klima og vær i nittedal klimaendringer · 2019. 3. 2. · konklusjon - klimaendringer • vi har...
TRANSCRIPT
Klima og vær i Nittedal Klimaendringer
av
Knut Harstveit
• Generelt om vær og klima
Litt teori
Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal
• Observerte dataserier av
Temperatur
Nedbør
Snø
Innhold
Temperaturen i Nittedal
bestemmes av to hovedkilder
• Stråling
• Bevegelse av luftmasser
og klimagasser
Korbølget stråling fra sola
og klimagasser
Langbølget stråling fra jord og atmosfære (all stråling ligger i det infrarøde området, også kalt varmestråling).
Strålingsforhold ved klarvær om sommeren
Netto langbølget utstråling
Netto solstråling Netto
langbølget utstråling
Strålingsforhold ved klarvær om vinteren
Netto langbølget utstråling
Netto solstråling
Netto langbølget utstråling
Netto solstråling
Strålingsforhold ved overskyet vær
Netto solstråling
Langbølget utstråling
Langbølget tilbakestråling
Strålingsforhold i atmosfæren
Virker lokalt ved oppvarming/avkjøling av
landskapet
Skyer fører til at solstrålingen til bakken
hindres
Skyer fører til at langbølget varmestråling i
mindre grad avkjøler bakken
Endring av gass- sammensetning og
støvinnhold i lufta kan fører til endrede
strålingsforhold
Stråling påvirker luftmassedannelser også over
store landområder (for eksempel Russland)
som kan påvirke været andre steder
Sirkulasjon og luftmassetransport
Typisk vintersituasjon
H L
Typisk sommersituasjon
L
H
Lokal avkjøling i klarvær og lite vind
Stor netto langbølget utstråling (skyfritt, lav eller ingen sol)
Stille vær eller lav vindhastighet
Kaldluft
Inversjon
Hvorfor blir det spesielt kaldt på Måsan?
Delvis blokkering av luftstrøm
Kald- lufts opphopning
Lokale temperaturforhold ved økende vind
Økende vind
-5 C
-4 C 300 moh
400 moh
-3 C 200 moh
Lokale nedbør- og temperaturforhold ved
vind og nedbør
Hvorfor legger
så snøen seg
lettere på
toppene?
400 moh
300 moh
0 C
1 C
Lave skyer og vind
Tåke og tåketyper • Tåke er et værfenomen som karakteriseres ved at sikten
er mindre enn 1000 m.
• Typisk sikt i tåka er rundt 100 m.
• Tåke skyldes at luft er mettet med vanndamp og
overskuddet felles ut som dråper.
• Tåke kan dannes: – I godværsperioder ved at luft avkjøles som følge av stor utstråling fra
bakken (strålingståke), eller kald luft siger ut over litt varmere vann
(alvedans, frostrøyk)
– I mer uværspregede situasjoner ved at fuktig luft presses over
landskapet og avkjøles (uværståke, skytåke)
Strålingståke
Skytåke
Tåke på Holterkollen
31.01.2019
Foto K.H.
Skytåke over Gaustatoppen Tåke på
Gaustatoppen
Tåke – forekomster I Norge er strålingståke vanligst i lavlandet og nede i dalbunner,
mens skytåka er vanligst på åser og fjell.
Steder med mye skytåke:
• Varingskollen, Tryvasshøgda, Holmenkollen, toppene på Hurumlandet.
Steder med strålingståke:
• Mo - sletta, Hellerudsletta, Kjeller flyplass
Bemerk: Steder med skytåke har mye oftere tåke enn steder
med strålingståke
Gjelleråsen fungerer ofte som et værskille. I situasjoner med
lavt skydekke kan det være tåke i øvre Grorud - dalen og på
Gjelleråsen, mens turen ned til Kjul viser oppklaring. I andre
tilfelle kan det være strålingståke eller frostrøyk nede i
Nittedal, og vi kjører opp av tåka mot Gjelleråsen.
Foto av lavt skydekke over Gjelleråsen
Foto: K. Harstveit 7.aug 2014
Klimaendringer
Temperaturutvikling på Østlandet fra
1900 – 2018
Temperaturkorrelasjoner mellom Hakadal og Blindern for april måned
Interpolert
Utvikling av bjørkesprett* i Nittedal
*Data for bjørkesprett er innsamlet av Hugo Parr
Antall dager med maksimumstemperatur over
20 C i Hakadal
Begge stasjoner har observasjoner fra 2007, 2008 og 2009.
Jernbanestasjonen får høyere maksimumstemperatur om sommeren. Avviket i antall dager over
20 C mellom stasjonene i disse tre årene er brukt til å lage en forlenget serie for Bliksrudhagan
Nedbørutvikling på Østlandet fra
1900 - 2018
Nedbørutvikling på Bjørnholt i Nordmarka, 1951 - 2018
Nedbørutvikling i Hakadal og på Bjørnholt, 1982 - 2018
Nedbør i form av snø i Hakadal
Nedbør er definert som snø når temperaturen under nedbørepisoden
ligger under +1.1 C . Diagrammet viser opptelling av samlet nedbør
under slike temperaturforhold
Maksimum snødybde
Antall dager med snø på marka
X – observasjon mangler
X
Antall dager med snø på marka på Bjørnholt, 1954/55 – 2017/18
X – observasjon mangler
X
Antall dager med skiføre i Hakadal, 1982/83 – 2017/18
Antall dager med skiføre på Bjørnholt, 1954/55 – 2017/18
x
X – observasjon mangler
Konklusjon - klimaendringer
• Vi har vist:
• Temperaturøkning på Østlandet siste 120 år.
• Økning i april - temperatur på Blindern og Hakadal. Dette er korrelert med dato for bjørkesprett 220 moh ved Nittedal stasjon. Bjørkesprett har endret seg fra første halvdel av mai (omkring 1980) til slutten av april (2018).
• Antall nordiske sommerdager har økt i Hakadal de siste 35 år.
• Økning i årlig nedbørmengde både i Hakadal og i Nordmarka de siste 65 år.
• Samlet nedbør som snø avtar.
• Snødekket endrer seg, både antall dager med snø på marka, antall dager med skiføre og maksimum snødybde.
• Undersøkelsen alene kan ikke fastslå at dette er varige klimaendringer og sier heller ikke noe om årsakene til disse, men passer godt med det som er funnet i andre studier rundt i Norge og Verden, og med klimamodellstudier.