konkurransegrunnlagets del iii-e2 ... - mercell

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-E2

FUNKSJONSBESKRIVELSE

NS 8407

240260 Rygge NAWSARH EBA

Kontrakt C00314 Totalentreprise Bygging

Konkurransegrunnlagets del III-E2

Funksjonsbeskrivelse NS 8407

Prosjektnr: 240260 Prosjektnavn: Rygge NAWSARH EBA Kontraktsnr: C00314 Totalentreprise Bygging

Versjonsdato 14.03.2018 Side: 2 av 255

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 RIGG OG DRIFT ------------------------------------------------------------------------------------- 6

11 RIGG, DRIFT OG AVVIKLING AV BYGGEPLASS ------------------------------------------- 6

2 BYGNING -------------------------------------------------------------------------------------------- 10

20 GENERELT ------------------------------------------------------------------------------------------ 10

21 GRUNN / FUNDAMENTER ---------------------------------------------------------------------- 16

22 BÆRESYSTEMER -------------------------------------------------------------------------------- 18

23 YTTERVEGGER ----------------------------------------------------------------------------------- 21

24 INNERVEGGER ------------------------------------------------------------------------------------ 33

25 DEKKER --------------------------------------------------------------------------------------------- 38

26 YTTERTAK ------------------------------------------------------------------------------------------ 46

27 FAST INVENTAR ---------------------------------------------------------------------------------- 48

29 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER ------------------------------------------------- 57

OPSJONER ----------------------------------------------------------------------------------------------- 59

3 VVS-INSTALLASJONER ------------------------------------------------------------------------ 60

30 VVS INSTALLASJONER GENERELT -------------------------------------------------------- 60

31 SANITÆR -------------------------------------------------------------------------------------------- 62

32 VARME ----------------------------------------------------------------------------------------------- 68

33 BRANNSLUKNING -------------------------------------------------------------------------------- 75

34 GASS OG TRYKKLUFT -------------------------------------------------------------------------- 77

35 DX-KJØLING ---------------------------------------------------------------------------------------- 78

36 LUFTBEHANDLING ------------------------------------------------------------------------------- 79





37 ISVANNSKJØLING -------------------------------------------------------------------------------- 86

38 FORBEREDELSE FOR HYDRAULIKKANLEGG ------------------------------------------- 88

39 OPSJONER VEDR. VVS-INSTALLASJONER ---------------------------------------------- 89

4 ELKRAFT -------------------------------------------------------------------------------------------- 90

40 ELKRAFT GENERELT ---------------------------------------------------------------------------- 90

41 BASISINNSTALLASJONER FOR ELKRAFT ------------------------------------------------ 94

42 HØYSPENT FORSYNING ----------------------------------------------------------------------- 98

43 LAVSPENT FORSYNING ------------------------------------------------------------------------ 99

44 LYS -------------------------------------------------------------------------------------------------- 112

45 ELVARME ----------------------------------------------------------------------------------------- 116

46 RESERVEKRAFT -------------------------------------------------------------------------------- 117

49 OPSJONER VEDR. ELKRAFTANLEGG --------------------------------------------------- 127

5 TELE OG AUTOMATISERING -------------------------------------------------------------- 128

50 GENERELT ---------------------------------------------------------------------------------------- 128

51 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING --------------------- 130

56 AUTOMATISERING ----------------------------------------------------------------------------- 166

59 OPSJONER VEDR. TELE- OG AUTOMATISERINGS-ANLEGG --------------------- 176

6 ANDRE INSTALLASJONER ------------------------------------------------------------------ 177

69 TRAVERSKRAN --------------------------------------------------------------------------------- 177

7 UTOMHUSARBEIDER ------------------------------------------------------------------------- 178

72 UTENDØRS KONSTRUKSJONER ---------------------------------------------------------- 184

73 UTENDØRS VVS -------------------------------------------------------------------------------- 185





74 UTENDØRS ELKRAFT ------------------------------------------------------------------------- 210

75 UTENDØRS TELE OG AUTOMATISERING ---------------------------------------------- 216

76 VEGER OG PLASSER -------------------------------------------------------------------------- 218

77 PARK OG HAGE --------------------------------------------------------------------------------- 250

78 UTENDØRS INFRASTRUKTUR ------------------------------------------------------------- 251

79 OPSJONER --------------------------------------------------------------------------------------- 252

8 GENERELLE YTELSER ----------------------------------------------------------------------- 253

81 PROSJEKTERING------------------------------------------------------------------------------- 253

82 WEB HOTELL ------------------------------------------------------------------------------------- 254

83 BESLUTNINGSPLAN --------------------------------------------------------------------------- 254

84 MATERIALPRØVER / FARGEOPPSETT -------------------------------------------------- 254

85 ANSVARLIG SØKER---------------------------------------------------------------------------- 254

86 SHA ------------------------------------------------------------------------------------------------- 254

87 UAVHENGIG KONTROLL AV PROSJEKTERINGEN ----------------------------------- 255

88 ENERGIBEREGNINGER OG ENERGIMERKING --------------------------------------- 255

89 DOKUMENTASJON AV LYDFORHOLD --------------------------------------------------- 255





VEDLEGG

1 Detaljert prisskjema

2 Datarapport, geotekniske grunnundersøkelser,

3 Geoteknisk notat, grunn- og fundamenteringsforhold

4 Geoteknisk notat, seismiske påvirkning

5 Notat vedr. prosjektering for seismiske påvirkninger

6 Miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksplan

7 Brannstrategi rapport og branntegninger

8 Lydtekniske forhold, notat og lydplaner

9 SINTEF prosjektnotat, Støyberegninger foran fasade

10 TEK10-evaluering, energi, Simien

11 Energimerking, Simien

12 Klimakrav i rom

13 VVS-teknisk utstyr i rom

14 Prosjektering av brønnpark for varmepumpeanlegg

15 Romliste elektro

16 Romliste tele / IKT

17 Håndbok for rehabilitering og vedlikehold av asfaltdekker, versjon 2, Avinor

18 Kravspesifikasjon, skadekatalog og vedlikeholdsmetoder, Avinor

19 Forsvarets standard fs 7610-10-1613, krav til beskyttelse mot statisk

elektrisitet

20 Retningslinjer for IKT-kabelinfrastruktur i bygg, Forsvarets IKT systemer

21 Reglement for kabelinstallasjoner i base, Forsvarets logistikkorganisasjon

22 Prosjekteringsanvisning flyplassbelysning

23 SHA – plan

24 Forslag til tiltaksprofil, rammesøknad





1 RIGG OG DRIFT

11 RIGG, DRIFT OG AVVIKLING AV BYGGEPLASS

Generelt

Generelt gjelder at totalentreprenøren skal sørge for all nødvendig rigg og drift i henhold til NS 3420 del A, utgave 4. Komplette ytelser for etablering, drift og avvikling av byggeplass inklusiv nødvendige kvalitetssikrende tiltak samt avsluttende dokumentasjon skal medtas.

Totalentreprenøren må videre medta ivaretakelse av krav i konkurransegrunnlagets del III A, del III B, del III C og del III D.

Nedenforstående opplisting er ikke uttømmende, men inneholder kun presisering av enkelte forhold.

Totalentreprenør plikter ved befaring å gjøre seg kjent med forholdene på stedet, som har betydning for det arbeidet han skal utføre.

Riggområde

Det er utarbeidet en egen riggplan med angitt tilgjengelig riggområde og tilkomst. Se vedlegg tegning nr. L000001.

Inngjerding av byggeplassen med byggeplassgjerde med høyde minimum 2,0 meter er medtatt i egen riveentreprise, og skal ikke medtas i denne entreprisen.

Adkomst til byggeplass

Byggeplassen ligger inne på operativt område på Rygge flystasjon. All transport til byggeplass skal skje via egen anvist vei fra vakt. Det vil ikke bli adgang til ferdsel utenom angitte traseer uten spesiell tillatelse.

Alt personell som skal inn til byggeplassområdet skal ha gyldig adgangskort. Personer som arbeider fast på byggeplassen får egne permanente adgangskort. Det vil være begrensinger for utenlandske statsborgere

Transporter til byggeplass uten gyldig adgangskort (utenlandske statsborgere) kan etter avtale følges inn til byggeplassen av militært personell.

Det vises for øvrig til konkurransegrunnlagets del III D, Administrative bestemmelser, pkt 13.

Begrensninger for arbeidstid og støyende arbeider

Det vises til konkurransegrunnlagets del III E2, vedlegg 23 «SHA -plan».





Provisorisk byggestrøm

Byggestrøm etableres fra eksisterende trafo på byggeområdet.

Det forutsettes at alle byggestrøm-installasjoner legges/monteres slik at de ikke er til hinder for ferdsel på byggeplassen, og fremstår ryddig.

I byggeperioden skal trafo omlegges. Det må medtas kostnader for omlegging av forsyning til prov i byggeperioden.

For anlegget monteres måleranlegg med kWh-måler. Kostnader for forbruk av strøm og nettleie frem til oppstart prøvedrift skal inngå i anbudet.

Brakkerigg

Brakkerigg med spise- og skifterom, toaletter og dusj, samt kontor og møterom fasiliteter skal etableres og holdes i drift til brukstillatelse av det ferdige prosjektet foreligger. Møterom skal dimsjoneres for Totalentreprenørens eget personell, i tillegg til 10 representanter fra Forsvarsbygg.

I tillegg til fasiliteter for eget behov skal totalentreprenøren etablere følgende for byggherren: 2 låsbare kontorer, møblert med standard kontorinnredning.

Det forutsettes i tillegg at byggherrens personell kan benytte totalentreprenørens møterom, spise- og skifterom, toaletter og dusj.

Alle kontor og møterom i brakkerigg skal ha tilgang til internett, både fast og trådløst. Møterom skal være rigget med uttak for ugradert nettverk, prosjektor, lerret og skriver.

Vann og avløp for rigg

Teknisk infrastruktur, VA

Totalentreprenøren skal føre vann og spillvann frem til brakkerigg.

Vannforsyning

Totalentreprenøren skal koble seg til byggherren sin vannledning på anvist sted. Cirka beliggenhet av eksisterende VA ledninger er vist på tegn Z100. Ved tilknytning av vann skal vannmåler iht. kommunens regler monteres og meldes til kommunen. Det skal monteres fjærbelastet tilbakeslagsventil for å hindre tilbakeslag av forurenset vann. I posten inkluderes alle avgifter og gebyrer. Kopi av alle innmeldinger til kommunen skal leveres byggherren.

Spillvann

Totalentreprenøren skal koble seg til spillvann på anvist sted. Cirka beliggenhet av eksisterende VA ledninger er vist på tegn Z100. Byggherren har ikke ansvar for totalentreprenørens utslipp/påslipp. Totalentreprenøren må søke Råde kommune om påslipp av spillvann. I posten for rigg inkluderes alle avgifter og gebyrer. Kopi av alle innmeldinger til kommunen skal leveres Byggherren.





Grunnvannet skal beskyttes mot forurensing. Forurenset vann fra anleggsvirksomheten må samles opp og behandles. Det tillattes ikke at vann fra service- og vaskeområder blir sluppet ut på bakken til infiltrasjon.

Det skal følgelig etableres godkjent service- / vaskeområde.

Anlegget omfatter blant annet følgende aktiviteter:

• Serviceområde for drivstoffpåfylling. Drivstofftank skal sikres mot påkjørsel og totalentreprenøren skal ha beredskap for håndtering av eventuelt søl.

• Område for rengjøring av betongutstyr. Vaskestasjon for rengjøring av asfalt og betongutstyr (tobber, biler, pumper, forskalling etc). Avløp pumpes til container for sedimentasjon.

• Område for service / rengjøring av biler, lastebiler og anleggsmaskiner. Avløp ledes til spillvannsnett via oljeutskiller

• Øvrig virksomhet som kan gi forurenset utslipp

Personlig verneutstyr

Totalentreprenøren må ha tilgjengelig personlig verneutstyr for 20 personer til utlån for egne og byggherrens gjester.

Krav til SHA og ytre miljø

Byggherren har utarbeidet egen SHA-plan for prosjektet. Det vises til konkurransegrunnlagets del III B «SHA -og ytre miljø».

Totalentreprenøren må påta seg ansvaret for å være hovedbedrift på byggeprosjektet etter arbeidsmiljøloven. Byggherren vil fylle rollen som SHA-koordinator frem til kontraktsinngåelse. Ved kontraktsinngåelse skal totalentreprenør overta rollen som koordinator prosjektering (KP). Totalentreprenøren skal engasjere en «ekstern» kvalifisert person som KP. KP skal ikke være en ansatt hos totalentreprenøren.

Koordinator utførelse (KU) i henhold til byggherreforskriften ivaretas av oppdragsgiver.

Det vises for øvrig til konkurransegrunnlagets del III B «SHA og ytre miljø»

Byggrenhold

Totalentreprenør skal ivareta byggrenhold i henhold til krav i konkurransegrunnlagets del III B «SHA og ytre miljø».

Oppvarming og provisorisk tetting

Totalentreprenør er ansvarlig for oppvarming, avfukting og provisorisk tetting av bygg under utførelse og rigg, og skal medta alle kostnader for dette.





Det vises for øvrig til konkurransegrunnlagets del III B «SHA og ytre miljø»

Dokumentasjon av tetthet

Termografering og lekkasjemåling for å dokumentere at krav er tilfredsstilt skal inkluderes. Lekkasjemålinger må i tillegg til ved ferdig bygg, også utføres i byggeperioden etter at vindsperre, diffusjonssperre, taktekking, vinduer og porter er montert, før fullstendig lukking med innvendig og utvendig kledning.

Prøvedrift

Totalentreprenør er ansvarlig for prøvedrift. Det vises for øvrig til konkurransegrunnlagets del III A «Oppdraget», pkt. 2.8 og til del II pkt. 19.





2 BYGNING

20 GENERELT

Bygget skal prosjekteres og oppføres som beskrevet i denne beskrivelse og vist på vedlagte tegninger. Eventuelle avvik fra beskrivelse og/ eller tegninger skal tydelig fremgå som forbehold i tilbud. Det gjøres spesielt oppmerksom på at takutstikk over hangarporter og inngangspartier skal utføres som vist på tegning.

Arbeidene skal prosjekteres og utføres i henhold til gjeldende lover, forskrifter (PBL, TEK, SAK, GOF osv.) og veiledere, offentlige bestemmelser og lokale vedtekter. Norsk Standard gjøres alminnelig gyldig for prosjektet. Denne beskrivelse gjelder likevel foran anvisninger og standarder i de tilfeller der det er avvik.

Totalentreprenør plikter ved befaring å gjøre seg kjent med forholdene på stedet, som har betydning for det arbeidet han skal utføre.

Utgangspunkt er at arbeidene skal tilfredsstille normalkrav for toleranseklasse i henhold til gjeldende utgave av NS 3420 (del 1 Fellesbestemmelser).

Dersom annet ikke er angitt skal de bygningsmessige arbeidene tilfredsstille toleranseklasser etter NS 3420-1:2012:

Tabell 1 – Normalkrav til toleranser for overflater i og på bruksklare bygninger

Spesielt gjelder at underlag for vinyl og banebelegg samt fliser skal oppfylle toleranseklasse PA.

Det forutsettes at våtromsnormen følges ved bygging av våtrom. Gulv i våtrom skal ha tilstrekkelig fall mot sluk. Arbeidene skal videre utføres i henhold til relevante detaljblader i SINTEF Byggforskserie.

For faggrupper hvor det ikke foreligger Norsk Standard, men hvor det foreligger anerkjente normer eller forskrifter med hensyn til materialer eller arbeidsutførelse, skal disse følges.

Likeledes skal forskrifter og anvisninger utarbeidet av produsenter eller deres representanter følges, med mindre byggherren gir særskilt tillatelse til å fravike disse.

Det presiseres at det er totalentreprenørens ansvar i enhver henseende å oppfylle krav til utførelse vedr. brannvern, akustikk, osv. Det er vedlagt brannstrategirapport og akustikknotat.

Den tekniske beskrivelsen er en funksjonsbeskrivelse med videre spesifikke krav knyttet til overflate og utseende. Anlegget skal ha høy kvalitet mht. materialvalg, funksjon, drift og levetid.

Generelt gjelder at denne beskrivelse og tegninger skal utfylle og komplettere hverandre.

Eventuelle avvik fra beskrevne kvaliteter skal tydelig fremgå av tilbudet.





Dimensjonerende laster

Dimensjonerende laster skal generelt være i henhold til. NS-EN 1990, NS-EN 1991, NS-EN 1998 og gjeldende kravspesifikasjoner.

Alle konstruksjoner skal være tilpasset de påkjenninger de kan utsettes for, og påførte laster skal fastsettes og vurderes ut fra forventede ”virkelige” laster.

Totalentreprenør må i detaljfasen av prosjektet utføre en komplett seismisk analyse av bygget.

Nyttelaster i bygg fastsettes etter NS-EN 1991-1-1. For hangar må det tas hensyn til laster fra redningshelikopter og gaffeltruck, samt eventuelle tunge lagerreoler. Vekt av helikopter (AW101) og omtrentlig lastfordeling er vist under. Nøyaktig vektfordeling per hjul må avklares i detaljprosjekteringen.





Egenlast

I tillegg til hovedkonstruksjonens egenlast skal det fastsettes og vurderes påførte egenlaster fra tekniske installasjoner, reoler, himlinger, påstøp, avretting og lettvegger.

Krav til konstruksjoners største tillatte deformasjoner skal være i henhold til gitte krav i gjeldende generelle prosjekteringsstandarder og beregnings/utførelsesstandarder for de ulike byggematerialene. Er leverandører av bygningselementers krav til nedbøyning strengere enn definerte minimumskrav, skal disse følges. Dette kan for eksempel være tilfelle for tillatt nedbøyning av konstruksjoner over hangarporter for at ikke disse skal kile seg eller hoppe ut av skinnene.

Følsomme arealer skal kontrolleres for svingninger/egenfrekvens. Spesielt gjelder dette for bjelke- og dekkekonstruksjonene ved trimrom plan 2. Se også funksjonskrav gitt i lydnotat.

Benyttede grenseverdier for konstruksjoners laveste anbefalte egenfrekvens skal være i henhold til. Norsk/Europeisk Standard.

Statiske beregninger, tegninger mv.

Totalentreprenøren har det fulle ansvar for valgte statiske løsninger og tilhørende dimensjonering.

Tilbudstegningenes viste dimensjoner og løsninger er kun orienterende.





Dersom totalentreprenørens prosjektering gir behov for å gjøre endringer av viste løsninger/dimensjoner, skal han snarest gjøre byggherren oppmerksom på dette, da det kan ha betydning for planløsninger, detaljer, fasader mv. Slike eventuelle endringer skal godkjennes av byggherren.

Betongarbeider generelt

Bestemmelsene i NS3420, NS-EN 1992-1-1, NS-EN 13670 og NS-EN 206-1 gjelder som generelle krav.

Av hensyn til fleksibilitet skal styrken generelt tilsvare minimum B30. Vanntette konstruksjoner skal utføres i minimum styrke B40 – utvidet kontroll.

For plasstøpte gulv og dekker skal det benyttes betongresepter som minimerer risiko for uønsket rissdannelse. Nødvendige tiltak i herdeprosessen, som for eksempel påføring av herdemembran og tildekking med plast, skal medtas.

Glatt forskaling skal benyttes. Alle synlige hjørner skal avfases med ca. 20mm trekantlekt.

Betongkonstruksjonene skal tilfredsstille eksponeringsklasse i henhold til NS3420 og NS-EN 1992-1-1. Krav i nasjonalt tillegg i standarden skal hensyntas fullt ut.

Alt innstøpningsgods skal være varmforsinket.

Stålkonstruksjoner generelt

Bestemmelsene i NS3420, NS-EN 1993 og NS-EN 1090-1, 2 og 3 gjelder som generelle krav.

Korrosjonsklasser bestemmes i henhold til NS-EN ISO 12944, del 1-18.

Generelt forutsettes følgende:

• Hangar: Korrosivitetskategori C3.

• Øvrige deler av hangarbygg: Korrosivitetskategori C1.

• Fotpunkt på utvendige konstruksjoner: Korrosivitetskategori C4.

• Overflatebehandlingen skal generelt tilfredsstille holdbarhetsklasse H.

Alle sår og skader som følge av transport og/eller montasje skal utbedres på plassen.

Sveisearbeid på byggeplassen skal reduseres til et minimum, og skal underlegges samme kontroll som øvrig sveisearbeid. Alle sveiser i konstruksjoner som blir synlige, skal ha jevne overganger uten sprang, grater og lignende. Sveiser på plane flater slipes ned, slik at de ikke er synlige etter overflatebehandling.

Synlige stålkonstruksjoner skal males. Farge skal bestemmes av oppdragsgiver, se for øvrig under «Prosjektering».





Energikrav

For hangarbygget skal det prosjekteres løsninger slik at minst grønt energimerke A oppnås. Det vises for øvrig til konkurransegrunnlagets del III A, «Oppdraget».

I tillegg stilles det minimumskrav til bygningskomponenter.

Minimumskrav U-verdi:

• Vinduer og dører 0,80 W/m2K

• Hangarporter og garasjeporter 1,60 W/m2K

• Kuldebroverdi skal ikke overstige 0,09 W/m2K

• Krav til tetthet: maks 1,0 luftvekslinger pr time.

Hangarporter og garasjeporter i hangarbygg er spesielle konstruksjoner, og det er derfor ikke krav at de skal tilfredsstille TEK s minimumskrav til dører og porter (ref. tabell over).

Isolering skal generelt dokumenteres etter NS-EN 13162-13163.

Det er utarbeidet Simien beregninger som del av forprosjektet. Disse er vedlagt denne beskrivelsen. Det presiseres at Simien beregningene kun er orienterende.

Brann

Det er utarbeidet en eget brannteknisk konsept med tilhørende tegninger som er del av konkurransegrunnlaget. Se vedlegg 7 til denne beskrivelsen.

Akustikk

Det er utarbeidet et eget notat «NAWSARH EBA Rygge Lydtekniske forhold» med tilhørende tegninger, samt notat «Ny hangar for redningshelikopter på Rygge – Støyberegninger foran fasader» av SINTEF, som er del av konkurransegrunnlaget. Se vedlegg 8 og 9 til denne beskrivelsen.

Krav til universell utforming

Hangarbygg for redningshelikopter er et spesielt bygg, tilrettelagt for spesielle funksjoner og personell. Det er derfor ikke krav om at hele bygget skal tilrettelegges for universell utforming.

Plan 2 vil ikke være relevant for personer med funksjonshemming, og må derfor ikke tilrettelegges.

Adkomsten til bygningen skal utformes uten høydeforskjeller eller stigning som begrenser adkomsten for bevegelseshemmede.

Minste korridorbredde er 1,6m. Der hvor lyd og branntekniske forhold tillater det, vil det brukes terskelfrie dører. Minimums dørbredde skal generelt være 10M.





Det vises for øvrig til Plan- og bygningsloven og Teknisk forskrift.

Krav til fuktsikring av konstruksjoner

Fuktsikre løsninger skal velges. Det henvises til byggdetaljblad 474.511 ”Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter.” Byggdetaljbladet skal benyttes som sjekkliste både i prosjekterings – og byggefase.

Fukt skal ikke ha anledning til å trenge inn i rom eller konstruksjonsdeler. Eventuell fukt fra innsiden eller utsiden må kunne diffundere ut, uten risiko for å bli magasinert inne i selve konstruksjonen.

Krav til overganger

Alle beslag skal være korrosjonsbestandige, og materialer generelt skal ikke kombineres slik at galvanisk korrosjon eller andre materialreaksjoner oppstår. Mellom beslag og trekonstruksjoner skal det medtas underlagsbelegg for å beskytte underliggende flater mot lekkasje og kondens.

Alle fuger og tilslutninger i ytterkonstruksjon skal utføres med to-trinns tetting. Fugemasse skal ikke eksponeres for sol og regn.

I alle overganger mellom betong/mur og trekonstruksjoner skal det medtas remser av impregnert papp eller tilsvarende.

Dampsperrer min 0,2mm mot ytterkonstruksjon skal klemmes tett i alle overganger med lister og alle gjennomføringer skal tapes.

Alle festemidler som spiker, skruer, bolter, bindere m.m. skal være i varmforsinket utførelse. Innvendig skal synlige spikerhoder sparkles og overmales, monteringshull i dører osv. skal avdekkes med plastpropp.





21 GRUNN / FUNDAMENTER

Generelt

Det vises til geotekniske rapporter for grunnundersøkelser og fundamentering.

Alle grunnarbeider skal utføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter mht. nødvendige sikringstiltak for utførelse av arbeidet.

Alle gravearbeider og bortkjøring av utgravde masser i forbindelse med grunnarbeidene skal inkluderes i tilbudet. Plassering av overskuddsmasser er beskrevet i kapittel 7 «Utomhus».

Det skal i forkant av tiltaket utføres en riveentreprise av eksisterende hangar. Alle betongkonstruksjoner i grunnen er ikke omfattet av riveentreprisen, og fjerning av dette må derfor inkluderes i dette tilbudet. Betongkonstruksjonene, fundamenter mm, må sorteres ut av massene og leveres til godkjent mottak.

Totalentreprenøren, TE, plikter å skaffe seg nøyaktige opplysninger om eksisterende ledningsnett og ta alle nødvendig hensyn til dette. TE skal varsle tiltakshaver og eventuelt andre for påvising av kabler og rør før graving. Eksisterende VA trasé som krysser på østsiden av tomten (se situasjonsplan) må sikres mot skader i forbindelse med grunnarbeidene. Nedramming av spuntnåler må vurderes.

Utførende totalentreprenør skal disponere teknisk utrustning og personale av slik kvalitet og i en slik utstrekning at de regler som er gitt for utførelsen med sikkerhet kan oppfylles.

Alle skader og utgifter i forbindelse med uforsiktig graving er totalentreprenørens ansvar.

Forurenset grunn

Kapittel 2 i Forurensningsforskriften setter krav til miljøtekniske grunnundersøkelser dersom det er mistanke om forurensning i forbindelse med terrenginngrep. Det er for tiltaket utarbeidet en miljøteknisk grunnundersøkelse med tilhørende tiltaksplan, se vedlegg 6 til denne beskrivelsen. Denne må ivaretas av entreprenør. Utgravde masser deponeres på angitt plass, se også kapittel 7 «Utomhus».

Grunnforhold

Terrenget på området er generell flatt med en kote på ca. +50,8 m i vest og +49,7 m i øst ihht. boringer utført i området.

Naverboring med opptak av poseprøver viser at løsmassene utgjøres av et topplag ca. 0,5 – 1 m bestående av silt med noe innslag av sand og grus. Under siltlaget er det siltig leire ned til 4 m under terreng der prøveserien er avsluttet.

Dybde til berg varierer mellom ca. 0,6 – 2,3 m innenfor området, med unntak i et borhull der dybde til berg er ca. 5,5m under eksisterende terreng.

Det er ikke registrert kvikkleire i det aktuelle området basert på tolkning av utførte grunnundersøkelser.





Hydraulisk poretrykksmåling viser at grunnvannstanden kan forventes på 1,15 m under terreng.

Grunnvannforhold er avhengig av årstid og nedbørsmengder. Det anbefales å måle og dokumentere grunnvannstanden kontinuerlig under hele prosjektet.

Se forøvrig rapport fra grunnundersøkelser og notat geotekniske vurderinger for detaljert beskrivelse av forholdene.

Fundamentering hangarbygg og teknisk bygg

Resultater fra laboratorieundersøkelsene viser at stedlige masser er svært telefarlige, T4 klasse. Det anbefales at stedlige masser skiftes ut med kvalitetsfylling av mineralske masser i telegruppe T1 ned til berg. Massene legges ut lagvis og komprimeres i henhold til NS3420. Fundamentene kan da fundamenteres direkte på massene.

Fundamenteringen forutsettes løst med stripefundamenter og enkelte/separate punktfundamenter, avhengig av opptredende laster.

Fundamenter i akse C og A-C/6 skal dimensjoneres for en fremtidig utvidelse av hangar som opsjon 1, utvidelse. Disse fundamentene må dermed prosjekteres med dobbel kapasitet i forhold til utnyttelse hvis opsjon ikke kommer til utførelse.

Det henvises for øvrig til notat om grunn- og fundamenteringsforhold.

Fundamentering drivstoffanlegg

Det skal etableres fundamenter for drivstoffanlegg, herunder tankoppsamling/tankfundament, fundament for pumpehus, fundament for kabinett og fundamenter for rør (rørstøtter). Forutsettes utført som armerte betongplater på mark. Tankoppsamling skal utføres som vanntett støp med waterstop i alle støpeskjøter. Krav til rissvidder iht NS-EN 1992-3 Siloer og beholdere.

Se for øvrig vedlagte tegninger over tankanlegg.

• B3001-1401-E2 Tankoppsamling form og armerning

• B3001-1402-E1 Standard pumpehus - Armering og form

• B3001-1405-E1 Standard kabinett fundament - Armering og form

• B3001-1401-E1 Standard rørstøtte fundament - Armering og form

Frostsikring

Frostsikring av grunnen skal utføres med trykkfast isolasjon der det er aktuelt i henhold til relevante SINTEF Byggforsk detaljblader.

Tilbakefylte masser under fundamenter og gulv skal utføres med telefrie, komprimerbare masser.





Drenering

Terrengplanlegging og plassering av overvannsavløp skal koordineres slik at overvann ikke på noe sted kan renne inn i bygningen. Terrenget skal ha fall ut fra bygningene.

Fuktsikring av bygningene (drenering) skal utføres i henhold til SINTEF Byggforsk detaljblad 514.221.

Det presiseres at det alltid skal legges fiberduk mellom drenerende masser og ikke-drenerende masser. Det presiseres at lette fyllmasser med god miljøprofil generelt skal benyttes som drenerende masser mot yttervegger.

Alle betongvegger mot terreng skal utføres med utvendig isolasjon. Det skal monteres ”knotteplast” eller grunnmurplater mot konstruksjonen for å sikre at det ikke blir stående vanntrykk mot denne.

22 BÆRESYSTEMER

Generelt

Konstruksjoner og materialer skal velges ut fra anerkjente og velprøvde løsninger med basis i preaksepterte løsninger med dokumentasjon i Sintef Byggforsk detaljblader og norske standarder og forskrifter. Teknisk levetid og utforming av bæresystem skal tilfredsstille krav gitt i gjeldende norske standarder og gjeldende kravspesifikasjoner.

Totalentreprenøren skal foreta all nødvendig utstikking, utmåling og utsetting av høyder m.v. ut fra de gjeldende byggelinjer og høyder.

Det er totalentreprenørens ansvar å medta all nødvendig prosjektering, utførelse av statiske beregninger osv. mht. virkende ytre belastninger, krav til lydgjennomgang, brannbelastning etc.

De endelige valgte konstruktive løsninger skal utformes og plasseres på en slik måte at vedlagte plantegninger fra ARK ikke må endres. Dersom den videre prosjektering av konstruktive systemer likevel skulle angi behov for endringer som kommer i konflikt med eksisterende planløsninger, fasader etc. skal dette omgående meddeles og legges fram for byggherren for godkjenning.

Totalentreprenøren skal medregne alle kostnader som er nødvendige for en komplett leveranse i henhold til spesifikasjoner og tegningsunderlag.

Det skal utarbeides et komplett sett av entydige konstruksjons- og produksjonstegninger.

Tegningene skal inneholde de opplysninger som kreves i de respektive Norske Standarder.

Tiltakshavers kvalitetsovervåkning vil bli foretatt mot totalentreprenørens kvalitetsplan og arbeidsprosedyrer. Denne overvåkningen fritar ikke totalentreprenøren for hans fulle ansvar.





222 Søyler

Plassering og utforming av søyler på vedlagte tilbudstegninger er kun orienterende, og endelig utforming av byggenes bæresystem påhviler totalentreprenøren. Supplerende søyler i hangarveggenes hjørnesoner må vurderes på grunn av vindbelastning.

Hangar

Søyler i hangar er primært tenkt utført som kvadratiske eller rektangulære HUP – profiler.

Søyleføtter og bolter skal flukte med overflaten de er plassert mot. Søylene brannbeskyttes i henhold til brannteknisk rapport. Type brannbeskyttelse vil avhenge av hvorvidt søylene bygges inn i vegger eller er frittstående. Synlige stålkonstruksjoner skal brannmales. Farge bestemmes av byggherre.

Søyler i yttervegg akse C og A-C/6 må dimensjoneres for laster fra en eventuell fremtidig utvidelse av hangar som opsjon 1 utvidelse, hvis opsjon ikke kommer til utførelse.

Øvrige deler av hangarbygg

Bæresystemet utføres i hovedsak med bjelker og søyler av stål plassert med bærestriper i ytterveggene samt innvendige bæreakser.

Søyler er tenkt av utført av hulprofiler av stål, beskyttet henhold til brannteknisk rapport.

Endelig valgte søyledimensjoner skal være tilpasset veggen de bygges inn i slik at de ikke stikker ut utenfor vegglivet.

Søyler i yttervegg akse C skal dimensjoneres for laster fra en eventuell fremtidig utvidelse av bygget.

223 Bjelker

Påførte bjelkedimensjoner er kun orienterende, og endelig utforming av byggenes bæresystem påhviler totalentreprenøren.

Hangar

Tak over hangar er tenkt holdt oppe av fagverksbjelker av stål. Fagverk får opplegg på bakvegg, og på utvekslende fagverksbjelker over hangarporter. Spennvidde fagverksbjelker er lik byggets dybde, ca. 32m. Orienterende senteravstand stålfagverk og fagverkshøyde i henhold til tilbudsunderlag.

I hangar skal det etableres en traverskran med løfteevne 2.5t som skal dekke begge vedlikeholdsdokkene. Fagverksbjelker må dimensjoneres for å bære last fra kran med kranbro. Kranbro forutsettes å ha oppheng på undergurt i senter fagverk og i hver ende.





Som utveksling over hangarporter er det tenkt benyttet fagverksbjelker av stål. Fagverkene har en spennvidde lik bredden av hver dokk, ca. 24m. Orienterende fagverkshøyde i henhold til tilbudsunderlag. Fagverkene skal også bære vekten av et horisontalt fagverk som er tenkt etablert for vindavstivning over porter, se også kap 224 Avstivende konstruksjoner.

Fagverksbjelkene skal brannbeskyttes i henhold til brannteknisk rapport.

Randbjelker på topp av søyler i yttervegger av stål, type HUP – profiler eller H -profiler.


Som stålbjelker i innvendige bæreakser er det tenkt benyttet hatteprofiler som integreres i dekketykkelsen. I ytterveggene benyttes IPE- eller INP-profiler. dvs. smale profiler som kan skjules i veggkonstruksjonen.

Stålbjelker skal brannbeskyttes i henhold til brannteknisk rapport.

224 Avstivende konstruksjoner

Generelt

For å stå imot ytre horisontale lastvirkninger fra vind og seismisk aktivitet skal det etableres rammer/veggskiver som kan stabilisere/stive av bygget.

Den dominerende horisontale lastvirkningen er forårsaket av seismisk aktivitet, og denne er lagt til grunn ved utforming av byggets stabiliserende konstruksjoner.

Det er videre forutsatt at dekkekonstruksjonene virker som horisontale lastoverførende skiver som er forankret til byggets avstivningssystem.

Totalentreprenør må i detaljfasen av prosjektet utføre en komplett seismisk analyse av bygget.

Hangar

Diagonale avstivninger av stål hulprofiler forutsettes etablert i yttervegger og mellom dokkene. Vegg mellom hangar og kontordel er tenkt utført i betong, og vil fungere som en stor avstivende skive både for hangar og øvrige deler av hangarbygg.

Taket skal virke som en horisontalt lastoverførende skive som forankres til byggets avstivningssystem. Alternativt må det etableres annen avstivning i takflaten.

Over porter forutsettes det etablert et horisontalt fagverk for å ta opp de horisontale vindkreftene på porten og resten av yttervegg over porter. Styringsskinner for hangarporter er tenkt montert på fagverket.






Det avstivende systemet er tenkt utført som diagonale avstivninger i stål og veggskiver av betong. Det er videre forutsatt at dekkekonstruksjonene virker som horisontale lastoverførende skiver som er forankret til byggets vertikale avstivningssystem.

225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner

Bærende konstruksjoner inklusive alle tilslutninger og overganger skal tilfredsstille de krav som er gitt til brannmotstand i henhold til brannteknisk rapport. Valgt brannbeskyttelse skal være bygget opp av klassifiserte materialer og uført i henhold til. klassifikasjonens anvisning/forutsetning.

For branntekniske krav/ytelser, se eget brannkonsept for tiltaket.

Synlige stålkonstruksjoner skal brannbeskyttes i henhold til brannteknisk rapport.

Skjulte stålkonstruksjoner skal brannisoleres med brannplater.

Synlig brannisolasjon avdekkes med beslag med farge som ferdig malt vegg (hvit).

229 Andre deler av bæresystem

Under hangarportene forutsettes det etablert en grunndrager for å bære vekten av disse.

Portskinnene forutsettes støpt inn i grunndrageren, totalt 3 stk. i bredden. På yttersiden av port er det tenkt etablert setningsplate mot arealer utomhus. Trykksterk isolasjon legges i nødvendig utstrekning ut fra port.

23 YTTERVEGGER

Ytelsen for yttervegger omfatter samtlige veggflater/konstruksjoner som lukker bygget og begrenser arealet mot tilstøtende områder.

Yttervegger i hangarbygg er forutsatt som ikke-bærende yttervegger. Kaldt bygg for trafo / reservekraft er forutsatt med delvis bærende betongvegger (se under).

Yttervegger skal utføres i henhold til fasadetegninger, etasjeplaner, snitt og detaljer.





231 Bærende yttervegger

Yttervegger mot vest og sør (akse M-Q/1 og Q/1-6) er forutsatt med bærende yttervegger av betong, tykkelse minimum 250mm. Betong er valgt på grunn av akustiske egenskaper.

Kaldt bygg for trafo / reservekraft (frittliggende teknisk sidebygg) er forutsatt med bærende yttervegger av betong. Betong er valgt både på grunn av mekanisk kvalitet og på grunn av akustiske egenskaper.

Det er satt krav til at nettstasjonen utføres splintsikker. Hva dette innebærer av betongtykkelser må detaljprosjekteres basert på trusselvurderinger, men for tilbudets del kan det tas utgangspunkt i en tykkelse på 400mm rundt rom for tavle og trafo.

Det legges vekt på at synlige sider skal fremstå som pene og det stilles krav til at betongarbeidet skal være av høy kvalitet. Det skal være glatte, pene overflater med skjøter og staghull i et fint og regulært mønster. Forskaling skal bestå av rene og nye plater og det skal ikke brukes olje som kan gi farge.

Ytterside skal være ubehandlet. Farge betong skal være ensartet og ha en lys grå farge. Det stilles ikke krav til at det skal brukes hvit sement eller fargestoff, men det forutsettes at en velger et lyst tilslag (sand).

Innside yttervegger skal malerbehandles.

232 Ikke bærende yttervegger

Det er forutsatt 2 hovedtyper ikke-bærende yttervegg:

• Yttervegg av isolerte sandwichelementer i stål (Paroc eller tilsvarende)

• Bindingsverk med luftet kledning

Yttervegger av isolerte sandwichelementer skal utføres i henhold til leverandørens anvisninger. Isolasjon skal være av mineralull. Tykkelse stål skal være minimum 0,6 mm utvendig og 0,5mm innvendig. Krav til U-verdi, tetthet og lydisolasjon skal tilfredsstilles.

Yttervegger av bindingsverk skal utføres med utvendig luftet kledning. Yttervegger skal være vindtett og diffusjonsåpne utvendig og diffusjonstett innvendig. Det skal være 2 trinns tetting av fasader mot fukt.

Vindtettsjikt skal utføres av plater i ikke organisk materiale (GU eller tilsvarende godtas ikke). Alle skjøter skal være tapet, eventuelt beskyttet av beslag, og for øvrig montert i henhold til anbefalinger fra produsent. Alle skjøter og tilslutninger skal tettes for å hindre innblåsing i vegg. Vindtettsjikt skal tåle eksponering i 12 måneder uten kledning.

NB! Det presiseres at løsning på overgang mellom yttervegg av sandwichelementer og tak skal løses i henhold til anbefalinger fra Sintef Byggforsk, se figur under:





234 Vinduer, dører og porter i yttervegg

Glassfasader og vinduer generelt

Fasade har delvis glassfelt (i foaje / spiserom) og delvis enkeltvinduer.

Ved dimensjonering skal gjeldende NS legges til grunn (NS 3490 og NS 3491). Sikkerhetsruter skal være ihht. anbefalinger fra Glass og Fasadeforsk.





Vinduer med glass mot gulv/markplan og plan 1 skal tilfredsstille krav og prøvingsregler til innbruddsikkerhet angitt i NS 1627, min klasse (RC) 2, med glass klasse P7B. (Utvendige glasslister skal sikres mot å bli skrudd ut inntil 4m over bakkenivå.)

Beslags arbeider i utføres med samme overflate som vindusprofiler og skal leveres i ferdig overflatebehandlet utførelse.

Fugemasser skal være gummielastiske (kfr. NBI byggdetaljblad 573.102 og 573.104). Innvendige fugemasse skal ikke avgi lukt eller skadelige gasser etter herding. Utvendig fuge skal være polyuretanbasert og utformet etter 2-trinns prinsippet, og ikke være eksponert mot sollys. Det skal benyttes bunnfyllingslister av polyetylen med lukket porestruktur.

Det gjøres spesielt oppmerksom på krav til lufttetthet ved montering.

Profilsystem

Glassfelt utføres som fasadesystem i aluminium, Schüco eller tilsvarende fabrikat. Profiler skal generelt utføres av kuldebrobrutte og drenerte systemer (2-trinns tetting).

Horisontale og vertikale profiler skal være like, bredde 40 – 50 mm. Alle profiler skal leveres ferdig lakkert. Klemlister og dekkprofiler overflatebehandles som bæreprofiler. Farge bestemmes av oppdragsgiver.

Alle pakninger skal være i aldringsbestandig utførelse tilpasset profilsystemet.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at vindusstørrelser og profilinndeling skal utføres som vist på fasadetegninger.

Enkelt vinduer

Enkelt vinduer skal leveres som vinduer i profilsystem som over. Vinduer er delvis faste felt, delvis åpningsvinduer. Utseende skal samsvare med profilsystem.

Vinduer i overnattingsrom forutsettes med åpningsfelt for lufting og for utvendig vask av vinduer. NB! Dette må legges til grunn for løsning av akustiske krav til ytterveggs-konstruksjonen.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at vindusstørrelser skal utføres nøyaktig som vist på fasadetegninger.

Glass

Alt glass i yttervegg skal utføres av fargenøytralt energiglass. Glass leveres med ”spacer” av ikke varmeledende materiale. Vurdering av glasstype skal sees i sammenheng med byggets totale varme- og kjøle-behov.

Glass skal generelt tilfredsstille krav til personsikkerhet etter NS 3510.





Det forutsettes sikkerhetsglass utvendig og innvendig ved glass mot gulv/markplan.. Generelt skal innerste glass være laminert og ytterste herdet. Ytterdører i glassfasader ved foajé, som del av system med glass.

Glass folieres i felter for skjerming og markering i høyde min 90 og 150 cm fra gulv. Merking / foliering som vist på skjema tegning nr. A1611.

Røykluker

I høytsittende glassfelt i hangar skal det integreres røykluker. Areal røykluker i henhold til brannteknisk rapport.

Røykluker leveres komplett med motordrift og automatikk for styring. Utførelse og plassering av styrepaneler, inkl. avklaringer mot brannvesen og oppdragsgiver, inngår som del av detaljprosjekteringen.

Ytterdører generelt

Alle ytterdører skal ha min bredde 11M for universell tilgjengelighet. Dørbredder skal videre tilpasses krav til rømningsvei i henhold til brannstrategirapport.

Ytterdører skal tilfredsstille krav og prøvingsregler til innbruddsikkerhet angitt i NS 1627, min klasse (RC) 2, med glass klasse P7B.

Alle dører som kan skade vegger eller innredning skal ha dørstoppere, som plasseres slik at de tillater renhold og ikke skader døra.

Ytterdør i fasadesystem

Dørene skal ha dørblad med glass i henhold til fasadetegninger. Profiler og dørblad leveres ferdig overflatebehandlet som fasadesystem

Aluminiumsdører

Ytterdører i fasade skal ha dørblad med glass i henhold til fasadetegninger. Dører skal inngå i samme leveranse som fasadesystem av aluminiumprofiler.

Ståldører

Gjelder generelt dører til tekniske rom/traforom. Skal leveres ferdig overflatebehandlet fra fabrikk, pulverlakkert med farge som ytterdører forøvrig. Dørene skal leveres med justerbar omsluttende karm, ferdig overflatebehandlet som dørblad.

Hangarporter

Hangarporter skal utføres som skyveporter i hele fronten av dokkene, ref. plan- og fasadetegninger. Hver dokk er tenkt som ett portblad, dvs. totalt 3 portblad. Åpningsbredde skal i prinsipp være lik bredde dokk, dvs. ca. 24,0 meter, minimum fri høyde 7,0 meter.





Skyveporter skal utføres med rammekonstruksjon av aluminium og med fyllinger av 6 sjikts glassfiberkanaler, farge smaragdgrønn, og med 3 lag klart energiglass i bunn av porter opp til høyde ca. 2,2 meter. Fiberglassfyllinger skal ikke gi radarrefleksjon.

Det skal medtas gangdør for hver dokk ref. tegninger. Dører skal ha adgangskontroll (magnetkontakt og kabelfremføring, adgangskontrollsystem blir levert av rammeleverandør). Det skal være sensor for å sikre lukket stilling av gangdører ved åpning av porter.

Porter skal ha motordrift og leveres med komplet automatikk for åpning / lukking med bryter på vegg. I tillegg skal det leveres fjernstyring (lukking fra helikopter), 5 stk. fjernkontroller.

Foto: Hangarport type Butzbach

Motorer skal være styrt av frekvensomformer for myk start/stop og skånsom drift av portene. Portene skal leveres med styreenhet med programmerbar automatikk (PLS). Styreenhet skal kunne tilkobles SD-anlegg for overføring av feil- og driftssignaler.

Portene skal kunne styres individuelt, men slik at port i beredskapsdokk har prioritet. Alle portene skal kunne styres fra en sentral plass, samt kunne styres individuelt fra lokal plass ved hver port.

Portene skal ha sensorer for å registrere hindringer, dette for å unngå klemskader og skade på utsyr. Porter skal ha sirene og vasellys (singnallampe) ved åpning / lukking.





NB! Skyveporter skal utføres montert i 3 skinner, slik at 2 porter kan åpnes samtidig og at det aldri parkeres port foran beredskapsdokk. Port foran beredskapsdokk skal alltid kunne åpnes. Port til beredskapsdokk skal plasseres lengst inn slik at denne anslutter mot delevegg mellom beredskapsdokk og vedlikeholdsdokk, dvs. slik at aldri blir åpning/spalt mellom beredskapsdokk og vedlikeholdsdokker når porter er åpne.

Skinner skal leveres oppvarmet og drenert, for å hindre nedising. Varme skal tilkobles med termostat.

Åpningshastighet for port skal være minimum 0,25 m/s sekunder.

Portene skal være enkle å åpne manuelt ved eventuelt strømbrudd.

Det skal dokumenteres at portene har kapasitet til å tåle vindlast beregnet i henhold til. NS-EN 1991-1-4 i lukket stilling.

Porter skal kunne åpnes / lukkes i vindstyrker opp til 60 knop (=31 m/s)

Vindu i nedre del og ytterdører skal tilfredsstille krav og prøvingsregler til innbruddsikkerhet angitt i NS 1627, min klasse (RC) 2, med glass klasse P7B.

Det vises spesielt til krav til U-verdi og tetthet for oppfyllelse av energikrav, samt til krav til lydisolasjon i akustikkrapport.

Porter til varelevering / verksteder / garasje

Porter skal utføres som stableporter av glassfiberelementer, farge smaragdgrønn, tilsvarende hangarporter.

Porter skal ha innvendig bryter for åpning/lukking.

Porter skal være tilkoblet adgangskontrollsystem (magnetkontakt og kabelfremføring, adgangskontrollsystem blir levert av rammeleverandør).

Det vises spesielt til krav til U-verdi og tetthet for oppfyllelse av energikrav, samt til krav til lydisolasjon i akustikkrapport.

235 Utvendig overflate

Posten omfatter utvendig kledning på alle yttervegger som vist på fasadetegninger og planer.

Utvendig overflate er delvis:

• Betongoverflater

• Ytterside isolerte sandwichelementer

• Korrugerte stålplater

• Sementbaserte fasadeplater





Betongoverflater

Det vises til punkt 2.3.1 Bærende yttervegger over.

Yttervegg av isolerte sandwichelementer

Ytterside sandwichelementer skal ha lakkerte stålplater minimum 0,6 mm med glatt overflate.

Farge utvendig: Farge utvendig: Mørk grå, tilsvarende NCS S 7502B, i matt utførelse. NB! Farge/glanstall skal være nøyaktig lik som på korrugerte fasadeplater.

På hjørne av hangar skal et felt ha oransje kontrastfarge RAL 2008 som bakgrunn for skilt. Felt går rundt hjørnet. Se fasadetegning A 1001.

Farge innvendig: Hvit, tilsvarende NCS S 0500N.

Både horisontale og vertikale fuger / elementskjøter skal være gjennomgående. Vindusfelter i hangar skal gå opp med hele elementhøyder.

Avdekningsbeslag skal være så smalt som mulig.

Fasadekledning av korrugerte stålplater

Yttervegger av bindingsverk og påforede betongvegger skal i hovedsak ha kledning av lakkerte korrugerte stålplater. NB, ytterliv på kledning på bindingsverk og eventuelt påforede betongvegger skal være nøyaktig lik, slik at det ikke blir synlige overganger. Det vises til fasadetegninger og eget skjema av fasader, tegning nr. A1608, A1609 og A1610.

Profil: ca.60/70, se illustrasjon under (profil er en takprofil, men skal her brukes i fasade)

Høyde / bredde på korrugering er et viktig arkitektonisk element i fasadene.

Godstykkelse minimum 0,8 mm

Plater monteres med stående profiler.

Farge: Mørk grå, tilsvarende NCS S 7502B, i matt utførelse. NB! Farge/glanstall skal være lik som på sandwichelementer.

På hjørne av nord / vest skal et felt med plane stålplater i oransje kontrastfarge RAL 2008 som bakgrunn for skilt. Felt går rundt hjørnet. Se fasadetegning A 1001.





Veggflater skal underdeles med horisontale «vannbrett» med avstand og dybde nøyaktig som vist på tegninger. Stålplater skal leveres i hele lengder mellom «vannbrett».

Utvendige hjørner skal ha beslag slik at skjøt ikke blir synlig. Det skal ikke være «hjørnekasser».

Valgt plate type skal fremlegges oppdragsgiver for godkjenning. Videre skal detaljerte fasadetegninger legges frem for godkjenning.

Fasadekledning av sementbaserte plater

I inntrukkede inngangspartier skal det være luftet kledning av fibersement fasadeplater, ref. plantegninger og fasadetegninger.

Fasadeplater skal være gjennomfarget, i lys grå/hvit sementfarge, format ca 1200 x 3100 mm, tykkelse 12mm. Type «IVARSSON Equitone materia» eller tilsvarende. Plater monteres med stående format. Lekter i synlig spalt mellom plater skal ha avdekning av sort UV-/vær-bestandig vindsperreremse eller tilsvarende.

Synlig innfesting skal ha helt jevn avstand. Skruer av syrefast stål.

Prøve skal fremlegges byggherren for godkjenning.

Eksponert sokkel

Eksponert sokkel skal ha kledning av gjennomfargede sementbaserte plater. Farge lys grå/hvit. Farge som fasadeplater. Skjøter skal være minst mulig synlig.

Beslagsarbeider

Alle beslagsarbeider generelt utføres med materiale tilsvarende fasadeplater, dvs. lakkerte stålplater, tykkelse minimum 0,8 mm. Farge nøyaktig lik fasadeplater.

Det skal medtas gesimsbeslag, vannbrettsbeslag, sidebeslag i vindussmyg beslag i forbindelse med platekledning som beskrevet over samt eventuelt beslag på sokkel.

Beslag montere på underlag av strukturmatte for å unngå kondens på tilnærmet horisontale flater (< 15 grader, topp gesims med mer).

Beslag på «vannbrett» skal utføres uten synlige falser.

Det vises til skjema fasade, tegning nr. A1608, A1609 og A1610.

Alt beslag skal ha farges om fasadekledning.

Skilting på utvendig fasade

Skilting av bygget skal utføres som vist på fasadetegninger.

Skilting utføres som tykk-folie limt på glassfiber. Farge NCS S 1500N.





236 Innvendig overflate

Innside av yttervegg skal generelt være av robust kledning.

Sandwich elementer leveres ferdig lakkert, farge hvit (NCS S 0500N eller tilsvarende). Nøyaktig fargekode avtales med oppdragsgiver før produksjon. Sandwich elementer må beskyttes mot støtskader.

For innside øvrige yttervegger, vil kledning generelt være malte gipsplater eller sementbaserte bygningsplater. Det vises til rombehandlingsskjema.

For innside yttervegg, vises også til post 2.4 Innervegger.

237 Solavskjerming

Utvendige lamellpersienner

Alle vinduer i på fasader mot øst, sør og vest, unntatt i dokker, skal ha utvendig solavskjerming. Solavskjerming utføres som lamell persienner i lakkert stål, lamellbredde ca. 60 mm.

Solavskjerming skal ha motordrift, med sol- og vindautomatikk. Styring av solavskjerming skal ivaretas av romkontrollsystemet basert på KNX. Kfr. kapittel 56 Automatisering

Toppkasse/motor skal monteres skjult bak kledning.

Styreskinner skal ha støydemping av neopren.

Farge lameller og alt synlig beslag og skinner nøyaktig som korrugerte fasadeplater.

Innvendige gardiner

Vindu i stort møterom ved inngang skal ha rullegardin/»screen» for mørklegging, med hvit ”tekstil” innside og grå folie mot utside, og være i ubrennbar/flammehemmende kvalitet. Skinner monteres på bæreprofiler fasadesystem, og med styreskinner i side. Gardiner skal være motorstyrt og med fastmontert styretablau.

Kontorer, oppholds-/spiserom og overnattingsrom etc. skal leveres med innvendige hvite lamell gardiner i ubrennbar/flammehemmende kvalitet.

238 Lås og beslag

Generelt

Generelt gjelder at beslag skal utføres i rustfritt stål.





Vridere og håndtak

Hovedinnganger skal leveres med dørhåndtak i børstet rustfritt stål, ø=min. 32 mm, H=400mm, som vist på figur under.

Øvrige dører med dørvridere med minimum diameter Ø= 19mm skal være utført i børstet rustfritt stål.

Dørlås / adgangskontroll

Alle dører skal ha låskasser og sylindere for FG-godkjent lås system, samt komplett beslag for å tilfredsstille funksjon, inklusiv dørautomatikk hvor aktuelt.

Dører generelt skal ha kortlås, enten tilkoblet adgangskontrollsystem eller som lokale «offline» låser.

Flere dører skal klargjøres for adgangskontrollsystem, totalt ca. 55 dører / porter skal være tilkoblet adgangskontrollsystemet. Dette gjelder blant annet porter til varelevering og garasje, samt dører i hangarporter. NB! Selve adgangskontrollsystemet med kabling frem til dør, leveres via egen rammeavtale.

Totalentreprenør har koordineringsansvar for egne og rammeleverandørs leveranser. Lås plan utarbeides av totalentreprenør.

Kabling internt i dør fra sluttstykke og magnetkontakter/microbryter, samt tilkobling av dette utføres av totalentreprenøren. Rammeleverandør har funksjonsansvaret og besørger tilkobling i dørkontroller/koblingsboks på sikker side. Rørføringer iht. skjema under utføres av totalentreprenør.





Totalentreprenør leverer 2 innfellbare magnetkontakter (grad3) og mikrobryter på dører tilkoblet adgangskontrollsystemet.

For åpneknapp og eventuelt nødåpner avsluttes røret i veggboks for skjult forlegning. Totalentreprenør dimensjonerer veggbokser og dekkrammer tilstrekkelig for åpneknapp, lysstyring og nød åpner for de respektive dørmiljøene. Åpneknapp med nøkkelsymbol og fjær leveres og tilkobles av rammeleverandør.

Nød åpnere skal leveres i for innfelt montasje, og det skal tilstrebes at disse kan stå felles med lysbryter og åpneknapper. Det skal leveres egen innfelt boks for nød åpnere hvis dette ikke lar seg gjøre. Nød åpnere skal leveres, kables og tilkobles av totalentreprenøren.

Totalentreprenør må oppgi hvilken type bryter materiell som benyttes.

Nød åpnere som monteres i ytterdører og dører til sperret område skal ha lokal sirene ved utløsning. Det skal benyttes samme kort for adgangskontroll og kortlås, dette krever koordinering mellom totalentreprenør og leverandør av adgangskontrollsystemet.

Det vises for øvrig til kapittel 5 pkt. 543 «Adgangskontroll».





Dørautomatikk og dørlukkere

Det vises til skjema A 1617 og A 1618 for angivelse av hvilke dører som minimum skal ha dørutomatikk.

Dører hvor det i tillegg er varetransport / båretransport skal ha holdemagnet integrert i glideskinne, med manuell deaktivering (via bryter eller tilsvarende) samt overstyring fra sentral. Det vises til skjema A 1617 og A 1618.

24 INNERVEGGER

Generelt

Det understrekes at innvendige vegger og glassfelt skal ha tilstrekkelig motstandsdyktighet mot mekaniske belastninger, samt at alle brann- og lydkrav tilfredsstilles. (Se vedlagt brannstrateginotat og akustikkrapport)

Det skal generelt medtas nødvendige forsterkninger/spikerslag for oppheng av inventar/utstyr. Det er utarbeidet egne skjemategninger som viser vegger som skal forberedes spesielt for oppheng av inventar / utstyr (forsterkning av 15 mm kryssfiner bak gips vil være tilfredsstillende).

Vegg mot badstue bygges i henhold til anbefaling for offentlig badstue.

241 Bærende innervegger

Noen innervegger skal oppføres i betong, ref. plantegning. Innervegger av betong er generelt å anse som bærende, og skal dimensjoneres for de virkende vertikale og horisontale lastvirkningene.

Det legges vekt på at synlige sider av betongvegger skal fremstå som pene og betongarbeidet må således være av høy kvalitet. Overflater skal være glatte og pene, med staghull i et fint mønster.

Betongvegger skal males med silikatmaling til full dekk. Se forøvrig krav til overflater.

Alle gjennomføringer i brannklassifiserte betongvegger skal tettes med godkjent tettesystem.

Betongvegger rundt møterom 01.034 og IKT rom 01.035 utføres som minimum 200mm dobbeltarmerte vegger. Det tillattes ikke oppleggshyller for stålbjelker i vegg, dette må evt. løses med utenpåliggende konsoller.

I dørutsparing skal det være innstøpte stålplater med anker for sveising av dørkarm til disse.





242 Ikke-bærende innervegger

Innvendige vegger generelt utføres av stålstenderverk med kledning dimensjonert for bruk. Vegger dimensjoneres for tilstrekkelig stivhet og i henhold til brann- og lydkrav.

Vegger generelt i kontorer, oppholdsrom, overnattingsrom og lignende skal ha kledning av gipsplater.

I rom som kan ha større mekanisk påkjenning og fuktpåkjenning, så som verksteder, lager, dokker og kommunikasjonsveier, skal ha kledning av sementbaserte bygningsplater for maling, type « Ivarsson Hydropanel» eller tilsvarende. Det vises til vedlagt rombehandlings-skjema.

Både gips og bygningsplater av fibersement (eller tilsvarende) skal malerbehandles. Plater skal ha forsenkede skjøter for sparkling og maling.

Mellom IKT rom 01.035a og 01.035b skal det oppføres en nettingvegg av stål (type bodvegg) med maks maskevidde 50mm. Vegg skal gå helt til tak. Plassering dør må koordineres med teknisk innredning. Dør skal være tilkoblet adgangskontroll og må være forberedt for dette.

244 Dører i innervegger

Innerdører generelt

Posten omfatter alle innvendige dører i henhold til plantegninger. Antall dør varianter skal begrenses i størst mulig grad. Dører skal leveres som type / overflate som angitt på skjema tegning A 1615 og A 1616. Brannkrav og lydkrav skal følge vedlagt brannstrateginotat og akustikkrapport samt gjeldende forskrifter (NB! Dette er ikke angitt på skjema dører).

Innvendige dører skal være kompakte dører med overflate i minimum 0.9mm høytrykks-laminat, og delvis ståldører.

Alle dører med unntak av dør til IKT rom skal tilfredsstille sikkerhetsklasse 2 ihht. NS 1627.

Alle innvendige dører i kommunikasjonsveier skal ha lysmål minimum 90 cm. Dørbredder skal videre tilpasses krav til rømningsvei i henhold til brannrapport.

Dører skal generelt være uten terskler. Ved brann og/eller lydkrav skal terskel være avfaset og under 21mm. Spesielt gjelder at dører fra dokk A til gang 01.040a, og videre til garasje legebil samt til det fri skal være uten terskel for båretransport (det vises til plantegning).

Dører med sidefelt av glass skal leveres som et felt fra leverandør (dvs. ikke separat dør og glassfelt). Det skal legges inn tettfelt mellom dør og glass for plassering av adgangskontroll.

Karmdybde skal være lik veggtykkelse (kontrolleres før bestilling).





Alle karmer, rammer etc. skal leveres ferdig malt i farge lik dørblad. Kantlist dørblad med farge som øvrig dørblad/laminat.

Dører som skal ha elektrisk utrustning i form av adgangskontroll, brannkontrollerte dørlukkere eller dørautomatikk skal utstyres med fire hengsler. Dører som er i aktiv bruk utstyres med minst tre hengsler.

Alle dører som kan skade vegger eller annen innredning skal ha dørstoppere, som plasseres slik at de tillater renhold med mopp og ikke skader døra.

Justering av dørene i garantiperioden skal medtas.

Det skal medtas nødvendige luker for inspeksjon av sjaktareal.

Ståldører

Dører mot tekniske rom samt dører med brannkrav EI60 skal være ståldører. Dører skal leveres ferdig overflatebehandlet fra fabrikk, pulverlakkeres med farge NCS S 7502B.

Dørene skal leveres med omsluttende karm, ferdig overflatebehandlet som dørblad. Dørblad skal ha helt plan overflate.

Innvendige porter

Det skal medtas følgende innvendig porter:

• Mellom dokk A og B: B x H = 3,6 x 4,5 m, type giljotinport, alternativt stableport (Effertz eller tilsvarende)

• Mellom dokk B og gang rom 01.081, samt mellom gang og lager LH: B x H = 2,6 x 2,5 m, type leddheiseport, alternativt stableport (Effertz eller tilsvarende)

• Mellom dokk C og lager bakkeutstyr/mekanisk verksted, rom 01.071: B x H = 2,6 x 2,5 m, type leddheiseport, alternativt stableport (Effertz eller tilsvarende)

Merk at brannkrav og sikkerhetskrav / adgangskontroll skal ivaretas.

Dører med spesielle sikkerhetskrav

Dør

• IKT-rom 01.035 a

skal være sikkerhetsdør klasse 5 i henhold til NS-EN 1143-1. Dør skal sveises til armering og jordes.

Badstudør

Badstudør skal være utadslående, selvlukkende og uten terskel. Lukking med magnetholder. Dør leveres med frostet glassfelt. Det vises for øvrig til egen tegning, skjema badstue.





245 Skjørt

Innvendig skjørt utføres som innvendige vegger generelt.

246 Kledning og overflate

Posten omfatter alle kledninger og overflater innvendig.

Kledning og overflater skal være motstandsdyktig mot vanlige renholdsmidler og mest mulig vedlikeholds vennlige med tanke på vanlig slitasje.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke aksepteres organiske materialer som underlag for fliser i dusjrom/kjøkken. Det skal være betong/mur eller spesialplater for våtrom.

Alle vegger i sjakter og tekniske rom skal males til full dekk for enklere rengjøring.

Betongvegger

Synlige betongoverflater i møterom, korridorer, dokker, verksteder etc. skal sparkles og males til full dekk. Malte overflater skal min tilfredsstille estetisk klasse K3 i henhold til NS 3420 Del T.

Det skal benyttes vannbasert akrylmaling (ikke PVA) med lavt løsemiddelinnhold. . Malingen skal være av god kvalitet og være vaskbar og fuktbestandig (som Jotaproff Prima Clean eller tilsvarende). Silkematt, glanstall fra 07 til 10.

Alle øvrige betongoverflater skal støvbindes med hvit maling.

Akustisk spilepanel

Noen veggflater i felles spiserom og i oppholdsrom i plan 2 skal ha trespiler med bakenforliggende absorbent. Se plantegninger og 3D illustrasjoner..

Trespiler av 26x43mm gran montert stående på kant med 24mm mellomrom. Spilene festes usynlig med skruer bakfra. Bakenforliggende spikerslag eks 36x48mm. Spalt mot gulv i høyde som fotlist.

Mellom spikerslagene monteres det mineralullplater for akustisk demping. Mellom spiler og spikerslag monteres lys naturfarget duk som skal fungere akustisk sammen med mineralullplatene.

Spilene overflatebehandles med egnet hvitpigmentert, klar brannimpregnering. Prøve skal fremlegges byggherren for godkjenning.





Fliser

På WC, dusj, bad skal det brukes egnet våtromsplate som underlag for fliser (gips godtas ikke). Membran ihht våtromsnormen. Rommene skal tåle spyling av veggflater opp til himling. Overflate med flis.

Flis skal føres opp til himling og skal være i modulmål 100x100mm, glasert og av god kvalitet. (eks Höganäs serie Arkitekt farge hvit blank eller tilsvarende).

Fliser sentreres på vegg. Rom med fliskledning skal i utgangspunktet prosjekteres og utføres slik at de går opp med et helt antall fliser. Eventuelle tilpasningsfliser skal ikke være mindre enn ½ flis. Fuger på vegg og gulv skal være gjennomgående. Utvendige flishjørner beskyttes med list i hvitlakkert stål.

I alle overganger mellom veggflater og vegg/gulv skal det legges silikonfuge i samme farge som omliggende fuger.

NB! Dusjkabinett godtas ikke som løsning.

Kledning av gipsplater og bygningsplater (fibersement eller tilsvarende)

Innvendig malerarbeid skal utføres med nødvendig underbehandling/grunning og maling til full dekk.

Det skal legges glatt glassfiber armeringsduk som underlag for maling. Type maling, sparkel m.m. skal være tilpasset underlagsmaterialet. Malte overflater i bruksrom (alle rom unntatt tekniske rom) skal ha minimum grunning + 2 strøk maling, og minimum tilfredsstille krav til estetisk klasse K3 i henhold til NS 3420 Del T.

Det skal benyttes vannbasert akrylmaling (ikke PVA) med lavt løsemiddelinnhold. Malingen skal være av god kvalitet og være vaskbar og fuktbestandig (som Jotaproff Prima Clean eller tilsvarende). Silkematt, glanstall fra 07 til 10.

Badstue

Vegger i badstue skal ha vegger av ubehandlet kvistfri gran glattkant panel. Det skal legges varmebestandig ullpapp bak kledning. NB! Bak badstuovn forutsettes kledning av fliser.

Lister og gerikter

Det skal generelt planlegges for minimalt med karmer og listverk.

Alle karmer skal ha dybde som på ferdig vegg.

Mot gulv med banebelegg skal det generelt medtas gummi fotlist i samme farge som gulv. Produkt / utførelse i samråd med oppdragsgiver.





248 Lås og beslag

Generelt

Generelt gjelder at beslag skal utføres i rustfritt stål.

Vridere og håndtak

Dørvridere i mattbørstet rustfritt stål som vist under, Ø = +/- 18mm, tilpasset langskilt med nåle- eller rullelager. Det kreves «ikke heng» i første driftsår etter overtagelsen.

dørvrider

Dørlås / adgangskontroll

For dørlås og adgangskontroll vises til punkt 238 over.

Dørautomatikk og dørlukkere

Det vises til skjema A 1615 og A 1616 for angivelse av hvilke dører som minimum skal ha dørutomatikk.

Dører hvor det i tillegg er varetransport / båretransport skal ha holdemagnet integrert i glideskinne, med manuell deaktivering (via bryter eller tilsvarende) samt overstyring fra sentral. Det vises til skjema A 1615 og A 1616.

Dører til garderober med mer skal ha dørlukker. Det vises til skjema A 1615 og A 1616.

25 DEKKER

250 GENERELT

Dekker og overflater skal utformes slik at krav til lydisolasjon og trinnlyddemping følges.

Dilatasjons- og lydfuger legges der det kreves.

Dekkekonstruksjonene vil inngå som horisontale skiver med kraftoverføring til byggets avstivende/stabiliserende system.





Prefabrikkerte dekkeelementer skal dimensjoneres og monteres slik at underkant elementer i samme nivå flukter med hverandre og sammen utgjør en plan flate. Alt sementslam i underkant av elementene skal fjernes umiddelbart etter støpearbeidene.

Betongen skal proporsjoneres slik at svinnutvikling kan begrenses til et minimum.

Fuktinnhold i betong

I byggets fremdriftsplan må man ta hensyn til at alle betonggulv som skal ha tette banebelegg, får tilstrekkelig uttørringstid. Det vises til spesifikasjon under punkt for overflater gulv under. Totalentreprenøren skal dokumentere tilstrekkelig tørrhet.

Avrettingsmasser

Avrettingsmasser skal være godkjent i henhold til. SINTEF Tekniske Godkjenning og Produktsertifisering, og ha så høy fasthet at konstruksjonens forutsatte bruksegenskaper ikke fravikes.

Gulv med sluk

I rom som krever sluk i gulv skal gulvene ha lokalt fall til sluk. I dusjer bad overnattingsrom skal dusjnisje være nedsenket for å hindre vannsøl på gulv. Slukplassering og fall skal angis på tegning.

Tekniske gruber

Alle tekniske gruber i gulv skal utføres i plasstøpt betong – også bunn.

251 FRITTBÆRENDE DEKKER

Dekker er tenkt utført som spennarmerte prefabrikkerte dekker med avrettingsmasse, type hulldekker. Dekketykkelse vil avhenge av spennvidde, belastning og romfunksjon. Dekkene får opplegg i hovedsak på bjelker av stål, men også stedvis på støpte veggskiver.

Benyttet nedre grenseverdi for egenfrekvens av dekkekonstruksjonene skal være i henhold til. de krav som er gitt for arealer der det utøves sportsaktiviteter (trimrom), og arealer for tekniske rom (aggregater, vifter mm). Se også funksjonskrav gitt i lydnotat.

Over møterom 01.034 og IKT rom 01.035 skal dekker utføres som minimum 200mm dobbeltarmerte massive dekker. Gjennomgående armering vegg – dekke.





252 GULV PÅ GRUNN

Generelt

Bærelag for gulv på grunn skal utføres med telefrie, komprimerbare masser. Komprimeringen og avrettingen skal være tilpasset overliggende konstruksjoner og belastning.

Det er ikke kjent om det er radon i grunnen under det planlagte tiltaket. Totalentreprenør må selv kartlegge radonfaren, og treffe nødvendige tiltak for å hindre innendørs radon-konsentrasjoner som er høyere enn Strålevernets anbefalte tiltaksnivå. Det henvises til TEK 17 og Byggforsk byggdetaljblad 520.706.

Gulv på grunn skal utføres på underlag av trykkfast isolasjon og overliggende 2 lag 0,2 mm plastfolie. Plastfolien skal legges med forskjøvne skjøter og min. 250 mm omfar i skjøtene.

Gulv på grunn skal utføres som isolerte gulv, og skal isoleres i henhold til gjeldende energikrav. Overganger til ringmur/fundament etc. skal utføres i henhold til. pre aksepterte løsninger, og øvre grenseverdi av kuldebroers U-verdi skal tilfredsstille energikrav.

Deler av gulv på grunn skal ha gulvvarme. Omfang og type oppvarming fremkommer av funksjonsbeskrivelse for VVS og Elkraft.

Bearbeiding av råstøpens overflate skal tilpasses etterfølgende behandling.

Kfr. beskrivelse fra ARK gjeldende behandling av nye gulvarealer.

Betonggulv må utføres slik at riss unngås. Nødvendige tiltak som rissanvisere og/eller fugeinndeling må medtas.

Hangar

Plasstøpt dobbeltarmert gulv på grunn med nødvendig tykkelse i forhold til belastning. Gulvet må dimensjoneres for laster fra helikopter (se dimensjonerende laster) og generell nyttelast etter NS-EN 1991-1-1.

I tillegg skal gulvet dimensjoneres for last fra gaffeltruck, klasse FL2 iht NS-EN 1991-1-1.

Det skal etableres ensidig fall (1:200) i gulvet fra akse 5 og ut mot port i hver dokk. I beredskapsdokk (dokk A) skal det parallelt med fallretning støpes inn langsgående slukrenner på begge sider av helikopteroppstillingsplass med kjøresterke rister i støpejern. Ristene skal være fastmonterte.

På innsiden av hangarporter skal det støpes inn en langsgående slukrenne i alle dokker med kjøresterk rist i støpejern. Ristene skal være fastmonterte.

Gulvene isoleres med trykkfast isolasjon.

Gulvet i hangar skal ha gulvvarme. Omfang og type oppvarming fremkommer av funksjonsbeskrivelse for VVS.





I gulvet skal det etableres pit'er. Dette er gulvbrønner som inneholder tekniske installasjoner som f.eks. strøm, trykkluft og hydraulikk (se funksjonsbeskrivelse Elkraft). For disse gulvbrønnene skal det etableres vanntette plasstøpte betongkonstruksjoner under gulvet i hangar. De kan enten være prefabrikkert fra leverandør eller støpt på plassen. Antall pit'er fremkommer av funksjonsbeskrivelse for Elkraft. Under er vist et typisk eksempel på en slik konstruksjon:


Plasstøpt enkeltarmert gulv på grunn med nødvendig tykkelse i forhold til belastning. Randforsterkning under yttervegger må vurderes, alternativt plasstøpt ringmur. Økt gulvtykkelse må vurderes i rom for lager- og delemottak.

I møterom 01.034 og IKT rom 01.035 er det krav til 200mm dobbeltarmert gulv. Gjennomgående armering gulv – vegger. Her skal det også etableres en plasstøpt teknisk grube i gulv.

Gulvet i de store dusj- og garderobeområdene skal ha gulvvarme. Omfang og type oppvarming fremkommer av funksjonsbeskrivelse for VVS

253 OPPFORET GULV, PÅSTØP

Alle gulv med sluk skal ha fall 1:50, slukplassering og fall skal angis ved detaljprosjektering. Høydeforskjell mellom sluktopp og ”terskel” skal være min. 25mm. Gjelder alle våtrom.





Fotskraperist med grube

Ved hovedinngang, biinngang inngang for varelevering skal det være drenert fotskraperist med størrelse som vist på skjema gulvbelegg A 1601. Under rist skal det være 10cm fri høyde. Risten skal utformes slik at den ikke er skli farlig, og at den er enkel å ta opp for rengjøring.

255 GULVOVERFLATE

Generelt

Ulike type overflater gulv er vist på skjemategninger A1601, A1602.

Generelt skal underlag for belegg rengjøres grundig før legging. Maksimum relativ fuktighet (RF) av betonggulv skal være 95 %. Underlag for belegg skal tilfredsstille toleranseklasse B.

Banebelegg generelt utføres som gummibelegg. Alt banebelegg skal limes med gulvlim med lavt innhold av løsemidler, og eventuelle avrettingsmasser skal være sementbaserte. Lim må være tilpasset underlaget mht heft og kjemisk reaksjon.

Banebelegg skal dokumenteres mht emisjon og kjemikalieresistens, og skal avgi mindre enn 75 ug/m2/h av flyktige organiske forbindelser etter 26 uker, målt ulimt.

Legging og behandling av belegg skal gjøres etter produsentens anvisninger.

Gulv / overflater skal tilfredsstille brannkrav i brann-notat og krav til demping trinnlyd i akustikk rapport.

Farge / mønster skal være del av samlet prøveoppsett, se under Generelle ytelser, punkt 84.

Alt ferdig belegg skal beskyttes med plastbelagt kraftpapp eller tilsvarende i byggeperioden frem til overlevering.

Banebelegg av gummi

Banebelegg av gummi, minimum 3 mm i henhold til produsents anbefaling for ulike soner.

Generell ytelse i henhold til EN 1817, inntrykksbestandighet < 0,05 mm i henhold til EN433, sklisikkerhet klasse DS i henhold til EN13893.

I trapper skal det legges belegg med integrert trappenese i gummi med samme farge mønster som forøvrig.

Belegg skal ha UV herdet PUR overflate for enkelt renhold.





ESD belegg

I rom med datateknisk sentral- /nettutstyr samt rom med fare for eksplosjoner, skal det legges elektrostatisk avledende gummi banebelegg. (ESD sikkert gulv og inventar). + rom plan 2

ESD golvbelegg skal jordes og skal ha en overflatemotstand mellom 1x104 og 1x109 ohm/m² i henhold til Forsvarets standard FS 7610-1613. Tilkobling av jordlisser skal være tilgjengelig

Belegg skal ha samme farge / overflate som standard banebelegg over.

Belegg skal ha UV herdet PUR overflate.

Ikke ledende belegg

I tavlerom, UPS-rom, batterirom og underfordelinger skal det legges ikke ledende belegg .

Sklisikkert banebelegg

I garderober, felles dusjer, badstue med mer, skal det legges banebelegg av sklisikker vinyl.

Generell ytelse i henhold til EN 13845, tykkelse 2,0 mm i klasse 34 for offentlig i henhold til ISO 10874 / EN 685, inntrykksbestandighet 0,05 mm i henhold til ISO 24343-1 og sklisikkerhet R10.

Belegg skal ha UV herdet PUR overflate.

Flis

I bad overnattingsrom utføres med fliser på godkjent membran.

Fliser skal være i modulmål 100x100mm, av god kvalitet. (eks HÖGANÄS serie GRYNNA eller tilsvarende) Fliser skal overflate oppfylle krav iht barfotkategori B.(iht DIN 51097)

Fliser sentreres på gulv. Rom med fliskledning skal i utgangspunktet prosjekteres og utføres slik at de går opp med helt antall fliser. Eventuelle tilpasningsfliser skal ikke være mindre enn ½ flis. Fuger på vegg og gulv skal være gjennomgående.

Støpt akrylbelegg

I hangarer, lager og noen verksteder skal det leveres støpt akrylbelegg med kvalitet for hjultrykk av helikopter og truck. Gulv som «Acrylicon Dekor», «Silikal R1090 Dekor» eller tilsvarende. Det skal dokumenteres at gulv har samme trykkfasthet og strekkfasthet som referanseprodukter.

Gulvbelegg skal testes, og testresultater fremlegges for byggherre før legging. Tester av både referanseprodukter og valgt produkt skal utføres av Teknologisk Institutt på belegg med samme tykkelse/utførelse som det som skal leveres. Test skal bekostes av totalentreprenør. Belegg skal godkjennes av byggherre før legging.





Det skal være sokkel / hulkil mot alle vegger, gjennomføringer og beslag. For gulvleveransen gjelder:

• Forbehandling av betonggulv (slyngrensing med mer) i henhold til leverandørs anbefaling

• Belegg bygges opp av primer, minimum 4 mm flytende akrylbelegg og topp coating/sealer.

• Sokler og hulkil skal leveres med homogen overgang til gulv.

Gulvet skal ha granulat av farget kvarts for bedre slitestyrke og sklisikkerhet.

Gulv skal være løsemiddelfritt og kjemikalieresistent

Gulvet skal ha lys farge (hvit med grått/mørkt granulat). Farge bestemmes av oppdragsgiver på grunnlag av prøver fra leverandør

Merking utføres både som heltrukne og stiplede linjer, bredde ca. 100 mm. Farge bestemmes av oppdragsgiver/bruker. Merking må utføres nøyaktig og det må maskeres i forbindelse med merking. Antatt mengde ca. 300 meter totalt.

Epoxy gulvmaling

I rom for nødstrømsaggregat skal del legges ensfarget pigmentert epoksy maling eller gulv av tilsvarende kvalitet. Lys farge.

Idrettsgulv

Trimrom skal ha punktelastisk idrettsgulv for bruk i vektrom. Tykkelse min 6 mm, med slitelag av gummi vulkanisert til støtabsorberende lag av gummigranulat eller tilsvarende. Belegg skal ha UV herdet PUR overflate.

Type Mondo Sport Impact eller tilsvarende.

NB! Undergulv skal også være dimensjonert for støt fra vekter med mer. Det skal ikke benyttes sponplater eller gulvgips.

Nedfelt skrapematte

I hele vindfang og ved alle innganger (se skjema A 1601) skal det være skrapematte med kvalitet tilsvarende type Nuway Tuftiguard Plain med aluminium lister.

Størrelse matter som vist på plantegning.

256 FASTE HIMLINGER OG OVERFLATE

Posten omfatter faste gipshimlinger og underside betong dekker.





I overnattingsrom på plan 2 er tenkt fast himling av gipsplater i soverom. Gipsplater malerbehandles til full dekk. Det skal benyttes vannbasert akrylmaling med lavt løsemiddelinnhold.

Innvendig malerarbeid skal utføres med nødvendig underbehandling/grunning og med min 2 strøk maling til full dekk. Type maling, sparkel m.m. skal være tilpasset underlagsmaterialet. Malte overflater skal min tilfredsstille krav til estetisk klasse K3 i henhold til NS 3420 Del T.

Synlig underside av hulldekkeelementer og betongdekker skal malerbehandles til full dekk. Det skal benyttes vannbasert akrylmaling med lavt løsemiddelinnhold.

Malte overflater skal min tilfredsstille krav til estetisk klasse K3 i henhold til NS 3420 Del T.

Betongoverflater over himling skal støvbindes.

257 SYSTEMHIMLING OG AKUSTISK REGULERENDE HIMLINGER

Posten omfatter systemhimlinger og faste akustiske felt i himling.

Krav til etterklangstid skal være i henhold til vedlagt akustikk rapport.

Det skal være plane flater. Sprang / skjørt tillates ikke.

Generelt forutsettes standard systemhimling med glatt overflate, format 20x600x1200mm. Farge hvit, tilnærmet NCS S 0500-N.

Alle garderober, dusj, wc og kjøkken skal ha hygienehimlinger, format 20x600x1200mm. Farge hvit, tilnærmet NCS S 0500-N.

I verksteder / lager hvor det ikke skal være nedforet himling medtas direktemonterte akustikkplater type GLAVA Ecophon Solo eller tilsvarende, format 1200 x 2400 mm. Plater må eventuelt monteres på lekter, slik at det blir lite lukket luftrom bak, for å oppnå tilfredsstillende akustisk demping. Farge hvit, tilnærmet NCS S 0500-N

I møterom 01.034 skal det være systemhimling som sikrer god inspeksjon av hulrom over.

I dokker må tas høyde for komplettering med bafler av hardpresset mineralull, med endegavler av stål U-profil, for å oppnå tilfredsstillende etterklang.

Oppheng og innfesting av himlinger skal være dimensjonert for egenvekt og innvendig vindsug, samt eventuelle tilleggslaster, armaturer, ventiler, skilt med mer.

Systemhimlinger skal generelt være demonterbare. Himlinger skal være mulig å støvsuge. Der hvor det er behov for å ha tilkomst til overliggende tekniske installasjoner, skal eventuelle himlingsplater være enkle å åpne.





26 YTTERTAK

260 GENERELT

Taket skal bestå av bestandige materialer, og kreve lite vedlikehold. Det skal være tilgjengelig for renhold og vedlikehold.

Ved plassering av installasjoner på takflaten, skal disse legges på høydepunkter slik at tak avvanning kan foregå uhindret.

261 PRIMÆRKONSTRUKSJON

Yttertak er forutsatt med to ulike konstruksjoner:

Hangar og teknisk sidebygg

Det er forutsatt yttertak av bærende korrugerte plater (TRP) som spenner mellom gitterdragere i stål.

For å ivareta etterklang foreslås at korrugerte plater i hangar leveres med perforerte steg, duk, min. 50 mm mineralull, diff sperre, trykkfast isolasjon av mineralull. Totalentreprenør er ansvarlig for at krav til etterklang ivaretas.

Tak over rom for tavle og trafo i teknisk sidebygg utformes i armert betong for å ivareta krav til splintsikring (se kap yttervegger).

Det er forutsatt at takkonstruksjonen virker som en horisontalt lastoverførende skive. Alternativt må det etableres annen avstivning i takflaten.

Alle øvrige takflater

Det er forutsatt yttertak av betong hulldekkeelementer med overliggende fallisolasjon og tekking. Økte laster som følge av snøfonning ved taksprang må hensyntas.

Det er forutsatt at takkonstruksjonen virker som en horisontalt lastoverførende skive.

Utsparinger for overlys iht plantegninger.

262 TAKTEKKING OG ISOLASJON

Kompakt tak skal utføres med tekking av vanntrykksmembran (asfaltbelegg eller takfolie) ihht byggdetaljblad 544.204. Det vises også til Forsvarsbygg veiledere. Tekking skal festes mekanisk.





Tak utføres med trykkfast isolasjon med tilstrekkelig tykkelse over primærkonstruksjon (korrugerte plater/hulldekkeelementer, se over).

Ved slukplassering av innvendig taknedløp skal det tas hensyn til nedbøyninger. Sluk skal ha varme type Aiwell, og utstyres med løvrister som kan skrus fast. Varme i sluk styres via egen styresentral, denne tilknyttes SD-anlegg (drift/feil).

265 BESLAGSARBEIDER

Utforming og innfesting av beslag skal prosjekteres/detaljeres. Det vises til detaljblad A520.415. Sålbenker skal vurderes spesielt mht tetting i hjørner og avrenning på fasade.

Alle beslag utføres i stål med overflate/farge som korrugerte stålplater.

Det skal medtas overløp/utspylere i gesims, slik at tette sluk oppdages på tidlig tidspunkt. Utføres som galvaniserte og lakkerte rør som stikker ut av fasaden i gesims.

For vannbrettsbeslag, gesimsbeslag og utspylere vises til Skjema fasade, tegning A 1608.

266 INNVENDIG OVERFLATE

Synlig side av korrugerte stålplater i hangar og tekniske sidebygg skal leveres ferdig lakkert fra fabrikk. Det gjøres spesielt oppmerksom på at maling på stedet av perforerte steg kan ødelegge lydtekniske egenskaper. Farge bestemmes av oppdragsgiver. Se punkt 13 under Generelle ytelser foran.

Synlig side av hulldekkeelementer skal malerbehandles til full dekk. Det skal benyttes vannbasert akrylmaling med lavt løsemiddelinnhold.

Malte overflater skal min tilfredsstille krav til estetisk klasse K3 i henhold til NS 3420 Del T.

Øvrige flater skal støvbindes.

268 TAKTERRASSER

På plan 2, på nordvestside av boligdelen, skal det etableres en større platting / takterrasse som angitt på plan 2, fasader og skjema A 1609.

På fasade mot sør, foran oppholdsrom i boligdel i plan 2 skal det i tillegg være en mindre takterrasse som vist på plantegninger, snitt og fasader, samt på skjema A 1609. NB! Dekke må senkes slik at det blir trinnfri adkomst til fasaden mot sør.





Takterrasser skal ha bordgulv av vedlikeholdsfri terrassebord, varmebehandlet furu «Thermofuru», alternativt Kebony furu. Dimensjon ca. 28x120 mm. Terrassebord skal enkelt kunne løftes for inspeksjon og rengjøring av taktekking og sluk.

Takterrasser skal ha godkjent sikring i form av rekkverk. Rekkverk skal utføres som stålrekkverk med stående spiler i platstål, lakkert i samme farge som fasade.

Rekkverk på stor takterrasse mot nord-vest monteres inntrukket fra fasade – eller kan eventuelt erstattes av plantekasser ref. Byggeforskriftene.

Rekkverk på fasade mot sør monteres på innside gesims.

27 FAST INVENTAR

270 GENERELT

For all innredning gjelder at ytelsen skal inkludere komplett levering og montering, med alle nødvendige tilpasninger, fester og festemidler inkl nødvendige forsterkninger / spikerslag i vegger / tak.

Det presiseres at utstyr skal monteres i henhold til godt håndverk, det vil si i lodd, sentrert på fliser og lignende der dette er aktuelt, jevn avstand og nøyaktig lik høyde over gulv der dette er aktuelt, og med jevn avstand mellom synlige skruer / innfesting.

271 KJØKKENINNREDNING

Det skal medtas komplett kjøkkeninnredning i følgende rom:

• 01.003 Kjøkken

• 02.012 Oppholdsrom / kjøkken

Kjøkken innredning skal leveres i henhold til skjema kjøkken, tegning nr. A 1604.

Det presiseres at all kjøkkeninnredning skal være solid og egnet for «offentlig» bruk. Alle overflater skal være i høytrykkslaminat (melamin overflater godtas ikke).

Benkeplate skal være av høytrykkslaminat, med rett kantlist i samme farge, eventuelt aluminium kantlist.

Sokler skal være med aluminiums overflate. For frittstående elementer (kjøkkenøyer) skal sokler være i lik utførelse på alle 4 sider, og utvendige hjørner skal være i bukket aluminium hjørnelist.





Oppvaskmaskiner skal være egnet for «offentlig» bruk, og skal være forberedt for integrering i kjøkkeninnredning med møbeldør. Vasketemperatur min. 75o C. Type Miele PG 8083 SCVi ProfiLine eller tilsvarende. Vanlig husholdningsmaskiner godtas ikke.

272 INNREDNING OG GARNITYR FOR VÅTROM OG GARDEROBER

Generelt

Sanitærgarnityr leveres i solid utførelse i hvitlakkert metall. NB! Alt WC garnityr skal leveres fra samme fabrikat / serie slik at de får enhetlig utseende.

Garnityr for WC

Det skal medtas følgende sanitærgarnityr på WC:

• Klesknagg

• Kurv for sanitærbind, dame WC

• Papirkurv, vegghengt

• Vegghengt toalettbørste med skål

Øvrig WC garnityr blir levert av rammeleverandør.

På HC-WC skal utstyr tilrettelegges for rullestolbrukere.

Det skal medtas speil innfelt i fliser over servanter, mål ca. 0,6 x 0,9 meter. Speil skal gå opp med et helt antall fliser. Mål må tas på stedet før produksjon.

Garnityr for bad

Det skal medtas følgende sanitærgarnityr på bad:

• Håndkleknagger, 4 stk

• Vegghengt toalettbørste med skål

Øvrig våtromsgarnityr blir levert av rammeleverandør.

Det skal medtas dusj-vegg / -dør i klart herdet sikkerhetsglass på bad i overnattingsrom som vist på skjemategning A 1606.

Det skal medtas benkeplate i laminatoverflate med underskap.

Det skal videre medtas speil innfelt i fliser over servanter som vist på skjema, 0,8 x 1,0 meter. Speil skal gå opp med et helt antall fliser. Mål må tas på stedet før produksjon.





Garnityr for fellesgarderober

Det skal medtas følgende sanitærgarnityr i garderober pr. servant:

• Papirkurv, vegghengt

Øvrig våtromsgarnityr blir levert av rammeleverandør.

Det skal medtas speil innfelt i fliser over servanter, mål ca. 0,8 x 1,0 meter. Speil skal gå opp med et helt antall fliser. Mål må tas på stedet før produksjon.

Garnityr for dusjer i fellesgarderober

Det skal medtas følgende sanitærgarnityr i dusjer:

• 2 stk. kraftige håndkleknagger pr dusjhode.

Det skal medtas helfigur speil innfelt i fliser i tørkesone, mål ca. 0,8 x 1,9 meter. UK over sokkelflis. Speil skal gå opp med et helt antall fliser. Mål må tas på stedet før produksjon.

Garderober operativ R 01.072 og R 01.073

I gangsone foran beredskapsdokk skal med innredes for operativt personell. Hylleinnredning og med overflater av høytrykkslaminat. Innredning skal ha sittebenk, hyller og garderobestang. Det vises til skjemategning A 1614. Endelig løsning skal godkjennes av byggherre.

273 BADSTU

Det skal leveres komplett badstuinnredning med benker og spile kledning i fronter som vist på skjemategning. Utførelse egnet for offentlig badstue. Utføres i ubehandlet heltre osp, uten synlige skruer.

Det skal medtas termometer og hygrometer i rustfri utførelse montert på vegg, samt bøtte og øse for kaldt vann i rustfri utførelse (Tylø badstutilbehør «offentlig» eller tilsvarende).

Styretablau for ovn plasseres i gang 01.005

274 INNREDNING I VASKEROM OG RENHOLDSENTRAL

I vaskerom og renholdsentral skal medtas fast arbeidsbenk med overflate av høytrykkslaminat, farge hvit. Dybde 0,6 m.

• 01.010 Vaskerom, l = ca. 1,80 m

• 01.011 Renholdsentral, l= ca. 2,75 m





• 02.017 Vaskerom, l = ca. 2,40 m

NB! Knekter for benk må tilpasses innredning/utstyr under benk. Avklares i detaljprosjektfasen.

Nøyaktig mål må tas på stedet før produksjon.

275 INNREDNING LAGER, VERSTEDER MED MER

Lager medisinsk utstyr

Det skal medtas komplett innredning i lager medisinsk utstyr i henhold til tegning A 1604.

Det presiseres at innredning skal være solid og egnet for bruken. Alle overflater skal være i høytrykkslaminat (melamin overflater godtas ikke).

Benkeplate skal være av høytrykkslaminat, med rett kantlist i samme farge, eventuelt aluminium kantlist.

Nøyaktig mål må tas på stedet før produksjon.

Garasje legebil

I garasje legebil skal det medtas fast arbeidsbenk med overflate av høytrykkslaminat, farge hvit. Lengde 2,4 m, dybde 0,6 m, benkehøyde ca 0,9 m.. 4 stk underskap med bredde 0,6 m..

Skap/benk skal festes til vegg, slik at det er åpent ved sokkel, ca. 150 mm.

Nedfelt vaskekum i stål.

Reol i dokk A og B

I dokk A og B medtas stål pallereoler for oppbevaring av tungt utstyr. 2 stk hylleinnredning med lengde ca 10,35 m, høyde ca 4,5 meter, dybde ca 1,1 m. Dimensjonert for last 800 kg/pall (0,8x1,2 m)

Galvanisert, eventuelt lakkert, utførelse. Stålgitter i bakkant for beskyttelse av vegg.

Hylleinndeling som vist under. Plassering som vist på plantegning. NB! Hyller må tilpasses stålsøyler / installasjoner slik at reol kan plasseres helt inn til vegg.





Reol i dokk A må ha med vanntett forheng fra høyde ca. 2,8 m og ned til gulv som beskyttelse ved spyling i dokk.

Reol i dokk C

Stål pallereol for oppbevaring av tungt utstyr. Plassering som vist på plantegning.

Galvanisert, eventuelt lakkert, utførelse. NB! Hyller må tilpasses eventuell konstruksjon slik at reol kan plasseres helt inntil vegg. Stålnetting mot vegg for beskyttelse.

• Lengde: 4 hyller à 2700 mm, totalt ca. 11 000 mm





• Høyde: 5000 mm

• Dybde: 1100 mm

For totalt 60 paller, 800x1200 mm. Maks pallevekt 1000 kg.

Reol i R 01.070 lager bakkeutstyr/mekanisk verksted

Stål pallereol for oppbevaring av tungt utstyr, lengde ca 2,9 m, høyde ca 3,5 meter, dybde ca 1,1 m. Dimensjonert for last 80 kg/pall (0,8x1,2 m)

Galvanisert, eventuelt lakkert, utførelse. Stålgitter i bakkant for beskyttelse av vegg.

Hylleinndeling som vist under. Plassering som vist på plantegning.

Reol i R 01.060 lager oljer

2 stk. stål enkle hyllereoler med åpen gavl, lengde ca. 3 x 1,0 m, høyde ca. 3,5 meter, dybde ca. 0,4 meter. 8 hyller, ca. 0,4 meter mellom hyller.

Galvanisert, eventuelt lakkert, utførelse.

276 INNREDNING TØRKEROM

I rom001.029 skal med medtas garderobestang i meget solid utførelse for oppheng / tørk av overlevelsesdrakter. På 3 sider av rommet som vist på plantegning. Utførelse som vist på foto nedenfor.





Foto Sola Helikopterbase

277 SPEIL TRENINGSROM

I treningsrom plan 2, rom 02.022a, medtas figurspeil. Bredde ca. 2,5 m. Plassering på vegg akse N. Nøyaktig plassering avklares med bruker i detaljprosjekt.

278 SKILT

Fasadeskilting leveres av totalentreprenør i henhold til fasadetegninger og skjema.

Alle øvrig skilting innvendig vil bli levert av Forsvarsbygg i henhold til egen rammeavtale.

279 KLATREVEGG

Det skal medtas komplett klatrevegg, inklusiv prosjektering. Det forutsettes at vegg prosjekteres og leveres av profesjonell leverandør av klatrevegger. Tilbyder er ansvarlig for at





alle lover og regler overholdes. Det vises spesielt til UNE 12572 (Norm for klatrevegger). Klatrevegg skal godkjennes før overlevering.

Klatreveggen og gulvmatter skal detaljprosjekteres i samråd med bruker. Tegninger skal leveres til oppdragsgiver til godkjenning for produksjon, se for øvrig under kapittel 1.

Plassering i hangar (dokk A beredskap) som vist på plantegning. Innfesting i bakvegg. Det er forutsatt at vegg bak klatrevegg utføres som betongvegg. Det skal være liten spalt til gulv, slik at klatreveggen ikke kommer i kontakt med eventuell fukt på gulv.

3D-illustrasjon klatrevegg (Entre-Prises klatrevegger) – tegning er kun illustrasjon og ikke helt i samsvar med spesifikasjon som skal legges til grunn for utførelse

• Bredde x høyde ca. 6,0 x 10,0 meter.

• Klatrevegg skal bygges av høykvalitetes kryssfiner i kompleks 3D struktur.

• Klatreveggen skal ha lett overheng alle steder.





• På ene halvdel skal det legges inn «hylle» (simulering av hylle i bergvegg) 0,9 m x 2,0 m, i høyde ca. 3,8 m fra hangargulv. Overheng til hylle skal kunne benyttes til buldring.

• I loddlinje over hyllen nevnt over skal det legges inn en hylle 0,8 x 2,0 m på høyde 10,0 m fra gulv, dvs. at hele toppen av vegg er tett og fungerer som hylle.

• Hyller må dimensjoneres for vekt av 3 personer.

• Overheng/vegg skal variere slik at både nybegynnere og erfarne klatrere skal kunne benytte veggen.

• Sideflater skal kles inn. Sideveggene skal fremstå som del av veggen med samme overflate og farge (i tillegg til skal topp være tett, se kulepunkt over).

• Det skal være minst 25 mutterfester pr. m2 for innfesting av klatregrep.

• Veggene leveres med 3 til 5 klatregrep pr. m2.

• Veggen skal ha partier i ulik farge.

• Veggen skal ha 5 topp-ankre, hvorav 2 av ankrene har inkorporert brakett med autobelay. Hver autobelay skal ha egen belay-gate.

• Alle topp-anker skal ha en skrukarabin og en vanlig karabin i sentralfestet.

• Det skal leveres klatretak for min. 2 linjer pr. rute.

• Linjer må kunne ledes og ha ekspresslynger hengende i veggen.

• Det må være lavfriksjonslister langs alle skjøter / hyllekanter.

Anker i takbjelker (2 stk) og vegger (3 stk) over hyller for feste av tau.

Det må medtas 2 inspeksjonsluker. En som gir tilgang til overheng og under nedre hylle.

I tillegg må det leveres 2 stk løse matter type «tjukkas», l x b = 3,6 x 2,5m, tykkelse ca. 30 cm, fast utførelse. Matter leveres med Velcroskjøt for å holde mattene sammen under bruk. Madrassene må kunne reises opp inntil klatreveggen, og sikres med feste til klatrevegg.

Trapper

Innvendige trapper utføres av prefabrikkerte betongelementer. Geometri som vist på plantegninger, inntrinn ca. 280 mm, opptrinn ca. 175 mm.

Inntrinn og opptrinn skal ha banebelegg av gummi som beskrevet under pkt. 2.5.5 over. Trappenese som gummiprofil.

Underside skal males som himlinger.





Rekkverk

Trapper skal ha rekkverk i henhold til forskriftskrav. Håndløpere av stålrør ø ca. 40 mm, kontinuerlig ved reposer. Lakkert utførelse. Farge bestemmes av oppdragsgiver.

Utvendige leidere

Det skal medtas utvendige leidere med ryggbøyler for adkomst til øvre takflater, ref. fasadetegninger. Galvanisert utførelse.

29 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER

Generelt

Overordnet skal tilbudet inkludere komplette bygningsmessige hjelpearbeider for alle fag. Det er totalentreprenørs ansvar å avklare grensesnitt og å koordinere mellom ulike fag. Også bygningsmessige hjelpearbeider som ikke er spesifisert under, men som likevel er nødvendig for en komplett leveranse skal medtas.

I tillegg til arbeider spesifisert under vises også til kapittel for 3, 4 og 5 for utfyllende spesifikasjon for de ulike tekniske fag.

Det skal medtas utsparinger i vegger, dekker, tak og fundamenter for fremkomst av tekniske føringer. TE medtar hulltaking og utvekslinger for å tilrettelegge for tekniske føringer i bygget. Alle gjennomføringene skal lydtettes og branntettes i henhold til gjeldende krav for bygget. Himlingsplater skal tilpasses gjennomføringer for tekniske installasjoner. Snittflatene skal forsegles mot fiberslipp.

Branntettinger

Ved overtagelse skal det fremlegges dokumentasjon på:

• plassering av gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner/brannseksjoner (sporbarhet)

• brannegenskaper til de enkelte gjennomføringer

• vedlikeholdsmetoder for ulike tettinger som er benyttet

Alle rørgjennomføringer skal isoleres før branntetting for å hindre korrosjon og kondens.

For vegger/dekker i IKT rom og dekker i telesjakter skal det medtas 2 stk. ettertrekkingsrør/hylser med varmeekspanderende tettemasse, diameter min. 40 mm.





Fundament for antenne på tak dokker

På tak over dokker skal det etableres en antenne. Antennefot utføres som vist på illustrasjon under. Størrelse ca. 1,5 x 1,5 m. NB! Under betongheller må tak bygges opp med styrofoam med kiler, og takbelegg må føres opp over dette.

Gravitasjonsantenne med betongheller.





OPSJONER

OPSJON NR. 1, UTVIDELSE AV BYGNINGEN (akse A-C/6-9)

Det skal prises en alternativ utførelse av bygningen hvor bygningsvolumet er utvidet med hjørnet ved siden lager bakkeutstyr / mekanisk verksted (akse A-C/6-9). Utførelse som omkringliggende konstruksjoner. Det vises til tegning A 0103. Det vises videre til beskrivelse av opsjon nr. 1 under de ulike fagkapitler.

Pris for utvidelse skal prises som egen opsjonspris i prisskjema.





3 VVS-INSTALLASJONER

30 VVS INSTALLASJONER GENERELT

Bygget skal utstyres med komplette VVS-tekniske installasjoner i henhold til tegninger og beskrivelser med vedlegg. Norsk Standard NS3420, siste utgave, skal legges til grunn for alle leveranser og arbeider.

De klimatekniske installasjonene skal i tillegg til å oppfylle kravene i denne kravspesifikasjonen også oppfylle kravene i Byggteknisk forskrift; TEK 10, siste utgave.

Bygget skal tilfredsstille energimerke A.

Alle anlegg omfatter komplette installasjoner, kontrollert, funksjonstestet og satt i drift, inklusive merking og dokumentasjon. Beskrivelse med krav og spesifikasjoner er ikke uttømmende, men inneholder presiseringer for leveransen.

Eventuelle avvik fra beskrevne kvaliteter skal fremkomme som forbehold i tilbudet.

Nøyaktig antall utstyr og deres plassering avklares og koordineres gjennom detaljprosjekteringen mot bruker og gjennom inventarprosjektet. Mengdeangivelser angitt i vedlagte romliste og beskrivelsen legges til grunn for anbudet. Endringer i detaljprosjektfasen vil reguleres iht. tilbudte enhetspriser.

Det presiseres at tabell med tilleggsarbeider inngår i evaluering av anbudet.

Alt tilbudt utstyr skal presenteres og godkjennes av byggherren før det settes i bestilling.

FØRINGSVEIER

Rør og kanalføringer i hangardokker må monteres så høyt at de ikke kommer i konflikt med veggreoler, klatrevegg eller annet vegghengt utstyr. Horisontale hovedføringer skal ligge høyere enn 6,0 meter. Kfr. snitt fra ARK.

GJENNOMFØRINGER I BRANNKLASSIFISERTE KONSTRUKSJONER

Rør- og kanalgjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker skal utføres slik at flatens brannklasse opprettholdes. Kfr. post 29 vedr. branntettinger.





GJENNOMFØRINGER I LYDKLASSIFISERTE FLATER

Rør- og kanalgjennomføringer i lydklassifiserte vegger og dekker skal utføres slik at flatens krav til luftlydisolasjon opprettholdes.

GJENNOMFØRINGER OG INTALLASJONER I VEGGER TIL GRADERTE ROM

Rør- og kanalgjennomføringer i vegger til møterom 01.034 og IKT-rommene 01.035a og 01.035b i plan 1 krever spesielle tiltak. Disse rommene skal ikke ha gjennomgående rør- eller kanalføringer; dvs. rør og kanaler i rommet skal kun betjene utstyr i det aktuelle rommet. Alle rør- og kanaler i rommet skal være synlige eller lett tilgjengelig over demonterbar himling.

Kanal gjennom vegg inn til Møterom 01.034 skal ha metallisk brudd på begge sider av vegg. Det benyttes vibrasjonsdemper i gummi på begge sider. I tillegg monteres lyddemper i kanal på begge sider inntil gummidemper. Det skal være inspeksjonsluke i kanaler utenfor rommet.

Rørledninger gjennom vegg inn til Møterom 01.034 skal ha kompensatorer på begge sider av veggen som skal hindre lydgjennomgang via røret. I tillegg skal det være stengeventiler på innsiden av veggen.

Prinsipptegninger for utførelse overleveres fra Forsvarsbygg i detaljprosjekteringsfasen.

Det skal videre ikke etableres noe utstyr eller andre installasjoner på vegger rundt Møterom 01.034. Hele veggflatene skal være inspiserbare.

GJENNOMFØRINGER I VEGGER TIL ARKIV 02.030

Arkivrommet skal ikke ha gjennomgående rør- og kanalføringer. Kun installasjoner som betjener selve rommet.

PRODUKSJONSTEGNINGER, FUNKSJONSTESTING OG DOKUMENTASJON

Totalentreprenøren er ansvarlig for alt prosjekteringsarbeid for de VVS-tekniske anleggene, og således for den totale funksjon av anleggene. For VVS-arbeider gjelder spesielt at som grunnlag for produksjon og montasjearbeid skal det minst foreligge arbeidstegninger som følger:

• Plantegninger for samtlige etasjer inkl. bunnledningsplan og takplan i målestokk M=1:50 med samtlige installasjoner inntegnet og entydig merket. Luftbehandlingsanlegg og rørtekniske anlegg skal tegnes på forskjellige tegninger.





• Systemskjema for berederanlegg, pumpestasjoner, varme- og kjøleanlegg, sprinkleranlegg, trykkluftsanlegg, alle luftbehandlingsanlegg inkl. avtrekksanlegg og hydraulikkanlegg.

Før ferdigbefaring gjennomføres skal alle anlegg være igangkjørt, innregulert og funksjonstestet. Måleprotokoller for luftmengder, vannmengder og lydnivå på romnivå og sentralt skal foreligge.

Totalentreprenøren skal gjennomføre komplette tester med innregulering, funksjonstester, integrerte tester, fullskalatester samt stabilitets- og ytelsestester i henhold til NS6450 "Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner"

For integrerte tester og fullskalatester skal alle funksjoner med grensesnitt/avhengigheter mellom ulike tekniske anlegg testes og dokumenteres.

Totalentreprenør skal i god tid før gjennomføring av de ulike tester utarbeide fremdriftsplan for tester og oversende testprosedyrer og testrapporter for godkjenning av byggherre.

Signerte testrapporter skal fremlegges for hver fase i byggeprosessen og testrapporter for pågående fase skal fremlegges før oppstart av neste fase i byggeprosessen. Totalentreprenørens egne funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester skal være utført og signerte testrapporter skal være fremlagt senest 3 uker før ferdigbefaring.

I forbindelse med ferdigbefaring vil byggherre forbeholde seg retten til at èn, flere eller alle funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester gjentas. Totalentreprenør har ansvar for gjennomføring av tester ved ferdigbefaring.

Forøvrig henvises til "Forsvarsbyggs prosjekteringsveileder" datert 04.07.2016.

31 SANITÆR

GENERELT

Omfatter alle forbruksvanninstallasjoner og avløpsinstallasjoner i bygget og til 1 meter utenfor grunnmur. Utvendig fettutskiller inngår også.

EKSTERN VANNFORSYNING AV FORBRUKSVANN

Forbruksvann tilknyttes vannledning i kum utenfor bygget. Utvendig stengeventil skal anordnes i kum.





Vannledning, type PE, føres i grøft inn i bygget med overgang til kobber-/rustfritt stålrør over gulv (rustfritt stål over dim. 54 mm). Vannrør føres opp til teknisk rom plan 2 via rørteknisk sjakt. I teknisk rom installeres stoppekran, vannfilter med by-pass og manometer, reduksjonsventil, tilbakeslagsventil og vannmåler. Vannfilter med sil i rustfritt stål. Perforering 0,07mm. Vannmåler skal ha integrert elektronisk telleverk og avleses via SD-anlegget.

VANNBEHANDLING

Beredersentral

Beredersentralen for hangarbygget plasseres i teknisk rom plan 2. Varmtvannsberederne skal primært oppvarmes med vannbåren varme fra varmesentralen, men skal også være utstyrt med elektriske kolber for ettervarming, backup og sommerdrift (100 % oppvarming med el-kolbe). Beredertemperaturen skal være min. 70 °C. Termostatisk blandeventil etter bereder skal sørge for at varmtvannstemperaturen ut i bygget er min. 60 °C.

Sikring mot legionella

Legionellabakterien vokser på biofilmen på innsiden rørene og trives best ved vanntemperatur 20-50 °C. For å unngå uønsket bakterievekst skal varmtvannstemperaturen holdes over 60 °C og kaldtvannstemperaturen bør ligge under 20 °C. I tillegg må en sørge for sirkulasjon i alle vannledninger.

Det skal installeres et vannbehandlingsanlegg som skal behandle alt forbruksvann slik at en unngår uønsket bakterievekst i vannet. I tillegg utformes røranlegget slik at en unngår rørstrekk med stillestående vann over lengre tid som vil skape grobunn for legionellavekst.

Det benyttes anlegg med klordioksid eller hydrogenperoksid. Kjemiske produkter som skal benyttes til drikkevannsbehandling skal være godkjent av Mattilsynet.

Sikring mot tilbakestrømning av forurenset vann.

Forbruksvannledningene beskyttes med tilbakeslagsventiler slik at faren for tilbakestrømming av forurenset vann inn i forbruksvannledningene unngås, jfr. NS-EN 1717. Sprinklervanninnlegg og påfyllingsarrangement for varme- og kjøleanlegg skal ha tilbakeslagsventil min. klasse CA.

DISTRIBUSJON AV FORBRUKSVANN

Forbruksvannledninger





Alle hovedføringer for kaldtvann, varmtvann og sirkulasjonsvann utføres av Cu-rør.

Det benyttes rør-i-rør installasjon for tilkopling av sanitærutstyr og tappeutstyr. Det benyttes fordelerskap innfelt i vegg. Avløp fra skap føres til rom med sluk, alternativt utstyres skapet med fuktføler som sørger for at magnetventiler i begge tilførselsrør stenger ved lekkasje i skapet. Magnetventiler plasseres ved avgreninger fra hovedstrekk.

Mellom avgrening fra hovedstrekk og fordelerskap benyttes PEX-rør med forrør. Stengeventiler ved avgreningspunkt og i fordelerskap. Mellom fordelerskap og tappeutstyr benyttes PEX-rør med forrør. Det benyttes veggbokser ved vegguttak.

Synlige vannledninger i oppholdsrom legges av forkrommete Cu-ledninger.

Sirkulasjonsledning

Varmtvannsledningen forsynes med sirkulasjonsledning og pumpe slik at temperaturfallet på varmtvannet ikke overskrider 4 °C ved sirkulasjonsledningens ugunstigste avgrening fra varmtvannsledningen. Sirkulasjonsledningen utstyres med termostatventil ved avgreningen fra varmtvannsledningen som åpner når vanntemperaturen faller under innstilt nivå.

RØRISOLASJON

Rørledninger for kaldtvann kondensisoleres med cellegummiisolasjon. Det benyttes type med godkjent brannmotstand i rømmingsveier og ved gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner.

Rørledninger for varmtvann og sirkulasjonsvann varmeisoleres med mineralull med utenpåliggende alu-folie.

Ventiler, pumper o.l. i teknisk rom skal også isoleres.

SANITÆRUTSTYR

Omfang av sanitærutstyr i hht. vedlagte spesifikasjon "VVS-teknisk utstyr i rom". Nøyaktig plassering av utstyr avklares i detaljprosjekteringsfasen sammen med Forsvarsbygg.

Servanter skal utføres i hvit porselen av anerkjent fabrikat. Servanter skal ha overløp, vannlås, servantbatteri og åpen bunnsil.

Servantstørrelse ca. 500x300mm i toaletter og ca. 600x400mm forøvrig. I de store herre- og damegarderober benyttes servant med størrelse ca. 900x480mm. Servanter skal leveres i samme fabrikat/serie med utseende som vist under.





Servantbatterier i garderober og i WC ved treningsrom skal ha høy tut for fylling av drikkeflasker.

Porselenservanter i baderom i overnattingsrom skal nedfelles i benkeplate.

Servanter i handikap-WC skal tilpasses HC-bruk og utstyres med servantbatteri med lang hendel.

I Dokker og i enkelte verkstedrom benyttes servanter av rustfritt stål med servantbatterier.

Klosetter skal utføres i hvit porselen av anerkjent fabrikat. Vanlige klosetter skal være veggmontert med utenpåliggende sisterne. Det benyttes innbyggingsramme i vegg tilpasset WC.

Klosetter i HCWC skal være gulvmonterte med påmonterte regulerbare armstøtter med papirholder.

Utslagsvasker skal utføres i rustfritt stål og ha bøtterist. Spruteplate på vegg over vasken. Veggbatteri med svingbar tut. Avstand mellom vask og batteri tilpasses slik at det er enkelt å fylle en bøtte med vann.

Vaskekar skal utføres i rustfritt stål. Kuleventil i avløpet. Veggbatteri med svingbar tut.

Veggmontert termostatisk dusjbatteri i alle bad i overnattingsrom. Dusjgarnityr med slange, regulerbart veggfeste og sparedusjhode.

Veggmontert dusjpanel i rustfritt stål i alle øvrige dusjer. Utstyres med innfelt kombinert innstillbart termostatbatteri/trykknapp og sparedusjhode.

I Dokk A monteres fast dusj med innstillbart termostatbatteri i tilførselsledninger og hurtigventil. Dusjen skal være i solid utførelse (nøddusj-kvalitet). Det skal være sluk ved dusjen. Slukplassering tilpasses platting på gulv ved dusjen.





Nøddusjer skal være kombinert kropps- og øyedusj. Den skal tilfredsstille kravene i NS-EN 15154. I vanntilførselen installeres termostatventil med tilstrekkelig kapasitet som sørger for at vanntemperaturen til dusjen er 25-30 °C. Det skal være sluk ved nøddusj. Avløp fra øyedusj føres ned til sluk.

Sluk skal utføres i rustfritt stål. I rom med liten vanntilførsel skal sluk ha NOOD-vannlås for å hindre uttørking og luktproblemer.

I baderom i overnattingsrom benyttes vanlige punktsluk, mens det i øvrige dusjrom benyttes slukrenne langs vegg under dusjer. Sluk og slukrenner tilpasses gulvbelegg.

Avløpsrenner i støpejern i kjøresterk utførelse med vannlås og sandfang.

I badstue monteres gulvsluk som skal være lett tilgjengelig. Det må være godt fall mot sluk slik at det letter arbeidet ved renhold/spyling.

Sluk i avfallsrom og reservekraftrom skal tåle frost og ha sandfang. Avløp fra sluk i reservekraftrom føres til oljeutskiller. Slukplassering tilpasses utstyrsplassering i rommene.

Kjøkkenkummer utstyres med kjøkkenbatteri med svingbar tut. Der det er oppvaskmaskin ved siden av kummen, benyttes kjøkkenbatteri med innebygget kran for dette.

Oppvaskmaskiner tilkoples kaldtvann og avløp. Separat stengeventil for hvert utstyr lett tilgjengelig.

Vaskemaskiner tilkoples kaldt- og varmtvann. Separate stengeventiler for hvert utstyr lett tilgjengelig. Dersom det er benkeplate over vaskemaskiner skal stengeventilene monteres i benkeplaten. Avløpstrakt inkl. vannlås på vegg.

Moppevaskemaskiner tilkoples kaldt- og varmtvann. Separate stengeventiler for hvert utstyr lett tilgjengelig. Der det er benkeplate over vaskemaskiner skal stengeventilene monteres i benkeplaten. Avløp fra moppevaskemaskiner føres til lokasse i rustfritt stål, dim ca. 60 liter. Avløp fra lokasse dykkes ned i sluk.

Vannutkastere, DN20, skal være frostfrie og utstyres med vakuumventil og tilbakeslagsventil. Plasseres på fasadene slik at alle fasadene nås, også i plan 2.

Tilkopling av vann og avløp for kaffemaskin i kjøkken og vannkjøler i treningsrom. Utføres vannskadesikkert med magnetventil i vanntilførsel og fuktføler under utstyret.

Blandebatteri for tilkopling til spyleslange i Dokker. Kapasitet 80 l/min. Vanntemperatur inntil 40°C.

Blandebatteri for tilkopling til spyleslange i garasje. Kapasitet 60 l/min. Vanntemperatur inntil 40°C.

Slangetrommel i Dokker for daglig spyling/vask. Svingbart veggfeste. 25mm slange med strålemunnstykke. Slangelengde 30m. Kapasitet 80 l/min. Vanntemperatur inntil 40 °C. Grønnlakkert trommel.





Slangetrommel i garasje for daglig spyling/vask. Svingbart veggfeste. 25mm slange med strålemunnstykke. Slangelengde 20m. Kapasitet 60 l/min. Vanntemperatur inntil 40 °C. Grønnlakkert trommel.

TILKOPLING TIL EKSTERNE AVLØPSINSTALLASJONER

Spillvann fra bygget føres til spillvannsledning utenfor bygget. Fettholdig avløp føres via fettutskiller. Oljeholdig avløp føres via olejeutskiller.

Overvann fra bygget føres til utvendig overvannsledning.

Kfr. kap. 73 og plantegning for VA-ledninger.

AVLØP SOM KREVER SPESIELLE TILTAK

Fettholdig avløp fra kjøkken

Avløp fra begge kjøkken skal føres til utvendig nedgravd fettutskiller før avløpet føres til spillvannsledningen. Fettutskiller utføres med nivåalarm, varmtvannspyling, tømmeledning og prøvetakingskum. Fettutskiller skal være godkjent i hht. NS-EN 1825-1.

Oljeholdig avløp fra verksteder og vaskeplasser

Avløp fra sluk, avløpsrenner, vasker o.l. i verksteder, hangarer og garasje kan inneholde olje og skal føres via utvendig nedgravd oljeutskiller før avløpet føres til spillvannsledningen.

Pit-er i hangarer skal ha pumpesumper i bunnen. Det skal medtas drenspumper som fører avløpsvannet til oljeutskiller.

Se for øvrig post 731 vedr. oljeholdig avløp.

Lager spillolje og Lager ilje

Brukte oljeholdige væsker skal mellomlagres i rom 01.052 Lager spillolje og ny olje skal lagres i rom 01.060. I disse rommene skal det være en gulvbrønn foran dør som skal samle opp eventuelle lekkasjer. Gulvbrønnen skal være bredere enn døren. Avløp fra gulvbrønn føres til oljeutskiller. Oppsamlingsvolum skal være min. 200 liter. Kjøresterk rist over gulvbrønnen.

Avløp fra sprinklersentral





I rom for sprinklersentral skal det være avløpsledning dimensjonert for testing og vannmåling av sprinklersentralen. Avløp føres til utvendig overvannsledning. I tillegg skal det være gulvsluk i rommet.

INNVENDIGE AVLØPSLEDNINGER FOR SPILLVANN OG OVERVANN

Bunnledninger

Det benyttes PP-avløpsrør i grunnen. Svart for overvann og brun for spillvann. Overgang til vertikale MA-rør skal foretas under ferdig gulv.

Dersom det må plasseres stakeluker i gulv, skal disse plasseres utenfor trafikksoner.

Det skal legges fram avløpsledninger for spillvann og oljeholdig avløp fram til akse C som senere skal kunne betjene utvidelse av bygget akse 6-9/A-C. Dybden av bunnledningene skal tilpasses senere utvidelse.

NB! Det skal ikke legges vann- og avløpsledninger under møterom 01.034 eller IKT-rommene 01.035a og 01.035b.

Spillvann- og overvannsledninger i bygget

Det benyttes MA-ledninger av støpejern i bygget. Stakepunkt på alle stammer like over gulv i plan 1 og for øvrig i henhold til forskrifter. Synlige tilkoblingsledninger til utstyr kan utføres av hvite eller forkrommete plastrør.

Takavvanning baseres på UV-anlegg med UV-sluk tilpasset takbelegget. Det skal være innvendige avløp ned til grunnen.

Innvendige overvannsledninger kondensisoleres med cellegummiisolasjon.

32 VARME

GENERELT

Omfatter alle vannbårne varmeinstallasjoner i bygget. I tillegg omfatter det snøsmelteanlegget langs de tre hangarportene og oppstillingsplass for helikopter.





VARMEFORSYNING

Et bergvarmebasert varmepumpe-/kjøleanlegg skal dekke grunnlasten for varmeforsyningen samt hele kjølebehovet ved frikjøling og aktiv kjøling. Anlegget skal tilkobles energibrønner i fjell (brønnpark) for utveksling av termisk energi i varme- og kjøledrift. En elektrokjel skal dekke behovet for spisslastvarme og benyttes som back-up (reservelast).

VARMESENTRAL

I varmesentralen plasseres det kombinerte varmepumpe-/kjøleanlegget og elektrokjelen i tillegg til sirkulasjonspumper, ekspansjonssystem, vannbehandlingsanlegg, luftepotte, vakuumutlufter, filter osv. for varmesystemet samt sirkulasjonspumper, ekspansjonssystem, luftepotte, vakuumutlufter, filter, påfyllingssystem for frostvæske osv. for brønnkretsen. Varmesentralen plasseres i teknisk rom i plan 2.

• Varmekurs for radiatorer, konvektorer og aerotempere dimensjoneres for tur-/retur-temperatur på 60°C/40°C

• Varmekurs for ventilasjonsbatterier dimensjoneres for tur-/returtemperatur på 60°C/30°C

• Varmekurs for gulvvarmesløyfer dimensjoneres for tur-/returtemperatur på 35°C/30°C.

• Varmekurs for snøsmelteanlegg (vann/glykol-krets) dimensjoneres for tur-/retur-temperatur på 35°C/20°C

Varmepumpe-kjøleanlegg Leveransen skal omfatte komplett montasje, prøvekjøring, innregulering og idriftssettelse av varmepumpe-/kjøleanlegget bestående av to like varmepumpe-/kjøleaggregater samt varme-opptakssystem (brønnpark). Aggregatene skal leveres komplett med påfylt arbeidsmedium (kuldemedium) og olje samt all ledningsføring, armaturer, kondensisolering, instrumentering, automatikk for regulering og sikring av aggregatet i hht. NS-EN378 og Norsk kulde- og varmepumpenorm samt utvendig display for programmering av aggregater, avlesning av måleverdier osv.

Varmepumpe-/kjøleanlegget skal utformes, installeres, igangkjøres, innreguleres og idrifts-settes i iht. anbefalingene i Norsk kulde- og varmepumpenorm.

Varmepumpe-/kjøleanlegget skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne dekke minimum 90 % av totalt årlig klimaavhengig varmebehov (romoppvarming og oppvarming av ventilasjons-luft) samt varmtvannsberedning. For varmtvannsberedning skal det tilbys to løsninger, én løsning med forvarming av varmtvann med varme fra varmesystemet og én løsning hvor det





ene varmepumpeaggregatet utstyres med vekselventil for prioritert varmtvannsberedning. Varmepumpe-/kjøleanlegget skal kunne dekke minimum 60 % av årlig varmebehov til varmtvannsberedning. Beregning av dimensjonerende effektbehov og årlig energibehov til oppvarming og varmtvannsberedning samt dimensjonering av varmepumpeanlegget skal dokumenteres.

Arbeidsmedium (kuldemedium) for varmepumpe-/kjøleaggregatet skal fortrinnsvis være R134a eller HFO1234ze, alternativt R410A. Hvert aggregat skal ha to uavhengige arbeids-mediekretser, alternativt én krets. Hvis fyllingsmengde x GWP-verdi for arbeidsmediet i hver krets overstiger 5000 CO₂-ekvivalenter skal aggregatet ha lekkasjedetektor som gir alarm ved lekkasje.

Varmepumpe-/kjøleaggregatene skal kunne varme vann til minimum 60 °C ved 0 °C inn-gående frostvæsketemperatur i fordamperen. Dette skal dokumenteres.

Varmepumpe-/kjøleaggregatene skal leveres i støydempet kabinett, og aggregatene skal ha nødvendig vibrasjonsdempning for kompressor(er) i kabinettet og fra aggregater mot gulv for å minimere strukturlyd. Det skal brukes fleksible rørkoblinger (gummikompensatorer eller tilsvarende) mellom varmepumpeaggregatets kondensator/varmesystemet og for-damper/brønnsystemet for å minimalisere vibrasjoner (strukturlyd) i rørnettet.

Hvert varmepumpe-/kjøleaggregat skal ha én eller to turtallsregulerte kompressorer, alternativt stempelkompressorer med sylinderavlastning. Varmeytelsen for hvert aggregat skal kunne reguleres ned til 20-25 % av full nominell ytelse. Det kan ikke tilbys aggregater med scroll-kompressorer med på/av-regulering. Varmepumpeaggregatene skal ha plate-varmevekslere som fordamper og kondensator samt elektronisk strupeventil (ekspansjons-ventil) for effektiv regulering av fordamperen over hele driftsområdet.

Varmeanlegget er mengderegulert, mens varmepumpe-/kjøleanlegget skal ha relativt konstant vannmengde over kondensatorene. Anlegget skal derfor utstyres med en egen kondensatorkrets på varm side (kondensatorsiden), som kobles til varmeanlegget via en akkumulatortank med 3 tilkoblingspunkter (hydraulisk skille). Aggregatene, som skal parallell-kobles på fordampersiden og på kondensatorsiden, kan enten ha innebygget kondensatorpumpe eller det skal benyttes separat pumpe i kondensatorkretsen. Hvert aggregat skal ha tilbakeslagsventil samt stengeventil (motorventil) på kondensatorsiden som stenger når aggregatet ikke er i drift. Ved bruk av separat pumpe skal denne reguleres ned til halv vannmengde når kun ett aggregat er i drift. Akkumulatortankens volum skal dimensjo-neres i forhold til laveste varmeytelse for varmepumpe-/kjøleanlegget, dvs. når ett aggregat går på minimum ytelse.

Varmepumpeaggregatene skal ha høy- og lav-trykkspressostater med manuell reset og alarm for høytrykkspressostat og lavtrykkspressostat. Det skal være separat motorbeskyttelse for





kompressorer og eventuelle integrerte pumper, og det skal være indikering på frontpanel for utløst alarm. Varmepumpe-/kjøleaggregatene skal leveres med motorvern for kompressorer og evt. pumper, samlet visning av utløst alarm, samt terminaler for ekstern tilknytning for regulering, forrigling og styring av kompressorer.

Varmepumpe-/kjøleaggregatene skal leveres med komplett el.skap inkl. hovedstrømbryter og automatsikringer. Aggregatene skal ha BUS-kommunikasjon mot SD-anlegget. Settpunkt-temperaturen for aggregatene skal kunne reguleres fra SD-anlegget. Start/stopp av anlegget via potensialfritt signal skal styres av undersentral fra SD-anlegg. Anlegget skal starte opp automatisk etter strømbrudd. Drifts- og feilsignal, samt alle relevante data for aggregatenes driftstilstand skal overføres og vises i SD-anlegget. Anleggets effektfaktor (COP) skal vises på skjermbildet og logges.

Varmepumpe-/kjøleaggregatenes varmeytelse/kondensatorytelse (kW) skal dokumenteres i hht. NS-EN 14511 ved følgende temperaturbetingelser: 0/+35 °C, 0/55 °C og 10/45 °C (temperaturene viser hhv. til inngående frostvæsketemperatur fordamper / utgående vann-temperatur kondensator).

Varmepumpe-/kjøleaggregatene skal minimum oppfylle energiklasse A+ i hht. EUs Øko-design-direktiv (ErP) eller minimum energiklasse A i hht. Eurovent. Energiklassen skal dokumenteres.

Effektfaktor i varmemodus (COP) for aggregatene ved fullast (maks. ytelse) og 50 % dellast skal dokumenteres ved følgende temperaturbetingelser: 0/35 °C, 0/55 °C og 10/45 °C.

Det skal gis tilbud på 3- eller 5-årig drifts- og vedlikeholdsavtale for varmepumpe-/kjøle-anlegget. I tillegg til kontroll av aggregatene samt tetthetskontroll osv. i hht. kravene i EUs F-gassforordning skal årlig service inkludere full kontroll og evt. justering av sekundærsystemet (frostvæskesystemet). Det skal oppgis pris med og uten typiske slitedeler som inngår i plan-lagt service samt tilkallingstid for sertifisert servicetekniker på hverdager, i og utenom arbeidstid, og på helge- og helligdager hvis det skulle oppstå driftsproblemer på anlegget.

Varmeopptakssystem (brønnpark) Bergvarme skal være varmekilde for varmepumpeanlegget. Fordampersiden av det kombi-nerte varmepumpe-/kjøleanlegget skal kobles til en brønnpark bestående av et gitt antall vertikale borehull (energibrønner) i fjell. I hvert borehull skal det installeres en kollek-torslange (borehullsvarmeveksler), og kollektorslangene kobles i parallell til et isolert rørsystem lagt i bakken til/fra fordelings-/samlestokker og fram til en felles, prefabrikkert samlekum i plast med kjøresterkt lokk utenfor bygget. Isolerte tur/retur-rør legges mellom samlekummen og varmepumpe-/kjøleanlegget i teknisk rom. I rørsystemet skal det sirkulere en frostvæske som transporterer termisk energi mellom kollektorslangene i energibrønnene og varmepumpe-/kjøleanlegget.





I tillegg til å være varmekilde for varmepumpe-/kjøleanlegget skal brønnparken også benyttes til å dekke kjølebehov med frikjøling, dvs. direkte varmeveksling av kald frostvæske mot en platevarmeveksler i bygningens kjølesystem. Ved behov for kjøling utover dette (spisslastkjøling) skal anlegget driftes som et kjøleanlegg og overskuddsvarmen (konden-satorvarmen) skal avgis/dumpes til brønnparken via en varmeveksler i varmesystemet. Utstyr som skal installeres for at anlegget skal kunne driftes som et kjøleanlegg og avgi overskudds-varme til brønnparken er beskrevet i "37 – Isvannskjøling"

Hver energibrønn skal ha en dybde på ca. 250 m (effektivt, vannfylt borehull), og brønnene skal ha 15 m innbyrdes avstand. Antall energibrønner og brønnkonfigurasjon skal beregnes ut fra varmepumpe-/kjøleanleggets maksimale varmeeffektuttak (kW) og årlig varmeuttak (kWh/år) fra berggrunnen samt maks. kjøleeffekt (kW) og årlig kjølebehov (kWh/år). Gjennomsnittlig frostvæsketemperatur i brønnsystemet etter 25 års drift skal ikke under-skride -3 °C ved maks. varmeeffekt om vinteren og ikke overskride 20 °C ved maks. kjøle-effekt om sommeren. Antall energibrønner skal dimensjoneres med egnet programvare, f.eks. Earth Energy Designer (EED), og resultatene skal dokumenteres. Brønnkonfigura-sjonen må i samråd med Byggherren tilpasses stedlige forhold.

Energibrønnene skal bores vertikalt i fjell, og borehullsdiameteren skal være ca. 140 mm. Gjennom løsmasser skal det monteres fôringsrør i stål iht. NS 3056, som skal gå ned mini-mum 2 meter i fast fjell – diameter 168,3 mm, godstykkelse 4,5 mm, stålkvalitet EN 10219 eller tilsvarende. Ved fastsettelse av hullplasseringer og plassering av tilførselsledninger skal det tas hensyn til eksisterende kabler, rørledninger osv. i området. Det påhviler entreprenør å innhente nødvendige opplysninger.

I forbindelse med boringen skal det tas vare på borkaks, støv og slam som kjøres bort og deponeres. System for håndtering av dette skal dokumenteres.

Det skal etableres en boreprotokoll hvor følgende data skal nedtegnes for hver energibrønn:

• Dato for boring

• Brønndiameter

• Antall meter fôringsrør

• Sprekker og vanninnslag – vanninnslag oppgis i liter/time

• Grunnvannsnivå etter at hullet har stabilisert seg

• Posisjon for borehullet (GPS-måling)

• Prøver av borkaks for hver 50. meter

• Brønner og rør skal innmåles og merkes, merkes av og tegnes inn på tegning.





Brønnboringsarbeidene skal meldes inn i hht. "FOR 1996-11-19 nr. 1066 – Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnundersøkelser, § 5". Kopi av melding sendes Bygg-herren. Alle data som beskrevet ovenfor skal meldes inn.

Borehullsvarmevekslerne (kollektorslangene) skal være av type turbulens-/riflekollektorer av dimensjon/kvalitet Ø 40x2,4, PN10, SDR17, PE100. Borehullsvarmevekslerne skal ha integrert bunnlodd, og vekten skal være tilpasset borehullsdybde og type frostvæske.

Før nedsenkning i borehullene skal samtlige kollektorslanger (borehullsvarmevekslere) inspi-seres for evt. transportskader. Alle kollektorslanger skal trykkprøves og vise absolutt tetthet. Protokoller over inspeksjon og trykkprøving skal føres og vedlegges FDV-instruksen.

Brønntopper i energibrønnene skal avsluttes med tett lokk og egnet beskyttelse av rørbend/-brønntopp. Valgt løsning for beskyttelse skal dokumenteres. Det skal benyttes elektrosveise-muffer for alle overganger mellom plastrør. Alle sveisearbeider skal dokumenteres i hht. gjeldende prosedyrer.

Hver kollektorslange skal i utendørs prefabrikkert samlekum ha avstengingsventil samt inn-reguleringsventil (strupeventil) for innregulering av lik væskemengde for alle kurser. Sirkulert mengde frostvæske for tur-/returledningen i sekundærsystemet og kollektorslangene skal dimensjoneres i hht. ca. 3 °C temperaturdifferanse mellom tur og retur, hvilket gir ca. 0,55 liter/s per kollektorslange i energibrønnene.

Sekundærsystemet skal fylles opp med frostvæske, 35 vol% denaturert etanol (sprit) med inhibitor av høy kvalitet, f.eks. HX i-35 eller tilsvarende kvalitet, og avluftes. Ved montasje og oppfylling av sekundærsystemet (kollektorslanger og rørsystem) skal det i arbeidsprose-dyrene tas hensyn til at etanol har relativt lavt flammepunkt (ca. 27 °C) og er brennbar under visse forhold.

Rørsystemet mellom energibrønnene (brønntoppene) og utendørs prefabrikkert samlekum i plast skal bestå av isolerte rør (PN10, SDR17, PE100) med korrugert ytterrør, f.eks. 40/63 mm i hele rørlengden. Det skal benyttes egnet endetetning for å hindre vanninntrengning i isolasjonen. Rørene skal legges i tilstrekkelig dype grøfter. Samle-/fordelingsstokkene i prefabrikkert samlekum og tur/retur-rør (PN10, SDR17, PE100) mellom samlekum og varmepumpe-/kjøleanlegget i teknisk rom skal kondensisoleres.

Sekundærsystemet (frostvæskesystemet) skal i teknisk rom utstyres med energieffektiv brønnpumpe, effektiv luftepotte for luftfjerning ved oppfylling (stengt under vanlig drift), vakuumutlufter, filter, ekspansjonssystem og påfyllingssystem tilpasset aktuell type/mengde frostvæske samt termometre og manometre med god nøyaktighet. Driftstrykket i sekun-dærkretsen i teknisk rom skal alltid være min. 1,5 bar for å hindre innsuging av luft med på-følgende nedbryting av frostvæsken.





Brønnpumpen (sirkulasjonspumpen) skal dimensjoneres for aktuell væskemengde og trykk-tap i kollektorslanger, tilførselsledninger, samle-/fordelingsstokk og komponenter (for-damper og varmevekslere). Pumpen skal ha turtallsregulering, og ha minimum effektivitets-klasse IE3, MEI ≥ 0,4 i hht. EUs ErP.

VANNBEHANDLING

Det installeres et vannbehandlingsanlegg i varmekretsen slik at vannet filtreres og opprett-holder ønsket pH-verdi, slik at korrosjon unngås.

VARMEDISTRIBUSJON

Det benyttes stålrør med klemskjøt for rørdimensjon opp til Ø54 mm. For større rørdimen-sjoner benyttes sveiste stålrør og flensskjøt mot armatur og utstyr.

Distribusjonspumper i hovedsystemer utføres som doble pumper, der den ene står som reserve. Det skal tilstrebes at begge pumper har lik driftstid over tid.

RØRISOLASJON

Rørledninger varmeisoleres med mineralullskåler med utvendig alu-folie. Armatur og komponenter i rørnettet skal også isoleres.

VARMEUTSTYR

Vannbåren gulvvarme Det benyttes vannbåren gulvvarme i alle hangarer og i de store garderobe- og dusjarealene. Dette omfatter Dokk A, B og C, Garderober 01.026 og 01.032, Dusjrom 01.027 og 01.033. Bad/dusj i overnattingsrommene og dusjrom i 01.019 skal ha elektrisk gulvvarme.

Varmepådraget reguleres av romføler og motorventil.

Aerotemper Det benyttes aerotempere som tilleggsoppvarming innenfor portene i dokkene. De benyttes for hurtig oppvarming etter at portene har vært åpne og må derfor ha høy varmeeffekt slik at romoppvarmingen skjer raskt. De må ha et lavt lydnivå slik at rommets klimakrav tilfredsstilles. Aerotempere plasseres så høyt at de ikke kommer i konflikt med helikopter, min. 5,50 m over gulv, og slik at det ikke er frostfare for dem når portene er åpne.

Varmepådraget reguleres av romføler og styring av vifteturtall.

Radiator Det benyttes radiatorer eller konvektorer i alle øvrige rom med varmebehov.





Radiator-/konvektorplassering tilpasses møblering og vinduenes brystningshøyde. Varmeutstyr skal ikke monteres foran vindusglasset.

Varmepådraget reguleres av romføler og motorventil. I underliggende rom uten varig opphold eller VAV-styring av luftmengden, kan det benyttes direktevirkende termostatiske radiatorventiler.

Luftport Det installeres luftport med vannbåren varme over dør i vindfang 01.001. Varmepådrag reguleres via romføler.

UTVENDIG SNØSMELTEANLEGG

Det installeres snøsmelteanlegg med sirkulerende vann/glykol-væske i grunnen under og utenfor hangarportene slik at porter og avløpsrenner langs portene holdes frostfrie.

I tillegg skal det være snøsmelteanlegg på oppstillingsplass OS1 og i transportsone mellom oppstillingsplass og hangar for beredskapshelikopter.

Det skal medtas flere følere slik at området ved portene kan styres forskjellig fra området ved oppstillingsplassen.

Anlegget er nærmere beskrevet i post 732.

33 BRANNSLUKNING

Omfatter alle brannslokkeanlegg i byggene.

Bygget skal ha et heldekkende automatisk sprinkleranlegg som skal prosjekteres, installeres, kontrolleres og dokumenteres i henhold til NS-EN 12845.

Alle arealer skal dekkes med brannslanger. I tekniske rom for el og VVS installeres håndslokkere i tillegg.

Vanntåkeanlegg installeres for objektsikring av helikopter.

Se vedlagte brannkonsept.





EKSTERN VANNFORSYNING TIL BYGGET

Felles vanninnlegg for sprinkleranlegg og vanntåkeanlegg tilknyttes vannledning i kum utenfor bygget. Utvendig stengeventil og tilbakeslagsventil skal anordnes i kum.

Vannledning føres i grøft inn i bygget og føres opp i rom for sprinklersentral i plan 1.

Totalentreprenøren skal dimensjonere vanninnlegget slik at det er tilstrekkelig for beregnet P/Q krav.

SPRINKLERSENTRAL

Sprinklersentral plasseres lett tilgjengelig for brannvesenet i eget rom i plan 1. I rommet skal det også være gulvsluk og eget avløp dimensjonert for testing av slokkevannskapasitet.

Alle stengeventiler skal overvåkes og sprinklerventilene tilkobles byggets brannalarm-anlegg.

SIKRING MOT TILBAKESTRØMNING AV FORURENSET VANN

Sprinklervannledningene utføres med tilbakeslagsventiler slik at tilbakestrømming av forurenset vann tilbake inn i forbruksvannledningene unngås. NS1717 skal følges.

Sprinklervanninnlegg skal ha tilbakeslagsventil min. klasse CA.

PROSJEKTERING

Sprinkleranlegget skal prosjekteres i samsvar med NS-EN 12845, byggets brannkonsept og gjeldende statlige og kommunale regler og forskrifter.

Prosjektering skal utføres av personer sertifisert i.h.t FG-900:2 Sertifisering av personell.

UTFØRELSE

Anlegget skal installeres og dokumenteres iht. NS-EN 12845.

Foretaket skal ha en prosjektleder eller en ledende montør sertifisert i.h.t FG-900:2 Sertifisering av personell.

Dersom prosjektet ikke er bemannet med sertifisert personell som gjeldende fra 1.7.2015, men ledes av personer med ansvar for flere prosjekter, skal det inngås et avtaleforhold med et etablert sertifisert foretak. Det skal gjennomføres KUT i entreprenørens regi.

Leveransen skal inkludere nødvendige arbeider fram til og med godkjent anlegg.





SPRINKLERVANNDISTRIBUSJON

Det skal benyttes rørledninger av stål godkjent for formålet.

SPRINKLERUTSTYR

Det benyttes sprinklerhoder tilpasset temperaturforhold og plassering, og godkjent for formålet.

Det benyttes innfelte sprinklerhoder i himlinger, frittstående hoder i rom uten himling og der sprinkling over himling er nødvendig. I himling og på vegg benyttes hvite sprinklerhoder.

BRANNSLANGER

Alle arealer skal nås med brannslanger. Det benyttes innfelte veggskap med inntil 30 m slange. Vannforsyning fra forbruksvannledning med Cu-rør min. Ø28 mm. Slangedimensjon min. Ø19 mm.

I de 3 dokkene skal det benyttes brannslangeskap med innebygget oppfylt skumtank. Slangedimensjon min. Ø35 mm. Slangelengde min. 30 m. Skumtype skal være beregnet for olje- og drivstoffbranner. Manuell ventil i skapet for veksling mellom spyling med vann og spyling med vann/skum-blanding.

GASSLOKKEANLEGG

Det skal installeres et miljøvennlig gassslokkeanlegg som skal betjene UPS-rom i plan 2 og IKT-rommene (01.035a og 01.035b) i plan 1. Det benyttes Inergen, Argonite eller tilsvarende. Komplett med avlastningsventiler, detektorer og automatikk. Gassflaskesentralen plasseres i teknisk rom i plan 2. Anlegget skal utføres i hht. NFPA sitt regelverk.

34 GASS OG TRYKKLUFT

GENERELT

Omfatter alle trykkluftinstallasjoner i bygget.

TRYKKLUFTSENTRAL

Trykkluftkompressor og tank plasseres i teknisk rom i plan 2.





Kapasitet: 45 l/s, 8 bar, 1000 liter akkumuleringstank.

BEHANDLING AV TRYKKLUFT

Trykkluften skal dimensjoneres for et arbeidstrykk på min. 8,0 bar. Trykkluftens kvalitet skal tilfredsstille kravene i ISO8573-1:2010 klasse 1.4.2.

TRYKKLUFTDISTRIBUSJON

Rørledninger skal utføres av galvaniserte, gjengete stålrør, NS 5587, lett serie 2, PN16. Alle lavpunkt på hovedledning skal dreneres via nedføringsrør. Stikkledninger fra hovedrør utføres som avstikk på toppen av hovedrør (svanehals).

Ledninger i grunnen fram til pit-er i hangargulvet utføres som armerte trykkluftsslanger i trekkerør/forrør slik at de er utskiftbare. Trykkluftsuttak i pit skal være i den hev- og senkbare delen. Trekkerør utføres av Ø110mm plastrør med glatt innside.

Pit-er er nærmere beskrevet i kap. 435 Elkraftfordeling til virksomhet, flystrøm.

TRYKKLUFTSUTSTYR OG UTTAK

Trykkluftsuttak utføres som type Euro/320 dim. ½" hurtigkopling . Omfang iht. vedlagte spesifikasjon "VVS-teknisk utstyr i rom". Alle uttak skal utstyres med trykkreguleringsventil med manometer.

Veggmontert slangetrommel for trykkluft. Lukket utførelse med fjær tilbaketrekk. 10m slange med innvendig dim. Ø12mm.

35 DX-KJØLING

Omfatter DX-kjøling i UPS-rom og IKT-rommene (01.035a og 01.035b), der det er krav til kontinuerlig kjøling for å sikre drift av de tekniske anleggene. DX-kjøling benyttes som backup-kjøling dersom det oppstår problemer med driften av isvannskjølingen til disse rommene. DX-kjølingen skal starte automatisk dersom romtemperaturen overstiger innstilt maksimalverdi.

DX-fancoils plasseres i tak. De luftkjølte kjølemaskinene plasseres på taket. De skal være utstyrt for vinterdrift.

I luftbehandlingsaggregatene benyttes integrerte DX-kjøleanlegg. Disse skal ha glidende kapasitetregulering. Kondensatorvarmen dumpes i avkastlufta fra aggregatet. Kjølemaskinen





skal plasseres utenfor luftstrømmen slik at service og feilsøking kan foretas når aggregatet er i drift.

Alle rørledninger isoleres med cellegummiisolasjon.

36 LUFTBEHANDLING

Omfatter alle luftbehandlingsanlegg og spesialavtrekk i bygget.

LUFTBEHANDLINGSAGGREGATER

De tre luftbehandlingsaggregatene skal plasseres i de to tekniske rommene i plan 2.

SYSTEMLØSNINGER OG BETJENINGSOMRÅDER

Bygget betjenes av til sammen 3 stk. luftbehandlingsaggregater.

• Luftbehandlingsaggregat system 360.01 betjener de tre dokkene (hangarene).

• Luftbehandlingsaggregat system 360.02 betjener verksteder og deler av administrasjonen.

• Luftbehandlingsaggregat system 360.03 betjener internat og deler av administrasjonen.

Aggregatene plasseres på stålramme min. 200mm over gulv. Justerbare bein under rammen. Aggregatet skal vibrasjonsdempes slik at vibrasjoner ikke overføres til bygningskroppen via gulvstativ eller kanaler.

Det skal være lysarmatur med bryter i viftekamrene. Filterdelene utstyres med manometer som viser trykkfall over filter. Manometer skal ha fysisk merking som angir rent filter og maks trykkfall før filterskifte.

Luftbehandlingsaggregater består av inntaks- og avkastspjeld, inntaksfilter, roterende varmegjenvinner, tillufts- og fraluftsvifter med frekvensomformer, varmebatteri, tilluftsfilter, fraluftsfilter og aggregatlydfeller. I tillegg skal aggregatene ha innebygget DX-kjøling med kjølemaskin, fordamper og kondensator. Kompressorenheten for kjølemaskin skal ikke plasseres i luftstrømmen.

Det benyttes tilluftsfilter med innebygget kullfilter for å redusere risikoen for eksoslukt i lufta.





Aggregater 360.02 og 360.03 skal utstyres med by-pass røykvifte og stengespjeld som plasseres på toppen av aggregatet. Ved utløst brannalarm skal røykviften sørge for at den røykfylte avtrekkslufta føres utenom filter, varmegjenvinner og avkastspjeld.

Aggregatene forutsetter regulert for konstant tilluftstemperatur med kompensering for utetemperatur. Aggregatene skal regulere luftmengde etter behov styrt fra trykk og tilbakemelding fra VAV spjeldvinkel.

AGGREGATLUFTMENGDER

Anleggene dimensjoneres iht. vedlagt klimatabell. Aggregatene med tilhørende hovedkanalene skal dimensjoneres for en luftmengde på 10 % utover kravene i klimatabellen.

Aggregatet som betjener dokkene skal reguleres i sammenheng med avtrekksanleggene i dokkene. For å unngå undertrykk i dokkene, skal sentralavtrekkene reduseres når de separate avtrekksanleggene er i drift. Det må derfor medtas luftmengdemålere i anleggene og nødvendig automatikk slik at en oppnår mest mulig balansert ventilasjon i dokkene under alle driftsforhold.

SFP-FAKTOR

Anleggene dimensjoneres for en SFP-faktor som tilfredsstiller TEK10, siste versjon.

VENTILASJON VED BRANN

Nedenfor er forslag til brannstrategi. Totalentreprenøren står fritt til å velge annen strategi.

System 360.01: Brannstrategi "Steng inne"-løsning Luftbehandlingsaggregat system 360.01 stanser ved utløst brannalarm i betjeningsområdet eller ved røykdeteksjon i tilluftskanalen fra aggregatet. Alle brannspjeld i kanalanlegget går i stengt stilling.

System 360.02 og 360.03: Brannstrategi "Trekk ut"-løsning Luftbehandlingsaggregater system 360.02 og 360.03 har by-pass røykvifte forbi filter og varmegjenvinner slik at ventilasjonsfunksjonen kan opprettholdes selv om det er røyk i avtrekksluften.

Ved utløst brannalarm skal luftbehandlingsaggregatet for betjeningsområdet starte dersom det ikke allerede er i drift.

Ved røykdeteksjon i fraluftskanal ved aggregat og det samtidig er utløst brannalarm i aggregatets betjeningsområde skal følgende skje:





Alle VAV-spjeld i anlegget skal åpne til maks dimensjonert luftmengde. By-pass viften starter, mens fraluftsviften i aggregatet stanses. Tilluftsviften skal gå med dimensjonert full luftmengde. Frostsikringsfunksjonen må deaktiveres slik at ikke luftbehandlingsaggregatet stanser pga. frostfare.

Ved røykdeteksjon i tilluftskanalen fra aggregatet skal alle vifter stanse.

LUFTINNTAK OG LUFTAVKAST

Luftinntak med ytterveggrist og inntakskammer utformes slik at vann- og snøinndriv blir minst mulig. Inntakskammer bør være så stort at snøinndriv får tid til å smelte før snøen trekkes videre inn i aggregatene. Avkasthatter og takvifter dimensjoneres og plasseres slik at kortslutning mot luftinntak unngås.

Det medtas varmekabel på ytterveggristene for luftinntak. Varmekabel leveres som en del av risten. Det skal være varmekabel og avløp i inntakskammer innenfor ytterveggristene. Varmekabel inngår i denne leveransen.

Luftavkast via jethetter på tak.

Farger på ytterveggsrister og takhatter avtales med oppdragsgiver.

LUFTDISTRIBUSJON

Det benyttes primært sirkulære kanaler, men rektangulære kanaler kan benyttes ved behov. Kanaldimensjoner og lufthastigheter i kanaler tilpasses stedlige forhold slik at luftmengdekrav, lydkrav og SFP-krav tilfredsstilles.

Det benyttes plastkanaler i grunnen fram til pit-er.

Kanalanlegg i Dokkene Til- og fraluftskanaler i dokkene plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med traverskran eller reoler og klatrevegg langs vegger.

Kanalanlegg i resten av bygget Til- og fraluftskanaler for system 360.02 føres ned gjennom dekket fra teknisk rom og primært over himling i korridorsonen.

Til- og fraluftskanaler for system 360.03 som betjener plan 1, føres ned gjennom VVS-sjakt og hovedkanaler føres over himling fram til det enkelte rommet.





Hovedkanaler som betjener plan 2 føres over himling der takhøyden er størst. Derfra betjenes alle rom. Hovedkanaler skal i minst mulig grad føres gjennom treningsrommene fordi der ønskes høyest mulig himling.

KANALISOLERING

Kanaler brannisoleres eller lydisoleres i nødvendig grad for å tilfredsstille gjeldene brann- og lydkrav. Alle tilluftskanaler varmeisoleres fram til betjeningsområdet.

Inntaks- og avkastkanaler kondensisoleres.

LUFTFORDELINGSUTSTYR

Det benyttes omrøringsventilasjon med til- og fraluftsventiler i himling eller ved tak. Det benyttes plenumskammer med innreguleringspjeld foran alle tilluftsventiler.

Luftventiler i rom med varierende luftmengder skal ha god funksjon ved alle driftsforhold. Krav i vedlagte klimatabell skal tilfredsstilles.

I rom som krever lokal kjøling kan det benyttes tilluftsventiler med innebygget kjølebatteri.

Bygget skal ha balansert ventilasjon. Alle oppholdsrom skal ha både tilluft og fraluft. Underliggende rom som kun har fraluft, skal ha lufttilførsel fra naborom via overluftsventil eller spalt under dør. I dusjrom skal det benyttes overluftsventil og ikke kun spalt under dør for å unngå trekk langs gulvet.

WC-rom 01.002a og 01.002b har dører med lydkrav. Her må det benyttes overluftsventil med lyddemping eller at rommene har både til- og fraluft.

BEHOVSTYRT LUFTTILFØRSEL

Det skal benyttes behovstyring av lufttilførselen i alle oppholdsrom. Luftmengden styres av romtemperatur, CO2-nivå eller en kombinasjon av disse. Anleggenes oppbygging og bruk av VAV-enheter og CAV-enheter skal sikre at varierende luftmengde i de enkelte rom ikke påvirker luftmengdene i de øvrige rommene.

Alle el-tekniske rom og nisjer skal ventileres med konstant luftmengde

SPESIELLE VENTILASJONSANLEGG

Omfang i hht. vedlagte spesifikasjon "VVS-teknisk utstyr i rom"





Omluftsanlegg i Tørkerom 01.029 I Tørkerom som benyttes til tørking av drakter skal det installeres et omluftssystem bestående av tilluftsvifte som henter luft fra rommet og en distribusjonskanal ved tak rett over opphengstangen for draktene. Kanal blendes i enden. På undersiden av kanalen tilkoples fleksible slanger som skal tres inne i draktene og sørge for innvendig lufttørking av draktene. Antall tørkeplasser skal være min. 10 stk med 2 slanger for hver tørkeplass. Tørkerommet skal ha god almenventilasjon i tillegg. Rommet skal ha undertrykk mot tilliggende rom.

Omluftsviften styres av/på med lokal timer (0-6 timer) som automatisk stopper viften etter innstilt tid.

Eksempel på utførelse:

Omluftsanlegg i Skifterom 01.073 og 01.074

Rommene skal ha hvert sitt anlegg som beskrevet for Tørkerom 01.029. Luftkanal føres over garderobeskap og 2 fleksible slanger føres ned gjennom toppen av hvert garderobeskap. Rom 01.073 skal ha 3 tørkeplasser, mens rom 01.074 skal ha 6 tørkeplasser.

.





AVTREKKSANLEGG

Avtrekk fra kjøkkenhetter Avtrekk fra kjøkkenhetter føres via separat kanal med vifte til det fri. Avtrekkskanalen utstyres med tilbakeslagsspjeld og brannisoleres i hele sin lengde. Vifte styres fra lokal av/på/trinn-bryter på kjøkkenhetten. Avtrekk fra Lager for oljer, Lager for spillolje, Lager for oksygen og Lager farlig gods Avtrekk fra lagerrommene med separate Ex-vifter som fører avtrekkslufta til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter.

Punktavsug med avsugshette og bevegelig arm. Takmontert punktavsug, Ø75mm, med bevegelig arm og avsugshette til bruk over arbeidsbord. Separat Ex-vifte fører avtrekk til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter. Avsugshetten utføres i plexiglass med åpning ca. Ø300mm.

Veggmontert punktavsug, Ø100mm, med bevegelig arm og avsugshette til bruk over arbeidsbord. Separat Ex-vifte fører avtrekk til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter. Avsugshetten utføres i plexiglass med åpning ca. Ø300mm.

Takmontert punktavsug, Ø160mm, med bevegelig arm og avsugshette til bruk ved arbeidsplass. Separat EX-vifte fører avtrekkslufta til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter. Avsugshetten utføres i metall med åpning ca. Ø300mm.

Avtrekk fra ladeskap og kjemikalieskap Avtrekk fra ladeskap og kjemikalieskap med separat Ex-vifte som fører avtrekkslufta til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter.

Avtrekk fra tørkeskap Avtrekk fra tørkeskap med separat vifte som fører avtrekkslufta til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal timer (0-6 timer).

Avtrekk over arbeidsbord i hangarer Det skal medtas veggmonterte avsugsarmer, Ø100mm, over hver at de 4 arbeidsbenkene som er samlet midt mellom Dokk B og Dokk C. Hvert avsug skal ha manuelt stengespjeld. Avsugene samles i en felles horisontal avsugskanal over benkene og føres bort til søyle og videre opp til avkast over tak. I kanal monteres turtallsregulert vifte og trykkfølere som sørger for at avtrekksluftmengden tilpasses antall avsugsarmer i bruk. Viften dimensjoneres for 100% samtidighet.

I enden av samlekanalen ved arbeidsbenker monteres Ø100mm kanalstuss med stengespjeld som kan benyttes til fleksibel avsugsslange ved behov.





Avtrekk fra blandeskap i hangarer I Dokk B og C medtas avtrekkskap for blanding av kjemikalier. Skap med hev/senk frontplate i glass og innebygget lys med bryter. Skapbredde min. 1000mm. Avtrekk med separat Ex-vifte som fører avtrekkslufta til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter.

Eksempel på blandeskap:

Avtrekk i gulvpit i hangarer I gulvpit-er skal det være uttak med stengespjeld for tilkopling av slange for punktavsug. 1 stk. uttak, ø160mm, i hver av de 3 pit-ene. Separat Ex-vifte fører avtrekk til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter.

Avtrekkslufta føres via nedgravde plastkanaler i grunnen og opp over tak. Betjening av motorspjeld og vifte skal foretas fra pit. Slangetilkopling for avtrekk i pit skal være i den hev- og senkbare delen. Uttak og betjeningsutstyr i pit tilpasses øvrige utstyr i uttakspanelet.

Pit-er er nærmere beskrevet i kap. 435 Elkraftfordeling til virksomhet, flystrøm.

Avtrekk i tak over helikopter Det skal medtas punktavsuganlegg til bruk over helikopter i vedlikeholdsdokker B og C. 1 stk over hovedrotor og 1 stk over halerotor i hver av dokkene.





Hvert anlegg skal bestå av følgende:

Motordrevet trommel med 10m solid gummislange, dim. Ø125mm, montert i tak over traverskran. Åpen myk avsugstrakt i enden av slange. Trommel styres via fjernkontroll.

Vifte plasseres ved trommel i tak med avkast over tak. Motorstyrt stengespjeld i avkastkanal. Viftekapasitet min. 600 m³/h ved 5m uttrukket slange. Viften skal turtallsreguleres. Viften styres fra lokalt el-skap i Dokk.

Ventilasjon av fuel-bygg Bygget er ikke oppvarmet.

Rommet utstyres med en separat Ex-vifte for avtrekk. Avtrekkskanal føres ned til ca. 200mm over gulv. Kanalende avsluttes med gitter. Avtrekkspunkt ved pumpe/filter. Vifte styres manuelt i 3 trinn, der laveste trinn har en kapasitet på minimum 4 luftskifter pr. time.

Luftinntak via min. 2 stk. ytterveggsrister som plasseres høyt på vegg langt unna avtrekket og slik at hele rommet blir ventilert.

I tillegg medtas eget punktavsug med Ex-vifte med manuell av/på-bryter og veggmontert bevegelig avsugsarm, Ø100mm. Plassering avtales i prosjekteringsfasen.

37 ISVANNSKJØLING

Omfatter sentralt isvannsanlegg som betjener lokal kjøling av tekniske rom som UPS, IKT og EL-rom, og alle oppholdsrom med stor indre varmelast.

KJØLEFORSYNING

Kjøling i isvannsnettet skal forsynes fra et kombinert bergvarmebasert varmepumpe-/kjøle-anlegg som plasseres i teknisk rom i plan 2. Kjølebehovet skal i størst mulig grad dekkes med frikjøling (direkte kjøling) fra brønnparken. Ved behov for kjøling utover dette (spisslast-kjøling) skal varmepumpe-/kjøleanlegget driftes som et kjøleanlegg og overskuddsvarmen (kondensatorvarmen) skal avgis/dumpes til brønnparken via en varmeveksler i varme-systemet.

Det skal installeres utstyr for avgivelse av overskuddsvarme fra varmepumpe-/kjøleanlegget i overordnet kjøledrift. Dette omfatter loddet platevarmeveksler mellom kondensatorkrets og brønnkrets (dumpevarmeveksler), eventuelt ekstra pumpe i brønnkretsen mot varme-veksleren (avhengig av pumpeplassering for hovedpumper i brønnkretsen m.m.), nødvendig





antall avstengningsventiler (magnetventiler) i brønnkretsen mellom energibrønner og for-damper/varmeveksler for kjøling, treveis modulerende reguleringsventil mot kondensator-kretsen samt temperaturfølere og all nødvendig automatikk/kabling.

Dumpevarmeveksleren skal være dimensjonert for å overføre maksimal kondensatorytelse ved 35/30 °C for vann i varmekretsen og 20/25 °C for frostvæske i brønnkretsen. Varme-veksleren skal ha avstengningsventiler på begge sider. Maks. trykkfall på hver side av varme-veksleren skal være 20 kPa.

Utgående frostvæsketemperatur fra varmeveksleren skal aldri kunne overskride ca. 20 °C av hensyn til termisk stabilitet for frostvæsken (etanol), og det faktum at 35 vol% denaturert etanol har relativt lavt flammepunkt hvilket kan utgjøre en sikkerhetsrisiko ved en eventuell lekkasje fra brønnkretsen.

Varmepumpe/kjøleaggregatene skal ha automatikk som muliggjør drift både som varme-pumpe ved overordnet varmedrift og som kjølemaskin ved overordnet kjøledrift. Dvs. at kapasitetsreguleringen skal kunne benytte ett av to settpunkter – enten settpunktet i varme-systemet eller settpunktet i kjølesystemet. Ved sjalting mellom overordnet varmedrift og overordnet kjøledrift skal det være en tidsforsinkelse for å unngå pendling og ustabil drift for anlegget.

KJØLESENTRAL

I kjølesentralen plasseres kombinert varmepumpe/kjølemaskin, sirkulasjonspumper, ekspan-sjonssystem, vannbehandlingsanlegg, vakuumutlufter, filer osv.

• Kjølekurs for ventilasjonsbatterier dimensjoneres for tur-/returtemperatur på 9°C/16°C

• Kjølekurs for lokal romkjøling dimensjoneres for tur-/returtemperatur på 14°C/18 °C

Samlet kjølebehov i IKT-rommene 01.035a og 01.035b er oppgitt til 30 kW. Kjølebehov i de øvrige rommene avklares i detaljprosjekteringsfasen.

VANNBEHANDLING

Det installeres et vannbehandlingsanlegg i isvannskretsen slik at vannet filtreres og opprett-holder ønsket pH-verdi slik at korrosjon unngås.

KJØLEDISTRIBUSJON

Det skal benyttes rustfrie stålrør med klemringskjøt eller sveiste skjøter.





RØRISOLASJON

Rørledninger kondens- og varmeisoleres med cellegummiisolasjon. Det benyttes type med godkjent brannmotstand i rømmingsveier og ved gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner. Armatur og komponenter i rørnettet skal også isoleres.

KJØLEUTSTYR

Det benyttes lokale fancoils for isvann i de tekniske rommene. I oppholdsrom med kjølebehov benyttes kjølebaffel, aktiv kjølebaffel eller fancoil.

I overnattingsrommene benyttes etterkjøling med aktiv kjølebaffel med god kapasitet slik at bruker lokalt kan senke romtemperaturen etter ønske.

Det legges avløp fra kondenspanner ved behov.

38 FORBEREDELSE FOR HYDRAULIKKANLEGG

Det skal installeres et sentralt hydraulikkanlegg med distribusjonsanlegg og uttak i pit-er for tilkobling av hydraulisk utstyr i dokkene. Denne installasjonen skal utføres av annen entreprenør etter at bygget er ferdig.

I denne entreprisen medtas følgende forberedelser for hydraulikkanlegget:

Sentralenheten for hydraulikkanlegget skal plasseres i VVS-teknisk rom plan 2. Nøyaktig størrelse for denne enheten er ikke avklart, men vil trolig bli avklart i løpet av prosjekteringsfasen. Foreløpig kan vi anta et plassbehov på BxLxH min. 3,0m x 3,0m x 2,0m for enheten. Det må også avsettes plass til inntransport av enheten via dobbeldører i vegg mot Dokk A.

Det skal medtas trekkerør/forrør for hydraulikkslanger i grunnen mellom pit-er og vegg mot verkstedrom (akse 6). Rørene skal avsluttes ved vegg ca. 20cm over ferdig gulv i den ene enden, og innenfor betongvegg i grube for pit i den andre enden.

Plassering av oppstikk ved akse 6 avtales i detaljprosjektfasen, men bør være i området akse 6/I i Dokk A og akse 6/F-G for Dokk B og C. Mellom hver pit og vegg akse 6 legges 5 stk forrør. Det benyttes plastrør med glatt innside. Rørdim. Ø110mm. Rørene legges med maks retningsendring på 30 grader. Rørene utstyres med trekkesnor til senere bruk.





39 OPSJONER VEDR. VVS-INSTALLASJONER

OPSJON NR. 1: UTVIDELSE AV BYGGET, AKSE A-C/6-9

Det skal prises en alternativ utførelse av bygningen hvor bygningsvolumet er utvidet med hjørnet ved siden lager bakkeutstyr / mekanisk verksted (akse A-C/6-9). Utførelse som omkringliggende konstruksjoner. Det vises til arkitekttegning A 0103.

Sanitæranlegg: Arealet skal ha bunnledninger for overvann og spillvann for å kunne håndtere takvann og avløp fra vasker og sluk i hele arealet. Kostnader for utstyr tas ikke med her, men avregnes etter medgåtte mengder.

Varmeanlegg: Arealet skal ha varmeanlegg som bygget for øvrig.

Sprinkleranlegg: Arealet skal sprinkles som bygget for øvrig.

Luftbehandlingsanlegg: Arealet skal ha almenventilasjon som bygget for øvrig.

Pris for byggutvidelse skal prises som egen opsjonspris i prisskjema.

OPSJON NR. 2: VANNTÅKEANLEGG

Det skal installeres et komplett vanntåkeanlegg for objektsikring av helikopter i de tre dokkene.

Det er entreprenørens ansvar at anlegget som prosjekteres og installeres er godkjent for dette formålet.

Se for øvrig tekst i vedlagte Brannstrategi-notat.

Pris for vanntåkeanlegg skal prises som egen opsjonspris i prisskjema.





4 ELKRAFT

40 ELKRAFT GENERELT

Elektrotekniske anlegg skal utføres i samsvar med offentlige forskrifter, lokale myndigheters krav og særbestemmelser samt relevante norske og internasjonale standarder.

NEK 400:2014 skal legges til grunn dersom annet ikke er beskrevet.

Alle anlegg omfatter komplette installasjoner, kontrollert, funksjonstestet og satt i drift, inklusive merking og dokumentasjon. Beskrivelse med krav og spesifikasjoner er ikke uttømmende, men inneholder presiseringer for leveransen.

Eventuelle avvik fra beskrevne kvaliteter skal fremkomme som forbehold i tilbudet.

Løsninger og valg av utstyr skal være kostnadseffektive med hensyn til senere drift og vedlikehold.

Anleggene skal utformes med særlig vekt på energi-, miljø-, drifts- og sikkerhetsmessig gunstige system- og detaljløsninger.

Det skal legges vekt på å oppnå modulariserte og totaløkonomiske løsninger med tanke på fleksibilitet, prefabrikasjon, drift etc. Antall utstyrs- og typevarianter skal begrenses.

Det skal være god tilgjengelighet og reservekapasitet på anleggene med tanke på suppleringer, ombygginger etc.

Anleggene skal planlegges og utføres med sikte på å hindre problemer i forbindelse med elektromagnetiske forstyrrelser. Retningsgivende krav til elektromagnetiske felter skal følge de til enhver tid gjeldende normer, spesielt kan nevnes EN 50081 og EN 50082. Utstyr som benyttes skal tilfredsstille alle relevante direktiver, og derav være CE-merket for aktuelt miljø.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke skal etableres noe utstyr eller andre installasjoner på vegger rundt Møterom 01.034. Hele veggflatene skal være inspiserbare.

MENGDER

Nøyaktig antall uttak (stikkontakter og tele-datakontakter) og plasseringer avklares og koordineres gjennom detaljprosjekteringen mot bruker og gjennom inventarprosjektet.

Vedlagte romlister elektro og tele med angivelse av antall ulike typer uttak legges til grunn for anbudet. Endinger av antall som følge av detaljprosjekteringen og gjennom inventarbudsjettet reguleres ved endringslister med enhetspriser angitt i anbudsskjema.





DOKUMENTASJON

Dokumentasjon av tilbudt utstyr

Med tilbudet skal det leveres dokumentasjon over følgende utstyr:

442 Belysningsutstyr

443 Utstyr for nødlys

435 Utstyr for virksomhet:

• PIT-Uttak i dokk i nedfelt kum

• Statisk spenning/frekvensomformer GPU for flystrøm 115/200V AC 400Hz 3-fase

Etter at tilbudet er akseptert, skal det leveres dokumentasjon av nyttet materiell. Det skal leveres teknisk datablad for tilbudt utstyr, unntatt vanlig installasjonsmateriell, eller dokumentasjon skal være tilgjengelig i form av generelt katalogmateriell.

Dokumentasjon ved levering av utstyr

I forbindelse med levering av utstyr skal følgende dokumentasjon foreligge ved leveransen:

• Montasjeanvisning med montasjetegninger.

• Koblingstabeller/rekkeklemmetabeller, koblingsskjema strømveisskjema med komplett referansemerking for alle koblingsklemmer og koblingspunkter.

• Benyttede symboler, forkortelser o.l. i skjemategninger skal være forklart i symbolliste og utført etter gjeldende norm.

• Komponentliste/apparatspesifikasjon for benyttede deler/ komponenter.

Produksjonstegninger

Totalentreprenøren er ansvarlig for alt prosjekteringsarbeid for de elektrotekniske anleggene, og således for den totale funksjon av anleggene. Som grunnlag for produksjon og montasjearbeid skal det minst foreligge arbeidstegninger som følger:

• Plantegninger for samtlige etasjer i M 1:50 med samtlige installasjoner inntegnet inklusive kursopplegg. Elkraft- og teletekniske installasjoner på atskilte tegninger.

• Systemskjema, oversiktsskjema på kraftforsyning • Stigeledningsskjema med samtlige fordelinger og stigeledninger med kabeltyper

inntegnet. • Enlinjeskjema for hoved- og underfordelinger med kurs- og komponentbenevning

og merking.





• Strømveisskjema, arrangementstegninger og frontoppriss av hoved- og underfordelinger.

• Detaljtegninger med strømveisskjema, arrangement og oppriss av uttaksmodul for dokk og verksted.

• Detaljtegninger med strømveisskjema, arrangement og oppriss av PIT i dokk samt målsatte detaljtegninger for montasje.

• Symbolliste for benyttede symboler, forkortelser o.l. i alle tegninger. Symboler utføres etter gjeldende norm.

TESTING AV TEKNISKE INSTALLASJONER

• Totalentreprenøren skal gjennomføre komplette tester med innregulering, funksjonstester, integrerte tester, fullskalatester samt stabilitets- og ytelsestester i henhold til NS6450 "Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner".

• For integrerte tester og fullskalatester skal alle funksjoner med grensesnitt/avhengigheter mellom ulike tekniske anlegg testes og dokumenteres.

• Totalentreprenør skal i god tid før gjennomføring av de ulike tester utarbeide fremdriftsplan for tester og oversende testprosedyrer og testrapporter for godkjenning av byggherre.

• Signerte testrapporter skal fremlegges for hver fase i byggeprosessen og testrapporter for pågående fase skal fremlegges før oppstart av neste fase i byggeprosessen. Totalentreprenørens egne funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester skal være utført og signerte testrapporter skal være fremlagt senest 3 uker før ferdigbefaring.

• I forbindelse med ferdigbefaring vil byggherre forbeholde seg retten til at en, flere eller alle funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester gjentas. Totalentreprenør har ansvar for gjennomføring av tester ved ferdigbefaring.

SPENNINGSSYSTEM

Spenningssystem for bygget skal være 230/400V TN-C-S for lavspent distribusjon av elkraft.

For bygget etableres egen nettstasjon samt reservekraftaggregat og avbruddsfri forsyning (UPS) for strømforsyning av bygget ved svikt i den normale kraftforsyningen. Nettstasjon og reservekraftaggregat etableres i eget bygg som vist på ARK-tegning.

På bygget etableres 2 separate forsyningssystem:

• Normalkraft – I normalsituasjonen forsynes anlegget fra det offentlige nett. Ved svikt i det offentlige nett starter reservekraftaggregater og overtar forsyningen av anlegget. Normalkraften er derved forsterket med reservekraft ved svikt i offentlig nett.





• UPS - Avbruddsfri kraftforsyning med batteri-backup

Fordelingssystemet skal ha en hierarkisk oppbygging med nettstasjoner, hovedfordelinger, stigekabler, underfordelinger og gruppefordelinger. Hovedfordelinger plasseres i egne rom. Dvs. eget rom for hovedfordeling forsterket normalkraft, eget rom for hovedfordeling UPS og eget batterirom. Flystrømsomformer med tilhørende fordelingsskap plasseres i eget rom. Alle underfordelinger bygges opp med adskilte del for normalkraft (forsterket) og egen del for avbruddsfri kraft (UPS) plassert i felles tavlenisje. Fordelinger for VVS-tekniske anlegg utføres som stålplateskap plassert i teknisk rom.

Som veiledning er nedenfor vist skjemategning for prinsipiell oppbygging av basens spenningssystem.





41 BASISINNSTALLASJONER FOR ELKRAFT

411 SYSTEMER FOR KABELFØRING

Kapitlet omfatter et komplett levert og montert anlegg i henhold til anleggskrav, inklusive merking og dokumentasjon.

Føringsvegene omfatter kabelstiger, kabelrenner, armaturskinner, veggkanaler/kabelkanaler, nedføringstaver/grenstaver og kabelgjennomføringer.

Føringsveier for tele- og automatisering inngår også i dette kapittelet. Kfr også kap. 511 for egne krav til systemer for kabelføringer til tele og automatiseringsanlegg.

Generelt etableres separate føringsveier for elkraftkabler og tele/datakabler.

Føringsveier for elkraft og teleteknikk inndeles i 3 nivåer.

1. Føringsveier for inntakskabler og forsyningskabler reservekraft : Inntakskabler fra nettstasjon og tilførselsskabler fra reservekraftaggregat føres i innstøpte rør i adskilte OPI-kanaler i grunn frem til grube i vertikal elsjakt. Inntakskablene føres videre på adskilte kabelstiger på vegg i vertikal elsjakt gjennom 1. etasje frem til hovedfordeling på plan 2. etasje. Det skal ikke trekkes flere kabler i samme rør. Det benyttes trekkekummer etter behov som følge av detaljprosjektering.

2. Føringsveier for stigekabler: Det skal benyttes separate kabelstiger for føring av stigekabler fra hovedfordeling til underfordelinger. Fortrinnsvis legges føringsvei gjennom beredskap/verkstedhaller og utenfor soner i korridor som er definert som rømningsvei. Stigekabler til ledelsesbygg føres mellom bygg i OPI-kanal.|

3. Føringsveier for kurskabler: Føringsveiene omfatter kabelstiger/renner over himling i korridor og installasjonskanaler/kabelkanaler i rom, for føring av kurskabler og tele/datakabler til uttak i rom.

Uttak for arbeidsplasser i kontor, møterom, verksteder, lager og i dokk etc. forutsettes montert i utenpåliggende installasjonskanaler tilpasset møblering. Ved frittstående arbeidsplasser forutsettes brukt uttak montert i frittstående nedføringsstaver med fot.

Kabelbroer i dokk skal ligge over innredning som vist på ARK-tegning.

Føringsveier skal generelt dimensjoneres slik at det blir omkring 30% ledig plass for fremtidige installasjoner.

For veggkanaler og grenstaver skal benyttes hvitlakkerte aluminiumskanaler (RAL 9010). For veggkanaler skal kanal og innmontert utstyr være tilpasset.

I kabelkanaler skal det benyttes metalliske skilleplater for å skille elkraft og telekabler.





Generelt benyttes kabelstiger med bredde 200 mm og oppover. For bæresystemer med bredde under 200 mm benyttes kabelrenner.

Generelt skal det etableres separate kabelstiger for elkraft og telekabler. Dersom tele og elkraftkabler unntaksvis føres på samme bro, eller der minimumsavstander ikke kan oppnås, skal metalliske skilleplater benyttes. Det er viktig at skilleplater er kontinuerlig forbundet til kanaler/broer.

Det benyttes kabelstiger med korrosjonsklasse C1(meget lav, oppvarmede rom med tørr luft-blank kromatisert Fzb) i kontor og oppholdsarealene. I soner ved porter eller områder som er utsatt for påkjenning fra ytre omgivelser i verksteder og haller benyttes kabelstiger med korrosjonsklasse C4 (Høy klasse for rom med høy fuktighet og store mengder luftforurensning – varmforsinkning Fzv).

Kabelstiger skal i hovedsak ha takpendel med veggkonsoller, selv om de er montert inntil vegg.

Metalliske bæresystemer skal ha en kontinuerlig metallisk eller elektrisk forbindelse.

Kabelstige / renne skal ikke føres gjennom vegger/dekker. Bæresystemer avsluttes ca 200 mm fra vegger/dekker og forbindes med Cu-bånd/lisse gjennom vegger/dekker.

Kabelstigene tilknyttes jord ut fra hver underfordeling og seriejordes innenfor underfordelingens forsyningsområde.

I overgang mellom forsyningsområdene bør seriejordingen være brutt. Samme prinsipp legges til grunn for jording av kabelkanaler.

For feste av stikkontakter, bokser og annet utstyr på kabelbro skal det benyttes montasjeplater.

Brannsikre gjennomføringer skal utføres slik at konstruksjonens branntekniske egenskaper ikke svekkes.

Gjennomføringer i lydisolerende konstruksjoner skal tettes slik at krav til konstruksjonens lydisolasjon blir opprettholdt.

Ved stripsing av kabel skal UV-bestandig strips benyttes.

Spesielle tekniske bestemmelser

Totalentreprenøren må spesielt ivareta kravet til minimumsavstander mellom kraftkabler og teletekniske kabler. Alle felles føringsveier skal ha mekanisk skille mellom elkrafttekniske og teletekniske kabler. For separasjonskrav mellom ulike kabeltyper skal NEK EN 50174-2 (siste versjon) legges til grunn.





412 SYSTEM FOR JORDING

Kapittelet omfatter et komplett levert, montert og dokumentert/kontrollmålt jordingsanlegg, inklusive levering/montering av fundamentelektrode.

Totalentreprenøren har ansvar for all forskriftsmessig jording i bygget.

Overgangsmotstanden til jord skal måles og dokumenteres. Overgangsmotstanden til jord skal ikke overstige 10Ω.

Det bygges ut et jordelektrodesystem bestående av fundamentelektrode under bygningen. Fundamentelektroden utføres med 1×50 mm² Cu-wire og plasseres under dreneringen utenfor ytterveggene i en ring. De to parallelle ringlederne sammenkobles ved alle hjørner og ved hver tverrforbindelse. Avstanden mellom hver tverrforbindelse skal være maksimalt 20m. Tverrforbindelsene utføres med 1x50mm2 Cu-wire. Alle skjøter i bakken skal termittsveies eller presskjøtes.

Fundamentjord skal forbindes til armeringen i byggets fundamenter med godkjente termittsveiser.

Jordelektrode skal føres opp til hovedfordeling og opp i nettstasjon, reservekraftstasjon og rom for flystrøm.

Hovedfordeling skal utføres med hovedjordskinne i eget jordingsfelt. I jordingsfeltet etableres tilkobling av fundamentelektrode, jording av alle hovedfordelinger samt utjevningsforbindelser.

Det skal etableres utjevningsforbindelser fra hovedjordskinne til metalliske bygningskonstruksjoner, rørsystemer, vann og avløpsrør, ventilasjon, andre ledende konstruksjoner og til utstyr der dette er krav.

Oppstillingsplasser for helikopter, henholdsvis 3 innendørs og 3 utendørs, dvs. 1 for hver dokk og 1 for hver utendørs oppstillingsplass, utføres med 4 stk jordingsbolter i gulv/bakken som forbindes til fundamentjord med 50mm2 Cu-wire. I rom for flystrøm etableres egen jordskinne med tilkobling til fundamentjord.

Test-/måleprotokoll for ESD-gulvbelegg skal inngå i FDV-dokumentasjonen. Ref. kapittel 252 "Gulv på grunn", avsnitt "ESD-gulvbelegg".

IKT-rom

I alle IKT-rom etableres lokal jordskinne som forbindes til hovedjordskinne for bygget via jordleder. Utstyr, rack (jordskinne i rack), stativer (jordskinne i stativ), kabelbroer, ventilasjonskanaler, metalldører, ledende gulvbelegg etc. jordes til jordingsskinne.

IKT-rom 01.035 og møterom 01.034 utføres som Faradays bur ved å tilkoble armering i gulv, vegger og tak til fundamentjord.





413 SYSTEM FOR LYNVERN

Det installeres et utvendig lynvernanlegg som beskyttelse for lynnedslag til bygningskropp. Dette grunnet byggets samfunnsmessige funksjon, samt en vurdering av byggets øvrige sikkerhetsnivå.

Lynvernanlegget utføres i henhold til NEK EN 62305-3 Protection against lightning, part 3: Physical damage to structures and life hazards med beskyttelsesklasse IV.

Lynvernanlegget utføres som maskenett 20x20m montert på tak/gesims med nedledere til fundamentjord.

Fortrinnsvis føres nedledere utvendig på bygningskroppen, men en kombinasjon av skjulte nedledere og bruk av bygningskroppen vurderes som del av detaljprosjekteringen. Sammenkobling av nedleder og fundamentjord skal være tilgjengelig for inspeksjon.

Montasjeanvisninger fra valgt leverandør om utførelse, sammenkoblinger, bøyeradius og bøyevinkel skal følges og dokumenteres.

Overspenningsavledere er nærmere beskrevet under fordelinger.

414 SYSTEM FOR ELKRAFTUTTAK

I dette kapittel inngår levering og montering av nedføringsstaver, uttaksbokser i gulv og uttakssentraler i hangar og verksteder. Uttak i PIT i gulv for flystrøm, samt 1 utendørs uttakssentral for utvendig oppstillingsplass er beskrevet i kapittel 435.

Systemer beskrevet for elkraft uttak skal benyttes til både uttak for elkraft og telematikk.

Ved frittstående arbeidsplasser forutsettes brukt uttak montert i frittstående nedøringsstaver med fot.

Uttaksbokser i gulv etableres i forbindelse med møtebord i alle møterom, 01.047 lager medisinsk utstyr, 01.049 Lager redningsutstyr og servicesone mellom dokk B og C. Gulvbokser utføres med nødvendige uttak for 230V og data samt kursopplegg for AV-anlegg etter behov.

Rør frem til gulvbokser utføres med rørdimensjon 50mm

Uttak i hangar/dokk integreres i modulbaserte uttakssentraler montert på vegg.

Sentralene leveres med følgende bestykning:

• 1 stk 4p/63 A + j rundstift uttak.

• 1 stk 4p/32 A + j rundstift uttak.





• 2 stk 4p/16A + j rundstift uttak.

• 6 stk 2p/16 A vanlige uttak for ledning med plugg.

• 1 stk dobbelt uttak for RJ 45

• 1 stk punkt for horisontal fiber, SCPC konnektor, ref. 521 Integrert kommunikasjon.

Det forutsettes montert 1 eller flere sentraler på hver sidevegg i hver dokk.

I områder som er forutsatt rengjort med trykksatt vann utføres modulene med IP klasse 65.

42 HØYSPENT FORSYNING

Det etableres egen nettstasjon for bygget. Nettstasjonen utføres som eget rom i et frittliggende bygg sammen med rom for reservekraftaggregat og rom for avfallshåndtering.

Nettstasjon prosjekteres og utføres i henhold til spesifikasjoner og krav fra Hafslund Nett Kraftlag

Totalentreprenør skal innhente nødvendige krav samt koordinere prosjekteringen og byggingen mot Hafslund Nett

ELFORSYNING

Nettstasjon

Nettstasjon - 230V med hovedtavle forsyner eksisterende bygg, pumpestasjon og sheltere i området som skal opprettholdes under og etter bygging av ny hangar.

Eksisterende nettstasjon kommer i konflikt med bygging av ny hangar. Det etableres derfor ny nettstasjon med transformatorer for å forsyne eksisterende installasjoner og ny hangar for 330 skvadronen.

Ny nettstasjon må derfor inneholde transformator for både 230V IT forsyning og 400/230V TNS forsyning. Eksisterende transformator 230V er på 800kVA og vil få mindre last når eksisterende hangar F rives. 400V transformator må dimensjoneres på nytt for også å dekke ny hangar.

Nye transformatorer skal være med mulighet for omkobling fra 17,5kV til 22kV som øvrige transformatorer på Rygge.

Fremdrift/gjennomføringsrekkefølge:





Eksisterende nettstasjon er ikke i konflikt og kan stå ved rivning av eksisterende hangar F.

Ny nettstasjon må etableres og transformatorer, høyspentbrytere og fordelinger må installeres og settes på spenning før rivning av eksisterende nettstasjon og oppstart bygging av ny hangar. Dette da eksisterende bygg, pumpestasjon og sheltere ikke kan være uten strømforsyning i lang tid. Omlegging av lavspentkabler fra eksisterende nettstasjon til ny nettstasjon må derfor utføres kabel for kabel for å oppnå kort omkoblingstid.

Høyspentkabel mot vest kan kobles ut før oppstart bygging av ny nettstasjon, mens eksisterende nettstasjon opprettholder strøm på høyspentkabel fra nord. Høyspentkabel fra vest kan legges inn og kobles til ny nettstasjon og settes på spenning når dette er klart. Begge nettstasjonene vil da ha høyspent strømforsyning og omlegging av lavspentkabler fra eksisterende til ny nettstasjon kan påbegynnes og utføres kabel for kabel. Når alle lavspentkabler i eksisterende nettstasjon er flyttet, kan høyspentkabel fra nord legges om til ny nettstasjon. Etter dette kan eksisterende nettstasjon rives.

Kabler mot vest må påvises før bygging av ny nettstasjon og eventuelt midlertidig legges om for bygging av ny nettstasjon.

43 LAVSPENT FORSYNING

431 SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK

Nettstasjon utføres med lavspent hovedbryterfelt plassert i eget rom avdelt fra traforom.

Inntak og transformatoren dimensjoneres etter beregnet effektbehov for bygget med tilhørende flatebelastninger for belysning, uttak for generell virksomhet og virksomhet i dokk og verksteder, forsyning til teknisk utstyr, flystrøm og driftstekniske installasjoner.

Beregning av effektbehov og dimensjonering av anleggene er totalentreprenørens ansvar. Oppstilling med beregning av effektbehov legges frem til byggherre for kontroll.

Inntak og hovedfordeling dimensjoneres for tilkobling av elkjel som beskrevet under opsjon.

Det dimensjoneres med 30% reservekapasitet på forsyningen eksl. elkjel.

For den lavspente forsyningen etableres inntakskabler fra nettstasjon til hovedfordeling, samt tilførselskabler fra reservekraftaggregat til hovedfordeling.





Det har vært planlagt å skifte ut til ny 230V hovedfordeling i eksisterende nettstasjon. Ny 230V hovedfordeling er derfor kjøpt inn og står på lager på Rygge. Denne hovedfordelingen kan brukes i ny nettstasjon og areal og løsning må tilpasses for gjenbruk i ny nettstasjon.

432 SYSTEMER FOR HOVEDFORDELING

Det etableres 2 hovedfordelinger i egne rom i plan 2. etasje, en hovedfordeling for normalkraft og en hovedfordeling for avbruddfri kraft (UPS). Hovedfordeling for normalkraft forsynes fra 2 uavhengige forsyningskilder - nettstasjon og reservekraftaggregat.

Fra avganger (effektbryter) i hovedfordeling normalkraft etableres stigekabler til hovedfordeling avbruddsfri kraft (UPS) via UPS-en. Kfr. kapittel 462.

For eventuell senere duplisering av UPS-løsning settes av plass for ekstra avganger for en supplerende UPS.

Reservekraft dimensjoneres med samme kapasitet som nettforsyning med unntak av strømforsyning for drift av utvendig snøsmelteanlegg.

Det installeres overvåkning av spenningstilførsel for automatisk innkobling av reservekraft ved bortfall av forsyning fra nettstasjon.

I hovedfordeling forsterket normalkraft skal 5-ledersystemet (TN-C-S) opprettes. Det vil si at PEN-leder fra nettstasjon og reservekraftaggregat føres hit til felles "0-punkt". Ubrutt N-leder føres fra dette felles "0-punkt" frem til UPS.

Hovedfordeling

Hovedfordelinger bygges i henhold til normsamlingen NEK 439:2013. Fordelingene utføres i henhold til tavlenormens krav for betjening av sakkyndig personell. Fordelingens indre inndeling utføres i henhold til tavlenormens adskillelse krav for form 4a.

Alle fordelinger utføres med minimum 30 % reservekapasitet både for plass og elektrisk kapasitet.

Rom for plassering av fordelingene er gjengitt på arkitektens plantegninger.

Fordelinger og skinne-/ kabelforbindelser skal være arrangert på en slik måte at strømmåling på alle ledere, lekkasjestrømsmåling og termografering er mulig.

Hovedfordeling utføres med eget kabelfelt for føring av stigekabler.

Fordelingene skal stå minimum 0,7m ut fra vegg, med mulighet for vedlikehold fra begge sider.

Installasjonsmessig fleksibilitet skal ivaretas slik at utstyr kan skiftes ut eller repareres.





Fordelingene skal dimensjoneres både for de termiske, elektriske og mekaniske påkjenninger de kan bli utsatt for ved f.eks. kortslutning, overbelastning, osv.

Alle jerndeler skal være varmeforsinket eller rustbeskyttet, grunnet og malt etter bearbeiding.

Dimensjonerende data må verifiseres før fordelinger settes i produksjon.

Arrangementstegning skal forelegges byggherren til godkjenning før fordelingen settes i produksjon.

Termografering skal utføres 3 måneder etter idriftsettelse.

Betjeningsbrytere, tavleinstrument og overvåkningspaneler monteres i betjeningsfelt i tavlefront.

Det medtas reserve bryterfelt for tilkobling av elkjel. (Kfr. opsjon)

Effektbrytere/vern

Det skal benyttes sikringsløse vern i alle fordelingene, det vil si effektbrytere og elementautomater.

Effektbrytere skal leveres som elektroniske vern, termisk og elektromagnetisk stillbare.

Effektbryterenes koblingsevne/bryteevne skal tilfredsstille kravene i NEK EN 60947 og ha 100% vern i alle poler.

Alle innstillbare vern skal innstilles korrekt før idriftsettelse.

Selektivitet

Det skal som hovedregel være total selektivitet mellom alle vern i anlegget. Delvis selektivitet kan aksepteres som unntakstilfeller. Som et minimum skal det være selektivitet der hvor det er sannsynlig at en kortslutning inntreffer, dvs. ved lastkildene og den siste delen av kabelen inn mot lastkildene. Delvis selektivitet må vurderes/dokumenteres/merkes spesielt på de steder total kortslutningsselektivitet ikke er mulig, og godkjennes av byggherre.

Av hensyn til selektivitet skal det fortrinnsvis benyttes samme leverandør av vern for hele anlegget.

Totalentreprenør er ansvarlig for å koordinere og dokumentere selektivitetsgrenseverdier mellom alle vern i anlegget.

Alle vern tilpasses foranliggende og etterliggende vern/sikringer med hensyn på selektivitet.

Jordfeilovervåkning

For å hindre at jordfeil (høyohmig) og sammenkoblinger mellom N og PE (TN-S system) skal bli stående over lengre tid, skal det installeres jordfeilvarsling på alle avganger i hovedfordeling. Jordfeil skal gi visuell alarm i tavlefront/tavlerom (display) med indikering





av feilsted (avgang). Jordfeilvarslingssystemet skal være tilpasset anleggets spenningssystem, samt være av en type som indikerer feil kun når det er reelle jordfeil, dvs. ikke påvirkes av kapasitive lekkstrømmer (symmetri), likeretteranlegg, feil utenfor anlegget, osv. Anlegget skal også indikere jordfeil på nøytralledere. Jordfeilovervåkningsanlegget skal leveres for kommunikasjon med overliggende driftskontroll anlegg.

Måling

Bygget skal tilknyttes et energi oppfølgingssystem – EOS. I hovedfordeling installeres måler fra stedlig netteier. Måleren skal leveres med pulsutgang tilpasset byggets toppsystem for SD, slik at forbruk kan avleses felles i EOS. Videre installeres måler for produsert energi på tilførsel fra reservekraft aggregat, måledata skal videreføres til SD for avlesning i EOS

Tavleinstrument

Hovedfordeling skal ha tavleinstrument. Tavleinstrumentet skal være av typen trefase multiinstrument med energianalysator og skal kunne knyttes opp mot sentralt driftskontroll anlegg. Multiinstrumentet skal kunne måle spenning og strøm i alle faser inklusive eventuell nøytralleder (N), samt effekt, effektfaktor, THD og enkelte harmoniske av strøm og spenning, energi (kWh), max./min. strøm og spenning, etc. Instrumenter skal baseres på sann effektivverdi (True RMS), for strøm- og spenningsmåling.

Overspenningsvern

Det skal monteres overspenningsvern i hovedfordelinger.

For hovedtilførsel skal avlederne tilkobles direkte på tilførselen, foran hovedsikringer/hovedbryter.

TN-C-S: Overspenningsvernet skal være installert mellom hver faseleder og jord og mellom N-leder og jord.

Overspenningsvern i hovedfordelinger koordineres mot overspenningsvern i underfordelinger og dimensjoneres for lynstrømmer og overspenninger på offentlig nett.

Avlederne skal være med indikator som viser om avlederen er defekt eller intakt. Denne indikeringen skal kunne overføres til sentralt driftskontroll anlegg.

Dokumentasjon

Generelt stilles det krav til dokumentasjon av anvendt materiell og utstyr, tegninger og måleprotokoller.

Brytere skal merkes med eget merkeskilt med momenttilkobling og ampere-innstillinger.

I tillegg til dokumentasjon angitt i innledende kapittel 4 skal følgende dokumentasjon utarbeides og leveres:





• Merkeskilt ved hver enkelt effektbryter som angir alle innstilte verdier

• Dokumentasjon med dimensjonerende data i form av:

• Beregningsresultater for mekaniske påkjenninger

• Kortslutningsberegninger

• Selektivitetsanalyse inkl. vern i etterfølgende fordelinger

• Tabell med opplisting av alle vern med innstilt verdier

• EMC dokumentasjon og samsvarserklæring

• Brukerveiledning for betjeningsutstyr, betjeningsinstruks, sikkerhetsinstruks (alle på norsk)

• Liste med innstilte verdier på vern for alle effektbrytere.

• Komplett liste over alle komponenter.

Stigekabler

Det etableres separate stigenett for normalkraft og avbruddsfri kraft UPS). Stigekabler for normalkraft og avbruddfri kraft forlegges adskilt på kabelbroer med skilleplate.

Stigekabler fra hovedfordelinger føres på separate kabelbroer fram til underforfordelinger.

For fremføring til effektkrevende utstyr, VVS-fordelinger og flystrøm etableres egne stigekabler fra hovedfordeling.

Alle stigekabler skal etter installasjon ha min. 30% ledig kapasitet.

Stigekabler og andre hovedstrømskabler skal legges i en høyde på kabelstiger og skal forlegges med avstand mellom kablene, fortrinnsvis kabeldiameters avstand.

Det skal benyttes kabler med Cu-leder for kabeltverrsnitt t.o.m. 16 mm2. For større kabeldimensjoner skal det benyttes kabel med aluminiumsledere.

Nøytralledere- og forbindelser skal ha minst samme tverrsnitt som faseledere.

Stigekabler skal merkes med skilt i begge ender og ved alle gulv- og veggjennomføringer (begge sider).





433 ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK

Fordelinger

Underfordelinger bygges i henhold til normsamlingen NEK 439:2013. Bygget utføres med underfordelinger plassert i bygningsmessige nisjer. Fordelingene utføres i henhold til tavlenormens krav til betjening av usakkyndig personell.

Alle fordelinger utføres med minimum 30% reservekapasitet både for plass og elektrisk kapasitet.

Nisjer / rom for plassering av underfordelingene er gjengitt på arkitektens plantegninger.

Alle fordelingene inndeles med separate felt for normalkraft og avbruddsfri kraft (UPS)

Innvendig separasjon skal være form 2.

Installasjonsmessig fleksibilitet skal ivaretas slik at utstyr lett kan skiftes ut eller repareres, samt målinger kan gjennomføres. Fordelinger og skinne-/kabelforbindelser skal være arrangert på en slik måte at strømmåling på alle ledere, lekkasjestrømsmåling og termografering er mulig.

Løsninger skal være kostnadseffektive med hensyn til senere drift og vedlikehold. Endringer i bruksfasen skal kunne gjennomføres med minimale konsekvenser for andre arealer/aktiviteter.

Fordelingene skal konstrueres/bygges med tanke på å minimere de lavfrekvente magnetiske felt.

Fordelingene monteres som stativ i nisje. All tilkobling og vedlikehold må derfor kunne foretas fra front.

Fordelingene skal dimensjoneres både for de termiske, elektriske og mekaniske påkjenninger de kan bli utsatt for ved f.eks. kortslutning, overbelastning, osv.

Nøytralskinner/forbindelser skal minimum ha samme tverrsnitt som fasene.

Alle jerndeler skal være varmeforsinket eller rustbeskyttet, grunnet og malt etter bearbeiding.

Alle utgående hovedstrømkabler til og med 16 mm2 og alle styre- og signalkabler skal tilkobles via rekkeklemmer med skrukopling.

Fordelinger skal ha en mest mulig symmetrisk lastfordeling på alle faser.

Arrangementstegning skal forelegges byggherren til godkjenning før fordelingen settes i produksjon.

Effektbrytere/vern

Det skal benyttes sikringsløse vern i alle fordelingene, det vil si effektbrytere og automatsikringer.





Alle vern skal være basert på True RMS måleverdier.

I fordelinger for usakkyndig betjening skal effektbryternes koblingsevne/bryteevne tilfredsstille kravene i NEK EN 60898.

Effektbrytere/elementautomater leveres som henholdsvis 2 polte eller 4 polte effektbrytere med 100% vern i alle poler.

Der det er påkrevd jordfeilbryter skal dette være en integrert del av elementautomaten, kombivern.

Effektbrytere skal leveres som termomagnetiske vern med termisk innstilling.

Alle vern skal innstilles korrekt før idriftsettelse.

Selektivitet, overspenningsvern og dokumentasjon

Krav under 432 Hovedfordeling gjelder. Overspenningsvern som "finvern" foran elektronikk monteres etter behov.

Kursopplegg

Her inngår kursopplegg for lys, nødlys og tekniske uttak og komponenter.

Ledningsanlegget utføres som åpent anlegg på betong/kabelbro og som skjult anlegg i rør/kanal.

Kursopplegg til utstyr på fasade utføres med skjult kursopplegg (alternativt åpent med mørk grå kabel).

Kursopplegg for lys og nødlys etableres som et buss-basert fordelingsnett.

Kursopplegg for buss-anlegg er medtatt i anleggsdel 561 "Kursopplegg/montasje for buss-anlegg"

Bryter/impulstrykknapper, vendere og stikkontakter skal være hvite. Ved plassering inntil hverandre skal felles kombiplate benyttes. Ved montering på forskjellige høyder skal de monteres over hverandre.

3-veis stikkontakter skal være utformet slik at tre plugger med sideinnføring kan tilkobles samtidig.

Kursopplegget for nødlys skal være tilpasset den systemløsning som skal leveres, og med funksjonssikker kabel der dette er påkrevet.

For det generelle kursopplegg for el-uttak medtas omfang og kapasitet som skal tilfredsstille brukerbehov i de forskjellige bruksareal. Kursopplegg skal være dekkende for funksjon, tilpasset innredning og miljø, både generelle stikkontakter og mer utstyrstilpassede





stikkontakter i dokk, verksteder, ladestasjon gaffeltruck, utstyr i vaske og tørkerom, fast og løst kjøkkenutstyr som kaffetrakter m.m., samt kontorutstyr som printere m.m.

Det medtas stikkontakter dekkende for de ulike rombehov som angitt under kapittel 4 Generelt og vedlagte romlister.

Generelt gjelder:

- Arbeidsplass: 9 el-uttak pr. arbeidsplass - Det skal minst være en dobbel stikk i alle rom unntatt i dusj og badstue. - Stikkontaktkurser skal generelt ikke være mindre enn 16 A/2,5 mm2.

434 ELKRAFTFORDELING TIL DRIFTSTEKNISKE INSTALLASJONER

Krav under 433 Fordelinger gjelder.

Fordelinger for driftstekniske installasjoner skal leveres av automatikkleverandør, men skal monteres, tilkobles og anmeldes av el-entreprenør.

Før tilkoblinger utføres skal elektroentreprenør påse at de leverte fordelinger er levert med samsvarserklæring.

Ved igangkjøring av varme- og ventilasjonsanleggene skal elektroentreprenøren kontrollere og dokumentere at alle elektriske funksjoner virker tilfredsstillende. For alle elektriske motorer måles startstrøm, driftsstrøm og spenningsforhold. De målte verdier settes opp i tabell sammen med opplysninger om reléinnstilling, sikringsstørrelse, ledningstverrsnitt, samt tekniske data for motorer, komponenter og utstyr.

Igangkjøring og testing skal skje i nært samarbeid med VVS-entreprenøren og automatikk leverandøren. Igangkjøring og innregulering skal koordineres av VVS-entreprenøren og elektroentreprenøren skal gi nødvendig bistand under denne fasen. Elektroentreprenør skal kontrollere at sikkerhetstermostater for varmebatteri virker tilfredsstillende.

Tabell, komplett utfylt, datert og signert skal foreligge før overlevering av anlegget finner sted.

Eventuelle motorvern skal ha differensialutløsning. Kontaktorer/termiske vern må velges når endelige motordata foreligger. Forankoblet sikring for termisk vern skal velges i samsvar med anvisninger for benyttet motorvern.

Fordelinger for motordrifter skal tilfredsstille NEK EN 60204.

Selektivitet, overspenningsvern og dokumentasjon

Krav under 432 Hovedfordeling gjelder. Overspenningsvern som "finvern" foran elektronikk monteres etter behov.





For alle elektriske motorer skal følgende dokumenteres:

• Referansebetegnelse i merkesystem

• Anvendelse

• Motortype/produsent

• Motorens merkedata (ytelse/strøm/spenning)

• Dimensjon og vern for tilførselskurs (sikringsstørrelse)

• Innstilt verdi på motorvern

• Målt fullaststrøm

• Målt startforløp (Istart = f(t) )

Kursopplegg

Leveransen omfatter komplett levering, montering, tilkobling og idriftsettelse av kursopplegg for driftstekniske installasjoner, inkludert kabelmerking og dokumentasjon i samarbeid med automatikkleverandør.

Det medtas komplett kursopplegg til motordrift av dører, porter, hangarporter, røykluker og traverskran. Kfr. kap. 234 og 69

Strømforsyning av VVS-anlegg med egen automatikk, teletekniske installasjoner, fuel/drivstoffanlegg, EX-vifte i bygg for fuelanlegg m.m inngår. Kfr. kap. 56 Automatisering – Grensesnitt.

Tilførsel til maskinteknisk utstyr skal utføres med fleksibel mekanisk beskyttelse. Innføring i utstyret skal ha samme kapslingsgrad (IP) som utstyret. Det må påses at utstyret ikke overfører vibrasjoner.

Sikkerhetsbryter montert i hovedstrøm skal være låsbar.

Montasje av frekvensomformere

Ved montasje av frekvensomformere skal følgende forhold ivaretas:

• Frekvensomformer skal plasseres så nær motor som mulig. For å redusere utstrålt støy og lekkasjestrøm skal kabel mellom frekvensomformer og motor holdes kortest mulig.

• Alle kabler mellom underfordeling og frekvensomformer, og mellom frekvensomformer og motor skal være EMC-skjermet. Skjermen skal tilkobles både i frekvensomformeren og motoren.

• HF-motstanden i skjermens tilkoblingspunkt skal være minst mulig. Derfor bør eventuell isolasjon som f.eks. maling o.l. fjernes for å oppnå maksimal forbindelse til





chassis. Alle skjermforbindelser til chassis bør gjøres med "sadel/bøyler" slik at en 360 graders forbindelse av skjermen oppnås.

• Skjermen skal avsluttes så nær tilkoblingsklemmene som mulig. Lange løse ender eller ekstra ledere vil ofte virke som antenner, spesielt for høyfrekvent støy, og må derfor unngås. Skjermen kan avmantles og forbindes til chassis et stykke før selve tilkoblingsklemmene.

• Sikkerhetsbryter i hovedstrøm skal medtas. Sikkerhetsbryter skal fortrinnsvis monteres foran frekvensomformer. Den kan da ha utførelse i plast, uten spesielle krav til EMC-nipler. Det skal leveres et skilt ved sikkerhetsbryter som definerer den minste tiden mellom inn og utkobling.

• Hvis sikkerhetsbryter må monteres mellom frekvensomformer og motor, skal sikkerhetsbryter ha utførelse i metall og med EMC-nipler for å få ubrutt jording av skjerm. Sikkerhetsbryter skal ha egen signalkontakt som tilknyttes frekvensomformers inngang for stopp/start. Signalkontakten skal utformes slik at signalet til frekvensomformer for innkobling skal gi kontaktendring etter at lasten er koblet inn. Det skal leveres et skilt ved sikkerhetsbryter som opplyser om den minste tiden mellom inn og utkobling samt at anlegget først skal slås av med servicevender i fordelingens front før sikkerhetsbryter benyttes for å stoppe motor.

• Styre- og signalkabler skal alltid være EMC-skjermet. Skjermen skal normalt "bøylejordes" til frekvensomformerens chassis samt i det styrende apparat.

• Styre- og signalkabler skal normalt ikke krysse kraftkabler, nett- og eller motorkabler til frekvensomformeren. Hvis de må krysse skal dette skje med 90 grader på kraftkablene.

• Styre- og signalkabler skal alltid separeres fra kraftkabler. Normalt vil en avstand på 20 cm være tilstrekkelig til å unngå problemer med indusert støy. Det bør alltid søkes å gjøre avstanden størst mulig.

• Signalkabler for feltbus må ikke komme nærmere frekvensomformerens motorkabel enn 50 cm. Det er her spesielt viktig at alle skjerm-avslutninger gjøres korrekt.

435 ELKRAFTFORDELING TIL VIRKSOMHET, FLYSTRØM

Flystrøm

Det skal leveres og monteres spenning/frekvensomformere GPU for flystrøm 115/200V AC 400Hz 3-fase.

Det skal leveres og monteres 2 stk statiske omformere, hver med kapasitet 90kVA.

Omformer 1 skal forsyne PIT i verksteddokk B og C. Omformer 2 skal forsyne PIT i beredskapsdokk.





Hver omformer skal leveres med 2 avganger. Hver avgang skal kunne styres med av/på bryter og nødstopp fra PIT. Avganger skal være utført med bryter for å kunne gjøre en avgang spenningsløs mens den andre leverer strøm.

Avganger skal være utført med forriglet bryterarrangement for manuell omkobling fra den ene omformeren til den andre omformeren. Dette for redundans ved svikt på en omformer.

Omformere plasseres i Ventilasjon/rørteknisk rom 02.029. Tilførsel for flystrøm utføres med stigekabler direkte fra hovedfordeling.

Kabler fra omformer frem til PIT/utvendig skap legges i rør i grunn. Det skal ikke legges flere kabler i samme rør.

Omformer skal være utført med nyeste teknologi for kraftelektronikk basert på Insulated-Gate Bipolar Transistor (IGBT) og mikroprosessorkontroll.

Omformer skal være dimensjonert for tilførsel med et stasjonært spenningsavvik på ± 10 % og en frekvensvariasjon på ± 5 %.

Omformer skal være dimensjonert for å kunne levere stabil spenning også ved ulinær last med maks spenningsavvik på ±1 % og maks frekvensvariasjon på ± 0,1 %.

Videre skal den totale harmoniske forvrengningen (THD) ikke generere mer enn 5% THD mot oppstrømsnett.

Omformer skal ha innstilling for spenningskompensasjon for spenningsfall på kabler frem til helikopter. Omformer skal ha automatisk spenningskompensasjon for inntil 12% spenningsfall ved lastpådrag (line drop compensation).

Omformer skal ha digitalt LCD kontrollpanel for avlesing av operative data med feil, driftsmeldinger, spenning, strøm, frekvens, effekt m.m.

Likeretter kan fungere i en omgivelsestemperatur fra 0 til 40 grader C.

For anbudet legges til grunn utførelse som type AXA 2400 Compact 90kVA eller tilsvarende produkt. Valgt løsning dokumenteres med vedlegg til anbudet og prises i anbudsskjema.

Utvendig skap for flystrøm

Det skal monteres et utvendig skap for tilknytninger til oppstillingsplass OS1. Skap leveres med teleuttak og stikkontakter 230V og 400V for tilknytning av mobil GPU-flystrøm og generelle skjøteledninger. Skap plasseres ved drivstoffanlegg.

Skap skal være med uttak plassert innvendig i skap og utført med låsbare dører med dørhåndtak for tilkomst. Skap skal være beregnet for utvendig montasje min. IP65 og stå på ramme og fundament dimensjonert for formålet.

Kabler skal føres frem i rør i grunn. Det skal ikke trekkes flere kraftkabler i samme rør. Det skal legges 30% reserverør med trekkewire innlagt.

Skap skal være utført med innvendig plass og oppheng for min. 2 skjøteledninger på 30m.





Skap skal ha følgende bestykning:

• 1 stk 4p/125 A + j rundstift uttak. • 1 stk 4p/32 A + j rundstift uttak. • 2 stk 4p/16A + j rundstift uttak. • 6 stk 2p/16 A vanlige uttak for ledning med plugg. • 1 stk dobbelt uttak for RJ 45 • 1 stk punkt for horisontal fiber, SC duplex konnektor, ref. 521 Integrert

kommunikasjon.

PIT- Uttak i dokk i nedfelt kum.

PIT med uttak for elektro og VVS til forsyning av helikopter plasseres i nedfelt kum i hver dokk (3stk) i hangar.

PIT skal utformes som en automatisk hev og senkbar løsning slik at ved bruk i åpen stilling skal det være tilkomst til uttak og betjeningsutrustning fra gulv. (Det skal ikke være nødvendig å gå ned i kum for å betjene uttak, brytere, ventiler med mer). I lukket stilling skal uttak og betjeningsutrustning være nedfelt i kum og dekket med lokk slik at helikopterhjul kan rulle uhindret over PIT.

Lokk skal være tettet med gummipakning og skal i lukket stilling være tilnærmet tett for å unngå vannsøl i kum ved spyling av gulv.

PIT med kum skal dimensjoneres for laster som oppstår ved inn- og uttransport av helikopter.

Kum skal være av betong i vanntett utførelse med egen luke og leider for tilkomst til kum. Det skal være plass i kum for at person skal kunne utføre vedlikehold, service og inspeksjon av komponenter i nedfelt stilling. Kum skal være behandlet og sikret mot vanninntrenging fra grunn. Kum skal være utført med sluk og avløp med pumpe. Kum skal ha lys tilpasset miljø.

Føringer frem til kum utføres som rørføringer i grunn. Føringer av rør for trykkluft og hydraulikk frem til kum utføres med forrør for eventuell utskifting ved skade eller lekkasje. Rørføringer for elektro og forrør for trykkluft og hydraulikk utføres med 50% reserverør. Det trekkes/legges ikke inn flere elkraftkabler i samme rør og ikke flere rør for trykkluft, eller hydraulikk i samme forrør. Tele og signalkabler kan ligge i samme rør.

Kabler for flystrøm skal være balanserte og beregnet for 115/200V 400Hz og med signalledere E-F interlock til sentralutstyr/omformer.

Kabler for tilkobling til helikopter skal være beregnet for tilkobling av flymaskiner, være fleksible og høyt resistente mot oljer, væsker og slitasje.





Kabler for tilkobling til helikopter skal kunne trekkes ut av kum skånsomt, uten unødvendig slitasje eller bli skadet av skarpe kanter. Kabler skal rulles opp på trommel eller samles i kurv slik at disse ikke blir liggende på gulv i kum.

Metalldeler skal være beskyttet mot korrosjon i henhold til korrosjonsklasse C4 (Høy klasse for rom med høy fuktighet og store mengder luftforurensning) ved varmforsinkning Fzv, lakkering og tilsvarende.

PIT bestykkes som følger:

• 1 stk 115/200V AC 400Hz 3-fase kabel med plugg tilpasset NATO kontakt for helikopter, 15m kabel twistet med cu leder på 70mm2 med signalledere E-F interlock. Betjeningsknapper AV og PÅ med lys. Nødstoppbryter.

• 3 stk uttak 2-polet 16Amp 230V 50Hz • 2 stk kontakter for signal med fiberkabel og cu. signalkabel. • 1 stk ¾» trykkluftutgang med kran for av og på. 10Bar trykk. • 1 stk tilkobling for luft 160mm for avtrekk med punktavsug på slange. Styring av

spjeld/vifte med AV/PÅ-bryter • Pop-UP Pit skal være forberedt for og leveres med avsatt plass for utrustning for

hydraulikk som spesifisert nedenfor: Èn kurs med 1" uttak i tur- og returledning og èn kurs med ¾" uttak i tur- og returledning. Uttak med påsatt flens og stoppekraner. Panel med innstillbart trykk og mengde med analoge viserinstrumenter for hver kurs, samt nødstoppbryter

For anbudet legges til grunn utførelse som Cavotec eller Resom technology Pop-Up Pit med kum eller tilsvarende produkt illustrert ved følgende bilder. Valgt løsning dokumenteres med vedlegg til anbudet og prises i anbudsskjema.





Alle løsningene dokumenteres med vedlegg til anbudet og prises i anbudsskjema.

Alle løsningene vil inngå ved vurdering av anbudet.

Som grunnlag prises komplett levering og montering av PIT med kum, uttak, betjeningsutrustning, utstyr og koblinger, eksklusive fremføringer av rør og kabler frem til PIT.

Drivstoffanlegg/ fuelanlegg

Det skal installeres kursopplegg frem til drivstoffanlegg til helikoptre. Intern kabling for styring og overvåking utføres av leverandør av drivstoffanlegg. El-entreprenør skal levere tilførselskabel og eventuelle signalkabler for overføring av drift/feilsignaler. El-entreprenør skal innhente nødvendige krav samt koordinere prosjekteringen og montasje mot leverandør av drivstoffanlegg.

44 LYS

442 BELYSNINGSUTSTYR

Belysningen skal være tilpasset brukernes behov, gi gode arbeidsforhold, samt ivareta eiers/brukers krav til god driftsøkonomi. Bestemmelser i arbeidsmiljøloven med forskrifter for arbeidsplasser og personalrom skal alltid legges til grunn for prosjekteringen.

Belysningen skal for øvrig planlegges i henhold til NS-EN 12464-1 og gjeldende anbefalinger / retningslinjer i relevante publikasjoner fra Selskapet for Lyskultur. Videre skal NS 11001-1:2009 legges til grunn.





For allmennbelysning nyttes lysarmaturer for LED.

Det skal benyttes elektronisk forkoblingsutstyr i lysarmaturene. Armaturene skal være bygget for angitt nominelle spenninger med toleranse på ± 10 %. Det vil være svært viktig å unngå radiostøy på basen. Alle armaturer og forkoblinger må være av en kvalitet som sikrer at slik støy ikke oppstår.

LED-armaturer skal leveres med lysfage 3000K, Ra-index (CRI) >80, levetid min. 50 000 h, L80/B10 og MacAdam 4 SDCM eller bedre. Utendørs ikke dårligere enn MacAdam 7 SDCM og Ra-indeks (CRI) > 70.

Lysarmaturer for kompaktlysrør, halogenlamper og lavvolt lyskilder skal ikke benyttes.

Generelt skal det tilstrebes å begrense antall forskjellige lyskilder for anlegget av driftsmessige årsaker, innkjøp og lagerhold.

På utsatte steder skal det tas hensyn til vandalsikkerhet samtidig som tilgjengelighet for drift og vedlikehold ikke skal forringes.

Det skal legges ved datablader på tilbudte armaturer. Armaturer skal godkjennes av byggherre/RIE før bestilling.

Lysberegninger for alle rom skal fremlegges som en del av dokumentasjonen.

Armaturdeler som er utført av stål eller lignende materiale skal være lakkert med epoxylakk eller tilsvarende som sluttbehandling.

Lysarmaturene skal være montasjevennlige med enkel tilkobling, vedlikeholdsvennlige med begrenset tilsmussing, enkelt renhold og lyskildeskifte. Det skal benyttes materialer som ikke misfarges eller for øvrig har dårlige aldringsegenskaper.

Teknisk levetid for belysningsutstyr skal være min. 20 år.

Levetid - maks 10% utfall etter 50.000 timer ved Tcmaks 70ºC

• For hangarer skal det benyttes kraftige LED-armaturer montert i tak. I tillegg monteres lysarmaturer langs veggene for å unngå skygger under helikopter. Disse skal være av en slik kvalitet at det ikke oppstår blending på arbeidsplasser.

• Overnattingsrom utføres med takmontert opal armatur, skrivebordslampe og leselampe over seng. LED-armaturer benyttes.

• Åpne kontorlandskap utføres med hvitlakkerte innfelte LED-armaturer i tak som gir en grunnbelysning på 300 lux og bordlamper som sammen med allmennbelysning gir >500 lux på arbeidsplass.

• Cellekontor utføres med hvitlakkert nedhengt armatur med 30 % -70 % fordeling av opp- og nedlys over arbeidsplass, samt hvitlakkert innfelt LED-downlight innenfor dør.

• Korridorer utføres med hvitlakkerte innfelte LED-downlights med wallwasher-optikk.





• Spiserom/fellesrom utføres med allmennbelysning ivaretatt av hvitlakkerte innfelte LED-armatuer, supplert med miljøbelysning over spisebord. Armaturer for miljøbelysning må være enkle å flytte med tanke på endring i innredning. Golvarmaturer kan vurderes istedenfor takmontert. I tillegg skal det være ekstra belysning i forbindelse med brief, som f.eks. tavlebelysning eller spotbelysning.

• Verksted avionikk prosjekteres som verksted for presisjonsmontasje, resterende verksteder prosjekteres for finmontasje

• I Briefing/NAV er det viktig å kunne lese ansikter, det tas spesielt hensyn til lysets modellerende effekt. LED-armaturer benyttes.

• OPS-rom inneholder flere skjermer montert i ulike høyder og vinkler. Det må tas spesielt hensyn til blendende refleksjoner i skjermene ved valg av armatur. Det velges hvitlakkerte innfelte armaturer med blendingstall (UGR) < 16 (OPS-rom prosjekteres som kontrolltårn på flyplass). LED-armaturer benyttes.

• TV-stue utføres med soneinndelt og dimmbar miljøbelysning. • Lager medisin og lager redningsutstyr skal i tillegg til å være lager også benyttes til

undervisning/opplæring. Belysning må tilpasses til dette. • Det monteres innfelte LED-armaturer i himling under overdekning foran

inngangsdører. • Lyskastere montert på fasade for plassbelysning utføres med LED-armaturer. Skilt

på fasade belyses med LED-armaturer. Kursopplegg for armaturer på fasade utføres med skjult kursopplegg (alternativt åpent med mørk grå kabel).

• Annen utvendig belysning, se kapittel 74

Det etableres et lysstyringssystem i henhold til rommenes bruksvariasjon. I arealer med fleksibel bruk som oppholdsrom, møterom, spiserom, trimrom, OPS, foaje og Briefing benyttes et fleksibelt programmerbart lysanlegg med DALI forkoblinger. Lysanlegget skal ha grensesnitt mot byggets romkontrollsystem som er KNX. Alle lysgivere og brytere leveres med KNX protokoll.

Areal for beredskap og utrykning utføres med redusert belysningsstyrke på natt eller utenfor basens kjernetid (nattlys). Lysnivået for nattlys reduseres til 10% og dette tilknyttes avbruddsfri kraft. Aktuelle arealer er korridorer, garderober og tørkerom.

Lysstyringsprinsipper

• Kontorer (landskap samt cellekontor). Manuelt påslag av lys samt automatisk avslag fra fraværsdeteksjon. Bordlampe leveres med bevegelsesdeteksjon. Dimmbar belysning.

• Møterom. Manuelt påslag av lys, automatisk avslag fra fraværsdeteksjon. Rommene vil ha fleksibel bruk, og det installeres brytertablå med manuell betjening av lysgrupper. Dimmbar belysning.





• Oppholdsrom og simulatortrening. Scenariostyrt belysning - her installeres betjeningstablåer med utvidet mulighet for valg av scenarioer og manuell overstyring av rommenes lysgrupper. Dimmbar belysning.

• Overnattingsrom - Lysanlegget i bad og gang styres med brytere manuelt på og av. Lys i oppholdsrom styres med brytere manuelt på og av, samt mulighet for dimming. Bryter for lys i tak plasseres ved dør og skrivebordsarmatur og leselampe over seng styres med lokal bryter.

• Lager, BK, tekniske rom, HCWC – rom for sporadisk opphold. Utstyres med tradisjonell bevegelsesdeteksjon, gjerne med detektor integrert i et av armaturene.

• Verksted og hangarer styres manuelt på/av, mulighet for 2-3 lysnivåer. Det installeres egen bryter for armaturer montert over arbeidsplasser. Ved brannalarm eller utrykningsalarm settes lysnivået i hangarer automatisk til 100%

• Garderober utstyres med manuelt påslag av lys og fraværsdeteksjon. Fraværsdeteksjon må også ta hensyn til dusjrom. Ved brannalarm eller utrykningsalarm settes lysnivået automatisk til 100%

• Tørkerom 01.029 utføres med bevegelsesdeteksjon for automatisk styring av lys på / av.

• Korridorer utstyres med bevegelsesdeteksjon. Ved langvarig fravær settes lysnivået til 50% av normalt nivå på dagtid og 10% av normalt nivå på kveld/natt. Ved brannalarm eller utrykningsalarm settes lysnivået automatisk til 100%

• Oppholdsrom/kjøkken og spiserom/fellesbrief utstyres med 4 soner og mulighet for dimming.

• Utvendige armaturer tidsstyres av SD-anlegg.

Hinderlys på hangarbygg

Det medtas hinderlys på bygg og master på tak i henhold til ICAO Annex 14. Hinderlys utføres med infrarød diode for NVG (Night vision Goggles)

Hinderlys utføres med automatisk styring. Hinderlys styres av lysmåler og skal kunne styres med innstilling av tenn og slukkepuls i romkontrollanlegg/SD-anlegget.

443 NØDLYSUTSTYR

Det skal installeres ledesystem.

Anlegget skal bestå av etterlysende markeringsskilt over alle utganger til og i rømningsveier.





NS 3926-1 Visuelle ledesystemer i byggverk legges til grunn, men lavt montert ledesystem er ikke nødvendig. Virksomheten er grunnleggende basert på raskt reaksjonsmønster og brukerne av bygget er godt kjent med rømningsveier og utganger.

Nødlysanlegg etableres etter gjeldende normer og forskrifter. Hovedfunksjonen til nødlyset er å skape en trygg og oversiktlig rømningsvei ved behov for rømning. Nødlysanlegget skal fungere som både ledesystem og nødbelysning.

I tillegg skal installeres nødlysanlegg i henhold til Arbeidsmiljøloven og i rømningsveier i henhold til brannkonsept. NS1838 Anvendt belysning Nødbelysning eller tilsvarende legges til grunn.

Nødlysanlegget skal være et sentralisert anlegg. Anlegget skal være adresserbart og med overvåking.

Nødlysanlegget skal fortrinnsvis være integrert i normalbelysningen.

I henhold til NS 1838 pkt. 4.5 kan reservebelysningen på bygget benyttes til nødlys. Forutsatt at anlegget følger ovenstående krav og relevante krav i NS 1838 og NEK400:2014.

Nødlysarmaturer skal være utført med LED-lyskilder

Det monteres antipanikklys/sikkerhetslys i hangarer og i verksteder med bevegelige deler.

Det monteres også ledelys utenfor alle utganger.

45 ELVARME

Bygget oppvarmes via vannbåren varme tilkoblet varmesentral. Kfr. kap. 32 for varmeforsyning til bygget og opsjon for bruk av elkjel.

Det installeres elektriske varmekabler i bad for overnattingsrom og gjesterom samt i dusjrom 01.019, og utvendig foran inngangsdører med nedfelte fotskraperister etc.

Det skal installeres varmekabler for frostsikring av rør, sluk og eventuelle utvendige taknedløp på uisolert bygg etc.

Det skal installeres varmekabel for frostsikring i utvendig rør fra avløpsrenne på oppstillingsplass 1 til pumpestasjon. Kfr. kapittel 73.





Varmekabel på bad skal styres av elektronisk romtermostat med nedstøpt gulvføler tilknyttet KNX. Utvendige varmekabler skal leveres med et styringssystem basert på lokal snøsensor og termostat tilknyttet SD-anlegget.

I badstu installeres elektrisk badstuovn med steinkammer for offentlig bruk. Badstuovnens effekt skal være tilpasset badsturommets volum, antall og type dører, samt utforming av vegger og tak. Som retningsgivende dimensjoneres badstuovn med 1kW pr. 1,3m3 romvolum. Badstuovn leveres med programmerbart elektronisk styrepanel med timer for innstilling av temperatur og driftstid plassert på badstuovn.

Det medtas kursopplegg for varme til hangarporter.

I rist for luftinntak og i inntakskammer for luft skal installeres varmekabler. Kfr. kapittel 36 Luftbehandling

46 RESERVEKRAFT

461 RESERVEKRAFTAGGREGATER

For å kunne opprettholde drift og operasjonell virksomhet ved basen er det vurdert at det skal installeres reservekraftaggregat for å opprettholde strømforsyning ved feil i den ordinære strømforsyningen fra offentlig nett.

Reservekraft dimensjoneres med samme kapasitet som nettforsyning med unntak av strømforsyning for drift av utvendig snøsmelteanlegg.

Det skal installeres 1 stk komplett aggregat i henhold til ISO8528-12. Aggregatet skal være dieseldrevet og mate direkte inn på 400V hovedfordeling dvs. generatorspenning 3x400V pluss PEN.

Aggregatet skal ha automatisk start/stopp og levere effekt i løpet av 15sekunder. Aggregatet skal derfor ha utrustning for hurtig start og magnetisering slik at man får full reservkraftkapasitet innen 15 sekunder. Dvs. start av dieselmotorer, oppkjøring til riktig turtall, innkobling i reservekraffordeling, magnetisering av aggregat og stabil 400 V tilgjengelig på samleskinne i løpet av 15 sekunder.

Aggregatet skal ha blinkfri tilbakekopling til normal forsyning og skal blinkfritt kunne kjøre lasttest mot byggets fordelingssystem.

Aggregatet skal tilfredsstille følgende generelle krav:

• Sammensatte utstyrsenheter skal være utformet slik at de er lett tilgjengelig for service-, vedlikehold- og reparasjonsarbeider.

• Alle roterende-, samt deler som har høy temperatur skal være avdekket for å hindre utilsiktet berøring.





• Alt utstyr skal være av anerkjente fabrikat og det skal være garantert tilgang på reservedeler i minst 10 år etter at produktet har gått ut av produksjon.

• Aggregat, oljetanker, etc. skal leveres malt med olje-/varmebestandig maling. • Alt utstyr skal monteres slik at uheldige vibrasjoner ikke oppstår. • Alle lednings- og rørtilkoblinger til aggregatet skal være fleksible uten lydbroer.

Alle nøytralforbindelser skal ha minst samme tverrsnitt som faseforbindelser.

Avstand mellom aggregat og vegg må minimum vær 1,5 meter. I tillegg må det være et areal på vegg b x h = 2,5 x 2,5 m for inntransport og eventuell framtidig utskifting av aggregat. Aggregatrom og fordelingsrom/kontrollrom skal være separate brannceller. Det må være tilrettelagt for transport av større deler inn til aggregatet.

Tverrsnitt for innluft og avtrekk må være dimensjonert for de luftmengder som installert aggregat krever.

Kontrollrom/fordelingsrom må ha vindu for innsyn inn til aggregat-rommet. Fordeling for kontrollanlegg med styrepanel i front plasseres i kontrollrom.

Aggregatleverandør må sørge for at ulike nødvendige støyreduserende tiltak inngår i den totale leveransen. Det samme gjelder tiltak mot vibrasjoner. Leverandøren må dokumentere effekten av valgte vibrasjons og støyreduserende tiltak. Leverandøren skal dokumentere den forventede lydeffekten fordelt i oktavbånd og lydtrykknivå i en meters avstand fordelt i oktavbånd i det aktuelle lokalet/området. Lydkravet er en del av lydnotatet som angir toleransene for støy.

Eventuelle lydfeller på inn/utluft for å tilfredsstille støykrav for omkringliggende areal vurderes som del av detaljprosjekteringen sammen med totalentreprenørens RI akustikk og utføres i henhold til lydrapport.

Dieselmotor

Dieselmotoren skal være vann- eller luftkjølt levert komplett med alt tilbehør som termometre, manometre, elektronisk turtallsregulator, filter, pumper, varsle- og stoppinnretning, startmotor etc. Startinnretningen skal bestå av en elektrisk startmotor.

Generatoren kobles direkte til dieselmotoren med fleksibel kobling. Motor og generator monteres på felles bunnramme av stål og opplagres med vibrasjonsisolatorer mellom stålramme og gulv, evt. mellom stålramme og aggregat. Vibrasjonsisoleringsgrad bør være minst 95 %.

Dieselmotoren skal utstyres med termostatstyrt motorvarmer for å lette start ved lave temperaturer.

I brennstoff og smøroljesystemene skal det monteres filtre som er lett tilgjengelig for inspeksjon og rengjøring. Automatisk smøringssystem med elektrisk drevet oljepumpe for





smøring når aggregatet ikke er i drift, skal medtas om totalentreprenøren mener dette er nødvendig.

Dieselmotoren skal under alle driftsforhold kunne levere den effekt som er nødvendig for å kunne drive generatoren med hjelpeutstyr til sin fulle spesifiserte ytelse.

Dieselmotorens ytelser skal om nødvendig justeres i henhold til omgivelsesdata (høyde over havet, omgivelsestemperatur etc.) på montasjested.

Tillatt frekvensvariasjon ved lastforandring direkte fra 0-1/1 last og omvendt + 2%.

Synkrongenerator

Generatorpakken skal tilfredsstille følgende krav:

• Generatoren skal være utført i samsvar med IEC 60034.

• Børsteløs synkrongenerator med magnetiseringsutstyr, kjøleutstyr, automatisk spenningsregulering, komplett smøresystem for lagre, tilkoblingsbokser etc.

• Generatorens spenningsregulerings- og magnetiseringsutstyr skal dimensjoneres for å gi minimum 250% av nominell strøm i 10 sekunder ved kortslutning på generatorklemmene.

• Generatorens spenningsreguleringssystem skal være utført slik at det ikke oppstår ustabilitet i generatorspenningen ved 100% ulinær belastning.

• Generatoren må kunne takle store mengder overharmoniske strømkomponenter uten at dette forringer spenningskvaliteten (jfr. IEC 1000-2-2, EN 60555).

• Generatoren skal være radiostøybeskyttet, tilsvarende VDE G og N.

• Generatorens nøytralpunkt skal forbindes direkte til anleggets jordskinne/PEN-skinne i hovedfordeling normalkraft.

Spenningsvariasjon stasjonært ved cos 0,7 - 1,0 0 - 1/1 last: + 2%.

Batterier

Det skal leveres med komplett elektrisk startutrustning med batteri for start av aggregat og drift av nødvendig automatikk. Hvis automatikken tåler spenningsfallet som opptrer i startøyeblikket kan felles batteri for start og automatikk benyttes. Batteriene skal være av type vedlikeholdsfri beregnet for stasjonære anlegg med kontinuerlig vedlikeholdsladning.

Startbatteriene skal ha kapasitet med god margin til 10 stk. påfølgende startforsøk hver på minst 5 sek. varighet.

Batterikabler skal monteres kortslutningssikre.





Likeretter skal være for konstant spenningsladning, strømbegrenset og kortslutningssikker med automatisk ladekontroll.

Likeretter skal være utstyrt med amperemeter og voltmeter for kontroll av ladestrøm og spenning. Instrumentene kan eventuelt plasseres i automatikktavlen for aggregatet.

Signal om ladefeil skal overføres til automatikk, evt. direkte til SD-anlegg, lampe i tavle og potensialfri kontakt for alarmoverføring.

Det skal leveres med verneutstyr og nødvendig vedlikeholdsutstyr. I rommet skal det henges opp driftsinstruks for batteriet.

Kjøleanlegg

Aggregatet skal leveres med komplett automatisk kjøleanlegg. Kjøleanlegget skal dimensjoneres for å dekke alt kjøle/luftebehov i aggregatrommet inklusiv strålevarme, forbrenningsluft, kjøleluft etc.

Totalentreprenøren må angi hensiktsmessig plassering av inntak- og avkastluft basert på tilbudsunderlaget. Det skal monteres branntette spjeld i alle gjennomføringer.

Totalentreprenøren skal levere og montere komplett kjøleanlegg inkl. kanaler, vifter, motordrevne spjeld, veggjennomføringer, sjalusirister, nødvendige baffellydfeller, sjokkventiler etc. som sikrer gode driftsforhold i aggregatstasjonen.

Rister i vegg skal i lukket stilling være tette slik at snøfokk ikke kommer inn i aggregatrommet og disse skal være sikret mot fastising. Øvrige gjennomføringer skal også være tette og eksosrør skal være utformet slik at snøfokk ikke legger seg i eksosrør.

Eventuelle lydfeller på inn/utluft for å tilfredsstille støykrav for omkringliggende areal vurderes som del av detaljprosjekteringen sammen med totalentreprenørens RI akustikk og utføres i henhold til lydrapport.

Brennstoffanlegg

Tank skal ha god tilkomst for tankbil og ha nødvendige stusser for påfylling, nivåmåling, lufting og tur og returrør slik at dagtanker kan tømmes. Anlegget skal trykkprøves etter montering og melding sendes brannsjefen slik at kontroll og godkjennelse blir gitt. Bunkerstank skal forsyne en dagtank plassert inne i aggregatrommet. Dagtanken skal ha kapasitet for 8 timer drift og har nivåmåling, tur/returrør mot aggregat og nødvendig avlufting. Pumper fra bunkerstank skal være dublert.

Bunkerstank

Det skal monteres en drivstofftank/bunkerstank plassert i aggregatrom og utført i samsvar med NS 1540/1543 med kapasitet for å oppfylle krav på minimum 48 timers drift. Tanken





skal monteres i henhold til gjeldende forskrifter. Bunkerstank utføres som dobbelvegget tank med lekkasjevakter mellom veggene.

Tanken skal være utstyrt med alle nødvendige stusser for tur/returledning, lufting, påfylling, måling og avblendet stuss for reserve. Tanken skal luftes til fri luft om annet ikke er angitt.

Bunkerstank skal forsyne dagtank plassert inne i aggregatrommet. Pumper fra bunkerstank skal være dublert.

Anlegget skal trykkprøves etter montering og melding sendes brannsjefen slik at kontroll og godkjennelse blir gitt.

Følgende utstyr skal inngå:

• Nivåvakt for signalgiving ved lavt drivstoffnivå. Alarm gis ved 30 % av tankvolum. Lampe i tavle og potensialfri kontakt for alarmoverføring

• Nivåmåleutstyr for indikering av drivstoffnivå. Monteres i aggregatrom • Nødvendige kraner for lufting, drenering etc. • Lufterør • Elektrisk og manuell brennstoffpumpe med stenge- og tilbakeslagsventiler • Tur/retur rørforbindelser mellom bunkers- og dagtank • Overfyllingsvern forriglet med stengeventil. • Lekkasjevakt for tanker, ved flenser og pumpe-/ og ventilflenser. • Alarmklokke og lampe i tavle og kontakt med påtrykt spenning for alarmoverføring

til brannalarmanlegg og SD anlegg. • Branndeteksjon og alarmklokke. • Temperaturovervåking av dieseltanker.

Ved feil på sirkulasjonspumpe skal sirkulasjon i drivstofftanker og opprettholdes slik at lokal overoppheting unngås.

Brennstoffpumpene skal kjøres kontinuerlig når aggregatet går, med overløp til bunkerstank, og skal kunne tvangskjøres med vender fra aggregattavle.

Dagtank

Dagtank skal leveres og monteres i aggregatrom. Alternativt kan dagtank monteres i aggregatramme.

Dagtankens kapasitet skal være tilpasset aggregatstørrelse for 8 timers drift.

Følgende utstyr skal inngå:

• Nivåvakt for signalgiving ved lavt drivstoffnivå. Alarm gis ved 30% av tankvolum. Lampe i tavle og potensialfri kontakt for alarmoverføring.





• Nivåglass for indikering av drivstoffnivå

• Nødvendig kraner for lufting, drenering etc.

• Lufterør

• Rørforbindelser mellom dagtank og aggregat med fleksibel forbindelse

Avgassutrustning

Anlegget skal leveres med nødvendige avgassrør, eksospotte(r), nødvendige varmekompensatorer, etc.

Eksos fra aggregatet føres opp over tak. Lydfelle påmonteres for å tilfredsstille støykrav for omkringliggende areal og vurderes som del av detaljprosjekteringen sammen med totalentrprenørens RI akustikk og utføres i henhold til lydrapport.

Avgassrøret med utstyr skal varmeisoleres med minimum 5 cm mantlede steinullskåler og leveres med muligheter for drenering på laveste punkt. Rør og utstyr skal ha en slik utførelse og overflatebehandling at rustangrep unngås.

Spesielle gjennomføringer for brann- og lydtetting medtas.

Kontrollanlegget

Automatikken har til oppgave å styre og kontrollere reservekraftaggregatets funksjoner. Ved feiltilstander skal styringsautomatikken gripe inn og ta de forholdsregler som er nødvendig for å hindre skader eller fare i å oppstå.

Effektbrytere i hovedfordeling forsterket normalkraft skal styres av reservekraftaggregatets automatikk.

Kontrollanlegget skal ha et skjermbasert grensesnitt mot operatør med et oversiktsbilde for hele aggregatstasjonen og drivstoffanlegg som viser alle aktuelle målinger og indikeringer og som gir tilgang til all nødvendig styring. I tillegg skal systemet presentere en hendelsesliste som viser tid og tekst for alle hendelser inklusive kommandoer som skjer i systemet. Kontrollanlegget skal ha ”hardwiret” forbindelse til ut-/innspole på effektbrytere i hovedfordeling for omkobling mellom reservekraft og normalkraft. Systemet skal ha funksjonalitet for blinkfri tilbakekobling (synkronisering) til nettet etter at nettet er tilbake etter en feil. Det forutsettes at belastningstesting av aggregat gjøres mot byggets 400V nett. Parallelldrift med nettet ut over sekundet for tilbakekobling er ikke ønskelig pga. de økte kortslutningsytelser dette gir mot bryterutrustning i byggets 400V anlegg.

Automatikken skal kunne overføre drifts og feilmeldinger til SD-anlegg.

Automatikken skal detektere evt. lekkasjer under dagtank, eller i mellomsjiktet i dobbelvegget bunkerstank.





Automatikken skal overvåke anleggets nettspenning og dersom spenning mellom to av fasene eller alle tre synker under eller stiger over en på forhånd innstilt verdi, skal aggregatet startes, kjøres opp i nominelt turtall og ta over anleggets belastning.

Inntil tre startforsøk skal foretas dersom motoren ikke starter ved første forsøk, og etter 3 mislykkete forsøk skal alarm gis.

Når nettet igjen er normalt skal nettet etter en på forhånd innstilt forsinkelse ta over belastningen blinkfritt. Aggregatene skal deretter gå i en innstillbar nedkjølingsperiode, stanses og automatikken klargjøres for ny start.

Nødvendige innstillbare tidsforsinkelser i forbindelse med nettovervåking og bryterstyringer må legges inn i automatikken.

Start/stopp skal kunne foretas manuelt fra tavlen.

Lastprøve mot normalforsyningen skal kunne foretas manuelt fra tavlen og skal være blinkfri.

Driftsvelger for følgende funksjoner: • Auto,- automatisk start og automatisk innkobling

• Manuell, - manuell start og manuell innkobling • Lastprøve, - automatisk start og automatisk innkobling for test • Av, - blokkering av automatikk

Overtemperatur, lavt smøreoljetrykk samt utløsing av vern skal føre til stopp og utkobling av aggregatet.

462 AVBRUDDSFRI KRAFTFORSYNING

For å opprettholde drift på data, kommunikasjonssystemer og simulatoranlegg er det krav til avbruddsfri kraftforsyning (UPS) for å opprettholde strømforsyningen ved brudd i den ordinære strømforsyningen fra offentlig nett.

Det skal leveres og installeres online UPS-anlegg med ytelse tilpasset byggets behov for å forsyne de prioriterte forbrukere/forbruksgrupper som ikke tåler avbrudd ved svikt i den normale strømforsyningen.

Behovet for avbruddfri kraft er vurdert i forprosjekt til UPS med ytelse 120kVA og med batteridrift på 60 minutter.

Behov for avbruddsfri kraft er vurdert til følgende:

• Lys og stikk i OPS-rom, Briefing/NAV og legekontor





• Nattlys i korridor, garderobe og tørkerom • Nødlys i rømningsveier • Stikk i IKT-rom (datarack) • Kommunikasjonsanlegg • Talealarm/PA-anlegg ref. kapittel 554. • SD-anlegg • Nattlys i overnattingsrom • Lysarmaturer på vegg i beredskapsdokk • Lys og stikk for simulatoranlegg/simulatortrening • Øvrige stikk angitt i romliste elektro

UPS skal levere 400/230V 3-fase vekselstrøm i et TN-S system.

I forhold til størrelse på valgt UPS må det installeres kjøleenheter i UPS-rom for å ta hånd om varmeproduksjon.

Kontrollenhet for UPS skal overføre feilsignal til Sentral Driftskontroll for både UPS og batterier. Videre skal UPS overføre signaler for automatisk/kontrollert nedtaking av aktivt datautstyr ved feil eller tomme batterier. Grensesnitt for tilkopling skal være tilgjengelig i IKT-rom 01.035a.

Hovedfordelinger UPS og kabling

Hovedfordeling normalkraft skal ha en effektbryteravgang for tilførsel til likeretterdel i UPS og en effektbryteravgang for forsyning omveismating (bypass) i UPS. Til likeretterdelen i UPS skal L1- L2 - L3 - N - PE føres frem i tilførselskablene. N skal føres ubrutt tilbake til hovedfordeling hvor TN-C-S systemet opprettes. Til omveismatingen i UPS skal L1 - L2 - L3 - PE føres frem i tilførselskablene.

For hovedkabler inn og ut fra UPS anbefales benyttet kobberkabel da det er begrenset med plass til terminering av kabler. For hovedkabler ut fra hovedfordeling UPS benyttes Al-kabler.

Hovedfordeling normalkraft skal også ha en egen effektbryteravgang for ekstern omveismating direkte til hovedfordeling for UPS i UPS rom.

Hovedfordeling UPS skal ha en lastskillebryter på innmatingen fra UPS og en lastskillebryter for ekstern omveismating. Denne forbindelsen skal kunne legges inn i parallell med UPS-forsyning for å oppnå en avbruddsfri manuell omkobling til omveismating når UPS må demontere/skiftes.





Likeretter

Likeretteren skal være utstyrt med kontrollelektronikk som kontrollerer:

• Ladespenning ± 1 % justerbar

• Hurtig ladespenning ± 1 % justerbar

• Likeretterstrømgrense ± 3 %

• Batteristrømgrense ± 1 % justerbar

Likeretter skal kunne overvåke og melde brudd i batterikrets.

DC rippelspenning på batteri skal være < 1 %.

Likeretter skal kunne forsyne vekselretteren med nominell last med batteriet frakoblet.

Kortslutningsytelse ved vekselretterdrift (batteridrift) skal minimum være 2,2 x merkestrøm. For øvrige tekniske detaljer stilles det ikke krav utover det som er normalt for hyllevare hos anerkjente UPS leverandører.

Likeretteren skal være dimensjonert for å kunne lade utladete batterier til 90 % innen 5 timer med nominelt lastet vekselretter.

Likeretter skal være dimensjonert for et stasjonært spenningsavvik på ± 10 % og en frekvensvariasjon på ± 1 %. Videre skal den totale harmoniske forvrengningen (THD) ikke generere mer enn 5% THD mot oppstrømsnett.

Likeretter kan fungere i en omgivelsestemperatur fra 0 til 40 grader C.

Ved generatordrift skal det være mulig å blokkere batteriladning.

Batterier

EN 50272-2 Safety requirements for secondary batteries and battery installations Part2: Stationary batteries legges til grunn for batteri-installasjonene. I tillegg til normene stilles det krav til eget batterirom. Det settes ikke krav til det elektriske utstyret utover NEK400, og det er ikke påkrevd med ex-utstyr (brytere, lamper vifter etc.) i batterirom.

UPS skal ha et batterianlegg bestående av to identiske batteripakker som i batteridrift gjør UPS i stand til å levere beskrevet ytelse i batteriets levetid. Dvs. batterier må overdimensjoneres for aldring.

Batterianlegget skal levere full kapasitet ≥ 60 minutter, fordelt på 2 stk blokker med kapasitet ≥30 minutter hver. Det skal kunne utføres vedlikehold på en blokk uten å kople ut UPS.

For batterianlegget skal det legges inn aldringsreserve slik at batterienene skal kunne levere full kapasitet i 10 år etter at anlegget ble idriftssatt.





Ved beregning skal omgivelsestemperatur 25 °C legges til grunn. Det skal leveres vedlikeholdsfrie ventilregulerte AGM batterier. Batterirom har behov for ventilering pga. små mengder hydrogengass. Batteritilkoblinger skal være beskyttet mot berøring og ventilasjonsproppene skal være eksplosjonshemmende.

Batteribryter skal være effektbryter.

Batteriene skal på grunn av plassbehov være frontmonterte.

Stativ som leveres skal være av helsveiset og galvanisert ståltype eller plastbelagt stålstativ. Det må tas hensyn til at batteriet skal kunne vedlikeholdes og kreve minst mulig gulvplass.

Datablad for batteriet skal monteres ved batteriet. Hvert enkelt batteri skal merkes med individuelt nummer, stigende fra 1 ved plusspol.

Det skal leveres med nødvendig utstyr for vedlikehold og kontroll av batteri samt sikkerhetsutstyr for betjening. Vedlikeholdsutstyret skal befinne seg i batterirommene til enhver tid. Utstyr samt instruks monteres på vegg i batterirom. Temperaturmåler skal leveres med.

Som et minstekrav skal følgende utstyr inkluderes i leveransen:

• AUS- verktøy (egnet fastnøkkelsett 1000V) • Momentnøkkel 4-20Nm • Instrument m/strømtang og målepinner





49 OPSJONER VEDR. ELKRAFTANLEGG

OPSJON NR. 1 UTVIDELSE AV BYGGET, AKSE A-C/6-9

Som opsjon medtas komplett lysanlegg inkl. kursopplegg, utført som generell lagerbelysning for utvidelse av bygget.

I tillegg medtas 4 stk doble stikkontakter.

OPSJON NR. 2 VANNTÅKEANLEGG

I forbindelse med vanntåkeanlegg må det medtas nødvendig forsyning og styring til trykkøkningspumper.

All nødvendig kabling og overvåkning skal være inkludert.





5 TELE OG AUTOMATISERING

50 GENERELT

Tele- og automatiseringsanlegg installeres for å dekke bygningenes og virksomhetens behov for kommunikasjon, styring, varsling og regulering.

Følgende skal legges til grunn for utførelse av strukturert spredenett, kabling og møblering av IKT-rom:

Prosjekteringsanvisninger og retningslinjer/reglement gitt av Forsvarsbygg og FLO IKT: Forsvarsbyggs prosjekteringsveileder:

• "Generelle krav til bygg og anlegg", dato 04.07.2016.

FLO IKT:

• "Retningslinjer for IKT-kabelinfrastruktur i bygg".

• "Reglement for kabelinstallasjoner i base (områdenett/lokalnett)"

Videre skal anleggene etableres i henhold til gjeldende offentlig regelverk, dvs.

• Lov om elektronisk kommunikasjon (Ekomloven), LOV 2003-07-4 nr. 83 og med alle aktuelle tilhørende forskrifter. Det vises spesielt til:

o FOR 2004-02-16-401. Forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (Ekomforskriften)

o FOR 2011-12-07-1206 Forskrift om autorisasjon for virksomhet som utfører installasjon og vedlikehold av elektronisk kommunikasjonsnett (autorisasjonsforskriften)

o FOR 2005-09-27-1094 Forskrift om elsikkerhet i kommunikasjonsnett (Elsikkerhetsforskriften)

For kabling legges følgende europanormer til grunn:

• NEK EN 50173 Informasjonsteknologi - Felles kablingssystemer. Med aktuelle delnormer.

• NEK EN 50174 Informasjonsteknologi - Kablingsinstallasjon

• NEK EN 50174-1:2009 - Del 1: Spesifikasjon og kvalitetssikring

• NEK EN 50174-2:2009 - Del 2: Planlegging og utførelse av installasjoner i bygninger

• NEK EN 50174-1:2009 - Del 3: Planlegging og utførelse av installasjoner utomhus





• NEK EN 50310:2006 Anvendelse av utjevningsforbindelser og jording i bygninger med informasjonsteknologi-utstyr.

• NEK EN 50346:2002 Informasjonsteknologi - Kablingsinstallasjoner - Prøving av installert kabel.

Siste versjon av prosjekteringsanvisninger/normer/standarder, inkludert eventuelle tillegg (amendments) skal legges til grunn for prosjektering, installasjon og testing.

Alle anlegg/delanlegg omfatter komplette installasjoner, kontrollert, funksjonstestet og satt i drift, inklusive merking og dokumentasjon. Beskrivelse med krav og spesifikasjoner er ikke uttømmende, men inneholder presiseringer for leveransen.

Eventuelle avvik fra beskrevne kvaliteter skal framkomme som forbehold i tilbudet.

MENGDER

Nøyaktig antall spredenettspunkter, kapasitet bygnings-/områdestamkabler, porttelefoner og radio-/TV-uttak avklares og koordineres gjennom detaljprosjektering mot bruker og gjennom inventarprosjektet. Vedlagt IKT-romliste samt opplysninger gitt i kapittel 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering samt kapittel 521 Integrert kommunikasjon, legges til grunn for anbudet. Endringer reguleres ved bruk av endringslister og kontraktens enhetspriser gitt i anbudsskjema.

DOKUMENTASJON

Dokumentasjon av tilbudt utstyr

Etter at tilbudet er akseptert, skal det leveres dokumentasjon av materiell som inngår. Det skal leveres teknisk datablad for tilbudt utstyr, unntatt vanlig installasjonsmateriell, eller dokumentasjon skal være tilgjengelig i form av generelt katalogmateriell.

Dokumentasjon ved levering av utstyr

I forbindelse med levering av utstyr skal følgende dokumentasjon foreligge ved leveransen:

Montasjeanvisning med montasjetegninger.

Koblingstabeller/rekkeklemmetabeller, koblingsskjema strømveisskjema med komplett referansemerking for alle koblingsklemmer og koblingspunkter.

Benyttede symboler, forkortelser o.l. i skjemategninger skal være forklart i symbolliste og utført etter gjeldende norm.

Komponentliste/apparatspesifikasjon for benyttede deler/ komponenter.

Produksjonstegninger





Totalentreprenøren er ansvarlig for alt prosjekteringsarbeid for de elektrotekniske/teletekniske anleggene, og således for den totale funksjon av anleggene. Som grunnlag for produksjon og montasjearbeid skal det minst foreligge arbeidstegninger som følger:

• Plantegninger for samtlige etasjer i M 1:50 med samtlige installasjoner. Elkraft- og teletekniske installasjoner på atskilte tegninger.

• Systemskjema, oversiktsskjema for teleanlegg.

• Symbolliste for benyttede symboler, forkortelser o.l. i alle tegninger. Symboler utføres etter gjeldende norm.

TESTING AV TEKNISKE INSTALLASJONER

Totalentreprenøren skal gjennomføre komplette tester med innregulering, funksjonstester, integrerte tester, fullskalatester samt stabilitets- og ytelsestester i henhold til NS6450 "Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner".

For integrerte tester og fullskalatester skal alle funksjoner med grensesnitt/avhengigheter mellom ulike tekniske anlegg testes og dokumenteres.

Totalentreprenør skal i god tid før gjennomføring av de ulike tester utarbeide fremdriftsplan for tester og oversende testprosedyrer og testrapporter for godkjenning av byggherre.

Signerte testrapporter skal fremlegges for hver fase i byggeprosessen og testrapporter for pågående fase skal fremlegges før oppstart av neste fase i byggeprosessen. Totalentreprenørens egne funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester skal være utført og signerte testrapporter skal være fremlagt senest 3 uker før ferdigbefaring.

I forbindelse med ferdigbefaring vil byggherre forbeholde seg retten til at en, flere eller alle funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester gjentas. Totalentreprenør har ansvar for gjennomføring av tester ved ferdigbefaring.

51 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING

511 Systemer for kabelføring

Krav til føringsveger for teleinstallasjoner er beskrevet i kapittel 411.

Generelt etableres separate kabelstiger/bruer for elkraft og tele-/datakabler. Ved fellesføring av tele-/datakabler og elkraft på samme bru/kanal, eller ved bruk av parallelle bruer/kanaler, skal segregasjonskrav i henholdt til NEK EN 50174 (siste revisjon) legges til grunn for





dimensjoneringen og ivaretas under installasjon. Ved ferdigstilling skal føringsveier ha minimum 100 % overkapasitet.

Det skal etableres vertikal sjakt for føring av tele/IKT-kabler. Sjakt plasseres slik at krav til maksimal kabellengde for horisontal kobberkabel overholdes.

Det skal etableres kanalanlegg/rørføringer fra utvendige kummer forlagt under dekke og med oppstikk i gruber for tilkopling til interne føringsveier (kabelstiger/bruer) for kabler fra:

• Kommunikasjonsknutepunkt, ref. kapittel 7.5. Utendørs tele og automatisering

• Teknisk bygg

• Tankanlegg (Fuelanlegg)

Grube 01.035b IKT-rom

Grunnet krav til redundans skal kabler fra eksterne bygg (kommunikasjonsknutepunkt) benytte ulike traseer for føring til hangar. Redundante traseer føres inn under dekke og tas opp i felles grube som etableres i 01.035b IKT-rom. Det er kun tele/data kabler fra eksterne kommunikasjonsknutepunkter som kan føres via grube i 01.035b IKT-rom.

For utomhus traseer vises det til kapittel 7.5 Utendørs tele og automatisering.

Rørføringer og utsparinger.

For 01.035a IKT-rom, 01.035b IKT-rom og 01.034 Møterom er det ikke tillatt å etablere kabel/rørføringer under dekke. Utsparing for interne kabler til/fra 01.035a IKT-rom og 01.035b IKT-rom kan kun etableres i vegg mellom 01.035a IKT-rom og 01.040a Gang. Utsparinger i vegg, større enn 250 x 300 mm skal gitres.

Veggmontert utstyr IKT-rom 01.035a

I IKT-rom 01.035a er det ikke tillatt med utstyrsmontasje på vegg mot Møterom 01.034.

Føringsvei fra 01.035a IKT-rom til 01.038 Simulatortrening

Det skal etableres føringsvei (kabelstiger og utsparinger) som medfører kortets mulig kabelavstand fra IKT-rom 01.035a rack 1/4 og 1/5 og til utstyr montert i rom 01.038 Simulatortrening. Føringsvei skal ha minimum kapasitet for 3 stk. kabelbunter med diameter ca. 110 mm. (Maksimal kabelavstand er 30 m, men grunnet krav til god kommunikasjon skal kabelavstand være så kort som praktisk mulig.) Kabel installeres av byggherren.

Føringsvei VHF/UHF





Eksisterende VHF/UHF radio skal flyttes fra gammel til ny hangar. Det skal etableres gravitasjonsmast for VHF/UHF antenne på tak av dokker. Videre kontinuerlig føringsvei fra gravitasjonsmast på tak via sarg for ventilasjon, teknisk rom i 2. etasje og til OPS. Generelle kabelstiger for tele kan inngå som en del av kontinuerlig føringsvei. Gjennomføring sarg skal ha en utforming som hindrer inntrengning av regn/snø. Ref. kapittel 29 Bygningsmessige hjelpearbeider, pkt. "Fundament for antenne på tak dokker" og kapittel 539.3 Gravitasjonsmast VHF/UHF.

Føringsveier for sikringsanlegg (adgangskontroll, innbruddsalarm, kameraovervåking)

Totalentreprenør skal tilrettelegge føringsveier (kabelstiger, rør, bokser, etc.) for installasjon av adgangskontroll, innbruddsalarm og kameraovervåking. Ref. kap. 543 Adgangskontroll, innbruddsalarm og kameraovervåking.

IKT-rom, kabelstiger over rack

Maksimal avstand mellom rack og kabelstiger, for nedføring av kabel til rack, skal ikke overskride 500 mm. Kabelstiger skal være sentrert over rack.

Brakett for kabelføring i IKT-rom

For føring av kabler fra kabelstige og til rack, skal det benyttes prefabrikkert nedføringsbrakett som sikrer korrekt bøyeradius og trykkbelastning for kabler.

Trådkurvbruer IKT-rom

I alle IKT-rom skal det etableres trådkurvbruer for forlegning av patchesnorer. Trådkurvbruer forlegges over rack og mellom rader. Trådkurvbruer skal ha minimum 200 mm bredde. Utførelse skal godkjennes av byggherren.

Gulvbokser

I rom med gulvbokser skal disse ha en størrelse/dybde som muliggjør installasjon av nødvendig antall uttak for datakabel (STP, RJ45), fiberkabel (SM SC-duplex) og 230V strømforsyning. I tillegg skal boksene ha plass for mediakonverter med strømforsyning. (Mediekonvertere er normalt 10x10x2,5 cm (l,b,h) og strømforsyningen bygger 3 cm over kontakt (16x10x2,5cm med fiber og tp).For føring fra gulvboks og til kanal skal benyttes 50 mm rør.





512 Jording

Jording for tele-/datainstallasjoner skal utføres i henhold til NEK EN 50310.

Det skal etableres egen jordskinne i alle IKT-rom forbundet med byggets hovedjordskinne. Alle ledende utstyrsoverflater og ledende bygningstekniske overflater (rack, kanaler, bruer, gittervegger, kjølere, etc.) i IKT-rom skal ha samme jordingspotensial.

513 Inntakskabler for teleanlegg

Med inntakskabler (områdestamkabler) for teleanlegg menes fiberkabler og Cu-mangeparskabler fra respektive eksterne kommunikasjonsknutepunkter og til ny hangar. Det skal etableres redundante traseer for innføring av eksterne kabler som skal termineres i IKT-rom 01.035b via felles grube.

Cu-mangeparskabler:

I forbindelse med klargjøring av tomt er eksisterende Cu-mangeparskabler (2 x 100-p, 1 x 50-p og 1 x 40-p) frakoplet revet bygg og forlagt i kveil ved tomtegrense. Eksisterende Cu-mangeparskabler skal føres inn i nytt bygg og termineres i rom 01.035b. Eventuell komplettering av traseer med kanalrør, firkantkummer, eventuell utskifting av skadet del/forlengelse av kabel inkl. glattskjøter og terminering inngår. Kabler skal testes etter omlegging.

Fiberkabler:

Det skal etableres 2 x SM G48 fiberkabler fra ny hangar og til to ulike kommunikasjons-knutepunkt. Eksisterende rørtrase skal benyttes, men det vil kunne være nødvendig å frigjøre rørkapasitet ved å fjerne gammel kabel, samt for enkelte strekk komplettere med nye kummer/kanalrør. Sammenkopling av ny- og eksisterende trase inngår i leveransen. For detaljer vedrørende eksisterende og nye rørtraseer vises det til kapittel 7.5 Utendørs tele og automatisering.

Alle kabler som ikke tilfredsstiller IEC 60332-1-2 skal omskjøtes ved passering av grunnmur, ref. NEK EN 50174-1. Parkabler skal glattskjøtes og skjøt trekkes tilbake i kanalrør.

For kabler som etableres mellom bygninger og som inngår i denne entreprisen kan det benyttes "kombinasjonskabler", dvs. kabler godkjent for innendørs installasjon og i utendørs kanalanlegg. Dersom det benyttes kabler med uønskede materialer skal disse omskjøtes.

Etablering av inntakskabler, dvs. terminering i begge ender inkl. rack og termineringsmateriell, inngår i entreprenørens leveranse. Termineringsmateriell i kommunikasjonsknutepunkter skal prinsipielt være av samme type som benyttet i eksisterende fordelere. Eventuelt avvik skal avklares med byggherren.

Fiberkabler installeres med slakk (kveil) i kummer. Hvilke kummer og størrelse på slakk avklares med byggherre / lokal CTO.





Følgende inntakskabler skal etableres:

• Trase nr. 1, innføring hangarbygg akse E-G:

o 2 stk. SM G48 a 300 m (målt på kart) fra kommunikasjonsknutepunkt

o 1 stk. 100-par og 1 stk. 40-par Cu-mangeparskabel. Antatt lengde 100 m. Fra tomtegrense.

• Trase nr. 2, innføring hangarbygg akse L-P:

o 2 stk. SM G48 a 900 m (målt på kart) fra kommunikasjonsknutepunkt

o 1 stk. 100-par og 1 stk. 50-par Cu-mangeparskabel. Antatt lengde 100 m. Fra tomtegrense.

For trase/røranlegg vises det til kapittel 75 Utendørs tele og automatisering.

514 Telefordelinger

Etterfølgende skisser viser innredning av IKT-rom.





Rad/Rack: 4/1800x800



Horisontalfiber

Nettverks-elektronikk

Fiber, bygnings-/områdestamkabel




0,3 m






Rad/Rack: 1/3800x1000

LHSkyflight



LHSimulator

LHSimulator

0,8 m

1,15 m

0,8 m

1,20 m

0,3 m

Cu-mangeparskabel,

bygnings-/områdestamkabel

0,9 m 0,9 m1,20 m

Evnt. PA


Cu-/Fiber- stigekabler

Horisontal STP

Grube300x600 Front

Front

IKT-rom 01.035a

IKT-rom 01.035b Dør med adgangskontroll

Sikkerhetsdør med adgangskontroll

Ledig rackplass

Ledig rackplass

Ledig rackplass

Ledig rackplass

DX-kjølermulig plassering

Nettingvegg

Figur 514.1. Innredning IKT-rom 01.035a og 01.035b

IKT-rom 01.035 deles i to (01.035a og 01.035b) ved bruk av gittervegg og med adgangskontrollert gitterdør. Gitter skal ikke hindre sirkulasjon av luft mellom rommene.

Cu-/Fiber- stigekabler

Horisontal STP


IKT-rom 01.059

Veggmontert utstyr



Figur 514.2. Innredning av IKT-rom 01.059.





Fiber- stigekabler

Horisontal STP

02.029bAdgangsktr.


Figur 514.3. Innredning av IKT-rom 02.029b

Tabell 514.1 viser type rack som inngår for respektive IKT-rom, samt leveranseansvar og funksjon.

IKT-rom Rack nr.,

(Rad/Rack) Rack, størrelse BxDxH (mm)

Rack, levert av:

Funksjon:

01.035a 1/1 800x800x2000 Ledig rackplass, reservert utvidelse

01.035a 1/2 800x800x2000 Ledig rackplass, reservert utvidelse

01.035a 1/3 800x1000x2000 Tilbyder Serverrack for Sky Flight (byggherre-leveranse)

01.035a 1/4 600x900x2000 Leonardo Helicopters

Simulatortrening (byggherreleveranse)

01.035a 1/5 600x900x2000 Leonardo Helicopters

Simulatortrening (byggherreleveranse)

01.035a 2/1 800x800x2000 Tilbyder Nettverkselektronikk (byggherreleveranse)

01.035a 2/2 800x800x2000 Tilbyder Terminering av: • Fiber bygningsstamkabel. • Cu-mangepar





bygningsstamkabel • Horisontal kabel Klasse EA /

kat 6A

01.035a 2/3 800x800x2000 Tilbyder PA-anlegg (Eventuell annen plassering må avtales med byggherre).

01.035b 3/1 800x800x2000 Ledig rackplass, reservert utvidelse

01.035b 3/2 800x800x2000 Ledig rackplass, reservert utvidelse

01.035b 3/3 800x800x2000 Tilbyder Terminering av Cu-mangepar bygnings-/områdestamkabler fra:

• Eksisterende Cu-mangeparskabler forlagt i kveil ved tomtegrense

• IKT-rom 01.035a • IKT-rom 01.059

01.035b 4/1 800x800x2000 Tilbyder Terminering av fiber bygnings-/områdestamkabel fra:

• Kommunikasjonsknutepunkter (2 stk.)

• IKT-rom 01.035a • IKT-rom 01.059 • IKT-rom 02.029b

01.035b 4/2 800x800x2000 Tilbyder Nettverkselektronikk, byggherre leveranse

01.035b 4/3 800x800x2000 Tilbyder Terminering av horisontal fiberkabel, alle rom.

Teknisk bygg Veggskap Tilbyder Terminering av fiberkabel, 19" panel.

Kommunikasjons-knutepunkt nr. 1.

800x800x2000 Tilbyder Terminering av fiber områdestamkabel

Kommunikasjons-knutepunkt nr. 2.

800x800x2000 Tilbyder Terminering av fiber områdestamkabel

Tabell 514.1. Oversikt IKT-rom og rack

Det stilles følgende krav til rack:

• Utvendig størrelse for rack som terminerer:

o Kabel og nettverkselektronikk: 800x800x2000 (42U) mm (BxDxH).

o Servere: 800x1000x2000 (42U) mm (BxDxH).





• 19" 42 U innvendig utstyrsrammer (IEC60297-3) foran og bak. 19" utstyrsrammer (foran og bak) skal kunne justeres i dybderetning.

• Antatt maksimal nyttelast 800 kg.

• Skal kunne benyttes for sideventilert utstyr.

• Leveres uten dører og sidevegger, men med topp og bunn.

• Topp skal ha nødvendig utsparinger for framføringer av kommunikasjonskabler og eventuelle patchesnorer.

• Alle utsparinger skal utrustes med volvolister. Gjelder både fabrikkerte og stedlige etablerte utsparinger.

• Rack skal ha egen jordskinne for tilkobling av jord. Alle rackets bestanddeler skal ha samme jordpotensial.

• Rack skal være forberedt for eventuell horisontal/vertikal (begge sider) montasje av strømlister (PDU).

• Rack skal være utrustet med 4 x 8 stk. trådføringsbøyler for vertikal kabelføring.

Teknisk bygg

Veggskap/rack (19" ramme) for terminering av fiberkabel, samt plass for eventuelt utstyr som SD, brannalarm, sikringsanlegg, PA etc. Veggskap/rack skal ha tilfredsstillende utforming i forhold til miljø hvor det installeres.

Installasjon brannsentral og tavler/sentralutstyr for SD

Det er ikke tillatt å installere:

• Brannalarmsentral i IKT-rom 01.035a, 01.035b og 02.029b.

• Tavler/sentralutstyr for SD i IKT-rom 01.035a, 01.035b, 02.029b og 01.059.





521 Integrert kommunikasjon

Etablering av felles strukturert spredenett skal utføres i henhold til gjeldende regelverk.

Felles strukturert kablingssystem skal etableres med en struktur der etasjefordelere (IKT-rom) kan terminere horisontalkabel fra flere etasjer.

Horisontal kabel

Horisontal kabel vil bestå av både singelmodus (SM) fiberkabel og Cu-basert kategorikabel. Maksimal kabellengde for horisontal kategorikabel (90 m) er bestemmende for antall og plassering av IKT-rom.

Horisontal singelmodus fiberkabel vil kun benyttes for datakommunikasjon, mens horisontal kategorikabel vil benyttes for både datakommunikasjon, telefoni og eventuelle analoge grensesnitt.

Generelt skal hver arbeidsposisjon bestykkes med: • 2 stk. RJ45 telekommunikasjonsuttak • 4 stk. duplex SC fiberuttak (8 fiber)

Antall spredenettspunkter framgår av vedlagt "Romliste Tele/IKT".

Det skal etableres horisontal kabling (klasse EA/kategori 6A) for trådløst datanett (WiFi). Byggherren vil gjennomføre radioplanlegging som skal legges til grunn for utførelse / installasjon av punkter. For hvert WiFi aksesspunkt (AP) skal det etableres 1 stk. dobbelpunkt (RJ45). Følgende antall punkter skal legges til grunn for tilbud:

• Plan 1: 13 stk. dobbelpunkter

• Plan 2: 6 stk. dobbelpunkter

Endelig antall punkter og plassering vil framgå av byggherrens radioplanlegging. Aksesspunkter vil strømforsynes fra kantsvitsjer (PoE).

Det gjøres oppmerksom på at telekommunikasjonsuttak for WiFi, SD-anlegg, PITer (ref. kap. 435 Elkraftfordeling til virksomhet, flystrøm) og kameraovervåking (ref. kap. Adgangskontroll, innbruddsalarm og kameraovervåking) inngår ikke i IKT-romliste, men skal være inkludert i tilbudet.

Bygnings-/områdestamkabel

Mellom IKT-rom etableres singelmodus fiber og Cu-mangepars bygnings-/områdestamkabler. Tabell 521.1 viser type og antall bygnings-/områdestamkabler.

Prinsipp for kabling framgår av figurene 521.3 Prinsipp kabling, horisontal kabel og fiber bygnings-/områdestamkabel, 521.4 Prinsipp kabling, horisontal kabel og Cu-mangepar bygnings-/områdestamkabel og 521.5. Prinsipp kabling, telefoni





Fra Til Kabel, antall og type IKT-rom Rack IKT-rom Rack 01.035b 1/1 Kommunikasjonsknutepunkt Trase 1: 2 x SM G48 (fiberkabel) 01.035b 1/1 Kommunikasjonsknutepunkt Trase 2: 2 x SM G48 (fiberkabel) 01.035b 1/1 01.035a 3/2 1 x SM G48 (fiberkabel) 01.035b 1/1 01.059 1/1 1 x SM G24 (fiberkabel) 01.035b 1/1 02.029b 1/1 1 x SM G24 (fiberkabel) 01.059 1/1 02.029b 1/1 1 x SM G24 (fiberkabel) 01.059 1/1 01.104 Skap 1 x SM G24 (fiberkabel) 01.035b 2/4 Kommunikasjonsknutepunkt Trase 1: 1 x Cu 100-par og 1 x Cu 40-par

Trase 2: 1 x Cu 100-par og 1 x Cu 50-par 01.035b 2/4 01.035a 3/2 1 x Cu 100-par 01.035b 2/4 01.059 1/1 1 x Cu 50-par

Tabell 521.1 Oversikt bygnings-/områdestamkabel

IKT-fordeler 01.104

Hangarbygg Teknisk bygg

Bygnings-/områdestamkabel- SM fiberkabel

Horisontalkabel- Kategorikabel- SM fiberkabel

Kommunikasjons-knutepunkt 1 og 2,

fiberkabel

Fiber SM STP

SC

SC

IKT-rom 01.035a

IKT-rom 01.035b

RJ45

RJ45

1

n

1

n

IKT-rom 01.059

IKT-rom 02.029b

STP

RJ45

RJ45

1

n

Fiber SM

SC

SC

1

n

KumKum

Innføring akse L-P

Innføring akse E-G

Trase 1:2 x SM G48

2 x SM G241 x SM G24

1 SM G24 1 x SM G48

Trase 2:2 x SM G48 Fiberkabel

Cu-kabel

Figur 521.3 Prinsipp kabling, horisontal kabel og fiber bygnings-/områdestamkabel





IKT-fordeler 01.104

Hangarbygg Teknisk bygg

Bygnings-/områdestamkabelCu mangeparskabel 50-par og 100-par

Horisontalkabel- Kategorikabel- SM fiberkabel

Kommunikasjons-knutepunkt 1 og 2, Cu-

mangepars-kabel

Fiber SM STP

SC

SC

IKT-rom 01.035a

IKT-rom 01.035b

RJ45

RJ45

1

n

1

n

IKT-rom 01.059

IKT-rom 02.029b

STP

RJ45

RJ45

1

n

Fiber SM

SC

SC

1

n

KumKum

Innføring akse L-P

Innføring akse E-G

Trase 2:1 x Cu 100-p1 x Cu 50-p

1 x Cu 50-p 1 x Cu 100-p

Trase 1:1 x Cu 100-p1 x Cu 40-p Fiberkabel

Cu-kabel

Figur 521.4 Prinsipp kabling, horisontal kabel og Cu-mangepar bygnings-/områdestamkabel

Fortrinnsvis skal Cu-mangepars bygningsstamkabler skal termineres på en slik måte at horisontal kategorikabel kan anvendes for telefoni ved bruk av patchesnorer i etasjefordelere (1 par per RJ45), ref. figur 521.5 Prinsipp for kabling, telefoni. Cu-bygningsstamkabel og Cu-områdestamkabel termineres i HK-stativ (IKT-rom 01.035b rack 2/4) ved bruk av knivkontakt bryteplinter. CU-mangepars områdestamkabler vil ha overspenningsvern installert i kommunikasjonsknutepunkt. I midlertid kan det være aktuelt å benytte knivkontakt plinter i stedet for patchepanel. Utførende skal avklare terminering med byggherre (Cyfor) før bestilling av materiell / utførelse.

Kabler og termineringsmateriell som benyttes innendørs skal være av typen LSZH (Low Smoke Zero Halogen).

Patching/krysskopling i bygg-/etasjefordelere utføres av byggherren.





Rack (HK-stativ) for bygnings-/områdestamkabel

(RJ-45) for Cu-mangeparskabel, 1 par pr RJ45. Alternativt krysskoplingspanel knivkontakt.

Rack for horisontal kabe l

RJ45

Telefonapparat

Horisontal kabel, STP

BygningsstamkabelCu-mangeparskabel

Område stamkabe lCu-mangeparskabel

Kommunikas jonsknutepunktCu-mangepars-

kabel

Krysskoplingspanel, knivkontakt

Figur 521.5 Prinsipp kabling, telefoni

Krav til kabel

FLO IKT godkjent materiell-liste skal benyttes ved valg av kabel/termineringsmateriell dersom ikke annet er beskrevet i konkurransedokumentet. Ref. FLO/IKT "Retningslinjer for IKT-kabelinfrastruktur i bygg" og "Reglement for kabelinstallasjoner i base".

Horisontal kabel

Det stilles følgende minimumskrav til kobberbasert horisontal kabel/termineringsmateriell (kategorikabel):

• Klasse (NEK EN 50173): Klasse EA / kategori 6A

• Båndbredde: 500 MHz

• Maks bitrate: 10 Gb/s

• Kabeltype: STP *)

• Terminering: RJ45

• Alle uttak/paneler skal ha støvdeksel med automatisk lukking ved fra kobling av arbeidsområdekabel/patchesnor.





• Telekommunikasjonsuttak skal kunne installeres på vegg / i kanaler / på bru / uttaksbokser.

*) Det skal tilbys skjermet kabel. Totalentreprenør står fritt til å tilby type skjerm, dvs. skjerm av enkelt par og/eller omsluttende skjerm.

Alt materiell som inngår i kanalen, dvs. fra terminal (arbeidsstasjon, PC, telefon, kamera, aksesspunkt, etc.) i arbeidsområdet og til svitsj i etasjefordeler skal oppfylle ovennevnte krav. Kabel for eventuelle utvendige installasjoner skal ha kappe tilpasset klimatiske forhold.

Det stilles følgende minimumskrav til fiberbasert horisontal kabel/termineringsmateriell:

• Singelmodus fiberkabel, OS1, ITU-T G.652 (9/125 μm)

• Konnektor:

o Telekommunikasjonsuttak (arbeidsposisjoner): SC PC (NEK IEC 61754-4, UTG. 2.0e)

o Termineringspanel IKT-rom (etasjefordeler): LC-konnektor

• Antall fiber: G2

• I etasjefordeler benyttes felles termineringspanel.

• Telekommunikasjonsuttak skal kunne installeres på vegg / i kanaler / på bru / uttaksbokser.

• Alle uttak/paneler skal ha støvdeksel/hette.

• For installasjon av SC duplex uttak i kanalanlegg kan det benyttes preterminerte kabler. Dersom det velges løsning basert på skjøting av fiberkabel og pigtail for hvert telekommunikasjonsuttak, skal dette utføres på en slik måte at skjøt inklusive beskyttelse (boks) ikke hindrer framtidig kabeltrekking, dvs. bygger inn i kanalen.

Det gjøres oppmerksom på at fiberpunkter oppgitt i tabell "Romliste Tele/IKT" er duplex. Fiber termineres ved bruk av LC-konnektor i etasjefordelere og SC-konnektor (duplex) for telekommunikasjonsuttak arbeidsposisjoner.

Bygningsstamkabel, innendørs:

Det stilles følgende minimumskrav til fiberbasert stamkabel/termineringsmateriell:


• Fast kledning

• Gode egenskaper for bølgemultipleksing, dvs. "low-water-peak.

• Dempning 1,0 db/km

• Konnektor: LC (IKT-rom, etasjefordeler)





• Antall fiber: G24 /G48

• I etasjefordeler termineres kabler i egne paneler.


• For kabelførings- og kveiling, se dokument "Retningslinjer for IKT-kabelinfrastruktur i bygg".

Det stilles følgende minimums krav til Cu-basert mangepars stamkabel/termineringsmateriell:

• Båndbredde og egenskaper i henhold til NEK EN 50173 Klasse C (16 MHz, 10 Mb/s)

• Lederdiameter: 0,5 mm

• Folieskjerm

• Tørrkabel (ikke vaselinfylt)

• Terminering: 10-pars bryteblokker på HK-stativ.

• Terminering etasjefordeler: 50 punkters RJ45 patchepanel eller 10-pars blokker i rack. Det terminers et par pr RJ45. Bruk av patchepanel eller bryteblokker avklares med byggherren (Cyfor).

Områdestamkabel, utendørs: Fiberkabel


• Løs kledning

• Gode egenskaper for bølgemultipleksing, dvs. "low-water-peak".

• Dempning 0,4 db/km

• Konnektor: LC-konnektor (IKT-rom, etasjefordeler)

• Antall fiber: G24 /G48

• I etasjefordeler termineres kabler i egne paneler.


• For kabelførings- og kveiling, se dokument "Retningslinjer for IKT-kabelinfrastruktur i bygg".

Cu-mangeparskabel





• Eventuell skjøting av eksisterende utomhus Cu-mangeparskabel skal utføres med tilsvarende kabel.

Kostnader for terminering av kabler i eksternt tilkoplingspunkt skal være inkludert.

Samsvarserklæring

Totalentreprenør skal utarbeide samsvarserklæring i henhold til ekomloven. Alle avvik i henhold til gjeldende normer/standarder skal dokumenteres. Dette gjelder også avvik i forhold til utførelse/installasjon. Nasjonal kommunikasjonsmyndighets mal for samsvarserklæring kan benyttes.

Systemgaranti

Totalentreprenør skal gi minimum 20 år systemgaranti for all kabel (dvs. både kopper og fiberbasert horisontal-/bygnings-/områdestamkabler), komponenter og samlet installert anlegg. Systemgaranti skal være utstedt av og signert av produsent eller importør. Videre skal montørers opplæring på tilbudt kablingssystem dokumenteres. Dersom det i byggeperioden benyttes andre montører enn tilbudt skal disse ha nødvendig systemkurs/skolering.

Test av kabel

Det skal gjennomføres 100 % test av horisont-/bygnings-/områdestamkabler (kopper og fiber). Test skal utføres ved bruk av anerkjente kalibrerte måleinstrumenter og dokumenteres elektronisk. Måleprotokoll skal referere til merkesystem slik at hvert enkelt målepunkt kan identifiseres i henhold til merking og vedlagt dokumentasjon. Type måleinstrument og innstilling, samt dato for test, dato for kalibrering og navn utførende skal oppgis. Dokumentasjon skal leveres på testinstrumentenes format og som pdf.

Merking og dokumentasjon

Merking og dokumentasjon skal utføres i henhold til byggherrens merkesystem (Statsbyggs TFM 2011-07-01), samt i henhold til praksis ved Rygge flystasjon.

For øvrig skal følgende inngå:

• Samsvarserklæring.

• Systemgaranti for minimum 20 år.

• Komplett produktdokumentasjon av installert materiell, dvs. datablader på alle produkter, fargekoder etc.

• Stigeledningsskjema.





• Plantegninger med inntegnede stikkontakter med merking.

• Dokumentasjon som viser hvilke kabeltyper (tele/data/kraft) som benytter hvilke føringsveier.

• Kabeldokumentasjonen skal være forberedt for eller lagt inn i linjekartoteksystemet, Telemator. Alle kabeldata skal registreres i regneark (ref.: www.mxdata.no) for enkel import til Telemator.

Før merking og utarbeidelse av dokumentasjon skal det gjennomføres eget møte med byggherren (Cyfor) slik at krav til lokal praksis blir ivaretatt.

522 Nettutstyr

Med nettutstyr menes all nettverkselektronikk, dvs. rutere, svitsjer, aksesspunkter (AP), kontroller etc.

Nettutstyr inngår ikke i denne entreprisen.

Alt nettutstyr skal leveres, installeres og konfigureres av byggherrens leveranse-/driftsorganisasjon for IKT.

Tilbyder skal ved behov svare på spørsmål, delta på befaringer og tilpasse egne arbeider til byggherrens leveranse-/driftsorganisasjon for IKT.

Byggherrens datanett skal benyttes for bygningstekniske systemer (SD-anlegg, brannalarmanlegg, etc.) med behov for datakommunikasjon. Generelt skal behov for tilkopling meldes byggherren minimum 60 dager før tilkopling. Ved innmelding skal antall svitsjporter, type utstyr, spredenettspunkter med merking (etasjefordeler og løpenummer) og krav til datanettet oppgis.

Dersom byggherrens datanett er utilgjengelig på tidspunkt for tilbyders konfigurasjon og egen teste, skal tilbyder gjennomføre konfigurasjon/test ved bruk av eget midlertidig datanett. Om mulig vil byggherren kunne tildele IP-adresser som kan benyttes og videreføres i byggherrens datanett. Eventuelle kostnader for eget midlertidig datanett og påfølgende omlegging til byggherrens datanett skal være inkludert i leveransen.

523 Sentralutstyr

Med sentralutstyr menes eventuelle servere, lagringsutstyr, etc.

Sentralutstyr inngår ikke i denne entreprisen.

Alt sentralutstyr skal leveres, installeres og konfigureres av byggherrens leveranse-/driftsorganisasjon for IKT.






Dersom tilbyders leveranse inneholder sentralutstyr (eks.: brannalarmanlegg, SD-anlegg) skal dette tilfredsstille byggherrens krav til slikt utstyr.

524 Terminalutstyr

Med terminalutstyr menes eventuelle PCer, arbeidsstasjoner, etc.

Terminalutstyr inngår ikke i denne entreprisen.

Alt terminalutstyr skal leveres, installeres og konfigureres av byggherrens leveranse-/driftsorganisasjon for IKT.


Dersom tilbyders leveranse inneholder terminalutstyr (eks.: brannalarmanlegg, SD-anlegg) skal dette tilfredsstille byggherrens krav til slikt utstyr.

532 Telefoni og personsøking

Telefoni realiseres ved bruk av flystasjonens eksisterende telefonsentral. Spredenett for telefoni inngår i 521 "Kabling for IKT".

Det inngår ikke telefonsentral eller annet telefonmateriell i denne entreprisen.

Alt telefonmateriell skal leveres, installeres og konfigureres av byggherrens leveranse-/driftsorganisasjon for IKT.


534 Systemer for porttelefon

Det skal etableres porttelefon bestående av anrops- og svarapparater. Det stilles følgende krav:

• Utomhus anropsapparater skal ha innfelt utførelse, samt være "vandalsikker" og med høy IP-klasse.

• Svarapparat skal være beregnet for vegg-/skrivebordmontasje.

• Apparater (innom-/utomhus) skal ha toveis tale med god lydkvalitet/taleforståelse





• Anropsapparat skal ha vidvinkel fargekamera (video/bilder) og med god følsomhet ved dårlig objektbelysning.

• Svarapparat skal ha fargeskjerm med god oppløsning for visning av bilder/video.

• Svarapparat skal ha akustisk varsling med opprinnelsesmarkering (tekst) av anrop.

• Anropsapparat skal merkes med værbestandig merkeskilt. Knapper og merkeskilt skal være belyst eller ha innebygd belysning (display).

• Dører skal ikke kunne åpnes fra svarapparater. Porttelefon skal ikke integreres med adgangskontrollanlegg eller telefonsystem.

Følgende apparater skal etableres:

• Anropsapparat: 01.001 Vindfang, inngangsdør utomhus

o Svarapparat, primær: 01.021 OPS

o Svarapparat, sekundær: 02.012 Oppholdsrom/Kjøkken

• Anropsapparat: 01.040 Gang, inngangsdør utomhus

o Svarapparat, primær: 01.021 OPS

o Svarapparat, sekundær: 02.012 Oppholdsrom/Kjøkken

• Anropsapparat, 01.072 AW teknisk og logistikk, inngangsdør utomhus

o Svarapparat, primær: 01.063 AW teknisk og logistikk

o Svarapparat, sekundær: 01.021 OPS og 02.012 Oppholdsrom/Kjøkken

539 Andre deler for telefoni og personsøking

Generelt

Utbygging av antenneanlegg for Nødnett og mobiltelefoni skal utføres i henhold til gjeldende regelverk med hensyn til stråling overfor personell. Ingen skal eksponeres for stråling større enn grenseverdier gitt av WHO/ICNIRP.

Antenneplasseringer skal imøtekomme prinsippet om at "enhver eksponering skal ikke være høyere enn at tilsiktet nytte oppnås". Dette betyr at det bør oppnås god dekning for håndsett/mobiltelefoner, fordi det vil gi lavest mulig eksponering for brukerne. Videre, dersom det ikke medfører vesentlige ulemper og kostnader, skal det velges en plassering som gir de laveste eksponeringsnivåene i områder der personell har langvarig opphold.





539.1 Nødnett

Det forutsettes dekning for Nødnett (TETRA) i samlet bygningsmasse.

All kommunikasjon via Nødnettet ved NAWSARH EBA utføres ved bruk av håndholdte terminaler/radioenheter.

Dersom ikke tilfredsstillende dekning fra omliggende Nødnett basestasjoner oppnås, skal totalentreprenør etablere tilleggsdekning slik at det oppnås tilfredsstillende dekning i samlet bygningsmasse.

Dekning skal kartlegges etter at hangar med hovedtyngde av innredning som kan innvirke på dekningen (eks.: garderobeskap, reoler, hyller, etc.) er ferdigstilt. Kartlegging av dekning før og etter eventuell etablering av tilleggsdekning skal utføres av uavhengig institusjon/firma eller tjenesteleverandør.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har monopol på leveranser til Nødnettet. Dette omfatter prosjektering, installasjon og overtakelsesforretning av ferdig anlegg. Det passive antenneanlegget (Distributed Antenna System - DAS) vil kunne installeres av andre enn DSBs underleverandør.

Ved etablering av eget anlegg forutsettes antenne for kommunikasjon mot omliggende baser (to eller flere) plassert på tak av dokkene (høyeste punkt). Antennekabel utrustes med overspenningsvern. Aktivt utstyr plasseres slik at eventuell indusert restpuls i antennekabel ikke skader kritisk utstyr i IKT-rom. Hensiktsmessig plassering av aktivt utstyr vil kunne være VVS tekniske rom. For etablering av utomhus antenne se kapittel 511 Systemer for kabelføring (antennefot/gravitasjonsmast) og 539.3 VHF/UHF.

Byggherren skal godkjenne innendørs/utomhus antenneplassering (DAS) samt forlegning av kabel før start installasjon. Videre skal antenneanlegget testes og dokumenteres i henhold til DSBs krav.

Byggherren vil være formell bestiller av tilleggsdekning for Nødnett. Totalentreprenør skal avklare alle kontrakts-, anskaffelses- og installasjonsmessige forhold overfor DSB og eventuell serviceavtale for det passive antenneanlegget (ved annen leverandør av DAS), samt årlig avgift til DSB.

539.2 Mobiltelefoni

Det forutsettes dekning for mobiltelefoni i samlet bygningsmasse. Mobiltelefoni (4G) vil i hovedsak benyttes for talekommunikasjon, men også som backup nettaksess for Leonardo Helicopters.

Dersom det ikke oppnås tilfredsstillende dekning fra alle nettoperatører (Telenor Mobil, Telia og Ice) i samlet bygningsmasse (alle rom) fra omliggende basestasjoner skal det etableres tilleggsdekning ved etablering av distribuert antenneanlegg og repeater/basestasjon fra respektive mobiloperatører.





Dekning skal kartlegges etter at hangar med hovedtyngde innredning som kan innvirke på dekningen (eks.: garderobeskap, reoler, hyller, etc.) er ferdigstilt. Kartlegging av dekning før og etter eventuell etablering av tilleggsdekning skal utføres av uavhengig institusjon/firma eller tjenesteleverandør.

Ved bruk av eksterne antenner skal aktivt utstyret plasseres slik at eventuell indusert restpuls i antennekabel ikke skader kritisk utstyr (eks.: i IKT-rom). Hensiktsmessig plassering av aktivt utstyr vil kunne være VVS tekniske rom.

Byggherren skal godkjenne intern/ekstern antenneplasseringer og forlegning av kabel før eventuell start installasjon.

Byggherren vil være formell bestiller av tilleggsdekning for mobiltelefoni og eier av eventuelt/eventuelle antenneanlegg. Totalentreprenør skal avklare alle kontrakts-, anskaffelses- og installasjonsmessige forhold overfor mobiloperatører, samt eventuell nødvendige serviceavtaler.

539.3 VHF/UHF

Det skal etableres antennemast (antenna gravity) på tak av hangar. Det forutsettes at antennemast/antennefot har en utforming som muliggjør installasjon på tak.

Antennemast skal primært benyttes for montasje av antenne for VHF/UHF, men kan også benyttes for installasjon av antenner for Nødnett og mobiltelefoni. Dette under forutsetning av at løsning er teknisk og bygningsmessig akseptabel for respektive brukere og byggherre

Byggherren besørger flytting av VHF/UHF fra gammel til ny hangar.

Utforming og plassering av antennemast skal godkjennes av byggherren og brukere før etablering.

Ref. kapittel 29 Bygningsmessige hjelpearbeider, pkt. "Fundament for antenne på tak dokker" og kapittel 511 Systemer for kabelføring pkt. "Føringsvei VHF/UHF". Videre kapittel 4 for markeringslys i antennemast.

542 Brannalarm

Forutsetninger

Følgende skal legges til grunn for utførelse:

• Prosjekteringsanvisninger og retningslinjer/reglement gitt av Forsvarsbygg og FLO IKT:

o Forsvarsbygg «Funksjons- og ytelseskrav for Elektroniske sikringsanlegg»





o Forsvarsbygg prosjekteringsveileder – «Generelle krav til bygg og anlegg» 04.07.2016

o Prosjekteringsveileder elektroniske installasjoner, rev. 3.0, Forsvarsbygg 2014

o Prosjekteringsveileder brannvern, rev. 3.0, Forsvarsbygg 2014

o Prosjekteringsveileder fellesdel, rev. 3.0, Forsvarsbygg 2014

• Brannkonsept

Forskrifter og regelverk:

• Teknisk forskrift (TEK 10) med tilhørende veiledning

• NS3960:2013 - regelverk for brannalarmanlegg (siste gjeldende versjon)

• NS3961:2016 – regelverk for talevarslingsanlegg

Krav og forskrifter fra det stedlige branntilsyn skal ivaretas.

Alt utstyr skal være CE-merket, godkjent iht. FG og EN-NS-54 serien.

Funksjonskrav:

Det skal etableres et heldekkende adresserbart brannalarmanlegg, fullt integrert på detektornivå med eksisterende Eltek presentasjonssystem.

Brannalarmanlegget skal bygges i henhold til intensjonene i Plan- og Bygningsloven. Bygningen fullovervåkes som byggverk i brannrisikoklasse 4, med brannalarmanlegg kategori 2, jamfør Veiledning til Teknisk forskrift, VTEK og NS3960:2013.

Det gjøres oppmerksom på at Forsvaret benytter egne tilpasninger til NS 3960 som skal legges til grunn for prosjektering og installasjon. Ref. «Forsvarsbygg prosjekteringsveileder – Generelle krav til bygg og anlegg. 04.07.2016 ».

Brannalarmanlegget skal være et selvstendig system (autonomt) der all kommunikasjon skjer på et eget kursopplegg, og der alle detektorer og alarmoverføringer er tilkoblet til en felles brannalarmsentral med direkte varsling til brannvesen og eventuelt lokal beredskapsstyrke.

Kursopplegget skal være i overenstemmelse med kapittel 6 i NS3960:2013.

Videre skal anlegget installeres i henhold til Plan- og bygningsloven, og NS3960:2013 som tilpasses det stedlige brannvesens vurderinger.

I denne leveransen inngår komplett adresserbart brannalarmanlegg, merking og dokumentasjon, komplett kursopplegg, inklusive montasje, idriftsettelse og test av utstyret. Talevarsling beskrives nærmere i «554 – Lyddistribusjonsanlegg».





Et nytt brannalarmanlegg skal etableres i ny bygningsmasse. Det vil si at Hangarbygg, Tekniskbygg og Fuel-anlegg (pumpehus, tank, kabinett) skal tilkoples et og samme anlegg.

Det er ikke tillatt å installere brannsentral i IKT-rommene 01.035 a/b og 02.029b. Presentasjonssystem med eventuelt datanett kan etableres i IKT-rom 01.059 og med klienter i rom 01.021 OPS.

Sentral skal registrere hver enkelt detektor med individuelle nummer, og alle unormale tilstander skal kunne avleses. Detektornummer skal konverteres til romnummer i sentralene.

Den enkelte detektor eller gruppe av detektorer skal ved programmering kunne styre en lang rekke funksjoner. I forbindelse med utprøving, service etc., skal det fra brannalarmsentralens front være mulig å koble ut/inn styrekurser, koble ut alarmorganer samt mulighet for å koble ut alarmsender.

Eventuelle undersentraler skal kommunisere med sentral som etableres ved alarmstasjon ved angrepspunkt for brannvesenet i hangarbygg. Alt sentralutstyr skal monteres på stativ. Eventuelle 19" rammer for festing av enkeltkomponenter må inngå i leveransen. Alle justeringsmuligheter skal være fysisk beskyttet slik at de ikke kan nås uten bruk av nøkkel, verktøy eller lignende.

Brannalarmsystemet skal være selvverifiserende og ha interaktive funksjoner som gjør manuelle inspeksjoner og tester overflødig.

Sentral

Brannalarmsentral skal utføre følgende funksjoner:

• Aktivere alarmsender, eventuelt eksisterende ved basen

• Registrere brannsted ved bruk av informasjonspanel

• Kommunisere med:

- Adgangskontrollanlegg

- SD-anlegg

• Lukke branndører/brannporter/branngardiner

• Styre ventilasjon- og røykkontrollanlegg

• Gi stor alarm ved utløst slokkeanlegg

• Overvåke alle stengeventiler for slokkeanlegg

Alarmstasjon består av:

• Brannmannspanel.





• Talealarmpanel m/mikrofon

• Kortlomme med plastlaminerte detektororienteringskort

Totalentreprenør må avklare med respektive brannvesen om det bør etableres to brannmannstablå/ informasjonstablå, dvs. et på flyside og et på landside av hangar. Dette grunnet mulig utrykning fra både kommunalt og lokalt brannvesen (Avinor). Hvis det etableres kun ett angrepspunkt, må det sørges for at de ulike brannetatene har fri tilkomst ved brann. Totalentreprenør må avklare løsning med byggherren, interkommunalt brannvesen og lokalt brannvesen ved flyplassen.

Deteksjon

Det skal primært benyttes optiske punktrøykdetektorer. Multikriteriedeteksjon brukes i rom hvor røykdeteksjon er uegnet. Detektorene skal ha innebygget logikk for automatisk tilpassing av ulike driftsmiljø og automatisk kompensering for nedstøving.

Rom som vil kunne kreve andre deteksjonsløsninger:

• Dokk/hangar - utrustes med høyfølsom deteksjon i form av aspirasjonsdetektor(er). Punktdetektorer anses som ugunstig i disse arealene, grunnet tilkomst for service og vedlikehold. Grunnet bruk av traverskran, anses også bruk av linjedetektorer som ugunstig.

Det bør vurderes å etablere mulighet for lokal midlertidig utkobling av deteksjon i dokk/hangar. Dette grunnet "varme arbeider" eller lignende. Avklares i detaljprosjektet.

• IKT-rom – skal utrustes med høyfølsom aspirasjonsdetektor(er) egnet for IKT-rom.

o IKT-rom 01.035 utrustes i tillegg med optisk røykdetektor, følsomhet min. 3 % (siktreduksjon per m). Slokkeanlegg i rommet skal kun utløses ved deteksjon fra både aspirasjon og røykdetektor, såkalt «to-detektor-avhengighet».

• Hovedfordelingsrom - Utrustes med høyfølsomme optiske røykdetektorer.

• UPS-rom 02.026 - utrustes med høyfølsom aspirasjonsdetektor egnet til rom. Rommet utrustes i tillegg med optisk punktdetektor, følsomhet min. 3 % (siktreduksjon per m). Slokkeanlegg i rommet skal kun utløses ved deteksjon fra både aspirasjon og røykdetektor, såkalt «to-detektor-avhengighet».

Krav til aspirasjonsdetektorer:

- Følsomhet: min 0,005% (siktreduksjon pr. meter)

Krav til høyfølsomme optiske røykdetektorer:

- Følsomhet: min 1% (siktreduksjon pr. meter)





Totalentreprenør er ansvarlig for beregning og dimensjonering av aspirasjonsrør med hulltaking for respektive aspirasjonsdetektorer.

Tiltak mot uønskede alarmer

Det skal velges løsninger som i størst mulig grad eliminerer faren for uønskede alarmer. Anlegget skal gjennom mønstergjenkjenning kunne eliminere vanndamp og andre vanlige, brannlignende fenomener som årsak til alarm - og dermed minimalisere omfanget av uønskede alarmer.

Visuell varsling

Visuell varsling forutsettes løst med blits og/eller lamper som adresseenheter på detektorsløyfe. Omfang etter universell utforming – TEK10, og utstyr skal være godkjent iht. EN NS 54-23.

Alarmorganisering

Alarmering skal primært skje ved hjelp av talealarm og lamper/flash. Se også «Forsvarsbygg prosjekteringsveileder – Generelle krav til bygg og anlegg. 04.07.2016 ».

Det skal i utgangspunktet skilles mellom følgende alarmnivå:

• Forvarsel

Forvarsel betraktes ikke som alarm. Gis til vaktpersonell/OPS-rom, men ikke hørbart for personell.

Kan eventuelt benyttes til å aktivere alarm lokalt på deteksjonsstedet.

• Liten alarm / tidlig alarm (stand by alarm)

Aktiveres når én røykdetektor detekterer røyk.

Kan eventuelt benyttes til å aktivere alarm lokalt på deteksjonsstedet, men formidles primært bare til innsatspersonell.

• Stor alarm / evakuerings-alarm

Stor brannalarm overføres direkte til brannvesenet (110). Evakueringsalarm / stor alarm utløses når ett av følgende kriterier er oppfylt:

o Manuell melder utløst.

o Utløst slokkeanlegg.

o Innlagt tidsforsinkelse overskredet (1-3 min.).

o Samtidig alarm fra to detektorer i samme område.





o Liten alarm utenom "normal arbeidstid" (kan være aktuelt i noen områder).

• Øvrig alarmdistribusjon

I tillegg til at stor alarm skal distribueres til brannvesen (110) skal ulike typer alarmer kunne overføres til vakt, kontaktpersoner, eget innsatspersonell og driftsansvarlig for brannalarmanlegg.

Nødvendige maskin-/programvare i brannsentral og eventuell høysikkerhets alarmsender skal være inkludert i leveransen. Alarmsender skal være bestykket for kommunikasjon via høysikkerhetssamband, dvs. mobilbasert og/eller IP-basert. Ulike sambandstyper skal kunne fungere som redundans for hverandre.

Kommunikasjonsløsningen skal være overvåket og eventuelt kommunikasjonsutfall skal umiddelbart varsles til brannsentral, alarmmottakere og driftsansvarlige.

For mobiltelefoni skal alarmsender kommunisere via ekstern basestasjon og ikke via eventuell lokal repeater/basestasjon etablert for tilleggsdekning i hangar. Det stilles samme krav til oppetid/tilgjengelighet for alarmsender som for brannsentral.

Tilbyder skal i forbindelse med detaljering/konfigurasjon av samlet løsning for brannalarm avklare distribusjon av alarmer med byggherren.

Tilbyder skal avklare alle kontraktsmessige forhold ved anskaffelse av høysikkerhets alarmsender, samt eventuelle periodiske abonnementskostnader. Byggherren vil være formell bestiller.

Talealarm

NAWSARH EBA skal ha talealarmanlegg for automatisk varsling fra brannalarmanlegget i forbindelse med brann.

Talealarm skal høres i alle områder, basert på retningslinjer i Veiledning til Teknisk Forskrift (VTEK), NS3960:2013 og NS3961:2016. Det skal benyttes dedikerte alarmhøyttalere for talealarm. Se kapittel «554 – Lyddistribusjonsanlegg».

Lydkilder og mikrofoner

Primær lydkilde skal være digital talelagringsmodul. Denne kan befinne seg i hovedsentralen eller i hver undersentral. Distribusjon av meldinger og alarmer skal skje automatisk iht. beskrevet alarmorganisering. I det overordnede systemet skal det ikke være automatisk talemodul.

Branninformasjon skal skje på flere nivå. Tekstene er leverandørens ansvar, og skal utføres i samarbeid med byggherren.





Anlegget skal kunne benyttes av brannvesenet i forbindelse med evakuering. Det skal etableres et talealarmpanel med mikrofon i forbindelse med alarmstasjon. Anlegget skal tilknyttes dette panelet. Se kapittel «554 – Lyddistribusjonsanlegg»

Høyttaleranlegg

Det benyttes dedikerte alarmhøyttalere for talealarm. Se kapittel «554 – Lyddistribusjonsanlegg» for detaljer omkring ulike typer høyttalere og plassering av disse.

Seksjonering

Talealarmanlegget skal seksjoneres på en slik måte at hver seksjon kan nås individuelt med melding. En hvilken som helst enkeltsone eller gruppe av soner skal kunne adresseres manuelt og automatisk (forhåndsprogrammert).

Hovedseksjoner skal være følgende:

• Hangarbygg

• Teknisk bygg

• Fuel-anlegg (pumpehus, tank, kabinett)

Det er ikke nødvendig å distribuere mer enn én melding samtidig i ett og samme bygg. Automatisk løpende evakueringsalarm må avbrytes for å gå inn med manuelle meldinger. Melding/alarm med høy prioritet skal avbryte melding med lav prioritet.

Overvåking og sikkerhet

Alle deler av taleanlegget skal overvåkes slik at det ikke kan oppstå feil i sentralutstyret uten at det registreres og varsles som "feil" av brannalarmsentralen. Det gjelder også digitale lagringsmoduler og illegitim endring av innstillinger som påvirker funksjonen.

Hver høyttalerkurs skal overvåkes individuelt av sentralen. Feil på én kurs skal ikke påvirke resten av anlegget. Overvåkingen skal være kontinuerlig (oftere enn hvert minutt) og ikke hørbar.

Styring / Registrering / Overvåking

Styringer er hovedsaklig basert på bruk av adresserbare I/O-enheter tilknyttet brannsløyfene. VVS-anlegg, automatiske sprinkleranlegg, manuell røyklukestyring, adgangskontrollanlegg samt ledelys i rømnings- og fluktveier, skal styres/overvåkes via I/O-enheter.





For styring av dører, magnetventiler og andre pådragsorganer som betinger noe strøm fra brannalarmsentralen, benyttes styrekurser tilknyttet brannalarmsentralens styreutganger.

Lukking av dører

Krav knyttet til universell utforming kan medføre bruk av dørautomatikk. Lukking av dører med holdefunksjon i dørautomatikken styres via I/O enheter.

Styring av dører tilknyttet automatisk adgangskontrollanlegg

Adgangskontrollerte dører med lukket/låst-funksjon styres og overvåkes i sin helhet av adgangskontrollanlegget. Automatisk fristilling styres av brannalarmanlegget ved stor brannalarm. Brannalarm formidles til adgangskontrollanleggets undersentraler. Eventuelt grensesnitt/behov avklares med byggherrens leverandør av adgangskontrollanlegg.

Registrering / overvåkning av automatisk sprinkleranlegg

Det skal installeres automatisk sprinkleranlegg som forrigles med brannalarmanlegget. Utløst sprinkler og etterfølgende aktivering av alarmgivere i sprinklersentraler skal utløse stor alarm. Stenging av stengeventiler i sprinklersentraler skal registreres som feil av brannalarmanlegget.

Tenning av ledelys i rømningsveier og fluktveier

Ved stor brannalarm skal alt lys i rømningsveier og fluktveier bli tent automatisk.

Lokal kommunikasjon med SD-anlegg

Grunnleggende informasjon (brannalarm, forvarsel og teknisk feil) overføres til undersentraler i SD-anlegget basert på potensialfrie kontakter via I/O-enheter på detektorsløyfa.

Det skal være inkludert nødvendige konfigurasjonsarbeider for idriftsettelse av kommunikasjon mellom SD- og brannalarmanlegg.

Overordnet drift og overvåkning

Presentasjonssystem

Tilbudt brannalarmanlegg skal full-integreres på detektornivå i eksisterende Eltek presentasjonssystem. Nødvendig program- og maskinvare, samt eventuell oppgradering,





konfigurasjon, programmering og innlegging av data i eksisterende presentasjonssystem skal inngå som en del av brannalarmleveransen.

PC/arbeidsstasjon skal etableres på arbeidsplass for teknisk drift. PC/arbeidsstasjon, dvs. maskin-/programvare inkl. operativsystem skal være i henhold til krav gitt av byggherrens leveranse-driftsorganisasjon for IKT. Vedrørende tilkopling til byggherrens datanett og krav til PC/arbeidsstasjon se pkt. 522 Nettutstyr, 523 Sentralutstyr og 523 Terminalutstyr.

Systemet skal være basert på grafiske framstillinger av alle de ulike bygningsområdene med grafisk brukergrensesnitt for både alarmbehandling og parametersetting.

Presentasjonssystemet skal ikke betraktes som en hovedsentral, men skal kunne utføre samme funksjoner som en hovedsentral. Brannalarmanlegget skal være upåvirket av om presentasjonssystemet fungerer eller ikke.

Presentasjonssystemet skal i praksis være et driftskontrollsystem for brannalarm-anleggene, hvorfra også alle sentrale driftsparameter for anleggene i sentrene skal kunne fjernbetjenes.

543 Adgangskontroll, innbruddsalarm og kameraovervåking

Adgangskontroll, innbruddsalarm og kameraovervåking (sikringsanlegg) skal anskaffes via eksisterende rammeavtale (rammeleverandør).

Totalentreprenør har ansvar for å koordinere og påse at det er samsvar mellom egne leveranser og rammeleverandørens leveranser. Det forutsettes at totalentreprenør trekker inn rammeleverandøren i forbindelse med egen detaljprosjektering.

Totalentreprenør skal utarbeide overordnet framdriftsplan som tar hensyn til leverandør av sikringsanleggs, samt angir tidsluker for prosjektering, installasjon, test og ferdigstilling.

Videre samarbeide med innehaver av rammeavtale med hensyn til tegninger/dokumentasjon for detaljprosjektering av sikringsanlegg.

Adgangskontroll

Tilbyder har overordnede ansvaret for dørenes funksjonalitet med hensyn til lås, beslag, dørintern kabling, dørautomatikk/pumper og føringsveier. Videre at egne leveranser er i samsvar med utforming og funksjonalitet prosjektert av byggherrens rammeleverandør for adgangskontrollanlegg. For lås/beslag ref. kapittel 238 Lås og beslag (yttervegger) og 248 Lås og beslag (innervegger).

I tilbud skal det medtas føringsveier, (rør, kanaler, bokser, etc.) for 55 stk. dører. Ref. figur 543.1 Dørskjema. For øvrig legges følgende til grunn for prising.

Låsplan skal utarbeides av totalentreprenør.





Kabling internt i dør fra sluttstykke og magnetkontakter/microbryter, samt tilkobling av dette utføres av totalentreprenøren.

Rammeleverandør har funksjonsansvaret og besørger tilkobling i dørkontroller/ koblingsboks på sikker side.

Rørføringer iht. dørskjema utføres av totalentreprenør, ref. figur 543.1 Dørskjema.

Totalentreprenør leverer 2 innfellbare magnetkontakter (grad3) og mikrobryter på dører.

For åpneknapp og eventuelt nødåpner avsluttes røret i veggboks for skjult forlegning. Totalentreprenør innkalkulerer veggbokser og dekkrammer tilstrekkelig for åpneknapp, lysstyring og nødåpner for de respektive dørmiljøene. Åpneknapp med nøkkelsymbol og fjær leveres og tilkobles av rammeleverandør. Totalentreprenør skal oppgi hvilken type brytermateriell som benyttes og rammeleverandør tilsvarende.

Nødåpnere skal leveres for innfelt montasje, og det skal tilstrebes at disse kan stå felles med lysbryter og åpneknapper. Det skal leveres egen innfelt boks for nødåpnere hvis dette ikke lar seg gjøre. Nødåpnere skal leveres, kables og tilkobles av totalentreprenøren.

Nødåpnere som monteres i ytterdører og dører til sperret område skal ha lokal sirene ved utløsning.

Kabling til kortleser, åpneknapper utføres av rammeleverandør. Annen dørgarnityr (aut. dørpumper skyvedører o.l.) (samt kobling av disse) leveres og monteres av rammeleverandør i henhold til forskriftskrav.





Figur 543.1 Dørskjema

Innbruddsalarm

Det skal etableres rør for installasjon av detektor for innbruddsalarm (PIR). For de fleste rom vil rør etableres over himling, dvs. fra kabelstige i korridor og til punkt for installasjon av detektor i respektive rom.

I tilbud skal det medtas rør for 34 stk. detektorer. Videre AIA betjeningspanel for 7 stk. dører, ref. figur 543.1 Dører.

Kameraovervåking

Det skal etableres IP-baserte overvåkingskamera. Kabling skal være basert horisontal kabel klasse EA/kategori 6A, ref. kap. 521 Integrert kommunikasjon. Plassering av telekommunikasjonsuttak og terminering i ulike etasjefordelere avklares med





byggherre/rammeleverandør. Gjøres oppmerksom på at kabling for overvåkingskamera inngår ikke i IKT-romtabell.

I tilbudet medtas punkter for 13 stk. for overvåkingskamera.

552 Fellesantenne

Forsvaret har inngått rammeavtale med TDC for levering av innhold for radio/TV. Distribusjon av signaler vil være IP-basert dvs. distribusjon av via lokalt datanett levert av byggherrens leveranse-/driftsorganisasjon for IKT.

For distribusjon av IP-TV i hangar benyttes horisontal kabel (klasse EA / kategori 6A), ref. kap.521 Integrert kommunikasjon og Romliste Tele/IKT for dedikerte TV punkter.

TV-apparater inkl. set-top-box /CAM vil være en byggherreleveranse.

554 Lyddistribusjonsanlegg

Orientering

Det skal leveres et anlegg for distribusjon av tale og lydsignaler som dekker hele basen ved hjelp av høyttalere, inne og utendørs.

Til denne typen anlegg knyttes ulike begrep:

• "Lyddistribusjonsanlegg" er betegnelsen som brukes i NS 3451 Bygningsdelstabellen

• "PA-anlegg" (Public Address) benyttes mer allment, både i Norge og internasjonalt om denne typen anlegg.

• "Kommandoanlegg" er et innarbeidet begrep i Forsvaret.

• "Talevarslingsanlegg" er det norske, standardiserte (NS 3961) begrepet for lyddistribusjonsanlegg som benyttes for alarmering ved brann.

Anlegget som beskrives her skal ivareta alle disse funksjonene. I etterfølgende benyttes begrepet "PA-anlegg" som omsluttende for alle funksjonene.

PA-anlegget skal være heldekkende.

I områder der det må forventes å kunne oppstå akustisk bakgrunnsstøy som PA-lyden ikke kan trenge gjennom suppleres lyd med blinkende lyssignal.

Funksjonskrav

PA-anlegg





Anlegget skal være heldekkende. Det innebærer at alle rom og områder innendørs skal dekkes. Videre skal utendørsområder med personellferdsel og opphold nær bygningen dekkes.

I kontor- og forpleiningsområder benyttes innfellingshøyttalere montert i himlinger. I smårom benyttes eventuelt enkelthøyttalere i kabinett montert på vegg, eventuelt små horn, basert på nærmere behovsvurdering.

I smårom der det bare helt unntaksvis befinner seg personell, kan høyttaler utelates, under forutsetning av at høyttaler i naborom vil være hørbar.

I eksplosjonsfarlige rom benyttes Ex-klassifiserte høyttalere.

Anleggets sentral plasseres i IKT-rom 01.035a eller 01.059, hvor også grensesnitt mot brannalarmanlegget etableres.

Ved brannalarm skal PA-anlegget automatisk formidle forhåndsdefinerte meldinger basert på brannalarmanleggets alarmstatus.

Manuell mikrofonenhet plasseres i OPS-rommet. Den skal bestå av mikrofon og betjeningsorganer – blant annet sonevalgsknapper. Meldinger innledes normalt med oppmerksomhetssignal. Mikrofonen i OPS-rommet skal være godkjent av NSM for gradert tale.

Brannmannspanel lokaliseres ved brannalarmanleggets kontrollpanel ved hovedinngangen.

Anlegget skal tilrettelegges for tilkobling til stasjonens sentrale kommandoanlegg for flyalarm, krise og krig, med egen inngang.

Videre utplasseres 9 stk. "scramble-knapper" i Hangarbygget, som kan utløses manuelt ved utrykning. Når en av disse trykkes inn, formidles forhåndsdefinert varslingslyd via PA-anlegget. Knappen skal holdes inne ca. 3 sekund før scramble utløses, og automatisk returnere til av-posisjon. Knappen skal være blå og gi blått lys ved aktivering. Videre skal knappen være distinkt forskjellig fra andre knapper/brytere, og ikke være mulig å forveksle med andre funksjonsbrytere. Knappen skal ha utforming og plassering i knapphus samt merking som medfører at utilsiktet aktivering unngås. Knappen skal kunne installeres i kanal eller innfelt i boks. Soppknapp skal ikke benyttes.

Varslingslyden ved "scramble" finnes ikke entydig normert eller beskrevet. Men den skal være godt hørbar, ha variasjon i frekvens og styrke, og dessuten skille seg markert fra brannalarmsignalet. Hver sekvens skal ha varighet på 5-10 sekund, og sekvensen skal repeteres 5 ganger etter hverandre med korte mellomrom. Lyden skal presenteres for oppdragsgiver før implementering.

Følgende scramble-knapper skal etableres:

• 01.002 Gang, på vegg til 01.022 Trapp.

• 01.021 OPS





• 01.070 Dock A /beredskap, ved dør til 01.002 Gang

• 01.070 Dock A /beredskap, ved dør til 01.040 Gang

• 02.004a Gang

• 02.008a Gang

• 02.009a Gang

• 02.012 Oppholdsrom/kjøkken ved inngangsdør

• 02.014 Ved dør til 02.031 Gang

Scramble skal dessuten kunne utløses fra OPS betjeningseneht.

De ulike varslingskildene gis følgende prioritet:

• Brannmannstablå

• Operatør – OPS

• Sentralt kommandoanlegg

• Scramble

• Automatisk brannalarm

Når løpende melding avbrytes av melding med høyere prioritet, skal den avbrutte meldingen fortsette der den ble avbrutt så snart prioritert meldingen er ferdig. Prioritetsrekkefølgen skal kunne endres.

Høyttaleranlegget deles i funksjonelle soner, som innebærer at innholdet som formidles skal kunne differensieres:

• Administrasjon (minst 2 kurser)

• OPS-rom

• Soveareal

• Hangarer og verksted

• Utendørs – inkl. teknisk bygg etc.

Det kan være aktuelt å gjøre ytterligere underoppdeling knyttet til lokalisering av medarbeidergrupper og funksjoner, samt andre tekniske føringer og krav. Det skal minst være 15% reservekapasitet på hver høyttalerkurs ved idriftsettelse.

OPS-rom må ha egen sone for at meldinger gitt fra OPS ikke skal gjengis i OPS-rommets høyttaler. Høyttaleren skal likevel plasseres slik at den ikke kommer i umiddelbar nærhet til operatørplassen, og OPS skal dessuten ha mulighet for å koble bort PA-høyttaleren lokalt for en periode, for at personellet skal være i stand til å operere effektivt under en





alarmsituasjon. "Utkoblet høyttaler" skal framgå av kontrollpanelet.

Brannalarmsentral

Operatørenhet

-

Administrasjon/kontor 2

Møterom

Utendørs / Søppel- og generatorrom

Hangarer og verksted

Scramble-knapper PA-sentral

Hangarer og verksted

Soveareal

OPS

Administrasjon/kontor 1

!

!Brannmannspanel

Sentralt kommandoanlegg

Figur 554.1 Systemskjema PA og Lydforsterkning

Lyssignal

I områder der det må forventes å kunne oppstå akustisk bakgrunnsstøy som PA-lyden ikke kan trenge gjennom (≥ 85 dBA), suppleres lyd med blinkende lyssignal ("xenon flash"). Det gjelder også utendørs i området foran hangaren.

Lysene skal blinke så lenge meldingen formidles.

Lyssignal skal kunne ses fra alle steder i rommet.

Det benyttes ulike lysfarger basert på type melding – i utgangspunktet HVITT for automatisk brannalarm og BLÅTT for melding fra OPS og "scramble". (Forskriftsmessig optisk varsling av brannalarm i generelle kontor- og oppholdsområder ivaretas av brannalarmanlegget direkte - se dette.)





Feil på PA-anlegget skal automatisk og umiddelbart varsles i OPS-rommet og i brannalarmanlegget.

Tekniske krav

Alle offentlige krav vedrørende Talevarslingsanlegg i Norge gjelder, der det mest sentrale dokumentet er:

• NS 3961:2016 Talevarslingsanlegg - Prosjektering, installasjon, idriftsettelse, drift og vedlikehold

Det er imidlertid viktig å være innforstått med at herværende spesifikasjon stiller krav som går ut over minimumskravene i NS 3961.

PA-anlegget bestykkes, dimensjoneres, prosjekteres og installeres dessuten ut fra følgende bestemmelser og normer:

• Retningslinjer i TEK10

• NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold

• Strømforsyningsutstyr skal være iht. NS-EN 54 del 4. Kravet gjelder også for blinklys-delen. Batteritid harmoniseres med brannalarm.

• Sentralutstyr skal være iht. NS-EN 54 del 16

• Visuelt signalutstyr skal være iht. NS-EN 54 del 23

• Høyttalere skal være iht. NS-EN 54 del 24

Følgende hovedkrav gjelder til lydkvalitet og nivå:

• Anlegget skal være i stand til å produsere et fast, langvarig lydtrykknivå på LEq = 90dBC med jevnhet ΔLEq = ±3dB.

• Anlegget skal ha en akustisk frekvensrespons på f1 = 200 Hz til f2 = 8 kHz (±3dB) overalt i tilhørerarealet. Under 2f1 og over f2/2 aksepteres i tillegg en roll-off på inntil -6dB/oct.

• Anlegget skal i 2kHz-båndet gi direkte lyddekning med jevnhet innenfor ±6dB.

• Kravene ovenfor skal oppfylles for minimum 90% av arealet.

• Taleforståelighet for anlegget, målt uten spesielle støykilder til stede, skal være bedre enn STI = 0,55 i minst 80% av arealet, og ingen steder dårligere enn STI = 0,45.

I rene kontorområder reduseres lydnivåkravet med 5dB.





Jevnhetskravet utendørs reduseres generelt til ±6dB. Frekvensrespons f1 = 250 Hz til f2 = 6 kHz (±3dB). Lydnivå sentralt i dekningsområdene foran hangaren skal minst kunne settes til 100 dBC.

Kravene til kvalitet og nivå gjelder i hodehøyde der mennesker normalt kan oppholde seg.

Nominelt, faktisk lydnivå skal tilpasses behovet på stedet, basert på bakgrunnsstøynivå og krav til hørbarhet og forståelighet. Gjennomsnittsnivå i oppholds- og kontorområder uten vesentlig bakgrunnsstøy, bør ligge i området mellom 70 og 80 dB.

I smårom uten egen høyttaler skal lydnivået ingen steder skal være lavere enn 55dBA.

Lydnivået fra PA-anlegget skal ikke overskride 110 dBA noe sted der det normalt kan befinne seg personer.

Akustisk reststøy (sus, brum, etc.) fra lydanlegget skal generelt ikke overskride 25 dBA målt etter NS-ISO 16032:2004. Støy skal måles med anlegget i normal hvilestilling.

Det skal ikke kunne oppstå utilsiktede tidsforskjeller mellom høyttalerkurser/-soner på mer enn 10ms.

Miksing, svitsjing og lydbehandling skal skje digitalt i programmerbare signalprosessorer. Lydanlegget skal ha de nødvendige antall innganger og utganger for å betjene de beskrevne funksjoner, utstyrsenheter og tilkoblingsmuligheter. I tillegg skal det finnes reserveinnganger og -utganger av alle aktuelle typer – minimum 10%, og aldri mindre enn én av hver type. Reserveinnganger skal være udisponert ved idriftsettelse.

Enhetene skal ha tilstrekkelig prosessor- og minnekapasitet til å løse spesifiserte oppgaver uten reduksjon i lydkvalitet, og tilstrekkelig reserve til å ivareta aktuelle modifikasjoner i utbyggings- og driftsfasen. Utbyggingskapasiteten skal for praktiske formål være nær ubegrenset. Kraftforsterkere skal ha minst 25% effektmargin (1,0 dB) ved idriftsettelse.

Mikrofoninnganger skal ha automatisk nivåregulering og dynamikkbegrensning som sørger for jevnt og riktig lydnivå omkring i høyttaleranlegget ved bruk av mikrofon.

Alt utstyr skal være bygget for normal funksjon under omgivelsestemperatur fra +5 til +40 grader C, og relativ fuktighet fra 20% til 80%. Høyttalere som skal monteres utendørs skal være konstruert for temperaturer fra -40 til +40 grader C og relativ fuktighet opp til 95 %. Minimum tetthets-klasse IP-66. Støynivå (vifter etc.) som følge av PA-utstyr skal ikke overskride 50 dBA samlet i noe utstyrsrom der slikt er installert.

56 AUTOMATISERING





Innledning

Det skal etableres et selvstendig automatiseringssystem for styring, regulering og overvåkning av alle driftstekniske installasjoner.

Det skal benyttes et felles energiovervåkning-systems, kalt EOS-anlegg.

For styring og regulering på romnivå benyttes et bussbasert anlegg, kalt romkontroll.

Forutsetninger

De beskrevne forslag til tekniske løsninger bygger i hovedsak på følgende underlag:

Prosjekteringsveileder automatisering og SD-anlegg, FBKS-51-70

Systemløsninger

Det etableres et åpent SD-anlegg for styring, regulering og overvåking av alle driftstekniske installasjoner for VVS, Elektro og Bygg. Dette skal tilknyttes/full integreres med eksisterende SD-anlegg og som for dette bygg vil være overordnet Driftskontroll-anlegg (OD). OD er levert av Siemens. Det forutsettes at det installeres server i bygget slik at full funksjonalitet inklusive bilder og betjening opprettholdes selv om det oppstår kommunikasjonsbrudd med OD. Prinsipp for SD-anlegg framgår av skisse 56.1 Prinsipp for automatisering. Kostnader for integrasjon mot OD skal være inkludert, dette gjelder både kostnader for tilpasning av egen leveranse (SD-anlegg) og kostnader for utstyr/arbeider i OD.

Automatiseringsentreprenør skal for alle delsystemer levere åpne autonome undersentraler med tilknytning til åpen SD server for bygget. I nye undersentraler skal all programvare som tidsstyring, trending, settpunktinnstilling og alarmhåndtering for de ulike tekniske systemer være BACnet sertifisert.

Energiovervåkning for nye anlegg tilkobles direkte SD-anlegg, overføring av data til andre system kan utføres vha oBix.





Ethernet

Ethernet

LAN

KNX

Romkontroll

Undersentral 1

Lokal driftsterminal

Eksternoverordnet drift

NAWSARH EBABygge

ByggherreLAN(Local Area Network)

DriftsterminalerServer Lagring

Overordnet driftskontrollanlegg (OD)

Undersentral n

VAV

IR

Etc.

Kjølemaskin

Temp.

Shunt

Vifter

Brannsentral

Adgangsktr.

Etc.

Etc.

Temp.

Shunt

Vifte

BACNet I/O

BACNet over Ethernet

I/O

Etc.

Figur 56.1 Prinsipp for automatisering

Teknisk løsning

Kommunikasjon

I prosjektveileder kap. 562.09 er det forutsatt at kommunikasjon mellom undersentraler og hovedsentral skal foregå på eget fiberoptisk teknisk spredernett med kommunikasjon over IP, alternativt bruk av byggherrens generelle datanett ved bruk av eget VLAN. For tilkopling til byggherrens datanett, samt krav til server og arbeidsstasjon/PC vises det til krav gitt i kapitlene 522 Nettutstyr, 523 Sentralutstyr og 524 Terminalutstyr.

Datautveksling mellom undersentral og hovedsentral skal være hendelsesbasert (CSMA) for å begrense datatrafikk.

Automatiseringsnivå





I prosjektveileder kap 563.01 er det forutsatt at de lokale automatiseringsanleggene fungerer autonomt, dvs. at kritiske funksjoner som regulering, sikkerhetsfunksjoner osv. skal ivaretas av de lokale automatiseringsanleggene ved en evt. kommunikasjonssvikt mot toppsystemet.

Ved strømbortfall, manglede kommunikasjon og lignende skal følgealarmer undertrykkes for å redusere alarmtrafikken.

I prosjektveileder er det forutsatt at kommunikasjonsprotokoller for kommunikasjon mellom undersentraler skal være basert på standardisert protokoll som for eksempel, BACnetbtl, Modbus RTU/TCP.

• Undersentraler skal kunne settes i manuell-modus (lokal drift), slik at grenseverdier, start/stopp funksjoner, alarmer og andre dynamiske funksjoner ikke kan alterneres fra sentralt hold under lokale tester og vedlikeholdsarbeid.

• Alle tekniske anlegg som tilkobles byggautomatisering skal i utgangspunktet tilkobles en fordeling med undersentral, ikke deles på flere undersentraler.

• Touch panel benyttes for betjening av undersentral, monteres i front på fordeling. Det monteres 1 stk. Touch panel for hver fordeling. Alle undersentraler skal kunne betjenes fra PDA og/eller bærbar PC med passord sikring.

• Automatikkanlegget, dvs. undersentral og feltbusser skal tilkobles UPS (byggets avbruddsfrie strømforsyning) for å kunne sikre drift/overvåking av driftstekniske anlegg.

• Alarmer fra de tekniske anleggene skal kunne sendes ut på SMS/e-post direkte fra SD-anlegg.

Feltnivå

Følende funksjonalitet skal være tilgjengelig på undersentralnivå.

Brannalarm:

• Melding om utløst alarm/detektor som skal medføre start/stopp eller forsering av hvert luftbehandlingsaggregat, overføres automatisk til undersentral via I/O-moduler tilknyttet brannalarmsløyfe som dekker tilknyttet aggregat.

• Melding om utløst alarm/detektor som skal medføre åpning av VAV-enheter i angitte sone for forsering av luftmengde i berørte arealer. Overføres automatisk via I/O-moduler tilknyttet brannalarmsløyfe.

Røykdeteksjon:





• Røykdetektor monteres i tilluftkanal for hvert enkelt luftbehandlings-aggregat. Detektor tilkobles undersentral (ikke brannalarmsentral) i den respektive fordeling for hvert enkelt aggregat.

• Røykdetektor monteres i avtrekkskanal for hvert enkelt luftbehandlings-aggregat. Detektor tilkobles undersentral (ikke brannalarmsentral) i den respektive fordeling for hvert enkelt aggregat.

• Røykdetektorer for luftbehandling tilknyttes automatiseringsanlegg, ikke brannalarmanlegg.

Mengdemåling:

• Det skal måles luftmengde og effektforbruk for hvert luftbehandlingsaggregat for kontinuerlig å kunne beregne SFP-faktor

• Det skal måles vannmengde og effektforbruk for hver sirkulasjonspumpe for kontinuerlig å kunne beregne SPP-faktor

VAV/Reguleringsventiler:

• Alle luftmengder og pådrag på VAV-enheter skal kunne styres av/på fra SD-anlegget.

• Alle VAV-enheter skal kunne åpnes til 100 % luftmengde fra SD-anlegget.

• Reguleringsventiler rom. Alle reguleringsventiler skal kunne åpnes til 100% vannmengde fra SD-anlegg.

Fordelinger

Det skal etableres egne underfordelinger for hvert ventilasjonsaggregat.

Alle sikkerhetsbrytere til motordrifter skal være låsbare eller det skal benyttes låsbare vern i fordeling.

Det medtas i fordeling 1 stk. 2/16A (230V) samt datauttak for tilkobling av serviceuttak for PC i teknisk rom. Det monteres lys i topp av tavle som styres av dørbryter.

I front av fordeling monteres SW1-vender i betjeningspanel (Programmerbar bryterfunksjon i Touch panel) for å slå av/på anlegg, samt systemskjema for hver enkelt system.





Det skal minimum monteres 1 stk. undersentral i hver 434-fordeling.

Integrasjon

I prosjektveileder er det forutsatt at det må benyttes åpne løsninger og at anleggene må fungere autonomt.

Grensesnittet mellom toppsystemet og det lokale automasjonssystemet (undersentraler, buss-systemer, etc.) skal være basert på etablerte teknologistandarder og ikke være avhengig av leverandørspesifikke produkter. BACnet standarden skal legges til grunn.

Proprietære kommunikasjonsprotokoller mellom SD server og automasjonsanleggene godtas ikke.

Tidsstyring og kalenderfunksjoner.

• Innstilling av driftstider for de ulike anleggene ut fra planlagte aktiviteter i byggene er helt avgjørende for å hindre unødvendig energibruk og er derved en viktig del av driftspersonellets oppgaver.

• Brukergrensesnitt for tidsstyring og kalenderfunksjoner skal være enhetlig.

• Tidskatalogene skal lagres lokalt, men skal kunne betjenes sentralt.

SD-anlegget skal kommunisere med OD via eget dedikert teknisk nett ved bruk av BACnet som integrasjonsløsningen.

Krav til BACnet implementering

SD-anlegg skal være testet og godkjent for BACnet-implementering.

BACnet-objekter for tidsstyring, trendkurver, alarmbehandling etc. skal visualiseres og betjenes via standard funksjoner i toppsystemet.

Protocol Implementation Statement (PICS) skal vedlegges tilbudet.

Energioptimalisering

Det legges til grunn at NS-EN 15232:2012 Bygningers energiytelse - Innvirkning ved bruk av bygningsautomasjon og bygningsadministrasjon klasse A legges til grunn for å ivareta kravene til energiforbruk.

For dokumentasjon krever dette at EOS-system (Energi – og forbruksoppfølging) for vannbåren og elektrisk energi/ effekt utstyres med mulighet til kontinuerlig oppfølging av energi- og forbrukstall.

EOS-systemet integreres med SD-anlegg via oBix for overføring måledata til database for EOS.





Brukergrensesnitt (HMI)

Det forutsettes at driftspersonell skal kunne betjene alle anlegg via SD-anlegget og Overordnet driftskontroll også fra eksterne nett (hjemmevakt).

Fjerndrift er kritisk med hensyn til datasikkerhet og eventuell ekstern inntrengning. Tilkopling av SD-anlegg fra eksternt nett skal utføres i henhold til byggherrens regelverk for tilkopling til eksterne nett. Totalentreprenør skal avklare retningslinjer og legge disse til grunn for design av løsning/grensesnitt. Tilgang til eksternt nett tilordnes av byggherrens leveranse/ driftsorganisasjon for IKT.

EOS-system (Energi – og forbruksoppfølging) integreres med SD-anlegg. Døgnverdier av mengder, effekter og energiforbruk skal presenteres i systembilder på bygg automatiseringsanlegg, mens alle rapporter, kurver, målerverdier etc. presenteres i EOS-system med timesoppløsning.

Alarmer fra de tekniske anleggene skal automatisk kunne sendes ut på SMS/e-post etc. via SD-anlegg

Brukergrensesnittet mot operatør skal være strukturert oppbygget og gi bruker oversiktlig og enkel tilgang til ulike bygningsdata og betjening av anleggene. Organisering av rapporter, alarmer, tilgangsorganisering osv. må samkjøres med drift. Betjening må ha følgende:

• Enhetlig oppbygging av systembilder (disposisjon av skjermbildet og symbolbruk)

• Enhetlige betjeningselementer for styring av anlegg og komponenter

• Enhetlige betjeningselementer for justering av settpunkt, grenseverdier, etc.

• Enhetlig betjening av samtlige tidsstyringer og kalenderfunksjoner

• Enhetlig visualisering og håndtering av alarmer

• Enhetlig visualisering av historiske data

• Enhetlig visualisering av trendlogging

Grensesnitt

SD anlegget er direkte tilkoblet de fleste driftstekniske anlegg for VVS ved at de styres, reguleres og overvåkes via anleggets undersentraler.

Luftbehandlingsaggregater

Spesialavtrekk

Varmeanlegg

Kjøleanlegg isvann

Kjøleanlegg DX

Fettutskillere





Oljeutskillere

Pumpestasjoner (utvendig vaskeplass)

For oljeutskillere og pumpestasjoner se også kapittel 7. Utendørs.

SD anlegget har i tillegg grensesnitt mot en rekke andre anlegg som har egen automatikk og andre overordnende anlegg. Her nevnes de viktigste:

1. Driftstekniske VVS-anlegg med egen automatikk: Anlegg for av avløpspumper Varmepumper, kjølemaskiner Slukkeanlegg Trykkluftanlegg Hydraulikkanlegg Gasslokkanlegg

2. Driftstekniske El-anlegg: Jordfeilsentral Isolasjonsovervåkning Nettanalysatore Energimålere Effektbrytere Elektriske varmeanlegg

3. Nødstrøm: UPS Reservekraft

4. Romkontroll for styring av klima, lys og solavskjerming

5. PA-anlegg

6. Nødlysanlegg

7. Brannalarmanlegg

8. Sikkerhetsanlegg

9. Alarmer brukerutstyr

10. Eventuelt meldingstjener for overføring av alarmer på mobil etc.

11. EOS

12. FDV-anlegg

13. Fuel-/drivstoffanlegg

14. Portstyringsanlegg





Romkontroll

For å oppnå krav til ønsket funksjonalitet og energikontroll skal det installeres et felles romkontrollsystem KNX som integreres inn i SD-anlegget.

Romkontrollsystemet skal ivareta funksjoner for belysning, regulering av klima parametere, styring av solavskjerming/blending samt mulighet for alarmhåndtering.

Figur: Prinsippskjema Romkontroll

Belysning

• Lys styres fra bussbaserte lokale betjeningsbrytere og/eller tilstedeværelses detektorer. Lys kan i tillegg styres fra bussbaserte dagslysdetektorer slik at det oppnås et behovsstyrt lysanlegg. Omfang avklares i forprosjekt for hvert enkelt område. For lysarmaturer som skal dimmes benyttes DALI-buss som kommuniserer med hver enkelt armatur, se kapittel 442 som angir funksjoner for hver type rom.

• Ved brannalarm skal alt lys i rømningsveier tennes.

• I store tekniske rom med ikke varig opphold som VVS-teknisk rom og transportkulvert benyttes manuelle brytere for å aktivere 1/3 av belysningen. Øvrige belysning i disse arealer er sonedelt og slås av/på av tilstedeværelsesdetektor i de soner personell oppholder seg.

Solavskjerming

• Solavskjerming styres via felles værstasjon individuelt på hver fasade etter sol, vind, temperatur, tid og nedbør. Det skal være lokal overstyring på alle rom med tilbakegang til automatikk to ganger pr. døgn.





• Persienne skal styres etter solhorisont for å oppnå optimal dagslysutnyttelse. Sikkerhet mot vind og service signaler skal også ivaretas.

Klima

• Fancoils i oppholdsrom skal styres av romkontroll. Fancoils i tekniske rom (IKT-rom, UPS-rom etc.) skal styres av SD-anlegget.

• Radiator og kjølebaffel påmonteres motorventil som styres via romregulator. Radiator, kjølebaffel og fancoil’s styres for temperatursenking/økning, stand by og normal varmetilførsel når arealene er i bruk.

• Luftmengde styres for avslått/stengt, stand by og normal lufttilførsel når arealene benyttes. I oppholdsrom for mange personer styres ventilasjon i tillegg av CO2-nivå i tillegg til temperatur og tilstedeværelse.

• Optimizer funksjon – spjeldmotor tilknyttes feltbuss for avlesing av spjeldposisjon og styring av ventilasjonsviftene.

• Temperatur i det enkelte rom skal kunne endres i et fast intervall på lokal temperaturføler, for eksempel +/- 3 C°.

• For soverom skal det være løsning slik at man kan velge forskjellig 0 punkt for dag og natt. Natt skal kunne velges også på dagtid uavhengig av ur.

• Alle VAV-enheter skal åpne ved brann i det aktuelle arealet.

• Det monteres sonespjeld for å stenge av luftmengde i områder som ikke er i bruk. Omfang avklares i forprosjekt for hver enkelt base.

• Luftbehandlingsaggregat for kontorareal kan starte utenfor normal driftstid ved manuell, tidsbegrenset overstyring.

Operatørnivå romkontroll

Driftspersonale skal kunne betjene alle anlegg via SD-anlegg. Når driftspersonell har hjemmevakt skal anlegg kunne tilkobles via en kryptert web-klient.

Driftspersonell skal kunne stille settpunkt, avlese pådrag/status via systembilde/plantegninger for hver enkelt etasje. Settpunkter skal kunne stilles både for enkelt rom og for grupper av rom med samme funksjon.

Driftspersonell skal kunne tvangsåpne alle ventiler og spjeld fra systembilde vha. en gruppemelding.

Grensesnitt romkontroll

Romkontrollanlegg er direkte tilkoblet flere driftstekniske anlegg for belysning, solavskjerming, klima (varme, kjøling, luft) ved at de styres, reguleres og overvåkes.





Romkontrollanlegg har i tillegg grensesnitt mot en rekke andre anlegg som har egen automatikk og mot SD-anlegg. Her nevnes de viktigste:

• SD-anlegg

• Adgangskontroll

• Brannalarmanlegg

• Nødlysanlegg

• Lekkasjedeteksjon av fremmedvann i IKT-rom

• Inergengass i IKT-rom

• Elkraftkurser, Lyskurser

• AV (større rom med grensesnitt mot romkontroll)

• Utelys

• Utvendig elektriske varmekabler

59 OPSJONER VEDR. TELE- OG AUTOMATISERINGS-ANLEGG

OPSJON NR. 1 UTVIDELSE AV BYGGET AKSE A-D/6-9

Opsjon omfatter:

• 3 stk. dobbelpunkt, klasse EA / kategori 6A, ref. 521 Integrert kommunikasjon.

• 3 stk. 4-punkter SM fiber, SC Duplex, ref. 521 Integrert kommunikasjon

• 2 stk. detektorer, optisk, ref. 542 Brannalarm

• 1 stk. hornhøyttaler, ref. 554 Lyddistribusjonsanlegg





6 ANDRE INSTALLASJONER

69 TRAVERSKRAN

I vedlikeholdsdokker skal det monteres en radiostyrt monobeam hengekran som skal kunne operere begge vedlikeholdsdokker. Kranen skal tilfredsstille følgende minimumskrav:

• Maks last: 2.5 tonn

• Heisehøyde: 7.5m

• Spennvidde kran: Som vist på tegninger (Plan 2 tegn nr. A 0201, Snitt tegn nr. A 1201), ca. 28m

• Lengde kranbane: Lik bredde vedlikeholdsdokker, ca. 48m

• Heisehastighet: 8.0/1.2 m/min

• Hastighet løpekatt: 30.0/8.0 m/min

• Hastighet kranbro: 30.0/8.0 m/min

• Krangruppe: 3

• ISO/FEM maskingruppe: 2m/M5/1600 fullasttimer

Kranbro forutsettes montert på undergurt fagverksbjelker.





7 UTOMHUSARBEIDER

70 UTOMHUS GENERELT

Utførelse

Utomhus-områdene skal utstyres med komplette tekniske installasjoner i henhold til tegninger og beskrivelse med vedlegg.

Installasjonene skal i tillegg til å oppfylle kravene i denne kravspesifikasjonen også oppfylle kravene i

• NS3420, utgave 2016/01 • Byggteknisk forskrift; TEK 10. • Statens vegvesen, Håndbok N200 Vegbygging • Relevante VA- Miljøblad • ICAO Annex 14, Volume II, 4th Edition • ICAO Annex 14, Volume I • IEC-61820 Electrial installations for lightning and beaconing of aerodromes-

Constant currens series circuits for aeronautil ground lighting-Systems design and installation requirements

• IEC-61823 Electrial installations for lightning and beaconing of aerodromes-AGL serie transformers.

• BSL E 3-2 Forskrift om utforming av store flyplasser • BSL E 3-5 Forskrift om utforming av store helikopterplasser • Avinor AV-H-U007 Håndbok for asfaltdekker, ver 2. • Avinor AV-H-U007-01 Skadekatalog og vedlikeholdsmetoder ver. 1 • Avinor AV-H-U001 Prosjekteringsanvisning for flyplassbelysning • Alle landskapsarbeider skal utføres i samsvar med NS 3420 og NS 11001-1. Alle

arbeider og leveranser av vegetasjon og vegetasjonsarbeider skal tilfredsstille NS.

Alle tilbudte produkter og utstyr skal presenteres og godkjennes av byggherren før de settes i bestilling.

Eventuelle avvik fra beskrevne kvaliteter skal tydelig fremgå av tilbudet.

Prosjektering

Alle tekniske anlegg utomhus skal dimensjoneres. Beregninger og dokumentasjon skal være tilgjengelig for byggherren.

Det skal utarbeides plantegninger i 1:500 og detaljtegninger/snitt i målestokk M=1:20 og 1:50. For øvrig henvises til beskrivelsens kap. 81 «Prosjektering».





Vedlegg

• Vedlegg 6: Miljøtekniske grunnundersøkelser

• Vedlegg 16: Avinor AV-H-U001 Prosjekteringsanvisning for flyplassbelysning

• Vedlegg 17: Avinor AV-H-U007 Håndbok for asfaltdekker, ver 2.

• Vedlegg 18: Avinor AV-H-U007-01 Skadekatalog og vedlikeholdsmetoder ver. 1

Tegninger

Følgende tegninger er i tillegg til beskrivelsen gjeldende for utførelse av utendørs anlegg.

Tegningsnummer Tegningstittel Revisjon Målestokk

(A1-format) L-10000001 Rigg og marksikringsplan E01 1:500 L-10000011 Utomhusplan E01 1:500 L-10000012 Teknisk plan E01 1:500 L-10000013 Oppmerkingsplan E01 1:500 L-10000014 Riveplan E01 1:500 L-10000021 Prinsipp snitt 1 og 2 E01 1:50 Z-0100 VA Plan E01 1:500 Z-0121 VA Detaljer Typiske grøftesnitt E01 1:20 Z-0122 VA Detaljer Typiske stake/spylekummer E01 1:20/1:10 Z-0123 VA Detaljer Typiske sandfang og sluk E01 1:20 Z-0124 VA Detaljer Typiske kummer E01 1:20 Z-0125 VA Detaljer Typisk avløpsrenne E01 1:20/1:10 Z-0130 Elektro og føringsveger Detaljer Typiske

grøftesnitt E01 1:20

Z-0131 Elektro og føringsveger, Detaljer Typiske trekkekummer

E01 1:20

Z-0132 Elektro og føringsveger, detaljer –Typisk banelyskum

E01 1:10





71 BEARBEIDING TERRENG

711 Grovplanert terreng

Dette kapittel omfatter alle terrengarbeider som skal til for å ferdigstille anlegget etter gjeldende krav og tegninger. Ny hangar skal ligge tilknyttet eksisterende hangar F med tilhørende oppstillingsplattform. Eksisterende hangar vil bli revet i forkant av denne entreprisen. Beliggenhet og størrelse for ny hangar er ca angitt på bildet under med blå firkant.

Vegetasjonsfjerning og vekstjordavtak

Arbeidene omfatter komplett fjerning av all vegetasjon som for eksempel trær, busker og lyng/mose/gras i området for ny hangar, adkomstveger og areal for lagring av masser vest for hangaren. Området nærmere vist på tegning L-10000011 Utomhusplan. Arbeidene omfatter også utsortering av røtter og bort transport til godkjent deponi. Vekstjord som tas av kan mellomlagres for senere bruk hvis ønskelig.

I området rundt eksisterende hangar finnes svartlistede plantearter som må håndteres spesielt i forhold til forliggende tiltaksplan, vedlegg 6

Bilde: Eksisterende situasjon ved tomt for ny hangar.





Masseflytting

Overskuddsmasser som tas ut av de forskjellige byggegroper, grøfter og på trafikk arealer kan lagres i grøntområdet rett vest for tomta. Kfr også tegn L-10000012 Teknisk plan som viser område for lagring av overskuddsmasser.

Masser som skal gjenbrukes mellomlagres på anvist plass fra byggherren.

Rivemasser fra betong- og asfaltdekker skal leveres til godkjent mottak.

712 Drenering

Drenering av bygg er beskrevet under kap 2. Bygning.

Drenering av trau for veger og plasser er beskrevet under 731 Utendørs VA, avsnitt for overvann.

714 Grøfter og groper for tekniske installasjoner

Arbeidene omfatter komplette grøfter og groper for alle utvendige vann, avløp og overvann/drens anlegg, (utskillere, kummer etc) utendørs elkraft og utendørs tele/automatisering. Det vil si omfatter alle gravearbeider for utvendige installasjoner beskrevet under 73, 74 og 75. I tillegg omfatter det komplette groper/grøfter for:

• Installasjon av oljeutskiller for verkstedavløp og fettavskiller for kjøkken avløp.

• Oljeutskiller for avløp fra fuelanlegg

• Oljeutskiller for avløp fra plass for motorvask

719 Annen terrengbearbeiding

Omfatter alle arbeider knyttet til riving av eksisterende dekker og teknisk infrastruktur som skal utgå.

Riving av eksisterende VA anlegg

Det er eksisterende ledningsanlegg inklusive kummer og sluk som skal rives på tomta for ny base, fremgår av utvendig VA plan, tegn Z0100. Eksisterende "stikkledning" fra hovedledning langs adkomstveg fram til eksisterende hangar F. I tillegg er det riving av eksisterende overvannsledninger på tomta.





I fra eksisterende bygg i nord kommer det en eksisterende overvannsledning som skal opprettholdes gjennom anleggsperioden, og tilknyttes nytt overvannsanlegg.

Riving og omlegging av eksisterende kabelanlegg

Det foreligger kun begrenset informasjon om eksisterende kabelanlegg i området. Det må påregnes at det treffes på gamle kabelanlegg som ikke er i drift. Kabler som påtreffes og ikke er i drift skal sorteres ut og leveres til godkjent mottak.

I tillegg vil det kunne være eksisterende kabelanlegg som må legges om og holdes i drift gjennom anleggsperioden. Omfang ukjent, og avklares mot byggherren i forbindelse med oppstart av anleggsarbeidene. Blottlegging av eksisterende kabler ved forsiktig graving må påregnes.

Totalentreprenøren må påregne at disse arbeidene må gjøres av personell som er sikkerhetsklarert for oppgaven.

Arbeidene avregnes som regningsarbeider og materiell etter dokumenterte timer og material-lister med påslag.

Riving av eksisterende veger og plasser – Generelt

Eksisterende asfalt og eventuelt betong dekke rives og leveres til godkjent mottak av asfalt, betong. Eventuell fugemasse mellom betongplater sorteres spesielt ut og leveres til mottak for spesialavfall.

Miljøsanering av svart fugemasse

I fugemasse mellom betongplater skal det tas høyde for å være konsentrasjoner av klorparafiner og PAH over grensen til farlig. Forholdet vil bli fulgt opp med supplerende prøvetaking, og inntil videre konkluderes derfor med at alle fugemasser håndteres som farlig avfall. I forbindelse med saneringen er det viktig at man får med alt av svart fugemasse, dvs. at gjenværende rester av fugemasse på betongen fjernes slik at gjenværende betong er helt fri for svart fugemasse. Det antas ikke at klorparafiner/PAH har "vandret" inn i tilstøtende betong.

Antall meter med fuger som skal rives er lite. Dette fordeler seg på fugemasse mellom betongelementer og som reparasjon av sprekker i betongelementene.

Resultat av prøvetaking kan bli meddelt tilbyder innen rimelig tid før tilbudsfrist, og resultat skal da innarbeides i innlevert tilbud.

Arbeidene omfatter fjerning av fuger, inklusive nødvendig sliping for å få fjernet fugerester fra betong, samt levering til godkjent mottak for denne typen fugemasser.

Områder hvor eksisterende dekke skal rives

I utgangspunktet skal så mye som mulig av eksisterende flyoppstillingsområde anvendes, med oppgradering uten full utskifting. Områder hvor eksisterende dekker skal/må rives er:





• I grøfte traseer

• Området for byggegrop for nytt hangar bygg

• Områder hvor eksisterende dekke er av en slik kvalitet/karakter at det må rives for å oppnå god nok kvalitet på flyoppstillingsområdet.

Bilde: Eksisterende flyoppstillingsplattform

I tillegg skal dekke på eksisterende internveger rives, da ny adkomstveg blir lokalisert noe lenger mot vest enn eksisterende adkomst.

Ca. omfang er vist på tegn L-10000014 Riveplan

Riving av eksisterende bygg

Innenfor anleggsområdet for ny hangar med oppstillingsplass og taksebane er det 3stk eksisterende bygg.

• Eksisterende hangar F

• Eksisterende nett stasjon

Hangar F vil være revet når entreprenøren starter sine arbeider.

Eksisterende nettstasjon må være i drift inntil nytt teknisk bygg er etablert og idriftsatt, og kan først rives i etterkant av dette.

Avfallsfraksjoner skal leveres til godkjent mottak.

Byggene er vist på tegn L-10000014 Riveplan





72 UTENDØRS KONSTRUKSJONER

725 Gjerder, porter og bommer

Der hvor gjerde må demonteres eller flyttes, skal det settes opp nytt gjerde, som utformes i henhold til eksisterende gjerde.

Permanent gjerde

Hvis eksisterende gjerde må rives skal nytt etableres med samme kvalitet og form som eksisterende gjerde eller etter følgende krav:

Flettverksgjerde av metall med total høyde min. 2,5 m.

Maskestørrelsen på flettverket skal ikke være større enn 50 x 50 mm innvending målt. Eventuelle skråstivere/stag skal være montert på flysiden av gjerdet. Mellomstolper skal være av 50 mm T-stål, strekkstolper 70 mm T-stål, hjørne- og endestolper av 60 mm L-stål. Flettverk, strekktråder, stolper osv. skal som minimum være galvanisert.

Tråddimensjoner:

- maskestørrelse 50 x 50 mm: min. 2,7 mm.

- tråd som brukes til å feste flettverket til strekktråder eller stolper: min. 2.7 mm

Ut mot vei der snø blir brøytet mot gjerdet, eller der det for øvrig er stor belastning på flettverket skal det monteres en ekstra strekktråd på midten av dette.

Avstand mellom gjerdestolpene må ikke overstige 2,5 m (c/c). I gravbare grunnforhold skal min. hver 3. stolpe settes i betongfundament.

Antatt omfang av nytt gjerde er vist på tegn L-10000011 Utomhus plan.

727 Kummer og tanker for tekniske installasjoner

Tanker, utskillere og kummer som inngår som del av de tekniske utendørs anleggene er beskrevet og inngår i leveransen som beskrevet i kap 73 Utendørs VVS, kap 74 Utendørs elkraft og 75 Utendørs tele og automatisering





73 UTENDØRS VVS

731 Utendørs VA

Generelt

Mulig løsning for VA og overvann er vist på plantegning Z-0100, men det er totalentreprenørens oppgave å prosjektere og dimensjonere løsning for utførelse.

Generelt så skal VA anleggene utføres i henhold til gjeldende VA miljøblad.

Der ikke annet er angitt spesielt i påfølgende tekst så gjelder VA miljøblad for etablering av vann og avløpsanleggene.

Utvendig fettutskiller for kjøkkenavløp innvendig i bygg er beskrevet og inngår som del av anlegg for innvendig VVS.

Oljeutskiller for innvendig avløpsvann fra verksted, OU1 på VA plantegning Z-0100, inngår som del av utomhus anlegget.

Oljeutskiller på avløp fra fuelanlegg, OU2 på VA plantegning Z-0100, inngår som del av utomhus anlegget.

Oljeutskiller på avløp fra motorvask ved OS3, OU3 på VA plantegning Z-0100, inngår som del av utomhus anlegget.

Overvannssystemet for de tre oppstillingsplassene OS1, OS2 og OS3, skal være utformet slik at hvert delareal har adskilt avrenning. Avløp fra plattform OS1 som har fueling av helikopter, skal være tilknyttet oljeutskiller OU2.

Ledningsgrøfter

Generelt vises det til:

• VA Miljøblad nr 005 – Grøfteutførelse fleksible rør • VA Miljøblad nr 006 – Grøfteutførelse stive rør

Dersom produsent av rør har gitt legganvisning som setter strengere krav enn VA-normen, skal produsentens anvisning følges.

Ved fare for forurensede masser skal dette undersøkes, og eventuelle masser deponeres og disponeres i henhold til gjeldende krav og tiltaksplan for gravearbeider.

Rørlegging

Generelt vises det til:





• VA Miljøblad nr. 42 – Krav til kompetanse for utførelse av VA-ledningsanlegg.

Rørlegging skal kun utføres av godkjent personell i henhold til bestemmelser i Plan- og bygningsloven.

Arbeidsleder, formann eller bas i grøftelaget på arbeidsstedet skal ha gyldig ADK1-sertifikat.

Trykkledninger: Ved anboring skal tidligere erfaring dokumenteres. Alle anboringer og grenrør skal dokumenteres med digitalfoto. Anboringer skal normalt skje horisontalt. Utføres etter nærmere anvisning og avtale med Råde kommune og byggherren.

Ved forankring av bend i grøft skal fortrinnsvis prefabrikkerte forankringsplater i betong benyttes. Ved plasstøpt forankring skal tegning/beregninger fremlegges.

Det vises forøvrig til gjeldende standarder (NS - EN), VA-Miljøblad (http://www.va-blad.no/utgitte-blader/ ) og til leggeanvisninger fra rørprodusent / rørleverandør.

Valg av rørmaterialer

Alle ledningsmaterialer skal være produsert iht gjeldende NS-EN standarder eller likeverdige produktstandarder dersom annet ikke er bestemt.

Veiledende for valg av rørmateriale skal være:

• VA- Miljøblad nr. 30 – Valg av rørmateriell

Sikring av rørender i grøft

Alle rørender skal (unntatt når rør legges) til enhver tid være lukket med godkjente terser eller tette lokk som skal kunne tette mot utvendig (og innvendig) vanntrykk.

Pukk, grus, slam og gjenstander tillates ikke ført inn i ledningene.

Dersom noe av dette blir tilført eksisterende ledningsnett nedstrøms vil kostnader ved å fjerne det bli belastet totalentreprenøren.

Overvann i grøft/byggegrop

Vann og slam som må pumpes eller dreneres ut av grøft eller byggegrop, skal ikke føres til eksisterende ledningsnett eller sluksystem. Grunnvannstanden er antatt å ligge ca 1,5 – 2,0m under eksisterende terreng. Grunnen består av finsand og siltige masser over fjell. Der hvor det allerede er opparbeidede trafikkarealer er det til dels stein og grusmasser over fjell. All nødvendig vannlensing i grøfter må ivaretas av totalentreprenøren.

Prøvepunkt

Ved prosjektering skal det legges til rette for praktisk utførelse av trykkprøving og desinfeksjon, herunder oppfylling/utspyling mm.





Prøvepunkt for trykktesting og desinfisering skal plasseres, enten i mellomring like ved alle sluseventiler, eller i gjengevorte på ventilhus. Uttaket utstyres med Vulkan slusekran eller kran med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Sluser med ferdig påmontert serviceventil kan med fordel brukes.

Manøvrering av ventiler

På kommunale ledninger er det Råde kommunes driftspersonell som utfører dette.

Ulovlig manøvrering vil kunne medføre gebyr/ erstatningsansvar for totalentreprenør/ byggherre.

All nødvendig ventilmanøvrering skal bestilles fra, og utføres i samråd med byggherren og Råde kommune.

Tetthet for ledninger

Det vises generelt til

• VA-Miljøblad UTA 24 og UT 25

Byggherre og evt. Råde kommune skal varsles i god tid før prøving utføres.

Ledningenes tetthet skal prøves i henhold til Norsk Standard.

Utført kontroll skal rapporteres på standardiserte skjema fra Norsk Rørsenter eller tilsvarende

Tetthet skal dokumenteres i henhold til tabellen nedenfor:

• Prøvetrykk skal være etter påstemplet PN + 5 kg (ikke etter driftstrykk)

• Trykkprøving skal utføres av firma som har gyldig sertifikat fra Norsk Rørsenter eller tilsvarende.





Tetthet for kummer

Generelt vises til

• VA-Miljøblad UT 63.

Byggherren skal varsles i god tid før prøving utføres.

Minikummer (ikke nedstigbare kummer) for spillvanns- og overvannsledninger skal tetthetsprøves sammen med ledningene og tilfredsstille samme krav til tetthet som ledningene.

Nedstigningskummer skal også tilfredsstille samme krav til tetthet for som minikummer.

Prosedyre og krav for tetthetskontroll iht. Norsk Standard for kummer av betong gjøres gjeldene. Det skal leveres prøveprotokoll.

Rengjøring med renseplugg og desinfeksjon av vannledning

Det vises generelt til

• VA-Miljøblad UTV 39 • DTV 4

Hovedvannledning med dimensjon større eller lik 100 mm skal rengjøres med myke renseplugger og god gjennomspyling. Det skal kjøres minimum 3 plugger. Det må sørges for at armatur er montert og tilrettelagt slik i nye kummer at innlegg og uttak av flere renseplugger er mulig.

Hovedvannledninger med dimensjon mindre enn 100 mm skal rengjøres og spyles med stedets vanntrykk.

Alle vannledninger skal desinfiseres før de settes i drift i drikkevann forsyningen. Byggherren og Råde kommune skal varsles om rengjøring/ desinfeksjon i god tid før dette utføres.

Desinfeksjon skal foretas med natriumhypokloritt (NaOCl) med etterfølgende nøytralisering (Natriumtiosulfat). Det må sørges for at utstyr/armatur er montert slik at desinfeksjon kan gjennomføres. Utføres i nært samarbeid med Råde kommune.

Det skal tas vannprøve iht. gjeldende bestemmelser etter desinfisering.

Prøvene skal være godkjent iht gjeldende nasjonale krav til drikkevann før ledningen tas i bruk. (Drikkevannsforskriften)

Rengjøring av selvfallsledninger

Alle nye selvfallsledninger og kummer/sandfang/sluk og renner for spillvann, overvann, oljeholdig overvann og drensvann skal spyles og rengjøres. Rengjøring skal utføres før rørinspeksjon. Slam og stein/grus og annet som forefinnes i ledningsnettet, skal ikke spyles





ut på kommunal hovedledning eller byggherrens eksisterende hovedledning, men tas opp lokalt med suge-/slambil.

Rørinspeksjon med videokamera

Alle nye selvfallsledninger for spillvann, overvann, oljeholdig vann og drensvann, skal inspiseres med rørinspeksjonskamera.

Ledningsanlegget skal være spylt og rengjort før rørinspeksjonen.

I særskilte tilfeller kan vannledninger og pumpeledninger kreves inspisert på samme måte.

Inspeksjonen skal utføres av en tredjeparts operatør med ”RIN- Operatørbevis” og med referanser som skal oppgis før arbeidet utføres.

Utførelse og rapportering skal skje i henhold til publikasjon ”Inspeksjonsmanual for avløpssystem" NORVAR-rapport nr. 145/2005 og «Dataflyt – Klassifisering av avløpsledninger» Norsk Vann rapport 150/2007. Det vises også til VA-Miljøblad UTA 51 (under revisjon).

Dersom inspeksjonen viser at kravene til ledningsanlegget ikke er oppfylt skal utbedring skje og ny rørinspeksjon utføres.

Rapport fra rørinspeksjon skal leveres på papir. Video (mpg eller avi) og rapport (*.pdf og *.txt) skal leveres på DVD.

Filer skal navnes med ledningens objektnummer/utstyrsnummer.

VANNFORSYNING

Generelt

Omfatter alle utvendige vannforsyningsinstallasjoner fra tilknytning mot eksisterende vannledning og fram til 1 meter utenfor grunnmur.

Det finnes eksisterende 300mm vannledning i sydenden av tomta.

Uttak av ny vannledning til hangar gjøres ved ombygging av eksisterende vannkum, hvor vannforsyningen til eksisterende hangar F i dag er tilknyttet.

Antatt beliggenhet av eksisterende ledninger og forslag til planlagte traseer for nye ledninger er vist på ledningsplan tegning Z-0100. Endelig trase og løsning er totalentreprenørens ansvar.

Tegninger/utforming av nye vannkummer skal godkjennes av Råde kommune og byggherren før utførelse.





Materialer

Til hovedledninger kan det benyttes rør av duktilt støpejern eller PE.

Til stikkledninger skal det benyttes rør av PE.

Støpejernsrør:

Referanse:

• VA miljøblad PTV 16 – Kravspesifikasjoner for duktile støpejernsrør.

Dersom det benyttes støpejernsrør, skal det benyttes mufferør produsert i henheold til NS-EN545. Leverandøren skal legge fram sertifikat på at rørene oppfyller alle krav til denne standarden. Det skal benyttes mufferør med Tyton skjøt med trykklasser ihht følgende tabell:

Dimensjon Trykk klasse

150 – 200mm C64

250 – 400mm C50

450 – 800mm C40

Utvendig belegg "aluzink" og epoksy skal benyttes. En blanding av sink og aluminium (400g "aluzink/m² - 85% Zn og 15% Al) nærmest rørveggen og et belegg av epoksy (min tykkelse 70 mikrometer) legges utenpå.

Innvendig korrosjonsbeskyttelse av sementmørtelforing av typen HOZ (Høyovnsement), DIN 2614.

Pakninger skal være godkjent i henhold til drikkevannsforskriften og være utført i syntetisk gummi EPDM eller tilsvarende.

Rørene skal som minimum være merket i henhold til standard.

PE-rør:

Referanse:

• VA-Miljøblad nr. 11 – Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale.

Til stikkledninger i mindre dimensjoner skal det anvendes vannrør av PE. Det skal benyttes rør av PE100 SDR11 produsert i henhold til NS-EN 12201.

Leverandøren skal legge fram sertifikat på at rørene er produsert i henhold til standarden. Dette gjelder både råvare og ferdig produsert rør.





Rørene skal være gjennomfarget sorte, med blå stripe innpreget i godset jevnt fordelt over rørets tverrsnitt.

Rørene skal som minimum merkes i henhold til NS-EN 12201, del 2 og 3.

Skjøting av PE-rør skal skje ved buttsveising eller elektromuffe sveising, avhengig av anleggets størrelse og tilgjengelig plass.

For all sveising skal DS/INF 70 1-7 legges til grunn. For øvrige krav til sveiseutførelse og maskiner kfr NORVAR's VA-miljøblad PT-11.

Rørene skal som minimum være merket i henhold til standarden. I tillegg skal de være merket med Nordic Poly Mark, samt merke for godkjenning til bruk i drikkevannsforsyning.

Sveising av PE-rør:

For sveising av PE-rør gjelder følgende krav:

Sveising skal utføres av NEMKO sertifiserte sveisere i henhold til NS416, del 1 og 2.

Sveising skal utføres i henhold til sveiseprosedyre angitt i NS416-2: Tillegg A.

Rørprodusenten skal oppgi høyeste og laveste tillatte sveisetemperatur.

Det skal føres sveiselogg for hver sveiseskjøt. Sveiselogg som angitt i NS416-2, Tabell T2 skal benyttes.

Sveisemaskiner som skal benyttes skal være kalibrert og sertifisert i henhold til DS/INF 70.

Prøvesveising:

Det skal gjennomføres prøvesveising av en rørskjøt av PE-røret. Dersom det benyttes rør med ulik veggtykkelse – med samme utvendig diameter – skal det gjennomføres en prøvesveising av den bestemte skjøttypen.

Prøvesveisingen skal utføres mellom rør av den rør type, på det sted, med det utstyr og den bemanning entreprenøren vil benytte.

En utkappet rørbit med avtalt størrelse skal oversendes godkjent materialprøveanstalt for prøving.

Prøving av sveiseskjøter gjøres ved strekkprøving etter Dansk Standard DS/INF 70-5. Resultatet av prøvesveising skal godkjennes av byggherren.





Stikkprøver av sveiser:

Det skal tas ut 1 eller 2 tilfeldige sveiser fra PE-ledningen for oversendelse til uavhengig materialprøveanstalt. De skal testes på samme måte som beskrevet under prøvesveis og med de samme krav til prøveresultat.

Byggherren bestemmer hvor og når eventuelle prøver skal utføres på Entreprenørens oppfordring.

Gjennomføring av prøvinger:

Entreprenøren er ansvarlig for å utføre kontrollene beskrevet foran. Entreprenøren dekker alle kostnader forbundet med dette inklusive kostnader ved prøvinger som skal utføres av nøytral prøveanstalt.

Byggherren kan bestemme at det skal utføres større antall prøver enn det som er angitt foran. Byggherren dekker kostnadene ved disse prøvene såfremt kontrollen ikke avdekker mangler ved produktet iht de krav som er angitt. Dersom mangler avdekkes, bekostes prøvene av entreprenøren.

Kopi av protokoll fra prøve og kontrollarbeidet skal oversendes byggherren fortløpende.

Dersom kontrollene/prøvene som er angitt foran ikke gir tilfredsstillende resultater, forbeholder byggherren seg rett til avvisning av hele eller deler av leveransen.

Forsinkelser på grunn av at kontroll/prøving ikke gir tilfredsstillende resultater er entreprenørens ansvar.

Brannvann

Sprinklervann tilknyttes vannledning i kum utenfor hangarbygget, VK2. Utvendig stengeventil og brannventil og tilbakeslagsventil skal anordnes i kum.

Vannledning føres i grøft fra VK2 og inn i bygget og føres opp i rom for sprinklersentralen i plan 1. Dimensjon på innlegg tilpasses sprinkler dimensjoneringen.

For øvrig er det 3stk eksisterende vannkummer med brannventil ved hangaren, som blir opprettholdt ved etableringen av ny hangar.

Det vises for øvrig også til vedlagt Brannstrategi rapport.





AVLØP- SPILLVANN

Generelt

Spillvann føres til eksisterende avløpskum, og tilknyttes eksisterende kum hvor dagens avløp fra hangar F er tilknyttet.

Det finnes eksisterende SP200mm PVC gravitasjonsledning som krysser syd på flyoppstillingsplattformen. I tilknytningspunkt ligger ledningen på ca 2,7m fra eksisterende terreng. Ledningen ligger så dypt at spillvann fra bygget til ledningen kan tilknyttes ved gravitasjon.

Spillvann fra sanitærinstallasjoner tilknyttes direkte, mens avløp fra verksted virksomhet og avløpsrenner innvendig i bygget skal tilknyttes oljeutskiller, OU1. Avløp fra teknisk bygg skal tilknyttes spillvann. Sluk fra rom med nødstrømsgenerator tilknyttes oljeutskiller OU1.

I tillegg til spillvann fra byggene, skal det etableres utvendig vaskeplass for motorvask av helikoptre, som må tilknyttes spillvannsledningen etter oljeutskilling, OU3, når det skjer motorvask på plassen. Vaskevann tilknyttes eksisterende spillvann ved gravitasjon. Nærmere krav til utskillere og styring av avløp til oppsamling ved motorvask er gitt i den påfølgende beskrivelsen knyttet til oljeholdig avløp.

Minimumsfall på utvendige selvfalls spillvanns hovedledninger er 1 : 100 (1 ‰).

Mindre fall skal kun benyttes etter samråd og med godkjenning fra Byggherren.

Materialer

Gravitasjonsledning for spillvann etableres i PVC-U, NS-EN 1401-1, SN8 gjennomfarget rødbrun. Det skal benyttes mufferør med fast pakning. Rørene skal ha ringstivhet: SN8.

Rørdelenes materiale skal tilfredsstille kravene i NS-INSTA 220.

Rørenes styrke og kvalitet skal være tilpasset den aktuelle leggedybde.

Pakningen skal være syntetisk gummikvalitet EPDM eller tilsvarende.

Rørene skal som minimum være merket i henhold til standarden. I tillegg skal de være merket med Nordic Poly Mark.

Referanse:

• VA-Miljøblad PT-10





OLJEHOLDIG AVLØP

Regelverk:

Følgende lovverk, veiledninger og standarder gjelder for dimensjonering, bygging, konstruksjon, montering og drift av oljeutskillere:

• Forurensningsforskriften

Kapittel 15: Utslipp av oljeholdig avløpsvann

Kapittel 15a: Påslipp

• Plan og bygningsloven (ved søknad og melding om tiltak i planfasen).

• Kommunal lokal forskrift

Forurensningsforskriften gir kommunene hjemmel til å lage lokal forskrift. Før anlegg planlegges må det undersøkes om kommunen har vedtatt lokal forskrift.

• NORVAR rapport 156/2007, Veiledning for oljeutskilleranlegg.

• Norsk Standard; NS-EN 858: Utskillere for lette væsker (for eksempel olje og bensin).

Del 1: Prinsipper for utforming, ytelse og prøving, merking og kvalitetskontroll.

Del 2: Valg av nominell størrelse, installasjon, drift og vedlikehold.

Myndighetskrav:

Montering/bygging av oljeutskiller krever at det foreligger et vedtak (tillatelse) både etter plan- og bygningsloven (PBL) og etter Forurensningsforskriften kap 15.

Kommunen er forvaltningsmyndighet for både PBL og Forurensingsforskriften kap 15. Ved etablering av oljeutskillere for verkstedsvann og vaskevann vil en prosedyren mot kommunale myndigheter være riktig, (etablering av OU1 og OU3), mens det for flyoppstillingsplasser/parkeringsplasser, (OU2), vil kunne være Fylkesmannen som er utslippsmyndighet.

Totalentreprenør er ansvarlig for søknadsprosessen og at løsningene er i tråd med myndighetskrav.

Utslippskrav

De nasjonale standardkravene til utslipp av oljeholdig avløpsvann er som følger (§15-7):

• Oljeinnholdet i avløpsvannet skal ikke overstige 50 mg/ THC (total hydrokarbon).l

• Før utslipp skal oljeinnholdet passere sandfang eller lignende renseinnretning dimensjonert for maksimal reell vannbelastning.





• Nødvendig sikkerhet mot akuttutslipp skal ivaretas.

Det er viktig at det innhentes skriftlige tillatelser for utslipp og evt påslipp av oljeutskiller fra kommune eller Fylkesmann før anleggene dimensjoneres og bygges. Arbeider knyttet til dette må inkluderes av totalentreprenøren.

Avløp fra oppstillingsplass for motorvask av helikopter:

Generelt: Utslipp av oljeholdig avløpsvann fra vaskeplass for motorvask skal ha oljeutskiller og være tilknyttet kommunalt spillvannsnett.

Det er kommunen som gir tillatelse til etablering av oljeutskiller og gir tillatelse til påslipp til kommunal ledningsnett.

Utslippskrav vil i hovedsak være iht nasjonale standardkrav på < 50 mg/l THC. Kommunen kan stille strengere krav.

System og funksjonsbeskrivelse: System for vaskevann består av:

• Kum med stengeventiler med aktuator som styrer vannet til oppsamling eller utslipp. (Ventilene M1til overvann og M2 til spillvann)

• Oljeutskiller for rensing av vaskevann. (OU3)

• Utvendig varsellampe som lyser når vannet går til oppsamling til spillvann.

• Utvendig nøkkelbryter for omstilling av ventiler for oppsamling og tilbake stilling for utslipp etter avsluttet motorvask, med timer for forsinket tilbake stilling av ventiler for utslipp.

• Det skal etableres varmekabel i renne for oppsamling samt i rørledning fra vaskeplass og fram til ventiler i ventilkum.

Når ventiler står i stilling for oppsamling til OU3, skal det gis signal, i form av lyssignal utvendig, når ventiler er i riktig posisjon og plattform er klar for motorvask. Det vil si ventil M1 lukket og M2 åpen.

Ved tilbake stilling av ventiler etter avsluttet motorvask, skal det etableres justerbar "timer" med tidsintervall 15 – 120 minutter, slik at ventilene først stilles om etter innstilt tid. Det vil si ventil M2 lukker og ventil M1 åpner.

Sekvensen skal styres/programmeres slik at åpen ventil alltid lukker, før lukket ventil åpner.

Avløpsvann som samles i avløpsrenne på plass OS3 skal ha følgende funksjon:





• Ved anvendelse av plass til motorvask ledes vannet til oljeutskiller OU3 og videre til spillvannsledningen ved gravitasjon.

• Når det ikke utføres motorvask på plassen, så ledes vannet til eksisterende overvannssystem.

• Ventiler for styring av vannstrømmer (M1 og M2), skal plasseres i ventilkum, kummen må plasseres slik at det sikres lett tilkomst til ventilene hele året, og at de står i et akseptabelt oppvarmet miljø. Installasjon av varme i kummen bør vurderes.

Utskiller på flyoppstillingsplass for motorvaskeplass (OU3):

Et oljeutskilleranlegg består av flere komponenter avhengig av type og mengde avløpsvann som skal renses for olje. Dimensjonering av utskiller må gjøres av totalentreprenøren.

Oljeutskiller fra utvendig plattform for motorvask skal bestå av:

• Sandfang (kum med tett lokk ved vaskeplass/enden av avløpsrenna).

• Avløpsledninger til og fra oljeutskiller.

• Oljeutskiller med koalesensfilter, type SUO.

• Prøvekum for uttak av vannprøve.

• Nivåalarm for olje/vann nivå i oljeutskiller.

Krav til dimensjonering:

Oljeutskilleren skal dimensjoneres og bygges etter Norsk Standard (NS-EN 858 del 1 og 2) dog med tilpasning til norske forhold. Dersom oppholdstiden i utskilleranlegget blir under 1 time, dimensjonert etter standarden, skal våtvolumet likevel økes til ca 1 times oppholdstid når vaskekjemikalier blir benyttet. Dette vil bidra til bedre separasjonsevne av olje og vann samt større mulighet for å klare utslippskravene. Utskiller dimensjoneres ut fra at det er regnvær når motorvask utføres. Det benyttes 5 minutter regn med gjentaksintervall 10år, samt en klimafaktor på 1,3.

Ved dimensjonering må det tas hensyn til følgende faktorer:

• Dimensjonerende mengde oljeholdig avløpsvann som tilføres anlegget.

• Type avløpsvann, kjemikaliebruk og oljens tetthet.

• Bruken av vaske- og avfettingskjemikalier.

• Muligheten for at oljen kan foreligge på emulgert form.

• Bruk av vaskeutstyr som mekanisk fører til at olje blir suspendert eller emulgert i avløpsvannet.





• Oppholdstid for vannet under normale driftsbetingelser, minst 1 time ved bruk av vaskekjemikalier.

• Maksimalt akkumuleringsbehov for olje (maksimal spill hendelse).

• Oppsamling av fast stoff i utskiller (slam, sand, pulver).

• Størrelse på sandfang, inneholder avløpsvannet mye grus/slam må sandfangvolum økes.

• Dimensjonerende overvannsmengde tilsvarende 10 års regn og klimafaktor 1,3.

• Behov for frostsikring.

• Adkomst/tilgjengelighet til anlegget.

• Behov for nødoverløp/omløp ved f.eks. stor vanngjennomstrømning, gjentetting, eller strømutfall.

• Utslippskrav

Ventiler:

Til styring av vannstrømmer fra OS1 skal det monteres stengeventiler med elektrisk pådrag. Ventiler monteres i pumpestasjon PS1. Elektrisk pådrag monteres på stativ på dekket i pumpestasjonen, og med spindelforlengere ned til ventiler. Spindelforlenger i syrefast rustfritt stål AISI316/SIS2343. Det skal tilbys ventil av type Erhard skyvespjeld, eller tilsvarende med reguleringspådrag. Avstengningsventiler skal være av type skyvespjeld med fullt løp, DN 150 i rustfritt stål SIS 2333 eller tilsvarende. Flenser skal bores for PN10. Utførelse IP68. Pådraget skal være utstyrt med: - 2 stk dreiemomentbrytere - Styreenhet Aumatic AC01.2 - Styreenheten skal kunne programmere stepping for hele eller deler av ventilens vandringsområde. - Moment tilbakemelding 0/4-20mA - Posisjon tilbakemelding 0/4-20mA - Driftsspenning 400V/50Hz - Moment-bypass -intern varmeelementer -automatisk utkobling håndratt -endebryter i hver ytterstilling -digital signaloverføring El pådrag skal være av type tyristorstyr Auma-Matic SAR eller likeverdig med lokal thyristorstyring.





Ventilene skal kunne driftes fra start/stopp-knapper på ventilen, samt ha vender for Man-O-Auto i front av automatikkskap. Spenning 400 V + 5%. Åpning og lukking av ventiler skal også kunne gjøres fra automatikkskap.

På trykkledning skal det monteres elektromagnetisk mengdemåler. Målerøret skal være i IP68

Flyoppstillingsplass med fueling og avløp fra fuelanlegg:

Oljeutskiller type SUO skal bestå av:

• Sandfang

• Avløpsledninger til og fra oljeutskiller

• Oljeutskiller med eller uten koalesensfilter

• Prøvekum

• Nivåalarm for olje/vann nivå i oljeutskiller.

Figur 73.2: Prinsippskisse oljeutskilleranlegg for plattform for fueling og fra fuelanlegg

Krav til dimensjonering:

Oljeutskilleranlegget skal dimensjoneres og bygges etter Norsk Standard (NS-EN 858 del 1 og 2) dog med tilpasning til norske forhold.

Ved dimensjonering må det tas hensyn til følgende faktorer:

• Dimensjonerende mengde oljeholdig avløpsvann som tilføres anlegget.

• Type avløpsvann og oljens tetthet.

• Maksimalt akkumuleringsbehov for olje (maksimal spill hendelse).

• Oppsamling av fast stoff i utskiller (slam, sand, pulver).

• Størrelse på sandfang, inneholder avløpsvannet mye grus/slam må sandfangvolum økes.





• Dimensjonerende overvannsmengde tilsvarende 10 års regn, og en klimafaktor på 1,3.

• Behov for frostsikring.

• Adkomst/tilgjengelighet til anlegget.

KRAV TIL TEKNISK UTFORMING OLJEUTSKILLERANLEGG

Krav til avløpsrør

Det skal her benyttes PVC rør eller Polyetylen (PE) rør som dimensjoneres etter gjeldende VA Miljøblad, både til selvfallsledninger og pumpeledninger.

Alle pakninger skal være av oljebestandig gummi NBR(nitril).

Krav til sandfang

Sandfang skal bygges i betong, stål eller glassfiber (GUP).

Innløp skal alltid være dykket og utløpet skal alltid være åpent mot utskiller.

Kumlokk skal være i støpejern med flytende ramme og med pakning (gasstett utførelse).

Alle pakninger skal være av oljebestandig gummi (nitril).

Krav til kummer:

Prøvekum:

Det skal benyttes prøvekum i PVC eller stål med anbefalt diameter på kum 400mm.

Alle pakninger skal være av oljebestandig gummi (nitril).

Samlekum:

Det skal benyttes GRP kum eller betong kum.

Alle rørgjennomføringer skal utføres tette og med oljebestandig pakning i kumringskjøter.

Anbefalt diameter på kum 600 mm.

Krav til utskiller enhet

Oljeutskiller skal være CE merket og godkjent etter Norsk Standard (NS-EN 858 del 1 og 2). Standarden skiller mellom to ”klasser” oljeutskillere (Class I og Class II). Class I er den som under standardens utprøvingstest skal gi det beste resultatet. Denne utskilleren har normalt koalensensfilter.

Det presiseres at CE-merket på en godkjent oljeutskiller kun er uttrykk for at utskilleren tilfredsstiller minimumskravene til materialutførelse. CE-merking er ingen bekreftelse på at





utløpsvannet ut fra utskilleren uten videre vil tilfredsstille kravene til utslipp av oljeholdig avløpsvann som følge av forurensningsforskriften. Dette fordi det må foretas konkrete vurderinger av forholdene på hvert enkelt sted ved dimensjonering av en oljeutskiller.

Oljeutskiller kan være laget i stål, betong eller GRP. Dersom oljeutskilleranlegget skal bygges i område med tungtransport bør utskilleanlegget bygges i stål eller betong.

Stålutskillere skal leveres med ekstra innvendig coating og katodisk beskyttelse.

Alle tanker av stål eller GRP skal forankres mot oppdrift i henhold til produsentens krav. Grunnvannstanden står normalt fra 3 – 3,5m under eksisterende terreng. Underkant av utskillere vil kunne bli liggende i grensen ned mot grunnvannstand. Totalentreprenøren må i hvert enkelt tilfelle vurdere behovet for etablering av forankringsplate mot oppdrift.

Innløp til oljeutskiller skal dykkes 5 cm under vannoverflaten.

Utløpskasse/dykker skal alltid være utstyrt med gasstett lokk.

Kumlokk skal være i støpejern med flytende ramme og kumlokk med pakning (gasstett utførelse).

Utskiller skal alltid avluftes over tak på nærmeste bygg eller 3 meter over bakkenivå.

Krav til koalesensfilter

Koalesensfilter er en filterenhet i en oljeutskiller som har til funksjon at små oljedråper skal feste seg til filteret og flere dråper skal smelte sammen til større dråper som stiger til overflaten. Dette vil øke effektiviteten til utskilleren ved at små emulgerte dråper vil mer effektivt bli renset.

Det vil ikke være behov for koalesensfiltre i alle oljeutskilleranlegg, men der det blir emulgerte små oljedråper vil det ha en god funksjon. Dette er tilfelle på vaskeplass for motorvask, og skal installeres på denne utskilleren.

Koalesensfilter er laget av polypropylen og må ha en stålkappe rundt med håndtak som skal gjøre at det er enkelt å løfte filteret inn og ut av utskilleren. Stålkappen må sikre at filterinnmaten holdes på plass og ikke deformeres. Det er her viktig at man velger en koalesensfiltertype som har god funksjon og som er lett å rengjøre/ ta ut.

Det er meget viktig at drifting av filtrene er enkle og lar seg gjøre av 1-2 mann. Filtrene må enkelt kunne løftes ut av utskiller, transporteres uten søl til rengjøringsplass, rengjøres og monteres tilbake i oljeutskiller uten at oljeutskiller må tømmes for vann/olje. Det må være en sikker styringsanordning i utskilleren som sikrer rett plassering av filter og riktig vanngjennomstrømning i oljeutskiller.

Filtrene må være plassert i utskiller slik at det er enkelt å komme til via kumlokk og opereres uten å måtte entre utskilleren.

Filtrene må også være plassert slik at de ikke blir forurenset med oppsamlet olje fra oljeutskillers oljetank når de monteres ut og inn.





Krav til nivå alarm:

Det skal benyttes ekkolodd eller trykkføler for nivåregistrering. Kabler må være av oljebestandig materiale.

Dersom mulig bør nivåalarm være koblet til SD-anlegg og med direkte varsling til driftsansvarlig ved alarm.

Krav til prøvetakingskum:

Det skal være tilrettelagt for å ta ut representative prøver av renset utløpsvann fra alle oljeutskillere. I praksis vil dette ofte bety at det settes ned en prøvekum etter oljeutskiller.

Prøvekum skal bygges i stål eller plastmateriale (PVC eller PE) med anbefalt diameter på kum 400 mm. Alle pakninger skal være av oljebestandig gummi (nitril).

Kummen bør ha et falltap på 10-20 cm. Dette for å sikre turbulent og rennende vannstrøm under prøveuttak.

Figur 73.3: Hovedprinsippet for utforming av en prøvekum.

OVERVANN

Generelt

Det finnes eksisterende overvannssystem i området, men dette er gammelt, fra 1954, og i dårlig forfatning. Det er forutsatt at det må bygges helt nytt overvannssystem for området og tilknyttes eksisterende system noe øst for oppstillingsområdet. Forslag til prinsipp løsning er vist på tegning Z-0100.

System beskrivelse overvann

Drenering

Ca. 0,2 m





"Veg"trauet både på landside og flyside skal være drenert, nødvendige drensledninger skal inkluderes og tilknyttes avløp for rent overvann.

Landside

Generelt skal adkomst og parkering på landside utformes slik at avrenning av overvann går til omkringliggende grønne terrengflater.

Det etableres en grunn åpen "grønn" terrenggrøft langs kanten av asfalterte flater. I hovedprinsipp skal regnvann infiltreres og direkte fordrøyes i de åpne terrenggrøftene. I tillegg til terrenggrøfter etableres det overvannssluk tilknyttet overvannsledning med utløp til eksisterende overvannsnett, som kun skal tre i funksjon når infiltrasjons/fordrøyningskapasiteten i terrenggrøftene overstiges. Det vil si at toppen av sandfang slukene plasseres slik at de stikker opp ca 200mm over terreng.

Materialer og krav i henhold til VA Miljøblad.

Takvann

Innvendige taknedløp tilknyttes utvendig overvannsledning som føres til overvannssystemet.

Flyside

På flyside er det antatt at hele plattformen foran hangaren skal ha ensidig fall fra bygget og sydover helt ut mot eksisterende taksebane. Alt overvann mellom hangarbygg og sydsiden av flyoppstillingsplassene samles til en avskjærende avløpsrenne. (Kfr tegn Z0100) Unntatt fra dette er avløpet fra området hvor det foretas motorvask og fueling. (Oppstillingsplass OS1)

Oppstillingsplass mot vest skal anvendes for motorvask på helikopterne, samt fueling. Avløp fra denne oppstillingsplassen samles i avskjærende avløpsrenne, som må tilknyttes oljeutskiller. Vann fra motorvask videreføres til kommunalt spillvann, vann fra plassen ledes når det ikke foretas motorvask, via felles oljeutskiller med fuelanlegg til infiltrasjon.

Materialer

Gravitasjonsledning for overvann etableres i PVC-U, NS-EN 1401-1, SN8 gjennomfarget sort. Det skal benyttes mufferør med fast pakning. Rørene skal ha ringstivhet: SN8.

Rørdelenes materiale skal tilfredsstille kravene i NS-INSTA 220.

Rørenes styrke og kvalitet skal være tilpasset den aktuelle leggedybde.

Pakningen skal være syntetisk gummikvalitet EPDM eller tilsvarende.





Rørene skal som minimum være merket i henhold til standarden. I tillegg skal de være merket med Nordic Poly Mark.

Referanse: VA-Miljøblad PT-10

Minimumsfall på selvfalls overvannshovedledninger er 1 : 200 (5 ‰).

Mindre fall skal kun benyttes etter samråd og med godkjenning fra Byggherren.

Drensledninger

Det benyttes sorte PVC/PP-rør for trykkløse drenssystemer. Rør og rørdeler av PP/PVC skal leveres iht.:

• PVC-rør: PVC grunn, spillvann og overvannsrør NS-EN 1401-1 til 3, SN 8.

• PVC-deler: PVC-rørdeler NS-EN 1401-1 til 3, SDR 34.

• PP-rør: PP-grunn, spillvann og overvannsrør NS-EN 1852-1, SN8

• PP-deler: PP-rørdeler NS-EN 1852-1, S16 (SDR 33).

PP-rørdeler større eller lik ND 200 mm skal være merket ”CT”.

Muffeskjøt

• Rørene skal være merket med Nordic Poly Mark

• PP-rør leveres både som tette og perforert rør som spesifisert i de respektive poster.

Eventuelt bruk av andre typer rør / rørdeler må godkjennes spesielt av Byggherren.

Selvfallsledning for overvann skal ha minimum fall 1: 200 (5 ‰)

Pakninger

Avløps- og pumpeledninger som eksponeres for avløpsvann, forurenset av produkter angitt under skal leveres med særskilt valgte gummipakninger. Disse skal være i henhold til NS-EN 681-1 og produsert for å tåle innhold av:

Andre gummikvaliteter etter avtale med Byggherren.





Avløpsrenner, oppsamlingssystemer

Generelt

Til oppsamling av vann fra flyoppstillingsplassene benyttes betong slisserenne, type ASR slisserenne eller tilsvarende. Slisseåpning 30mm. Navn på leverandører og produsent skal legges fram for byggherren.

Rennen skal etableres med muligheter for inspeksjon i hver ende av renna, samt ca hver 30m. Dvs renne etableres med uttrekkselement eller inspeksjonselement med rist/lokk i støpejern i hver ende, og ca hver 30m. Ramme for rist skal ha tett forbindelse mot renneelementet. Elementene skal produseres med muffe/falsskjøt som for falsrør ø300mm og bygges inn slik at det oppnås varig vanntett løsning. Det skal legges til rette for prøving av tetthet med vannfylling av renner og elementer. Detaljert beskrivelse av prøving skal fremlegges i hver enkelt entreprise.

Krav til tetthet skal være i samsvar med krav om tetthet for rør og kummer.

Betongkvalitet

For betongarbeider gjelder generelt NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 206-1

Renneelementer skal utføres i en betongkvalitet som er resistent mot kjemikalier som benyttes til avisning av baner (formiat) og fly (glykol) og mot spill av olje/drivstoff fra fly. Følgende gjelder:

• Alle renneelementer skal armeres

• Bestandighetsklasse: M40

• Betongfasthet: min. B55

• Kloridklasse: Cl 1:0,1

• Armeringsoverdekning: min. 40mm

• Porer i betongoverflater

• Muffens og spissendens ringleie skal være fri for porer med diameter lik eller større enn 1/3 av gummiringens diameter. Porer i betongen (utvendig og innvendig) for øvrig tillates i meget begrenset omfang. Maks. størrelse for enkeltporer settes til:

- Diameter: 10 mm for våtstøpte elementer, respektive 15 mm for tørrstøpte elementer.

- Dybde: 4 mm for våtstøpte elementer, respektive 6 mm for tørrstøpte elementer

Pakninger

Pakninger skal tilfredsstille kravene i NS-EN 681-1, samt tabell i pkt. 5.6.1. Det skal benyttes pakninger som er oljebestandig i NBR.





Pakningene skal være innstøpt i elementet og være av type leppepakning. Rennelementer monteres med en 15 mm glippe for bunnfyllingslist og fugemasse i tverrskjøter mellom elementene.

Toleransekrav til renner:

Tillatt avvik i forhold til prosjektert høyde: +0 / - 3 mm

Maksimalt 3 mm høydeavvik med rettholdt over ett renneelement

Maksimalt 3 mm høydeavvik med rettholdt over 2 sammenkoblede renneelementer

Tetthetskrav til renner:

Alle renner skal ha et skjøtesystem som tilfredsstiller kravene til tetthet i henhold til NS-EN1610 kap.13, betraktet som prøving av enkeltskjøt i henhold til kap. 13,4.

Utførelse

Totalentreprenøren skal selv besørge utstikking av retninger og høyder, og han er ansvarlig for at rennene kommer i riktig høyde og for øvrig at arbeidene i sin helhet blir utført i overensstemmelse med tegninger og beskrivelse.

Utforming av slisserenner skal tilfredsstille følgende krav dersom annet ikke er angitt:

• Systemløsning, rennesystem skal inkludere komplette deler for komplett utførelse med prefabrikkerte enheter, herunder:

- rette renneseksjoner

- stake-/spyle-elementer med låsbar rist. Ramme for rist skal ha tett forbindelse mot renneelementet. Etableres minimum i hvert endepunkt av renna.

- uttrekkselementer med låsbar rist. Ramme for rist skal ha tett forbindelse mot renneelementet.

- endelokk (male og female)

- vinkelelementer (90 grader)

Renneelementer skal ha et skjøtesystem som muliggjør full tetting mellom de enkelte renneelementer. Pakning skal ha dokumenterte funksjonsegenskaper og være motstandsdyktig mot opptredende kjemikalier.

Renner skal ha diskontinuerlig sliss i toppen for avskjæring av vannstrøm.

Partier uten sliss skal være forsenket. Slisseåpning skal ikke være avtagende nedad konisk, og med åpning i toppen på 30 - 40 mm

Transportrenne for vannstrøm skal ha sirkulært bunnprofil.





Renner skal utvendig ha rektangulær eller svakt konisk form, nedad økende, med plan bunn og plan topp uten fall inn mot slisseåpning eller alternativt fall inn mot slisseåpning (toleransekrav for rennetopp + 0 mm - 2 mm ved sliss).

Byggelengder

Renneelementer skal i utgangspunktet ha byggelengde L = 2 (2,25) m, 3 m eller 4 m. Stake-/spyleelementer, uttrekkselementer og vinkelelementer skal ha byggelengde L = 1 m. Dette er imidlertid leverandøravhengig og avvik kan inntreffe.

Byggehøyder

Renneelementer med samme dimensjon (bredde) skal ha lik elementhøyde.

Annet

Slisserenner skal i utgangspunktet legges rettlinjet i horisontalplanet. Retningsendringer foretas med prefabrikkerte elementer som som kappes, tilpasses og limes/støpes sammen til ønsket vinkel. Dette utføres i utgangspunktet hos leverandør, men Totalentreprenøren kan eventuelt utføre dette selv etter leverandørens spesifikasjoner.

Avvinkling må tilpasses og innmåles på stedet før elementene bestilles fra leverandør.

Fuger

Det skal etableres fuger:

• Mellom renne-elementer.

• Mellom renne og betong dekke.

Fugeløsning utføres med bunnfyllingslist av sika proten eller tilsvarende og med fugemasse type ZACHO FR742 eller tilsvarende. Fugeløsning fremlegges og avklares spesielt med byggherren før utførelse.

Fuge mellom renner og asfaltdekke skal ikke etableres. Utførelse av asfaltering inn mot rennekant og betong dekke se beskrivelse under kap 76.

KUMMER

Dimensjonering

Alle kummer skal dimensjoneres etter opptredende laster på det aktuelle stedet den plasseres.

Kumtopper, rister og lokk skal være dimensjonert iht.:

- D 400 for ordinære kjøreområder og andre områder.

- F 900 for områder med flylaster.





Prefabrikerte kummer av betong

Det skal benyttes IG-kummer iht. NS 3139 med ”flytende ramme”

Kummer på flyside skal være dimensjonert for å tåle dimensjonerende flylast.

Kumlokk og rammer

Kumlokk skal være i henhold til NS 1992, Sjk og tilfredsstille krav iht. NS-EN 124. D 400, F900 og med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) kronemerke.

I alle kummer skal ramme legges på topp ring. I anleggsperioden skal alle topp ringer påsettes en midlertidig dempe ring av plast/gummi for å unngå skade på betongdelene.

I trafikkarealer skal lokkene ligge i plan med og ha samme fall som trafikkarealet.

Alle lokk skal ha 3 helt tette spetthull og gummipakning i lokket.

I alle spetthull skal det monteres propper av neopren eller lignende materiale for å hindre tilstopping av spetthullene og hindre innlekking.

Normalt benyttes flytende rammer på alle kummer. Flytende ramme skal være av seigjern. For montering vises til VA-Miljøblad UT 32 og for øvrig til produsentens anvisninger.

NS 1990 D 400/ F900 med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) kronemerke, og monteres med dempe/ tette ring/ stopp ring. Flytende rammer i trafikkareal skal være med høyt skjørt og ha splitt i rammeskjørtet.

Kummer på ledningsanlegg med dybde mindre enn 2,5m og kummer med elektroteknisk utstyr skal ha isolerte lokk..

Isoleringen skal være integrert i lokket.

SANDFANG

Generelt

Sandfang bygges opp av prefabrikkerte ig-betongelementer iht. NS 3139 og med tett bunn

Hjelpesluk benyttes kun hvor det er spesielle behov





Generelt skal Ø150mm støpejerns dykker med hengslet lokk benyttes. Ø200mm benyttes ved særskilte behov.

Dimensjonering av sandfang

Vannvolum over sandvolum skal være større enn 30% av totalvolumet.

Forholdet mellom vannvolumet (over sandvolum) og Qdim og skal være større enn 4.

Avstand fra bunn utløp til sandvolum skal være større enn 300mm.

Typiske sandfang:

732 Utendørs varme

Utvendig snøsmelteanlegg

Det skal være snøsmelteanlegg med sirkulerende vann/glykol-væske i grunnen under og utenfor portene slik at portene og areal rett på yttersiden av portene holdes frostfrie. Dette skal omfatte en bredde på 4.5m langs alle tre dockene. 3,0 m av denne bredden skal være på utsiden av portene.

I tillegg skal det være snøsmelteanlegg på taxilane ut til og på oppstillingsplass for beredskapshelikopter, OS1. Omfanget er vist på tegning L10000012 Teknisk plan.

I tillegg til varme i dekket, skal det etableres en rørsløyfe for varme som legges i fundamentet for avløpsrenna på plass OS1.

Dimensjonerende varmeeffekt skal være 250 W/m2. Glykolkonsentrasjon tilpasses stedlige forhold. Varmepådraget reguleres av snøsniffere og bakkefølere.

Sløyfene etableres uten skjøter i dekker, med rørdimensjon 25mm og med materialkvalitet PEX. Leveransen omfatter komplett snøsmelteanlegg i forbindelse med helikopteroppstillingsplass 1, som vist på tegning L-10000012 Teknisk plan.





Systemet skal holde arealene snø- og isfrie om vinteren. Anlegget skal deles opp med en fordeler for hver av hovedområdene på hver side av avløpsrenna. Det skal utarbeides detaljtegning av sløyfer og utarbeidelse av komplett underlag fra leverandør. Gatevarmesløyfene skal være av diffusjonstette PEXrør som monteres i konstruktiv påstøp. Leggemetode i betong utføres ved innfesting til armeringsnett i konstruktiv påstøp. I asfaltsoner legges sløyfene i asfalt eller løsmasser under overflateasfalt. Overganger mellom asfalt og betong, samt varmerør som krysser fuger i betongdekke må dokumenteres spesielt, slik at de sikres en varig løsning uten fare for lekkasje av glykol til grunnen.

Hvis grunnen er oppdelt i felter og rørene krysser dilitasjonsfuger mellom feltene, skal røret isoleres 200 mm på hver side av skjøt med 10 mm cellegummi.

Fordelere i rustfritt stål skal inngå i postene. Disse monteres i egne kummer sentralt plassert i områdene som skal dekkes og rør legges så derifra ut i betjeningsarealet. Alle rørsløyfer skal før gjenstøping innmåles slik at utsparinger i dekket på et senere tidspunkt kan tilpasses sløyfer og reparasjonsarbeider minimeres. Styring og regulering av sløyfer skal inngå.

Temperaturområde i tur/retur: 35 - 20 0C

Spesifikk varmekapasitet: 250 W/m2

Maks trykkfall i sløyfe: 50kPa

Medie gatevarme: Vann med etylenglykol.





74 UTENDØRS ELKRAFT

741 Kabelføringer

Kapittelet omfatter alle utvendige kabelføringsanlegg for alle kabler/anlegg som beskrevet i dette kapittel og i kapittel 4.

Det etableres kabelføring fra eksisterende trafo til ny nettstasjon.

Fra nettstasjon og fra reservekraftaggregat etableres kabelføringer til hovedfordeling.

I tillegg etableres kabelføringer med nødvendige antall trekkekummer for plassbelysning, elbiluttak på landside og banelys på flyside, samt kabelføringer for utendørs tekniske anlegg.

For kantlys skal det leveres banelyskummer komplett med lokk og ramme.

Kabelføringsanleggene utføres i henhold til gjeldende REN standarder: (http://www.ren.no/publikasjoner)

• REN 9000 Distribusjonsnett – Kabel - Montasje

• REN 9003 Kabelnett – Kabelforlegging i tettbygd strøk og i veiområde

• REN 9004 Kabelnett – Kabelforlegging 2 plan i tettbygd strøk og i veiområde

• REN 9010 Kabelnett – Kabelrør utførelse

Det benyttes kabeltrekkerør med ringstivhet min SN8.

I trafikkarealer etableres kabelføringer som støpte kanaler type OPI eller tilsvarende.

Utførelse av anlegg i henhold til ovennevnte REN standarder, samt som vist på typetegninger Z0030, Z0031 og Z0032.

742 Flystrøm

Det skal monteres et utvendig skap for tilknytninger til oppstillingsplass OS1. Skap leveres med teleuttak og stikkontakter 230V og 400V for tilknytning av mobil GPU-flystrøm og generelle skjøteledninger. Skap plasseres ved drivstoffanlegg. Se kapittel 435 for beskrivelse og bestykning.

Det monteres 4 jordingspunkter for alle 3 oppstillingsplassene. Se kapittel 412.





743 Plassbelysning landside/parkering og motorvarmer/elbil-uttak

Veier og parkering, samt oppholdsarealer på landsiden skal belyses. Utvendig belysning utføres med LED-lys-armaturer

Det skal monteres parklysmaster 8m, plassert ved innkjørsel og langs parkeringsplasser.

Det monteres lysarmaturer og lysmaster med fundament inkl. automatsikringer i mast tilpasset funksjon og formål.

I alle grøfter legges utjevningsforbindelse 25mm2 Cu med tilkobling til lysmaster og fundamentjord. Alle skjøter termittsveises eller utføres med C-press.

Armaturer skal gi et funksjonelt og behagelig lys være energiøkonomiske og man skal kunne skifte lyskilde uten bruk av spesialverktøy.

Lysarmaturer skal ikke være rundtstrålere og skal ha nedad rettet lys.

Type lysmaster og armaturer skal avtales og godkjennes av byggherren.

Belysningsnivå Emid skal være 10lux med blendingsklasse D6.

Det skal utføres lysberegninger for anlegget.

Anlegget skal tilknyttes byggets SD-anlegg for styring.

I tillegg monteres uttak for elbil for 8 parkeringsplasser. Elbiluttak leveres som Mode 3 iht. IEC 61851 med uttak for type 2 kontakt og 1-fase 230V - 3,7kW.

744 Plassbelysning flyside

Belysing flyside generelt

Alle belysningsanlegg på flyside skal framlegges og godkjennes av Avinor og LTI (Luft Tjeneste Inspektoratet.)

Krav til plassbelysning

For plassbelysning av oppstillingsplasser monteres asymmetriske LED-lyskastere montert under takutspring foran portene.

Lyskasterne under takutspring vil ikke alene kunne tilfredsstille kravene til flomlys på oppstillingsplasser gitt i ICAO Annex 14 Volum I Aerodromes Design and Operations. Det er avklart i prosjektet at det kan gjøres fravik til om krav for belysning fra flere sider og for belysning av del av oppstillingsplassene som ligger lengst bort fra bygget.





745 Banebelysning

Det skal leveres og monteres nytt kantlys tilkoblet eksisterende sløyfe som tilhører utkjøring til RWY fra eksisterende flyoppstillingsplass.

El-entreprenør skal innhente nødvendige krav samt koordinere prosjekteringen og byggingen mot Avinor på Rygge.

Totalentreprenør skal levere ferdig montert og testet anlegg.

Totalentreprenør skal levere og montere komplett røranlegg, kummer, potter, kabling og jording for banelysanlegget til denne entreprise.

Grøfter inngår i kapittel. 714.

Avinor leverer strømforsyning, styring og primerkabel frem til grensesnitt i kum ved RWY.

Avinor leverer og monterer også grensesnittskum for tilkobling av ny sløyfe på Forsvarets område

Banelyset tilknyttes konstantstrøms regulator med styring i lystrinn med primærstrømmer for anlegget fra 2,8 - 6,6 A.

Det nye banelyslys anlegget skal være 3 kV-anlegg og etter dagens standard og krav.

Som primerkabel legges EFSP 3kV 1x6/6 mm² eller tilsvarende.

Armaturer og lampetransformatorene skal være konstruert for montering utendørs, og skal kunne motstå de mest ugunstige værforhold, som kraftig regn, snø og is, og stadig være fullt funksjonsdyktige. De skal være konstruert for lufttemperaturer mellom -55 oC og + 55 oC, og skal tåle hurtige temperatursvingninger innenfor samme intervall. De skal videre være korrosjonsbestandige og motstandsdyktige mot saltholdig luft, vann, petroleum, forskjellige slags brennstoff, samt normalt benyttede avisingsmidler, herunder CLEARWAY, UREA og AVIFORM.

Lampetransformatorene skal være helstøpt-/vulkaniserte, hermetisk lukkede enheter for plassering i kummer.

Armaturene skal være konstruert/sammensatt av forenelige materialer for å unngå at skruer etc. korroderer og at elektrolytisk prosess oppstår. Skruer skal være syrefaste.

For feste av utstyr i kummer skal brukes kurver, skinner og braketter og kabler skal være med tilstrekkelig lengde, i form av kveil, slik at utstyr kan trekkes ut av kummen mens det fremdeles er tilkoplet.

Festemateriell skal være syrefast (rustfritt). Det må tas hensyn til materialer som korroderer mot hverandre. Alle skruer skal være syrefaste og beskyttet mot korrosjon.

Det skal leveres og trekkes nye primær- og sekundærkabler i tilknytning til banelysanlegget.

Skjøting av primærkabler og tilkobling av sekundærkabler skal utføres med støpe skjøter/plugger type FAA L-823 og skal kun skjøtes i kummer.





Primærplugger: Plugger i hht. norm FAA.823, style 3 og 10 med støpemasse og isolert 6 qmm uttak for skjermjord.

Sekundærplugger : Krympemuffe og kabelsladd med fastmonterte vulkaniserte plugger iht. norm FAA 823, style 1 og 7 på sekundærkabler.

Krympemuffe skal være av type varm muffe med lim.

Plugg, style 7 skal leveres med jordlederuttak fra største hunnkontakt for tilknytning til bunn av potte.

Lampetransformator: Lampetransformatorene leveres med 2 stk primærkabler, style 2 og 9 og 1 stk sekundærkabel, style 7. Primær- og sekundærkabel leveres med vulkanisert plugg. Kablene leveres med standard kabeltverrsnitt, 1x6 mm2 på primærside og 2x2,5 mm2 på sekundærside. Kablene skal være flertrådet, uten jordleder /skjerm og med lengde på hhv. 60 og 120 cm. Lampetrafoenes plugger skal være av kvalitet som FAA, og skal være forsynt med en sikker entydig og følbar markering av hvordan plugg og kontakt skal sammenkoples.

Lysarmaturer Leveres med 1 stk. FAA plugg style 6 eller tilsvarende.

Alle skjøter og koblinger skal utføres etter anerkjente metoder og eventuelle krav fra kabelleverandør, slik at mekaniske og elektriske egenskaper ikke forringes. Armaturer og transformatorer leveres med ferdigstøpte vulkaniserte plugger.

Kabelanlegget skal i tillegg være UV-bestandig.

Kabellengder skal forsegles ("proppes") med krympehylse for å sikre mot vann inntrengning. Kabeltromler som leveres til anlegget skal leveres med forseglede kabelender. Forseglingen skal opprettholdes gjennom hele anleggstiden inntil kabelen er ferdig koplet/terminert. Kableender skal forsegles straks en kabel er trukket og kappet.

Totalentreprenøren skal forsikre seg om at de enkelte kabler ved utlegging og trekking i rør ikke blir utsatt for strekkbelastninger som overstiger de største tillatte verdier oppgitt av kabelfabrikanten.

Det skal benyttes egnet instrument for kontroll og dokumentasjon av trekkekrefter. Ved utførelse skal totalentreprenøren dokumentere at de maksimale trekkekrefter ikke overskrides.

Totalentreprenøren har ansvar for all forskriftsmessig jording. Målinger av overgangsmotstanden til jord skal dokumenteres og inngå i samlet FDV. Kravet er 6 ohm eller bedre.





Jordwire uisolert 25mm2 Cu legges i grøft sammen med rør for primærkabelen. Det etableres jordspyd minimum lengde 3m stålspyd med Cu belegg ekvivalent til 50mm2 Cu i enkelte kummer som tilknyttes wiren. Alle skjøter/tilkoblinger av jordwire skal være med termittsveis eller C-press og tilgjengelige i kum.

I kummer monteres jordskinne for tilkobling av jordwire 25mm2, jordwire fra jordspyd og utjevningsforbindelser til kumramme, jordeleder i primærkabel og transformatorer.

Jording av armaturer skal være i henhold til draft IEC 61820 med utførelse som type N. med tilkoblingspunkt for jord i potte og på armatur.

Merkesystem på nytt anlegg utføres etter Avinors anvisning AV-K-D007 og som en videreføring av dagens merking.

Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes.

Kantlys

Taksebane og oppstillingsplasser utføres med eleverte kantlys.

Kantlys monteres på skulder av taksebane.

Avstand mellom kantlysarmaturer skal ikke være større enn 30m. For anbudet legges til grunn kantlyssløyfe med 6 stk eleverte blå rundtstrålende LED kantlys for oppstillingsplass Kfr. tegning utomhus L-10000012 Teknisk plan. På eksisterende kantlyssløyfe skal det skjøtes inn fra de siste eksisterende lys og legges avgreninger på hver side av oppstillingsplass.

Eksisterende sløyfe skal legges i nye rør på tvers av hele oppstillingsplassen, og her skal det nedsettes kummer for eventuelle fremtidige senterlys.

Ny sammenkobling av eksisterende kantlyssløyfe med omlegging av primerkabel i rør og jording skal inngå i anbudet.

Armaturer monteres på kum med innvendig mål ikke mindre enn Ø=400mm og H=700mm komplett med ramme og lokk. Kfr typetegning Z0033.

All kabling skal utføres med rør Ø=110 mm forlagt i grøft.

Vindpølse med mast og lys

Her inngår komplett levering og montering av vindpølse med mast og lys for presis visning av vindretning og grov visning av vindstyrke.





Mast plasseres mellom ved fuelanlegg, og godt synlig fra OPS rom og hangarporter.

Vindpølse leveres med internt LED-lys og hinderlys med infrarød diode. Lys forsynes fra hangar og utføres med automatisk styring og skal kunne styres med innstillinger av tenn og slukkepuls i romkontrollanlegg/SD-anlegg. I tillegg monteres manuell av/på bryter i hangar.

Vindpølse leveres med lengde 2,4m og skal være vannavisende og leveres med oransje farge.

Mast skal leveres med ledd for å kunne legges ned, leveres med kurv og i lakkert utførelse og monteres på fundament beregnet for formålet. Lengde på mast ca. 6m

Den komplette installasjonen skal være korrosjonsbestandig og konstruert for å tåle omgivelser for saltholdig luft/vann, petroleum, forskjellige slags brennstoff, normalt anvendte avisningsmidler, herunder CLERWAY, UREA og AVIFORM, samt fugleekskrementer

For anbudet legges til grunn levering og montering av vindpølse, mast og lys type ADB L806 eller tilsvarende.





75 UTENDØRS TELE OG AUTOMATISERING

Kapittelet omfatter føringsveger for kabler/kabelanlegg beskrevet under kap. 5.

Kabelføringsanleggene utføres i henhold til gjeldende REN standarder:

( http://www.ren.no/publikasjoner)

• REN 9000 Distribusjonsnett – Kabel - Montasje

• REN 9003 Kabelnett – Kabelforlegging i tettbygd strøk og i veiområde

• REN 9004 Kabelnett – Kabelforlegging 2 plan i tettbygd strøk og i veiområde

• REN 9010 Kabelnett – Kabelrør utførelse

Alle kabler skal etableres i trekkerør og trekkekummer.

Det skal benyttes forskjellig innføringspunkt i Hangarbygget for hovedtraseene 1 (akse E-G) og hovedtrase 2 (akse L-P). Dette for å oppnå god sikkerhet/redundans.

Rør legges inn til bygget fra utvendige trekkekummer, dvs. rør som tas opp i innvendig grube. Alle rørtraseer skal etableres med reservekapasitet. Der hvor rørtraseen krysser trafikkert areal skal kanalen utføres som støpt kanal type OPI eller tilsvarende, og med trekkekum på begge ender av støpt kanal. I støpte kanaler skal det benyttes trekkerør med ringstivhet SN8.

Trekkekummer for innføring i hangar og tilkopling til eksisterende traseer etableres som firkantede kummer i betong med flytende ramme som boltes til betongkummen og firkantlokk som kan låses med hengelås. Hengelås som blir levert skal være tilpasset eksisterende låsesystem. Lokk og ramme i støpejern. Kummene skal leveres komplette og med kabeloppheng innvendig i kummen. Kumstørrelse ca. 0,7m innvendig bredde og ca. 2,1m lengde med 3 stk. firkantlokk, tilsvarende trekkekum TK3 som vist på tegning Z0031.

Eksisterende Cu-mangeparskabler fra 4 ulike traseer skal gjenbrukes. Eksisterende fibertraseer (2 stk.) skal benyttes for etablering av fiberkabler til 2 ulike kommunikasjonsknutepunkt.

1. Cu-mangeparskabel:

a. Parkabler (4 stk.) terminert i opprinnelig hangar skal gjenbrukes. I forbindelse med klargjøring av tomt er parkabler avdekket og forlagt i kveil på 4 ulike steder ved tomtegrense.

b. Det etableres ny rørtrase (4 stk.) fra oppkveilingspunkter og til respektive firkantkummer for innføringer i ny hangar akse L-P (1 x 100-p, 1 x 50-p) og akse E-G (1 x Cu 100-p, 1 x 40-p). Det etableres nye firkantkummer for tilkopling til eksisterende traseer og 2 x 110 mm kanalrør fra firkantkummer og til firkantkummer for innføring i hangar. Antatt samlet traselengde 100 m.





c. Dersom Cu-mangeparskabler er skadet skal disse kappes og skjøtes (glattskjøt) med ny kabel av tilsvarende kvalitet før innføring i ny hangar.

2. Fiberkabel:

a. Det skal etableres 2 stk. SM G48 fiberkabeler fra ny hangar og til henholdsvis kommunikasjonsknutepunkt 1 og 2. Avstander:

i. Fra ny hangar akse E-G, via firkantkum og til kommunikasjonsknutepunkt 1: 300 m

ii. Fra ny hangar akse L-P, via firkantkum og til kommunikasjonsknutepunkt 2: 900 m

b. Ledig kapasitet i eksisterende rørtraseer skal benyttes. For enkelte delstrekninger kan det være aktuelt å fjerne eldre kabler før ny kan trekkes inn. Tilstanden på eksisterende rørtrase er ikke kartlagt i detalj.

c. Det skal etableres rørtrase, 4 x 110 mm og 2 x 3x40 mm DL, fra firkantkummer for innføring akse E-G og L-P og til eksisterende rørtraseer for fiber. For tilkopling av nye kanalrør til eksisterende traseer etableres firkantkummer (stor). Antatt samlet avstand fra ny hangar og til eksisterende fibertraseer ca. 200 m.





76 VEGER OG PLASSER

760 Generelt

Beskrivelsen for veger og plasser er valgt delt i beskrivelse for Landside og Flyside, da det er ulike dimensjonerende krav og kvalitetskrav for anleggene. Generelt gjelder Statens vegvesen håndbok N200 siste utgave for landside, mens det for flyside er spesifisert utvidede krav i tillegg til Vegvesenets Håndbok.

761 VEGER OG 762 PLASSER

LANDSIDE

Generelt

Landsiden består av adkomstveg og parkeringsareal.

Utforming og dimensjonering skal være i henhold til Statens vegvesen, Håndbok N200 Vegbygging

Eksisterende forhold:

Området består i dag av delvis av gras flater, samt noe asfaltert veg og parkeringsarealer.

Fjerning av eksisterende vegetasjonsdekke, inngår i 711 Grovplanert terreng.

Riving og fjerning av eksisterende dekker inngår i 719 Annen terrengbearbeiding.

Overbygning:

Dimensjonering av overbygning skal gjøres av totaltotalentreprenøren.

Asfaltdekker:

Adkomstveg og parkeringsplass skal asfalteres.

Krav til dekker iht Statens vegvesen, Håndbok N200 Vegbygging

Antatt 2 lag asfalt.

Betongbelegningsstein:

Dette kapittelet omfatter dekker av betongbelegningsstein i adkomsten til skvadronsbygg. Adkomstsonene langs byggene skal belegges med belegningsstein.

Type: Asak – Relieff, eller tilsvarende





Farge: gråmix.

Mønster: forbant med rullskift.

Kantstein

På landsiden benyttes det kantstein i granitt mellom kjørearealer og gangarealer. Steinen settes i mørtel.

Krav til kantstein: Dimensjon: 120 x 250 m fas Farge: Grå Overflate: prikkhugget eller flammet

Elvestein

Langs fasader som grenser til vegetasjonsarealer skal det legges elvestein. Elvesteinen skal avgrenses av varmgalvanisert stålkant satt uten vis.

Krav til elvestein: Størrelse: ca. 40-60 mm Farge: Grå – brun Tykkelse: Min 200 mm Bredde: 600 mm

Trapp, utendørs

Trapp fra adkomstareal og opp til port i «viltgjerde» bak dagens trafo. Trappen bygges i terreng og med ensidig rekkverk i stål.

Krav til trapp og elementer: Granittelementer i samme farge og type som kantstein Opptrinn ca 120 mm eller tilpasset helling på terreng Inntrinn min. 300 eller tilpasset helling på terreng Flammet overflate

Sandvolleyballbane

På areal for massedeponi etableres sandvolleyballbane med standard størrelse.

Krav: Sandlag, støtsikker sand, tykkelse min 400mm Stativ m/nett, komplett, Type Egas Bachvolleyball 8,5m eller tilsvarende.

Tuftepark

Areal for tuftepark opparbeides





Krav: Størrelse: 800m2 Arealet avrettes med overhøyde slik at det får naturlig avvanning til sideterreng. Arealet dekkes med grov bark tykkelse 200mm. Stativer og apparater inngår ikke.

FLYSIDE

Generelt

Flyside består av 3stk flyoppstillingsplasser for helikopter og manøvreringsområde/taksebane for helikopter. Plassene skal dimensjoneres/utformes slik at det tillater samtidig operasjoner. Dvs at det ikke skal være overlappende sikkerhetssoner.

• ICAO Annex 14 Volume 1 Aerodrome design and operations.

Premiss for oppstillingsplass helikopter AW101 http//www.agustawestland.com/product/aw101-0 Bredde av hovedunderstell: UCW = 4,55 m

Største lengde på helikopter (Fra spiss av hovedrotor til spiss av halerotor), D-målet = 22,83 m =regnes videre som 23 m

Jf. ICAO Annex 14, vol. 2, 4th edition

1. Dimensjoner og innbyrdes avstand mellom oppstillingsplasser skal dimensjoneres i henhold til ICAO kravene.

2. Sikkerhetsavstanden fra senterlinjen til objekt uansett om det er fast eller bevegelig må være 0,75 D = 17,25 m. Ytterligere settes det krav til at avstanden økes med 1 m utover dette, slik at det er mulig med en malt linje å markere på bakken at man befinner seg i taksebanens sikkerhetsområde.

3. Avstand til oppstillingsplass må også være 26m fra senterlinjen av taksebanen til kanten av oppstillingsplassen.

4. AW 101: Bredde på sikkerhetssone min 34,5 meter totalt

Eksisterende forhold

Området består i dag av et eksisterende flyoppstillingsområde. Området er delvis i dårlig forfatning og utbedres og forsterkes. Oppstillingsområdet består i hovedsak av betongdekke med asfalt overtrekk. Under dekkene er det blandede stein og grusmasser, og enkelte steder noe finere sand. Det vises til "Teknisk notat med prøvegravinger på Rygge flystasjon foretatt

http://www.agustawestland.com/product/aw101-0





av NGI, datert 25. september 2007" og i tillegg et notat fra befaring av dekker i november 2017.

På største delen av plattformen er det underliggende betongdekke/plater. Betongplatene er i noe bevegelse og asfaltdekket er sprukket opp slik at platestrukturen på betongdekket er synlig.

Bilde 3: Oppsprekking av eksisterende dekke med underliggende støpte betongplater.

Noen steder på plattformen er det lokale setninger og hull i eksisterende dekke. Dette tyder på at det lokalt har vært noe utvasking av masser under eksisterende dekke. Dette er særlig fremtredende i området for grøftetrase for eksisterende vann og spillvannsledning. Det bør sjekkes nærmere om dette har en sammenheng, og om det kan være brudd på eksisterende spillvannsledning eller lekkasje på eksisterende vannledning som medfører utvaskingen av massene.





Bilde 4: Lokale setninger, hull i dekket

I tillegg finnes det felter hvor underliggende betongdekke har en rekke brudd, samt at det er synlige setninger.

Bilde 5: Område med brudd i underliggende betongplater og setninger

Overbygning

Vurderinger av tiltak på eksisterende dekker, og dimensjonering av overbygning skal gjøres av totalentreprenøren.





Totalentreprenøren skal beskrive hvilken løsning som han har lagt til grunn for sin prising.

Dekker:

Dekker av varmprodusert asfalt A Omfang og prisgrunnlag Posten gjelder generelt og overordnet for asfaltering på flyside.

Asfaltarbeidene omfatter klebning før utlegging av asfalt samt konstruksjon av 2 typer asfalt: Bindelag Agb16 og Slitelag Ab11.

Asfaltdekkene skal tilfredsstille kravene gitt i Statens vegvesens håndbok N200 for (H/S veger), siste utgave, samt etterfølgende der dette er strengere krav enn angitt i håndbøkene. Leverandøren skal kontinuerlig dokumentere utførelsen.

Håndtering av svikt og avvik i kvalitet ved asfaltarbeider vil følge trekk regler slik de fremgår av "Håndbok i vedlikehold og rehabilitering av flyplassdekker", Avinors Håndbok AV-H-U007, datert 21.06.2013, versjon 2 (med unntak av kravene til hulrom; se punkt b) under vedr. tetthet av dekker).

Før ferdselsområdet åpnes for trafikk av luftfartøy skal området rengjøres, og lufthavnens representant eller den han har bemyndiget, skal godkjenne rengjøringen. Generelt kreves at alle løse partikler/gjenstander som er større enn 4 mm, og fastklemte/fastlimte asfaltklumper skal fjernes før åpning for ferdsel med luftfartøy.

Alle installasjoner som renner og kumlokk og elektriske installasjoner i og i nærheten av arbeidsområdet, skal rengjøres for søl og spill i forbindelse med asfaltarbeidet.

Ved asfaltarbeider rundt nye og eksisterende kummer, samt renner og andre tekniske anlegg i grunnen, skal prisene inkludere alle arbeider med tilpasninger av asfaltdekkene.

Før oppstart av asfaltarbeider skal det avholdes eget oppstartsmøte for asfaltarbeider hvor også asfaltentreprenør deltar.

All kontroll, prøving og testing skal være inkludert.

B Materialer b.1 Generelt Bruk av freseasfalt til produksjon av ny asfalt tillates ikke. Ny asfalt skal utelukkende produseres av nye råmaterialer. Asfaltresept Det er Totalentreprenørens ansvar å bestemme resept/gjennomføre proporsjonering av massene slik at det oppfyller kravene. Totalentreprenøren har alt ansvar og risiko for asfaltresepten.





Proporsjonering av asfaltmasser Asfaltmassene settes sammen slik at det oppnås varige og sterke asfaltdekker. Totalentreprenøren skal ut i fra etterfølgende krav, proporsjonere nødvendige dekker for kontrakten. b.2 Bitumen

Bindemiddel som benyttes skal anbefales av totalentreprenøren og klassifiseres i henhold til Superpave PG-klasse.

Høyeste registrerte lufttemperatur på lufthavnen er: +33oC

Laveste registrerte lufttemperatur på lufthavnen er: -34oC

På varme sommerdager kan dekketemperaturen nå over: +55 oC

PG-bitumen

Bindemiddelet skal SBS polymer modifiseres til PG 58 - 40. Dette skal dokumenteres ihht nedenstående tabell.

Performance Grade PG 58 Metode

34 40





Originalt bindemiddel Flammepunkt Minimum °C

230 NS-EN ISO 2592

Brookfield viskositet ved 135 °C Maksimum 3 Pa * s (3000 cP)

AASHTO T316

Dynamic shear G*/ sin δ,

Test temperature @ 10rad/sek °C

Minimum 1,00 kPa ved test temperature

58°C

NS-EN 12607-1

Etter RTFOT Endring i masse %-vekt Maksimum 1.00

prosent NS-EN 12607-

1 Dynamic shear

G*/ sin δ, Test temperatur @ 10rad/sek °C

Minimum 2.20 kPa ved test temperatur

58°C

NS-EN 12607-1

Etter PAV. 100°C eldnings temperatur Dynamic shear

G*/ sin δ, 1,00 kPa Maksimum 5,000 kPa

Test temperatur @ 10rad/sek °C

16 13 NS-EN 12595

BBR Krypmodul S, maksimum 300

MPa Lutningskoeff. m-verdi minimum

0,300 Test temperatur @ 60 sek

-24

-30

NS-EN 14771

Performance Grade (PG) systemet er beskrevet i Superpave Series no. 1 (SP-1) Performance Graded Asphalt fra The Asphalt Institute. Kjemikalie resistens

Det stilles krav om at bindemiddelet skal være motstandsdyktig mot bane- og flyavisingsvæske. Det settes krav til at maksimal endring i mykningspunkt skal være 3,0°C ved lagring i avisingsvæske i 7 dager i 40°C (LVF-Method 98-1). Det stilles videre krav om at bindemiddel gir ferdig dekke en motstandsevne mot avisningsvæske som angitt i avsnitt b.4 - Asfaltmasse.

Det testes for motstandsevne for følgende bane- og flyavisingsvæsker. Væske fra lufthavna skal benyttes:





• Formiat; og • Glykol.

Klebing/lim

Alle flater og alle skjøter skal limes med polymer modifisert bindemiddel B180, B250 eller B370. b.3 Tilslagsmaterialer Generelle krav

Det skal benyttes sterke og forvitringsbestandige steinmaterialer som skal tåle vanlige mekaniske belastninger på flyplasser, og skal som minimum oppfylle følgende krav:

Krav til Ab- dekker: (Slitelag) Egenskap Krav Flislighetsindeks maks. 25 Los Angeles-verdi (LA-verdi) maks. 25 Nordisk abrasjonsverdi maks. 10 Prosentandel knust større enn 4 mm (knusningsgrad)

100 (C100/0)

Krav til Agb – dekker: (Bindlag) Egenskap Krav Flislighetsindeks maks. 30 Los Angeles-verdi (LA-verdi) maks. 30 Nordisk abrasjonsverdi maks. 15 Prosentandel knust større enn 4 mm (knusningsgrad)

100 (C100/0)

Tilslag til asfaltdekker på flyplasser skal være deklarert i henhold til NS-EN 13043. Tilslaget skal bestå av forvitringsbestandige bergarter. Ved mistanke om høyt innhold av svake mineraler, som glimmer, skal nærmere undersøkelser gjennomføres. Det er viktig også å kontrollere fint tilslag (0-4 mm). Ved tvil bør slike materialer ikke anvendes. Alt tilslagsmateriale til toppdekke (slite- og bindlag) skal være 100% knuste materialer fra fjellforekomst. Kravet til 100% knuste materialer betyr at verken knust grus eller knuste kulestein fra grusforekomst aksepteres benyttet som tilslagsmateriale i toppdekke.





I tillegg til god forvitringsbestandighet og velegnet kornform på tilslagsmaterialene skal de ha gode vedheftingsegenskaper. Totalentreprenøren skal fremlegge dokumentasjon for tilstrekkelig vedheft mellom bitumen og tilslaget. Tilfredsstillende vedheft er minimum vedheftingstall på 70% i henhold til prøvemetode NS-EN 12697-12.

Totalentreprenøren skal vurdere behov for tilsetting av vedheftingsmiddel for å oppnå tilfredsstillende vedheftingsegenskaper. Erfaringsmessig skal det som minimum tilsettes 0,3% egnet amin eller annet egnet vedheftningsmiddel på asfaltverket eller mobilverk (ut over det som er tilsatt fra leverandør). Kostnader for tilsetting av vedheftingsmiddel skal inngå for permanent dekke.

Alternativer til amin er hydratkalk, det må maksimalt utgjøre 2,0% per masse av den samlede asfalt mix. Hydrat kalk skal oppfylle betingelsene i ASTM C50, og de følgende tabeller:

US Standard Minimum % Passing

600 µm 96

75 µm 75

Test Min Max

Free Moisture (%) -

Available Lime Index as CaO (%) 50 -

Carbon Dioxide CO2 (%) - 8

Unhydrated Lime (%) - 9

Sertifiserte kvalitetsprotokoller skal leveres med hver leveranse av hydrat kalk. Sertifikatene skal utstedes av produsent og minimum inneholde dato for produksjon, vekt og fukt innhold. PSV

Stein tilslag større enn 4mm anvendt i toppdekket på rullebaner skal minimum ha PSV-verdi på 50 (Polished Stone Value testen skal utføres i hht. NS-EN 1097-8.) b.4 Asfaltmasse

Asfalt gradering

Asfalt typene Agb og Ab skal oppfylle graderings kravene spesifisert i Statens Vegvesen Håndbok N200, jf. avsnitt 632.1 hhv. 632.2.

Asfalt proporsjonering





Asfalt skal proporsjoneres tidligst mulig i prosjektforløpet, spesielt grunnet den lange test perioden beskrevet i EN 12697-41. Ny asfalt proporsjonering er påkrevet ved endring i kvalitet eller leverandør av bitumen eller tilslag.

Agb16 og Ab11 skal produseres i overensstemmelse med avsnitt 632.1 hhv 632.2 av Statens Vegvesen Håndbok N200 med mindre annet er spesifisert nedenfor.

Krav til Agb16 Ab11 Metode Antall slag ved kompaktering 2 x 75 2 x 75 NS-EN 12697-30 Stabilitet, [N] Min. 8 000 Min. 8 000 NS-EN 12697-34 Flyt, [mm] 2,4 - 3,6 2,4 - 3,6 NS-EN 12697-34 Stivhet, [N/mm] Min. 2 200 Min. 2 200 NS-EN 12697-34 Hulrom, [teoretisk %] 2,0 – 5,0 2,0 – 4,0 NS-EN 12697-8 Bitumenfylt hulrom, [teoretisk %]; NS-EN 12697-8 Min. 65 70 - 85

Indirekte trekkstyrke forhold* 14.5531 (tre prøver skal kondisjoneres) og 14.554, [%]

Min. 75 Min. 75

Bindemiddelinnhold, tilsiktet utgående sammensetning, [%] Min. 5,4 Min. 5,8

(6,2**)

* Prøver for indirekte trekkstyrke skal komprimeres til samme hulrom som den foreslåtte reset.

** Ved bruk av fiber. Fiber oppgis som regel som andel av tilslaget i en asfaltresept.

Ovenstående krav skal dokumenteres ved oppstart. Prøvningsmetoder 14.5531 og 14.554 er beskrevet i Håndbok N200. Asfalt kjemikalie resistens

Motstand mot avisingsvæsker skal undersøkes og dokumenteres av Leverandøren eller totalentreprenøren forut for igangsettelse av arbeidene i henhold til NS-EN 12697-41.

Et prøvesett (minimum fire prøvelegemer) skal analyseres med formiat; og ett mot glykol. Væske fra lufthavna skal benyttes.

Krav til reststrekkfasthet er minimum 85%.

Kravet gjelder for Ab-laget, samt Agb-laget, hvis bindlaget skal trafikkeres over en lengre periode. Sporkjøring





Bind- og slitelag skal dokumenteres og optimaliseres i henhold til "Wheel Track metode" iht. Tysk Wheeltrack, "Technische Prufvorschriften für Asphalt im Strassenbau TP A-StB. Teil Spurbildungsversuch- Bestimmung der Spurrinnentiefe im Wasserbad".

Prøver til sporkjøringstest skal komprimeres til samme nivå som aksept nivå for ferdig utlagt asfalt på banene.

Maksimal deformasjonsmotstand skal i henhold til ovennevnte analyse av testing på laboratorieproduserte prøver ikke overstige 3 mm ved 50 °C etter 20 000 passeringer.

C Utførelse c.1 Generelle Krav Bestemmelsene i håndbok N200 og håndbok AV-H-U007 fra Avinor gjelder som generelle krav vedrørende utlegging av bituminøse masser.

Totalentreprenøren skal utarbeide detaljert asfalt utleggingsplan for godkjennelse. Planen skal vise plassering av langs- og tverrgående skjøter (kalde og varme), og avtrapping mellom skjøtene i de forskjellige lag.

Skjøter i slitelaget skal forskyves 60 cm i retning fra taksebanens geometriske senter linje. Skjøt i bindlaget skal forskyves ytterligere 50 cm i (dvs. 110 cm fra geometrisk senter linje), slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til merkingen på banen og senter linje lys. Antallet langsgående skjøter skal minimeres. c.2 Rengjøring før asfaltering og klebing Totalentreprenøren skal før asfaltering på gammel eller ny asfalt sørge for rengjøring før klebing slik at heft sikres. Alle lag som skal overlegges med ny asfalt skal klebes med godkjent bitumenemulsjon. Rengjøringen skal innkalkuleres og utføres om igjen dersom arealer har vært utsatt for tilsmussing av sand, gress, søl etc.

Det skal være sugebil med børster på anlegget hele tiden mens asfaltering pågår og sluttrengjøring skal gjennomføres med dette utstyret. c.3 Rengjøring etter asfaltering Totalentreprenør er ansvarlig for rengjøring etter egne arbeider og massetransporter.

Før et område på ferdselsområdet åpnes for trafikk av luftfartøy skal området rengjøres, og lufthavnens representant eller den han har bemyndiget, skal godkjenne rengjøringen. Alle løse partikler/gjenstander som er større enn 4 mm og fastklemte/fastlimte asfaltklumper skal fjernes før åpning for ferdsel med luftfartøy.

Alle installasjoner som renner og kumlokk og elektriske installasjoner i og i nærheten av arbeidsområdet, skal rengjøres for søl og spill i forbindelse med asfaltarbeidet.





c.4 Transport og Utstyr Transport av asfaltmasser skal foregå på redriverbil alternativt bil/henger med isolert balje.

Tilbyder skal som en del av sitt tilbud angi (1) Produksjonssted; (2) Asfaltverk kapasitet; (3) Transporttid til utleggersted; (4) Antall utleggere som vil være til rådighet; (5) Antall og type valser som vil være til rådighet; (6) Antall og type av alt annet utstyr (kompressorer, lastbiler, fresere, bitumen spredere, fresere, rillingsutstyr, friksjon målingsutstyr, etc.). Det er viktig, at det er back-up utstyr og kontroll planer i tilfelle av break-down.

Alle utleggere skal være utstyrt med høypakkende screed.

Totalentreprenøren skal benytte shuttle buggy til alle utleggere og IR-scanning utstyr.

Asfalt verket skal oppfylle alle krav til asfalt verk i Norge. c.5 Fresing Der hvor det er aktuelt skal eksisterende asfaltdekke fjernes før nye asfaltlag legges ut.

Planfresing av bindlag og slitelag utføres med båndfresemaskin med automatisk tverrfallsautomatikk. Fresing skal gjøres slik at frest underlag har tilstrekkelig jevnhet i forhold til langbølgede setninger i banen og etter gitt tverrfall. Nødvendig utstyr og bemanning må medtas i tilbudet. c.6 Utlegging Bestemmelsene i håndbok N200 gjelder som generelle krav vedrørende utlegging av bituminøse masser.

Før asfaltering skal alle lednings omleggingsarbeider og nyanlegg være avsluttet, trykktestet, rengjort og godkjent.

Under utleggingen skal det -i en og samme utleggsoperasjon -legges ut tilstrekkelig masse for å oppnå foreskreven/tilsiktet lagtykkelse etter komprimering. Bredden på asfaltstripene skal ikke være større enn fordelingsskruen på asfaltutleggeren.

Totalentreprenøren skal i sitt tilbudsbrev angi om han vil benytte maskinstyring i sitt arbeid.

Ved utlegging skal man begynne i tverrprofilets laveste punkt. Dette gjelder også ved bruk av flere utleggere. Utleggerstripe 2 skal gå tilstrekkelig inn på utleggerstripe 1 slik at hulrom i skjøten/separasjon i stripe 1 fjernes.

For å sikre riktig jevnhet må utlegger utstyres med egnet utstyr for å fange opp ujevnheter i underliggende lag.

IR-scanning (varmekamera) etableres og utføres av totalentreprenør, og skal omfatte alle asfaltarbeider på oppstillingsområdet og taksebane. Målinger skal være både tidsmessig og geografisk bestemt. Måledata skal være byggherrens eiendom og han skal ha fri tilgang til





dem under asfalteringsarbeidet. Alle data skal overleveres byggherre før totalentreprenør forlater anleggsområdet, eller på annet tidspunkt dersom byggherren bestemmer det. Kostnader med etablering og utførelse skal være inkludert i rigg/driftskostnad eller i prisen for asfaltdekke.

Ved stopp som medfører at temperaturen i dekket før komprimering er mindre end 90°C, skal arbeidet avbrytes og skjøt etableres.

Mindre skader, sår, steinreir, sprekker eller åpne skjøter i det ferdige dekket som er oppstått ved utleggingen, må utbedres.

c.7 Skjøter Krav til planlegging av skjøter og antall er oppgitt under punkt c.1 Generelle Krav.

Det skal rettes fokus på utførelsen av skjøter slik at hulrommet i, og inntil disse oppfyller krav som er gitt i kontrakten.

Skjøter skal ha samme levetid som det øvrige dekket. Skjøter og kanter skal følge banens geometri, evt. oppmerking før dekkelegging. Det utførte lag på hver side av skjøten skal ha lik tykkelse og tetthet, slik at høydesprang (kanter), åpne partier (steinreir) eller anrikning av finstoff (fete flekker) ikke forekommer.

Det skal rettes fokus på utførelse av skjøter slik at hulrommet i, og inntil, disse oppfyller de samme krav som gjelder for dekket forøvrig. Stikkprøvekontroller blir tatt inntil og i skjøt.

Langsgående skjøter skal utføres som notch wedge joint; dvs. asfaltkant skal først klemmes med egen påmontert plate på skreeden for deretter valses ned med egnet hjul montert på en valse i hele lengden, innen bitumen tilføres skjøten og neste asfaltbredde legges.

For alle langsgående skjøter som er inhomogene, skadet, utilstrekkelig komprimert eller på annen måte ikke tilstrekkelig utført, har stått åpen i mer enn fire timer, eller har overflatetemperatur på under 90°C, skal skjæres tilbake 100 mm ved hjelp av skjærehjul montert på stålvalse tromle. Disse skjøtene skal ha skråkant og ytre asfaltkant skal klemmes.

Alle skjøter - både kalde og varme - skal limes med godkjent polymermodifisert bindemiddel, både på langs- og tversgående skjøter og sage- eller fresekanter. Bitumenmengden skal være slik at hulrommene i skjøtene fylles for å sikre en tett forsegling.

Alle langsgående sprekker skal oppvarmes med infrarød kantvarmer innen utlegging av asfalt. Kantvarmeren kan være påmontert utleggeren.

Liming av skjøter skal være inkludert i prispostenes enhetspriser.

c.8 Valsing Valsing skal skje med egnet og tilstrekkelig utstyr og i tilstrekkelige overfarter til at krav til hulrom og tekstur er overholdt. Det skal i tilbudet også være inkludert gummihjulsvals som





skal være på anleggsområdet når asfaltering av asfalt bindlag pågår. Tromlemønster skal fastsettes som en del av prøveutleggingen.

Det er totalentreprenørens ansvar å benytte det utstyr som til enhver tid gir det beste resultat.

For valsing av langsgående skjøter kreves valse med klemmehjul.

Komprimering av skjøter skal starte på den varme siden og bevege seg mot den kalde siden.

Kompaktering skal fortløpende kontrolleres og dokumenteres med densitetsmåler for å sikre riktig hulrom i asfaltdekket.

c.9 Ved overganger, avtrappinger og installasjoner Ved masseutskiftinger og overganger skal avgrensingen mellom utbedret parti og eksisterende parti avsluttes trappevis med steg på 0,5 m for langsgående skjøter og med steg på 1,0 m for tversgående skjøter og bærekonstruksjon skal være urørt i en tilsvarende avstand mellom fresekant og uttrauing for bl.a. å hindre undergraving av eksisterende dekke.

Ved grøfting etter installasjon av trekkerør, rørledninger etc., skal nødvendig areal i asfaltdekket freses ut og masse graves ut etter de samme regler som ved masseutskiftinger, dvs. 0,5 m avtrapping for langsgående skjøter og 1,0 m for tversgående.

For å utbedre initialsetninger skal grøften etterfylles med betongmørtel eller varm asfalt. Oljegrus, emulsjonsgrus, fresemasse, etc. kan ikke brukes.

Det skal medregnes alle kostnader med klargjøring og oppretting av underlaget før asfaltering, samt tilpassing rundt lys, kummer, fundamenter og andre installasjoner. Spesielt rundt og under flytende lokk til kummer må arbeidene foretas omhyggelig.

Ved asfaltering inn mot betongdekker/konstruksjoner og betong renner etc skal betongkant rengjøres godt, slik at det ikke forefinnes betongslam eller andre urenheter på kanten det skal asfalteres inn mot. Rengjort betongkant påføres bitumen for å sikre god heft mellom asfalt og betong i skjøten.

d. Prøvedekke Med mindre annet avtales særskilt skal det innen planlagte arbeider iverksettes, legges et prøvedekke senest 2 uker før arbeidene igangsettes. Forut for dette skal arbeidsresepter være utarbeidet sammen med kontroll og prøveprogram.

Område for legging av prøvedekket vil bli anvist av byggherren.

Prøvedekke skal dokumentere tilsvarende resultat som kontrakts kravene til det ferdige dekket. Prøvedekke skal utføres med samme bemanning og utstyr som permanent dekke, og ved vesentlige avvik (bl.a. ved annet utstyr og ledende personell) dekkes ikke kostnader med prøvedekke. Det er totalentreprenørens ansvar å verifisere at prøvedekket tilfredsstiller





kravene, og følgende dokumentasjon skal minimum overleveres byggherren (totalentreprenør vurderer selv behov for supplerende undersøkelser og gjennomfører dem etter behov): Tekstur, hulrom (både kjerneprøver og isotopmålinger i samme punkt), stabilitet, flyt, stivhet, bitumeninnhold, massesammensetning/siktekurver).

Prøvedekke skal legges for både bind- og slitelag. Totalentreprenøren skal bruke det utstyr og antall, som han forventer å bruke for arbeidet. Det skal videre minimum legges to striper, slik at også utførelse for langsgående skjøt kan verifiseres. Framdriftsmessig skal prøvedekket sannsynliggjøre at krav er overholdt før legging av permanent dekke.

Forskjellige kombinasjoner av asfalt overhøyder- og bredder skal utprøves, samt forskjellige valse-kombinasjoner.

Prøvedekket skal inkludere kalde langs- og tverrgående skjøter, og 2*5 borkjerner skal tas 0 - 30mm på hver side av den kalde skjøten for hver valsekombinasjon for å dokumentere hulroms innholdet ved skjøten.

Det skal legges ut tilstrekkelig mengde til at det ved borkjerner og visuell bedømmelse kan fastslås at de stilte krav etterkommes.

Viser det seg at prøvedekket ikke tilfredsstiller de stilte krav, skal arbeidsreseptene og/eller arbeidsmetoder og utstyr korrigeres og nytt prøvedekke legges, inntil kravene er oppfylt. Kostnader for legging av prøvedekke skal inkluderes. Kostnader ved fornyet prøvedekke som følge av at arbeidsreseptene måtte endres, skal dekkes av Totalentreprenøren.

e. Toleranser Oppfyllelse av krav skal dokumenteres, med de tester som må til for å utarbeide dokumentasjon.

e.1 Bindemiddel Det bitumenmodifiserte produkt skal dokumenteres med en analyse fra ekstern instans per 500 tonn bitumen. Analysen skal omfatte alle krav stillet under b.2.

Ved bruk av 510 tonn bitumen, skal 2 prøver testes. Minst 2 bitumen prøver skal analyseres for bind laget og minst 2 bitumen prøver for slitelaget skal analyseres.

Alle bitumen leveranses skal vedlegges leverandørs produktdatablad, som dokumenterer kvaliteten av bitumen.

e.2 Temperatur Produksjons- og utleggertemperatur skal oppfylle bitumen leverandørens anbefalinger. Disse anbefalinger skal leveres sammen med søknad om godkjenning av bitumen leverandør.





e.3 Lagtykkelser Lagtykkelse skal måles på de kjerner, som er tatt for komprimeringskontroll. Gjennomsnitts toleransen for lagtykkelse er 5mm, og ingen individuell verdi skal avvike mer enn 10mm. e.4 Tekstur Tekstur dybdemålinger skal utføres ifølge ASTM E-965 Sand Patch Test. Tekstur dybden skal minst være 1,0mm.

Tekstur dybde skal måles per 2000m2 slitelag, men minst 4 tester per produksjonsdag.

e.5 Friksjon Totalentreprenøren skal etter avtale med byggherren utføre friksjonsmålinger på slitelaget på den nye asfalten.

Utstyr og krav til friksjons målinger skal være som beskrevet i ICAO's Annex 14, Attachment A.

e.6 Krav til jevnhet Slitelagets jevnhet skal måles med 3m lang rettholt i enhver retning og profilograf i lengderetningen for hver utlagt arbeidsbånd. Ujevnheter må ikke avvike mere enn 3 mm over en avstand på 3 m på rulle- og taksebane. Kravet er 6mm på skuldre.

Profilografen skal videre dokumentere gjennomsnittlig IRI beregnet over 100m delstrekninger. Maksimal akseptert IRI på rullebane er 1,30 m/km og 1,40 m/km på taksebane. Koordinater for alle registreringer skal vedlegges.

Profilografen skal være utstyrt med 25 lasere montert på tverrbjelke foran vognen. Data skal leveres digitalt til byggherren.

e.7 Fall Tverrfall på baner og skuldre skal være innenfor gitte krav.

Eksisterende lengdefall skal opprettholdes. Totalentreprenøren skal utarbeide detaljert kote-/høydeplan, som skal leveres for godkjennelse til byggherren med forslag om nye koter og fall.

e.8 Asfalt Bitumen innhold og korn gradering skal være innenfor toleranser spesifisert i 631 henholdsvis 632 i Håndbok N200. Krav til asfalt er angitt i avsnitt b.4.





(1) Marshall stabilitet; (2) stivhet; (3) hulrom; (4) bitumen fylling; (5) bitumen innhold; og (6) korn kurve skal dokumenteres med 1 prøve per påbegynt 10,000 m2; men ikke mindre enn 2 prøver per produksjonsdag.

Indirekte strekkstyrke forhold skal dokumenteres med 3 prøver per lag.

e.9 Komprimering Alle deler av asfaltdekkene (slite- og bindlag) skal ha min. hulrom på 2,0%, og maks. hulrom på 4,5% og 5,0% for hhv. slitelag og bindlag som angitt i tabell under avsnitt a.4. Dette gjelder også for skjøter. Alle skjøter skal limes med polymermodifisert bindemiddel og være vanntette. Dokumentasjon av hulroms prosent skal baseres på opptatte borkjerner.

I en avstand på 1m fra kummer, fundament og vegger, der det ikke er mulig å bruke utlegger/vals, slik at håndlegging må foretas, gjelder spesielle regler. Det vil si at her:

• Tillates hulrom på +/-2% i forhold til forannevnte

• Trekkreglene gjelder ikke her, dvs ved avvik fra krav må asfalt fjernes og nytt dekke etableres.

Krav til hulrom skal dokumenteres ved 5 prøvepunkter pr. 10 000 m² per lag. I hvert av prøvepunktene skal det tas ut og testes 4 borkjerneprøver. Kostnader til kontroll og dokumentasjon av hulrom skal være inkludert i enhetsprisene.

For uttatte kjerneprøver gjelder at gjenværende hull skal tettes med støpemasse PMS4 eller tilsvarende. (Kaldasfalt tillates ikke.)

Leverandøren skal gi beskjed til byggherren, når et område er klart for hulromskontroll. Byggherren kan kreve å angi sted for hulromskontroll. Det skal tas prøver både i skjøter og på steder med åpen struktur.

f. Prøvning og kontroll f.1 Generelt Totalentreprenøren skal i tillegg til normal arbeidsledelse på arbeidsplassen ha egen kvalitetssjef, som er ansvarlig for totalentreprenørens arbeid med kvalitet og ikke utføre annet arbeid enn kvalitetsstyring.

Totalentreprenørens kvalitetssjef skal ha dokumentert erfaring i asfaltering, transport, legging og komprimering av asfaltmasse samt laboratorietesting av asfaltdekke.

For produksjon av asfalt som dekkes av Byggevaredirektivet og NS-EN 13108, skal asfaltprodusenten ha etablert et system for produksjonskontroll ved asfaltfabrikken eller mobilverk som oppfyller kravene i NS-EN 13108-21.

Systemet skal være sertifisert av et teknisk kontrollorgan. I tillegg til den kontrollen som produsenten er pålagt i henhold til NS-EN 13108-21, skal totalentreprenøren ha en





kvalitetssikring som sikrer at dekket ferdig lagt og komprimert, er i overensstemmelse med byggherrens krav og totalentreprenøren skal oppfylle krav og rutiner satt i NS-EN 13108-20 og -21.

Krav til massesammensetning og egenskaper skal som et minimum dokumenteres i henhold til NS-EN 13108-1. "Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner – Del 1: Asfaltbetong". Det er derfor satt ytterligere krav til massen ferdig utlagt.

Arbeidene skal ikke igangsettes før resultatet/dokumentasjonen fra prøvedekket er oversendt til og godkjent av byggherren.

For asfaltmasser med krav om samsvarserklæring skal typeprøvingsrapporten foreligge, se NS-EN 13108-20.

f.2 Materialkontroll, plan for utførelse m.m. Før arbeidet starter, skal totalentreprenøren redegjøre for et kvalitetssystem som godkjennes av byggherre. Ved gjennomgangen vektlegges det at det er foretatt en prosjekttilpasning av kvalitetsplanen.

Sentrale deler i kvalitetssystemet er • arbeidsforberedelser for kvalitetskritiske momenter; • risikoanalyse og tilhørende handlingsplan (f.eks. for maskinstans, uventet nedbør

osv.); • tidsplan for rydding før det åpnes for flytrafikk; • avviksrapportering.

I totalentreprenørens kontrollplaner skal det inngå entydige regler for hvem som utfører kontrollen og hvilke kontroller/målinger/analyser, antall, sted, krav, etc som skal utføres for hver enkelt arbeidsoperasjon. Det skal klart gå fram hvordan den utførende (totalentreprenørens) resultater brukes. For prøver/målinger som kan stedsbestemmes skal det gjøres. Byggherren skal informeres om totalentreprenørens egenkontroll og gis anledning til å være observatør ved hans kontrolloppfølging. Totalentreprenør skal dokumentere alle sine målinger, tester og lignende. Dokumentasjon skal overleveres byggherre fortløpende på forespørsel og samlet før overtagelse. Dersom totalentreprenør registrerer avvik skal det varsles byggherre umiddelbart, med angivelse av de tiltak han iverksetter for å overholde kontraktskravet. (Slik varsling medfører ikke aksept for avvik fra kvalitetskrav.

Totalentreprenøren skal orientere og gjennomgå sin kontrollplan med byggherren senest 3 uker før legging av prøvedekke. Da skal også hans plan for utførelse gjennomgås, der det redegjøres for bemanning, utstyr, etc. Det skal spesielt redegjøres for asfaltproduksjon/kapasitet, transportkapasitet, valsekapasitet m.m., slik at det oppnås jevn utlegging, egnet komprimering.

Kontroll av arbeidene omfatter: • Prøvedekke (inkl. dokumentasjon for bindemiddel, blanderesept etc.);





• Oppstartskontroll etter prøvedekke før asfaltering; • Totalentreprenørkontroll: drifts- og etterkontroll; og • Byggherrekontroll: visuell kontroll, stikkprøve- og evt. etterkontroll.

Totalentreprenørens utgifter skal være inkludert, dersom ikke annet er spesifisert.

f.3 Totalentreprenørkontroll: drifts- og etterkontroll Totalentreprenør skal under utførelsen kontinuerlig gjennomføre egenkontroll som dokumenter/sannsynliggjør overholdelse av kontraktkravene. Dette skal minimum omfatte asfaltmassens sammensetning (bindemiddelinnhold og tilslagets kornfordeling), marshallstabilitet på produsert masse, hulrom, densitet ved utlegging (beregning av oppnådd hulrom), temperatur i asfaltmassen og tekstur.

f.4 Kontroll av resept (byggherrens kontroll) Byggherren skal ha mulighet for å ta ut materialprøver for uavhengig kontroll av alle materialer, som benyttes i prøvedekket og alle permanente arbeider.

Forannevnte kontroll fra byggherren skal ikke endre kontraktsmessig ansvar eller krav.

g . Forholdsregler ved svikt i kvalitet og utførelse g .1 Generelt For sikring av en høyverdig og jevn kvalitet av de bituminøse masser og av arbeidenes utførelse vil byggherren, hvis de stilte krav ikke etterkommes, redusere utbetalingene til totalentreprenøren for de kriteria som er angitt nedenfor under g.2 til g.7.

Byggherren vil foreta rettet prøvetaking, og ved mistanke om dårlig utførelse vil disse bli spesielt fulgt opp. Byggherrens rettede prøvetaking blir lagt til grunn for nedenstående trekk.

I de tilfeller hvor svikt måtte bli av et slikt omfang at det utførte arbeid må forkastes, skal utlagt masse fjernes og erstattes med ny masse, uten utgift for byggherren.

g .2 Bitumeninnhold Etter at arbeidsreseptene for de enkelte massetyper er fastlagt, skal bitumeninnholdet for de produserte masser ligge innenfor toleransegrenser på +/-0,3% for snittet av flere prøver.

Bitumeninnholdet skal i denne forbindelse være den middelverdi som bestemmes ved byggherrens etterkontroll.





Bitumeninnholdet under tilsiktet verdi i arbeidsresepten fører til en reduksjon i prisen for den aktuelle parsell som angitt i følgende tabell:

% avvik under nedre tillatte grense

Massenes tonnpris reduseres med korreksjonspris for bitumeninnhold, multiplisert med:

1/10% 3

2/10% 5

3/10% 15

Over 3/10% Forkastes. Massen fjernes og ny masse leveres og legges

Avvik mellom tilsiktet verdi og 6 % korrigeres prismessig.

Korreksjonspris for endring av bitumeninnhold. Anbefalt type.

pr 1/10 %: kr ……………… pr tonn bituminøs masse

Korreksjonspris for endring av bitumeninnhold Alternativ type

pr 1/10 % kr ………………. pr tonn bituminøs masse

Korreksjonspris for endring av fillerinnhold

pr 1/10% kr ……………… pr tonn bituminøs masse

g .3 Hulrom Dersom midlere hulromsprosent bestemt ved to paralleller (ett prøvepunkt) ligger under eller over de spesifiserte grensene – betales angjeldende parsell med redusert pris i henhold til nedenstående tabell (byggherrens prøver legges til grunn og dårligste prøver benyttes ved flere målinger):

Antall % over øvre grense % av full betaling for omregnet 2 000m2 eller 200tonn

Slitelag Bindlag

0 – 1 % 90 % 95 %

1 – 2 % 80 % 80 %

2 – 3 % Forkastes 75 %

Over 3 % Forkastes Forkastes





Den midlere hulromsprosenten avrundes til nærmeste 1/10%. Masser som forkastes på grunn av hulromskravene skal fjernes og erstattes med nye masser, uten utgift for byggherren.

Alle prøver skal legges til grunn. Byggherren kan kreve fradrag/forkasting for større omfang enn det som omfattes av parsellen. Ved flere avvik på samme parsell plasseres tilhørende avviksareal teoretisk av byggherren for hvert punkt, dog slik at prøvepunkt inkluderes, og areal som da må overlappe hverandre summeres kun en gang. Ved eventuelt overlappende areal skal prøve med størst avvik legges til grunn for trekkprosent/forkasting.

Dersom kontroll og bruk av trekkreglene medfører at 2/3-del eller mer av asfaltert areal for enten taksebane, flyoppstilling eller skulder forkastes, skal hele det aktuelle område forkastes/reasfalteres. dersom asfalt forkastes og må utføres på nytt skal det gjøres med litt bredere utleggerbredde, slik at gamle skjøter fjernes og omfang av ekstra skjøter ikke blir mer enn absolutt nødvendig.

I en avstand på 1,0 m fra kummer, fundament og vegger, der det ikke er mulig å benytte utlegger/vals slik at håndlegging må foretas, gjelder særlige regler angitt under e.10 Komprimering.

g .4 Stabilitet Det er krav til stabilitet for asfaltdekker på rullebane, taksebaner og flyoppstilling. For bestemmelse av stabilitet skal middel av 3 paralleller av marshallstampet asfaltmasse fra boksprøver legges til grunn. Hvis midlere stabilitetsverdi for disse 3 prøvene ligger under de spesifiserte grensene, betales angjeldende 200t/2000m2 med redusert pris i henhold til nedenstående tabell:

Antall kN under grenseverdi

% av full betaling for 200tonn eller 2000m2

Slitelag Bindlag

0 – 1 90% 95%

1 – 2 80% 80%

2 – 3 Forkastes 50%

Over 3 Forkastes Forkastes

g .5 Avvik fra krav til overflatejevnhet Det vil bli stilt strenge krav til overflatejevnhet for det ferdige dekket.

Avvik utover den tillatte margin, skal ha til følge at det foretas reduksjon i utbetalingen for utført arbeid i henhold til nedenstående tabell:





Prisreduksjon pr m² dekke

Avvik utover tillatt margin opp eller ned

Kjørebaner og plattformer Asfaltert skulder

0 -2 mm Kr 20,- Kr 20,-

2 – 4 mm Kr 80,- Kr 40,-

4 – 6 mm Forkastes Kr 60,-

6 – 10 mm Forkastes Kr 80,-

Over 10 mm Forkastes Forkastes

Minstearealet for beregning av reduksjon i utbetaling som følger av avvik fra kravet overflatejevnhet skal for hvert enkelt avvik ut over den tillatte margin være:

a) For rullebaner og kjørebaner 100m2

b) For asfaltert skulder: 50m2

Arealer som i følge av ovenstående forkastes skal utbedres ved nedfresing og legging av nytt toppdekke, uten utgift for byggherren.

g .6 Tekstur For bestemmelse av tekstur skal det under arbeidet benyttes Glas-patch. Til etterkontroll og evt justering av oppgjør benyttes ALFRED som korrigeres mot Glas-patch (ASTM E965) som måler hver utleggerstripe. Snittverdier for 100lm tas ut og gjøres gjenstand for korreksjon i henhold til nedenstående tabell for det gjeldende areal. Felter på 5 – 10m som er vesentlig utenfor kravet vil være gjenstand for utbedring.

Tekstur i mm pr 100 lm/utleggerbredde Prisreduksjon pr m² dekke på parsellen

>1,0 Kr 10,-

0,7 – 1,0

0,6 – 0,7 Kr 15,-

<0,6 Forkastes





g.7 Avvik fra angitte tykkelser I tillegg til kravet om overflatejevnhet skal totalentreprenøren påse at angitte prosjekterte tykkelser følges, slik at overforbruk unngås. Ved eventuelt underforbruk trekkes enhetspris proporsjonalt med redusert tykkelse.

Betongdekke:

Dette kapittelet omfatter teknisk beskrivelse for armerte og uarmerte betongdekker på flyoppstillingsplassen. Dekket er i hovedsak armert, i form av armeringsnett i ett eller to lag avhengig av dimensjoneringen, samt tilleggsarmering rundt kummer og lys.

Tekniske bestemmelser i NS3420 er ikke tilstrekkelig for overbygning på flyside av denne type og det er derfor utarbeidet egne tekniske bestemmelser.

Vedrørende forhold som ikke er beskrevet i den etterfølgende tekst, men beskrevet i NS3420, gjelder NS3420. De etterfølgende tekniske bestemmelser gjelder imidlertid foran NS3420.

Funksjonskrav

Betongdekket skal tåle flylaster som tilsvarer minimum ACN= 75 ved de rådende grunnforhold. Levetiden skal være minimum 30 år. Dekket og fuger skal være bestandig for de aktuelle miljølaster og kjemikalier som kan komme i kontakt med dekket. Det tenkes spesielt på avisningskjemikalier, olje, flydrivstoff, vaskemidler fra motorvask og frostpåkjenning.

Dekket skal til enhver tid være tett og lede forurenset vann til renner eller andre oppsamlingssystemer. Dekket og/ eller fugekonstruksjonen skal ikke avgi skadelige stoffer til grunnen verken på kort eller lengre sikt. Dekket skal sørge for avrenning av overflatevann slik at dekkets friksjonsegenskaper blir best mulig i enhver værsituasjon. Ujevnheter i overflaten og "sprang" skal ikke være av en slik karakter at det oppstår vanndammer på overflaten.

Armeringsmengden og plassering beregnes slik at en ikke får rissvidder større enn 0,2 mm.

Prøveblandinger

Totalentreprenøren skal utarbeide et program for prøveblanding. Prøveblandingene skal foretas med det aktuelle tilslaget og de øvrige delmaterialer som skal benyttes. Betongens trykkfasthet, bøyestrekkfasthet, og luftporevolum skal verifiseres på betong produsert med samme utstyr og delmaterialer som skal benyttes i fullskalaproduksjonen. Program for prøveblandinger og alle delmaterialer skal oversendes byggherren for godkjenning.





Mål for prøveblandingene er å optimalisere en betongblanding som tilfredsstiller gitte krav. Betongen skal være godt støpbar og tilpasset totalentreprenørens utleggingsutstyr.

Optimaliseringen skal fokusere på å oppnå følgende egenskaper:

• Bestandig betong

• Høy strekkfasthet

• Lav E-modul

• Høyt pukkinnhold

• Utstøping og komprimeringsegenskaper som er tilpasset utstyret

Nedenfor angitte tabell viser hvilke egenskaper som skal dokumenteres på den aktuelle resepten for betongdekke. Dersom totalentreprenøren ønsker å ha flere godkjente resepter, skal også disse dokumenteres ved hjelp av de samme antall prøveblandinger som angitt nedenfor.

Følgende egenskaper skal dokumenteres:

Parameter Minimum ant. prøver Prøvemetode

Bøyestrekkfasthet 9 ISO 1920-4

Trykkfasthet 9 NS-EN 12390-3 E-modul 6 NS-EN 12390-13

Frostbestandighet 3 NS-CEN/TS 12390-9 Permeabilitet 3 NS-EN 12390-8 Luftinnhold 3 NS-EN 12350-7

Krav til dekkebetongen er gitt i det etterfølgende avsnitt om fremstilling & transport.

Endelig rapport fra prøveblandingene skal oversendes byggherren senest 2 uker før betongproduksjonen starter. Resultater av bøyestrekkfasthet skal oversendes byggherren så snart de foreligger.

Prøveresultatene med proporsjoneringsresept skal påvise at den valgte betongsammensetning vil etterkomme de gitte krav, med tilstrekkelig margin for spredning.

Produksjon og transport

Følgende krav gjelder til sammensetning og egenskaper:





• Fasthetsklasse, minimum B35

• Eksponeringsklasse XF4

• Minimum karakteristisk bøyestrekkfasthet: 5 MPa

• Luftinnhold 4,5% ± 1% Målt ved utlegger

• Sementtype CEM 1-525 LA

• Silikainnhold 3-5%

• Tilslag Andel av tilslagskorn <4 mm skal ikke overstige 42%

Blandeanlegget skal være sertifisert av godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1. Sertifiseringen skal gjelde for den kontrollklassen som er spesifisert, dersom byggherren ikke gir særlig tillatelse for bruk av blanderi med sertifisering i lavere kontrollklasse. Gis slik tillatelse, skal det avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes.

Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som kan utføre prøving i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvningsmetoder.

Blandeverket skal ha vektanordning for nøyaktig ifylling av tilslagsmaterialene pukk og sand i de enkelte delfraksjoner.

For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres over blandingsanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data vedrørende betongens sammensetning skal kunne framlegges på forespørsel, enten på papir eller elektronisk.

Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at betongarbeidene kan utstøpes med forutsatt støpehastighet.

Utlegging

Utstyr

Fugemønster forutsetter at betongutlegging foretas med en 15 m bred utlegger, for oppsaging i et 7,5 m x 7,0 m rutemønster. Totalentreprenøren skal også ha maskinelt utstyr for utlegging av mindre plater og tilpasninger. For de minste tilpassingsplatene kan det være aktuelt å "håndstøpe" med lettere utstyr.

Totalentreprenøren skal i sitt tilbud beskrive den type utleggerutstyr som skal benyttes og hva som er forutsatt for prisingen.





Klargjøring og rengjøring

Før utlegging skal det foretas avskjerming og tildekking i nødvendig omfang til beskyttelse av totalentreprenørens ansatte, som arbeider i området, maskindeler mm. og av hensyn til sikring mod forurensing av omgivelsene. Tilstøtende konstruksjonsdeler, som forurenses, skal straks rengjøres.

Eventuelle skader på tilstøtende konstruksjoner skal straks meddeles byggeleder og utbedres etter byggeleders anvisninger uten utgifter for byggherren.

Totalentreprenøren skal senest 48 timer før en støpning er planlagt påbegynt, meddele dette til byggeleder. All form- og armeringsarbeide skal være ferdig og byggeleder skal ha adgang til å kontrollere dette før støpningen påbegynnes.

Totalentreprenør er ansvarlig for rengjøring etter egne arbeider og massetransporter.

Før et område på ferdselsområdet åpnes for trafikk av luftfartøy skal området rengjøres, og byggherrens representant eller den han har bemyndiget, skal godkjenne rengjøringen.

Støpearbeider

Totalentreprenøren skal i god tid før støpearbeidene settes i gang, utarbeide støpeplaner og kvalitetssikringsplaner, som skal oversendes for godkjenning av byggherren.

Det skal ikke støpes mot grunn eller tilgrensende betong som er frossen. Før utlegging skal underlaget og eventuell tilgrensende betong rengjøres og fuktes. Betongen skal legges ut i ett lag og på en slik måte at massen ikke separerer under utleggingen. De utlagte betongmasser skal gjennomkomprimeres uten unødig opptrekking av slam/finmørtel til overflaten, og avrettes slik at overflaten blir jevn, tett og homogen uten slamsamlinger og svanker som forårsaker vannansamlinger på det ferdige dekket.

Avhengig av hvilket støpeutstyr som kommer til anvendelse kan det bli nødvendig å forkomprimere betongen med stavvibrator som skal føres vertikalt ned i massen for korte vibreringsstøt i maks. avstander 0,5 m i begge retninger før avretting med forutsatt utstyr.

Inn mot langsgående forskaling, avsteng og allerede utstøpt betong skal det imidlertid alltid forkomprimeres med stavvibrator. All stavvibrering skal utføres av en erfaren og vant betongarbeider, slik at effektiv komprimering - uten overvibrering og overtrekking av slam/finmørtel - oppnås.

Ved avtrekking skal det alltid ligge en liten mengde av betongmasse foran avtrekkingsutstyret, som skal føres frem med jevn hastighet. Antall overfarter med avtrekkingsutstyret skal være færrest mulig. Maksimalt 3 overfarter er tillatt.

Etter fullført avtrekking skal eventuelt overflateslam og eventuelle ujevnheter fjernes med eget redskap, og det skal utføres en lett brettskuring for fullstendig tetting av overflaten - uten at ytterligere slam/finstoff trekkes opp.





Så snart betongen er ferdig utstøpt, skal jevnheten kontrolleres med en 4 m lang rettholdt som en foreløpig kontroll. Ujevnheter større enn 3 mm skal straks jevnes ut. Eventuelle ujevnheter skal omgående utbedres med en ny overfart med avtrekkingsutstyret rettes opp eller ved avskraping av topp dekke. Tilførsel av finmørtel for utjevning av ujevnheter er ikke tillatt.

Kosting

Etter ferdig komprimering skal dekket kostes med en stiv kost som etterlater 2-3 mm dype riller i overflaten. Rillenes retning skal være normalt på (90o) flyenes normale kjøreretning. Kostingen må gjøres på slikt tidspunkt, at rillene ikke flyter sammen.

Herdetiltak

Herdetiltakene skal beskytte betongen i tidlig fase og sikre gode herdebetingelser for å: • Minimere faren for oppsprekking pga. plastisk svinn • Sikre tilstrekkelig fasthet og bestandighet i overflatesjiktet • Sikre mot at betongen ikke fryser før den tåler det

Straks kosting er utført skal dekket beskyttes mot uttørking ved at overflaten påsprøytes en godkjent membranherder 0,4 - 0,5 l/m2 (ikke voksholdig). Membranherderen skal være pigmentert. Såfremt betongen skal ligge i mere enn 15 minutter før ferdig overflatebehandling kan utføres, skal betongen midlertidig tildekkes effektivt med plastfolie eller annen egnet damptett folie.

Dersom det er tørt vær og ikke fare for frost, skal det videre påføres vann på dekket så snart betongen har herdet tilstrekkelig og uten at dekket tar skade.

Dersom det er fare for at betongen, og da ikke minst i overflatesjiktet, skal fryse før den har oppnådd en trykkfasthet på minst 5 MPa, skal spesielle tiltak som tildekking med presenninger eller oppsetting av telt iverksettes.

Fuger

Vedrørende forhold som ikke er beskrevet i den etterfølgende tekst gjelder Statens Vegvesen Håndbok N200, jf. avsnitt 663.2. De etterfølgende tekniske bestemmelser gjelder imidlertid foran Statens Vegvesen Håndbok N200.

Fugemønster forutsetter at betongutlegging foretas med en 15 m bred utlegger, for oppsaging i et 7,5 m x 7,0 m rutemønster.

Utforming tverrfuger:





• Generelt utformes alle tverrfuger som fordyblede kontraksjonsjonsfuger medmindre fugen fungerer som isolasjonsfuge opp mot faste bygningsdeler eller tilstøtende dekker.

• For taksebaner, rullebaner og oppstillingsplasser kan tverrfuger for alle mellomliggende platefelt utføres uten forankringsjern, med mindre fugen er en av de tre siste før en fri kant eller en isolasjonsfuge.

• Det etableres en ekspansjonsfuge per minimum 100 m.

Utforming langsgående fuger: • Generelt utformes alle langsgående fuger som fordyblede konstruksjonsfuger

medmindre fugen fungerer som isolasjonsfuge opp mot faste bygningsdeler eller tilstøtende dekker.

• For rullebaner og oppstillingsplasser, som typisk er brede åpne arealer, kan langsgående fuger utføres uten forankringsjern for alle mellomliggende platefelt, med mindre fugen er en av de tre siste før en fri kant.

• For smale taksebaner under 23 m og med dekketykkelse under 0,23 m, kan langsgående fuger armeres med forankringsjern.

• For taksebaner med dekketykkelser over 0,23 m skal langsgående fuger langs frie kanter utformes tilsvarende tverrfuger.

Utforming isolasjonsfuge: • Isolasjonsfuger plasseres opp til tilstøtende faste bygningsdeler samt mellom

tilstøtende taksebaner, rullebaner eller oppstillingsplasser. • Isolasjonsfugen skal ha en tykkelse på minimum 20 mm med kompressibelt

isolasjonsmateriale mellom plater. Tilstøtende platekant skal ha en økt tykkelse, eller såkalt ‘thickened edge’, for å sikre tilstrekkelig bæreevne av ‘fri kant’.

Dybler for tverrfuger plasseres med en minimumsavstand på 0,15 m fra fri kant. Dybler og forankringsjern for langsgående fuger plasseres med en minimumsavstand på 0,3 m fra bakkant dybler i tverrgående retning.

Dimensjoner for dybler og forankringsjern angitt i Statens Vegvesen Håndbok N200, jf. avsnitt 663.2. er minimumskrav. Totalentreprenøren er ansvarlig for å utføre selvstendig dimensjonering av dybler som sikrer tilstrekkelig lastoverførsel fra flytrafikk mellom platefelt.

Fuge mellom betongdekker og asfaltdekker utformes med setningsplate iht Avinors Håndbok AV-H-U007.

Trafikk





Dekket må ikke trafikkeres med kjøretøyer før tidligst etter oppnådd fasthet >35 Mpa. Akseltrykket må da ikke overskride 2,5 tonn. Dekket må ikke trafikkeres eller belastes slik at membranherderen skades eller at dekkets bæreevne på noe punkt overskrides.

Trafikk med beltegående utstyr med larveføtter vil ikke på noe tidspunkt bli tillatt. Enhver skade på betongdekkene, forårsaket av trafikk eller annen belastning og bruk av de ferdige dekker, er alene totalentreprenørens ansvar og skal utbedres uten omkostninger for byggherren.

Toleranser

På det ferdige dekket skal ingen ujevnheter være over 3 mm målt med 4 m lang rettholdt. Det skal være maks 15 ujevnheter større enn 2,5 mm pr 100 m feltlengde (15 m bredde defineres som feltbredde). Ved fuger må høydeforskjellen mellom platekantene være høyst 2 mm. Avvik fra prosjektert høyde på det ferdige dekket skal være innenfor +/- 6 mm. Avvik fra prosjektert bredde skal være innenfor +10 mm/ -0 mm.

Arealer som forkastes skal opphugges og nye betongdekker støpes, eventuelt nedfresing/sliping av overflaten kan vurderes dersom dette vil gi et tilfredsstillende resultat. Fjerning av felter skal skje langs eksisterende fuger.

Disse arbeider skal totalentreprenøren utføre uten ekstra omkostninger for byggherren.

Riss/sprekker

Hvis det oppstår riss/sprekker i dekkeoverflaten, skal totalentreprenøren - uten kostnad for byggherren - utbedre disse, eller støpe nye platefelt i samsvar med regler gitt nedenfor.

Riss defineres som riss med rissvidde større enn 0,2 mm målt på overflaten.

Riss/sprekker mellom 0,2 - 1,0 mm skal repareres ved hjelp av epoxyinjeksjon. Prosedyrer og materialer fremlegges byggherren for godkjenning. Injeksjon utføres uten kostnader for byggherren. Alt søl med epoxy utenfor risset skal fjernes fra overflaten umiddelbart.

Riss/sprekker større enn 1,0 mm medfører til at hele platefeltet skal skiftes ut - uten utgift for byggherren. Hvor ikke annet er angitt i denne beskrivelsen skal all betongproduksjon og prøving foregå iht. NS 3420 kap. L, kontrollklasse "utvidet kontroll". Trykkfasthet skal prøves etter de prøvingsmetoder som er spesifisert i NS-EN 12390-3 (8 prøver). I tillegg skal også bøyestrekkfastheten kontrolleres ved støping av min. 9 stk. prøvebjelker fordelt på betong fra hele arealet. Prøvene skal støpes av samme betong og samtidig med trykkprøvene. Det skal utføres forhåndsprøvinger, driftskontroll og materialkontroll.

Driftskontroll skal omfatte følgende elementer:

• underlag: jevnhet og bæreevne

• utsetting: linjeføring og høyder





• lirer, former, styresnor for slip-form paver

• plassering av forankringsjern og dybler

• utlegging, fordeling og komprimering av betong

• foreløpig jevnhetskontroll umiddelbart etter avretting

• påføring av membranherder, forbruk pr. m2.

• trekking av telt eller annen godkjent tilleggsbeskyttelse

• saging av fuger

• herding av dekket

• jevnhet

• dekketykkelse

Materialkontrollen skal omfatte følgende elementer:

• tilslagsproduksjon

• tilslagsbinger/siloer

• vekter og andre utmålingsapparater i blandeanlegget

• blandetid

• fuktinnhold i tilslag

• korngradering og humusinnhold i tilslaget

• konsistens og materialutmåling

• betongens luftinnhold, temperatur og temperaturgradient

• betongens vanninnhold

• kjerneprøver for strukturanalyse, etterkontroll

Totalentreprenøren skal utarbeide et kavitetssikringssystem som dokumenterer resultater fra den ovenfor nevnte kontrollen. Systemet skal danne dokumentasjon på utført arbeid og kvalitet.

Kvalitetssikringssystemet skal oversendes byggherren for godkjenning minst 4 uker før arbeiderne starter. Dokumentasjonen skal utføres på skjemaer som underskrives av den ansvarlige for betongarbeidene samt tilstedeværende anleggssjef. Skjemaene oversendes





byggherren daglig når dekkearbeider pågår.

Prisgrunnlag og mengdeberegningsregler

Alle kostnader forbundet med prøveblandinger, krav angitt ovenfor eller i standarder som teksten henviser til, dokumentasjon, kontroll, kvalitetssikringssystem og rapportering skal være inkludert. Ekstra kostnader i forbindelse med utlegging på begrensede areal, håndlegging, rundt renner, rundt kummer og lignende, skal være inkludert.

769 Andre deler for veger og plasser

Oppmerking landside:

Parkeringsplasser skal merkes med hvit maling.

Oppmerking flyside:

Oppmerking av taksebane og flyoppstillingsplasser skal utføres i henhold til gjeldende ICAO regelverk. Merkeplan skal fremlegges og godkjennes av Avinor og LTI.





77 PARK OG HAGE

Alle arealer som blir berørt av byggearbeidene skal opparbeides.

771 Gressarealer

Alle grøntarealer tilsås med gress. Arealene skal opparbeides og leveres etter NS for Parkplen.

Type: Gressblanding tilpasset stedlig klima.

772 Beplantning

Det skal ikke utføres noen form for beplantning.

773 Sykkelpullerter og flaggstenger

Sykkelpullerter

Det skal leveres sykkelpullerter for fast montering på landsiden. Sykkelpullertene skal fast monteres i bakken og ha utforming av høy kvalitet.

Type: Vestre urban, pulverlakkert mørk grå, eller tilsvarende

Antall: 5 stk.

Flaggstenger

Det skal medtas flaggstenger. Plassering avklares med oppdragsgiver/bruker.

Høyde: 12 meter

Antall: 3 stk.





78 UTENDØRS INFRASTRUKTUR

783 Tilknytning til eksterne nett for vannforsyning, avløp og fjernvarme

Arbeider med tilknytning mot kommunalt nett for vann, spillvann og overvann skal være inkludert i beskrivelsens punkt 731 Utendørs VA.

784 Tilknytning til eksternt nett for elkraft

Arbeider i forbindelse med tilknytning mot eksternt nett for elkraft skal være inkludert i beskrivelsens kap 74.





79 OPSJONER

OPSJON NR. 3:

REHABILITERING AV EKSISTERENDE SPILLVANNSLEDNING

Tilstanden og fallforhold på eksisterende spillvanns gravitasjonsledning, dimensjon ø200mm. Det kan være sannsynlig at denne ledningen trenger å bli rehabilitert, samlet lengde ved kryssing av flyoppstillingsplattformener ca. 150m. Ledningsmaterialet antas å være PVC, etter hva man har registrert i kummer man har funnet på ledningen.

Spyling og tilstandskontroll av ledningen vil bli gjennomført av byggherren.

Med bakgrunn i dette så ønskes det alternative opsjonspriser på rehabilitering av denne ledningen med strømpe.

OPSJON NR. 4:

OMLEGGING AV EKSISTERENDE VA LEDNINGER ØST FOR NYTT HANGARBYGG

Øst for ny hangar ligger det eksisterende VA anlegg bestående av en 100mm vannledning, 200mm overvannsledning og 200mm spillvannsledning. Ledningene ligger slik til at det er en viss mulighet for at ledningene vil komme i konflikt med byggegrop for hangar, og i tilknytning til terreng tilpassing på yttersiden av nytt hangarbygg. Omlegging av ledningene skal prises som egen opsjon, og kommer først til utførelse etter nærmere avtale med byggherren, og dersom man ser at det blir en faktisk konflikt. På plantegning Z-0100 er det vist en mulig trase for omlegging av ledningene.

Samlet lengde ca 150m, inklusive 2stk spillvannskummer og 2stk kummer for vann/overvann. Vannkummene skal ha brannventil. Inkluderer alle arbeider med koordinering og omkobling, mellom eksisterende og nye anlegg, samt evt provisoriske anlegg og overpumping i koblingsperioden dersom dette er nødvendig.





8 GENERELLE YTELSER

81 PROSJEKTERING

Generelt

Totalentreprenøren skal overta det hele og fulle ansvar for det grunnlaget som er prosjektert av Forsvarsbygg, og har ansvaret for å fullføre prosjekteringen i henhold til gjeldende forskrifter, krav og bestemmelser mv. Det vises også til konkurransegrunnlagets del II Kontraktsbestemmelser og del III A «Oppdraget», punkt 2.7.

Løsninger fra tilbudsgrunnlaget skal ikke endres med mindre dette er spesifisert i levert tilbud.

Prosjekteringen må tilfredsstille gjeldende bestemmelser i Plan- og bygningsloven, og Tekniske forskrifter til denne. TEK 10 gjøres generelt gjeldende for prosjektet. Videre skal prosjekteringen tilfredsstille øvrige relevante offentlige regelverk, standarder og kravspesifikasjonen.

Prosjekteringen skal videre utføres i henhold til Forsvarsbyggs prosjekteringsveileder «Generelle krav til bygg og anlegg» (04.07.2016, det vises til konkurransegrunnlagets del III E1).

Bygget prosjekteres ut fra nøkterne og gode tekniske og økonomiske betraktninger, hvor investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader inngår i vurderingen. Eventuelle avvik fra prosjekteringsveiledninger skal godkjennes av Forsvarsbygg.

På grunnlag av tilbudsmateriale skal totalentreprenøren besørge videre prosjektering til og med ”as built” dokumentasjon inkl. brannvernplaner og rømningsplaner. Det vises også til konkurransegrunnlagets del III C «FDV dokumentasjon».

NB! Det vises til egne poster om prosjektering i beskrivelsen for de ulike fag.

Totalentreprenøren skal knytte til seg kvalifiserte rådgivere innen alle fagområder som er relevant for bygget som skal oppføres. Prosjekteringsledelse er del av ytelsen til totalentreprenør. Det stilles store krav til tverrfaglig koordinering og kvalitetssikring av prosjekteringen.

Prosjektet skal prosjekteres og detaljeres med tegninger, beregninger og redegjørelser til et slikt nivå at alle utførelser og materialvalg entydig fremgår for byggherrens beslutningstakere før produksjon. Byggherren skal ha alle arbeidstegninger og redegjørelser til gjennomsyn og godkjenning i minimum 4 uker. Slik gjennomgang fritar ikke totalentreprenøren for ansvar i henhold til denne beskrivelsen. Det vises også til krav om beslutningsplan, se under.





Tegninger / BIM

Det stilles krav om BIM i prosjektet. Det vises til spesifikasjon i konkurransegrunnlagets del III D «Administrative bestemmelser», vedlegg 4.

82 WEB HOTELL

Det forutsettes bruk av WEB-hotell. Det vises til konkurransegrunnlagets del III D, punkt 10.

83 BESLUTNINGSPLAN

Totalentreprenør skal utarbeide en beslutningsplan, hvor alle tidspunkt for byggherrebeslutninger klart fremkommer. Beslutningsplan skal foreligge innen 4 uker etter kontraktsinngåelse. Det vises til del III D «Administrative bestemmelser», punkt 2.6.

84 MATERIALPRØVER / FARGEOPPSETT

Totalentreprenør skal fremlegge et samlet oppsett av materialprøver på alle utvendige og innvendige overflater (fasadekledninger, fliser, gulvbelegg med mer), samt oppsett av alle farger.

Oppdragsgiver skal ha minimum 4 uker til gjennomgang.

85 ANSVARLIG SØKER

Det forutsettes at rammetillatelse foreligger ved kontraktsinngåelse.

Totalentreprenør vil overta ansvar som ansvarlig søker for detaljprosjekt og utførelsesfasen, dvs. fra og med søknad om igangsettingstillatelse til og med ferdigattest.

Det vises også til konkurransegrunnlagets del III A «Oppdraget».

86 SHA

For SHA vises tilbudsgrunnlagets del III B samt til SHA plan, vedlegg 23 til denne beskrivelsen.





87 UAVHENGIG KONTROLL AV PROSJEKTERINGEN

Plan- og bygningsloven stiller krav om obligatorisk uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse.

Obligatorisk uavhengig kontroll ivaretas av Forsvarsbygg.

Totalentreprenøren skal utarbeide og forberede grunnlag for slik kontroll.

88 ENERGIBEREGNINGER OG ENERGIMERKING

Totalentreprenør skal dokumentere hvordan Forsvarsbyggs energimål skal løses. For energimål vises kapittel 2 Bygning, 20 Generelt, Energikrav.

Det skal beregnes energiforbruk i henhold til. NS 3031. Det skal videre beregnes energiforbruk med reelle driftstider og lokalt klima.

Det vises for øvrig til konkurransegrunnlagets del III C, pkt. 4 Energimerking

89 DOKUMENTASJON AV LYDFORHOLD

Lydforhold

Totalentreprenør må dokumentere lydforholdet med kontrollmålinger i henhold til NS 8175:2012, Tillegg B. Måleplan må godkjennes av Byggherre før målingene utføres. Måleresultater må sendes Byggherre før ferdigbefaring.

Vibrasjonsforhold

Totalentreprenør må dokumentere vibrasjonsforhold med målinger av vibrasjonsnivå. For vurdering av måleresultater må standarden ISO 10137:2007 legges til grunn, ref. Eurokode NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016.

Som en del av dokumentasjon på tilfredsstillende vibrasjonsforhold må vibrasjonsnivå i rom 02.022a måles ved bruk av tredemøller og andre treningsapparater i rom 02.022b. For vurdering av måleresultater i rom 02.022a legges det til grunn anbefalte grenseverdier for "verksteder" ("workshops") ihht ISO 10137:2007. Måleresultater må sendes Byggherre før ferdigbefaring.

konkurransegrunnlagets del iii-e2 ... - mercell

Documents