kommunikasjon sprÅk og tekst - oppdal...vi har blant annet vår egen trimpostkasse i...

ÅRSPLAN AUGUST 2017—JULI 2018

TEMA: AUGUST — DESEMBER: PULVERHEKSA! JANUAR—JULI: VANDRE I ROM OG TID!

SATSNINGSOMRÅDER:

KOMMUNIKASJON SPRÅK OG TEKST

FAGERHAUG BARNEHAGE

INNHOLD: SIDE 2 Innhold, innledning og plattform SIDE 3 Barn, ansatte, styret og eierforhold SIDE 4 Rammebetingelser SIDE 5 AUGUST SIDE 6 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver SIDE 7 SEPTEMBER SIDE 8-10 Fagområder SIDE 11 OKTOBER SIDE 12 Dagsrytme og utstyr SIDE 13 NOVEMBER SIDE 14 Tradisjoner SIDE 15 DESEMBER SIDE 16 Planlegging og dokumentasjon SIDE 17 JANUAR SIDE 18 Vurdering og progresjon SIDE 19 FEBRUAR SIDE 20-21 Omsorg, lek, likestilling, læring og danning SIDE 22 Sosial kompetanse, vennskap og fellesskap SIDE 23 MARS SIDE 24 Sosial kompetanse, kommunikasjon og språk SIDE 25 Standard for språk i Fagerhaug barnehage SIDE 26 Barns medvirkning SIDE 27 APRIL SIDE 28 Tema: Pulverheksa SIDE 29 MAI SIDE 30 Tema: Vandre i tid og rom SIDE 31 satsningsområde; kommunikasjon, språk og tekst SIDE 32 Mål for leken SIDE 33 JUNI SIDE 34 Barnets helse, trivsel og livsmestring SIDE 35 Trafikksikkerhet i Fagerhaug barnehage SIDE 36 Overganger SIDE 37 JULI SIDE 38 Foreldresamarbeid SIDE 39 Glede og humor / magisk samling. SIDE 40 Tilbakeblikk fra året

INNLEDNING: Velkommen til nytt barnehageår. Denne kalenderen følger barnehageåret som går fra august 2017 til og med juli 2018. Vi håper at du som leser dette synes det ser spennende ut å gå i Fagerhaug barnehage. I denne årsplanen vil du finne hva vi skal jobbe med dette året. Som tema til og med desember har vi valgt å fortsette med PULVERHEKSA. Fra januar tenker vi å satse på tema: ”Å VANDRE I TID OG ROM”, Dette i sammenheng med satsningsområdet KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST. I årsplanen skal du finne informasjon om hva barnehagen tilbyr barn og foreldre. Innholdet skal vise hvilke verdier og holdninger barnehagen legger vekt på i sitt arbeid med barna. Årsplanen er skrevet ut i fra Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og kommunens pedagogiske plan for barnehager. Årsplanen er fastsatt av samarbeidsutvalget. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet. For å ivareta alle barn, blir målene og metodene justert, slik at vi ivaretar hensynet til det enkelte barn og arbeidsgruppe. Det blir i tilegg til denne utlevert månedsplaner der vi konkretiserer barnehagens arbeid.

PLATTFORM: ”Fagerhaug barnehage skal være en barnehage for alle, hvor store og små blir sett, hørt og møtt med respekt. Barna skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag gjennom barns medvirkning. De som jobber i barnehagen skal være engasjert i barna og deres lek. Likeså skal personalet legge til rette for at alle barn opplever mestring og et inkluderende fellesskap. Barnehagen skal være et sted som tydelig bærer preg av godhet, raushet,

BARN I BARNEHAGEN 2017 / 2018: FØDT 2012: Joakim Moen Hæverstøl Norunn Berger Aalbu Adrian Øvergård Markus Rise Botnan Mathea Aashaug Lilleindset Axel Andre’ Holum FØDT 2013: Leah Moen Hæverstøl Sigve Berger Aalbu Kine Sofie Nygård Flå Leana Svanhild Thommasson FØDT 2014: Kine Rise Botnan Emilie Sørhus Gisnås Torje Joramo Roos Agnar Blikken Husehaugen Olianna Dyrhaug Hedda Anine Joramo Eline Snorroeggen Kaja Aashaug Lilleindset Iver Øvergård Mikkel Kleffelgård FØDT 2015: Maria…………

FØDT 2016: Marius Sørhus Holden Åse Blikken Husehaugen Mari Havdal Isak Hammer Rakbjørg Klara Stokke

ANSATTE I FAGERHAUG BARNEHAGE: Styrer: Gunn Eli Tellebon Pedagogisk leder: Kristin Lien Pedagogisk leder: Ole Marius Strøm Barne—og ungdomsarbeider: Tove Havdal Assistent: Siw Anita Fagerhaug Assistent: Inger Skarsheim Assistent: Martina Ziduljakova STYRET I FAGERHAUG BARNEAHAGE: Leder: Marit Sørhus Holden Styremedlemmer: Lisbeth Joramo, Trine Roos og Olav Snorroeggen Ansattes representant: Tove Havdal Styrer: Gunn Eli Tellebon SAMARBEIDSUTVALG: Ida Sandhaugen og Nina Constanse Jørgensen EIERFORHOLD: Fagerhaug barnehage er et samvirkeforetak hvor foreldrene er medlemmer (Jf.Vedtekter 11/12-2012) Vi eier huset selv. Barnehagen mottar støtte fra stat og kommune.

ADRESSE: FAGERHAUG BARNEHAGE, FURURINGEN 12, 7340 OPPDAL

TLF: 930 92 745

E-POST: [email protected]

Vi er også å finne på www.facebook.com

Fagerhaug barnehage er en enavdelings barnehage for barn i alderen 0-6 år. Vi er

godkjent for 30 plasser!

RAMMEBETINGELSER Årsplanen er skrevet ut ifra følgende grunnlagsdokumenter: BARNEHAGELOVEN ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon. Slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering” (§ 1 Formål. Desember 2008) Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. (§2 Barnehagens innhold) Omsorg oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling” (§ 2 Barnehagens innhold) ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet”. (§ 3 Barns rett til medvirkning) ”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barns interesser, kunnskaper og ferdigheter. (§2 barnehagens innhold, læring)

ma ti on to fr lø sø

1 2 3 4 5 6

7. Markus R. Botnan 5 år!

8 9 10 11 12 13

14 15 16 17 18 19 20

21 22

23 24 25 26 27

28 29 30 31

august 2017

Bursdager: • Markus Rise Botnan, 5 år 7. august! TEMA: TILVENNING OG PULVERHEKSA! Vi fortsetter med å jobbe med Pulverheksa fram til jul. Det er enda igjen mange bøker og ulike tema å jobbe med. TILVENNING: Vi er så heldige å få flere nye barn i barnehagen. Vi ønsker å bruke god tid på overgangen hjem—barnehage. Barn og foreldre skal føle seg sett, hørt og i varetatt. Slik at alle får en så god start som mulig.

Fagerhaug barnehage: Liten barnehage—stor omsorg!

VI MÅ INVITERE BARN på ulike måter inn i språklige aktiviteter.

RAMMAPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER: Denne er en forskrift for barneloven, og er fastsatt av kunnskapsdepartementet. Målet med rammeplanen er å gi barnehagens personale en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Ny rammeplan trer i kraft høsten 2017. Rammeplanen legger vekt på: • • Foreldresamarbeid / foreldrenes rettigheter • Mangfold språk og vennskap • De yngste i barnehagen • Overganger • Ansvar og roller • Sosial kompetanse • Lek og læring • Barns medvirkning • Vurdering og dokumentasjon • Omsorg og oppdragelse • Språklig kompetanse • Barnehagen som kulturarena I tilegg skal barna få erfaring med rammeplanens sju fagområder som er: • Kommunikasjon, språk og tekst • Kropp, bevegelse, mat og helse • Kunst, kultur og kreativitet • Natur, miljø og teknikk • Etikk, religion og filosofi • Nærmiljø og samfunn • Antall rom og form

Barnehagen jobber tverrfaglig med fagområdene i ulike situasjoner, både i de formelle og de uformelle læringssituasjonene.


1 2 3

4 5 6 7 8 9 10

11 12 13 14 15 16 17

18 19 20 21 22 Klara 1 år! Kristin 39år!

23 24

25 26 27 28 29 30

september 2017

BURSDAGER: • Klara Stokke 1 år!

22.september. TEMA: PULVERHEKSA! BRANNVERNUKA: I uke 38 blir vi bedre kjent med Eldar og Vanja. De er hovedpersonene i undervisningsopplegget for barn i barnehagen, som er utviklet av Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen.

FAGERHAUG BARNEHAGE:

LITEN BARNEHAGE —

STOR

OMSORG!

”En brann er ikke tull, du må ringe 110.

Har du fått en tyv på do, må du ringe 112.

Har du veldig vondt et sted, må du ringe 113.

Det er lett å huske det!

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: Barnehagealderen er en svært viktig utviklingsperiode for språkstimulering. Barn kommuniserer og uttrykker seg på ulike måter, både den nonverbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Tidlig og variert språkstimulering er derfor en viktig del av barnehagens innhold. Fagområdet gjelder tilegnelse av talespråk, forberedelse til skriftspråk og kommunikasjon gjennom kroppsspråk. Det å ha gode samtaler med barna og være en god lytter, er viktig for å utvikle barns språk.. Formidlingen av fortellinger, poesi, rim, dikt, regler og sang er noen av sjangrene som går under tekstdelen. Viktige sider ved kulturoverføringer og barns kulturskaping er også knyttet til språk, tekst og kommunikasjon. Våre arbeidsmåter i hverdagen:Vi skal ”bade” barna i ord. Vi skal snakke MED barna, ikke til. I løpet av hverdagslige aktiviteter skal vi bruke så god tid som mulig. Slik som i viktige settinger ved stelling, måltider, påkledning osv. Måltidet er blant annet et kjempefint utgangspunkt, her får vi gode dialoger barn/voksne og barn/barn. Vi synger også mye, leser eventyr og fortellinger. Spiller, dramatiserer, leser rim og regler. Har sangleker og bruker konkreter som flanellograf og ulike figurer for å underbygge budskapet og læring av begreper. Vi besøker også biblioteket jevnlig. Gjennom dette blir barna blant annet kjent med alfabetet, lyder og rytmer i språket. Personalet bruker enhver anledning språket aktivt til å bygge gode relasjoner. KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE: Førskolealderen er den perioden barna lærer seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, vaner, fysiske egenskaper og innsikt i hvordan de kan i vareta helse og livskvalitet. Fagområdet omfatter grunnleggende erfaringer, ferdigheter, kunnskaper og holdninger som barna lærer seg gjennom sanseinntrykk og bevegelse. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna seg selv, andre og verden å kjenne. Det mest naturlige for barn er bevegelse, og barns kontakt med andre barn utspiller seg oftest med kroppslige signaler og aktiviteter. Barna får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv gjennom å være ute og oppleve de forskjellige årstidene. Det er viktig at barna får oppleve positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. For å kunne være fysisk og psykisk tilstede og aktiv gjennom en hel barnehagedag, trenger barna et godt og variert kosthold. Barna skal opplever glede og få kjennskap til sunn mat og hvordan denne kan bidra til god helse. Barna skal få utvikle et fornuftig forhold til mat og matkulturer, og måltidenes betydning for sosial kompetanse. Våre arbeidsmåter i hverdagen: Det legges til rette for variert fysisk aktivitet både ute og inne. Inne har vi aktivitetsrom i kjelleren med ribbevegg, sklie og puter. Vi har samlingsstunder med sang, dans og bevegelse. For å trene finmotorikken brukes ulike verktøy som pensler, tegnesaker, perler, modelleire med mer. Vi har også et lite sanserom, der barna bla får utøve konsentrasjon, kreativitet, aktivitet og hvile. Ute er det ulike lekeapparater, sykler, traktorer++ som stimulerer til fysisk aktivitet. Vi har friluftslivuker (en for hver årstid) i tillegg har vi en turdag for uka hvor nærmiljøet blir mye brukt. Vi har blant annet vår egen trimpostkasse i ”Trollskogen”. Vi er flittige brukere av bassenget, her tar en voksen med seg 2 –3 barn om gangen, (barn fra 3år og oppover). I skogen like ved barnehagen har vi en naturlekeplass med lavvo, gapahuk, klatretau, bålplass og båt, denne blir flittig brukt. Vi har fokus på et sunt og næringsrikt kosthold. Barna får servert to fruktmåltid for dagen. Ved smøremåltid, smører barna maten selv, så langt det lar seg gjøre. Vi har utarbeidet en egen standart for måltider i barnehagen. Barna får kunnskap om menneskekroppen og hygiene i naturlige tilrettelagte situasjoner. Vi lar barna være mest mulig selvstendig i påkledningssituasjonen, gjennom dette får de også naturlig forståelse for bekledning til de ulike årstidene. Etter eget ønske tar barna med seg ski. Vi tar også med oss de største barna, gjerne sammen med andre barnehager til allsalen i Kulturhuset. Vi fokuserer på hygiene bla via håndvask når barna ankommer barnehagen og før alle måltid. Alle barna har egen tannkost og vi pusser tenner på barn som har spist frokost i barnehagen. Vi har faste rutiner for vask av leker.

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: Fagområdene omhandler kulturelle uttrykksformer som billedkunst, kunsthåndtverk, dans, drama, musikk, språk, litteratur, teater, film, arkitektur og design. Disse formidler kulturarven, og er for barn viktige redskaper for sansing, opplevelse, tenkning og kommunikasjon. Å være sammen om kulturelle opplevelser og gjøre eller skape noe felles bidrar til samhørighet. Det handler også om fantasi, kreativ tenkning og skaperglede og å skape personlig uttrykk. Våre arbeidsmåter i hverdagen: Vi deltar på barnas kulturfestival med sang og utstilling. Barna blir kjent med ulike materialer, alt fra tegning til snekring. Vi pynter med resultatet ute og inne. En og annen gang kan man også se barnas kunstverk henge i for eksempel tre her i nærområdet. Vi legger til rette for dans, dramatisering, musikk og magiske samlingsstunder. Vi dramatiserer også for barna. En del formingsmaterialer ligger synlig og tilgjengelig i hverdagen for barna. NATUR, MILJØ OG TEKNOLOGI: Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter, dyr, landskap, vær og årstider, likeså bærekraftig utvikling. Det er et mål å utvikle barns kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom naturen og mennesket. Ved å gi barna opplevelser og erfaringer i naturen, skapes gode forutsetninger for at de som voksne vil ønske å bruke og ta vare på naturen. Våre arbeidsmåter i hverdagen: Vi har litteratur tilgjengelig som fremmer forståelse for fenomener i naturen. Vi stopper opp på turer i naturen og undrer oss over dens fenomener og teknologi. Vi plukker bær og poteter og lager ulike matretter av dette. Vi baker ofte brød og rundstykker. Barna opplever naturen gjennom friluftsuker, være ute i skogen i nærmiljøet, ulike turer, gårdsbesøk, bålkos og mat på bål, og gjennom å studere og utforske ting ute til alle årstider. På våren sår vi diverse planter og grønnsaker, barna følger spent med på utviklingen av disse. Vi har også runder der vi er miljøpoliti ved å plukke søppel og tar vare på nærmiljøet vårt. Ved ulike turer stopper vi opp, Også ved magiske samlinger utforskes og eksperimenteres det. ETIKK, FILOSOFI OG RELIGION: Religion og filosofi former måter å oppfatte mennesker og verden på, og de preger våre holdninger og verdier. Det er viktig å gi rom for barns tanker om at Norge i dag er et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som representeres i barnegruppen, samtidlig som den skal formidle verdier og normer. Våre arbeidsmåter i barnehagen: Vi gir og utfordrer barna til undring, samtaler og tenkning i formelle og uformelle situasjoner. Vi besøker kirka, blir kjent med høytider og tradisjoner. Gjennom dagligdagse aktiviteter blir barna kjent med normer og verdier. Gjennom trøst viser barna forståelse for utøvelse av empati. I konfliktsituasjoner hjelper vi barna til å finne alternative løsninger. Ved både formelle og uformelle situasjoner gir vi barna forståelse av verdien av det å være både lik og forskjellig. Vi er voksne som går foran med et godt eksempel når det gjelder å vise hensyn og omsorg, vi hjelper hverandre, samarbeider og er ærlig.

FAGERHAUG BARNEHAGE: LITEN BARNEHAGE—STOR OMSORG!

NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Barns medvirkning i livet i barnehagen kan gi innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Området inkluderer medienes og informasjons—og kommunikasjonsteknologiens betydning for barnas hverdag. Det er viktig at barnehagen styrker kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Våre arbeidsmåteri barnehagen: Barna får innsikt i hvordan demokratiet fungerer gjennom medbestemmelse, ved for eksempel valg av turmål, ulike leker m.m. Voksne er aktivt med barna der de ferdes, lytter, veileder og hjelper til med å finne gode løsninger. Vi opptrer ved lokale tilstelninger når det er mulig å gjennomføre dette. Vi øver på trafikkregler når vi går på tur, og vi har spesielt fokus på trafikksikkerhet en uke på høsten. Med tanke på at adferd i forhold til trafikksikkerhet implementerer vi gode holdninger og handlinger gjennom hele året. Vi ber inn lokalavisen til spesielle hendelser i barnehagen. Barna har med bilder fra sitt nærmiljø hvor vi sammen lager ”veggavis” eller bok til hvert enkelt barn.

ANTALL, ROM OG FORM: Barnehagen skal stimulere til barns matematiske kompetanse. Det gjør vi blant annet ved å legge opp til undring og utforskning over tall og telling, rom , former, mønster etc. stimuleringen kan foregå gjennom lek, hverdagsaktiviteter og eksperimentering, så vel som på turer og i lesestunden med mer. Arbeidet med dette fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsning. Våre arbeidsmetoder i barnehagen: Vi tilrettelegger og oppfordrer til forskjellige aktiviteter som spill, puslespill, klipp og lim, klosser, databruk, tellemateriell og annet materiell som gir barna erfaring med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Vi har tatt bilder av lekene og hengt opp i skap, kasser og skuffer både inne og ute. Vi tenker her at dette også er en fin anledning til å lære seg klassifisering, sortering og benevning. Når vi sorterer så sammenligner vi objekter og lager system basert på det som er likt eller ulikt. Det å utforske likheter og ulikheter er viktig for all videre læring i matematikk, og sortering er dermed en helt grunnleggende matematisk aktivitet. Vi utforsker og leker med tall, former, mønster, størrelser og mål, både i formelle og uformelle læringssituasjoner. Vi bruker aktivt benevning som; over, under, ved siden av, bak, størst, minst, først og lignende. Likeså å gi utfordringer der barna får forståelse for størrelser og motsetninger. (høy/lav, lett/tung etc.) I barns lek oppstår ofte ulike ”problemer”, vi hjelper aktivt barna til å komme med forslag til hvordan ”problemet” kan løses.

BARNEHAGEN SOM KULTURARENA: Barnehagen skal formidle verdier og kultur, og gi rom for barns kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen er en møteplass for barn og småbarnsforeldre med ulik kulturell, språklig, etnisk, religiøs og språklig bakgrunn. Derfor er barnehagen en sentral arena til å formidle, skape og fornye kultur, og for å utvikle kulturell identitet i samspill med andre barn og voksne. Barnehagen har erfaringer med andre kulturer, dette beriker fellesskapet i barnehagen. Vi skal ta utgangspunkt i både lokale og nasjonale kulturverdier, og være åpne for impulser fra nærmiljøet og fra den regionale og globale verden. Vi ønsker blant annet å markere barnehagens barn sine nasjonaldager, mattradisjoner og fortellertradisjon.


1

2 3 4 5 6

7 8

9 10 11 12 13 14 15Den nasjonale refleksdage

16 17 18 19 20 21 22

23 24 Mathea 5 år FN-dagen

25 26 27 28 29

30 31

oktober 2017 BURSDAGER: • Mathea 5 år, 24. oktober!

FORELDREMØTE!

HØSTFRILUFTSUKE MED HENTEKAFFE!

TRAFIKKSIKKERHETSUKE:

Vi leser, synger, har rollespill og øver oss ute i trafikken sammen med beltedyret Tarkus! HUSKEREGLER FOR DE VOKSNE:

• Jeg går alltid rolig over veien • Jeg ser alltid til begge sider • Jeg går alltid på venstre side • Jeg stopper alltid ved

fotgjengerskiltet/overgangen før vi går over veien

• Jeg stenger alltid porten inn til barnehagen

• Jeg rygger alltid bilen inn til parkering

• Jeg bruker alltid bilbelte (selv på korte turer)

• Jeg bruker alltid sykkelhjelm KAN DU SVARE JA PÅ ALT DETTE ER DU ET GODT FORBILDE FOR BARNA !

FAGERHAUG BARNEHAGE: LITEN BARNEHAGE—STOR

OMSORG!

DAGSRYTME UTSTYR SOM BARNET KAN TRENGE HVER DAG

6.45: Barnehagen åpner 7.45—8.30: Frokost / Tannpuss 9.30: Formiddagsfrukt 10.00: Tilrettelagte aktiviteter / Frilek Tur / utelek 11.00: Samling 11.30: Lunsj 12.00: Utelek / tur Hvile 14.30: Frukt måltid 16.30: Barnehagen stenger

KJÆRNETID MELLOM KL 9.30—14.30!

• Bier / våtservietter / salve • Solkrem • Tannkost • Drikkeflaske til vann • A4 perm til tegninger og bilder • Tøfler—sklisikre • Truseskift / undertøy • Strømpebukse • Sokker • Genser og bukse • Dress / yttertøy / regnklær og støvler • Smokk ent. Kosedyr / klut • Vogn med regntrekk og myggnett • Dyne / ullteppe / vognpose

EKSTRA TØY OM VINTEREN: • Ullsokker • Votter / lue skift • Ull undertøy


1 Pulverheksa, forestilling

2 3 4 5

6 7 8 9 10 Maria Hermina 2år!

11

12

13 14 15 16 17 18 Sigve 4år!

19

20 21 22 23 24 25 26

27 28 29 Iver 3 år!

30 Kine Sofie 4år!

november 2017

BURSDAGER: • Maria Hermina • Christensen 2 år,

11.november! • Sigve 4 år, 18.november! • Iver 3 år, 29. november! • Kine Sofie 4år, 30. november!

TEMA: PULVERHEKSA!

1.novemer er det forestilling i Oppdal kulturhus. Vi avslutter temaet om Pulverheksa og reserverer billetter til forestillinga ”Pulverheksa og vennene hennes”

VOKSENROLLEN Jeg er her!

Jeg ser deg!

Jeg bryr meg!


TRADISJONER:

KARNEVAL:

En dag i februar arrangerer vi karneval. Da kommer vi utkledt til barnehagen. Denne dagen danser vi etter sambarytmer og koser oss med diverse selskapsleker. Vi lager spennende mat og dekker bordet til fest. Til slutt slår vi katta ut av sekken. Barna setter preg på dagen med

blant annet dagens meny.

SOMMERFEST:

En ettermiddag i juni/juli arrangeres sommerfest i barnehagen. Barnehagen stiller med varme griller, frukt og kaffe, mens foreldre tar med grillmat og drikke selv. Barna har gjerne noen innslag fra ”scenen”. Det holdes også en seremoni for skolespire barna våre der de blant annet får utdelt permene sine. Dette er en trivelig ettermiddag for barn, foreldre, søsken og personalet.

LUCIA FEIRING / JULEFROKOST:

På Luciadagen 13.desember, (eller den mest nærliggende dagen til den 13.des om denne er på helg) holder vi Luciafeiring og julefrokost på Skogtun for foreldre, søsken og øvrig slekt. Barnehagen har lys og glitter, men dere må ta med hvit t-skorte el.l på forhånd. Barnehagen ordner med mat og drikke, samt at barna har Lucia opptog og synger julesanger. For å leie av Skogtun og innkjøp av mat, ser vi oss nødt til å ta betaling for pr. gjest.

NISSEFEST:

Nissefest holdes i desember måned. Vi nisseklærne på, enten de er røde, grå eller blå :) Vi spiser nissegrøt og går nissemarsj. Helst trolig kommer nissen også, han har alltid en overraskelse i sekken. Har barnet fri, blir han/hun invitert til barnehagen mellom kl. 10.00—12.30.

ADVENTSSAMLING I OPPDAL KIRKE:

Alle barn i Oppdalsbarnehagene blir invitert til adventssamling i Oppdal kirke i løpet av desember. De som eventuelt ønsker fritak, sier i fra om dette.

BURSDAGSMARKERING:

Barnehagen heiser flagget og bursdagsbarnet får krone som det selv har vært med å dekorere. Bursdagsbarnet bestemmer dagens meny, og sitter på barnehagens konge/dronning stol når vi spiser. Vi synger blant annet bursdagssangen og sender opp ”raketter”.


1 2 3 1. søndag i advent

4 5 6 7 Leana 4 år!

8 9 10 2.søndag i advent

11 12 13 14 15 16 17 3.søndag i advent

18 19 20 21 Mikkel 3 år!

22 Axel Andre 5 år! Inger 46 år!

23 Lille julaften

24 4.søndag i advent Julaften

25 1.juledag barnehagen stengt!

26 2.juledag barnehagen steng!

27 Barnehagen stengt!

28 Barnehagen stengt!

29 Barnehagen stengt! Ole 26 år!

30 31 Nyttårs- aften!

desember 2017

BURSDAGER:

Leana Svanhild 4 år, 7.desember! Mikkel 3 år, 21.desember! Axel Andre 5 år, 22. desember! DESMBER ER EN KOSELIG TID I BARNEHAGEN. I LØPET AV MÅNEDEN MARKERER VI LUCIADAGEN, HOLDER NISSEFEST, LAGER JULEPYNT, HAR ADVENTSSAMLINGER, LESER JULEFORTELLINGER, ÅPNER ADVENTSKALENDER M.M. Tema: Pulverheksas jul! MER INFORMASJON KOMMER PÅ

MÅNEDSPLANEN!

Første dag på det nye året er tirsdag 2.januar.

VI ØNSKER ALLE EN

RIKTIG GOD JUL!


PLANLEGGING OG DOKUMENTASJON: PLANLEGGING: Foreldre og personalet legger opp hovedtrekkene for barnehagens innhold i årsplanen. Ut fra årsplanen og rammeplanen lager vi månedsplaner, periodeplaner og planer for enkelte aktiviteter. På månedsplanene legges det opp til ulike aktiviteter, hovedsakelig opp imot tema. Månedsplanene er veiledende og kan endres etter hva som skjer i dagen og av forskjellige innspill som kommer. Barna påvirker vår planlegging gjennom sin medvirkning. Ved at vi er fleksibel kan vi også endre på opplegg og gi barna alternativer. Når man jobber med barn er det viktig å huske på at det finnes flere måter å løse/utføre en aktivitet / oppgave på. Det er viktig å støtte barn i prosessen de er inne i, med å OBSERVERE og LYTTE, og ta med dette videre med i planleggingen. Personalet må følge barnets utvikling, progresjon, mestring og behov for utfordringer og planlegge etter det. Individuelle planer og gruppeplaner planlegges utifra dokumentasjon, refleksjon og samtaler på personalmøter og plantid. Alle ansatte har plantid enten i grupper eller hver for seg alt etter behov.

DOKUMENTASJON: Dokumentasjon skal synliggjøre praksis, mens pedagogisk dokumentasjon skal sette praksisen i bevegelse. Vi bruker dokumentasjon for å synliggjøre barnehagens pedaggiske arbeid og for å synliggjøre enkeltbarns trivsel og allsidig utvikling når det er nødvendig for å gi et tilrettelagt tilbud. Med dokumentasjon mener vi hvordan innholdet vurderes, dokumenteres og følges opp. Dokumentasjon blir således et arbeidsverktøy i barnehagen. Dokumentasjon skal ført og fremst være for barna, men også for deres foreldre, personalet og samfunnet. Dokumentasjon skal synliggjøre barnas medvirkning i hverdagen, deres læringsprosesser i temaarbeid. Dokumentasjon blir hengt opp på veggene, satt i barnas perm, eller synliggjort der og da, via rollespill. På denne måten blir læringsprosessene synlig for barnet selv, foreldre og personalet. I tillegg til å synliggjøre barns læringsprosesser og deres strategier for å lære, bruker personalet dokumentasjon som verktøy for å evaluere det pedagogiske arbeidet i barnehagen, Her anser vi refleksjon som viktig og nødvendig for å åpne for kritisk og reflekterende praksis. Vurdering: ”Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppa er involvert i. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. Barnets trivsel og allsidig utvikling skal observeres og vurderes fortløpende” (Rammeplanen s.26) Vi vurderer kontinuerlig gjennom:

• Møtevirksomhet

• Samtaler

• Observasjoner

• Refleksjoner Facebook: Barnehagen bruker også facebook. Vi har her to profiler. En for bare foreldre og barnehagens ansatte, denne gruppen er hemmelig, dvs at det er kun medlemmer som kan kunne se innlegg og bilder. Her får foreldrene dokumentasjon via bilder med små glimt fra barnehagehverdagen, gjerne med en liten kommentar til. Dette kan også være et verktøy for videre samtale mellom barn– foreldre. Det legges også ut små beskjeder og info her. Den andre profilen vår er en åpen side på facebook, her er intensjonen å profilere oss utad og drive ”markedsføring” for vår barnehage gjennom også her dokumentasjon fra barnehagehverdagen i Fagerhaug barnehage. Bilder: Bilder beskriver aktiviteter og opplevelser uten ord. Barna kan selv fortelle om det de har vært med på. Voksne tolker ikke for barna. Fotoalbum/perm: Hvert barn i barnehagen har sin egen perm med bilder fra hverdagen. Der blir også en del av barnas arbeid/produkter samlet. Det er fint for barn å se tilbake på ting som har hendt. Det er også en fin dokumentasjon for tiden i barnehagen når barnet slutter for å begynne på skole eller flytter. Det er viktig å ta vare på egen historie. Likeså samler vi det barna skaper i permer. Dette er også arbeid utført av barna hvor man kan se progresjon, og personalet kan benytte barns tegninger og andre formingsaktiviteter som observasjoner og barns medvirkning.


1 2 3 4 5 6 Marius 2 år!

7

8 9 10 Maria H. 3 år!

11 12 Joakim 6 år!

13 14

15 16 17 18 19 20 21

22 23 24 25 26 27 28

29 30 Norunn 6år!

31

januar 2018

VI ØNSKER ALLE ET RIKTIG GODT NYTT ÅR!

BURSDAGER: • Marius Sørhus Holden 2 år,

6.januar! • Maria Heremina Christensen 3 år, 10.januar! • Joakim Moen Hæverstøl 6 år,

12.januar! • Norunn Berger Aalbu 6 år,

30.januar!

TEMA: Å VANDRE I TID OG ROM!

VI GLEDER OSS TIL Å PAKKE OPP DENNE KOFFERTEN!

VURDERING OG PROGRESJON: VURDERING: Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et godt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Alle ansatte, barn og foreldre skal være med å vurdere arbeidet som er gjort, og vurderingene skal ligge til grunn for neste års årsplan. Refleksjon og evaluering av opplegg vi har hatt, danner grunnlag for vurdering av arbeidet vårt. • Hva har vi arbeidet med, og hva kan vi arbeide med videre? • Barna er med og vurderer og kommer med innspill. Vi lytter og observerer til hva barna synes om aktivitetene som er gjennomført og bruker tekstskaping som en del av vurderingen. Etter barnas alder, får vi gjennom observasjoner via samtaler, mimikk / ansiktsutrykk og kroppsspråk inntrykk av barnas trivsel og allsidig utvikling. Slik kan vi fortløpende vurdere barns utvikling og behov. Barnas vurderinger blir ”her og nå” av hvordan de har opplevd en aktivitet eller dag i barnehagen. Foreldrenes vurdering får vi blant annet gjennom tilbakemeldinger i hente / bringe situasjon og ved foreldresamtaler. Personalet skal på hvert personalmøte ta utgangspunkt i ulike observasjoner og reflektere over barns trivsel og utvikling i forhold til deres forutsetninger, utvikling og behov. For så å ta med dette inn i planarbeidet. Personalets trivsel på arbeid er et viktig grunnlag for alt arbeid i barnehagen. Vi vektlegger derfor arbeid med det daglige samspillet mellom oss ansatte med jevnlig å ta opp arbeidsmiljøet vårt til evaluering. Vi vurderer vårt arbeid på personalmøter og ellers fortløpende i hverdagen vår når det trengs. PROGRESJON: Progresjon handler om veien videre, det er en prosess—resultater måles ikke. Ett bevisst personalet er opptatt av å sikre den gode barndommen i barnehagen. Barna er på ulike utviklings—og modningsnivå. Alle skal få opplevelser og aktiviteter de mestrer for å bygge opp om deres opplevelse av mestring og styrke deres selvfølelse. I tillegg skal de få utfordringer å strekke seg etter. Oppgaven til personalet blir å få en god ballansegang mellom mestring og utfordring for hvert enkelt barn. Ved å legge vekt på den gode relasjon, støtte og anerkjennelse, vil vi bidra til barnas positive utvikling. Barna skal ha muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. I dette ligger en del ansvar hos personalet og barnehagens ledelse, blant annet; utformingen av det fysiske rommet, tilrettelegging for et variert miljø for lek og læring, bidra til mestingsopplevelser, introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og sørge for progresjon.


1 2 3 4

5 6 Samenes nasjonaldag!

7 Mari 2 år!

8 9 10 11

12 13 14 Kine 4 år!

15 16 17 18

19 20 21 22 23 24 25

26 27 28

februar 2018

BURSDAGER: • Mari Havdal 2 år, 7.februar! • Kine Rise Botnan 4 år,

14.febrar! TEMA: VANDRE I TID OG ROM! ”Å få en venn og å være en venn er noe av det viktigste i et barns liv. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring” 6.februar: vi markerer samenes nasjonaldag!

1.mars: Søknadsfrist for å søke barnehageplass i hovedopptaket!

KARNEVAL!

FASTELAVN! FAGERHAUG BARNEHAGE: LITEN BARNEHAGE—STOR OMSORG!

FOREBEREDELSER TIL BARNAS KULTURFESTIVAL!

OMSORG, LEK, LIKESTILLING OG DANNING OMSORG: ”Omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet. Barna skal oppleve å bli sett, forstått, respektert og få hjelp og støtte der de har behov. Barnehagen skal legge til rette for omsorgsfulle relasjoner. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017) Omsorg i barnehagen vil konkret innebære at de voksne og barna bryr seg om hverandre, og at det hersker trygge og aksepterte forhold. At barnas helse og fysiske velvære blir tatt vare på, at barna kan føle nærhet og beskyttelse, at de møter respekt og anerkjennelse for den de er, og at de føler seg verdsatt ut i fra sine forutsetninger. Omsorg innebærer også at barna får oppleve fellesskap og tilhørighet utenfor familien. At de får oppleve felles ansvar for dagligdagse oppgaver, at de får hjelp til å engasjere seg i fellesskapet og løse konflikter på en konstruktiv måte, og at de får mulighet til å glede seg sammen over felles opplevelser. Vi viser omsorg når vi dekker behov innen: • Mat og drikke, søvn, kos, stell, trygghet, trøst. • Når vi ser barnet, har tid til hver enkelt og er oppmerksom på hva barnet er opptatt av. • Gir oppmerksomhet og lar barnet få nærhet • Gir rom for humor og glede. • Medvirkning og deltakelse. • Tilrettelegger for selvstendighet. • Oppmuntrer til å gi / ta imot omsorg. LEK: Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken skal være en arena for barnas uvikling og læring og for sosial og språklig samhandling. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017) Lek er en viktig og stor del av hverdagen i barnehagen. Ved å legge til rette for et godt lekemiljø vil vi prøve å oppnå: • At barna får anledning til å leke med andre barn. • At barna lærer positiv sosial læring. • At barna utvikler et sosialt fellesskap ved hjelp av humor og glede. • At barna blir godt kjent med hverandre og at de dermed blir trygge på hverandre. For å oppnå dette skal personalet blant annet; • Inspirere til ulik e typer lek • Legge til rette for utvikling og leketemaer • Observere, støtte og berike leken på barnas premisser • Være reflektert, ta barnas perspektiv og veilede • Være bevisst sin egen rolle • Ta aktivt ansvar for at alle barn kommer inn i leken

I Fagerhaug barnehage vil vi tilrettelegge for mye lek i

hverdagen, som for eksempel rollelek, tumlelek, regellek,

bevegelseslek og konstruksjonslek.

Lek er fantasi, utprøving, samhandling og et naturlig grunnlag

for fysiske, sosiale og intellektuelle utfordringer. Leken gir

erfaring i å mestre oppgaver og utfordrer barna til å ta

ansvar for seg selv og andre. Lek er først og fremst

en grunnleggende væremåte og samværsform blant

barn, spesielt førskolebarn. Lek skiller seg fra andre

aktiviteter ved at den er spontan, en skapende prosess

som er styrt av barnet selv. Det spesielle ved leken er

at her arbeider barna med innrykkene sine, tilpasser

tanker og opplevelser etter eget utviklingsnivå.

Gjennom lek og rolletaking utvikler barnet

selvoppfattelse. Utvikling av positiv selvoppfattelse

gir grunnlaget for barns sosiale kompetanse. Når leken

på en eller annen måte blir vanskelig å takle for barna,

går vi voksne inn og hjelper / veileder bana (etter

deres alder og modning) til å finne løsninger på sine

LIKESTILLING OG LIKEVERD:

Barnehagen skal fremme likestilling og likeverd uavhengig av kjønn, funksjonsnivå, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial

status, språk religion og livssyn. bidra til at alle barn, uansett kjønn skal få de samme utviklingsmuligheter.

Personalet må være bevisst egne holdninger og legge til rette for at likestilling ligger til grunn for all virksomhet.

Man må tilrettelegge for flere menn i barnehagen.

BARNEHAGEN SKAL FREMME LÆRING:

”I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.

(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017)

I barnehagen er det viktig at vi voksne støtter barna når de er nysgjerrige og undrende. Vi må tolke kroppsspråket til barna slik at de som ikke klarer å formidle seg

språklig, også får mulighet til å lære om ting de er interesserte i. Barna skal få bruke hele

kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Noen oppsøker selv læresituasjoner, mens

andre trenger litt oppmuntring for å ha lyst til å lære.

Læring kan skje på mange måter, og i Fagerhaug barnehage har vi definert hva vi mener

læring er:

• Læring skjer når vi er sammen med andre i dagliglivet, erfarer om rett og galt, omsorg

i et inkluderende sosialt fellesskap.

• Å gi barna ulike erfaringer og opplevelser, så de igjen kan uttrykke seg igjennom og

føle mestring.

• Gi barna erfaringer og varierte opplevelser i fellesskap

• Støtte opp om barnas refleksjoner, engasjement, interesser, undring og nysgjerrighet

• Se barna sine sterke sider og la dem få vise ressursene sine til andre barn.

• Gi barna utfordringer ut i fra utviklingsnivået barnet er på

• ANERKJENNELSE—se barnet hva det er og opplever det har.

Læring i barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på ulike områder.

Vi har et særlig ansvar for å gi barna kunnskap om de ulike fagområdene som er beskrevet i rammeplanen gjennom blant annet rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser!

Danning: Da departementet endret formålsparagrafen, kom begrepet dannelse inn. ”En dannelsespedagogikk kan bidra til å fremme mer klokskap og visdom i en kultur som i økende grad oversvømmes av likegyldig informasjon” (Gunvor Løkken) Dannelse inngår i hele barnehagehverdagen, både i formelle og uformelle læringssituasjoner, som en grunnholdning blant personalet som overføres til barna. Personalet har i så måte et moralsk ansvar ovenfor barna. Dannelse blir sett på som en personlig prosess som handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og en forutsetning for meningsdannelse og demokrati. Det handler om en kontinuerlig prosess som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Aktiviteter i barnehagen skal bidra til en danningsprosess som forbereder barn til et flerkulturelt samfunn, solidaritet, demokrati og miljømessige utfordringer. Som vi ser det, skjer og utvikles danning kontinuerlig gjennom omsorg, lek, læring, medvirkning, språklig—og sosial kompetanse, i samspill med andre barn og voksne. Dannelse handler i korte trekk om å bli seg selv gjennom andre. Leken er barnets ”dannelsesreise”.

Sosial kompetanse: Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap Barn skal oppleve glede og mestring i et sosialt fellesskap. Gode erfaringer på en trygg arena gir barna ferdigheter i forhold til et positivt samspill, sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. I vår barnehage skal alle barn kjenne seg betydningsfulle for fellesskapet, og være i et positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal forebygge mobbing gjennom systematisk jobbing med barns sosiale kompetanse i nært samarbeid med foreldrene. Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Vi kan gjerne kalle dette ”ferdigheter i å være sammen med andre”. Samtidlig skal barnets selvfølelse støttes og det skal kunne utvikle ballansen mellom å ivareta egne behov, likeså å ta hensyn til andres behov. Personalet skal blant annet: • Gi barna varierte erfaringer i forhold til samspill • Gi barna gode følelsesmessige opplevelser • Hjelpe barna til å reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger. Samt hjelpe til å finne løsninger i konfliktsituasjoner. • Skape stolthet over egen tilhørighet og kultur. • Være gode rollemodeller for barna gjennom å være aktiv og tydelig Mye av det å jobbe med sosial kompetanse går på en bevisstgjøring av hvordan våre handlinger virker inn på andre. Vi må snakke om hvordan ting føles når det oppstår. Å sette fokus på hvordan handlingene virker må ikke bare gjøres på det som er leit og vondt, men spesielt fokus på handlinger som virker godt og bra. For eksempel oppleve at mine handlinger kan gjøre noen glade. Utgangspunktet for å utvikle sosial kompetanse er konkrete opplevelser i samvær med andre. Barnehagebarnets naturlige samværsform er gjennom leken. I leken får barnet erfaringer i sosial kompetanse ved å samarbeide, snakke sammen, komme i konflikt, oppleve at egne ønsker og andres ønsker ikke alltid er like. For å bli kjent med hva kulturen og omgivelsene forventer, blir det viktig at barna får tilbakemeldinger på handlingene sine, at vi voksne setter grenser for hva som er akseptabel atferd og hva som ikke er det. For at vi voksne skal sette grenser på en måte som fremmer utvikling, er det viktig at vi er bevisste våre egne verdier, holdninger og handlemåter. Barnehagen bruker LØFT som tilnærmingsmåte i dagligdagse hendelser. Dette er et opplegg som rettes mot løsningsfokusert tilnærming, for å skape en bedre sosial verden. Når en utfordring eller en konflikt oppstår, vil vi forøke å snu utfordringen til en løsning. Eks. Uenigheter rundt en sjørøverlek: - ”Husker dere hva dere gjorde i går, når denne leken var morsom”? - ”Hva gjorde dere da”? - ”Husker dere mer hva dere gjorde”? ….. ”Vet dere hva” Da ønsker jeg at dere skal prøve det i morgen også…” Fokuset blir da å finne ut hvordan tilstanden ser ut når problemet er borte, noe som igjen handler om mestringspotensialet og bevisstgjøring som barnet kan dra nytte av ved senere anledninger. I samtale med barna, er de ekspert på sitt eget liv og de lærer etter hvert å se og reflektere over den andres perspektiv og selv å ta ansvar. Vi tenker at de minste barna vil dra nytte av denne tenkningen ved å være tilstede med hele sanseapparatet og vil på den måten lære seg noe av strategien.


1 2 3 Emilie 4 år!

4

5 6 7 8 9 10 11

12 13 14 15 16 17 18

19 20 21 22 23 24 25 Palmesøndag! Isak 2 år!

26 27 28 Barnehagen stenger kl.12.00

29 Skjærtorsdag Bhg stengt!

30Langfre-dag

Bhg stengt!

31 Påskeaften!

mars 2018

BURSDAGER: • Emilie Sørhus Gisnås 4 år,

3.mars! • Isak Hammer Rakbjørg 2 år,

25.mars!

TEMA: Vandre i tid og rom! VINTERFRILUFTSLIVUKE!

Forberedelser til barnas kulturfestival!

FAGERHAUG BARNEHAGE: LITEN BARNEHAGE— STOR OMSORG

Undring: ”Gode ideer kan ikke tvinges fram. De

oppstår hos dem som har tid og anledning til å forfølge sin lyst og

skaperglede”

SOSIAL KOMPETANSE FORTSETTER….. BARNEAHGEN SKAL FREMME KOMMUNIKASJON OG SPRÅK: Kommunikasjon og språk har stor betydning for barnas evne til sosial kompetanse. ”Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling”. (Rammeplanen 2017) Personalet skal i forbindelse dette: • Respondere positivt på barns ulike verbale og non-verbale uttrykk og være støttende i kommunikasjon med disse. Barnehagehverdagen skal

for barna være preget av meningsfylte samtaler og oppgaver, der voksne er aktive med hele seg, lytter og viser forståelse for deres ytringer. • Legge tilrette for at barn involveres i samspill og samtaler med andre barn og voksne. • Sørge for varierte og positive opplevelser ved bruk av språket, slik at barna føler trygghet til at de når som helst kan komme med sine tanker

og følelser. • Observere barnas evne til å kommunisere slik at vi kan støtte barns med ulike kommunikasjonsvansker og sen språkutvikling. • Være gode rollemodeller! Fagerhaug barnehage er med i et felles satsningsområde for Oppdalsbarnehagene; ”Et godt språkmiljø for alle barn”. Dette er et prosjekt som går over to år, 2016—2018 og er et av temaene innenfor kompetanse for framtidas barnehage. For å oppnå dette, jobber vi opp mot fokusområdet ”Hvordan skape fortellerglede hos barn?” samt ”Det å utvikle evnen til lytte”. Dette jobber vi med både i formelle og uformelle situasjoner, og ved barnehagens tema om Pulverheksa. Prosjektet blir ledet fra Dronning Mauds Minne Høyskole, hvor de blant annet reiser rundt og veileder hver enkelt barnehage. Prosjektet er i stadig bevegelse, til nå har vi jobbet mye med det å prate MED barn og voksne som lyttende og gode rollemodeller, de voksnes håndtering av konfliktsituasjoner mellom barn, kreativt arbeid med Pulverheksa og barnsmedvirkning i forhold til dette. Vi har startet vårt egent kor ”Pulverkor”, tilrettelagt et rom for lesing og samtaler, samt at bøker er lett tilgjengelig for barna i flere rom. Bøker kan leses over alt, inne så godt som ute.. Vi tar gjerne med ei bok på tur også :)

TEKSTSKAPING PULVERKOR

Hva har vi gjort på Pulverkor i dag? Maja: Oss sang Pulverheksa sin sang Teodor: Vi sang apa sin sang Maja: Oss kan ikke skriv apa, for da tru dem det æ Vennebyen Norunn: Skriv Monki Anastazja: Oss varma opp først

Iver: Oss rista Joakim: Vi vaska munnen Maja: Oss gjord wæ-æ-æ-æ-æ-æ-æ Victoria: Oss sang lille Hasse Sivert: Han satt på tunga, oss svelgt den.

STANDARD FOR SPRÅK I FAGERHAUG BARNEHAGE

Rammeplan: Kommunikasjon, språk og tekst. Satsningsområder: Voksenrollen Mål: Barna skal oppleve et rikt og stimulerende språkmiljø i barnehagen.

Hvordan: • Bøker, rim, sanger og div rekvisitter skal være synlig og tilgjengelig for alle barn. • Voksne bruker aktivt sanger, rim, regler og bøker for å stimulere til begrepslæring. • Voksne bruker aktivt benevning ved alle samspillsituasjoner. • Voksne er kreative brukere av konkreter i samlingsstunder og andre tilrettelagte aktiviteter sammen med barna. • Voksne legger til rette for at barna skal kunne gjenfortelle etter ulike opplevelser • Deler barna i små grupper ved ulike aktiviteter og samlingsstund • Foreldre blir inkludert i tema og ulike prosjekter via e-post og facebook. • Voksne som lytter!! Voksne gir barn mulighet til å uttrykke seg skriftlig, ved å ha utstyr tilgjengelig og ved å selv være oppmuntrende og støttende.

Hvorfor: • Vi ønsker å styrke barnas ulike uttrykksformer, uttale og begrepsforståelse. • Vi ønsker aktivt fortellende barn som uttrykker glede ved å fortelle. • Vi ønsker at barn skal bidra til å videreutvikle leken og være en interessant lekepartner. • Vi ønsker å gjøre barna til gode lyttere og vente på sin tur. Vi ønsker å gi barna begrep som hjelper dem til å sette ord på følelser, ønsker og behov.

BARNS MEDVIRKNING: Barns rett til medvirkning er nedfelt som en viktig del av barnehageloven og rammeplan for barnehager, og er en del av barnehagens samfunnsmandat. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og at barns medvirkning skal vektlegges. Rammeplanen sier: ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barns skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal ilegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet”. Barn må ses på som kvalifiserte tolkere av egen virkelighet, og vi må gi barnets synspunkter vekt i samsvar med alder og modning. Videre må vi ta ansvar for at medvirkning skjer innenfor akseptable grenser. Barn må stimuleres til å undre seg og stille spørsmål, oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Vi må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Både kroppslig og verbalt gir barna uttrykk for hva de vil og hvordan de vil ha det. Vi må sette av tid og rom til å lytte og samtale med barna, og vi må ha tillit til at de gir medinnflytelse og er i stand til å vise medansvar. Hvordan vi gir medvirkning vil derfor være avhengig av barns alder og modning. ”Å se på barn som subjekt, framfor objekt, vil kreve en anerkjennende holdning som gir barna rett til å ha egne opplevelser, erfarainger og tanker som atskilte og forskjellige fra de voksnes” (Bae 1996) Vi må ha grunnleggende holdning til at alle er forskjellige, og at voksne derfor ikke kan vite hva de tenker og har behov for uten og spørre og undersøke først. Samtaler, observasjoner og involvering i barns liv er derfor viktige redskaper for tilrettelegging av barns medvirkning. Et nært samarbeid med foreldrene er en forutsetning for å lykkes med dette. Medvirkning er noe som skal gå naturlig for seg hele dagen, ikke som et tema. Det handler mye om personalets holdninger. Medvirkning innebærer: I begrepet medvirking ligger både selvbestemmelse og medbestemmelse. Selvbestemmelse blir å bestemme selv og ta egne valg, noe som er viktig for å bli et menneske som tørr å hevde egne meninger og stå imot gruppepress. Medbestemmelse er å bestemme sammen med andre og ha innvirkning. Å gi barn medvirkning i barnehagen er ikke det samme som å la barna velge fritt og la dem gjøre som de vil. Det handler i stor grad om en praksis som skaper prosesser der vi sikrer at alles stemme blir hørt og at alle opplever de har betydning for det som foregår. Tanken om barns medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og respekt for hverandre, likeså det å være en del av noe. De skal være medeiere til beslutningen og ha beslutningsrett. Endringer i samfunnet og ny forskning om barn, har bidratt til at vi ser på barn på andre måter. Barn i dag er ikke et oppdragerprosjekt. Vi ser på barn som tar selvstendige initiativer og evner til å forme sitt eget liv med kvaliteter. Slik tenker og arbeider vi med barns medvirkning: Som voksne lar vi oss påvirke og godta at barna selv kan ha synspunkter på hva de har behov for. De skal få uttale seg i for—og etterkant av opplegg / aktiviteter, for eksempel bursdagsfeiring, turmål, aktiviteter i forhold til tema og lignende. De skal blant annet selv få bestemme hva og hvor de skal leke i samarbeid med de voksne. Og vurderer sammen med de voksne hva som er best å kle på seg når en går ut. Vi lar oss inspirere av barna like mye som vi inspirerer og utfordrer dem. Som voksne skal vi ikke ha moraliserende holdninger i forhold til barna. Vi er opptatt av å få innsikt i barnas perspektiver og ser på hva de kan her og nå, og ikke på hva de kan bli til. For å få dette til må vi sikre at personalet er kvalifiserte og kompetente, at de er bevisst egen rolle som gode forbilder, og at de har evne til refleksjon over egen praksis i møte med barna. Personalet må legge til rette for at barnas initiativ kan gjennomføres.


1 1.påskedag!

2 2.påskedag Bhg stengt!

3 4 5 6

7 8

9 10 11 12 13 14 15

16 Adrian 6 år!

17 18 19 20 Siw 42 år!

21 22

23 24 25 26 27 Torje 4 år!

28 29

30

april 2018


BURSDAGER: • Adrian Øvergård 6 år,

16.april! • Torje Joramo Roos 4 år,

27.april!

BARNAS KULTURFESTIVAL!

Foreldresamtaler i løpet av april!

FØRSTE DAG ETTER PÅSKE:

3.APRIL!

DELE SANG (Mel: Bjørnen Sover) Den som deler, den som deler, gjør en annen glad! Jeg vil dele med deg! Vil du dele med meg? Den som deler, den som deler, gjør en annen glad!

TEMA: PULVERHEKSA! MÅL: Vi ønsker at barna gjennom å bli kjent med Pulverheksa skal kunne identifisere seg med de positive holdningene Pulverheksa har til sine omgivelser. Ha fokus på det å være en god venn, inkludere hverandre og se hverandres positive egenskaper. Likeså å kunne sette pris på hverandres ulikheter og egenskaper, samt øke barnas fortellerglede gjennom språklig bevissthet, gjennom å være med i ulike prosesser, lage ting, og etter hvert leke boka. Vi fortsetter med å følge Pulverheksa i tykt og tynt fram til jul dette året. . Via engasjerte, bevisste og reflekterte voksne som bruker ulike innfallsvinkler, (rim, reglelekr, sanger, musikk, høytlesning, IKT, konkreter etc.) ønsker vi at barna skal bli rike på inntrykk, som de igjen kan uttrykke seg selv igjennom via bla . På denne måten kan barna i større grad oppnå å gi uttrykk og deltakelse i barnehagens daglige virksomhet på en konstruktiv måte. Vi ønsker at temaet skal gjennomsyre hverdagen i barnehagen. At barna får felles opplevelser og erfaringer kan skape et unikt vennskap, gjennom gode relasjoner i et gjensidig samspill sammen med barna og voksne. Fellese opplevelser gir også unike muligheter for kommunikasjon barna i mellom. Vi vil også fortsette å arbeide med temaet i ”Pulverskogen”. Dette er et uteområde i bunnen av Langvelldalen. Her har barnehagen fått tilgang til en skogskoje som vi har gjort om til Pulverheksa sin hytte. Etter hvert har det dukket opp et fengsel, klatretau og utepeis der. Kanskje dukker både huset til Drømmeprinsen, Suppegjøken og småtrollene opp. Vi ønsker fortsatt å jobbe slik at barna blir enda bedre kjent med de mange personlighetene som alle har relasjoner til Pulverheksa. Mange av disse har med voksnes øyne en snert av humor, slik som Skattesnusk, Ertekroken, Plageånden, Frossenpinn mf. Disse vil med stor sannsynlighet dukke opp i vår egen Pulverskog. Sentralt i Pulverhuset er Pulverheksa sin gryte. Det blir spennende når vi får pulver i gryta… og vips… her dukker det nok opp mange overraskelser etter hvert.

Ved å jobbe med de overnevnte mål og arbeidsmåte, ser vi også dette i samsvar med ”Barneahgen skal fremme læring” i Rammeplanen; I barnehagen skal barna

oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.

Personalet i barnehagen skal ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Noen barn oppsøker stadig læringssituasjoner selv. De utforsker og eksperimenterer,

søker nye utfordringer og spør personalet når det er noe de lurer på. De kommuniserer sin nysgjerrighet og sitt vitebegjær. Andre barn oppsøker sjeldnere nye

situasjoner og kommuniserer i mindre grad sine interesser. l vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Støtte og utfordring gjennom varierte

opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og

holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende.

Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Støtte og

utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir

personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. Temaet vil også favne om de 7 fagområdene som barnehagen er forpliktet til å jobbe med i løpet av et barnehage år. Ved dette temaarbeidet vil vi jobbe på tvers av alle fagområdene, med en overordnet målsetting. Vi gleder oss til å fortsette med Pulverheksa som tema!


1 Tove 39 år! Off. høytidsdag!

2.

3 4 5 Verdens håndhygiene dag!

6

7 8 Frigjørings- dagen!

9 10 Kristi himmelfartsdag!

11 12 Gunn Eli 46 år!

13

14 15 16 17 Grunnlovsdagen!

18 19 Pinse-aften!

20 1.pinsedag!

21 2.Pinsedag!

22 23 24 25 26 27

28 29 30 31

mai 2018


BARNEHAGEN STENGT: • 1.MAI • 10.MAI • 17.MAI • 21.MAI

TEMA: VANDRE I TID OG

ROM!

Barnehagen har egen fane, og vi går i 17.mai tog fra oppdal kirke til Oppdal

kulturhus, HURAAAAA!!!

TEMA: VANDRE I TID OG ROM!

Å vandre i tid og rom: Drømmereiser, fantasireiser, reiser til verdens land med buss, bil , fly og båt, romskip, ufo, reiser til Universet... Dette temaet har blitt til gjennom inspirasjon fra flere barn, som viser stor interesse for verdensrommet, dinosaurer og andre forhistoriske hendelser, men også hvordan de tenker seg at framtida kan bli. Vi ønsker at det å ”vandre i tid og rom” skal være i god ballanse mellom prosjektarbeidet ”- Godt språkmiljø for alle barn” og mellom det spontane og det tilrettelagte arbeidet som blir utført i barnehagen. Vi ønsker å ivareta leken og barns medvirkning, der barns lek skal legge et viktig grunnlag for barnas utvikling av vennskap og deres følelse av tilhørighet. Gjennom leken med blant annet dette temaet ønsker vi at barna skal oppleve et inkluderende fellesskap, utvikle sin kreativitet, humor og glede, styrke sin identitet og selvfølelse, utvide ordforrådet, og øke språkforståelsen. Gjennom å gi barna ulike erfaringer og impulser ønsker vi å berike og inspirere leken. Dette er et stort tema som tar for seg alle fagområdene i rammeplanen. Gode inntrykk får det til å krible i skapergleden. Vi må også sørge for at barnas tanker kommer til uttrykk. Barna trenger gjentakelser av teknikker, det er bedre å gjøre mye av noe, lære teknikken og gi det tid til å bli et reelt uttrykk enn å sveipe innom den ene metoden og teknikken etter den andre uten at barna lærer å mestre. Rammeplanen sier at barnehagen skal introdusere nye temaer, situasjoner, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser.

Personalet skal i forbindelse med dette temaet tenke på:

At barn har iboende muligheter for språkutvikling, samtidig er de avhengige av de impulsene de får utenfra. Språket er ikke bare ord og prat, men det handler også om samspill mellom barnet og andre og barnets evne til kommunikasjon med omverden. Barn lærer oftest best når de er aktive og får mulighet til utforsking. Barn lærer språket gjennom konkrete erfaringer med både gjenstander og opplevelser (førstehåndserfaring), eller ved at noen forklarer og beskriver (andrehåndserfaring). Noe som er grunnlaget for et godt læringsfellesskap.

VI MÅ INVITERE BARN på ulike måter inn i språklige aktiviteter. Barn inspireres på ulik måte til språklig deltakelse. Det er viktig at vi skaper samtaler der barna får delta og komme til orde.

FOR REFLEKSJON: Hva kjennetegner et godt språkmiljø i barnehagen? Legger vi godt nok til rette gjennom dagsrytme, tid til lek, fysisk miljø og voksnes engasjement for et godt språkmiljø? Har vi gode språklige aktiviteter som fremmer språket? Har vi gode verktøy?

VI GLEDER OSS TIL Å TA FATT PÅ NYTT TEMA!

SATSNINGSOMRÅDE: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST! For perioden 2016– 2018 er Oppdalsbarnehagene med i et satsningsområde med ordlyden: ”Et godt språkmiljø for alle barn.” Gjennom dette prosjektet vil vi ha felles planleggingsdager hvor vi blir kurset og veiledet. Veiledningen vil foregå direkte i den enkelte barnehage. Arbeid med et godt språkmiljø inngår i alle deler av rammeplan for barnehagens innhold og oppaver og inkluderer alle barn uavhengig av språklig bakgrunn og alder. Uttrykksformene kommer til syne i formelle og uformelle læringssituasjoner i barnehagehverdagen. Ulike former for kommunikasjon er viktig for barns samhandling, og det er en forutsetning for utvikling av vennskap og deltakelse i barnehagens fellesskap. De ulike kommunikasjonsformene har også betydning for den språklige samhandlingen mellom barn og voksne og barn imellom. Et godt språkmiljø skal gi rom for at barn og voksne kan gi uttrykk for tanker, følelser og erfaringer, sette ord på dem og diskutere og reflektere sammen med andre (Kompetanse for framtidens barnehage, KD 2013, s. 12). Personalet skal være opptatt av å bygge gode relasjoner og gi barna språklige mestringsopplevelser.

Vi i Fagerhaug barnehage ønsker å være tydelige og ansvarsfulle voksne som gir rom for alle barns ulike perspektiv, tanker og ideer.

For å utvikle et så godt språk som mulig hos alle barn, ønsker vi å ta i bruk ulike innfallsvinkler og metoder gjennom blant annet temaet om Pulverheksa for å oppnå dette.

Barna skal også oppleve at personalet har tid til dem, og tid til det de er opptatt av. Personalet skal ”gripe akkurat det øyeblikket” og

gjøre det til et godt øyeblikk for barnet. Ved å sette ord på og benevne ulike hendelser i barnas liv, er vi med på å berike deres ordforråd.

Personalet skal:

•Stimulere barnas form for kommunikasjon, og legge til rette for at alle barn involveres i samspill og samtaler

•Sørge for varierte og positive erfaringer med å bruke språk til kommunikasjon, tenkning og uttrykksformer.

•Anerkjenne og støtte opp under barns språkutvikling, samt være bevisst sin egen rolle.

•Bidra til språklig utvikling og fange opp barn som trenger ekstra støtte, samt bidra til språklig mangfold. Høytlesning har en sentral plass i barnehagehverdagen. Det skal settes av tid og

rom for å utføre denne aktiviteten daglig.

Huskeregler for høytlesing

1. La lesingen foregå på et egnet sted og til rett tid 2. La det være gøy 3. Snakk, les og snakk så om det dere har lest 4. Pek og forklar 5. Still spørsmål 6. Gi positive tilbakemeldinger

7. Gå Foran med et godt eksempel

8. La det være lystbetont

9. Les hver dag

10. Velg passende bøker

Vi tenker at språkets utvikling blant annet skjer gjennom: • Humor / glede • Lek • Hverdags aktiviteter • Reflekterte voksne • IKT • Felles opplevelser • Utfordringer • Medvirkning • Høytlesning • Kommunikasjon • Bevisste og reflekterte voksne • Likeverdighet Det er de voksnes oppgave å legge til rette for et inspirerende og allsidig språkmiljø med ulike

Mål for leken barnehagehverdagen i Fagerhaug barnehage:

- barna skal gjennom leken skape relasjoner og samspill med andre barn

- barna skal gjennom leken forhandle og inngå kompromisser

- barna skal skape et variert lekerepertoar og knekke lekekoden

- barna skal få utløp for fantasien og oppleve lekens magiske verden

- barna skal få utforske og skape sin egen kultur

- barna skal drives av en indre motivasjon

Vi skal gi rom for fri spontan lek. Barns lek i barnehagen kan legge et viktig grunnlag for barns utvikling av vennskap og for deres følelse av tilhørighet.

Hva vektlegger vi i fri lek:

- gi leken gode rammer - gi tid og rom

- respektere barnas lek

- tilrettelegge lekearenaer som inspirere og gir grobunn for inspirasjon

- at det finnes balanse i maktforholdet mellom barna over tid

- at barna skal få kjenne på frihetsfølelse

- bearbeide virkeligheten

- språkstimulering

- vennskapsrelasjoner

- rolletaking/rollelek

- være her- og nå

Den voksnes rolle i frileken:

- være tilgengelig og tilstede

- observere

- være et støttende stillas

- ta barnas innspill - barns medvirkning

- være lydhør

- være en igangsetter - men pass på og ikke overta hele lekearenaen

- gå frem som gode rollemodeller

- hjelpe til i samspillet mellom barn-barn - si hva som skjer slik at de blir

oppmerksomme på hverandre


1 2 3

4 5 6 7 8 Martina 32 år!

9 10

11 Agnar 4 år!

12 13 14 15 16 17

18 19 20 21 22 23 Olianna 4 år! Åse 2 år!

24

25Leah 5 år!

26 27 28 29 30 Hedda 4 år!

juni 2018

BURSDAGER: • Agnar B. Husehaugen 4 år, 11.juni! • Olianna Dyrhaug 4 år,

23.juni! • Åse B. Husehaugen 2 år.

23.juni! • Leah Moen Hævertøl 5

år,25.juni! • Hedda Anine Joramo 4år,

30.juni!

FOTOGRAFERING! SOMMERFRILUFTSLIVUKE!

SOMMERFEST!

TEMA: Vandre i rom og tid!


OVERNATTING FOR SKOLESTARTERNE!

BARNS HELSE, TRIVSEL OG LIVSMESTRING: Grunnlaget for god helse legges i tidlige barneår. Derfor er miljøet i barnehagen viktig. Barn har mindre forsvar mot sykdommer, også luftrelaterte sykdommer. Barn blir lettere og oftere smittet både av virus- og bakteriesykdommer enn voksne. Det er mye i luften vi puster inn som kan skade barns helse på kort og lang sikt. Noen forurensninger gir ikke skade direkte, men indirekte ved å nedsette motstandskraften mot sykdom. Denne type helserisiko bør barn ikke utsettes for. (Helse, miljø og trivsel i barnehagen, kunnskapsdepartementet)

Ut fra barnehageloven, vedtekter og arbeidsmiljøloven har barnehagen et HMS system for å ivareta barnas og personalets helse, miljø og sikkerhet. Kort fortalt innebærer dette prosedyrer for for eksempel førstehjelp, brannvern, miljø og trivsel etc.

Vårt mål for HMS arbeid i fagerhaug barnehage er:

• Å fremme et arbeidsmiljø hvor arbeidsglede og motivasjon for å gjøre en god jobb er tilstede.

• Å forebygge ulykker og helseskader på våre brukere

• Å forebygge ulykker og helseskader på våre ansatte

• Å verne det ytre miljøet mot forurensning og sikre en god behandling av avfall

Vårt HMS system er laget ut i fra de krav som stilles til HMS arbeid i bedrift og Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

HMS systemet består blant annet av:

• Daglige rutiner, sjekklister og avkrysningsskjemaer

• Beredskapsplaner

• Brannrutiner

• Førstehjelpsrutiner

• Smittevern

• Rutine for hygiene

• Forebygging av skader og ulykker

God helse og livskvalitet er en forutsetning for barns utvikling, læring og mestring. Barnehagen er en viktig arena for å støtte og styrke foresatte og samfunnet i arbeidet med å bygge god helse hos barn. Fagerhaug barnehage ivaretar dette ved blant annet å ha egen handlingsplan mot mobbing. I barnehagen har vi null toleranse for mobbing blant barn og voksne. Vi har jevnlig observasjoner og refleksjoner rundt dette. Andre helsefremmende tiltak vi jobber med er å legge til rette for masse fysisk aktivitet, ballanse mellom aktivitet og hvile, et sunt og ballansert kosthold, foreldremedvirkning og samarbeid med andre fagfelt og tjenester for barn.

Fagerhaug barnehage jobber mot å skape robuste og inkluderende barn, som har blikk for mangfold der vi ser på likheter i stedet for ulikheter. Vi jobber blant annet med ”mitt valg”, som er et Lions-program for utvikling av et godt læringsmiljø og læring av sosial og emosjonell kompetanse.

Å fremme livsmestring og livsglede:

Vi i Fagerhaug barnehage jobber opp i mot dette når vi:

• Har fokus på god voksentetthet og arbeid med bla barns lek, sosiale kompetanse, språk og kommunikasjon, medvirkning, tilhørighet, vennskap og fellesskap

• Gir barna en følelse av å være verdifull for den de ER, ved å anerkjenne barnas egenskaper. Eks.—”Jeg synes det er så trivelig å være med deg”

• Ved å ha positive og nære relasjoner mellom barn og voksne.

• Til daglig fremmer trygghet, kjærlighet og forutsigbarhet.

• Hjelper barna med å regulere følelser, lek og mestring av hverdagslige hendelser

Ved å jobbe opp mot dette ønsker vi å utvikle fornøyde, trygge, robuste, sterke og glade barn. Ved å legge til rette for at barn får en slik sterk indre plattform, får de et bedre utgangspunkt for å møte utfordringer senere i livet.

Vi i Fagerhaug barnehage jobber for å ha et godt og inkluderende arbeidsmiljø, der alle sine gode egenskaper skal bli ivaretatt. VI synes det er viktig med humor og glede i hverdagen, noe som vi ser smitter over på barna.

Trafikksikkerhet i Fagerhaug barnehage Oppdal kommune har fokus på trafikksikkerhet, kommunen ble i 2017 sertifisert som trafikksikker kommune. På kommunens hjemmesider kan du finne trafikksikkerhetsplan for 2014-2018. I denne planen står det blant annet at barnehagen skal ha rutiner for å ivareta barnas sikkerhet på parkeringsplassen og ved porten. I Fagerhaug barnehage har vi parkering på venstre side av veien for inngangen til barnehagen. Vi fikk høsten 2015 utbedret parkeringsplassen, slik at det nå er plass til flere biler og vi unngår uheldige forbikjøringer. Vi ønsker, og setter krav til foreldre og ansatte at bilen blir parkert med fronten mot utkjøringen, at motoren blir slått av og nøklene tatt ut når man forlater bilen. Sjekk også at bilen står i gir eller sett på håndbrekket. Dette er et tiltak for å øke barnas sikkerhet ved å stoppe motoren ivaretar vi også miljøet og skaper bedre luft for barn som sover ute, og barn og voksne som leker ute. I hentetiden blir mange barn hentet samtidlig og det kan være mange biler utenfor barnehagen. Ingen barn får gå utenfor porten uten følge med voksne. Fagerhaug barnehage følger kriterier for trafikksikker kommune, disse blir også tatt opp på høstens foreldremøte. I tilegg til dette bruker vi ”tur-tau” dvs barna holder i hver sin løkke langs ett langt tau. Dette hjelpemidlet brukes når vi går langs trafikkert vei. Vi snakker alltid med barna om trafikksikkerhet når vi er ute å går på turer. Voksne først og sist, går på riktig side av veien, gangfelt, skilting etc. Barna skal også få mulighet til å bruke sansene sine i trafikken, som å lytte til støy og ulike lyder i trafikken, se etter blinkende lys og andre forhold.

På høsten har vi en egen uke om trafikksikkerhet (Trafikksikkerhetsuka) Her bruker vi materiell fra trygg trafikk. Hånddukken og beltedyret Tarkus er med på gå tur, sykkel og biltur.

Vi bruker også Tarkus materiell som bøker, oppgaver og sanger.

Asfaltstripa i barnehagen blir gjort om til veibane med fotgjenger overgang og trafikkskilter. Ivrige syklister og traktorførere bruker da denne. Etter endt uke blir det oppsummering og utstedt førerkort for oppmerksomme trafikanter.

Vi har tilgang til app fra Trygg Trafikk.

Vi ønsker å lære barna gode holdninger og grunnleggende ferdigheter for å være en god trafikant.

Det stilles krav til foreldre og ansatte om å sikre barn på vei til og fra barnehagen Personalet, foreldre og barn bruker sykkelhjelm når de sykler til og fra barnehagen.

OVERGANGER:

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE:

Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole.

Følgende skal vektlegges det siste året i barnehagen:

• Gi barna et godt grunnlag i språklig og sosial kompetanse.

• Gi barna erfaringer med sanger, rim, regler og bøker.

• Gi barna erfaringer med mengder, tall og bokstaver.

• Gi barna god tid til friluftsliv og lek ute og inne.

• Øke selvstendigheten

• Øve på å motta beskjeder

For de som begynner på skolen har vi et eget opplegg:

• Gjennom hele året har 6-årsgruppa en dag i uka til førskole

• Alle får sin bok (”Trampoline” utgitt av Gyldendal forlag”) som inneholder forskjellige oppgaver som vi gjør sammen i barnehagen.

• Samling ca 1 gang i måneden sammen med andre førskolebarn fra andre barnehager. Her treffes barna til sosiale aktiviteter og lek i barnehagene til hver enkelt, ut på tur i ”nøytrale” omgivelser, gym i Allsalen på kulturhuset med mer.

• Det er også felles arrangement for 6-åringene i Oppdal hvert år, i form av hundekjøring og 6 års kor i forbindelse med barnas kulturfestival.

• Andre ting vi gjør er å eksperimentere med forskjellige forsøk innen fysikk, lese bøker, spiller spill og drar på turer.

• Barna øver spesielt på å finne ut hva man trenger å kle på seg til ulike værtyper, likeså å kle på seg

Målsettingen for arbeidet er at barna skal:

• Glede seg til å begynne på skolen.

• Ha tro på seg selv og egne evner.

• Vise innlevelse i andres følelser og tanker.

• Vite hva det vil si å være en god venn.

• Mestre samspill med andre på en god måte.

• Delta i et fellesskap

• Føle tilhørighet og ha samspill med ei større gruppe.

NÅR BARNET BEGYNNER I BARNEHAGEN: Alle barn med foreldre/foresatte blir kontaktet ang oppstart slik at de kan komme på besøk før tilvenningsperioden. Vi fokuserer på en tett og åpen dialog mellom foreldre og personalet. Hvert enkelt barn er unikt og forskjellig, og trenger dermed individuell tilvenning. Personalet skal sørge for tett oppfølging, slik at barnet føler seg ivaretatt, inkludert og sett. Personalet skal på den måten se til at barnet opplever tillit og trygghet til å leke, utforske og lære. Fagerhaug barnehage er en enavdelings barnehage, så overganger i barnehagen vil ikke skje på samme måte som i en fleravdelings barnehage.

• Som avslutning på tiden i barnehagen arrangeres det overnatting i barnehagen og en liten seremoni under sommerfesten.

• På vårens foreldresamtale blir informasjon som skal overleveres til skolen avtalt. Ansatte i barnehagen har møte med lærerne i 1.klasse. Fra skolen side blir det annonsert innskrivning først på året (ca februar). På våren sender skolen ut brev om besøksdager.


1

2 3 4 Eline 4 år!

5 6 7 8

9 10 Kaja 4 år!

11 12 13 14 15

16 17 18 19 20 21 22

23 24 25 26 27 28 29

30 31

juli 2018

BURSDAGER: • Eline Snorroeggen 4 år,

4.juli! • Kaja Lilleindseth 4år,

10.juli!

TEMA: vandre i tid og rom!

VI ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD SOMMER!

FAGERHAUG BARNEHAGE: LITEN BARNEAHGE—STOR OMSORG!

FORELDRESAMARBEID:

Vår viktigste samarbeidspartner er barnets hjem. Gjennom nært og regelmessig samarbeid kan vi gi barna det beste tilbudet.

Barnehagen må finne en ballanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og det å ta vare på barnas rettigheter og de grunnleggende fellesverdiene som

barnehagen bygger på. Det daglige samarbeidet må bygges på gjensidig åpenhet og tillit.

Foreldrene skal ha mulighet til å gi uttrykk for meningene sine. Aktuelle organ er foreldreråd og samarbeidsutvalg. I tillegg legger vi vekt på å ha daglig

dialog mellom barnehage og foreldre i hente—og bringe situasjonene.

Vi har to foreldremøter i løpet av året, ett om høsten og ett om våren. Vi har to foreldresamtaler, disse er også på høsten og våren. Vi er veldig åpne for innspill fra

foreldrene, har dere noen forslag om hva vi kan forbedre oss på, og aktiviteter/tema dere har lyst til at barna skal ha mulighet til å utforske nærmere, så er vi lutter

øre!

FORELDRERÅD:

I lov om barnehager beskrives foreldrerådet. Alle foreldre / foresatte i barnehagen utgjør foreldrerådet. Det blir valgt foreldrerådsleder ved årsmøtet. Foreldrerådet

har som oppgave å fremme samarbeid mellom hjem og barnehage. Foreldrerådet kan be om å bli forelagt saker av viktighet for deres forhold til barnehagen. Rådet har

rett til å uttale seg i slike saker før avgjørelsen blir tatt.

SAMARBEIDSUTVALG:

I følge lov om barnehager, skal hver barnehage ha et samarbeidsutvalg. Dette skal bestå av foreldre / foresatte i barnehagen og ansatte representant, slik at hver

gruppe er likt representert. Samarbeidets oppgaver er fastlagt i departementets forskrifter i ”Lov om barnehager”

FERIE/PLANLEGGINGSDAGER:

Barnehagen er stengt i 3 uker om sommeren (de to siste ukene i juli og første i august). Alle barn skal i følge ”Lov om barnehager” ha fire uker ferie mellom 1.mai—

1.oktober.

Barnehagen har i løpet av barnehageåret 5 planleggingsdager, hvorav en eller flere er felles med Oppdalsbarnehagene. Viser til ”Vedtekter for Fagerhaug barnehage

SA”.

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE I OPPDAL KOMMUNE:

Alle barnehagene har nå samarbeid med PP-tjenesten i kommunene. For å observere et enkelt barn, må de ha skriftlig tillatelse fra foreldre / foresatte. Foreldre kan

også selv ta direkte kontakt med PP-tjenesten hvis de ønsker det. Styrer deltar på tverrfaglige møter med PP-tjenesten, barnevernet og helsesøster.

STYRERMØTER:

Styrer i barnehagen deltar på felles styrermøter en gang i måneden.

GLEDE OG HUMOR Humoren hos de voksne gjenspeiler seg hos barna og er en viktig del av barnas liv. Vi er modeller for barns bruk av humor, både med de handlingene vi viser og hvor mye vi bruker humor selv. Vi må gi rom for at barna kan le og glede seg over de voksne. Våre handlinger til barns humor må være aksepterende—vi må tåle at det ”tar av”! Typisk for språklig humor: • Det overraskende • Det rare • Det som ikke harmonerer med omgivelsene Barn elsker tullete sanger og regler. Et godt eksempel er alle de tullete versjonene av ”bæ, bæ lille lam” Humor er lek med ord og tanker og den fremmer skaperevne. Å parodiere popartister, lage grimaser og skøyerstreker, er i høy grad kreativ virksomhet. Humorens plass i barnehagen kan begrunnes på mange måter. I likhet med leken må og humorens viktigste begrunnelse ligge i dens egenverdi. Forskerne har slått fast at: • Humor skaper gode bånd mellom barn og foreldre • Humor beskytter mobbing • Humor dreper stress. Glede og humor finner vi i de daglige gjøremålene til barna I barnehagen finner vi forskjellige former for glede: • Barna viser glede i sang • Dans • I skapende prosesser som for eksempel forming • Ungene viser gjensynsglede • I samspill med andre DET VIKTIGSTE MED HUMOR ER AT DEN GIR LIVSGLEDE OG OVERSKUDD!

MAGISK SAMLING Vi fortsetter med magiske samlingsstunder. Dette forsøker vi å ha ca en gang i måneden. Her gjør vi litt mer ut av samlingen. De voksne kler seg ut, gjør eksperiment eller lager noe. Det tas i bruk lys, pledd, musikk og maling for å visualisere det som gjennomføres, og for å skape en magisk stemning. Barna synes dette er veldig stas, og gleder seg til de magiske samlingene våre. Den voksne må tenke litt ”ut av boksen”, og får utfordret seg selv på å tenke nytt og magisk :)

TILBAKEBLIKK FRA BARNEHAGEÅRET 2016 / 2017

kommunikasjon sprÅk og tekst - oppdal...vi har blant annet vår egen trimpostkasse i...

Documents