Kulturskole og grunnskole, to sider av samme sak?

Fylkesmannen i Hedmark 04.05.2016 Bilde: Rammeplan for kulturskolen –

Live Lundh, Gjøvik kunst- og kulturskole

Kommunen er en stor skoleeier

Opplæringsloven gir eierskap og driftsansvar til hver kommune for –

- Grunnskole (plikt til å ha/plikt til å delta)

- Kulturskole (plikt til å ha/tilbud om å bruke)

- Voksenopplæring (plikt til å ha/delvis plikt til å bruke)

- og er politisk og administrativ arbeidsgiver for alle ansatte der

To strategier for kvalitet, endring og virke

Regelverksstrategien: - Virkemidler: Lov, forskrifter, rundskriv

- Oppfølging: Tilsyn, kontroll, klagebehandling ift lovens minstekrav (lovlighet)

Utviklingsstrategien - Virkemidler: Kompetanse, utprøving, etikk,

utviklingsarbeid, mot og vilje

- Oppfølging: Veiledning, støtte, bifall, aktiv oppfølging, brukerundersøkelser, ledelse ift kvalitet og lovlighet

Stortinget har i opplæringsloven vedtatt at alle kommuner skal ha en kulturskole

Hver kommune skal ha en kulturskole (§ 13-6)

Virkeform: «- organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles.» (§ 13-6)

Personale: Politiattest ved tilsetting (§ 10-9)

Drift: Forvaltningslovens krav til utlysing, behandling, opptak (inkl. klagerett), taushetsplikt, offentlighet mv.

§ 13-10 gjelder alt virke i henh til oppl.loven

Dette ligger utenfor lovkravet

• Utdanningskrav (jfr kap 10)

• Læreplan/rammeplan

• Omfang

• Vurdering

• Økonomi/prising

Jfr SFO som likevel har krav til innholdspunkter i kommunens vedtekter tatt inn paragrafen.

Men kulturskolens samfunnsoppdrag er fundamentert også her:

FNs barnekonvensjon kap 30 og 31:

• Om etniske, religiøse og språklige minoriteters (herunder urfolk) rettigheter

• Barns rett til deltagelse i lek, fritid, kunst- og kulturaktiviteter

UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv

Om en lar tankene fly…

• Kulturskole er skole – og ikke en kulturaktivitet

• ‘Det får bli med grunnskole, kulturskole og voksenopplæring’, sa Stortinget. Og slik ble det!

(Det fins ingen lovbestemt kommunal jeger- og fiskeskole, kommunal trafikkskole, kommunal idrettsskole, kommunal skiskole, kommunal matskole, kommunal turskole, kommunal demokratiskole…. )

«I skolen skal man træde varsomt, for der bliver mennesker til -!»

(Fra H. C. Andersen-skolen i Odense på Fyn)

- «Hva skolens oppgave – å tenne lys eller fylle flasker?»

Men den offentlige skolen er et politisk prosjekt!

- Skolens historie er full av gode forsøk på å redusere eller aller helst eliminere effekten av den menneskelige skrøpelighet.

Den instrumentalistiske svøpe: Snarveier til læring

8

Om alle skolers felles nødvendighet

• Å lære er ikke et transportprosjekt, men en reise

• Kunnskap kan komme alene, men blir værende som del av en helhet

• Og helheten er mer enn summen av enkeltdelene

• Magisk forenkling frister: Å lære = instrumentell forflytning («Han talte og det skjedde!»)

• Prinsippet om REDUNDANS:

Nødvendigheten av både dybde, bredde og overlapping

9

Men enda viktigere:

• Læringens egentlige kontekst og formål: «Å blive til som menneske!»

• Hva er et menneske – og når blir et menneske HELT?

• Til syvende og sist et grunnleggende ideologisk spørsmål – eller rettere sagt: En mengde spørsmål

10

Dannelse – hva er det egentlig?

• Ingen presis definisjon

• «Det jeg kan når jeg har glemt det jeg har lært.»

• All læring har derfor et element av dannelse i seg.

• MEN ulik kunnskap fører til ulik dannelse

• Derfor: Kunnskapsvalg ut fra formålsvalg

• Det store, krevende spranget fra formålsvalg til kunnskapsvalg

11

Det ideologiske landskapet -1

• Kunnskaps- og læringsdimensjonen:

Levering av ferdig__________________________Sosialkonstruktivistisk

kunnskap læringssyn

12

Det ideologiske landskapet - 2

Formålsdimensjonen:

Nytte

for samfunnet______________________Individuell og kollektiv dannelse

13

Dannelse Nytte-

bidrag

Ferdig kunnskap

Konstruktivistisk læringssyn

14

Litt om teorier for dannelse

- Formale dannelsesteorier: Latin, matematikk? Når en får kunnskap om dette, gir det også kompetanse for noe mer. - Teorier om klassisk dannelse: At der fins et slags pensum av grunnleggende art som gir livs- og mestringskompetanse innenfor vår kulturelle kontekst. - Materiale dannelsesteorier: Grunnleggende ferdigheter og redskaper for livsbygging

15

Enda litt mer om teorier for dannelse

• Kategorial dannelse (Wolfgang Klafki):

At blant den enorme mengde av alt som kan læres må gjøres noen valg: Det typiske, det eksemplariske, det representative; det som gir mening her og nå, men som også kaster lys over og gir grunnlag for gode veivalg i resten av livet.

Igjen: Menneske!- du er skapt til å være et helt menneske!

16

Tre internasjonale perspektiver på innhold i skole og barnehage

• Kultur- og verdiperspektivet (Europarådet)

- Verdier, tro, kultur, demokrati, menneskerettigheter

• Det globale perspektivet (Unesco)

- Miljø, kultur, utdanning til vekst: ”Education for all”, ”De fire søylene” (Learning to know, learning to do, learning to live together, learning to be)

• Arbeids- og økonomiperspektivet (OECD)

- Strategiske fag/ferdigheter: Morsmål, naturfag, matematikk

17

Kulturskolens begrunnelse

• Ideologisk: « – slik bliver mennesker til!»

• Kommunal tjenestebygging («- i samarbeid med – «

• Talentutvikling

• Barne- og ungdomskulturen

• Samfunnsutvikling, lokalt og nasjonalt

18

Rammeplan for kulturskolen:

«Mangfold og fordypning»

• Initiativ: Norsk kulturskoleråds landsmøte

• Norsk kulturskoleråd: En medlemsorganisasjon der alle norske kommuner med en håndfull unntak er medlemmer

• Myndighet: Vedtak i kommunestyrer/bystyrer om at planen skal legges til grunn for drift og utvikling av kulturskolen

Om Rammeplan for kulturskolen: Hva kan en læreplan være?

• Et juridisk dokument

• Grunnlag for systemutvikling

• Retningslinjer for organisasjonsutvikling

• Inspirasjonsgrunnlag

• Ideologidokument

Planens sjel ligger i målbegrepet

Det skole/personale skal gjøre/legge til rette

for/bidra til

Pensummål: Emner, stoff og tema som

barn/unge/elever skal arbeide med

Generelle atferdstermer ( = kritisk sans,

forskerlyst, sosiale holdninger etc.)

Atferdsmål ( = individuelle kompetansemål,

sluttkompetanse) for det enkelte barn

turkulosklen

Innhold i planen

• Kap 1: Formål og samfunnsoppdrag

• Kap 2: Prinsipper og retningslinjer

- 5 fag/3 nivåer

• Kap 3: Fag og fagplaner (som grunnlag for lokale tilbudsplaner)

• Kap 4: Kvalitet i kulturskolen

- Ståstedsanalyse: Kvalitetssikring (PULS for kulturskole)

- Veilederkorps for kulturskolen

Hvem er rammeplanen skrevet for?

• Nasjonale myndigheter for å kunne vite hva kulturskole på norsk er

• Den politiske kulturskoleeier (kommunestyret) – for vilje og anledning til å være en aktiv eier og arbeidsgiver

• Rådmannen som faglig, administrativ og personalmessig driftsansvarlig

• Rektor som daglig leder og faglig ansvarlig • Lærere som omformer plan til praksis • Elever og foreldre som vil vite hva kulturskole er og byr

på – både på kort og lang sikt

Kulturskolen i bevegelse

• I skoleretning uten å bli skolsk

• I politisk retning: Eierskap og kulturskolen som lokalpolitisk prosjekt tydeliggjøres og forsterkes. Det er kommunen som eier kulturskolen, ikke rektor!

• I planretning: Det som skjer av innhold og utvikling i den enkelte kulturskole har rammeplanen som begrunnelse og målene der som siktemål

• Forsterket og tydeliggjort ledelse av drift og utvikling

• Mer begrunnet i å være et kommunalt tjenestetilbud på linje med andre tjenester – enn offentlig subsidiert fritidstilbud

kulturskolen

Jobben som skal gjøres….:

Spor 1: Kommuneplanarbeidet: Kulturskolen med sin rammeplan som ressurs og redskap for kulturskoleeieren - som skole og tjeneste Spor 2: Lokale fagplaner: Kulturskolen med tilbudsplaner (som bygger direkte på kap 3 og eierbestillinger) som konkretiserer og beskriver tilbud Hvem lager lokale tilbudsplaner, jfr ordlyden i § 13-6? Og hvem vedtar planene?

Rammeplanen utfordrer

• Det skolske establishment: Hva er kunnskap som skal være lagervare for framtidig liv?

• Privatpraktiserende pedagoger og pedagogiske enmannsforetak

• Kulturskolen som del av «de kommunale hemmelige tjenester»: Fra segresjon til integrasjon

• De som mener kulturskole er en offentlig subsidiert fritidssyssel for spesielt interesserte fra hjem med høy pianofaktor

• Politisk tenkning og prioritering

Kvalitet – hva er nå det, og hvem har ansvaret?

- Planbestemt kvalitet = når fastsatt plan realiseres. (Det skjer det som s k a l skje!)

- Driftskvalitet: Systemer, forvaltning, rammebetingelser

• Subjektiv kvalitet = Opplevd resultat (tilfredshet, glede, motivasjon, omdømme etc)

Krav – hva er egentlig det?

«Jeg tilbyr deg et krav.»

- Invasjon – eller tillitserklæring?

- «Elever har krav på krav.» (Lærere også!)

- Heldig er den som det blir stilt forventninger til.

Motivasjon og mestring – hva kommer egentlig først?

• Det skal merkes at vi lærer, for kunnskap kan ikke inntas intravenøst!

28

Implementering = utvikling

Å få rammeplanen til å virke slik at den blir rom og retning for kulturskolen i kommunen, det er det som ER den delen av kulturskoleutvikling framover.

Rammeplanen, - det er det som ER kulturskoleutvikling nå! For å utvikle seg innover og utover!

Hvorfor er dere her?

• « – Because every child has a value!»

• ”Noen ble slått til skilling, andre til daler, men de ble alle slått med Kongens bilde.”

• «Ingen kan have med et andet menneske at gøre uden at bære noget av dets liv i sine hender.» (Løgstrup)

30

31