kropp og selvfølelse 10.05.11
DESCRIPTION
Kropp og selvfølelse 10.05.11. Selvopplevelse i et utviklingspsykologisk perspektiv Vigdis Wie Torsteinsson. Hva er spiseforstyrrelser?. Cost-studien. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Kropp og selvfølelse 10.05.11
Selvopplevelse i et utviklingspsykologisk perspektiv
Vigdis Wie Torsteinsson
Vigdis Wie Torsteinsson
Hva er spiseforstyrrelser?
Vigdis Wie Torsteinsson
Vigdis Wie Torsteinsson
Vigdis Wie Torsteinsson
Cost-studien• I forbindelse med den store COST-studien i Europa ble det
gjort en stor survey over behandlingsfilosofien slik den uttrykte seg i alle de aktuelle landene som var involvert. Det viste seg at behandlingen varierte langs de fleste variablene. Men de viktige variablene ble rangert på følgende måte:– Gjenetablering av normal vekt– Terapeutisk engasjement mellom klient og terapeut/allianse– Klientens aksept av at spiseforstyrrelsen er et problem– Øke foreldrenes handlekraft
• Pasientens uavhengighet og bedring i jevnalderrelasjoner stod nederst på lista over betydningsfulle faktorer (Gowers et al 2002, EEDR)
Vigdis Wie Torsteinsson
Hvordan forstår de problemet? Eksempel 1
• Hva tror du selv er grunnen til at du har utviklet problemer med kropp og spising?
• Jente 15 år:– Usikkerhet ved egen kropp.
• Ved avslutning:• Har din forståelse av grunnene til at du har
utviklet problemer med kropp og spising endret seg?– Ja - jeg setter store krav til meg selv og er en person
som er veldig utrygg på meg selv.
Vigdis Wie Torsteinsson
Hvordan forstår de problemet? Eksempel 1
• Hva tror du selv er grunnen til at ditt barn har utviklet problemer med kropp og spising?Far:
• Ved avslutning:• Har din forståelse av grunnene til at ditt barn har utviklet
problemer med kropp og spising endret seg?
Vigdis Wie Torsteinsson
Vigdis Wie Torsteinsson
Forebygging
• ”It is well known that problems in the sense of self are paramount in eating disorders (Connors 1996, Ewell et al 1996).
• Helping young girls to develop a solid self of who they are… is an absolute necessity in prevention programs” (Franko & Orosan-Weine 1998)
Vigdis Wie Torsteinsson
Studier av selvfølelse
• Gowers et al: mangel på personlig handlekraft, lav selvfølelse og mangel på sosial kompetanse er bidragsytere til utvikling av spiseforstyrrelse.
• Troop og Treasure (1999): kvinner som hadde erfart mer hjelpeløshet og mindre mestring hadde større sannsynlighet for å utvikle spiseforstyrrelse
Vigdis Wie Torsteinsson
Studier av selvfølelse
• Forebygging: Shisslak & Crago: lav selvfølelse predikerer utvikling av spiseforstyrrelser. Forebygging må fokusere på de prosessene som bidrar til utvikling av selvfølelse
• Effekt av behandling: Bjõrk et al: selvbildet hos personer med spiseforstyrrelse preget av selvbebreidelser og selvforakt. Høy grad av selvbebreidelser predikerer også dårlig utfall av behandling
Vigdis Wie Torsteinsson
Studier av selvfølelse
• Damon and Hart: spiseforstyrrelser assosiert med liten handlekraft – dvs liten opplevelse av å kunne påvirke sine omgivelser
• Surgenor et al (2007): skille mellom å like seg selv og opplevelsen av å være en kompetent person (self-liking and self-competence)
Vigdis Wie Torsteinsson
Studier av selvfølelse
• Surgenor et al (forts): opplevelse av manglende kompetanse er assosiert med ineffektivitet, perfeksjonisme og manglende tillit til andre. Denne faktoren av selvfølelsen som er assosiert med spiseforstyrrelser
• Geller et al (2002): kompetanse en beskyttelsesfaktor mht utvikling av spiseforstyrrelse
Sanna Gustafsson, Ørebro
• Intervjustudie av unge jenter med spiseforstyrrelser og deres opplevelse av krav og forventninger i vennskapsrelasjoner
• 15 jenter mellom 15 og 19 år• Alle hadde nylig fått diagnosen SF, og var i
behandling ved den samme spiseforstyrrelsesenheten
Vigdis Wie Torsteinsson
Bakgrunn for undersøkelsen
• Funn som tilsier at tenåringsjenter sammenligner seg med jevnaldrende mer enn med kjendiser eller foreldre
• Sosialt press fra kamerater vedr utseende er assosiert med negativ kroppsopplevelse og spiseforstyrrelsessymptomer (Peterson et al 2007)
• Jenter med SF internaliserer kulturelle holdninger vedr utseende i større grad enn andre jenter (Griffiths et al 1999)
Vigdis Wie Torsteinsson
forts
• Opplevd press på 5 ulike områder:– Utseende– Vise glede, være sosial– Kjærlighetsrelasjoner– Skoleprestasjoner– Fremtiden
Vigdis Wie Torsteinsson
Forts.:
• Presset ikke alltid uttrykt som spesifikke krav og forventninger fra venner
• Tvert imot: nesten alle opplevde at ingen egentlig stilte krav eller hadde bestemte forventninger
• Presset opplevd som en sammenligning som de selv initierte
• En snakke stygt om hverandre-kultur blant jenter, opplevd som et press
Vigdis Wie Torsteinsson
Konklusjoner
• Man oppfattet seg påvirket av venner, men uten opplevde krav og forventninger fra venner. Kravene kom fra dem selv
• Egne krav dukket opp for at venner ikke skulle bli misfornøyd med dem
• Vanskeligheter med å oppfatte andres uutalte forventninger, og hvordan de ble påvirket av disse. Internaliseringer?
Vigdis Wie Torsteinsson
En tilstand hun går inn i….. (Marte Nilsson)
• Hvordan tenker man i etterhånd om hva som bidro til utvikling av en spiseforstyrrelse?
• Relasjonsdilemmaer en av de viktige faktorene• Relasjonsproblemer i familien ofte forbundet med
konflikt med foreldre eller konflikt mellom foreldrene
• Relasjoner til venner ikke nødvendigvis preget av konflikt, men av usikkerhet og opplevelse av å være på siden, utenfor
Vigdis Wie Torsteinsson
Hvorfor jobbe med familien?
• Hva gjør spiseforstyrrelsen med de viktige relasjonene?
• Hvilke utviklings- (modnings-) utfordringer relevant for dette temaet finner vi i ungdomstida?
Vigdis Wie Torsteinsson
Scholz et al 2005
• Intra-familiære kjennetegn ved relasjonene:– Sammenlignet tre grupper familier: anoreksi,
depresjon og atferdsforstyrrelser: sammenlignet med en kontrollgruppe uten kliniske symptomer.
– Anoreksi-gruppen: foreldrene (spesielt mødrene) til døtre med anoreksi - mindre selvtillit
– Døtrene selvstendige: oppnådd gjennom anoreksien?– Foreldrenes manglende selvtillit kombinert med
døtrenes selvstendighet gir noen rammer for den terapeutiske strategien:
Vigdis Wie Torsteinsson
Scholz et al 2005:
• Øke foreldrenes interpersonlige autonomi• Bevare de emosjonelle båndene i familien• Bevare pasientens autonomi uten den
stabiliserende effekten av anoreksien
Vigdis Wie Torsteinsson
Utviklingspsykologiske perspektiver
• Tidlig ungdom: innholdsmessig: interpersonlige attributter og sosiale ferdigheter som påvirker samspill med andre er viktige. Ferdigheter og typiske følelsesmessige tilstander også viktige.
• En økende differensiering. Både konstruktivistiske og sosiale elementer.
• Økende variasjon knyttet til sosial kontekst
Vigdis Wie Torsteinsson
Utviklingspsykologi
• Selvbeskrivelsene i tidlig ungdom er abstraksjoner over trekk som tidligere er beskrevet konkret. Kombinasjoner.
• Selv om de er abstraksjoner og generaliseringer, er de atskilt fra hverandre. Overdifferensiering. Fragmentering er regelen, ikke unntaket
Vigdis Wie Torsteinsson
Utviklingspsykologi
• Overdifferensieringen beskytter mot opplevelse av motsigelser, indre inkonsistens
• Også starten på selv-verdi, eller selv-evalueringer: å like seg selv i den ene konteksten, ikke i den andre. (1/4 - 3/4)
• Disse evalueringene er knyttet til opplevelser av verdsetting fra andre.
Vigdis Wie Torsteinsson
Utviklingspsykologi
• Starten på selv-evalueringene innebærer også en økt sensitivitet for reaksjoner fra andre.
• Også økt bruk av sosiale sammenligninger• Abstraksjoner som fordel og ulempe!
Vigdis Wie Torsteinsson
Midt i ungdomstida
• Selv-beskrivelsene blir lengre og lengre - ungdom blir mer introspektive, og de er nesten morbid opptatt av hva andre syns om dem (adolescentegocentrism)
• Den ureflekterte aksepten av seg selv forsvinner - det som tidligere var uproblematiske sannheter blir problematiske hypoteser de har om seg selv.
Vigdis Wie Torsteinsson
Midt i ungdomstida
• Sammenhenger mellom enkle abstraksjoner. Legger bildene oppå hverandre, men det er fortsatt vanskelig å integrere dem
• De overlappende kartene konstrueres som motsetninger. Oppmerksomheten på motsetninger kan skape forvirring, fortvilelse, frustrasjon
Vigdis Wie Torsteinsson
Midt i ungdomstida
• Hvem er jeg EGENTLIG??• Behov for sammenheng• Forskjell mellom jenter og gutter: jentene oppdager
flere konflikter, og blir mer frustrert over de konfliktene de oppdager
• Jenter som definerer seg i hovedsak i forhold til tradisjonelle feminine verdier er spesielt sårbare for konflikt og motsigelse i selvbeskrivelsene
Vigdis Wie Torsteinsson
Midt i ungdomstida
• Rosenberg: de seriøse forsøkene på perspektivtaking som foregår, gjør forskjellen mellom meg og deg tydelig, og forsterker usikkerheten på hva andre EGENTLIG mener
• Kan også bidra til en lavere generell opplevelse av egenverd. Ingen kan leve opp til alles forventninger samtidig
Vigdis Wie Torsteinsson
Siste delen av ungdomstida
• Beskrivelsene mer preget av personlige valg, overbevisninger, moralske standarder som er internalisert
• Opprinnelsen ikke like tydelig: har tatt et valg blant mange mulige grunnlag
• Høyere ordens abstraksjoner: tilpasningsdyktig; fleksibel; stemningsmenneske; ambivalent (jfr eksempel 1)
Vigdis Wie Torsteinsson
Siste delen av ungdomstida
• Disse kognitive løsningene kommer ikke av seg selv - de krever aktiv scaffolding fra omgivelsenes side i å understøtte erfaringer av at det er normalt, sunt å oppleve ulike virkeligheter i en selv
• Konfliktene reduseres både pga økende abstraksjonsmuligheter OG det å se verdi i motsetningene
Vigdis Wie Torsteinsson
Terapeutiske implikasjoner
• Det er en del av ungdoms alminnelige utviklingsprosesser å oppleve seg selv som mangefasetterte og motstridende.
• Det foregår et arbeid i ungdomstiden med å skape integrasjon mellom ulike selvbeskrivelser
• Et metaperspektiv som kan inkludere ulike sider er et utviklingsprodukt
Vigdis Wie Torsteinsson
Betydningen av viktige relasjoner
Vigdis Wie Torsteinsson
Spiseforstyrrelser og interpersonlige vanskeligheter
• Interpersonlige problemer en risikofaktor • Interpersonlige problemer en
opprettholdende faktor• Interpersonlige problemer en konsekvens av
spiseforstyrrelsen
Vigdis Wie Torsteinsson
• De interpersonlige problemene kommer til uttrykk som – Sosial angst– Underkastelse: unngå konflikter, undertrykker
negative følelser for å ivareta relasjoner– Kontaktsøkende atferd– Frykt for avvisning
Vigdis Wie Torsteinsson
Hvilke relasjoner?
• Mor, far, søsken, bestevenn (hvis den fins)• Ungdomstida: en periode med utfordringer på
den biologiske, psykologiske og sosiale fronten
• Kognisjoner, handlingskompetanse, erfaringer med emosjoner og målorientering: 4 viktige områder hvor andres støtte er viktig for å komme seg videre
Vigdis Wie Torsteinsson
• Ulike måter å definere støtte på:– Funksjon: f eks penger– Spesifikk relasjon er viktig– Kombinasjon
• Hvordan har ulike konfigurasjoner av støtte konsekvenser for psykisk helse, tilpasning?
Vigdis Wie Torsteinsson
Fem dimensjoner i oppfattet støtte
1. Støttte fra foreldre2. Støtte fra søsken3. Støtte fra venn4. Sammenfallende mål5. Respekt for autonomi
Vigdis Wie Torsteinsson
2200 nederlandske ungdommer skårer slik:
• Gruppe 1: høy støtte på alle dimensjoner• Gruppe 2: middels støtte på alle dimensjoner• Gruppe 3: liten støtte på alle dimensjoner• Gruppe 4: liten støtte fra foreldre,
gjennomsnittlig fra søsken, høy fra venner• Gruppe 5: ingen nær venn
Vigdis Wie Torsteinsson
Sammenheng støtte/tilpasning
• Type 5: mest bekymret for hjemmesituasjonen, lave skårer på selvfølelse, høy på ensomhet og grubling
• Gruppe 3: også det samme mønsteret• Disse to gruppene blir også oppfattet på en
spesiell måte av sine jevnaldrende, gruppe 5 på aggressivitet/uoppmerksomhet, gruppe 3 på ærgjerrighet/tilbaketrekning
Vigdis Wie Torsteinsson
Sammenheng støtte/tilpasning
• Gruppe 3 oftest mobbet direkte, gruppe 4 og 5 oftest utsatt for indirekte mobbing (isolasjon, utestengning)
Vigdis Wie Torsteinsson
Tre viktige sammenhenger 1
• Gruppe 3: lav generell støtte: uttrykte internaliserende OG eksternaliserende vansker, lav psykologisk velvære, høye nivåer av atferdssavvik og mobbing
• Blir ikke oppfattet slik av sine klassekamerater! Ungdom med problemer som ikke er så lette for andre å oppdage
Vigdis Wie Torsteinsson
Tre viktige sammenhenger 2
• Skaper mest problemer for omgivelsene, mye atferdsproblemer, mye konflikter hjemme
• Kommer til uttrykk både gjennom selvrapportering og i jevnalderbeskrivelser
• Mye støtte fra bestevenn kompenserer ikke for opplevd manglende støtte hjemmefra
• Rapporterer lav selvfølelse
Vigdis Wie Torsteinsson
Tre viktige sammenhenger 3
• Uten bestevenn: økende isolasjon og ensomhet• Kan ikke kompensere for manglende
jevnalderrelasjoner ved å ha et nærmere forhold til familien (gjennomsnittlig til lav støtte)
• Skolemestring viktigere og viktigere, samtidig som den avtar noe hos ungdomsgruppa forøvrig
• Skolemestring og sosial inhibisjon ofte samvarierende i denne aldersgruppa (Ann Masten)
Vigdis Wie Torsteinsson
Husk:
• Opplevd støtte er ikke det samme som faktisk mottatt støtte!!
• Hvis dere vil lese mer om denne studien selv: Scholte, R., van Lieshout, C. & van Aken, M. (2001): Percieved relational support in adolescence: Dimensions, configurations and adolescent adjustment. Journal of Research on Adolescence Vol 11 no 1, s 71-94
Vigdis Wie Torsteinsson
Hvordan jobbe med relasjonene?
• Hva er det vi skal være opptatt av? Hvilke fenomener, hvilke erfaringer?
• Hvordan skal vi forholde oss til dem?
Vigdis Wie Torsteinsson
Daniel Sterns samhandlingskategorier
• Basert på observasjoner av mikrosamspill• Livstemaer, ikke fasespesifikke temaer• Grunnleggende utviklingsprosesser som er
nærværende i alle betydningsfulle relasjoner• Er derfor også betydningsfulle innfallsvinkler i
terapirommet
Vigdis Wie Torsteinsson
Det gryende selv
• Selvopplevelse– Kroppslige tilstander,
aktivering– Amodal persepsjon– Vitalitets-affekter
• Fellesskaps-erfaring– Regulering av
tilstander, affekter
Vigdis Wie Torsteinsson
Kjerneselv
• Selvopplevelse– Handlekraft– Sammenheng og
kontinuitet i opplevelse
– Representasjoner av interaksjoner som generaliseres
• Fellesskaps-erfaring– Imitering– Selvregulerende annen– Protodialog– Indre ledsager
Vigdis Wie Torsteinsson
Det subjektive selv
• Selvopplevelse– Forskjell mellom indre
tilstand og ytre uttrykk– Å dele
oppmerksomhet, affektive tilstander, intensjoner
• Fellesskaps-erfaring– Affektiv inntoning– Sosial referering– Intersubjekt-ivitet
Vigdis Wie Torsteinsson
Det verbale/symbolske selv
• Selvopplevelse– Selvbevissthet– Selvet som en
kategori, tilgjengelig for andre (meg)
– Språk: klassifisering, kategorisering
• Fellesskaps-erfaring– Samskaping av
merkelapper på felles erfaring
– Språklig ”vi” – Muligheter for
forvrengning, forskyvning
Vigdis Wie Torsteinsson
Det narrative selv
• Selvopplevelse– Selvbiografisk– Episodisk hukommelse– Organiserer erfaring i
helhet– Narrativ organisering
• Fellesskapserfaring– Narrativer utvikles i
fellesskap med andre– Samkonstruksjon av
historier, mening– Fortelles til noen
Vigdis Wie Torsteinsson
Familienarrativer om vanskelige erfaringer
Vigdis Wie Torsteinsson
Samkonstruksjon av historier
• Måten familier uttrykker og diskuterer følelser på har konsekvenser for barns sosiale kompetanse
• Men forskningen viser motsigelsesfulle resultater:– Foreldres uttrykk for negative erfaringer har negativ effekt
på selvfølelse, kompetanse osv hos barna– Emosjonssosialiseringsforskningen: det er BRA for barn at
familien diskuterer negative erfaringer.
Vigdis Wie Torsteinsson
Ikke hva, men hvordan!
• Et eksempel på en studie: Marin et al 2008• Problemstilling: hvordan familier som helhet
diskuterer negative erfaringer• Hvordan relateres dette til hvordan
barnas/ungdommenes sosiale kompetanse og selvfølelse utvikler seg
Vigdis Wie Torsteinsson
Selve studien
• 24 familier med en preadolesent • Oppdraget: å diskutere en vond (negativ)
emosjonell hendelse i familien (alle opplevd)• Uttrykk for emosjoner kategorisert etter verdi
og spesifisitet i det emosjonelle uttrykket• Kodet alle utsagn for prosess (initiativ,
samarbeid) og funksjon (utrykke, forklare)
Vigdis Wie Torsteinsson
Resultater
• Signifikante sammenhenger mellom flere selvfølelses- og kompetansescorer og flere struktur- og funksjonsvariable fra familiesamtalene
• Høyere sosial kompetanse: – Familier som initierte flere samtaler om negative
opplevelser– Familier som var mer samarbeidsorienterte i samtalene– Familier som uttrykte og forklarte flere spesifikke negative
emosjoner
Vigdis Wie Torsteinsson
Resultater
• Familier som forklarte flere spesifikke negative emosjoner hadde ungdommer med høyere selvfølelse og bedre sosial kompetanse
• Dvs: familier med samarbeidsorienterte og forklarende samtaler om spesifikke negative emosjoner bidrar positivt til ungdoms kompetanse og selvfølelse
Vigdis Wie Torsteinsson
Resultater
• Den tilbakeskuende konteksten tillater høyere nivåer av refleksjon og evaluering av emosjonell erfaring
• Skaper en narrativ atmosfære hvor alle kan dele sine erfaringer
• Foreldre-barn narrativer som plasserer negative emosjoner innenfor en kausal og forklarende kontekst er bra for barn
Vigdis Wie Torsteinsson
Resultater
• Uttrykk for spesifikke negative emosjoner og forklaringer av både positive og negative emosjoner som var assosiert med høyere sosial kompetanse og selvfølelse
• En viktig sammenheng mellom samkonstruksjon av familiehistorier og ungdoms opplevde sosiale kompetanse og selvfølelse over tid.
Vigdis Wie Torsteinsson
Den autentiske samtalen
Vigdis Wie Torsteinsson
Jenter og autentisitet
• Å gå inn i ungdomstida medfører for mange et fall i selvfølelse, for de fleste stiger den jevnt igjen i løpet av ungdomstida
• Gjør en undersøkelse av relasjonell autentisitet som et bidrag til denne prosessen
• Ønsket om å utvikle og opprettholde relasjoner er viktig i ungdomstida
• Jenter har en tendens til å gjøre dette på bekostning av relasjonsautentisiteten
Vigdis Wie Torsteinsson
Relasjonell autentisitet
• Betyr: Sammenhengen mellom det du tenker og føler og det du sier og gjør i relasjonelle kontekster
• Utviklet en test for å undersøke sammenhengen mellom selvfølelse og autentisitet
• Eksempler på utsagn: ”jeg sier det jeg ærlig mener selv om det er en upopulær mening” – ”jeg sier det jeg mener bare hvis jeg kan finne en pen måte å si det på”
• Høy relasjonsautentisitet predikerer høyere selvfølelse og mindre depressive trekk
Vigdis Wie Torsteinsson
Undersøkelsen viste at
• Når jenter blir ærligere i relasjoner øker også selvfølelsen
• Denne sammenhengen er gyldig selv om man kontrollerer for andre kjente påvirkningsfaktorer på selvfølelsen som for eksempel sosioøkonomisk status, skole- prestasjoner, kroppsopplevelse og pubertetsutvikling
Vigdis Wie Torsteinsson