Kule korte tekster Å lage brosjyrer i naturfag

Newton nettverksmøte Bodø 12.10.2011 Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Oversikt

  Innledning   Skriving i naturfag   Brosjyrer   Underveisvurdering   (Bildebruk)

Integrering av GRF i fag

  NIFU-Step rapport 42/2009: Læreplankravet om GRF foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå

  NIFU-Step rapport 37/2010: forsiktig fokus på lesing i andre fag enn norsk. Lesing den mest nevnte ferdigheten, men ofte som spesielle tiltak for de med lesevansker

  Fokus på språk og GRF kan gi bedre læring i naturfag

  Utfordring: Integrere GRF som en naturlig del av faget   Ikke noe som kommer i tillegg

Skriving i naturfag

Forskning viser:   over 90 % av skrivingen er knyttet til skriving av ulike

rapporter   ofte lite krevende skriveoppgaver: kopiere fra tavla,

tegne diagrammer, sette navn på figurer, besvare oppgaver etc.

  sterkt fokus på praktiske aktiviteter på bekostning av skriving

MEN, her ligger et stort uutnyttet potensial!   ved å koble skriving til praktiske aktiviteter kan man

oppnå økt refleksjon og læring, fordi praktiske aktiviteter er så konkrete og skaper stort engasjement

Skriving

  Formål   Autentisk mottaker   Tenkeskriving vs presentasjonsskriving   Underveisvurdering   Maler for skriving

Formål og mottakerbevissthet

  Må oppleves viktig og meningsfylt her og nå   Betydning for valg av teksttype og sjanger

  Mottakerbevissthet –  Læreren mottaker for 87% av tekstene i NA(Lunzar og Gardner, 1979)

  Autentisk mottaker og reelt formål øker elevenes motivasjon

  Mål: elevene skriver i flere sjangre enn eksperimentrapporter

Tenkeskriving

  Utprøvende og utforskende   Nær opp til talespråket   Ofte springende, fragmentarisk og

assossiasjonsrik   Viktig redskap for læringsprosessen   Trenger ikke rettes eller karaktersettes   Men kan være nyttig med tilbakemeldinger

Tanker om tid… Skriv alt du kommer på om tid på 4 min

”Tid er noe som er f.eks. på klokka. Det finnes årstid, som er om året. I en time er det 60 minutter. Det finnes også stoppeklokker som vi måler tida med når vi løper fort. Når vi har det moro går tida fort. Når vi kjeder oss går tida sakte. Det tar tid å gjøre alt vi gjør... Klokke... Tid; ordet har tre bokstaver T-I-D... Bussen bruker lang tid og flyet bruker kort tid...” Andrea

”Tid er alt du gjør. Hvis du skal gjøre noe og skal møte noen. Hvis du skal springe f.eks. 500 meteren på tid, ser vi hvor fort du springer med en stoppeklokke. Tid er alt. Du tar tiden, tiden går hele tiden. Tid er nesten umulig å beskrive for det er ingenting, men det ligger i lufta. Noen ganger er tid kanskje dumt å ha ...” Trude

”Tid er et ord formet av hva du legger i det. Mange tror at før "Big Bang" fantes ikke de to viktigste elementene; tid og rom. Mange tror også at utenfor universet finnes heller ikke tid og rom i dag, men at universet utvider seg med lysets hastighet i alle retninger fordi universet er uendelig ...” Christian

”Tid er et begrep alle har hørt om, men vet vi egentlig hva tid er for noe? De fleste vil si at det er en rund skive med visere på som forteller deg når du skal hjem og spise. Jeg tror der er mye mer. Jeg vet ikke hva, men da menneskene fant opp dette geniale begrepet, utløste de noe man må forske mye mer på. Når startet tiden? Hva er lang tid?” Vegar

Presentasjonsskriving

  Brukes til kommunikasjon og formidling   Krever:

–  Mer bearbeiding –  Mottakerbevissthet –  Kjennskap til ulike sjangrer –  Fokus på at skriving er en prosess og at

tilbakemelding gis underveis – elevene får mulighet til å forbedre teksten

Skriving er et verktøy for å lære!

Et verktøy for tanken og et verktøy for formidling

naturfag.no/brosjyre

Brosjyrer Brosjyrer

Hvorfor brosjyrer?

  Format alle støter på   Autentisk skriveoppgave   Motiverende for elevene   Lett for læreren å tilpasse egen undervisning   Demonstrere forståelse av faglige begreper   Fin oppsummeringsoppgave

Korte tekster er krevende og gir trening i:   Å samle og systematisere

informasjon   Å trekke viktig informasjon ut av

tekster   Effektiv framstilling av informasjon

  hovedmomenter og viktige detaljer   ord og bilder må velges med omhu

  Opphavsrett til bilder   Å oppgi kilder   Å presentere med digitale verktøy

Studie fra Canada

  Bruk av brosjyrer i 6. og 7. klasse   Åtte lærere:

  undersøkte på forhånd ulike typer brosjyrer

  identifiserte designprinsipper   lagde egne brosjyrer og maler for

struktur og innhold   gjennomførte i egne klasser

(Tippet, Yore og Anthony, 2008)

Resultater fra studien

  Svært engasjerte elever   Demonstrerte naturfaglig forståelse   Malene var viktige for resultatet   Begrenset tekstmengde –

overkommelig oppgave   Elever med spes. behov lyktes

  Elevene lærte sjangeren – jf ukjente brosjyrer

(Tippet, Yore og Anthony, 2008)

Hvilke tema passer for brosjyrer?   Mange tema, på alle årstrinn

  Kompetansemål som involverer:   beskrive eller fortelle om et

fenomen/objekt   trekke fram noen viktige

kjennetegn   beskrive hovedtrekk   samle og systematisere

informasjon   presentere

  Viktig med naturlig formål og en målgruppe

Teknologi og design 8.-10.trinn

Informasjonsbrosjyre   Målgruppe?   Brosjyredesign som passer produktet (Tøff? Røff? Delikat? Stilig? Pen?)   Beskrive produktet   Fordeler/ulemper med design   Begrunnelse av funksjonalitet   Vurdering av brukervennlighet   Gode faglige argumenter er ofte overbevisende! (Tilsvarende reklamebrosjyre vil bare fokusere på fordeler med

produktet)

ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet

Teknologi og design 8.-10.trinn

  teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess

  gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike

Teknologi og design 5.-7.trinn

  planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer

  planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt

  gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann

Framgangsmåte for brosjyre

  Velg et tema, formål og mottaker   Førskrivefase: idemyldring, begrepskart etc…   Finn informasjon og hold styr på kildene   Del opp i 4 sentrale undertemaer   Lag innhold og følg malen: naturfag.no/brosjyre

  Bruk et språk som passer målgruppen   Bruk faglige ord   Lag illustrasjoner og tabeller, finn bilder   Referer til kildene

Brosjyremalen…   Skal være en hjelp til å strukturere innhold   Gir forslag til layout:

  sikrer blanding av tekster og bilder   Holder styr på:

  rekkefølgen til de ulike sidene   overskrifter i samme høyde på sidene   at ikke teksten kommer for langt ut på sidene

  Bokser for bilder bør slettes før bilder settes inn   MEN: Malen er veiledende. Fonter kan endres, bilder og

tekster kan flyttes

Differensiering

Yngre elever / elever med spesielle behov:

Eldre elever / faglig sterke elever:

Mindre tekst, flere bilder, tegninger Mer tekst, færre illustrasjoner

Del ut deloverskrifter Lage deloverskrifter selv

Liste over begreper som bør med

1-2 tekster å hente info fra   Flere tekster å hente info fra   La elevene finne tekster selv

Beskrivende tekster Forklaringer (prosesser, fenomener…)

Stoffer og blandinger

•  Mari Fossberg Bjørnstad, 4. klasse Grindbakken skole

•  Lagde bl.a. brus og hårgele… •  Brosjyrer om ulike ingredienser

(målgruppe: elever i 3.klasse) •  Felles overskrifter i

brosjyrene: –  Hvor kommer det fra? –  Årsak og effekt/virkning –  Hvordan ser det ut? –  Hva brukes det til? –  Viktige egenskaper

Hvordan unngå ”same shit, new wrapping”?

Definere formålet med teksten

Form

Skoleskriving har tradisjonelt hatt lite fokus på tekstens formål:

  hvorfor skrive teksten?   hva den skal brukes til?   hvem skal lese den?   hvordan skal den vurderes?

Skrivetrekant (Smidt 2008, 2010)

Førskrivefase

  Modellere eksempeltekster   Drøfte kriterier for vurdering   Idemyldring, begrepskart,

venn-diagram etc…

 fugl  legger egg  fjær  kan fly  4 lemmer

 nattaktiv  rovfugl  huleruger  kikkertsyn  primitive lyder  kan snu hodet 270 grader til begge sider

 dagaktiv  insekteter  avansert sang  reir på bakken  flott fargedrakt

Ugle vs blåstrupe

Eksempler på overskrifter i brosjyrer

Tittel Nordlys Iberiasnegl Pliosaur

Overskrift 1 Fakta om nordlys Fakta om i.s. Fakta om dyret

Overskrift 2 Hvordan oppstår nordlys? Reproduksjon Fra levende dyr til fossil

Overskrift 3 Hvor kan vi se nordlys? Bevegelse Utgraving på Svalbard

Overskrift 4 Forskning på nordlys Skadedyr Utstilling på Tøyen

Oppsummering

Førskrivefasen skal gi eleven retning på skrivingen og bidra til å bestemme fokus på lærerens respons

Vurderingskriterier brosjyre

  Innhold   Interessant, appellerende, informativt og objektivt?

  Ordvalg   Presise ord hjelper leseren til å forstå mer om temaet   Egne ord eller klipp og lim?

  Organisering og strukturering av tekst:   Veiledes leseren effektivt gjennom informasjonen?   Logisk sammenheng mellom avsnittene?   Er sidene ryddige?

  Rettskriving   Tegnsetting   Referanseliste

Underveisvurdering

  Tilbakemelding er en av faktorene med størst innflytelse på læring   Faktorer som påvirker om vurderingen fremmer læring:

–  Timing –  Form: responsen må være selektiv (individ. og diff. opplæring) –  Balanse mellom positiv og negativ respons

  Hensyn til normer for forventninger på ulike trinn (sjangerbevissthet, tekstbinding, mottakersensitivitet)

(Black & William 1998, Hattie 2009, Kvithyld og Aasen 2011)

  Men hvordan gjør vi så dette i praksis? Tilbakemelding må motivere for revidering •  Tilbakemelding er effektiv så lenge tekstbearbeiding ikke oppfattes

som straff •  Jobbe med holdninger om at alle tekster kan forbedres •  Skape forståelse for at skriving er en prosess

Forslag til oversiktsskjema underveisvurdering

Deloverskrifter Ordvalg Struktur /rød tråd

Referanser

Gruppe 1 v

Gruppe 2 v v

Gruppe 3 v

Verdensrommet

  Veronica Mikalsen, 6.klasse Ekeberg skole

  Kriterier for innhold: –  Hva har dere lyst til å lese

om planeter? –  Hva er viktig å informere

om?   Mange forslag på tavla   Sorterte hvilke forslag som

kunne passe på samme side og rekkefølge

  Elevene står bak alle kriteriene

Kriterier for brosjyre Forside   bilde av planeten   Navn på planeten   Navn på elev

Side 1   Avstand til sola og jorda   Størrelsen på planeten   Fargen på planeten

Side 2   Kjennetegn – kjente ting om planeten   Hvordan er forholdene? (gass, kaldt,

varmt)   Har det vært romsonder/mennesker

der? –  Er det oppdaget liv?

Side 3   Når ble den oppdaget?   Hvem oppdaget den?   Hvilken gud er planeten oppkalt

etter?   Hva er spesielt med denne guden?

Side 4   Områdene rundt planeten. Naboer

osv.

Side 5   Oppsummering   Referanser

”Kriteriene var nok en medvirkende årsak til at det var så suksessfullt, fordi det gjorde søkearbeidet lettere.”

Veronica Mikalsen, lærer 6.trinn

Brosjyrer om verdensrommet

Kriteriene for hva brosjyren skulle inneholde ble laget i fellesskap med elevene, og det var disse elevene brukte da de lette etter faktastoffet. To timer ble brukt til arbeidet med å lete fram stoff; her brukte de både internett og bøker fra biblioteket. Siden vi hadde tydelige rammer for hva brosjyren skulle inneholde gikk dette arbeidet som en lek. Etter at denne jobben var gjort brukte vi to timer til å legge stoffet inn i brosjyremalen, samt finne bilder.

Veronica Mikalsen, lærer 6.trinn

Finne bilder som fritt kan brukes

  Være gode modeller for elevene

  Mange gode bilder som fritt kan brukes

  Vi har laget veiledning: www.naturfag.no/brosjyre Vedlegg: Finn bilder med Flickr.com og ImageCodr.org

by gainesp2003

Konkurranse Jakten på bokstaver og tall i naturen 2011

Produkt   Digitale bilder av former i naturen som ligner på bokstaver og tall   Lag presentasjon av bildene

- plakat med oversikt over bokstavene og tallene eller presentasjon i PowerPoint - minst 15 bilder av bokstaver og/eller tall - motivene skal være hentet fra naturen, og ikke være manipulert, men kan beskjæres - til hvert bilde må det oppgis hvilket tall eller bokstav det representerer og navn på motivet, for eksempel løvetann

Målgruppe Konkurransen er åpen for alle: enkeltelever, grupper eller klasser, fra barnehager, grunnskoler og videregående skoler

Innlevering Send produktet på e-post til: s.m.mork@naturfagsenteret.no eller send CD til Sonja Mork, Naturfagsenteret Postboks 1106, Blindern, 0317 Oslo

Oppgi navn på elever eller klasse/gruppe, lærer, skole og lærerens e-postadresse.

Innleveringsfrist: 1. november 2011

Premier: Digitalt kamera til de beste bidragene

Lyst til å lese mer?

Mork, S., M. & Erlien, W. (2010) Språk og digitale verktøy i naturfag,

Oslo: Universitetsforlaget

Kap. 1: Språk i naturfag Kap. 2: Lesing i naturfag Kap. 3: Skriving i naturfag Kap. 4: Argumentasjon og debatt Kap. 5: Digital kompetanse Kap. 6: Info.søk og kildevurdering

Viktig tips

  Vise elever at det er forskjell på å gjenfortelle og å oppsummere en tekst. Den som gjenforteller tar ofte med så mange detaljer som mulig. Den som oppsummerer skiller det viktige fra det uviktige, noe som er mer krevende