U t g i s a v W W F - N o r g e N r 4 / 2 0 0 9 - 2 4 . Å r g a N g

Hett arktis - dramatisk for kloden

Klimaendringerrammer laks og villrein

russisk klima-revolusjon i Hokksund

ansikt til ansikt med jaguaren

Klart for klimatoppmøte

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

3

Jeg har fått ny hodelykt. Den får plass i en fyr-stikkeske, veier ikkeno, varer hele vinteren og lyser fenomenalt. Den var ikke engang dyr. En revolusjon i forhold til kladeisene som lyste tre meter gul skiløype og sluknet etter et kapittel i teltet. Med den nye lykta har jeg oppdaget at inni ospekjerret ovenfor Saghytta, på venstre side av veien, står det fire - fem par lysende øyne hver kveld. Der har vel rådyra stått om høsten siden første gang jeg syklet forbi for tjuefem år siden. Men nå er jeg blitt klar over dem, takket være lys-teknologi som er 13 ganger mer effektiv en vanlige pærer. 2009 er det store klimaåret. 2010 skal bli naturmangfoldåret. Da skal Soria Moria-erklæ-ringens løfte om stans i norsk naturtap oppfyl-les. Det blir det ikke. Den samlede virkningen av politikk for veier, byer, energi, landbruk, fiskeri og olje er at vi stadig spiser mer norsk natur. På toppen kommer klimaendringer som ikke bare er fine kurver i rapporter fra FNs klimapanel, men virkelige forandringer i norsk natur. Var-

ISSN-0810-633xAnsvarlig utgiver: WWF-NorgePostboks 6784, St. Olavs plass, 0130 OsloE-post: info@wwf.noHjemmeside: www.wwf.noTelefon: 22 03 65 00Telefaks: 22 20 06 66Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7ABankgiro: 9046.11.07175Ansvarlig redaktør: Tom SchandyLayout: Fernando del ValleAnnonser: Eivind Sørlie Tlf.: 93 06 41 78

Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus HanssonAss. genr.sekr.: Dag T. Seierstad Adm.sjef: Anette HolenMarkedssjef: Eivind SørlieKommunikasjonssjef: Kathrine KjellandFagprogrammene:Utenlandssjef: Andrew FitzgibbonLeder naturvernavd.: Maren EsmarkKontaktinfo til alle medarbeidere: www.wwf.noLeder klima- og energiprogr.:Arild Skedsmo

Æresmedlemer: H.M. Kong Harald V.Jens P. RaanaasMedlemskap:Støttemedlem kr 395 per årungdomsmedlem kr 225 per årPandamedlem kr 160 per årSpørsmål om medlemskap og gaver: medlem@wwf.no Trykk: EcoPrint, LatviaPapir: Cyclus Print 115 gr(FSC-godkjent)Forsidefoto: Austfonna, Svalbard. Foto Tom Schandy.

mere vann, torsk på flyttefot, kjempelange gran-skudd. Klimaendring handler ikke bare om at det blir varmere. Og slett ikke bare om CO

2- kvo-

ter, karbonfangstteknologi og energieffektivi-tet. Det handler egentlig om hvor mye naturen forandrer seg når det bli varmere, og om hvor mye naturforandring menneskene tåler. Derfor passer det godt at klimaåret blir etterfulgt av et år som handler om naturmangfold. Om osp og rådyr og levende ting vi ikke alltid ser, men som til sammen er forutsetningen for at mennesker kan ha et godt liv, uansett høyteknologi. For WWF er hovedjobben å sørge for at naturen er hovedmålet. Hvis vi prøver å løse klimaproblemet, men glemmer naturen, så løser vi ingenting. Men teknologi er også en del av løsningen. Derfor er det fint for en syklist med dårlig kondis å se rådyr-øyne bak mørke ospe-stammer. Mest fordi det er fint å se rådyr. Men litt fordi det skyldes ny teknologi. Hvis vi greier å kombinere omsorg for natur med smart tekno-logi, kan vi faktisk løse problemet. n

Panteordning

for sparepærerWWF-Norge og IKEA går sammen om en panteordning for sparepærer. Det skal

gi lavere energiforbruk, mindre kvikksølvutslipp – og penger til en god sak.

Ved å levere inn brukte sparepærer til IKEA skal du fra nå av få to nye sparepærer i retur, samtidig som du støtter WWF med 10 kroner og sik-rer forsvarlig håndtering av sparepærene. Sparepærer reduserer strømregningen og er et bidrag til lavere ut-slipp av klimagasser. Men pærene innholder kvikksølv og skal leveres til forhandler etter bruk. Likevel kaster hver tredje nordmann sparepæ-rene i søppelet, ifølge en undersøkelse fra Statens Forurensningstilsyn. – Målet med den nye panteordningen er å spare strøm og unngå spredning av en av våre farligste miljøgifter, sier WWFs generalsekre-tær, Rasmus Hansson. n

Rasmus Hansson - generalsekretær

Håpefull teknologi...

Ikke torskeoppdrett der torsken gyterNaturvern er tålmodighetsarbeid!

For sju år siden sendte WWF et brev til daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen og ba om opprettelse av «torskefjorder» – det vil si områder der oppdrett av torsk måtte bli forbudt for å bevare viktige gyteområder for kysttorsk og Barentstorsk. Nå har Regjeringen en-delig bestemt at torskeoppdrett skal forbys i fjordområder hvor det er viktige gyteområder for villtorsk. Dette er for å unngå smitte av sykdommer og for å hindre at rømt oppdrettstorsk påvirker «vill-torsken» genetisk. WWF sitter i regelverksutvalget, som har utredet og foreslått fjordene. – Vi er svært glade for å se at vårt naturvernarbeid får resultater, sier Maren Esmark, som leder WWFs naturvernavdeling. n

Norsk oppdrettstorsk. Foto: RudolF SvenSen / WWF-Canon.

Hett Arktis dramatiskfor klodenside

Klimaendringer

rammer laksog villreinside

Klima-endringer itredje verdenside

Indiske Avipsa:– Vi trenger miljøteknologiside

Russisk klimarevolusjon i Hokksundside

Ansikt tilansikt med jaguarenside

14

10

8

4

16

22

Norge skjerpet

klimamåletNorge fikk langvarig applaus under klimaforhandlingene i Bangkok da det ble

kjent at regjeringen er villig til å kutte utslippene med 40 prosent innen 2020.

WWF og andre miljøorganisasjoner har lenge etterlyst 40 prosents reduksjon av klimautslippene, både i Norge og andre industrialiserte land. Det nye nor-ske klimamålet – som riktignok ble gitt med forbehold om at utslippskuttet måtte være del av en større, internasjonal forpliktelse – fikk varm støtte av danske Kim Carstensen, som leder WWFs globale klimaarbeid. – Dette er første gangen at et industrialisert land legger fram en forpliktelse som lever opp til det miljøorganisasjoner og utviklingsland krever. WWF vil samtidig oppfordre Norge til å øke fokuset på utslippsreduksjoner innenlands, og bli det eksempelet verden trenger på hvordan et land med petroleumsbasert økonomi kan legge om til en bærekraftig utvikling med lave klimautslipp, sier Kim Carstensen. n

F

oto

: IK

ea

Kim Carstensen leder WWFs arbeid med de internasjonale

klimaforhandlingene. Foto: © WWF-Canon / elma oKIC.

Gi din stemme for klimaet!Se side 15

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

4

rktis. Villmark av ypperste klasse. Dramatisk natur og spektakulære innvånere. Se for

deg tykk havis og vandrende is-bjørn. Eller tunge mastodonter av hvalrosser med ishakker i kjeften – liggende på isflaket etter dager med muslingfiske. Eller millioner av fjærkledde vesener i skytteltra-fikk mellom havets delikatesser og sultne unger i kolonien oppe i fuglefjellet. Hele tiden med jor-das mest fantastiske kulisser rundt seg – mektige fjell, voldsomme brefall og et vær som virkelig kan skremme. Dette er desidert et av jordas villeste steder. Likevel er det nettopp Arktis som ofte står øverst på agendaen når menneskets oppvarming av

atmosfæren diskuteres - som nå på FNs klimatoppmøte i Køben-havn. Det er nesten paradoksalt, men disse kalde, øde områdene blir fortere varmet opp enn resten av verden. Økningen i lufttempe-raturen i nord har vært dobbelt så stor som den globale gjennom-snittsøkningen de siste tiårene, men effektene begrenser seg ikke til isbjørn og alkekonge. Ring-virkningene er større enn som så, og i den ferske WWF-rapporten får man et skremmende bilde av hva som er i ferd med å skje. Trenden kan bidra til en betydelig akselerasjon av den globale opp-varmingen, og i Arktis risikerer vi å nå et vippepunkt, det vil si at temperaturen blir så høy at det straks startes prosesser som man-gedobler klimaeffekten.

Minkende sjøisAllerede i flere år har vi hørt om den minkende sjøisen i Arktis. Nesten 40 prosent av havisen som fantes i 1970, var borte i 2007. Sommeren 2008 var faktisk både Nordøstpassasjen og Nordvest-passasjen seilbare for også andre fartøyer enn store isbrytere. Bare mellom 2004 og 2008 har flerårs-isen i Arktis (den som ikke smel-ter om sommeren) blitt redusert med 42 prosent eller 1,5 millioner kvadratkilometer. I løpet av et tiår eller to kan faktisk hele Polhavet være isfritt om sommeren. Mindre is betyr at havet absor-berer mer varme fra solen enn tidli-gere. Dermed reduseres polarisens rolle som nedkjøler av både hav og luft, noe som kan bety endringer i globale geofysiske prosesser som

havstrømmer og værmønstre. Den globale oppvarmingen fortsetter – med Arktis som en slags motor. Den enorme innlandsisen på Grønland, verdens største isdekke etter Antarktis, minsker også. Ned-smeltingen foregår raskere enn hva forskerne tidligere har regnet ut med sine modeller. Det viser seg at isen flyter raskere mot havet enn tidligere, og målinger viser at smel-tingen på overflaten av denne enor-me iskappen var 60 prosent større i 2007 enn i 1998. Dammer med smeltevann oppe på breen fører til at hele prosessen akselerer. I 2008 var tapet av is fra Grøn-landsisen hele 280 gigatonn, det vil si ufattelige 280 milliarder tonn. Et gigatonn er den mengden vann som årlig forbrukes av byen Los Angeles og dens åtte mil-

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

5

A- dramatisk for kloden

Mens politikerne sitter i København og diskuterer klimaendringer, skjer det drama-

tiske endringer i Arktis. Den ferske WWF-rapporten «Arctic Climate Feedbacks: Global

Implications» burde få politikerne til straks å heve ambisjonsnivået. Oppvarmingen

på nordkalotten har nemlig store ringvirkninger for resten av verden.

Tekst & foto: Tom Schandye-post: tschandy@online.no

Klimaendringer Klimaendringer

Hett Arktis

➤

Polhavets mastodonter, hvalros-

sene, hviler på isflak, men snart

må de svømme lange veier for

å finne hvileplass på land.

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

6

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

7

➤ lioner innbyggere. Det betyr at det årlige istapet på Grønland tilsvarer vannmengden som kreves for å for-syne 280 byer som Los Angeles med vann. Dette er enorme mengder, men utgjør likevel bare en liten andel av de totale ismengdene på Grønland. Nedsmeltingen av innlandsisen er anslått å være en irreversibel pro-sess og den viktigste bidragsyter til havstigning langt inn i fremtiden! Havnivået vil kunne stige mer enn én meter innen 2100, og for lavtlig-gende kystområder rundt omkring i verden er dette en katastrofe. Store kystområder vil legges under vann eller bli borte på grunn av erosjon. Saltvann vil trenge inn i jordbruks-areal og ferskvann og dermed øde-legge tilgangen på mat og vann for kystbefolkning, spesielt i fattige land. Mer enn en fjerdedel av jordas befolkning vil kunne bli berørt. Det er for øvrig ikke bare på

Grønland at isbreene trekker seg tilbake. Det samme er observert på Svalbard, i Skandinavia og i Alaska – samt på sørlige breddegrader i Andesfjellene i Sør-Amerika, i Af-rika og i Asia. Dette får store konse-kvenser. Over én milliard mennesker er avhengig av breene i Himalaya, fordi disse forsyner elvene med vann som brukes til drikkevann og til jord-bruksvanning.

Permafrosten tinerDe arktiske landområdene har så-kalt permafrost, det vil si at det er permanent frost helt ned til 25 me-ters dyp. Det er bare de to øverste meterne som smelter hver sommer, men dette er også i ferd med å endre

seg. De arktiske områdene har jor-das største lagre av organisk karbon, det er faktisk dobbelt så mye karbon her som i atmosfæren. Den globale oppvarmingen fører imidlertid til at permafrosten er i ferd med å tine, og dermed slippes karbon ut av sitt mange tusenårige fangenskap nede i bakken og tilføres atmosfæren i form av karbondioksid og metan. Dermed akselerer oppvarmingen ytterligere. Det er stor frykt knyttet til klima-gassen metan, for det er en 25 ganger sterkere klimagass enn CO

2. I tillegg

til at metan frigjøres fra tundraområ-dene, er forskerne vitne til at metan bobler ut fra havbunnen i grunne arktiske havområder. Enorme meng-der metan er nemlig lagret under

havbunnen i Arktis i såkalte metan-hydrater. Et hydrat er en forbindelse av vann og lette gassmolekyler av samme type som finnes i naturgass og oljeforekomster. Hydratene ser ut som snø- eller iskrystaller, og det spesielle er at krystallene har et hul-rom hvor det er plass til store meng-der gassmolekyler, i dette tilfellet klimagassen metan. Hydrater dannes ved lav temperatur og høyt trykk, be-tingelser som forekommer i områder med permafrost og i sedimenter på havbunnen. Ved temperaturstigning frigjøres metanet i hydratene og bi-drar til global oppvarming. Det er store mengder metan som kan utløses på denne måten, og spe-siell bekymring knyttes til den øst-

sibirske kontinentalsokkelen. Her regner man med at det er lagret 750 gigatonn metan, det vil si 750 milliarder tonn! Det antas at to tre-deler av metanet i disse hydratene er fri gass som øker totalmengden med 500 gigatonn. I tillegg antar man at det er lagret 500 gigatonn med metan under permafrosten på land, slik at man totalt snakker om 1750 gigatonn metan i Øst-Sibir. Det er ufattelige mengder. Man vet imidlertid ikke hvor mye og hvor fort dette kan utløses, men det sier seg selv at hvis disse mengdene kommer ut i atmosfæren, vil tem-peraturøkningen skje raskere enn forventet – med dramatiske ring-virkninger. Til sammenligning er de totale norske klimagassutslip-pene på 55 millioner tonn CO

2-

ekvivalenter per år. Den økende mengden CO

2 i luf-

ta fører til at økte mengder med CO2

blir absorbert i havet, og resultatet er en sterk forsuring av havene som hemmer kalkdannelsen. Dette kan få ødeleggende konsekvenser for viktige organismer i havet slik som korall, plankton og krepsdyr, noe som igjen vil ramme fiskebestander og skape store endringer i økosyste-mene. Polhavet får dessuten mer til-skudd av ferskvann enn tidligere på grunn av issmeltingen fra breene. Endringer i temperatur og salthol-dighet har potensiale til å endre styr-ken på den globale havsirkulasjonen. Hvis strømmene i Nord-Atlanteren endres, vil dette påvirke fiskeriene og andre marine ressurser. Oppvarmingen i Arktis fører også til at værmønstrene endres. Dette påvirker nedbør- og tem-peraturmønstrene både i Europa og Nord-Amerika, noe som igjen innvirker på jordbruk, skogbruk

og vannforsyning. Havsirkulasjon påvirkes også, for Polhavet står i direkte forbindelse med de øvrige verdenshavene, både Stillehavet og Atlanterhavet.

Arktis er nøkkelenEffekten av issmeltingen i Arktis er foreløpig ikke tatt med i bereg-ningen fra FNs klimapanel fordi kunnskapen og forskningen først er kommet de siste par årene. Men alle forskningsresultater tyder på at noe irreversibelt og alvorlig skjer når isen tiner i nord. Det er derfor ikke uten grunn at forskernes øyne er rettet mot Arktis når det gjelder å spå hvordan oppvarmingen vil på-virke kloden. Om vi lar Arktis bli stort varmere, er det svært usikkert om farlige klimaendringe lenger kan unngås. Dette er det alvorlige bakteppet for FNs klimatoppmøte i København. n

Klimaendringer Klimaendringer

Isen i Arktis smelter med ringvirk-

ninger for resten av kloden. Dette

er Bråsvellbreen på Svalbard.

Overst: Enn så lenge vandrer isbjør-

nen i iskanten, men hvor lenge?

Under: Nordlyset danser over den

kanadiske tundraen og en opplyst

iglo. Permafrosten i disse områdene

er i ferd med å tine, noe som virkelig

vil sette fart i den globale oppvarm-

ingen.

Storkobba hviler på isen innerst i Kongs-

fjorden på Svalbard. Mindre is betyr

problemer for både sel og isbjørn.

Vakker praktærfugl fotografert i Alaska.

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

8

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

9

Klimaendringer KlimaendringerTe

kst:

Mar

en E

smar

ke-

post

: mes

mar

k@w

wf.n

o

et føles nesten absurd å skrive en artikkel om klimaendringenes effekt i Norge, vel

vitende om de katastrofale følgene global oppvarming vil få for milliar-der av mennesker i sør. Likevel, kli-maendringer vil merkes også i Norge, og naturforvaltning og næringer må forberede seg på tilpasningstiltak som vil kreve et større føre-var-hensyn. I Norge er det nå på vei detaljert in-formasjon om klimatilpasning lokalt. Regjeringen har nedsatt et utvalg som jobber med en offentlig utredning om

klimatilpasning i Norge. Før som-meren kom utvalget med rapporten «Klima i Norge 2100». Den viser at temperaturen i Norge forventes å øke mest i nord, i Finnmark med 3 til 5 grader Celsius innen 2100, og i løpet av det 21. århundret forventes havni-vået i Nord-Norge å stige med rundt 60 cm.

Fisk, maneter og krabber på vandring De siste ti årene har havtemperaturen økt i Nordsjøen med nærmere én grad. Torsken utenfor Storbritannia har van-dret mange mil nordover, og nye og

varmekjære fiskearter, slik som hav-abbor, sees jevnlig i norske farvann. I løpet av noen tiår kan torskefisk og uer forsvinne fra Nordsjøen. Lenger nord endres vandringsmønstrene til viktige fiskebestander, og for eksempel går makrellen nordover, og skreien trek-ker mot Russland. Også plankton i havet endrer ut-bredelse og trekker nordover. Der-med går det ut over arter som tobis, små fisk som spiser plankton og som igjen er mat for sjøfugl og annen fisk. Mange sjøfuglarter har hatt sterk ned-gang de siste tiårene og det er trolig at klimaendringer har gjort effekten

av overfiske på blant annet tobis verre. Det har igjen rammet arter som lomvi og lunde.

Verre for villaksen Klimaendringer representerer en ny trussel mot den atlantiske villaksen - en trussel som kan forsterke farene fra forurensning, kraftutbygging og andre inngrep i vassdragene i tillegg til problemet med rømt oppdretts-laks, lakseparasittene Gyrodactylus salaris og lakselus. Redusert isdekke i vassdragene vinterstid kan ha bety-delig negativ innvirkning på laksen, særlig i nord. I tillegg kan økt nedbør

og varmere vann gi mer gjengroing og avrenning til elvene. Høyere sjø-temperatur kan ha stor innvirkning på oppblomstring av lakselus, og klima-endringer kan bidra til at situasjonen forverres for villaksen på Vestlandet. Det kan føre til at lakselusa i fremtida også vil trives lenger nord.

Skogen kryper oppover og fjellreven rammesBeregninger viser at nær halvparten av det nåværende, norske snaufjellet kan være skogkledd om 40 år, dersom antagelsene om et par graders tem-peraturheving slår til. Høyfjellsarter som fjellrev, snøugle og villrein vil rammes. Både i fjellet og lavlandet ser forskerne nå økende mangfold av varmekjære arter. Også viktige syklu-ser slik som «lemenår» kan forstyrres av klimaendringer, noe som får store konsekvenser både for rypebestand, hare og andre arter som da blir mer et-tertraktet som byttedyr.

Jordbruk og fiskeri vil føle klimaendringene mest Varmere klima i Norge kan gi en avlingsøkning de fleste steder. Men samtidig vil jorderosjon og tap av næringsstoffer øke på grunn av mer nedbør og mindre frost. Mer regn og lange, våte perioder har allerede med-ført utfordringer for landbruket i Nor-ge med problemer med fukt, sopp og råteskader på avlinger. Nye sjukdom-mer og skadeinsekter er andre effekter

som forventes å ramme jordbruket, og det kan igjen føre til økt bruk av plan-tevernmidler. Fiskeriene er også en svært sårbar sektor, dagens flåtestruk-tur og forvaltningsordninger er tilpas-set artenes vandringer, men kan raskt måtte endres. Internasjonalt samarbeid om forvaltning av fiskeriressursene vil bli mer konfliktfylt dersom store fis-kestammer endrer vandringsmønster og gyteområder.

Hva når blomsten ikke treffer bien? Befruktning av trær og blomster er helt avhengig av humler, bier og andre insekter. Både blomster og bier vil endre sin utbredelse, og det vil sannsynligvis bli tidligere blom-string om våren. Men hva når biene ikke er tilstede under blomstringen? Naturens samspill er fint tilpasset, og selv små endringer kan få katastro-fale konsekvenser. Det kalles «miss-match» når naturens egne prosesser kan komme i ubalanse. Et annet eksempel på en slik fryktet «miss-match» er algeoppblomstringen som skjer ved iskanten i Barentshavet om våren. Algene er mat for viktige fiskebestander slik som polartorsk. Hva om polartorsken ikke finner is-kanten fordi den er trukket så langt tilbake? Sel beiter på polartorsk, og ubalanse et sted i næringskjeden vil få effekter videre opp til både sel og isbjørn. Liknende endringer kan også skje med andre arter. Nordlige sommerfugler bruker flere år på sin utvikling. Høyere temperaturer fører til at larvene vokser raskere og som-merfuglene klekkes på feil tidspunkt i forhold til blomstene de er avhen-gige av. Slik ubalanse i naturen får ringvirkninger også for andre arter, og det er skremmende.

Les mer omklimaendringer i Norge:Miljøverndepartementet www.miljostatus.no/tema/klima Klimatilpasningsutvalget www.nou-klimatilpassing.noDirektoratet for Naturforvaltning www.dirnat.no/klima/ n

Klimaendringene påvirker allerede

norsk natur. På drøyt hundre år har

gjennomsnittstemperaturen steget

med nærmere én grad. Effektene av

at det blir varmere, er blant annet at

tregrensen går høyere og at fiskere

stadig får arter som egentlig

hører til i varmere farvann.

D

Laks og villrein rammesKlimaendringer i Norge

Bildene fra venstre: Tregrensa er på

vei oppover på grunn av varmere

klima. Foto: tom SChandy.

Villreinen er norsk ansvarsart. Når

skoggrensa kryper oppover på grunn

av klimaendringer, får villreinen mindre

areal å boltre seg på. Dette kommer i

tillegg til alle annen negativ arealdis-

ponering i fjellet med veibygging og

hyttebyer. Foto: tom SChandy.

Truslene mot den atlantiske villaksen

er omfattende, og klimaendringer vil

komme på toppen av dette.

Foto: tom SChandy.

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

10

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

11

I Kenya er situasjonen allerede alvor-lig: En kombinasjon av avskoging og glo-bal oppvarming har ført til at isbreene på Mount Kenya har minket drastisk. Som resultat har allerede 26 elver som tidligere bidro med vann til Tana, den lengste elven i landet, tørket ut. Lokalsamfunn vil mis-te levebrødet sitt når kaffe- og te-marker tørker ut. Dyr lider også, og flodhestene risikerer livet fordi vannstanden er så lav at de ikke lenger klarer å beskytte ryggen mot solsteken.

Utviklingslandenes klare ansvarDen langvarige tørkeperioden i de sørøst-lige delene av landet har fått den kenyan-ske regjeringen til å erklære unntakstil-stand. Flere millioner mennesker anslås å være i faresonen for sult. Men nærmere analyse viser at miljø- og klimaendringer i Kenya også utløses av interne valg og prioriteringer. En del av disse er basert på en usunn politisk kultur, hvor folk i le-derposisjoner gjennom de siste 25 årene deler ut land- og skogsområder til sine nærmeste allierte og venner. Det er derfor en stor pågående debatt i Kenya om hva som må gjøres for å redde den store Mau-skogen, som ligger i den store Riftdalen, i Kenyas sørvestlige høy-land. Det er den største gjenværende blok-ken med opprinnelig skog i Øst-Afrika. Området er et viktig vanntårn for flere kenyanske fylker, samt for nabolandene. Uten skogsdekke tørker landet inn. Poli-tikerklassen har som sagt gjennom en år-rekke gitt skogen til ’venner’ og allierte, som har hugget, laget store plantasjer osv. Nå ønsker deler av regjeringen i Kenya å vise handlekraft ved å utvise tusenvis av nybyggere fra skogen. Men politikerne møter seg selv i døren, ved at alle med po-litisk makt i landet i perioder har belønnet egne klansmedlemmer og støttespillere ved å gi dem land. Flere viktige ministre er også avhengige av stemmene til de nye skogsbeboerne, og de stiller seg derfor ikke bak kravet. Men uten store intakte skoger, som Mau, tørker området ut som vanntårn og kilde av større elvesystem. Resultatet blir da at Kenyas jordbruk tørker inn. De store dyretråkkene i Masai Mara- regionen, som er avhengige av elvevannet, trekker også millioner av turister årlig. Eksperter har regnet ut at et uttørket Kenya på kort sikt risikerer årlige skattetap på 1,8 mil-

liarder amerikanske dollar. Kostnadene på lang sikt er vanskelige å beregne.

GrenseoverskridendeMen problemet strekker seg utover lan-degrensene. Også Tanzania er avhengig av Mara-elven som går inn i det sagnom-suste Serengeti nasjonalpark. Maraelven ender i Victoriasjøen. Det rike fisket der er en viktig proteinkilde for millioner av mennesker. I tillegg er innsjøen Nilens kilde. Hva som skjer i Mau-skogen har derfor innvirkning på blant annet Uganda, Sudan, Etiopia og Egypt. Derfor er Mau-skogen også storpolitikk og sikkerhets-politikk. I et lengre løp blir derfor den innenrikspolitiske situasjonen i Kenya et internasjonalt anliggende; først og fremst afrikansk, men det kommer til å angå oss også, både som bistandsaktør, som inter-nasjonal klimaforhandler og som mål for klimaflyktninger. Vi må derfor innse at deler av oppfølgingen av en ny klimaav-tale vil kunne føre til et kjøligere interna-sjonalt klima. Dette fordi det vil bli stilt tøffe krav til oss som har bidratt mer enn de fleste til klimaproblemene. Samtidig vil vi måtte bli tøffere med våre bistands-partnere i sør, slik som Kenya. Det politis-ke vanstyret er uakseptabelt. De politiske trollene må lokkes ut i lyset. n

Det oppfattes som dypt urettferdig at de som historisk har forurenset minst kom-mer til å lide mest på grunn av rike lands historiske utslipp. På den annen side: Vi vet at afrikanske land som Kenya har kor-rupte politikere som gjør at store penge-overføringer havner i gale lommer. Øde-leggelsene av landets store Mau-skog er ikke lovende: Nå må også trollene i Kenya fram i dagslyset.

Norge må finansiere teknologiFlere afrikanske land har allerede krevd store pengesummer fra rike, vestlige land som kompensasjon for skader påført av menneskeskapte klimaendringer. Det er snakk om milliarder av kroner, hvert år, i mange år. Det er behov for penger til tilpasning til allerede eksisterende klima-endringer, som for eksempel mer tørkere-sistente frøvarianter, bedre vanningssyste-mer, flomvern, skogplanting osv. Det må også investeres massivt i nye fornybare energikilder, som vind- og bølgekraft, vannkraft osv. En ny og sjelden allianse av WWF, LO, Statkraft og Norfund har nylig lansert et nytt forslag om at Norge bør ta et spesielt ansvar for å finne løsninger på dette investeringsbehovet.

Å være en druknende øyDet haster å få en forpliktende avtaletekst på bordet, ikke minst for de små øysta-tene, som Maldivene, Seychellene og andre tropiske paradis på jord. Slik frem-tiden ser ut i dag, vil det bli svært vanske-lig å nå målet om at temperaturøkningen i verden ikke skal overstige to grader Celsius. Problemet er at en økning som overstiger 1,5 grader medfører at store deler av disse øystatene vil forsvinne i havet eller bli delvis ubeboelige.

I det internasjonale forhandlingsspil-let som nå pågår, har Norge en høy stjer-ne. Vi gir milliarder årlig til å redde ver-dens regnskoger, både i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Dette for å belønne land som lar regnskogen stå intakt. Avsko-ging står for ca 20 prosent av de globale utslippene, derfor er en slik investering svært viktig. Da Norges sjefsforhandler Hanne Bjurstrøm fikk ordet under en for-handlingsrunde i Bangkok nylig og hun fortalte om Norges nye mål om 40 pro-sent reduksjon i klimautslipp innen 2020, fikk hun stor applaus. Med dette målet er Norge det mest ambisiøse land i verden når det gjelder nasjonale mål for å redu-sere utslipp av klimagasser. Det gjenstår å se hvor mye som skal tas innenlands, og hvor mye som skal gjøres i form av kjøp av kvoter og prosjekter.

Vi er alle fra VerdalenDe fleste i Norge er født med vinner-lodd når det gjelder velferd. Vi er alle fra Verdalen. Ikke minst er vi i klimasam-menheng lottomillionærer. I følge en ny internasjonal rapport er Norge det landet som vil merke minst av klimaendrin-gene. Afrikanske land, derimot, kommer helt på bunn fordi de har liten kapasitet til å bygge forsvarsverk. Det er derfor et moralsk anliggende at vi går foran når det gjelder utslippskutt samt å legge til rette for reduksjoner andre steder, inkludert å øke finansielle og teknologiske overføringer til fattige land – slik WWF med flere har foreslått. Men det må også bety å stille krav. Det bor nemlig store troll i de skogene vi skal bidra til å redde, på vegne av vårt felles klima, i form av korrupte politikere. De må fram i dagslyset, slik at de sprekker.

Det forhandles på høygir for å få til en god klimaavtale som skal gjelde fra 2012. Utviklingslandene er redde for at de rike landene ikke vil stille nok kapital og teknologi til rådighet. Hvor-dan skal ellers fattige land klare å tilpasse seg klimaendringene?

Kjølig klima, høyt hav ogtroll i skogen

Tekst & foto: Andrew Kroglunde-post: akroglund@online.no

Klimaendringer Klimaendringer

Klimaendringer i Afrika – hva vi vet om framtida

n Det nordlige og sentrale Afrika vil varmes opp ca 4 grader eller mer. Disse to regionene vil få ca 15 % mindre nedbør.

n Hvete- og maisproduksjonen i nord og sør vil gå ned.

n I deler av Øst-Afrika, inkludert Afrikas Horn, og deler av Sentral- Afrika vil regnmengden kunne øke.

n Insektsdrevet smitte, slik som malaria og denguefeber, vil bli spredd til nye områder og bli mer alvorlig.

n Havnivået vil kunne stige ca en halv meter de neste femti årene. Dette vil få alvorlige konsekven- ser for Nildeltaet og noen lavt- liggende områder i Vest-Afrika.

Klimaendringer i Afrika – hva vi ikke vet om framtida

n Vil dagens Sahel-belte bli våtere eller forbli tørt?

n Vil Nilens totale vannføring øke eller minske?

n Hvor mye vil vannføringen i de viktige elvene Zambezi og Limpopo endres?

n Hvor stor blir det generelle fallet i jordbruksproduksjon?

Klimaendringer rammer

de fattigste hardest. Kenyanske

Fatauma Abdi holder framtida

i sine hender. Frøene er hennes

livsforsikring – hvis de spirer!

Klimaendringer påvirker

jordbruksproduksjonen, men

hvor mye? Det vet ingen.

Foto: BRent StIRton/WWF/Getty ImaGeS.

Delivering factory to dealer solutions for our customers has an impact on the environment. As a leader in our industry, we are committed to finding ways to reduce emissions to air, sea and land. Our performance is already significantly ahead of government regulations. E/S Orcelle represents our ambition for a zero emissions vessel, harnessing the power of the sun, the wind and the ocean. When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition.

To find out more, visit our website at: www.2wglobal.com

ZeroambitionFrom low emissions to no emissions

E/S OrcELLE rEprESEnTS WWL’S AmbiTiOn FOr A ZErO EmiSSiOnS vESSEL

“Changingdirection is sometimes the difference between life and death.”- Niels Petter Wright, CEO, Elopak

LET THECLEANECONOMYBEGINThis December, the world's governments will gather in Copenhagen to usher in the

New Clean Economy. Climate Savers will be there. These companies are shaping the new reality by combining CO2 reductions and business growth. By 2010 they will have collectively decreased their CO2 emissions by 50 million tons while creating competitive advantage and increasing shareholder value. They’re proving that climate leadership makes sense – for business and for the planet. Now is the time for the world’s governments to lead us further along this path, into a new era. The future is calling, and the world is waiting. Follow the leaders at: panda.org/cleaneconomy

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

14

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

15

Klimaendringer KlimaendringerTekst: Karin Greve-Isdahle-post: kgisdal@online.no

slutten av oktober fikk WWF-Norge be-søk av en ung miljø-forkjemper fra India. Avipsa Mahapatra

(23) er ikke hvem som helst. I et land med over en halv mil-liard mennesker (under 25 år) ble hun valgt av den indiske regjerin-gen til å være ungdomsrepresentant på klimatoppmøtet i Polen i fjor.

Avipsa ble ikke valgt bare på grunn av sin sterke akademiske bakgrunn. Hun er også en av ini-tiativtakerne til Indias «Youth Cli-mate Network» - et nettverk for indiske miljøaktivister. – Jeg er ikke interessert i å bli en «kontor-miljøaktivist». For meg er det viktig å arbeide med folk og miljøproblemer ute i felt, sier Avip-sa som i dag er travelt opptatt med

I

- Vi trenger miljøteknologi

– Miljøvennlig teknologi som fornybar energi må bli

tilgjengelig for alle. Dere som har råd til det, har mulig-

het til å utvikle denne teknologien, for så å dele den

med oss. På den måten kan vi få en økonomisk utvik-

ling uten å forurense så mye som dere har gjort, sier

den indiske miljøaktivisten Avipsa Mahapatra.

Nå kan du gå inn på nettet og gi din stemme for klimaet i tidenes globale underskriftskampanje.

Var du en av nesten to millioner nord-menn som slukket lyset under Earth Hour tidligere i år? WWFs klimakam-panje ble tidenes globale massemøn-string. Flere hundre millioner jordboere sendte klar melding om å ta klimaet på alvor. Nå er det bare dager igjen til ver-dens ledere møtes til klimatoppmøte i København. På tide å minne dem om at verdens befolkning venter at de gjør sitt ytterste. Etter tidenes lyseslukking skal vi nå gjennomføre tidenes globale under-skriftskampanjen: Vote Earth!. På WWF-nettsiden www.earthhour.org kan du gi din stemme for klimaet, legge inn navn og adresse og se din melding dukke opp på et verdenskart fullt av mening.

Følg verden og Norge på Google Maps!I land verden rundt gir innbyggere nå sin stemme i Vote Earth!. På Google Maps kan du se hvor mange som er med på kampanjen, fordelt per land og per by. Hvor mange som har gitt sin stemme un-der Vote Earth!, vil bli avslørt under klima-toppmøtet i København.

Stem for klimaet – og send budskapet videre!www.earthhour.org

Gi din stemmefor klimaet:

Vote Earth!Avipsa Mahapatra: n Navn: Avipsa Mahapatra n Født: 12. oktober 1986n Jobber for: Development Alternatives, en miljø- organisasjon i New Delhin Aktuell: Indisk klimaforkjemper på foredragsrunde i Norge

Indias klimagassutslipp:

n India slipper ut 1,2 tonn CO2 per innbyggern Norske utslipp er på rundt 12 tonn CO2 per innbygger n En gjennomsnittsnordmann bruker 50 ganger så mye elektrisitet som en gjennomsnitts indern 600 millioner indere har ikke tilgang på elektrisitet n 53 % av Indias energi kommer per i dag fra kull n 25 % fra vannkraftn 8 % fra andre fornybare kilder.

FAKTA

å lære indiske landsbyer hvordan de kan kutte sine CO

2 -utslipp.

I løpet av den knappe uken hun var i Norge, holdt Avipsa foredrag for en rekke beslutningstagere. LO-leder Roar Flåthen, miljø-minister Erik Solheim, samt en rekke ledere i store norske bedrif-ter fikk alle høre Avipsas foredrag om Indias miljøutfordringer.

Indias energi-og miljødilemmaIndias problem er at landet tren-ger økonomisk vekst og tilgang på mer energi, uten å øke utslip-pene av CO

2. De siste årene har

den sørasiatiske gigantnasjonen hatt sterk økonomisk vekst. Selv om det er gode nyheter for Indias mange fattige, fører økt velstand også med seg problemer i form av økt energibehov og økt press på naturresurser. I dag er det over 500 millioner indere (100 ganger Norges be-folkning) som ikke har tilgang til noen form for kommersiell energi,

enten det er olje eller elektrisitet. Den eneste formen for energi dis-se fattige menneskene har er ved som de samler selv og bruker til matlaging. Arbeidet med å samle inn ved er svært tidkrevende og fører også med seg andre proble-mer, som avskoging. Under valgkampen tidligere i år gikk derfor den indiske re-gjering ut og lovte «elektrisitet til alle» innen 2012. Problemet med dette noble valgløftet er at per i dag kommer over halvpar-ten av Indias energi fra kull, som er en av de mest forurensende energikildene vi har. For å tilby «energi til alle» via kullkraft vil India måtte øke sine CO

2-utslipp

betraktelig, noe verken India el-ler resten av verden ønsker.

Forhandlinger mot København 2009Ett av flere stridsspørsmål i kli-maforhandlingene er hvilke mål som skal gjelde for utviklings-landenes CO

2-utslipp. Flere ut-

viklingsland har samlede CO2

-utslipp som er betydelige, slik som Kina (som nå har verdens høyeste utslipp, foran USA) og India, men også Brasil og Sør-Afrika. Avipsa venter ingen løfter om indiske utslippskutt i denne omgang – fordi den in-diske regjeringens første priori-tet er å gi bedre levestandard til de mange hundre millioner som ikke har tilgang på elektrisitet. – Ved å be India kutte egne ut-slipp ber man India bruke mindre energi. Dette vil ikke en indisk re-gjering akseptere fordi vi allerede har et av verdens laveste utslipp per person, sier hun. – Det er mye bedre om rike in-dustriland som Norge kan hjelpe India med å få en økonomisk vekst som ikke er så forurensende, sier Avipsa Mahapatra. n

Foto til venstre: Avipsa i møte

med Erik Solheim. Foto: WWF.

Foto under: Også LO-sjef Roar

Flåthen tok seg tid til å prate

med Avipsa. Foto: WWF.

Indiske Avipsa (23) foran klimatoppmøtet

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

16

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

17

Klimaendringer Klimaendringer

or dette entreprenørska-pet har den lille bedriften Neo Power Technology blitt utnevnt til en av sju Climate Solver 2009-be-

drifter av WWF-Sverige. Administrerende direktør Peter Grubyi er stolt over den anerkjennel-sen WWF har gitt ham og hans seks medarbeidere i den lille Hokksund-bedriften Neo Power Technology. Et stort diplom fra WWF-Sverige henger på veggen og forteller klart og tyde-lig at dette er en bedrift med viktige løsninger på store problemer.

From Russia with loveGrubyi er opprinnelig fra Moldova, men traff ei norsk jente i Moskva på slutten av 80-tallet. Det ble giftermål, og siden 1989 har han bodd i Hokk-sund i Buskerud. Etter studier i språk, økonomi og statsvitenskap startet han

Tekst & foto: Tom Schandye-post: tschandy@online.no

Klimatrusselen må møtes

med ny teknologi. I Hokksund

har russiske forskere utviklet

en ny motorteknologi som er

langt mer effektiv enn dagens

forbrenningsmotorer.

sin lille teknologibedrift for ti år siden. Paradoksalt nok har han ingen teknisk utdannelse, til tross for at han alltid har vært opptatt av tekniske løsninger. Tilfeldighetene ville imidlertid at han skulle treffe den russiske oppfinneren og vitenskapsmannen Magomet Sagov, som i dag er bedriftens tekniske hjerne. Magomet er vokst opp i den kau-kasiske delstaten Ingusjetia, men familien ble deportert til Kasakhstan av Stalin da Magomet var bare fire år gammel. Han tok ingeniørutdannelse og arbeidet som forsker i Vitenskaps-akademiet i Alma-Ata i Kasakhstan inntil han ble hentet inn som forsker til Moskva for å jobbe med teknologiske løsninger for det russiske militæret. Gjennom sin forskning har Sagov gjort flere vitenskapelige oppdagelser og har over 50 patenterte oppfinnelser. Han har fortsatt bred kontakt med det russiske forskningsmiljøet, men nå ar-

beider han først og fremst i Hokksund med teknologiske løsninger som kan løse klimaproblemet – vel og merke hvis de settes i kommersiell produk-sjon over hele verden. Og slikt er ikke gjort over natten …

Ny motorteknologi– Vi har fått denne utmerkelsen fra WWF på grunn av en Supersonic Wave Engine, som er ny motortek-nologi med opptil 45 prosent høyere energieffektivitet enn dagens forbren-ningsmotorer, forteller Grubyi. I den nye motoren er forbrenningen av drivstoff erstattet med detonasjon av naturgass eller hydrogen, mens moto-rens rotasjon er erstattet av en oscil-lerende eller en periodisk bevegelse. Dette gir en radikal økning i energief-fektiviteten. Den lille Hokksund-be-driften samarbeider med Universitetet i Texas og med Siemens om utvikling

Russisk klimarevolusjon i Hokksund

F

Etterlyser en fornybar industrirevolusjon

Vil ha mer klima-teknologi til u-land

En ny rapport fra WWF viser at verden har fem år på seg til å starte en industri-revolusjon for å klare å unngå ukontrollerbare klimaendringer.

Den nye rapporten beskriver en tidslinje for hva industrien må gjøre for å begrense klimagass-utslipp, slik at man klarer å begrense den globale tempera-turøkningen til to grader. – Norsk industri må umiddelbart begynne omstillingen til en grønn lavkar-bonindustri. Vi må satse på inno-vasjon og kommersielle løsninger innen en rekke områder. I tillegg til mekanismer som karbonmar-kedet, må det skje enda mer utvikling innen solkraft, vindkraft og biodiesel, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge.

Norge må ta ledelsen forå sikre best mulig klima-teknologi i utviklingslandene. Det mener WWF, LO, Statkraft og Norfund, som vil at Norge skal lansere et nytt initiativ for teknologioverføring i de internasjonale klima-forhandlingene.

Forslaget kan utløse investeringer i milliardklassen. Topplederne i de fire virksomhetene overrakte initiativet til miljø- og utviklings-minister Erik Solheim under en konferanse i Oslo i oktober. Det nye forslaget beskriver en modell som skal sikre at industriland finansierer investeringer, og som tilretteleg-ger for bruk av nyere og renere klimateknologi i utviklingsland.

Magomet Sagov (t.v) og Peter

Grubyi i Hokksund-bedriften

Neo Power Technology med diplomet

fra WWF-Sverige som viser at de er

en bedrift som har kommet opp med

viktige teknologiske løsninger på

klimaproblemet.

av en kommersiell prototype. Klimasjef Stefan Henningsson hos WWF i Sverige sier at Neo Po-wer med denne metoden kan redu-sere karbondioksidutslippene med 50 millioner tonn, tilsvarende Sveriges årlige utslipp. Han har stor tro på at dette kan bli en eksportsuksess. – For å nå klimamålene er det behov for kraftige satsinger på gjen-nombruddsteknologier, altså teknolo-gi med radikalt forbedringspotensial som står på terskelen til markedet, men som ikke er på markedet pr. dags dato, sier Magnus Emfel, som er an-svarlig for WWFs klimainnovasjons-arbeid i Sverige.

Naturen som modellMagomet Sagov forsker både på klas-sisk fysikk, kvantefysikk og biologi. Han går nøye til verks, og studier helt ned på kvantenivå i atomkjernen har

dannet grunnlaget for de nye løsnin-gene. – Prinsippene bak vår teknologi er naturens egne prinsipper. Bevegel-ser av mennesker, fisker og fugler er basert på bølger eller pulser. Se bare på hjertet, det er en pulsgenerator, og denne løsningen bruker også vi i vår teknologi, forteller han. Bedriften hadde lenge et samar-beid med Rolls Royce på Sunnmøre om utvikling av en erstatning for pro-pellen, basert på studier av hvordan fisken beveger seg, og de har utviklet en impulsegenerator for pumping av væske fra brønner. Generatoren øker den maksimale pumpehøyden fra 10 meter til 100 meter og mer, ved hjelp av en spesiell pulserende bevegelse, etter modell av menneskehjertet. Dette betyr store kostnadsbesparel-ser i forhold til tidligere. Med dagens teknologi må nemlig vannet skyves opp fra bunnen, hvis høyden er mer

enn ti meter, og det krever mye ener-gi. Tradisjonell teknologi, i pumper, motorer og turbiner, baseres på sta-tisk trykk og forbrenning av drivstoff som fører til store varmetap, høy frik-sjon og lav effektivitet. Grubyi nev-ner et eksempel på hvordan vi sløser med ressursene – all gassbrenningen som foregår på oljeinstallasjoner. – Verdensbanken har beregnet at det årlige volumet av gass som forbrennes uten å bli benyttet, er på svimlende 110 milliarder kubikkme-ter, det vil si nok gass til å dekke hele det årlige gassforbruket i Tyskland og Frankrike til sammen. Slik unyt-tig gassbrenning i Afrika tilsvarer halvparten av dagens energiforbruk på kontinentet. Magomet Sagov me-ner at klimaproblemet langt på vei kunne vært løst. – Det er ingen grunn til at vi skal bruke olje, gass eller atomkraft. Vi

har teknologien. Problemet er bare at vi har løst et alt for stort problem i en alt for liten by. Dessuten er det mentale sperrer for nytenkning både i industrien og blant forskere. Og ek-sisterende industri vil selvsagt ikke gi opp sine arbeidsområder. Bare politikerne kan endre denne utviklin-gen, mener Sagov i «klimabedriften» Neo Power Technology i Hokksund.

Les mer her: www.climatesolver.nowww.neoptech.com n

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

18

Bokhjørnet

Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparkBjåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker ble opprettet i 2004, og her er boka. Skribenten Tormod Aune og fotografene Steinar Johansen og Kjartan Trana har på oppdrag fra Lierne nasjonalparksenter lagd ei flott bok om disse trønderske nasjonalparkene. Begge nasjonalparkene domineres av lavfjellsom-råder med slake terrengformer, men det er også høyfjellspartier med topper over tusen meter. I denne boka får du vite det meste – om plantelivet, dyrelivet, fuglene, menneskene, historien. Alt fotografert med innlevelse og kjærlighet til sine objekter. «Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne na-sjonalparker. Blå fjell og gyldne drømmer». Tormod Aune, Steinar Johansen og Kjartan Trana. Lierne nasjonalparksenter. ISBN 9788299814607. Kr. 398,-

Norges sommerfuglerNorsk Entomologisk Forening og Naturhistorisk museum i Oslo har gått sammen om et viktig løft innen «biolo-gisk mangfolds-litteraturen». Entomo-logene Leif Aarvik, Lars Ove Hansen og Vladimir Kononenko presenterer en

murstein av en bok på over 400 sider, en håndbok over alle Norges dagsom-merfugler og nattsvermere. Totalt 958 arter (noen også fra våre naboland) avbildes på 163 fargeplansjer. Det er også generelle kapitler om biologi og økologi til ulike sommerfugl-grupper. Og det beste av alt: Alle artene har norske navn – tidligere hadde mange av artene bare latinske navn. «Norges sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsver-mere». Leif Aarvik, Lars Ove Hansen og Vladimir Kononeko. Norsk Entomologisk forening og Naturhistorisk museum. ISBN 9788299692328. Kr. 398,-

KjørKjør er en gruppe av øyer, holmer og skjær som ligger i Sola kommune i Rogaland, ytterst i havgapet. Disse øyene ble i 1982 fredet under navnet Kjørholmene, og nå har biolog Gunnar Henriksen og biolog og naturfotograf Roy Mangersnes lagd et flott bokverk om disse øyene. Gunnar Henriksen har for øvrig vært medlem av WWF-Norges faglige råd i mange år. Kjør er en viktig hekkeplass for mange sjøfuglarter, men er kanskje mest kjent for sin bestand av sel. Holmene er det viktigste kaste- og hårfellingsområdet for havert i Norge sør for Trøndelag. Både haverten og det øvrige livet her ute, samt landskapet og plantene, er mesterlig fanget av Mangersnes, som har fått mange priser både nasjonalt og internasjonalt for sine naturbilder. «Kjør. Et fristed for fugl og sel». Gunnar Henriksen og Roy Mangersnes. Kulturhuset Forlag.ISBN 139788292579176. Kr. 298,-

Fuglelivet i Øvre EikerDokumentasjon av det biologiske mangfoldet er viktig, og Naturvernfor-bundet i Buskerud og Norsk Ornitologisk Forening Øvre Eiker lokallag går foran på en mesterlig måte. De har klart å få med seg Øvre Eiker kommune til å støtte et praktverk om kommunen fugleliv på hele 240 sider med nær 250 fargebilder i stort format. Redaktør Steinar Stueflotten har lagt ned et enormt arbeid og gir en detal-jert gjennomgang av de 258 artene som er observert i kommunen – med status for hver enkelt art. Dette utdypes også gjennom kapitler om endringer i fuglefau-naen, høydepunkter på observasjonsfron-ten og omtale av rødlistearter. Det er også kapitler om naturgrunnlaget, fuglelivet i gamle dager, om fugl og fuglekikking og ringmerking. «Fuglelivet i Øvre Eiker». Redaktør Steinar Stueflotten og prosjektleder Per Øystein Klunderud. NOF Øvre Eiker lokal-lag og Naturvernforbundet i Buskerud i samarbeid med Forlaget Tom & Tom. ISBN 9788292916063. Pris kr. 400,-

SkogNorgeParhestene Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden har en rekke bøker på samvittigheten. Tidligere har de gitt ut

trebindsverk om fjellet og kysten, men nå har de også gitt ut et trebindsverk om skogen. Bind 1 tar for seg fra Østfold til Oppland, bind 2 fra Buskerud til Vest-Agder og bind 3 fra Rogaland til Finnmark. De går systematisk gjennom skog-Norge og forteller detaljert om naturen, historien og turopplevelsene, og flotte bilder ledsager selvfølgelig teksten. «SkogNorge». Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden. Gyldendal. ISBN 978820537960, 97882053-79077 og 9788205379084. Kr. 999,- for hele serien.Kr. 399 pr. bind.

Holleia – tiurens rikeNavnet Holleia får det til å bruse i blodet på ethvert friluftsmenneske. Dette er området som for snart 170 år siden ble udødeliggjort gjennom Peter Chr. Asbjørnsens legendariske historie «En tiurleik i Holleia». Fortsatt slåss tiurene om røyenes gunst i Holleia-skogene, men i dag med tømmerhog-geren, friluftsmannen og naturfotografen Arnt Berget som tilskuer. I denne boka forteller Berget ikke bare livshistorien til Svarten, Sjeiken, Saddam, Blair og de andre tiurene i Holleias dype skoger, men han gir også et høyst personlig portrett av dette skogområdet som ligger «midt» i Buskerud, mellom Tyrifjorden og Krøderen i kommunene Modum, Krødsherad og Ringerike. «Holleia – tiurens rike». Arnt Berget. Forlaget Tom & Tom. ISBN 9788292916056. Kr. 398,-

Vi markerer alle produkter som har mindre fett,sukker, salt og mer fiber med dette symbolet:

Nøkkelhullet er utarbeidet av det svenske Livsmedelsverket. Merkingen er til for å hjelpe degmed å finne et litt sunnere alternativ. Vi markerer de sunneste alternativene i ulike kategorier.Nøkkelhullsmerket ost inneholder for eksempel mindre fett enn andre oster.For mer informasjon: www.nyckelhalet.se eller www.ICA.no

Antarktisk krill inneholder omega-3 fosfolipider og andre sunne ingredienser for helsen.

Aker BioMarine og WWF Norge samarbeider for et bærekraftig fi ske av krill i Antarktisk.

Aker BioMarine har løst utfordringene knyttet til høsting av krill og fremstilling av kosttilskudd.

www.akerbiomarine.com

Mindre CO2 utslipp for

mer bærekraft og miljø

I over 50 år har nordmenn funnet Elopak’s kartonger på frokost-bordet. I 2008 produserte vi over 12 milliarder kartonger verden over. Vi jobber i hele verdikjeden – fra skog til gjenvinning – for å sikre bærekraftig utvikling og trygge matvarer.

Elopak’s emballasjesystemer produserer kartonger fra fornybare ressurser. WWF og Elopak samabeider for å sikre bærekraftig skogbruk, klimagassreduksjon og biologisk mangfold.

www.elopak.com

En del av din hverdag

Det er mulig å se lyst på fremtiden.

De europeiske landene har nå

satt seg høye mål om å redusere

sin avhengighet av fossil energi.

Det er gode nyheter for Norge,

fordi vi er et av de landene

i verden som har lengst erfaring

med å produsere fornybar kraft.

Statkraft har i over 100 år

produsert ren vannkraft, og

i dag er saltkraft en ny og

spennende mulighet. Saltkraft-

verk utnytter trykkforskjellen

mellom ferskvann og saltvann til

å produsere strøm, og vi bygger

nå verdens første prototype på

Hurum i Buskerud. Prosjektet

har allerede skapt stor interesse

internasjonalt. Statkraft er i dag

Europas største produsent av

fornybar kraft, og siden verdens

behov for ren energi bare blir

større og større, ser vi ingen

grunn til å stoppe der. Les mer

om hvordan saltkraftverket

virker på statkraft.no

Fremtiden trenger mindre fossil energi. Derfor utvikler vi saltkraft på Hurum.

DD

B O

SL

O K

F2

0 Fo

to: P

etrus O

lsson

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

22

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

23

jaguaren

Vi kommer rundt en sving – og der

ligger den: Jaguaren! Sør-Amerikas

største kattedyr – «den som dreper i

et hopp». Jeg har nådd mitt mål om å

fotografere en vill jaguar, men dette

er bare den første i rekken av fire…

Tekst & foto: Tom Schandye-post: tschandy@online.no

Ansikt til ansikt med

➤

et er tidlig morgen på Paraguay Ri-ver i det enorme s u m p o m r å d e t Pantanal vest i

Brasil, en villmark på størrelse med halve Norge. På forhånd var jeg blitt advart mot umenneskelige temperaturer på over 40 plussgra-der, men den tåkefulle morgenen

starter som en norsk høstdag. Vi tuller oss inn i tepper der vi sitter i vår lille ekspedisjonsbåt på jakt etter den hemmelighetsfulle jagua-ren. Noen morgenfriske fiskere er også tidlig ute for å prøve fiskelyk-ken, men det er helt stille om bord på de store to- og treetasjes elvebå-tene som ligger fortøyd for natten. Snart forlater vi fiskere og andre

Dbåter og begir oss inn det fredede reservatet Taiamã. Her er vi mut-ters alene på elva, ingen andre enn våre guider får lov til å ta med seg folk inn i dette området for å speide etter jaguarer. Fugle- og dyrelivet er ekstremt rikt. I et tre sitter ver-dens største stork, jabirustorken, og strekker sine vinger, mens tu-kaner med sine overdimensjonerte

nebb leter etter frukter i tretoppene langs elva. I elva dykker slange-halsfugler etter fisk, mens grupper av flodsvin, verdens største gnager, sitter på elvebredden og titter på oss der vi putrer forbi.

Aldri bomturFabrico, vår unge guide, er født og oppvokst i Pantanal og sikker på at

vi vil få se jaguarer. – Vi har ennå ikke hatt noen bomtur, smiler han. Neppe noe an-net sted i verden har høyere odds. På det meste har Fabricio funnet opptil åtte jaguar på én dag. Jeg håper bare på én jaguar – som et minimum… Den første timen går, så den andre. Ingen jaguar i sikte. Var-

Nattemørket er i ferd med å senke seg over jaguarens rike.

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

24

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

25

men kommer sigende, og teppene faller. Den kalde høstmorgenen blir etter hvert til en god og varm sommerdag. Det nærmer seg midt på dagen. Jose, båtføreren, slak-ker plutselig av på farten. – Jaguar, hvisker han. Vi retter oss opp i bå-ten og gjennomsøker elvebredden. Jo, så sannelig. Et jaguarhode viser seg i det grønne gresset. Vi glir i posisjon med båten. Felicio slip-per ut ankeret, og snart ligger vi i posisjon, bare 15-20 meter unna ja-guaren. Et magisk øyeblikk – nes-ten for godt til å være sant. Denne sky katten, forfulgt av mennesker gjennom alle tider, ligger bare der – helt rolig og avslappet. I en halv-time observerer vi den ville katten. Den gjesper og strekker seg – har god tid. Til slutt rusler den inn i krattet og blir borte. Varmen øker – snart er det 40 stekende varmegrader. Kaimanene kommer opp av vannet for å sol-bade på sandbankene langs elva. Hegrer og storker vader rundt i det sterke sollyset. Vi regner ikke med å se flere jaguarer, men tar feil. Sent på ettermiddagen finner vi jaguar nummer to. Den ligger i skyggen under et tre – oppe på elvebredden – med panoramautsikt over elva og eventuelle byttedyr. Forsiktig ankrer vi opp, og fotograferingen starter. Jaguaren gjesper og bryr seg ikke det minste om båten med klikkende fotografer. Om det før-ste møtet var bra, så er dette enda bedre!

Pelsen ble dens skjebneJaguarens opprinnelige utbredel-sesområde er fra det sørvestlige USA gjennom Amazonas til Rio Negro i Argentina. I dag er jagua-ren helt borte fra Nord-Amerika, og sannsynlig har den også for-svunnet fra El Salvador, Uruguay og Chile – i tillegg til at den har store problemer i Argentina, Costa Rica og Panama. Man antar at ja-guaren er borte fra over halvparten

av det opprinnelige utbredelses-området, men noen områder har fortsatt livskraftige bestander av jaguar. Pantanal er kanskje det al-ler viktigste området for jaguar, for her lever rundt 3500 dyr i det 225 000 kvadratkilometer store området. Også i deler av Amazo-nas er det fortsatt bra med jaguar, samt i nasjonalparker som for ek-sempel Manu i Peru, Madidi i Bo-livia og Cockscomb Basin Wildlife Preserve i Belize. Sistnevnte reser-vat har rundt 200 jaguarer, og det er kanskje verdens tetteste jaguar-bestand. Ikke rart at jaguaren er sky og forsiktig, for den vakre pelsen har fristet mange til å prøve lykken som jaguarjegere. På 1960- og 1970-tallet ble rundt 18 000 ja-guarer drept årlig på grunn av den flekkete pelsen. Heldigvis er ikke jaguarkåper på mote lenger, men i mange områder foregår fortsatt il-legal jaguarjakt. Likevel er det ikke jakten som er den største trusselen i dag, men avskoging. Det fører til at byttedyrene forsvinner – og at bestanden splittes opp i mindre en-heter, hvilket er uheldig for artens genetiske helsetilstand. I dag regner man med at det er rundt 15 000 jaguarer i vill tilstand, og mye av vernearbei-det konsentreres om opprettelse av verneområder og ikke minst skogkorridorer mellom de ulike verneområdene. WWF er en aktiv aktør for å redde jaguaren og dens leveområder. I Pantanal arbeider organisasjonen spesielt for å redusere konflikten med kvegranchene. Flere rancher sat-ser nå på økoturisme som ny næ-ringsvei, og da er levende jagua-rer viktigere enn døde jaguarer. Forskning er også viktig, og WWF er involvert i prosjekter med «fotofeller» som tar bilder av jaguarene for individgjenkjen-ning, samt tradisjonelle radiomer-kingsprosjekter, begge med formål

å lære mer om jaguarens økologi. Målet for alle prosjektene er selv-følgelig at jaguaren også i framti-den skal være en del av de unike økosystemene i Mellom- og Sør-Amerika. En lang timeJaguaren på elvebredden er tyde-ligvis ikke redd for pelsen. Den slapper fullstendig av der den ligger på elvebredden. Når den gjesper, ser vi inn i den kraftige tanngarden. Kanskje ser den på båten bare som en litt forvokst kaiman. Først etter en time er det nok. Jaguaren reiser seg opp, markerer liggeplassen med en skvett urin, og så stikker den til skogs. Det er snart natt og jakttid for jaguarer. Vi legger av gårde mot campen i det siste kveldslyset. En stor, rød solkule forsvinner ned under hori-sonten, og snart står skogen som en svart silhuett mot den raskt mørk-nende kveldshimmelen. Flokker av nattravner jakter insekter over elva, og da vi ankommer campen et par timer senere er det svarte natta. Det blir en god natts søvn med to jaguarer på netthinnen. Men dagen etter bringer nok en jaguar, og da-gen deretter enda en… Ingen tvil om at dette er verdens beste jaguarområde! n ➤

Vill jaguar i søkeren – en eksklusiv opplevelse.

Et av de vanligste byttedyrene i Pantanal er flodsvinet, verdens største gnager, her med en ani på ryggen. Fuglen forsyner seg av parasitter som måtte befinne seg i flodsvinets pels.

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

26

PANDABRØDSMAKER GODT - GJØR GODT

A/S Pals, Billingstadsletta 38,1396 BillingstadPostboks 214, 1377 Billingstad - for de profesjonelle

Pandabrødet bakes av miljøbevisste bakere og kan kjøpes i bakerier

og enkelte dagligvare-forretninger over hele

landet.

TO BRØDTYPER:• Panda Grovt • Panda Ekstra

Grovt

og kan kjøpes i bakerier

Kundeservice, tlf. 66770600, fax 66770637, e-mail: kundeservice@pals.no www.pals.no

Kundeservice, tlf. 66770600,

Knowledge grows

Drivhusgasser forårsaker både flom og tørke. Hvordan kan vi oppnå en bedre balanse?

Det begynner å bli åpenbart at klimaet på jorden er i forandring – alle de 10 varmeste målte årene gjennom historien har forekommet de siste 15 årene. I enkelte deler av verden opplever befolkningen store flomkatastrofer, mens det i andre områder er tørke og vannmangel store deler av året. Mye av årsaken til disse ekstreme forskjellene kan spores tilbake til utslipp av klimagasser. Yara har utviklet teknologi som kan bidra til å redusere verdens klimagassutslipp med 75 millioner tonn årlig. For å lære mer om Yara og vårt arbeid for å redusere klimagasser, besøk oss på www.yara.com.

Det var et bilde av en vill jaguar, fotografert under en ekspedisjon til det enorme sumpområdet Pantanal vest i Brasil i august-sep-tember i fjor, som brakte Schandy helt til topps. – Det er en stor ære å vinne i denne konkurranse, og det var spesielt moro å gå til topps i kategorien for truede arter. Jeg har hatt et livslangt engasjement for truet natur, ikke minst gjen-nom mitt over 20 år lange engasjement for WWF Norge, sier en fornøyd Tom Schandy. Den engelske naturfoto-konkurransen regnes som naturfotografenes Oscar-utdeling. Det er 46. gangen at konkurransen arrange-

res, og i år var deltakelsen større enn noensinne. Mer enn 43 135 bilder deltok i den sylskarpe konkurran-sen, og bidragene kom fra hele 94 land. Bildene fra konkurransen vil bli vist på en utstilling som vil vises i en rekke storbyer rundt omkring i verden. Det er også publisert en bok med alle vinnerbildene. Totalseieren gikk til spanjolen José Luis Rodríguez som vant med et bilde av iberisk ulv som hopper over et gjerde, tatt på natta med fotocelle. Her kan du se alle bildene fra konkurransen: www.nhm.ac.uk/visit-us/whats-on/temporary-exhi-bitions/wpy/

Tom Schandy til topps i naturfoto-grafenes OscarRedaktøren for Verdens Natur og forfatteren av denne jaguar-artikkelen vant i oktober førsteprisen i kategorien «Gerald Durrell Ward for endangered wildlife» i verdens største naturfotokonkur-ranse. Den prestisjetunge Wildlife Photographer of the year Award arrangeres hvert år av BBC og Natural History Museum.

Tekst: Tor Traasdahl

FAKTA

Jaguaren kan bli to meter lang og veie 160 kg. Dette er verdens tredje største kattedyr, bare slått av tiger og løve. Jaguaren varierer imidlertid i størrelse. De minste veier bare 30-50 kg og lever i tette skogområder i Mexico, mens de største lever i de åpne sump-områdene i Pantanal. Jaguaren her er nesten som en liten tiger, og flere steder går den da også under navnet el tigre – tigeren. Jaguaren er på mange måter Sør-Amerikas svar på tigeren. Den lever i tett regnskog så vel som i åpne sumpområder. Akkurat som tigeren trives jaguaren spesielt godt i nærheten av vann, og den går ikke av veien for å ta seg en svømmetur over de mange elvene og vannene. Menyen er variert – mer enn 87 arter er registrert. Den tar fugler, fisker, krypdyr og pattedyr som flodsvin, ville griser og til og med kuer på opptil 450 kg. Jaguarens kjever er ekstremt kraftige, og den har det sterkeste bittet blant alle kattedyrene. Den går foran både tiger og løve, og det er bare Asias treleopard som kan komme opp mot jaguarens bitt. Den tar hull på skilpad-deskall og pulveriserer selv de kraftigste bein. Mens løver, tigre og leoparder

gjerne dreper med strupe- eller nakkebitt, så dreper ofte jaguaren sitt bytte med å bite gjennom skallen mellom ørene. Indianernes navn «yaguar» - «den som dreper med et hopp» – sier litt om den eksplosive kraften i dette kat-tedyret. Når den har drept et stort dyr, drar den som regel byttet i skjul under en busk før den starter måltidet. Hvis byttet nedlegges i et åpent område, kan den dra byttet over betydelige avstander. Jaguaren lever alene og kan ha store leveområder, opptil 500 kvadratkilometer. Der hvor det er mye mat lett tilgjengelig, kan leveområdet være på bare 15 kvadratkilometer. I paringstiden møtes hann og hunn i noen uker, men straks etter paringen går de hvert til sitt. Hunnen kan få en til fire unger. De er hjelpeløse ved fødselen, men mora passer godt på dem. Ungene følger mora i et år, mens det går ytterligere ett eller to år før de er kjønnsmodne. Jaguaren ligner leoparden som finnes i Afrika og Asia. Det flek-kete mønsteret på kroppen skiller seg imidlertid fra leoparden ved at de svarte ringene omslutter mindre prikker. Svarte jaguarer kalles gjerne for pantere, men er samme art. Slike svarte former finnes hos flere kattedyr. n

Jegeren

Det var dette bilde som brakte Schandy helt til topps.

VERD

ENS

NATU

R -

NR. 4

- 2

009

28

Hvis Brasil fortsetter den gode innsatsen for å redu-sere avskogingen av Amazonasområdet, vil penger som er satt av gjennom tilsagnsfullmakten brukes til å støtte dette arbeidet også i 2011. Norge har siden klimatoppmøtet på Bali i de-sember 2007 markert seg som en sterk pådriver for å inkludere utslipp fra skogsektoren i utviklings-land i en ny klimaavtale fra 2012. – Vi har stor tro på at vi får et positivt vedtak om dette på klimatoppmøtet i København. Milliardsat-singen har gjort Norge til en verdensleder innen skog og klima og skapt dynamikk i de internasjo-nale klimaforhandlingene. Satsingen har gitt gode resultater å bygge videre på i 2010, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. I år har flere land og institusjoner arbeidet hardt for å begynne det utfordrende arbeidet med å snu avskogingstakten i skogrike utviklingsland. Norges støtte blant annet til FN, Verdensbanken og Brasils Amazonasfond har vært avgjørende i dette arbei-

det. Norge innledet i 2009 et godt samarbeid med Brasil. Støtten til Amazonasfondet avhenger av at Brasil oppnår resultater i form av redusert avsko-ging. Norge har i år satt av 700 millioner kroner som kompenserer landet for innsatsen mot avsko-ging i 2008 og 2009. Pengene vil overføres for å støtte prosjekter som bidrar til en bærekraftig ut-vikling i Amazonas - verdens største regnskogom-råde - som også huser et unikt biologisk mangfold. Norge planlegger å fortsette det gode samarbeidet med Brasil til neste år og flere år framover. I 2010 planlegges det også et klima- og skog-samarbeid med det søramerikanske landet Guyana. Landet har om lag 85 prosent skogdekke og er det nest fattigste i regionen. Norge ønsker å støtte Guyanas planer om å utvikle seg økonomisk uten at dette medfører en økning i utslippene fra avskoging og skogforringelse. Den norske støtten vil bidra til gjennomføring av landets strategi for en lavkar-bonutvikling. n

Regjeringen trapper opp innsatsen for skog og klima og foreslår å bevilge 2,1 milliarder kroner til dette i 2010. Det er en økning på 650 millioner fra inneværende år. Det foreslås også inntil 1,4 mil-liarder i framtidig støtte gjennom en tilsagnsfullmakt. Pengene bevilges over bistandsbudsjettet.

Milliarder til skog og klima

Statsminister Madhav Kumar i Nepal har også sagt at regjeringen vil etablere en nasjonal tiger-myndighet, samt en komité for miljøkriminalitet. – Dette er et viktig naturvern-initiativ som vil redusere illegal handel med truede arter og kryp-skyting i Nepal, sier Anil Manandhar, WWFs re-presentant i Nepal. – Vi er sikre på at dette initiati-vet vil doble antall tigre i regionen.

Tidligere i år ble det for første gang presentert et landsomfattende estimat på tigerbestanden i lan-det, og resultatene fra denne åpenbarte 121 yng-lende tigre innenfor fire av landets verneområder. For å hjelpe denne bestanden til å vokse, så har WWF og dens partnere oppfordret myndighetene til å øke anti-krypskytter-aktiviteter, samt bidra til mer vern av potensielle tigerhabitater. n

Myndighetene I Nepal har kunngjort at de vil utvide Bardia nasjonalpark med 900 kvadratkilometer. Det er godt nytt for tigeren, som nå får være i fred på større arealer.

Nepal verner tiger-land

Vi har bestemt oss for å ...

... bidra til å skape en bedre verden der vi tar mer hensyn til miljøet, jordens ressurser og hverandre.

Vi vet at vi noen ganger kan være en del av problemet. Derfor arbeider vi hardt for å bli en del av løsningen. Vi veier fordeler og ulemper opp mot hverandre, analyserer tingene og gjør endringer der det er nødvendig. Alle disse grepene, innen en lang rekke områder, blir til noe stort og merkbart.

Arbeidet har allerede begynt, og det er uendelig. Følg utviklingen vår på skiltene i varehuset, og på

Biter av bjørk, som ellers kunne blitt avfall, får nytt liv i IKEA PS KARLJOHAN bord i massivt tre. Å bruke materiale som ellers kunne blitt kastet hjelper til med å spare store mengder trær årlig.

#4FORBEDRING

Et trebord med solid utseende som veier mye mindre og derfor krever mindre drivstoff for å fraktes. IKEA PS BRUSE kaffebord, med ekte trefiner over en bokskonstruksjon som holder vekten nede, forhindrer formendring og sparer mange trær.

#68FORBEDRING

© I

nter

IK

EA S

yste

ms

B.V

. 20

09

Se hele Den uendelige listen på www.IKEA.no/den_uendelige_listen

det UENDELIGE arbeidet

www.IKEA.no/den_uendelige_listen

Branner truer amurleopardenOvervåkning har vist at viktige områder for biodiversitet i Russlands fjerne østen, i regionen Primorye på grensen til Kina og Nord-Korea, har blitt hardt rammet av bran-ner det siste året.

I dette området ligger Leopardovyi federal wildlife refuge som er et kjerneområde for både truede amurleoparder og sibirigre. Det 169,000 hektar store verneområdet ble opp-rettet i 2008. Amurleoparden er en truet un-derart av leopard, og bestanden teller bare rundt 40 individer. n

Nepal verner mer land for å hjelpe tigeren. Foto: RogeR HoopeR/WWF-Canon.

Flomskog i Amazonas. Foto: tom SCHandy.

Med WWF MasterCard støtter du WWFs naturvernarbeid hver gang du bruker kortet- uten at det koster deg noe ekstra!

5430

Støtt WWF og bestill ditt WWF MasterCard på www.wwf.no

Naturvennlige jule gaver!Symbolske gavekortWWF gavekort er ment som symboler på hvordan WWF-Norge jobber, med fokus på fi re prosjekter: Friskt vann for å redde det fantastiske dyrelivet i Masai Mara og Serengeti, kamp mot klimaendringene i Arktis, bevaring av afrikansk regnskog og kampen for et oljefritt Lofoten. Gavekortene er trykt i resirkulert papir og leveres med fi ne gavekonvolutter.

Gi et medlemskap i julegave!Et års medlemskap i WWF inkluderer handlenett i velkomstgave og fi re utgaver av magasinet Verdens Natur. For barn under 12 år er Panda-klubben en fl ott julegave som varer hele året.

WWF gavemedlemskap kr 365Pandaklubben gavemedlemskap kr 200

Gavemedlemskap bestiller du på wwf.no/gavemedlem, eller send oss en e-post: medlem@wwf.no

100,-*pr stk

Tusen takk for støtten til verdens natur!

Til:

Fra:

Gavemedlemskap

PAPEGØYER JUNGELENS SKRAVLE- BØTTER

Nr 3 – 2009

Fot

o: Z

ig K

OC

H /

WW

F

100,-

Du har fått 100 m2

regnskog!

GAVEKORTGavekort_Jord.indd 1 09.11.09 13.01

GAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTDu har fått 100 m3

solid is!

GAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTGAVEKORT

Du har fått 100 liter

friskt vann!

GAVEKORTGavekort_Drikkevann.indd 1

09.11.09 12.59

GAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTGAVEKORT

GAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTGAVEKORTDu har fått

oljefritt lofotfi ske

En julegave fra WWF er til glede både for den som gir, den som får – og for naturen. Et enkelt og menings-fylt alternativ i juletiden.

IsbjørnsmykkeArts and Crafts har designet dette elegante isbjørnsmykket til inntekt for WWFs arbeid. Smykket er laget i sølvplatert nikkelfritt materiale og vises her i full størrelse.Lengden på kjedet er 90 cm.

398,-*

Naturvennlige jule gaver!

WWF-nettSolid handlenett i økologisk bomull. Designet spesielt for WWF-Norge.

Gratis handlenettNår du bestiller varer

fra nettbutikken vår i

november og desember,

får du med et gratis

handlenett i økologisk

bomull.

Herlige kosedyr De fl øyelsmyke WWF-bamsene er laget i topp miljøvennlig kvalitet og måler ca 23 cm. Du får ditt kosedyr sammen med et hyggelig gavekort, slik at du kan gi det bort som en ekstra meningsfull gave.

Isbjørnen er avhengig av isen for

å jakte. De siste fire årene har arktisk

is tilsvarende mer enn fire ganger

Norges areal smeltet bort. Vi må

bremse klimaendringene før det er

for sent for den arktiske kjempen.

Isbjørnen er ikke alene – over 17 000

arter er i dag regnet som utrydningstruet.

WWF er verdens største naturvernorganisasjon. Vi arbeider for å bevare truede arter og

økosystemer, og skape løsninger på planetens største miljøutfordringer. Overskuddet fra din

gave går til dette arbeidet.

Du har fått en isbjørn!

Til: .............................................................

Fra: ............................................................

Vi arbeider for å bevare truede arter og

økosystemer, og skape løsninger på planetens største miljøutfordringer. Overskuddet fra din

Til: .............................................................

Fra: ............................................................

Isbjørn - arktIsk bamse med

avhengIghets-problem

WWF-kosedyr med kort

159,-*pr stk

Bestill og les mer på

wwf.no/pandashop. Du kan også kontakte

oss på medlem@wwf.no eller på telefon på

22 03 65 00

79,-** Porto/eksepedisjonsgebyr kr 49 per ordre, uansett hvor mange produkter du bestiller.

B-BLAD Retur WWF-norgepostboks 6784 St. olavs plass, 0130 oslo

Du finner alltid oppdaterte nyheter om natur og miljø på wwf.no

WWF kalender kr

175,-*

Julekort fra Nemi og WWF Nemi-tegner Lise Myhre har gitt oss illustrasjoner til årets julekort, laget spesielt for WWF. Kortene er trykket på miljøvennlig papir. Innvendig står det en kort tekst om WWFs arbeid, og det er god plass til å skrive inn egen hilsen. Det står ikke noe spesielt om jul på kortene, så de kan brukes hele året.

Ulykkesfugler Sommeren 2009 fikk en brå slutt da skipet «Full City» grunnstøtte utenfor Langesund og over 200 tonn olje rant ut i den idylliske skjærgården. Ulykken tok livet av nærmere 1 000 sjøfugl. Heldigvis har WWF lært opp flere hundre frivillige oljevernere. De var raskt på plass i Langesund og vasket olje fra både strender og sjøfugl, som dermed fikk en sjanse til å overleve.

Nem

i © L

ise

Myh

re, f

arg

er: K

arl B

ryhn

I naturens fremtid kan vi se vår egen. WWF er verdens største naturvernorganisasjon og jobber for å skape løsninger

på planetens største miljøutfordringer – fra norske fjorder til afrikanske savanner.

Inntektene fra dette kortet går til WWFs arbeid for å ta vare på truede arter,

bremse klimaendringene og bringe naturen tilbake i balanse.

Nemi 2.indd 2

05.11.09 13.25

Nem

i © L

ise

Myh

re, f

arg

er: K

arl B

ryhn

Mange gode ønsker om en lys fremtid for deg og alle andre på planeten!

Til: .......................................................Fra: ......................................................

Nemi 2.indd 3

05.11.09 13.25

Kalender 2010 med fantastiske bilder fra tropeneÅrets WWF-kalender gir deg tropene, fra turkisblått hav til eksotisk dyreliv. Men tropisk natur er også komplekse systemer som er viktige for alt liv på jorden. WWF-kalenderen er trykket på miljøvennlig papir av høy kvalitet. Den er innbundet med spiral og er praktisk utformet med ukenummer og god plass til egne notater.

Nemi 2.indd 1 05.11.09 13.25

Nemi 3.indd 1 05.11.09 13.25

u Mandag Tirsdag Onsdag TOrsdag Fredag Lørdag søndag

WWF-norge

postboks 6784st. olavs plass0130 oslowwf.no

1

skjærtorsdag

2

Langfredag

3

påskeaften

4

5

2. påskedag

6

påskedag

8 9 10 11

12 13 14 15

7

16 17 18

19 20 21 2322 24 25

26 27 30

a p r i L 2 0 1 0

13

14

15

16

2817 29

Foto: Staffan Widstrand / WWF

Jaguaren er det største og

farligste rovdyret i Sør-ame-

rika. den minner om leoparden

i afrika og asia, men er mer

muskuløs og sterkere. Jaguaren

kan nedlegge byttedyr som

veier fem ganger mer enn den

selv. den jager alle større dyr i

jungelen, som tapir, flodsvin og

navlesvin. Jaguaren foretrekker

å leve i nærheten av vann, og i

motsetning til løven, som hater

å bli våt, jakter den ofte i van-

net. den kan ta både alligatorer,

anakondaer og sumpskilpad-

der. Man har også sett jaguarer

fiske ved å bruke halen som

snøre. Med halespissen lokker

den fiskene til overflaten og

dasker dem så ut av vannet med

forpoten, på samme måte som

en bjørn.

Högre upplösning krävs ev. – förstorad till 119%

13 16 17 18

20

27

der. Man har også sett jaguarer

fiske ved å bruke halen som

snøre. Med halespissen lokker

W W F kale n d e r 2 0 1 0

Bestill årets julegaver på

wwf.no/pandashopDu kan også sende en bestilling til medlem@wwf.no eller ringe oss på 22 03 65 00.Bla om for fl ere gaveidéer!

* Porto/eksepedisjonsgebyr kr 49 per ordre, uansett hvor mange produkter du bestiller.

3 pk kort med konvolutter kr

99,-*

Nem

i © L

ise

Myh

re, f

arg

er: K

arl B

ryhn

I naturens fremtid kan vi se vår egen.WWF er verdens største naturvernorganisasjon og jobber for å skape løsninger

på planetens største miljøutfordringer – fra norske fjorder til afrikanske savanner.

Inntektene fra dette kortet går til WWFs arbeid for å ta vare på truede arter,

bremse klimaendringene og bringe naturen tilbake i balanse.

I naturens fremtid kan vi se vår egen.WWF er verdens største naturvernorganisasjon og jobber for å skape løsninger

på planetens største miljøutfordringer – fra norske fjorder til afrikanske savanner.

Inntektene fra dette kortet går til WWFs arbeid for å ta vare på truede arter,

bremse klimaendringene og bringe naturen tilbake i balanse.

Nemi 1.indd 1 05.11.09 13.24