kirkegården 2010 nr 4

Postboks 4086, Gulskogen, 3005 Drammen • Tel.: 32 89 66 66 • [email protected]

Wright lager robuste, lønnsomme og kompakte maskiner fra 90 – 132 cm klippebredde.

Effektiv bekjempelse av ugresset med Green Flame.Dette er den mest solgte modellen i Danmark. Den er lettkjørt og karakteristisk ved at gassflaskenbenyttes som kontravekt med balansepunkt overhjulene.

Forbrenningsluften har en temperatur på cirka600 grader C, og luften kan kun forlate brennkasseni kjøreretningen gjennom en lav utblåsningstunneldirekte over planten.

Green-Flame 650E

Grasshopper 722D 22hk Kubota diesel.

Grasshopper 124/24hkBriggs&Stratton bensin.

Grasshopper midt- og frontmontertemaskiner med bensin eller diesel-motorer. 105 – 183 cm klippebredde.

3

Kirkegården nr. 4 - 2010

Redaksjonsutvalg 2010:Helge Klingberg

[email protected]

Synnøve Haugstad Sira

[email protected]

Arne Eggen

[email protected]

Bjarne Kjeldsen

[email protected]

Ansvarlig redaktør:Alf Bergin

Berre,

7870 Grong

Tel.: 74 33 21 56

Mobil: 91 88 75 75

E-post:

[email protected]

Design:Svart på Kvitt SA

Trykk:Prinfo, Kai Hansen AS, Stavanger

Opplag:1300

OPPLAGSKONTROLLERT

Innhold:

(Foto:

Synnøve H. Sira)

En idyllisk dag fra Skoger kirkegård i Drammen under kurs i praktisk kyrkjegardsdrift.

4 NFKs kursside 5 Styrets hjørne 5 Kommersiell dyregravplass 7 Gamle gravminner 8 Engelsk aske i norsk fjord10 Minnestein over deporterte jøder11 Lik uten vern14 Helge har stått løpet ut19 Søk tilskudd20 Nytt krematorium i Ålesund22 Fra kirkegårdskonsulentens journal

Tidsskriftet «Kirkegården» arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsutvalget. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.

5

Folk står i kø for å få etablert en dyregravplass i Lillehammer. I mange land er det helt vanlig med dyregravplasser, blant annet Irland.

Foto: Alf Bergin

10Cellist Magnhild Mo spilte et utdrag fra «From Jewish life» under avdukingen av et jødisk minnesmerke på Eiganes gravlund i Stavanger.

Helge Klingberg kan se tilbake på nesten 30 års virke som kirkegårdskonsulent. Ved årsskiftet går en epoke over i historien når Helge slutter.

Ansettelsen av ny kirkegårds-konsulent er i det blå. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har fremdeles ikke bestemt seg for noen løsning på dette.

I mars 2010 varslet Helge Klingberg, i brevs form, at hans tid som kirkegårdskonsulent snart var omme. 26. juli mottok undertegnede en e-post fra departementet. De vurderte å annonsere stillingen ledig i et av våre to numre i høst. Etter litt frem og tilbake har det ikke skjedd noe mer.

Vi stilte spørsmålet «Hvem blir ny kirkegårdskonsulent?» i forrige nummer av Kirkegården. Vi fikk da forklart at departementet ikke ønsket å forhaste seg. I sannhetens øyeblikk kan man vel trygt si at byråkratene ikke akkurat har forhastet seg.

Hvor lang tid trenger egentlig departementet for å bestemme seg? Nå har det snart gått ti måneder uten at de har klart å finne ut hva man skal gjøre.

Siste nytt er at stiftsdirektørene, som var samlet under kirkemøtet nå nylig, skulle drøfte seg i mellom hvordan de ønsker at funksjonene til kirkegårdskonsulenten skal videreføres fra neste år.

Hva er egentlig problemet? Vil man ha en kirkegårdskonsulent eller vil man ikke? Man får ingen ny kirkegårdskonsulent hvis man ikke søker etter en.

Alf Bergin-Ansvarlig redaktør-

– Ny kirkegårdskonsulent i det blå

Norsk forening for kirkegårdskultur er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme kirkegårdskulturen i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom utgivelse av bladet «Kirkegården» og andre trykksaker til praktisk hjelp. Norsk forening for kirkegårdskultur driver også med utstrakt etterut-danning gjennom kurs og konferanser.Kommuner, kirkelige fellesråd, menig-hetsråd, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner kan være medlem.

Bestilling av abonnement eller tegning av medlemsskap rettes til:Norsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden, 3760 Neslandsvatn.Tlf: 35 99 45 74Epost: [email protected]

Spørsmål eller tegning av annonser, rettes til:Bjarne KjeldsenTlf: 97 75 83 97E-post: [email protected]

Utgitt av:Norsk forening for kirkegårdskulturÅrgang: 41

Medlemskontingent 2010:Personlige medlemmer kr 250,-(inkl. 1 abb. Kirkegården)Sokneråd kr 350,-(Inkl. 1 abb. Kirkegården)Firma kr 750,-(inkl. 2 abb. Kirkegården)Fellesråd/kommune: inntil 10 000 innbyggere kr 1.200,-(inkl. 3 abb. Kirkegården)10 000 – 25 000 innbyggere kr 2.500,-(inkl. 5 abb. Kirkegården)25 000 – 100 000 innbyggere kr. 5.000,- (inkl. 10 abb. Kirkegårdenover 100 000 innbyggere kr. 10.000,-inkl. 20 abb. Kirkegården

Ekstra-abonnement utover antall inkludert i kontingent kr 200,- pr stk.

Bruk av Kirkegårdens redaksjonelle stoff, er ikke tillatt uten særskilt avtale.

«Det finnes ikke noe bryllup der ingen gråter, og ingen begravelse der ingen ler..

Kilde: italiensK ordspråK

14

Foto: Alf Bergin

Foto: Alf Bergin

Postboks 4086, Gulskogen, 3005 Drammen • Tel.: 32 89 66 66 • [email protected]

Wright lager robuste, lønnsomme og kompakte maskiner fra 90 – 132 cm klippebredde.

Effektiv bekjempelse av ugresset med Green Flame.Dette er den mest solgte modellen i Danmark. Den er lettkjørt og karakteristisk ved at gassflaskenbenyttes som kontravekt med balansepunkt overhjulene.

Forbrenningsluften har en temperatur på cirka600 grader C, og luften kan kun forlate brennkasseni kjøreretningen gjennom en lav utblåsningstunneldirekte over planten.

Green-Flame 650E

Grasshopper 722D 22hk Kubota diesel.

Grasshopper 124/24hkBriggs&Stratton bensin.

Grasshopper midt- og frontmontertemaskiner med bensin eller diesel-motorer. 105 – 183 cm klippebredde.

4


PLANLAGTE KURS I 2011Norsk forening for kirkegårdskulturPåmeldingsfrist: 6 veker før kursstart.Påmelding til: Norsk forening for kirkegårdskultur Sagodden, 3760 Neslandsvatn Tlf.: 35 99 45 74 E-post: [email protected] Nettadresse: www.kirkegaardskultur.no

KURS I PRAKTISK KYRKJEGARDSDRIFTMålgruppe: Tilsette ved kyrkjegard og kyrkjegards- administrasjon. Andre interesserte.Tid: Første halvdel av april (veke 13 eller 14)Stad: SørlandetKursinnhald: Kyrkjegardens myndigheter, lover og reglar * Om- regulering * Gravregister, gravfeste og gravlegat * Grøntanlegget * Åpning og lukking av grav * Syn- faring * Gravminne og plantefelt * Etikk og verdig- het ved gravferda * Møte med menneske i sorg.

FAGDAGAR 2010Målgruppe: Tilsette ved kyrkjegardsdrift og kyrkjegardar.Tid: Veke 35Stad: GjøvikMøteavgift: Kr 1.875 for medlemmer, øvrige kr 2.500.

KURS I PRAKTISK KYRKJEGARDSDRIFTMålgruppe: Tilsette ved kyrkjegard og kyrkjegards- administrasjon. Andre interesserte.Tid: Oktober/november (veke 42, 43 eller 44)Stad: ØstfoldKursinnhald: Kyrkjegardens myndigheter, lover og reglar * Om- regulering * Gravregister, gravfeste og gravlegat * Grøntanlegget * Åpning og lukking av grav * Syn- faring * Gravminne og plantefelt * Etikk og verdig- het ved gravferda * Møte med menneske i sorg.

Medlemsrabatt kurs og fagdagar: 25% for alle. Maks 30 deltakarar på kursa.Avmeldingsvilkår: Avmelding inntil 10 virkedagar før: Gebyr kr 200,-. Avmelding inntil 3 virkedagar før: Gebyr kr 500. Møter ikkje: Ingen refusjon av møte-/kursavgift. Evt. fakturerte utgifter frå hotellet kjem i tillegg. Vilkåra gjeld også ved sjukdom.

Sjå heimesida for fullstendig kursoversikt og vilkår, samt påmeldingsskjema. Der ligg også linker til foto fra kurs og fagdager: www.kirkegaardskultur.no

KURS I KREMA-ToRIETEKnIKKDEl II:Vi starta med “Sorg og død i eit fleirkulturelt perspektiv” med Bjarne Kjeldsen, før vi gjekk over til krematorieteknikken

nYTT KREMAToRIUM:Vi var og såg på det ny-åpna Vestfold krematorium. Eit vakkert og funksjonelt bygg, med fint uteområde.

oMnER:Omnsrommet med toTabo-omner.

GRUPPEARbEID:Tid for gruppearbeid, noe som er eit fint utgangspunkt for vidare samtalar.

(Alle foto: Synnøve Haugstad Sira)

5

Erfarne ansatte må en gang gå av med pensjon og erstattes med nye medarbeidere. Da må gravferdsforvaltningene konkurrere med både private virksomheter og kommunale etater i kampen om kompetanse.

Slik situasjonen er nå, kan få forvaltninger tilby samme lønnsnivå som sine konkurrenter. Resultatet er at tilgangen på fagarbeidere som anleggsgartnere, blir svært knapp. Søkerlistene kan gjerne romme kandidater med personlige forutsetninger for arbeidet på kirkegården, men som virksomhet har gravferdsforvaltningene til en hver tid behov for spesifikk fagkompetanse innen grønt og grått.

Løsningen vil i mange tilfeller bli å satse på systematisk utvikling av de gode medarbeiderne man klarer å rekruttere. Utfordringer og oppgaver knyttet til møte med død og sørgende vil mange mene er en belastning. Men det som kan se ut som belastende utenfra, oppleves som meningsfullt for de som har sin arbeidsplass på kirkegårder

og gravlunder. Erfaringen er at kirkegården er en arbeidsplass hvor folk blir gjennom mange år. Dette gir en mulighet til å tenke langsiktig når det gjelder kompetanseutvikling og arbeidsmiljø. I mange år har NFK tilbudt sine kurs i praktisk kirkegårdsdrift. Som et supplement til realkompetanse fra ulikt arbeid og annen relevant erfaring, har dette bidratt til en felles faglighet rundt om på norske kirkegårder og gravlunder. Men i møte med det nye arbeidsmarkedet, og ved rekruttering av yngre ansatte, kommer behovet for et breiere utdanningstilbud hvor både sentrale elementer fra anleggsgartnerfaget og det spesifikt kirkegårds-faglige ivaretas.

Partene i KA-sektoren har nå tatt initiativ til en gruppe som skal arbeide frem rammene for et grunnleggende etterutdanningsopplegg for ansatte innen praktisk gravlundsarbeid. Opplegget skal ha tilsvarende omfang som den eksisterende kirketjenerskolen. Sammen med samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har NFK blitt invitert til å delta i dette arbeidet. For NFK stiller gravlundssjef i Stavanger, Eirik Stople.

NFK har lang erfaring med å arrangere kurs og fagdager for kirkegårdsansatte. Foreningens medlemmer vet hvor skoen trykker og vi vil kunne bidra på en positiv måte i gruppens arbeid. Et godt sammensatt etterutdanningsopplegg som er ressurseffektivt, vil være et viktig bidrag i arbeidet med å utvikle nyansatte med lite eller ingen formell grøntfaglig kompetanse.

Parallelt med utviklingen av gode, tilpassede kompetansetiltak, blir det viktig å arbeide langsiktig for å gjøre sektoren lønnsmessig

konkurransedyktig. Selv med gode, tilpassede utdanningsopplegg vil det være behov for å kunne rekruttere fagfolk som kan ivareta og utvikle en høy anleggsmessig standard på fremtidens kirkegårder. Gravferdssektoren har ikke råd til å komme i en situasjon med underskudd på kompetanse. Vi har behov for å kunne utvikle og rekruttere med hensyn til de utfordringer og de behov virksomhetene til en hver tid står ovenfor.

Hans JaKob nes

leder i nFK

Rekruttering og utvikling

KoMPETAnSEKAMP: – Gravferdsforvaltningene må i fremtiden konkurrere om kompetansen med både private virksomheter og kommunale etater, mener lederen for Kirkegårdsforeningen, Hans Jakob Nes.

Styrets hjørne

Snart kan hunder og katter, hester og gullfisk, få sitt siste hvilested i Rudsbygd i Lillehammer.

«Poten minnelund» finnes fortsatt kun på papiret, men allerede nå står folk i kø for å få begravd dyrene sine. Primus motor, Kristina Jørstad, er ikke overrasket. – For mange har hunden eller katten vært et kjært familiemedlem over mange år. Jeg vet at jeg gjerne ville ha gravlagt mine dyr på et slikt sted, sier hun.Med henne på laget er Arne Bleken, Nina Garli, Holgeir Klausen og Jon Bleken. Sistnevnte

eier den gamle åkerlykkja i Blekengrenda i Øverbygda, der minnelunden er planlagt å ligge.

Prisen for et gravsted i 20 år, vil variere ut fra dyrets størrelse. En hund vil koste rundt 6.000 kroner. Kostnadene kan bli større etter tilleggsproduktene folk vil ha. Minnesmerke kommer i tillegg. Det samme gjør den skreddersydde seremonien og et eventuelt minnesamvær. – Vi blander ikke kristendommen inn i dette. Vi er ikke blasfemiske, sier Arne Bleken.

De har jobbet med etableringen i et halvt år, og håper de første

dyra kan begraves til våren. Innovasjon Norge har støttet dem med 150.000 kroner i etablererstøtte.

Prost Magnor Langseth er imidlertid skeptisk til dyregravlunden og å viske ut skillene mellom mennesker og dyr. – Jeg håper ikke vi kommer til den dagen der hunden fikk en mer verdig og flottere begravelse enn naboen, sier Langseth.

Kilde:Gudbrandsdølen

daGninGen

Foto: alF berGinIRlAnD: I flere land finner man dyre-gravplasser. Som her i denne skråningen der vi finner både hunder, hester og kyr.

Ko mmersiell dyre gravplass

6


En miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess som frigjør areal

Kontakt oss for mer informasjon

Telefon: 99 51 01 [email protected] - www.nomias.no

Vi muliggjør gjenbrukKalk har mange fordelaktige egenskaper som bidrar til en naturlig nedbrytingsprosess av organisk materiale. Når brent kalk reagerer med vann, frigjøres energi i form av varme. Dette er naturens geniale innretning, som over tid bryter ned innholdet i graven.

Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder-vår teknologi er basert på naturens eget miljøverktøy

I en årrekke har vi arbeidet med å utvikle kvalitet i alle prosesser for å håndtere og bryte ned organisk materiale. Vi har inn-ledet diskusjoner med utenlandske interesser om bruk av metoden for å løse problemet med adipocere i leirholdig jord. Det er lagt vekt på et nært samarbeide med norske myndigheter og forskningsmiljøer for å utvikle nye metoder og ny teknologi. Rehabiliteringen av grav-lunder og kirkegårder er skånsom og setter ikke nevneverdige spor etter seg. Vi har høye krav til sikkerhet, både til vårt arbeidsmiljø og for om-givelsene, samt at vi har et lavt støynivå. Dette gjør metoden fordelaktig for kommuner rundt om i landet som ønsker å gjenbruke sine kirke-gårder og gravlunder. Metoden er nå patentert i en rekke europeiske land.

7

«Ulovlig» kirkegård Den nye delen av Rygge kirkegård skulle vært vigslet av biskopen i høst. Det kommer ikke til å skje fordi kirkegården er «ulovlig». Årsaken er det ikke er utarbeidet eller vedtatt reguleringsplan for området. Arkeologene har ikke fått lete etter fornminner. Det er heller ikke søkt om byggetillatelse for tiltaket. – Det er bare å legge seg flat og beklage. Dette er en ugrei sak. Det er pinlig at noe sånt kan skje, sier ordfører i Rygge, Inger-Lise Skartlien. Årsaken skal ligge i kommunikasjonssvikt, misforståelser og manglende rolleavklaring mellom kommunen og Kirken. Ifølge ordføreren skal Kirken ha trodd at kommunen ville ta seg av det praktiske i forbindelse med reguleringsplan og søknad om byggetillatelse. Nå må dette gjøres i ettertid. Ordføreren er redd det vil gå både vinter og vår før biskopen kan vigsle kirkegården. Arkeolog Per Erik Jesvold hos fylkeskonservatoren i Østfold har ikke hatt befatning med slikt før. Han tror det er stor sannsynlighet for å finne kulturminner på den «ulovlige» kirkegården.

Kilde: Moss Avis

Pappa drepte mamma For seks år siden fikk Liselotte Haugsnes be-skjeden: «Din far har tatt livet av din mor, og deretter har han tatt sitt eget liv.» Nå har hun skrevet bok om det som skjedde: «Livet etter skuddene. Historien om da pappa drepte mamma.» Hvordan man gravlegger sin mors morder, når det er pappa som har gjort det, var et av spørsmålene hun og hennes søsken måtte ta stilling til. De bestemte seg for en felles begravelse. Foreldrene er gravlagt på samme kirkegård, men med en grav imellom dem. – Vi kjøpte tre gravplasser da vi skulle bisette mamma og pappa. Ingen skal behøve å ligge ved siden av sin egen drapsmann, sier Liselotte Haugsnes.

Kilde: TV 2

HERUNDERHVILER STÖVETAF DE I LIVETOG DÖDENFORENEDE

VENNERSKIBSCAPITAIN SAMUEL L. FÖYN

OG KIÖBMANDMARCUS BULL

DER BEGGEBORTKALDTES

FRA SINE KIERE VENNERS KREDSDEN 10 MARTS 1830

I DERES ALDERS28 AAR.

KORT VAR DERESVANDRING HER PAAJORDEN MEN HVO

HAR KIENDT HERRENSSIN HVO HAR VÆRET

HANS RAADGIVER

FRED MED DERESSTÖV

To VEnnER: På Tønsberg gamle kirkegård står et gravminne i støpejern med en

spesiell tekst over to venner.(Foto: Elisabeth Firing)

Gamle gravminner

Har du eksempel pågravminner med gode tekster?Send bilde og tekst til :[email protected]

Kirkegården - et levende kulturminne

ÅRETS JULEGAVE?

Boka bestilles hos Kirkegårdsforeningen på: e-post: [email protected] – Telefon: 35 99 45 74

Ypperlig julegave forkirke- og kirkegårdsforvaltningen.

Ordinær pris: kr 350,-.Medlemspris: kr 290,-.

begravelse på lørdagFra og med 1. april 2010 åpnes det for begravelser på lørdager. Dette er klart etter at kyrkogårdsstyrelsen i Göteborg nylig fattet et prinsippvedtak om å yte et slikt tilbud.

Også i Stockholm har man åpnet for begravelser noen helger i året. Etterspørselen i den svenske hovedstaden har ikke vært påtrengende stor. Ordningen vil derfor bli evaluert etter nyttår.

Peter Östlund ved kyrkogårdsforvaltningen i Stockholm fortalte til det svenske fagbladet «Kyrkogården» at det ble gitt tilbud om begravelser på 16 lørdager. Bare tre av disse lørdagene er ved utgangen av september benyttet.

I Norge var det tidligere heller ikke uvanlig med begravelser på lørdager. Dette er imidlertid innskjerpet. I dag praktiseres ikke et slikt tilbud for norske pårørende.

Kilde: Kyrkogården

8

Rakettangrep fradansk kirkegård En panservernrakett ble skutt mot et hus i Nørresundby utenfor Aalborg i november. Huset, som tilhører en mann med tilknytning til motorsykkelgjenger, ble ikke truffet. – Vi har fått inn flere meldinger om et voldsomt brak i dette området. Det viser seg at det er blitt av-fyrt en panservernrakett, forteller vaktsjef Bent Højgaard ved Nord-jyllands Politi. Han tror gjernings-mennene befant seg inne på en kirkegård da raketten ble avfyrt. Eieren av huset har mange fiender, og Højgaard sier det ikke er godt å si hvem som kan ha stått bak angrepet. – Huset ble ikke truffet. I stedet traff de kirkegårdsmuren. Raketten har åpenbart gått litt for lavt i skuddøyeblikket, sier han. Huset var tomt da panservernraketten smalt inn i muren rundt kirkegården i Nørresundby.

Kilde: Fædrelandsvennen

Halshugget likomsider bønnhørt Mer enn 200 år etter at Anna Østmo ble halshugget, blir hun omsider lagt i vigslet jord. – Beinrestene skal gravlegges på en kirkegård i Åsnes. Jeg vet ikke hvor ennå, det må jeg ta med kirkevergen. Det blir en rolig seremoni med jordpåkastelse. Dette blir ikke annonsert eller offentliggjort. Vi ønsker ikke å lage noen stor publisitet rundt dette, sier prost Ragnar Petersson. Det skal heller ikke reises noen gravstøtte eller gjøres noe annet ut fra det historiske funnet ved Flisa i Hedmark. Anna Østmo tilsto drap på sitt eget nyfødte barn og ble henrettet 9. oktober 1783. Selv om hun ba om det, ble hun nektet begravelse innenfor kirkegårdsmuren. Nå når beinrestene etter henne ble funnet under anlegg av en ny gang- og sykkelvei, får hun omsider sitt ønske oppfylt.

Kilde: Glåmdalen

Antallet askespredninger er tredoblet siden 2001, men er fortsatt et relativt sjeldent fenomen i Norge. At en utlending ønsker å få spredd asken sin her, er enda mer uvanlig. 16. mai ble imidlertid asken etter den britiske krigsveteranen Harold Kirk spredd ut i Namsenfjorden i Nord-Trøndelag.

Gjenforent med krigskameraterSvaret på hvorfor Harold Kirk ønsket et siste hvilested i sjøen en times båttur ut fra Namsos, finner vi i de første krigdagene i april og mai 1940.

Like etter angrepet på Norge, gikk allierte styrker i land i Namsos for å stanse tyskernes framrykking. 20. april 1940 ble byen bombet sønder og sammen. De allierte måtte gi opp og trekke seg tilbake. Det var under denne tilbaketrekkingen at den britiske destroyeren Afridi, som Harold Kirk tjenestegjorde på, ble senket av tyske Stuka bombefly i havet utenfor Vikna. 92 personer, inkludert 30 overlevende fra den ødelagte franske destroyeren Bison, forsvant ned i dypet.

Flere skip led samme skjebne. Slike traumatiske hendelser setter dype spor i en ung manns sinn. Etter krigen var Harold Kirk flere ganger på besøk i Namsos. Han deltok på flere minnemarkeringer ved stedet der to ombygde trålere som ble brukt mot

ubåter, HMS Gaul og HMS St. Goran, ble senket under tilbaketrekningen fra Namsos. Han fortalte at han etter sin død ønsket å få asken etter seg spredd på Namsenfjorden. Slik kunne han gjenforenes med gamle kamerater som møtte en slik brå og voldsom død. Harold Kirk døde i 2009. Nesten på dagen 70 år etter at Afridi sank, ble han gjenforent med sine kamerater.

Flott seremoniVærgudene vendte godsiden til da dagen for askespredningen opprant. En kjølig vår med nysnø bare noen dager tidligere, var erstattet med strålende sol og et par og tyve plussgrader.

Askespredningen var en del av et større årlig arrangement for britiske veteraner og deres slektninger, lagt til rette

Engelsk aske i norsk fjordFor nordmenn flest er askespredning litt «eksotisk». Men satt inn i en fin ramme, er dette en verdig måte å oppfylle den avdødes siste ønske.

ASKE I SJøEn: I Storbritannia er det ikke uvanlig at aske spres i sjøen, spesielt blant tidligere marinefolk. En gang i måneden blir det arrangert askespredning i sjøen. Her tømmer avdødes stedatter, Yvonne Blakey, asken ut over Namsenfjorden.

9


Engelsk aske i norsk fjordAntall askespredninger i norge:2001 652002 702003 932004 1182005 1302006 1602007 1712008 1842009 197

Askespredning er regulert i gravferdsloven §20:«Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen. Ved slik gravferd kan det ikke kreves kirkelig medvirkning.»

YnGSTEMAnn HolDER FlAGGET: – Det er min jobb å holde flagget Royal Naval Standard, da jeg er yngst, og den som er i best form, smiler Arthur Young, en av veteranene som var med på askespredningen. Flagget representerer dem som har dødd i marinens tjeneste. Denne gangen var det til ære for Harold Kirk.

av Forsvaret og den lokale venneforeningen i Namsos «Friends of British War Memorials.» Tre militære og tre sivile båter dro fra Namsos ut på den speilblanke fjorden. Da båtene kom fram dit Gaul og St. Goran sank, holdt både krigsveteran John Gritten som tjenestegjorde på Afridi, og Kirks nevø Andre Maudson tale, før stedattera Yvonne Blakey helte asken ut i sjøen. Til slutt dekket norske gaster asken med flagget The White Ensign, som hadde dekket kista før kremeringen. Flagget fulgte asken ned i dypet, mens røde roser ble kastet på sjøen. – Det var både spennende og spesielt å være med på askespredningen. Det å se flagget gli ned i vannet, glemmer jeg ikke så lett, sier Rune Fromreide, kommandørkaptein på KNM

Rypøy, et av fartøyene som var med på seremonien.Han forteller at turen var en stor opplevelse, ikke minst for de vernepliktige. – Det gjorde inntrykk på dem å sitte sammen med krigsveteranene, noen av dem over 90 år gamle. Veteranene var på alder med de vernepliktige da de deltok i 2. verdenskrig. Det setter ting i perspektiv, sier Fromreide.

Stor opplevelse– Vår oppgave er å ta i mot de britiske gjestene som kommer til Namsos rundt 17. mai hvert år. Det er familie og etterkommere etter folk som deltok i krigen her, samt veteraner fra både Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, forteller Svein Hagen i venneforeningen Friends of British War Memorials.

– Det var stort for oss at Harold Kirk ønsket å få asken spredd her, sier han.

Vanlig i EnglandArthur Young var en av veteranene som deltok i seremonien. Med sine 75 år, er han for ung til å ha deltatt under 2. verdenskrig, men har tidligere vært på tilsvarende veteranturer blant annet i Canada og flere steder i Storbritannia.

– Hos oss er det ganske vanlig å spre asken i sjøen, ikke minst blant tidligere marinefolk. Det er askespredning en gang i måneden i sjøen utenfor Portsmouth, forteller han.

teKst: KJetil s. Grønnestad

Foto: alF berGin

FlAGGET SEnKES: Etter at asken var spredd, ble flagget som draperte kisten under seremonien i Storbritannia, lagt over stedet. I løpet av noen minutter forsvant flagget i dypet. Her er Jan Mroczynski og Magnus Madland fra KNM Valkyrien i aksjon.

GoD Jobb: Svein Hagen i den lokale venneforeningen i Namsos tar i mot britiske krigsveteraner og deres pårørende. Foreningen gjør en flott jobb og får stor anerkjennelse fra sine britiske venner.

10


Om lag 50 personer hadde møtt fram til denne seremonien på dagen 68 år etter deporteringen fra Rogaland. Bjørg Tysdal Moe satte stor pris på at representanter fra det Mosaiske trossamfunn, Holocostsenteret og Jødisk museum hadde tatt turen til Stavanger denne kjølige oktoberdagen.

– Mange vil si at dette minnesmerket kommer altfor sent. Det er helt rett, det har tatt for lang tid og det kan vi bare beklage. Men selv om det kommer først nå, så har vi ikke glemt historien. Det er en historie vi gjerne skulle hatt lyst til å fortrenge fordi det gjør vondt å ta innover seg at andre mennesker har blitt ofre for så grusomme handlinger. Men vi skal tåle å høre om andre menneskers lidelser, enten de skjer ute i den store verden eller her i vår egen by og vårt eget fylke, sa Tysdal Moe.

I Rogaland bodde det jøder på flere steder, blant annet i Stavanger, Fra-fjord, Haugesund og på Jæren. Det var ikke noe samlet jødisk miljø eller menighet, men en ting hadde de til felles: – Nesten alle fikk samme

Minnestein overdeporterte jøder

– For 68 år siden, satte det tyske sikkerhets-politiet i gang med den første massearrestasjonen

av jøder i Norge og i Rogaland. Alle menn over 15 år ble fengslet. 22 jøder som bodde i

Rogaland i 1942, ble deportert. Bare to overlevde konsentrasjonsleirene. Det var en tydelig rørt

varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe, som fortalte om bakgrunnen for minnesmerket som

er satt opp på Eiganes gravlund.

JøDISK MInnESMERKE: På dagen 68 år etter at 22 jøder ble deportert fra Stavanger, ble et minnesmerke avduket på Eiganes gravlund. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe holdt tale og la ned krans sammen med fylkesordfører Tom Tvedt. Rabbiner Joav Melchior ba en bønn, og leste opp alle navnene på dem som i 1942 ble deportert.

Konrad WilhelmsenBugården Nord 14, Nøtterøy, 3140 Borgheim

e-post: kw@konradwilhelmsen - tlf.: 33 38 43 47 - fax: 33 38 66 66 � mobil: 900 19 298www.konradwilhelmsen.no

Teletinere for graver og urnerNorskprodusert teletinere med yttermantel og reflektor av værbestandigaluminium isolert med 50 mm stenull. Disse har beskyttelse IP 65.Lengde: 2150/ 2350 mm 500 mmBredde: 885 mm 490 mm

Stemplingsutstyr i aluminiumAbsolutt sikkerhet under gravearbeidet. Utstyret er enkelt å montere, transportereog lagre. Konstruksjon og arbeidsmetode er forelagt Statens arbeidsdirektorat.Leveres med standardmål, andre mål på forespørsel.Lengde: 235 cm Sammenslått: 22 cm Hjørnestolper: 100 cmBredde: 86 cm Høyde: 20 cm Vekt: 31 kg

SenkeapparaterSPERO er et elektrisk senkeapparat med frikrans for bårer med enkel betjeningfor ulike klimatiske forhold og sikret mot ras. Trillehjul gjør at apparatet kan trillesmed en hånd. Kraftkilden er et drillbatteri av kraftig type som lades på 15 minmed lader. Manuelt senkeapparat: SORTIE og hydraulisk senkeapparat: PIETAS

Gravrammer i aluminiumRammene er lett håndterlig og gir maksimal sikkerhet ved at gravåpningen kantildekkes ved et enkelt håndgrep. Lang levetid, lav vekt, høy sikkerhet ogsklisikker.

Målewire på rustfri stålsnelle m/bremsNorskprodusert utstyr som gjør arbeidet med oppmåling og plassering av graverenklere. Leveres etter ønskede mål.

Fastmerke i galvanisert stålDet mest solide norskproduserte utstyr i markedet som gjør arbeidet medoppmåling og plassering av graver enklere. Art.nr 1351

Maskin klype - R1000 Yppelig verktøy til løfting av gravmonumenter. Brukes medgravemaskin, traktor etc. Utstyrt med utskiftbar gummimatte.Løfteevne: 1000 kg Gripeåpning: 220 mm Vekt: 30 kg

Hydraulisk monumenttralleHar vært solgt fra dette firma i 25 år, nå i ny ogforbedret utgave med mekanisk overgang forutløseren på jekken og bremsen (uten wirer).Det beste verktøy til løfting og flyttingav gravmonumenter.

X

wilhelmsenannonse2-04s6.indd 08.11.2004, 14:151

CE-merket.

Konrad Wilhelmsen utvikler nye produkter og leverer utstyr og hjelpeverktøy til kirkegården. Vi gir derfor ut en ”Produktkatalog 2010” med bilder og beskrivelse av våre produkter. Produktkatalog 2010 vil være tilgjengelig i uke 11 på www.konradwilhelmsen.no.

Produktkatalog 2010

>>>>>

Minnestein overdeporterte jøder

skjebne. Den yngste, var knappe to år gammel da han ble drept i Auschwitz 3. mars 1943.

– La dette minnesmerket stå som et synlig dokument over det som skjedde og for all framtid minne våre barn og barnebarn om at vi alle har et ansvar for at det ikke skjer igjen, avsluttet Bjørg Tysdal Moe.

Rabbiner Joav Melchior fra det Mosa-iske trossamfunn i Oslo ba en bønn før han leste de 22 navnene på minnes-merket. Deretter la varaordføreren og fylkesordfører Tom Tvedt, ned en krans ved minnesmerket.

Minnemarkeringen var et samarbeid mellom Stavanger kirkelige fellesråd og Stavanger kommune.

Etter markeringen var det en del av forsamlingen som uttrykte forundring over at Davidstjernen var utelatt på minnesmerket.

teKst oG Foto:alF berGin

JøDISK MInnESMERKE: På dagen 68 år etter at 22 jøder ble deportert fra Stavanger, ble et minnesmerke avduket på Eiganes gravlund. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe holdt tale og la ned krans sammen med fylkesordfører Tom Tvedt. Rabbiner Joav Melchior ba en bønn, og leste opp alle navnene på dem som i 1942 ble deportert.

12


– Ut fra svarene i min spørreundersøkelse, samt informasjon jeg fikk inn i etterkant, er det minst 46 kirker med kister i gravkrypt-ene. Jeg regner med at det finnes flere, sier forskeren ved NIKUs arkeologiavdeling.

Vereide i GloppenVereide kirke i Gloppen i Sogn og Fjordane, er ei av kirkene med gravkrypt. Sokneprest Olaf Sigurd Gundersen tar oss med ned i «dødsriket» under kirkegulvet. Den ene delen av krypten er fylt med kister opp-under taket. På gulvet står et par voksen-kister og noen barnekister. To av de store kistene er åpne. – Kistelokkene ble åpnet i 1931. Siden da har folk hatt anledning til å komme ned og se. Da var det enklest å la lokkene være av, sier han.

Gundersen tar folk med ned i krypten etter forespørsel. Hvert år blir et titalls

personer med ned for å ta en titt. Etter at kistelokkene ble tatt av i 1931, har levningene, som antas å stamme fra rundt 1650, gradvis gått mer og mer i oppløsning. Til tross for det, er de i overraskende god stand. De er gråbrune i fargen og minner om innskrumpa mumier. Det er fortsatt mulig å skimte ansiktsuttrykkene på flere av dem, og det er tydelig å se om den døde er mann eller kvinne– Kona var her på 1960-tallet. Da var klærne på levningene mer eller mindre intakte. Nå er de nesten helt forsvunnet. Nå ser jeg at likene forandres for hver gang jeg er her nede, forteller sognepresten.

Årsaken til at likene er så godt bevart, er at det har foregått en naturlig tørkeprosess. – Selv om en krypt kjennes fuktig, er den ikke det. Dersom en tar på likene, vil en merke at de er harde som pergament.

Fuktigheten i bløtvevet er borte, så det er blitt hardt, forklarer Sellevold.

Ikke vernetIfølge Sellevold er kistene og innholdet i dem, godt bevart i gravkrypter over hele landet. Hvor godt, avhenger av lokale forhold. Hvis kistene står på fuktige jordgulv, setter det fart i oppløsningen. – Når kistelokkene tas av, kommer det mer luft til levningene. Det setter ytterligere fart i oppløsningen, sier hun.

Sogneprest Gundersen har undret seg over at verken vernemyndigheter eller Riksantikvaren har vært særlig interessert i de vel 350 år gamle levningene i krypten. Årsaken til det er at de ikke er gamle nok.

Sellevold forklarer at kister og levninger som stammer fra før reformasjonen i 1537,

Lik uten vern

Seniorforsker Berit Sellevold (bildet) i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) sendte for noen år siden ut spørreskjema til alle kirkelige fellesråd (se Kirkegården 4/2007) for å kartlegge gravkryptene. Selv om hun ikke fikk svar fra mer enn en tredjedel av fellesrådene, fikk hun likevel en viss oversikt over innholdet i norske gravkrypter.

13


”– I praksis betyr det at kister og levninger i gravkryptene fra tidsrommet mellom 1537 og til nyere tid, står uten vern. De fleste kister og levninger, som dem på Vereide, er altså ikke fredet.

Berit SellevoldNorsk institutt for kulturminneforskning

automatisk er fredet etter Kultur-minneloven. Nye graver er fredet i minst 20 år etter Gravferdsloven. I praksis betyr det at kister og levninger i gravkryptene fra tidsrommet mellom 1537 og til nyere tid, står uten vern. De fleste kister og levninger, som dem på Vereide, er altså ikke fredet. De som løftet av kistelokkene i 1931, gjorde altså ikke noe galt selv om det satte fart i oppløsningen av levningene.

Jobbes med sakenNIKU er i sluttspurten av forsknings-programmet «Fellesskapets bygg og møteplasser», der Berit Sellevold er leder

for delprosjektet «I krypten». – Siden de fleste kistene og levningene står uten vern, har flere gravkapell og kravkrypter blitt tømt for at rommene skulle brukes til andre formål, sier hun.

Sogneprest Gundersen kan opplyse at dette også har skjedd i Vereide. Halve krypten ble tømt i 1931.

Dette er en forvaltningsmessig og etisk problemstilling som Sellevold jobber med.

– En kan si at året 1537 setter et noe kunstig skille for hva som skal fredes eller ikke. Selv om vi ikke lenger var katolikker etter Reformasjonen, var vi tross alt de samme i 1538 som i året før. Gravskikken var lik. Gjenstandene og tekstilene de

samme. De skulle dermed være like bevaringsverdige. Selv om vi ikke har bevaringsplaner for slikt i dag, jobbes det med denne problemstillingen nå, sier hun.

Sellevold peker også på et annet uavklart spørsmål. – Hvem skal ha ansvar for forvaltningen av disse kistene med deres innhold av levninger, gjenstander og tekstiler dersom det blir et skille mellom Stat og kirke, spør hun.


Foto: alF berGin

RIKHolDIG: Sogneprest, Olaf Sigurd Gundersen, tar oss med i krypten under Vereide kirke, og viser kister på rad og rekke. Under lokkene ligger godt bevarte lik.

14

I mer enn halve livet har norsk kirkegårds-forvaltning vært hans område. Da han startet for 30 år siden, hadde han allerede ti års bakgrunn fra slikt arbeid. I 1981 ble han for alvor kontaktpunktet mellom departementet og de som hadde ansvaret for våre kirkegårder.

– Typisk den gang var mangelen på profesjonalitet. Dugnadsånden var sterkt rådende, spesielt på små steder. Dette var påfallende. Spesielt sett i lys av den øvrige samfunnsutviklingen. Kirkevergene arbeidet også mer eller mindre på dugnad. Administrative forhold var frynsete, det var en sammenblanding av kommune, prest, menighetsråd og kirkeverge, erindrer Helge Klingberg.

En epoke i norsk kirkegårdsforvaltning er snart over. Helge Klingberg går av med pensjon. I romjula fyller kirkegårdskonsulenten 70 år.

Helge harstått

løpet utHelge KlingbergFyller 70 år, 28. desember 2010LandskapsarkitektKirkegårdskonsulent. Underviste landskapsarkitektstudenter i 25 år ved Norges Landbrukshøgskole (nå: Universitetet for miljø og bioviten-skap). De ti siste årene som professor II.

navn:Alder:

Utdanning:Stilling:

15

Vendepunkt i 1997Vendepunktet kom i 1997. Da fikk Norge sin nye gravferdslov. Den forrige kom i 1897. 100 år skulle det gå før en ny gravferdslov ble presentert. Dermed ble det blant annet lovbestemt at det skulle være kirkeverge i alle landets kommuner. – Loven definerte ansvaret tydelig. Det skulle gå mye bedre enn skeptikerne ville ha det til. Kirken fikk dermed det reelle ansvaret for kirkegårdene. Det ble lagt til rette for at de kommunene som ville ha ansvaret, kunne få det. I de større kommunene var det stort sett kommunalt ansatte som dominerte kirkegårdsmiljøet. Nå ble det ansatt kirkeverger med lønn.

Høringsprosessen i forkant av loven var spesiell. – Departementet ba om uttalelser fra høringsinstansene med følgende spørsmål: Hva ønsker dere med forvaltningen av våre kirkegårder? Nesten halvparten av kommunene mente det var greit med kirkelig forvaltning mens resten mente det var på sin plass med kommunal forvaltning. Omtrent det samme sa menighetsrådene. Høringen ble dermed lagt til side, og den minst gjennomgripende løsningen ble valgt: Ansvaret ble lagt til kirken, slik det egentlig alltid hadde vært, forteller kirkegårdskonsulenten.

Profesjonell forvaltningFør 1997 var også prostene delaktige i forvaltningen av kirkegårdene. De hadde en stillingsbeskrivelse som ga dem et slags «overoppsyn» med kirkegårdene. Noen følte et ansvar for å oppfylle kravet, men de fleste var fullstendig hjelpeløse.

1997 førte til en ny æra for kirkegårdene. Nå har det gått ytterligere 13 år. Lovverket er på ny lagt under lupen, og i løpet av kommende år vil Stortinget legge nye rammer når det gjelder forvaltning av våre kirkegårder. I det store og hele videreføres dagens lovverk, men det tilpasses minoritetene.

P R O F I L E N

KURS: Utallige er de kurs der Helge har deltatt som engasjert foredragsholder. I 2002 var han på plass i Gudbrandsdalen. Da ble flere kirkegårder rundt Otta besøkt.

>>>>>


16

I årene før 1997 ble stillingen som kirkeverge ofte drevet på dugnad. De kirkegårdsansatte var uten en stabilt fungerende sjef. De handlet med gravminner og solgte tjenester i øst og vest. – Den frynsete virksomheten har nå nesten opphørt. Vi har fått ryddige og oversiktlige forhold. Kartverk og registre har blitt bedre og ikke minst har de ansatte fått en tryggere hverdag, sier Klingberg.

HjemmekontorKirkegårdskonsulenten er ansatt i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Han har hjemmekontor og opererer fra Stokke i Vestfold. Her bor han sammen med kona Karin. Han har vært og er aktiv i lokalmiljøet, enten det er menighetsråd, korsang eller speideren. Han avslutter forresten en 25-årig periode som frivillig klokker i sin lokale kirke.

De siste årene har Helge trappet ned noe av aktiviteten. Da har han fått bedre tid til friluftsliv og en av sine hobbyer som knivmaker. Utallige er de knivene som har blitt bearbeidet av Helges hender. – Jeg lager nå bare slire og skjefte, sier han beskjedent. Men, samlingen er imponerende. Mange kniver har gjennom årene blitt gitt bort til venner og kjente som gave.

For å få vite hva som beskriver personen Helge Klingberg, er mange års samarbeid med bladet Kirkegården et godt utgangspunkt. Det har vært noen usedvanlig spennende år, og Helge har tilført bladet en egen dimensjon. Under besøket i Stokke fikk jeg ta «knivkroken» på kjøkkenet i nærmere øyesyn. – Han vil jo ikke fokusere så mye på sin egen person, sier kona Karin, og gir meg en lapp. Hun beskriver ham med fire ord: – Høflig, omtenksom, varm og kjærlig.

ProvoseresHelge medgir at han blir provosert når han ser på nyere kirkegårdsanlegg. – Produsentene av gravminner har fått herje fritt. Rekke etter rekke av gravminner, noen nærmest vulgære og andre med dårlig design. Jeg håpet lenge at produsentene hadde blitt litt mer behersket i sine uttrykksformer og sett verdien av god design. For min del er det slaget tapt.

Han mener årsaken til dette kan være delt. – De er i en spesiell markedssituasjon. Kundene (de pårørende) som skal anskaffe gravminner er i en sårbar fase i livet. De har mistet en av sine kjære. Dermed blir de lett påvirkelige. Salgsagentene har en forholdsvis enkel jobb. Nei, jeg er kjempeskuffet over den bransjen. Dette har utviklet seg i feil retning. Se for eksempel mot Tyskland og den bevisstheten de har der. Å gå på en tysk

HARMonISK: Varhaug gamle kirkegård har store kvaliteter, og er en kirkegård som rører ved Helge Klingbergs innerste følelser. (Foto: Kjetil S. Grønnestad)

Viktig støttespiller forKirkegårdsforeningen Helge Klingberg har vært en svært viktig støttespiller for Kirkegårdsforeningen. Han har vært hovedformidler når det gjelder foreningens grunnleggende kurs i kirkegårdsdrift og administrasjon.

Med sine egenskaper som foredrags-holder har han klart å trenge gjennom i alle lag av kirkegårdsforvaltningen.

I årene før han ble kirkegårdskonsulent arbeidet han tett mot foreningen.Han var også redaktør for fag-bladet Kirkegårdskultur.

En annen ting som har bidratt til å spre kunnskap om kirkegårdsforvaltning, er den lave terskelen for å stille spørsmål. Helge Klingberg har en helt spesiell evne til å gi forståelige svar på det meste. I tillegg har han reist landet rundt når noen har invitert ham, og gitt sine råd direkte på stedet.

17


kirkegård gir en helt annen opplevelse når det gjelder gravminner.

En annen ting Helge ikke kan unngå å nevne er symbolikken som begynner å innta kirkegården. – I Sverige går tendensen mot en større fokusering på hobbybegrepet. De ønsker å gjenspeile folks hobbyer på gravminnet. Eksempelvis i Bohuslän der man ofte ser både fiskestenger, hus og båter. Dette begynner å komme også i Danmark, heldigvis er vi litt mer konservative her på bjerget. Vi henger litt etter, det synes jeg er bra i dette tilfellet, sier han.

Harmoni og dimensjonerDen avtroppende kirkegårdskonsulenten har enkelte anlegg han blir betatt av. Et anlegg på Jæren ligger hans hjerte aller nærmest. – Varhaug gamle kirkegård er og blir for meg et anlegg med harmoni og dimensjoner. I all sin enkelhet. Her møter landskapet en storslagen dimensjon der hav og himmel utgjør innrammingen. Sånn er det ikke ofte. Her føler jeg meg virkelig berørt, sier han ettertenksomt. Varhaug gamle kirkegård er ikke som andre kirkegårder. Det kan være hustrig for noen og enhver når havet står på som verst. Her finner man ikke mange trær å søke ly bak. En naturens kirkegård omkranset av tre viktige elementer: Jord, luft og vann. Det fjerde elementet (ild) gir nok en dimensjon når

lynene flerrer himmelen over et enslig kapell der jernkorsene står på rekke og rad.

Når trærne stort sett er utelatt på Varhaug gamle kirkegård gir dette sitt helt spesielle preg. Trær er imidlertid viktig på de fleste kirkegårder. Helge synes at dagens kirkegårdsforvaltning har for liten bevissthet når det gjelder bruk av trær på kirkegården. – I dag feller vi trær og erstatter sjelden et gammelt tre med et nytt. Det gode prinsipp er at ikke noe tre skal felles uten at det er bestemt hvordan det skal erstattes, sier han.

Kirkegårdskonsulenten tror at det innen kirkegårdsforvaltningen er generelt liten fagkunnskap om trær. – Interessen er liten. Det er litt skuffende at man ikke ser verdien av trær. De har mye å si estetisk og arkitektonisk, videre for folks mentale helse og ikke minst for miljøets del. De har en luftrenskende misjon og den klimatiske fordelen er også stor.

teKst oG Foto:alF berGin

DEn blå lAGUnE: I 2005 ble den nordiske kongressen arrangert på Island. Første stopp var den blå lagune. Fra venstre: Carsten Furuseth, Per Tangaard og Helge Klingberg.

KURS: Hvert år arrangerer Kirkegårdsforeningen flere kurs. Helge har gjennom en årrekke vært en engasjerende pådriver ved å øse av sine kunnskaper til stor glede for deltakerne. (Foto: Synnøve H. Sira)

18


selvvannende plantekasser i aluminium

25 års bruksgaranti på Emperi Orginal - Ring 333 70700

[email protected]

Fri support

Utdanning

VIP-klubb

Online Kalkulasjon

Plantevalg

Hasselfors U-jord

Aluminium

19


Den nye naturmangfoldloven gjør at det er satt av penger i statsbudsjettet til en tilskuddsordning for bevaring av sårbare arter og naturtyper. Hule eiker er nok den naturtypen som er mest aktuell for kirkegårdene.

Få hule eiker– Mange av de trua artene på rødlista, både insekter, sopp og lav, knyttes til nedbrytingsfasen i eika. Ved å ta vare på de gamle hule eikene, oppnår vi derfor å slå flere fluer i samme smekken, da disse trærne er nøkkelbiotoper for disse sjeldne artene, forklarer Per Johan Salberg, rådgiver ved direktoratet for naturforvaltning.

De to eikeartene våre vokser hoved-sakelig i et belte langs kysten opp til Møre og Romsdal. Tyngepunktet er på Agder. Mye av den gamle eikeskogen er hugget ned, blant annet til skipstømmer på 1600-tallet. Selv om det fortsatt finnes eikeskog på Sørlandet, er den stort sett for ung til å være et levested for artene som krever gamle og døende trær. Da er det desto viktigere å ta vare på de gamle eikene som fortsatt finnes. Flere av disse står på kirkegårdene.

Støtte til skjøtsel– En kan søke støtte til rene skjøtsels-tiltak for gamle, hule eiketrær. Det kan være å rydde bort konkurrerende kratt

og vegetasjon rundt treet, og ikke minst å bruke fagfolk til å beskjære greiner som kan være en fare for omgivelsene slik at en sikrer at treet fortsatt får stå, forteller Salberg.

Siden mange av de sjeldne artene på rødlista lever på død ved kan en, hvis mulig, legge de avkappa eikegreinene i et avskjermet «dødveddeponi». Dette er blitt vanlig i flere svenske kommuner. Denne døde veden blir et verdifullt livsmiljø for artene som hører hjemme der.

Søk nåRegjeringen har foreslått å bevilge 28 millioner friske kroner i statsbudsjettet til slike tilskudd. Søknadsfristen er 15. januar. Salberg oppfordrer kirkegårdsforvaltningene til å sende inn søknad, enten til skjøtsel av hule eiker, eller til andre relevante vernetiltak på kirkegårdene.

Søknaden sendes inn via direktoratets søknadsskjema på internett. Den går til Fylkesmannen i det fylket tiltaket gjelder. Fylkesmannen gir informasjon og rettledning for de som trenger det.

Søk tilskudd til skjøtsel av hule eikerDirektoratet for naturforvaltning gir nå tilskudd for tiltak som hjelper trua dyr og naturtyper. Også kirkegårdsforvaltningene kan søke.

Det kan søkes tilskudd for tiltak mot følgende arter og naturtyper:

Pattedyr

Fugler:

Amfibium:Insekter:

Bløtdyr:Karplanter:

Moser:Lav:

Sopp:Naturtyper:

Fjellrev, bredøreflaggermus, skjeggflaggermus, skogflaggermusDverggås, hortulan, hubro, svarthalespoveStor salamanderElvesandjeger, eremitt, klippeblåvinge, mnemosyne-sommerfugl, sinoberbilleElvemuslingDragehode, honningblom, jær-tistel, rød skogfrue, skredmjelt, strandtorn, svartkurleTrøndertorvmoseNarreglyeStorsporet flammekjukeHule eiker, kalksjøer, kalklinde-skog, kystlynghei, slåtte-mark inkludert lauveng, slåttemyr

Informasjon om tilskuddet:http://www.dirnat.no/content/500041048/Sok-tilskudd-til-arter-og-naturtyperInformasjon om hule eiker:http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=44931Søknadsskjema:https://soknadssenter.dirnat.no/

Per Johan Salberg

Tips Kirkegå[email protected]: 91 88 75 75

Tips KKirrkegåå[email protected]:: 91 888 775 75


Foto:direKtoratet For naturForvaltninG

20


– Det gamle krematoriet fra 1956 er ikke fredet, men er i Ålesund sett på som verneverdig. Det ble derfor stor folkelig motstand mot å bygge på det gamle krematoriebygget. Folk fryktet det ville bli ødelagt, forteller Atle Sandnes, kirkeverge i Ålesund.

logisk byggFor å tilfredsstille nye rensekrav, er det bestilt en MITAB-ovn med automatisk båreinnsetter og røykgassrensing. Den nye ovnen setter premisser for det nye bygget, ikke minst når det gjelder dimensjonering.

Ålesund kirkelige fellesråd valgte ut Arkitektene as i Oslo til å tegne det nye krematoriet. De står bak flere nye krematoriebygg, ikke minst hovedstadens nye krematorium på Alfaset.

– Bygget skal gi en enkel, men verdig ramme rundt bårehåndteringen og kremeringen, sier arkitekt Espen Eskeland i Arkitektene as. Han kan fortelle at dette

Da Ålesunds gamle kremasjonsovn var gått ut på dato, på grunn av de nye

rensekravene, valgte Ålesund kirkelige fellesråd å bygge nytt i stedet for å utvide

det gamle krematoriet.

RISS LANDSKAP as

KIRKEGÅRDSPLANLEGGING

REGULERINGSPLANER

LANDSKAPSARKITEKTUR

UTREDNINGER

landskapsarkitekter mnla

epost: [email protected]: www.riss-landskap.no

tlf 55 55 97 70 faks 55 55 97 71Dreggsalm 36, pb 3900 5835 Bergen

tel 55 16 59 00fax 55 16 67 60

e-post [email protected] Segerstedsvei 27 - 5143 fyllingsdalen

Vi har lang erfaring i å planlegge kirkegårder

Ta gjerne kontakt

www.grindaker.noGrindaker as Landskapsarkitekter

tel. (+47) 23 11 34 40 fax. (+47) 23 11 34 41

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

annonse01.pdf 01.04.2005 13:55:38

19 år i Bodø12 år i Molde

Grandfjæra 24D, 6415 MOLDEwww.landskapsarkitekten.no

Landskapsarkitekt MNLA

Roger Tokle AS

ELI KJÆR 6821 SANDANE LANDSKAPSARKITEKT MNLA

[email protected] P.boks 21

.Tlf 57 86 58 65. Fax 57 86 65 28.

Landskapsarkitekt MNLA Nina WangErling Skakkes gate 49B 7012 TrondheimTlf 73537070 Fax 73537080E-post: [email protected]

Firma som påtar seg planlegging

og prosjektering av kirkegårder.

Nytt krematorium i Ålesund

PERSPEKTIVTEGnInG: Denne illustrasjonen viser hvordan krematoriet vil få sin plass i terrenget. Det er kostnadsberegnet til 24,5 millioner kroner, og er planlagt tatt i bruk høsten 2011. Bygget får ikke noe eget seremoni rom, seremonirommet i det gamle krematoriet vil fortsatt gjøre den nytten.

21


Nytt krematorium i Ålesund

PERSPEKTIVTEGnInG: Denne illustrasjonen viser hvordan krematoriet vil få sin plass i terrenget. Det er kostnadsberegnet til 24,5 millioner kroner, og er planlagt tatt i bruk høsten 2011. Bygget får ikke noe eget seremoni rom, seremonirommet i det gamle krematoriet vil fortsatt gjøre den nytten.

blir det mest logiske krematoriet han har jobbet med så langt. Bygget blir langstrakt, «rørformet» om du vil, og følger bårens gang fra mottaksrommet i nord, gjennom kjølerommet i midten og deretter til ovnsrommet med utraking og bereding av asken i syd.

Forholdene legges godt til rette for pårørende som ønsker å følge båren til krematoriet, og som fra observasjonsrommet ved siden av ovnsrommet, vil overvære innsettingen av båren.

åpent for innsynTomta til det nye krematoriet, ligger i et skogholt med furutrær like ovenfor det gamle krematoriet på Øvre gravlund. Det 490 m2 store bygget er beregnet å koste 24,5 millioner kroner, eks. mva. Det finansieres med bevilgninger fra kommunen. Byggestart var i oktober 2010. Krematoriet skal stå ferdig og klar til bruk høsten 2011.

Fasaden blir i sink og trepanel. Det som folk antakelig vil legge best merke til, er imidlertid den sydvendte glassveggen på 6x6 meter. Utenfra, kan besøkende på kirkegården se inn til ovnsrommet. De som er inne i bygget, får utsikt mot naturen rundt, ikke minst Borgundfjorden med Sulafjellene i bakgrunnen.

– Bygget får ikke noe seremonirom. Vi kommer fortsatt til å bruke seremonirommet i det gamle krematoriet, sier Atle Sandnes.

Kultur for kremasjonÅlesund har hatt krematorium i mer enn 50 år, så kremering er en godt innarbeidet begravelsesform i Jugendbyen.– Vi har kremasjonsprosent på 60%, med

et snitt på 285 kremasjoner hvert år. De siste årene har kremasjonsprosenten vært stabil i selve Ålesund, mens den har økt i nabokommunene, forteller kirkevergen som ser fram til det nye krematoriet er på plass.


Foto: alF berGin

illustrasJon: arKiteKtene as

FoRnøYD: Kirkeverge Atle Sandnes er godt fornøyd med planleggingen av det nye krematoriet i Ålesund. Bygget skal bli funksjonelt, og det legges stor vekt på at de pårørende skal ha muligheten til å følge båren til krematoriet.

22

Frakirkegårdskonsulentensjournal

Hvem som kan besørge gravleggingEn mann var død. Han var separert fra sin ektefelle og etterlot seg blant annet en 16-årig datter fra dette ekteskapet, og en gammel far. Et begravelsesbyrå ble satt til å ta seg av saken og der ble det opplyst at gjenlevende ektefelle i følge gravferdsloven § 9 ikke kunne besørge gravferden fordi paret var separert. Da ble det bestemt at datteren skulle besørge gravferden, men med moren som verge. Da saken kom til kirkegårdskontoret ble det bemerket at den som skal sørge for gravferden må være over 18 år. Dette også i følge gravferdsloven § 9. Datteren var jo bare 16. Etter en del «om og men» ble det bestemt at avdødes far skulle besørge gravferden og det er i tråd med oppregningen i § 9: Ektefelle, barn, foreldre osv. Ektefellen bortfalt på grunn av separasjon og barnet på grunn av alder, men faren var klar til å ta ansvar.

Fri gravEn enslig kvinne døde og nærmeste etterlatte var noen søskenbarn. En fetter påtok seg å besørge gravferden og ba om at den døde ble lagt i en ny kistegrav uten festet grav ved siden av. Fordi gravferdsmeldinga var unøyaktig utfylt, ba kirkevergen om en bekreftelse på at fetteren

skulle stå som ansvarlig for graven. Men det ville han ikke. Det var for øvrig ikke kommet opp noe gravminne på graven fordi midlene i dødsboet ikke ga anledning til det. Kirkevergen mente at alle graver måtte ha en ansvarlig eller en fester inntil han ble gjort oppmerksom på be-stemmelsen i gravferdsloven § 19 hvor det står at en fri grav kan forsynes med gravminne dersom det er en an-svarlig for graven. I dette tilfellet var det ikke noe grav-minne å ta ansvar for. Lovgiveren har ment at det trengs ingen ansvarlig hvis det ikke er noen til å ta vare på graven.

Festeavgift for urnegravEn urnegrav ble tatt i bruk første gang i 1990 og i 2001 ble det gravlagt en urne til i graven.Den ansvarlige for graven mottok i år (2010) krav om festeavgift for den foranliggende festeperiode, men stusset over dette kravet. Han mente å ha hørt at krav om betaling ikke skulle gjøres gjeldende før fredningstida for den yngste av urnene var over, og han klaget på vedtaket om å innkreve festeavgift fra 2010. Og han nådde fram.Da klagen ble behandlet i kirkelig fellesråd før videre-sending til bispedømmerådet, ble det gjort oppmerksom på en særlig bestemmelse i gravferdsforskriften § 16. Her sies det at dersom urne nr. to blir gravlagt mens den første fortsatt er fredet, regnes ny fri gravperiode fra siste gravlegging. Dette førte til at fellesrådet omgjorde vedtaket om å innkreve festeavgift i 2010 og det ble ingen klagesak. Avgift kan innkreves først i 2021 (2001 + 20 år).

Helge Klingberg

Ynskjer ikkjemuslimar I eit høyringsnotat til den nye gravferdslova, skriv eit samrøystes sokneråd at dei meiner muslimar ikkje bør få høve til å bli gravlagt i Balestrand. – I samband med at den største minoritetsgruppa som kan ynskja tilpassingar i høve til gravferd er mus-limar, meiner Balestrand sokneråd at det kan vera ein tanke at det i størst mogleg grad vert anlagt eigne regionale muslimske gravplassar, skriv soknerådet i brevet til kyrkjeministeren. Dei hevdar mellom anna at den muslimske tradisjo-nen med at gravene skal venda mot Mekka, vil gjera det vanskeleg å gravleggja dei på gravplassane i Balestrand. Soknerådet meiner for-slaget til ny gravferdslov er prega av ei tenking som nedvurderer kristen termi-nologi og arv i møte med andre tankesystem, og kallar det ei nedvurdering av den kristne kulturarven.

Kilde: Sogn Avis

For store forkremasjon Det merkes at vi blir større og større, også etter livets slutt. Noen er blitt for store til at de kan kremeres. – Vi kan både få ekstra breie og andre større spe-sialkister. Det har skjedd at kistene ikke kan løftes, men må trilles helt bort til gravstedet, forteller Ragnhild Thorsheim Kristing, eier av Gravferdshjelpen i Bergen. På det nye krematoriet i Bergen, er maksstørrelsen 80 centimeter i bredde. Det er ikke alltid nok. – Det går an å få kremas-jon andre steder i landet. Ellers er det selvsagt mulig med vanlig gravferd, sier Inghild Hareide Hansen i Bergen kirkelige fellesråd. I fjor ble det laget 1200 ekstra store kister i Norge.

Kilde: nRK

22

Utgivelser tidsskriftet Kirkegården – 2011

Tidsskriftet Kirkegården utgis av Norsk forening for kirkegårdskultur, med fire nummer per år. Disse er jevnt fordelt gjennom hele året. Redaksjonen tar gjerne i mot ytringer, som ønskes presentert i bladet. Disse kan sendes til redaktøren:[email protected]

Følgende tidsfrister gjelder:Nr. 1 - 2011:Frist for annonser: Torsdag 20. januarFrist for artikler/bilder: Torsdag 27. januarUtgivelse: Uke 12 – 13

Nr. 2 - 2011:Frist for annonser: Torsdag 14. aprilFrist for artikler/bilder: Onsdag 20. aprilUtgivelse: Uke 25 – 26

Nr. 3 - 2011:Frist for annonser: Torsdag 11. augustFrist for artikler/bilder: Torsdag 18. augustUtgivelse: Uke 39 – 40Med forbehold om mulige endringer!

Oppdatering av NFKs hjemmesider Internettsidene til Norsk forening for kirkegårdskultur er under omorganisering. Adressen vil fortsatt være: www.kirkegaardskultur.no. Foreningen ønsker på denne måten å gjøre sidene mer attraktive for medlemmene.

De nye sidene vil bli lansert i løpet av første halvår 2011. Fortsatt gjenstår mye arbeid for at alt er på plass.Vi tar gjerne mot tips slik at resultatet kan bli så godt som mulig. Send gjerne en e-post med ris og ros til Synnøve H. Sira på denne adressen: [email protected]. Ta gjerne kontakt om det er noe konkret som savnes på dagens sider.

På sidene vil du finne oppdaterte opplysninger om foreningens kursvirksomhet. Mulighet for påmeldinger til de forskjellige aktiviteten vil bli videreført på samme måte som nå. Her vil det også bli mulig å bestille publikasjoner og eventuelt spesielle eksemplarer av vårt blad Kirkegården.

Vi håper at foreningen på denne måten kan styrke sin kommunikasjon i forhold til medlemmene, og gleder oss til at vi kan gå over til nye løsninger.

23


Pflanzfuchs urneborForleng sesongen med

Et profesjonelt redskap som letter arbeidet med urnehull, planting og gjerdearbeider.Ingen karuselleffekt - dvs. skånsom mot rygg og skuldre – forebygger sykefravær.Bordiameter 60 – 350 mm.

Sammenleggbar!Klappmekanismen kanbetjenes uten verktøy

Kraftigtotaktsmotor

Pendelopplagret medvibrasjonsdemping

Bor medhurtiglås

Vi er også importør av BOKI kirkegårdsgravere.

P.b. 603, 3412 LIERSTRANDA. Tlf. 32 84 22 10 - Fax 32 84 22 15 Internett: www.matech.as

Ergonomisk utformedehåndtak

Bentzen As - kvalitet skal lønne seg

Din ”total” leverandør til kirkegårder og kapell

Melex elbil Gravramme og senkeapparat Stemplingsutstyr

Mange typer vannposter Avfallsløsninger Alt i kirkelys

Ta kontakt med oss for mere informasjon om disse og andre produkter.

Telefon: +47 69 24 49 40 Telefaks:+47 69 24 49 44 Hjemmeside: www.bentzenas.no

H&H Maskin A/SÅrvoldskogen 90, 1529 Moss

Tel.: 69 26 22 22, mob.: 90 06 29 84www.hh-maskin.no

E-post: [email protected]

Yanmar minigraver:Gravemaskinerfra 0,8 – 10 tonn.

KramerAllrad:Hjullaster/red-skapsbærer tilallsidige oppgaver:• Snørydding• Jordskuffe• Pallegaffel• Feiing• Lasting/lossing•Tilhenger

Returadresse:Norsk forening for kirkegårdskultur,

Sagodden3760 Neslandsvatn

kirkegården 2010 nr 4

Documents