Norgesvassdrags- ogenergidirektorat

NVE

KSK-notat 9/2012 - Bakgrunn for vedtak

Søker/sak: Blåfall AS/Hovda kraftverk

Fylke/kommune: Hedmark/Amot o Stor-Elvdal

Ansvarlig: Ø stein Grundt Sign.:

Saksbehandler: Kirsten Marthinsen Sign.:

Dato: 07 MAR2012Vår ref.: 200806668-46

Sendes til: Søker o alle som har uttalt se til saken

Middelthuns gate 29

Postboks 5091 Majorstua0301 OSLO

Telefon: 22 95 95 95Telefaks: 22 95 90 00

nve@nve.nointernett: www.nve.no

Org. nr.:NO 970 205 039 MVABankkonto:0827 10 14156

Søknad om tillatelse til å bygge Hovda kraftverk i Åmot og Stor-Elvdalkommuner, Hedmark fylke

InnholdSammendrag 1

Søknad 3

Høring og distriktsbehandling 4

Søkers kommentar til høringsuttalelsene 21

Tilleggsopplysninger og kommentarer til disse 25

Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) merknader 29

NVEs vurdering 34

NVEs konklusjon 42

Sammendrag

Blåfall AS søker om konsesjon til å utnytte deler av fallet i elva Hovda i Amot og Stor-Elvdal

kommuner i Hedmark. Kraftverket vil få en maksimal installert effekt på 5,4 MW og en årlig

produksjon på ca. 20,5 GWh.

Inntaket er planlagt etablert i elveløpet på kote 382, og herfra er det planlagt nedgravd rørgate til

kraftstasjon på kote 249. Rørgata er planlagt på sørsida av elva ut fra inntaksdammen, og vil krysse

elva i en betongkulvert om lag på kote 315. Kraftstasjonen vi I ligge på nordsida av elva. Det er

skogsbilveier på begge sider av elva, men det vil måtte bygges om lag 700 meter vei til inntaket og 2-

300 meter vei til kraftstasjonen.

Kommunene er positive til tiltaket, mens de andre høringspartene er enten nøytrale eller negative i

spørsmålet om det bør gis konsesjon. Fylkesmannen i Hedmark (FM), Naturvernforbundet i Hedmark

og Forum for Natur og Friluftsliv i Hedmark går imot en konsesjon på grunn av tiltakets konsekvenser

for de biologiske verdiene i bekkekløftsystemet i Hovda, et område som er gitt nasjonal verdi. FM og

Naturvernforbundet mener også at kunnskapsgrunnlaget for fisk er for dårlig. Hedmark

fylkeskommune mener undersøkelsesplikten etter kulturminneloven er oppfylt, men slutter seg, slik vi

Side 2

forstår det, til FM sin tilleggsuttalelse om at kunnskapsgrunnlaget for fisk er for dårlig. Norsk

Ornitologisk Forening avd. 1ledmark er bekymret for tiltakets påvirkning på klippehekkende rovfugl.

Eidsiva Nett AS uttaler at det er utfordringer knyttet til spenningskvaliteten i distribusjonsnettet på

grunn av produksjonsoverskudd i lavlastperioder. Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten ogStatens vegvesen Region øst har ingen merknader til tiltaket. Lokale privatpersoner som har engasjertseg er negative til tiltaket. De peker på områdets kvaliteter for friluftsliv og rekreasjon, fiske og

turisme, samt den samlede belastningen på naturarealene i kommunen og fylket.

NVE mener de negative konsekvensene i hovedsak er knyttet til vassdragets verdi for biologiskmangfold. Kløftemiljøet i Hovda er ansett som nasjonalt viktig og er ett av fem områder i fylket somer registrert med denne verdien. Utbyggingen vil berøre en svært viktig bekkekløftlokalitet med en

fuktighetskrevende rødlisteart (trådragg, VU), samt deler av en større bekkekløftlokalitet som også ergitt verdien svært viktig. Kløftelandskapet og naturtypene i Hovda er særpregede i regionalsammenheng. Søker foreslår å slippe minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring hele året.

NVE legger vekt på kløftemiljøet som helhet og de verdiene og det potensialet som finnes der, samt dedirekte konsekvensene for en svært viktig naturtype og en sårbar art. En utbygging vil etter NVEs synpåvirke disse verdiene sterkt negativt. Det er usikkert om ørret og harr fra Glomma har gyte- og

oppvekstområder i elva. I så fall er tilgjengelig strekning svært lang. Vi har ikke vurdert nærmere omen utbygging av Hovda vil påvirke fiskeverdiene negativt, fordi vurderingene knyttet til naturtypenbekkekløft og rødlistearter uansett er avgjørende for vedtaket.

Vi viser til OEDs retningslinjer for små kraftverk (juni 2007) hvor det går fram at inngrep somkommer i konflikt med biologisk mangfold av stor eller middels verdi må påregne pålegg omavbøtende tiltak som reduserer konflikten. Det står også at tiltak som kommer i konflikt med

naturtyper Norge har et internasjonalt ansvar for ikke kan påregne å få konsesjon. Bekkekløfter erifølge de samme retningslinjene en naturtype Norge har et internasjonalt ansvar for. NVE legger vektpå at bekkekløftområdet i Hovda er nasjonalt viktig og har regionalt sjeldne kvaliteter. Vi legger ogsåvekt på at det er funnet truede, fuktighetskrevende arter i området og at potensialet for funn av flere

sjeldne, fuktighetskrevende arter er vurdert som stort.

Vi kan ikke se at de foreslåtte avbøtende tiltakene i tilstrekkelig grad og med stor nok sikkerhet vilivareta de biologiske verdiene. Vi mener derfor tiltaket er i strid med retningslinjene. Selv om tiltaket

vil gi positive virkninger gjennom noe økt kraftproduksjon og lokal verdiskapning, mener NVE atdisse fordelene ikke oppveier de nevnte ulempene. NVE mener at konsekvensene ved bygging avkraftverket vil være store for biologisk mangfold og viktige naturtyper.

Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene mener NVE at fordelene vedtiltaket ikke overstiger ulempene for allmenne og private interesser. Ulempene står etter vårtsyn ikke i forhold til kraftproduksjonen på ca. 20 GWh/år som kraftverket vil gi etterforeliggende planer, eller øvrige positive effekter av en utbygging. Kravet i vannressursloven§ 25 er dermed ikke oppfylt og konsesjon til Hovda kraftverk kan ikke gis.

Side 3

Søknad

NVE har mottatt følgende søknad fra Blåfall AS, datert 22.11.2010:

"Fallrettseierne langs Hovda onsker å utnytte vannfallet i Hovda mellom kote 382 og kote 249 i

Åmot og Stor-Elvdal kommuner i Hedmark fidke. Fallrettseierne har gjennom avtale gitt

Blåfall AS disposisjonsrett over fallrettene med det formål å søke konsesjon for bygging av

Hovda kraftverk. Fallrettseierne og Blafall AS vil stifie et eget selskap, "Hovda kraftverk AS".

Blafall AS søker herved om følgende tillatelser:

1. Etter vannressursloven, jf § 8, om tillatelse til:

å bygge Hovda kraftverk inkludert overforing av Bjørnemyrbekken ogMørkesmyrbekken, i samsvar med planene beskrevet i vedlagte saksdokumenter

2. Etter energiloven om tillatelse til:

bygging og drift av Hovda kraftverk, med tilhørende koplingsanlegg og kraftlinjer

som beskrevet i søknaden."

Hovda kraftverk, hoveddataTILSIG Hovedalternativ

Nedbørfelt km2 160

Årlig tilsig til inntaket mill.m3 140

Spesifikk avrenning 1/s/km2 27,7

Middelvannføring m3/s 4,43

Alminnelig lavvannføring Ils 2885-persentil sommer (1/5-30/9) l/s 6705-persentil vinter (1/10-30/4) 1/s 224

KRAFTVERKInntak moh. 382Avløp moh. 249Lengde på berørt elvestrekning km 4,7Brutto fallhøyde m 133

Midlere energiekvivalent kWh/m3 0,292

Slukeevne, maks m3/s 5,5

Slukeevne, min m3/s 0,69Tilløpsrør, diameter mm 1500Tilløpsrør/tunnel, lengde m 4200Installert effekt, maks MW 5,4Brukstid timer 3800

MAGASIN

Magasinvolum mill. m3HRV moh.LRV moh.

PRODUKSJONProduksjon, vinter (1/10 - 30/4) GWh 7,3Produksjon, sommer (1/5 - 30/9) GWh 15,2Produksjon, årlig middel GWh 20,5

ØKONOMI

Side 4

Utbyggingskostnad mill.kr 99,2Utb in spris kr/kWh 4,84

Hovda kraftverk, elektriske anleGENERATORYtelse MVA 5,4Spenning kV 6,6

TRANSFORMATORYtelse MVA 5,4Omsetning kV/kV 6,6/22

NETTILKNYTNING (kraftlinbr/kablerLengde km 0,4Nominell spenning kV 22Luftlinje el. brdkabel luftline

Høring og distriktsbehandling

NVE har mottatt følgende høringsuttalelser til søknaden:

Åmot kommune har i kommunestyremøte den 11.5.2011 vedtatt følgende:

"Utbygging av Hemla/Hovda-vassdraget er omtalt i samlet plan for vassdrag som et av flere

mulige utbyggingsprosjekter i Åmot.

Åmot kommunestyre har tidligere gått mot dette prosjektet hvor regulering av Storhovden og

kanalisering av Svartbekken inngår i prosjektet. Det nå framlagte forslaget til utbygging av

Hovda ligger nedenfor prosjektet som ble tatt inn i samlet plan og er et mindre og vesentlig mer

skånsomt utbyggingsalternativ enn det som Åmot kommune tok stilling til i 1984 og 1987.

Det utbyggingsalternativet som nå er fremmet er også utenfor nasjonalt villreinområde og

dessuten i sin helhet utenfor Hemmeldalen Naturreservat. Naturverninteressene i området erivaretatt gjennom etableringen av naturreservatet.

Gjennom vernet av Åsta-vassdraget har Åtnot kommune et sammenhengende vernet

vassdragssystem med en rekke av de samme kvalitetene som Hovda- Hemla- vassdraget. Åstahadde et potensial for produksjon av 300 GWh vannkrafi. Kommunen har dermed bidratt

vesentlig til å ivareta behovet for vassdragsvern.

Ny fornybar energiproduksjon iform av mindre vannkrajtanlegg vil gi viktige bidrag tilregjeringens klimapolitikk ved produksjon av ren energi. Dette kommer til uttrykk blant annet i

avtalen om grønne sertifikater mellom Norge og Sverige. Både Hedmark fidke og ifinot

kommune har som målsetting i sine plandokumenter å øke produksjonen av fornybar energi fraskog og vann. Det foreslåtte prosjektet framstår som positivt iforhold til den energipolitikken

som nå føres nasjonalt, regionalt og lokalt.

Åmot kommunestyre er derfor positiv til den foreslåtte utbyggingen av Hovda vassdrag.Kommunestyret kan ikke se at den foreslåtte utbyggingen medfører vesentlige negative

konsekvenser for landskap, miljø, natur eller friluftsliv under forutsetning av at det

gjennomføres avbøtende tiltak som foreslått i konsekvensutredningen."

Side 5

Fra saksutredningen refererer vi følgende:

"Hovda er et vestlig sidevassdrag til Glomma. Nedbørfeltet på 195 km2har stor verdi inaturvernsammenheng. Feltet er meget viltrikt og er i vår- og sommerhalvåret et kjerneområdefor villreinstammen i Rondane sør. Fiskeressursene består i hovedsak av ørret. Fossestryk iHovdas øvre del hindrer oppvandringfra Glomma. Noe harr og ørekyteforekommer i tillegg inedre del av Hovda. Hemmeldalen naturreservat utgjør vesentlige deler av nedbørfeltet somrepresenterer et av defå gjenværende sammenhengende naturområdene i iimot somfortsatt erhelt eller delvis inngrepsfrie.

De store naturverdiene i dette nedbørfeltet var også grunnen til at både Stor- Elvdal og Åmotkommuner i 1985 gikk imot kraftutbygging i Hovda-Hemmelvassdraget iforbindelse med sineuttalelser til Samlet Planfor kraftutbygging.

Kommunestyret i Åtnot gikk så langt som å vedta at "Hemmel/Hovda-vassdraget bør varigvernes ",jf KS 30. august 1984, sak 159. Iforbindelse med vedtak om ny kommuneplan i 1987fulgte kommunestyret opp med å gå innfor varig vern.

Samlet Plan- status i dag er at vassdragetfra Statens side er satt på venteposisjon i kategori

I henhold til gjeldende kommuneplan er byggetiltak og vesentlige terrenginngrep innenfor 100-meterbeltet langs Hovda ikke tillatt. Hovda- Hemmelvassdragetforvaltes ikommuneplansammenheng på linje med Åstavassdraget og LNF- områder i kommunen som harsærskilte natur-, kultur- ogfriluftsinteresser.

Naturverninteressene knyttet til Hovda er nærmere definert i en bekkekløftregistreringfra 2007.Rapportenfølger konsesjonssøknaden som vedlegg. Her beskrives et bekkekloftsystembestående av 4 lokaliteter som harfått en verdipå 5, dvs, at den har nasjonal verdi, derstørrelse, variasjon, produktivitet og kløftas intaktepreg er tillagt stor vekt. I tillegg beskrivesnaturtypelokaliteten benevnt Syljubekkoia S som også harfått A-verdi (dvs, svært viktignaturtype) i henhold til det offisielle klassifiseringssystemetfor naturtyper i Norge.

Nedre deler av den avgrensede bekkekløftlokaliteten i nærheten av inntaket samt hele den østrelokaliteten Syljubekkoia S vil altså bli direkte berørt av det planlagte tiltaket.

Det er videreforetatt en særskilt kulturminneregistrering som er vedlagt konsesjonssøknaden.Automatisk fredede kulturminner som blir direkte berørt av det planlagte tiltaket er ikke påvist.

På bakgrunn av at Stortinget i 2005 vedtok at vannkraftprosjekter med planlagt installasjon opptil 10 MW eller med en årsproduksjon opp til 50 GWh, erfritatt for behandling i Samlet Plan,fremmes det her en konsesjonssøknad direkte med hjemmel i Vannressurslovens kapittel 3.

Hovedbegrunnelsenfor tiltaket er at det vil tilfore krafisystemet ca. 20,5 miljøvennlige GWh igjennomsnitt pr år, som er nok til å dekke kraftbehovet til over 1000 husstander. Utbyggingenhar en økonomisk ramme på over 100 mill. kroner med beregnet utbyggingspris på kr 4,84 pr.kWh. I anleggsfasen vil tiltaket kunne generere noe lokal sysselsetting og omsetning. Idriftsperioden vilfalleier få økte inntekter, og skatteinntektene i Åmot kommune vil økemarginalt ifølge hva som opplyses i konsesjonssøknaden.

Åmot kommune har vært i kontakt med LVK,for å be om en konkret beregning aveiendomsskattepotensialet for det planlagte prosjektet i Hovda, samt hvilkenfordeling som eraktuell mellom Åmot og Stor Elvdal kommuner. Svaret på denne henvendelsen var ikke kommetda denne saken ble sendt til trykking, men vil leggesfram, som vedlegg til saken, så snart svaretforeligger.

Side 6

Det planlagte kraftprosjektet er i sin helhet beliggende utenfor grensene for Hemmeldalen

naturreservat og definert leveområde for villreinen. I konsekvensvurderingen som følger

konsesjonssøknaden er selvfølgelig dette lagt til grunn, men rådmannen savner en sterkere

vektlegging av at det omsøkte inngrepsområdet er del av en større helhet.

Planlagt minstevannføring på den berørte elvestrekningen er 288 l/s hele året, så lenge tilsiget

er tilstrekkelig. Planlagt rørgate er på ca. 4200 meter, elvestrekning med redusert vannføring

blir noe lengre. En minstevannføring på 288 l/s blir av søker ansett som negativ for elvemiljøet,

men anses likevel tilstrekkelig for at de biologiske forekomstene i all hovedsak skal være sikret.

Elveløpet vil i ca. 1300 meter nedstrøms krafistasjonen fram til utløpet i Glomma ha upåvirket

vannføring. I påvirket område ovenfor fra kraftstasjonen til inntaket for rørgata vil det være

minstevannfaring det meste av året, dvs. ca 1:10 vannføringen som er vist på foto av Hovda på

figur 29 s. 30 i rapporten for konsesjonssøknaden. Det er riktig som det står i rapporten at

vannføringen vinterstid normalt er lav, men da er også naturen i elvemiljøet tilpasset dette. Det

er derfor vanskelig å forstå det som står på s. 28 under pkt. 4 om avbøtende tiltak i

konsesjonssøknadsrapporten, at minstevannføringen og uendret vannføring store deler av

vinteren i stor grad vil sikre det biologiske mangfoldet i og langs elva. Dette fordi vannføringen

vår, sommer og høst vil bli sterkt redusert, nettopp da den biologiske aktiviteten er størst.

I konsesjonssøknaden er de sårbare bekkekløftene vurdert hver for seg som enkeltlokaliteter.

Det er etter rådmannens syn ikke tilfredsstillende. Her er det tale om verneverdier av nasjonal

betydning og hele bekkekløftområdet, herunder også naturtypelokaliteten Syljubekkoia S, må

sees under ett som et forvaltningsområde.

I vedlagte notat er Biofokus bedt om å kommentere saken på bakgrunn av at de har gjennomført

bekkekløftkartlegginger i store deler av Sør-Norge, og således har høy kompetanse på feltet. De

har i tillegg gjennomfort naturtypekartlegginger iflere kommuner i Hedmark de siste årene bl.a.

Elverum, Våler, Grue, Åsnes osv., og kjenner derfor området godt med tanke på hva slags

biologiske verdier som finnes/ikke finnes i regionen.

Biofokus påpeker at Hovda- området er et av de områder med størst verdier iforhold til

biologisk mangfold i Årnot kommune, og framhever at bekkekløftene i Hovda er en av få intakte

i regionen og derfor har en særstilling i så måte.

Foreliggende viltregistreringer er slik rådmannen ser det nedtonet i

konsekvensutredningsrapporten.

Det finnes for eksempelflere observasjoner av klippehekkende rovfugl og mange kjente

hekkeplasser for fossekall og vintererle innenfor elvemiljøet, i tillegg til at det er et viktig

leveområde for alle de fire rovdyrene og annet vilt. Oter bruker også vassdraget jevnlig.

Slik rådmannen tolker de faglige vurderingene som er foretatt iforbindelse med

bekkekløftregistreringene, er det klare negative effekter av å redusere vannstanden for arter i

fossrøyksoner og langs kantene av elva. For å skåne de sårbare bekkekløftene foreslås det i

konsesjonssøknaden å bygge terskler som avbøtende tiltak, uten at det er framlagt noen

dokumentasjon på at dette vil ha tilstrekkelig effekt. Biofokus påpeker på sin side viktigheten av

å opprettholde naturlig vannføring i elva for ivareta de registrerte naturverdiene, og

understreker at redusert vannføring er meget risikofilt. Rådmannen mener det er lite

tilfredsstillende å legge opp til eksperimentering med bruk av terskler som ledd i utbyggingen.

I konsekvensvurderingen som følger konsesjonssøknaden beskrives landskapet som et

landskapsrom med rolige og avflatede landformer og et som er preget av at elva har skåret seg

dypt ned (bekkekløft). Videre at dette gir lite mangfold med begrenset opplevelsespotensiale.

Side7

Det trekkesfram at enkelte småfosser finnes, men at de store inntrykkene mangler. Etterrådmannens oppfatning er ikke denne beskrivelsen dekkende, og anser elvelandskapet her tvertom som spesiell både i lokal og regional sammenheng. Særlig de dype bekkekløftene med"canyon"-preg er uvanlig lokalt. Selv omfossene i Hovda er relativt små, er det ikke mye igjenav slik lokal vassdragsnatur med villmarkspreg, og det er ingen tvil om at de girnaturopplevelse. At dalføret i Hovda anses som spesielt kan illustreres ved at bekkekløftene iHovda bleplukket ut som et avflere befaringsobjekter etter innspillfra lokalbefolkningen på etseminar om biologisk mangfoldfor noen år siden. Dette underbygges i sterk grad også avvedlagte høringsuttalelser.

Høringsuttalelsene viser også tydelig at Hovdadalføret ikke bare er viktigfor lokalbefolkningen,men også at den har næringsmessig betydningfor naturbasert turisme/reiseliv.

Detframgår videre av konsekvensvurderingen at deftsiske landskapsinngrepene underanleggsarbeidet må betraktes som betydelige: Etablering av vannveien, plass tilanleggsmaskiner og rydding av skogvegetasjon i et nokså bredt belte langs vannveien. Skogenblir ikke reetablert i vannveien,fordi trerøtter kan skade rørene, og vil derfor utgjøre etpermanent og nytt synlig inngrep, selv om denplanlegges lagt i områder der det allerede erskogsbilveger. Effekten av redusert vannføring vil også medføre at landskapsbildet endres.

Defleste delene er av den berørte elvestrekningen er riktignok lite synlig fra skogsbilvegene,menfor de som driverfriluftsliv vil landskapsinngrepene likevel ha klar negativ effekt.

Konklusjon

Åmot kommune er allerede en betydelig kraftutbyggingskommune, ogflere av de storevassdragene i kommunen er regulert. I tillegg harforsvarsetableringene de senere årenemedført at en stor del av Åmotnaturen er beslaglagt av militære anlegg og øvingsområder.Gjenværende naturområder, og ikke minst uberørt vassdragsnatur, har derfor relativt storverdi.

Selv om vannkraft i utgangspunktet er et miljøvennlig alternativ, må nye vassdragsreguleringervurderes strengt mot opp mot natur-, kultur- ogfriluftslivshensyn. Effektivisering ogmodernisering av eksisterende kraftverk og overføringslinjer samt tilretteleggingfor annenfornybar energi, ikke minst bioenergi her i skogkommunen Åmo , bor prioriteres.

Detfølger av vannressurslovens § 25 at konsesjon bare kan gis dersomfordelene ved tiltaketoverstiger skader og ulemperfor allmenne ogprivate interesser.

Før det tas endelig stilling til nye kraftutbyggingsprosjekter i Åmot bør detforeligge en samletoversikt som viser aktuelle utbyggingsprosjekter med tilhørende konsekvensvurderinger iforhold til miljø og samfunn. Blant annet har det tidligere vært sett på muligheterforkraftutbygging både i Julussa og Glomstadfoss i Glomma.

Med bakgrunn i gieldende kommuneplan kan rådmannen utfra en samlet vurdering ikkeanbefale konsesjonssøknaden for bygging av kraftverk i Hovda slik den nåforeligger.

Kommunen kan utfra dettefremme innsigelse til konsesjonssøknaden med hjemmel avvannressurslovens § 24,jf plan- og bygningslovens § 5-4.

Alternativt kan det anmodes omforlenget høringsfrist slik at det blir mulig åforeta befaringer iområdet og gjøre nærmere samfunnsmessige analyser av dette aktuelle prosjektet iforhold tilandre aktuelle kraftutbyggingsprosjekter i kommunen."

Side 8

Stor-Elvdal kommune har i kommunestyremøte den 16.2.2011 vedtatt følgende:

Stor-Elvdal kommune er som det fremgår av kommuneplanens arealdel og energi- og klimaplanpositive til utbygging av mindre vannkraftanlegg i kommunen. Rådmannen kan ikke se at denaktuelle utbyggingen i Hovda medfører større negative konsekvenser for landskap, natur, miljøeller friluftsliv og er positive til utbyggingen under forutsetning at det bygges terskler som

avbøtende tiltak som foreslått i den biologiske konsekvensutredningen."

Fra saksutredningen refererer vi følgende:

"All kraftutbygging vil ha negative konsekvenser for landskap, miljø og friluftsliv. Dette måalltid veies opp mot de positive samfunnsmessige sidene det er ved å bygge ut og produsereklimavennlig "ren" vannkraft. I kommuneplanens arealdel står det følgende om kraftutbygging:

Pkt 4.3 Kraftutbygging: Lokal kraftproduksjon er viktig for kommunens egenoppdekking avkraft. I de siste årene har det blitt utviklet utstyr og kunnskap om kraftutbygging i mindrevassdrag. Kommunen vil derfor stille seg positiv til kraftproduksjon i mindre vassdrag så santdet ikke virker ødeleggende på kulturlandskap og/eller etableres ifiomutsatte vassdrag jfr.

flomsonekart. Vassdrag som skal åpnes for småkraftverk er merket på kartet som båndlagteområder for kraftproduksjon.

I pkt 5.1 i kommuneplanens arealdel står det følgende: Kommunen har markert flere vassdraghvor det er muligheter for mindre krafiutbygging. Kommunen viser med dette en positivholdning til slik utbygging.

Hovda ligger ikke inne som område for kraftutbygging i kommuneplanens arealdel. Slik

rådmannen vurderer det betyr ikke dette at kommunen er negativ til utbygging. Iht. planen erkommunen generelt positive til vannkraftutbygging også i vassdrag som ikke er avsatt til dette,forutsatt at det ikke medfører storre negative konsekvenser for samfunn, landskap og miljø.

Stor-Elvdal kommune har gjennom sin klima og energiplan en målsetning om å bli en netto

eksportør av miljøvennlig energi og å redusere utslipp av klimagasser. Dette skal skje gjennomENØK-tiltak, ved å erstatte fossilt brennstoff som varmekilde med bioenergi, og ved utbyggingav klimanøytral energiproduksjon som vind og vannkrafi.

Rådgivende Biologer A/S har utarbeidet en rapport over biologiske verdier i det aktuelleutbyggingsområdet, og virkninger og konsekvenser av tiltaket på disse. Det er registrert enrødlisteart, laven trådragg, i området. Rapporten konkluderer med at ved å bygge terskler i detaktuelle området for denne arten vil påvirkningen bli liten, og artens leveområde vilopprettholdes. Tiltaket vil ikke ha andre negative konsekvenser av større betydning. Det aktuelleområdet for utbygging er et område med relativt små friluftinteresser, selv om det er et

turområde for befolkningen i nærområdet. Med en anbefalt minstevannføring mener en likeveldette ikke vil få betydelige negative konsekvenser.

Området er et vinterbeiteområde for elg, men en kan ikke se at en kraftutbygging vil få negativekonsekvenser for elgens vinterbeite.

Når det gjelder fisk i Hovda er det en bestand av harr, ørret, steinsmett og ørekyt, som i de

fleste vassdrag i kommunen. Fiskeforvalter Tore Qvenild ved fidkesmannens miljøvernavdelingmener det er bare liten utveksling av fisk mellom Glomma og Hovda, og at Hovda dermed ikkeer å anse som en viktig gyteelv for storørretbestanden i Glomma. Imidlertid vil det alltid være

slik at redusert vannbestand vil virke negativt på fiskebestanden på den aktuelle strekningen.

Side 9

Konklusjon

Stor-Elvdal kommune er som det fremgår av kommuneplanens arealdel og energi- og klimaplanpositive til utbygging av mindre vannkraftanlegg i kommunen. Kommunen kan ikke se at det denaktuelle utbyggingen medfører større negative konsekvenserfor landskap, natur, miljø ellerfriluftsliv og er positive til utbyggingen underforutsetning at det bygges terskler som avbøtendetiltak somforeslått i den biologiske konsekvensutredningen."

Fylkesmannen i Hedmark uttalte i brev av 20.5.2011:

"Fylkesmannen har merket seg at gjennomføring av det omsøkte tiltaket vil gi engjennomsnittlig årlig produksjon på 20,5 GWh, som ifølge søknaden vil være tilstrekkelig til åforsyne 1.025 husstander med elektrisk kraft. I utbyggingsperioden, som ifølge opplysningerfrasøker under befaring 11. mai 2011 vil bli inntil 2 år, vil tiltaket gi noe lokal sysselsetting. Idriftsfasen vil tiltaket medføre en marginal økning i skatteinntektenefor kommunene, men næringen sysselsetting da anlegget er planlagt helautomatisert. På den aktuelleutbyggingsstrekningen renner Hovda i relativtjevne strykpartier uten storefossefall. I øvre deler det bratt terreng nordfor elva og noe slakere terreng på sørsida. I midtre del er terrengetrelativ slakt på begge sider, mens elva i nedre del renner glennom en ca. 1.300 m langbekkekløft. Berggrunnen i området består i hovedsak av næringsfattig sandstein, mens det inedre del av tiltaksområdet er næringsrik kalkstein og skifer. Løsmassedekket erglennomgående relativt tykt. Vegetasjonen omkring elva domineres av blåbær- ogsmåbregnegranskog med innslag av lågurt- og høystaudegranskog, særlig langs vannveienehvor det ogsåforekommer gråorheggeskog. Stedvis er det innslag av lauvtrær, både gråor,bjørk og rogn.

Tiltaket berører verken INON-områder, verneområder etter naturmangfoldloven eller sikredefriluftslivsområder.

Konsekvensvurderingen somfølger søknaden er basert på évidagsbesøk i området. Når detgjelder vegetasjon ogjlora bygger den ellers på opplysningerfra den omfattendebekkekløftregistreringen som ble gjennomført for få år siden. Hovdas bekkekløft er én avfemkløfter i Hedmark som i denne registreringen harfått nest høyeste verdi (5)på en skala fra 6 til0, ingen kløfter i Hedmark harfått verdien 6. De nederste ca. 900 m av denne ca. 7 km langekløfta berøres av tiltaket. I tillegg berøres ei markert bekkekløft på ca. 1.300 meter som eradskiltfra hovedklofta med et ca. 2 km langt relativt slakt skogparti. I denne siste kløfta er detblant annet registrert den sårbare (VU) lavarten trådragg (Ramalina thrausta) på grankvister. IHedmark vokser denne sjeldne laven vanligvispå bergvegger,forekomst på grankvisterindikererjevn og hoy luftfuktighet. I konsekvensutredningen er dettefeilaktigframstilt motsatt.Ovenfor den planlagte inntaksdammen er det registrertfragmenter av boreal regnskog i

fosserøyksoner med blant annetforekomst av den svært fuktighetskrevende og sterkt truede(EN)fossefiltlaven (Fuscopannaria confusa). På grunn av vanskelig tilgjengelighet ogbegrensetfeltregistrering er tiltaksområdet ikkefillstendig kartlagt med hensyn påfuktighetsavhengige ktyptogamer. For sopp og insekterforeligger det knapt noen opplysninger idet hele tatt. Den kunnskapen somforeligger, viser imidlertid at bekkekløftkomplekset fra NedreHemmeldalen til Syljubekkoia er av nasjonal verdi og en avfå lokaliteter i Hedmark som harpotensial som leveområdefor en lang rekkefuktighetsavhengige arter. Betydelig reduksjon avvannføringen på deler av elvestrekningen i vekstsesongen antas både å kunne redusere deeksisterendeforekomstene av rødlistede arter og å redusere potensialet for slike arter iframtida.

Side 10

I Norsk rødliste for naturtyper 2011 er kontinentale skogsbekkeklofter oppført som nær truet

(NT) i blant annet Hedmark med følgende begrunnelse:

"Kontinentale skogsbekkekløfter er vurdert som en regional underenhet av landskapsdel

skogsbekkekløfter, som i seg selv ikke rødlistes. Mot økt grad av oseanitet vestover, der klimaet

er årsak til at andel areal med bekkekløftøkologi blir større, vil denne naturtypen i økende grad

bli mindre forskjellig fra det omkringliggende landskap. Motsatt vil bekkekløfter mot mer

kontinentale strøk i økende grad framtre som stadig sjeldnere øyer i landskapet og dermed ogsårelativt sett være mer utsatt med hensyn til feks. utbygging av småkraftverk. Det er også flere

bl.a. lavarter som er spesielt knyttet til de mest kontinentale bekkekløftene."

I naturmangfoldlovens bestemmelser om bærekraftig bruk slås det i § 4fast at "Målet er at

mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det

artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er

også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig."

Ifølge søknaden vil gjennomføring av tiltaket "i liten grad berøre oppgang av fisk fra Glomma".

Med henvisning til en rapport fra Samlet Plan-prosjektet opplyses det at det på den berørte

strekningen er "mest aure, noe harr og forekomster av ørekyte og steinsmett". Etter detFylkesmannen kjenner til, ble det iforbindelse med Samlet Plan-prosjektet ikke utført

feltregistreringer. Det synes heller ikke å være gjort iforbindelse med konsekvensutredningen

for dette tiltaket. Så vidt Fylkesmannen kjenner til, viser en upublisert rapport fra Høgskolen iHedmark i 2005 at fallet ved Torespronget (ca. 1 km nedenfor samløpet med Hemla, og ovenfor

det planlagte inntaket) er vanskelig, men ikke umulig å forsere for ørret. Rapporten konkluderer

med at "... det er rimelig å anta at spesielt Ilovda, med så lang tilgjengelig elvestrekning kanvære en betydelig bidragsyter til Glommaorreten". Dersom vandrende fiskearter i Glomma

(harr og ørret) benytter de nedre delene av Hovda, burde det vært utredet hvorvidt opp- og

nedvandringer av fisk kan sikres på en tilfredsstillende måte ved den omsøkte utbyggingen.

Andre ferskvannsorganismer enn fisk foreligger det ingen opplysninger om i

konsekvensutredningen for dette tiltaket.

I søknaden anføres det at det "er planlagt en minstevannføring på 288 l/s i elven, en vannføring

som i all hovedsak vil sikre de biologiske forekomstene av fisk og andre ferskvannsorganismer i

elven. Oppvandring av fisk vil til en viss grad bli mer knyttet til perioder med overløp fradammen, og kan således bli noe forskjøvet i tid, men trolig ikke i omfang." En lavvannsføring på

288 l/s er lite vann i et bredt og grunt elveløp. Sommerstid vil temperaturen kunne bli høy slik at

dødelige nivåer lett vil bli nådd. Vinterstid vil lav vannføring kunne føre til bunnfrysing ogbetydelige isgangsproblemer, jf vinteren 2010-11. Etablering av terskler og graving av høler

og kulper vil kunne avhjelpe dette noe, men forholdene for fisk og andre akvatiske organismer

må vurderes som utilfredsstillende med så liten vannføring. I søknaden opplyses det at

kraftverket i store deler av året ikke vil være i drift på grunn av lavt tilsig. Om det stilles kravom at tilsiget i vinterperioden skal gå som normalt på den foreslått utbygde strekningen, vil

dette kunne bedre situasjonen, men hvis det i perioder slippes bare minstevannføring som

foreslått, vil dette ikke ha noen funksjon.

Betydelig redusert vannføring på en 4.700 m lang elvestrekning og på mer enn 3.000 m avBjønnmyrbekken, ei nedgravd rørgate på 4.200 m, nye veier og ny kraftlinje vil være nye

inngrep i en del av et skogbrukslandskap som har en del hogstflater, men ellers relativt

beskjedent med tekniske inngrep. Med unntak av kraftlinja ligger imidlertid de planlagte

inngrepene slik til i terrenget av den landskapsmessige virkningen vil bli relativt liten.

Side II

Området antas i begrenset grad å bli brukt tilfriluftsliv av lokalbefolkningen. Det er ingenmerkede stier eller løyper i området, men området antas i noen grad å bli brukt til bærplukking,jakt ogfiske uten at detfbreligger konkrete opplysninger om dette.

Verken oppstrøms det planlagte inntaket i Hovda eller oppstrøms overføringsstedet i de tobekkene er det kjentforurensende utslipp av noen betydning. Slike utslipp er heller ikke kjent påde elve- og bekkestrekningene somfår sterkt redusert vannføring. Vannkvaliteten i elva ogbekkene synes derfor ikke å ville bli negativt påvirket i vesentlig grad.

Tiltaksområdet ligger i et aktivt skogbruksdistrikt og eventuell gjennomføring av tiltaket vilmedføre et noe redusert skogareal somfølge av inntaksdam og veger, men samtidig noe bedredeadkomstforholdfor skogsdrift langs de planlagte vegene. Det er ønskelig å legge til retteforulikeformer for tilleggsnæringer, herunder kraftproduksjon,på landbrukseiendommerfor åsikre drifi og bosetting. Næringsinteressene må i slike tilfeller veies opp mot andre viktigesamfunnsinteresser.

Fylkesmannens vurdering iforhold til naturmangfoldloven

Ifølge naturmangfoldlovens § 7 skal prinsippene i lovens §§ 8-12 legges til grunn somretningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Nedenforfølger Fylkesmannens vurdering avdisse prinsippene i denne saken idet enforutsetter at Norges vassdrags- og energidirektoratforetar en tilsvarende vurdering ved sin avgjørelse av saken.

Kunnska s runnla et

Naturmangfoldlovens § 8 slårfast at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet sålangt det er rimelig skal byggepå vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon,naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. I dette tilfelletanser Fylkesmannen kunnskapsgrunnlagetfor å være mangelfullt i denforstand at det knaptforeligger noen opplysninger om store organismegrupper som sopp, insekter og akvatiskeorganismer, og mangelfulle opplysninger omfisk, jf det som er skrevet ovenfor.

Utfra de opplysningene som er kjent om kryptogame indikatorarter ogfisk, synes imidlertidkunnskapsgrunnlaget å være tilstrekkelig til å kunnefastslå at deler av det berørtebekkekløftsystemet er av nasjonal verdi som levestedfor fuktighetsavhengige arter som vilfåleveforholdeneforringet ved gjennomføring av tiltaket og atforholdene for fisk vil bliutilfredsstillende. Kunnskapen er også tilstrekkelig til åfastslå at Hovdas bekkekløfisystem errødlistet på nasjonal basis og at det er ett avfem bekkekløftsystemer i Hedmark som harfåttverdien 5 (på en skalafra 6 til 0)for biologisk mangfold.

Føre-var- rinsi et

Når det treffes en beslutning uten at detforeligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkningerden kan hafor naturmiljøet, skal det ifølge § 9 i naturmangfoldloven tas sikte på å unngåmuligvesentlig skade på naturmangfoldet. Det er relativt god dokumentasjon av de økologiskekravene til en rekkefuktighetskrevende kryptogamer. Etter det Fylkesmannen kjenner tilforeligger det derimot begrenset dokumentasjon på effekten av redusert vannføring i elver ogbekker hvor slike arterfinnes, selv om det er sannsynlig at disse artene vil kunneforsvinne somfølge av vannføringsendringen. Fylkesmannen vil understreke behovetfor at denne effekten påfuktighetsavhengige arter i langt større grad enn det som er tilfelle hittil blir dokumentert. Inntildetforeligger sikrere dokumentasjon av virkningen av redusert vannføringpå defuktighetsavhengige kryptogamene innenfor det aktuelle tiltaksområdet, mener Fylkesmannen atdet ikke bør gis tillatelse til gjennomføring av tiltaket i et økosystem som er blant Hedmarksviktigstefor biologisk mangfold. Heller ikkefor fisk kan Fylkesmannen se at konsekvensene ved

Side 12

gjennomføring av det omsøkte tiltaket er klarlagt; også av denne grunn bør tillatelse til

gjennomføring ikke gis.

Økos stemtilnærmin o samlet belastnin

Naturmangfoldlovens § 10 slår fast at en påvirkning av et økosystem skal vurderes utfra densamlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Glommavassdraget er iHedmark allerede relativt sterkt utbygd for kraftproduksjon med Rendalsoverføringen, flere

kraftverk i hovedløpet nedstrøms Rena og kraftverk med reguleringer i Osa og Rena. I den

senere tid er det bygd/gitt konsesjon til flere småkraftverk i Glommavassdraget (Kiva,Hanestadnea, Søkkunda, Glesåa, Syversætre i Flisa). I tillegg til 7 mindre vassdrag er Atna,Mistra, Imsa og Åsta vernet mot kraftutbygging. På bakgrunn av en samlet vurdering av de

belastningene Glomma allerede er utsatt for, mener Fylkesmannen at det ikke bør gis tillatelsetil kraftutbygging i de sidevassdragene til Glomma som har høyest verdi for biologisk mangfoldog som inneholder rødlistede kontinentale skogsbekkekløfter, herunder Hovda. Fylkesmannenviser i denne sammenheng til sin uttalelse av 8. november 2010 til søknaden om tillatelse til å

bygge Kverninga kraftverk i Rendalen. I denne bekken er det en liten forekomst av trådragg.Fylkesmannen frarådde at konsesjonssøknaden ble innvilget, men anførte subsidiært: "Under

henvisning til det nasjonale målet om å stanse tapet av biologisk mangfold, vil en eventuell

konsesjon som kan sette populasjonene av skoddelav ved Sandbekken og trådragg ved

Kverninga ifare, øke verdien av de få populasjonene av disse to artene i/ved andre bekkekløfteriftlket."

Fragmenteringen av vandringsmulighetene for fisk som de ulike kraftutbyggingene har ført til iGlommavassdraget bør ikke forsterkes ytterligere. Ulike tiltak for å redusere de negativeeffektene er kostbare og langt fra optimale for å opprettholde fiskens frie gang i vassdraget.

Kostnadene ved mil ø orrin else skal bæres av tiltakshaver

Naturmangfoldlovens § I I pålegger tiltakshaveren å dekke kostnadene ved å hindre ellerbegrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder dersom det ikke er urimelig ut fra

tiltakets og skadens karakter. Det er i søknaden skissert avbøtende tiltak iform avminstevannføring på 288 l/sek og mulighet for bygging av terskler i den nedre elvekløfta.Minstevannføringen, sammen med flomvannføring og vannføring fra restnedbørfeltet kan bidratil at vannlevende organismer i noen grad vil kunne overleve utbyggingen. Når det gjelder

avbøtende tiltak for fisk, vises det til det som er skrevet ovenfor. Hvis strekningen som berøreser av betydning for oppvandrende fisk fra Glomma, må det også vurderes tiltak for å sikre opp-og nedvandring forbi den planlagt utbygde strekningen. Bygging av terskler vil gi et lokalt

bedre landskapsbilde, men Fylkesmannen kan ikke se at det er dokumentert at terskler somsikrer et relativt stillestående vannspeil vil ha vesentlig betydning for kryptogamer som er

avhengige av høy luftfuktighet. Det antas at det er den vanlige sommervannføringen over deeksisterende strykene som gir turbulens i vannet og som sikrer så høy luftfuktighet i den nedrekløfta at fuktighetskrevende arter finner livsvilkårene sine oppfth der.

Mil'o orsvarli e teknikker o dri tsmetoder

For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det ifølge naturmangfoldlovens § 12tas utgangspunkt i slike drifismetoder og slik teknikk og lokalisering som ut fra en samletvurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold gir

de beste samfunnsmessige resultatene. Det omsøkte kraftverket er oppgitt i et normalår å villeprodusere strøm til forsyning av 1.025 boliger. Det burde vært utredet om tilsvarendestrømforsyning kan sikres ved andre kraftkilder U:eks. biovarme), ved utskifting av

Side 13

installasjoner i eksisterende kraftverk i regionen, ved endring av manøvreringen av eksisterende

vassdragsreguleringer eller ved utbygging av andre vassdrag med mindre biologiske verdier.

Konklusjon

Kunnskapsgrunnlaget er i denne saken mangelfullt på flere punkter, både når det gjelder hvilkebiologiske verdier som vil bli påvirket av tiltaket, konsekvensene av disse påvirkningene og

alternative måter åframskaffe den aktuelle energimengden på. Kunnskapsgrunnlaget er

imidlertid tilstrekkelig til åfastslå at Hovdas bekkekløftsystem er en rødlistet naturtype og at det

er ett av fem bekkekløftsystemer i Hedmark med verdien 5 på en nasjonal skala fra 6 til 0 nårdet gjelder biologisk mangfold. De foreslåtte avbøtende tiltakene synes bare i liten grad å kunne

redusere tiltakets negative effekter på det biologiske mangfoldet.

Etter Fylkesmannens syn er de biologiske verdiene som er knyttet til Hovdas bekkekloftsystemvesentlig større enn den samfunnsmessige nytten ved produksjon av 20,5 GWh, en marginal

skatteinngang til de berørte kommunene og knapt noen varig sysselsettingseffekt. Fylkesmannen

frarår derfor at søknaden om tillatelse til å bygge Hovda kraftverk i Stor-Elvdal og Åmotkommuner innvilges."

Hedmark fylkeskommune uttalte i brev av 9.2.2011:

"(...)

Undersøkelsespliktenjf kulturminneloven § 9 er oppftlt for tiltaket. Det ble ikke funnet

automatiskfredete kulturminner som er til hinder for tiltaket. Fylkesdirektøren har ingen

ytterligere kulturvernfaglige merknader.

Forholdet til laks- og innlandsfiskeloven vil bli kommentert i en felles uttalelse med

ftlkesmannen, etter gjennomført befaring på barmark."

Statens vegvesen Region øst uttalte i brev av 31.1.2011:

Kraftverket skal bygges på nordsiden av elva Hovda, vest for Rv. 3. Atkomsten til kraftstasjonen

skal skje via skogsbilvei fra etablert avkjørsel fra Rv. 3. Det legges opp til nettilknytning via

luftlinje til nærmeste tilknytningspunkt på østsiden av Glomma.

Statens vegvesen har ingen innvendinger til tiltaket."

Eidsiva Nett AS uttalte via webskjema den 8.2.2011:

"I det aktuelle distribusjonsnettet er det flere kraftverk i drift og under planlegging som

medfører at det i snøsmeltingsperioden og nedbørrike perioder i lavlastperioden er et betydelig

produksjonsoverskudd, noe som medfører driftsmessige utfordringer knyttet til sikring av

spenningskvaliteten. For planlegging og dimensjonering av nettilknytningen er det nødvendig åha en pålitelig effektverdi for dimensjonerende innmating.

I søknaden datert 22.11.2010 er det oppgitt en effekt på 5,4 MW (også oppgitt med verdien 5,4

MVA), slukeevne 5,5 m3/s og årsproduksjon 20,5 GWh. I NVEs følgebrev datert tre uker senere

er effekt og slukeevne hevet til 7,1 MW og 7,0 In3/s. Imidlertid er årsproduksjonen uforandret.

Det er ikke kommentert i NVEs høringsbrev at det har vært dialog mellom søker og NVE i denne

korte perioden som har ført til noen endringer, noe som ville ha vært naturlig for en så

betydelig endring av konsesjonen. Imidlertid framkommer en ny verdi for årsproduksjonen på

23,2 GWh på NVEs internettoversikt over konsesjonssaker på høring. Her er effekten oppgitt til

7,7 MW Vi er ut ifra dette svært forvirret over hvilken effekt som gjelder for dette prosjektet.

Side 14

Det er tidligere skissert to alternativer for å knytte det planlagte kraftverket til bestående nett.Alternativet med å bygge en forbindelse på vestsiden av Glomma sørover i ca. 5 km fram til

bestående nett på Hovdmoen industriområde vil måtte vurderes."

Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten uttalte i e-post den 3.3.2011:

"Vi har vurdert saken iforhold til villreininteresser, og har ingen spesielle merknader."

Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark uttalte i brev den 22.1.2011:

"(..)

Vi i NOF, avd. Hedmark ser med bekymring på disse planene. Det aktuelle utbyggingsområdet

utgjør en helt unik elvedal med bratte bergvegger fra samløpet med Hemla og videre nedover.Dalen har så langt vært preget av få inngrep og forstyrrelser. Det går riktignok skogsbilveier

på begge sider av dalen, men disse er lite brukt, og dessuten skjermer skogen mot elva. Dennecanyonliknende dalen utgjør en sjelden landskapstype som det ikke finnes maken til i Åmot, ogden er også svært sjelden i regional sammenheng. De bratte bergveggene langs med elva har en

utforming som gjør at de er spesielt attraktive for klippehekkende rovfugl. Dette skyldes både at

de vender mot sør, men også at det finnes egnede hyller, hvor selv arter som bygger svært storereir kan få plass. I søknaden er det vist til undersøkelser som er glort når det gjelder flora og

fauna. Etter vår vurdering må disse undersøkelsene ha vært nokså overfladiske. Det hekker flere

rovfuglarter i området som etter vår vurdering vil bli negativt berørt ved en eventuell

utbygging. Dette gjelder både i anleggsfasen, men også senere ved at anlegget må sees til ogvedlikeholdes, noe som vil medføre glentagne forstyrrelser. Dette er snakk om arter medtradisjonelle hekkeplasser, og som er avhengig av nettopp slike bergvegger som det finnes ved

Hovda for å kunne hekke. I tillegg vil arter som fossekall og vintererle bli negativt berørt ved at

vannforingen i elva vil bli redusert og sannsynligvis til tider tilnærmet torrlagt.

Slik vi forstår det tilsendte planforslaget, skal elva legges i rør over en strekning på hele 5

kilometer. Rørgata skal dessuten på et sted legges under selve elveløpet. Det må i tillegg bygges

en ny vei ned til inntaksdammen. Dette vil totalt endre hele denne unike elvedalen, og virker påoss som et uforholdsmessig stort inngrep i et fra før relativt uberørt område, med tanke på den

beskjedne kraftproduksjonen en oppnår. Det er snakk om et varig og uopprettelig inngrep, og vi

håper derfor det ikke blir gitt konsesjon til dette kraftverket."

Åmot Jakt og Fiskeforening (ÅJFF) uttalte i brev av20.2.2011:

Slik vi har forstått saken, så har både Åmot kommune og Fylkesmannen i Hedmark søkt om en

utsettelse av høringsfristen for å ha en mulighet for å kunne foreta en barmarksbefaring avområdet.

De undersøkelser som er foretatt i utbyggingsområdet, og den rapport/konsekvensvurdering

som er laget omkring temaet biologisk mangfold av firmaet Rådgivende Biologer AS er mildest

talt slett arbeid.

Det er ikke mulig åfå sett de aktuelle utbyggingspartier nå, i en snødekt og vinterlig tilstand.

Somfylkesmannen også har bedt om, ber ilmot JFF om at horingsfristenforlenges slik at deter mulig åfå tatt en befaring i aktuelt område.

En utbygging av et slikt omfang som det søkes på, krever åfå en redelig høring. Da kan vi også

få vist fram hvilke verdier elva og naturen langs den har. Og det er langt mer enn at det streifer

Side 15

ei gaupe forbi av og Hvordan vil det forresten gå med livet i elva på den strekningen elvablir fort i rør?"

Naturvernforbundet i Hedmark uttalte i e-post av 4.1.2011, og Forum for Natur og Friluftsliv(FNF) Hedmark uttalte i et likelydende brev av 11.2.2011:

Det foreligger ingen samlet oversikt og plan for småkraftutbygging i Hedmark.Naturvernforbundet/FNF ser at dette faktum bidrar til en bit-for-bit utbygging i ikke vernedevassdrag i vårt fylke. Omfanget av småkraftutbygging er stort og uoversiktlig både på lands- og

.ffikesnivå. Det eksisterer i dag ingen fullstendig oversikt over de totale natur- ogtniljokonsekvensene disse prosjektene kan medføre. Resultatene av den intensesmåkraftutbyggingen kan medføre forringelse av naturmangfoldet som gir irreversibel skade.Naturvernforbundet i Hedmark ser dessuten med uro på at NVE har dokumentert atsmåkraftverk ofte drives ulovlig mht minstevannforinger.

Vi viser for øvrig til uttalelse fra Norges Naturvernforbund til Olje- og energidepartementet ogMiljøverndepartementet ultimo september 2010.

Vassdrag av nasjonal verdi

Elva Hovda og dette naturområdet inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser avbekkeklofter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette varførste ledd i systematiske biologiske undersokelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigsteskoglyper i Norge.

Arbeidsgrenser for undersokelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen iHedmark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet grovt sett heleHovda og Hemlas bekkekløfter.

Totalt sett ble Hovda vurdert til en bekkekløft av nasjonal verdi (5), der størrelse, variasjon,produktivitet og kløftas intakte preg er tillagt stor vekt. Innslag av velutviklet fosserøyksamfunner også swert positivt. Etter det Naturvernbundet er kjent med er det kun 6 elver i Hedmark somhar så høy naturverdi, altså gradering 5 nasjonal verdi.

Generelt er det er få andre naturtyper enn bekkekløfter som kan oppvise en tilsvarendeartsrikdom per arealenhet, og som inneholder så mange sjeldne arter. Det er derfor viktig åbevare de norske bekkekløftene som dokumenter for framtiden, både i et nasjonalt oginternasjonalt perspektiv.

Biologisk undersøkelse og kartlegging

At konsulent fra firmaet Rådgivende Biologer som gjør biologisk kartlegging får oppdraget frautbygger selv, og er en (1) dag på befaring bidrar ikke til kartleggingens grundighet. Desto meroverfladisk biologisk kartlegging, desto mindre grunner til at utbyggingen bor stoppes. Dette erpositivt for utbygger, men negativt for naturen.

Rødlistearter

Når prosjektet har negative konsekvenser for truede arter, bør det i seg selv føre til atutbyggingen stoppes.

Om en rodlistet art rammes kan det gi irreversibel effekt. Poenget med at en art er rodlistet, erat den ikke skal forstyrres. Det bør tas spesielt hensyn til VU truede artsforekomster somtrådragg.

Side 16

Hemmeldalen naturreservat

Utbyggingen ligger i nærområdet til det vernede faste kalvingslandet for villreinen i Rondane

Sør, villreinen i Dovre-Rondane-regionen utgjør de eneste gjenværende stammene av den

opprinnelige ville fiellreinen i Skandinavia. Man vet at også arealer utenfor det sentralekalvingslandet er viktige bruksområder sommerstid, derfor representerer ytterligere faste

varige inngrep en trussel mot villreinens arealbruk. Omfanget av villreMens bruk av

skogsarealer er lite dokumentert, men velkjent i Rondane Sør og for Hovdedalen. Selv om

tiltaket ligger utenfor vernegrensene er denne informasjonen svært relevant, ffr.

Naturmangfoldsloven § 49 (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i etverneområde). Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene

i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om

tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten

etter § 6. Det er derfor viktig at grunneiere, kommuner og andre offentlige og private instanserforvalter tilgrensende områder på en slik måte at ikke verneverdiene vert forringet. Kommunen

har et selvstendig ansvar i randsonen, bl.a. med bruk av virkemidler i plan- og bygningsloven.

På bakgrunn av dette må tiltaket vurderes som en uheldig lokalisering iforhold tilverneområdet opprettet på bakgrunn av særlig sårbart kalvingsområde for villreinen.

Det må underliggende tas i betraktning at det allerede i tilgrensende på vernet areal er et

aggressivt utbyggingspress på fritidsboliger. Tiltaket må også ses i lys av den kommendeFylkesdelplan for Rondane og Sølnkletten hvor Miljøverndepartementets bestilling er å "komme

fram til en langsiktig og helhetlig strategi for forvaltningen av prioriterte fiellområder som erspesielt viktige for villreinens framtid i Norge" .

Vannmiljø

Det er overhengende sannsynlig tryggere oppvekstmiljø for rogn/småfisk i små sideelver somHovdavassdraget enn i de store hovedelvene, det kan få negative konsekvenser for utveksling av

fisk mellom disse elvene. Flere utbygginger innen et avgrenset område kan medføre at det

biologiske mangfoldet lokalt eller regionalt blir betydelig negativt påvirket jfr.

Naturmangfoldloven § 8 (kunnskapsgrunnlaget).

Til slutt må vi ikke glemme at Hovda også er ei god sportsfiskeelv, og det vil selvfølgelig ikke bli

like attraktivt å besøke den etter ei eventuell regulering. Fisket og opplevelsen blir nødvendigvis

sterkt negativt påvirket.

Fugleliv og andre livsformer

Fossekall (Cinclus cinclus) er blant fugler som sannsynlig lever i vassdraget, blirminstevannføringen for lav kan dette levestedet forsvinne, fravær av lyd fra fosser og stryk som

normalt skal overdøve tiggeropene fra reiret, vil øke sjansen for at reiret blir røvet. Tilgangen

på bunndyr er også selvsagt avgjørende.

Reiseliv

Til mer uberørt det er og tilflere intakte fosser og elvestrenger som finnes, til større

tiltrekningskraft har det for de besøkende. Dette gjelder ikke bare de mest spektakulære og

dominerende vassdragene i det åpne landskapsrom, men og de mer bortglemte som Hovda.

Avslutningsvis

Det er vanskelig for iimot og Stor-Elvdal kommune å se de lokale naturverdiene i en større og

nasjonal sammenheng, det viser summen av de naturområdene som kommunene nå har tapt til

andre formål. Flere utbygginger innen et avgrenset område kan medføre en utilsiktet

Side 17

nedbygging av visse naturtyper og leveområder for planter og dyr slik at det biologiskemangfoldet lokalt eller regionalt blir betydelig negativt påvirket ffr. Naturmangfoldloven § 8

(kunnskapsgrunnlaget).

Naturvernforbundet i Hedmark/FNF fraråder at Hovda kraftverk bygges, og vil samtidig pekepå at det er opplagt uheldig å gi utbyggingstillatelser innenfor kartfestede naturtyper som er

vurdert som nasjonalt viktig."

Thomas S. Nilsen uttalte via webskjema den 26.12.2011:

Innledning

Som nabo til elven Hovda og aktiv bruker av hele det planlagt berørte området ønskerundertegnede med ektefelle å komme med en høringsuttalelse til planene om utbygging avHovda Kraftverk.

Rekreasjon ogfriluftsliv

Undertegnede kjøpte og flyttet til gården Hovdnesset rundt årsskiftet 1999-2000. En av deviktigste grunnene for åflytte til nettopp Hovdnesset var den usjenerte beliggenheten og denenkle adkomsten til relativt lite berørt natur, da hovedsakelig vest for Glomma og vest for RV3.Etter hvert har Hovda og bekkekløften som denne renner igjennom fått stor betydning for

utøvelsen av vårt friluftsliv. De høye og bratte fjellsidene langs elva, som er lite berørt avtømmerdrift, gir området et villmarkspreg som er av de sjeldne i Norge. Dette forsterkes også

av at det langs det meste av elven nedenfor samløpet av bekkene Hovda og Hemla ikke finnesskogsbilveier som er synlige fi-a bekkekløften. Vi mener at en utbygging slik det er beskrevet ikonsesjonssøknaden sterkt vil forringe områdets opplevelsesverdi som en type uberørt landskapsom blir stadig mer sjeldent i Norge. Dette gjelder både med hensyn til de tekniskeinstallasjonene (kraftverk og inntak med tilhørende terskel/dam) og den reduserte vannføringen.

Vi mener i motsetning til søker at den visuelle effekten av redusert vannføring vil bli meget storfor alle som utøver friluftsliv i dette området. Vi mener videre at den samlede effekten av

småkraftutbygging i Norge er dårlig kartlagt og at mulighetene for opplevelser og rekreasjon idenne typen natur/biotoper derfor kan være truet.

Begrunnelsefor etablering

Undertegnede vil ikke påberope seg noen stor kompetanse innen kraftproduksjon ogdistribusjon, men stiller spørsmålstegn ved begrunnelsen for utbyggingen. I planen gis inntrykkav at det i vinterhalvåret ikke skal produseres nevneverdige mengder kraft. Det er i

vinterhalvåret at kraftunderskuddet i Norge er størst og det vil således være i denne perioden atbehovet for å importere kraft produsert fra ikke fornybare kilder er størst. I sommerhalvåret daproduksjonen i Hovda kraftverk vil være størst er det normalt et kraftoverskudd i Norge og

kraften fra Hovda vil således ikke komme norske forbrukere direkte til gode iform av "ren"

energi. Samtidig vil lønnsomheten ved produksjon og salg av elektrisk kraft om vinteren værelangt større enn om sommeren. Med undersøkelser som viser lignende småkraftverk sin

manglende oppfidlelse av krav til minstevannstand og manglende offentlig tilsyn som bakteppe,mener undertegnede å ha en berettiget grunn til åfiykte for den lokale ørretstammensoverlevelse i de delene av elven som ligger mellom inntaket og kraftstasjonen. Et område somogså sammenfaller med det viktigste leveområdet får denne fisken.

Side 18

Lokale isforhold

Isleggingen i Hovda starter normalt i en periode da vannstanden ligger godt over naturlig

minstevannføring (november til desember). Dette gjør at isen har dannet en isolerende kappe

over elven når naturlig minstevannstand inntreffer (normalt iførste halvdel av januar). Dersom

minimumsnivået, på grunn av kraftproduksjon, inntreffer før isen rekker å legge seg og det

derfor ikke danner seg en slik isolerende kappe over vannstrømmen vil mulighetene for

bunnfrysing og dermed store endringer i elveløp og vannstrømmer kunne bli større. Dette viligjen kunne føre til stor negativ påvirkning på den lokale fiskestammen og fiskens næringsdyr

og således utgjøre enda en trussel mot stammens overlevelse i det aktuelle området. Med

bakgrunn i naturmangfoldslovens føre var prinsipp og krav om ivaretakelse av stedegne artermener undertegnede at en mer omfattende utredning av lokale isforhold bør gjøres før eventuelt

konsesjon gis. Slik undertegnede leser konsesjonssøknaden med vedlegg er det heller ikke gjort

undersøkelser av fiskens vandringsmønster. Det er ikke beskrevet planer for å sikre fiskens

eventuelle naturlige vandringer forbi terskelen ved inntaket, noe det stilles krav om i det

europeiske "vanndirektivet" som Norge er forpliktet av.

Turisme og reiseliv

Undertegnede driver, sammen med ektefelle, en lønnsom utmarksbasert reiselivsbedrift med

tilhold på Rena som i dag sysselsetter ca 2,5 årsverk. På grunn av forsvarsetablering,

hytteutbygging, tidligere kraftutbygginger samt en lang rekke andre varige naturinngrep harrelativt uberørte naturområder blitt en sjeldenhet og en mangelvare i Åmot kommune. Imotsetning til Rådgivende Biologer AS, vurderer vi Hovda med bekkekløfien som en absolutt

perle i iimot med stort potensial for reisende som ønsker å oppleve estetisk vakker og

"villmarkspreget" natur. Dette må oppleves fra nede i selve bekkekløften og ikke fra

omkringliggende veier slik Rådgivende Biologer AS skriver i sin rapport. Noe som i dag er

mulig både sommer og vinter. Vi mener at de økonomiske argumentene for en utbygging avHovda på langt nær oppveier de opplevelsesverdiene som dette området representerer. For vår

virksomhet blir det stadig vanskeligere å finne områder som tilfredsstiller reisendes

forventninger om inngrepsfri natur i Åmot kommune. En etablering av et småkraftverk i Hovda

vil ytterligere forsterke denne situasjonen.

Undertegnede vilpå bakgrunn av det ovenfor nevnte fraråde at Hovda Kraftverk realiseres,også med bakgrunn i at det beskrevne området har fått høyeste verdi (5) i en kartlegging avbekkekløfter som er utført på vegne av Direktoratet for naturforvaltning og NVE. Noe sombetyr at området er vurdert til å være av nasjonal verdi."

Pål Kristian Rodsdalen uttalte i e-post av 15.5.2011:

"Bakgrunn:

Årnot kommune har gjennomgått en betydelig miljøpåvirkning i løpet av få år. I løpet av snaut

15 år har ulike utbyggingsprosjekter lagt beslag på store arealer i kommunen. Av kommunens

samlede areal på 1339 km2, er omlag 300 km2 blitt lagt beslag på siden midten av 90-tallet.Forsvarets etableringer på Rødsmoen, i Renaelva og i Gråfiellet har hatt stor innvirkning på

arealene i kommunen —og igjen på det biologiske mangfoldet. I tillegg til disse omfattende

utbyggingene har det i samme periode blitt bygd ut flere hyttefelt i kommunen —med

infrastruktur og annet for å tilfredsstille dagens krav. Dette er eksempler på inngrep som i stor

grad gjør at arealene i Åmot samlet sett er under press.

Side 19

Hovdavassdraget:

Med bakgrunn i ovennevnte er det viktig at intakte naturtyper og økosystemer i kommunen blirivaretatt.

Hovda er et unikt vassdrag, og er kategorisert som ei bekkekløft av nasjonal verdi. At et intakt,nasjonalt verdifullt elve-økosystem som dette —fra snaufjellet til utløpet i Glomma —ønskesutbygd, er alarmerende. I dette økosystemetfinnes flere rodlistearter, og elvas ville preg eratypiskfor vassdragene ellers i regionen. Enfragmentering av økosystemer som dette er medpåå gjøre at Norge som nasjon ikke klarer å nå målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold.

Jeg mener at en utbygging i dette unike vassdraget vil være i konflikt med naturmangfoldlovensparagrafer 6, 8, 9 og 49. Det er etter min mening gjort for lite utredninger av det biologiskemangfoldet i det aktuelle området. Det er vesentlig at en slik utredning er systematisk, og at denblir gjort over lengre tid, slik at en kanfå et godt dokumentert resultat. I dette tilfellet er det kungjennomført en dags befaring (Rådgivende Biologer). Et slikt grunnlag erfor tynt i en såalvorlig sak.

Videre er det viktig å være klar over at Hovdavassdraget ligger i områdetfor Rondane sørvillreinstamme. Det er klent at villrein iperioder beveger seg nedover mot Glommadalføret(særlig sommerstid) —altså i det aktuelle utbyggingsområdet. Som kjent har Norge etinternasjonalt ansvarfor å ivareta villreinen —dette er siste rest av den opprinneligevillreinbestanden i Europa!

Rondane-bestanden er også en av defå ekte villreinbestandene i Norge (ikke krysset medtamrein). Det er derfor svært konfliktfilt å tillate utbygging i dette viktige naturområdet.Villreinener som kjent svært følsom for menneskelige inngrep og aktiviteter, og det er alleredestort press fra menneskelig aktivitet når det gjelder denne villreinstammen (omfattendehytteutbygging mm).

Videre er det verdt å nevne at Hovdavassdraget ligger nært Hemmeldalen naturreservat. Medbakgrunn i konflikt iforhold til villrein (nevnt over) og konflikt med tankepå reduksjon av gyte-og oppvekstområderfor fisk, konflikt iforhold til bestand av oter, menerjeg at en utbygging hervil være i konflikt med naturmangfoldlovens §49.

På bakgrunn av dette, viljeg derforfra etforvaltningssynspunkt fraråde en utbygging i dettevassdraget."

Dag-Eirik Stromstad uttalte i e-post den 19.5.2011:

"(---)

Enfiskehemmelighet er at Hovda ikke bare huser små svarte kjøer (ørreter), men også store.

I denflotte canyonen harjeg dratt myepen fisk, uten å skryte ellerfortelle hvorjeg harfåttfisken. Den offisielle versjonen var atfisken var tatt i Rena. Nå velgerjeg å avslørehemmeligheten min, siden alt er ifare for å bli ødelagt.

Den størstefisken somjeg vet er tatt er på 3 kilo, men den ble tatt så høyt oppe som iHemmeloset (den Hemla renner i). Jeg tror ikke det er muligfor fisk å passere Torestronget, sådet er nok ikke gytefisk fra Glomma. Likevel viljeg påstå at en del ørret vandrer opp i Hovda ogsidebekkerfor å gyte. Vivetfra før at utbyggingen av Løpet, Osa og Storsjødammen harødelagtfisket i Åmot, såjeg håper at ikke Åsta blir den eneste urørte elva i kommunen.

Jeg ber om at dere bevarer vassdragetfor fisken sin skyld ogfor oteren som bor der. Deutallige elg-gnagde ospene i vasskanten ser ut som bansaitrær. (...)"

Side 20

Tore Hauge uttalte i e-post den 8.8.2011:

"Det minker på uberørt natur i Åmot kommune, men dette ser ikke ut til å bekymre politikerne

nevneverdig, for nye naturinngrep planlegges i stort omfang. Fra før har vi forsvaret som har

lagt beslag på ca 25% av kommunen sine fineste naturområder. Videre ligger kommunen på

topp i hytteutbygging og nye hyttefelt planlegges til og med i områder som kan virke negativt på

villreinstammen. Ordføreren sier at dette er ei utbygging som ligger helt i ytterkanten av

villreinens område, og av den grunn ikke vil ha noen stor innvirkning på reinens levesett. Desamme uttalelsene har mange andre ordførere kommet med, mens i ettertid viser det seg at

summen av alle såkalte "skånsomme" hytte- og veiutbygginger er den største trusselen motvillreinstammen. Som ordfører så forsvarer du deg med at hytteutbygging i området mot Åmot

vestfiell bare i liten grad vil berøre villreinen, men husk da at det legges ut tilsvarende

prosjekter i andre kommuner og at disse utbygningene til sammen hittil har redusert villreinensvinterbeiteområder med 50 % de siste 50 årene.

Videre har vi et nett med skogsbilveger som stadig utvides og som igjen medfører at

naturområder definert som villmark stadig blir mindre. Dere elsker å profilere Åtnot som en del

av "Villmarksriket Hedmark", men definisjonen på villmark er at det skal være minst 5 km fra

vei og andre tekniske installasjoner. Slike områder har vi ikke lenger i Åmot, og knapt nok i hele

"Villmarksriket Hedmark"! Er det ikke snart på tide å endre på dagens populistiske politikk?!

Tette bånd mellom forvaltningsmyndighet og utbygger er i dag den største trusselen mot

artsmangfoldet og uberørt natur.

Nordøst i Åmot har vi et uberørt naturområde rundt Rakskifte som også berører både Elverum

og Trysil kommuner. Der finner vi frodige dalsøkker med tett granskog, små idylliske tjern og

bekker, myrområder og tynnskogede lier opp mot de høyeste åsene på henholdsvis 808 og 809m over havet. Det er en helt utrolig utsikt fra disse skogglisne åsene og naturen i området er

etter min mening det fineste vi har i iimot. Men nå planlegges det en vindmolleutbygging der

som vil bestå av 43 moller med en høyde på over 100 m spredd utover et kjempestort område.Hele dette praktfulle området vil i tilfelle bli helt ødelagt om prosjektet blir godkjent. Det vil da

bli bygd ut et stort og naturødeleggende veisystem for å få fraktet fram de kjempestore delene til

vindmøllene. Et svært forsyningsnett for fremførelse av strøm må etableres og det blir mest

trolig løst med bygging av H-spentmaster. Vei- og strømforsyning vil alene forandre heleområdet og så kommer alle vindmøllene i tillegg.

(..-)

Arealbruk utgjør den verste trusselen mot naturmangfoldet. 85 % av artene på rødlisten er truet

av vår arealbruk. Vi har et europeisk ansvar for å ta vare på restene av sammenhengende

natur, og da må all utbygging av uberørt natur stoppes!

Nordvest i Åmot renner elvene Hemla og Hovda og der ser nå grådige grunneiere muligheter tilkraftutbygginger og økonomisk vinst. Om dette er vassdrag som tidligere ble vurdert som

vernevassdrag pga sin unike naturkvalitet, betyr ingen ting! Igjen vil tette bånd mellom

myndighet og utbygger medføre at søknaden blir godkjent og mere naturødeleggene strøm vil

bli solgt ut av landet. Vi ser av konsesjonssøknaden at det planlegges å legge Hovda i rør i 4,2

km. På samme strekning vil det gjennom hele året være en minstevannføring på 288 liter/sek

som skal gå i dagens elveløp. Dette er ikke mer vann enn det går i en liten bekk, og det vilmedføre at fisk og andre livsformer vil få store problemer med å overleve. På kalde vintre vil en

så liten vannføring føre til at Hovda bunnfryser og på sommeren vil vi få gjengroing og

orretstammen vil være utsatt for ulike predatorer. Videre er det fastsatt en høringsfrist som går

ut 11.2.2011, og det er etter min mening en alt for kort tidsfrist. Innspill til konsesjonssøknaden

Side 21

må baseres på blant annet befaringer i området, som selvfølgelig må foregå på sommerstid.

Småkraftverkene utgjør en ny og omfattende trussel mot norsk vassdragsnatur. Før et eventueltvedtak om utbygging fattes, må det foretas grundige konsekvensanalyser, som igjen tilsier at

høringsfristen er alt for kort."

Søkers kommentar til høringsuttalelsene

Søker har i e-post av 24.6.2011 kommentert de innkomne høringsuttalelsene slik:

Dag-Eirik Strømstad

Fisk

Blåfall engasjerte Rådgivende Biologer AS (heretter RB) til å skrive biologisk

mangfoldrapporten som fulgte konsesjonssøknaden for Hovda kraftverk. RB har hentet inn

informasjon om hvilke fiskearter som finnes i Hovda fra Samlet Plan rapport (1984) og fra OlavBerge ved Høgskolen i Hedmark. Berge gjorde et prøvefiske i Hovda i 2005. Ytterligere

informasjon ble hentet fra Fylkesmannen i Hedmark i 2008, der det ble informert om at det er

liten utveksling av fisk mellom Glomma og Hovda (men mest av harr). Det skal nå foreligge en

upublisert rapport fra Høgskolen i Hedemark hvor det likevel kommer frem at det kan væreutveksling av fisk mellom Hovda og Glomma, også orret (Brev fra Fylkesmannen av 20. mai

2011).

I rapportenfra RB (P. G. Ihlen og B. A. Hellen 2008) som følger konsesjonssøknaden er det

konkludert med at redusert vannføring og bygging av inntaksdam i liten grad vil berøre

oppgang av fisk fra Glomma. Det står videre at den planlagte minstevannføringen på 288 1/s i

all hovedsak vil sikre de biologiske forekomstene av fisk og andre ferskvannsorganismer i elven.Oppvandringen av fisk vil til en viss grad bli mer knyttet til overløp fra dammen, og kan således

bli noe mer forskjøvet i tid, men trolig ikke i omfang. Oppvandring av fiskfra Glomma er ikke

mulig ovenfor planlagt vanninntak på grunn av vandringshinder iform av en foss (Samlet planfor vassdrag 1984). Det kan også nevnes at avstanden fra planlagt kraftstasjon til utløpet iGlomma er ca. 1.3 km.

Ved vannføringer lavere enn minstevannføring (288 1/s) vil vannføringen på regulert strekning

bli som naturlig, og kan i perioder komme ned mot 100 1/s. Slik lavvannføring var det vinteren2010-11, men beskrives av Fylkesmannen som utilfredsstillende for fisk og

ferskvannsorganismer. Lave vannføringer under 288 l/s i kortere og lengre perioder er ofte den

naturlige situasjonen i vassdraget.

Det kan ogsa nevnes at det var ingen merknader fra NVE, om dette temaet, ved første gangs

innsendelse for godkjenning av konsesjonssøknaden.

Naturvernforbundet i Hedemark

Vassdra av nas 'onal verdi

I 2007 ble det gjennomført en registrering av bekkekløfter i Hedemark, hvor også Hovda ble

undersøkt. Undersøkelsesområdet for Hovda strakte seg fra kote 359 til 685. Innenfor detteområdet ble det registrert 4 avgrensede området med bekkeløfter. Planområdet for Hovda

kraftverk berører utkanten av bekkekloften Hovda - Hemla, og hele bekkekloften som er kalt

Syljubekkkoia S. Begge med verdi *** (fra * til ***). Undersøkelsesområdet har totalt .fatt

verdi 5, som tilsier nasjonal verdi (6 er imidlertid den høyeste verdien).

Side 22

Planområdet for Hovda kraftverk strekker seg fra kote 382 hvor inntaket er planlagt, og ned tilkraftstasjonen på kote 249. Det er også planlagt en overføring fra kote 420.

I brevet fra Naturvernforbundet fremstilles det som at hele Hovda området blir berørt av Hovda

kraftverk. Dette stemmer ikke. Planområdet strekker seg akkurat innenfor nedre del av denbekkekløften som er kalt Hovda- Hemla, som strekker seg fra kote 600 til 380. Inntaket tilHovda kraftverk vil ligge på kote 382. Bekkekløften Hovda - Hemla blir derfor i liten gradberørt, se figur 1 under. Når det gjelder Syljubekkkoia S så ligger denne innenfor planområdet.Her er det imidlertid planlagt avbøtende tiltak som minstevannføring og bygging av terskler, fori størst mulig grad å opprettholde før situasjonen etter gjennomført tiltak

Biolo iske undersøkelser o kartle in

Blåfall har fulgt gjeldende veiledere fra NVE, både for utformingen av selvekonsesjonssøknaden og påkrevde biologiske undersøkelser.

Rødlistearter

Det er tatt hensyn til at det er registrert en rødlistet art som trådragg i planområdet. Dette ergjort ved at det er foreslått avbøtende tiltak som minstevannføring og etablering av terskler iområdet hvor denne laven vokser.

Hemmeldalen naturreservat

Det er kun en svært liten del av villreinområdet som blir berørt. Dette området er alleredeutbygd med veier, og er mye brukt til frilufisliv. Reinens bruk av området derfor alleredebegrenset. I brev fra Villreinnemda datert den 3.3.2011, er saken vurdert iforhold til

villreininteresser. De hadde ingen merknader.

Vannmiljø

Den reduserte vannføringen og inntaksdammen vil i svært liten grad berøre oppgang av fiskfra

Glomma. Minstevannføringen vil i all hovedsak sikre de biologiske forekomstene av fisk ogandre ferskvannsorganismer i elven. Oppvandringen av fisk kan til en viss grad bli noeforskjøvet i tid, men trolig ikke i omfang.

Fu leliv o andre livs ormer

Det er foreslått minstevannføring blant annet for å kunne opprettholde biotopen for fossekall iområdet Når det gjelder bunndyr henvises det til kapittelet ovenfor.

Reiseliv

Reiseliv i området er hovedsakelig knyttet til hoveddalføret oppstrøms inntaksområdet.

Avslutningsvis

Blåfall har fulgt gjeldende veiledere fra NVE for både utformingen av selve konsesjonssøknadenog kravet til dokumentering av biologisk mangfold.

Forumfor Natur og Friluftsliv Hedemark

Høringsuttalelsen er identisk med høringsuttalelsen til Naturvernforbundet i Hedemark Vi viserderfor til våre kommentarer over.

Hedemarkfylkeskommune

Hedemarkfidkeskommune opplyser at undersøkelsesplikten jf kulturminneloven § 9 er oppfidtfor tiltaket. Blåfall har ingen derfor ingen videre kommentarer til denne høringsuttalelsen.

Side 23

Eidsiva nett AS

Det var dessverre opplyst feil tall i NVE sitt følgebrev til konsesjonssøknaden. Dette har NVE

beklaget. Det er tallene i konsesjonssøknaden som er de riktige mtp. effekt, slukeevnen og

årsproduksjon. De gjelder fortsatt.

Fylkesmannen i Hedemark

Fylkesmannen har i sin høringsuttalelse kommenterer omfanget av feltarbeidet ifbm. biologiskmangfold kartleggingen, samt at det foreligger lite opplysninger om noen temaer.

RB har fulgt veilederen til NVE. Denne inneholder retningslinjer for omfang, hva rapporten

skal inneholde og på hvilket nivå. NVE har i en e-post iforbindelse med innsending av

konsesjonssøknad for godkjenning skrevet følgende "Dette er en grundig og oversiktlig rapport

med mye informasjon om biologisk mangfold og gode kartlegginger av mose og lav". RB var,

iht. til veilederen til NVE for biologisk mangfold kartlegging, også i kontakt medffikesmann i

forbindelse med planleggingen av feltarbeidet. Undersøkelser knyttet til insekter og sopp er ikkevanlig ifbm. biologisk mangfold undersøkelser for småkraftverk Vedførste gangs innsendelse

for godkjenning av konsesjonssøknaden hadde NVE ingen merknader om prøvefiske.

Sammenliknet med andre tilsvarende prosjekter er konsekvensvurderingen mer detaljert enn

man kan forvente bl.a. fordi den inneholder en detaljert beskrivelse av moser og lav (også

skorpelav) tilknyttet elvestrekningen. Registreringene av moser og lav tilknyttet elvestrengen girderfor et viktig bidrag til registreringene til Biofokus som ikke har gjort denne typen

undersøkelser i sine registreringer i området (Biofokus nevner for øvrig bare fem kryptogamer

fra berort del av Hovda og Syljubekkoia S samlet, mens Rådgivende Biologer AS har registrert

hele 67 lav- og mosearter).

Fylkesmannen har også kommentert at økologien til trådragg er feilaktigfremstilt. 1følge Krog

mfl. (1994, Lavflora - Norske busk- og bladlav, Universitetsforlaget) vokser trådragg "på

grener av gran ifuktige skogsområder og på mosekledde bergvegger og skyggefulle kløfter". RBhar videre støttet seg til felterfaringen til Sigve Reiso, som inventerte Hovda for Biofokus, og

som har informert RB at hans erfaring er at når trådragg vokser på berg, så indikerer den

høyere luftfuktighet enn når den vokser på gran. Uansett så vokser trådragg i Syljubekkoia Sbåde på gran og relativt rikelig på berg.

Når det gjelder fisk har RB i 2008 hentet inn informasjon om hvilke fiskearter som finnes i

Hovdafra Samlet Plan rapport (1984) ogfra Olav Berge ved Høgskolen i Hedmark somprøvefisket i Hovda i 2005. Det ble videre opplyst at dette var eneste tilgjengelig informasjon

den gang. Ytterligere informasjon ble hentet fra Fylkesmannen i Hedmark i 2008, der det ble

informert om at det var liten utveksling av fisk, mest harr, mellom Hovda og Glomma. Dette er

redegjort for i biologisk mangfoldrapporten. Fylkesmannen kommer nå i brev datert 20. mai

2011 derfor med ny og noe motstridende informasjon, basert på upublisert rapport fra

Høgskolen i Hedmark Denne rapporten var ikke tilgjengelig for RB i 2008. Ved vannføringer

lavere enn minstevannføring (288 Vs) vil vannføringen på regulert strekning bli som naturlig,

og kan i perioder komme ned mot 100 l/s. Slik lavvannforing var det vinteren 2010-11, men

beskrives av Fylkesmannen som utilfredsstillende for fisk og ferskvannsorganismer. Lave

vannføringer under 288 l/s i enkelte perioder er den naturlige situasjonen i vassdraget. Det er

også viktig å minne om at når vannføringen er mindre enn kraftverkets minste slukeevene, så

går ikke kraftverket og vannet går som normalt i elva. Når det gjelder forholdene for fisk og

ferskvannsorganismer, henvises det videre til rapporten om biologisk mangfold.

Side 24

Norsk Ornitologisk Forening

I innspillet fra Norsk Ornitologisk Forening (NOF) blir saken fremstilt som om helebekkekløften Hovda blir berørt av kraftutbygging. Igjen så er dette feilaktig fremstilt, som vi harpåpekt tidligere.

NOF skriver at "de bratte bergveggene langs med elva har en utforming som gjør at de erspesielt attraktive for klippehekkende rovfugl". Slike bergvegger finnes først og fremst ibekkekløften Hovda, for det meste utenfor tiltaksområdet, og til en viss grad i Syljubekkoia S.Om dette området skriver Biofokus (Reiso 2008) at, "de mange bergveggene kan egne seg somhekkeområde for klippehekkende rovfugl". Det er altså ikke gjort noen konkrete observasjonerav klippehekkende rovfugl fra tiltaksområdet. En endelig avklaring på dette ble gjort ved enhenvendelse til Fylkesmannens miljøvernavdeling, ved Tom Hjemsæteren, for å la opplysningerom biologiske forekomster unntatt offentlighet (se rapport fra Rådgivende Biologer AS). Det bleder opplyst at det ikke er registrert noe mer enn det som finnes i Naturbasen.

Pål Kristian Rødsdalen

Pål Kristian Rødsdalen kommenterer omfanget av de biologiske registreringene, villreinen iRondane sør og reduksjon i gyte- og oppvekstområder for fisk. Vi viser til våre tidligerekommentarer om disse punktene over.

Statens vegvesen

Statens vegvesen har ingen innvendinger til tiltaket. Deres høringsinnspill er derfor ikkekommentert videre.

Thomas Nilsen

Landskap

Influensområdet er i biologisk mangfoldrapporten oppdelt i to landskapsrom. Det er kun dennederste som er preget av en bratt dal. Begge disse landskapsrommene er tillagt vekt ivurderingen av landskapet. Verdien på temaet landskap i Hovda iforhold til lokaliteter i andrelandsdeler, som for eksempel Hardanger og Sognefiorden med mye større mangfold oginntrykksstorrelse, er derfor lavere. Landskapet i planområdet er vurdert til å representere dettypiske i landskapet i regionen. Klasse B2, med noe lavere mangfold og inngrep iform avskogsbilveier.

Fisk o erskvannsor anismer

Se tidligere kommentarer.

Turisme o reiseliv

Reiseliv i området er hovedsakelig knyttet til hoveddalføret oppstrøms inntaksområdet.

Stor Elvdal kommune

Stor Elvdal kommune har stilt seg positiv til utbyggingen. Blåfall har derfor ingen viderekommentarer til horingsuttalelsen.

Amot jakt og fiskeforening

For kommentarer knyttet til omfanget av registreringer og forholdene for fisk, viser vi til

tidligere kommentarer om de samme temaene over. For ordens skyld kan det imidlertid nevnesat ingen grunneiere noen gang har solgt fiskekort fra aktuell elvestrekning.

Side 25

Åmot kommune

Åmot kommune erpositive til utbyggingen av Hovda kraftverk. Blåfall har derfor ingen viderekommentarer til horingsuttalelsen.

Villreinnemda for Rondane og Solnkletten

Villreinnemda hadde ingen merknader. Blåfall har derfor ingen videre kommentarer tilhøringsuttalelsen.

Tilleggsopplysninger og kommentarer til disse

Gjennom Olav Berge fikk NVE og høringspartene etter befaringen tilgang til en rapport som

Fylkesmannen refererer til i sin uttalelse. Rapporten heter "Vassdragsundersøkelser i Øksna, Hovda,Søkkunda, Setninga og Atna" og er utarbeidet av Høgskolen i Hedmark og Evenstad Settefiskanlegg i2005. Nedenfor er de mest relevante avsnittene om Hovda referert.

"Undersøkelsene i Øksna, Hovda, Søkkunda, Setninga og Atna erforetatt for å kartleggevassdragenes betydningfor rekruttering av ørret til Glomma. Vannkvalitet ogbestandsstrukturen i vassdragene er kartlagtfor å kunne beskrive vassdragenes verdi som gyte-og oppvekstlokalitet. Alle de undersøkte vassdragene i denne rapporten må i hovedsakkarakteriseres som ørretvassdrag. (...) Fiskebestandene i vassdragene består i hovedsak avstasjonær, småvokst elveørret, men detforekommer også størrefisk som vandrer oppfraGlomma. (...)Nedre deler av Hovda inneholder til dels store bestander av orekyte (Phoxinusphoxinus) og steinsmett (Cottuspoecilopus), mens det høyere opp i vassdraget virker som omørekyta er borte. I tilleggfinnes det harr (Thymallus thymallus) i de nedre deler av Hovda.(...)Torestronget er etfall/strykparti drøye kilometeren nedstrøms samløpet med Hemla, somble vurdert til å være et vandringshinder, men ikke et absolutt vandringsstengsel. (...)KunSetninga og Atna er påvist som gyteområde for Glommaørreten, men det er rimelig å anta atspesielt Hovda, med så lang tilgjengelig elvestrekning kan være en betydelig bidragsyter tilGlommaørreten."

Thomas Meinich uttalte i e-post den 10.9.2011:

" Jeg har sjekket litt på nettet i dag angående storørret. Detforeligger en utredningfor DN i1997 som angir at det ikke finnes usikre forekomster av storørret i Hedmark. Vedlagtfølgerutdragfra rapporten som angir sikre og usikre lokaliteter delt opp på ftlkesnivå."

Vedlegget som fulgte e-posten er et utdrag fra Garnås m.fl. (1996) "Forslag tilforvaltningsplan forstorørret", s. 19 og 20.

Naturvernforbundet i Elverum og Åmot uttalte i brev av 29.9.2011:

"Krav om tilleggutredning på fisk vedr. den planlagte vannkraftutbyggingen i Hovda i iimotog Stor Elvdal kommuner.

forbindelse med videreformidlingen av rapport «Vassdragsundersøkelser i Øksna, Hovda,Søkkunda, Setninga og Atna», finner vi det nødvendig å komme medfølgende tilleggsuttalelse isaken:

Vandringshinder/ vandringsstengsel

Når det gjelder vurderingen av vandringshinder/ vandringsstengsel i Hovda, viser rapporten aten ikke kan utelukke at ørretfra Glomma kan vandre langt opp i Hovda underfor eksempelgyteperioder. Det som under befaringen i september ble omtalt som et mulig vandringsstengsel

Side 26

(Torestronget) blir i rapporten omtalt som et vandringshinder. Dette er en vesentlig forskjell, og

derfor et helt sentralt poeng i denne saken. Ørret kan dermed ved gunstig vannføring

sannsynligvis vandre forbi dette punktet. Ut ifra observasjoner/ fangster av større ørret (bl.a.

ørret på 3 kg i Hemmeloset) er det derfor sannsynlig å anta at dette er fisk som kan ha vandret

opp fra Glomma. Det er derfor viktig åfå klarhet i dette. En eventuell utbygging i Hovda vildermed kunne resultere i at ørret fra Glomma vil kunne få redusert sine gyteområder

betraktelig. Som kjent er ørreten i Glommasystemet allerede utsatt for vandringsstengsler og —hindre i stor grad, og en ytterligere begrensing av tilgjengelige gyteområder vil være svært

negativt for bestandene i vassdraget.

Bestandskartlegging / elektriskfiske

Når det gjelder prøvefiske i Hovda (elektrisk fiske) gjengitt i rapporten, er det som rapporten

sier, for tynt grunnlag for å trekke klare konklusjoner. Selv om det under prøvefisket ikke ble

fanget gyteørret fra Glomma, kan det likevel være slik at ørret fra Glomma bruker Hovda som

gyte- og oppvekstområde. Ørret kan som kjent vandre opp i vassdrag for kortere eller lengre tid

under gyteperioden. Det er dokumentert fra andre undersøkelser at ørret kan vandre opp for å

gyte på natta, for så å direkte vandre ut igjen til hovedvassdraget samme natt. Tidspunktene ogomfanget av elektrisk fiske i 2003 og 2004, kan også ha vært utilstrekkelig med tanke på å«treffe» gytevandringer (ukene 40 og 41).

For å få klarhet i disse viktige spørsmålene, er det helt nødvendig med ytterligere biologiske

undersøkelser i Hovda. Dette bør i tillegg til elektrisk fiske også omfatte kartlegging avgytegroper med mer.

En utbygging i Hovda nå, med dagens kunnskap om vassdraget, vil etter vår oppfatning være et

brudd på naturmangfoldlovens paragrafer 8, 9 og 10 (tilstrekkelig kunnskap, føre-var-prinsippet og samlet belastning på et økosystem)."

Fylkesmannen i Hedmark uttalte i brev den 12.10.2011:

"Det vises til elektronisk post av 10. september 2011 fra Thomas Meinich til NVE og til brev av

29. september 2011 fra Naturvernforbundet i Elverum og iimot til NVE.

I den elektroniske posten anføres det at det ikke finnes usikre forekomster av storørret iHedmark, med andre ord at det ikke finnes storørret i Hovda. Det vises i denne sammenheng til

Utredning nr. 2-1997 fra Direktoratet for naturforvaltning. I denne publikasjonen er det oppgitt

at det i Hedmark er 8 sikre storørretlokaliteter med i alt 39 gyteelver og gytebekker (inkludertett tilfelle av innsjøgyting). Det er videre oppgitt at det i Hedmark ikke er noen usikre

storørretlokaliteter.

Etter at denne utredningen forelå, er det imidlertid utført merkeforsøk som har gitt ny kunnskap.Det har blant annet ført til at det er oppdaget en ny bestand av storørret i Savalen.

I den ovennevnte utredningen er Glomma regnet som én storørretforekomst, hvilket er en grov

forenkling. Høgskolen i Hedmark henter noe av sin stamfiskfra Imsa, en sideelv til Glomma i

Stor-Elvdal kommune. Noe av denne stamfisken har blitt merket, og er gjenfanget ved

Strandfossen kraftverk i sør og ved Høgeggadammen i nord. På den andre siden er fisk som har

blitt merket ved disse krafistasjonene blitt gjenfanget som gytefisk i Imsa. Også i Atna, Folla og

Åsta er det gjenfanget merket ørret fra henholdsvis Høyegga og Strandfossen. Dette viser at det

er flere adskilte gytepopulasjoner som alle bruker Glomma som leveområde.

Kun de største sideelvene til Glomma i regionen er undersøkt. I hvilken grad småelvene benyttes

av Glommaorreten er dårlig undersøkt, men også for noen av disse er det gjenfangster av

Side 27

merket fisk, for eksempel fra Letjerna i Elverum. Det er derfor ikke usannsynlig at Hovda

brukes av en tilsvarende gytepopulasjon, men dette er ikke tilstrekkelig undersøkt.

Naturvernforbundet i Elverum og iimot viser til rapporten "Vassdragsundersøkelser i øksna,

Hovda, Søkkunda, Setninga og Atna" som er utarbeidet av Hogskolen i Hedmark i 2005. I denne

omtales Torestronget i Hovda som "et vandringshinder, men ikke et absolutt

vandringsstengsel".

Fylkesmannen fastholder at det er uklart om vandrende fiskearter i Glomma (harr og ørret)

benytter de nedre delene av Hovda opp til samkpet med IIemla. Dette burde vært utredet i

forbindelse med konsesjonssøknaden slik at eventuelle avbøtende tiltak kunne vært konkret

vurdert. Mangelen på kunnskap om dette er en del av begrunnelsen for Fylkesmannens

konklusjon i brevet av 20. mai 2011 om åfraråde at søknaden om tillatelse til å bygge Hovda

kraftverk blir innvilget, jf naturmangfoldlovens § 9."

Angående den bebudede felles uttalelsen fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune

om fisk skriver Hedmark fylkeskommune i e-post den 2.11.2011:

"Fylkesmannen har da ivaretatt det som er nødvendig på fisk, og det kommer derfor ingen

tilleggsuttalelse fra oss."

Blåfall AS sendte i e-post av 23.9.2011 følgende kommentarer etter befaringen:

Begrunnelse for at tiltaket er omsøkt uten slipp av minstevannføring fra overføringsinntakene er

ikke redegjort for i konsesjonssøknaden. Vi mener at det ikke er nødvendig med slipp av

minstevannføring fra overføringstiltakene. Begrunnelsen er todelt:

- Det er relativt store restfelt knyttet til de to bekkene som er tenkt brukt som overføringer. Disse

feltene er markert som «nederste restfelt» og «lokalt restfelt» på vedlagte oversiktskart.

Restfeltene vil sørge for at bekkene er vannførende, også etter en eventuell overføring av vannet

i bekkene. Det blir således en veldig kort strekning med liten / ingen vannføring i disse bekkene.

- I rapporten fra Rådgivende Biologer AS er området fotodokumentert og kort beskrevet som

blåbærskog med dominans av gran og noe bjørk. Som vi så på befaringen, er det også mye ung

og delvis plantet gran der skog. Det er derfor ikke nevneverdige biologiske verdier her.

Kart med inntegning av de tre mulighetene for nettilknytning er vedlagt denne e-posten. Det er i

konsesjonssøknaden lagt til grunn at alternativ A —en krafilinje på cirka 1200 meter nord-ost

for kraftstasjonen —skal bygges ut, både fordi det alternativet innebærer minst mulig inngrep i

terrenget og fordi det anslås å være det minst kostbare alternativet.

Alternativ C —en krafilinje på cirka 5000 meter langs riksvei 3 —er også et aktuelt

utbyggingsalternativ. For å få plass til eventuelle strømmaster, må noe skog langs riksveien

ryddes. Dette vil slå positivt ut iform av at faren for elgpåkjørsler på den berørte strekningen

av riksvei 3 vil reduseres. Tilsvarende tiltak med utvidelse av ryddingsfeltet langs rv 3 er utført

på lange strekninger allerede.

Alle de tre alternativene som er beskrevet i konsesjonssøknaden vil kunne bygges ut både som

luftlinje og nedgravd kabel. Valget mellom lufilinje og nedgravd kabel gjøres basert på økonomi

og eventuelle situasjonsspesifikke ulemper og fordeler ved hvert alternativ. Vi vurderer en

løsning med lufilinje som mest aktuell for den søkte utbygningen i Hovda.

Side 28

Til syvende og sist bestemmes løsningen for nettilknytning av Eidsiva Nett. De kan bekrefte at

det er ledig kapasitet i nettet for Hovda kraftverk, men endelig utbyggingsløsning avhenger av

hva som skjer med andre konsesjonssøkte utbygginger i området.

Begrunnelse for hovedinntakets plassering

Inntakets plassering er i stor grad påvirket av et ønske om åfå en god rørtrase uten for store

inngrep. Med den foreslåtte plassering vil man forholdsvis tidlig kunne avvinkle trykkrøret fraelva og komme opp på nivået på cirka kote 385. Traseen opp til dette nivået er noe kupert nærtved inntaket —men allikevel gjennomførbar uten større inngrep. På cirka kote 385 - 380 erterrenget ganske flatt, og uten sidehelning —og det går over tidligere hogstflater.

Det har blitt vurdert å plassere inntaket lengre nede. Ulempen med dette er at traseen vil måttegå i betydelig sidehelning langsmed elva på en mye lengre strekning før den kommer opp på etflatere nivå. Dette vil medføre et større inngrep på den øvre del av traseen for trykkrøret, enndet som er foreslått.

Kommentarer til rapporten «Vassdragsundersøkelser i Øksna, Hovda, Søkkunda,Setninga og Atna» fra Høgskolen i Hedmark

Rapporten konkluderer med at Hovda ikke er påvist som gyteområde for glommaørreten (s. 33).Vi har ingen kommentarer til rapporten utover dette.

Kommentarer til spørsmål om fiskens mulighet for vandring i Hovda ved

minstevannføring

Vedlagt denne e-posten er to rapporter som Blåfall har fått tilsendt fra Rådgivende Biologer AS.

I den første rapporten, «Utbygging i Samnangervassdraget og Aldalselva, Samnanger

kommune, Hordaland ftlke —Konsekvensutredning for fisk og ferskvannsbiologi» (Rådgivende

Biologer, 2010), vurderes en minstevannføring på 200 l/s om sommeren og 100 l/s på vinterensom tilstrekkelig for å sikre fisk og ferskvannsbiologi i Storelva, som har en «vanlig høyvannføring» på 5m3/s. (s. 7 og s. 14)

I den andre rapporten, «Datarapport for LIV —livet i vassdragene, langsiktige undersøkelser avlaks og sjøaurebestander i seks regulerte elver 2006-2011» (Laboratorium forFerskvannsøkologi og Innlandsfiske, 2009), fremkommer det at laks og sjoaure går opp

Matreelva, som utnyttes av Hommelfoss kraftverk, og har en minstevannføring på 300 l/s. (s.12)Under befaringen ble det forklart at Matreelva topografisk sett ikke var ulik Hovda."

Blåfall AS har i e-post av 7.11.2011 kommentert bekkekløfteproblematikken slik:

"Vedlagt er "NINA-rapport 738 —Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge" (2011).I denne rapporten fremkommer der at bekkekløftene er kartlagt i kun tre av de 23 kommunene iHedmark ftlke —Åmot, Stor-Elvdal og Hamar kommuner (s. 50).

Det fremkommer også av den samme rapporten at de tre viktigste kløftene i Hedmark ligger iStor-Elvdal kommune, og har ingen tilknytning til Hovda. (s. 152)

Når det gjelder de to bekkekløftene som berøres av det omsøkte tiltaket, så er bekkekløftenHovda-Hemla (den store) kun berørt i nedre del, iforbindelse med inntaksområdet. Som vi såpå sluttbefaringen, var det mye hogstflater i området. Dette gjør at biologene anser området

som lite verdifullt. I tillegg er det bare en minimal del av hele kløften som berøres av det

omsøkte tiltaket.

Side 29

Den andre bekkekløften, Siljubekkoia, berøres ikke av hogst og anleggstrafikk iforbindelse med

en eventuell utbygging, bare av redusert vannforing.

Skogsverdiene i bekkekløften Siljubekkoia er langt på vei sikret gjennom Miljøregistrering i

Skog (MiS). Det betyr at området er vernet mot hogst. Dermed opprettholdes lysforholdene, somogså er viktige for det biologiske mangfoldet i bekkekløften.

I bekkekløften Siljubekkoia er den biologiske verdien først og fremst knyttet til en art, nemlig

laven trådragg. Med tanke på at skogsverdiene er sikret gjennom MiS og at RådgivendeBiologer, ved hjelp av tilgjengelig økologisk kunnskap, mener at trådraggen vil klare seg vedetablering av terskler i elva for å opprettholde fuktigheten lokalt, mener Blåfall at

utbyggingsplanene ikke truer det biologiske mangfoldet i bekkekløften.

Blåfall foreslår åfølge populasjonen av trådragg i samarbeid med Rådgivende Biologer dersom

konsesjon gis; først ved å estimere størrelsen av populasjonen før utbyggingen starter ogderetter å følge den for eksempel hvert femte årfor å se om det er forandringer (større eller

mindre populasjon). Dette er kanskje en type kunnskap som kunne være interessant for NVE?"

Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) merknader

Om søker

Blåfall AS søker om tillatelse til å bygge Hovda kraftverk. De vil stifte selskapet Hovda Kraftverk AS

sammen med fallrettseierne langs Hovda hvis de får konsesjon. Blåfall AS er involvert ikraftprosjekter over hele landet, og har avtale med fallrettseierne om disposisjonsrett for fallet iHovda.

Om søknaden

Blåfall AS har søkt om tillatelse etter vannressursloven § 8 til å bygge Hovda kraftverk med elektriske

anlegg, og etter energiloven til å bygge og drive kraftverket med koblingsanlegg og kraftlinjer.

Planene går ut på å utnytte et fall på 133 meter mellom kote 382 og 249. De ønsker å overføreBjørnmyrbekken og Mørkesmyrbekken til inntaket i I lovda. Overføringen vil bli om lag 700 meter og

vannveien fra inntak til kraftstasjon ca. 4200 meter. Røret vil bli nedgravd og er planlagt med diameter1,5 meter. Kraftstasjonen er planlagt i dagen. Kraften vil bli produsert av to francis-turbiner og størsteslukeevne vil bli 5,5 m3/s. Sannsynligvis vil turbinene få en fordeling på 1/3 vs. 2/3. Samlet installerteffekt vil bli 5,4 MW. Det må bygges permanente adkomstveier til kraftstasjonen og til inntaket. De

vil bli bygget som avgreininger fra eksisterende vei og vil til sammen utgjøre om lag 1 km. I tillegg vildet bli etablert midlertidig anleggsvei langs hele rørtraseen.

Beskrivelse av området

Hovda ligger på grensa mellom kommunene Amot og Stor-Elvdal i Hedmark, om lag 1 mil nord forRena. Vassdraget renner fra vest mot øst og har utløp i Glomma.

Inntaket er planlagt på kote 382. Bjørnmyrbekken og Mørkesmyrbekken vil få inntaksterskler på omlag kote 437 og vil bli overført til inntaket via ca. 700 meter nedgravd rør. 5-6 km oppstrøms inntaket

ligger Hemmeldalen naturreservat. Området der inntaket er tenkt plassert er i ytterkant av leve- og

beiteområdet til villreinstammen i Rondane. Strekningen som får fraført vann er en del av ei større

bekkekløft som har fått verdi A (nasjonal verdi). Tiltaket vil særlig berøre området Syljubekkoia S,men også nedre del av Hovda/Hemla-området.

Side 30

Eksisterende inngrep i vassdraget

Det går skogsbilveier langs Hovda inn til Hovdedalen på nordsida og til Bjømbergsbua på sørsida.

Nedstrøms planlagt kraftstasjon finnes det noen få gårder. Det drives aktivt skogbruk i området, men

bekkekløftene blir ikke/i liten grad hugget.

Teknisk plan

Reguleringer og overføringer

Det er planlagt å etablere inntak på ca. kote 437 i Bjørnmyrbekken og Mørkesmyrbekken og overføredisse til inntaksdammen på kote 382. Overføringsrøret vil bli om lag 700 meter langt og vil ha endiameter på 3-400 mm. Overføringen vil utgjøre en merproduksjon på om lag 0,7 GWh/år. Terrenget

har en svak sidehelning og er bevokst med stor barskog og lyngvegetasjon.

Inntak

Inntaket er planlagt med overvann på kote 382, i et strykparti i den nedre deten av bekkeklata Hovda-Hemla. Det vil bli en 3-4 meter høy betongdam kombinert med en løsmassedam mot sør. Lengden blir60-70 meter. Minstevannføring skal slippes gjennom et rør med ventil i dammen. Adkomst til inntaket

vil bli via eksisterende vei og traktorvei på sørsida av elva.

Rørgate

Røret vil bli nedgravd i hele sin lengde og vil få en diameter på ca. 1,5 meter. Rørtraseen vil bli om lag20 meter bred og 4,2 km lang. Den er planlagt på sørsida av elva ned til ca. kote 315, like før

bekkekløfta ved Syljubekkoia. Der vil den krysse elva og Bubekken og fortsette på nordsida fram til

kraftstasjonen. Elvekryssingen blir trolig utført ved å støpe røret ned i en betongkulvert i elvebunnen.I øvre del vil rørgata gå i terrenget, etter elvekryssingen vil den ligge nær eksisterende skogsbilvei.

Kraftstasjon

Kraftstasjonen er planlagt med undervann på kote 249 og vil ligge på nordsida av elva.Kraftstasjonstomta vil legge beslag på et 1-2 daa stort område. Det vil bli installert to francisturbinermed en samlet slukeevne på 5,5 m3/s og ytelse 5,4 MW. Minste slukeevne vil bli 0,69 m'/s.

Elektriske anlegg

Generator er planlagt med spenning på 6,6 kV og ytelse 5,4 MVA. Spenningen transformeres til 22 kV

og transformatoren vil få en ytelse på 5,4 MVA. Det er tre alternativer for nettilknytning. Alternativ Aer en 1200 meter lang kraftlinje nord-østover fra kraftstasjonen til Søndre Sætre. Alternativ B er en4300 meter lang luftlinje gjennom skogsterreng mot skibakkene ved Digeråsen —Østerdalen Skisenter.

Alternativ C er en ca. 5 km lang jordkabel langs vestsida av elva sørover til eksisterende nett påHovdmoen industriområde. Blåfall AS mener alternativ A, ev. alternativ C, er mest aktuelt.

Veier

Det er planlagt midlertidig anleggsvei langs det meste av rørtraseen. I tillegg vil det bli bygget ca. 700meter permanent adkomstvei til inntaket og 2-300 meter adkomstvei til kraftstasjonen.

Side 31

Massetak og deponi

Det er ikke planlagt massetak eller deponier. Eventuell overskuddsmasse vil bli deponert lokalt og

stedlige masser vil i størst mulig grad bli benyttet til gjenfylling av rørgrøfta. Hvis det blir behov former masser vi I det bli tilkjørt fra eksisterende massetak.

Hydrologisk grunnlag

Nedbørfeltet til Hovda ligger hovedsakelig i Amot og Stor-Elvdal kommuner. Fra inntaket (382 moh.)strekker det seg nord- og vestover. Høyeste punkt er ved Storbekkfjellet, 1123 moh. Høydeforskjelleni feltet er 741 meter. Nedbørfeltet er på 160 km2 ved inntaket og middelvannføringen er beregnet til4,43 m3/s. Effektiv innsjøprosent er på 0,05 % og nedbørfeltet har en breandel på 0 %. Avrenningen errelativt stabil fra år til år, med dominerende vårflom i snøsmelteperioden. Vannføringen er ellersrelativt stabil gjennom vekstsesongen. Laveste vannføring opptrer om vinteren. 5-persentil sommer-

og vintervannføring er beregnet til henholdsvis 670 og 224 l/s. Alminnelig lavvannføring forvassdraget ved inntaket er beregnet til 288 l/s. Maksimal slukeevne i kraftverket er planlagt til 5,5 m3/sog minste slukeevne 0,69 m3/s. Det er foreslått å slippe en minstevannføring på 288 l/s hele året. Ifølgesøknaden vil dette medføre at ca. 60 % av tilgjengelig vannmengde benyttes til kraftproduksjon.

Produksjon og kostnader

Søker har beregnet gjennomsnittlig årlig kraftproduksjon i Hovda kraftverk til ca. 20,5 GWh. Detforutsetter at det blir sluppet minstevannføring som omsøkt, alminnelig lavvannføring hele året.Fordelingen uten fratrekk for minstevannføring vil bli om lag 7,3 GWh vinterproduksjon og 15,2 GWhsommerproduksjon. Byggekostnadene er estimert til 99,2 mill. kr. Dette gir en utbyggingspris på4,84 kr/kWh.

NVE har kontrollert de fremlagte beregningene over produksjon og kostnader. Vi har ikke fått

vesentlige avvik i forhold til søkers beregninger. Det vil likevel være søkers ansvar å vurdere denbedriftsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet.

Arealbruk og eiendomsforhold

Rørgata vil bli 4,2 km lang og om lag 20 meter bred i anleggsfasen, noe som tilsier et arealbeslag påom lag 8 400 daa. Når traseen gror til vil dette arealet bli mindre. Inntak med dam samt kraftstasjon erberegnet til 1-2 daa hver. 700 meter vei til inntaket og 2-300 meter vei kraftstasjonen vil også kreve

noe areal.

Blåfall AS har avtale med grunneierne om leie av fallrettene. Det er to grunneiere, begge bosatt inærheten av utbyggingsområdet.

Forholdet til offentlige planer

Kommuneplan

Det planlagte utbyggingsområdet ligger i et LNF-område i kommuneplanenes arealdel.

Samlet plan (SP)

Et prosjekt i elva Hovda inngår i Samlet plan med navnet Hemmel kraftverk. Dette kraftverket var

planlagt med inntak på kote 540 og kraftverk på kote 400. Det ligger altså i sin helhet ovenfor detomsøkte prosjektet. Det ville hatt en installert effekt på 8,9 MW og en middelproduksjon på 27,9

GWh. Prosjektet står nå i kategori II og stadium 6 "rest". Det kan derfor ikke konsesjonsbehandles nå.

Side 32

Det omsøkte alternativet er under grensen for behandling i Samlet plan og ikke i konflikt med en ev.senere utnyttelse av det eksisterende SP-prosjektet.

Verneplan for vassdrag

Vassdraget er ikke vernet.

Inngrepsfrie områder (INON)

Tiltaket vil ikke påvirke inngrepsfrie områder.

Nasjonale laksevassdrag

Vassdraget er ikke et nasjonalt laksevassdrag.

Andre verneområder

Hemmeldalen naturreservat ligger 5-6 km oppstrøms det planlagte inntaket til Hovda kraftverk.

Nabovassdraget Åsta ble vernet i 1973. Imsa noe lenger nord ble vernet under suppleringen avVerneplan for vassdrag i 2005.

Høring og distriktsbehandling

Søknaden er behandlet etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven. Den er kunngjort og lagt ut tiloffentlig ettersyn. I tillegg har søknaden vært sendt lokale myndigheter og interesseorganisasjoner,samt berørte parter for uttalelse. NVE var på befaring i området den 7.9.2011 sammen medrepresentanter for søker, en av grunneieme, Amot og Stor-Elvdal kommuner, Fylkesmannen iHedmark, Hedmark fylkeskommune, Eidsiva Nett, Rådgivende Biologer og grunneiere nedstrømskraftverket. Høringsuttalelsene har vært forelagt søkeren for kommentar.

Åmot kommune er positive til en utbygging i Hovda. De legger vekt på at prosjektet er utenforvillreinområdet og Hemmeldalen naturreservat, og betydelig mer skånsomt enn et tidligere vurdertSamlet plan-prosjekt. Samtidig ser de at flere av de store vassdragene i kommunen allerede er regulert,

samt at militære anlegg og øvingsområder opptar store arealer. Gjenværende naturområder, spesieltvassdragsnatur, har derfor relativt stor verdi.

Stor-Elvdal kommune er positive til en utbygging i Hovda under den forutsetning at det byggesterskler som avbøtende tiltak som foreslått i den biologiske konsekvensutredningen. De mener denaktuelle utbyggingen ikke medfører større negative konsekvenser for landskap, natur, miljø ellerfriluftsliv.

Fylkesmannen i Hedmark fraråder at søknaden om tillatelse til å bygge Hovda kraftverk innvilges.De mener kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt på flere punkter, men godt nok til å fastslå atbekkekloften i Hovda er en rødlistet naturtype med høy verdi for biologisk mangfold. De mener de

foreslåtte avbøtende tiltakene i liten grad vil kunne redusere tiltakets negative effekter. I entilleggsuttalelse fastholder de at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig for fagtemaet fisk. Denne mangelenpå kunnskap er en del av begrunnelsen for at Fylkesmannen fraråder utbygging.

Hedmark fylkeskommune opplyser at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 er oppfylt fortiltaket, og støtter Fylkesmannens tilleggsuttalelse som sier at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig forfagtemaet fisk.

Statens vegvesen Region øst har ingen innvendinger til tiltaket.

Side 33

Eidsiva Nett AS uttaler at det i dag er utfordringer knyttet til nettdriften på grunn av periodeviseproduksjonsoverskudd. Informasjonen i høringsbrevet avvek fra tallene i søknaden, og de bemerker atdet er viktig for dem å få korrekte opplysninger.

Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten har ingen spesielle merknader til tiltaket.

Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark er negative til tiltaket. De mener området er preget avfå inngrep og forstyrrelser, og at bergveggene langs elva er spesielt attraktive for klippehekkenderovfugl. De hevder det hekker flere rovfuglarter langs Hovda, og at de vil bli negativt berørt ved enutbygging.

Åmot Jakt og Fiskeforening (ÅJFF) mener at de biologiske undersøkelsene er for dårlige og atverdien av elva og naturen rundt ikke kommer fram i rapporten fra Rådgivende Biologer.

Naturvernforbundet i Hedmark fraråder at det blir gitt konsesjon til Hovda kraftverk. De leggervekt på at bekkekløfta i Hovda er vurdert til å være av nasjonal verdi og at bekkekløfter generelt harstort artsrikdom. De mener funn av rødlistearten trådragg bør føre til at det ikke blir gitt konsesjon.Nærhet til villreinområde samt konsekvenser for fugl, flsk og flske og reiseliv blir også vektlagt.

Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Hedmark sin uttalelse er nærmest likelydende medNaturvernforbundets.

Thomas S. Nilsen er negativ til tiltaket. Han mener det sterkt vil forringe landskapets

opplevelsesverdi og mener området har store kvaliteter for reiseliv. Sannsynligheten for bunnfrysingog påfølgende skade på flskebestanden vil øke, og han føler seg ikke trygg på atminstevannføringsslippet vil bli overholdt. Tiltaket virker også lite samfunnsøkonomisk lønnsomt, ogvil påvirke en bekkekløft med nasjonal verdi.

Pål Kristian Rødsdalen fraråder utbygging av Hovda kraftverk. Han uttaler at Amot kommuneallerede har store arealinngrep, noe som setter de gjenværende arealene under press. Han legger vektpå bekkekløftas størrelse og særegne utforming for regionen, samt at den er intakt fra Glomma tilsnaufjellet og huser mange rødlistearter. Han mener også at utbyggingen kan påvirke villreinstammeni Rondane samt flsk og oter i elva.

Dag Eirik Strømstad uttalte at det flnnes stor fin ørret i Hovda. Den er hovedsakelig stedegen, menhan mener at også ørret fra Glomma går opp og gyter i Hovda og sidebekker.

Tore Hauge mener det er en for stor reduksjon av andelen uberørt natur i Åmot kommune. Detskyldes blant annet at et av forsvarets øvingsfelt ligger her. I tillegg kommer hyttebygging, veibyggingog planer om vind- og vannkraftverk. Hauge mener tette bånd mellom forvaltningsmyndighet ogutbygger i dag er den største trusselen mot artsmangfoldet og uberørt natur. Når det gjelder Hovdamener han den planlagte minstevannføringen vil være for liten, og at høringsfristen er for kort.

Side 34

Tiltakets virkninger - Fordeler og skader/ulemper

Nedenfor har vi gitt en oversikt over hva NVE anser som de viktigste fordelene og skadene/ulempene

ved den planlagte utbyggingen:

Fordeler

Prosjektet vil ifølge søknaden gi ca. 20,5 GWh i ny årlig fornybar energiproduksjon.

Bygging av kraftverket vil kunne gi næringsutvikling, lokal aktivitet og verdiskapning.

Ulemper

En utbygging vil medføre redusert vannføring i Hovda.Tiltaket vil påvirke ei bekkekløft med nasjonal verdi og en sårbar, fuktighetskrevende art negativt.

Tiltaket medfører inngrep i et regionalt særpreget landskap og en sjelden naturtypeutforming.

Utbygging av Hovda kraftverk vil kunne få negative konsekvenser for stedegen og ev. vandrendefisk.

NVEs vurdering

Hydrologiske virkninger av utbyggingen

Med en slukeevne tilsvarende 124 % av middelvannføringen og foreslått minstevannføring på 288 l/s

hele året, vil dette gi en restvannføring på ca. 2,3 rn3/s rett nedstrøms inntaket som et gjennomsnittover året. Det meste av dette vil komme i flomperioder. De store flomvannføringene blir i liten grad

påvirket av utbyggingen. Ifølge søknaden vil det være overløp over dammen 61 dager i et middels vått

år. I 127 dager vil vannføringen være under summen av minste slukeevne og minstevannføring og

derfor for liten til at det kan produseres kraft, slik at kraftstasjonen må stoppe og hele tilsiget slippes

forbi inntaket. Tilsiget fra restfeltet vil i gjennomsnitt bidra med 2,8 m3/s ved kraftstasjonen.

Etter en evt. utbygging vil snøsmelteflommene gå som før, mens vannføringen vil blir redusert til

minstevannføring størsteparten av sommeren, også i et middelår. Om vinteren er det naturlig lav

vannføring og kraftverket vil måtte stå i lange perioder. NVE mener at selv om omsøkt slukeevne er

relativt lav sammenliknet med andre søknader, ivaretar den ikke vassdragets naturlige

vannføringsdynamikk.

Vanntemperatur, isforhold og lokalklima

Det er ikke planlagt reguleringsmagasin, så endringene i vanntemperatur som følge av utbyggingen er

vurdert som små. Det vil imidlertid kunne bli noe høyere sommertemperatur og lavere

vintertemperatur på grunn av lavere vannføring. Om vinteren, når vannføringen vanligvis er lav, vil

kraftverket i perioder stå. I disse periodene vil vanntemperaturen ikke bli påvirket.

I dag fryser elva vanligvis til om vinteren. Ved en utbygging kan man forvente at det blir ustabile

isforhold og åpne råker i inntaksdammen og ved kraftverket. På resten av elvestrekningen forventes

det ikke særlige endringer i isforholdene. Det er ikke forventet større endringer i lokalklima om

vinteren. I perioder med normal vannføring sommer og høst mener NVE at luftfuktigheten i området

vil bli noe lavere.

Side 35

Grunnvann, flom og erosjon

Tiltaket antas ikke å påvirke grunnvannspeilet i særlig grad. Største slukeevne er såpass lav at store

flommer kun vil bli marginalt dempet. NVE mener derfor at tiltaket ikke vil ha nevneverdig betydningfor flom eller erosjon i vassdraget.

Biologisk mangfold

Naturtyper og flora

Bekkekløfter er en naturtype Norge kan sies å ha et spesielt ansvar for fordi vi har mange av dem

sammenliknet med resten av Europa. Den er en prioritert naturtype etter DNs Håndbok 13 omnaturtyper som er spesielt viktige for biologisk mangfold, og vi har særnorske utforminger medspesielle livsmiljøer. Det betyr at vi også har mange av artene som er tilknyttet slike miljøer. Foreksempel anslår Artsdatabanken i sin rødlistevurdering for trådragg at Norge har om lag 25-50 % av

den europeiske bestanden. Bekkekløft er en naturtype som er direkte knyttet til vassdraget. Denkonkrete utformingen skyldes elvas topografi, orientering i terrenget og vannføring. Fraføring av vannvil påvirke naturtypen og artene som lever der negativt.

I perioden 2007-2010 har det pågått naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge, et prosjektinitiert av DN. Bakgrunnen var Stortingets beslutning om å styrke skogvernet. Bekkekløfter er ansett

som forvaltningsmessig viktige områder å ta vare på fordi de ofte har store naturverdier og fordi

verdiene forekommer svært konsentrert. NINA-rapport nr. 738 (2011), Naturfaglige registreringer avbekkekløfter i Norge, inneholder en sammenstilling av registreringene. Til sammen er 625bekkekløfter i hele landet undersøkt i dette prosjektet. 13 % har fått nasjonal verdi (5) og 2 % har fått

nasjonal verdi og svært viktig (6). Gjennom registreringene har man sett at bekkekløfter med høytartsmangfold finnes i de fleste fylker og langs hele gradienten fra kontinentale til oseaniske strøk.Imidlertid er det en klar tendens til at de fleste kløftene med høyt artsmangfold er konsentrert til indre

Østlandet og til kontinentale regioner. Bekkekløftområder med stort artsmangfold er gjennomgåendestørre enn de med lavere artsmangfold. Kløftene er dessuten bredere, dypere, har lengreelvestrekninger, flere sidebekker og i gjennomsnitt større nedbørfelt. De inneholder også flere

kjerneområder, noe som tyder på større variasjonsbredde. De har generelt varierte miljøer, kalkrik

berggrunn, er ikke utbygd til vannkraft og har hatt lite skogsdrift i nyere tid. Skogbruk ogvannkraftutbygging framstår som de største truslene mot bekkeklater med store naturverdier.

NVE behandler mange søknader om småkraftverk der tiltaket berører en bekkekløftlokalitet. Våre

viktigste vurderingskriterier er hvilke verdier som finnes i området og hvilke konsekvenser tiltaket vilfå for de verdiene. Dette er i tråd med OEDs retningslinjer for små vannkraftverk. I noen tilfeller erbekkekløfter vanlig i området, verdiene som er påvist i kløfta er små og de vil i liten grad bli påvirketav tiltaket. Da vil ikke naturtypen bekkekløft veie så tungt i vår vurdering. Et eksempel på dette erFemtevasselva kraftverk i Hamarøy kommune. Kraftverket ville der berøre ei bekkekløft som kunneha lokal verdi (C). Potensialet for funn av rødlistede arter ble av biologer vurdert som lite og

vegetasjonen skilte seg ikke fra den i området for øvrig. NVE vurderte at naturtypen kunne bli noe

påvirket men at man kunne ivareta lokaliteten med tilstrekkelig minstevannføring. Hensynet tilbekkekløften var ikke avgjørende i NVEs vurdering.

Hvis naturtypen er verdifull og vil bli negativt påvirket kan vi vurdere det dit hen at avbøtende tiltak ernødvendige og tilstrekkelige for å ivareta naturtypen. Et eksempel kan være Valken kraftverk i Saltdalkommune i Nordland. Her er det registrert ei viktig bekkekløft (B-verdi) med konstant høy

luftfuktighet og stabile miljøforhold. Det var ikke funnet rødlistede arter i kløfta, men flere partier med

høgstaudeskog med fuktighetskrevende arter. NVE mente tiltaket ville påvirke naturtypen bekkekløft

Side 36

negativt. Av hensyn til verdiene i kløfta mente NVE det ville være viktig at det ble sluppet en høyereminstevannføring enn omsøkt, og at det måtte slipes vann hele året. Minstevannføringen ble økt

relativt mye sammenliknet med søkers forslag, av hensyn til biologisk mangfold og for å sikre en vissdynamikk i elva.

I andre tilfeller er bekkekløfter sjeldne i området og har store verdier som vil bli sterkt negativt berørt

ved en utbygging, uten at vi ser at avbøtende tiltak vil være tilstrekkelig til å ivareta verdiene. I detilfellene veier naturtypen bekkeløft tyngre i vår vurdering. Et eksempel på en slik sak er Vindøla

kraftverk i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Der ville kraftverket berøre deler av bekkekløfta

Driva/Gråurda, som regnes som et av de største, viktigste og mest varierte bekkekløftmiljøene i Midt-Norge, og som er relativt intakt på hele strekningen. Området er kartlagt i bekkekløftprosjektet og ergitt verdien 6 —nasjonalt verdifull og svært viktig. Tiltaket vil berøre hele kjerneområde 5 —

fossesprutsonen i Storfallet, som er gitt verdien A —svært viktig. NVE la vekt på sannsynligheten forfunn av rødlistede arter, kjerneområdets verdi og betydning for kløfteområdet som helhet. Vi menteminstevannføring ikke ville være tilstrekkelig til å opprettholde fuktmiljøet i kløfta. Islandsmoenkraftverk i Sør-Aurdal er også et slikt eksempel, det tiltaket ville berøre bekkekløft med A-verdi og

verdi 5 i en registrering av Biofokus, altså det samme som Hovda. Det var påvist en rekkerødlistearter, blant annet trådragg. Søknaden ble avslått og påklaget, men Olje- og energidepartementetopprettholdt NVEs avslag.

Hovda er det nest største registrerte bekkekløftområdet i Hedmark og ble kartlagt av Biofokus i 2007.Det dekker til sammen 1607 daa og er gitt verdi 5 i Biofokus sin bekkekløftregistrering. Verdi 5 og 6er de høyeste kategoriene og brukes på kløfter av nasjonal verdi. Det er ikke registrert kløfter medverdi 6 i Hedmark. I kløfteområdet er det registrert tre kjerneområder med verdi A —nasjonal verdi —

og ett område med verdi C —lokal verdi. Dette er naturtyper som er verdsatt iht. metodikken i DNsHåndbok 13. Kontinentale skogsbekkekløfter, som Hovda, opptrer som navnet tilsier kun i innlandet.

Der er de heller ikke særlig vanlige, og ofte sterkt hogstpåvirket. Det er derfor sjelden å finne slike

intakte miljøer, noe som øker verdien av de gjenværende områdene. Biofokus skriver i sin vurdering at"Mest spesielt er kanskje kløftas urørte preg, med store sammenhengende areal gammelskog mer eller

mindre sammenhengende i over 6 km lengde. Slike store sammenhengende skogsareal dominert av

høyproduktiv lov- og barskog er svært sjelden forekommende ifidket, ikke bare i kkftesammenhengmen også i landskapet for øvrig."

I hele bekkekløftområdet i Hovda er det til sammen funnet 10 rødlistede lav- og sopparter hvorav en(fossefiltlav) er sterkt truet (EN). Det er også godt potensial for funn av fiere sjeldne og/ellerrødlistede arter. Områdets kvaliteter er forbundet med kløftas størrelse, variasjon, at den ligger i etområde med produktiv skog og at den har et intakt preg. Kløfta har stor verdi for biologisk mangfoldog har mange spesielle skogtyper som kunne vært avgrenset som egne lokaliteter. Det er bl.a. innslagav den truede vegetasjonstypen boreal regnskog/kystgranskog.

Det omsøkte tiltaket vil berøre hele kjerneområde 1 —Syljubekkoia S, samt nedre del av kjerneområde2 —Hovda-Hemla. Begge er gitt verdi A. Mellom de to kjerneområdene ligger en strekning på om lag2 km med sterkt hogstpåvirket skog uten kløftepreg. Syljubekkoia S er en svært markert,canyonliknende kløfteformasjon med rik berggrunn og variert vegetasjon. Det finnes partier medgammel granskog, høgstaudeskog, lågurtskog og gråor-heggeskog. Kløfta er dyp, men relativt vid og

virker åpen for både lys og vind. Det er funnet tre rødlistede arter i kIøfta. Den ene, trådragg(Ramalina thrausta), er ifølge Norsk rødliste 2010 i truethetskategorien sårbar (VU). De to andrerødlisteartene som er funnet i samme kjerneområde er gubbeskjegg (NT) og duftskinn (NT). Trådragg

opptrer typisk i bekkekløftmiljøer og kan betraktes som en signalart i bekkekløfter på Østlandet. Den

er spesielt omtalt i NINA-rapporten referert over. Der står det at den "har relativt høye krav til stabilt

Side 37

høy luftfuktighet og er sjelden i sterkt kulturpåvirket skog. Trådragg er en karakterart for bekkekløfter

på indre Østlandet, der den er knyttet til opprevet, lysåpen, men samtidig stabilt fuktig bergveggskog.De jleste forekomster er på overhengende„svakt baserike bergvegger. Slike miljøer har ofte en rik

lavflora. På Østlandet er den mye sjeldnere på grankvister enn på bergvegger, og epifiltiske

forekomster er i dag begrenset til regionene mellom Valdres og Østerdalen. Der den opptrer som

epifilt på Østlandet er det alltid i stabilt fuktig gammelskog med gode forhold for mange andre

fuktighetskrevende arter." At den her vokser på gran i et østlandsmiljø indikerer altså at det er jevn oghøy luftfuktighet i kløfta. I rapporten fra Rådgivende Biologer er dette framstilt motsatt, men i alleandre kilder vi har funnet står det at arten i østlandsområdet er vanligst på berg. Trådragg trues avinngrep som tørker ut habitatet eller fysisk fjerner substratet den vokser på.

NVE ønsker å vise til OEDs retningslinjer for små vannkraftverk hvor det står at tiltak "som kommer i

konflikt med (...) naturtyper Norge har et internasjonalt ansvar for, eller vil vanskeliggjøre nasjonaloppfrllelse av internasjonale avtaler" ikke kan påregne å få konsesjon. Bekkekløfter er, ifølge desamme retningslinjene, en naturtype som Norge kan sies å ha et internasjonalt ansvar for. Videre heter

det at tiltak "som kommer i konjlikt med biologisk mangfold av stor eller middels verdi må påregnepålegg om avbøtende tiltak som reduserer konflikten". Av stor verdi er viktige områder for arter somer kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og/eller sårbare (VU), naturtyper som er vurdert svært viktige

(verdi A) og områder med vegetasjonstyper i kategoriene "akutt truet" og "sterkt truet". NVE leggervekt på at bekkekløftområdet i Hovda som helhet er nasjonalt viktig og at det mest berørte området(Syljubekkoia S) har fått verdien A. En eventuell tillatelse vil også, etter vårt syn, være i konflikt med

gitte retningslinjer fra OED. I miljørapporten er konsekvensen for bekkekløfta vurdert til å være

middels til liten dersom det bygges terskler som sørger for et vannspeil i kløfta. Hvis det ikke gjøresavbøtende tiltak mener de konsekvensen vil være stor til middels negativ.

NVE er klar over at prosjektet ikke vil berøre kløfta direkte i form av fysiske inngrep, men vi menerlikevel at en redusert vannføring, med et flomoverløp i ca. 60 dager i et middels år, med storsannsynlighet vil føre til vesentlige endringer i økosystemet til bekkeklata over tid. Det er planlagt å

slippe en minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring (288 l/s), noe som er en svært lavverdi for sommersesongen. Bubekken kommer inn i Hovda like oppstrøms Syljubekkoia S, menettersom deler av nedbørfeltet er tenkt overført til inntaket for Hovda kraftverk vil den ikke bidra fulltut til restvannføringen i elva. Dagens bekkekløftmiljø langs Hovda er et resultat av flere faktorer, som

berggrunn, eksposisjon, luftfuktighet osv. Dersom en av disse faktorene endres radikalt så vil miljøetogså endres.

Vi mener det er viktig å ivareta den sårbare arten trådragg i et miljø som virker å være spesielt godt

egnet for denne arten. For å gjøre det må man sørge for at den får oppfylt sine habitatkrav. I tillatelsentil Kverninga kraftverk, der trådragg også var påvist, la NVE vekt på at topografien og vegetasjonen ikløfta ville bidra til å holde på fuktigheten. Kløfta er også gitt lavere verdi enn Ilovda. Vi mente at

hvis det ble sluppet minstevannføring tilsvarende 5-persentilverdiene sommer og vinter, samt atskogen langs elva ikke ble hogget, ville fuktmiljøet bli ivaretatt, i alle fall på deler av strekningen.

NVE deler i denne saken Fylkesmannens oppfatning av at de avbøtende tiltakene som er foreslått,

minstevannføring og terskelbygging i kløfta, ikke vil være tilstrekkelige til å opprettholde viktige

økologiske funksjoner i bekkekløfta Syljubekkoia S. Ettersom denne har kvaliteter og arter som ikkeer funnet lenger opp i kløftesystemet, mener NVE at det er viktig at også bekkeløfta i Syljubekkoia S

blir ivaretatt. Vi mener tiltaket kan være i konflikt med opprettholdelsen av flere rødlistede arter og vilvære i konflikt med en nasjonalt viktig bekkekløft.

Blåfall AS foreslår i kommentar etter befaringen at de kan overvåke trådragg-forekomsten etter

utbygging og at dette kan være kunnskap NVE kan ha interesse av. Vi ser at det er mangler i

Side 38

kunnskapen om hvordan fuktighetskrevende arter tåler vannkraftutbygginger, men vi ønsker ikke åeksperimentere med dette i et vassdrag der naturtypen er av nasjonal verdi og artsforekomsten er ensårbar rødlisteart. Her mener vi også at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 vil komme til

anvendelse, da det vil være risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet.

Fauna

Fossekall og vintererle bruker Hovda både til næringssøk og hekking. Redusert vannføring vil mest

sannsynlig føre til forringelse av hekkeplasser for fossekall. Det kan også påvirke produksjonen avnæringsdyr negativt hvis elva blir islagt i betydelig lenger perioder enn i dag.

Biofokus skriver i sin rapport at bergveggene i Syljubekkoia S kan være egnede hekkeområder for

rovfugl. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) trekker også fram bergveggene i kløfta Syljubekkoia Ssom godt egnet hekkeområde for rovfugl. Både NOF og Amot kommune hevder at flere ulike arterhekker i kløfta. NVE ser at området kan være egnet for klippehekkende rovfugl, men har ikkeytterligere opplysninger om hvilke arter som eventuelt hekker der. Flere av de klippehekkende

rovfuglene er rødlistede. De er sårbare for forstyrrelser nær reiret i hekketida. Legging av rørgate ogtilsyn med dam og andre deler av anlegget er aktiviteter som kan føre til forstyrrelser. Ettersom alletekniske inngrep er planlagt et godt stykke unna kløfta mener NVE at tiltaket vil ha liten konsekvensfor rovfugl.

De øvre delene av utbyggingsområdet ligger innenfor det som er avgrenset som beiteområde for

villrein i DNs Naturbase. Enkelte høringsparter nevner at reinen noen ganger kommer ned iutbyggingsområdet. Villreinen er en ansvarsart for Norge. Den er sky og svært sårbar for forstyrrelser,spesielt nær kalvingsområder. Randsonene av leveområdene har også viktige kvaliteter og funksjoner

for arten. De ligger ofte i lavlandet, der plantene spirer tidligere, noe som er viktig for mattilgangen

om våren. Randsonene kan også være viktige forflytningsområder. Arealet er stadig under press ogfaren for en bit-for-bit-nedbygging av leveområdene er til stede. Søknaden har vært på høring hosVillreinnemnda for Rondane og Sølnkletten. De hadde ingen spesielle merknader til tiltaket. NVE har

ingen informasjon om at tiltaket vil være negativt for villreinen, og slutter seg derfor tilVillreinnemndas vurdering.

Både Amot kommune og Dag Eirik Strømstad opplyser at det finnes oter i Hovda. Den eurasiske

oteren er truet og står i kategorien sårbar (VU) på den norske rødlista. I rødlistevurderingen står det atbestanden før var utbredt over hele landet, men at det i dag er store områder sør og sørøst i landet hvordet er uvisst om det finnes faste bestander av oter. De største truslene mot bestanden er forurensning,

habitatpåvirkning, høsting og at den blir tatt som bifangst. NVE mener en utbygging av Hovda vilkunne påvirke oterens næringsgrunnlag, men at det er en viss usikkerhet knyttet til konsekvensene.Tiltakets påvirkning på oter har ikke vært avgjørende i vår vurdering.

Fisk og ferskvannsbiologi

I Hovda finnes det både ørret og harr, ørekyt og steinsmett. Mest sannsynlig har elva en egen bestand

av ørret. Det er usikkert om, og i så fall i hvilken grad, ørret fra Glomma gyter i Hovda. Ifølge entilleggsuttalelse fra Fylkesmannen er det ikke usannsynlig at Hovda har en gytepopulasjon fraGlomma. På utbyggingsstrekningen er elva 12-30 meter bred, med relativt flat bunn og jevnt fall.

Bunnsubstratet varierer fra sand til stor stein, så det er gode gyte- og oppvekstforhold for ørret.Endelig vandringshinder er ikke kartlagt. Ifølge en undersøkelse gjort av Evenstad Settefiskanlegg i

2005 er Torestronget, om lag 1 km nedstrøms samløpet Hovda-Hemla, et vandringshinder, men ikke etabsolutt vandringsstengsel. Det betyr at Hovda har en minst 10 km lang elvestrekning hvor ørreten fra

Side 39

Glomma potensielt kan gyte. I rapporten konkluderes det med at det er "rimelig å anta at spesieltHovda, med så lang tilgjengelig elvestrekning, kan være en betydelig bidragsyter til Glommaørreten".

Ifølge Qvenilds rapport Fisken i Glommavassdraget (2008) kan både harr og ørret iGlommavassdraget vandre relativt langt, men etablering av kraftverk har endret de økologiske

forholdene og dempet vandringene. Harr fra Glomma vandrer opp i småvassdragene og bruker demogså til gyting, men harrungene forlater disse vassdragene den første sesongen. Det er ikke kjenthvordan harren bruker Hovda.

Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark og Naturvernforbundet i Hedmark påpekte i sinhøringsuttalelse at Hovda er ei god sportsfiskeelv. Fylkesmannen i Hedmark og Naturvernforbundet i

Hedmark mener kunnskapsgrunnlaget for fisk er for dårlig og mener det burde vært utredet om

vandrende fiskearter benytter Hovda opp til samløpet med Hemla. Kunnskapsmangelen er en avgrunnene til at Fylkesmannen fraråder NVE å gi tillatelse til å bygge Hovda kraftverk. NVE er enig iat det er usikkerhet rundt fiskeverdiene i Hovda. Lokale brukere av vassdraget hevder å ha fanget en

del større ørret i elva og mener ørreten fra Glomma vandrer et stykke oppover i Hovda. Generelt kanman forvente at vannkraftutbygging gir negative konsekvenser for fisk på utbyggingsstrekningen, menat høy minstevannføring vil kunne redusere effekten noe.

Hvis det blir utfall i kraftverket og det ikke finnes omløpsfunksjon må man også forvente problemer

med stranding om lag 5 km nedstrøms. Strekningen vil variere noe avhengig av tilsig fra bekker ogelver på strekningen. I dette tilfellet er potensiell gytestrekning oppstrøms kraftstasjonen lang. NVEmener en lang gytestrekning vil bidra sterkt til elvas verdi dersom den brukes av vandrende fiskeslag

som Glommaørret og harr. Ut ifra foreliggende informasjon mener NVE det er sannsynlig at ørret fraGlomma benytter Hovda som gyte- og oppvekstområde. I hvor stor grad tiltaket vil medføre negativekonsekvenser vil avhenge av hvor stor andel ørret som bruker områdene ovenfor kraftstasjonen. Vi har

ikke vurdert nærmere om en utbygging av Hovda vil påvirke fiskeverdiene negativt, fordi

vurderingene knyttet til naturtypen bekkekløft og rødlistearter uansett er avgjørende for vedtaket.

Forholdet til naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven trådte i kraft den I. juli 2009. Jf. lovens § 1 er formålet at "naturen med densbiologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på vedbærekraftig bruk og vern, slik at den gir grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel,nå og ifremtiden, også som grunnlagfor samisk kultur". Loven fastsetter forvaltningsmål for arter,naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet krav tilkunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.

Naturmangfoldloven legger føringer for myndigheter der det gis tillatelse til anlegg som vil kunne få

betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden om Hovda kraftverk legger vi til grunnbestemmelsene i §§ 4 og 5, samt §§ 8-12, jf. lovens § 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking.

Forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer § 4

Jf. naturmangfoldloven § 4 er målet for naturtyper at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deresnaturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene somkjennetegner den enkelte naturtype.

§ 52 i naturmangfoldloven kapittel VI, åpner for at det kan fastsettes forskrift som gir naturtyper status

som utvalgt for å fremme målet i lovens § 4. NVE vurderer videre at truete og/eller sårbare

vegetasjonstyper eller områder som er kartlagt som utvalgte naturtyper med verdi viktig (B) eller sværtviktig (A) bør vektlegges sterkere enn mer vanlige vegetasjonstyper og naturtyper. Ingen registrertenaturtyper i influensområdet er blant naturtypene som til nå er fastsatte som utvalgte naturtyper.

Side 40

Hovda renner imidlertid i en svært viktig (A-verdi) bekkekløft som også er gitt nasjonal verdi ibekkekløftkartleggingen, og det er registrert flere verdifulle vegetasjonstyper i influensområdet. I den

delen av kløfta som hovedsakelig vil bli påvirket av tiltaket er det funnet to rødlistede lav og en sopp.

Potensialet for funn av flere fuktighetskrevende arter er vurdert som stort.

Utbygging av Hovda kraftverk vil etter vår vurdering være i konflikt med forvaltningsmålet fornaturtyper og økosystemer.

Forvaltningsmål for arter § 5

Jf. naturmangfoldloven § 5 er målet at arter og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og slikat artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det ernødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og øvrigeøkologiske betingelser.

Naturmangfoldloven § 23 åpner for at det kan fastsettes forskrifter med arter som skal prioriteres for åfremme målet i lovens § 5. NVE vurderer videre at truede og eller/sårbare arter bør vektlegges sterkere

enn vanlige arter med livskraftige bestander. Ingen av de registrerte artene i influensområdet er blantartene som til nå er fastsatt som prioriterte arter. Trådragg er en trua art (VU) som antas å bli vesentlig

berørt ved en utbygging, ved at artens økologiske funksjonsområde forringes. En utbygging av Hovdakraftverk kan derfor være i konflikt med forvaltningsmålet for arter.

Kunnskapsgrunnlaget § 8

Det følger av naturmangfoldloven § 8 første ledd at beslutninger som berører naturmangfoldet så langtdet er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers

utbredelse og økologiske tilstand og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal ståi et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Biologisk mangfold iinfluensområdet er kartlagt i en egen rapport som er utarbeidet for Blåfall AS. Bekkekløftområdet iHovda er i tillegg kartlagt av Biofokus i forbindelse med det nasjonale bekkekløftprosjektet. Søknaden

har blitt sendt på alminnelig høring til lokale myndigheter og interesseorganisasjoner og værtkunngjort i lokale aviser. NVE har også vært på befaring i området. Naturmangfoldet i tiltaksområdetog tiltakets konsekvenser for dette er beskrevet i avsnittene over.

Fylkesmannen og Naturvernforbundet mener at kunnskapsgrunnlaget for fisk er for dårlig i Hovda.NVE er enig i at kunnskapen om fisk i vassdraget er liten og at elva potensielt kan være viktig for fisk.Vi mener imidlertid at vi vet nok til å fatte en beslutning. Etter NVEs syn er kunnskapsgrunnlaget forbiologisk mangfold godt nok, jf. naturmangfoldloven § 8.

Fore-var-prinsippet § 9

Bestemmelsen skal ses i sammenheng med vurderingen av kunnskapsgrunnlaget, som er omtalt

ovenfor. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse er det en forutsetning at det foreligger enreell risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, men det er ikke et krav omsannsynlighetsovervekt for at en skade vil inntre. NVE mener i denne saken at vi har kunnskap nok til

å si at det er risiko for slik skade. Bestemmelsen kommer derfor ikke til anvendelse.

økosystemtilncerming og samlet belastning § 10

Naturmangfoldloven § 10 fastsetter prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette

innebærer at nyan må ha kunnskap også om andre tiltak og påvirkninger på økosystemet slik at en kanidentifisere den samlede belastningen, jf. også formuleringen i § 8 om "effekten av påvirkninger". Ivurderingen av samlet belastning skal det både tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og

Side 41

forventede fremtidige inngrep. NVEs vurderinger i forhold til dette for Hovda kraftverk er beskrevetnedenfor under temaet "Samlet belastning".

Utenforliggende virksomhet som kan skade et verneområde § 49

Flere høringsparter har påpekt at nml § 49 må komme til anvendelse i denne saken, dabekkekløftmiljøet i Hovda grenser opp mot Hemmeldalen naturreservat og leveområdet forvillreinstammen i Rondane-Sølnkletten villreinområde. NVE er enig i at det er viktig å bevarekorridorer og buffersoner inn mot verneområder, samt å beskytte villreinstammens leveområder.

Hemmeldalen naturreservat er vernet fordi det er et "villmarkspreget myr-, skog- ogfjellområde, der etsammenfall av naturkvaliteter gjør området enestående og verneverdig. Villreinstammen i Rondanesør har kalvingslandet sitt der, og myr og skogområder er viktige vår- og sommerbeiter."

Når det gjelder Hemmeldalen naturreservat så ser vi at Hovdaområdet kan ha tilsvarende kvaliteter,men mener at det omsøkte tiltaket vil ligge i såpass avstand til verneområdet, og være av en slikkarakter, at det ikke vil påvirke verneverdiene. Når det gjelder villrein så ser vi at Villreinnemnda ikkehar noen kommentarer til tiltaket. Vi antar derfor at tiltaket ikke vil påvirke villreinområdet.

Landskap

Hovda ligger i landskapsregion 9 —Østerdalene (Puschmann 2005). Vassdragsnaturen i regionen erkjennetegnet av lite nedbør, med elver i hoveddalene, rasktflytende sideelver og få småvann og tjern.Flere bekker og mindre elver slutter seg til hovedelvene fra sidedalene, men de preger i liten gradlandskapet. Som hovedform har regionen flere daler med markert form og slake dalsider. Dalene

ligger godt senket mellom et ås- og lavfjellslandskap med framtredende viddekarakter. Det erkombinasjonen av dalform og skog som først og fremst preger regionen. Selve Østerdalen er åpen ogrolig svingende. 1dette landskapet representerer Hovda et særpreget element med sitt fuktige miljø ogstore bratte skrenter.

Rørgata vil ikke bli spesielt framtredende i landskapet, da området der den er tenkt nedgravd i storgrad er påvirket av skogsdrift. Dammen vil imidlertid bli svært bred og høy og representere et bruddmed elvas ellers slake helning. Fraføring av vann vil også redusere elvas betydning somlandskapselement på den berorte strekningen. I et ellers skogkledd og homogent terreng skaper elva ogelvekløfta variasjon. Fordi kløftemiljøet i Hovda er et spesielt element regionalt, har elva stor verdi forlandskapet. Imidlertid er det landskapsverdien kombinert med biomangfoldverdiene som gjør denvirkelig spesiell. Det omsøkte inngrepet vil til en viss grad redusere landskapsverdien, men forfagtemaet landskap isolert sett mener NVE at tiltaket kan være akseptabelt.

Konsekvenser av kraftlinjer

Det er flere altemative traseer for å føre kraften ut. Lengden varierer fra 1,2 km (alt. A) til 5 km(alt. C). Søker anser luftlinje som det mest aktuelle alternativet, og søker primært om å bygge linjeetter altemativ A. Alternativ B vil krysse et skogsområde som i dag har få inngrep. NVE meneraltemativ A og C som er skissert i Blåfall sine kommentarer etter befaringen vil ha de minstekonsekvensene, da de vil ligge nærmest eksisterende inngrep. Virkningene av linjefremføring etterdisse alternativene er imidlertid ikke av vesentlig betydning for vår vurdering.

Samlet belastning

Naturtypen bekkekløft forekommer ofte i områder der det søkes om tillatelse til å bygge småkraftverk. De ligger gjeme bratt og utilgjengelig til og ressursene er ikke utnyttet til andre formål. Detbetyr at utbygging av små kraftverk over tid kan utgjøre en belastning for naturtypen. Som nevnt

Side 42

tidligere vurderer NVE kløftenes verdi og tiltakenes påvirkning på verdiene i hvert enkelt tilfelle. Viopplever at det finnes mange mindre kløfter av liten (C) og middels (13)verdi, spesielt på Vestlandet.

Disse kløftene er ofte levested for relativt vanlige arter, og presset på slike utforminger er i landet somhelhet foreløpig lavt. Store, kontinentale kløfter av høy verdi er betydelig sjeldnere, så det skal mindre

til før belastningen på naturtypen blir stor. I tillegg er ressursene i slike områder i større grad utnyttet,slik at andre type inngrep også har betydelig påvirkning på lokaliteten. Hovda representerer en slik

utforming som er sjelden innenfor sin naturtype. NVE mener den samlede belastningen på dennetypen bekkekløfter er stor, noe som øker verdien av de gjenværende lokalitetene.

Glomma er betydelig utnyttet til kraftproduksjon, men har ingen kraftverk i Åmot eller Stor-Elvdal.Deler av Glomma er overført til Rendalen og det overførte vannet utnyttes bl.a. i Løpet kraftverk i

Åmot. Vassdragsnaturen i de to kommunene er ellers relativt hardt utnyttet, og de aller fleste muligeprosjektene som er identifisert i NVEs ressurskartlegging av kraftpotensialet i Norge er enten byggeteller omsøkt. Belastningen på vassdragsnaturen i området kan derfor sies å være relativt stor. NVEmener dette bidrar til å øke verdien av de uberørte områdene. Vi legger derfor en viss vekt på densamlede belastningen på vassdragsnaturen i de berørte kommunene i vurderingen av søknaden omHovda kraftverk. NVE mener vurderingen ovenfor oppfyller kravet i naturmangfoldloven § 10.

Oppsummering

Blåfall AS er søker og vil med en utbygging etter foreliggende planer etablere et småkraftverk.Kraftverksutbyggingen vil gi positive ringvirkninger gjennom økt lokal næringsaktivitet, særlig ianleggsfasen, og gjennom lokal verdiskapning.

En utbygging etter omsøkt plan vil gi om lag 20,5 GWh/år i ny fornybar energiproduksjon. Dette er en

produksjon som er vanlig for småkraftverk. Selv om dette isolert sett ikke er et vesentlig bidrag tilfornybar energiproduksjon, så utgjør småkraftverk samlet sett en stor andel av ny tilgang de senere år.De siste to årene har NVE klarert om lag 1,3 TWh ny energi fra småkraftverk. De aller fleste

prosjektene vil ha enkelte negative konsekvenser for en eller flere allmenne interesser. NVE mener atså lenge disse interessene ikke er av stor verdi eller dersom de kan avbøtes i tilstrekkelig grad gjennomvilkår, så kan det gis konsesjon til tiltaket. De konsesjonsgitte tiltakene vil være et bidrag i den

politiske satsingen på småkraftverk, og satsingen på fornybar energi. Tiltakene vil også gi varigeinntekter til søker, grunneiere og kommunen.

NVE mener de negative konsekvensene i hovedsak er knyttet til vassdragets verdi for biologiskmangfold. Kløftemiljøet i Hovda er ansett som nasjonalt viktig og er ett av fem områder i fylket somer registrert med denne verdien. Utbyggingen vil berøre en svært viktig bekkekløftlokalitet med enfuktighetskrevende rodlisteart, samt deler av en større bekkekløftlokalitet som også er gitt verdien

svært viktig. Kløftelandskapet og naturtypene i Ilovda er spesielle i regional sammenheng. Det erusikkert om ørret og harr fra Glomma har gyte- og oppvekstområder i elva. I så fall er tilgjengeligstrekning svært lang. Vi har ikke vurdert nærmere om en utbygging av Hovda vil påvirke

fiskeverdiene negativt, fordi vurderingene knyttet til naturtypen bekkekløft og rødlistearter uansett er

avgjørende for vedtaket.

NVE legger vekt på det nasjonalt viktige kløftemiljøet som helhet med de verdiene og det potensialetsom finnes der, samt de direkte konsekvensene for en svært viktig naturtype og en sårbar art. Enutbygging vil etter NVEs syn påvirke disse verdiene sterkt negativt.

NVEs konklusjon

NVE mener at ulempen ved bygging av Hovda kraftverk er større enn fordelene. Kravet ivannressursloven § 25 er ikke oppfylt.

Side 43

Øvrige forhold som er tatt opp av høringspartene gjelder i større grad krav til vilkår og avbøtendetiltak eller andre forhold som ikke er av betydning for vår konklusjon. Grunnet avslaget er ikke dissedrøftet her.