Kultur for læring – i biblioteket

Kunnskapsløftet

Bakgrunn for reformen

Evalueringa av L-97PISA 2000 og 2003TIMSS 1995 og 2003Anna nasjonal og internasjonal

skuleforsking

•Svake resultat i matematikk, naturfag og lesing

•Tilbakegang fra 1995 til 2003

Problem

•Svake læringsstrategiar

•Mykje bråk og uro

•Tilpassa opplæring treffer ikkje

•Konklusjon: norsk skule er for lite målretta og fokusert på læring

Positivt

•Store ressursar

•God tilgang til utdanning

•Høg trivsel

•Mindre mobbing enn i mange andre land

Kunnskapsløftet

•Læreplanen fra 1993 – generell del vert ført vidare

•Brua Læringsplakaten

•Nye læreplanar for fag

Læreplanen generell del”Det integrerte mennesket”

• Det meiningssøkande mennesket• Det skapande mennesket• Det arbeidande mennesket• Det generelt kunnskapsrike mennesket

(almenndanning)• Det samarbeidande mennesket• Det miljømedvitne mennesket• Det integrerte mennesket – det allsidige, sjølvstendige

mennesket som tek ansvar for seg sjølv og samfunnet

Målet er å utvikle heile mennesket!

LæringsplakatenSkulen skal syte for at elevane får

• utvikle sine evner individuelt og i samarbeid med andre

• lyst til å lære, nysgjerrigheit og god arbeidskapasitet• utvikle læringsstrategiar og evne til kritisk tenking• høve til personleg utvikling og identitet• opparbeide etisk, sosial og kulturell kompetanse• trening i demokratisk deltaking• tilpassa opplæring

Nye læreplanar for fag

•Tydelege mål for elevane sin kompetanse

•Ferdigheiter – å kunne, mestre osb

Grunnleggande ferdigheiter i alle fag

•Å kunne uttrykkje seg muntleg•Å kunne lese•Å kunne uttrykkje seg skriftleg•Å kunne rekne•Å kunne bruke digitale verktøy

Alle fag, 1. – 13. steg

Tilpassa opplæring

•For skulesvake og skulesterke elevar!

•Metodefridom - prosjektarbeid ute som absolutt krav

•Kompetanseplanar i alle kommunar og fylkeskommunar

Kva kan biblioteka bidra med i Kunnskapsløftet?

•Biblioteka = kunnskapsinstitusjoner

Utfordringar

•Store skilnader mellom skuleresultat avhengig av sosial bakgrunn

•Norske skule-elevar veit ikkje nok om korleis dei skal leggje til rette for eiga læring

•Mange barn kan lese fort og mykje, men forstår ikkje godt nok det dei les.

Tiltak

•Biblioteka har tradisjonelt vore flinke til å skaffe bøker og anna materiale - tilretteleggje

•Må og styrkje det pedagogiske arbeidet i biblioteka

Biblioteka – ledd i demokratiseringa

•Styrkje systematisk samarbeid mellom folkebibliotek og barnehagar og skular

•Byggje ut skulebiblioteka – skape reelle tilbud

Mål: alle elevar skal kjenne seg heime i skule og bibliotek

Lesekompetanse og informasjonskompetanse høyrer saman

•Lesestimuleringstiltak

•Undervisning i informasjonssøking

Kvalifiserte informasjonssøkjarar

• Informasjonskompetanse - ”evne til å identifisere et

informasjonsbehov, å kunne søke og finne den informasjonen man trenger, å vurdere informasjonen kritisk, å tilegne seg den og å kunne tilempe den for egne behov.”

(Rasch, 1999)

”The big six skills” Definere oppgåva

Lage strategi for informasjonssøkin

ga

Lokalisere informasjonen

Bruke informasjonskjelde

ne

Bearbeide og presentere

informasjonen

Evaluere resultatet og

arbeidsprosessen

(Eisenberg & Berkowitz, 1996)

Prosjektarbeidsmetoden

Elevane skal • Reflektere over kva dei skal finne ut av• Formulere problemstilling• Planlegge arbeidet• Gjennomføre leite-/søkjearbeid• Setje saman informasjonen• Presentere resultatet på ein eigna og

skikkeleg måte• Evaluere resultatet og arbeidsprosessen

Kompetanseløft i biblioteka

• Få del i opplæringa i nye læreplanar

• Styrkje pedagogisk kompetanse generelt

• Vidareutvikle kompetanse i lesestimulering

• Vidareutvikle kompetanse om digitale verktøy

• Vidareutvikle kompetanse i undervisning i informasjonssøking og kjeldekritikk

• Utvikle metodar for å evaluere undervisninga i biblioteka

Utdanning – god skule & gode bibliotek = likt grunnlag for elevane

Betre byrdi du ber’kje i bakken enn mannevit mykjeD’et er betre enn gull i framand gard,vit er vesalmanns trøyst.

Håvamål