KDP - BB Indre by (2005-2020)

Glenn EikbråtenPBE Næringsmøte 5. januar 2006

Kommunedelplanen: Innledning

• Planen er av stor interesse for gårdeierne

• Mange positive elementer mht målsetting– ”skape rom for det nye og uventede”– ”bedre forutsigbarhet i planbehandling”

• Byfolk har avgitt uttalelse og har politisk kontakt– T1 og T10: Deler av Bjørvika, samt Vippetangen– H3 og H5: Historiske kjerneområder– S1, S2, S3: Vika, Ring 1 – Grensen, Kvadraturen

Kommunedelplanen: Områdene

• Transformasjonsområdene er de egentlige utviklingsområdene i planforslaget

• De øvrige kategorier er underlagt så sterkt vern, at den gule listen gjøres til en vernekategori sammen med fredede og bevaringsverdige bygninger og (se f.eks Temakart T2 Bevaring)

• All nyutvikling i H-området og S-området er pålagt en boligandel som ikke er problematisert ift egnethet

Kommunedelplanen: Ankepunkter

• Byfolk har to viktige ankepunkt mot planforslaget og konkluderer med et budskap basert på et klart flertall fra gårdeierne i Oslo sentrum:

I. Vern contra utvikling i Oslo Sentrum

II. Boligandelen i Oslo Sentrum

III. Gårdeiernes konklusjon

I. Vern contra utvikling (1)

• Det utbygde feltet i Sentrum er dominert av bygninger regulert til bevaring eller med bevaringsverdi (gul liste)

• Områdeklassifiseringen er tilsvarende dominert av meget høy bevaringsverdi A og høy bevaringsverdi B

• I kategorien middels bevaringskategori C, er det sterke innslag av ”gul liste bygninger”

• Kategorien lav/ingen bevaringsverdi er helt dominert av store bygningskomplekser som stort sett er ferdig utbygd og har tatt ut sitt utviklingspotensial. (Byporten, Oslo City og Vestre Vika)

I. Vern contra utvikling (2)

• Det gjenstående er en stor del av Sentrum, som i forslaget underlegges et svært strengt prinsipielt vern (se S2):

• Torggata – Storgata• Karl Johan – Pilestredet• Kvadraturområdet

• Disse områdene inneholder en stor bygningsmasse med utviklingsbehov (svak økonomi og fra før av strenge verneregler)

• Planforslaget vanskeliggjør muligheten for å ruste opp denne bygningsmassen (ombygging, påbygging og nybygging)

• Planforslaget vil i realiteten innføre et bygningsvern som i omfang vil være en trussel mot normal og nødvendig opprusting av bykjernen

I. Vern contra utvikling (3)

• Følger av dette kan bli at interessen for det etablerte Sentrum svekkes, til fordel for transformasjonsområdene. Dette vil føre til et ikke tilsiktet forfall av bygningene i Oslo Sentrum

• Situasjonen er særlig kritisk i området Sentrum øst; her er forfallet allerede tydelig i gammel bygningsmasse uten økonomisk potensial for bærekraftig utbedring

• Økonomisk virksomhet i denne bygningsmassen er helt marginal. Det foreslåtte vernet vil med stor sikkerhet føre til ytterligere utarming og forfall

I. Vern contra utvikling (4)

• Vernet gjør det også vanskeligere for handelen i Sentrum; sentrumshandelen vil tape ytterligere i konkurransen med eksterne kjøpesentre (noe som strider mot politiske mål)

• Det er betenkelig dersom det ”gamle” Sentrum svekkes. Det er jo denne delen av byen som er grunnlaget for byens ekspansjon mot fjorden. Fjordbyprosjektets bærekraft, hviler i stor grad på det etablerte sentrums levedyktighet

• Oslo kommune må ikke i sin iver i å fremme Fjordbyen, verne alle gamle bygninger og gjøre Sentrum til museumsby

I. Vern contra utvikling (5)

• Byfolk vil ta vare på byens kvaliteter og videreutvikle disse, fremfor å bevare enkeltbygninger. Vi er avhengig av en dynamisk by, med muligheter for å skifte ut og unngå forfall

• Vi ønsker en berikende by med både nytt og gammelt innhold; hvor Sentrum har har behov for bygninger som kan fungere økonomisk

• Det essensielle er å unngå en kommunedelplan som med-fører ”bevaring til forfall” eller at ”bygninger råtner på rot”

• Byfolk etterlyser en langt mer kritisk analyse av problem-stillingen som grunnlag for en så vidt radikal verneplan

II. Boligandelen i Oslo Sentrum (1)

• Planforslaget krever 50 % boligandel i alle nye prosjekter i Kvadraturen, og 20 % i de øvrige sentrumsområdene

• Begrunnelsen knyttet til ønsket om å oppnå flerfunksjonalitet og større sikkerhet i Sentrum – men ikke til om sentrum er egnet som bolig- og oppvekstområde

• Områdene mangler nærliggende uteplasser, og gårds-rommene er gjerne gjenbygd eller opptatt som økonomigårder

II. Boligandelen i Oslo Sentrum (2)

• Bestemmelsens kap 1.3 om bokvalitet og kapitlene for hver enkelt områdekategori tar opp problemet med å skaffe uteoppholdsplass

• Det er ikke enkelt å både bygge balkonger og takterrasser – og samtidig oppfylle restriksjonene i forhold til arkitektur

• Byfolk støtter kravet om flere boliger i sentrum, men mener at generelle krav om 50 % og 20 % boligandel er feil. Tallene mangler basis i egnethetsanalyser.

• Det bør utføres egnethetsanalyser som grunnlag for mer nyanserte krav om boligandel i Oslo sentrum

III. Byfolks konklusjon

• For Byfolk bærer forslaget preg av å være en bevaringsplan – snarere enn en byutviklingsplan, og har følgende klare konklusjoner:

– Forslaget vil gi en innstramming av rettigheter, og en innskrenking av muligheten til å arbeide for et dynamisk og levende sentrum

– Vi nærer en begrunnet frykt for at konsekvensene av planens verneomfang er forfall av det historisk etablere sentrum