KLIMA - NORSK SOKKEL I ENDRING

• Global konkurransekraft for industrien

• Allmenn aksept for sammenhengen mellom verdiskaping og velferd

• Olje og gass-næringen i lavutslipps-samfunnet

Mo i Rana, 19 september 2016, Hans Petter Rebo

Den doble klima- og energiutfordringen

Verdens primæretterspørsel (venstre akse) og CO2-utslipp (høyre akse) per scenario. Kilde: World Energy Outlook 2015 (IEA)

Global endring i energietterspørsel 2013 – 2040 fordelt på energikilder og scenarioer. Prosentvis endring i forhold til 450 Scenarioet. Kilde: IEA Word Energy Outlook (2015)

Næringens klimagassutslipp

Samlede norske klimagassutslipp etter utslippskilde, 1990 – 2015. 1000 tonn CO2-ekvivalenter. Kilde: SSBHistoriske CO₂ utslipp fra petroleumssektoren i Norge i 1000 tonn CO2 (venstre akse) og total produksjon fra norsk sokkel i millioner Sm3 o.e. (høyre akse) 1990 til 2015. Kilde: SSB/ OD Utslipp av CO2 fra norsk petroleumsvirksomhet fordelt på kilde i 2015 i prosent. Kilde: Norsk olje og gass, Miljørapport 2016Prognoser for CO2-utslipp fra petroleumsvirksomheten frem til 2030, inklusive landanlegg på Melkøya, Nyhamna, Kollsnes og Kårstø. Kilde: OD.

Verdensledende på lave utslipp

Utslipp til luft fra norsk og internasjonal petroleumsindustri per produsert enhet i 2014 kg/Sm3 o.e. Kilde. Norsk olje og gass, Miljørapport 2016

Klimagassutslipp pr. produsert fat o.e. i ulike petroleumsprovinser 2003-2014. Kilde: Norsk olje og gass: Miljørapport 2016 og Internasjonal Association of Oil and Gas producers

Olje og gass i lavutslippssamfunnet – olje er mer enn drivstoff

Sektorvis fordeling av hvor oljen brukes (i prosent). Kilde: norskpetroleum.no

Olje og gass i lavutslippssamfunnet – naturgassens rolle i Europa

• Energisamarbeid mellom EU og Norge

• Samarbeid mellom gass- og fornybarindustrien

• Naturgassens markedsområder:

– Husholdninger (40 pst)

– Industri (30 pst)

– Transport

– Strømproduksjon (30 pst)

Gassinfrastrukturen i Europa 2014. Kilde: Gas InfrastructureEurope (GIE)

Klimapolitiske rammer

• Internasjonale klimaforhandlinger: Paris-avtalen• EUs energi- og klimapolitikk

– EUs kvotesystem– Energiunionen– EUs strategier om forsyningssikkerhet for gass– EUs veikart 2050

• Norske klimaforpliktelser• Reguleringer for CO2-utslipp på norsk sokkel

– CO2-avgift– Kvoteplikt

Veikart for norsk sokkel - mål for 2030

• Opprettholde lønnsom og sikker produksjon på dagens nivå og fra 2020 gjennomføre CO2-reduserende tiltak som akkumulert tilsvarer 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år innen 2030.

– Omtrent samme produksjonsnivå som i 2015 på norsk sokkel, målt i oljeekvivalenter. Det forventes at gass vil utgjøre ca. halvparten av 2030-produksjonen. Nordområdene vil være viktigere i 2030 enn i dag.

– Ambisjonen om reduksjon i klimagassutslippene inkluderer lavere utslipp knyttet til kraft- og varmeforsyning til oljeinstallasjoner, reduserte utslipp av kortlevde klimadrivere som metan, energieffektivisering på felt- og områdenivå samt reduksjon i utslipp knyttet til boreoperasjoner fra mobile rigger.

– I tillegg skal både oljeselskap, leverandører, rederiene og riggselskapene bidra til å redusere utslipp fra den maritime delen av virksomheten. Innen 2030 skal maritim virksomhet på norsk sokkel gjennomføres med lav- eller nullutslippsteknologi fra offshoreflåten. Reduksjoner fra denne delen av virksomheten kommer i tillegg til ambisjonen på 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Veikart for norsk sokkel - ambisjon for 2050

• Opprettholde posisjonen som Norges viktigste verdiskaper og øke den gjennomsnittlige utvinningsgraden til minst 60 prosent. Norsk sokkel skal forbli verdensledende på lave CO2-utslipp, og sektoren skal utvikle og ta i bruk teknologi og løsninger som reduserer gjennomsnittlige CO2-utslipp per produsert enhet betydelig i forhold til nivået i 2030.

– Petroleumsindustrien vil gjennom oppfølging av handlingsplanen utrede potensialet for utslippsreduksjoner fra ulike teknologiske løsninger for å tallfeste ambisjoner for reduserte klimagassutslipp fra virksomheten i 2050.

– Bransjen vil jobbe systematisk for å bidra til å utvikle og implementere teknologi og teknologiske løsninger som reduserer utslipp knyttet til sluttbruk av olje og gass

– Ambisjonen innebærer at det skal være høy verdiskaping, økt produktivitet og betydelig sysselsetting i bransjen i 2050. Livskraftige offshoreklynger vil levere betydelige volum både til hjemmemarkedet i Norge og til det globale markedet. Eksportleveransene vil inkludere lavutslippsteknologier og andre løsninger som bidrar til økt sikkerhet og mer bærekraftig utvikling i næringen.

– Verdiskapingsmålet innebærer både at tidskritiske ressurser nær infrastruktur realiseres før denne stenges ned, og det må påvises nye ressurser og bygges ut ny infrastruktur i nye områder av sokkelen.

Hvordan nå ambisjonene?

• Forslag til forsterket satsing på utvikling av klimateknologi– Nasjonalt senter for lavutslippsteknologi for petroleumsindustrien– Økte bevilgninger til FoU for petroleumsvirksomheten– Aktivt benytte etablerte ordninger og strategier som FoT-ordningen, OG21, Maritim21,

Demo2000, Petromaks, Skattefunn

• Oppfølging av satsing, milepæler og ambisjoner– Status hvert 5. år for utvikling og gjennomslag av teknologiske løsninger– Utarbeide videre planer og anbefalinger for egne selskap og virkemiddelapparatet– Utrede potensialet i utslippsreduserende teknologi og løsninger med ambisjon om å

kvantifisere et mål for klimagassutslipp fra norsk sokkel i 2050– Rapportere årlig til miljømyndighetene om gjennomførte tiltak

• Ulike tidsperspektiver og teknologiske løsninger:

CO2-fangst og -lagring (CCS)

CCS-kjede (Foto: Statoil ASA ved Helge Hansen, Harald Pettersen, Alligator film)

Energiledelse og -effektivisering

Volvefeltet. Foto: Mærsk-Statoil ASA) General Electric GE LM2500+DLE gassturbin. Kilde: GE OIL & Gas

Alternative energiløsninger

Alternative energiløsninger

Brenselceller

Hywind pilotpark utenfor kysten av Peterhead i Aberdeenshire, Skottland (Bilde: Statoil ASA)

Vind

Illustrasjon av en mulig CHEOP-brenselcelle (Kilde: CMR Prototech)

Alternative energiløsninger –CCS offshore og hydrogen

Illustrasjon av CCS offshore og hydrogenkjede (Kilde: Statoil)

BACKUP

Ingen fremtid uten teknologi –

Teknologi er "ferskvare"

1818

Subsea til land

Plattform

Subsea & flytende

SnøhvitOrmen Lange

2007

Statfjord

1979

Statpipe1985

Sleipner1993

Heidrun1995

Troll1996

Åsgard1999

Norne1997

Kristin2005

Kilde: Statoil

Åsgard

Subsea-

kompresjon2015

AastaHansteen

2017

Betydelig antall felt og landanlegg

• 83 felt i drift, mange med 30-40 års perspektiv

• 9 felt under bygging og installasjon

• Polarled + Nyhamna-utvidelser

• Riggvedlikehold og ombygging

• Subsea-service

• Driftsstøtte

• 9 landanlegg (RS, drift, VDL, utvidelser)

– Metanol

– Raffinering

– Petrokjemi

– LNG

– Gassbehandling og prosessering

Foto: Ekofisk, ConocoPhillips

CCB basen, Ågotnes

19

20

21

Kunnskapen sprenger grenser og teknologier

deles og overføres

Foto: Aibel

Foto: Salmar

Foto: Kongsberg Gruppen

Foto: Statoil Foto: Andritz Hydro, Hammerfest

Foto: ØPD Solutions

/Preline, lukket oppdrett

22

Foto: Aker Solutions

Foto: Marine Harvest

23

Telefonens utvikling over 40 år

Og de neste 35 år..1930 1970

1973 20072000