kognitiv utvikling hukommelse, begreper, læring og opplæring

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

1

Kognitiv utviklingHukommelse, begreper,

læring og opplæring

Stephen von TetzchnerUtviklingspsykologi

Barne- og ungdomsalderen


2

Hukommelse• Arbeidshukommelse/korttidshukommelse

- omfatter det vi gjør mens vi gjør det f.eks. arbeider med et problem

• Langtidshukommelse- prosedural - hvorden vi går fram- deklarativ – det som gjenkalles som et bilde eller et utsagn

• Disse har ulikt nevrologisk grunnlag


3

Arbeidshukommelse• Arbeidshukommelse/korttidshukommelse

Vanlig å måle ved at en gjengir et antall tallsifre i korrekt rekkefølge: voksne 7±2, 2-åring 2, 5-åring 4, en 7-åring 5- hva med telefonnummer?

• Erfaring påvirker arbeidshukommelsen – f.eks. når en blir vist et bilde av noe er interessert i, vil en huske flere ting enn den som ikke er interessert

• Strategier for å huske utvikles med alder – f.eks. å gjenta for seg selv, eller å danne visuelle bilder av hendelser, motoriske mønstre


4

Langtidshukommelse 1

• Deklarativ kunnskap kan være- semantisk, dvs. at den omfatter fakta, ”det man vet” eller - episodisk, dvs. at den omfatter det en selv har deltatt i

• Prosedural kunnskap kan være vaner, lærte ferdigheter


5

Langtidshukommelse 2• gjenkjenning – dvs. at en viser at en

har kunnskap når en reagerer som om et fenomen er kjent, f.eks. når en ser et bilde i avisa som en tidligere har sett på utstilling

• gjenkalling – dvs. at en først blir presentert for et fenomen, f.eks. når en forteller om noe som har hendt


6

Hukommelse hos barn

• Barn under 3 år husker semantisk – som fakta (s.223)

• Barn over 3 år husker episodisk – fakta ledsaget av følelse av deltakelse og involvering

jf. å få søsken for barn ± 3 år


7

Hukommelse og språkDet er ingen klar sammenheng mellom språkutvikling og hukommelse. Dvs. at barn med mangelfull språkutvikling kan bli undervurdert mht. hvor mye de huskerAlternativer til å be barna tale kan være å be dem gjøre/vise, tegne/male


8

Begrepsutvikling• Begrep: mental representasjon av

en kategori av fenomener som objekter, hendelser, personer

• Begrepsdannelse: utviklingen av den mentale representasjonen


9

Tre grunnleggende forholdfor barns forståelse av verden

• rom – objekter mm finnes selv om de ikke sees, eller endrer posisjon

• tid – objekter mm finnes også til andre tidspunkt enn her og nåTid har tre dimensjoner: - rekkefølge, varighet og intervaller

• kausalitet/sammenheng – årsak-virkning


10

Teorier om kategorisering av objekter

TrekkteorierBegrepskjennetegn:

• i perseptuelle kategorier: f.eks. visuelle egenskaper ved objekter (rund = ball, glass, hjul, knapp)

• funksjonelle trekk - hva en kan gjøre med objektene (trille = ballen, hjulet, knappen)


11

Teorier om kategorisering av objekter

Prototypeteorier• Begrepsforståelsen er utviklet fra den

første kjennskapen til fenomener f.eks. bord; fra ett til flere utseender, fugler; som har noen like trekk, men ikke er fullstendig like

• Prototyper er helhetsorienterte og ikke kjennetegnavhengige


12

Hierarkiske begreperOverordnet

nivåFisk Blomster

Grunnleggende nivå

Størjefisk Roser

Underordnet nivå

Makrell Austinrose


13

Hierarkiene variererOverordnet

nivåBlomster Roser

Grunnleggende nivå

Roser Klatreroser

Underordnet nivå

Klaseroser Heidelberg


14

Kulturavhengig kategorisering

• Vår kultur kategoriserer ofte i hierarkier• Andre kulturer kategoriserer i

virksomheter f.eks.- øks, sag, hoggestabbe = felle og kløve ved- traktor, plog, jorde = pløye og forberede for ny såing

• Noen kulturer vil da ikke være i stand til å kategorisere øks, plog, hammer fordi de ikke har hierarkiske kategorier


15

Strategier i begrepsdannelsen

• kategorisere ved å sammenlikne egenskaper ved ukjente objekter, hendelser osv, med kjente f.eks. struts har fjær, to bein og to vinger og begripes som ”fugl” (topp-ned)

• kategorisere ved å se etter felles kjennetegn ved en gruppe objekter, hendelser osv. f.eks. pakke, bukse, handkle, reise, gå i vannet i basseng/innsjø/havet = badetur (bunn-opp)


16

Språk og begreper

To ytterpunkter• Språket former barnets

begreper• Ord er kun merkelapper på

begreper barn allerede har utviklet


17

Språk først, så begreper• Språket former begreper

Et ytterliggående standpunkt er tilbakevist, men hva med denne:

”Jeg går svanger med en bok”


18

Begreper først, så språk• Piaget står for standpunktet

om begreper først, så språk• Vygotskij forsøker en syntese:

begreper/tenkning og språk har ulike røtter der ikke-språklig og språklig tenkning påvirker hverandre


19

Begreper avhengig av språk ?

• Kommunikasjonshemmede har måter å uttrykke sine ideer på selv om talespråket mangler

• Hva ville begrepet ”demokrati” vært uten språk?


20

Læring og opplæring• Læring er en relativt varig endring i

atferdspotensiale, som følge av tidligere erfaring (Dalland)

• Læring blir vanligvis def. som forholdsvis varige endringer i opplevelse og atferd som er resultat av erfaring (Tetzchner)

• Læring er et relativt varige endringer i atferd som skyldes erfaring, og ikke modning, skader, eller forgiftning (Svartdal og Flaten)

Læring er en prosess med et resultat


21

Læring - Habituering• Habituering – et barn presenteres

for et fenomen en rekke ganger til det slutter å reagere med oppmerksomhet på fenomenet – barnet blir vant til det, dvs. har lært det å kjenne


22

Læring – Klassisk betinging• En ubetinget stimulus (f.eks. en lyd ved øret)

fører til en ubetinget reaksjon/respons (fryktreaksjon)

• En ny stimulus (en hvit kanin) vises straks før den ubetingete stimulusen (lyden ved øret). Den nye stimulusen er nøytral

• Ved gjentatte presentasjoner vil den nøytrale stimulusen alene føre til fryktreaksjon hos barnet. Den blir en betinget stimulus og reaksjonen blir en betinget respons – den er lært

• Den nøytrale stimulusen må komme før den ubetingete for at barn skal lære


23

Læring - Operant betinging• Atferd endres som følge av de

konsekvenser atferden har hatt• Atferdens konsekvenser påvirker

sannsynligheten for atferdenEks - gjør lekser, får gode karakterer, gjør mer lekser- kjører fort, får bot, kjører etter fartsgrensene


24

Operant betinging – belønning og straff

• Belønning/forsterkning øker atferds sannsynlighetForsterkning kan være positiv – få noe en ønsker, eller negativ – fjerne ubehag eller noe en ikke ønsker

• Straff minsker atferds sannsynlighetStraff kan være positiv – tilføre ubehag eller noe en ikke ønsker, eller den kan være negativ ved at en fjerner noe som ønskes


25

Belønning og straff - eksempler

• Positiv forsterkning – Per arbeider og får skryt for vel utført arbeid

• Negativ forsterkning – Kari rydder rommet og mor lar være å skjenne

• Positiv straff – Håvard kaller Bente ei hurpe og mor smikker til han på munnen

• Negativ straff – Bodil gjør ikke leksene, men leker med Herdis i steden. Hun blir sendt på rommet sitt uten Herdis


26

Imitasjon• Imitasjon er handlinger som

gjentas etter observasjon av andres handlinger. Kalles også observasjonslæring.

• Umiddelbar eller utsatt imitasjon• Imitasjon reduserer barns behov

for å lære ved å prøve og feileSentral teoretiker: Albert Bandura – Social learning theory


27

Læring ved prøving og feilingLæring ved innsikt

• En prøver og lykkes og gjentar det samme Eller en prøver, feiler, prøver igjen og lykkes til en viss grad, gjentar med noe endring til en lykkes

• Innsikt forutsetter begreper om de gjeldende fenomener, kognisjon/tanker om det som skal utføres – mental prøving/feiling og så iverksetting


28

Perspektiver på opplæringLogisk konstruktivisme

• Læringen kommer som et resultat av utviklingen – barn konstruerer sin kognisjon

• Opplæringen er barnesentrert og legger til grunn barns utviklingsnivå som setter grenser for hva barn kan lære

• Barn er aktive deltakere i egen læring• Læreren legger til rette situasjoner og

spørsmål og barn skaper sin egen intellektuelle vekst


29

Perspektiver på opplæringSosialkonstruktivisme

• Læringen kommer som et resultat av at barn er sosialt beredt, aktivt og i samhandling med mer kompetente barn og voksne

• Lærerens rolle er å være regissør og veileder

• Virksomheten i læringssituasjonen er kulturbestemt

• Opplæringen tar hensyn til den nære utviklingssonen og læreren eller mer kompetente barn bidrar med hjelp (stilas)

kognitiv utvikling hukommelse, begreper, læring og opplæring

Documents