Kjønn og utdanningsvalg

Kristinn Hegna og Ingrid SmetteSosiolog antropolog

Gruppe for ungdomsforskning, NOVA

• Hvem er vi?• Kort om kjønnsforskjeller i utdanning• Hva påvirker kjønnsforskjeller i utdanning• Hva er valg? Hvordan forstår vi det valget

ungdomsskoleelever gjør på 10. trinn?• Hva mener ungdommene selv om

utdanningsvalg?

Bilder av Kristinn og Ingrid

Velge videregående utdanning

Velge høyere utdanning

100% gutter

50/50 100% jenter

Teknikk og industriell produksjon

Bygg- og anleggsteknikk

Elektrofag Design og håndverk

Helse og sosialfag

Idrettsfag

Studie- spesialisering

Service og samferdsel

Medier og kommunikasjon

Musikk, dans og drama

Naturbruk

Restaurant og matfag

100% gutter

50/50 100% jenter

Teknikk og industriell produksjon

Bygg- og anleggsteknikk

Elektrofag Design og håndverk

Helse og sosialfag

Andel gutter på guttefag Andel jenter på jentefag

96 Oslo 88

88 Hordaland 92

24 Oslo 17

41 Hordaland 24

Oslo og Hordaland: forskjeller og likheterOslo• Storby• Mange skoler å velge mellom• Relativt få

industriarbeidsplasser• Mange jobber i offentlig sektor,

mange foreldre har høyere utdanning

• Utdanningsvalget ikke et valg om å fortsette å bo på arbeidsplassen

• Ca 30 prosent minoritetsspråklige elever i vgo

Hordaland• Urbane og rurale lokalsamfunn• Ofte bare en aktuell skole på

hjemstedet, flere studieprogrammer

• Arbeidsplasser i lokal industri• I varierende grad lokale

arbeidsplasser for en del høyere utdanninger

• Utdanningsvalg – valg om å bli eller reise ut

• 5, 5 % minoritetsspråklige elever i vgo

Hvorfor kjønn og utdanningsvalg?Ungdoms kjønn har betydning for holdninger til valget

En skole der jeg slipper å tenke på hva jeg skal ha på meg hver eneste dag, og alltid prøve å se bra ut. Uansett.

Jeg visste ingenting om en dritt og at det var så mye styr for å gå på Åpen dag at jeg ikke gadd å styre med det, for da ville jeg bare få fravær og masse unødvendig kødd.

Hvorfor kjønn og utdanningsvalg?Ulike bekymringer og fokus omkring kjønn

1970-90-tallet:Få jenter til å velge guttefag, og gutter til å velge jentefag!

2000-10: Frafall blant gutter på yrkesfag!Feminisering av skolen!Jenter velger ikke realfag!

Hva forklarer kjønnsforskjeller i utdanning?• Sosialisering

– barn etterligner, foreldre som rollemodeller– normer og verdier knyttet til kjønnsroller

• Rasjonelle valg– kvinneyrker kan kombineres med barn og

familieliv– ulike evner gir ulike fortrinn i yrkesvalg– kan være vanskelig å være i mindretall– velge yrke ut fra status

Hva forklarer kjønnsforskjeller i utdanning?• Vårt perspektiv

– Handlende individer– Formes av og handler på bakgrunn av posisjon i

samfunnet: Kjønn og klassebakgrunn– ”Strukturert individualisme”

– Identitet omfatter begge disse aspektene

Prosjekt:

1. LUNO – Longitudinell ung i Oslo2. Kvalitativ feltstudie blant elever på 10. trinn ved to

flerkulturelle skoler i Oslo. Fokus på sosiale prosesser siste år i grunnskolen og valg av videregående utdanning.

Datamateriale

Educational Pathways of Minority Youth: Intersections of Class, Gender and Ethnicity

NFR 2007-2012

Design LUNO – Longitudinell ungdomsundersøkelse i Oslo

9. trinn

10. trinn

VK1

Høsten 2006

Våren 2008 vinteren 2009/2010

Utdannings- valg

Fremtiden?

Register data

Ungdoms- skolen

VGS

Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Førsteønske

0 10 20 30 40 50 60 70

Andre yrkesfag

Jentefag

Guttefag

Hybridfag

Studiespesialisering

Prosent

Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Førsteønske etter kjønn

0 10 20 30 40 50 60 70

Andre yrkesfag

Jentefag

Guttefag

Hybridfag

Studiespesialisering

Prosent

GutterJenter

Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Førsteønske etter klassebakgrunn

0 20 40 60 80

Andre yrkesfag

Jentefag

Guttefag

Hybridfag

Studiespesialisering

Prosent

Middelklasse-bakgrunnArbeider-bakgrunn

Fordelingen på utdanningsprogram i Oslo: Gjennomsnittskarakter NO, MA, ENG

2

2,5

3

3,5

4

4,5

Andre yrkesfag

Jentefag

Guttefag

Hybridfag

Studiespes

JenterGutter

Forholdet mellom Førstevalg AndrevalgStudie- spesialisering

Hybridfag

Guttefag

Jentefag

Andre yrkesfag

Studie- spesialisering

Hybridfag

Guttefag

Jentefag

Andre yrkesfag

77%

80%

60%

15%

17%

27%

30%

22%

16%

60%

Hva innebærer valget mellom yrkesfag og studiespesialisering?• Skiller elever med arbeiderklassebakgrunn og

middelklassebakgrunn• Skiller elever med gode og dårlige karakterer• Valg av yrkesfag innebærer i større grad

homogene kjønnsgrupper enn valg av studiespesialisering

Hvorfor velger guttene på guttefag ”pakker” av guttefag?Vogt 2007: Gutter i mannsdominerte yrkesfag

• ”Å bli nokke”, lære noe som ”ikkje alle andre kan”

• Tungt, farlig og skittent arbeid – maskulint arbeid

• Studiespesialisering og jentefag ikke aktuelle alternativer: ”uproduktivt, stillesittende kontorarbeid”, ”femi arbeid”

Hvorfor velger ikke jentene på jentefag ”pakker” av jentefag?• Jentefag: Blir man ”nokke”? • Færre valgmuligheter• Jentefag – positiv kjønnsidentitet?

– Hardt og skittent arbeid, men jenter er ikke sterke og jenter skal være rene.

– Omsorgsarbeid – i strid med moderne, profesjonelle kvinnerolle?

• Som mor – ikke datter?

Should I stay or should I go?

• Flere jenter fra bygda er studenter ved høyskoler og universitet, sammenlignet med jenter fra urbane strøk. Tallene for gutter er relativt like.

• Usikkert lokalt arbeidsmarked med få valgmuligheter: jenter velger seg bort

• Studiespesialisering: nesten alltid tilgjengelig• Jevnalderrelasjoner sosialiserer ”flinke”

arbeiderklassejenter inn i aspirasjoner om høyere utdanning

Heggen og Clausen 2006

Kjønn og klasse spiller sammen• ALTRUISME

Arbeiderklassejenter legger mer vekt på denne dimensjonen enn middelklassejenter. Velger kort utdanning (hjelpepleier)

Middelklassejenter: legger mindre vekt på denne dimensjonen enn arbeiderklassejenter. De som vektlegger den velger studiespesialisering og planlegger høyere utdanning (bistandsarbeider)

(Fra Karlsen Bæck 2006)

• GODE PRAKTISKE EVNER

Arbeiderklassegutter: Hvis gode praktiske evner velger de bort studiespesialisering

Middelklassegutter: Velger studiespesialisering selv om de har gode praktiske evner.

Konklusjon: Klassebestemte forskjeller i vurderingen av nytten av praktisk og teoretisk arbeid har betydning for utdanningsvalg

(Grøgaard 1993)

Hvem og hva påvirker valget?

Jeg har noen i familien min som er familierådgiver, det

samme som jeg skal bli, og de har hjulpet meg en

del, siden deres arbeid virket veldig fristende og

interessant på meg. Jeg har alltid villet bli

familierådgiver, fordi jeg synes det er et interessant

valg. men det var bare ene og alene meg som fant ut

at jeg ville bli det

Hvem og hva påvirker valget?Mine foreldre er skilt. Begge to mener jeg bør ta studiespesialisering, men

moren min lar meg bestemme helt fritt og vil la meg gjøre det jeg

ønsker, hun bare forteller meg hva hun tror er smart å gjøre. Hun syns

også valgene jeg har gjort er bra. Faren min derimot prøver aktivt å

overtale meg til å ta realfag, selv om han sier det er mitt valg, og ble

veldig skuffet da jeg ikke søkte på Katta. Han er veldig misfornøyd med

valgene mine.

Jeg har lyst til å spille fotball, få et nytt miljø, begynne på samme skole

som vennene mine, få nye venner osv...

Hvem eller hva har gitt deg råd og informasjon?

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Ingen

Informasjonsmøte

Andre voksne

Reklame fra skoler

Nettsider (vigo.no, vilbli.no)

Læreren

Søsken

Utdanningsmesse

Far

Selv

Mor

Åpen dag

Rådgiver

Venner

Prosent

Gutter

Jenter

Hvem eller hva har hatt svært stor betydning?

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Læreren

Andre voksne

Informasjonsmøte

Rådgiver

Reklame fra skoler

Utdanningsmesse

Nettsider (vigo.no, vilbli.no)

Mor

Venner

Søsken

Far

Åpen dag

Meg selv og mine ønsker

Prosent

Gutter

Jenter

Hvem eller hva har hatt svært stor betydning?

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Andre voksne

Læreren

Reklame fra skoler

Informasjonsmøte

Far

Rådgiver

Mor

Venner

Åpen dag

Søsken

Nettsider (vigo.no, vilbli.no)

Utdanningsmesse

Meg selv og mine ønsker

Prosent

Jentefag

Jenter

Hvem eller hva har hatt svært stor betydning?

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Andre voksne

Læreren

Reklame fra skoler

Informasjonsmøte

Far

Rådgiver

Mor

Venner

Åpen dag

Søsken

Nettsider (vigo.no, vilbli.no)

Utdanningsmesse

Meg selv og mine ønsker

Prosent

Jentefag

Jenter

Det vanskelige valgetDet var vanskelig i begynnelsen da jeg ikke helt visste hvilken

skole som passet best for meg. Jeg har skiftet mening veldig

mange ganger om skoleplass, men nå er jeg sikker på at jeg har

valgt skolen som passer meg.

Jeg hadde så mange valgmuligheter og det var en skole som jeg

hadde veldig lyst til å gå på, og det var en linje som jeg ville ha,

men den linjen var ikke på den skolen jeg ville ha, jeg hadde like

mye lyst på begge deler

Det vanskelige valgetJeg var veldig usikker på hva jeg skulle velge fordi jeg hadde lyst til

å gå iddrettslinje, jeg ville gå sammen med vennene mine, jeg

ville gå på en skole med bra karaktersnitt og godt miljø, den

måtte ikke ligge for langt ifra... Jeg stod til slutt mellom to

skoler... Det ble til slutt Byen skole fordi det lå litt nærmere og

mange av vennene mine skal starte der.... det var et vanskelig

valg!

Det er en dilemmasak, om jeg skal velge venner eller fremtid. Satt

på spissen.

Alt i alt, var valget av skole og utdanningsprogram vanskelig?

0 10 20 30 40 50

Lett

Ganske lett

Ganske vanskelig

Vanskelig

Prosent

Andel som svarer 'vanskelig' eller 'ganske vanskelig'

0 10 20 30 40 50 60

Middelklasse-bakgrunn

Arbeider- bakgrunn

Prosent

GuttJente

Andel som svarer 'vanskelig' eller 'ganske vanskelig'

0 10 20 30 40 50 60 70

Andre yrkesfag

Jentefag

Guttefag

Hybridfag

Studiespesialisering

Prosent

Andel som svarer 'vanskelig' eller 'ganske vanskelig'

0 20 40 60 80 100

Har du satt somførstevalg det

utdanningsprogram…

Har du satt somførstevalg den skole…

Prosent

GuttJente

Kjønnsforskjeller i utdanningsvalg• Kjønnsforskjeller i utdanningsvalg viser seg særlig på

yrkesfag, men også senere i løpet• Henger i stor grad sammen med klassebakgrunn• Informasjon og rådgivning er i ulik grad nyttig for

elevenes valg• Vanskelig valg – identitet, bredde i muligheter,

innskrenkede muligheter, kjønnede muligheter• Skal vi prøve å endre kjønnstradisjonelle valg?• Kan vi påvirke ungdom?

Hvordan framstilles utdanningsvalget for elevene?

Det individuelle valget”For at du skal gjøre et så riktig valg som mulig, er det

viktig at du setter deg godt inn i hva de 12 utdanningsprogrammene innebærer. Det stilles ulike krav til både ferdigheter, evner og interesser, og du bør finne ut hva som passer deg best. Den viktigste personen i utdanningsvalget er nemlig deg selv. Du må bli klar over hva du trives med, hva du er god til og hva som er viktig for deg.”

Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten, Oslo. Forord i brosjyren ”Utdanningsvalg 2007/2008

Rådgiverrollen og individet”[…] bidra til å styrke utdannings- og yrkesveiledningen til elevene,

og bidra til mer bevisste utdannings- og yrkesvalg uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller”

(Fra målsetning med prosjektet Delt rådgivningstjeneste)

”Yrkes- og utdanningsveilederen skal være med på å ruste elevene til å reflektere over og ta egne valg i forhold til sitt kommende yrkesliv.”

”Skolen kan i liten grad ha en total oversikt over enkeltelevers ønsker og ressurser og et arbeidsliv i rask endring. Derfor må eleven selv ta ansvar for egne valg. Det er elevens liv det dreier seg om.”

Fra Yrkes- og utdanningsveiledning: Nøkkelen til bevisste valg. Utdanningsdirektoratet 2003

Avslutning

Hva skjer når elevene skal begrunne valg i analyser av ”hvem jeg er”?

• Flere utradisjonelle valg?• Enda flere tradisjonelle valg?• Elever vil framstiller noe man måtte som noe

man valgte?