Økonomiplan 2021-2024 Årsbudsjett 2021 kommunedirektørens … · budsjett 2021 og økonomiplan...

Økonomiplan 2021-2024

Årsbudsjett 2021

Kommunedirektørens forslag

Budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024

Kommunedirektørens forslag Side 2 av 132



Innhold

1 KOMMUNEDIREKTØRENS FORORD ................................................................ 4

2 BUDSJETTVEDTAK ............................................................................................ 6

3 NOEN SENTRALE NØKKELTALL FOR 2021 ................................................... 14

4 SATSNINGSOMRÅDER .................................................................................... 15

5 SENTRALE TEMAER ........................................................................................ 19

6 KOMMUNENS RAMMESTYRINGSSYSTEM .................................................... 24

7 HANDLINGSREGLER ....................................................................................... 26

8 STATSBUDSJETTET - VIRKNING FOR KOMMUNENE ................................... 32

9 BEFOLKNINGSUTVIKLING ............................................................................... 37

10 ØKONOMISK TILBAKEBLIKK OG STATUS .................................................. 40

11 HOVEDTALLENE I BUDSJETTFORSLAGET ................................................ 44

12 INVESTERINGER I ØKONOMIPLANEN ........................................................ 52

13 KOMMUNEDIREKTØR................................................................................... 63

14 STRATEGI OG SAMFUNN ............................................................................. 64

15 STYRING OG VIRKSOMHETSUTVIKLING ................................................... 66

16 OPPVEKST OG UTDANNING ........................................................................ 73

17 HELSE, OMSORG OG MESTRING ............................................................... 82

18 NAV ................................................................................................................ 91

19 KULTUR ......................................................................................................... 93

20 TEKNISK ...................................................................................................... 101

21 INTERKOMMUNALE SELSKAPER .............................................................. 109

22 BRUKERBETALINGER OG GEBYRER ....................................................... 114

23 VEDLEGG: GEBYRFINANSIERTE TJENESTER, SELVKOST .................... 116

24 VEDLEGG: BUDSJETTINNSPILL FRA LØRENSKOG KIRKELIGE

FELLESRÅD ........................................................................................................... 128



1 Kommunedirektørens forord

Kommunedirektør Ragnar Christoffersen

Når vi snart går inn i 2021, legger vi bak oss et svært krevende år; krevende på en helt annen måte enn vi tenkte oss ved inngangen til 2020. Da koronapandemien rammet oss i mars 2020, ble arbeidsdagen og dagliglivet snudd på hodet. Arbeidsdagen ble preget av arbeid hjemmefra og digitale møter, og hverdagen av redusert sosial kontakt og avlyste feriereiser. En tur på kino eller på byen var heller ikke så enkelt lenger.

Inngangen til og store deler av 2021 vil også dessverre bli preget av effektene og håndteringen av pandemien. De helsemessige utfordringer vil være de viktigste. Det er kommunens oppgave å ta de nødvendige skritt for å hindre at smitten sprer seg i befolkningen. Den omfattende oppgave som testing og smittesporing medfører er en svært krevende faglig og kapasitetsmessig utfordring. I tillegg har kommunen måtte iverksette inngripende tiltak i innbyggernes liv for å holde smittesituasjonen i sjakk. Dette er ikke hverdagskost og setter både folkevalgte, administrasjonen og innbyggerne på prøve. Smitten har også betydelige økonomiske konsekvenser i form av økte utgifter og tapte inntekter. Kommunen har forventninger om at staten i stor grad vil kompensere reduserte inntekter og de merutgifter som vil påløpe.

Skatt er en viktig inntektskilde for kommunen. Omtrent halvparten av kommunens inntekter er skatt. I dette budsjettet er det lagt til grunn at den skattesvikt som har oppstått i 2020, vil fortsette i 2021. Dette medfører at det ikke er mulig å saldere budsjettet med et så godt økonomisk resultat som ønskelig.

Det er selvsagt ikke bare pandemien som begrunner de økonomiske utsiktene. I hele planperioden er summen av netto driftsresultat tilnærmet null. Det er følgelig begrenset mulighet for å bygge opp økonomiske reserver, og håndtere uforutsette utgifter. Det er svært bekymringsfullt.

Lørenskog har et høyt ambisjonsnivå, både når det gjelder å gi innbyggerne gode tjenester, men også å investere i bygg og anlegg. I planperioden 2021-2024 investeres det for til sammen 4,8 mrd. kr. Dette er sannsynligvis, justert for folketallet, det mest ekspansive investeringsprogram en norsk kommune har. Det er omfattende utbygging innenfor skole, barnehage og idrett. Fjellhamar skole, idretts- og svømmehall vil alene bruke ca.1,6 mrd. kr av bevilgningen i perioden 2021-2024. Det er også betydelig investeringer innenfor vann, avløp, renovasjon osv.

En betydelig del av investeringene må finansieres med lån. Kommunens gjeld vil i plan-perioden derfor øke med ca. 2,8 mrd. kr, etter at det er betalt ca. 900 mill. kr i avdrag og 500



mill. kr i renter. Betaling av renter og avdrag, sammen med konsekvensene av stor befolkningsvekst, vil være en betydelig utfordring i flere år fremover.

Kommunen har en nylig vedtatt kommuneplan. Den er basert på visjonene trygg, grønn og mangfoldig. Kommuneplanens samfunnsdel har fire tydelige satsningsområder. Disse vil være styrende for de prioriteringer som gjøres de neste årene. Det kan du lese mer om senere i denne økonomiplanen.

I 2021 vil vi fortsette arbeidet med å gå gjennom kommunens tjenester. Det er et særlig fokus på å gi mer samordnede tjenester slik at innbyggerne slipper å forholde seg til for mange aktører. Dette tror vi både er billigere og bedre. Arbeidet med tjenestegjennom-gangen er svært viktig og vil kreve stor innsats fra store deler av organisasjonen for å lykkes med å skape en bærekraftig utvikling for både økonomi og kommuneorganisasjonen.

Økonomiplanforslaget har en del nye tiltak i seg. Mange tiltak er oppfølging av de vedtak som ble fattet i forrige økonomiplan i desember 2019, og tiltak som er oppfølging av beslutninger som er gjort hittil i 2020. En betydelig andel av nye tiltak er det nødvendig å finansiere med omdisponeringer og ulike kostnadsreduserende tiltak.

Økonomiplanens første år gjøres opp med et lite overskudd. Dette gir svært lite rom for ytterligere prioriteringer. Både på kort og lang sikt er det nå tid for moderasjon og strenge prioriteringer. Dette er helt nødvendig for å opprettholde forsvarlighet i økonomiforvaltningen og bidra til finansiell stabilitet.

Det er derfor en krevende oppgave for kommunestyret å forene politiske ønsker og ambisjoner med en svært stram økonomi i en tid som er preget av usikkerhet og uforutsigbarhet. Kommunedirektøren ønsker lykke til i arbeidet og har stor tro på at det vil bli truffet kloke politiske valg til det beste for innbyggerne i Lørenskog.

Ragnar Christoffersen Kommunedirektør



2 Budsjettvedtak

Forslag til innstilling

1. Personskatt

Inntekts- og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter.

2. Eiendomsskatt

I medhold av eiendomsskatteloven § 3 bokstav d utskrives eiendomsskatt på næringseiendom i hele kommunen. Eiendomsskatt skrives ut med 7 ‰ av takst for siste gjeldende takst.

3. Godtgjøring til folkevalgte

Godtgjøring til folkevalgte fastsettes i henhold til gjeldende godtgjøringsregulativ for kommunale ombud i Lørenskog kommune. Godtgjøringen til ordfører knyttes til godtgjøringen til stortingsrepresentanter og senere justering av deres godtgjøring.

4. Fullmakter

Kommunedirektøren gis fullmakt til å fordele sentralt budsjettert lønnsoppgjørsavsetning til sektorene når lønnsoppgjørene er avsluttet.

5. Brukerbetaling, takster og gebyrer

Brukerbetaling, takster og gebyrer vedtas slik de fremkommer i vedlegget «Brukerbetalinger og gebyrer». For de kommunale betalingstjenester (vann, avløp, renovasjon, feiing, byggesak, oppmåling og private planer) der selvkost er satt som rettslig ramme for brukerbetaling, skal gebyrene settes slik at det oppnås full kostnadsdekning.



6. Avdrag og opplåning

6.1 Lørenskog kommune tar opp inntil 1,407 mrd. kr i lån til finansiering av investeringer i 2021. 6.2 På kommunens lån betales avdrag på 162 mill. kr. 6.3 Lørenskog kommune tar opp inntil 70 mill. kr i startlån for videre utlån i 2021.

7. Budsjettvedtak

7.1 Driftsbudsjettet vedtas iht. hovedoversiktene 1A Bevilgningsoversikt - drift og hovedoversikt 1B - Bevilgninger - drift. 7.2 Investeringsbudsjettet vedtas iht. hovedoversiktene 2A Økonomisk oversikt - investering og 2B Bevilgningsoversikt - investering.

8. Budsjettoppfølging

8.1.Det legges frem et revidert årsbudsjett i juni 2021. 8.2.Kommunestyret skal etter hvert tertial orienteres om status for drifts- og investeringsbudsjettet, inklusive finansområdet. Orienteringen sendes via hovedutvalgene.



§5-4 Bevilgningsoversikter - drift (1A)

Beløp i 1000 Regnskap

2019

Oppr. budsjett

2020

Øk.plan 2021

Øk.plan 2022

Øk.plan 2023

Øk.plan 2024

Rammetilskudd -821 269 -889 467 -908 198 -954 971 -1 001 930 -1 049 972

Inntekts- og formuesskatt -1 334 160 -1 396 000 -1 469 504 -1 520 418 -1 569 451 -1 616 864

Eiendomsskatt -72 633 -75 000 -78 000 -81 000 -84 000 -87 000

Andre generelle driftsinntekter -42 699 -43 800 -31 100 -23 500 -21 400 -21 300

Sum generelle driftsinntekter -2 270 761 -2 404 267 -2 486 802 -2 579 889 -2 676 781 -2 775 136

Korrigert sum bevilgninger drift, netto 2 003 169 2 149 270 2 222 978 2 250 812 2 325 864 2 329 809

Avskrivinger 159 294 130 327 130 327 130 327 130 327 130 327

Sum netto driftsutgifter 2 162 464 2 279 597 2 353 305 2 381 139 2 456 191 2 460 136

Brutto driftsresultat -108 298 -124 670 -133 497 -198 750 -220 590 -315 000

Renteinntekter -35 327 -28 137 -14 270 -14 260 -15 060 -15 060

Utbytter -445 0 0 0 0 0

Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler -2 0 0 0 0 0

Renteutgifter 115 975 132 900 100 070 120 370 139 670 197 670

Avdrag på lån 109 060 127 750 162 750 207 750 255 750 257 750

Netto finansutgifter 189 261 232 513 248 550 313 860 380 360 440 360

Motpost avskrivninger -159 294 -130 327 -130 327 -130 327 -130 327 -130 327

Netto driftsresultat -78 331 -22 484 -15 274 -15 217 29 443 -4 967

Overføring til investering 57 010 0 30 700 700 700 700

Netto avsetninger til eller bruk av bundne driftsfond -12 721 -14 778 -4 622 -2 378 -1 771 -1 407

Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond -48 653 37 262 -10 804 16 895 -28 371 5 674

Dekning av tidligere års merforbruk i driftsregnskapet 0 0 0 0 0 0

Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat -4 365 22 484 15 274 15 217 -29 443 4 967

Fremført til inndekning i senere år (merforbruk) -82 696 0 0 0 0 0



§5-4 Sum bevilgninger drift, netto (1B)


2019

Oppr. budsjett

2020 Øk.plan

2021 Øk.plan

2022 Øk.plan

2023 Øk.plan

2024

Strategi og samfunn 10 963 12 532 13 070 13 070 13 070 13 070

Kommunedirektør 2 382 2 557 2 573 2 573 2 573 2 573

Styring og virksomhetsutvikling 116 352 153 047 120 832 120 816 124 032 123 816

Oppvekst og utdanning 843 288 901 291 921 174 938 368 962 518 969 318

NAV 92 481 104 267 108 127 112 046 112 046 112 046

Helse og Omsorg 603 854 632 925 660 896 663 348 671 048 671 548

Kultur 89 324 94 481 96 347 94 680 92 820 93 470

Teknisk 231 580 246 550 240 147 246 343 286 795 281 371

Sentrale forutsetninger 1A og 2A 0 0 54 940 56 940 58 940 60 940

Sum bevilgninger drift, netto 1 990 224 2 147 650 2 218 106 2 248 184 2 323 842 2 328 152

Herav:

Avskrivinger 0 0 0 0 0 0

Netto renteutgifter og -inntekter -335 -250 -250 -250 -250 -250

Avdrag på lån 0 0 0 0 0 0


Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond 112 0 0 0 0 0

Korrigert sum bevilgninger drift, netto 2 003 169 2 149 270 2 222 978 2 250 812 2 325 864 2 329 809



§5-5 Bevilgningsoversikter - investering (2A)

Beløp i 1000 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Øk.plan 2023 Øk.plan 2024

Investeringer i varige driftsmidler 1 708 600 1 658 909 819 203 634 500

Tilskudd til andres investeringer 0 0 0 0

Investeringer i aksjer og andeler i selskaper 700 700 700 700

Utlån av egne midler 0 0 0 0

Avdrag på lån 0 0 0 0

Sum investeringsutgifter 1 709 300 1 659 609 819 903 635 200

Kompensasjon for merverdiavgift -251 093 -242 318 -109 101 -94 350

Tilskudd fra andre 0 -31 688 -320 650 0

Salg av varige driftsmidler 0 0 -38 000 0

Salg av finansielle anleggsmidler 0 0 0 0

Mottatte avdrag på utlån av egne midler 0 0 0 0

Bruk av lån -1 407 507 -1 384 903 -351 452 -540 150

Sum investeringsinntekter -1 658 600 -1 658 909 -819 203 -634 500

Videreutlån 70 000 72 000 74 000 76 000

Bruk av lån til videreutlån -70 000 -72 000 -74 000 -76 000

Avdrag på lån til videreutlån 40 000 41 000 42 000 43 000

Mottatte avdrag på videreutlån -40 000 -41 000 -42 000 -43 000

Netto utgifter videreutlån 0 0 0 0

Overføring fra drift -30 700 -700 -700 -700

Netto avsetninger til eller bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0

Netto avsetninger til eller bruk av ubundet investeringsfond -20 000 0 0 0

Dekning av tidligere års udekket beløp 0 0 0 0

Sum overføring fra drift og netto avsetninger -50 700 -700 -700 -700

Fremført til inndekning i senere år (udekket) 0 0 0 0



§5-5 Bevilgningsoversikter - investering (2B)


V-prosjekt bygg

BP0 - barnehagebygg 0 2 000 56 600 86 000

BP0 - helse og omsorgsbygg 20 000 8 000 0 0

BP0 - kulturbygg og grøntanlegg 0 450 9 500 53 500

BP0 - skolebygg 3 000 5 000 30 000 250 000

Fjellhamar skole, idretts- og svømmehall 725 100 676 459 182 603 0

Automatisering av bygningsmassen 3 000 3 000 3 000 2 000

Grønlia barnehage 25 000 19 000 0 0

Benterud skole - utvidelse 60 000 200 000 141 000 0

Steinerud barnehage 2022 40 000 71 000 0 0

Garchinggata barnehage 2023 5 000 45 000 33 000 0

Rolvsrud idrettspark 11 000 20 000 32 000 45 000

Kjenn skole - kapasitetsutvidelse 12 000 12 000 0 0

Fjellsrud Paviljong - barnehage 2021 20 000 0 0 0

Lørenskog rådhus - opprustning 50 000 0 0 0

Fjellsrud skole - utvidelse 1 000 1 000 0 0

Sum V-prosjekt bygg 975 100 1 062 909 487 703 436 500


V-prosjekt vann og avløp

BP0 - VAR-investeringer 7 500 32 000 24 000 4 500

Vannledning til Skårersletta 19 000 12 000 45 000 0

Røykåsbekken boring og VA-trasé 20 000 34 000 0 0

Skårer syd - koordinering infrastruktur 1 000 1 000 1 000 1 000

Grønlibekken inkl. utskifting 30 000 7 000 0 0

Langgrunna Fjellhamarskogen 10 000 50 000 50 000 50 000

VA fra Skårersletta til Metro 18 000 8 000 0 0

Skårerparken (tidl. Vannparken) - utskifting av ledninger 20 000 72 000 33 000 0

Sum V-prosjekt vann og avløp 125 500 216 000 153 000 55 500


V-prosjekt vei

BP0 - veiinvesteringer 59 000 57 000 50 000 51 000

Skårersletta (K8530) 320 000 230 000 31 500 4 500

Losbyveien, gang- og sykkelsti 1 000 5 000 30 000 24 000

Fjellhamar skole kulvert og infrastruktur 36 000 0 0 0

Sum V-prosjekt vei 416 000 292 000 111 500 79 500




Programområder

P10 Garantioppfølging 3 000 3 000 3 000 3 000

P11 Eiendommer 93 000 40 000 30 000 30 000

P14 Kjøp av boliger (utleieboliger) 10 000 5 000 0 0

P20 IKT 14 000 10 000 7 000 4 000

P30 Biler og maskiner eks. VAR 9 000 8 000 7 000 7 000

P40 Trafikksikkerhet 2 000 2 000 2 000 2 000

P46 Anlegg 19 000 5 000 4 000 3 000

P56 Bygg 15 000 0 0 0

P80 Vannforsyning 4 000 3 000 3 000 3 000

P84 Overvann og vassdrag 12 000 5 000 3 000 3 000

P88 Avløp/overvann 11 000 7 000 8 000 8 000

Sum Programområder 192 000 88 000 67 000 63 000

Sum 2B 1 708 600 1 658 909 819 203 634 500

Tilskudd til andres investeringer


Tilskudd til andres investeringer 0 0 0 0

Investeringer i aksjer og andeler i selskaper


Aksjer og andeler 700 700 700 700

Investeringer i aksjer og andeler i selskaper 700 700 700 700

Utlån av egne midler


Sum 2B 0 0 0 0



§5-6 Økonomisk oversikt etter art - drift (3)

Budsjettskjema B3 Økonomisk oversikt drift viser forutsetninger lagt til grunn i økonomiplanen på artsgrupper. Oversikten vil endres når administrasjonen arbeider videre med detaljering av rammene som kommunestyret vedtar, og er kun vedlagt til informasjon.


2019

Opprinnelig budsjett

2020

Øk.plan 2021

Øk.plan 2022

Øk.plan 2023

Øk.plan 2024

Rammetilskudd -821 269 -889 467 -908 198 -954 971 -1 001 930 -1 049 972


Eiendomsskatt -72 633 -75 000 -78 000 -81 000 -84 000 -87 000

Andre skatteinntekter 0 0 0 0 0 0

Andre overføringer og tilskudd fra staten -60 621 -43 800 -31 100 -23 500 -21 400 -21 300

Overføringer og tilskudd fra andre -360 589 -278 326 -293 975 -290 475 -290 475 -290 475

Brukerbetalinger -121 920 -124 604 -126 987 -126 987 -126 987 -126 987

Salgs- og leieinntekter -322 132 -342 259 -376 600 -411 503 -429 695 -447 213

Sum driftsinntekter -3 093 325 -3 149 455 -3 284 364 -3 408 854 -3 523 938 -3 639 811

Lønnsutgifter 1 397 081 1 410 260 1 502 200 1 521 886 1 551 736 1 560 986

Sosiale utgifter 380 193 396 703 398 175 398 408 398 510 398 408

Kjøp av varer og tjenester 837 879 878 862 900 708 937 171 1 000 462 1 012 778

Overføringer og tilskudd til andre 211 953 208 632 219 457 222 312 222 312 222 312

Avskrivninger 159 294 130 327 130 327 130 327 130 327 130 327

Sum driftsutgifter 2 986 401 3 024 785 3 150 867 3 210 104 3 303 348 3 324 812

Brutto driftsresultat -106 923 -124 670 -133 497 -198 750 -220 590 -315 000

Renteinntekter -35 327 -28 137 -14 270 -14 260 -15 060 -15 060

Utbytter -445 0 0 0 0 0

Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler -2 0 0 0 0 0

Renteutgifter 115 975 132 900 100 070 120 370 139 670 197 670

Avdrag på lån 109 060 127 750 162 750 207 750 255 750 257 750

Netto finansutgifter 189 261 232 513 248 550 313 860 380 360 440 360

Motpost avskrivninger -159 294 -130 327 -130 327 -130 327 -130 327 -130 327

Netto driftsresultat -76 957 -22 484 -15 274 -15 217 29 443 -4 967

Disponering eller dekning av netto driftsresultat

Overføring til investering 57 010 0 30 700 700 700 700


Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond -48 653 37 262 -10 804 16 895 -28 371 5 674

Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 0 0 0

Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat -4 365 22 484 15 274 15 217 -29 443 4 967

Fremført til inndekning i senere år (merforbruk)

-81 322 0 0 0 0 0



3 Noen sentrale nøkkeltall for 2021

4 Satsningsområder

Åpent møte - innbyggere diskuterer ny kommuneplan i Lørenskog

Kommunestyret i Lørenskog sluttbehandlet forslag til ny kommuneplan samfunnsdel 4. november 2020. Økonomiplanen utgjør kommuneplanens handlingsdel, og beskriver hvordan kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp.

Visjon og satsingsområder viser hva som skal ha særlig prioritet i planperioden. Under ny kommuneplan og virksomhetsstyring i sentrale tema er det skrevet mer om hvordan kommuneplanens prioriteringer skal følges opp videre og samordnes med andre oppgaver i kommunen.

Visjon og verdier

Lørenskog - Grønn, trygg og mangfoldig

Visjonen skal gi retning for Lørenskog-samfunnet.

Lørenskog skal være en grønn kommune

Lørenskog kommune skal ha en utvikling som er bærekraftig, miljø- og klimavennlig. Det skal være en målrettet innsats for ren luft, ren jord, rent vann og for bevaring av naturmangfoldet. En bærekraftig utvikling innebærer miljøvennlige byggematerialer, energieffektivisering og miljøvennlig drift.

Lørenskog skal være en trygg kommune

Gode oppvekstsvilkår, møteplasser og varierte kultur- og aktivitetstilbud skal stimulere til samhold, trygghet og aktiv deltakelse. Flerfaglig, tidlig innsats overfor barn og unge skal forebygge utenforskap, kriminalitet og rusproblemer.

Det skal være trygt å ferdes i trafikken. Kommunen har tjenester som hjelper innbyggerne i ulike faser av livet.

Lørenskog skal være en mangfoldig kommune

Det skal legges til rette for ulike typer boliger som tiltrekker seg mennesker ulik alder og ulike livssituasjoner.



Kulturtilbudet til alle grupper av befolkningen skal gjenspeile både nytt og gammelt, og lokal kulturarv og gamle tradisjoner skal løftes frem til glede for nye generasjoner i Lørenskog.

Naturen skal ha et rikt mangfold og være til glede for både dagens og morgendagens innbyggere. Universell utforming av bygninger og utomhusområder skal muliggjøre aktiv deltagelse, tilgjengelighet og valgmuligheter uavhengig av funksjonsevne.

Tilhørighet og fellesskap

Satsingsområdet tilhørighet og fellesskap innebærer prioritering av:

• Medvirkning og deltagelse fra flest mulig innbyggere

• Utvikling og styrking av frivilligheten

• Trygg og god oppvekst og alderdom

• Godt planleggingsarbeid og utvikling av lokalmiljøene

Lørenskog skal være et lokalsamfunn der folk ønsker å jobbe, leve og bo. Barn og unge skal føle trygghet og bli inkludert under oppveksten. Eldre skal sikres en trygg og god alderdom.

Lørenskogs befolkning er mangfoldig, med innbyggerne fra over 120 ulike nasjonaliteter. Det skal være lett å føle tilhørighet til lokalmiljøet uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne og etnisitet.

Lørenskog er i endring som følge av befolkningsvekst, utbygging og økt mobilitet. Å delta i utviklingen av nærmiljøet gir fellesskap og styrket tilhørighet.

Med mange nye innbyggere hvert år krever det en særlig innsats for å få flest mulig innbyggere til å medvirke og delta. Alle skal kunne delta i demokratiet og ha tilgang til et godt og variert kulturtilbud.

Kulturelle opplevelser skaper fellesskap og identitet på tvers av skillelinjer. Marka, landbruket og kommunens grønne profil er også viktig for følelsen av tilhørighet.

Bokvalitet og inkluderende bomiljø

Satsingsområdet bokvalitet og inkluderende bomiljø innebærer prioritering av:

• Ulike boligtyper som gir tilbud til alle boligsøkende

• Gode utearealer

• Klimavennlige byggematerialer og løsninger

• Samarbeid med bolignæringen

Tilflytting og boligbygging gjør at kommunen vokser. Det er nå en tydeligere trend at beboerne i blokker er unge i etableringsfasen, gjerne med små barn.

Av 17 600 boliger i kommunen er 29 % i enebolig, 27 % i småhus, 39 % i boligblokk og 5 % i andre bygningstyper. 64 % av blokkleilighetene er tre-roms eller større. Andelen boliger i boligblokk vil ha størst økning de neste årene.



Tilgang til boliger i forskjellig prisklasser og størrelser er viktig for å få innbyggere til å trives og bli i Lørenskog. Et variert boligtilbud vil sørge for boliger for alle.

Kommunen krever god kvalitet i alt som bygges. Ved fortetting i eksisterende boligområder skal nabolagets egenart ivaretas, og vi skal i størst mulig grad tilpasse utbyggingen til eksisterende terreng.

Det skal være gode utearealer med grønne lunger, friluftslivs-/aktivitetsområder og turveier som knytter boligområdene sammen med Marka og andre større friluftslivsområder.

En god miks av ulike typer familier, folk i alle aldre og med ulik bakgrunn skal skape trivsel, tilhørighet og et godt bomiljø. Møteplasser, grøntområder og utearealer forenkler nabokontakt og skaper sosiale samvær.

Kommunen ønsker å samarbeide med bolignæringen for å sikre god bokvalitet og variasjon i boligtilbudet ved nybygging.

Bred ungdomssatsing

Satsingsområdet bred ungdomssatsing innebærer prioritering av:

• Ungdomsmiljø

• Utdanning og arbeid

• Møtesteder for ungdom

• Organisert og uorganisert idrett, fritidsaktiviteter og kulturtilbud

Satsingen på ungdom skal være en styrking av det arbeidet som allerede gjøres i Lørenskog. En bred ungdomssatsing er ikke ment å stå i veien for fortsatt tidlig innsats for barn og unge, men det innebærer en tydeligere prioritering av tiltak for ungdom. Samarbeid mellom ulike aktører er avgjørende for resultatene innen dette satsingsområdet.

Veksten i Lørenskog gir kommunen ansvar for flere barn og unge og utfordrer kapasiteten innenfor flere tjenester innfor barnehage, skole og andre tjenesteområder. Mange ungdommer er aktive i ulike lag og foreninger og de frivillige organisasjonene er viktige aktører for å gi ungdom fritidstilbud.

Bred ungdomssatsing handler også om å sikre gode ungdomsmiljøer hvor ungdom trives, og med minst mulig kriminalitet, rus og andre problemer. Det skal spesielt arbeides med kriminalitetsforebyggende tiltak. Kommunen skal sørge for lavterskeltilbud for ungdom og tilgang til organiserte og uorganiserte aktiviteter og fritidsaktiviteter, og det skal legges til rette for trygge møteplasser i ungdommens nærmiljøer.

Lørenskog har et unikt utgangspunkt med et levende organisasjons- og kulturliv, et flott kulturhus og en musikk- og kulturskole på faglig høyt nivå.

Lørenskog kommune skal legge til rette for at ungdommen gjør gode valg for egen framtid. De skal føle mestring, fullføre skolen og få arbeid. I dette arbeidet blir det viktig å motvirke barnefattigdom og gi gode oppvekstsvilkår.



Trygg og miljøvennlig transport

Satsingsområdet trygg og miljøvennlig transport innebærer prioritering av:

• Trygge gang- og sykkelveier og gode snarveier

• Bedre busstilbud på tvers i Lørenskog

• Innovasjonsprosjekter innen grønn mobilitet

• Tilrettelegging for lading av elbiler, bildeling og samkjøring

Ca. 75 % av klimagassutslipp i Lørenskog i 2018 kom fra veitrafikken. Lørenskogsamfunnet skal halvere sine utslipp innen 2030, sett i forhold til 1991.

Målet er at økningen i transportbehov dekkes med miljøvennlig transport. Flere må sykle, gå, ta buss og tog. Mange av de interne reiser i Lørenskog kan skje med sykkel.

Kommunens bilpark fases gradvis fra fossilt til elektrisk drivstoff. Innen 2030 skal Lørenskog kommune være en klimanøytralt drevet kommune.

Trygge gang- og sykkelveier er viktig for at folk skal velge å sykle og gå. Sykkelveier bør være adskilt fra fortau for å sikre god og trygg framkommelighet for alle. For å bedre tilgjengeligheten for alle kan kommunen etablere flere snarveier og grønne forbindelser.

Flere bussavganger og lavere priser vil også øke bruken av buss. Samarbeid mellom kommuner, forskningsmiljøer, næringsliv, Ruter og andre regionale aktører er en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet.



5 Sentrale temaer

Ny kommuneplan - Lørenskog i utvikling

Kommuneplanen er kommunens mest sentrale plan, den ligger til grunn for all planlegging. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Ny samfunnsdel er ferdigstilt i 2020. Behovet for revidering av arealdelen skal vurderes i 2021. Samfunnsdelen gir retning for den langsiktige utviklingen av Lørenskog-samfunnet, samtidig fastsetter den satsingsområder som skal gis prioritet i valgperioden.

Det har vært et uttrykt politisk ønske om at samfunnsdelen skulle revideres så tidlig som mulig i valgperioden. Kommunestyret opprettet et kommuneplanutvalg bestående av én representant fra hvert politiske parti. Deres mandat var å gi råd og innspill til rådmannen i arbeidet med revisjonen av kommuneplanen. Parallelt med den politiske involveringen har administrasjonen bidratt med faglige innspill.

I den nye samfunnsdelen er Lørenskogs visjon endret til «Lørenskog – grønn, trygg og mangfoldig».

Følgende fire satsingsområder skal ha prioritet i valgperioden:

• Tilhørighet og fellesskap

• Bokvalitet og inkluderende bomiljø

• Bred ungdomssatsing

• Trygg og miljøvennlig transport

Visjonen, arealstrategien og satsingsområdene vil bidra til å følge opp flere av FN sine bærekraftsmål, i tråd med nasjonale føringer.

De kommende årene blir det avgjørende at kommuneplanen følges opp og at sektorer og avdelinger sammen utvikler et helhetlig plansystem.

Økonomiplanen vil fungere som kommuneplanens handlingsdel og beskrive hvordan de nye satsingsområdene i samfunnsdelen skal følges opp.



Lørenskog i utvikling

Kraftig vekst, utbygging og urbanisering har kjennetegnet kommunens utvikling i flere år og prognosene viser at dette vil fortsette. Utviklingstakten er krevende, samtidig skaper den muligheter få andre kommuner i landet opplever.

For å møte innbyggernes behov og framtidens utfordringer, jobber hele kommunen med fornying. Digitalisering og tjenesteutvikling er en viktig del av dette arbeidet.

For å intensivere dette arbeidet og styrke samhandling mellom kommunens ulike fagmiljøer, er det etablert et innovasjonsnettverk for tverrfaglig kompetanseutvikling og prosjektsamarbeid. Dette skal videreutvikles de kommende årene og bidra til å bygge en kultur for innovasjon i kommunen.

Virksomhetsstyring

Planprosessen gir premisser for kommunens virksomhet og består av politisk vedtatte planer. Kommuneplanen er kommunens mest sentrale plan og gir retning for den langsiktige utviklingen og fastsetter på denne bakgrunn satsingsområder som skal gis prioritet i valgperioden. Der den forrige kommuneplanen hadde mange konkrete handlinger, har den nye kommuneplanen fire satsingsområder. Satsningsområdene har en tydelig sammenheng med FN sine bærekraftsmål.

Satsingsområdene i den nye kommuneplan er førende for hvordan kommunen planlegger og prioriterer sine aktiviteter. Disse prioriteringene skal for øvrig samordnes med andre pålagte oppgaver og rollen som tjenesteyter og myndighetsutøver.

En kommune er en kompleks organisasjon med stor bredde i oppgavene. For å lede organisasjonen på en måte som gjør at innbyggere og andre har tillit, har kommunen behov for å følge opp krav og forventninger på en systematisk måte gjennom etablering av virksomhetsstyring.



Virksomhetsstyring skal bidra til at planer settes ut i livet og sikre at kommunen går i ønsket retning. Det skal også bidra til etterlevelse av lover og forskrifter, gjennomføring av politiske vedtak og sørge for effektiv ressursutnyttelse og tilfredsstillende tjenesteyting.

En helhetlig virksomhetsstyring handler om å skape sammenhenger og integrere sentrale føringer, internkontroll og styringsdata i oppfølgingen av kommuneplanen. I dette ligger det å fastsette mål, planlegge hvordan målene skal nås, ha kontinuerlig oppfølging og bruke informasjonen til læring. Det skal være en tydelig linje fra satsningsområdene i kommuneplanens samfunnsdel til årsrapporten som redegjør for måloppnåelse.

Økonomiplanen utgjør kommuneplanens handlingsdel. Et steg i etableringen av virksomhetsstyring vil være å få på plass en felles målstruktur der hovedmålene bygger på kommuneplanens satsingsområder. Det vil gi retning for hvordan kommunen planlegger, gjennomfører og prioriterer sine aktiviteter. Figuren foran viser hvordan målstrukturen kan se ut med felles hovedmål som er ledet ut av kommuneplanens satsingsområder. Fra hovedmålene utledes ulike delmål som igjen skaper oppgaver/oppdrag/aktiviteter som følges opp av kommunedirektøren.

Kommunedirektøren vil fram til neste års økonomiplan utarbeide målstrukturer og systemer for hvordan mål og aktiviteter følges opp mot de prioriterte satsingsområdene som den nye kommuneplanen gir.

Tjenestegjennomgangen

Langtidsanalysen i perspektivmeldingen viser at det må tas grep for å sikre økonomisk handlingsrom i årene framover. Dette skal kommunen gjøre ved en gjennomgang av tjenestene. Prosjektet har fått navnet "Tjenestegjennomgangen".

Prosjektet skal identifisere potensialer for både økonomiske besparelser og for å yte tjenester etter prinsippene "rett tjeneste til rett kvalitet til rett innbygger". For å få til dette skal kommunen blant annet jobbe for en enda bedre kultur for samhandling. Målet er at innbyggeren opplever kommunen som helhetlig, og at kommunens ressurser utnyttes mest mulig effektivt.

Det økonomiske handlingsrommet skapes gjennom å finne ut om tjenestene treffer godt nok, om endring av arbeidsmåte kan gi forbedringer, og om det er økonomisk bærekraftig å tilby tjenestene med tanke på kostnad opp mot den nytte tjenesten har.

Gjennomgangen vil se på hele kommunen, både de innbyggerrettede tjenestene, og de interne støttefunksjonene. Det vil også bli sett på hvordan vi utnytter ressursene vi har, enten det gjelder ansatte og deres kompetanse, kommunale formålsbygg eller kommunale tjenester.

I tillegg til konkrete innsparingstiltak vil prosjektet levere en metode og kultur for forbedringsarbeid som kommunen skal ta med seg videre. Dette går både på forbedring av interne prosesser, samt oppfølging av samarbeidspartnere og leverandører. For å lykkes med prosjektet er arbeid med kompetanse både innen fag og tjenester viktig, det er viktig å ha ledere som er utviklingsorienterte og som gir rom til sine medarbeidere samt å tilrettelegge for samarbeid.



Barnevernreformen – en oppvekstreform

Den nasjonale barnevernreformen trer i kraft 1. januar 2022. Hovedmålet med reformen er å gi barn og familier god, helhetlig og nyttig hjelp til riktig tid. Reformen handler om overføring av faglig og økonomisk ansvar, fra stat til kommune, men reformen tydeliggjør først og fremst at alle har et ansvar for barns oppvekstsvilkår.

Et viktig premiss som ligger til grunn, er kommunens nærhet til familiene. Dette gir et godt utgangspunkt for innsikt i barnas og foreldrenes behov. Målene i barnevernreformen er formulert på ulike nivåer. I tillegg til det overordnede målet, er det beskrevet at endringene som foreslås gjennomgående skal bidra til:

• Sterkere prioritering av tidlig innsats og forebygging i kommunen

• Bedre tilpasset hjelp

• God rettssikkerhet

• Mer effektiv ressursbruk og oppgaveløsning

Enkelt sagt handler reformen om at barn og familier gis god, helhetlig og nyttig hjelp til riktig tid. Dette vil forebygge at utfordringene vokser seg større, og at barn, i ytterste konsekvens, må flytte fra familie, venner, fotballaget og lokalmiljøet der de vokser opp. Barn skal beskyttes, og noen ganger må barn flytte ut av farlige og uforsvarlige omsorgssituasjoner. Hovedregelen skal da være at man skal finne muligheter i familie og nettverk – omgivelser som er kjente og trygge for barnet fra før. Reformen legger opp til at kommunen etablerer gode hjelpetiltak lokalt, for å styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging. Økt ansvar, både faglig og økonomisk, gir kommunen flere incentiver og større handlingsrom til å jobbe forebyggende på barn og familieområdet. Det forutsetter gode økonomiske rammer.

Ambisjonen er at alle som jobber med barn og familier har god grunnleggende kunnskap, slik at de fanger opp barns behov tidlig. Forebyggende arbeid prioriteres.

Forebygging gir færre omfattende og inngripende tiltak. Det igjen begrenser både skadevirkningene hos barna, og reduserer kostnadene for kommunen. I fremtidens arbeid med vern av barn samarbeider Lørenskog kommune om en flerfaglig innsats. For å lykkes med reformen, må barnets lag bestå av langt flere enn barnevernet. Barnehagen, skolen, helsetjenesten, fritid og frivillige må alle spille på samme bane – på barnets lag.

Kriminalitetsforebyggende arbeid - bred ungdomssatsning

I Lørenskog kommune er det en rekke forebyggende tiltak rettet mot barn og unge. Tiltakene som finnes, strekker seg fra universelle tiltak med holdningsskapende- og folkehelseperspektiv, til tiltak som retter seg spesifikt mot de som har stort behov for hjelp.

Lag, foreninger og frivillige organisasjoner legger ned en stor innsats og gir viktige bidrag til det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunen.

En hel rekke av de kommunale tjenester og tilbud gir også viktige bidrag. Innenfor Kultur er det aktivitetshuset VOLT, Fridays, fritidsklubber, Lørenskog bibliotek, BUA, ferietilbud, Sørlihavna.



Innenfor Helse, omsorg og mestring er det forebyggende psykisk helsetjeneste, helsestasjon for ungdom, skolehelsetjeneste, rus og psykisk helsetjeneste og NAV sitt ungdomsteam.

Innenfor Oppvekst og utdanning er det barneverntjenesten, barnevernvakt, Utekontakten, pedagogisk-psykologisk kontor (PPK), Læringsmiljøsenteret, grunnskolene, flyktning- og innvandrertjenesten, barne- og ungdomsfaglige møter, ruskontrakter, tverrfaglige foreldremøter, volds- og overgrepsteam, rådgivende og støttende team mot mobbing (RSTM) og skolefraværsteam.

Andre offentlige tilbud er politiet, oppfølgingstjenesten, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), distriktspsykiatrisk senter (DPS) og konfliktråd.

Veiviser for Ungdom er under etablering i lokaler på bakkeplan i Lørenskog hus. Utekontakten, Lørenskog bibliotek og Volt utvikler, sammen med frivilligheten, et konsept som kombinerer ungdomskafe og arbeidstrening, informasjon, rådgivning og veiviser, værested og mulighet for deltakelse. NAV Lørenskog vil delta inn i veiviseren. Veiviser for Ungdom er planlagt med oppstart i løpet av første kvartal 2021.

I likhet med om lag 200 norske kommuner, benytter Lørenskog kommune samordningsmodellen for lokale, forebyggende tiltak mot rus- og kriminalitet (SLT-modellen). I Lørenskog er SLT-modellen innarbeidet som en del av kommunens tverrfaglige samarbeidssystem for barn og unge (TFS). Styringsgruppe for SLT er politirådet og gruppen ledes av ordfører. Gruppen koordineres av en egen SLT-koordinator og møtes tre til fire ganger i året. I tillegg er det et koordinerende nivå bestående av mellomledere i kommunen. Gruppen avdekker utfordringer og setter inn målrettet innsats der dette vurderes som nødvendig. Det utførende nivå, som har kontakt med barn og unge, står for det direkte rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Kommuneplanens visjon er «grønn, trygg og mangfoldig» og et satsningsområde er bred ungdomssatsing. På bakgrunn av en bekymringsfull utvikling i ungdomsmiljøet, er det gjennomført en kartlegging av situasjonen ved hjelp av metoden «Hurtig Kartlegging og Handling», (HKH). Kartleggingen munner ut i en rapport med konkrete forslag til en handlingsplan. Rapporten legges frem til behandling i kommunestyret den 9. desember 2020.

Hovedfunn i kartleggingen viser at ungdomsmiljøet i Lørenskog er delt. Majoriteten er veltilpassede og vellykkede med mange interesser, normalt god råd og ressurssterke foresatte. Kartleggingen viser til et mindretall av ungdommer som begår kriminalitet og bruker rusmidler, men at de som faller utenfor i større grad har sammensatte utfordringer som krever bistand fra flere tjenester. Politiet anslår at de har en kjernegruppe på i overkant av 30 ungdommer de er ekstra bekymret for i Lillestrøm politidistrikt, samt om lag 100-150 andre ungdommer som har en kjent knytning til kriminalitet og til en eller flere av de tidligere nevnte i kjernegruppen.

Det er i dette økonomiplanforslaget fremmet forslag om bevilgning til det kriminalitetsforebyggende arbeidet. De konkrete tiltakene vil fremgå av en egen politisk sak.



6 Kommunens rammestyringssystem

Kommunelovens økonomibestemmelser

Bestemmelser om økonomiplan og årsbudsjett fremkommer av den nye kommunelovens kapittel 14 og forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. Bestemmelsene fremholder følgende krav til kommunens økonomiforvaltning:

• Kommunen skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid.

• Kommunen skal utarbeide samordnede og realistiske planer for egen virksomhet og økonomi og for lokalsamfunnets eller regionens utvikling.

• Kommunen skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig finansiell risiko, blant annet slik at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

Kommunestyret er kommunens øverste organ, og har av denne grunn eksklusive rettigheter og plikter. Det er kommunestyret selv som vedtar budsjett og økonomiplan. Ordet selv er en delegeringssperre; ingen andre instanser enn kommunestyret kan fatte et gyldig vedtak. Det kan ikke delegeres til formannskap eller utvalg, verken helt eller delvis.

Kommunestyret er forpliktet til å vedta en økonomiplan som

• Viser hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i kommunale planer skal følges opp.

• Viser kommunestyrets prioriteringer og bevilgninger og de målene og premissene som økonomiplanen og årsbudsjettet bygger på. Vise utviklingen i kommunens økonomi og utviklingen i gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser.

• Angir hvor mye lån som skal (kan) tas opp i budsjettåret.

• Er i balanse og er realistisk, fullstendig og oversiktlig.

• Er delt inn i en driftsdel og en investeringsdel.

Økonomiplan og årsbudsjett

Rammestyringen i Lørenskog kommune legger til grunn at kommunestyret vedtar netto-bevilgning til sektorene. Dette betyr at endringer i brutto utgifter og brutto inntekter, med noen unntak, kan skje uten at dette krever nytt vedtak i kommunestyret så lenge netto driftsramme ikke endres.

Saldert budsjett og økonomiplan

Kommunedirektøren er av kommunestyret pålagt å legge frem et saldert forslag til budsjett og økonomiplan. Budsjettforslaget skal være basert på riktige og realistiske forutsetninger og



være i samsvar med kommunestyrets føringer og eventuelle vedtak om iverksettelse av konkrete tiltak.

Kommunedirektøren legger vekt på at budsjettfremlegget skal gi et riktig og forståelig bilde av kommunens økonomiske situasjon. De mest sentrale tallstørrelser er derfor særskilt fremstilt med sikte på å gi et tydelig og informativt bilde av den økonomiske stilling og de fremtidige økonomiske disposisjoner.

Konsekvensjustert budsjett

Utgangspunktet for budsjett 2021 og økonomiplan for perioden frem til 2024 er konsekvens-justert budsjett. Konsekvensjustert budsjett er:

• En videreføring av budsjett for 2020, inklusive driftsmessige konsekvenser av investeringer som er vedtatt igangsatt, allerede igangsatt eller ferdigstilt.

• Tiltak hvor det foreligger vedtak fra tidligere

• Tiltak som følger av lovpålagte tiltak

• Andre kjente forhold som påvirker økonomien i perioden 2021 - 2024. Eksempel på det siste er valg som avholdes annet hvert år.

Det bemerkes at konsekvensjustert budsjett i all hovedsak uttrykker de prioriteringer og beslutninger som er fattet før 1. januar 2020 og før kommunedirektørens forslag fremmes. Følgelig kan forslag som omtales i konsekvensjustert budsjett være foreslått endret eller fjernet i kommunedirektørens forslag.

Prosedyre for behandling

Lørenskog kommunes prosedyre for behandling av økonomiplan og årsbudsjett følger av vedtak i KS-sak 18/14 den 12. februar 2014.

Kommunedirektøren ser behov for en revisjon av gjeldende prosedyre og vil i 2021 legge frem en sak om dette. Her vil blant annet behovet for en bedre systematikk på budsjettrevisjoner bli vurdert. Det kan f.eks. være nyttig med en revisjon av budsjettet i midtveis i året. Revidert prosedyre må også ses i sammenheng med innføring av virksomhetsstyring.

Hovedutvalgene

Kommunedirektørens forslag til årsbudsjett og økonomiplan legges frem for hovedutvalgene før behandlingen i formannskapet og kommunestyret.

Det legges til grunn at hovedutvalgene i sin behandling av kommunedirektørens budsjettforslag gir tilrådninger til kommunestyret om fordeling mellom de ulike virksomheter og prioriteringen av tiltak, både hva gjelder tiltak som finansieres innenfor tidligere tildelt ramme, og de som kommunedirektøren foreslår iverksatt.

Offentliggjøring

Innstillingen til økonomiplan og årsbudsjett, med alle forslag til vedtak som foreligger, skal offentliggjøres minst 14 dager før kommunestyret behandler den. Dette gjelder ikke for innstillinger om endring i vedtatt økonomiplan eller årsbudsjett.



7 Handlingsregler

Handlingsregler – finansielle måltall

Kommuneloven pålegger kommunen å ha egne finansielle måltall. Måltallene er ikke definert i loven, men legger til grunn at disse skal bidra til finansiell stabilitet, opprettholde kommunens betalingsevne og sikre økonomiske bærekraft over tid.

Handlingsreglene til Lørenskog kommune er innbyrdes avhengige. Store overskudd skaper større fond. Dersom overskudd disponeres til egenfinansiering av investeringene, vil dette kunne bidra til lavere gjeldsoppbygging, som igjen kan bidra til større overskudd, fordi renter og avdrag blir lavere.

I perspektivmeldingen er det redegjort ytterligere for bakgrunnen for handlingsreglene, samt antydet behov for endringer, inklusive å gjeninnføre handlingsregel nr. 2 om gjeld. Regelen ble suspendert av kommunestyret i forbindelse med behandling av KS-sa 83/17 - "Perspektivmelding - økonomiplan 2018-2021"



Handlingsregel 1 – overskuddsstrategi

Netto driftsresultat er den mest sentrale indikatoren for den økonomiske balansen i en kommune. Den gir uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger, inndekning av eventuelle tidligere underskudd og til investeringer.

Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi anbefaler at netto driftsresultat minst ligger på ca. 2 %. Lørenskog kommune har lagt dette til grunn i sin handlingsregel.

Dersom kommunens inntekter er 3 mrd. kr, vil et netto driftsresultat på 60 mill. kr tilfredsstille handlingsregelen. Hvert % -poeng i økt netto driftsresultat vil altså øke netto driftsresultat med ca. 30 mill. kr.

Status handlingsregel 1

Handlingsregelen oppfylles ikke i noen av årene i planperioden. Netto driftsresultat har en negativ utvikling fra 2019 og utover i planperioden. I 2023 er netto driftsresultat negativt, og forutsettes saldert med disposisjonsfond.

Forslag til handlingsregel

Kommunens netto driftsresultat skal gjennomsnittlig utgjøre minst 2 % av kommunens brutto driftsinntekter i planperioden.

2,3 %

3,3 %3,1 %

2,5 %

0,7 %0,5 % 0,4 %

-0,8 %

0,1 %

-1,5 %

-1,0 %

-0,5 %

0,0 %

0,5 %

1,0 %

1,5 %

2,0 %

2,5 %

3,0 %

3,5 %

4,0 %

2016 2017 2018 2019 Opp. Bud2020

2021 2022 2023 2024

Overskudd - Netto driftsresultat i % av driftsinntekter

Handlingsregel = 2%



Handlingsregel 2 – gjeldsstrategi

Lørenskog kommune har høyt gjeldsnivå, og det er det reelt sett et behov for å ha en strategi for hvor mye gjeld kommunen kan tåle.

Ved å se på kommunens samlede gjeld opp mot kommunens totale driftsinntekter, kan gjeldsgrad beregnes. Det er generelt anbefalt at gjeldsgraden ikke skal overstige 100 %, og helst ikke være høyere enn 80 %.

Investeringsprogrammet er betydelig i planperioden, særlig de første to årene. Dette skyldes primært utbyggingsprosjekter på Fjellhamar og Skårersletta. De siste årene av plan-perioden er foreløpig investeringsomfanget noe mindre.


Fra 2016 har gjeldsoppbyggingen vært fallende, sett i forhold til veksten i driftsinntektene. Fra og med 2019, og fremover, vil gjeldsgraden øke betydelig dersom det planlagte investeringsprogram gjennomføres. Fra 2022 faller gjeldsgraden noe, men det er uttrykk for at investeringsprogrammet for de to siste årene i planperioden ikke er uttømmende, og den usikkerheten som er knyttet til omfanget av fremtidige investeringer.

Forslag til handlingsregel:

Kommunens netto gjeld målt i % av kommunens samlede driftsinntekter skal reduseres.

122% 117% 116% 118%128%

164%

192% 189% 190%

0%

50%

100%

150%

200%

250%

2016 2017 2018 2019 2020 Øko plan2021

Øko plan2022

Øko plan2023

Øko plan2024



Handlingsregel 3 – Investeringsstrategi

Som egne midler defineres i denne sammenheng kommunens egne midler i form av salg av anleggsmidler, bruk av investeringsfond, samt overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Det er også lagt til grunn at egne midler omfatter anleggsbidrag, tilskudd og momskompensasjon. Momskompensasjon utgjør, med unntak av selvkostprosjekter, opp mot 20 %.

Lørenskog kommune har som ambisjon at investeringene skal egenfinansieres med minst 40%.


Handlingsregelen oppfylles kun i 2023. Dette skyldes betydelig inntekter fra utbyggingsavtaler. I øvrige år er egenfinansieringen bare halvparten av målsettingen. Egenfinansieringen kan økes med å bruke midler fra disposisjonsfondet, men i og med at dette ikke øker vesentlig i planperioden, vil en slik bruk, etter kommunedirektørens mening, svekke reservene til et uakseptabelt nivå.


40 % av de samlede investeringer søkes finansiert ved bruk av egne midler.

28%

48% 49%

39%42%

20% 19%

71%

16%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

2016 2017 2018 2019 Opp. Bud2020

2021 2022 2023 2024

Egenfinansiering Handlingsregel = 40%



Handlingsregel 4 – Fondsstrategi

Uforutsette endringer i kommunens inntekter, som for eksempel skattesvikt og/eller økte ut-gifter i form av ekstraordinære driftstiltak, fordrer at kommunen har nødvendige reserver. Reservene bør bygges opp til et nivå som gjør at det er finansiell kraft til å tåle relativt betydelige endringer i inntekts- eller utgiftsnivå. Hvilket nivå som er riktig vil avhenge av flere forhold, ikke minst hvor høy risiko som legges inn i budsjettene. Det er også vesentlig at Lørenskog, på grunn av høy gjeld, er særlig sårbar for svingninger i rentenivået.

Størrelsen av disposisjonsfondet, målt i %, fremstår som et resultat av faktisk disposisjonsfond delt på størrelsen på kommunens samlede driftsinntekter.

Det foreslås at handlingsregel 4 endres til: "Kommunens disposisjonsfond bør utgjøre minimum 10 % av kommunens samlede driftsinntekter"


Investeringsfond

Etter at det i 2021 foreslås benyttet vel 20mill. kr av investeringsfondet, vil fondet være oppbrukt. I henhold til bestemmelser i ny kommunelov foreslås det at fondet ikke lenger tilføres midler fra driften, men benyttes til avsetning av inntekter fra salg av eiendom, mottatte avdrag på utlån av egne midler, samt eventuelle inntekter fra salg av aksjer og andeler.

Eventuelle overskudd fra driften tilføres konsekvent disposisjonsfondet, jf. kommunelovens bestemmelser.

0,8 %

1,4 %

4,3 %

3,6 %

1,0 %0,8 %

0,0 % 0,0 % 0,0 %0,0 %

0,5 %

1,0 %

1,5 %

2,0 %

2,5 %

3,0 %

3,5 %

4,0 %

4,5 %

5,0 %

2016 2017 2018 2019 Prognose2020

2021 2022 2023 2024

Investeringsfond

Handlingsregel = 2%



Disposisjonsfond

Disposisjonsfondet har økt i årene frem til og med 2019 hvor disposisjonsfondet ble tilført ca. 81,3 mill. kr. 2020. I 2021 planlegges det med noe bruk av fondet til finansiering av investeringer. I 2023 oppstår et negativt netto driftsresultat, og det må dekkes inn med bruk av fond. Fondet oppfyller ikke handlingsregelen dersom ambisjonen økes til 10 %.


Kommunens disposisjonsfond bør utgjøre minimum 10 % av kommunens samlede drifts-inntekter.

6,2 % 6,4 % 6,5 %

9,0 %

8,1 %7,6 % 7,8 %

6,8 % 6,7 %

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

12,0 %

2016 2017 2018 2019 Prognose2020

2021 2022 2023 2024

Dispfond Handlingsregel = 10%



8 Statsbudsjettet - virkning for kommunene

Foto: Stortinget

De meste sentrale forhold med virkning for kommunene

Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem 7. oktober 2020. Forslaget er lagt frem av en mindretallsregjering, noe som øker sannsynligheten for at endringer skjer når budsjettet skal behandles i Stortinget. Denne behandlingen vil ikke være ferdig når kommune-direktørens forslag til årsbudsjett for 2020 ferdigstilles.

Økonomisk opplegg for 2020 og endringer som følge av Covid-19

Regjeringen har varslet at kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. I løpet av første halvår 2020 er det gitt ekstrabevilgninger og iverksatt økonomiske tiltak til kommunesektoren som utgjør 19,6 mrd. kr. Dette inkluderer en midlertidig reduksjon i arbeidsgiveravgiften, noe som gir kommune-sektoren en innsparing på ca. 2,2 mrd. kr. I tillegg er det gitt smittevernutstyr kostnadsfritt tilsvarende 0,8 mrd. kr.

Regjeringen foreslår i Prop. 142 S (2019-2020) å øke bevilgningene til kommunesektoren med 2,5 mrd. kr:

• Kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtransport: 1,5 mrd. kr

• Skjønnsmidler til kommuner til oppfølging av TISK*: 500 mill. kr

• Støtte til lokalt næringsliv mv: 300 mill. kr

• Testing ved grenseoverganger: 200 mill. kr

*TISK: testing, isolering, smittesporing og karantene

I andre halvdel av november vil regjeringen komme med en ny saldering av statsbudsjettet for 2020. Her vil regjeringen komme med en oppdatert vurdering av merutgifter, inntektsbortfall og eventuelle behov for justeringer i bevilgningene til kommunesektoren.

Kommunesektorens skatteinntekter i 2020 ser nå ut til å bli 2,25 mrd. kr høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Dette skyldes en bedre utvikling i arbeidsmarkedet enn ventet. I tillegg viser ny informasjon at utbyttene i 2019 ble en del høyere enn anslått, noe som isolert sett bidrar til å trekke kommunale skatteinntekter i 2020 opp med om lag 1 mrd. kr.

Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2020 er oppjustert fra 1,4 % i revidert nasjonalbudsjett for 2020 til 1,6 %. Det innebærer at virkningen av lavere lønns- og prisvekst nå anslås til 8,2 mrd. kr, mot 9,1 mrd. kr i revidert nasjonalbudsjett for 2020.



Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2021

I kommuneproposisjonen for 2021 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 1,4 og 1,9 mrd. kr. I tråd med etablert praksis regnes veksten i inntektene i utgangspunktet fra anslått nivå på kommunesektorens inntekter i 2020 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2020. Ekstraordinære bevilgninger i forbindelse med virusutbruddet holdes utenom beregningsgrunnlaget når veksten skal beregnes, slik ekstraordinære bevilgninger vanligvis behandles.

Det som avviker fra vanlig praksis, er at regjeringen foreslår at det i år, som et særskilt tiltak i forbindelse med virusutbruddet, skal gis et særskilt tillegg i frie inntekter som kompensasjon for den reelle skattesvikten gjennom 2020 utover det som automatisk kompenseres gjennom at kostnadsveksten også er lavere. Dette tillegget holdes utenfor den beregnede veksten sammenliknet med anslått nivå fra revidert nasjonalbudsjett. Tillegget er fastsatt til 1 926 mill. kr. I praksis betyr dette at kommunesektoren i 2021 tilføres i overkant av 1,9 mrd. kr ut over regjeringens forslag til vekst i frie inntekter. Dette er midler som gir en varig økning i sektorens inntekter, og de bidrar dermed til styrking av det kommunale tjenestetilbudet.

Holdes det særskilte tillegget utenom, legges det nå opp til en reell vekst i de samlede inntektene på 1,7 mrd. kr. Dette tilsvarer en reell vekst på 0,3 % Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting på 2,7 %

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2021 på 2,0 mrd. kr. Dette tilsvarer en realvekst på 0,5 %.

Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter 2021

Inntekter Mrd. kr

Frie inntekter 2,0

Særskilt tillegg 1,9

Frie inntekter knyttet til endringer i oppgaver* 0,1

Øremerkede tilskudd -0,8

Gebyrinntekter 0,5

Realvekst samlede inntekter 3,6

Særskilt tillegg i frie inntekter 1,9

Realvekst samlede inntekter 1,7

*Midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til endringene i pålagte oppgaver. Regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntekter.

Frie inntekter

Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter på 2 mrd. kr for sektoren samlet sett. For kommunene utgjør veksten 1,6 mrd. kr. Av veksten i frie inntekter til kommunene skal følgende dekkes: 100 mill. kr til satsing på barn og unges psykiske helse

Veksten i frie inntekter i 2021 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter som følge av befolkningsutviklingen. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) viser merutgifter for kommunesektoren i 2021 på 1,4 mrd. kr som følge av den demografiske utviklingen. Av dette er det anslått at om lag 1,1 mrd. kr må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste å opprettholde tjenestetilbudet i blant



annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenestene.

Kommunesektorens handlingsrom anslås å øke med om lag 700 mill. kr i 2021. Da er det tatt hensyn til merutgifter som følge av den demografiske utviklingen på 1,1 mrd. kr, og satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter på 200 mill. kr.

Regjeringens budsjettopplegg innebærer at kommunesektoren får økt handlingsrom, men det er fortsatt nødvendig å prioritere og sikre god ressursbruk. Det gjennomføres i dag et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren, og bedre organisering av tjenestene kan frigjøre midler som vil styrke handlingsrommet ut over veksten i frie inntekter.

Deflator

Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2021 er anslått til 2,7 %. Lønnsveksten er anslått til 2,2 %. Prisveksten er anslått til ca. 3,7 %. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren, men må dekkes av veksten i frie inntekter:

• Rentekostnader

• Pensjonskostnader er dekket i deflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av deflatoren.

• Demografikostnader

Skattøren 2021

Den kommunale skattøren angir hvor stor andelen av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere som tilfaller kommunesektoren er.

Det er langvarig praksis for at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 % av kommunenes samlede inntekter. Den kommunale skattøren foreslås økt med 1,05 % -poeng til 12,15 %. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 % av kommunenes samlede inntekter i 2021.

Den forholdsvis sterke økningen i skattøren skyldes blant annet at veksten i inntektsskatt til kommunesektoren anslås å bli lav før endring av skattøren.

Eiendomskatt

Produksjonsutstyr og -installasjoner er fritatt for eiendomsskatt f.o.m. 2019.

Tidligere har det vært lagt til grunn at kompensasjonen for bortfallet trappes gradvis opp til totalt 500 mill. kr over en 7-årsperiode. I statsbudsjettet for 2021 foreslås det å redusere samlet kompensasjon til 300 mill. kr i løpet av 7-årsperioden.

Inntektssystemet for kommunene – endret delkostnadsnøkkel for grunnskole

Fra og med 2021 gjøres det en endring i delkostnadsnøkkelen for grunnskole for å ta hensyn til innføringen av normen. I 2021 vil halvparten av midlene som ble lagt inn i rammetilskuddet til økt lærertetthet fordeles etter den reviderte delkostnadsnøkkelen, mens de resterende 50 % fortsatt blir gitt en særskilt fordeling. Fra og med 2022 blir også de resterende midlene fordelt etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet.



Ressurskrevende tjenester, kutt på 300 mill kr.

Innslagspunktet foreslås økt til 1 430 000 kr. Dette er en reell økning på 46 000 kr, og tilsvarer isolert sett en reduksjon av bevilgningen på 300 mill. kr. Økningen i innslagspunktet må ses i sammenheng med sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen de senere år.

Særskilte satsninger og endringer fra 2021

Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1.–2. trinn

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ble det besluttet å innføre en nasjonal ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1. og 2. trinn fra skoleåret 2020/2021. Rammetilskuddet ble økt med 58,2 mill. kr. Endringen får helårseffekt i 2021, og rammetilskuddet blir derfor økt med ytterligere 83,7 mill. kr som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole.

Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 3.–4. trinn

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO til også å omfatte 3.–4. trinn fra skoleåret 2021/2022. Som kompensasjon økes rammetilskuddet i 2021 med 25 mill. kr som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole. Helårseffekten er på 60 mill. kr.

Gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ble det besluttet å innføre gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn fra skoleåret 2020/ 2021. Kommunene ble kompensert ved en økning i rammetilskuddet på 21 mill. kr. Tiltaket får helårseffekt i 2021, og rammetil-skuddet økes derfor med ytterligere 30,2 mill. kr som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole.

Overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ble det besluttet å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2020, og rammetilskuddet ble redusert med 644,4 mill. kr. I lys av den pågående situasjonen med omfattende tiltak mot koronaviruset ble overføringen utsatt til 1. november 2020. Som følge av dette ble rammetilskuddet økt med 460,3 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Overføringen får helårseffekt i 2021, og derfor reduseres rammetilskuddet med 945,5 mill. kr.

Tilskudd til fastleger

Det ble fra 1. mai 2020 innført et knekkpunkt i basistilskuddet for fastleger, samt et grunn-tilskudd til fastleger med få listeinnbyggere. Endringene får helårseffekt i 2021, og rammetilskuddet økes derfor med 194,6 mill. kr.

Regulering av barnehagemiljø

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble rammetilskuddet økt med 5 mill. kr i tilknytning til forslag om regulering av barnehagemiljø i Prop. 96 L (2019–2020). Som kompensasjon for helårseffekten økes rammetilskuddet med ytterligere 4,9 mill. kr i 2021.

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

Stortinget har vedtatt ny trossamfunnslov. Den nye loven vil gjelde fra 1. januar 2021. Dette innebærer at staten overtar ansvaret for den kommunale delen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Basert på anslag for utbetaling av tilskudd i 2020 og kommunenes administrative kostnader legges det til grunn at dette vil medføre en besparelse for kommunene på 467,8 mill. kr i 2021, og rammetilskuddet reduseres tilsvarende. Dette fordeles med et likt beløp per innbygger.



Utvidet aldersgrense for rett til ettervern i barnevernet

Stortinget har utvidet aldersgrensen for rett til ettervern i barnevernet fra 23 til 25 år. Som kompensasjon for kommunenes merutgifter økes rammetilskuddet med 24 mill. kr i 2021.

Frivilligsentraler

Finansieringen av frivilligsentraler overføres til et øremerket tilskudd fra 2021.

Pensjon i private barnehager – redusert tilskudd og skjermingsordning

Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager fra 1. januar 2021. Nedjusteringen innebærer en reduksjon i pensjonspåslaget fra dagens 13 % til 11 % av kommunens lønnskostnader. Årsaken er at private barnehager i gjennomsnitt har lavere pensjonsutgifter enn de får tilskudd til. For å skjerme barnehager med svak økonomi foreslår regjeringen å innføre en overgangsordning med gradvis reduksjon i pensjonstilskuddet for enkeltstående barnehager. Reduksjonen i pensjonstilskuddet gir en besparelse for kommunene på 351,4 mill. kr, mens skjermingsordningen innebærer utgifter på 135,6 mill. kr. Dette gir en nettoeffekt på 215,8 mill. kr i 2021, og rammetilskuddet reduseres tilsvarende.

Skjerming av utsatte grupper ved nytt egenandelstak

Egenandelstak 1 og 2 for frikort for helsetjenester slås sammen til ett nytt egenandelstak fra 1. januar 2021. For å sette kommunene i stand til å skjerme utsatte grupper som vil kunne få utfordringer med høyere egenbetaling, økes rammetilskuddet med 50 mill. kr i 2021.

Habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Smitteverntiltakene i forbindelse med utbruddet av covid-19 har gitt økt belastning for pårørende av barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet med 100 mill. kr som en engangsbevilgning begrunnet med behovet for å gi et godt habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.



9 Befolkningsutvikling

Småbarnsfamilie i Lørenskog

Befolkningsprognose og boligbygging

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028

0-1 år 871 938 971 1 012 1 043 1 093 1 136 1 183 1 227 1 255 1 270

2-5 år 1 828 1 925 2 025 2 110 2 214 2 300 2 373 2 476 2 556 2 627 2 678

6-15 år 4 919 5 015 5 098 5 246 5 410 5 562 5 707 5 905 6 139 6 290 6 465

16-22 år 3 333 3 408 3 471 3 540 3 607 3 678 3 795 3 908 3 976 4 053 4 093

23-66 år 22 452 23 387 24 267 25 144 26 145 27 073 27 894 28 936 29 847 30 508 31 023

0-17 år 8 539 8 864 9 126 9 401 9 704 10 034 10 358 10 728 11 060 11 363 11 642

18-49 år 16 811 17 432 17 982 18 701 19 421 20 055 20 731 21 610 22 358 22 840 23 165

50-66 år 8 053 8 377 8 724 8 951 9 293 9 618 9 817 10 070 10 327 10 530 10 722

67-79 år 4 025 4 117 4 234 4 447 4 650 4 818 4 979 5 126 5 272 5 333 5 428

80-89 år 1 050 1 110 1 189 1 232 1 278 1 353 1 469 1 613 1 797 1 990 2 145

90+ år 192 206 205 257 272 297 306 311 303 331 352

Alle aldre 38 670 40 106 41 460 42 989 44 619 46 175 47 659 49 458 51 117 52 386 53 453

Tabellen over viser faktisk befolkningstall per 1. januar for årene 2018, 2019 og 2020. For påfølgende år er befolkningstallene prognostisert. I økonomiplanen legges disse prognosene til grunn, noe som tilsier en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 3,6 %.

Det betyr at Lørenskog vil ha ca. 49 500 innbyggere ved utgangen av 2024. Det er ca. 6 500 flere personer enn ved starten av 2020.



Årlig vekst i antall og %

Prosentuell endring i ulike alderskategorier i perioden 2020-2024

Den aller største prosentuelle endringen er blant eldre over 90 år. Disse utgjør en relativt liten gruppe, men har ofte stort behov for kommunale tjenester, særlig innen helse og omsorg. Det er også en stor endring i gruppen mellom 80 og 90 år. Det er en tydelig tendens av eldrebefolkningen også blir relativt større blant de eldste eldre, noe som forsterker behovet for kommunale tjenester.

Aldersgruppen mellom 0 og 6 år øker relativt mye. Dette vil utfordre kommunen innenfor helsesykepleier- og jordmortjenesten, og ikke minst barnehage. Veksten vil i slutten av planperioden forplante seg videre inn i gruppen skolebarn.

Boligbygging

Ved inngangen til 2020 var det registrert ca. 18 000 boliger i kommunen. Av disse er 57 % i enebolig eller småhus (rekkehus, to- og firemannsbolig).

I økonomiplanperioden er det lagt til rette for bygging av ca. 840 boliger per år. Omtrent halvparten av disse boligene er allerede igangsatt eller gitt rammetillatelse. De påfølgende

1 4361 354

1 5291 630 1 556 1 484

3,7 %3,4 %

3,7 % 3,8 %3,5 %

3,2 %

0,0 %

1,0 %

2,0 %

3,0 %

4,0 %

5,0 %

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

2019 2020 2021 2022 2023 2024

Vekst i antall Vekst i % per år

21,9 % 22,3 %

15,8 %12,6 %

19,2 %21,1 %

35,6 %

51,5 %

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

60,00%

0-1 år 3-5 år 6-15 år 16-22 år 23-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år



årene forventes et noe lavere antall boliger per år. De siste 10 årene er det tatt i bruk ca. 3 800 nye blokkleiligheter. Leilighetsstørrelsen fordeler seg slik:

Fram mot 2025 ferdigstilles det en rekke boliger på Ødegården, Skårer syd, Skårer vest og langs Skårersletta. Mot slutten av perioden vil vi også ta i bruk nye boliger på Fjellhamar.

Kommunestyret har nylig vedtatt retningslinjer for bokvalitet. Retningslinjene skal sikre og ivareta god bokvalitet i kommunen. Lørenskog kommune stiller krav til kvalitet og estetikk også i framtidige reguleringsplaner, slikt at det utvikles en robust boligmasse i attraktive boområder. Retningslinjene fokuserer på hvordan man skaper bokvalitet gjennom våre fysiske omgivelser, og er ment som et hjelpemiddel for utbyggere, innbyggere og kommunale myndigheter.

2/3 av husholdningene består av en eller to personer. Variasjon i boligstørrelse og -sammensetning er derfor viktig for å utvikle varierte og mangfoldige bomiljøer med størst mulig stabilitet. Variasjon i boligtilbudet gir også innbyggerne mulighet for en boligkarriere i eget nærmiljø.



10 Økonomisk tilbakeblikk og status

Ved Langvannet

Driftsregnskapet

For perioden 2016 til 2019 viser regnskapet for Lørenskog kommune følgende:

i mill. kr Regnskap

2016 Regnskap

2017 Regnskap

2018 Regnskap

2019 Oppr.budsjett

2020

Driftsinntekter 2 507,5 2 708,8 2 891,1 3 092,5 3 149,5

Driftsutgifter -2 399,3 -2 550,8 -2 747,5 -2 985,5 -3 024,8

Brutto driftsresultat 108,2 158,0 143,6 107,0 124,7

Netto renter -75,6 -88,4 -84,2 -80,2 -104,8

Netto avdrag -87,9 -97,6 -103,4 -109,1 -127,8

Sosialutlån, andre utlån -1,1 -1,7 -1,3 -0,1 0,0

+ Avskrivninger 113,9 118,6 133,8 159,3 130,3

Netto driftsresultat 57,4 88,9 88,5 77,0 22,5

+/- avsetninger -29,8 -17,8 -31,7 4,4 -22,5

Mindreforbruk 27,6 71,1 56,8 81,3 0,0

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat viser forholdet mellom kommunens løpende inntekter og utgifter, eksklusive finanskapitlet og årsoppgjørsdisposisjoner.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er kommunens resultat før årsoppgjørsdisposisjoner, men etter at rente- og avdragsutgifter er betalt og renteinntekter og gevinst på finansielle instrumenter er godskrevet.



Investeringsregnskapet

Tall fra investeringsregnskapet viser følgende utvikling for investeringene:

i mill. kr

Regnskap 2016

Regnskap 2017

Regnskap 2018

Regnskap 2019

Oppr.budsjett 2020

Brutto investeringer 450,2 366,2 443,5 711,6 1 256,4

Finansiert slik:

Dekket av driftsmidler, fond 29,2 30,8 71,2 90,8 75,7

Dekket ved salg av aktiva 13,0 27,2 24,4 32,0 64,0

Dekket av tilskudd og refusjoner 81,6 117,2 121,0 244,6 389,8

Lånefinansiert 326,4 191,0 226,9 344,1 726,9

Finansiert ved egne midler, tilskudd og refusjoner

27 % 48 % 49 % 52 % 42 %

Fylkesmannen anbefaler at minst 25% av investeringene bør dekkes ved egenkapital. I perioden 2016 til 2019 er andelen mellom 27% og 52%.

Likviditet og fondsmidler

Likviditet

Grafen viser kommunens likviditet ved utgangen av det aktuelle år. Likviditet er kommunens evne til å betale sine økonomiske forpliktelser.

Kommunens likvide midler er plassert i bankinnskudd og andre kortsiktige omløpsmidler. Likviditeten varierer betydelig gjennom året, men likviditeten ved utgangen av året gir et øyeblikksbilde av situasjonen på samme tidspunkt hvert år.

Fondsmidler

i mill. kr Regnskap

2016 Regnskap

2017 Regnskap

2018 Regnskap

2019 Prognose

2020

Disposisjonsfond 155,5 174,4 188,33 196,59 257,0

Bundne driftsfond 72,7 72,9 73,8 61,0 42,2

Ubundne investeringsfond 38,3 123,7 140,6 107,3 31,6

Bundne investeringsfond 32,5 27,9 25,5 19,8 19,8

Til sammen 299,0 398,9 428,2 384,7 350,6

339397 376

275

424 424494

638

818775

574

-

200

400

600

800

1 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019Prog 2020

i m

ill. kr



Uforutsette utgifter og svingninger i økonomien krever at kommunen har reserver i form av fondsmidler.

Fondsmidler kan primært deles i to, bundne eller ubundne fond. Bundne fond er midler som av overordnet myndighet eller andre er knyttet til bestemte formål, og som følgelig ikke kan brukes til andre formål enn de er bestemt for. Eksempel på dette er øremerkede midler som ikke brukes opp og som overføres til påfølgende budsjettår, eller midler som skal brukes til bestemte investeringsformål. Kommunestyret kan ikke selv etablere bundne fond.

Ubundne fond er fond som kommunestyret selv fritt disponerer bruken av.

Fond kan deles i ytterligere to kategorier, fond til driftsformål og fond til investeringer. Midler som er avsatt til investeringsformål kan ikke senere benyttes til driftsformål, mens midler avsatt til driftsformål kan benyttes til å finansiere investeringer.

Gjeld renter og avdrag

Grafen viser kommunens gjeldsutvikling siden 2007. Kommunens gjeld har vært stigende frem til 2011, men er deretter redusert med vel 100 mill. kr frem til 2016. Fra 2016 til 2019 er det til sammen tatt opp 1,3 mrd. kr i nye lån til finansiering av investeringer. I samme periode er det betalt ca. 380 mill. kr i avdrag.

Per juni 2020 er det tatt opp ett nytt lån på 400 mill.kr. Det vil bli vurdert ytterligere låneopptak mot slutten av 2020.

Forholdet mellom fast og flytende rente

I hele mill.

Gjeld per september

2020 i % av total

Rente per september

2020

Lån med rentebinding 2 397 60 % 3,25 %

Lån med flytende rente 1 593 40 % 1,12 %

Kommunens samlede lån med fast og flytende rente 3 990 100 % 2,40 %

Gjennomsnittlig rentebindingstid er ca. 3,5 år per oktober 2020.

4 427

437

3,78% 3,60% 3,63%3,27% 3,22%3,14%

2,40%

0%

1%

2%

3%

4%

5%

6%

7%

8%

9%

10%

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

5 000

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020hittil

Gj.snitt

rente

Samlet gjeld Startlån Rente utvikling per i dag



Rente- og avdragsutgifter fra 2010 til budsjett 2020

De samlede rente- og avdragsutgifter på kommunens lån har økt fra 131 mill. kr i 2010 til 213 mill. kr i 2019. Det er en økning på 82 mill. kr, tilsvarende 63 %.

86 105 108 101 100 100 106 104 103 108

115

44

68 82 85 82 85 84

94 99 105

124

131

173 190 186 182 185 190

198 202 213

239

-

50

100

150

200

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Bud2020

i m

ill. kr

Renter Avdrag Renter og avdrag totalt



11 Hovedtallene i budsjettforslaget

Sentrale inntekter


2019


2020 2021 2022 2023 2024


Rammetilskudd -821 269 -889 467 -908 198 -954 971 -1 001 930 -1 049 972

Eiendomsskatt -72 633 -75 000 -78 000 -81 000 -84 000 -87 000

Integreringstilskudd -38 190 -43 800 -27 600 -20 100 -18 000 -18 000

Kompensasjons- og investeringstilskudd fra Husbanken

0 0 -3 500 -3 400 -3 400 -3 300

Sum sentrale inntekter -2 266 252 -2 404 267 -2 486 802 -2 579 889 -2 676 781 -2 775 136

Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter (personskatt), rammetilskudd fra staten og eiendomsskatt fra verker og bruk. Inntektene kan fritt disponeres uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler.

Tabellen viser antatt utvikling i frie inntekter i perioden sammenlignet med regnskap 2019 og opprinnelig og revidert budsjett 2020.

Frie inntekter Regnskap

2019


2020

Revidert budsjett

2020 2021 2022 2023 2024

Personskatt 1 334 160 1 396 000 1 391 860 1 469 504 1 520 418 1 569 451 1 616 864

Rammetilskudd 821 269 889 467 956 833 908 198 954 971 1 001 930 1 049 972

Eiendomsskatt 72 663 75 000 75 000 78 000 81 000 84 000 87 000

Sum frie inntekter 2 228 093 2 360 467 2 423 693 2 455 702 2 556 389 2 655 381 2 753 836

Endring rammetilskudd (mot opprinnelig budsjett) 18 731 46 773 46 959 48 042

Endring personskatt (mot opprinnelig budsjett) 73 504 50 914 49 033 47 413

Sum endring frie inntekter (inklusive eiendomsskatt) 95 235 100 687 98 992 98 455



Grafen under viser endringen av rammetilskudd og personskatt i økonomiplanperioden.

Det er i beregningene forutsatt en befolkningsvekst i henhold til de nye befolkningsprognosene, se eget kapittel.

Prognosemodellen til KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) er benyttet til beregning av de frie inntektene. Som oversikten viser kan det forventes en økning i frie inntekter (inklusive eiendomsskatt) på 32 mill. kr fra revidert budsjett 2020 til 2021. For årene 2021 til 2024 er det forutsatt en økning på mellom 98 mill. kr og 100 mill. kr per år. Dette er i 2021-kr, og gjelder dersom forutsetningene i dagens prognosemodell for rammetil-skudd og skatteinngang videreføres.

Det er i beregningene forutsatt en befolkningsvekst i henhold til de nye befolkningsprognosene, se eget kapittel.

Skatteanslag Regnskap 2019


2020

Revidert budsjett 2020

2021 2022 2023 2024

1 334 160 1 396 000 1 391 860 1 469 504 1 520 418 1 569 451 1 616 864

Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner.

I prognosen for 2021 er det lagt til grunn at skattesvikten i 2020 blir ca. 50 mill. kr og at skattenivået i 2021 fortsatt vil preges av Korona-smitten. Grunnlaget for beregning av anslaget for 2021 er derfor basert på at skatteinngangen for 2020 blir ca. 1 341 mill. kr.

Den kommunale skattøren foreslås i statsbudsjettet økt med 1,05 % - poeng til 12,15 %. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 % av kommunenes samlede inntekter i 2021.

Skatteanslaget i den enkelte kommune må baseres på blant annet befolkningsvekst og gjennomsnittlig vekst de siste årene. Det er befolkningstallet (den yrkesaktive del av befolkningen) per 1. desember året før som er grunnlaget for innbetaling av skatt gjeldende år.

Skatteveksten vil variere fra år til år avhengig av befolkningsvekst og endringer i skattøret.

95 235 100 687 98 992 98 455

-30 000

20 000

70 000

120 000

2021 2022 2023 2024

Endring rammetilskudd (mot opprinnelig budsjett)

Endring personskatt (mot opprinnelig budsjett)

Sum endring frie inntekter (inklusive eiendomsskatt)



Rammetilskudd

Beløp i 1 000 kr Regnskap

2019 Budsjett

2020 2021 2022 2023 2024

Innbyggertilskudd 973 314 1 025 664 1 042 478 1 087 079 1 126 355 1 165 453

Utgiftsutjevning -151 130 -158 521 -172 233 -161 424 -155 623 -149 164

Overgangsordninger -2 097 -2 203 -1 590 -1 532 -1 361 -1 172

Diverse saldering 7 170 27 095 19 870 7 617 7 617 7 617

Veksttilskudd 41 906 46 554 53 928 58 671 61 527 64 927

Rammetilskudd uten inntektsutjevning 869 163 938 589 942 452 990 412 1 038 514 1 087 661

Inntektsutjevning -47 886 -49 122 -34 254 -35 441 -36 584 -37 689

Sum rammetilskudd og inntektsutjevning 821 277 889 467 908 198 954 971 1 001 930 1 049 972

De største postene i rammetilskud

Økonomiplan 2021-2024 Årsbudsjett 2021 kommunedirektørens … · budsjett 2021 og økonomiplan...

Documents