kartleggingsundersøkelsen i lp
DESCRIPTION
Kartleggingsundersøkelsen i LP. Hege Knudsmoen Senter for praksisrettet utdanningsforskning ( www.sepu.no ) 14.06.11. Kort om SePU. Etablert 1. mai 2010 som et eget institutt under Høgskolen i Hedmark - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Kartleggingsundersøkelsen i LP
Hege KnudsmoenSenter for praksisrettet utdanningsforskning (www.sepu.no)
14.06.11
Kort om SePU
• Etablert 1. mai 2010 som et eget institutt under Høgskolen i Hedmark
• Senteret skal drive forsknings- og utviklingsarbeid i og for praksisfeltet med vekt på barnehage, grunnskole og videregående opplæring.
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kartleggingsundersøkelsen i LP
Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark har ansvaret for evalueringen av LP;- ansvaret for innholdet i undersøkelsen- ansvaret for informere om undersøkelsen i forkant- være behjelpelige ved gjennomføringen av
kartleggingsundersøkelsen - analysere resultatene- skrive sluttrapport fra hvert LP-prosjekt- samarbeid med Lillegården om å videreutvikle LP-
prosjektet- utarbeide nettportalen
Datafirmaet Conexus har det tekniske ansvaret.
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hvorfor kartlegging i LP-modellen?
• Kartlegging og forskning er en viktig del av arbeidet med LP-modellen.
• Den primære hensikten med de to kartleggingene er at LP-skoler skal kunne anvende resultatene.
• Første kartlegging (T1) ved oppstart. For å vise et bilde av situasjonen på skolen
før arbeidet med LP-modellen starter.• Andre kartlegging (T2) på slutten av
prosjektperioden. For å se den endring/utvikling som har vært
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva gir kartleggingsundersøkelsen i LP?
Belyser skolen gjennom:- Elevvurderinger, 5-10.trinn- Kontaktlæreres vurdering av sine elever- Læreres vurderinger
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Spørreundersøkelsen til elevene
Elvenes opplevelse av:
• Trivsel (hva jeg synes om å gå på skolen)
• Atferd (Hvordan jeg er på skolen) undervisnings- og
læringshemmende atferd
sosial isolasjon utagerende atferd alvorlige
atferdsproblemer
• Relasjoner lærer – elev elev – elev
• Undervisning variasjon struktur oppmuntring og
åpenhet
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Spørreundersøkelsen til kontaktlærer
Kontaktlærers opplevelse av:• Elevens sosial kompetanse (sosiale
ferdigheter) tilpasning til skolen normer selvkontroll selvhevdelse empati og rettferdighet innordning
• Elevens motivasjon og arbeidsinnsats• Skolefaglige prestasjoner (5-7.trinn
kontaktlærers vurdering, terminkarakterer 8-10.trinn)
• Fravær fra skolen
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Spørreundersøkelsen til lærereLæreres opplevelse av:• Skolekulturen
Egen trivsel Samarbeid med andre Relasjoner til elevene Det fysiske miljøet
• Egen undervisning Variasjon i arbeidsmåter Ro og orden i undervisningen
• Elevens motivasjon og arbeidsinnsats• Lærernes opplevelse av atferdsproblemer• Spesialundervisning
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Resultatene i kartleggingsundersøkelsen• Hensikten er at den enkelte skole skal kunne se
hvordan den skårer på enkelte områder.• Den enkelte skoles resultat evalueres opp mot
snittet av alle skolenes skåre i samme undersøkelse (=nasjonalt snitt).
• I nettportalen kan den enkelte skole vurdere sitt gjennomsnittsresultat på:- Enkeltspørsmål- Fokusområder
• Disse kan igjen vurderes på:- Skolenivå- Trinnivå- Basisgruppe/klasse
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva kan vi lese ut fra gjennomsnitt?
Trivsel Gjennomsnitt
Nasjonalt 3,30
Din skole 3,10
• Vurdere ut fra verdiskalaer; 1 til 4 og 1 til 5
• Sjekke spredning eller fordeling• Sammenligne med nasjonalt snitt
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hvordan tolke tallmaterialet?
Spørsmål: Jeg liker vanligvis å gå på skolen?
Svarverdier: NEI = 1, nei = 2, ja = 3, JA =4
Gjennomsnittet til både skole A og B er 3,10
Skole A: NEI (0 %) nei (15 %) ja (70 %) JA (15 %) = 3,00
Skole B: NEI (5 %) nei (10 %) ja (65 %) JA (20 %) = 3,00
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Utregning av poeng i 500-poengsskala
Eksempel: TrivselGjennomsnittelig skåre for alle skoler: 26.29 (3,29)Skolen sin reelle skåre: 26.63 (3,33)Standardavvik (landssnitt) 2,91 (0,36)
Differanse skolens skåre – landsnitt = 26,63 – 26,29 = 0,34Differansen uttrykt i standardavvik = reell differanse/standardavvik = 0,34/2,91 = 0,12
Skolens skåre i 500 poeng = 500 + (0,12 * 100) = 500 + 12 = 512 poeng
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Sammenlikning barnetrinn – ungdomstrinn LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Sammenlikning barnetrinn – ungdomstrinn LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Sammenlikning jenter og gutter LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Sammenlikning jenter og gutter LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Sammenlikning jenter og gutter LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Sammenlikning jenter og gutter LP6
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Resultatene i kartleggingsundersøkelsen• Hensikten er at den enkelte skole skal kunne
se hvordan den skårer på enkelte områder.• Den enkelte skoles resultat evalueres opp
mot snittet av alle skolenes skåre i samme undersøkelse (=nasjonalt snitt).
• I nettportalen kan den enkelte skole vurdere sitt gjennomsnittsresultat på:- Enkeltspørsmål- Fokusområder
• Disse kan igjen vurderes på:- Skolenivå- Trinnivå- Klassenivå
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Gjennomføring av analysene 1
• Start med fokusområdene for å få en rask oversikt over den enkelte skoles resultater i 500 -poengsskalaen
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Elevskjema
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Gjennomføring av analysene 2
• Se på de fokusområdene der skolen skårer best og de områdene der skolen skårer dårligst. Drøft hvorfor skolen skårer på denne måten.
• Let etter mønstre i skolens skåre, se på ulike områder ser skolen skårer lavt eller høyt Drøft hvorfor skolen har dette mønstret eller
sammenhenger i sine skårer.• For nærmere analyse kan man gå ned på
spørsmålsnivå. Her vil man kunne lese resultatene i gjennomsnitt og standardavvik
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva kan vi lese ut fra gjennomsnitt?
Trivsel Gjennomsnitt
Nasjonalt 3,30
Din skole 3,10
• Vurdere ut fra verdiskalaer; 1 til 4 og 1 til 5
• Sammenligne med nasjonalt snitt
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ta hensyn til standardavviket (spredningen)
Jeg blir ofte mobbet og plaget av andre elever
Antall
Prosent
JA ja nei NEI
Nasjonalt
50 150 600 3000
Din skole
0 5 15 80
JA ja nei NEI
Nasjonalt
1,32 % 3,95 % 15,79 % 78,95 %
Din skole
0 % 5 % 15 % 80 %
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hvordan så bruke resultatene på egen skole?- Ta tak i de områdene dere ønsker å gjøre noe
med eller de områdene dere ønsker å opprettholde.
- Drøft hvorfor skolen skårer på denne måten ved å finne frem til de faktorene som opprettholder denne situasjonen i skolen.
- Beskriv hvilke tiltak som kan gjennomføres i skolen for å forbedre situasjonen innen det området der skolen skårer lavest, og hvilke tiltak som trengs for å opprettholde eller forbedre situasjonen der skolen skårer høyest.
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Videre bruk av resultatene
• Medarbeidersamtaler• Personalmøter• Andre råd og utvalg skolens lærere representerer• Elevrådet• Klasseråd• Foreldremøter• I møte med kommunens skoleadministrasjon
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Elevskjema
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Kontaktlærer
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Lærerskjema
Gjennomføring av kartleggingsundersøkelsen• I august/september vil dere motta et brev fra
Høgskolen i Hedmark med plan for den første kartleggingen.
• Det er skolens LP-koordinator som har ansvaret for å administrere kartleggingsundersøkelsen.
• Før nettportalen åpner må skolen sørge for å få underskrift på samtykkeerklæringer.
• Kartleggingsundersøkelsen gjennomføres som regel i løpet av oktober/november.
• Brukernavn og passord får den enkelte skole via en e-mail fra Conexus
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Gjennomføring av elevskjemaene
• Avsetter 45 minutter til hver klasse.• Pcene er klargjort på forhånd, startsiden på
nettportalen er på skjermen.• Når elevene kommer inn får de en kort
gjennomgang av hva de skal gjøre. • LP-koordinator gir hver elev eget brukernavn og
passord.• Koordinator er tilstede om det skulle være noen
spørsmål underveis. Når eleven er ferdig kontrollerer koordinator at elevene er logget ut.
• Det organiseres 2-4 oppsamlinger av fraværende elever i etterkant.
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Effektiv gjennomføring av kontaktlærerskjemaet og lærerskjemaet, eksempelet fortsetter:- LP-koordinator innkaller til et 4-timers møte.- I forkant har koordinator skrevet ut
fraværslister og koder til hver elev.- Hver lærere fyller først ut lærerskjemaet.- Etterpå samler hver kontaktlærere sitt team
eller nærmeste faglærer (dersom det er reelt).- Disse besvarer spørsmål om hver enkelt elev
kontaktlæreren har ansvaret for i fellesskap.- LP-koordinatorens rolle i dette arbeidet er å
bistå ved spørsmål.
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Tidligere evalueringer av LP-modellen
• LP-modellen. Evaluering av LP-modellen 2006–2008 (LP1)Forfattere: Thomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L. Ottosen.
• Implementering av LP-modellen. Evaluering av arbeidet med LP-modellen 2007–2009 (LP-2)Forfattere: Anne-Karin Sunnevåg og Ann Margareth Aasen
• «Vi ser at det funker». En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen 2008–2010 (LP3)Forfattere: Ann Margareth Aasen og Kristin Søby
• «Det gjelder å holde ut». En kvalitativ og kvantitativ evaluering av pilotprosjektet LP-modellen i videregående opplæring 2008–2010.
Forfattere: Ann Margareth Aasen og Anne Kostøl – kommer ut denne måneden.
Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning