Kommunane sine

atomberedskapsplanar, vegen vidare

Hordaland (1.1.14)

505.246 innb (+ca. 7000 pr. år)

15.440km². 33 kommunar + FK

(herav 14 øykommunar, av desse

ikkje ”landfaste” 2 kommunar)

Voss 1737,4km²

Fedje 8,9km²

Bergen 271.949 innb.

Modalen 372 innb.

Seniorkonsulent Vidar Simmenes

Fylkesmannen i Hordaland/beredskap

Voss 20.10.2014

Fleire plangrunnlag

for kommunal atomberedskap

PLANGRUNNLAG

FOR

DEN KOMMUNALE

ATOMBEREDSKAPEN

Første versjon 2.5.2003

Revidert 1. november 2004

Revidert 18. Juni 2007

Utarbeidet i samarbeid mellom fylkesmennene og

Statens strålevern

Plangrunnlag for

kommunal

atomberedskap Revidert oktober 2008

Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og

Statens Strålevern

NN Kommune/Herad

Plangrunnlag for atomberedskap –

Kommunane i Hordaland

Plangrunnlaget er oppdatert i 2014

med fakta m.m. for Hordaland

Kommunane/andre kan gjera

ytterlegare tilpassingar for eigen

kommune/etat.

Denne versjon vil

venteleg verta

godkjent av

Strålevernet/KU

innan utgangen av

2014?

Status kommunane sine atomberedskapsplanar i Hordaland:

Fylkesmannen har ikkje oversikt over alle kommuneplanar.

Kommunar nyttar plangrunnlag 2008 + nyare Hordaland oppdateringar og

eigne kommunetilpassiingar

Kommunar nyttar framleis plangrunnlag 2004/2007

Kommunar har eigne planoppsett med klipp og lim.

Kommunar med plan for atomberedskap i andre kommunale planverk

Atomberedskapsplanen må også vera harmonisert med andre planverk i

kommunen. (eksempelvis Helse, Brann og ikkje minst KKL plan)

Fokus på atomberedskap i kommunane har i hovedsak vore retta mot

Bergen/reaktorfartøy og jodberedskap i Bergen og i noko grad kommuane i

innsegslingsleda.

I tillegg til dette er det ulike planverk for regionale etatar i tillegg til naudetatar

og forsvaret. Det vart utvikla og ein del planverk etter Tjernobyl og utover på

90 talet som i stor grad ligg som arkivalia.

Status og utfordringar:

2010: Regjeringsvedtak opererer med 6 ulikedimensjonerande scenario for

norsk atomberedskap. Fleire av desse har relevans for Hordaland.

2012: Statens Stålevern med Strålevernrapport 2012:5 Roller, ansvar,

krisehåndtering og utforringer i norsk atomberedskap (her er og ei opplisting av

rolle og ansvar til «alle».

2012: Statens strålevern skal ta i bruk CIM som nytt krisestøttesystern og

dagens Atomberedskap.no blir lagt ned. Konsekvens av dette er at

Fylkesmannens atomberedskapsplaner må flyttes fra Atornberedskap.no til

embetenes egne CIM-installasjoner eller annet verktøy. (I CIM kan vi dela

informasjon)

2013: Kgl. Res av 23. august er ei oppdatert stadfesting av mandat for sentral

og regional organisering og oppgåver

Status og utfordringar framhald:

2014: Statens Stålevern lanserar nytt plangrunnlag for kommunal atomberedskap

2014: Kriseutvalget sine jodberedskapsstrategi er til revisjon. Jodberedskapen synes

nedtona?. Distribusjon av jod til innseglingskommunar på vent (unnatak Sotra)

2014: Kriseutvalget har utarbeidt kommunikasjonsplanar for dei 6 scenario mot

m.a. målgruppene media og publikum

2014/15: (også 2004 og 2009) FylkesROS omhandlar atomhendingar

2014: Statens Strålevern har i samråd med Politidirektoratet kome med

presiseringar til Avklaring av roller og prinsipp for handsaming av atomhendingar på

regionalt og lokal nivå. Nærleiksprinsippet gjeld også for atomhendingar i ein

akuttsituasjon der politiet kan bruka sine fullmakter etter politilova for å setja i verk

turvande strakstiltak for å verna befolkninga. Sektoransvaret gjeld elles som

omhandla i Strålevernrapport 2012:5

2015: Prop. 1 Justis- og beredskapsdepartementet - Nasjonal CBRN strategi skal

være klar våren 2015 - JD HOD FDC

Vegen vidare:?

2015: Øving Hordaland har atomscenario hausten 2015

2015: Ønskje om at kommunane i større grad oppgraderar sine kommunale

atomberedskapsplanar i samsvar med PLANGRUNNLAG

2015: Ønskje om at fleire kommunar tek i bruk CIM deling

Framdrift:

Kommunane sender inn eksisterande atomberedskapsplan eller planverk der

atomberedskap er omhandla

Kommunane innpassar eksisterande plan i nytt plangrunnlag/anna planverk

Ros vurdering av dei 6 dimensjonerande hendingar

Andre myndigheiter har også ansvar for eigne oppdateringar av

planverk/tiltak

Hvem skal ha det overordnede ansvaret for

at samfunnet/fylket fungerer i

krisesituasjoner

Politiet? Fylkesmannen? Kommunane?

Ringene i vatnet

Samfunnet rundt

redningen/episoden

-det er kommunalt

ansvar

Ulukka, redning

-Politi

-Brann/redning

-helse

Samordnings-eksempel

Planverk og handlingar må hengja

saman over etatsgrensene

Tidleg varsling er avgjerande

for krisehandtering

HV, SF +

frivillige

Mange grenser og hindringar ?

Nedfall og stråling har sine «ukjente» grenser.

I tillegg til: 3 delt forvaltningsnivå med fylkes- og kommunegrenser

Statleg/sentralt (departement, direktorat og tilsyn osv.)

Regionalt nivå (fylke/region/ i hovudsak statlege)

Lokalt nivå (kommunenivå/ i hovudsak kommunar) Innimellom desse er det mange ”vesen” der nesten ingen har samanfallande

”grenser”. Alle desse nivåa er og i ”kontinuerleg” omorganisering. Samla sett er

dette beredskapsutfordringar som alle nivå har eller kan få eit forhold til.

Kommunar som har sendt inn plan for atomberedskap

15 av 33 kommunar.

Varierande oppdatering, men alle har plangrunnlag og såleis ein «plan)

Plangrunnlaget:

1. Sentral og regional organisering

2. Trusselvurderinger

3. Kriseutvalgets førehandsplanlagte tiltak

4. Kommunal stomberedskap - rolle og utfordringer ved tiltak iverksatt av

Kriseutvalget

+ vedlegg

Regjeringsvedtak frå 2010 opererer med 6 ulike hendingar. Fleire av desse

har stor relevans for Hordaland.

Scenario 1:

Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet som kan komme inn over Norge og berøre store eller

mindre deler av landet (kjernekrafverk i Europa)

Scenario 2:

Luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge (ref. også scenarie 5)

Scenario 3:

Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder uten stedlig tilknytning (lagring)

Scenario 4:

Lokal hendelse som utvikler seg over tid

Scenario 5:

Stort utslipp til marint miljø i Norge eller i norske nærområder, eller rykte om betydelig marin

eller terrestrisk forurensning (ref. også scenarie 2)

Scenario 6:

Alvorlige hendelser i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium. (eksempelvis Japan

med verknad for norske statsborgarar/turistar)

Kriseutvalget kan jf. kgl.res. iverksette hensiktsmessige tiltak i akutt

fase av en atomulykke.

Tiltakene er:

• pålegge sikring av forurensede områder,

• pålegge akutt evakuering av små lokalsamfunn, (tidl. Tiltak om opphald i

tilf.rom utgår, men!)

• pålegge kortsiktige tiltak/restriksjoner i produksjonen av næringsmidler,

• pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer,

• gi råd om opphold innendørs,

• gi råd om bruk av jodtabletter,

• gi kostholdsråd, og

• gi råd om andre dosereduserende tiltak.

Tiltak: gi råd om bruk av jodtabletter

Tiltak som i hovudsak er planlagt iverksatt ved en akutt hendelse i anløpshavn for

reaktorfartøy eller i innseglingsleden

Ved anløp av reaktorfartøy til Haakonsvern, blir nødetater + noen instanser og

innseglingskommuner 1-3 dager før varset om anløpsdato og utseglingsdato.

Utover dette iverksettes det ikke noen høynet beredskap.

Vi er derfor noe bekymret for nivået for beredskapen til området utenfor Haakonsvern og

innseglingsleden som berører flere kommuner og fagmyndigheter

hos oss.

I våre planer for håndtering av en hendelse med reaktorfarøy har det m.a. vært mye fokus på

distribusjon av Jod-beredskap og kanskje en noe «overdrevet» forventing til Jod-tiltaket.

70.000-80.000 jodtabletter til bestemte målgrupper ligger lagret i området her.

Ved en live øvelse i Bergen for noen år siden der m.a. Bergen brannvesen og Sivilforsvaret var

aktører i distribusjon til utdelingssteder registrerte vi store begrensninger selv ved optimale

forhold. Det er gjort noen kompenserende tiltak ved utplassering av Jod i noen institusjoner i

Loddefjordområdet.

Justeringer i denne delen av beredskapen har derfor stått i «stampe eller

på vent» i påvente av mulige nye føringer fra sentrale myndigheter. KU avklaring i løpet av

2014?

16

K-159

x

Prognose xx.xx.14 kl. xx:xx CET

x

Tsjernobyl-ulykken (26.4.1986)

Isotop Halveringstid Mengde (TBq)

Sr-89 50,5 dager 80 000

Sr-90 29,2 år 8 000

Zr-95 64 dager 140 000

Mo-99 2,8 dager 110 000

Ru-103 39 dager 120 000

Ru-106 368 dager 60 000

I-131 8,04 dager 260 000

Xe-133 5,3 dager 1 700 000

Cs-134 2,06 år 19 000

Cs-137 30,0 år 38 000

Ba-140 12,7 dager 160 000

Ce-141 32,5 dager 100 000

Ce-144 284 dager 90 000

Antatt totalutslipp fra Tsjernobylulykken - utslipp 400g utslipp japan 45

Kommentarer:

• Utslippet varte i 9 dager

• Strontium har høy fordampnings-

temperatur og lite overføres til

atmosfæren. Strontium 90 er

vanskelig å måle fordi det bare gir

beta-stråling

• I-131 har kort levetid og

problemet er sterkt tidsbegrenset

• Mye utslipp av Xe-133 men kort

levetid

• Relativt små mengder Cesium,

men likevel problematisk pga

lang levetid og fordi det går

lett inn i næringskjeden