• Igjen – signal om rask prisrespons kan holde høye priser i sjakk

• Men er dette ulovlig i henhold til loven?• Burde det vært grepet inn mot den type adferd

sett fra samfunnets side?


Avsluttende merknader• Myndighetene har et problem med å bevise at

loven er brutt– Selskapene har egeninteresse av å ikke konkurrere– Kan derfor ikke utelukke stilltiende kartell– Parallelle prisbevegelser beviser ingen ting

• Grenseland for hva som er lovlig– Direkte kommunikasjon er klart ulovlig– Men hva med (i) enveis kontakt og (ii) indirekte kontakt?

• Woodpulp-saken illustrerer problemene forbundet med å føre økonomiske bevis for ulovlig kartell

kartelladferd – hva er lov?

Documents