konsekvensutredning rev04 170815 - sortland€¦ · jordvern i nordland, fylkesmannen i nordlands...

Byplan Sortland - Blåbyen 2015-2027

Konsekvensutredning

Behandling i formannskapet 27.08.2015

Byplan Sortland – Blåbyen 2015‐2027 Konsekvensutredning Rev. 04 17.08.2015

1

Nr. Revisjon Dato

01 Oppdateringer og endringer etter 1.gangsbehandling i Sortland formannskap 20.02.14

10.04.14

02 Endring som følge av offentlig ettersyn 11.04.-23.05.2014 og påfølgende merknadsbehandling

13.04.15

03 Endringer som følge av behandling i Sortland formannskap 23.04.2015 sak 054/15

29.04.15

04 Endringer som følge av offentlig ettersyn 29.04.-17.06.2015 17.08.2015


2

Innhold

1 Innledning .......................................................................................................................... 3 1.1 Formell planbehandling og revidering av utredningen ............................................... 4 1.2 Føringer ..................................................................................................................... 6 1.3 Strategier ................................................................................................................... 7 1.4 Metode for vurdering av virkningene ........................................................................ 11

2 Samlet virkning av tiltakene ............................................................................................ 12 2.1 Bolig ......................................................................................................................... 14 2.2 Næring og forretning/handel .................................................................................... 16 2.3 Offentlige arealer ..................................................................................................... 19 2.4 LNFR-områder ......................................................................................................... 19 2.5 Arealer langs sjø og vassdrag ................................................................................. 22 2.6 Grønnstruktur ........................................................................................................... 23 2.7 Samlet vurdering ...................................................................................................... 23

3 Vurdering av virkninger ................................................................................................... 25 3.1 Boligområder ............................................................................................................ 25 3.2 Bolig/næring - kombinert .......................................................................................... 61 3.3 Næringsområder ...................................................................................................... 66 3.4 Offentlig og privat tjenesteyting ................................................................................ 88 3.5 Småbåthavner ........................................................................................................ 101


3

1 Innledning Plan- og bygningsloven krever at alle planer som utarbeides med hjemmel i loven skal ha en planbeskrivelse, som også redegjør for planens virkninger. For kommuneplanens arealdel – herunder også kommunedelplaner – kreves en utvidet vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. Det vil si en konsekvensutredning, som skal være en del av planbeskrivelsen. I kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredningen beskrive virkninger for miljø og samfunn av alle nye områder for utbygging og vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder for arealformålene

Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

Der det er mulig skal det også gjøres vurderinger av alternative lokaliseringer og bruk av områdene. Konsekvensutredningen for Byplan Sortland – Blåbyen 2015-2027 er utarbeidet på bakgrunn av fastsatt planprogram, vedtatt i kommunestyret 26.04.2012. Vurderingene som er gjort i dokumentet har vært avgjørende for de valg som er gjort i forhold til områdenes egnethet til formålet. I vurderingen ligger også en samlet virkning for miljø og samfunn for tiltakene.

Planens begrensning

I planprogrammet, vedtatt i 2012, ble planens begrensning vurdert. Det ble da vedtatt en begrensning, som vist på kartutsnittet til høyre. Planens begrensing ved planstart


4

Gjennom offentlig ettersyn, behandling av merknader og innsigelser ble planens begrensning på nytt tema, samtidig som arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel også startet opp. I møte i Sortland formannskap 19.02.2015 ble det derfor gjort vedtak som åpnet opp for at Byplanens begrensning kunne endres. Ny begrensning er vist i kartet til høyre. Arealene som nå er tatt ut løftes inn i en mer helhetlig diskusjon i arbeidet med kommuneplanens arealdel.

1.1 Formell planbehandling og revidering av utredningen

Politisk 1. gangsbehandling av planforslag

Ved politisk 1.gangsbehandling av planforslaget, kom det fram forslag om endringer av arealkategorier; nye områder til bebyggelse og anlegg. De områdene der det har vært nødvendig med konsekvensutredning, er gjennomgått og implementert i dette dokumentet. Det ble også vedtatt å ta med en del områder, som gjennom denne konsekvensutredningen var anbefalt ikke tatt med i den videre planlegging. Disse endringene er implementert i tabellene i pkt. 2. Formannskapets begrunnelse for de endringene, som er gjort er at det ønskes å tilrettelegge for mer vekst og flere valgmuligheter, enn det opprinnelige planforslaget la til rette for.

1. gangs offentlig ettersyn og merknadsbehandling Ved offentlig ettersyn våren 2014 kom det inn totalt 55 merknader og 4 innsigelser fra Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og Sametinget. Innsigelsen fra Fylkesmannen har medført at det er gjort flere samlede vurderinger i forhold til landbruksarealer, som er foreslått til andre formål, spesielt bolig. Innsigelsen fra Fylkeskommunen har krevd at det utføres en egen handelsanalyse, der det bl.a. skal fremkomme hvor mye arealer til Forretning (F), som det er behov for, og hvilke konsekvenser det vil ha for sentrum at det avsettes store arealer til Forretning utenfor sentrum. Innsigelsen fra Sametinget krever at den samlede konsekvensen av de foreslåtte tiltakene på Hinnøysiden av planområdet i forhold til samisk natur og kultur, herunder også reindriften utredes bedre. Det er gjennomført en overordnet reindriftsfaglig konsekvensutredning i samarbeid med Statens vegvesen.

Ny planbegrensning februar 2015


5

Meklinger I merknadsbehandlingen er det gjennomført avklaringsmøter, forberedende møter og formelle meklingsmøter mellom Sortland kommune og de partene som har levert formell innsigelse til planforslaget som forelå ved offentlig ettersyn. I meklingsmøte med Fylkesmannen i Nordland ble det oppnådd enighet og Sortland kommune har i det videre planarbeidet tatt innsigelsen til følge. I møter med Nordland fylkeskommune har fylkeskommunen trukket en av sine innsigelser i forhold til kultur, mens Sortland kommune har tatt de to andre innsigelsene relatert til kultur til følge. I forhold til fylkeskommunens innsigelse på avsetting av forretningsområder utenfor sentrum uten dokumentasjon på behovet, så er det utarbeidet en egen handelsanalyse. Fylkeskommunen bekreftet at de ut fra den løsningen som foreligger i revidert planforslag vil trekke sin innsigelse hjemlet i «Regional planbestemmelse for etablering av kjøpesenter» jf. kap. 7 i gjeldende fylkesplan for Nordland, men det påpekes at forslaget til forretningsarealer er mange ganger mer enn det kommunens eget kunnskapsgrunnlag tilsier. Dette vil åpenbart være i konflikt med vesentlige regionale interesser, jf. fylkesplanens kap. 8.2, By- og tettstedsutvikling. Når det gjelder Sametingets innsigelse så er det avholdt ett møte med Sametinget og to møter mellom Sortland kommune og Kanstad/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt. Resultatet av disse møtene er at det skal lages en samarbeidsavtale mellom kommunen og beitedistriktet. I tillegg er planens begrensning endret både nord og sør for de store boligkonsentrasjonene på Strand, slik at viktige arealer for reindriften vil bli tatt inn i arbeidet med kommuneplanens arealdel, samt at ett boligområde er tatt ut og ett næringsområde kraftig redusert.

2.gangsbehandling/merknadsbehandling Revidert planforslag ble behandlet i Sortland formannskaps møte 23.04.2015 i sak 054/15. Merknadsbehandlingen medførte så store endringer, at planen ble vedtatt lagt ut til nytt offentlig ettersyn i tidsrommet 29.04.-17.06.2015.

2. gangs merknadsbehandling I ettersynsperioden ble det mottatt totalt 38 merknader og en innsigelse fra Nordland fylkeskommune. Innsigelsen fra Fylkeskommunen har krevd at det gjøres endringer i forhold til nærings-/forretningsområder (N/F) utenfor sentrumsavgrensingen.


6

1.2 Føringer Konsekvensutredningen, med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold, gir en beskrivelse og vurdering av virkningene planen kan få for miljø og samfunn. I vurderingene for det enkelte området er følgende datakilder og veiledere benyttet: Utredningstema Grunnlagsdata

Forurensning (klimagass og

annet utslipp til luft, jord og

vann, støy)

Støyvarselkart fra Statens vegvesen for områdene langs riks‐ og fylkesveinettet 2012.

T‐1442 Støy i arealplanleggingen

TA 1967/2003 – Miljøgifter i havneområder i Nordland

Kartlegging av radon i Sortland kommune 2000/2001

Avløpsplaner for Sortland kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2010‐2022, Sortland kommune 2010

Miljøstatus.no, Grunnforurensningsdatabasen

ROS‐analyse, Sortland kommune 2013

Lokalkunnskap og skjønnsmessige vurderinger

Sikring av jordressurser

(jordvern), landskap

Landbruksplan for Sortland 2005‐2017, Sortland kommune 2005

Jordvern i Nordland, Fylkesmannen i Nordlands strategi for forvaltning av

landbruksareal i Nordland 2011‐2020. Temaveileder: Landbruk og planlegging etter

plan‐ og bygningsloven

Jordsmonnkartlegging av byplanområder i Sortland kommune, Norsk institutt for skog

og landskap, 2013

Kommuneplan for Sortland 2008‐2020, Strategidokumentet

Lokalkunnskap, Landbruksforvaltningen i Sortland kommune

Naturmangfold –

Biologisk mangfold

Biologisk mangfoldundersøkelser, Sortland kommune, 2004‐2006

www.naturbase.no, Lokalkunnskap

Samisk kultur‐ og naturgrunnlag Områdekart/‐plan for Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt

Innspill ved planstart og møte november 2012


Sametingets planveileder

Reindriftsfaglig konsekvensutredning ferb. 2015, Dr. Christian Nellemann

Lokalkunnskap

Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer plan‐ og bygningsloven, Riksantikvaren, rapp. 29, 2001

www.askeladden.no, Sefrak‐registreringer i Sortland

Historikk og morfologi i Sortland, LA‐studenter UMB 2012

Lokalkunnskap Kultur, Sortland kommune, Sortland historielag og Museum nord

Nærmiljø, grønnstruktur og

friluftsliv

Barnetråkkregistreringer, Sortland kommune 2012/13

Friluftsområderegistreringer 2013, Grønn plakat. Lokalkunnskap


Landskap Grønn plakat, LA‐studenter UMB 2012

Transportbehov, energiforbruk

og energiløsninger

Kommunedelplan for energi og klima 2010‐2022, Sortland kommune 2010

Lokalkunnskap

Teknisk infrastruktur Trafikksikkerhetsplan 2010‐2014, Sortland kommune

Rammeplan for avkjørsler langs riks‐ og fylkesveinettet, Statens vegvesen

Trafikkanalyse Sortland sentrum, Rambøll 2012

Plan for sammenhengende sykkelveinett for Sortland, Statens vegvesen og Sortland

kommune 2013

Eksisterende VVA‐planer og informasjon, Kommunalteknikk Sortland kommune.

Befolkningsutvikling og

tjenestebehov, folkehelse, barn

og unge

Befolkningsdatabase 2012

Matrikkeldata Sortland kommune 2012

Boliganalyse, Sortland kommune 2012

Opplysninger fra enhetene Omsorg og Oppvekst og Kultur

RPR for barn og unge


7

Utredningstema Grunnlagsdata


Samfunnssikkerhet, risiko og

sårbarhet

Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, DSB veileder

Innspill i planarbeidet FMNO og NVE

Faresonekart, skredhendelser og rapporter i Sortland

Flaum‐ og skredfare i arealplaner, NVE 2/2011

Tilpasning til eit klima i endring, NOU 2010:10

Samfunnssikkerhet i plan‐ og bygningsloven, DSB

GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging‐veileder, SDB og Statens kartverk

Rosanalyse 2012 og 2013, Sortland kommune, Lokalkunnskap


Forholdet til strategi for

fremtidig arealbruk


Landbruksplan for Sortland 2005‐2017

Kommunedelplan for energi og klima 2010‐2022

Næringsutvikling Informasjon fra Sortland næringsforening og Innspill på møter

SSB‐data, Matrikkeldata

Kommunedelplan Sortland havn, mulighetsstudiet, Sortland havn 2012


Handelsanalyse for Sortland, Rambøll AS, nov. 2014

Lokalkunnskap

1.3 Strategier Konsekvensutredningen bygger i hovedsak på en enkeltvis vurdering av innspill på nye utbyggingsområder og endring av eksisterende områder. Der Generalplanen fra 1981 er eneste tidligere plan for et område (gjelder for Strand) er dette området vurdert på nytt. Det er også vurdert andre alternativer for lokalisering, der det har vært mulig, og gjennom en samlet vurdering av disse, tatt stilling til hvilket alternativ som bør videreføres i planarbeidet.

Strategier for valg av områder/alternativer

Befolkningsutvikling I hht. kommuneplanens strategiske del, skal Sortland øke sitt innbyggertall fra nå ca. 10 000 innbyggere til 12 000 i 2020. Statistisk sentralbyrå sine beregninger for høy vekst i Sortland viser et innbyggertall på 11 807 i 2025. Derav antas det at ca.80-90 % av økningen vil skje innenfor denne planens avgrensninger.

År 2014 2015 2020 2026 2032

SSB Høy nasjonal vekst (2015) 10129 10239 10884 11719 12645

Strategidokumentet (2008‐2020) 12000 13000 14000

Vekstprognoser/‐mål

Som beregningsgrunnlag er det tatt utgangspunkt i SSB-prognoser for høy nasjonal vekst og det er i tillegg avsatt betydelige arealreserver. Tilrettelagte næringsområder, tilgjengelige gode boligområder, barnehageplasser og gode skoler mm. er positivt i forhold til befolkningsutvikling. Det er derfor viktig at kommunen er pådriver og tilrettelegger, slik at det er mulighet å etablere seg med virksomhet og bolig i Sortland.


8

Miljø, klima og energi I hht. Kommuneplan for Sortland, Strategidokumentet 2008-2020, skal bærekraftig utvikling legges til grunn for all planlegging og øvrig virksomhet i kommunen. I Sortland kommune utgjør utslipp av klimagasser fra transport den største andelen av utslippene. I hht. Kommunedelplan for energi og klima 2010-2022, skal kommunal planlegging ha fokus på areal og transport; det skal legges til rette for økt bruk av kollektiv transport og stimuleres til sykling og gåing. I denne utredningen har det derfor vært viktig å vurdere

- Trafikksikkerhet - Gang-/sykkelveier - Nærhet til fritidsaktiviteter og grønnstruktur ved utlegging av arealer til bolig - Fortetting - Transportmuligheter og avstander

For slik å kunne tilrettelegge for at befolkningen skal kunne velge energi- og miljøvennlige måter for reise til jobb, skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Boligområder Ved valg av lokalisering av boligområder er følgende kriterier lagt til grunn:

nærhet til eksisterende teknisk og sosial infrastruktur (herunder skole, barnehage, kultur- og idrettsanlegg, samt allerede utbygd vei, vann og avløp inkl. gang-/sykkelveg)

Mulighet for differensiert boligbygging Fortetting Bokvalitet Tilrettelegging for vekst

Offentlige arealer Befolkningsveksten i kommunen skjer i hovedsak i innenfor Byplanområdet. Dette gir også behov for arealer til skole, barnehage, idrettsanlegg og institusjoner innenfor helse og omsorg. For sistnevnte ligger alle de kommunalt eide institusjonene i dag innenfor Byplanområdet. I forhold til skole, så er det ingen politiske signaler på at skolestrukturen skal endres. Når det gjelder barnehage, så er trenden at det etableres større enheter. For å drive effektive institusjoner, skoler og barnehager er det behov for enheter som har en viss størrelse, slik at det kan bygges gode, robuste og fleksibel fagmiljøer. Nærings- og forretningsarealer Arealer avsatt til næringsformål innbefatter industri-, håndverks-, og lagervirksomhet og øvrig næringsvirksomhet som ikke er angitt som eget formål. Det er hele tiden hovedbruken av arealet og bebyggelsen som avgjør hvilket formål som benyttes. Næringsbebyggelse omfatter ikke forretning og tjenesteyting. Forretning er eget formål Ved faglig totalvurdering av foreslåtte arealer til næringsvirksomhet har det vært viktig å vurdere

dagens bruk, og da spesielt allmennhetens bruk av områdene representerer tiltaket en fortetting eventuell bruk av eksisterende offentlig infrastruktur transport


9

Sortland har i dag få rene industribedrifter. I reguleringsplanene for Vestmarka industriområde/næringsområde er det, i tillegg til en del næringsvirksomhet og plasskrevende handel, også etablert noen småindustribedrifter. I fremtiden legges det også opp til en slik kombinasjonsbruk i de store områdene avsatt til næring. Dette har vært med i vurderingen av konsekvensene for det enkelte område. Høsten 2014 ble det utarbeidet en egen handelsanalyse for Sortland. Faktagrunnlaget viser at Sortland allerede har en stor markedsandel og et handelsomland utover egen kommune. Forsvaret 01.01.2012 ble hele kystvaktadministrasjonen samlokalisert på Sortland – Sjøforsvarets Kystvaktadministrasjon (SKYS) – med 350-400 arbeidsplasser, hvorav ca. 65 på land. SKYS er lokalisert i Sortland havn, sør for Sortlandsbrua og i reguleringsplan for området er det avsatt tilstrekkelige arealer for Forsvarets utvidelsesplaner på Sortland. Samferdsel og trafikk Rv. 85, Fv. 82 og Fv. 820 er viktige hovedveier i kommunen og regionen og i Byplanarbeidet er det utarbeidet en overordnet trafikkanalyse for Sortland by og Strand. God tilgjengelighet er grunnleggende for både næring, bokvalitet, offentlige tjenester og for alle andre brukergrupper. Det er sett på viktigheten av sammenhengende og effektivt gang-/ sykkelveinett og gode kollektivløsninger, samt betydningen av dette for både barn, unge og voksne både i transportperspektiv og folkehelseperspektiv. Sortland havn I Kommundelplan havn, vedtatt i 2012, og påfølgende mulighetsstudie er det gjort vurderinger i forhold til Sortland havn sitt utviklingspotensial de neste årene. Sortland havn har i egen reguleringsplan avsatt store områder for utfylling nord for Sortlandsbrua, dette er områder som ikke lenger vil være potensielle arealer for Sortland havns utvikling. Disse arealene er igjen vurdert i forhold til utstrekning av fylling, dybde og utvidelsesbehov for eksisterende næring i området mellom brua og Selneselva. Fremtidige arealer til havnevirksomhet vil bli vurdert i arealdelen til kommuneplanen, som er under utarbeidelse. Landbruksarealer og etablering av «kjerneområde landbruk» Så fremt det finnes alternativer for lokalisering av utbyggingstiltak skal ikke LNFR-områder omdisponeres. Dette må likevel avveies mot den totale verdien av hvert enkelt område og fortetningsstrategien. Planforslaget som foreligger bygger på klare politiske føringer om høy vekst i forhold til øvrig næring og forretningsvirksomhet. Med «kjerneområde landbruk» menes de arealene i kommunen, som er viktige for to av landbrukets sentrale samfunnsoppgaver – matproduksjon og opprettholdelse av jordbrukets kulturlandskap. En utpeking av slike arealer i kommunen vil være å prioritere arealene i et langsiktig perspektiv og dermed unngå nedbygging og oppstykking av jorda, eller forringelse av kulturlandskapet. Etablering av kjerneområder bør ses på for hele kommuneplanens arealdel under ett. Det bør derfor gjøres mer helhetlige vurderinger i forhold til landbruksarealer, dyrka og dyrkbar jord mm. i arbeidet med kommuneplanens arealdel, som er under utarbeidelse. Nærrekreasjonsområder, friluftsområder, lekeareal, sammenhengende grøntstruktur Grønne korridorer, lekeplasser, snarveier, friluftsområder og nærrekreasjonsområder skal ikke nedbygges uten at de kan erstattes med minst like egna arealer i rimelig nærhet. God tilgjengelighet til markaområdene skal også sikres ved etablering av tilstrekkelig parkering i tilknytning til de populære utfartsområdene.


10

Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge (RPR) gir føringer i forhold til lekearealenes størrelse, innhold og brukbarhet. Byplanens strategi er at barn og unge skal ha trygg og sikker tilgang til lekeplasser tilpasset deres alder. Samisk natur- og kulturgrunnlag Hinnøya er definert som regionalt reinbeiteområde. Dette gjør at planleggingen skal ta hensyn til samisk kultur og naturgrunnlag, herunder også beiteområder og flytteleier for Hinnøydelen av planområdet. Innenfor reinbeiteområdet er det definert reinbeitedistrikt og Sortland kommunes arealer på Hinnøya ligger i Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt. Reinens beitebruk er dynamisk og reindriftsutøverne tilpasser bruken etter skiftende naturgitte forhold og samfunnsmessige endringer. Vær, føre, beiteforhold osv. medfører forskjellig bruk av beitene fra år til år. Reindriften er en viktig identitetsbærer og av stor betydning for samisk kultur og samfunnsliv i regionen. Det har derfor vært viktig å synliggjøre de arealmessige hensyn, som er nødvendig for å opprettholde reindriften på dagens nivå i planområdet. De samfunnsmessige endringene, med store boligkonsentrasjoner tett inntil viktige beiteområder og flytteleier, medfører stor ferdsel inn i områdene. I planarbeidet er det fremkommet ønsker om etablering av oppkjørte skiløyper og annen tilrettelegging for aktivitet i marka. Dette er positivt i et folkehelseperspektiv, men ikke alltid like enkelt å kombinere med de samiske interessene i samme område. Høsten 2014 ble det gjennomført en egen reindriftsfaglig konsekvensutredning. Denne ligger til grunn for de vurderingene som er gjort i forhold til arealbruken innenfor planområdet. Konsekvensutredningen for Byplan er revidert i forhold til resultatene i den reindriftsfaglige konsekvensutredningen. ROS – risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en egen ROS-analyse i planarbeidet. I utbyggingsprosjektene må det tas høyde for klimaendringer og det faktum at været blir mer ekstremt, eksempler er bygging på fyllinger i sjøen, bølgepåvirkning, stormflo, svært høy vannstand, fare for flom selv i små vassdrag osv.


11

1.4 Metode for vurdering av virkningene Områdene er vurdert opp mot tema innenfor miljø og samfunn. Virkningene av hvert tema er vurdert ut fra tilgjengelig datamateriale og lokalkunnskap. Konsekvens er vurdert ut fra kriterier i tabellen under.

Tema Konsekvens Forklaring (kunnskapsgrunnlag), usikkerheter

Miljø: Verdi og omfang

Forurensning (klimagass og annet utslipp til luft, jord og vann, støy)

+ Positiv

konsekvens

0 Ingen

konsekvens

‐ Negativ

konsekvens

‐ ‐ Stor negativ

konsekvens

Konsekvens av tiltaket som foreslås.

Utslipp i nærområdet, som ikke vil være positivt/forenlig med det tiltaket som foreslås på området.

Eventuelt kan avbøtende tiltak foreslås i den samla vurderingen av tiltaket.

Sikring av jordressurser (jordvern). Dersom tiltaket medfører at landbruksarealer i drift til høsting, beiting osv., tas i bruk til annet formål, vurderes den landbruksmessige betydningen av arealet opp mot den samfunnsmessige betydningen av at et tiltak gjennomføres. Alternativer skal så langt som mulig vurderes. En samla oversikt over LNF‐områder som endrer formål utarbeides.

Naturmangfold Vurdering av tiltaket opp mot tilgjengelig kunnskap

Kulturminner og kulturmiljø Kulturvernmyndigheten avgjør om det er behov for nærmere undersøkelser. Reguleringsplannivå.

Samiske forhold Tiltakets konsekvens for samisk natur‐ og kulturgrunnlag. Vurdering av avbøtende tiltak.

Landskap Tiltakets virkning på landskapsformasjonen og karakteristiske trekk ved landskapet vurderes.

Nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv Tiltakets virkning på nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv, samt mulighet for bruk av disse kvalitetene ved realisering av tiltaket

Samfunn:

Transportbehov Vurdering av behov for bruk av motorisert kjøretøy for å nå sosial infrastruktur som skole, nærmeste barnehage, dagligvarehandel, samt mulighet for bruk av kollektivtransport til sentrum.

Teknisk infrastruktur, trafikksikkerhet

Mulighet for utnyttelse av opparbeidet kommunalt VVA for tiltaket vurderes.

Gang‐/sykkelvei og fortau, trygge krysningspunkter med mer for myke trafikanter vurderes.

Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet

Vurdering av tiltaket opp mot mulighet for ulykker og risiko for naturskade.

Forholdet til strategi for fremtidig arealbruk

Vurdering av tiltaket i forhold til gjeldende planverk, retningslinjer osv., samt de strategier denne planen legger opp til.

Samlet vurdering og eventuelle alternativer:

Samlet vurdering av tiltaket, konsekvens og vurderinger av alternativer, samt vurdering av eventuelle avbøtende tiltak dersom det er negativ konsekvens for ett eller flere tema.

Konklusjon:

Etter en samlet vurdering foreslås området tatt med/ikke tatt med i det videre planarbeidet.


12

2 Samlet virkning av tiltakene Kommuneplanens arealdel – herunder også delplaner som denne – skal ha fokus på å besvare en del spørsmål knyttet til lokalisering og arealformål. Utredningen skal få frem

Viktige miljø- og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene Virkningene utbyggingen kan få for disse verdiene Hva som kan gjøre for å avbøte på de negative virkningene

Konsekvensutredningen skal beskrive virkningene både av de enkelte tiltakene hver for seg og av de samlede arealbruksendringene i planen. Dette innebærer en samla vurdering på overordnet nivå, der langsiktighet og helhet står sentralt.

Områdene vist i kartet under er utredet. De områdene som har fått signatur, er videreført i planarbeidet og kan spores videre i plankart, bestemmelser og beskrivelse.

Oversikt utredede områder

N/F9

N/F10


13

Oversikt over utredede områder: Navn SideBoliger mellom RødeKors og Fv. 82 25 Boliger Skytterhaugen 27 Boliger Grusbanen/Skoleparken 29 Boliger Grønnslettveien sør-Prestelva 31 Boliger Lamarka sør 33 Boliger Fjellheim - Grevhaugen 35 Boliger Ånstad sør for Blåheiveien 37 Boliger Sørhamna 39 Boliger sør for Lamarka skole 41 Boliger Prestegårdsjordet 43 Boliger sør for Øvre Myrland 45 Boligområde nord for vei til Prestdalen 47 Prestdalen boligområde, utvidelse vestover 49 Boligområde nord for Strand sentrum 51 Strand II boligområde, utvidelse østover 53 Boligområde sør for Strand II 55 Boligområde Haltbakk, nord for Sortlandsbrua, Strand 57 Kringelhågen, boliger til etterbruk for råstoffutvinning 59 Bolig/næringsområde mellom Sortland kirke og Fv. 82 61 Forretning/boligområde sjøsiden Strand 63 Næringsområde øst for Fv. 820, Selnes-Ånstadsjøen 66 Ånstad næringsområde, nord for Selneselva 69 Vestmarka industriområde – utvidelse mot vest 71 Strandskogjordet, nærin/forretning 73 Strandskog næringsområde utvidelse i sjøen 75 Næringsområde på Prestegårdseiendommen øst for FV. 82

77

Næringsområde sør og nord for Prestelvas utløp 79 Strand næringspark, område øst for Rv. 85 og Fv. 82 81 Næringsområde ved brufoten på Strand, vest for Fv. 82

83

Næringsområde på sjøsiden av RV. 85 på Strand 85 Lamarka skole, utvidelse av skolen arealer mot sør 88 Sortland barneskole, flytting til Grusbanen/Skoleparken

90

Skolekvartalet, utvidelser med sanering av boliger i Åsveien/Sagaveien

92

Barnehage Munningsletta 95 Håløygtunet bofellesskap, utvidelse demensboliger 97 Skistadion Vestmarka 99 Ånstadsjøen/Sjøhussentret utvidelse småbåthavn 101 Småbåthavn ved gamle Strand fergeleie 103 Strand sør, naustområde og småbåthavn 105


14

2.1 Bolig Vurderte områder til Bebyggelse og anlegg; bolig Gnr./ Bnr. Område Gjeldende formål Antall

daa

Til plan

15/1 Boliger mellom Rødekorsbygget og Fv. 82

LNF og offentlig byggeområde

5,3 Ja

15/1, 1980, 20, 2

Boligområde Grønnslettveien sør – Prestelva, inkludert V19

Byggeområde bolig og LNF

96 Ja, delvis

15/20 Lamarka sør, mot Skjellbakken Byggeområde bolig og LNF

25 Ja

15/1 Fjellheim‐Grevhaugen LNF; utmark, beite

180 Nei

16/6, 36, 64, 28, 25, 62, 79, 161

Boligområde Ånstad, sør for Blåheiveien og vest for Fv. 820

LNF, dyrkamark 60 Nei

15/1640, 1671, 1724, 1974

Øst for Sørhamna (sjøområde) FFNKF 7 Nei

15/2 Prestegårdsjordet, sør for Lamarka skole

Friluftsområde 17 Nei

15/2 Prestegårdsjordet mot Fv. 82 LNF; dyrkamark 17,5 Nei

15/2 Prestegården Steiroveien Friområde/park 1,5 Nei

14/7 Boligområde sør for Øvre Myrland LNF 20 Ja

14/ 30, 7, 4, 2 Boligområde sør for Myrlandsfeltet mot Fv. 82

LNF; dyrkamark 60 Nei

32/1,10 Kringelhågen, etterbruk steinbrudd

(forbehold: reindriftsfaglig KU)

Råstoffutvinning 47 (31) Nei, endring planbegrensning

1/47 Hattbakk, nord for Sortlandbrua Bolig 12 Nei

1/ 15, 37, 40, 7, 16, 4, 21, 326, 78, 237, 355, 273, 251, 355, 306, 43, 54,

Boliger nord for Strand sentrum Bolig og forretning (generalplan 1980)

187 Ja

1/94 Strand II boligområde – utvidelse østover

Fareområde snøskred

47 Nei

1/ 1, 350, 29, 13, 28, 24, 44, 241

Boligområde sør for Strand II

(Strand III)

Bolig (generalplan 1980)

135 Nei, endring planbegrensning

15/879 Skytterhaugen Friområde/bolig 57 Ja, delvis

14/371 Prestdalen, B13 fra RP LNF, utmark 16 Nei

15/168, 879, 62, 414, 2117

Grusbanen/Skoleparken m/begrenset antall boliger i randsonen mot øvrige arealer

Friområde og offentlig areal

25 Ja, delvis


15

Vurderte områder til bolig og næring i kombinasjon Gnr./ Bnr. Område Gjeldende formål Antall

daa

Antall enheter

Til plan

15/1 Området mellom Sortland kirke og Fv. 82

LNF 9 ‐ Nei

1/325 Strand – to områder vest for Rv. 85 Friluftsområde 21+25,3 Ikke beregnet

Nei

Totalt areal til bolig

Signatur i kart

Område

Antall daa

Antall enheter

Boligtype for beregning

B01 Skytterhaugen 57 daa 186 Flermannsbolig: 50%: 66

Leilighetsbygg: 50%: 120

B02 Jordet øst for Røde Kors 5 daa 11 Flermannsbolig

B03 Fortetting ved Grusbanen 2 daa 3 Eneboliger

B04 Lamarka nord (sør for Lamarktunet) 39 daa 91 Flermannsbolig

B05 Lamarka nord (sør for Lamarktunet) 52 daa 107 Flermannsbolig 75%: 91

Eneboliger 25%: 16

B06 Boligområde sør for Bjørklundveien 10 daa 23 Flermannsbolig

B07 Boligområdet sør for Slalåmveien, langs

lysløypa 19 daa 33

Flermannsbolig: 50%:21

Enebolig: 50%:12

B08 Boligområde langs lysløypa 28 daa 51 Flermannsbolig: 50%: 33

Enebolig: 50%:18

B09 Boligområde langs lysløypa, sør 29 daa 53 Flermannsbolig: 50%:35

Enebolig: 50%:18

B10 Boligområde sør for Lamarkveien 23 daa 41 Flermannsbolig:50%: 27

Enebolig: 50%: 14

B12 Boligområde vest for Steiroveien 20 daa 47 Flermannsboliger

N/OT/F/B1 Kombinert område. Natsteinsøyra (24

daa x50%) 12 daa 50

Leilighetsbygg

N/OT/B1 – B2 Kombinert område. Natsteinsøyra

(20daa x50%) 10 daa 42

Leilighetsbygg

OT/B1‐ B3 Kombinert område. Natsteinsøyra

(42daa x75%) 32 daa 105

Flermannsbolig:50%: 38

Leilighetsbygg: 50%: 67

B20 Boligområde nord for Strand sentrum 212daa

285

Enebolig: 75%:175

Flermannsbolig 25%: 110

Sum nye boligenheter i planen 1128 Variert boligbebyggelse

Totalt boligpotensiale i planen

Nye boligområder i planen 1130 boenheter

Fortetting i eksisterende boligområder og sentrum 200 boenheter

Regulerte områder‐ ikke igangsatt 420 boenheter

SUM 1750 boenheter


16

Oversikten viser at det er tilstrekkelig areal til boligutbygging i planperioden. Det er også en stor arealreserve, som gir fleksibilitet og muligheter for utbyggere til å velge utbyggingsområder. Denne fleksibiliteten kan også føre til at områder blir stående delvis utbygd over lang tid eller at bare de mest attraktive tomtene blir utbygd. En slik konsekvens vil være uheldig og føre til at man ikke får igjen for de investeringene som er gjort. For arealene på Strand er det knyttet rekkefølgebestemmelser i forhold til gang-/sykkelvei på Sortlandsbrua (SVV-prosjekt). Det er grunn til å tro at dette er et prosjekt som vil bli realisert innenfor planperioden og derfor vil det antakelig også bli tilgjengelig nye utbyggingsområder også på Strand. Ellers er det flere flerleilighetsbygg, som har vært ferdig regulert i flere år, uten at utbygger har klart å realisere prosjektet. Dette har lite med arealer og arealplaner å gjøre, men at det må på plass andre stimuleringstiltak for å få fart i boligbyggingen. De boligområdene som er lagt ut nå og den totale tilgjengelige tomtemassen, har en slik plassering at de tilfredsstiller målene i forhold til avstander og tilgjengelighet til skole, barnehage, fritidsaktiviteter, markaområder mm.

2.2 Næring og forretning/handel

Vurderte områder til Bebyggelse og anlegg; næring (N) og forretning (F) Gnr./ Bnr. Område Gjeldende formål Antall

daa

Til plan

16/6, 60, 62 Sjøområdet Selnes – Ånstadsjøen

inkl. utfylling

LNF, FFNKF, standlinje

150

Ja, N/F, 81 daa

16/ 135, 117, 143, 112, 136, 140, 96, 151, 61

Ånstadsjøen/Sjøhussentret, inkl. utbygde arealer

LNF, byggeområde, FFNKF

Ja, N/F, SH, FT

16/ 16, 25, 44, 5, 28, 6, 133

Ånstad næringsområde – nord for Selneselva

LNF; 10 daa dyrkamark, ellers myrområder

123 Ja, N,

138 daa

15/1 Vestmarka industriområde, utvidelser mot vest

LNF 81 Ja, N,

60 daa

15/17, 904, 1664

Strandskogjordet Byggeområde Bolig

18 Ja, N/F

15/2 Prestegårdseiendommen, sjøsiden av Fv. 82, inkl. utfylling

LNF 5 Nei

1/ 9, 47, 25, 14, 10, 63, 23, 15, 91, 92

Strand næringsområde, ved Sortlandsbrua, øst for Rv 85/ Fv 82

Bolig og industri 217 Nei

1/14 Utvidelse næringsområde nord for Sortlandsbrua, Strand, vest for

Fv. 82

LNF, i drift til grasprod.

12 Ja, F

15/2, 14/ 2, 4, 7, 30

Områder nord og sør for Prestelva Sjøområde; FFNKF, land: LNF

20+65 Ja, N,

65 daa

1/235,21, 74, 4

Område nord for gamle fergeleiet på Strand

Delvis land og sjø. Land: Friluftsomr. sjø: FFNKF

36 Ja, N 33 daa


17

Avsatte arealer til næring (N) Signatur i plankart

Område Antall

daa

Antall daa gjenstående

Kommentar

N01 Vesterålen næringspark – nytt næringsområde nord for Selneselva

136 136 Nytt område

N02 Vestmarka industriområde 330 100 Delvis utbygd

N03 Sør for Selneselva 15 15

N04 Områder sør for Prestelva 65 65 Nytt område

N20 Område nord for gamle fergeleiet på Strand

27 27 Nytt område

Tilgjengelig næringsareal i planperioden

343 Områdene må opparbeides

Avsatte arealer til forretningsformål (F) utenfor sentrumsavgrensingen Signatur i plankart

Område Antall

daa

Antall daa gjenstående

Kommentar

F20 Utvidelse næringsområde nord for Sortlandsbrua, Strand, vest for

Fv. 82

12 12 Til utvidelse av eksist. plasskrevende næring

Forretningsområder 12

Arealer til næring (N), forretning (F), bolig (B), offentlig tjenesteyting (OT)i kombinasjon Gnr./ Bnr. Område Daa Daa ikke

utbygd Kommentar

N/F1 Ånstadsjøen, inkl. utbygde arealer og utfyllingsområder

35 29 Utvidelse av eksisterende område

N/F2 Sjøområdet Selneselva – Ånstadsjøen inkl. utfylling

80 78 Nytt område

N/F3 Område nord for Sortlandsbrua 46 21 Delvis utbygd

N/F4 Område sør for Sortlandsbrua 16 5 Delvis utbygd

N/F5 Område vest for Kystvakta, regulert til industri/lager

13 13 Transformasjon, også storhandel

N/F6 Område vest for Havna, regulert til industri/lager

15 15 Transformasjon, også storhandel

N/F7 Kvartal 1, Vesterålskraft m.fl. 25 0 Fortetting

N/F8 Området nord for Sørhamna 17 0 Mulig fortetting

N/F9 Strandskogjordet 19 19 Også storhandel

N/F10 Utvidelse Strandskog næringsomr., i dag utbygd ca 30 daa

17 17 Areal til utvidelse for eksist. næringer

N/F20 Strand sentrum, øst for Rv. 85 12 4 Delvis utbygd

Kombinerte områder N/F 201

N/OT/F/B1‐3 Natsteinøra, vestre del 42 42 Transformasjon eksist. Industriomr. også storhandel

N/OT/B1‐3 Natsteinøra, østre del 43 43 Utfyllingsområder

Kombinerte områder N/OT/F/B 85

Totalt 286


18

Handel/forretning Beregnet behov for næringsarealer fram mot 2026, viser at det er avsatt tilstrekkelig areal til høy vekst, samt at det er betydelige arealreserver. Etterspørsel etter store arealer til plasskrevende handel antas å øke i årene framover. En del kjeder, som har et svært bredt varespekter, etablerer seg på steder som Sortland. Dette er en type virksomhet som ikke har ønske om å være lokalisert i det tette sentrum, fordi de trenger store parkeringsarealer og ønsker en eksponert profilering i forhold til innfartsveiene. Høsten 2014 utarbeidet Rambøll AS en egen handelsanalyse for Sortland. Denne viser at behovet for nye handelsarealer i ny planperiode er meget begrenset, dette på bakgrunn av den allerede høye dekningsgraden (148%) og store andelen av detaljvarehandelen som Sortland allerede har innenfor sitt tradisjonelle handelsområde. Analysen utreder ikke evnetull økning, som resultat av at det kan genereres potensielle kunder fra hele Hålogalandsregionen, dersom det etableres konsepter med stor regional trekkraft på Sortland. Dette vil uansett være svært usikre tall. Sortland by er av Nordland fylkeskommune utpekt som ett av 10 regionsentre i Nordland og dette gjør at man kan forvente en større vekst enn mange andre kommuner i fylket. Som eksempel kan nevnes at i perioden 2000-2015 har Sortland, som eneste by utenom Bodø, en vekst på 10,1%. Det har også vært vekst i sysselsettingen på 9,2% i perioden 2000-2013. Planforslaget, som legges ut som resultat av 2. gangs offentlig ettersyn våren 2015 med påfølgende merknads- og innsigelsesbehandling, legger til rette for at det etableres næring og detaljvarehandel med plasskrevende varer i kombinasjon med enheter inntil 3000 m2 på mange store områder utenfor sentrum. Det tillates også storhandel i forretninger på 1500-3000m2 på inntil to områder i planperioden. Det knyttet egne bestemmelser til vareutvalg og en prosentvis andel av omsetningen skal kunne være varer som også omsettes i sentrum, slik som klær, sko, fritidsutstyr mm. En eventuell etablering er betinget av at konseptet har regional trekkraft og skal kunne vise til at de ikke vil ha negativ konsekvens for sentrum. Den regionale trekkraften som en storhandelsetablering er forutsatt å skulle ha, vil kunne ha positiv effekt på sentrum, men dette er på ingen måte noen selvfølge. Det er grunn til å anta at ved den rette etableringen, vil man kunne «demme opp» for en del av handelslekkasjen til f.eks. Harstad, noe som vil kunne ha positiv innvirkning på sentrum. Det må imidlertid legges frem detaljerte analyser før det gis tillatelse til eventuell etablering av storhandelskonsepter utenfor sentrumsavgrensingen. Næring Det avsettes store arealer til næringsvirksomhet utenfor sentrum. Dette er områder både i strandsonen på nord- og sørsiden av byen og på Strand, samt nord for Selnes elva, som en utvidelse av Vestmarka industriområde. Totalt 343 daa areal til næring, 201 daa i kombinasjon med forretning og 85 daa i kombinasjon med forretning, bolig og tjenesteyting. I tillegg tillates de fleste typer næring i sentrum. Dette gir stor fleksibilitet i forhold til etablering, men også en fare for at områder blir stående delvis utbygde og arealer som i dag nyttes til rekreasjon blir tatt til annen bruk uten at det er nødvendig. Det er derfor også satt rekkefølgebestemmelser for utbyggingsområdene til næring/forretning og næring langs sundet på begge sider av byen. Ved en slik løsning vil man kunne unngå stykkevis utbygging.


19

2.3 Offentlige arealer

Vurderte områder Bebyggelse og anlegg; Offentlig/privat tjenesteyting og idrett Gnr./ Bnr. Område Gjeldende formål Antall

daa

Nytt formål

Til plan

15/2 Lamarka skole – utvidelse sørover Grønnstruktur og LNF

8 OPT Ja

15/168, 2117, 414, 879, 62

Sortland barneskole – flytting til Grusbanen og Skoleparken

Friområde/park; idrett, Byggeomr. Offentlig

25 ‐ Nei

15/555, 830, 513, 512, 556, 479, 511, 476, 510, 721

Skolekvartalet – utvidelse med sanering av boliger i Åsveien/Sagaveien

Bolig 12 ‐ Nei

16/44 Barnehage på Munningsletta, LNF 6,7 ‐ Nei

15/2 Håløygtunet bofellesskap, utvidelser

Offentlig og friluftsområde

6,4 OPT Ja

15/1 Skistadion i Vestmarka LNF 48 Idrett ja

I ny planperiode vil det antakelig være behov for å ta stilling til om eksisterende skolestruktur i kommunen skal videreføres. En eventuell endring mot større skolekretser for barneskolene vil kreve utbygginger av skolebygg og utvidelser av uteområdene. Dette tar planforslaget høyde for i innenfor planperioden. I forhold til barnehager er trenden at enhetene skal være større, noe som gir større fleksibilitet, både i forhold til de ansatte og barna. Det vil også være behov for arealer til idrettsanlegg. Det er et stort behov for økning i idrettshallkapasitet og det er behov for utearenaer. Planen avsetter tilstrekkelig areal til dette formålet i planperioden.

2.4 LNFR-områder

Forslag til omdisponeringer av LNFR-områder Gnr./ Bnr. Område Gjeldende formål Antall

daa

Forslag formål Sign

16/6, 60, 62 Sjøområdet Selnes – Ånstadsjøen til næringsarealer

LNF, FFNKF (sjø) 9 Næring N/F1‐2

16/ 16, 25, 44, 5, 28, 6, 133


LNF, hvorav 10 daa er dyrkamark, resten myromr.

138 Næring N01

15/1, 1980, 20, 2

Boligområde Grønnslettveien sør ‐ Prestelva

LNF, beite, utmark 60 Bolig B07‐09

15/20 Lamarka sør LNF, delvis dyrkamark

20 Bolig B10

15/2 Område sør for Lamarka skole LNF, dyrkbar mark 8 Offentlig tjenesteyting

O04

15/1 Skistadion Vestmarka LNF, utmark, beite Ca. 48 Idrettsanlegg I01

14/7 Myrland sør LNF 20 Bolig B12

15/2 Strandskog øst for fylkesveien LNF 1 Samf.anlegg SI01

15/2 Håløygtunet LNF 2,2 Offentlig tjenesteyting

O06


20

Gnr./ Bnr. Område Gjeldende formål Antall

daa

Forslag formål Sign

1/9 Strand nord, næringsområde øst for Fv. 82

LNF – skal ut 12

andel

Næring N20

15/2, 14/2, 4, 7, 30 mfl.

Prestelva LNF, areal mellom Fv. 82 og sjø

4

Næring N04

15/1 Øst for Rødekorsbygget LNF, dyrkamark 5,2 Bolig B02

15/1 Vest for Vestmarka industriområde LNF, myrområde 60 Næring N03

1/14 Strand, nord for brufoten LNF, dyrka og dyrkbar mark

12 Forretning F20

Omdisponering av LNFR‐områder i planen 387 daa, hvorav ca. 70 er registrert som fulldyrka (AR5, 2013)

Arealer i drift og fulldyrka, avsatt til andre formål (næring, bolig, offentlig) i gjeldende planer, som videreføres til andre formål (alle tall som er benyttet er hentet fra AR5 og produksjonstilskudd for 2013) Gnr./ Bnr. Område Gjeldende formål Antall

daa

Type Sign

16/ 16, 25, 44, 5, 28, 6, 133

Strand ‐ Boligområde nord for Strand sentrum

Bolig, forretning 68 Grasprod og brakk

B20

15/2 Sortland ‐ Håløygtunet bofellesskap Offentlig 3,8 Grasprod O06

15/17, 904, 1664

Strandskogjordet Byggeområde bolig

19 Grasprod F06

15/13 Uhreeiendommen på Selnes (regulert i egen plan)

Byggeområde bolig ‐ regulering

9 Grasprod B

15/1 Sør for Røde Kors Byggeområde O 1 Grasprod O01

15/7, 12 og 13

Lamarka Byggeområde O og B

37 Grasprod og brakk

B04‐05

Totalt 138

Samla endringer for fulldyrka jord Areal Totalt areal daa

Arealer som omdisponeres i Byplan 70

Arealer omdisponert i tidligere vedtatte planer og som videreføres i Byplan (drift/fulldyrka)

138

Totalt 208

I forhold til Nordlands målsetting om at mindre enn 400 daa dyrka jord skal omdisponeres årlig, er ikke de foreslåtte nedbyggingene på Sortland dramatisk. Sortland er en av vekstkommunene i Nordland og definert som regionsenter i Vesterålen. Det er derfor naturlig at kommunen, i forhold til alle kommunene i Nordland, ligger høyere enn gjennomsnittet. Det er imidlertid avsatt arealer til bolig og næring, som overstiger antatt vekst og i relasjon til det kan man redusere omdisponeringen av dyrkamark, ved å redusere antall utbyggingsområder. Dersom man skal redusere antall områder vil valgfriheten for utbyggerne bli mindre, men samtidig vil man kunne få en mer effektiv bruk.


21

Konsekvens for det enkelte bruk (2013) Endring av formål og utbygging på overnevnte arealer tilsvarer følgende reduksjoner i tilgang på dyrkamark for brukerne: Gnr./bnr. % av total

driftsareal daa Eie/Leie-forhold

(E/L)

18/3 10% 59 E/L

16/6 3% 10 E

Bruk utenfor Sortland komm. 14 L

15/1 31% 34 E/L

41/55 10,8% 28 L

21/13 1% 3 L

16/17 9 L

Oversikten viser at en del av de arealene som foreslås nedbygd, vil gi dramatiske følger for de brukene som benytter disse arealene. På den annen side er det en del av brukene som i dag har lang kjørevei, må kjøre gjennom byen eller krysse sundet for å komme til sine arealer. Dette er for det meste leiejord. Det er derfor mulig at disse brukerne kan skaffe annet leieareal andre steder. Leiearealer skifter stadig drifter, spesielt der det ikke er driftsavtaler.

Bruk av nydyrking som kompensasjon for tap av arealer I dag nydyrkes det hvert år ca. 150 daa i Sortland. Alle som søker om nydyrking etter jordloven får tillatelse, men ikke alle søknadene gjennomføres. Dette kan skyldes endringer i driften mm. Nydyrking er både kostbart, arbeidskrevende og det tar tid før de nye arealene har samme kvalitet som de arealene som bygges ned. Det er også ofte myrområder som dyrkes i dag, dette kan by på problemer i forhold til nedbør og drenering, lite kjøresterk osv., noe som kan gi driftsmessige problemer. I perioden 2010 (AR5-beregningene oppdatert) – 2013 har det totalt i kommunen vært en reduksjon i jordbruksarealer i drift på ca. 200 daa. Dette er arealer fra bruk som legger ned, uhensiktsmessige arealer, dårlig vedlikeholdte arealer osv.

Arealkategori LNFR kontra bebyggelse og anlegg i plan Når et område avsettes til bebyggelse og anlegg i en overordna plan, sendes det signaler ut i markedet om at dette ikke er verdifulle landbruksarealer. Det blir også vanskeligere for gårdbrukerne å skaffe seg skriftlige leieavtaler for bruk av disse arealene. Dette kan gi utslag som manglende vedlikehold fordi det ikke vil lønne seg for bruker å investere i vedlikehold uten leieavtale. Uten avtaler for nødvendig driftsareal vil man heller ikke ha grunnlag for utvidelser/investeringer i driftsbygninger og -materiell. Noe som gjør at brukene utarmes og forfaller i stedet for at man kan ha en jevn vedlikeholdsstrategi over år. Dersom det legges opp til en utbygging av bolig eller næring utover behov innenfor planperioden, vil man kunne risikere at arealer blir liggende brakk i påvente av utbygging. Dette så vi tydelig i generalplanen for Strand fra 1980. Der ble svært store arealer avsatt til boligbygging, næring og offentlig, mens ennå 30 år etter bare ¼ av dette er utbygd. Utover 1980-tallet ble gårdene nedlagt og jorder lagt brakk, disse er i dag igjen tatt i bruk til høsting (gjelder spesielt deler av B20 og N20) Helhetlig vurdering av jordbruksarealer i kommunen Gjennom kommuneplanens arealdel vil det være mulig å se på den totale bruken av dyrka-, dyrkbar jord og jord i drift mer helhetlig enn gjennom Byplanarbeidet. Det vil derfor være


22

hensiktsmessig at dette temaet tas grundig opp i arbeidet med arbeidet med kommuneplanens arealdel, som er startet opp.

Samisk natur- og kulturgrunnlag, reindrift Nedbygging av LNFR-områder på Strand får også konsekvenser for samisk natur- og kulturgrunnlag fordi reindrift er en viktig del av både natur- og kulturgrunnlaget. Høsten 2014 ble det utarbeidet en egen konsekvensutredning «Reindriftsfaglig konsekvensutredning av E10/Rv.85/Rv.83 Evenes – Harstad – Sortland og langsiktig konsekvens av kommunal utbygging for reinbeitedistriktene Kanstadfjord/Vestre Hinnøy, Kongsvikdalen, Tjeldøy og Grovfjord». Utredningen er laget av Dr. Christian Nellemann og er tilgjengelig på kommunens internettside. I utredningen heter det at reindriften på Hinnøya utgjør en sentral levende bærer av samisk språk, kultur og historie. Svært mye av det samiske språk og kultur er knyttet direkte til en aktiv og levende reindrift. For å sikre den samiske kulturen er det derfor helt sentralt at reindriften på Hinnøya videreføres i et omfang som er stort nok til at det er bærekraftig, det er derfor helt avgjørende å hindre tap av beiter og flyttleier. I utredningen frarådes det utbygging av flere områder på Strand dersom reindriften skal kunne bevares. Det foreslås også at det utarbeides en handlingsplan som involverer alle kommuner, reindriften og staten, med det formål å sikre reindriftens overlevelse. Dette må til dersom ikke reindriften skal fordrives fra Hinnøya. I dette planforslaget foreslås det likevel utbygging av ett boligområde på østsiden av Fv. 82/Rv. 85 på Strand. Dessuten to næringsområder og en småbåthavn på vessiden av riks/fylkesveinettet. Gjennomføring av spesielt boligbyggingen forutsetter at det gjøres avbøtende tiltak for at det ikke skal få dramatiske konsekvenser for reindriften og samisk natur- og kulturgrunnlag.

2.5 Arealer langs sjø og vassdrag

Småbåthavner Gnr./ Bnr. Område Gjeldende formål Antall

daa

Til plan

1/33, 262, 325

Gamle fergeleiet på Strand Småbåthavn, friluftsomr. FFNKF

15,5 Ja

1/13 Naustområde og småbåthavn, Strand sør

LNF, FFNKF 15 Nei, jf. endring av planbegrensning

Ånstadsjøen, utvidelse av eksist. turistbedrift og småbåthavn

LNF, FFNKF Ja

Avsetting av tilstrekkelig arealer til utbygging av småbåthavner sentralt i Sortland er viktig, slik at man kan hindre tilfeldige utbygginger av naust, moloer og mindre småbåtanlegg rundt om i Sortlands nærområder. De områdene som foreslås utbygd representerer en utvidelse av fjære-/sjøområder som allerede er berørt av tiltak. Det avsettes dessuten store sammenhengende områder langs sjøen, som i dag er naturlig fjæresone, med spredte inngrep. Dette inkluderer også utløpssonene for Prestelva og Selneselva, som det er registrert bruk av.


23

2.6 Grønnstruktur

Grønnstruktur som endrer formål til bebyggelse og anlegg mm. Gnr./ Bnr. Område Gjeldende formål Antall

daa

Nytt formål

15/879 Skytterhaugen Friområde 37 Bolig

15/168, 879,

414, 2117

Grusbaneområdet Friområde/

Park/idrett

2 Bolig

15/1, 879 Sidearm til Selneselva Parkbelte 12 Næring

1/325, 262,

33

Småbåthavn Strand, landområde Friluftsområde 4,5 Småbåthavn mm. ‐ landområde

1/325, 21, Nord for fergeleie Strand, landomr. Friluftsområde 10 Næring

Totalt grønnstruktur til bebyggelse og anlegg Ca. 65

Det er alltid en utfordring å ikke bygge ned grønnstruktur ved fortetting og utbygginger. Den grønnstrukturen som foreslås nedbygd er mindre arealer, med unntak av Skytterhaugen, der ca. halvparten av et større areal avsatt til friområde/park i reguleringsplan avsettes til boligformål. I planforslaget struktureres grønne forbindelser, lekearealer, parker, tilgjengelighet til marka mm, på en slik måte at det kan oppveie denne nedbyggingen av grønnstruktur.

2.7 Samlet vurdering I hht. forskrift om konsekvensutredninger skal utredningen også inneholde en samlet vurdering av konsekvensene for de berørte interessene. Samlet sett skal de endringene som foreslås i Byplan Sortland – Blåbyen 2015-2027, i forhold til gjeldende planer, bidra til at byen utvikler seg i den retningen som fremkommer i målene. Endringene er derfor en viktig del av planens hovedgrep. Planen kan oppsummeres slik:

- Tilrettelegging for sammenhengende grønnstruktur med klare forbindelseslinjer mellom byen/boligområdene og marka

- Tilrettelegging for sammenhengende gang-/sykkelveinett - Avsetting av arealer som gir mulighet for variert boligbebyggelse - Tilrettelegging for fortetting i boligområder - Tilrettelegging for økt utnyttelse av arealene i sentrum - Tilrettelegging for etablering av næring- og forretningsvirksomhet både i og utenfor

sentrumsavgrensingen uten begrensninger - Tilrettelegging for utvidelser for eksisterende nærings- og forretningsvirksomhet

Det samlede plandokumentet ivaretar og tilrettelegger for at det skal være godt å bo og leve på Sortland og i Vesterålen. Byen skal kunne utvikle seg videre som regionsenter, men det åpnes opp for at den aktiviteten som i dag gir liv til sentrum, nemlig detaljvarehandelen, skal kunne spre seg langs hele Vesterålsgata, på nord og sørsiden av sentrum. Planen legger også opp til høy vekst, men i tillegg avsettes det store arealer for å sikre fleksibilitet. Det er avsatt arealer til både bolig, næring og forretning utover det som er


24

definert som vekstpotensialet innenfor planperioden. Dette kan være negativt i forhold til effektiv utnyttelse av arealer, men gir samtidig utbyggerne valgmuligheter. Det gir imidlertid politikerne et dårligere styringsdokument.


25

3 Vurdering av virkninger

3.1 Boligområder Gnr. 15 bnr. 1 Boliger mellom Rødekorsbygget og Fv. 82

Dagens formål: LNF og Offentlig byggeområde

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; bolig

Arealstørrelse: Ca. 5,2 daa

Forslagsstiller: Georg A. Ellingsen AS

Beskrivelse:

Landbruksareal i drift til grasproduksjon/beite foreslås på sikt utbygd til bolig, dersom landbruksdriften på gården legges ned.


Miljø: Verdi og omfang


Støy: Vegvesenets måling viser at deler av området ligger innenfor soner med 55‐65 dB. Boligbygging vil evt. kreve skjermingstiltak.

Sikring av jordressurser (jordvern).

Arealene i drift i dag, men har liten landbruksmessig betydning, da det er relativt små arealer og ligger inneklemt mellom sterkt utbygde områder.

Naturmangfold Ingen kjente, monokulturelt jordbrukslandskap

Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente funn, men området har stort potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner. Dette må eventuelt undersøkes/vurderes nærmere på et detaljplanstadium. Kulturlandskapet inn mot byen og dette området, sett i sammenheng med området øst for kirka og Hovedgård‐jordet sør for dette, er en viktig historieforteller.

Nærheten til kirken vil kreve vurderinger i forhold til høyder på eventuell bebyggelse i en regulerinsplanprosess.

Landskap De åpne områdene med slåttemark inn mot byen, øst for kirka, Røde Kors og Hovedgården gir Sortland et landlig preg helt inn mot bykjerna. Slike områder gir befolkningen en følelse av nærhet til primærnæringene og en nedbygging av området mellom RødeKors‐bygget og fylkesveien vil stenge dagens åpne landskap inn mot byen fra nordsiden. Utbyggingen vil også kunne skjerme for kirka, sett fra byen.

Nærmiljø, grønnstruktur og

friluftsliv

Området representerer en grønn lunge inn mot byen.

Sortland kirke

Sortland havn

Røde Kors

Tankanlegg

Fv. 82


26

Samfunn:

Transportbehov Sentrumsnært område i gangavstand fra skole, nærmeste barnehage, dagligvarehandel med mer.


Opparbeidet kommunalt VVA i nærområdet. Gang‐/sykkelvei og fortau til sentrum. Påkobling kommunalt vann og avløp.

Kjøreadkomst til området må skje via Parkveien eller Kirkeveien, førstnevnte vil legge beslag på deler av området avsatt til offentlig tjenesteyting, mens sistnevnte er regulert til gang/sykkelvei. Adkomst direkte til Kirkåsveien vil blir for nært kryss Fv. 82.


Området ligger vel 100 m fra eksist. tankanlegg. Ellers ingen kjente risikoer.


Tiltaket vil være i tråd med Kommunedelplan for energi og klima 2010‐2022 og strategien om fortetting, men i strid med krav til bokvalitet.

Samlet vurdering og eventuelle alternativer: Jordene inn mot sentrum av byen er et godt synlig og viktig element i landskapet og ved en eventuell utbygging vil dette landskapstrekket bli borte. Det foreslåtte området ligger inntil Vesterålsgata og tilfredsstiller ikke kravene til bokvalitet. Området er smalt, bare ca 45 m mellom gang‐/sykkelveien langs Fv. 82 og vegglivet på RødeKorsbygget. Innenfor planperioden er det tilstrekkelig antall boligtomter uten at dette området utbygges. Se egen tabell for tilgjengelige boligtomter i oppsummeringen. Sortland kirke ble bygd i 1901, den er av Riksantikvaren gitt vernestatus «listeført». Sortland hovedgårds jorder mot fylkesveien og bebyggelse er regulert til bevaring i egen reguleringsplan, mens Sortland rådhus er i en verneprosess hos Riksantikvaren. Dette gjør at man også bør sørge for at det er plass i landskapet til disse viktige historiske og bygningsmessige elementene. Dette kan gjøres gjennom at områdene avsettes til grønnstruktur/park dersom gårdsdriften legges ned. Dersom området likevel utbygges, må eventuelt ny bebyggelse tilpasses Sortland kirke og områdets helhetlige kulturverdier. I en reguleringsprosess må det fremkomme egne vurderinger for hvordan kirken og kulturmiljøet ivaretas. Eventuelle avbøtende tiltak må angis. Sør for Rødekorsbygget ble det i forrige periode avsatt et område mot Kirkåsveien/Parkveien til offentlig formål. Området er ikke utbygd. Området er på 1,2 daa og bør fortsatt være avsatt til offentlig privat tjenesteyting (markert med rød sirkel på ortofoto til høyre.) En framtidig bruk av områdene vest for fylkesveien på strekningen Brekka‐Rådhuset, bør på sikt, når eventuelt gårdsdriften ved Sortland hovedgård legges ned/arealene ikke er i bruk til landbruk, ses på til parkdrag.

Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området tatt med i det videre planarbeidet.

Sortland

kirke

Røde Kors

Sortland

hovedgård

Sortland

rådhus


27

Gnr. 15, bnr. 879

Boligområde Skytterhaugen

Dagens formål: Friområde/park og bolig i gjeldende arealplan


Arealstørrelse: 86 daa

Forslagsstiller: Sortland kommune

Beskrivelse:

Stort eksisterende friområde og to mindre områder avsatt til bolig i gjeldende plan, beliggende sør for Vesterveien og i nordre del av Vestmarka boligfelt.


Miljø Verdi og omfang


Ingen kjente.


Ikke relevant

Naturmangfold Ingen spesielle registreringer.

Kulturminner og kulturmiljø Skytterhaugen har fått sitt navn fordi det tidligere var skytebane og skytterhus her. Dette ble bygd ca. 1920. I 1925 ble det arrangert landsskytterstevne her og den gang kronprins Olav var stevnets høye beskytter. Det er lite synlig igjen av dette i dag.

Landskap Grønn plakat viser at området har meget store landskaps‐, natur og rekreasjonsverdier. Området representerer en ubebygd silhuett i landskapet.

En nedbygging bør skje med varsomhet og viktige terrengformasjoner gis spesiell oppmerksomhet i en detaljreguleringsfase. Selve haugen bør bevares ubebygd.

Nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv

Nedbygging av Skytterhaugen vil redusere grønnstruktur i nærmiljøet; Vestmarka boligfelt og Kirkåsenområdet.

Barnetråkkundersøkelsen viser både sommer‐ og vinterbruk av området. Godt brukt sti fra boligene i Steinbruddet og opp til toppen, dessuten også godt markerte stier på kryss og tvers, spesielt på platået mot sørvest. Sentralt lekefelt, Grusbanen, delvis innenfor R= 500 m, Oppslåttveien nærmiljøanlegg/sentralt lekefelt 3‐400 m. Natmålsveien naturpark 300 m. Adkomst til utmark og lysløype, krever kryssing av Vesterveien.

Samfunn:

Vesterveien

Sortland

camping

Skytterhaugen

Vestmarka boligfelt

Regulertboligområde


28

Transportbehov Området ligger 800 m fra Skolekvartalet og ca. 500 m fra barnehage. Gangavstand til sentrum.


Utbygging av disse områdene vil nytte Vesterveien og Aspåsveien som adkomst til området. Det er bygd gang‐/sykkelvei og fortau til sentrum langs Kirkåsveien/Vesterveien og Fv. 82, dessuten gangvei/fortau til Skolekvartalet, med unntak av Åsveien. Egen gangveiforbindelse til sentrum som for øvrig i Vestmarka‐boligområdene.


Ingen kjente risikoer.


Utbyggingen vil representere en fortetting av boligstrukturen i sentrumsnære områder og slik i tråd med strategien, men nedbyggingen av viktig grønnstruktur, historisk område og landskapstrekk vil være negativt.


Forslaget representerer en nedbygging av grønnstruktur/friområde innenfor boligområdene, som kan være vanskelig å erstatte med områder med lik kvalitet og tilgjengelighet. Skytterhaugen har også en viktig plass i Sortlands historie, samtidig som det representerer et viktig landskapstrekk og silhuett i landskapet.

Totalt er området, som i dag eies av Sortland kommune, på ca. 92 daa. Ca. 14 daa var avsatt til bolig også i gjeldende plan (V16 og V17). I Byplan er det også vurdert barnehage på ca. 10 daa og bolig på ca. 16 daa innenfor området.

Se også sammenstilling av tilgjengelige boligområder.

Alternativ arealbruk

En utbygging av området med nye boliger vil være positivt og i hht fortettingsstrategien. Dette vil kunne være mulig samtidig som man ivaretar dagens kvaliteter i forhold til friområde. Store deler av området kan bebygges, mens deler står igjen som friareal for eksisterende og ny bebyggelse. Selve Skytterhaugen må være del av friområdet, som bør få en bedre opparbeidelse enn i dag. Boligområdet foreslås begrenset mot sør mot stien mellom Skytterhaugen og Steinbruddet boligområde.

Konklusjon: Det foreligger et politisk vedtak om at dette området skal tas med i det videre arbeidet med Byplanen og med skisseringene ovenfor kan administrasjonen faglig anbefale utbygginger av området.

Forslag friområde

Sti mellom Aspåsveien og Steinbruddet boliger


29

Gnr. 15, bnr. 168, 879, 62, 414, 2117

Grusbanen/Skoleparken – med boliger i randsonen

Dagens formål: Friområde/park/offentlig

Foreslått formål:

Bebyggelse og anlegg; uteoppholdsareal, bolig og grønnstruktur; friområde, park

Arealstørrelse: Ca. 25 daa


Beskrivelse:

Grusbanen/Skoleparken til grønnstruktur med mulighet for å bygge boliger utenfor kjerneområdet av grønnstrukturen for å finansiere opparbeidelse av Grusbanen til et lekeareal med flere funksjoner enn i dag.




Ingen kjente.


Ikke relevant.

Naturmangfold Ingen kjente.

Kulturminner og kulturmiljø

Ikke kjente funn i området. I Skoleparken lå det tidligere skole (kvitskolen) og grusbanen ble gitt til Sortland idrettslag ca. 1935 til idrettsbane/fotballbane. Sortland kommune kjøpte området av idrettslaget ca. 2010.

Landskap

Endret fra grønt til gul farge»!!

Eksisterende tilnærmet flatt område der grusfotballbanen ligger og lite opparbeidet lettere kupert parkområde (Skoleparken). Grusbanen er et viktig landskapsrom, som allerede i dag omkranses av bl.a. boliger. En fortetting med flere boliger vurderes ikke som problematisk, hverken for området som grønnstruktur/leke‐/parkområde eller som boligområde.


Grusbanen og Skoleparken er viktig lekeområde og nærekreasjonsområde for barn og voksen som bor i sentrum og Vestmarkaområdet. Skoleparken nyttes også som organisert møteplass. Områdene nyttes også i skolesammenheng. Når forholdene tillater det etableres det skøyteis på Grusbanen.

Samfunn:

Transportbehov Kort avstand til både skole og barnehage, samt sentrum.


Fortetting av områdene med oppføring av relativt få boliger, vil kunne nytte eksisterende veier i området.

Solveien må oppgraderes før den belastes med mere trafikk.



Grusbanen

Skoleparken

Barnehage

Barnehjem

Skole‐

kvartalet


30


Utbyggingen vil representere en fortetting i eksisterende områder og grønnstruktur. Nedbyggingen av grønnstruktur vurderes som marginal og med en opparbeiding og strukturering av grusbanen vil den, selv om arealet blir mindre, gi en større verdi som lekeområde for områdene rundt.


Forslaget vil bygge ned og privatisere deler av grønnstruktur og uteoppholdsarealer i området. En strukturering og opparbeidelse av de arealene som vil stå igjen på Grusbanen, vil imidlertid kunne gi langt mer innhold i området, slik at ikke tapet av noe grønnstruktur behøver å bli noe savn.

Områder som eventuelt kan bebygges etter en nærmere vurdering kan være:

‐ sør for Rundheiveien

‐ Vest for grusbanen, mot barnehage‐ og barnehjemstomta, dette området vurderes som det mest problematiske og vil redusere kvaliteten, bruksområdet og fremtidige muligheter i området

‐ Øst for grusbanen mot Rundheiveien

Dette må imidlertid vurderes i forhold til hvilke funksjoner som skal være på grusbanen. Rundheiveien bør beholdes som gangveg og ingen fler adkomster bør kanaliseres til denne.

Se også utredning av området til tomt for eventuell ny barneskole.

Konklusjon: Det foreligger et politisk vedtak om at dette området skal tas med i det videre arbeidet med Byplanen. Administrasjonens anbefaling: Administrasjonen mener at det totalt 25 daa store grøntområdet, bestående av både Skoleparken, Grusbanen og områder rundt ikke bør utbygges med boliger i randsonen rundt grusbanen. Eventuelt kan det ses på 1 tomt sørvest for gangveien gjennom området, men dette må ses opp møte muligheter for tilknytning til eksisterende vann/avløpsledninger i området, samt en tomt i nordøst.

Mulige tomter rundt Grusbanen (B03),

området vest for OT anbefales ikke


31

Gnr. 15 bnr. 1, 1980, 6, 20, 2

Boligområde Grønnslettveien sør ‐ Prestelva

Dagens formål: Byggeområde bolig og LNF




Beskrivelse:

Grunn myr/lettbrukt dyrkningsjord med en del lauvskog, foreslås utbygd til bolig.

Ca. 35 daa av området avsatt til bolig i gjeldende plan, men ikke utbygd (V19, nordre del mot Vestmarka boligområde (1997))




Ingen kjente. Kraftledning lagt i jord gjennom området.


Området ligger innenfor utmarksgjerde og sporadisk i bruk til beite.

Naturmangfold Ingen kjente verdier, men områder av denne typen har ofte et mangfold av arter. Må eventuelt undersøkes ved en utbygging.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente funn innafor området, men funn gjort i nærområdet. Må eventuelt undersøkes/vurderes nærmere på et detaljplanstadium.

Landskap

Området ligger sørøstvendt i forlengelsen av dagens boligområder i Vestmarka/Lamarka, med utsikt mot Sortlandssundet. Relativt bratt terreng og området en del av Sortlands landskapsvegg, i forhold til de flatere partiene mot Sortlandssundet.


Boligområdet vil ligge helt opp mot lysløypetrasé, sti til marka og populært utmarksområde for byens befolkning. Det bør etableres en buffersone mellom lysløypa og bebyggelsen.

Samfunn:

Transportbehov Utbygd gang‐/sykkelveinett fra Lamarka til sentrum. Skole og barnehage innenfor gangavstand.

Utbygging av disse områdene vil gi større grunnlag for en lokalbuss i Vestmarka/Lamarka/Prestdalen‐boligområdene til sentrum.


Utbygging av disse områdene vil kunne kobles til eksisterende infrastruktur som vann, avløp og veiforbindelse til hovedveinettet (fylkesveien) via Bjørklundveien. Avhengig av at Vesterveien og Bjørklundveien kobles sammen.


Ingen kjente risikoer. Må utredes på detaljreguleringsstadiet.


Deler av området allerede avsatt til bolig og vil være en videreføring av gjeldende plan. Utbygging i disse områdene representerer en utnyttelse

Lysløypetrasé

Prestelva

Lamarka skole

Bjørklundveien


32

av kommunal infrastruktur, det allerede er investert store summer i, under forutsetning av tilknytning til VVA Bjørklundveien.


Utbyggingen representerer en utvidelse av eksisterende boligområder i randsonen mot utmarka. Det er mulig å utnytte infrastruktur som kommunen allerede har investert i gjennom bruk av VA i Bjørklundveien. Lamarkaområdet er populære boligområder, med kort vei til skole og barnehage. Områdets nærhet til marka vil kreve buffersoner mot stien til marka og lysløypetrasé flyttes vestover.

Området er imidlertid relativt bratt for etablering av bolig, noe som kan medføre dyrere tomter i forhold til utbygging av infrastruktur.

Konklusjon:

Etter en samlet vurdering foreslås området tatt med i det videre planarbeidet.


33

Gnr. 15 bnr. 20 Boligområde Lamarka sør

Dagens formål: LNF og bolig (V6 i gjeldende plan)




Beskrivelse:

Området består av dyrka/dyrkbar jord og beiteland. Gårdstun gnr. 15 bnr. 20 midt i området.




Ingen kjente


Utbyggingen vil beslaglegge dyrka/dyrkbar jord og beitemark/skogsmark. 10 daa lettbrukt, fulldyrka jord eller dyrka myr. Skogsmark med lauvskog med middels bonitet. Dyrkamarka vil måtte erstattes.

Naturmangfold Ingen kjente. Detaljerte undersøkelse vil måtte gjøres på detaljplanstadium

Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente kulturminner i området, men funn gjort på nordsiden av området. Eksisterende gårdstun på området. Området må undersøkes nærmere på detaljreguleringsstadiet.

Landskap

Området ligger sørøstvendt i forlengelsen av dagens boligområder i Lamarka, med utsikt mot Sortlandssundet. Relativt bratt terreng og området en del av Sortlands landskapsvegg, i forhold til de flatere partiene mot Sortlandssundet.


Området ligger i tilknytning til eksisterende boligområde i nord. Grønnstruktur sør for området mot Prestelva, sti/løype til marka, akebakke med mer. Nærmiljøanlegg på Lamarka skole 2‐300 m nordøstover.

Samfunn:

Transportbehov 2‐300 m til skole, flere barnehager innenfor ca. 1 km omkrets. Ca. 2,5 km til Sortland sentrum. Kollektivtrafikk på Fv. 82 ca. 1 km fra boligområdet.


VVA må bygges inn i området. Gang‐/sykkelveinett mot sentrum er etablert. Trygt boligområde.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov, folkehelse

Boligutbygginger i Lamarkaområdet gir sentrale og samtidig gode boområder, med kort avstand både til marka, skole/fritidsaktiviteter og sentrum.


Ingen kjente risiko. Må undersøkes nærmere på detaljreguleringsplanstadiet.

Lamarka skole

Prestelva

Lysløype

Skjellbakken


34


Utbyggingen vil representere en videreføring av boligområdene i Lamarka. Området ligger i nærhet til skole, nærmiljøanlegg, barnehage. Utbyggingen vil beslaglegge dyrka/dyrkbar jord, men det er forholdsvis små arealer. Utbygging delvis i tråd med utbyggingsstrategier.


Utbyggingen representerer en utvidelse av eksisterende boligområder. Det er mulig å utnytte infrastruktur som kommunen allerede har investert i gjennom bruk av VA i Bjørklundveien. Lamarkaområdet er populære boligområder, med kort vei til skole og barnehage. Områdets nærhet til marka vil kreve buffersoner mot stien på sørsiden.

Konklusjon:



35

Gnr. 15 bnr. 1 Boligområde Fjellheim‐Grevhaugen

Dagens formål: LNF


Arealstørrelse: Ca 180 daa


Beskrivelse:

Utmarksområde beliggende vest for Vestmarka industriområde, bestående av myr, lauv‐ og barskog. Området er for det meste nordøst‐vendt. Gården Fjellheim inngår i området. Arealet foreslås utbygd til boligområde.




To større kraftledninger krysser området og området ligger nær trafostasjon. Strålingsfare må undersøkes nærmere.


Området består av utmarksbeite, plantet skog som vil være hogstmoden ca. 2030 og lauvskog, arealer med god bonitet. Dessuten gammel kulturmark.

Naturmangfold Ingen kjente. Må utredes nærmere på et eventuelt detaljreguleringsnivå.

Kulturminner og kulturmiljø Lysverkveien går gjennom utbyggingsområdets sørvestre del, bygd ca. 1910, da Evannet ble regulert til kraftututbygging. Hensyntaking til veien må vurdres nærmere på et detaljreguleringsstadium. Det samme gjelder i forhold til eventuelt andre kulturminner.

Landskap

Nord/nordøstvendt område, domineres av Grevhaugen med toppen på kote 97. Ellers kupert område. Gården Fjellheim ligger på vestsiden av haugen på ca. kote 62. Landskapskvaliteter vil kunne forsterkes gjennom boligstrukturen.


Området ligger på begge sider av Selneselvas øvre del og i utmarka. Utbygging vil kunne forringe øvre del av Selneselvas kvaliteter. Kort vei til marka og grønnstruktur/turløyper.

Samfunn:

Transportbehov Nærmeste offentlige vei er Blåheiveien, der det ikke er etablert gang‐/sykkelvei.

Området ligger ca. 3.2 km fra barneskole, målt etter dagens etablerte veinett.

Få bussforbindelser, vil kreve stor bruk av privatbil for transport.


Kommunens hovedvannledning passerer nord for det foreslåtte området. Det er ikke etablert kommunalt avløp i området.

Blåheiveien er relativt smal og uten gang‐/sykkevei, delvis belysning.

Fjellheim

Blåheiveien Trafostasjon

Vestmarka industriområde


36


Området ligger nedstrøms Storvannet, som er kommunens hovedvannforsyning. Vannet er oppdemmet og konsekvens ved dambrudd må vurderes. Området ligger også nær Sortland trafostasjon og krysses av to større kraftledningstraséer. Farer forbundet med disse forholdene må vurderes nærmere i en detaljplanfase.


Området tar i bruk helt nye områder og representerer ikke en fortetting av Sortland by. Utbyggingen vil kreve ny etablering av all type infrastruktur.


Utbygging av området er i strid med strategien for boligbygging. Den representerer verken fortetting eller en naturlig utvidelse av eksisterende boligområder. Området ligger nær Sortland trafostasjon og krysses av to større kraftledningstraséer. I forhold til trafikksikkerhet og avstander til skole/ barnehage og sentrum, så kan det være mulig å koble området mot Vestmarka og slik etablere en kortere gangforbindelse til sentrum. Det er avsatt tilstrekkelig boligområder fram til 2025 uten å ta i bruk dette området. Se egen sammenstilling av boligområder, alternativer og behov.

Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området ikke tatt med i det videre planarbeidet.


37

Gnr. 16 bnr.6, 36, 64, 28, 25, 62, 79, 161

Boligområde Ånstad, sør for Blåheiveien og vest for Fv. 820

Dagens formål: LNF



Forslagsstiller: Bulldozer Maskinlag AS m.fl.

Beskrivelse:

Fulldyrka mark og lett dyrkbart areal med en frittliggende boliger i randsonene til området. Arealet foreslås utbygd med frittliggende eneboliger.




Kraftledning krysser deler av området. Støy fra Fv. 820 for området nærmest veien.


Området ligger sør for Blåheiveien. Dyrkaarealene har god og svært god jordkvalitet og er i drift i dag. Arealene vil måtte erstattes av annet dyrkbart areal innenfor kjerneområde landbruk.

Naturmangfold Ingen kjente. Må eventuelt utredes nærmere på et detaljreguleringsnivå.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente innenfor området. Funn gjort sør for Selneselva, ca. 300 m sørover. Bygdehuset på Selnes ligger i tilknytning til det foreslåtte området. Dette er tidligere skolebygg fra 1904. Området må vurdres nærmere på et detaljreguleringsstadium.

Landskap Østvendt område, lett skrånende, del av strandflaten. Mye av arealene mot Blåheiveien er allerede utbygd med eneboligstruktur. Det antas at området vil tåle en utvikling med etablering av frittliggende eneboliger som foreslått.


Området ligger 2‐300 m fra Selneelva og etablert grønnstruktur, som også kan følges til marka og lysløypetrasé.

Samfunn:

Transportbehov Området ligger ca. 2,2 km fra barneskole. Gang‐/sykkevei er etablert.


Kommunal vannledning langs Blåheiveien, ikke etablert kommunalt avløp i området. Gang‐/sykkelveg langs fv. 820 og inn til sentrum er etablert.


Kraftledning i luftspenn til trafo innen på området. Ellers ingen kjente. Nærhet til foreslått næringsområde på vestsiden.


Området består av gode landbruksarealer, litt fragmentert av boliger, men også større områder, som kan driftes effektivt. En del nødvendig infrastruktur er allerede etablert.

Vestmarka næringsområde

Blåheiveien

Fv. 820


38


Utbygging av området er i strid med strategien for boligbygging. Den kan ikke sies å representere fortett av eksisterende boligområder.

I forhold til trafikksikkerhet og avstander til skole/ barnehage og sentrum, så har området gode muligheter. Området representerer nedbygging av store landbruksområder i drift.

Alternativer ‐ Se egen sammenstilling av boligområder, alternativer og behov.



39

Gnr. 15, bnr. 1640, 1671, 1724, 1974

Boligområde – øst for Sørhamna

Dagens formål: Sjøareal




Beskrivelse:

Forslaget består i en utvidelse av dagens boligbebyggelse i Sørhamna. Det foreslås 5 leilighetsbygg etablert på moloer/utfyllinger ut fra eksisterende molo øst for småbåthavna.




Området ligger ca 170 m fra Fv. 82. Eksisterende boliger i Sørhamna har støynivå over 65 Lden. Boliger utenfor småbåthavna vil kunne ligge i gul sone; 55‐64 Lden. Støy fra småbåthavna og skipstrafikk er ikke kjent, men antas ikke å gi store negative konsekvenser. Vurderinger må gjøres på et detaljplanstadium.

Naturmangfold Ingen kjente. Sjøbunnen må eventuelt undersøkes på et detaljplanstadium


Kulturminner under vann må undersøkes i detaljplanfasen.

Landskap

Dagens boliger i Sørhamna ligger mellom sjøen og fylkesveien, tilpasset de arealene som var tilgjengelig da de ble bygd. Utenfor boligene er det etablert småbåthavn, som en naturlig overgang mot sjøen. Bygging av boligblokker endrer dette bildet. Hvorvidt dette vil fortone seg landskapsmessig bra, vil bl.a. avhenge av hvor langt ut eventuelle utfyllinger på Natsteinøra vil komme og Strandskog næringsområde.


Området ligger ikke i tilknytning til eksisterende etablert grønnstruktur eller lekeområder. Det forutsettes at det utvikles et sentralt lekefelt på østsiden av fylkesveien. Nærlekeplass må kunne etableres inne på landområdet, men i tilknytning til leilighetsbyggene. Det er imidlertid ikke skissert løsninger for dette i forslaget.

Nærhet til småbåthavn.

Samfunn:

Transportbehov Ca 1,5 km til sentrum av byen. Ca. 1,2 km til Lamarka skole og Bjørklundparken. 500 m til dagligvarehandel.


Vei, vann og avløp må etableres.

Etablert fotgjengerundergang ved Fv. 82 i forbindelse med dagens bebyggelse i Sørhamna. Gang‐/sykkelvei til sentrum langs Fv. 82.

Sørhamna

Fv. 82

Foreslått utbygging


40


Havnivåstigning og konsekvenser med dette må spesielt utredes i en detaljeringsfase. Det må vurderes spesielt i forhold til værpåvirkning. Utfyllingene vil antakelig måtte ligge på ca. kote 4,50. Det må også foretas grunnundersøkelser i en eventuell detaljplanfase.


Utbyggingen vil representere en videreutvikling av boligområdet i Sørhamna og slik i tråd med strategi for fremtidig boligbygging i Sortland. Strukturen på bebyggelsen har imidlertid en form som tar kvaliteter fra et område, ut å gi noe tilbake. I planområdet ellers foreslås at innhuker mellom moloer reduseres/fjernes. Det viser seg vanskelig å få til god kvalitet på slike vannspeil.


I dag representerer småbåthavnen en naturlig overgang mellom tett bebyggelse og sjøområdet, og gir området en karakter av å være ferdig utbygd. Den foreslåtte boligstrukturen har en slik form at den kun tar kvaliteter fra nærområdet, uten å gi noe synlig tilbake. Dette er en struktur som er nyttet inne i sentrumsområdet og der det ved en viss modifisering av forslaget vil kunne gitt kvaliteter tilbake til fellesskapet i form av å skape en ferdigstilling og et bedre møte med sjøen enn sentrum har i dag.

En etablering som denne vil forutsette at parkering ikke skal skje i 1. etasje i byggene. Dette vil måtte løses utenom boligområdet



41

Gnr. 15 bnr. 2 Boligområde sør for Lamarka skole

Dagens formål: Grønnstruktur og LNF/ Friluftsområde i RP 199‐2003

Foreslått formål:

Bebyggelse og anlegg; bolig


Forslagsstiller: Opplysningsvesenets fond

Beskrivelse:

Eksisterende grønnstruktur og dyrkamark foreslås til boligutbygging. Området er en del av Prestegårdseiendommen, men ligger ikke i direkte tilknytning til bygningsmassen på prestegården, fordi områdene er delt av tidligere utbygginger (Håløygtunet, Arbeidssentret mm.)




Ingen kjente


Deler av området i drift til grasproduksjon i dag, men Ikke innenfor kjerneområdene for landbruk. Arealer må eventuelt erstattes ved nydyrking. Grunneier har nylig inngått 10års jordleieavtale med gårdsbruk i aktiv drift.

Naturmangfold Ingen kjente funn. I områdene rundt er det gjort funn. Området må eventuelt vurderes i en detaljplanfase. Deler av området monokulturelt.

Kulturminner og kulturmiljø Ikke kjente funn i området, men funn gjort i nærområdene. Nærmere vurderinger må eventuelt gjøres i en detaljplanfase.

Landskap Eksisterende kulturlandskap beliggende i øvre del av strandflaten. Svakt skrånende terreng i overgangen mot brattere og mer kuperte områder. Utbygging vil representere en utvidelse av eksisterende utbygginger til bolig og andre formål i området og vil ha liten konsekvens for landskapet.


Nærhet til gode lekeområder og lett tilgjengelig grønnstruktur og utmark. En boligbebyggelse må hensynta sti/skogvei til utmarka og Lamarka skoles arealer.

Vinterstid nyttes jordet mot elva av både Prestelva barnehage og Lamarka barneskole, samt til fritid. Det kjøres opp skiløype fra skolen, langs gangveien, over jordet og opp mot lysløypetraseen.

Samfunn:

Transportbehov Skole og barnehage i nærområdet. Gangavstand til sentrum.


Utbygging av disse områdene vil kreve etablering av ny infrastruktur som vann og avløp. Steiroveien er eneste mulighet for adkomst til området og en utbygging vil kreve opprusting av denne, inkludert bygging av fortau. Separat gang‐/sykkelveg til sentrum gjennom området.


Ingen kjente risikoer. God avstand til Prestelva.

Lamarka skole

Håløygtunet bolfellesskap

Lamarka skole


42


Utbyggingen vil representere en fortetting/videreutvikling av eksisterende boligområder og kan slik være i tråd med strategier i planarbeidet.

Deler av dette området er også forslått som utvidelsesareal for Lamarka skole. Strategien i forhold til skoler i kommunen er at enhetene blir større og de store boligutbyggingene i Prestdalen og Lamarkaområdet, samt en eventuell reduksjon av antall barneskoler i utkantene, krever at det settes av arealer rundt etablerte skoler i planområdet for fremtidige utvidelser. Sørøstre del av arealet er allerede avsatt til byggeområde offentlig formål i gjeldende plan og foreslås også brukt til utvidelser ved Håløygtunet bofellesskap.

Sti/Skogsvei gjennom området er svært mye benyttet og i planarbeidet er stien tiltenkt enda mer bruk, fordi lysløypa på sikt er tenkt ført til Lamarka skole, der det foreslås etablert p‐plass.


Det er to forslag til annen arealbruk for deler av området, i tillegg er deler av arealet dyrkamark i drift i dag. Ved en utbygging til bolig vil det kreves en buffersone både mot skoleområdet på nordsiden og etablert grønnstruktur, sti, gjennom området. Den samfunnsmessige nytten av å avsette områdene til en eventuell fremtidig utvidelse av Lamarka skole, kontra boligutbygging, vil være størst for skole. Det samme gjelder for den samfunnsmessige verdien av å avsette arealer til utvidelser ved institusjonen Håløygtunet bofellesskap.

Opplysningsvesenets fond skisserer en buffersone mot elva på 50 m. Mellom Prestelva og skogsvei/sti er det ca. 80 m og det vil også være behov for buffersone mellom skogsvei og boligområdene på begge sider (BO 1 og B O2 på skissen). Dette gjør at arealene til bolig blir små. Det vil også være behov for kjørevei inn i områdene, noe som vil føre til kryssing av separat gangvei gjennom området. Utbyggingen vil også redusere dyrkamarka mot Prestelva og bruk av arealet til høsting vil bli kraftig redusert. Området øst for gangveien er ca. 10 daa og en utbygging vil redusere området til under halvparten.

Totalt sett er det også tilstrekkelig arealer til boligutbygging i neste planperiode uten at disse arealene avsettes til dette formålet.


Utsnitt forslag fra Opplysningsvesenets fond


43

Gnr. 15 bnr. 2 Boligområde på Prestegårdsjordet mot Fv. 82

Dagens formål: LNF og friluftsområde


Arealstørrelse: 17,5 daa


Beskrivelse:

Del av gnr. 15 bnr. 2. Området er en del av Prestegårdsjordet ved Prestelva. Området grenser mot eksisterende utbygde områder i Holandsveien.

Arealene er fulldyrka og lettbrukte arealer i bruk til grasproduksjon i dag. Det er en del av et større jorde på ca. 32 daa. Nordvestre del av området på ca. 1,5 daa er avsatt til friluftsområde i gjeldende plan.




Støy fra Fv. 82 må påregnes i de nedre delene av området.


Området i drift til grasproduksjon i dag, men Ikke innenfor kjerneområdene for landbruk. Arealet høstes som leiejord og har stor verdi for den som høster området. Arealet må eventuelt erstattes ved nydyrking. Jordsmonnundersøkelsene viser at dette er landbruksarealer med svært god og god jordkvalitet.

Naturmangfold Ingen kjente. Monokulturelt.

Kulturminner og kulturmiljø Ikke kjente funn i området. Nærmere vurderinger må eventuelt gjøres i en detaljplanfase.

Landskap Eksisterende kulturlandskap beliggende i strandflatedelen av det store landskapet. Skrånende terreng opp mot Prestegårdens bebyggelse. Utbyggingen vil representere en utvidelse av eksisterende utbygginger til bolig på nordsiden, men også nesten halvere jordet og dermed redusere en del av området som grønnstruktur og inntrykket av åpent landskap mot Prestegården.

Nordre del av området, ved Steiroveien, vil ikke endre landskapet eller få noe konsekvens i forhold til Prestegården, dersom området bygges.


Nærhet til gode lekeområder på Lamarka skole, samt lett tilgjengelig grønnstruktur og utmark.

Området mot Steiroveien er avsatt til friområde i gjeldende plan, men det er ikke registrert bruk av området i planarbeidet.

Samfunn:

Transportbehov Skole og barnehage i nærområdet. Gangavstand til sentrum.

Prestegården

Strandskog næringsområde

Steiroveien


44


Utbygging av disse områdene vil kreve etablering av ny infrastruktur som vann og avløp. Adkomst til området via Steiroveien eller Holandsveien vil kunne være mulig. En utbygging vil kreve opprusting av veiene.

Gang‐/sykkelvei til sentrum langs Fv. 82.




Utbyggingen vil representere en fortetting/videreutvikling av eksisterende boligområder og er slik i tråd med strategier i planarbeidet.

Området er også i drift til grasproduksjon og en halvering av arealet vil kunne gi konsekvenser for driver. Viktig grønnstruktur i forholdet til aksen mot Prestegården nedbygges.


Forslaget representerer en delvis nedbygging av kulturlandskapet og landbruksareal i drift. Området ligger ikke innenfor kjerneområde for landbruk, men har en total betydelig størrelse som dyrkamark i Vesterålsmålestokk. Ved en utbygging vil det være behov for en buffersone mellom boligområde og jordet, dette vil redusere arealet ytterligere. Området er et

viktig landskapsrom i forholdet til Prestegården Det er tilstrekkelig areal til boligbygging uten at denne grønne lunga og viktige aksen,utbygges i planperioden.

Opplysningsvesenets fond foreslår også utfylling av areal øst for Fv. 82 til næringsformål. Området mellom Prestelva og Strandskog næringsområde (allerede utbygd) er det også politisk vilje til å utbygge til næring. Ved en slik etablering vil sikteaksen fra Prestegården til sjøen uansett bli stengt og argumentet om å opprettholde en sikteakse vil reduseres krafig. Det vil da være hensynet til dyrkamark og arealer i drift til jordbruk, som vil være hovedargument for ikke nedbygging innenfor planperioden. I hht. jordvernstrategien i Nordland skal det ikke nedbygges mer enn 400 daa dyrka og dyrkbar jord pr. år i Nordland. Dersom Sortland kommune skal «ta sin del» av ansvaret for dette, vil det være hensiktsmessig å heller bygge ned mindre arealer og beholde store sammenhengende arealer i drift til landbruksformål.

Ut fra en helhetlig vurdering i forhold til Prestegården og hensynet til landbruk, sikteakse og grønnstruktur foreslås området ikke utbygd.

Området på 1,5 daa mot Steiroveien er friområde i dag, men vil representere en fortetting.

Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås områdene ikke tatt med i det videre planarbeidet.


45

Gnr. 14 bnr.7 Boligområde sør for Øvre Myrland

Dagens formål: LNF




Beskrivelse:

Området er begrenset av Prestdalen boligområde i sør og vest (reguleringsplan Prestdalen). Boligområdet Øvre Myrland III i nord som er under utbygging.

Området består av myr og områder med lettbrukt fulldyrka og overflatedyrka jord, beite.




Ingen kjente


Ingen registrert bruk av området i dag. Området består av myr, beite og lettbrukt dyrkningsjord. Vil ligge inneklemt mellom boligområder når Prestdalen utbygges.

Naturmangfold Ingen kjente funn. Området må eventuelt vurderes i en detaljplanfase.


Landskap

Eksisterende kulturlandskap beliggende i øvre del av strandflaten. Svakt skrånende terreng i overgangen mot brattere og mer kuperte områder. Utbygging vil representere en utvidelse av eksisterende områder til bolig. Vil ha liten konsekvens for landskapet.


Ikke etablert sentralt lekefelt innenfor R= 500 m, Kvartalslekeplass delvis innenfor R=200m. Lett tilgjengelig adkomst til utmark og lysløype.

Samfunn:

Transportbehov 0,4 km til Prestelva barnehage og ca. 0,8 km til barneskole og ca. 2,5 km til sentrum.


Utbygging av området vil muligens kunne utnytte nytt ledningsnett og veiforbindelse fra Prestdalenutbyggingen og slik gi bedre totaløkonomi for disse utbyggingene. Dersom Steiroveien skal kunne nyttes som adkomst til området vil dette kreve opprusting inkludert bygging av fortau.

Separat gang‐/sykkelveg til sentrum.




Området er avsatt til LNF i dag, men utbyggingen vil representere en fortetting/videreutvikling av eksisterende boligområder og kan slik være i tråd med strategier i planarbeidet.

Øvre Myrland

FremtidigPrestdalen boligfelt

FremtidigPrestdalen boligfelt


46


Forslaget representerer en nedbygging av kulturlandskapet og LNF‐områder. Arealet, en ca. 60 m bred parsell, vil bli inneklemt mellom eksisterende boliger (Myrland III) og de planlagte utbyggingene i Prestdalen. Det ligger ikke innenfor det foreslåtte kjerneområde for landbruk.



Reguleringsplaner rundt det foreslåtte arealet

Myrland III

Prestdalenutbyggingen

Prestdalenutbyggingen


47

Gnr. 14, bnr. 30, 7, 4, 2

Boligområde nord for vei til Prestdalen, vest for Fv. 82

Dagens formål: LNF



Forslagsstiller: Tore Henriksen, Alf Oxem, Eirik Andreassen, Oskar Johnsen

Beskrivelse:

Landbruksarealer beliggende mellom Steiroveien og Fv. 82, nord for planlagt vei til Prestdalen boligfelt.




Støy fra Fv. 82 må påregnes i de nedre delene av området.


Områdene er i drift til grasproduksjon i dag og innenfor arealene foreslått til kjerneområde for landbruk. Arealene høstes av to av forslagsstillerne. Arealene må eventuelt erstattes ved nydyrking. Jordsmonnundersøkelsene viser at dette er landbruksarealer med svært god og god jordkvalitet.



Landskap Eksisterende kulturlandskap beliggende i strandflatedelen av det store landskapet. Skrånende terreng opp mot randbebyggelsen i Steiroveien. Utbygging av disse områdene til bolig vil representere en utvidelse av eksisterende boligområder sør for byen. Det store landskapet vil kunne tåle en slik utbygging.


Ikke etablert sentralt lekefelt innenfor R= 500 m, Kvartalslekeplass delvis innenfor R=200m. Tilgjengelig adkomst til utmark og lysløype.

Samfunn:

Transportbehov Avstand til skole og barnehage er henholdsvis 1 km og 0,5 Gangavstand til sentrum.


Utbygging av disse områdene vil kunne nytte planlagt vei, vann og avløp for Prestdalenutbyggingene og ved en dimensjonering som inkluderer også disse arealene vil Prestdalen kunne ha bedre økonomiske forutsetninger.

Det er bygd gang‐/sykkelvei til sentrum langs Fv. 82.



Fv. 82

Steiroveien

Fremtidig

Prestdalen

boligområde


48


Utbyggingen vil representere en fortetting/videreutvikling av eksisterende boligområder. Arealene utgjør imidlertid store relativt sammenhengende jordbruksarealer i drift. En reduksjon av dyrkamark på 60 daa av den beste jorda, vil kunne ha konsekvenser for jordbruket. Området ligger innenfor de arealene som foreslås til kjerneområde for landbruket i kommunen.


Forslaget representerer en nedbygging av kulturlandskapet og landbruksareal i drift. Arealene er et viktig areal for landbruket og har en total betydelig størrelse som dyrkamark i Vesterålsmålestokk.

Det er tilstrekkelig areal til boligbygging uten at disse eiendommene utbygges i planperioden. Ut fra en helhetlig vurdering i forhold til tilgjengelige arealer og strategier, både i forhold til bolig og landbruk, foreslås området ikke utbygd.

Kjerneområde landbruk:

Den planlagte veien til Prestdalen, rett sør for det foreslåtte arealet, vil imidlertid kunne markere en langsiktig grense mellom det tettbygde landskapet og boligområdene inn mot byen. Det vil derfor være naturlig å legge grense «kjerneområde landbruk» sør for veien til Prestdalen og dermed også sør for det foreslåtte arealet. Det totale behovet for dyrkamark i kommunen er stort og utbygginger/nedbygging av jordbrukets arealer bør skje etter en helhetlig vurdering. Denne vurderingen bør gjøres gjennom kommuneplanens arealdel og i nært samarbeid med landbrukets organisasjoner.

Se også sammenstilling av tilgjengelige boligområder under pkt. 2.

Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås ikke disse eiendommene tatt med i det videre planarbeidet.


49

Gnr. 14, bnr. 371

Prestdalen boligområde – utvidelse vestover

Dagens formål: LNF




Beskrivelse:

Landbruksarealer, utmark, beliggende mellom dagens regulerte Prestdalen boligområde og etablert skogsvei/granfelt. Representerer en utvidelse av vedtatt reguleringsplan for Prestdalen boligområde (2010261) vestover.




Ingen kjente


Grunnmark og grunn myr, lett brukt, med lauvskog, det vil si dyrkbar jord. Området ligger i utmark og nyttes idag til utmarksbeite for sau.


Kulturminner og kulturmiljø Ikke kjente funn i området.

Landskap

Området ligger sørøstvendt mot Sortlandssundet. Den øvre del av Prestdalenutbyggingen bebygger arealer ovenfor strandflatene, som er de områdene som karakterisk er bebygd sør for Prestdelva. I Prestdalen bebygges de brattere områdene/ landskapsveggen også sør for Selneselva. Nordover mot Lamarka og Vestmarka er allerede landskapsveggen delvis bebygd.


Området ligger utenfor en radius 500 m fra etablert sentralt lekefelt (Lamarka skole). Nærhet og tilgjengelig adkomst til utmark og lysløype. Utbyggingen vil komme i konflikt med dagens sti/skiløype over myra.

Samfunn:

Transportbehov Avstand til skole og barnehage vil være ca. 1,2 km og gangavstand til sentrum ca. 2,7 km.


Utbygging av området vil kunne nytte planlagt vei, vann og avløp for øvrig del av Prestdalen‐utbyggingene og ved en dimensjonering som inkluderer også disse arealene vil utbyggingen kunne ha bedre økonomiske forutsetninger.

Det er bygd gang‐/sykkelvei til sentrum langs Fv. 82 og separat gang‐/sykkelvei fra Myrlandsfeltet og inn til sentrum.



Foreslått utvidelse

Vedtatt reguleringsplan Prestdalen

Skogsvei

Granfelt


50


Utbyggingen vil representere en utvidelse av planlagt boligområde. Området ligger i utmark og nær opp til etablert skogsveinett og inn på områder som nyttes til rekreasjon


Området var en del av forslag til reguleringsplan for Prestdalen, men tatt ut ved behandling av planen bl.a. pga. konflikt med friluftsliv og rekreasjon.

Nå foreligger det vedtak i Formannskapet ved 1.gangsbehandling av Byplan, at dette området, angitt som B13 i reguleringsplanforslaget, tas inn i Byplan som fremtidig boligområde. Vedtaket i Formannskapet er begrunnet med ønske om økt vekst og valgmuligheter.

På nordsiden av Prestelva foreslås utbygging av områder opp mot lys‐/turløype, men det foreslås

også flytting av traséen vestover for fremdeles å holde avstand mellom bolig‐ og rekreasjonsområdene. I dette området grenser skogsveien til et granfelt, som først vil være hogstmoden om 20‐30 år.

Lysløypetraséen går i dag kun til Prestelva, veinettet videre er definert som skogsvei og en eventuell flytting av denne, for å skape avstand til bebyggelsen vil avhenge av vilje fra veieier og vil kreve uthogging av granfeltet.

Utbygging av området er i direkte konflikt med turstien. Det er imidlertid mulig heller å følge skogsveien og komme utenom det foreslåtte boligområdet, men det vil likevel være svært kort avstand mellom boligfeltet og skogsveien. (i følge reguleringsplanforslaget 10 m)


Konklusjon:

Det foreligger et politisk vedtak om at dette området skal tas med i Byplanen, selv om området ble tatt ut ved behandling av reguleringsplanen i 2010. Området tas med i det videre planarbeidet.

Administrasjonen vil imidlertid ikke anbefale dette området utbygd pga. konflikten med friluftsliv/rekreasjon både sommer og vinter.

Utsnitt fra forslag til reguleringsplan for Prestdalen

Utsnitt vedtatt plan for Prestdalen


51

Gnr. 1 bnr. 15, 37, 40, 7, 16, 4, 21, 326, 78, 237, 355, 273, 251, 355, 306, 43, 54,

Boligområde nord for Strand sentrum

Dagens formål: Bolig og forretning i generalplan 1980




Beskrivelse:

Området ligger øst for Rv. 85 og rett nord for Strand sentrum. Består i dag av randbebyggelse med brakklagte, delvis gjengrodde landbruksarealer og noe myr.




Støy fra Rv. 85 for områdene nærmest veien. Støyskjermingstiltak må vurderes på detaljreguleringsnivå.


Arealene er avsatt til byggeområde bolig og forretning i generalplanen 1981, og dermed ikke LNF‐område. I dag er imidlertid totalt ca. 48 daa i drift som leiejord til grasproduksjon. Jordsmonnkartleggingen som ble gjennomført i 2012 viser at områdene har svært god og god jordkvalitet.

Naturmangfold Ingen kjente. Naturtype intakte lavlandsmyrer i østre del av området. Området må undersøkes nærmere ved en detaljplanlegging.

Samiske forhold

Reindriftsfaglig konsekvensutredning gjennomført høsten 2014, viser at beitedistriktet er sterkt presset og anbefaler Sortland kommune å ikke bygge ut områder på Strand. Området strekker seg inn i viktig høst/vinterbeite for rein. Bebyggelse må planlegges slik at beitene skjermes mot direkte innsyn. Økning i befolkningen på Strand vil gi økt press på viktige vinterbeiter for rein på grunn av ferdsel i utmarka. Avbøtende tiltak må gjennomføres.

Kulturminner og kulturmiljø Flere kjente funn innenfor området og i nærheten. Området må eventuelt undersøkes nærmere ved detaljregulering.

Landskap Kulturlandskap, slakt skrånende mot utmark og myrene. Strandheia som bakvegg mot øst. Området består i dag av tradisjonell randbebyggelse i varierende avstand fra riksveien. Det er plass i landskapet for utbyggingen.


Området grenser til Kringelmyrene og Strandheia. Området ligger ca. 500 m fra skole, barnehage og nærmiljøanlegg. I følge barnetråkkregistreringene er området ikke benyttet til lek eller turområde for barn

Rv. 85

Strand sentrum


52

Samfunn:

Transportbehov Få kollektivtilbud og dårlig gangveiforbindelse til Sortland. Gangavstand til skole, barnehage og butikk. Mer boligbygging på Strand vil danne større grunnlag for lokalbusstilbud Strand‐Sortland.


VA‐anlegg i hovedveien til Strand sentrum er dimensjonert for å ta dette området også. Avløps‐ledning må bygges fram til kloakkrenseanlegg ved Strand sør.

Det er allerede nedsatt hastighet til 60 km/t på Rv. 85 i området og det vil ikke være behov for etablering av nytt kryss med riksveien.

Gang‐/sykkelveg langs Rv. 85 til Strand sentrum, separat gang‐/sykkelvei fra Strand sentrum må videreføres nordover i dette feltet.

Gangvei på Sortlandsbrua under planlegging. Ensidig busslomme på Rv. 85 er etablert.


Ingen kjente. Må eventuelt undersøkes nærmere i en detaljregulering.


Områdene avsatt til boligbygging allerede i generalplan for 1980. Utbygging her vil føre til at Strand og Sortland bindes sammen og være i tråd med strategiene om å bygge byen innover.


Det ants at området har plass for i størrelsesorden 200 boliger i varierende struktur. Bygging av boliger nordover fra Strand sentrum, vil ha en positiv virkning på strategien om å binde Strand og Sortland sammen.

Utbygging av området vil ha negative konsekvenser for reindriften og dermed også samisk natur‐ og kulturgrunnlag. Det må eventuelt gjøres avbøtende tiltak i forhold til dette. Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området videreført fra Generalplanen av 1980 og tatt med i det videre

planarbeidet.


53

Gnr. 1 bnr. 94 Strand II boligområde – utvidelser østover

Dagens formål: Fareområde snøskred RP 217 ‐ 2005

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; Bolig



Beskrivelse:

Området ligger øst for dagens Strand II boligfelt. Området utbygd med infrastruktur som vei, vann og avløp ca. 2000, men pga. endringer i lovverket om ras, ble området omregulert til fareområde. I dag er reglene endret igjen, og skog skal være en del av vurderingskriteriet i forhold til ras. Dette åpner mulighet for utbygging etter nærmere vurdering.




Større kraftledningstrasé 20 m øst for området. Ingen kjente utslipp.


Området består av grunn myr og jorddekt fastmark. Området har ingen landbruksmessig verdi.

Naturmangfold Ingen kjente. Området må undersøkes nærmere ved en eventuell detaljregulering.

Samiske forhold Flyttelei for rein går øst for området. Høstvinterbeite nord for det foreslåtte området. Dette representerer konflikt, økt ferdsel i utmark kan virke forstyrrende på reinen. Egen reindriftsfaglig konsekvensutredning viser at reindbeitene er under sterkt press og anbefaler at Sortland kommune ikke bygger ut på Strand.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente. Området må eventuelt undersøkes nærmere.

Landskap Området er lite kupert og heller mot vest. Det er en del av det store landskapsrommet, der Strandheia danner vegg mot øst. Bebyggelsen vil ikke endre dette og det er plass i landskapet til utvidelsen av Strand II boligfelt.


Nærmiljøanlegg på Strand skole ligger ca. 800 m nordover. Avsatt arealer til lekeplass i Majabergveien, men ikke nok areal til kvartalslekeplass, kan kombineres med akebakken, for å oppnå et areal på 5 daa. Skredutsatt akebakke nordøst for området, denne må også vurderes i forhold til skred og skogens betydning. Grønn korridor fra fjære til fjellfot mellom Strand I og Strand II boligfeltene må opprettholdes. Barnetråkkregistreringer viser at nordre del av området er i bruk til lek. Området ligger i nærheten av Strandheia, som er populært turområde.

Strand II boligfelt

Rv.85


54

Samfunn:

Transportbehov Det er lite tilbud i forhold til kollektivtransport mellom Strand og Sortland. Dette, sammen med brua som en stor barriere, gjør at det i dag kjøres mye privatbil mellom Strand og Sortland. Det planlegges imidlertid bygging av separat gangvei over Sortlandsbrua. Det bør ses på om det er mulig å binde sammen Strand I og Strand II, dersom et lokalbusstilbud skal etableres.


Vei, vann og avløp er utbygd i området. Det er separat gang‐/sykkelveitrasé til Strand skole/barnehage og butikk 800‐1000 m nordover.


Området ligger i fareområde for skred fra Strandheia, men ved å legge klausuler på skogen øst for området, kan dette være et potensielt boligområde likevel. Det må gjøres detaljerte skredundersøkelser for utbygging.


Området er utbygd med infrastruktur og det vil være gunstig for kommunen å utnytte dette ved å bygge ut tomtene, resultater fra skredundersøkelser er avgjørende.


Dersom man, etter en nærmere skredvurdering av området, finner at det utbygges, må det tas hensyn til skredproblematikken ved uttak av skog ovenfor feltet. Det vil være økonomisk gunstig for kommunen å kunne nytte den infrastrukturen og de arealene det allerede er investert i. Utbygging vil også være i tråd med strategien om å vokse innover.


Merknad: Etter gjennomføring av egen reindriftsfaglig konsekvensutredning høsten 2014 tilgang til et bedre kunnskapsgrunnlag, anbefaler administrasjonen at samisk natur‐ og kulturgrunnlag hensyntas og B21 foreslås ikke tatt med videre i planarbeidet.

Grense for skredutløp, 1000‐årsskred – NGI rap. 984041‐1, 20.04.99.

Foreslått område

Strand

sentrum

Strand I

Strand II


55

Gnr. 1 bnr. 1, 350, 29, 13, 28, 24, 26, 44, 241

Boligområde sør for Strand II

Dagens formål: Bolig, avsatt i Generalplan 1981, Ø5

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; boligbebyggelse


Forslagsstiller: Hans Hauge/Edel og Ottar Skog/Knut H. Rydning

Beskrivelse:

Området ligger øst for Rv. 85 og sør for Strand II. Området består i dag av randbebyggelse, godt tilbaketrukket fra riksveien og landbruksarealer som enten ligger brakk eller nyttes til grasproduksjon.




Støy fra Rv. 85 for boliger nærmest riksveien. Skjermingstiltak må vurderes i en detaljreguleringsfase.


Arealene er avsatt til byggeområde bolig i generalplanen fra 1981, og dermed ikke LNF‐område. I dag er totalt ca. 17 daa i drift som leiejord og grasproduksjon. Jordsmonnkartleggingen som ble gjennomført i 2012 viser at områdene har svært god og god jordkvalitet.

Naturmangfold Ingen kjente. Området må undersøkes nærmere ved en eventuell detaljregulering.

Samiske forhold Flyttelei øst for bebyggelsen. Reindriftsfaglig konsekvensutredning anbefaler Sortland kommune å ikke bygge ut områder på Strand.

Kulturminner og kulturmiljø Ikke kjente funn innenfor området. Området må eventuelt undersøkes/vurderes nærmere ved detaljregulering.

Landskap Kulturlandskap på strandslette med Strandheia som landskapsvegg i øst. Randbebyggelse øst for riksveien. Utbygging av området vil ikke endre hovedinntrykket av landskapet.


Sentralt lekefelt må etableres. Nærhet til Strandheia, som er populært turmål.

Samfunn:

Transportbehov Få kollektivtilbud. Det mangler gang‐/sykkelvei fra Strand II og sørover, det samme gjelder for Sortlandsbrua. Begge disse strekningene er imidlertid under planlegging. Mer boligbygging på Strand vil danne større grunnlag for lokalbusstilbud Strand‐Sortland.


Ved utbygging av området vil det måtte knyttes til den øvre gang‐/sykkelveitrasé fra Strand II mot Strand sentrum. Dette vil gi kort og trygg adkomst for barn og voksne til skole, barnehage, butikk og nærmiljøanlegg ved Strand skole 1,2‐1,5 km lenger nord. Kommunal vannledning i nærheten. Avløp ikke etablert.

80‐sone på Rv. 85 i området. Ved en utbygging er det

Strand II

Rv. 85


56

forutsatt samme struktur som for øvrig på Strand, med felles adkomstvei fra riksveien til området. Antall enkeltavkjørsler vil da bli redusert, men fartsgrense på riksveien vil måtte reduseres. Rv. 85 er hovedvei inn til Vesterålen og ved etablering av flere kryss og reduksjon i hastigheten vil fremkommeligheten bli redusert. Det må også avsettes areal til busslommer i området. Vegvesenet ønsker ikke denne type løsning.


Ingen kjente elementer.


Arealene er avsatt i generalplan for Sortland fra 1981. Utbyggingen vil representere utvidelse av dagens utbyggingsområder på Strand og vil ikke bidra til å bygge byen innover, slik som utbyggingsstrategien er i dag. Reduksjon i fremkommeligheten på Rv. 85 er ikke ønsket.


Området var avsatt til bolig i Generalplan for Sortland, sammen med flere andre store områder, allerede i 1981. Den tiden hadde man ikke en strategi om å bygge innover, men mye heller ta i bruk større og større områder. I dag har man imidlertid en strategi om å bygge byen innover, fortette og gjøre byen ferdig. Utbygging av dette området vil være uheldig i forhold til nevnte strategi. I følge beregnet boligbehov fram mot 2025 og tilgangen på tomter, er det ikke nødvendig å bygge ut dette området innenfor ny planperiode. Utbyggingsplanene som foreligger i dag, viser etablering av felles ny adkomstvei til Rv. 85, noe som vil resultere i at framkommeligheten på riksvegen blir dårligere og forbikjøringsstrekninger reduseres. Området er også vurdert i forhold til kjerneområde landbruk og vurderinger gjort i forhold til tilbakeføring av arealet til LNFR.

Området kan være aktuelt til utbygging en gang i fremtiden, men dette vil kreve tilgang til arealene via hovedveien i Strand II‐feltet. Da kan man også se for seg en utbygging av området lengst øst, slik at de oppdyrka landbruksarealene spares. Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området ikke tatt med i det videre planarbeidet.

Merknad: I møte i formannskapet 19.02.2015 ble det åpnet opp for vurdering av planens begrensning. Dette området vil derfor bli flyttet til kommuneplanens arealdel og helhetlige vurderinger i forhold til landbruksarealer, samiske forhold osv..


57

Gnr. 1 bnr. 47 Haltbakk, nord for Sortlandsbrua

Dagens formål: Generalplan 1981, bolig

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; Bolig


Forslagsstiller: Sortland boligstiftelse

Beskrivelse:

Området ligger på østsiden av Fv. 82, 350 nord for Sortlandsbrua på Strand. På parsellen, som eies av Sortland Boligstiftelse er det i dag bygd en tomannsbolig, men Boligstiftelsen ønsker å utvikle området videre med flere boliger.




Trafo og større kraftledninger i nærområdet og over eiendommen.


Området består av myr, lettbrukt dyrkningsjord og blandingsskog. Området avsatt til bolig allerede i 1981. Ingen landbruksmessig betydning i dag.

Naturmangfold Ingen kjente. Intakte lavlandsmyrer i østre del av området.

Samiske forhold Høstvinterbeite for rein i området og på Kringelmyrene/Strandmyren øst for området. Dette representerer liten konflikt, men økt ferdsel i utmark kan virke forstyrrende på reinen. Avbøtende tiltak kan være god buffersone mot myrene. Reindriftsfaglig konsekvensutredning anbefaler Sortland kommune ikke å bygge ut mer arealer på Strand.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente. Området må eventuelt undersøkes nærmere.

Landskap Slettelandskap med stigning opp mot myrområdene i øst. Strandheia som landskapsvegg. Det er god plass i landskapet for boliger her.


1,6 km til Strand skole med nærmiljøanlegg. Ingen lekeplasser etablert i nærheten. Strandheia, Kringelmyrene og Kringelneset som friluftsområder.

Samfunn: Transportbehov Det er få tilbud i forhold til kollektivtransport mellom

Strand og Sortland. Dette, sammen med brua som en stor barriere, gjør at det i dag kjøres mye privatbil mellom Strand og Sortland. Det planlegges imidlertid bygging av separat gangvei over Sortlandsbrua.


Kommunalt vann til området, ikke kommunalt avløp i området. Det er separat gang‐/sykkelveitrasé til Strand skole/barnehage og butikk ca. 1,6 km sørover.


Ingen kjente risiko, med unntak av nærheten til kraftledning og trafo.


Området mangler viktig infrastruktur og representerer bare i liten grad fortetting i det området i dag preges av randbebyggelse mot fylkesveien.

Forslag

næringsområde

Trafo

Fv. 82 til

Andenes


58

Samlet vurdering og eventuelle alternativer: Området ligger inntil trafobygg og med flere større kraftledninger i nærheten og over eiendommen. Dette vurderes som negativt i forhold til bolig. Det er tilstrekkelig boligareal avsatt i planen uten dette området. Det foreligger også forslag til utnyttelse av området til næring, der et ca. 200 daa stort område foreslås avsatt.


Strand næringspark, se

egen utredning under

næringsområder.


59

Gnr. 32 bnr. 1, 10 Kringelhågen – Boliger som etterbruk for råstoffutvinning

Dagens formål: Råstoffutvinning

Foreslått formål: Råstoffutvinning og Bebyggelse og anlegg; Boligbebyggelse som etterbruk


Forslagsstiller: AMK Eiendom AS

Beskrivelse:

Eksisterende steinbrudd avsatt til råstoffutvinning i Kommunedelplan for de spredtbygde områdene 2005‐2017, hvorav ca 15 daa er blottlagt fjell og masser delvis tatt ut i dag. Forslaget innebærer uttak av masser i 2‐3 år og etterbruk av uttaksområdet til bolig. Det planlegges 40 boliger og parkering for allmenn ferdsel til Kringelneset i østre del av området.




I uttaksperioden vil bebyggelsen i nærheten måtte påregne støy fra uttaket. Det er ca. 10 boliger innenfor en radius på 500 m fra uttaket. Ved boligbygging antas ingen utslipp utover kloakkavløp fra området.


Området har verken jordbruks‐ eller skogbruksmessig betydning.

Naturmangfold

Nordre del av Kringelneset er naturtype rik sumpskog. Det er også registrert som yngleområde for teist og rødnebbterne, samt rasteplass for Kortnebbgås, men dette er nord for foreslått utbyggingsområde. Innenfor området som foreslås til boligutbygging er det, i følge Artsdatabanken, registrert fiskmåke, som er i kategorien «nær truet art»., arten er imidlertid relativt vanlig i sjøområdene i Vesterålen. Området må undersøkes nærmere ved en eventuell utbygging.

Samiske forhold Området er en del av viktig vinter/vårbeite for rein. Drift i uttaket vil gjøre at reinen viker. Utbyggingen av området til bolig vi gi kontinuerlige forstyrrelser i beite og gjøre at reinen vil trekke bort fra området. Det vil gi regionale negative effekter for reindriften. Reindriftsfaglig konsekvensutredning anbefaler Sortland kommune å ikke tillater utbygging på Strand.

Kulturminner og kulturmiljø Ikke kjente funn innenfor området, men funn i gjort nærheten. Israndavsetning fra nordre del av Kringelneset til Lilandsbukta.

Landskap Boligfeltet planlegges i åskanten mot nordøst og den nordøstre husrekka bør ikke plasseres slik at den kommer i komme i silhuett. Massetaket ligger i dag eksponert i forhold til Sortlandssundet og boligfeltet vil også gjøre det i og med at dette er et høydedrag i forhold til strandslettene lenger sørover.

Fv. 82

Kringelneset

Kringelhågen

Råstoffutvinning

-> bolig


60


Ca. 3 km til Strand skole og nærmeste etablerte lekefelt. Ved utbygging av boligfeltet må det derfor etableres sentralt lekefelt.

I friluftsområdekartleggingen høsten 2012 har Kringelneset fått høyeste karakter (foreløpig). Det går sti fra eksisterende masseuttaksområde til Kringelneset. I etterbruk av området til bolig er det skissert parkeringsplass ved fylkesveien og sti inn i området.

Kort avstand til Kringelmyrene og utmarksområdene øst for fylkesveien.

Samfunn:

Transportbehov Området ligger ca. 3,1 km fra Strand skole og barnehage samt butikk. Dette vil medføre at de minste barna har krav på skoleskyss (>3km).


Området har ingen opparbeidet infrastruktur, verken vei, vann eller avløp. Privat vannforsyning i nærheten, (Kringelvatnet) men kapasitet er ikke kjent. Det er ikke bygd gang‐/sykkelvei fram til planlagt avkjørsel til fylkesvei 82. Avkjørselen ligger i 70‐km/timesone. (utbygger har i sine planer også med bygging av gang‐/sykkelveg).

I Sykkelbyprosjektet er det planlagt hovedrute nordover forbi dette området, men på motsatt side av veien. Av hensyn til veg‐/trafikkforholdene og fremkommelighet ønsker ikke Statens vegvesen at området utbygges.




Tiltaket vil ikke være i tråd med kommuneplanens samfunnsdel og de overordna målene for samfunnsutviklingen på grunn den miljømessige konsekvensen og irreversible prosessen tiltaket vil få for både friluftsliv og rekreasjon og reindriftsnæringen. Utbygging til bolig er ikke i tråd med strategien om å bygge byen innover og heller ikke i tråd med målene i Kommunedelplan for energi og klima 2010‐2022.


Området vil kunne gi plass til ca. 40 nye eneboliger. Tiltaket må vurderes opp mot boligstrategiene for Byplanen, tilgangen og behovet for nye områder til boligbygging. Dessuten bruk av Kringelneset i rekreasjonssammenheng, samt reindriftsnæringens bruk av områdene.

Avbøtende tiltak for bruk av Kringelneset til friluftsområde kan være tilrettelegging med parkering og avsetting av areal til sti. Det er ingen avbøtende tiltak i forhold til reinbeiteproblematikken foreløpig.

Se egen sammenstilling av foreslåtte utbyggingsområder for bolig og samlet vurdering av alternativer opp mot miljø, transport, kostnader for infrastruktur, nærhet til servicetilbud som butikk, barnehage, skole, fritidsaktiviteter. Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området ikke tatt med i det videre planarbeidet.



61

3.2 Bolig/næring - kombinert Gnr. 15 bnr. 2 Bolig‐/næringsområde mellom Sortland kirke og Fv. 82

Dagens formål: LNF

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; kombinert bolig/næring



Beskrivelse:

Landbruksareal i drift til grasproduksjon/beite foreslås på sikt utbygd til bolig og næring (når evt. gårdsdriften på hovedgården legges ned).




Støy: vegvesenets måling viser at området ligger innenfor soner med 55‐65 dB. Boligbygging vil kreve skjermingstiltak.


Arealene i drift i dag, men har liten landbruksmessig betydning, ligger inneklemt mellom utbygde arealer.

Naturmangfold Ingen kjente. Monokulturelt.


Ingen kjente funn i området. Området må eventuelt undersøkes/vurderes nærmere ved en eventuell detaljplanutarbeidelse. Kulturlandskapet inn mot byen og dette området, sett i sammenheng med området sør for og Hovedgård‐jordet, er en viktig historieforteller i forhold til Sortland og hovedgården, nærheten til kirka som symbolbygg må også vurderes.

Landskap

De åpne områdene med slåttemark inn mot byen, øst for kirka, Røde Kors og Hovedgården gir Sortland et landlig preg, helt inn mot bykjerna. Slike områder gir befolkningen en følelse av nærhet til primærnæringene. En igjenbygging av området vil stenge dagens åpne landskap inn mot byen fra nordsiden. Utbyggingen vil også kunne skjerme for kirka og slik redusere dens monumentale verdi.


Korte avstander til marka. Sentralt lekefelt (Skolekvartalet) innenfor radius 500 m. Området representerer en grønn lunge inn mot byen.

Samfunn:

Transportbehov Sentrumsnært område i forhold til boligetablering ‐gangavstand fra skole, nærmeste barnehage, dagligvarehandel med mer.


Opparbeidet kommunalt VVA i nærområdet, gang‐/sykkelvei langs Fv. 82 til sentrum


150 m til Statoil bensinstasjon, tankanlegg og Sortland havn. Hensynsone 100 m rundt tankanlegg gjør at store deler av området ligger innenfor denne.

Sortland kirke

Sortland havn

Fv. 82

Tankanlegg


62


Området ikke definert innenfor kjerneområdet for landbruk i planarbeidet. Området bør likevel være ubebygd ut fra et kulturhistorisk perspektiv og nærheten til kirka.


Området er foreslått utbygd til bolig/næring, men en utbygging av området vil ha negativ konsekvens for landskapet inn mot byen. En framtidig bruk av områdene rett vest for fylkesveien fra dette området og sørover til Sortland rådhus bør på sikt, når eventuelt gårdsdriften på Sortland hovedgård legges ned, ses på til parkdrag. Dette vil gi Sortland kirke, Sortland hovedgård og Sortland rådhus den plassen i landskapet, som trenges for slike bygg.

Sortland kirke ble bygd i 1901, den er av Riksantikvaren gitt vernestatus «listeført», Sortland hovedgårds jorder mot fylkesveien og bebyggelse er regulert til bevaring i egen reguleringsplan, mens Sortland rådhus er i en verneprosess hos Riksantikvaren. Dette gjør at man også bør sørge for at det er plass i landskapet til disse viktige historiske og bygningsmessige elementene. Dette kan gjøres gjennom at områdene avsettes til grønnstruktur/park dersom gårdsdriften legges ned.

Se også vurderinger for Bolig mellom Røde Kors og Fv. 82.

ROS‐analysen viser at store deler av området ligger innenfor hensynsone for tankanlegget på østsiden av fylkesveien. Dette gjør også at området ikke egner seg til utbygging. I tillegg til dette er området støyutsatt fra Fv. 82.

Konklusjon:

Etter en samlet vurdering foreslås området ikke tatt med i det videre planarbeidet.

Sortland

kirke

Røde Kors

Sortland

hovedgård

Sortland

rådhus Strekningen Sortland kirke – Sortland rådhus

Utsnitt hensynsonekart fra ROS‐analyse

Fv. 82


63

Gnr. 1 bnr. 325 Strand – forretning‐/boligområder på sjøsiden, 2 områder

Dagens formål: Friluftsområder, RP 84‐1987

Foreslått formål: Forretning/bolig

Arealstørrelse: 21 og 25,3 daa Forslagsstiller: Karma Gruppen AS

v/Einar Mårstad

Beskrivelse:

Områdene ligger vest for Rv. 85 på Strand, vis‐á‐vis Strand sentrum og Strand I. Består av gammel kulturmark, delvis gjengrodd, strand/fjæresone ca 25‐30 m og marbakke ca. 75 m ut, med det gamle fergeleiet liggende midt mellom. Områdene foreslås utfylt og utbygd til forretning og bolig. Tilknytning til Rv. 85 med rundkjøring vis‐á‐vis kommunal vei til Strand sentrum og fyllingshøyde kote +2.8




Støy og støv fra Rv. 85 må beregnes og skjermes for i bolig. SVV’s støyvarselkart viser 55‐64 Lden ned mot sjøen. Støy fra båttrafikk ikke kjent. Støy må evt. utredes nærmere.


Gammel kulturmark i et belte på ca. 30 m nedenfor veien. Har liten landbruksmessig verdi i dag. Kan eventuelt nyttes til beite.

Naturmangfold Ingen kjente. Området vil måtte undersøkes nærmere, både sjø og land.

Samiske forhold

Ingen beiting av rein øst for riksveien i hht. reindriftsnæringens arealbrukskart. Økning i befolkningen på Strand vil gi økt press på viktige vinterbeiter for rein på grunn av ferdsel, gjelder spesielt Kringelmyrene og nordre del av Strand,

Kulturminner og kulturmiljø Ikke kjente funn innenfor området, men funn i nærheten. Gjelder både på land og i vann. Området må eventuelt undersøkes nærmere ved detaljregulering.

Landskap

Gjenbygging av landskapet mot sjøen vil lukke det åpne landskapsinntrykket. Sortlandsbrua/ Gavlfjorden mot nord og sjøen/Lofotfjellene vil være bakveggen for bygningsmassen. Områdene nordover langs sundet innenfor hele planområdet har meget stor verdi for landskapet.

Utformingen av avslutningen mot sjøen og vil være viktig for opplevelsen av området fra sjøsiden.

Strand sentrum

Strand skole

Rv. 85

Gamle fergeleiet


64


Områdene vest for Rv.85 er avsatt til friluftsområde i reguleringsplan for Strand sentrum, plan nr. 84 vedtatt 1987. I «grønn plakat» er området vurdert til å ha meget store landskaps‐, natur‐ og rekreasjonsverdier. Igjenbygging av området vil redusere allmennhetens mulighet for bruk av området mot sjøen. Barnetråkkundersøkelser viser at området ved det gamle fergeleiet er populært lekeområde blant barn og unge på Strand.

Samfunn: Verdi og omfang

Transportbehov Få kollektivtilbud i dag. Dårlig gang‐/sykkelveiforbindelse til Sortland, men fortau på brua er under planlegging. Nærhet til skole, barnehage og butikk. Mer boligbygging på Strand vil danne større grunnlag for lokalbusstilbud Strand‐Sortland.

Teknisk infrastruktur Trafikale forhold Trafikksikkerhet

Trasé for avløpspumpeledning langs riksveien (ikke bygd) i hele områdets lengde.

Bygging på begge sider av riksveien vil kreve trafikksikkerhetstiltak, slik som underganger for fotgjengere og evt. gang‐/sykkelvei på begge sider av riksveien. Dette må eventuelt utredes nærmere i en detaljreguleringsfase. Byggegrense langs riks‐ og fylkesveier er 50 m etter vegloven.


Området er værutsatt. Fyllingshøyde kote +2,8 moh. må evt. øke på grunn av havnivåstigning og værpåvirkning. Dette må utredes nærmere i detaljreguleringsfase.


Forslaget representerer en omfattende utbygging innenfor 100‐metersbeltet og strandsonen uten at det er en virksomhet som er sjørelatert. Fjære‐ og strandområdene på Strandsiden bør, så langt som mulig, holdes fri for bebyggelse og være fri til allmenn bruk.


Tiltak i området mellom riksveien og sjøen på Strand bør minimaliseres og evt. forbeholdes sjørelaterte utbygginger rettet mot allmennheten. Dette vil ivareta landskapet og man vil beholde følelsen av å ferdes i et åpent og barskt miljø. Området er værutsatt og det vil eventuelt være behov for omfattende sikringer mot sjø/vindpåvirkning/bølgekraft for bygningsmassen.

Forslagsstiller har ikke nevnt noe om antall etasjer bygningsmassen tenkes å ha, men ut fra fyllingsbehovet vil det kreve min. 3 etasjer for at prosjektet skal være økonomisk realiserbart. Rv. 85 ligger i dag omkring kote +5 og det antas at av miljømessige årsaker må man opp på min. kote +4 som laveste golvnivå.

Statens vegvesen har i midtveishøringen gitt tilbakemeldinger på at etablering av bebyggelse på vestsiden av Rv. 85, vil redusere framkommeligheten på riksveien. Det vil også medføre etablering av


65

gang‐/sykkelvei og busslommer også på denne siden av veien. Dessuten mener SVV at det av trafikksikkerhetsmessige grunner ikke bør skje flere utbygginger på Strand før gangbru over Sortlandssundet er etablert.

I forhold til at området er avsatt til friluftsområde i gjeldende plan, vil arealet måtte erstattes med annet areal til dette formålet, eller det må angis avbøtende tiltak. Dette vurderes å kunne skje gjennom bl.a. en bedre opparbeiding av området ved den gamle fergekaia og bedre tilrettelegging her, samt etablering bedre forbindelseslinjer, men dette vil ikke være en fullgod erstatning for området som friluftsområde. Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området ikke tatt med i det videre planarbeidet.


66

3.3 Næringsområder Gnr. 16 bnr. 117, 112, 101, 136, 151, 96, 61, 60, 6, 62, 50, 56

Næringsområde øst for Fv. 820, Selnes – Ånstadsjøen

Dagens formål: LNF, FFNKF

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; næringsvirksomhet m. bl.a. eksisterende turistformål og småbåthavn

Arealstørrelse: 150 daa utfylt til ca. kote ‐11


Beskrivelse:

Området ligger øst for Fv. 820 mellom Selnes og Ånstadsjøen. Det består av kulturmark delvis i bruk til landbruk, fjæresone, sjøområde samt utbygd område til turistformål, småbåthavn, forretning og småindustri i nordre del. Foreslås til næringsvirksomhet, turistformål, småbåthavn (se egen under småbåthavn), småindustri mm.




Støy fra Fv. 820 og støy fra sjøen innenfor krav. Avhengig av type virksomhet vil tiltakene kunne generere støy til omgivelsene.


Området ligger mellom fylkesveien og sjøen og jordressursene er begrensa og har derfor liten landbruksmessig betydning.

Naturmangfold Ingen kjente. Området må eventuelt undersøkes nærmere i en reguleringsplanfase. Selneselvas utløp ca. 50‐100 m lenger sør, flere arter vadefugler i elveosen.


Ikke kjente funn innenfor området, men funn i nærheten. Gjelder både på land og i vann. Området må eventuelt undersøkes nærmere ved detaljregulering. Trepiren i nordre del av området er rester etter et tankanlegg. Tankene er fjernet for mange år siden, mens piren er blitt stående. Den er i dag i dårlig stand, vurdert til ikke å ha noen verdi.

Naust/støområdet like nord for småbåthavna vurdert i forhold til bevaring, men det er mer autentiske områder lenger nord og derfor ikke foreslått til bevaring. Nothuset rett sør for området representerer en kulturhistorisk verdi, som det eneste gjenværende nothuset i området. Tidligere var det nothus langs hele fjæra nordover til Bygd.

Landskap

Landskapet åpner seg opp nord for bebyggelsen på Selnes. Selneselva og elvas møte med sjøen er viktig landskapstrekk. Elva er en del av en grønn/blå korridor til marka og elveutløpet skaper et viktig sted i enden av denne korridoren. Det gamle nothuset

Blåheiveien

Ånstadsjøen

Småbåthavn/ turistanlegg Nærings-områder

Selneselvas utløp


67

danner en naturlig overgangssone mellom Selneselva og næringsbebyggelsen i dette avsatte området. Landskapet har meget høy landskapsverdi. Gavlfjorden og Sortlandssundet vil danne bakveggen og utbyggingen vil ligge som bebygd silhuett mot dette store landskapet.

Siktlinje Blåheiveien mot sjøen bør bevares åpen.


Fjæreområdet mellom Selneselva og Ånstadsjøen er relativt tilgjengelig i dag, men ved en utfylling og utbygging vil selve fjæresonen ikke være det. Ved etablering av utfyllingsområdet bør det derfor stilles krav om at det skal være mulig å komme ned til sjøen i området og ferdes langs fyllingsfronten. Dette som avbøtende tiltak. Ca. 600 m fjæresone nedbygges.

Området grenser til Selneselvas utløp. Vassdrag som er relativt urørt og beholdt som blå/grønn sone mellom sjø og fjell. Ivaretatt gjennom både industriområdet og boligområdet på vestsiden av Fv. 820. Fuglelivet i fjæresonen er representativt for lignende områder i Vesterålen, men eneste i nærheten av Sortland by.

Selneselvas utløp er også mye i bruk i av skoler og barnehager og kalles også Skolefjæra. Elveutløpet vil, ved utbygging også nordover, bli liggende som eneste naturlige fjære i området.

Samfunn:

Transportbehov Ikke relevant.


Kommunal hovedvannledning fra Storvannet langs Blåheiveien og Fv. 820 og til kryssing av Sortlandssundet på 2 steder i området, må ivaretas. Øvrige sjøkabler må også ivaretas. Det er ikke etablert kommunalt avløp.

Gang‐/sykkelvei etablert på vestsiden av Fv. 820.


Det må tas hensyn til havnivåstigning. Dette må utredes i en detaljreguleringsfase. Ellers ingen kjente risikoer. Grunnforhold og fare for utglidning må utredes før utfyllinger kan starte.


Området ligger i tilknytning til sjø og foreslås utbygd til næringsvirksomhet, uten krav til sjørelatert virksomhet.

Det er allerede i dag etablert virksomhet uten slik tilknytning til sjø i nordre del av området og denne utviklingen av området sørover kan ses som en videreutvikling og sammenbinding av Vestmarka industriområde, den planlagte Ånstad næringspark og næringsområdet nord for bruhodet.


Sortland Havn vurderte disse områdene som mulige nye havneområder fordi kapasiteten i Sortland havn er sprengt. Vurderingene viser at det ikke vil være formålstjenlig å etablere nytt havneområde så nær byen. Jf. Kommunedelplan havn vedtatt 2012 og mulighetsstudiet gjort i etterkant av dette. Det er allerede etablert næringsvirksomhet i Ånstadsjøen og en utvikling av dette området sørover, vil være en strategi for videre utvikling av området. Det stilles ikke krav til at næringsvirksomheten skal være sjørettet. Det vil derfor ikke være behov for havn i


68

området. I den sammenhengen er det også viktig at ikke sjøsiden av virksomheten oppfattes som «bakgården». Det må stilles krav til både fasade mot sjø, utendørs lagring, avslutning av fyllingsfront på en tilfredsstillende måte, mulighet for allmenheten å ferdes langs fyllingskanten osv. (lista ikke uttømmende). Selneselvas utløpsområde må ivaretas og holdes fri for inngrep for å ivareta biologisk mangfold. Alternativer for denne type næringsvirksomhet finnes i de øvrige næringsområdene. Se sammenstilling. Totalt nytt foreslått utfyllingsområde er ca. 600 m langt og ligger langs Fv. 820. Det bør etableres felles adkomst fra Fv. 820 for næringsområdet med unntak av turistanlegget/småbåthavna, som bør ha egen adkomst, slik at denne type virksomhet kan holdes adskilt fra øvrig næringsvirksomhet. Dette for ikke å sette ned framkommeligheten på fylkesveien ytterligere. Turistanlegget/småbåthavna og eksisterende næringsvirksomhet ligger tett inntil hverandre. Dagens næringsvirksomhet, bør så langt som mulig hensyn turistvirksomheten. Ved utbygginger og nybygginger i randsonen mellom disse bør høyder og skyggelegging, samt støy vurderes spesielt.

I forhold til den allerede etablerte forretningsvirksomheten (Europris) nord i utbyggingsområdet, så er dette en virksomhet som ikke oppfattes å være i tråd med statlige planretningslinjer for samordnet areal‐ og transportplanlegging. I planforslaget avsettes området til næring og forretning (N/F), uten begrensninger på hvilke typer forretning som tillates. Dette vil spesielt kunne medføre at ikke «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig‐, areal‐ og transportplanlegging» pkt. 4.5 oppfylles og fylkesplan for Nordland. Avhengig av hvilken type forretninger som etableres vil må kunne få en uønsket økning i lokal kjøring. De vil også kunne få negative konsekvenser for sentrum og etableringer der.

Som avbøtende tiltak foreslås rekkefølgebestemmelser som gjør at dette er områder som ikke skal prioriteres ved utbygginger, men at områdene mellom Selnesleva og Prestelva skal bygges ut før dette, slik det også foreslås for området på sørsiden av Prestelva.



69

Gnr. 16, bnr. 16, 25, 44, 5, 28, 6, 133


Dagens formål: LNF

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; næringsbebyggelse



Beskrivelse:

Området består av tidligere torvuttak og djup myr i østre del, men vestover mot Markveien endres dette til lettbrukt dyrkningsjord og lauvskog. 10 daa dyrkamark i drift i nordøstre del av området. Vest for Markveien er det fjell i dagen. Arealet grenser mot Selneselva i sør, Markveien i vest, Blåheiveien i nord og dyrkamark/gangvei i øst.




Ikke kjent. Støy fra eksisterende virksomhet er ikke kartlagt.

Virksomheten vil kunne generere støy til Selneselvaområdet som rekreasjonsområde. El‐trasé gjennom området.


Ca. 10 daa dyrkamark vil bli berørt. Det forutsettes at disse kan erstattes med nydyrking andre steder. Øvrig areal har lav landbruksmessig verdi.

Naturmangfold Ikke kjent. Må undersøkes nærmere i en detaljplanfase.

Kulturminner og kulturmiljø Ett funn innenfor området. Området må eventuelt undersøkes/vurderes nærmere ved detaljregulering. Restaurert torvsjå inne på området, må eventuelt flyttes. Ved å flytte sjåen inn mot Selneselva, vil den kunne tilføre nye kvaliteter til Selneselva som tur‐/rekreasjonsområde.

Landskap

Relativt flatt myr/naturmark. Utbygging vil representere en utvidelse nordover av dagens Vestmarka industriområde. Selneselva, renner mellom Vestmarka industriområde og det foreslåtte næringsområdet, og er en viktig blå/grønn forbindelse mellom marka og sjøen og et svært viktig landskapselement og landskapslinje med romdannende vegetasjon.


Området vil grense opp mot Selneselva, som sammen med en grønn sone er avsatt til friområde. Selnesstien er en etablert, tilrettelagt og populær tursti langs sørsida av elva fra kirkegården og oppover til lysløypetraséen. Også bru over elva og tilknytning til gangvei nordover er etablert. Bredde på det grønne området må vurderes og elva ivaretas. Dersom det etableres næringsbebyggelse på begge sider vil områdets kvalitet forringes og området transformeres til en grønn korridor. Avbøtende tiltak for dette vil kunne være bygging av voll med vegetasjon mellom sti/elv og næringsbebyggelse, orientering av bebyggelsen slik at ikke trafikk arealer ligger inn mot elveområdet osv.

Vestmarka næringsområde

Selneselva Fv. 820

Blåheiveien


70

Samfunn:



Området ligger i tilknytning til Markveien og Blåheiveien (Fv. 951) og sentralt plassert utenfor sentrum. Området vil kunne ha avkjørsel fra Markveien. Vann og avløp må opparbeides. Gang‐/sykkelvei/fortau delvis utbygd langs Markveien, denne bør etableres langs hele veien. Eventuelt også separering av trafikken i Blåheiveien.


Ingen kjente. Sortland kommunes vannreservoar, Storvannet, ligger ca 1,6 km oppstrøms næringsområdet. Dessuten ligger Sortland trafostasjon ca. 200 m vest for området. Nærmere undersøkelser vil måtte gjøre på detaljplanstadiet.


Området representerer en utvidelse av Vestmarka industriområde nordover, som næringsområde for småindustri, lagervirksomhet, plasskrevende handel mm..


Vestmarka industriområde, sør for Selneselva, har ca. 100 daa ubebygd areal ijgen. Det vil derfor være behov for mer næringsareal innenfor ny planperiode. En etablering av plasskrevende næringer/lettere industri i nær tilknytning til eksisterende industriområde vil være positiv for bedriftene og for Sortland. Dersom det også etableres et havneområde nord for brua, vil man kunne stoppe økningen i trafikken mellom dagens havneområde og Vestmarka og det vil kunne bli mer attraktivt å benytte Blåheiveien som adkomst til industriområdet. Sortland havn planlegger også etablering av nytt havneområde i Ramnflaugbukta.

Avbøtende tiltak for reduksjon av dyrkamark må vurderes. Det er en utfordring å ivareta Selneselva og dens kvaliteter. Selneselva vil, etter hvert som området utbygges, endre karakter fra friluftsområde til en grønn korridor mellom Selnes og markaområdene. Alternative utbyggingsområder for denne type næringer vil være øst for bruhodet på Strand. Vestmarka representerer et bedre alternativ fordi mye varer leveres sjøveis og transportavstandene mellom havn og næringsbebyggelse blir kortere. Området krysses av en kraftledning i luftspenn, men dette er løsbart gjennom en helhetlig planlegging av området. Dersom ikke kraftledningen legges i jord, vil området ha noen begrensninger i forhold til dette.

Konklusjon:



71

Gnr. 15 bnr. 1 Vestmarka industriområde – utvidelse av området mot vest

Dagens formål: LNF og Industri

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; næringsbebyggelse

Arealstørrelse: Ca. 81+98 daa


Beskrivelse:

Området består av djup myr og svakt omdanna torv og et mindre bekkedrag. Forslaget er en utvidelse av Vestmarka industriområde mot vest ved kryssing av sidebekk av Selneselva og utvidelse videre vestover mot skogsvei/lysløypetrasé. Deler av det foreslåtte området er allerede i dag regulert til industriområde (98 daa) og derfor ikke konsekvensutredet.




Evt. støy fra ny aktivitet i det foreslåtte området, samt øvrig del av industriområdet.


Myrområde med lav landbruksverdi.

Naturmangfold Ikke kjent. Må eventuelt undersøkes nærmere.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen funn i området. Må undersøkes/vurderes nærmere på detaljplanstadiet.

Landskap Området er relativt flatt og lite eksponert og vil kunne være en naturlig utvidelse av industriområdet, men bekkedraget som landskapselement gjennom området krever buffersoner, dersom det skal opprettholdes, alternativet vil være å legge det i rør.


Arm av Selneselva går gjennom området. Det foreslåtte området grenser mot lysløypetrasé/ turløype fra Munningsletta og sørover.

Samfunn:

Transportbehov Tilkobling til eksisterende næring/industriområde.


Ingen infrastruktur i dag, men utvidelse av eksisterende veg‐, vann‐ og avløpsanlegg fra Vestmarka industriområde kan være mulig.


Ingen kjente. Må utredes i detaljplanfase. Kraftledningstrasé gjennom nordre del av området.


Forslaget representerer en utvidelse av eksisterende industriområde og en samling av denne type plasskrevende og produksjon/småindustrisnæring er fornuftig.

Vestmarka industriområde

Allerede

regulert

Trafostasjon

Lysløypetrasé langs vestsiden av området


72


Dagens industriområde avsluttes med en buffersone/parkbelte mot bekken, som ligger øst for det arealet som foreslås. Bekken som avslutning mot LNF‐områdene/utmarka er en bedre løsning enn utbygging av det forholdsvis smale området vest for bekken også. Se utsnitt av dagens reguleringsplan, der buffersone mot bekken ligger ytterst mot vest.

Ved en utbygging av resterende del av Vestmarka industriområde, dette foreslåtte området og det foreslåtte området nord for Selneselva, vil Sortland få et relativt sammenhengende næringsarealer på til sammen ca. 450 daa, hvorav ca. 280 daa ikke er utbygd.

En full utbygging og satsning på disse områdene til næringsvirksomhet, ved utbygging av infrastruktur og klargjøring av arealene, vil gjøre at kommunen har tilgjengelige næringsarealer til interessante aktører i hele planperioden. Ved en etablering av nytt havneområde på Bygd/Ramnflaugen vil dette også kunne være interessante områder som bakareal og etablering av småindustri og mindre næringsvirksomhet i tilknytning til sjøretta aktiviteter.

En satsning på Vestmarka/Ånstad‐området vil også kunne spare mer konfliktfylte utbygginger, og utfyllinger i fjæresone med eksponert virksomhet fra både sjø‐ og landsiden. Ved gjennomføring av avbøtende tiltak mot lysløypa ved buffersone på 50 m og legging av bekkedraget gjennom området i rør, vil man kunne få en hensiktsmessig størrelse på det totale arealet og utbygging kan anbefales.

Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området ikke tatt med i det videre planarbeidet. Merknad: Ved 1.gangsbehandling av planforslaget i formannskapet ble området tatt med i planen. Bekkedraget vil da måtte legges i rør for å etablere hensiktsmessige områder. Avbøtende tiltak for dette inngrepet og nærheten til lysløypa for det nye området kan være etablering av en voll langs vestsiden av området, slik at innsyn fra lysløypa hindres.

Utsnitt reguleringsplan for Vestmarka industriområde

Utvidelses‐

område

Bekkedrag, sidearm

til Selneselva


73

Gnr. 15, bnr. 17, 904, 1664

Strandskogjordet

Dagens formål: Byggeområde Bolig

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; næring/forretning



Beskrivelse:

Området består av tidligere dyrkamark, avsatt til byggeområde bolig i gjeldende plan. Arealet grenser mot Fv. 82 i øst, Steiroveien i sør, Strandskogveien i vest og Snekkerveien i nord.




Ikke kjent. Trafikkstøy fra Fv. 82 må påregnes. Støy fra eksisterende virksomhet øst for Fv. 82 ikke kjent.

Virksomheten vil kunne generere støy til boligområdene rundt.


Arealet avgitt i forrige planperiode. I drift til grasproduksjon i dag.

Naturmangfold Ikke kjent. Må vurderes nærmere i en detaljplanfase. Monokultur.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente. Undersøkelser må vurderes i en detaljplanfase

Landskap

Eksisterende kulturlandskap beliggende i strandflatedelen av det store landskapet. Skrånende terreng opp mot tettbebyggelse/boligområde. Landskapet vil kunne tåle en utbygging, men bebyggelsen bør ikke være for høy og kompakt av hensyn til boligbebyggelsen rundt.


Snarvei diagonalt over jordet. Ellers ingenting kjent.

Samfunn:

Transportbehov Gang‐/sykkelvei langs Fv. 82. ca. 1,5 km til sentrum.


Området ligger i tilknytning til Fv. 82, men avkjørsel til næringsområdet vil måtte være fra Steiroveien. Vann og avløp må opparbeides. Fortau bygd langs nordsiden av Steiroveien. Kryss Steiroveien/Fv. 82 må utbedres. Steiroveien er også adkomstvei til Lamarka skole.


Ingen kjente. Nærmere undersøkelser vil måtte gjøre på detaljplanstadiet. Type virksomhet må vurderes i forhold til boligområdene rundt.


Det er etablert næringsvirksomhet på østsiden av fylkesveien i dette området, men det er samtidig en blanding av næringsbebyggelse og boliger både øst og vest for hovedveien.

PrestegårdenStrandskog

næringsområde

Sørhamna

boligområde

Fv.82

Lamarka

skole


74


Området er i dag avsatt til bolig, men i denne planen foreslås det at ikke områder så nær fylkesveien skal bebygges, pga. trafikkstøy. På østsiden av fylkesveien er det allerede etablert næringsområde og bruk av Strandskogjordet til næringsbebyggelse vil kunne defineres som en utvikling av næringsområdene i denne delen av byen. Utbyggingen vil måtte hensynta boligbebyggelsen rundt i forhold til både type næring, trafikk, høyde, mm. Grønn buffersone må vurderes.



75

Gnr. 15, bnr. 2, 174,144, 925, mfl.

Strandskog næringsområde øst for Fv. 82

Dagens formål: FFNKF (kystsoneplanen), LNF

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; næringsbebyggelse og trafikkformål

Arealstørrelse: Ca. 18 daa+ 3 daa


Beskrivelse:

Området ligger i sjøen øst for eksisterende delvis utfylt næringsområde. Området er grunt og egner seg for videre utfylling i begrenset omfang.

Det foreslås også at et mindre område, sør for dagens byggeområde, fylles ut og veitilknytning til næringsområdet skjer via ny adkomst. Deler av dette området kan også nyttes til etablering av info mm. om Sortland, «portal Sortland».




Ikke kjent. Støy fra eksisterende virksomhet er ikke kjent.

Virksomheten vil kunne generere støy til boligområdene rundt.


Ikke relevant.

Naturmangfold Ikke kjent. Må undersøkes nærmere i en detaljplanfase.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente. Undersøkelser må vurderes i en detaljplanfase

Landskap

Området ligger lengst sør, der de bebygde områdene på østsiden av fylkesveien starter, også utfyllingsområdene i sjøen fra sørsiden starter her. En slik begrenset utfylling og med etablering av en overgangssone mot naturlig strand/fjæresone vil landskapet kunne tåle. Det er imidlertid viktig å beholde det åpne landskapsrommet fra sjøen og vestover til Prestegården. Utfyllingen til portalområdet bør ikke ha bebyggelse


Tiltaket ligger ca. 200 m nord for Prestelvas utløp. Prestelva er etablert grønn/blå struktur som er bevart relativt urørt fra fjære til fjell. Elveosen og fjæresonen brukes av Prestelva og Blåfjell barnehager (jf. Barnetråkk)

Samfunn:

Transportbehov Gang‐/sykkelvei langs Fv. 82. ca. 1,7 km til sentrum.


Eksisterende næringsområde ligger i tilknytning til Fv. 82, men avkjørslene er trafikkfarlig og utflytende. Adkomst til området er regulert i nordenden og på østsiden av dagens bebyggelse, men ikke etablert. Ved utfylling må ny adkomst etableres.


Ingen kjente. Nærmere undersøkelser vil måtte gjøres på detaljplanstadiet. Type virksomhet må vurderes i forhold til boligområdene rundt. Havnivåstigning, vær‐/bølgepåvirkning, samt geotekniske vurderinger må gjøres i en detaljplanfase.

Fv. 82 Eksist. regulert

næringsområde

Sørhamna

boligområde

og småbåthavn

Utvidelse

næringsområde Portal Sortland

og adkomst til

næringsområde

Prestegården


76


Det er allerede etablert næringsvirksomhet i området og utvidelser av området vil gi utviklingsmuligheter for disse etableringene.


Det er i dag plasskrevende detaljhandel og engrosvirksomhet i området. De adkomstene som nyttes i dag er utflytende og trafikkfarlig. Det er planlagt ny adkomst til området, men den ligger i nordenden og er felles med adkomsten til Sørhamna boligområde og småbåthavn. En etablering av portal Sortland og ny adkomstvei fra sør vil kunne forbedre tilgangen til området betraktelig.

Sjøområdet utenfor dagens etablerte næringsområde er grunt og derfor egnet til utfylling, det må imidlertid etableres en god avslutning mot den ubebygde strandsonen/fjæra i sør og mot øst.

Det må vises stor varsomhet i forhold til bygging i aksen sjøen Prestegårdsjordet/Prestegården.

Aksen Steiroveien ‐ sjøen bør heller ikke bygges igjen.

Det er viktig at ikke sjøsiden fremstår som «bakgården» i området. Det vil måtte legges føringer for utelagring, fasade mot sjøen osv. For området lengst sør er det også foreslått at det fylles ut og etableres som næringsområde. Se egen utredning.


Strandskog næringsområde, plan 152, 2000


77

Gnr. 15 bnr. 2 Næringsområde på Prestegårdseiendommen øst for Fv. 82

Dagens formål: LNF og FFNKF

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; næring



Beskrivelse:

Del av gnr. 15 bnr. 2. Området ligger øst for Fv. 82 og sør for allerede utfylte områder nord for Prestelva. Det foreslås etablert næringsområde delvis på landområde og delvis som ny fylling i sjø. Området ligger ca. 150 m nord for Prestelvas utløp.




Ingen kjente


Området har ingen landbruksmessig betydning


Kulturminner og kulturmiljø Ikke kjente funn i området. Nærmere vurderinger må eventuelt gjøres i en detaljplanfase, gjelder både sjø og land.

Landskap Fjæreområde og grunt sjøområde, som grenser mot Prestelvas elveos i sør og mot eksisterende utfyllingsområde i nord. Det vil si at området representerer en overgangssone mellom det bygde Sortland og naturlig fjæreområde. Området er også en del av dagens landskapsrom mot den gamle Prestegården, bestående av det store jordet på vestsiden av fylkesveien og fjæresone/sjø øst for veien.


Området ligger ca. 150 m nord for Prestelvas utløp og er en del av grønnstrukturen fra Prestegården og østover, Prestelvas utløpsområde nyttes av Prestelva og Blåfjell barnehager (jf. Barentråkkregistreringer)

Samfunn:

Transportbehov Ingen konsekvens


Adkomst vil måtte ses i sammenheng med regulert område nord for dette. Egen gang‐/sykkelveg til sentrum vest for fylkesveien.

Samfunnssikkerhet, ROS Ingen kjente.


Kan ses som en utvidelse av eksisterende næringsområde på Strandskog, og slik være i tråd med planen. Det er imidlertid ikke ønskelig å gjøre landskapsrommet sjøen ‐ Prestegården mindre og derfor ikke bygge igjen dette området.


78


Utbygging av området vil redusere den grønne, åpne strukturen mellom den gamle Prestegården og sjøen. En utbygging av dette området må ses i sammenheng med eventuelle utbygginger på jordet vest for fylkesveien, noe som tidligere i denne utredninger er vurdert som negativt og foreslått ikke tatt med i den videre planleggingen. Området ligger ca. 150 m nord for utløpet av Prestelva og vil være de veifarendes første møte med bebyggelse på begge sider av fylkesveien inn mot byen.

Dersom dette området skal fylles ut, bør det være til noe annet enn næringsbebyggelse. Det bør heller etableres en type mykere overgang mellom den urørte/ubebygde fjæra og det bebygde området. Det foreslås heller et område med informasjonstavle og mulighet for å gjøre et siste stopp før den tette byen.

Se også vurdering Strandskog næringsområde øst for Fv. 82, samt vurdering av næringsområde også sør for Preselva.

Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området ikke tatt med i det videre planarbeidet til næringsareal.


79

Gnr. 15, bnr. 2, Gnr. 14 bnr. 2, 4, 7, 30 mfl.

Næringsområder nord og sør for Prestelva, øst for Fv. 82

Dagens formål: FFNKF (kystsoneplanen), LNF

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; næringsformål

Arealstørrelse: 20 + 65 daa ved utfylling til kote ‐3 ‐ ‐5


Beskrivelse:

Området ligger øst for Fv. 82 og sør for eksisterende utfylt næringsområde i sjø. Området er i dag relativt uberørt fjæresone. Deler av området nord for Preselva er også foreslått av Opplysningsvesenets fond til næringareal.




Ikke kjent. Virksomhet vil kunne generere støy til boligområdene på vestsiden av Fv. 82.


Ikke relevant.

Naturmangfold Ikke kjent. Må eventuelt undersøkes nærmere i en detaljplanfase. Israndavsetninger i sjøen utenfor.


Ingen kjente. Undersøkelser av sjøbunnen må vurderes i en detaljplanfase

Landskap

Området ligger i forlengelsen av eksisterende utfylte næringsområder sør for Sortland sentrum, men på både nord‐ og sørsiden av Prestelvas utløp. For den nordre delen vil en utbygging stenge den viktige siktaksen og åpne draget fra den gamle Prestegården til sjøen.


Utbygging/utfylling av området vil også berøre Prestelvas utløp, som sammen med landbruksarealene på nordvestsiden er viktig landskapstrekk med høy verdi både kulturelt, som rekreasjonsområde og naturområde.

Prestelvas utløpsområde og fjæreområdet nord og sør for denne er registrert i barnetråkkundersøkelsen som et område som benyttes av både Prestelva og Blåfjell barnehager. Med en sone på 50 m på hver side av utløpet vil opplevelsesverdien i området bli redusert.

Samfunn:

Transportbehov Gang‐/sykkelvei langs Fv. 82. ca. 1,7‐2,5 km til sentrum.


Området ligger i tilknytning til Fv. 82, men fra nordsiden bør området ha felles adkomst med Strandskog næringsområde.

For arealene på sørsiden av Prestelva, vil det måtte etableres ny adkomst fra Fv. 82.

Samfunnssikkerhet, risiko Ingen kjente. Nærmere undersøkelser vil måtte gjøre på

Fv. 82

Strandskog

næringsområde Prestelva

Utløpssone Prestelva


80

og sårbarhet detaljplanstadiet. Type virksomhet må vurderes i forhold til boligområdene rundt. Havnivåstigning og vær‐/bølgepåvirkning må vurderes i en detaljplanfase.


Området representer en videreføring av allerede etablerte næringsområder på nordsiden, men berører viktig og relativt urørte fjæreområder på sørsiden av byen.


Det foreslåtte området er i dag relativt urørt fjæresone. Sjøområdet er grunt og kan derfor egne seg til utfylling. Det er imidlertid svært negativt at sikteaksen Prestegården‐sjøen og Prestelvas utløpsområde reduseres. Dette gjør at en utfylling vil få store konsekvenser for landskapet.

Det må vises stor varsomhet i forhold til bygging i aksen sjøen Prestegårdsjordet/Prestegården, dersom man vil bevare landskapsrommet.

Det foreligger også forslag om

‐ Utfylling til næring av et mindre område rett sør for Strandskog næringsområde . ‐ Etablering av en «Sortlandsportal» rett sør for Strandskog næringsområde. Portalen bør flyttes i takt

med utbygging av områdene, men adkomsten til «portalen» bør være intuitiv. Se egne utredninger.

Konklusjon: Det foreligger et politisk vedtak om at dette området skal tas med i det videre arbeidet med Byplanen. Administrasjonens anbefaling: En åpning for utbygging av disse to områdene på nord‐ og sørsiden av Prestelva vil ikke bidra til å bygge byen innover, slik strategien i planprogrammet er. Området på nordsiden av Prestelva vil stenge siktaksen Presegården‐sjøen, mens området sør for Prestelva vil kreve etabering av ny adkomst eller kryss fra Fv. 82, noe som vil redusere framkommeligheten på veien. Det er avsatt tilstrekkelig areal til næring innenfor planperioden uten at disse områdene avsettes til utbyggingsformål og administrasjonen anbefaler derfor ikke at disse områdene avsettes i denne planperioden. Dersom områdene skal bygges ut foreslås det rekkefølgebestemmelser som hindrer utbygging av området før andre områder er utbygd, eks. næringsområder i Vestmarka. Dette er slik det også foreslås for området nord for Selneselva.


81

Gnr. 1, bnr. 9, 47, 25, 14, 10, 63, 23, 15, 91, 92

Strand næringspark – næringsområde øst for Rv. 85 og Fv. 82 ved Sortlandsbrua

Dagens formål: Bolig og industri i generalplan 1981

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; næring



Beskrivelse:

Området ligger på Strand, øst for Rv. 85 og Fv. 82 ved Sortlandsbrua og består i dag av randbebyggelse med boliger og bygdehus, samt kulturlandskap og myrområder i østre del. Området foreslås nyttet til plasskrevende næring og småindustri.




Aktiviteten i området kan skape støy til nærområdene. Støy fra Rv. 85 og Fv. 82 må påregnes for arealene nærmest veien, spesielt i området rundt bruhodet. Skjermingstiltak må vurderes i en eventuell detaljreguleringsfase. Buffersone mot nytt boligområde mot sør må etableres, samt mot Skarsteinbekken i nord.

Flere større kraftledninger på området, trafo lengst nord på området.


De oppdyrka landbruksarealene er oppstykket av randbebyggelse og små områder er i aktiv drift i dag. Myrområder, til dels djup myr i øst. Gammelt torvuttaksområde. Området avsatt til byggeområde i generalplan fra 1981.

Naturmangfold Intakte lavlandsmyrer i østre del av området. Ikke kjente spesielle arter. Dette må eventuelt undersøkes i en detaljplanfase.

Samiske forhold Området inngår i vinterbeite for rein. Aktivitet vil kunne forstyrre reinen. Ved utbygging må det etableres avbøtende tiltak mot beiteområdene.

Utbygging til næringsformål vil generere mindre bruk av utmarksområdene enn ved boligbygging og slik gi en mindre negativ effekt for reindriften.


Flere kjente funn i området og nærområdet. Nærmere undersøkelse må vurderes i en detaljreguleringsfase. Kulturlandskapet viser strukturer med teiger fra fjellet til sjøen med randbebyggelse. Dette er typisk for mange områder i Vesterålen og Sortland.

Landskap Strandslettelandskap med stigning opp mot myrområdene i øst.

Fv. 82

Sortlandsbrua

Kringelmyrene

Rv. 85 Strand


82

Relativt bratt ved brufoten. Området med randbebyggelse har stor verdi for landskapet og de vide myrområdene mot foten av Strandheia har meget stor verdi for landskapet.


Det må etableres buffersoner mot nytt boligområde i sør. Randbebyggelse må ivaretas, men det antas at området mot veien etter hvert vil transformeres til næringsområde. Det er ikke registrert bruk av området i barnetråkksammenheng.

Samfunn:

Transportbehov Avhengig av hvilken type næring som etableres her, vil transportbehovet kunne øke. Eks. plasskrevende detaljhandel, næring som har behov for å frakte varer over Sortlandsbrua for forsendelse over kai osv.


Vannledning i området. Kommunalt avløp ikke utbygd. Gang‐/sykkelvei langs riks‐ og fylkesvei med unntak av Sortlandsbrua. Adkomst til området må legges nord for brua.

Ledningstraséer for elektriske anlegg krysser området og trafo i nordre del av området.


Ingen kjente problemstillinger. Området må eventuelt vurderes ved en detaljregulering.


Utlegging av området vil binde sammen Strand og Sortland. Delvis i tråd med strategien om å bygge byen innover.


Det legges også ut nye større næringsarealer på Ånstad. Den ønskede utviklingen er videre utvikling av næringsområdene i Vestmarka og de nye områdene på Ånstad og langs sjøen mot Ånstadsjøen.

Den negative effekten for reindriftsnæringen gjør at type aktivitet og skjermingstiltak/avbøtende tiltak må vurderes nøye. Det ble høsten 2014 gjennomført egen reindriftsfaglig konsekvensutredning og anbefalingene i denne er at det ikke utbygges mer på Strand, uten at det utarbeides en egen handlingsplan for hele beitedistriktet. Utvikling av næringsområde i stedet for boligområder er bedre for samisk natur‐ og kulturgrunnlag, da næringsvirksomhet ikke genererer trafikk inn i beiteområdene.

Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området tatt med i det videre planarbeidet til næringsareal.


83

Gnr. 1 bnr. 14 Strand – næringsområde ved brufoten vest for Fv. 82

Dagens formål: LNF ( generalplan 1981)

Foreslått formål:

Bebyggelse og anlegg; næring


Forslagsstiller: Sortland caravan AS

Beskrivelse:

Området ligger vest for Fv. 82 nord for tidligere Statens vegvesens vektstasjon. Området nyttes i dag til grasproduksjon. Området foreslås nyttet til utvidelse av Sortland caravan AS sine arealer ved brufoten. De drives med salg av caravan og –utstyr, samt lagring av campingvogner og bobiler.




Støy fra Rv. 85 og Fv. 82 må påregnes for arealene nærmest veien. Skjermingstiltak må vurderes i en eventuell detaljreguleringsfase. Tiltaket i seg selv genererer lite utslipp.


Det meste av området er i dag i bruk til grasproduksjon og er en del av et høstingsareal på ca 15 daa. Det er mangel på arealer til grasproduksjon i Sortland og tap av dette arealet til grasproduksjon vil ha konsekvens for den som leier jorda i dag.

Naturmangfold Ingen kjente spesielle arter.

Samiske forhold Området vest for fylkesveien er ikke markert som beite for rein i hht. reindriftskart for området. Hele Hinnøya er midlertid reinbeitedistrikt. Reindriftsfaglig konsekvensutredning advarer mot alle former for utbygging på Strand.


Ett uavklart funn i området og flere kjente funn i nærområdet. Området må undersøkes nærmere i en detaljreguleringsfase. Kulturlandskapet viser strukturer med teiger fra fjellet til sjøen med randbebyggelse. Dette er typisk for mange områder i Vesterålen og Sortland.

Landskap Flatt kulturlandskap, som holdes i hevd, mellom sjøen og fylkesveien. Del av åpent kulturlandskap hel nord til Kringelneset. Områdene mellom sjøen og fylkesveien er av stor verdi for landskapet, natur, rekreasjon og friluftsliv i følge «grønn plakat».


Planlagt kystkultursti mellom Sortlandsbrua og Kringelneset, ikke realisert pga. manglende tillatelser fra grunneiere.

Samfunn:



Vannledning i området. Kommunalt avløp ikke utbygd. Gang‐/sykkelvei langs riks‐ og fylkesvei med unntak av Sortlandsbrua.

Sortland caravan AS

Fv. 82

Sortlandsbrua

Rv. 85


84


Ingen kjente problemstillinger. Området må eventuelt vurderes ved en detaljregulering. Havnivåstigning må ivaretas.


Utlegging av området vil næringsformål er i strid med strategien om ikke å bygge på landbruksarealer som er i drift. Området foreslått innenfor kjerneområde landbruk. Plasskrevende handel og utvendig lagring bør henvises til næringsområder spesielt avsatt til dette formålet.


Dette er en svært plasskrevende virksomhet og det området som nyttes i dag, 11,5 daa, er i prinsippet et stort utendørs lagerområde i tillegg til bygningsmassen. Det legges nå ut områder spesielt for plasskrevende næringer og det bør unngås at dyrkamark bygges ned. Utvidelse av næringsområdet vil også redusere kvaliteten på kyststiprosjektet og landskapsverdien for hele kyststripa nord for Sortlandsbrua. Det bør vurderes om det kan etableres en buffersone mellom landbruksarealene og dagens næringsområde.

Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området ikke tatt med i det videre planarbeidet til næringsareal.

Merknad: Ved 1. gangs behandling ble området vedtatt lagt ut til næringsformål. Avbøtende tiltak i forhold til bruken av strandlinja/kyststiprosjektet kan være at det etableres parkeringsplass for allmenheten inne på området.


85

Gnr. 1 bnr. 325, 21, 74, 4

Strand – næringsområde på sjøsiden av RV. 85 ved gamle fergeleie

Dagens formål: Friluftsområder, RP 84‐1987

Foreslått formål: Næring

Arealstørrelse: 36 daa Forslagsstiller: Sortland kommune,

Formannskapet

Beskrivelse:

Områdene ligger vest for Rv. 85 på Strand, 200 m nord for det gamle fergeleiet og vis‐á‐vis Strand sentrum. Området består av gammel kulturmark, delvis gjengrodd, strand/fjæresone ca 25‐30 m og marbakke ca. 75 m ut. Området foreslås utfylt og utbygd til næring. Tilknytning til Rv. 85 ved kryss til Strand sentrum.




Støy og støv fra Rv. 85 må beregnes og evt. for avhengig av type næring. SVV’s støyvarselkart viser 55‐64 Lden ned mot sjøen. Støy fra båttrafikk ikke kjent. Støy må evt. utredes nærmere.


Gammel kulturmark i et belte på ca. 30‐50 m nedenfor veien. Har liten landbruksmessig verdi i dag. Kan eventuelt nyttes til beite.

Naturmangfold Ingen kjente. Området vil måtte undersøkes nærmere, både sjø og land.

Samiske forhold

Ingen beiting av rein øst for riksveien i hht. reindriftsnæringens arealbrukskart. Utbygging fjæresonen vil kunne gi større press på markaområdet øst for boligområdene, fordi strandlinja blir utilgjengelig på deler av området.

Kulturminner og kulturmiljø Ikke kjente funn innenfor området, men funn i nærheten. Gjelder både på land og i vann. Området må eventuelt undersøkes nærmere ved detaljregulering.

Landskap

Gjenbygging av landskapet mot sjøen vil lukke det åpne landskapsinntrykket. Sortlandsbrua/ Gavlfjorden mot nord og sjøen/Lofotfjellene vil være bakveggen for bygningsmassen. Områdene nordover langs sundet er ikke utflylt i dag og den naturlige fjæra ligger som en kontinuerlig rolig møte med sjøen.. Sundet innenfor hele planområdet har meget stor verdi for landskapet. En fylling ut i sjøen vil bli svært eksponert både fra Sortland og Strand.

Utformingen av avslutningen mot sjøen og vil være viktig for opplevelsen av området fra

Strand sentrum

Rv. 85


86

sjøsiden.


Områdene vest for Rv.85 er avsatt til friluftsområde i reguleringsplan for Strand sentrum, plan nr. 84 vedtatt 1987. I «grønn plakat» er området vurdert til å ha meget store landskaps‐, natur‐ og rekreasjonsverdier. Igjenbygging av området vil redusere allmennhetens mulighet for bruk av området mot sjøen. Barnetråkkundersøkelser viser at området ved det gamle fergeleiet er populært lekeområde blant barn og unge på Strand.

Samfunn: Verdi og omfang

Transportbehov Få kollektivtilbud i dag. Dårlig gang‐/sykkelveiforbindelse til Sortland, men fortau på brua er under planlegging. Nærhet til skole, barnehage og butikk.

Teknisk infrastruktur Trafikale forhold Trafikksikkerhet

Trasé for avløpspumpeledning langs riksveien (ikke bygd) i hele områdets lengde.

Bygging på begge sider av riksveien vil kunne utløse krav om trafikksikkerhetstiltak. Flere kryss vil redusere framkommeligheten på riksveien. Trafikk må utredes nærmere i en detaljreguleringsfase. Byggegrense langs riks‐ og fylkesveier er 50 m etter vegloven.


Området er værutsatt. Kotehøyde for utfyllingsområdet må utredes på detaljplannivå, havnivåstigning må hensyntas.


Forslaget representerer en omfattende utbygging innenfor 100‐metersbeltet og strandsonen, uten at det stilles krav om virksomhet som er sjørelatert. Fjære‐ og strandområdene på Strandsiden bør, så langt som mulig, holdes fri for bebyggelse og være fri til allmenn bruk.


Sortland formannskaps forslag om etablering av dette området, forutsetter at næringsområdet på østsiden av riksvei/fylkesvei blir erstattet av dette området. Det vil si at ved flytting vil områdene på østsiden av veien fra brua og nordover tilbakeføres til LNF, noe som vil være positivt i forhold til reinbeiteområdet.

En nedbygging av deler av strandlinja til næringsvirksomhet vil imidlertid kunne føre til at sjøsiden blir mindre attraktiv og at mer av friluftsaktivitetene flyttes til områdene øst for boligfeltene, noe som vil føre til større press på de viktige reinbeiteområdene der.

Statens vegvesen har i midtveishøringen gitt tilbakemeldinger på at etablering av bebyggelse på vestsiden av Rv. 85, vil redusere framkommeligheten på riksveien. Det vil også kunne medføre behov for etablering av gang‐/sykkelvei og busslommer også på denne siden av veien. Dessuten mener SVV


87

at det av trafikksikkerhetsmessige grunner ikke bør skje flere utbygginger på Strand før gangbru over Sortlandssundet er etablert. Vegvesenet foreslår også at eksisterende næringsområde (gammel butikk) på vestsiden av riksveien bør tas ut av planen.

Tiltak i området mellom riksveien og sjøen på Strand bør minimaliseres og evt. forbeholdes sjørelaterte utbygginger rettet mot allmennheten. Dette vil ivareta landskapet og man vil beholde følelsen av å ferdes i et åpent og barskt miljø. Området er værutsatt og det vil eventuelt være behov for omfattende sikringer mot sjø/vindpåvirkning/bølgekraft for bygningsmassen. Type virksomhet vil måtte hensynta boligområdene. En utbygging av arealene til næringsvirksomhet, vil kreve stor disiplin i forhold til estetikk. Området blir svært eksponert både fra sjø og land, inkludert Sortland sentrum. Bygningsmassen vil måtte forholde seg både estetisk og høydemessig til landskapet og f.eks. utelagring vil være svært uheldig for helhetsinntrykket. Felles avkjørsel til næringsområdet og småbåthavna bør også vurderes.

I forhold til at området er avsatt til friluftsområde i gjeldende plan, vil arealet måtte erstattes med annet areal til dette formålet, eller det må angis avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak vurderes å kunne skje gjennom bl.a. en bedre opparbeiding av området ved den gamle fergekaia med bedre tilrettelegging, etablering av småbåthavn, informasjonstiltak, samt etablering av bedre forbindelseslinjer mellom sjøen og boligområdene/skole/barnehage mm (f.eks. undergang hvis det lar seg gjøre). Det gamle fergeleiet er i dårlig stand, men er et yndet lekeområde (barnetråkkundersøkelser) for barna i boligområdene på østsiden av riksveien. Dette til tross for at de opplever kryssingen av riksveien som farlig.

Utsnitt gjeldende reguleringplan for området mellom sjøen og Rv. 85

Andre avbøtende tiltak vil kunne være tilrettelegging med parkering i nordenden av det nye området, med adkomst via samme avkjørsel som til nytt næringsområde, samt bedre tilrettelegging av sti langs sjøen fra utbyggingsområdet og nordover til Sortlandsbrua, ca. 600 m.

En nedbygging av deler av strandlinja til næringsvirksomhet vil kunne føre til at sjøsiden blir mindre attraktiv og at mer av friluftsaktiviteter flyttes til områdene øst for boligfeltene, noe som vil føre til større press på de viktige reinbeiteområdene der. Det er imidlertid slik at Sortland kommune, med å foreslå dette området til næringsvirksomhet i stedet for området på østsiden av veien, også vil redusere trykket på beiteområdet.

I forhold til næringsarealer totalt, så er det avsatt tilstrekkelig areal til næring for ny planperiode, i tillegg er det også relativt store arealreserver på Sortlandssiden. Det vil derfor ikke være behov for å avsette også dette arealet. Det er imidlertid egne rekkefølgebestemmelser for området, som skal sikre at arealene på Sortlandssiden blir utbygd før dette området kan utbygges. Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området ikke tatt med i det videre planarbeidet.


88

3.4 Offentlig og privat tjenesteyting Gnr. 15 bnr. 2 Lamarka skole – utvidelse av skolens arealer

Dagens formål: Grønnstruktur og LNF

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; offentlig eller privat tjenesteyting ‐ skole


Forslagsstiller: Sortland kommune, Oppvekst

Beskrivelse:

Området består av grunn myr/lettbrukt dyrkningsjord tilvokst med lauvskog. Forslaget omfatter en utvidelse av arealer for Lamarka skole for å ivareta eventuelle behov for mer areal i framtiden.

Arealet eies av Opplysningsvesenets fond, se også forslag om arealet til bolig.




Ingen kjente.


Området grenser opp til lett brukbare jordbruksarealer i drift.

Naturmangfold Ingen kjente. Må undersøkes nærmere i detaljplanfase

Kulturminner og kulturmiljø Ikke funn i området, men funn gjort i nærområdene. Nærmere vurderinger/undersøkelser må eventuelt gjøres på et detaljplanstadium.

Landskap Eksisterende kulturlandskap beliggende i øvre del av strandflaten. Svakt skrånende terreng i overgangen mot brattere og mer kuperte områder. Avsetting av området til skole vil ha liten konsekvens for det store landskapet.


Området ligger i tilknytning til dagens skolearealer og inntil grønn korridor til marka og lysløypa. Buffersone mot stien må etableres.

Lamarka skole har god tilknytning til marka og gode uteområder, med ballbinge og lekearealer for øvrig.

Samfunn:

Transportbehov Skolen er plassert slik at det er svært få elever som behøver transport til skolen.


Området vil kunne utnytte allerede etablert infrastruktur ved dagens Lamarka skole. Det er opparbeidet gang‐/sykkelveier/fortau i forbindelse med skolen, unntatt i søndre del av Steiroveien.


Ingen kjente.

Lamarka skole

Håløygtunet


89


Det er planlagt og planlegges nye boligområder på sørsiden av byen, innenfor Lamarka skolekrets og det kan bety behov for utbygging av skolen. Strategien med større enheter gjør at det ikke er sannsynlig med etablering av nye barneskoler i disse områdene.


Ingen flere alternativer er vurdert. Skoleområdet kan kun utbygges sørover. Lamarka skole bør ha et utbyggingspotensial, av hensyn til de store planlagte boligutbyggingene i denne skolekretsen de neste årene, både Prestdalen, Lamarka og vest for Bjørklundveien.

Sortland kommune eier i dag et område på ca. 40 daa i området, der er det etablert bygningsmasse, parkering og uteområder for skolen. Dette vil være tilstrekkelig areal til en utvidelse av skolen til over 500 elever mot dagens elevtall på ca 250. Det vil si at det er tilstrekkelig areal til skoleutbygging i overskuelig fremtid.

Andre forslag til endret bruk av området:

Opplysningsvesenets fond har foreslått at deler av dette området avsettes til bolig, se skisse og egen vurdering under bolig. Deler av dette forslaget inkluderer også kommunens behov for arealer til utvidelser for Håløygtunet bofellesskap.

Det vurderes i midlertid som samfunnsmessig tjenlig å avsette arealet til framtidige utvidelser for skole. Se egen vurdering under bolig.

Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området tatt med i det videre planarbeidet til skole.

Forslag fra Opplysningsvesenets fond


90

Gnr. 15 bnr. 168, 2117, 414, 879, 62

Sortland barneskole – flytting til Grusbanen og Skoleparken

Dagens formål: Grønnstruktur og offentlig (grusbanen)

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; offentlig eller privat tjenesteyting – skole og grønnstruktur



Beskrivelse:

Området består av eldre fotballbane og grøntområde og. Forslaget omfatter flytting av Sortland barneskole fra Skolekvartalet. Det er behov for ny barneskole, samtidig som Sortland videregående skole i ny plan vil kunne komme til å ønske å utvide i Skolekvartalet.




Ingen kjente.


Ikke relevant.


Kulturminner og kulturmiljø Ikke funn i området. I Skoleparken lå det tidligere skole. Grusbanen ble gitt til Sortland idrettslag ca. 1935 til idrettsbane/fotballbane.

Landskap Eksisterende tilnærmet flatt område der grusfotballbanen ligger og lite opparbeidet lettere kupert parkområde (Skoleparken). Utbyggingen vil fylle inn og strukturere grusbaneområdet, mens den mer kuperte delen av området (deler av Skoleparken) bør forsøkes å beholdes som naturområde/park. Områdene rundt Grusbanen er utbygd med bl.a. boliger og en bygging på selve banen vurderes ikke ha konsekvens for det totale landskapet, selv om området i dag er et viktig landskapsrom.


Grusbanen og Skoleparken er viktig lekeområde og nærekreasjonsområde for barn og voksen som bor i sentrum og Vestmarkaområdet. Skoleparken nyttes også som organisert møteplass. Skoleparken og grusbanen nyttes også i skolesammenheng. Når forholdene tillater det etableres det skøyteis på Grusbanen.

Samfunn:

Alt. 1, ny barneskole på

Grusbanen og i Skoleparken

Alt. 2, sanering av boliger i

Åsveien og Sagaveien

Vestmarka barnehage

Skolekvartalet


91

Transportbehov Skolen er plassert slik at det er svært få elever som behøver transport til skolen. Transportbehovet vil ikke øke, med mindre skolekretsgrensene endres.


Solveien vil være adkomstvei fra nordsiden. Denne er ikke opparbeidet med fortau, men det er avsatt 10 m veigrunn i området.

Vestmarka barnehage nytter også Solveien som adkomst fra nord, slik at denne vil bli enda mer belastet ved en skoleutbygging. Fra vest og sør vil eksisterende gang‐/sykkelveisystem kunne nyttes med mindre justeringer og tilkoblinger.


Ingen kjente.


Forslaget vil beslaglegge viktig grønnstruktur og lekeområder for beboerne i sentrum og Vestmarka. Noe som ikke er i tråd med strategien om å beholde viktig grønnstruktur.


Se vurdering av annet alternativ for utvidelser av Skolekvartalet og ny barneskole og videregående skole neste side.



92

Gnr. 15 bnr. 555, 830, 513, 512, 556, 479, 511, 476, 510, 721

Skolekvartalet – utvidelse med sanering av boliger i Åsveien/Sagaveien,

Dagens formål: Bolig (eksisterende boligområde)

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; offentlig eller privat tjenesteyting – skole og grønnstruktur



Beskrivelse:

Det er behov for ny barneskole, samtidig som Sortland videregående skole i ny plan vil kunne komme til å ønske å utvide i Skolekvartalet for å få plass til enheter som i dag er i leide lokaler eller på Kleiva.

Området består av 9 boligtomter, bestående av 1 rekkehus, 2 eneboliger med sokkelleilighet/hybel, 4 eneboliger og en ubebygd tomt. Totalt 10 boenheter.

Forslaget omfatter sanering av inntil 9 eiendommer og utvidelser av Sortland videregående skole mot vest på nordsiden av dagens barneskole.




Ingen kjente.


Ikke relevant.


Kulturminner og kulturmiljø Ikke funn i området. Området regulert i plan fra 1958. Eiendommene etablert 1957‐61.

Landskap Eksisterende boligområde i svakt skrånende terreng. Utbygging vurderes ikke å ha konsekvens for det totale landskapet.


Området ligger i tilknytning til dagens skolearealer og inntil etablert gangvei til marka og lysløypa. Utbyggingen vil ikke endre dagens situasjon, med unntak av at antall barn og unge i området vil bli høyere. Dette kompenseres med større uteområder, noe man får mulighet til å etablere ved sanering av boligene.

Samfunn:

Transportbehov Skolen er plassert slik at det er svært få elever som behøver transport til skolen.


Inn mot Skolekvartalet har det de senere årene vært stort fokus på trafikksikkerhet i form av bygging av fortau og gang/sykkelveger, belysning, gangfelt osv. , slik at det er trygge adkomstmuligheter fra boligområdene rundt. Det gjenstår ennå etablering av fortau i Åsveien fra nordsiden.

Alt. 1, ny barneskole på

Grusbanen og i Skoleparken

Alt. 2, sanering av boliger i

Åsveien og Sagaveien for

utvidelser til VGS.

Vestmarka barnehage

Skolekvartalet

Barneskole

Ungdomsskole Rødskolen


93


Ingen kjente.


Forslaget representerer en fortsatt stor satsning på et felles område for skolene i sentrum av byen. Dette antas å være positivt i forhold til de investeringene som er lagt ned i infrastruktur rettet mot Skolekvartalet de senere årene.


Arealkrav barneskole:

Bygningsareal antas å være ca. 5 000m2 og nødvendig uteareal vil være 15‐20000 m2 , dersom man tar utgangspunkt i en skole med 300‐500 elever og SFO‐tilbud.

Alt 1; Grusbanen og Skoleparken:

Området Grusbanen og Skoleparken, inkludert de mindre ubebygde kommunale arealene langs Rundheiveien utgjør et areal på totalt 22‐24 daa.

Dagens bruk av arealene: Grusbanen og Skoleparken utgjør en viktig grønnstruktur/lekeareal for sentrum og boligfeltene rundt. Grusbanen er i dag et lite «effektivt» lekeområde/ballspillområde fordi det bare utgjør en stor ustrukturert flate uten tilrettelegging. Området vedlikeholdes ikke og vil på sikt bli mindre populært som lekeområde etter hvert som Skolekvartalet blir ferdig utbygd. Skoleparken drives i dag av «Skoleparkens venner», som har etablert lavvo, gapahuk, bålplass med mer i området. Området nyttes til så vel privat bursdagsfeiring og fest til skirenn og akedag i regi av bl.a.Skoleparkens venner og Vesterålen turlag.

Utbygging: Ved en utbygging må man strukturere aktivitetene på grusbanen på en slik måte at man får plass til både ballbane, sykkelbane og annet aktivitetsfremmende utstyr med mer. Det vil måtte være slik at uteområdene på barneskolen også skal fungere som kvartalslekeplass for området. Totalt har området et variert terreng, noe som kan gi både utfordrende, varierte og intime uterom.

Flytting av barneskolen vil gi muligheter for utvidelser av videregående skole i Skolekvartalet. Det går mot større enheter for videregående skoler og fylkeskommunen kan være interessert i barneskolearealene dersom det blir bestemt at Sortland videregående skole skal utvides på bekostning av mindre enheter og en samling av dagens skole i Sortland.

Alt. 2; Skolekvartalet:

Skolekvartalet er i dag ca,. 52 daa, inkl. Idrettshallen og Rødskolen. Ved en sanering av deler av boligene mellom Sagaveien og Åsveien vil det totale arealet kunne bli inntil ca. 65 daa inkludert veisystemer og avhengig av hvor mange boliger som saneres. Av dette har barneskolen i dag tilgang på totalt ca. 17 daa, der bygningsmassen opptar ca. 2 daa.

I reguleringsplanen for Skolekvartalet fra 2009 er det gjort mulig utbygginger på dagens utearealer mot vest, men det er ikke avsatt nye arealer til uteområde for elevene. Sanering av boliger vil kunne gi plass for en utvidelse av barneskolens arealer.

Reguleringsplan Skolekvartalet 2009


94

Det er også vurdert et alternativ der videregående skole utvides på nordsiden av barneskolen og inn i boligområdet øst for Åsveien. Dette alternativet vil beslaglegge inntil 6 boligtomter. En slik utvidelse av videregående skole vil gi en svært tett struktur i østre del av Skolekvartalet, dersom skolens bygningsmasse skal være sammenhengende. Det forutsettes da en nedbygging av de arealene som i dag er opparbeidet til park og idrettsbaner innenfor Skolekvartalet.

Andre alternativer innenfor Skolekvartalet kan være gjennom fjerning av lokalt vern på Rødskolen, slik at denne kan være med i et totalt arealregnskap. Denne bygningen er fra før 1920, den ligger i enden av Skolegata og er en viktig historieforteller. En sanering av bygningen til fordel for utbygging av nye skolebygg vil være et kulturhistorisk tap for Sortland. Bygningen eies av Sortland kommune. Videre er det også muligheter dersom idrettshallen saneres. Dette er vurderinger og avgjørelser som ikke er tatt ennå, derfor er det vanskelig å peke på løsninger.

Konklusjon: Etter en samlet vurdering foreslås området båndlagt i inntil 4 år i påvente av mer detaljerte utredninger for både videregående skoles struktur i Vesterålen og Sortland idrettshall.


95

Gnr. 16 bnr. 44 Barnehage – Munningsletta og nordsiden av byen

Dagens formål: LNF

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; barnehage

Arealstørrelse: Ca. 6,7 daa

Forslagsstiller: Sortland kommune, Oppvekst

Beskrivelse:

LNF‐område, felles areal for Ånstadgården. Brukt til dyrskue og samlingssted for befolkningen i Ånstadområdet. Balløkke og lekeplass i dag.




Ingen kjente. Nærhet til Sortland trafo. Må undersøkes nærmere.


Området ikke av landbruksmessig betydning i dag, men en gårdbruker har søkt om arealet til beite.

Naturmangfold Ingen kjente

Kulturminner og kulturmiljø Området benyttet til dyrskue og i dag står staller igjen i området.

Landskap Kulturlandskap. Flatt område. En utbygging vil ha liten landskapsmessig betydning.


Lekeplass og balløkke for Ånstadområdet. Området er en viktig sosial møteplass for befolkningen i området, jf. bl.a. Barnetråkkregistreringer. Ved en nedbygging av området vil området som samlingssted måtte erstattes.

I midtveishøringen er det mottatt innspill fra beboerne på Ånstad ,med ønske om å beholde området som samlingsplass og lekeplass for befolkningen.

Samfunn:

Transportbehov De fleste som vil benytte denne barnehagen. Vil måtte kjøre barna hit.


Vann og avløp.

Ikke gang‐/sykkelvei langs Blåheiveien, Markveien eller Ånstadveien.


Området ligger ca. 250 m fra Sortland trafostasjon. Strålingsfare må vurderes.


Arealet ligger på nordsiden av Blåheiveien og slik innenfor arealene som er medregnet som kjerneområde for landbruket i Sortland.

Barnehagestrategien er at enhetene skal være større enn mange av dagens barnehager. Dette arealet er bare 6,7 daa og slik lite framtidsrettet i forhold til denne strategien.

Munningsletta


96


Enhet for Oppvekst i Sortland kommune vurderer at det er behov for en ny 7 avdelings barnehage på nordsiden av Sortland sentrum, ca 10 daa er nødvendig. Munningsletta er et av forslagene som er fremkommet. Andre alternativer som er vurdert ert:

Uhreeiendommen på Selnes; ca. 9 daa avsatt til byggeområde i gjeldende plan og ble i 2009 regulert til bolig. Området vil kreve en egen adkomst fra Fv. 820 ved utbygging til barnehage. Det må skjermes mot fylkesveien og slike tiltak tar store arealer, slik at området vurderes til å ikke innfri arealbehovet.

Nordskogen, privat eksisterende barnehage; 6,3 daa, ligger inntil LNF‐område og innenfor område foreslått til kjerneområde landbruk. Ingen utvidelsesmuligheter uten å ta i bruk dyrka eller dyrkbar jord. Adkomsten er også felles adkomstvei til flere boliger og vil måtte utbygges til en bedre standard og med fortau.

Kvartalet sør for Sortland kirke; avsatt til offentlig og bolig i gjeldende plan. I dag er den private barnehagen Granbuska etablert i kvartalet, dessuten PPD, Doktorgården og 2 boligblokker.

PPD og Doktorgården er foreslått til bevaring og dette vil vanskelig la seg kombinere med en moderne barnehage. Tilgjengelig areal vil være va. 6 daa, noe som vil være for lite.

Byggeområde nordvest for Skytterhaugen; avsatt til byggeområde bolig i gjeldende arealplan. Dette området ligger i tilknytning til Skytterhaugen friområde og har nødvendig areal tilgjengelig. Området ligger også nær markaområdet og lysløype og nær hovedveistrukturen. Området ligger vestvendt og er lett kupert, noe som gir variasjonsmuligheter, både for bygning og uteområde. Området eies av Sortland kommune. Ulempen med dette området er at det vil belaste Vesterveien med mer trafikk i rushtidene.

Konklusjon: Munningsletta foreslås ikke tatt med i det videre planarbeidet, men Skytterhaugen bør vurderes i den videre planprosessen. Dette området er allerede avsatt til byggeområde og konsekvensutredes ikke.

Selnes

Nordskogen barnehage

PPD/Doktorgården-området

Skytterhaugen


97

Gnr. 15, bnr. 2 Håløygtunet bofellesskap – utvidelse demensboliger

Dagens formål: Offentlig og LNF. Friluftsområde i RP 1999‐2003

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; offentlig eller privat tjenesteyting

Arealstørrelse: Ca 6,4 daa

Forslagsstiller: Sortland kommune, Omsorg

Beskrivelse:

3,8 daa er av området er i dag jordbruksareal i drift til grasproduksjon, men avsatt til offentlig formål i gjeldende plan, mens 2,2 daa er LNF‐areal som ikke er i drift. Området er svakt hellende mot øst, består av dyrkamark, myr og småkratt. Arealet foreslås avsatt til utvidelser for Håløygtunet bofellesskap. Arealet skal dekke behov for utvidelser for ca. 40 demenspasienter fram mot 2025.




Ingen kjente.


Dette er en del av et større jordbruksareal i forbindelse med Prestegården. Årealet ligger i dag klemt mellom gangveier, Prestelva og dagens Håløygtun, men er i drift til grasproduksjon, der leietaker har langsiktig leieavtale.


Kulturminner og kulturmiljø Jordbruksarealene var en del av Sortland Prestegård som strekker seg fra sjøen til fjellfoten, der prestegården er en viktig historieforteller i forhold til hvilke ressurser som tidligere var vanlig for en prestegård.

Landskap Arealet er del av det landskapsrommet fra fjell til fjord, som tilhørte prestegården. Dette rommet er i dag brutt opp med dagens bebyggelse, bestående av Håløygtunet bofellsskap, Arbeidssentret, avlastningsbolig og boliger for psykisk utviklingshemmede.


Nærhet til utmark og lysløype. Prestelva renner rett forbi. Buffersone mot Prestelva må etableres.

Samfunn:

Transportbehov Området ligger ca. 2,2 km fra Sortland sentrum med etablert separat gang‐/sykkelvei.


Kommunalt vann og avløp i området. Adkomst via mindre kommunal vei og tilknytning til separat kommunal g/s‐vei til sentrum. G/s‐vei langs fylkesvei 82 både fra nord og sør.


Håløygtunet grenser opp til Prestelva og det kan være fare for flom. Ved utbygging må tiltak vurderes. Det er i dag etablert voll langs deler av elveløpet.

Håløygtunet

bofellesskap

Prestegården


98


Tiltaket representerer en samlokalisering og en utvidelse av eksisterende institusjon. I de planene som i dag foreligger i forhold til eldreomsorg, er det lagt føringer for en utvidelse av Håløygtunet for å kunne ta imot det økende antall demente framover. Det er beregnet behov for 40 ny plasser i demensomsorgen i fram mot 2025.

Samlet vurdering og eventuelle alternativer: Det er ikke vurdert spesifikt andre plasseringer av en egen demensenhet i kommunen. Dersom ikke Håløygtunet skal utvides, er det imidlertid mulig å bygge en enhet i tilknytning til Lamarktunet. Det er arealer tilgjengelig for slik utbygging sør for dagens Lamarktun. Utvidelser ved Lamarktunet vil samle omsorgsenhetene, noe som antakelig vil gjøre at enkelte funksjoner vil kunne være felles og muligens gi en effektivitetsgevinst på sikt. Dette må eventuelt utredes nærmere. Omsorg ønsker å prioritere utbygging av Håløygtunet foran utvidelser ved Lamarktunet. På Håløygtunet vil det ikke være utvidelsesmuligheter utover de 40 pasientplassene, på ubebygde arealer. Det er forutsatt en bygning i to etasjer. Området nord for Margareta Wiigs vei kan nyttes til en samling av parkering for de tre enhetene Håløygtunet (Buveien 16 og 17), Buveien 14A og Buveien 20. Det er imidlertid også knyttet usikkerheter rundt arbeidssentrets fremtidige bruk av lokaler øst for Håløygtunet, slik at det kan være utvidelsesmuligheter også denne veien. Dette er vurderinger som må gjøres i en egen utredning i forhold til Omsorg.

Konklusjon: Etter en samlet vurdering, foreslås området vest for Håløygtunet avsatt til bebyggelse og anlegg, offentlig, samt området nord for Margareta Wiigs vei, avsatt til utvidelser for Håløygtunet bofellesskap.

Lamarktunet med ubebygde arealer sør for institusjonen. Arealene er regulert til byggeområde bolig og offentlig, samt park og kjørearealer i reguleringsplan fra 2003.


99

Gnr. 15 bnr. 1, 879

Skistadion i Vestmarka

Dagens formål: LNF

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; idrettsanlegg

Arealstørrelse:

Forslagsstiller: Sortland idrettsråd, Sortland kommune

Beskrivelse:

Område nord for Skibua, mellom lysløype og Vesterveien, foreslås til skistadionanlegg.




Ikke kjent.


Lettbrukt dyrkningsjord/grunn myr‐område i utmark, nyttes til beite. Antas at området kan brukes til beite i sommerhalvåret.

Naturmangfold Ingen kjente. Må eventuelt undersøkes.

Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente funn. Olavskilden må ivaretas. Området må undersøkes/vurderes nærmere på et eventuelt detaljplanstadium.

Landskap Tiltaket vil ikke endre landskapsformen nevneverdig.


Området ligger i tilknytning til etablert lysløype og innarbeidet startsted for skirenn i Sortland.

Samfunn:

Transportbehov Tiltaket ligger i tilknytning til kommunal hovedveistruktur, med etablert gang‐/sykkelvei på eler av veien.


Stadionanlegget vil ligge i tilknytning til lysløype/skogsvei.

Ikke opparbeidet vann/avløp til området.

Det er ikke fortau/gang‐/sykkelvei langs Vesterveien forbi Skibuaområdet. Det er heller ikke sikret trygg overgang over Vesterveien mellom boligområdet og marka/Skibua i området. Parkering langs Vesterveien når det er større utfart/arrangementer gjør at det kan oppstå farlige situasjoner. Dette er punkter som må utbedres uavhengig av bygging av skistadion i området.

Parkering ved større arrangementer vil kunne samordnes med campingplassen, dette gjøre også i dag.

Skibua

Vestmarka

boligfelt

Camping


100




Det er avsatt areal til skistadion i reguleringsplan 149, Lamarka nord, vedtatt i 1999 og det er investert i fundament for skibru over Bjørklundveien.


I reguleringsplan for Lamarka, vedtatt i 1999, ble det avsatt arealer til skistadion like nord for Bjørklundveien. Dette er imidlertid ikke blitt realisert, med unntak av bygging av fundament for skibru, sammen med gang‐/sykkelveibrua over Bjørklundveien. «Klimaendringer» og forurensning gjør at skistadion i dette området ikke er så attraktivt som det var i 1999. Naturgitte forhold I Vestmarka er det mer snø, den legger seg tidligere og holder bedre enn ved Blåbyhallen. I Vestmarka blir heller ikke snøen forurenset på samme måte fra biltrafikk og andre mer diffuse kilder, slik den blir i et utbygd område som Lamarka. I Vestmarka er det i dag etablert kultur for skikarusell for småbarn, startsted for både Langøyløpet og søndagstur til Steiroheia og Lillevannet mm. Dette er det området i Sortland der skiløypa/lysløypa ligger nærmest offentlig vei og utbygd infrastruktur, noe som gjør området til et naturlig startsted, dersom man ikke er så heldig at man kan starte med ski på beina hjemmefra. En skistadion i Vestmarka vil komplettere dagens anlegg der og tilknytningen til skiløype. I tillegg er det mulighet for etablering av asfaltert rulleskiløype, noe som stadig etterspørres i dag. Infrastruktur for øvrig Et skistadionanlegg krever en del infrastruktur i tillegg. I Lamarka vil Blåbyhallen tilfredsstille behovene for sanitæranlegg, dusj, kafeteria mm., nært opp til skistadionanlegget.. Ved en etablering i Vestmarka vil Skolekvartalet ca 900 m unna, være nærmest for å dekke slike behov i dag. Noe som vil kreve en del ikke‐ permanente løsninger ved Skibua, dersom det skal være store arrangementer. Dersom slike fasiliteter kan dekkes på campingplassen er det bare 2‐300 m unna. På campingplassen er det også mulig å dekke et større parkeringsbehov. Parkering Dagens parkeringsplass ved Skibua er liten og det oppstår ofte mangel på p‐plasser. En etablering av en større parkeringsplass ved Skibua bør uansett skje.

Konklusjon: En etablering av skistadion er avhengig av naturgitte forhold, der klima vil være avgjørende for drift av anlegget. Det foreslås derfor at skistadion ved Skibua tas med i det videre arbeidet.


101

3.5 Småbåthavner Gnr. 16 bnr. 3, 131, 135

Ånstadsjøen/Sjøhussenterområdet

Dagens formål: LNF/byggeområde/FFNKF

Foreslått formål: Bebyggelse og anlegg; fritids‐ og turistformål

Arealstørrelse: 35 daa, utfylling til ca. kote

‐11


Beskrivelse:

Område avsatt til LNF i gjeldende plan, men utbygd til småbåthavn og turistanlegg. I nord naturlig fjære og naustområde, grenser i sør mot næringsområde. Foreslås utfylling videre utover til ca. kote ‐11 for å gi plass til en større småbåthavn.




Ingen kjente.


Allerede utbygd område og utfyllingsområder i sjø, vil ikke påvirke jordressursene direkte.

Naturmangfold Ingen kjente, området må eventuelt undersøkes nærmere, spesielt utfyllingsområdet.


Ingen kjente. Kulturminner under vann må eventuelt undersøkes før området fylles mer ut. Det foreligger forslag fra Sortland historielag om at nordre del av området med båtstøer og naust avsettes med hensynsone bevaring.

Landskap Området delvis utbygd allerede i dag. Arealet langs sjøen nordover fra Selnes har stor landskaps‐, natur‐ og rekreasjonsverdi. Dagens etablerte turistanlegg og småbåthavn gir en «myk» overgang mellom l det tradisjonelle kulturlandskapet og utbyggingsområdene/næringsområdene mot sør.

Se også vurderinger av næringsområdene sør for dette området.


Området er allerede utbygd på landsiden, slik at området ikke antas å forringes ytterligere ved utbygging til en større småbåthavn.

Samfunn:



Kommunalt vann i området. Ikke kommunalt avløp.

Gang‐/sykkelveg vest for fylkesveien. Avkjørselsforholdene til fylkesveien er ikke optimale.


Ingen kjente utover havstigning. ROS‐analyse må vurderes i detaljplanfasen.

Fv. 820

Småbåthavn/

turistanlegg

Næringsområder


102


Forholder seg til en strategi om færre og større småbåthavner og gi mulighet for videreutvikling av eksisterende drift i området.


Området allerede utbygd med turistanlegg og småbåthavn. Det gis med dette mulighet for videreutvikling av både turistbedriften og småbåthavnanlegget. I forhold til småbåthavn anses det som bedre med færre større havner, enn flere mindre havner og dermed flere steder med inngrep i strandsonen.

Sjøhussentret og småbåthavna framstår i dag som en god avslutning av byggeområdet mot landbruksområdene/landlige områder med tradisjonelle

naust/stø for Ånstadeiendommene nordover fjæra.


Nordre molo ved Sjøhussentret


103

Gnr. 1 bnr. 33, 262, 325

Strand – småbåthavn ved gamle Strand fergeleie

Dagens formål: Småbåthavn og friluftsområde, RP 84 ‐ 1987

Foreslått formål: Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone; småbåthavn


Forslagsstiller: Karma Gruppen v/Einar Mårstad

Beskrivelse: Området består av molo og rester av gammel fergekai, samt fjære‐/strandsone. Foreslås utbygd til småbåthavn, med forlengelse av molo for beskyttelse mot vær/sjø.

Deler av området er regulert til småbåthavn i 1987, men ikke realisert. Dette forslaget vil strekke seg inn i område avsatt til friluftsformål også.

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter



Støy fra riksveien må påregnes. Det antas imidlertid ikke å være noe problem i forhold til planlagt virksomhet.


Ikke relevant. Gammel kulturmark i et belte på ca. 30 m nedenfor veien. Har ingen landbruksmessig verdi i dag. Kan eventuelt nyttes til beite.

Naturmangfold Ingen kjente. Området vil måtte undersøkes nærmere ved en eventuell utbygging.

Samiske forhold Ingen beiting av rein i området.

Kulturminner og kulturmiljø Ikke kjente funn innenfor området, men funn i nærheten. Gjelder både på land og i vann. Området må eventuelt undersøkes nærmere ved detaljregulering, både på land og i vann.

Landskap Arealet er allerede berørt ved eksisterende tiltak. Utbygging av småbåthavn og en forskjønning av området vil være positivt for Strand.

Fjæreområdene har stor verdi både landskaps‐, natur‐ og rekreasjonsmessig (jf. «grønn plakat»).


Den gamle fergekaia og moloen benyttes i dag av barn og unge som møte‐ og lekeplass (jf. Barnetråkk). Det må være en forutsetning av moloene fremdeles er åpen for allmennheten/barn og unge.

Samfunn:

Transportbehov Etablering av småbåthavn genererer også biltrafikk inn mot området og transport av utstyr og båter til området.


En etablering av småbåthavn vil generere biltrafikk til området, men det antas også at området vil bli mer attraktivt og tilgjengelig som friluftsområde med denne etableringen.

Det bør uansett vurderes bygging av undergang for riksveien i området, når Vegvesenet utvider vegen fra

Strand sentrum

Strand skole

Gamle fergeleiet


104

Strand til Sigerfjord (under planlegging.


Området er værutsatt. Havnivåstigning og bølgepåvirkning må utredes nærmere på reguleringsplanstadiet.


Området ble regulert til småbåthavn i 1987, slik at dette er i tråd med tidligere strategier. Det må være en forutsetning av allmenheten har tilgang til området og gjennom adkomst også friluftsområdene nord og sør for en ny båthavn.


Området er allerede regulert til småbåthavn og en videreutvikling av området, fra bare å være en gammel molo og fergekai, til å fremstå som en småbåthavn med tilhørende fasiliteter vil være et løft for Strand. Dersom området også utvikles til en «portal» for info om Sortland, vil det være enda mer positivt. Det foreslås også småbåthavn lenger sør på Strand. Se egne vurderinger.

Konklusjon: Området foreslås tatt med i det videre planarbeidet.


105

Gnr. 1 bnr. 13 Strand ‐ Naustområde og småbåthavn

Dagens formål: LNF

Foreslått formål: Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone; småbåthavn, med naust


Forslagsstiller: Hans Olav Hauge

Beskrivelse:

Område ligger sør for dagens utbyggingsområder på Strand, vest for riksveien. Området består av dyrkamark, som ligger brakk. Relativt uberørt fjære‐/strandlinje. Foreslås avsatt til småbåthavn og naustområde med god tilgjengelighet og mulighet for aktiviteter i strandsonen.




Området grenser til Rv. 85, og støy vil måtte påregnes. Sjøen ligger ca. 100 m fra veien.


Området kan enkelt tas i bruk til grasproduksjon og/eller beitemark.

Naturmangfold Ingen kjente. Området må eventuelt undersøkes nærmere i en detaljreguleringsfase.

Samiske forhold Området nyttes ikke til reinbeite og det antas å ha liten innvirkning på samiske forhold.

Kulturminner og kulturmiljø Ikke kjente funn innenfor området. Gjelder både på land og i vann. Området må eventuelt undersøkes/vurderes nærmere ved detaljregulering.

Landskap Området fremstår som uberørt fjæresone med stor landskaps‐, natur‐ og rekreasjonsverdi, noe som gjelder for hele kyststripa på Strand (jf. «grønn plakat»).


Dersom områdene på østsiden av riksveien bygges ut, vil dette kunne være positivt for nærmiljøet, men trafikksikkerheten må ivaretas.

Samfunn:

Transportbehov Ikke relevant


Ingen teknisk infrastruktur i området. Vei vann og avløp må etableres. Kommunal vannledning ovenfor riksveien.

Rv. 85 har 80‐sone i området. Det må etableres undergang for myke trafikanter fra et eventuelt boligområde/ny gang‐/sykkelvei ovenfor riksveien. Eventuell avkjørsel fra riksveien må også vurderes. Trafikkforhold må vurderes nærmere i en detaljreguleringsfase. Tiltaket vurderes til å medvirke til redusert fremkommeligheten på riksveien

Rv. 85

Forslag om utbygging til bolig


106


Det må tas hensyn til værforhold og havnivåstigning. Må utredes nærmere i en eventuell detaljreguleringsfase.


Tiltaket er sjørettet og må ligge i forbindelse med sjø. Dersom ikke arealene øst for veien bygges ut til boligformål, bør ikke dette området utbygges.


Det er foreslått to nye områder avsatt til småbåthavn i planperioden, der begge ligger på Strand. Det andre området som er foreslått ligger ca 1200m lenger nordover og i forbindelse med den gamle fergekaia. Dette området har vært regulert til småbåthavn siden 1987. Det er derfor mest naturlig at dette området bygges ut først, både fordi det ligger i tilknytning til eksisterende boligområder, allerede er regulert og det representerer en utnyttelse av allerede etablert moloanlegg.

Dersom det foreslåtte området skal utbygges, bør det ses i sammenheng med den foreslåtte utbyggingen av boligområde på østsiden av riksveien, og eventuelt etableres som et følgeprosjekt av dette. Det må tas trafikksikkerhetsmessige hensyn og etableres undergang for kryssing av riksveien fra boligområdet. Konklusjon: Utbygging av dette området til naust og småbåthavn bør eventuelt komme som en følge av utbygging av områdene like øst for riksveien til boliger, slik at dette eventuelt blir et anlegg hovedsakelig for disse boligene. Forslaget foreslås ikke tatt med videre i planarbeidet.


konsekvensutredning rev04 170815 - sortland€¦ · jordvern i nordland, fylkesmannen i nordlands...

Documents