Kommunal eierskapspolitikk - politiske og praktiske utfordringer -

Erling Bergh

Velferdskommunen

• Kommunen er et demokratisk organ, opprettet for å ivareta lokal-

samfunnets ve og vel, derunder velferdsstatens ide om likeverdighet,

solidaritet og et menneskeverdig liv for alle. Ut av dette springer et viktig

poeng:

• Kommunen som ett lokalt, demokratisk bemyndiget sted hvor inn-

byggerne kan gå for å få løst hele sin velferdsmessige problemstilling,

med krav på å bli hørt og tatt på alvor (hvis ikke er veien kort til

klageinstansen: rådmannen, ordføreren, politikerne, valgurnen).

• Dette krever kommuner med en klar og enhetlig ansvars- og myndig-

hetsstruktur i både demokratisk og operativ forstand.

Problemstillingen – trinn 1

• Stadig større del av kommunens virksomhet er lagt ut til hel- eller

deleide kommunale selskap (AS, IKS) eller kommunale foretak (KF)

• Dette har ført til

- oppsplitting av den tidligere helhetlige oppgaveløsingen

- et demokratiproblem, etter som de oppgavene som flyttes ut bare

underlegges indirekte politisk styring, og i økende grad

samstyring

- et praktisk og politisk koordineringsproblem, etter som de nye

enhetene ikke er underlagt rådmannens myndighet (og dessuten

har en tendens til å bli ganske autonome)

Eierskapspolitikk- Et hovedspørsmål -

• Noen må ivareta behovet for samordning mellom ulike enheter, slik

at den samlede oppgaveløsingen blir helhetlig og basert på løpende

styringsdialog med kommunestyret. Hvem andre kan ivareta dette

enn rådmannen?

• Selskapsorganiseringens politiske styringsproblematikk henger

derfor nøye sammen med en administrativ styringsproblematikk.

• Enheter som i hovedsak leverer internt, eller samproduserer

kommunale tjenester sammen med andre kommunale enheter, bør

organiseres under rådmannen.

Eierskapspolitikk- Noen andre momenter -

• Eierskapsprinsipper (åpenhet, forutsigbarhet, effektivitet)

• Policy (likestilling, miljø osv)

• Styresammensetning, habilitet, godtgjøring osv

• Kjøreregler

• Utbytte

• Eierskapsmelding

Problemstillingen – trinn 2

• Før 2007: bare rene driftsoppgaver kunne flyttes ut

• Etter 2007: også forvaltning og myndighetsutøvelse kan flyttes ut –

til interkommunale samarbeidsordninger – KL § 28

• Samhandlingsreformen forutsetter til dels svært omfattende

samarbeid mellom kommuner.

Et praktisk/operativt problem (f eks kommunelege)

AS NAV

IKS§ 27

§ 28Kommunelege

Rådmannen§ 28DMS

§ 28

AS

Samhandlingsreformen?

Kommune B

Kommune C

Kommune D

Legevakt

Fastleger

Kommune E

Interkommunalt frislipp

• Fragmentering?

• Demokratiproblem?

• Praktiske koordineringsproblem?

• Hva åpner dette for i neste omgang?

• Hva med velferdskommunen?