kulturminner

Et annonsebilag fra MAGNET MEDIA

KULTUR-MINNER

2 KULTURMINNER

Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet 3-13

Kvernsteinsbrota i Hyllestad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Kulturarv - som ressurs i byplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . 15

Vern skaper verdiar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Fra sliten gymnastikksal til kreativt senter . . . . . . . . . . . . . . 17

Kulturarvbedrift med store ringvirkninger . . . . . . . . . . . . . 17

Pilegrimsleden og Olavsvegene i Akershus . . . . . . . . . . . . 18

Kulturminner i Aust-Agder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Turvegen Kongevegen over Filefjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Industrieventyrets arv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Nytt liv i gamle hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Å verdsette kulturminner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Bratfoss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Antikvarisk rehabilitering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Et samisk kulturlandskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

DIS-Norge og slektsforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Kulturarv må læres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Kulturminner i Statkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Konventionsgaarden i Moss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Hadeland - Nært og naturlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Kulturetaten lager kunstsenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

KULTURMINNER Et annonsebilag fra Magnet Media

Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri ASOpplag: 100 300Distribusjon: Dagens Næringsliv

Forsidebilde: Otternes Bygdetun i Aurland, Nærøyfjorden VerdsarvparkFotograf: Petter Solheim

Magnet Media ASTlf.: 56 90 11 20

www.magnetmedia.no

Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31 [email protected]

Prosjektleder: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 [email protected]

Prosjektansvarlig:Julie Hestetun Telefon: 56 90 19 43 [email protected]

Prosjektkoordinator:May Britt Heimark Telefon: 56 90 11 35 [email protected]

Grafisk utforming:Geir Årdal Telefon: 56 90 19 42 [email protected] Mari Haveland Telefon: 56 90 11 34 [email protected]

Et annonsebilag fra Magnet Media

kultur-Minner

Det har vært veldig flott å følge de elleve pilotprosjektene som har brukt kultur-arven som grunnlag for utvikling av lokalsamfunn og verdiskaping. Mange for-skjellige typer kulturminner er tatt aktivt i bruk. De forteller spennende historier om dagligliv og virksomhet før og nå, og jeg vet at det har skapt stort engasje-ment og enda større interesse for kulturarven. Jeg er veldig glad for at flere nå ser på kulturminner som noe positivt og noe som gir nye muligheter for utvikling.

Etter nærmere fem år er Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet fase 1 avsluttet. Vi har fått interessante resultater og verdifull kunnskap om hvordan vi kan ta i bruk kulturminnene og kulturmiljøene, samtidig som vi tar vare på dem.

I mange lokalsamfunn har det vært et bredt og engasjert samarbeid. Veldig spennende er det at flere av prosjektene har satset på å lære opp fortellere for å få fram de mange historiene. I Kristiansund er det for eksempel laget en ”klipp-fiskløype”, som går innom steder og aktiviteter knyttet til produksjon av klippfisk gjennom tidene. Her kan man møte folk som gjør historien levende og de selv får se, lukte og smake på produktene. Klippfisk er så mye mer enn bacalao!

I Valdres er det liv på gamle støler. Her kan besøkende få nærkontakt med dyrene og følge produksjonen fra melking til ysting på den gamle måten. Gjennom dette prosjektet har mange av dem som driver med gards- og stølsopplevelser økt inntekten sin. Her tar man vare på gamle tradisjoner og skaper ny næring.

Mange hundre kulturminner er satt i stand og fylt med ny aktivitet. I flere av prosjektene har det også vært videreutdanning i tradisjonshåndverk og kurs i byggeskikk og restaurering. En utfordring i arbeidet med å holde kulturarven i hevd er nettopp mangel på kvalifiserte håndverkere. Dette er en utfordring Miljøverndepartementet er opptatt av. Vi samarbeider med byggebransjen og andre departementer om å få til et løft i videreutdanningen. Også nett- portalen ”Bygg og Bevar”, som ble etablert i 2010, vil gi tilgang på kunnskap, fagfolk og produkter.

Verdiskapingsprogrammet har vært et viktig satsingsområde for Miljøvern-departementet. Mye penger fra Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond er investert i kulturminnene. Dette har ført til spleiselag med aktører som har sett at kulturarven kan skape nye muligheter. Selv om programmet er avsluttet, er det mange av prosjektområdene som fortsetter arbeidet. Dette lover veldig bra og må bety at satsingen har virket inspirerende og gitt nye ideer. Jeg gleder meg til å følge med på utviklingen.

For å kunne utnytte QR-koder som enkelte annonsører benytter i dette magasinet, kan programvare (f .eks . QR Reader) lastes ned gratis til din smarttelefon fra bl .a . AppStore eller Android Market . Det er gratis å bruke selve kodefunksjonen . Kostnad for overføring av data avhenger av avtale med teleselskap . Koden til venstre tar deg til nettsiden www .magnetmedia .no

Nye muligheter med kulturminner

Erik Solheim,Utviklings- og

miljøvernminister

FOTO

: BJØ

RN

H. S

TUED

AL

3KULTURMINNER

Våre kulturminner er sammen med naturen de fremste ressurser for lokal næringsut-vikling. Riksantikvaren avsluttet i år første fase av Verdiskapingsprogrammet på kultur-minneområdet (2006-2010), der 11 ulike pros-jekter i hele landet har gitt viktige erfaringer som bør bane vei for en ny og større satsning.

Kulturminner forteller om tidligere generas-joners liv. De gir oss kunnskap om utnyttelse av naturressurser, om kompetanse som er tatt i bruk og om organisering av tidligere samfunn. Kulturminner kan få betydning for innova-sjon, produktutvikling, produksjon-sprosess og markedsføring.

Kulturminner bidrar til både sosial, kulturell, miljømessig og økonomisk verdiskaping.

Alle prosjektene har oppnådd viktige resul-tater og gitt verdifull kunnskap om bruk av kulturarven som ressurs. Det er miljøvennlig å gjenbruke bygninger framfor å bygge nytt. Kulturminner er dessuten viktige for for-

ståelsen av fortiden og forming av framtiden.Ikke minst har prosjektene vist at bruk av kulturminner gir økonomiske resultater i form av næringsutvikling og sysselsetting.

I prosjektene er det etablert til sammen 91 nye virksomheter og 204 eksisterende virksomheter er utvidet. Dette gir en samlet syssel-settingseffekt på 124 årsverk. Rundt 520 søknader om istandsettingstiltak er innvilget og cirka 310 tiltak er så langt ferdigstilt. Flere resultater fra programmet vil vi se i årene som kommer. De 11 prosjektene har tatt i bruk kulturminnene, styrket næringslivet og bidratt til å gjøre stedene mer spennende for innbyg-gerne og tilreisende.

D E T T E E R E T A N N O N S E B I L A G F R A M A G N E T M E D I A

VERDISKAPINGSPROGRAMMET PÅ KULTURMINNEOMRÅDET

Informasjon og filmer om Verdiskapingsprogrammet og alle prosjektene finnes på www.verdiskaping.info

7

8

10

9a

9b

6

54

2

1

Hamningberg

Den verdifulle kystkulturen i Nordland

Norsk tradisjonsfisk - Kyvik / Augustbryggo

Nærøyfjorden Verdsarvpark

Perler i Nordsjøløypa (PIN)

Oddaprosessen

Porto Franco

Hammerdalen

Oppland - Valdres / Nord-Gudbrandsdalen

Pilegrimsleden

7

8

9a

10

9b

6

5

4

2

1

3a 3b

3a

3b

4 KULTURMINNER



Hamningberg ligger ytterst i Varanger og er enden på en av Statens vegvesens 18 turistveger. Gjennom klippelandskap og små viker med sandstrender og reinsdyr kommer du til slutt til Hamningberg. Rundt 1900 var Hamningberg et av de

største fiskeværene i Øst-Finnmark. Hamningberg ble ikke brent under krigen og er et av Finnmarks best bevarte bygnings-miljø fra før andre verdenskrig. Da bygda ikke fikk ny molo på femtitallet ble den fraflyttet og i dag er husene feriested

for tidligere beboere og etterkommere, og bygda er et populært feriested for tilreisende.

“Med varsomhet som forutsetning” heter det i pro-sjektnavnet. Siden 2006 har bygdefolk, nærings-aktører, Finnmark fylkeskommune, Riksanti-kvaren, Kulturminnefondet, Statens vegvesen turistvegprosjekt, Kystverket og Vardø og Båts-fjord kommuner arbeidet sammen om å gjøre Hamningberg til et bedre sted å bo og besøke. Den grunnleggende verdien for arbeidet har vært å finne den riktige balansen i samspillet mellom stedets identitet og historie, befolkningens og huseiernes behov, næringsaktørenes interesser og turistenes behov for opplevelser.

En kan spasere uten biltrafikk gjennom den vakre bygda, da det er anlagt parkeringsplass utenfor bebyggelsen og huseierne slipper å ha biler og bobiler parkert utenfor husene sine. Vest for parkeringsplassen ligger Sjåvika med et femti- talls boplasser fra yngre steinalder. På fjellet Hardbakken står et festningsanlegg med bun-kere, kanonstillinger og skyttergraver fra andre verdenskrig.

Det har vært mange istandsettingsprosjekter i Hamningberg, takket være iherdige huseiere og dyktige håndverkere og veiledere. Langt over halvparten av den totale bygningsmassen er nå under rehabilitering.

Småbåthavna Russekeila er utdypet i samarbeid med det lokale bygdelaget og Kystverket. Nå er det enklere å drive fiske og å komme inn og ut med båt, til glede for beboere og nysgjerrige tilreisende.

Det gamle fiskebruket og kaianlegget eies av Hamningberg Rorbuer AS. Eieren har investert store summer i oppgradering til serveringssted med overnattingsplasser, og muligheter for kurs og konferanse med kystkultur som bakteppe. Anlegget åpnes i 2012.

Å få bygdefolk, entreprenører og byråkrater fra kulturminnevernet til å samarbeide har ikke vært enkelt. Prosjektet var de første årene preget av konflikter, men etter mye prøving og feiling kom prosjektledelsen opp med en modell for sam-

arbeid hentet fra urfolkssamfunn i Canada. En møteform som innbyr til mer respektfull dialog mellom deltagerne, kombinert med god mat og drikke og sosialt samvær. Denne møteformen har vært nøkkelen til prosjektets suksesser.

HAMNINGBERG

- med varsomhet som forutsetning

FAKTAHamningbergFraflyttet fiskevær i Båtsfjord kommune i Finnmark, med adkomst via Vardø kommune og fylkesvei 341, www.varanger.com

Overnatting, bespisning og aktiviteter: Hamningberg Rorbuer, www.hamningberg.noBjørn Gunnar Johnsen, [email protected]

P-plass for bobiler utenfor bygda

Nærmeste by: Vardø ca 40 kmBE

GG

E FO

TO: S

VEI

N H

AR

ALD

HO

LMEN

Lavvumetoden – en måte å møtes og ha respektfull og likeverdig dialog med hverandre på ble suksesskriteriet for verdiskapingsprosjektet i Hamningberg.

5KULTURMINNER



Nordland fylkeskommune har gjennomført et verdiskapingsprogram for kulturminner, Den verdifulle kystkulturen i Nordland, i perioden 2005-2010. Satsingen har vært pilotprosjekt i det nasjonale verdiskapingsprogrammet på området, igangsatt av Miljøverndepartementet og driftet av Riksantikvaren. Lofoten og Vega var prosjekt- områder frem til utvidelse av området i 2009. Da ble Rognanfjæra, Nyksund, Meløygården og Kjeøy handelssted innlemmet i satsingen. Hovedmålet har vært å ta i bruk kystens kultur-arv i utvikling og verdiskaping i Nordland og å integrere kulturarven i de viktigste utviklings-arenaene i fylket. Gjennom satsingen er det bygd opp gode eksempler på verdiskaping med kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske ringvirkninger for både bedrifter og lokalsam-funn. Aktørene har vært igjennom en bevisst-gjøring i forhold til hvordan sosiale, kulturelle, miljømessige og økonomiske verdier sammen gir en bedre forståelse av kulturarven som ressurs for utvikling.

Prosjektene styres av kommuner, aksjeselskap, næringsselskap, enkeltmannsforetak, grendelag, innbyggerforeninger, museer, private, festivaler, historielag, folkehøgskole, kulturskole, stiftelser, teater og forsøksring. Satsingen har avdekket flaskehalser i forhold til hvordan antikvariske verdier kan bevares samtidig som man får til ny utvikling, muligheter for finansiering og sam-ordning i virkemiddelapparatet. Resultatene vis-er at kunnskapsoppbygging og gode eksempler er med på å endre holdninger til kulturminnev-ernet, noe som gir bedre vilkår for bevaring av verneverdige bygninger.

Gjennom verdiskpingsprosjektene er mange bygninger restaurert med ny bruk som mål.

I flere av prosjektene er ytterligere bygg satt i stand uten støtte fra verdiskapingsprogrammet fordi eierne har sett at dette har positiv inn- virkning på totaliteten. Det er gitt støtte til prosjekter der det har vært en tydelig plan for forretningsmessig bruk etterpå.

Det er etablert flere nye selskap, mange bedrifter har utvidet sin virksomhet og det er skapt flere helårs og deltidsarbeidsplasser som et resultat av pilotprosjektet. Det er særlig gledelig å se at mange kvinnelige gründere har fått realisert sine forretningsplaner gjennom Den verdifulle kyst-kulturen i Nordland.

Verdiskapingsprogrammet har bidratt til:· Dialog mellom ulike aktører har gitt gode løsninger som både ivaretar kulturminner og bidrar til utvikling.· Det etableres bedre kommunikasjon om hvordan kulturminner kan utnyttes som ressurs. · Kunnskap og kompetanse om kulturminnevern krever fortsatt dialog og holdningsendringer. · Fylkeskommunens rolle som regional ut- viklingsaktør har vært proaktiv og tydelig, noe som har åpnet mulighetsrom for samhan- dling mellom forvaltningsnivåene. · Tilrettelegging og samarbeid på tvers bidrar til utviklingsorienterte tiltak og gode beslutnings- prosesser· Opplæring og bevisstgjøring i tenkingen omkring det brede verdiskapingsbegrepet har gitt resultater i form av kulturell, økonomisk, sosial og miljømesig verdiskaping.· Kulturminner som ressurs for utvikling har fått en plass på ulike arenaer i prosjekt- områdene spesielt og fylket for øvrig generelt.

Vil du vite mer? www.nfk.no/kystkultur

DEN VERDIFULLE KYSTKULTUREN

I NORDL ANDKaviarfabrikken i Henningsvær ▲I Henningsvær transformeres en tidligere Kaviarfabrik, hvor Lofotkaviar hadde sitt ut-spring, til galleri, "artist in residens program" og utleielokaler. Bygget er tilpasset universell utforming, og eieren har samarbeidet tett med arkitekter for å få best mulig utnyttelse av bygget samtidig som kulturarven bevares.

I Utværet Lånan har de proffesjonalisert tradisjonsbåren næring knyttet til ærfugldun. Produktutvikling, innovasjon og nye markeder har hatt fokus og turister kan nå oppleve Lånan slik øya fungerte før i tida og hvordan det drives i dag. Dette er verdensarv satt i system.

6 KULTURMINNER


MED HAVET I BLODETTRADISJONSFISK

Gjennom fem generasjon har Kyvik familien foredlet sild - havets sølv - i sildabyen Haugesund. Tradisjonen tro høstes den beste silda direkte fra havet før den modnes og foredles ytterligere. Gode ting tar ofte tid, men Kyvik familien har det ikke travelt. En ekte Kyvik vet at silda trenger tid og den er klar når den er klar.

Helt siden 1866 har Kyvik familien arbeidet med sild i Haugesund. Byen ble tuftet på sildefangst og silda var en dominerende næring lenge. Mye har skjedd siden den gang, både med byen og Kyvik. Men tradisjonen og kunnskapen holder familien fast ved.

Nettopp denne tradisjonen og kunnskapen om sild kan du nå få et bedre innblikk i. På Hasseløy i nærhet av bykjernen ligger det nye sildasenteret til H.J. Kyvik. Siden 1975 har modning og foredling av sild foregått der og nå huser lokalene også et spennende opplevelsessenter. Det er fremdeles full aktivitet på kaien, men med det nye sildasenteret blir det nok enda litt mer folksomt på Hasseløy fremover. Et besøk viser tydelig at mye har endret seg siden 1866. Kvaliteten derimot er den samme som alltid.

SILDASENTERET:H. J. K Y VIK – GR ANNESGATE 4 4HASSELØY, 5523 HAUGESUND

TELEFON: (+47) 52 73 34 00E-POST: POST@HJK Y VIK.NOWEB: W W W.HJK Y VIK.NO

Elsa Jakobsen og Sandrine Halvorsen frister med delikatesser fra havet.

AUGUST- BRYGGOMaritimt og historiskAV JARL GUNNAR SANDHOLM

Det har vært en lang og møysommelig prosess for ildsjelene bak ”Augustbryggo” i Herøy, men når man endelig kunne åpne dørene, så er det nesten som en liten åpenbaring som møter gjes-tene. Stedet er nå en av totalt ti visningssentre på landsbasis, og i prosessen har ”Augustbryggo” også vært tilsluttet det statlige Verdiskapnings-programmet for kulturmidler og er ivaretatt av Riksantikvaren og Kulturminnefondet.

I tillegg til den historiske tilnærmingen som stedet har, er det også blitt vektlagt å sette ting i et tidsperspektiv. ”Augustbryggo” framstår derfor som et visningssenter for både fiskeri-næringen, industrien rundt næringen, fiskerens liv, mottak og også oppdrett. Stedet har fått til-delt en såkalt visningskonsesjon på laks og ørret i form av et hypermoderne oppdrettsanlegg, og har også fått Mattilsynets velsignelse til å bruke kjøkkenet som visningskjøkken. Intensjonen er at besøkende kan få følge hele prosessen fra fisken blir tatt opp av vannet og til den ligger ferdig tilberedt på tallerkenen.

FAKTAAugustbryggoVisningssenter for fiskeri og havbruk, før og nåDemonstrasjonskjøkken og utstillingerOppdrettsanleggIntim restaurantOvernattingBåtturerMøteromFlott kaianlegg

Tlf.: 75 05 99 018850 Herøy i Nordland

www.augustbryggo.com

Lørdag 7. mai åpnet ”Augustbryggo” på Seløya i Herøy kommune i Nordland. Innehaver Kjell Inge Jakobsen er fornøyd med resultatet etter fem års arbeid.

BEG

GE

FOTO

: JA

RL

GU

NN

AR

SAN

DH

OLM

VERDISKAPING

7KULTURMINNER



Tilrettelegging for berekraftig, verdiskapande bruk av landskapet og kulturarven i parkområdet er viktig og vert støtta av parkorganisasjonen på fleire måtar. Nærøyfjordområdet har både storslegne og meir intime opplevingar å by på, til dømes til fots eller med båt.

Parkområdet har eit nyskapande, grønt kompetansemiljø i vekst. Parkorganisasjonen er del av dette miljøet, og bidreg m.a. i utviklinga av innovative kurs i stadformidling og bygdevertskap for innbyggjarar, skulelevar og sesongpersonell. Skjøtsel av kulturminne og kulturlandskap har også høg prioritet. Bilde t.h.: Heime-stølen Leim på garden Skjerdal er døme på både god forvaltning av lokale tradisjoner og godt vertskap.

Satsing på kortreist, økologisk mathandverk vidarefører lokale tradisjonar knytt til mat og drikke. Gard- brukarar og andre næringsdrivande nyttar lokale ressursar i foredling og sal av eigne produkt og i serverings- samanheng. Både Holo Gardstun i Flåmsdalen (t.v.) og brimost frå Undredal (t.h.) er framifrå representantar for lokale matopplevingar i parkområdet.

Regionalparken Nærøyfjorden Verdsarvpark er etablert for å ivareta Nærøyfjordområdet, den sørlege delen av verdsarven Vestnorsk Fjord-landskap, og tilgrensande område og bygdelag i verdsarvkommunane Aurland, Lærdal, Vik og Voss. Verdsarvparken samlar ulike aktørar til felles innsats for ei berekraftig forvaltning av parkområdet. Her samarbeider einskildpersonar, verksemder, lag og organisasjonar, forvaltning og parkadministrasjonen for at dei stadeigne natur- og kulturverdiane skal oppnå ei høgare verdsetjing og bidra positivt i verdiskapinga i lokalsamfunn og region. I Verdsarvparken dyrkar vi det ekte møtet mellom landskap, kul-tur og menneske gjennom godt vertskap, unikt mathandverk og spektakulære, miljøvenlege turopplevingar.

Nærøyfjorden Verdsarvpark blei skipa som stift-ing i 2008 av Sogn og Fjordane fylkeskommune og Aurland, Lærdal, Vik og Voss kommunar. Park- organisasjonen blir leia av eit styre, men og ein ad-ministrasjon som tek seg av den daglige drifta og konkrete prosjekt og -tiltak innan fleire område. Fokus er særleg på primærnæringane, natur- og kulturbasert næringsutvikling, stadformidling, vertskapsutvikling og læring, skjøtsel av kulturminne og kulturlandskap, tilrettelegging for ferd-sel, og styrking av felles identitet og merkevare. Parkorganisasjonen prioriterer å nytte ressursane på gode samarbeidsprosjekt som skaper positive ringverknader for verdsarvverdiane, lokalbefolkning og besøkande. www.naroyfjorden.no

VERDISKAPINGSKJER I MØTET

FOTO

: MA

RIT

BEN

DZ©

RIK

SAN

TIK

VAR

EN

FOTO

: KA

RLS

ENS©

SAK

TE

FOTO

: NÆ

RØ

YFJ

OR

DEN

VER

DSA

RV

PAR

K

FOTO

: KA

RLS

ENS©

SAK

TE

FOTO

: SV

EIN

ULV

UN

D

FOTO

: AC

TIO

NPH

OTO

©SA

KTE

8 KULTURMINNER



Gode Sirklar ASGode Sirklar AS er eit regionalt utviklingsselskap eigd av dei tre kommunane og drifta av SINTEF. Selskapet skal tilføra regionen framtidsretta og utviklande kompetanse innan næring, utdanning og kultur.

"Perler i Nordsjøløypa"På Sotra/Øygarden står den tradisjonelle kyst-kulturen sterkt. Føremålet med verdiskapingsprogrammet er å gi lokale kulturminne ny aktualitet og verdi. "Perler i Nordsjøløypa" består av tre felles verdiskapingsprosjekt og tre kommunepilotar.

KOMMUNEPILOTANE

I kommunepilotane var fokus sjølvsagt på kystkulturen, men òg på særmerke ved dei tre kommunane. I Fjell er det "Mat og handverk", i Sund "Sjøliv og kyskultur" og i Øygarden

"Ressursutnytting".

Frå potetdyrking til retrodesignI pilot Fjell er Gjerdet kulturminnegard ein spanande arena for lokalmat og tekstilproduksjon. Saman med profesjonelle tekstildesignar skaper lokale handverkarar unike produkt inspirert av historie, interiør, reiskapar og personlige eigedelar i eit nedlagt småbruk.

Frå saltsild til stadutviklingTrellevik Kystkultursenter i Sund har latt kunstnarar, skule og lokalbefolkning ta i bruk bygningar og reiskapar til kreative prosessar. Den gamle saltebua har fått eit kunstnarleg ut-trykk som gjer den til ein spanande møtestad og arena for kreativitet, oppleving og skaparglede.

Frå torvtaking til gasseksportVerdiskapingspiloten til Øygarden tar for seg ei årtusenlang ressurshistorie. På Kystmuseet kan du studera utviklinga frå torvtaking til moderne olje- og gassindustri. I tillegg til tradisjonelt kyst-fiske er det no etablert eit eige visningsenter for oppdrett av laks.

FELLES VERDISKAPINGSPROSJEKT

LuftskipetLuftskipet er ein mobil arena som skal tilby kulturopplevingar der folk bor. Ved hjelp av samtidskunsten vil Luftskipet formidla saman-hengar mellom fortid, notid og framtid, og invitera til samfunnsdebatt, engasjement og refleksjon.

KaisessKaiene var møteplass, knutepunkt, sosial- og kulturell arena. Dette blir no modell for Kaisess, ein samhandlingsprosess for lokal stadutvikling. Kaisess betyr "å sesse seg"; setje seg/finne sin plass på kaien. Ved å involverer kunstnarar, fagfolk, næringsliv, lokalbefolkning og kultur ønskjer ein å skapa medvit om kvalitetane til ein stad og inspirera til vidare kreativitet og verdiskaping.

GuideserviceIdéen bak Guideservice er å utdanna lokale inn-byggjarar til guidar på heimstaden sin. Prosjektet har utvikla eige undervisningsopplegg som har resultert i svært populære guidekurs. Guide-service står òg bak Vestlandsforteljingar, som er omvisningar knytta til spanande lokalhistorier.

Kystkultur med ny relevans

VERDISKAPINGSPROGRAMMET: Riksantikvaren og Miljøverndepartementet utlyste i 2007 eit 4-års program for verdiskaping rundt kulturminne. Eit av dei utvalde prosjekta var "Perler i Nordsjøløypa". I regi av Gode Sirklar as vart det utvikla fleire ny-skapande prosjekt, som ga ettertrakta verdiskapingsmillionar til Fjell, Sund og Øygarden.

"Redskapsvegg". Utsmykking av naust, Kaisess på

Liaskjæret. Kunstnar: Mona Nordås

FOTO

: GA

UTE

HA

TLEM

"Kolvelampe" laga av kolve (opning) i krabbeteine. Lokalt identitetsprosjekt/stadutvikling, Kaisess, Trellevik kystkultursenter. Design: Siv Støldal.

"Biblioteket" av den sør-koreanske kunstnaren Woojung Chun. Opningsutstilling i Luftskipet. FO

TO: G

AU

TE H

ATL

EMFO

TO: G

AU

TE H

ATL

EM

9KULTURMINNER



For mer informasjon, se:www.odda.nowww.nvim.nowww.litteratursymposiet.nowww.hardangerfjord.com/no/Odda

KNOPPSKYTING ETTER ODDAPROSESSENStiftelsen Sentralbadet LitteraturhusI det gamle garderobeanlegget til smelteverket er Oddas litteraturhus under bygging. Her vil det bli boksalg, lyddusj og leirskole. Sentral-badet Litteraturhus vil bli en kjærkommen tilvekst til Oddas mangeårige satsing på litteraturformidling – og på forfattere fra Odda. Litteraturhuset er organisert som stiftelse, med forfatterne Marit Eikemo og Frode Grytteni spissen.

Lindehuset som kulturbyggDet arbeides med å utvikle Lindehuset til regionalt kulturbygg. Her har det vært holdt konserter, teateroppsetning av Frode Gryttens

”Bikubesong” ved Det Norske Teatret, og Lindehuset er en sentral arena ved avvikling av det årlige Litteratursymposiet. Restaurering av Lindehusets eksteriør har vært Oddaprosessens største bygningsmessige satsing gjennom prosjektperioden.

Odda VitensenterI det tidlegare laboratoriebygget held Odda Vitensenter til. Vitensenteret utviklar tilbod til skuleklassar, innbyggarar og besøkande, og gir mellom anna innsikt i prosessar knytt til kraft-krevjande industri gjennom kjemiske og fysiske forsøk. Målet er å skape entusiastiske og nysgjerrige menneske gjennom leik og interaktive eksperiment.

Odda Vitensenter er ei underavdeling av Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum.

SmiaDen nyrestaurerte Oddasmio fra 1907 på det tidligere Odda Smelteverk er i dag Norges største gjenværende smie. Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum og Odda Smedforening holder smedkurs og bygger opp kompetanse-nettverk rundt gamle håndverksfag. I august ble det arrangert internasjonal smedfestival og Nordisk Mesterskap i smiing.

Smelt Café i ContainerverkstedetI det gamle Containerverkstedet er det etablert en urban og trivelig café. Her kan man kose seg med mat og kaffe, se vekslende utstillinger, handle interiørartikler eller få med seg en forfatteropplesning eller quiz.

Smelt Café har blitt et nytt og pulserende møtested for oddinger i alle aldre.

Litteraturhuset

Lindehuset

Odda Vitensenter Smelt Café

Smia

ALL

E FO

TO: L

IV E

IRIL

L EV

ENSE

N/O

DD

A K

OM

MU

NE

OG

NV

IM

OddaprosessenOddaprosessen har vært et partnerskaps-prosjekt mellom Odda kommune og Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum i Tyssedal. Prosjektet har hatt som hoved-mål å restaurere bygg på den tidligere smelte-verkstomta i Odda sentrum, og få ny aktivitet inn i byggene. Byutvikling, reiseliv og formidling av kulturminne-verdier har vært viktige aspekter ved arbeidet.

Oddaprosessen har samarbeidet med ulike kompetansemiljøer og med private eiere. Hordaland fylkeskommune har vært vår viktigste økonomiske støttespiller, men mange ulike tilskuddsordninger har bidratt til å utvikle tidligere industribygg til ny og spennende virksomhet.

www.oddaprosessen.no

FAKTA

"Kolvelampe" laga av kolve (opning) i krabbeteine. Lokalt identitetsprosjekt/stadutvikling, Kaisess, Trellevik kystkultursenter. Design: Siv Støldal.

10 KULTURMINNER



Angsten for nattlige torpederinger. Lydbølgene fra skip som treffes. Lukten av olje som brenner. Skrikene fra kamerater som ikke kan reddes. Rundt førti tusen nordmenn hadde den norske handelsflåten som arbeidsplass under andre verdenskrig.

Handelsflåtens innsats, spesielt frakten av olje, var et viktig bidrag til de alliertes seier. Risikoen for norske sjøfolk var stor. Hver tiende mann ofret livet. Svært mange kom til å slite med skader. Familier over hele landet var berørt.

Et unikt minnesmerkeDet lukter av fersk, grå krigsmaling. I morgen kan den nesten 200 fot lange lastedamperen D/S Hestmanden igjen speile seg i havet. Skipet er det eneste av det norske statsrederiet Nortraship sine skip som er bevart. Stortinget har vedtatt at det skal være et flytende minnesmerke over de norske krigsseilerne.

Etter langvarig restaurering sjøsettes lastedamperen i morgen, nøyaktig 100 år etter at båten for første gang ble sjøsatt ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri. Det skjer ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand.

Et heldig skipD/S Hestmanden seilte i utenriks konvoifart både under første og andre verdenskrig. Det er ikke uten grunn at skipet har fått ord på seg for å være et spesielt heldig skip. Selv om det flere ganger var nære på, ble båten under krigen bare påført mindre skader, og kunne som første skip gå ut i Kystgodsruta etter krigen for å delta i gjenoppbyggingen av Finnmark.

Da D/S Hestmanden midt på 1960-tallet ikke lenger var lønnsom, ble den lagt i opplag. En rekke ildsjeler i og utenfor Norsk Veteranskibs-klub reddet båten og kjempet for at den skulle restaureres. Arbeidet ble videreført av Stiftelsen Hestmanden - i første rekke med støtte fra Riksantikvaren og Vest-Agder fylkeskommune. Også mange andre har bidratt.

Ny skipslastEn epoke er avsluttet. D/S Hestmandens skrog er ferdig restaurert. En ny epoke begynner.

Lastedamperen skal bli museum ved kai i Kris-tiansand og ny last skal tas ombord. Stiftelsen Arkivet i Kristiansand skal fylle båten med historien til de mange som seilte i handelsflåten under andre verdenskrig. Og mens vi venter på at utstillingen skal bli ferdig, vil de som oppsøker minnesmerket i Kristiansand få oppleve mange og varierte aktiviteter om bord.

Sjøfartens mange ansikterPort Franco er ett av prosjektene i Verdiskapings- programmet på kulturminneområdet. Målet med prosjektet er å skape et møtested og en nasjonal arena for historiske fartøy og maritim kultur sentralt i Kristiansand. Byen og landsdelen har en rik maritim historie og har gjennom årene sikret vern av mange ulike fartøyer. Her inntar D/S Hestmanden en helt sentral rolle som et av landets mest verdifulle kulturhistoriske skip. Og framfor alt: Her skal historien og historiene fortelles om de som var om bord.

Fra 1995 til i dag har D/S Hestmanden vært under restaurering ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand.

FOTO

: EN

DR

E W

RÅ

NES

D/S Hestmandens krigsseilere fra første verdenskrig.

Mannskapsbilde tatt før 1918.

Etter 16 års opplag i 1981 var ikke båten noe vakkert syn.

FOTO

: RO

LF M

AR

TIN

SEN

FOTO

: A. T

ÅSV

ÆR

Skan QR-koden for film fra arbeidet på DS Hestmanden.

Sjøfart går som en rød tråd gjennom vår historie. Det er en mangfoldig historie - fra de nære lokale farvann til den andre sida av verden. Ikke alle historier er like viktige. Noen har vi ikke lov til å glemme. I morgen, 23. september, sjøsettes D/S Hestmanden – et minnesmerke over norske krigsseilere.

Porto FrancoSjøfartens mange ansikter

11KULTURMINNER



FAKTA

HAMMERDALEN

・Prosjekteier: Høgskolen i Vestfold

・Prosjektorganisering: Styringsgruppe med representanter fra Treschow-Fritzøe AS, Vestfold fylkeskom mune, Høgskolen i Vestfold, Larvik kom mune. ・Arbeidsgruppe med Treschow-Fritzøe AS, Vestfold fylkeskommune, Høgskolen i Vestfold, Larvik kommune, LINK (Larvik innovasjon, næring, kompetanse) og Larvik Museum/Vestfoldmuseene.

・Prosjektsekretariat: Høgskolen i Vestfold med 25 % stilling til prosjektledelse. I tillegg har arbeidsgruppa lagt ned et betydelig arbeid i prosjektet.

・Samarbeidspartnere: Norsk institutt for kulturminneforskning, Telemarksforskning o.a.

・Riksantikvaren 4 050 000 kr・Høgskolen i Vestfold 2 550 175 kr・Treschow-Fritzøe AS 5 090 000 kr・Larvik kommune 550 000 kr・Vestfold fylkeskommune 1 520 000 krSUM 13 760 175 kr

www.hammerdalen.no HAMMERDALENHammerdalen er navnet på industriområdet i Larvik der Fritzøe jernverks masovner og hamre lå. I dag ville Fritzøe verk vært en riktigere prosjektbetegnelse, fordi aktivitetene har vært innenfor grensene av verksområdet. Hammer- dalen representerer 600 års historie med verdiskaping, der sporene etter industrivirksomheten finnes under bakken så vel som over. Formålet har vært å se på hvordan den materielle og immaterielle kulturarven kan brukes som ressurs for ny verdiskaping. Det utradisjonelle samarbeidet mellom grunneier Treschow-Fritzøe AS, Larvik kommune, Larvik Link, Larvik Museum, Vestfold fylkeskommune og Høgskolen i Vestfold har bidratt til en omfattende bruks-endring som stadig pågår. Et stort areal og en rekke tidligere industribygninger er rehabilitert. Fra å være nedlagt og utilgjengelig for allmenn- heten, omdannes området nå til en bydel med kompetansebasert næring og kulturvirksomhet. For å bruke kulturminnene som ressurs, har økt kunnskap om både materielle og immaterielle sider ved kulturarven vært nødvendig. I løpet av prosjektperioden har det vært gjennomført arkeologiske utgravninger, samt registrering og dokumentasjon av kulturminner og jern-verksprodukter. Den nye kunnskapen har kommet til nytte i reguleringsarbeid så vel som i formidling. Lokale barn har vært ivrige forskerspirer i prosjekt ”Minnefinnere”. ”Barnas Verk”, der lokale kunstnerne og kulturarbeidere

inspirerer barn, er eksempel på nye aktiviteter og brukere av kulturminnemiljøet. Prosjektet har etablert tre forsknings prosjekter som i 2012 skal resultere i tre doktorgradsavhandlinger fra henholdsvis jernverkets kulturhistorie, på stedsutvikling og retorikk og Hammerdalen som case på innovasjon gjennom regionalt utviklings- samarbeid. En felles webportal er utviklet. Larvik kultur-skole er samlokalisert i gamle Sliperiet. I ”Mølla” står 50 nye studentboliger klar for innflytting. Dette er eksempler på kulturell og økonomisk verdiskaping.

Vegen videre Prosjektet vektla at samarbeid på tvers av sektorer blir stadig viktigere i lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Aktørene har møttes jevnlig for idé-skaping, meningsutveksling, felles planlegging og iverksetting. Dette var krevende prosesser som forutsetter åpenhet for nye perspektiver og løsninger. Fra å være løst koblet som nettverk med til dels ulike og motstridende interesser, har aktørene i større grad klart å ”dra lasset sammen”. Arbeidet med kultur-minnetemaet og området Fritzøe Verk blir videreført lokalt, men like viktig er det at samarbeidet har gitt de regionale aktørene inspirasjon til nye prosjekter.

FOTO

: HEI

DI M

EEN

-JO

HA

NSE

N, L

AR

VIK

MU

SEU

M

FOTO

: AIN

A A

SKE,

LA

RV

IK M

USE

UM

FOTO

: AIN

A A

SKE,

LA

RV

IK M

USE

UM

12 KULTURMINNER



KULTURMINNER-en positiv k ilde

Oppland fylkeskommune ble utpekt som pilot i Verdiskapingsprogrammet på kulturminneom-rådet med Valdres og Nord-Gudbrandsdalen som geografiske innsatsområder. I tillegg har Oppland vært en sentral aktør i Pilegrimsleden som pilot i programmet. Det er oppnådd gode resultater innenfor verdiskaping i bred forstand gjennom arbeidet. I innsatsområdene har en blitt mer vant med å tenke på kulturminner som en positiv kilde til utvikling og verdiskaping i bred forstand. Dette skaper generelt sett en mer positiv holdning også til bevaring av kulturarven, noe som også gir utslag for eksempel i behand-lingen av plan- og inngrepssaker. Siden fylkes-kommunen i tillegg har søkt å integrere hele fylket i satsingen på verdiskaping, arbeides det nå mer aktivt og med mer politisk støtte på en rekke aktuelle fronter i hele fylket. Dette gjelder for eksempel håndverkeropplæring og material- produksjon for antikvarisk bygningsvern, tilrettelegging av kulturminner og utvikling av verne-verdige bymiljøer.

Kommunene i Nord-Gudbrandsdalen – Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre og Lesja – har gjennom samarbeidet i Nasjonalparkriket arbeidet aktivt for å styrke reiselivet og kulturarven. I regionen finner vi den største konsentrasjonen av vernev-erdige bygninger i Norge, og bygningsmiljøene er viktige deler av det levende kulturlandskapet.

Siden 2006 er det satset målrettet mot kunnska-psbygging innen restaurering og håndverk, det er utviklet nye reiselivsprodukt som Vågå gard-shotell og det er restaurert bygninger for over 30 millioner kroner. I regionen finnes det nå en treårig utdanning med fokus på praktisk restau-rering utover svennebrev.

Gudbrandsdalsmusea har gjennom satsing på fangstkulturen og steinindustrien sikret over-leveringen av kunnskap og kultur til nye gener-asjoner, basert på ny teknologi.

Valdres er den regionen i Nord-Europa med flest støler i drift. Derfor har Valdres et spesielt ansvar for å ta vare på stølskulturen. Valdres har også gode tradisjoner for mangesysleri, og gjennom VSP er bygninger satt i stand, og gamle bygninger har fått nytt liv til nye næringer.

Det mest unike er likevel kanskje at Valdres har hele 6 av de 28 stavkirkene i Norge. Gjennom VSP har vi lagt vekt på at flere skal bli kjent med kirkene våre.

Det viktigste vi har oppnådd er gode, tverrfaglige samarbeidsstrukturer. I 2007 etablerte de seks kommunene i Valdres, Valdres Natur- og Kulturpark, landets første regionalpark. Dette innebærer blant annet at både næringslivet og politikere er representert i styrende organer.

VALDRESNORD-GUDBRANDSDALEN

En av de virkelig store satsingene som pågår, nemlig Klimapark2469 i Lom, ville ikke vært mulig om det ikke var sterk regionalpolitisk vilje til å satse på kulturarven. Denne viljen har flere årsaker, men miljøvernmyndighetenes satsing på verdi-skaping har gitt støtte til fylkeskommunens egen strategi for å gjøre kulturarv til en viktig ressurs for regional utvikling. De positive resultatene av satsingen har også ført til politisk vilje til videre satsing på verdiskaping. Oppland fylkesting vedtok således den 12. okt. 2010 at Oppland skal sette i gang et eget program for innovasjon og verdiskaping på natur- og kulturarv. Arbeidet starter opp for fullt fra august 2011. Områder i fylket med kombinasjon av natur- og kulturarv av nasjonal og til dels internasjonal interesse er kanskje det viktigste grunn-laget for framtidas satsing på verdiskaping, ikke minst ved å styrke opplevelsesgrunnlaget for reiselivet. Der slike verdier er til stede, og det også er sterke lokale interesser som er villige til å satse, vil det fram mot 2014 være muligheter til å få faglig og økonomisk bistand til utviklingsarbeid.

13KULTURMINNER



Pilotprosjekt Pilegrimsleden var Miljøvern- departementets satsning på pilegrimsleden innenfor verdiskapningsprogrammet på kultur-minneområdet 2007-2010. Det var forankret i følgende verdier:

・ Verdiskapning: Bruke kulturarven til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner.・ Kulturarven: Ta bedre vare på kulturarven.・ Kunnskap: Utvikle og spre kunnskap om kulturarven som ressurs.

Pilotprosjekt Pilegrimsledens overordnede målsettinger på denne basis var:・ Vesentlig økt interesse og bruk av pilegrimsleden.・ Pilegrimsleden skal ha en høy kvalitet på trasé, merking, skjøtsel, kulturminner og øket over- nattingstilbud.・ Øke næringsutviklingen i forbindelse med leden. ・ Øke kunnskapen og interesse om pilegrimsledene nasjonalt og internasjonalt.・ Videreformidle kompetanse og erfaring fra prosjektet til driften av leden etter prosjektperioden og til andre prosjekter.

Pilotprosjekt Pilegrimsledens ansvarsfelt var knyttet til de godkjente pilegrimsleder og til pilegrimsleden som fysisk kulturminne. Det er utarbeidet en sluttrapport fra prosjektet.

MÅLSETTING OG HOVEDARBEIDSOMRÅDER FOR NASJONALT PILEGRIMSSENTER:

Riksantikvaren har etablert et nasjonalt pilegrimssenter. Riksantikvaren har gitt det videre arbeid med pilegrimsleden tre forankringer:

・Miljø: natur, kulturarv, landskap og friluftsliv – dvs pilegrimsleden som fysisk struktur og kulturminne.・Kirke: pilegrimstradisjoner, pilegrimsliv og kirkeliv – dvs pilegrimsleden som idé.・Næring: overnatting, servering, transport og andre tjenester – dvs pilegrimsleden som ressurs for opplevelsesnæringer og reiseliv.

Etableringen av Nasjonalt Pilegrimssenter innebærer at alle ansvarsområder fra pilotprosjektet videreføres, men med en utvidelse av interessefeltet i to retninger:

・Nasjonalt Pilegrimssenter skal ha pilegrimsleder i hele Norge som interesseområde, med et særlig ansvar for de godkjente ledene.・Nasjonalt Pilegrimssenter skal arbeide også med de immaterielle verdier knyttet til pilegrimsleden.

Pilotprosjekt Pilegrimsleden ble fra og med 2011 avløst av Nasjonalt Pilegrimssenter

NIDAROSSTIKLESTAD

VADSTENA

VIBORG

IONA

LINDISFARNE

HAMAR

o

o

o

o

oLUNDo

oKØLN

o

o

o o

o

o

oo

o

o

o

o

o

o

SANTIAGO

ROMA

ARLES

LE PUY

VEZELAY

PARIS

OVIEDO

SEVILLAGRANADA

HAMBURG

oSTRALSUND

CANTERBURY

BERN

o

o

o

JERUSALEM ->

o

www.pilegrim.info

OSLO

oGENEVE

o

o WEIMAR

o

PILEGRIMSRUTER I EUROPA

St. Olavsvegene - en europeisk kulturvei

DE REGIONALE PILEGRIMSENTRENES HOVEDOPPGAVE ER : — å formidle informasjon og veiledning om pilegrimsvandring, arrangere felles vandringer og bidra til utvikling av veien og vandringen i respektive region.

For samlet informasjon se www.pilegrim.info

PILEGRIMSSENTER OSLOKarl Johans gate 11, OsloE–post: [email protected]: 48 05 29 49

PILEGRIMSSENTER GRANAVOLLENKommunehuset, GranavollenE–post: [email protected]: 61 33 85 86 Mob: 40 60 01 77

PILEGRIMSSENTER HAMARStorhamargata 125, 2305 HamarTlf: 62 54 27 00Mob: 99 37 43 13www.hedmarksmuseet.no

PILEGRIMSSENTER DALE–GUDBRANDS GARD2647 Sør–FronTlf: 45 60 46 08www.gudbrandsdalsmusea.no

PILEGRIMSSENTER DOVREFJELL2661 HjerkinnTlf: 92 48 31 47www.pilegrimssenter-dovrefjell.no

NIDAROS PILEGRIMSGÅRD – stillhet midt i byenMottak av pilegrimer, gjestehus med overnatting og KaféKjøpmannsgata 1, 7013 Trondheim,Tlf: 73 52 50 00www.pilegrimsgarden.no

NASJONALT PILEGRIMSSENTERKjøpmannsgata 1, 7013 TrondheimTlf: 90 97 63 89 / 93 21 77 39www.pilegrim.info

14 KULTURMINNER


Kvernsteinsbrota i HyllestadEIT LANDSK AP FOR UNDRING OG OPPLEVINGEit autentisk produksjonslandskap syner spora etter tretten hundre år med kvern-steinsproduksjon. Arkeologar har datert aktivitet i brota frå 700-talet. Først tidleg på nittenhundre- talet vart det siste steinparet hogge ut. Det er funne lite skriftleg kjeldemateriale som kan kaste lys over drifta. Men produksjonslandskapet i Hyllestad, fem forliste skipslaster med kvern-steinar herfrå funne i skipsleia sørover frå Hyllestad til Grimstad, og funn av hyllestadstein i Sverige, Danmark, Nord Tyskland, Island og Færøyane dreg opp nokre hovudlinjer i ei spennande historie. I Sverige og Danmark er det funne stein frå Hyllestad i så store mengder at det er snakk om ein organisert handel som går attende til vikingtid.

Norsk kandidat til UNESCO si verdsarvslisteSteinbrota ligg både i innmark og utmark, heilt frå fjæresteinane til inn på fjellet. I dette eine-ståande produksjonslandskapet finn ein spor etter steinar som er hogde ut, og ein finn steinar som aldri vart løyste frå hogstberga. Enkelte stader står dei som knappar på loddrette bergveggar, andre stader kan dei ligge uløyste i botnen på steinbrota. Andre spor er dei mange avslagshaugane med produksjonsavfall.

Først dei siste par ti-åra har dette landskapet fått merksemd frå forskarar, som ei unik kjelde til ny kunnskap. Dette er og eit eineståande landskap for undring og oppleving.

Kvernsteinsbrota i Hyllestad vart hausten 2010 nominerte som norsk kandidat til UNESCO si Verdsarvsliste, saman med vikingskipsgravene i Vestfold.

Kvernsteinsparken er eit avgrensa område på om lag 15 mål, sentralt i Hyllestad, som er tilrettelagt for framvising av gruver og hogstberg. I tilknytning til det freda gruveområdet, er det tilrettelagt eit område for aktivitetar relatert til kvernsteinsdrifta. Her finn ein bygningar med opphaldsrom, smie, utstillingslokale for to forliste skipslaster, og anna infor-masjon. Kvernsteinsparken er open for publikum, og tilgjengelege informasjonstavler fortel om kvernsteinshistoria i Hyllestad.

Unge formidlararEit spesielt formidlingsopplegg er knytta til Kvernsteinsparken. Elevar ved Hyllestad skulegjennomgår eit undervisningsopplegg gjennom skuleåret som skal dyktiggjere dei til å formidle kvernsteinshistoria. I Kvernsteinsparken møter du difor unge formidlarar som stolte, ivrige og trygge på seg sjølv og si eiga historie, viser fram kulturarven.

Stiftinga Norsk Kvernsteinsenter6957 Hyllestad

Tlf: 45 87 19 40 / 90 55 12 77E-post: [email protected]

www.kvernstein.no

Opningstidar:Tysdag – Sundag kl 12 – 16. Pris: Vaksen kr 50/Born kr 30. Grupper frå 1. mai etter avtale: Kr 250 pr pers inkl. historisk vandring og varmt måltid.

I perioden juni – august er det organisert omvisning i Kvernsteinsparken. Historisk vandring, suvenirbutikk og enkel servering. Du kan prøvedeg som steinhoggar, og delta i andre aktivitetar.

Kverna er ferdig, og klar for maling. Unge steinhoggarar løyser kvernstein.

Velkomen til Kvernsteinsparken

15KULTURMINNER


K U LT U R A R V SOM RESSURS I BYPLANLEGGING

NIKU bistår Hafslund ASA med restaurering av hovedbygningen på ærverdige Hafslund hoved-gård. Bygningens alder går tilbake til begynnelsen av 1600-tallet, men den brant i 1758.

– Etter brannen ble bygningen endret og ombygd av Peter Elieson og hustru Anna Collett. Gården fremstår som et av Norges fineste barokkanlegg, sier Lars Jacob Hvinden-Haug, sivilarkitekt i NIKU.

Hvinden-Haug har dokumentert bygningens historie, og har tilbakevist tidligere feiltolkninger. Storstuen betegner han som et av Norges fineste rekonstruerte rokokkointeriører.

– Man har før antatt at bygningens 1700-talls-

interiører var sterkt ombygde før en restaurering i 1937, men de viser seg å være godt bevart bak senere overflater, sier han.

Konservator Edwin Verweij i NIKU har fore-tatt fargeundersøkelser av storstuen som nå er tilbakeført til sin opprinnelige fargesetting fra 1762 i blått og sølv. Her er blyhvitt som basis for linoljemalingen blandet med pariserblått. Den opprinnelige klare pariserblå fargen var oksidert til grågrønt under senere maling.

– Rekonstruksjonen er usedvanlig da blyhvitt ikke lenger er tillatt å bruke, men det ble gitt dispensasjon på antikvarisk grunnlag til å bruke pigmentet for autentisk å gjenskape den blå fargens spesielle karakter.

FAKTA

・Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø for norske og internasjonale kulturminner.

・NIKU driver forskning og oppdragsvirksom- het for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og landskapsplanlegging, arkeologi, konservering av kunst og eldre bygninger.

・NIKU har over 80 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Tønsberg.

・Instituttets ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner.

www.niku.no

I forbindelse med planer for utvikling av Rjukan næringspark utførte NIKU våren 2011 en DIVE-analyse for å få overblikk over kulturarven, både enkeltbygninger og større miljøer, innenfor det tidligere fabrikkområdet til Norsk Hydro. Her er en rekke ulike bygninger oppført til forskjellige formål i ulike epoker. Industriens bygninger er vitnemålet om fremveksten og utviklingen av det moderne Norge og rommer store muligheter for gjenbruk og transformasjon.

– Kulturarven kan være en dynamo for vekst og utvikling, sier avdelingsleder Kari Ch. Larsen i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Siktemålet med analysen på Rjukan var å gi utbygger og planmyndigheter oversikt over kulturarven og angi utviklingsmuligheter for ny bruk som ivaretar og spiller videre på de kulturhistoriske verdiene i området, knyttet til volumer, topopgrafi, materialbruk, takform og visuell lesbarhet.

Rjukan er samtidig i en prosess med å søke verdensarvstatus etter oppføring på Norges tentative liste for nominasjon til verdensarvlisten, noe som stiller krav ved endring og ny bruk av kulturarven på stedet. Både området og mange av

bygningstypene tåler ombygging og nybygging, og analysen vektlegger å få frem mulighetene som ligger i møtet mellom kulturarven og frem-tidig bruk av området.

– Det er mange muligheter for å ta vare på, utvikle og formidle kulturarven ved å målrettet bruke de kulturhistoriske verdiene som en aktiv ressurs i eiendoms- og arealutvikling, sier Larsen.

En visjonær strategi for kulturarven kan være et omdreiningspunkt i arbeidet med å skape nye verdier og trekke til seg innbyggere og nye virksomheter i byer og tettsteder som ønsker utvikling. Med fremtidsrettet planlegging kan kulturarven bidra til positiv utvikling og aktiveres som rom for nye opplevelser.

Restaurerer Hafslund hovedgård

Sentralverkstedet er oppført i flere etapper. Den eldste delen er fra 1911 og den yngste fra ca. 1950. I sentrumsområdet utgjør bebyggelsen fra de ulike bygge-epokene samlet en gatestruktur som utover bygningenes egenkvalitet bidrar til å gi området spesiell karakter.

16 KULTURMINNER


Vern skaper verdiar

FAKTA

Norsk KulturarvStiftelsen Norsk Kulturarv er ein nasjonal medlemsorganisasjon med «vern gjennom bruk» som visjon. Norsk Kulturarv arbeider for verdiskaping gjennom aktivt og praktisk kulturminnevern. Aksjonane «Ta eit tak» og «Rydd eit kulturminne», reiselivsarbeid ( www.olavsrosa.no , VEIVISEREN), kultur-landskapsprosjekt ( www.kulturlandskap.net ), medlemsarbeid og haldningsskapande arbeid (magasinet Kulturarven, www.kulturarv.no ) er eksempel på aktuelle innsatsfelt.

Adresse: Vågåvegen 35, 2680 Vågå

E-post: [email protected] Tlf. 61 21 77 20

www.kulturarv.no

For kvar krone det offentlege investerer i ved-likehald og rehabilitering av eit kulturminne, kjem verdiar for ti kroner tilbake til samfunnet. For kvar krone ein gjest bruker på eit kultur-minne, blir det brukt nesten ti kroner på kjøp av varer og tenester i lokalsamfunnet rundt kulturminnet.

Dette er tal som går fram av Stortingsmelding 16, 2004–2005 – "Leve med kulturminner". Aktiv bruk av våre kulturminne er det beste vern. Vern gjennom bruk reflekterer sentrale kjerne-verdiar for Norsk Kulturarv. Du kan støtte oss i arbeidet ved å bli medlem – via www.kulturarv.no, menyknapp "Bli medlem", eller ved å kontakte

oss direkte. Om du formidlar kulturarv gjen-nom næringsdrift, bli med i vårt nettverk gjennom www.olavsrosa.no. Da er du også med i den kulturhistoriske reisehandboka VEIVISEREN, som viser veg til verdifulle kulturarvopplev- ingar for alle som skal på ferie i Norge. Norsk Kulturarv høyrer gjerne frå deg!

Vern gjennom bruk av ulike kulturminne skaper store samfunnsøkonomiske verdiar, i tillegg til gode kulturopplevingar.

Verdiar blir skapte på Olavsrosestaden Valbjør i Vågå

FOTO

: KA

I VA

LBJØ

R

Støtter kulturvern

Bare i 2010 har stiftelsen UNI delt ut nærmere 20 millioner kroner til ulike kulturvernprosjekter,samt institusjoner og personer som bidrar i dette arbeidet.

Stiftelsen UNI har som formål «å fremme allmennyttig virksomhet innen skade- og miljøvern, for dervedå bidra til en trygg utvikling i det norske samfunn».

Stiftelsen UNIBogstadveien 30, 0355 OSLO

Telefon: 23 36 60 60www.stiftelsen-uni.no

Vern av kulturminnerGrunnkapitalen ble i 1994 satt til 100 millioner kroner, ogavkastningen har i stadig økende grad gått til vern ogrehabilitering av bevaringsverdige bygninger. Stiftelsenengasjerer seg i prosjekter over hele landet, og den tildelermidler i ulike størrelsesordener. Over 10 millioner kronerble innvilget til vern av bygninger i 2010.

Museer og fredede bygningerSentralt i dette arbeidet står samarbeidet med landets museerfor å verne deres samlinger. Sunnfjord Museum var blantmuseene som ble innvilget støtte i 2010. Museet mottok265 000 kroner til sikring av friluftsmuseet.

Stiftelsen UNI samarbeider også med Riksantikvaren for åsikre fredede bygninger utenfor museene. For eksempel bledet i 2010 innvilget 350 000 kroner til brannsikringstiltakved Gamle Horten Gård. Horten Gård er «Hortens vugge»,og har gitt byen dens navn. De vakre, fredede bygningene er

bygget i perioden mellom ca. 1780 og 1860. Gården har enstolt historie som gård, gjestgiveri og skysstasjon, inntilMarinedepartementet ervervet hele Horten Gård i 1819.

FartøyvernDet er imidlertid ikke bare bygninger Stiftelsen UNI hjelpertil med å verne. Også fartøyer prioriteres, og bare i 2010 bledet innvilget mer enn 2,5 millioner kroner til dette formålet.Hardanger Fartøyvernsenter mottok 250 000 kroner av dissepengene til hjemføring av bilfergen Folgefonn. Folgefonnvar den første spesialbygde bilferge ved HardangerSunnhordlandske Damskipsselskap og fergen gikk inn i rutefra Ålvik til Kinsarvik i 1938. Også arbeidet med vern avfartøy skjer i samarbeid med Riksantikvaren.

Søknad om støtteStiftelsen UNI imøteser søknader som faller innenforStiftelsens formålsparagraf. Se stiftelsens hjemmesiderwww.stiftelsen-uni.no.

17KULTURMINNER


KULTURARVBEDRIFT MED STORE RINGVIRKNINGERStiftelsen Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum (NNFA) ligger i Gratangen kommune og har i dag tre avdelinger: fartøyvern, bygningsvern og museum. NNFA driver sin virksomhet i tett samarbeid med Riksantikvaren og Troms Fylkeskommune.

NNFA har sin opprinnelse i en privat båtsamling og et spesialbygget båtmuseum. Den lokale entu-siasmen for flytende kulturminner resulterte i at Nordnorsk Fartøyvernsenter som ett av tre nas-jonale fartøyvernsentre, ble plassert i Gratangen i en felles stiftelse med båtmuseet. Båtsamlingen er en av landets største, med mer enn 70 åpne båter og 12 dekkede fartøyer på sjøen. Blant disse er det 25 nordlandsbåter i alle størrelser og aldre, den eldste fra 1789.

NNFA har som primæroppgave å ivareta hand-lingsbåren kunnskap knyttet til landets fly-tende og landfaste kystkulturminner gjennom istandsetting etter antikvariske prinsipper. Far-tøyvernsenteret har i tillegg nasjonalt ansvar for semi-dieselmotorer, el/teknisk utstyr knyttet til fiskeflåten, samt nordnorske og samiske båtbyg-gertradisjoner.

I tillegg til å være en stor arbeidsplass, er NNFA en vesentlig bidragsyter til kommunens sosiale liv. I stiftelsens lokaler drives yoga, marked, konserter, skoletilbud, håndverk, formidling av kunst og kultur, og salg av produkter fra lokal og regional husflid og kunstnere.

Stiftelsen har i dag 32 ansatte. 31 av disse er innflyttere til Gratangen. Med familiemedlem-mer utgjør de 10 % av kommunens innbyggere. Bedriften har medarbeidere fra 10 nasjoner. NNFA er kanskje den største bidragsyteren til å opprettholde befolkningstilveksten i kommunen. Tidligere ansatte er gått over i andre yrker, men er fortsatt bosatt i kommunen eller nabokom-munene. Levende kulturarv er blitt en livsnerve i regionen.Motoren prøves for kongen.

Kong Harald og Dronning Sonja besøkte fartøyvernsenteret og båtmuseet i Gratangen i juni i år.

Handlingsbåren kunnskap i praksis. Restaurering ved fartøyvernsenteret.

Fra sliten gymnastikksal tilkreativt senterBygningen som i dag kalles A:RT GYMSAL, ble oppført i 1904 som gymnastikksal under Befalskolen for infanteriet i Nord. Bygningen ligger i Harstad sentrum.

Kulturnæring i fredet bygningHuset er bygget i sveitserstil med innslag av dragestil. Den karakteristiske mønekammen med stiliserte dragehoder i gavlene er et flott blikkfang.

I år 2000 ble bygningen fredet gjennom Lands-verneplanen for Forsvaret. Etter omstruktur- eringer i Forsvaret ble huset lagt ut for salg, men markedet for brukte gymnastikksaler viste seg å være begrenset.

Troms fylkeskommune hadde som myndighet etter Kulturminneloven flere henvendelser fra lag og foreninger som vurderte å kjøpe bygningen, men ikke klarte å finansiere kjøp og drift. En mulig kjøper foreslo også huset ombygd til 6 leiligheter. Dette ville medføre store inngrep

i konstruksjoner og fasade, og var ikke forenlig med fredningen.

Etter hvert kom fotografen Trym Ivar Bergsgård og billedkunstneren Roanne O’Donnel på banen. En befaring med fylkeskommunen og Skifte Eiendom resulterte i kjøp.

Det ble etablert kontakt med arkitekt Jim Myrstad som tegnet ut et forslag med et ”bygg i bygget”. Dette består av en konstruksjon i glass og stål som er satt opp inne i salen, uavhengig av bygningens øvrige konstruksjoner.

I dag rommer bygningen et aktivt kreativt miljø bestående av utøvere innenfor blant annet kunst, design, reklame, journalistikk og arkitektur.

TEKST: TERJE FLAATEN-STOKKAN, DIREKTØR NORDNORSK FARTØYVERNSENTER OG BÅTMUSEUM ANNE-KARINE SANDMO, FYLKESKONSERVATOR

TEKST: OLAV AUSTLID, KONSERVATOR 1, TROMS FYLKESKOMMUNE

Interiøret fra gymnastikksalen er beholdt.

18 KULTURMINNER

Etter Olav den helliges død 29. juli 1030 ble hans grav i Nidaros raskt et av Europas viktigste pile- grimsmål. Titusener av mennesker vandret til Nidaros i middelalderen. I Akershus er disse vandringsveiene skiltet og benyttes til lokale og regionale vandringer. I tillegg går dagens pile-grimer som skal til Trondheim på disse veiene. I alt er det skiltet og tilrettelagt ca 150 km i Akers- hus. Det arbeides med å skilte leden fra Oslo til Østfold gjennom Follos kulturlandskap. Hoved- leden til Trondheim går både via Eidsvoll, øst for Mjøsa og over Krokskogen via Bønsnes på Ringerike hvor Olav ble født i 995.

Pilegrimsleden i Akershus går igjennom fylkets idylliske kulturlandskap mellom våre middel-alderkirker og kirkesteder. Den går i et landskap som er formet av mange tusen år med landbruk. Flotte velholdte gårder ligger på rekke og rad i landskapet.

Langs leden finnes flere overnattingssteder, eller pilegrimsherberger. Sætern gård i Bærum er en av disse. Sætern gård ligger ved inngangen til Vestmarka der leden går fra kulturlandskapet i Bærum og inn i skogen og over til Krokskogen og videre til Bønsnes. Ved Rise bru i Ullensaker settes for tiden et av tømmerhusene i stand for overnatting.

Pilegrimsledene er en del av de europeiske kultur- veiene og merkingen av leden i Follo gjør det mulig å gå fra Oslo og Follo og til de store pile-grimsmålene i Europa.

De regionale Pilegrimsentrene bidrar med opp-lysninger og turforslag. Akershus deler sitt pile-grimsenter med Oslo. Pilegrimsenteret ligger plassert rett foran Oslo Domkirke.

Opplevelse av å vandre i et godt bevart kulturlandskap med spor etter forhistorienLangs ledene er det merket en rekke kultur-minner. Det største av disse er Raknehaugen, en av Europas største gravminner fra hedensk tid. Raknehaugen er over 90 meter i diameter og drøye 15 meter høy. Haugen er bygget opp av rundt 75 000 tømmerstokker. Graven er godt

skiltet og ligger tett inntil der pilegrimsleden går forbi. Gravhaugen er laget mellom 533 og 551 og skal være et minne til Kong Rakne, en myte-konge fra jernalderen. Veifarene i området bærer klare spor etter mange hundre års bruk.

Design og kulturminner -kompetanseutvikling og kulturarvUng og moderne design i tilretteleggingen av kulturminner.

Siden 2009 har Akershus fylkeskommune hatt et samarbeidsprosjekt med mastegradstudenter på produktdesignlinjen ved Høgskolen i Akershus. De tre siste årene har studenter utformet skilt til utvalgte kulturminner i Akershus. Skiltene har vært knyttet opp mot kulturminner langs pilegrimsledene eller pilegrimsleden selv. Den første installasjonen ble avduket på den Euro-peiske kulturminnedagen 11. september på Tøns-aker i Eidsvoll. Skiltet viser et jernalder-gravfelt som nå er fjernet. De tre siste av haugene, som var opp mot 35 meter i diameter, ble ødelagt i 1834. Henrik Wergeland som var vitne til dette uttalte følgende:

”I ødelægger mindesmærket om en stor helt av vore forfædre; thi ikke over enhver falden kriger opkastede man lige houge”

Skiltet er tilpasset så vel svaksynte og blinde som seende.

Studentene har også utformet skilter til Pilegrims- leden i form av en lydinstallasjon som formidler lyden av middelalderens pilegrimer på vandring. Et skiltprogram til Nes kirkeruin i Nes kommune på Romerike viser områdets og kirkens kulturhis-torie. Designet av skiltene er tilpasset det natur- skjønne kulturlandskapet på best mulig måte.

AKTUELLE NETTSTEDERwww.hiak.no (Høyskolen i Akershus)www.pilegrim.infowww.akershus.comwww.visitfollo.nowww.visitromerike.nowww.akershus.no

PILEGRIMSENTRE· Pilegrimsenteret i Oslo: [email protected]· Pilegrimsenteret på Hamar: [email protected]· Pilegrimsenteret på Dale Gudbrand: [email protected]· Pilegrimsenteret på Granavollen: [email protected]· Pilegrimsenteret på Hjerkinn: [email protected]· Det nasjonale Pilegrimsenteret i Trondheim: [email protected]· Nidaros Pilegrimsgård: http://pilegrimsgarden.no [email protected]

PILEGRIMHERBERGER I AKERSHUS· Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten: www.olavsgaard.no [email protected]· Arteid Vetre, Kløfta: [email protected]· Thon Hotel Gardermoen: www.thonhotels.no/gardermoen [email protected]· Letohallen, Dal: www.letohallen.no [email protected]· Storenga Camping, Minnesund: [email protected]· Finnsbråten, Espa: [email protected]· Sætern gård, Bærum: www.turistforeningen.no/seterengard [email protected]· Solli Pensjonat, Eidsvoll: Tlf. 63 96 45 09· Hersjøen Camping, Dal: Tlf. 63 97 60 36· Gapahuk ved pilegrimsleden under Gard- laushøgda i Bærum (Lions Club Haslum)· Lysjøhimet, ubetjent hytte på Eidsvoll

Pilegrimsleden og Olavsvegene i Akershus

KULTURARV, VERDISKAPING OG FOLKEHELSE

Johann Wolfgang von Goethe

Europa ist auf der Pilgerschaft geboren... *

* Europa er født gjennom pilegrimsvandringene...

Pilegrimsleden langs Kongeveien i retning Nordby kirke i Ås

FOTO

: OLA

RØ

NN

E /

AK

ERSH

US

FYLK

ESKO

MM

UN

E

FOTO

: B. K

JAR

TAN

FØ

NST

ELIE

N /

AK

ERSH

US

FYLK

ESKO

MM

UN

E

19KULTURMINNER


Aust-Agder fylke strekkjer seg frå hav til høgfjell. Topografisk og klimatisk varierar sonene frå mildt kystklima til kaldare, og tørrare innlands-klima. Landskapet varierar frå skjergard med frodig kystmiljø, til større skog- og utmarks- område i mellombeltet, inntil ein møter høgfjellet øvst i Setesdal. Dei 5 karakteristiske byane Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, og Lillesand ligg med få mils avstand langsetter kysten.

Fylkeskommunen har som ei sentral oppgåve å sørgje for at desse kvalitetane blir tatt vare på og utnytta på ein god måte. I dette inngår vern av kulturminne og kulturmiljø. I eit historisk tilbake- blikk var sjøfart den viktigaste attåtnæringa pengemessig. Fiske vart berre rekna som eit tilskot til hushaldet. I tillegg vart handverk rekna som ei

viktig næring. Otra, Tovdalselva, Nidelva, Storelva og Gjerstadelva er elver som frå 1500-talet har ført mykje tømmer til kysten for eksport. Sagbruk som tidlegare vart knytt opp til fossar, vart frå 1860-åra drive med damp og lagt til meir eksportrasjonelle stader i nærleiken av kysten. Strømsbu Dampsag i Arendal er døme på ei av dei siste attverande bruka av dette formatet. Som ein direkte konse-kvens av denne eksporten var skips- og båtbyggjeri i fleire århundre særs viktige næringsvegar langs-etter den ti mil lange kystlinja.

Arendalsfeltet har landets rikaste jarnmalmgruver, og mange var allereie frå 1500-talet sysselsett ved gruvene, ved transport til kysten, eller ved sjøfrakt langsetter kysten. På 17- og 1800-talet var dei tre jarnverka Froland, Næs og Egeland viktige for

jarnframstillingsmiljø spesielt, og til omliggjande miljø generelt.

Agder-kystens sentrale posisjon i norsk og euro-peisk skipsfart har sett sitt preg på landsdelen, og ei lang rekke viktige nasjonale kulturminne og kulturmiljø er knytt til denne epoken. Aust-Agder har og eit stort innslag av freda og verneverdig bygningsmasse, og som eit lite kuriosum kan ein trekkje fram Haugenloptet i Åraksbø i Bygland kommune, som er eit av landets eldste profane bygningar. Det er påvist ved hjelp av dendro- kronologi at tømmeret er hugge vinteren 1217/ 1218. Vidare kan ein stadfesta at stokkane hadde sin fødsel om lag 400 år før dette igjen, eller for å setja det i perspektiv; då Olav Tryggvason gjekk med kortbukser.

KULTURMINNER I AUST-AGDER

FOTO

: AU

ST-A

GD

ER F

YLK

ESKO

MM

UN

E

Haugenloptet, Åraksbø i Bygland kommune

FOTO

: AU

ST-A

GD

ER F

YLK

ESKO

MM

UN

E FAKTA

· ca. 4600 arkeologiske registreringar fordelt på ca. 3000 lokalitetar.· 249 freda bygningar, der 25 er frå mellom- alder.· ca. 22 000 SEFRAK-registrerte bygningar frå før 1900.· Alle 5 byar har område som er regulert til spesialområde bevaring.· ca. 10 uthamner, der Lyngør, som i 1991 vart kåra til Europas best bevarte tettstad er mest kjent internasjonalt.

www.austagderfk.noUthamn, Gamle Hellesund i Lillesand kommune

20 KULTURMINNER


Turvegen Kongevegen over Filefjell 8 mil samanhengande turveg mellom Lærdalsøyri og Øye i Vang er under planlegging. Sjeldan har eit kulturminne hatt så stort potensiale for verdiskaping i lokalmiljøet.

Å legge til rette den gamle Kongevegen over Filefjell som turveg er ein genuin og framtidsretta måte å ta vare på eit kulturminne. Vegen kan bli eit trekkplaster både for turistsatsinga, gje flotte fri-luftsopplevingar, bidra til god folkehelse og gje lokalsamfunna noko å vere stolte av.

www.vegvesen.no/Vegprosjekter/kongevegenfilefjell

HEILT KONGE !

SOGN OG FJORDANEFYLKESKOMMUNE

KONGEVEGEN

OPPLANDFYLKESKOMMUNE

LÆRDALKOMMUNE

VANGKOMMUNE

Kongevegen over FilefjellKongevegen over Filefjell er den eldste køyrbare vegen mellom aust og vest. Vegen vart bygd i 1790-åra og er sidan erstatta av mange nye vegar, den siste er dagens E 16. Likevel er vi så heldige at store deler av den gamle Kongevegen framleis ligg intakt. Tilstanden er imidlertid mange stader dårleg og gjengroinga er aukande. Som eit nasjonalt kulturminne er det viktig å ta vare på vegen for framtida slik at både vi og komande generasjonar kan ha glede av han.

Sogn og Fjordane fylkeskommune, Oppland Fylkeskommune, Statens Vegvesen, Lærdal kommune, Vang kommune, Valdres Natur og Kulturpark og Valdresmusea samarbeider om prosjektet.

FAKTA

Identitet

Reiseliv

Folkehelse Omdøme

KulturarvEkte opplevingar

Næringsutvikling

Industrieventyrets arv

Industrieventyret på Rjukan og Notodden i Telemark symboliserer starten på det norske velferdssamfunnet. Nå søker industribyene plass på Unescos verdensarvliste. Industribyene søker også etter aktører som vil være med å realisere potensialet som verdensarv-status vil gi.

Telemark fylkeskommune samarbeider med Riks- antikvaren og Notodden og Tinn kommuner om Norges søknad om verdensarvstatus for de to industribyene. Søknaden har fire fokus: kraft-produksjonen med vann fra Hardangervidda, fabrikkområdene, industribyene Rjukan og Not- odden med byplaner og arkitektur, og infra-strukturen med tog og ferger.

Verdensarv-status åpner nye muligheter for verdiskaping innen bl.a. opplevelse, reiseliv, næringsliv, samferdsel, utdanning og forskning. Disse mulig-hetene skal utnyttes! I Telemark er mulighetene store, og fylkeskommunen er en støttespiller. Ta kontakt med rådgiver i kulturminnevern Eystein Andersen ( [email protected] ) for mer informasjon om verdensarvprosjektet.

Den andre industrielle revolusjonenDen andre industrielle revolusjon, med den elektrotekniske industriens gjennombrudd, bidro til å forandre Norge og verden i perioden etter 1905. Den bidro til å skape et moderne velferdssamfunn, materielt og kulturelt.

Anleggene på Rjukan og Notodden var et norsk industriforetagende i verdensklasse, basert på en norsk oppfinnelse, på norsk vannkraft og utenlandsk kapital, og er en viktig del av Norges nyere kulturarv.

FAKTA

FOTO

: ALE

XA

ND

ER Y

TTE

BO

RG

, RIK

SAN

TIK

VAR

EN

Togfergen "Storegut" lastes med togvogner på Tinnoset stasjon

21KULTURMINNER


Nytt liv i gamle husHar du et gammelt hus, besitter du en stor ressurs og en ressurskrevende venn. Men gir du huset hva det trenger, får du uendelig mye tilbake. De gamle husene ble bygget for å vare. Riktig behandling fikk materialene til å yte optimalt. Løpende vedlikehold er viktig, og kunnskap er vesentlig for å gjøre det riktig.

Hvert hus har en historie Nordmenn har bygd sine hus over hele det vidstrakte og varierte landskapet. Gjennom historien har husbyggingen utviklet seg etter regional og lokal byggeskikk, tidstypiske arkitektoniske uttrykk og sosiale og kulturelle trender. De gamle husene er minner om levd liv og gir lokalsamfunnet identitet.

Bruksverdier og kunnskapskilderEt godt bevart og vedlikeholdt bygnings- miljø gir grunnlag for trivsel og grobunn for næring; reiseliv, handel, service, bomiljø, kultur- formidling og mye mer. Det gjelder å se potensialet

til verdiskaping i hvert enkelt tilfelle. Bygning- enes og bygningsmiljøets identitet kan utnyttes i markedsprofilering. Riktig restaurering gir grobunn for spesialiserte håndverksbedrifter og produsenter. Husene er kilder til kunnskap for både leg og lærd.

Bli inspirert av hva andre har fått til! Bygg og Bevar er etablert for å gi eiere av eldre hus lettere tilgang til kunnskap, erfarne fagfolk og riktige produkter.

Bevaringsmyndighetene, byggenæringen og kulturhistoriske fagmiljøer står sammen bak nettstedet.

FAKTAHuskeliste:• Bli kjent med husets stil og bygningstype• Planlegg prosjektene nøye – søk råd• Ta kontakt med fagfolk• Finn riktige materialer og produkter • Ta hensyn til bevaringsverdier i alle prosjekter • Gjenbruk er godt for miljø og for bygningsvern

Hva er Bygg og Bevar? • Nettsted for alle som eier eller jobber med eldre hus • Et landsdekkende register over fagfolk med kompetanse på tradisjonelle konstruksjoner og materialbruk• Vi tar opp tema som: stilhistorie, teknikker, produkter og enøk i eldre hus• Bygg og Bevar er etablert av Miljøvern- departementet og Byggenæringens Landsforening

www.byggogbevar.no - Stedet å begynne!

BAKKLANDET I TRONDHEIM. Et levende bymiljø med historie og identitet. Liknende områder med eldre bebyggelse finner vi i over hele Norge. Populært og kjært for både fastboende

og besøkende. På Bygg og Bevar får du hjelp til riktig vedlikehold og restaurering.

22 KULTURMINNER

Kulturminner representerer vår identitet og hukommelse om tidligere generasjoners liv og samfunn. I Norge er vi opptatt av at kulturminner ikke bare skal bevares, men også brukes så vi kan glede oss over dem som kilde til inspirasjon, kunnskap og verdiskaping.

Kunnskap om kulturminner + samfunns-økonomi = bærekraftig forvaltning!Sweco er opptatt av hvordan vi kan skape mer bærekraftige løsninger. Å forvalte og ta vare på kulturminner som igjen kan være grunnlag for verdiskaping, ser vi som en viktig del av vårt ansvar for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Er det mulig å bevare kulturminner og samtidig bruke dem? Kan kulturminner gi verdiskaping?

Tradisjonelt har økonomi og kulturminnevern vært to adskilte fag. Det har vært sett på som lite stuerent å gjøre økonomiske analyser av kulturminner. Kanskje av redsel for synliggjøring av kostnadene forbundet med vern?

Noen av de få analysene som er gjort i Norge og i utlandet viser imidlertid at betalingsvilligheten blant folk for å ta vare på viktige kulturminner er stor. Disse analysene fungerer som dokumenta-sjon som kan være viktige bidrag til en bærekraftig forvaltning.

Lokale og regionale ringvirkningerDet er mange eksempler på at istandsetting og ut-vikling av kulturminner kan gi positive effekter

– ikke bare for kulturminnet selv, men for lokal turisme, næringsliv og befolkningen som sådan. Revitalisering av en kulturhistorisk bygning kan for eksempel skape nytt liv i lokalsamfunnet. Her er kulturhistorikerens rolle å avdekke de an-tikvariske verdiene ved eiendommen og passe på at de settes i stand – og brukes – på en måte som ivaretar verneverdiene. Samfunnsøkonomenes rolle er å få frem den økonomiske verdien dette kan bidra til i lokalsamfunnet, i regioner og for samfunnet i Norge.

Sweco har lang erfaring i å gjennomføre samfunns- økonomiske analyser inklusive vurderinger av bedriftsøkonomisk verdiskaping. Vi har også bistått norske myndigheter med å vurdere sam-funnsmessige aspekter og muligheter for verdi-skaping i forvaltningen av kulturminner.

Hva gir et kulturminne eller kulturmiljø kulturhistorisk verdi?Når kulturminner skal verdivurderes skilles det gjerne mellom hovedkriteriene opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi. Disse deles i underkriterier, og jo flere kriterier det kan hakes av for, jo mer verdifullt er kulturminnet. Noen av kunnskapsverdikriteriene kan veie mer enn andre; for eksempel alder, sjeldenhet, autentisitet og tidsdybde. Disse kriteriene vil dessuten ofte være de mest målbare. Opplevelsesverdi for eksempel, er derimot avhengig av skjønn og personlig oppfatning. Hva gir et kulturminne eller kulturmiljø samfunnsøkonomisk verdi?Kulturminner og kulturmiljøer er fellesgode, og det finnes derfor ikke noen markedspris for disse. Men det finnes metoder for å beregne den samfunnsøkonomiske verdien. Denne består av både bruksverdier, knyttet til opplevelser og praktisk bruk av bygninger og anlegg, samt verdien av kulturminner som kunnskapskilde. I tillegg beregnes ikke-bruks-verdier som kan sies å utrykke den verdien folk ser i å bevare kulturminnearven for seg selv og sine etterkom-mere, selv om de ikke bruker godet.

Kulturhistorisk verdi og samfunns-økonomisk verdi av kulturminnerKulturminnesektoren og samfunnsøkonomien har tradisjonelt ulike måter å nærme seg ver-dien av kulturminner og kulturmiljøer. Sweco har erfart er at kunnskap og kombinasjon av begge tradisjoner åpner for å se nye muligheter for opplevelser og økt verdiskaping knyttet til kulturminner og kulturmiljøer.

FAKTA

SwecoSweco er et av Norges ledende flerfaglige rådgiverselskap innen teknikk og miljø.

Swecos kjernekompetanse er verdiskaping via kunnskap, erfaring og evne til å løse sammensatte og kompliserte oppgaver.

Sustainable engineering and design er sentralt i Swecos forretningsutvikling. Dette bærekraft- perspektivet handler om en helhetlig tilnærming der ingeniører og miljøeksperter jobber tverrfaglig for å skape løsninger som utnytter ressursene mest mulig effektivt, er menneskevennlige og i tråd med dagens og fremtidens miljøkrav.

Sweco i Norge har nærmere 1.000 ansatte og 27 kontorsteder, og har i nærmere 100 år vært med på å prege den tekniske samfunns- utviklingen i Norge.

Sweco-konsernet har 6.000 ansatte i 11 land.

www.sweco.no

Å verdsettekulturminner

23KULTURMINNER


Stortingsmelding 16 (2004-2005)

Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og tas vare på som bruks-ressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse

og verdiskaping.

Allerede på et tidlig stadium i et utbyggingspros- jekt kan det være aktuelt å fremskaffe kunnskap om hva som finnes av verdier i utbyggings- området. Hvor finnes eventuelt konfliktpotensiale i forhold til miljø-, naturressurs- eller samfunns-verdier? En verdivurdering kan avdekke slike forhold, slik at konflikter unngås i utbyggingen.

Ved planlegging av store utbyggingsprosjekter krever plan- og bygningsloven at alle vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og sam-funn utredes. For en rekke mindre tiltak kan det komme krav om utredningsplikt, selv om de faller utenfor kriteriene i lovverket.

Swecos rådgivere kombinerer miljøfaglig innsikt med forståelse for tekniske løsninger. Dette ut-gangspunktet har gitt oss god erfaring med å fungere som brobyggere mellom miljøfag- og utbyggingsinteresser.

Resultatene kan presenteres i et verdigrunnlag, en miljørapport, en miljøscreening, en sårbarhets- analyse eller en konfliktvurdering.

Tiltak som ofte krever kulturminnevurdering er:- Kraftledninger- Inngrep i forbindelse med vannkraft- Reguleringsplaner for veger- Reguleringsplaner for tomtearealer

Vurdering av kulturminner

Rehabilitering av eksisterende bygninger er som oftest mindre ressurskrevende enn riving og oppføring av et tilsvarende nybygg. Fasadene kan ofte beholdes mer eller mindre uendret, og bygninger blir "nye" uten at dette påvirker nærmiljøet i vesentlig grad. Derfor vil rehabi-litering ofte være det mest miljøriktige valget.

Sweco utfører de fleste typer rådgivning i forbindelse med rehabilitering av bygninger og konstruksjoner, og har kompetanse som spen-ner fra rehabilitering av antikvariske byggverk fra middelalderen, til vurdering av mangler/skader på nyoppførte bygninger.

Oppdragene kan dekke de tekniske fagene brannteknikk, rehabilitering, prosjektledelse,

tilstandskartlegging, akustikk, bygningsfysikk, geofag, byggeteknikk samt vvs- og elektrotekni-ske fag.

Sweco kombinerer høy fagteknisk kompetanse med god innsikt i antikvariske forhold og kultur- minnekunnskap. Denne tverrfagligheten har gjort Sweco til en anerkjent aktør som har fått store rehabiliteringsoppdrag for kultur-minner av nasjonal verdi. Eksempler er den fredede Mariakirken i Bergen, de hanseatiske Schøttstuene i Bergen og fredede bygninger og anlegg tilhørende Bergenhus festning. Andre eksempler er branntekniske vurder-inger av tett trehusbebyggelse i Rosegrenden i Sandviken, samt trikkehallen og Finnegården i Bergen.

Teknisk-antikvariske vurderinger

Sweco har, sammen med arkitektfirma b+b i Bergen, fått i oppdrag å prosjektere rehabili-teringen av de naturhistoriske samlinger ved Universitetet i Bergen. Bygningen, som ble innviet i 1867, er unik i nasjonal målestokk og sammenlignes med Stortinget og samtidige uni-versitetsbygg i Europa. Museet er foreslått fredet.

Prosjektet omfatter ledelse av prosjekterings-teamet og rådgivertjenester innen brannteknikk, tilstandskartlegging, bygningsfysikk, akustikk, byggeteknikk, samt vvs- og elektrotekniske fag.

Det er satt mål om å oppnå gode og sikre forhold for museets utstilte samlinger, etablere gode rammer for universitetets seremonier og repre-sentasjon, og å betjene publikum og besøkende på en fullgod måte.

Rehabiliteringen skal fremheve byggets anti-kvariske kvaliteter, historiske betydning og unike vitenskapelige og museale rolle i Bergen, på Vestlandet og i Norge. Samtidig skal nye funksjoner innlemmes i bygningen. Inneklima og brannsikkerhet er to viktige områder som blir prioritert i rehabiliteringen, i tillegg til at bygningen skal ha en universell utforming.Prosjektet setter store utfordringer når det gjelder å finne grensesnittet mellom bevaring og moderne bruk.

Sweco hjelper Bergen museum tilbake til tidligere prakt og verdighet

ALL

E FO

TO: S

WEC

O

24 KULTURMINNER


Endrede krav fra myndigheter, eier og brukere gir behov for rehabilitering av bygninger. Der-som bygningen er verneverdig eller fredet må en slik rehabilitering avpasses mot de kravene som vernemyndighetene stiller. Her ligger utfordrin-gene som byggherre og rådgivere står overfor. Hvordan løse energiøkonomiserende tiltak uten å forringe de antikvariske kvalitetene? Hvordan løse brannsikringstiltak? Hvordan løse krav til universell utforming? Hvordan løse nye bruks-behov og krav til komfort?

Kunnskap om antikvariske kvaliteter, eldre kon-struksjoner, materialer og tekniske løsninger er en forutsetning for å kunne gjøre kloke valg. Bygningen selv må tas med på råd. Ved å analy-sere estetiske og prosessuelle spor, - kartlegge og avdekke konstruksjoner, sammenføyninger, materialbruk, - analysere skader og tidligere reparasjoner, finner vi fram til løsninger for utbedringer på bygningens egne premisser. Slike løsninger må sammenholdes med årsak-ene til skader, for å kunne ha verdi for riktige beskrivelser av arbeider.

Ingierstrand badEier: Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten

FOTO

: KN

UT

AU

DU

M, A

.L. H

ØY

ER

Verdibasert rådgivning• Vi tar kulturminnevernet på alvor• Prosjektering av løsninger på kulturminne- vernets premisser og med respekt for brukerkrav• Kunnskap om eldre konstruksjoner, materialer og teknikker sammen med kreativitet og vilje til å se alternativer til preaksepterte løsninger• Ingeniørtjenester basert på praktisk erfaring og dokumenterte resultater• Eldre kunnskap og nye løsninger må gå hånd i hånd

www.alhoyer.no

FAKTAANTIKVARISK REHABILITERINGANTIKVARISK REHABILITERING

Malermester M. Bratfoss AS ble etablert i 1965 av Magnus Bratfoss. Siden den gang har firmaet vært i bybildet i Oslo.

Vi er et av Norges største malerfirmaer og vi utfører alt av antikvarisk rehabilitering på alle underlag som tre, gips, mur– og puss.

Våre ansatte har bred kompetanse og erfaring gjennom utførelse av mange store antikvariske rehabiliteringsprosjekter.

www.bratfoss.no

Tlf 22 58 76 00

Taket ble overmalt av tyskerne under krigen. Her har vi restaurert den orginale takdekoren.

Den Store Norske Landsloge — Full restaurering av spisesal. Forgylling⁄dekor⁄maling ferdig i 2006

DET SPESIELLE ER VÅR SPESIALITET

25KULTURMINNER


Statsbygg tek vare på historia

Nordnorsk Kunstmuseum, foto: Jaro Hollan

Regjeringskvartalet Y-blokken, foto: Trond Isaksen Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt Høgskolen Stord/Haugesund – musikkpaviljong

Statsbygg eig og forvaltar mange verne-verdige eigedommar og kulturminne på vegner av staten. Vi har eit særleg stort ansvar for å ta vare på dei verdiane som desse eigedommane representerer. Vi skal òg sikre kulturminneverdiane i dei mange byggjeoppgåvene vi har for

staten. Bruk er den viktigaste føreset-naden for vern, og vi er så heldige at dei fleste eigedommane er i dagleg bruk. Å ta vare på mange av Noregs viktigaste kulturminnar er ei oppgåve vi er aud-mjuke overfor og utfører med kunnskap og glede!

www.statsbygg.no

FORTIDEN FOR TIDENMØTER MELLOM MUSEER, ARKIV OG KUNSTFaglige innlegg, diskusjoner og kunstinnslag på Maihaugen. Besøk ved Lillehammer Kunstmuseum.

Maihaugen · Lillehammer 16 17

NORSK KULTURRÅDS ÅRSKONFERANSE

“Saganatt” av Marianne Heier, asfaltskulptur på Maihaugen

FOR PÅMELDING OG MER INFORMASJON WWW.KULTURRAD.NO

NOV

26 KULTURMINNER

ET SAMISK KULTURLANDSKAP:Ceavccageadgi/Mortensnes i Unjárgga gielda/Nesseby kommune

En tuft fra sen del av yngre steinalder

Transteinen: Offersteinen Ceavccageadgi/Transteinen

Grav bygd av steinheller

Offerring: En ringformet offerplass bygd av steinheller

På et bredt nes på nordsiden av fjorden har Finnmarks forhistorie fortettet seg på en måte som utgjør en sammenhengende fortelling om bosetning, ressursutnyttelse og religion. Dette er Ceavccageadgi/Mortensnes, et i nasjonal og internasjonal sammen-heng enestående rikt kulturminneområde.

Varangerfjorden/Várjavuonna er Norges eneste østvendte fjord og historisk sett den mest fiske-rike. Varanger/Várjjat er et gammelt samisk bo-settingsområde. Etter hvert fikk området norsk og senere også finsk/kvensk tilflytting.

Ceavccageadgi betyr transteinen. Steinen som har gitt stedet navn er en opprett, stor stein omgitt av 13 konsentriske steinringer. Steinen ble innsmurt med tran for fiskelykke fram mot 1900-tallet. Mellom steinringene er det funnet dyrebein og reinsdyrhorn, spor etter tidligere offerhandlinger.

Terrenget på Ceavccageadgi/Mortensnes er skogfritt og preget av markerte strandvoller fra ulike havnivå etter siste istid, og av urer, klipper og steinblokker. Bak neset reiser det seg hellige fjell.

På strandvollene finnes utallige bosetningsspor i form av teltringer og hustufter fra ca 12 000 før nåtid og til nyere tid. En vandring nedover i terrenget er en tidsreise gjennom alle bosetnings- periodene. Det meste av den tida folket her levd av fiske, jakt og fangst, slik de tidligste skrift-lige kildene om samenes levemåte bekrefter. Reindrift og husdyrhold kom til i løpet av det siste tusenåret før nåtid.

Innenfor kulturminneområdet er det store felt med steinurer som rommer flere hundre graver. Her ble den døde lagt i luftige hulrom omgitt av stein, gjerne innsydd i neversvøp og i blant lagt i pulk. I noen graver er det begravd reinbein etter offermåltider, og gravgaver og dyrebein av mange slag er lagt ned sammen med de døde. Gravskikken har lang kontinuitet: de eldste gravene kan være eldre enn 1 000 f.Kr., mens de yngste er fra 15/1600-tallet.

I gravurene er det også to ringformede offer-plasser. Offerplassene kan knyttes både til jakt- og dødskult. Dette bekrefter de religions-historiske kildene, som forteller at i den samiske religionen var dødsriket felles for mennesker og dyr, og naturforståelsen basert på gjensidig- het og kommunikasjon.

Kulturminneområdet på Ceavccageadgi/Mort-ensnes er fredet og forvaltes av Sametinget. Varanger Samiske Museum har tilrettelagt for ferdsel, med et infohus, oppmerkede stier og en gamme der man kan gå inn og koke seg kaffe. Sametinget og Nesseby kommune samarbei-der om å få stedet, sammen med kulturminner knyttet til villreinfangsten og overgangen til tamreindrift på Varangerhalvøya, vurdert for Unescos verdensarvliste.

Tuft fra sen del av yngre steinalder

27KULTURMINNER


Slektsforskning er mer populært enn noen gang. DIS-Norge, Norges største slektsforskerforening, har hatt en enorm økning i 2011. Dette skyldes bl.a de ulike serier om slekt og slektsforskning som har gått på TV.

Det er imidlertid ikke bare dette som er grun-nen for denne store interessen. Samfunnet er i endring og det kan synes som om flere og flere er interessert i å finne tilbake til sine røtter. Vi i Norge er heldige som har kilder for slektsforskning åpent tilgjengelig på internett som gjør at vi relativt enkelt kan finne informasjon.

Det er likevel ikke bare personlige data som fød-selsdato, dødsdato osv som er spennende for oss. Interessen fører med seg flere spennende sider. Lokalhistorie og vern om kulturminner blir viktig. DIS-Norge er samlokalisert med Norges Kulturvernforbund og flere andre medlems- organisasjoner midt i Oslo sentrum. Dette gir oss et uvurderlig godt samarbeid med andre like-sinnede organisasjoner innen kulturvern. Resul-tatet er utrolige historier om kulturminner, f.eks Digitalt Fortalt, og er med på å rette søkelyset mot denne viktige siden av samfunnet. Vi må verne om historien slik at den ikke går tapt.

DIS-Norge har nesten 10.000 medlemmer. Det er stor aktivitet i hele landet fordelt på 19 lag. Samtlige lag holder medlemsmøter, kurs osv. Hjemmesiden viser aktiviteten i samtlige lag slik at du lett ser hva som skjer der du bor. På DIS-Norges kontor sitter det slekts- forskere som mer enn gjerne hjelper og svarer på spørsmål.

FOTO

GIT

T A

V O

SLO

BYA

RK

IV, F

RA

MA

LMØ

YA, C

A. 1

865.

FOTO

: OLU

F V.

FA

LCK-

YT

TER

. A-1

04

08/U

A/0

001

/002

FAKTADIS-NorgeØvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo

Tlf.: 22 33 30 30E-post: [email protected]

www.disnorge.no

- nøkkelen til en stor kulturverninteresseDIS-Norge og slektsforskning

Studieforbundets oppgave er å sørge for å skape best mulige forhold for opplæring i de frivillige medlemsorganisasjonene. Pengene studieforbun-det forvalter kommer fra Kunnskapsdeparte-mentet og blir gitt som tilskudd til kursene for å gjøre den økonomiske terskelen for deltakerne lavest mulig. Pengene kommer til nytte ved mye god kunnskapsoverføring, og gir også grobunn for aktivitet i lokalsamfunn, og det gir mennesk-er mulighet for en myk start på en ny karriere.

Medlemsorganisasjonene i Studieforbundet kul-tur og tradisjon (tidligere Folkekulturforbundet) gjennomførte i 2010 mer enn 115.000 timer med kunnskapsoverføring av kulturarv. Gjennom kurs i blant annet husflidshåndverk, dans, teater, lokalhistorie og kystkultur sørger hundrevis av lokallag kontinuerlig for å ta vare på kulturarven, bringe den videre til nye generasjoner og nye grupper av befolkningen. Og det stopper ikke med en statisk overføring av det som har vært. Tradisjoner blir brukt i nye og spennende sammen- henger, kulturuttrykk blir fornyet, og ny design kler opp gamle håndverk.

Studieforbundet kultur og tradisjon er et studie-forbund for frivillige organisasjoner som tilbyr kulturopplæring. I tillegg til den store aktiviteten som lokale lag i medlemsorganisasjonene står for, driver studieforbundet Vevopplæringa og Bunad- opplæringa som gir deltakerne grunnlag for å ta fagbrev, og noen kurstilbud på høyskolenivå.

KULTURARV MÅ LÆRES

Studieforbundet Kultur og TradisjonVågå Næringshage, 2680 Vågå

www.kulturogtradisjon.no

28 KULTURMINNER


KULTURMINNER I STATKRAFT

På 1900-tallet ble de norske fossene et kraftfullt symbol på nasjonal storhet og de unike muligheter Norge som en selvstendig nasjon hadde for utvikling og vekst. Mange mente at vannkraften ville bli den faktor som for alvor ville løfte Norge inn i den eksklusive gruppe av industrialiserte land i verden.

Med unntak av den europeiske del av Russland, har Norge mer vannkraft enn noe annet Euro- peisk land. Mye av dette potensialet finnes takket være landets særegne topografi. Både når det gjaldt vannkraftens struktur og dens geografiske fordeling, var Norge for øvrig heldigere stilt enn de fleste andre vannkraftland i Europa, som Frankrike, Sverige og Italia. I disse landene var vannkraften enten mer konsentrert i store og vannrike lavlandsvassdrag med lave fall, eller de var sterkere konsentrert til visse deler av landet. Likeledes var dampkraften, og senere dampturbinen, den viktigste kraftkilden for elektrisitetsproduksjon. Ett viktig unntak var Norge. Her fikk ikke dampkraften den samme dominerende posisjon som kraftkilde, verken for industrimaskiner eller elektrodynamoer.

Når dampkraften ikke fikk noen dominerende posisjon i industrien, skyldtes i noen grad at Norge industrialiserte forholdsvis sent sammenlignet med de fremste europeiske industriland. Denne posisjonen som ”late industrialiser” gjorde at norske industribedrifter kunne gå direkte på elektromotoren. I Sverige, som også hadde mye vannkraft, men som kom tidligere i gang med sin industrialiseringsprosess, spilte dampkraften

en mye viktigere rolle både i industrien og elforsyningen. Hovedårsaken for at industriali- seringen skjøt fart i Norge var den elektro- metalurgisk industrietablering, i tillegg til mekanisk arbeid ble lettere med elektromotoren i forhold til dampdrift.

Det skortet ikke på ambisjonene på vannkraftens vegne. Mange mente at vannkraften ville bli den faktor som for alvor ville løfte Norge inn i den eksklusive gruppe av industrialiserte land i verden. Slike visjoner ble gjerne koblet med nasjonale frigjøringsvisjoner. Unionstraktaten med nabolandet Sverige, som Norge hadde vært underlagt siden 1814, møtte økende misnøye tidlig på 1900-tallet og i en slik sammenheng ble de norske fossene et kraftfullt symbol på nasjonal storhet og de unike muligheter Norge som en selvstendig nasjon hadde for utvikling og vekst. Koblingen mellom vannkraften og nasjonal selv- stendighet fikk etter hvert også stort politisk gjennomslag. Lovgivningen ble etter hvert preget av denne nasjonalfølelsen.

De fleste av kraftverksbygningene var tegnet av de mest anerkjente arkitektene på den tiden. De fremstår som monumentale byggverk som

signaliserer fremtidstro og styrke. Flere histor-ikere har pekt på at dette var i tidsånden, hvor Norge som selvstendig nasjon hadde behov for å markere seg på denne måten. Likevel er det et paradoks. Norge var på den tiden et av Europas fattigste land, men i denne sektoren så det til-synelatende ut som at det ikke manglet midler. En av forklaringene var at en del av de første vannkraftverken ble reist av utenlandsk kapital, i forbindelse med industrireisingen og da spesielt etablering av metallurgisk industri. Likevel, selv de kraftverk som var bygd av norske interessent-er var spesielle byggverk av sin tid. Bygninger, demninger, rørgater og maskineri var i verdens-klasse, både med hensyn til kvalitet og utførelse.

To eksempler på dette er Kiste Kraftverk i Siljan kommune og Nedre Leirfossen Kraftverk i Trond- heim kommune.

AV TROND ROSTAD

Nedre Leirfossen – Bygget fra 1907 til 1910. Arkitekt: Axel Guldahl Kiste – Bygget fra 1915 til 1917. Arkitekt: Thorvald Astrup

BEG

GE

FOTO

: WER

NER

ZEL

LIEN

29KULTURMINNER


Våren 1814 gjorde Norge opprør mot diktat fra Europas stormakter, som krevde at landet ble lagt under Sverige som del av fredsoppgjøret etter Napoleonskrigene. 17. mai ble grunnloven vedtatt og prins Christian Frederik valgt til norsk konge, 28 år gammel. Han hadde kommet til Norge som stattholder i mai 1813. Sverige god-tok ikke et selvstendig Norge. Uten hell forsøkte stormaktene å rokke Christian Frederik, som fra 21. juli hadde hovedkvarter i Moss. 26. juli angrep svenske styrker Norge. Snart tilbød Karl Johan nye samtaler, noe Christian Frederik og regjeringen åpnet for i statsråd på Spydeberg prestegård 8. august.

Forhandlingene begynte i Moss 10. august og var ferdig 14. august. Forhandlingene munnet ut i en våpenhvile og en politisk avtale, Mossekonven-sjonen. Våpenhvilen satte sluttstrek for den siste krigen mellom Sverige og Norge. Med Mosse-konvensjonen godtok Karl Johan Stortinget og

grunnloven. Motkravet var at Norge gikk i foren-ing med Sverige. Uten Mossekonvensjonen hadde Norge stått svakere i unionen med Sverige fram til 1905. 14. august er offisiell flaggdag i Moss.

For Christian Frederik, som ledet forhandlingene på norsk side, var Mossekonvensjonen en seier og et nederlag. Han sikret Norge de beste vilkår i unionen med Sverige. Samtidig var avtalen en dyster kontrast til løftet hans om å kjempe til siste slutt. Nå ble han tvunget bort. 10. oktober seilte han ut Oslofjorden, møtte motvind og kom først hjem til Danmark 4. november. Samme dag valgte stortinget den svenske kongen til norsk konge og innledet 91 år i union med Sverige. Moss jernverk og KonventionsgaardenMoss jernverk stammer fra 1704. Hovedbygnin-gen stod ferdig i 1778. Moss jernverk var eid av brødrene Jess og Bernt Anker, to av tidens flam-boyante herrer. Fetteren Carsten Anker, som i 1814 eide Eidsvoll jernverk, var vokst opp på Moss jernverk. Siden 1884 har det blitt produsert cel-lulose her. Fremdeles ligger de gamle jernverks-boligene med Konventionsgaarden langs Verks- gata. Anlegget representerer 300 års industri- historie. I regi av dagens eier, Höegh Eiendom A/S, planlegges det et opplevelsessenter for fred og konfliktløsning, Barnas Fredsverden, som skal stå ferdig til Grunnlovsjubileet i 2014.

FAKTAKonventionsgaardenFor besøk og omvisning i Konventionsgaarden: VisitMoss

Tlf: 69 24 15 20Epost: [email protected]

www.visitmoss.no

Mossekonvensjonen står sentralt i historien om 1814, og dermed i norsk historie. Forhandlingene ble ført i hovedbygningen på Moss jernverk, Konventionsgaarden. Konventions- gaarden er et av Østfolds fremste minnes- merker fra norsk rikspolitisk historie.

BEG

GE

FOTO

: JA

N-E

GIL

WO

LL

– EN BAUTA FRA 1814KONVENTIONSGAARDEN I MOSS

Norges eneste statue av Christian Frederik er laget av Dyre Vaa og står ved Konventionsgaarden i Moss

Kiste – Bygget fra 1915 til 1917. Arkitekt: Thorvald Astrup

30 KULTURMINNER


XxxxXxxx

www.bronsebukkene.no

Friluftsteater basert på NordEuropas største bronsealderfunn på

Grindvoll i 1924

Opplevelser og severdigheter i indrefileten av Hadelands kulturlandskap

www.historiskehadeland.no

www.visithr.no

Informasjon om attraksjoner, overnattingsmuligheter og opplevelser på Hadeland.

Hadeland med kommunene Gran, Lunner og Jevnaker, er rik på kulturminner og levende kulturmiljøer som beriker og inspirerer; det frodige, vakre kulturlandskapet inviterer til et rikt og variert friluftsliv. Her er eventyrlige skiløyper om vinteren og flotte turmuligheter langs led, i skog og ved fjord om sommeren.

Tradisjon og nyskaping kjennetegner et variert tilbud av kulturbaserte opplevelser vel verdt et besøk. Hadeland Glassverk, Kistefossmuseet og Frilufts- teateret Bronsebukkene. Granavollen med Søsterkirkene fra middelalderen og Pilegrimssenter, Hadeland Folke-

museum, Bergverksmuseet på Grua og Solobservatoriet på Harestua. Sammen med en rekke kunst- og håndverksbedrifter og et levende landbruk med lokale utsalg, trekker de flere og flere besøkende.

På Hadeland har vi fokus på grønne verdier! Inspirert av vår natur og vår historie ønsker vi å bli den mest attraktive for den som vil leve i takt med naturens bæreevne! Vi frister med attraktive boligtomter, spennende arbeids- og næringsmulig-heter, gode barnehager og skoler i trygge omgivelser.

Hadeland er et eldorado mindre enn en time fra Oslo med opplevelser for mennesker i alle aldre som er glad i friluftsliv, kunst og historie .

Den Bergenske Hovedveg / Pilgrimsleden

Skulpturen “All of Nature Flows Through Us” av Marc QuinnKistefos museet.

Friluftsteateret Bronsebukkene

W W W.REGIONHADEL AND.NOW W W.LEDIG TOMT.NO

31KULTURMINNER


LAGER KUNSTSENTERKULTURETATEN

Midt i hjertet av Grünerløkka blir et gammelt misjonshus til 19 atelierer og ett utstillingslokale.

Olaf Ryes plass 2 er for tiden skjult bak presen-ninger. Bakenfor høres lyden av intens jobbing. Bygningen fra i 1875, var opprinnelig bedehus for Christiania Indremisjonsforening. 16. september, i forbindelse med Oslo kulturnatt åpner Olaf Ryes plass 2 med 19 nye atelierer sentralt i Oslo.

KunsthovedstadGro Balas, direktør i Kulturetaten forklarer viktigheten av kreativitet midt i byen.

– Hovedpoenget med rehabiliteringen av Olaf Ryes plass 2 er å skape gode rammebetingelser for kunstnerisk virksomhet. Oslo vil være en kultur- hovedstad som blir lagt merke til. Da trenger vi kunstnere, sier Gro Balas.

– Antallet atelierer i kommunal regi har økt de siste årene. Initiativet bak Olaf Ryes plass 2 kom fra kunstnere selv og det ble bevilget penger til prosjektet.

Historisk husKulturetaten står bak rehabilitering av bygården. Ideen om kunsthus kom fra det kunstneriske miljøet selv. Seksjonsleder Anne Olaisen kan fortelle at mange nok ble overrasket over hvor dårlig forfatning huset var i.

– Noen hadde trodde at med to strøk maling og et kjøkken fra IKEA så ville huset være klar til bruk. Bygget var direkte livsfarlig å oppholde seg i. Det første vi gjorde da Kulturetaten overtok huset var å gjennomføre en risikovurdering, da spesielt med tanke på sopp, som er et problem i flere bygårder på Grünerløkka, sier Anne Olaisen.

I løpet av rehabiliteringen dukket historien opp med nye muligheter og utfordringer.

– På grunn av soppsaneringen slo vi ned mest mulig av vegger, gulv og tak. Da kom Olaf Ryes plass 2´s glemte arkitektoniske kvaliteter kom for en dag. Vi fant gamle bilder av bygget og brukte disse som utgangspunkt for oppussingen, sier Anne Olaisen.

– Bildene forteller om utviklingen på Grünerløkka og vi ønsker å videreføre dette til Olaf Ryes plass 2.

Sentral rammeTil høsten får Oslokunstnere atelierer midt i en pulserende bydel med nærhet til institusjoner som Arkitektur- og designhøgskolen og Kunst- høgskolen i Oslo.

– Grünerløkka er en gammel bydel i hjertet av moderne Oslo. Det er en fin ramme for kunsthus, sier Gro Balas.

16. september åpner et kunstnersenter i det gamle bedehuset på Grünerløkka. Da åpner 19 nye atelierer midt i Oslo.

Utgangspunktet for rehabiliteringen av Olaf Ryes plass 2 har vært å ta vare på mest mulig av byggets opprinnelige preg.

XxxxXxxx

kulturminner

Documents