FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 592

Konfirmasjonsleir på Mesnalia

“Fantastisk og flott”Denne reisen startet med en 3 timers bussturopp til Mesnali. Vi ble tatt godt imot og en «stor» festmiddag ventet på oss. Stor og stor;brødskiver med syltetøy stod på menyen.Under måltidet fikk vi vite alt vi trengte å vite,fra sikkerhet til oppvask. Konfirmantene fantdet festlig at det var mer fokus på oppvaskenenn hundekjøringsreglene.

Alle ungdommene hadde et godt humør med segog smilet stod fra øre til øre. Fredagen var enkoselig og festlig dag. Konfirmantene hadde for-sikret seg at de hadde høyttalere og musikk til1000. Første samling var gøy, lek og sang.Konfirmantene i 2013 har en fantastisk sang-stemme og vi som ikke sang koste oss virkeligmed å høre på. Det var også et storslagent bandsammensatt av noen av lederne og en av kan-torene i Fet Kirke. Her var det alt fra mørke toner ibassklarinetten, til lyse toner i trompeten og ryt-miske vibber fra trommene.

Lørdag morgen ble vi vekket med symbaler og ly-den ble ikke tatt godt i mot hos konfirmantene. Defleste så og si spratt opp av senga. Til tross for dehøye lydene, var alle klare og uthvilte etter en nattmed fem timer søvn. Konfirmantene hadde påforhånd valgt hvilken aktivitet de ville bruke dagensin på. Halvparten hadde valgt hundekjøring, mensresten dro til Sjusjøen Skisenter for å bruke dagen iskibakken. Alt i alt har alle hatt en fantastisk tur sålangt og håper at alle er glade, fornøyde og slitnenår vi sitter i bussen hjem på søndag.

Intervju med konfirmanter Marthe Cathrine Ramstad (14)

Hva har vært detbeste på leiren?Det mest gøyale varhundekjøringa. Det varbra fordi alle var derog alle hadde godthumør.Beskriv leiren medto ord:Vilt og hysterisk.

Hvilke forhåpninger hadde du til leiren?Mine forhåpninger til denne turen var å ha en fan-tastisk weekend med venninnene mine og å væremasse ute

Jenny Eggen (14)Hva har vært detbeste på leiren?Folka og stemningen,og bli kjent medklassekameratene påen annen måteHvilke aktivitet vardu med på og hvor-dan var det?jeg var på hunde-kjøring. det var gøy,

men det var kaldt på beinaBeskriv leiren med to ord:fantastisk og flott.

Thea Johanna Hettasch og Trym Lervik Lauritsen

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 5

LLAA OOSSSS BBEE ……

Ca. 80 % av Norges befolkningbenytter sosiale medier daglig.Hvordan påvirker dette hverda-gen vår? Er våre hverdagsvanerendret?

Kan det være lurt å stoppe opp ogreflektere litt over om den nyemåten å kommunisere på medfø-rer endringer i vår sosiale om-gang med familie og venner?Tenke litt over hvilke verdier detgir oss å møte mennesker face toface og ikke bare på Facebook?

Nettsamfunn som Facebook,Twitter og You Tube benyttes dag-lig. Kommunikasjon via disse me-diene gjør at vi raskt og effektivtkan holde oss oppdatert om hvasom skjer med familie og venner,få god info om organisasjonersom interesserer oss etc. Dette erjo positivt!

De nye sosiale mediene er kom-met for å bli, men vi må lære osså håndtere dem med omhu ogomtanke. Vi må bli flinkere til åtenke over hvordan vi bruker me-diene, hva vi formidler og hvormye tid vi vier denne formen forsamvær. En artikkel i VG nett 19.februar forteller at elever skryterav anmerkninger de får på sko-len og henger ut lærerne sine påFacebook. ”Nettet har ingen gren-ser lenger,” sier eksperter som job-ber med nettbruk hos barn ogunge. Ungdom selv uttaler atmobbing på sosiale medier er blittet samfunnsproblem. Ei 17 årgammel jente skrev i Aftenposteni januar at hun ikke ble inviterttil en sosial sammenkomst medvenner fordi hun ikke var pålog-get Facebook!

Har vår bruk av sosiale mediergått for langt? Må vi allerede kor-rigere oss og endre vaner?

Jeg tenker at vi voksne må lærebarn og ungdom å omgås sosialemedier slik at ingen lider overlast,blir mobbeofre, ensomme eller ut-rygge. Vil vår økende bruk av so-siale medier bidra til at fleremennesker blir ensomme og føleutrygghet i framtida?

Vil vi at sosiale medier skal væredagens møteplass og erstatte detfysiske møtet mellom mennesker,særlig når vi vet hvor viktig fysis-ke sosialiseringsarenaer er forbarn og ungdom? Er møtemellom mennesker viktig for at viskal føle tilhørighet og få aner-kjennelse for den vi er?

Dette ble mange spørsmål, og jeghar ikke tenkt å besvare dem,men rette fokus mot de utfor-dringene vi møter ved å kommu-nisere via sosiale medier.

Jeg har en grunnleggende tro påat vi mennesker trives best og hardet godt med oss selv og andre,når vi møtes fysisk. Kanskje viskulle trene på å legge bort PCenog Ipaden av og til? Kanskje viburde invitere naboer, venner ogfamilie til ulike sammenkomsterute og inne for å få til DET GODEMØTET!

II DDEETTTTEE NNUUMMMMEERREETT

Gjør godt mot dem som trengerdet, nekt ikke å hjelpe om detstår i din makt.

Salomos ordspråk 3.27

Kjære Gud lær oss å be slik at vi fåroppleve hvor verdifullt det er. La ossikke stivne i en bestemt måte å bepå, men ha åpent sinn som gir ossmulighet til å nå målet, nemlig å fåmøte Ham.

FFRRAA PPRREEKKEESSTTOOLLEENN

Ved en tilfeldighet kom jeg over et dikt avHerman Wildenvey som fikk meg til å trekke påsmilebåndet. Diktet heter ‘I tanker’.

I haven vandrer en prestemann.Han tenker alvorlig på Gud.Da lister lett over gangens sanden søt liten sommerens brud.

Og presten slår øynene opp og serat piken er såre skjønn.“Barn”, si’r presten, “se presten ber,og du forstyrrer hans bønn.”

“Jeg var på vei til min elskede, jeg,”si’r piken med senkte blikke.“Jeg tenkte på ham og så deg ikke.Og da er det underlig rart av degsom tenkte på Gud, –at du så meg.”

Diktet har en god humor og det er ikke kun tilunderholdning; det gir også grunn til ettertanke.Vi er i den del av kirkeåret som kalles fastetid. Viforbereder oss på påske. Tidligere var dette en tidhvor en avstod fra underholdning, nytelse og fest.

I våre dager er det kanskje ikke så mange som ifastetiden avstår fra de feteste rettene på bordet.Kanskje det er blitt mindre forskjell på hverdagog fest i mange sammenhenger?

Diktet til Wildenvey sier ikke noe om fasten, mendet blir en påminnelse om hvor vi har oppmerk-somheten vår rettet. Den alvorlige prestemannsom tilsynelatende er så opptatt av Gud lar seglett distrahere.

Det er mange ting som krever vår oppmerksom-het i 2013. Hva det er vet bare du. Men jeg kangjette. Regninger, vedlikehold av huset, handlelis-ten, bilen på verksted, kjøring av barna, planleg-ging av ferie, oppvasken, forsikringer, problemerpå skolen, dårlig rygg, vanskeligheter på jobbenog for ikke å snakke om å oppdatere facebook idet hele.

Jeg kan anbefale en enkel kristen meditasjon.Jesusbønnen. Den kan brukes overalt. Når dupuster inn sier du ”Jesus Kristus”, når du puster utsier du ”miskunne deg over meg”. Gjenta oggjenta. Vær oppmerksom på pusten din. Da blirdu oppmerksom på deg selv og på Gud.

Samle tankeneSosiale medier

Side

Konfirmantleir . . . . . . . . . . . . . . . . 2

Fra prekestolen . . . . . . . . . . . . . . . 5

Gospelmannen . . . . . . . . . . . . . . . 6

Ribbung dagene . . . . . . . . . . . . . . . 8

KRIK-konfirmanter . . . . . . . . . . . 10

Påskedrama . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Nytt fra gravlund . . . . . . . . . . . . . 15

Oppslagstavla . . . . . . . . . . . . . . . 18

Bryllupsfeiring . . . . . . . . . . . . . . . 20

Slekters gang . . . . . . . . . . . . . . . 22

Klokkene kaller på deg . . . . . . . . 23

Kristin Kyhen Ramstad

BB II BBEELLOORRDD

RREEDDAAKKTTØØRREENN HHAARR OORRDDEETT

Sverre Tofte

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 596 7FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59

Gospel-mannenDa TORE AAS (55) gikk fram til for-bønn som 12-åring, ble det bedt omat han skulle få musikkens nådegave.Gud svarte bønnen.

Jeg tenker selv at det hele begynte der, på kne imin barndoms menighet, sier Tore Aas.

Gospelkorgeneralen forteller om forbønnen ogtilliten han fikk i Kragerø metodistkirke. – Er det ett råd jeg vil gi til menighetsledere, så erdet å slippe til unge, uferdige mennesker i mu-sikkarbeidet, sier Tore idet vi setter oss til rette påStortorgets Gjestgiveri.

FRUSTRASJON. Først mange år senere ble Norge kjent med denbegavede dirigenten.– Det hele begynte med frustrasjon og en annon-se i Vårt Land, forteller Aas om koret som nå eraktuelt med en ny lovsangsplate. – Jeg gikk hjemme i permisjon med vårt førstebarn og hadde så lyst til å drive med kor.Samtidig så jeg at jeg ikke hadde mulighet til åsette av en kveld i uka til øvelser. Løsningen ble en annonse i Vårt Land der jegsøkte etter sangere som kunne tenke seg å væremed i et gospelkor som øvde en til to ganger i se-mesteret, mimrer Aas.– Jeg husker at den siste setningen i annonsen slofast at dette var et kor det var veldig enkelt åkombinere med familieliv. Akkurat den setningenhender det kona minner meg om, smiler Aas somi sitt mest aktive år gjennomførte hundre konser-ter verden over med Oslo Gospel Choir.

ALLEMANNSEIE.Koret som begynte å øve i 1988 fikk en pangstart.Dan Børge Akerø inviterte koret til å synge påhans lørdagsprogram på NRK, og med den opp-tredenen ble alle dører åpnet på vidt gap.Interessen var enorm og etter 24 år har koret pro-dusert like mange album og solgt over 2 millionerplater. – At et gospelkor blir et nasjonalt allemannseie erikke selvsagt. Hva er den viktigste suksessfakto-ren deres?– Jeg tror vi er rimelig dyktige og holder høyt

nivå på det vi gjør, men suksessfaktoren vår er atGud har kontroll. Vi har så ofte opplevd at Gudhar åpnet dører for oss, og gitt oss muligheter vipå ingen måte kunne ha fått til selv. Vi har et ty-delig fokus på Jesus, og det er det det handlerom, sier Aas før han forteller om et avgjørendemøte med musikkindustrien.– Etter programmet på NRK ble vi invitert til etstørre plateselskap som ville tilby oss en kontrakt.Den eneste betingelsen var at vi strøk navnetJesus ut av våre tekster. Det var en økonomiskgod kontrakt, men jeg fortalte dem tydelig at utenJesus finnes det ikke noe gospel, sier Aas. – Plateselskapet spådde at om vi fortsatte å syngeom Jesus, ville vi maksimalt selge noen tusen pla-ter, men sånn ble det altså ikke, smiler Aas.

INN I DØDEN.– Hva tenker du om din egen rolle i dette eventy-ret?– Jeg tenker egentlig ganske lite på akkurat det.Men jeg er bevisst på at jeg har et kall til å gjøredette, og at det jeg gjør er veldig viktig, sier Aas.Han mottar en kontinuerlig strøm av takkebrevfra mennesker som har blitt berørt av korets mu-sikk.– Musikken bærer med seg en mulighet til å berø-re hjerter, og når jeg får brev og hilsener fra folksom blir løftet gjennom hverdagen av musikkenvår, forstår jeg at dette handler om mer enn å«bare dirigere et kor», sier Aas ivrig.– Her om dagen fikk jeg et brev fra en eldremann som nettopp hadde mistet kona si i syk-dom. Han fortalte at de den siste måneden sam-men hadde startet og avsluttet hver dag med ålytte til en messe koret spilte inn for et par år si-den. Da kona døde fikk hun lov til å sovne innmens velsignelsen runget ut av cd-spilleren, for-teller Aas.– Oslo Gospel Choir har innpass i titusenvis avhjem der kirken ellers ikke har noen påvirkning.Hvilket budskap er det du aller helst vil at lytter-ne skal sitte igjen med?– Ofte spør jeg meg selv hva det egentlig er somgjør at jeg elsker å oppsøke svarte kirker når jeger i USA. Jeg tror svaret er at musikken og be-geistringen gir meg håp og glede. Det ønsker jegå være med å formidle gjennom musikken vår,sier Aas.

KRITIKK.Ikke alt har vært rosenrødt for koret som har sittutspring i musikkmiljøet i og rundt Filadelfia,Oslo. Koret har høstet kritikk fra flere hold for sinåpne holdning til homofili, og koret har trukketseg fra oppdrag for bibelkonservative arrangører.– Hva har disse konfrontasjonene gjort med deg?– Ikke så mye. Går man litt dypere inn i sakeneså ser man at hvert enkelt tilfelle har sine egneårsakssammenhenger. Slike ting er fort glemt. – Gjør det ikke inntrykk på deg når kritikkenkommer fra trosbrødre?– Jeg er egentlig overrasket over hvor lite kritikkvi har møtt. Vi har holdt på i over 20 år og gjortmange nye ting underveis. Folk har i all hovedsakvært overstrømmende positive. Jeg var nok mersårbar tidligere, sier Aas uten å svare direkte påspørsmålet.

TEAMARBEID.De siste årene har Oslo Gospel Choir satset merog mer på lovsang, noe deres ferskeste utgivelse,«Above all», er et eksempel på.

– Gjennomfører du en trossjekk på kandidatenesom ønsker å være med i koret? – Det er ikke veldig ofte vi tar nye sangere inn ikoret, men når vi gjør det, så er det en lang pro-sess. Først er det prøvesynging, deretter følgersamtaler om tro og liv. Der sangerne er unge harjeg ved flere anledninger også ønsket å møte for-eldrene for å bli bedre kjent med kandidaten, for-teller Aas, som stadig tiltrekker seg store sangta-lenter.– Hva er dine største styrker som dirigent og kor-leder? – Jeg har lagt vekt på å skape et miljø der allekan være med å bidra. Kanskje min største styrkeer at jeg lar andre få være med å bestemme, sierAas, før han setter kurs for ukens siste korøvelse.

Tekst: Lars Christian Gjerlaug lars@k-s.no foto: David André Østby

Artikkelen er gjengittmed tillatelse fra Korsets Seier.

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 598

Storslått middelalder-arrangement i FetRIBBUNG:DAGENE 2013

Har du tatt turen langs kongeveien mellomGan og Fet kirke noen gang? Et vakkert land-skap med utsyn mot myke åser over Øyeren.Sandbanker kommer til syne eller forsvinnermed Øyerens vannstand og man kan lettforestille seg at våre forfedre som vandrether for 700 år siden har sett mye av det sam-me vi ser i dag. Forfedrene våre, ja. På 1200-tallet var området vi bor i ribbungenes rike,beskrevet i Håkon Håkonssons saga fra 1220-tallet.

Fet kulturskole fyller i 2013 50 år. For to år sidenbestemte vi at jubileet skulle markeres på enmåte som ble bygda til gagn: Et felles arrange-ment som feirer våre forfedre ribbungene somoppholdte seg på Øyeren og i områdene rundt.På bakgrunn av sagaberetningene har vi fåtttekstforfatter Finn Evensen til å lage en scenefore-stilling. Komponist Tor Ingar Jakobsen har skre-vet fengende musikk med klang av middelalder.Det blir et middelalderspel, intet mindre. Medkonge og narr, heks og skurk og masse stauteribbunger. Så har vi jobbet i det stille med å finneform på forestillingen, og parallelt med det har vigått på frierføtter til lag og foreninger i bygda:Hva om vi gikk sammen og lagde et storslåttmiddelalderarrangement i bygda vår?

Mange lag og foreninger deltarVi har møtt mye velvilje. Stadig kommer nye ak-tører til, både blant frivillige, lokale produsenterog tilreisende markedsfolk. Fetsund Lenser er enviktig samarbeidpartner, for RIBBUNG:DAGENE2013 arrangeres på Flomsteinsplenen vedLensene. Og forestillingen som heter ”Jakten påBene Skinnkniv”, kommer til å bli spilt ved båt-huset som ligger bak Våtmarkssenteret. Mangeentusiastiske krefter spiller på lag; lærerne iKulturskolen som øver med elevgrupper, regissørLisbeth Rønning og scenekampinstruktør Lars

Yesmin Bingen og produsent Ingrid Flåøyen. FetIL står for parkeringsvakter, bygdekvinnelaget ogandre foreninger skal sørge for matsalg – ogmange, mange flere bidrar. Første uka i februarhadde vi vår første øvingshelg med alle skuespil-lere, kor, scenekampaktører, korps osv. Vi fyltehele Ridderhallen! Og nå øves det jevnt og truttframover til 25. og 26. mai da vi til sammen har 4forestillinger.

MarkedOg så markedet, da! Vi gleder oss til å se vennerog kjente på markedet! Vi kan love at det er flottå se ’ekte’ markedsfolk som kommer tilreisendemed markedsboder fylt med beinknapper, hånd-spunnet garn, fotside kapper og serker, mat ogmye annet.

Om alt er ferdig? Om vi har alt på plass?Selvfølgelig ikke. Enda er det mange detaljer somskal jobbes med. Forresten; om du skulle sitte påleker som gamle ringspill, stylter, hoppetau ihamp eller andre ting som kunne være gøy å hamed på markedet… Eller du vil ha en egen bodpå markedet med egne produkter som passer pået middelaldermarked – ta kontakt med oss iKulturskolen! Vi vet at for ungene (og de voksnemed) vil det være mye mer moro om man kan fådelta med konkurranser og lek. Så lover vi etheidundrende flott spel og marked til gjengjeld!

Hilde Kramer, Prosjektleder for

RIBBUNG:DAGENE 2013

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 11FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 5910

Konfirmasjonsforbere-delsen er ikke som tidli-gere. Det vet jeg. Da jegvar konfirmant selv for45 år siden, kjedet jegmeg mer enn på skolen.Pugging og prøver og enstreng prest dukker frami tankene.

En softball smeller i veggenlike over hodet på menig-hetsbladets utsendte i gym-salen på Østersund ung-domsskole. Femten konfir-manter har konfirmanttime.Tre ungdommer har hattansvar for å legge opp ti-men. Et par faste innslager det alltid, opprop og entankestrek.Under tankestreken setterkonfirmantene seg i en sir-kel på gulvet.

Soknepresten snakker om åse de mulighetene livet gir,om å fokusere på det posi-tive fremfor det negative:to skoselgere sendte enrapport om mulighetenefor å satse i Afrika hjem tilskofabrikken. Den ene sier;«Ikke mulig, ingen bruker

Kent Raymond har vært medpå opplegget for denne kon-firmanttimen. Han har sør-get for å få apparater påplass, kasse, springbrett,matter og ringer.Vi spør: Har det vært bra åvære konfirmant?Det har vært moro. Vi har værtpå leir og jeg er KRIK konfir-mant. Jeg har også vært litur-gisk medhjelper i kirken, såkaltminestrant. Det var ganske gøydet også. Det var mange småbarn der den søndagen da detvar krabbegudstjeneste.

Har du brukt tiden til å tenkemer over livet nå i konfirma-sjonstiden?Jeg tror faktisk det. På konfir-masjonsleiren var det mye pro-gram og lite pauser.Hverdagen bruker jeg mye avfritiden på idrett, pc og tv. Somkonfirmant må du tenke på li-vet på en litt annen måte.

Ingen katekisme i sikte

Fet menighet trengerKRIK-instruktør

for konfirmantkullet2013/2014. Brenner du for ådrive fysisk aktivitet sammenmed ungdom for å bygge fellesskap, ta kontakt med kateket Ragnhild Telhaug, tlf 63 88 87 51E-post: ragnhild.telhaug@fet.kommune.no

Kent Raymond Oddlien Pettersen

sko.» Den andre sier;«Fantastiske muligheter, ingenbruker sko.»

Konfirmantene får høre, livet erfullt av muligheter, grip mulig-hetene.Snart smeller ballen i veggenigjen. Kanonball i en eller an-nen form hever lydnivået igruppa og med høye svalestupkommer noen seg i trygghet påtjukkasen.

En ny gruppe konfirmanter erpå vei inn. I år kunne konfir-

mantene velge mellom å væreKRIK-konfirmanter, (idrett) TenSing- konfirmanter eller væremed i mekkegruppe eller væreMinestranter, liturgiske med-hjelpere i gudstjenesten.

Konfirmantene får lære atkropp og sjel er det som utgjøret menneske. Både kropp ogsjel trenger trening og riktigkosthold. Målet er en sunn sjeli et sunt legeme.

Ragnvald Seierstad

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 1312 FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59

Påskens dramaFor mange moderne mennesker er påsken tid forsol, skiturer på fjellet, påskegodter, krim, kyllingerog egg. Det kristne innholdet er det liten eller ing-en oppmerksomhet på utenfor kretsen av faste kir-kegjengere. Opprinnelig var imidlertid påsken kir-kens viktigste og mest sentrale høytid.

Kanskje har de dramatiske og dystre hendelsene ipåsken ført til at noen vender høytiden ryggen.Det blir for voldsomt og vondt å ta til seg.Kanskje har det religiøse innholdet tapt i kampenmot den moderne vårfesten med appelsinen og”after ski”. For mange har kanskje dette blitt detnye innholdet? Mange føler at en slik utvikling vilgjøre oss fattigere. Det kristne innholdet i påskener helt avgjørende for den troende, og i tillegg girdet både sorg og håp.

Stor dramatikkPåskefortellingene slik vi finner dem i Det nyetestamentet inneholder de fleste av spenningslitte-raturens ingredienser:

Håp og begeistrede folkemasser (Palmesøndag)Nærhet, omsorg og omtanke (Skjærtorsdag)Svik og forræderi (Skjærtorsdag)Menneskelig svakhet og frafall (i Getsemane og i forgården)Politiske renkespill og lureri (Langfredag morgen)Politisk manipulasjon (Langfredag)Tortur (Langfredag)Ansvarsfraskrivelse og unnfallenhet (Langfredag)Fornedring gjennom folkemassene (Langfredag)Dramatiske naturfenomener (Langfredag)Sorg og omsorg (Langfredag)Sorg og omsorg (Påskemorgen)Dramatisk under, forløsning og vekking av håp(Påskemorgen).

Et veldig budskapDa Gud la fram meldingen til menneskene om athan ville gi et vilkårløst amnesti for alt frafall ogfeiling (synd) fra det vanlige menneske, ble demest dramatiske virkemidler en kunne tenkebrukt: Guds egen sønn, Jesus, som i en kort peri-ode hadde gått omkring og undervist om hvordanmennesker skulle bry seg om hverandre og om atGud elsker alle, han fikk det forferdelige oppdra-

get å sone for alle. Gjennom å la Jesus lide forvåre feil, ga Gud en melding til hver og en av ossom at veien mellom ham og oss er åpen. For så åtydeliggjøre det ekstra og for å understreke dethåpet vi fikk, kom oppstandelsen på påske-morgen.

Påske Ordet påske er en videreutvikling fra det hebrais-ke Pesach. Blant Israelfolket var og er dette enav de viktigste høytidene i året: en høytid tilminne om flukten fra Egypt. Fortellingene omflukten fra Egypt er i seg selv fulle av dramatikkog spenning. De viser hvordan israelittene på mirakuløst vis klarte å slippe ut av slaveriet og giseg på vei mot et land deres forfedre hadde kom-met fra. Dette leser vi om i Det gamle testamenteti den delen som kalles 2. Mosebok. Viktige delerav Israelfolkets religiøse og politiske grunnlag fin-nes i de delene av Det gamle testamentet somkalles De fem Mosebøkene.

Mosebokhar ikke noe med mose å gjøre, men peker motMoses, den sentrale lederen i disse nøkkel-fortellingene. Jødene kaller sin tro for Mosaisk ogderes trossamfunn for Det Mosaiske trossamfunn.

Mer enn 10 budDe ti bud – som gir veiledning i livet for alle jø-der og kristne – er en del av et større sett av leve-regler, som er gjengitt i flere av Mosebøkene.Disse levereglene var strenge og tilpasset livet tilden store flokken med nomader som brukte 40 årpå veien fra Egypt til landet der de slo seg ned.

Opp gjennom generasjonene var disse regleneblitt til en tvangstrøye for vanlige folk. Noe av detJesus viste gjennom sin undervisning i tiden førpåskedramaet, var at det ikke var de strenge re-glene, men menneskenes hensikter og vilje tilomsorg som virkelig betyr noe. Dette var tankersom svekket makten som datidens ledere haddeover folket. Tankene var revolusjonære. Dette varen av grunnene til at de religiøse og politiske le-derne ønsket å rydde Jesus av veien. En annengrunn var at de politiske lederne på den tiden

levde i et avbalansert samspill med de romerskeokkupantene. Romerne hadde stor respekt for jø-dene og deres religion. Dersom folket sluttet segtil avvikende ideer, var jødenes ledere redd at ro-merne ville ta fra folket privilegier som de haddeinnenfor det store Romerriket.

DødsstraffFolkets egne ledere hadde mulighet for å drive enviss grad av justis, men de kunne ikke dømmenoen til døden. Skulle det gjøres, måtte saken be-handles etter romersk rett og av romerske em-betsmenn.

TorturRomerne brukte tortur og dødsstraff som effekti-

ve metoder for å undertrykke folk. Til skrekk ogadvarsel hengte de folk langs veiene. En ekstrautspekulert måte å torturere og drepe folk på varå korsfeste. Den dømte ble hengt opp på korsder de led en langsom død. I mange tilfeller kun-ne det gå dager før døden kom som en befrier. Inoen tilfeller revnet kroppen under sin egentyngde. For å hindre at så skulle skje, ble bena tilden dømte festet til hovedbjelken, eller fikk enstøtte under seg. Da ville offeret henge levende til

det til slutt døde av kvelning eller regelrett utmat-telse.

KrusifiksFå år etter Jesu død og oppstandelse, begyntenoen å skjære ut små figurer som viste Jesus påkorset. De skulle minne om hva han hadde gittoss. Slike små figurer kalles gjerne for krusifiks.Etter hvert ble de også laget i stor størrelse og sattopp som symbol i kapeller og kirker. Slike krusi-fiks er viktige deler i kirkelivet både i den katol-ske og den ortodokse kirke.

Det nakne korsetI reformasjonen kom det fram et syn på at bilder

og utsmykninger ikke var av det gode. Mange kir-keutsmykninger ble dekket til eller ødelagt, ogkorset – uten noen kristusfigur – ble ståendeigjen som symbol for kristendommen. Senere erdet utformet en rekke varianter av korset, nå ikkesom et bilde av den lidende Jesus, men som etsymbol på at han – etter korsfestelsen – ble denoppstandne frelseren.

Per Erik Borgen

Fra altertavlen i Fet kirke

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 15FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 5914

Bevegelig høytidPlanlegging av påskeferie gir en ekstra utfordring,for den kommer til ulik tid fra år til år. Det var pået kirkemøte i år 325 at det ble bestemt at detskal være slik. Påskedag skulle være første søn-dag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. [Nårdet er jevndøgn er dag og natt like lange, og so-len går opp på nordpolen og ned på sydpolen(hvis det er i mars)]. Vårjevndøgn er som oftest20., og av og til 21. mars. Månen har en periodepå 28 dager mellom hver fullmåne, mens kalen-dermånedene har 28, 29, 30 eller 31 dager.Første fullmåne etter vårjevndøgn kommer derfortil ulik tid fra et år til det neste. Dette fører til atførste påskedag kommer en gang innenfor perio-den 22. mars til 25. april (og palmesøndagmellom 15. mars og 18. april).

KorsKorset har vært brukt somsymbol tilbake i førkristen tid,og det er gitt en rekke forskjel-lige utforminger. Arkeologerkan vise at det har vært bruktav ulike kulturer og de antyderflere symbolske verdier veddet. I vår kirke er det naknekors ofte sett på som tegnet påden oppstandne Kristus. I an-dre kristne kirker er det mervanlig med en avbilding avden lidende Kristus på kurset. Det kalles krusi-fiks. En rekke flagg utmerker seg med å innholdeett eller flere kors.

KorsvandringI flere kristne land – særlig katolske – har mantradisjon for å holde et opptog på langfredag, derdet bæres frem et kors til minne om Jesu lidelse. Inoen land vil enkelte av deltakerne piske seg selvtil blods under vandringen. Tanken bak dette erat de gjennom egen lidelse skal komme nærmereJesus og hans lidelse. De senere årene har detogså blitt vanlig med en slik vandring i en delnorske byer. Her bæres et kors og de øvrige del-takerne vil ofte delta også med salmesang ogbønn.

PåskeeggSiden påsken er om våren,opplevde folk i gammel tid athønsene, som gjerne haddeen verpepause i den kaldesteårstiden, begynte å legge eggnettopp som høytiden inn-trådte. Dette ga grobunn for en rekke legender.En av dem forteller at Jomfru Maria ga egg til deromerske soldatene som korsfestet Jesus og badem om å være mildere. Tårene hennes falt påeggene og ga dem vakre flekker i flere farger.Siden ble det vanlig å dekorere påske-eggenemed vakre farger. I våre dager er det fortsattmange som maler sine egne påskeegg, men etterhvert har industrien grepet inn og startet produk-sjon av pappegg med godterier og marsipanegg.

PåskeharenKulørte egg eller marsipanegg måtte ha et annetopphav enn en vanlig høne, tenkte noen.” Det etymologiske opphavet til ordene Oster ogEaster, som er tysk og engelsk for påske, henspillerpå den angelsaksiske gudinnen Eostre og hennesgermanske motpart Ostara. Ostara var dyrket somvårgudinne, og ble symbolisert med harer og egg.Det kristne symbolet for påsken er lammet. Mytenom påskeharen kan stamme fra et dårlig tegnetlam” forteller Wikipedia. I gammel gresk gudelæ-re er en fugl omdannet til hare for lettere å kom-me unna den onde kjempen Orion. Fuglen klarteseg bra som hare, men savnet etter hvert sin gam-le vane med å legge egg. Den gikk til gudinnenOstara og fikk henne til å gi seg tilbake evnen tilå legge egg, men bare en gang i året – til påske.

Påskekyllinger.Siden det ble vanlig å ta inn egg, male dem oglegge til pynt, sier det seg nesten selv at det av ogtil ble klekket påskekyllinger. Senere er de blittetterlignet i tegninger og figu-rer, og kirken ga dem snart ver-di som symbol på det nye liv.Dermed kunne de minne omoppstandelsen på påskedag.

Per Erik Borgen

PåskeMer enn sol, snø og appelsiner

Vi har mange spennende planer ogvi ønsker flere til å synge sammenmed oss. Nå er det tid for å bli med.Det er også mulig å melde seg til en-keltprosjekter. Vi øver på onsdageri Fet kirke fra kl. 19.00 - 21.00. Takontakt med kantor Jo Dalene ellerkom på en øvelse.

Det blir laget en video av koret mensde synger en Paul Gerhardt salme. Videoen skal sendes til en kirke iLübben,Tyskland. der skal de ha en utstilling som viser kor fra hele verdenmens de synger Gerhardts-salmer.Dette er et prosjekt som Odd HallvardFoss har startet.

Koret deltar i flere gudstjenester både iFet og Dalen kirker. Koret hjelper menigheten med å lære de nye liturgis-ke sanger i gudstjenestene.

Koret vil også være med å feire Kultur-skolens 50 års jubileum under Ribbung-dagene på Lensene. Der vil vi synge middelalderssang og kle oss som mun-ker.

Etter sommerkonserten i Fet kirke blirdet sosial sammenkomst med grilling.

Tradisjonen tro vil koret også ha en adventkonsert.

I pinsen 2014 planlegges det entur til England. Der vil vi delta i en kirkekonsert i Taunton, Somerset, hvorvår kantor Jo Dalene kommer fra.

Mye spennede pågang i

Fet kirkekor

Utleie av DalheimVi har: Stor og liten festsal

Kjøkken med kjøleromKoselig peisestueMøteromStor parkeringsplass

Kontakt Rita Pedersen tlf. 63 88 36 64 / 991 24 200Eller e-post: lajoh@combitel.no

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 17FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 5916

Vi ønsker lopperhele året til loppemarkedet på våren.Ring og vi henter!

Kontaktperson er Svein Lauritsen, Tlf 481 02 930

Hjemmeside: http://www.fjgk.netog E-post: svein.lauritsen@lexit.no

Selskaps-/møtelokale?Lei Enebakkneset

Grendehus!Ta kontakt med Jane Albertsen på

tlf. 911 57 277.

Utleie avMisjonshuset i

Falldalsveien 13- Minnesamvær - Møter - Barneselskap - Konfirmasjon

Henvendelse:Einar Taranger, tlf 63 88 15 85 / 988 45 398

Fetsund Normisjon

Roven Grendehus hartil leie:

Selskapslokaler m/peisVelutstyrt kjøkkenPent uteområde

Tidligere barnepark leies ut til barnebursdager o.l.

Kontaktperson: Eivind Wahl 905 44 296

Utleie av Kringen- Minnesamvær - Møter - Barnedåp - Barneselskap

- Konfirmasjon Kringen er rus-og alkoholfri inne ogute. Ring i god tid og spør om pris ogom vi har ledig.

Kontakt Kjellaug Solemdal tlf. 63 88 26 72 / 473 17 778

FETSUND KFUK -KFUM

Røde Kors-huset Ungdommenleies ut til møter, selskaper og

sammenkomster.

Tlf: 924 11 928

Fet Røde Kors

Troll HundeforVi er forhandler av Troll Hundefor

Når pris og kvalitet tellerwww.troll-hundefor.no

DIN ELEKTRIKERI NÆRMILJØET

Alt irørleggerarbeid

Tlf.: 63 88 36 79Mobiltlf.: 90 10 46 59

Sven-Erik StigenBarkenesveien, 1903 Gan

Vårt vaskeri tilbyr:• vask og rulling av duker • utleie av hvite dukerVi vasker dessuten ryer, dyner, puter, soveposer, arbeidstøy, samt sportstøy og jaktklær, som vi også kan impregnere.

Vår pakke- og monteringsavdelingpåtar seg ulike typer pakkeoppdrag.

Vår kantinekan levere møtemat o.l. - etter nærmere avtale.

Vennligst kontakt oss på telefon 63 88 86 00 eller e-mail: post@heia-vita.no

Heia ViTA as er en tiltaksbedrift på Heia industrifelt i Fet, som tilbyr tjenester til private og næringsliv. Gjennom arbeids-oppdrag sysselsetter vi uføretrygdede og personer med behov for arbeidstrening.

Vår visjon lyder: «Sammen skaper vi trivsel, utvikling og resultater!»

Telefon 63 88 10 70 – 1900 Fetsund

Utfører alt i varme ogsanitæranlegg

Kurs i Ingers hverdagsmat.

Snakk med noen! Ring 815 33 300

Åpent 10.00 - 19.00Kun timebestilling

Mob: 957 92 921 Rimelige priser!

Skumplasti flere kvaliteter tilskjæres etter alle mål.

Puter til sofa, båt,campingvogn etc. Rask levering

.Sunde Søm &

Skumplastfabrikk a/sHølandsveien 13, 1903 Gan.

tlf. 63 88 34 13 fax 63 88 38 90

SkullerudsBegravelsesbyrå

1960 Løken

Tlf. 63 85 00 95/91 85 10 96(Hele døgnet)

Om ønskes kommer vi hjem for samtale.Vi er behjelpelig hele døgnet.

Avd. FetsundTlf. 63 88 7150

Fax. 63 88 46 21

Gan Maskin ASTelefon 63 88 78 80

Følg med på menighetens hjemmeside:

www.fetogdalenkirker.no

911 34 464

Telefon 63 88 05 67FETSUND STASJON

FRISØRSALONGOG

SOLSTUDIO

Disse annonsesidene når alle husstandene i FetInteressert i plass? Ring: 63 88 61 00 / 928 17 947

froydis.waldorff@fet.kommune.no

Fetsund KFUK-KFUM

Kringener plassen for liten og stor

Åpen bibelgruppe Samles i private

hjem, fortrinnsvissiste mandag i måneden.

Ring Ruth Årdal, telf. 63 88 14 30.

Gansdalen Normisjon

Våren 2013

Fetsund NormisjonMisjonshuset, Faldalsveien 13

http://www.fetsundnormisjon.no

Tema: Jesus Kristus til nye generasjoner

Søndagsskoleleder? Vil du være med i en ‘turnus’ med de andre leder-ne, ta kontakt med Kristin Gjerde. Tlf 90 05 81 57.

krisgjerde@hotmail.com

”Liten og stor”: Tirsdag 12/2 og 12/3 kl 17.00Kontaktperson: Reidun Westgård Hodnebrog, tlf: 913 75 685

Yngres: Annenhver mandag fra kl 18.00 til kl 19.30 2. – 4. klasse: Kontakt:Tormod Bergerud tlf. 916 57 3035. – 7. klasse:Kontakt: Knut Hodnebrog tlf. 905 44 293

Bibelgrupper / fellesskapsgrupperEt lite og omsorgsfullt fellesskap for å vokse i sittpersonlige kristenliv, utvikle nådegavene, øke sinbibelkunnskap, - og få gode venner. Gruppeneholdes i hjemmene. Kontaktperson: EinarTaranger tlf. 988 45 398

Strikkekafé Hyggelig formiddagssamling for alle med enkellunsj. Kontakt: Solvor Kvebek tlf. 478 05 619

KvinneforeningMøtes i hjemmene hver tredje tirsdag i måneden. Kontakt: Berit Breen tlf. 90142 876

NORTRIMFotballtrening hver tirsdag fra kl 2100 til kl 2200 igymsalen på Hovinhøgda skole. Kontakt: PerHeggedal tlf 481 83 386

MarsMandag 11. kl 18.00 KlatrekaféTorsdag 14. kl 18.00 Sangkafé

Gjest: Trubadur Gunnar SkogheimMandag 18. kl 20.30 BønnemøteTorsdag 21. kl 19.30 Møte.

Taler: Pater Rory MulliganAprilMandag 1. kl 20.30 BønnemøteTorsdag 4. kl 18.00 Sangkafé.

Gjest: Glade gutter fra HadelandSøndag 14. kl 18.00 Misjonsmøte.

Taler: Jostein Larsen Mandag 15. kl 11.00 Strikkekafé

kl 20.30 BønnemøteTorsdag 25.. kl 19.30 Møte.

Taler: Bjørn-David HaraldsenMandag 29. kl 20.30 BønnemøteMaiTorsdag 2. kl 18.00 Sangkafé.

Gjest: Anne Marie Kvien Mandag 13. kl 11.00 Strikkekafé

kl 20.30 BønnemøteTorsdag 23. og lørdag 25. Dugnad Mandag 27. kl 20.30 BønnemøteTorsdag 30. kl 1930 Møte.

Taler: Leif Gordon Kvelland JuniMandag 10. kl 11.00 Strikkekafé

kl 20.30 BønnemøteTirsdag 11. kl 17.30 Avslutningssamling

Leker og konkurranser. Mandag 24. kl 20.30 Bønnemøte

Trenger du skyss til Fetsund sentrum kandu ringe dagen før du skal reise.

Kjøretider: Tirsdager kl 9.00: Fjellsrud - Enebakkneset- Gansdalen - Fetsund.

Onsdager kl 9.00: Fetsund sentrum -Haldorsvei - Roven - Fetsund sentrum.

Onsdager kl 10.30: Pålsetunet - Hovinåsen- Gardertoppen - Garderåsen - Fetsund

SYKEHJEMSBUSSENOddvar tlf: 90 65 67 77

MarsOnsdag 20. kl. 19.30 Møte

AprilOnsdag 3. kl 19.30 Møte

Besøk av Bjarne KindTema: Profetienes, endetidensog dagens Israel

Onsdag 17. kl 19.30 MøteBesøk av Sverre Tofte

Mandag 22. Kl 11.00 FormiddagstreffBesøk av Inga Lisa Haugen

MaiOnsdag 1. kl. 19.30 MøteTorsdag 9. kl. 17.00 Kristi himmelfartsdag

StevneBesøk av Preben ColstrupSang av Bent Harald og Bjørnar Berntzen

Onsdag 22. kl 19.30 MøteBesøk av Ivar Gjerdi

JuniOnsdag 5. kl 19.30 Møte

Vinter og vår 2013MarsLørdag 16. kl. 12.00 - 14.00 Flykningetreff.

AprilTorsdag 4. kl 11.00 - 14.00 Seniortreff.

Tema: Håpstanker i en tid med åndelig uro. Arild Romarheim. Andakt, sang lunsj og utloddning.

Lørdag 6. kl 11.00 - 15.00 Loppemarked.

Lørdag 20. Kl 10.00 Dugnad.Vasking og rydding.

MaiLørdag 11. kl. 12.00 Lørdagstreff for kvinner.

Oppmøte på Kringen. Utflukt til Hvalstjern. Ta med lunsj til å spise utendørs.

JuniLørdag 15. kl 11.00 Lørdagstreff.

Oppmøte ved Rimi. Menn kan være med. Vi går tur langs lensene og blir kjent med historien i Fet.

Kringen brukes av barn, unge og seniorer. Vi leier uttil barnedåper , konfirmasjoner og bursdager. Det eromkring 200 mennesker innom i løpet av uka. Skullenoen få lyst til å sponse eller gi oss en gave, så erkontonummeret 11406789103.

Hjemmesidehttp://felles.origo.no/-/venue/show/11819_kringen-kringenveien-1-1900-fetsund?ref=mstFølg også Kringen på Facebook.

KFUK-KFUM speiderVil du bli KFUK-KFUM speider? Ta kontakt med: Tove K. Pettersen mobil: 416 68 738eller Eva Horsfjord 928 91 029 De har nettside speider.net.

Noe du lurer på så ta gjerne kontakt med KjellaugSolemdal 473 17 778, leder i Fetsund KFUK-KFUM

Seniortreff: Er et samarbeidsprosjekt mellom Fet og Dalen menig-heter, Fetsund Normisjon (Misjonshuset) og FetsundKFUK- KFUM (Kringen). Møtene holdes på Kringenden 1. torsdagen i måneden - kl 1100 til 1400.Grunnprogram: Aktuelt foredrag over ulike emner.”Heimelunsj”- ved innøvd damegruppe, loddtrekning,mye sang- I blant : ”humorekstra”. Stor vekt på det sosi-ale. Andakt. Alle som har høve til å delta på formid-dagstid er velkommen!Trenger du skyss: - Ring vår skyssformidler:

Rolf Kaspersen, telefon 63 88 15 23.

Kringen åpenbarnehage

Åpen barnehage for barnfra 0-6 år i følge med envoksen. Tilbudet er åpentmandag, tirsdag, onsdag ogfredag 10 til 14. Vi har ingen påmelding. Pris pr gang er kr 40,- prbarn (søskenrabatt). Mer in-formasjon: kontakt Ingelinnpå tlf. 473 03 182. Adresse:Kringenveien 1.

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 5920 FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 21

Lokalhistorisk Ressurssenter Fet har samlet myestoff om skikker i Fet fra perioden 1750 – 1900.Fet Menighetsblad gir her et lite bilde av hvordanet bryllup skulle forberedes og gjennomføres i tidli-gere tider. Menighetsbladet vil bidra til at kunn-skap om skikker og vaner ikke forsvinner.

Om morgenen den dagen bryllupet skulle være,kom gjestene tidlig (ca. kl. 8.00), og ble mottattmed musikk og skyting. Først ble de skjenket avkjøkemesteren, og så ble bruden ført inn.Brudgommen måtte ikke gå fra bruden uten athan hadde noen til å passe på henne. Bordetmåtte være ferdig til frokost. Var rømmegrøtenfeit, var det et godt varsel for brud og brudgom.

Brudeparet satt på hedersplassene. Foran dembrant det to lys, ett for hver av dem. Den som ly-

set brant først ned for, skulle dø først. Brudenhadde krone, men enker og jenter med barn måt-te ikke ha det. Brud og brudgom “måtte hengesammen som erteris”, for fredens skyld måtte ing-en gå mellom dem. På samme måte denne rege-len: Så lenge bryllupet varer, må ingen nevnebrud eller brudgom med navn. - Var det både solog regn når brudefølget kjørte til kirken, da skullede få lykken med seg på alle måter. Var det bareregn, skulle de nok bli rike, men ikke lykkelige. -Klart vær varslet et lykkelig ekteskap.

Brudevigsel foregikk i kirken omtrent med sam-me ritual som i dag.

Det var vanlig å holde skålebryllup, der hver gjestga penger til brudefolket. Innsamlingen ble gjortved bordet etter at de var kommet fra kirken. Omettermiddagen tok dansen til, brudedansen.Bruden måtte først danse med kjøkemesteren, såmed brudgommen og videre med gjestene etterrang og orden. Så ble bruden ført bort, og bru-destasen ble tatt av. Brudejentene skulle så løsebruden fri igjen ved å synge et vers av en vise såbrudgommen kunne få henne tilbake, og deretterbegynte dansen for alle. Mens ungdommen dan-set, satt de eldre mennene og drakk øl og bren-nevin. Bryllupskikk: Gjestene pleide å ha med sinesølvbeger som ble fylt med brennevin, og så skulleen slå så mye ut av begeret, over en fleskeskinkesom sto på bordet, at en kunne se bunnen i bege-ret. Så spiste de av denne skinken med brød ellerflatbrød ved siden av, og så ble resten av brenne-vinet drukket opp. Dette ble kalt å drikke“Loggemann”.

Kilde: Norske bygder III Romerike I-II, Nils Lid,Hans Aall m.fl.

Oppdatert 20.august 1999 LokalhistoriskRessurssenter Fet

Bryllupsfeiring i tidligere tider.

Våren er straks i anmarsj selv om snø og kul-de holder grepet når dette blir skrevet.

Når vi kommer ut i april, nærmere bestemt uke15 regner vi med å kunne starte med vårryddingher på kirkegården. Det er fint om pårørende ogfesteansvarlige er behjelpelige med dette. Førstog fremst ved at dere tar vare på kranser eller an-dre gjenstander dere vil bruke om igjen. Menogså ved at dere kaster brukte gravlys, kranser,visne planter etc.. Her er det bare å bruke desøppelstativene som står rundt omkring på grav-lundene.

Tusen takk for all hjelp. Våren er travel for alle,ikke minst for de som arbeider her på stedet,men vi skal sørge for at stativene blir tømt regel-messig.

Så fort jorda blir lagelig vil vi prøve å få jevnet påog sådd til nye graver. Dette for at grasveksteneskal få god tid til etablering, og at gravplasseneskal bli fine så fort som mulig. Fra førsten av maier vi nok i full gang med grasklipping og annetstell. Så det er mye å glede seg til. Ta gjerne kon-takt med oss som jobber her hvis dere har spørs-mål eller kommentarer til hvordan ting blir gjort.

Driftsleder Tormod Karlsen

Nytt og nyttig fra gravlunden

Årsmøte i Fet og Dalen menigheterOnsdag 10. april kl 19.30 på Kringen

Smakebiter fra trosopplæringen. Mat. Sangstund med kirkekoret ledet av Arnt Risøy.Ord fra menighetsrådets ledere.

SSLLEEKKTTEERRSS GGAANNGG

†Døpte

Linn-Emilie Pedersen Finanger(døpt i Åmot kirke)

Oliver Andre Harding

Eirik Maldal

Sander Tranholt Johansen

Hedda Sofie Olsen Malviktrø

Vetle Engebret Stenbæk Eidsgård

Thomas Eggen Skovli

VigslerCamilla Husvik og Inge Ulekleiv

Susanne Halvorsen Foss og Morten Berglie

Sokneprest i FetInger Jeanette EngerPrestebakken 11900 FetsundTlf. privat 63 88 28 99E-post: inger.jeanette.enger@fet.kommune.no

Sokneprest i Dalen:Sverre TofteMobil: 918 49 802E-post: sverre.tofte@fet.kommune.no

Kateket/trosopplærer:Ragnhild TelhaugTlf 63 88 87 51E-post: ragnhild.telhaug@fet.kommune.nofacebook-navn:“Ragnhild Kateket”

Kantor:Jo Dalenetlf. 63 88 42 01Mobil:930 58 730 E-post: jo.dalene@fet.kommune.no

Kantor/trosopplærer:Sindre Hovland mob.: 416 66 393e-post: sindre.hovland@fet.kommune.no

Sekretær:Frøydis WaldorffE-post: froydis.waldorff@fet.kommune.no

Kirkeverge:Sølvi StøvindTlf. privat 63 88 41 71 Mobil 928 17 947E-post: solvi.stovind@fet.kommune.no

Driftsleder:Tormod Karlsen Tlf 63 88 41 40E-post: tormod.karlsen@fet.kommune.no

Dalen menighetsrådLeder:Elisabeth Ruud tlf.: 993 02 157 E-post: elisabeth@nortur.no

Fet menighetsrådLeder: Hallvard OlavsonMosdøltlf: 917 06 751 E-post: hmosdol@mf.no

Fet og Dalen fellesrådLeder: Gro Henriksø

†

Fet menighetsblad, Fet og Dalen kirkekontor, Rådhuset, 1900 FetsundE-postadresse: fetmb@online.noAnnonser: Kirkekontoret tlf. 63 88 61 00, solvi.stovind@fet.kommune.no

Redaksjon: Harald Støvind (hovedredaktør), Ragnvald Seierstad, Tor Kristiansen, Kristin Ramstad, Einar Borud. Desk og foto: Rolf Lein. Gaver til menighetsbladet: konto nr 1275.20.31264Trykkeri: 07 Gruppen AS Opplag: 4600

Innleveringsfrist neste utgave: 24. mai

DødeMagne Gilje f.1946

Odd Torbjørn Udsigt f.1907

Bjørg Knutsen f.1923

Per Østgård f.1944

Per Sæther f. 1919

Thordis Jahr f. 1926

Gunhild Gjørvad f. 1926

Svein Skjønhaug f. 1946

Hans Petter Hoftvedt f. 1950

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 23

Fet PrestegjeldFet og Dalen kirkekontorBesøksadresse: Engavn. 6Postadresse: Rådhuset, 1900 FETSUNDTlf. 63 88 61 00 Fax 63 88 44 05E-post: menighetskontoret@fet.kommune.nowww.fetogdalenkirker.noÅpningstid: Mandag - Torsdag kl. 10.00–14.00Mandag er prestens fridag.Prestene treffes etter avtale.

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 5922

Onsdag 13. mars kl 19.00Dalen kirkeTaizegudstjenestePrest: Sverre Tofte

Søndag 17. mars kl 11.00Fet kirkeHøymesse med dåpMaria budskapsdag, Luk 1,39-45Ofring: MenighetsarbeidetPrest: Inger Jeanette Enger

Onsdag 20. mars kl 19.00Fet kirkeTaizegudstjenestePrest: Inger Jeanette Enger

Søndag 24. mars kl 11.00Fet kirkeDåpsfestgudstjenestePalmesøndag, Joh 12,1-13Ofring: Maritastiftelsen Prest: Inger Jeanette Enger

Torsdag 28. mars kl 18.00Fet kirkeKveldsgudstjeneste med nattverdSkjærtorsdag, Joh 13,1-17Ofring: MenighetsarbeidetPrest: Inger Jeanette Enger

Fredag 29. mars kl 11.00Fet kirkeLangfredagsgudstjenesteLangfredag, Luk 22,39-23,46Ofring: Normisjonen Region østPrest: Inger Jeanette Enger

Lørdag 30. mars kl 23.15Dalen kirkeMidnattsmessePåskenatt, Mark 16,1-8Prest: Sverre Tofte

Søndag 31. mars kl 11.00Fet kirkeHøytidsgudstjenestePåskedag, Joh 20,1-10Ofring: Blå korsPrest: Sverre Tofte

Mandag 1. april kl 11.00Dalen kirkeHøytidsgudstjeneste2. påskedag, Joh 20,1-10Ofring: Gansdalen NormisjonPrest: Sverre Tofte

Mandag 1. april kl 13.15PålsetunetPåskegudstjenestePrest: Sverre Tofte

Søndag 7. april kl 11:00Fet kirkeMisjonsgudstjeneste/Høymesse med dåp2. søndag i påsketiden, Joh 20,24-31Ofring: NMSPrest: Inger Jeanette Enger og Sverre Tofte

Søndag 14. april kl 11:00Fet kirkeDåpsfestgudstjeneste3. søndag i påsketiden, Mark 6,30-44Ofring: Stiftelsen Kirkens ressurssenterPrest: Inger Jeanette Enger

Søndag 21. april kl 11:00Fet kirkeDeltagudstjeneste/Tårnagenter4. søndag i påsketiden, Joh 14,1-11Ofring: MenighetsarbeidetKateket: Ragnhild TelhaugPrest: Sverre Tofte

Søndag 28. april kl 11:00Dalen kirkeHøymesse med dåp5. søndag i påsketiden, Joh 17,6-11OfringPrest: Sverre Tofte

Søndag 5. mai kl 11:00Fet kirkeHøymesse med dåp6. søndag i påsketiden, Matt 6:7-13Ofring: MenighetsarbeidetPrest: Sverre Tofte

Torsdag 9. mai kl 11:00Fet kirkeHøymesseKristi himmelfartsdag, Joh 17,1-5Ofring: Kirkens sosialtjenestePrest: Sverre Tofte

Søndag 12. mai kl 11:00Fet kirkeDåpsfestgudstjenesteSøndag før pinse, Joh 16,12-15Ofring: Speiderarbeidet i Fet Prest: Inger Jeanette Enger

Fredag 17. mai kl 10:30Dalen kirkeFamiliegudstjeneste17. mai, Luk 17,11-19Prest: Inger Jeanette Enger

Fredag 17. mai kl 12:30Fet kirkeFamiliegudstjenesteLuk 17,11-19Prest: Inger Jeanette Enger

Søndag 19. mai kl 11:00Fet kirkeHøytidsgudstjenestePinsedag, Joh 14,23-29Ofring: De fire diakoniinstitusjonerPrest: Inger Jeanette Enger

Mandag 20. mai kl 11:00Dalen kirkeHøytidsgudstjenestePinsedagsgudstjeneste, Joh 14,23-29OfringPrest: Inger Jeanette Enger

Mandag 20. mai kl 13:15PålsetunetPinsedagsgudstjenestePrest: Inger Jeanette Enger

Søndag 26. mai kl 10:30Dalen kirkeKonfirmasjonsgudstjenesteTreenighetssøndagOfringPrest: Sverre Tofte

Søndag 26. mai kl 13:00Dalen kirkeKonfirmasjonsgudstjenesteTreenighetssøndagOfring Prest: Sverre Tofte

Lørdag 1. juni kl 10:30Fet kirkeKonfirmasjonsgudstjeneste2. søndag i treenighetstidenOfring: KRIK/MenighetsarbeidetKateket: Ragnhild TelhaugPrest: Inger Jeanette Enger

Lørdag 1. juni kl 13:00Fet kirkeKonfirmasjonsgudstjeneste2. søndag i treenighetstidenOfring: KRIK/MenighetsarbeidetKateket: Ragnhild TelhaugPrest: Inger Jeanette Enger

Søndag 2. juni kl 10:30Fet kirkeKonfirmasjonsgudstjeneste2. søndag i treenighetstidenOfring: KRIK/MenighetsarbeidetKateket: Ragnhild TelhaugPrest: Inger Jeanette Enger

Søndag 2. juni kl 13:00Fet kirkeKonfirmasjonsgudstjeneste2. søndag i treenighetstidenOfring: KRIK/MenighetsarbeidetKateket: Ragnhild TelhaugPrest: Inger Jeanette Enger

Søndag 2. juni kl 18:00Dalen kirkeKveldsgudstjeneste2. søndag i treenighetstiden, Joh 3,1-13OfringPrest: Sverre Tofte

Søndag 9. juni kl 11:00LenseneFriluftsgudstjeneste3. s. i treenighetstiden, Mark 10,13-16OfringPrest: Inger Jeanette Enger

Søndag 16. juni kl 11:00Fet kirkeDåpsfestgudstjeneste4. s. i treenighetstiden, Matt 9,35-38Ofring: KFUK/KFUM i FetPrest: Sverre TofteVi minner om menighetens hjemmeside:

www.fetogdalenkirker.no

Gavekontoen til Fet og Dalen menigheter er: 1275. 60. 32478. Til Fet menighetsblad er gavekontoen: 1275. 20. 31264

Gaver fra kr 500,- og oppover er skattefrie gaver.En stor takk til alle givere!

Kjære givere

Klokkene kaller på deg

på påskevandring!Alle barn på 3. trinn ervelkommen til Fet kirke

onsdag 13. mars kl. 18 - 19

Nr. 2 - mars 2013 59. årgang

sammen på veien

Et skaperverk så stort

VÅREN

Naturen har så mangt å byvåren gir den liv på ny.

Tørt og grått blir til knoppliten grønn spire – se den er i live.

Naturen lar seg malefargelegger alt som lå i dvale.

Stille, stille forandringen skjerom sol og varme naturen ber.

Og litt regn fra himmel gråblir det fart i spirer små.

I et pust med frisk luftvil du kjenne blomsterduft.

Møtes våren med åpent blikkhøres det et lite klikk

som et tegn om kjærlighettil naturen og dens herlighet.

Inger-Elsa Kjustad