Korleis kan bruk av modelltekstar hjelpa elevar som strevar med skriving?

Anne Håland, mai 2010 Nasjonal lesekonferanse i

Stavanger

Lesing og sakprega skriving •  Min hypotese: Fokusert lesing av

modelltekst gir skriverammer, ikkje minst for dei som strevar med skriving (Håland, 2010)

•  Kvifor denne hypotesen og fokus på sakprega skriving? – Erfaringar- skjønnlitterær skriving – Tidlegare forsking (Kal-materiellet) –  ”Lesing og skriving er parallelle prosesser i

den enkeltes læringsløp.” (42) – Sakprega lesing og skriving sterkt vektlagt i

Kunnskapsløftet

Forskingsprosjekt: Sakprega skriving på mellomtrinnet

•  Sjangrar: –  logg, –  rapport, –  fagtekst

•  Modelltekstar: – Brannmannslogg/sjukepleiar – Labrapport – Moderne fagbøker for barn

Kva er sakprosa? •  Definisjon: Sakprosa er tekster som adressaten har grunn til å

oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten (Tønnesson, 2008:34)

•  Deler sakprosaen i to typer: •  A. Litterær sakprosa

–  Forfattarane kan forståast som individ, uavhengige skribentar, har alle litterære verkemiddel til disposisjon så lenge kontrakten med ”virkeligheten” blir haldt ved lag.

•  B. Funksjonell sakprosa –  Offentleg tilgjengeleg tekstar ofte skrivne av ikkje

namngitte personar. Forfattaren vender seg som skribent på vegne av ein institusjon.

Skriveoppgåve-biotoplogg

•  Observera endringar i ein bestemt biotop over tid, par

•  Observasjonane skulle munna ut i ein rapport sendt til miljøvernavdelinga i kommunen

Fokusert lesing: •  Samtale om tekstane: innhald-form-bruk

Innhald: Lærar:…Då lurer eg på, er det noko som er likt med desse to loggane? Er det

nokre opplysningar eller ting som vi får vite i begge loggane? Kva er likt med desse to? Knut Arne?

Knut Arne: I begge to får vi faktaopplysningar. Form: Kva trur de desse hovudoverskrifene..kva gjer dei? Kva er dei for noko? Kva er

desse hovudoverskriftene, Andreas? Andreas: Dei skriftene..de stiller spørsmål..at det liksom eh..hva stopper

brannen..så står det til dømes eit hovudspørsmål og så liksom kva stoppar brannen..

Bruk: Kven er det som skriv slike trur du, Thea?

Fokusert lesing…

•  Overføring av kunnskapar til eiga skriving… frå brannmannslogg til biotoplogg

•  Lærar: Når de skal lage logg, når de skal observere ein biotop..viss de skal finne nokre hovudoverskrifter i loggen dykkar, kva skulle det ha vore? Kva hadde vore lurt å ha som hovudoverskrift i ein slik logg. Tomas?

Lærar: Viss du tenkjer at du treng noko slikt som dette, kva ville du ha skrive då? (Peikar på brannmannsloggen)

Tore: Eg ville ha skrive..viss eg skulle bruke avkryssing (...) så ville eg ha skrive ’hvor mange planter’, eh.. ’hvor mye biller’ og ’hvor mange småkryp’.

Biotoploggar

•  IMRaD-struktur •  Spørsmål og

hypotese •  Passiv •  Multimodalitet •  Forholdet mellom

introduksjon og diskusjon

•  Vender seg direkte til lesar

•  Gjentaking •  Samanlikning •  Kontrastar •  Allitterasjon

•  Refleksjonslogg •  •  Vi har jobet med emne Egypt og

fagbok om egypt. Vi har jobet med egypt i tre, fire veker nå. Vi har også lagd tankekart. Vi måte være på datamaskinen veldig mye. Noen av oss ville skrive på vanlikt ark.

•  Eg har lagd ei bok slik at eg snaker ret til lesaren. Tenk deg at…

•  Det var veldig kjekt fordi vi fik være veldig mykje på datamaskinen. Eg synes at det er veldig kjekt å være på datamaskinene.

•  Eg synes at eg var veldig flink til å skrive på datamaskinen.

•  Det var veldig vanskelig å fine bilser å setje inn i teksten.

•  Eg vil skrive meir neste gang vi skal ha eit anet tema på datamaskinene.

Funn… så langt: •  Tekstane frå 4. trinn

–  Fagtekstane er svar på spørsmål, avskrift av tavla –  Eigenproduserte tekstar er i hovudsak referat frå turar,- svært lite faglege –  Dei svake skrivarane har ofte uferdige tekstar

•  Tekstane i prosjektet- utvikla skriftkyndigheit ?

–  Meir faglege tekstar posisjonerer seg som fagpersonar •  ”Nei, det er ein skarabe.” ”Det skal vera Keopspyramiden med gulltopp.”

–  Metaperspektiv på eiga skriving –  Uttrykkjer viten om skrivemåtar –  Nyttar faglege ord og omgrep

–  ”Vi skulle ikkje skriva slik jeg heller, liksom. Ikkje personlege pronomen.”

Korleis kan bruk av modelltekstar hjelpa elevar som strevar med

skriving? •  Gi ein komposisjon slik at dei skriv ein tekst •  Nyttar faglege ord og omgrep, spesialisert skriving (Hetmar2004)

•  Fokusert lesing gir metaperspektiv på eiga skriving •  Posisjonerer seg fagleg relevant (Ongstad, 1997 og 2004)

•  … men også:

•  Iscenesetja meiningsfylte og klåre skrivekontekstar –  Tenkeskriving eller formidlingsskriving –  Gi skriveroller og mottakarroller

•  Utnytta fagkunnskapane dei har erverva seg i andre fag enn norskfaget (Hertzberg, 2006)

•  Samtalekultur om tekstar

Litteratur: •  Hetmar, V.(2004): Kulturformer som didaktisk kategori – litteraturpædagogisk

konkretiseret. I: Schack, K (red.): Didaktikk på kryds og tvers. Dpu`s Forlag •  Hertzberg, F. (2006): Skrivekompetanse på tvers av fag. I: Elstad, E. og Turmo, A.

(red.): Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Universitetsforlaget •  Håland, A. (2007): Dialog om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i

norskfaget.Universitetsforlaget •  Håland, A. (2009): ”Skriv slik at nokon får lyst til å lesa teksten din!” Fagtekstskriving

på mellomtrinnet. I Knudsen, S.V., Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.) (2009): Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Novus Forlag

•  Håland, A (2010): Lesing av modelltekstar gir skriverammer. (Upublisert) •  Lorentzen, R.T og Smidt, J. (2008): Å skrive i alle fag. Universitetsforlaget •  Ongstad, S. (1997): Sjanger, posisjonering og oppgaveideologier. Avhandling for

graden dr.art. NTNU, Trondheim •  Ongstad, S. (2004): Språk, kommunikasjon og didaktikk. Norsk som flerfaglig og

fagdidaktisk ressurs. Fagbokforlaget, Landslaget for norskundervisning.